smak og behag – det handler om å innfri forventningen
DESCRIPTION
Smak og behag – det handler om å innfri forventningen. Helge Bergslien. FROKOST. FROKOST. Ullensvang, Mai 2014. Ullensvang, Mai 2014. Helge Bergslien. 5. Ullensvang, Mai 2014. SITUASJON. ERFARING. HELSE. FYSIOLOGI. LÆRING. MEDIA. TRADISJON. BEHOV. Ullensvang, Mai 2014. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Smak og behag – det handler om å innfri forventningen
Helge Bergslien
FROKOST
Helge Bergslien Side3
FROKOST
Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 4Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 5Ullensvang, Mai 2014
LÆRING
TRADISJON
SITUASJON
ERFARING
MEDIA
BEHOV
HELSE
FYSIOLOGI
Helge Bergslien 6Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 7Ullensvang, Mai 2014
SANSENE
gjør det mulig å styre kroppen og kroppsfunksjonene på en hensiktsmessig måte.
• Grunnlaget for tanker, følelser og læring ligger i informasjon om faktiske hendelser.
• Sansecellene omformer bestemte typer påvirkning, stimuli, til elektriske signaler som nervesystemet sender til hjernen, hvor de blir tolket og behandlet videre.
• Sansereseptorene ligger vanligvis i sansecellens overflatemembran.
• De fleste sansecellene er spesialiserte, og reagerer på en type påvirkning – det adekvate stimulus.
Helge Bergslien 8Ullensvang, Mai 2014
Fysiologiske Forhold
•Sansing– Terskelverdi– Adaptering– Intensitet– Kontinuitet– Temperatur
Helge Bergslien 9
AKTIVITET
Ullensvang, Mai 2014
FORBRUKEREN som del av smak og behag begrepet
.. som stiller krav til:
smak, kvalitet, tilgjengelighet, lettvinthet, sunnhet, nærhet, tradisjon, nyhet og alt ellers…..
…til en billig penge!
Helge Bergslien 10Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien Side11Ullensvang, Mai 2014
FORBRUKEREN foretrekker ulike (rå)varer – og gir dem ulik verdi
Smak som eksempelhva påvirker vår vurdering av kvalitet !
• Objektivt og målbart• Salt• Søtt• Surt• Bittert• Umami•Kan knyttes til ioner og kjemiske forbindelser , analyser kan avdekke konsentrasjoner og gi oss et objektivt mål på smak.
•Aktiviteter i kjemoreceptorer i munnhulen kan måles og gi oss et målbart bilde på smak
Subjektivt og opplevd
Det er når nervesignalene når hjernen at impulsene tolkes og gir en opplevelse.
Opplevelsen avhenger av :• Kunnskap• Erfaring• Situasjon• Fysiologisk status• Helse
Helge Bergslien 12Ullensvang, Mai 2014
Ser på
Hjernen samler en rekke inntrykk som bearbeides ut fra
erfaring og læring
Form
Tekstur
Størrelse
Farge
Basert på lagret informasjon former vi en forestilling om
opplevelse – en forventning
Helge Bergslien 13Ullensvang, Mai 2014
• Er viktig for å kontrollere at det vi drikker og spiser er av god kvalitet.
• Sansecellene som er ansvarlige for smakssansen, sitter på oversiden av tungen.
• De er ordnet i grupper som kalles smaksløker (sammen med støtteceller).
• Finnes også noen smaksløker spredt i munnhulen og svelget.
• Vi har omtrent 10 000 smaksløker, som hver har 20 – 40 avlange smaksceller.
• Er utsatt for slitasje, og erstattes etter ca. 10 dager
Smakssansen
Helge Bergslien 14Ullensvang, Mai 2014
SMAK PÅ DET
SPYTT
TYGG-TYGGLUKT
SMAK
Helge Bergslien 15Ullensvang, Mai 2014
SMAK
SØTT SALT SURT BITTERT UMAMI
HA(aq) + H2O(l) H⇌ 3O+(aq) + A−(aq) Ka
Helge Bergslien 16Ullensvang, Mai 2014
Luktesansen.
• Luktesansen er en fjernsans• For at noe skal luktes må det
være flyktig, vann- eller fettløselig.
• Kjemoreseptorer kan sanse lave konsentrasjoner.
• Vi kan lukte mange tusen forskjellige luktestoffer.
• Påvirker vår adferd.• Tygd mat frigjør kjemikalier som
blander seg med luften eller fester seg på vannpartikler. Kommer så i kontakt med kjemoreseptorene i nesehulen.
Helge Bergslien 17Ullensvang, Mai 2014
LUKT
Helge Bergslien 18Ullensvang, Mai 2014
Smak og luktemolekyler stimulerer receptorene i membranen på sansecellen. Dette utløser et sett kjemiske reaksjoner i cellemembranen og cellen.
Dersom stimuli er sterkt nok vil det utløses en sterk endring i polaritet over cellemembranen og generering av et aksjonspotensial.
Polaritetsendringene vil bre seg over cellen som et elektrisk signal. På denne måten føres informasjonen til hjernen.
Helge Bergslien 19Ullensvang, Mai 2014
Den subjektive kontra den objektive kvaliteten –Den opplevde kontra den målbare kvaliteten
Hvordan forstår vi kvalitet ?
Helge Bergslien 20Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 21Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 22Ullensvang, Mai 2014
Smakens primære sanseområde
Helge Bergslien 23Ullensvang, Mai 2014
Smakens primære sanseområde
Tolkingsområdet
Helge Bergslien 24Ullensvang, Mai 2014
Opplevd kvalitet skapes i hjernen
Erfaring
LæringSituasjon
Fysiologi
Helse
LUKT
SYN LYD
SMAK
Helge Bergslien 25Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 26Ullensvang, Mai 2014
SMAKS-OPPLEVELSEN
Helge Bergslien 27Ullensvang, Mai 2014
Forventning og opplevelse 1
Forventningen Opplevelsen
Når forventning og opplevelse ikke samsvarer kan tolkningen bli negativ
Helge Bergslien 28Ullensvang, Mai 2014
Forventning og opplevelse 1
Forventningen Opplevelsen
Når forventning og opplevelse samsvarer tilfredsstilles vi
Helge Bergslien 29Ullensvang, Mai 2014
Konklusjon
Smaksopplevelse er en individuell sak som kan diskuteres, men ikke nødvendigvis forenes
Helge Bergslien 30Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien Side31
Et bedre måltid
Ullensvang, Mai 2014
Helge Bergslien 32Ullensvang, Mai 2014