MAGASINET mars

Skikkelig kar

Gino Valente | Studentpolitikere | Genmanipulering

Kjetil Rolness er ikke på liksom

FOTO

:BER

IT A

ND

REA

SSEN

16 MAGASINET

1 Den festglade kan velgemellom intet mindre enn tokulturelle nachspiel på

osloteatrene om dagen. Hvilke?

2 Han er utdannet psykolog, har vært å regne som proffspiller, men må i dag betraktes som en godt betalt mellommann.

3 Kjenner du til noen skuddår-tradisjoner?

4 Hvem synger om «kommersen med han bæsjen i bushen»?

5 Tungrock er på vei tilbake for fullt. Hvilket legendarisk band bidrar til denne gjenfødselen med sin ferske «stive overleppe»?

6 Hvor på universitetsområdet på Blindern finner du den vakreste utsikten utendørs?

7 Solen står opp og går ned og gir oss hvor mange timer og minutter lengredagslys i Oslo 1. mars enn ved vintersolverv?

8 Hvilken stakkars fugl ble saksøkt av Disney-konsernet på grunn av nebblikhet med Donald?

9 Når og mot hvem spiller Norge sin første fotballkamp under årets EM-sluttspill?

10 Hva heter det nye trikkestoppet mellom Eilert Sundts hus og Henrik Wergelands hus?

11 Praktisk test. Barbér dem.

?

P R O F E S S O R Q U I ZI N N H U G G

Høvler over historiker

Professorquizens

finaleomgang:

Hag

eber

g (N

ordi

sk)

–Eb

best

ad H

anse

n (Id

éhis

torie

)

Hageberg–

Fægri

Hylland Eriksen–

Lønning

Fægri – Hylland Eriksen

Fægr

i (Kj

emi)

–Br

andt

zæg

(Med

isin

)

Hyl

land

Erik

sen

(Sos

.ant

.)–

Lind

strø

m (M

atem

atik

k)

Lønn

ing

(Lin

gvis

tikk

)–

Nat

vig

(Mat

emat

ikk)

Svarene:

1 Nachspielav Mike Leigh på

Centralteateret og Don Juan- et nachspiel

på Torshovteateret.

2 Erik Solér.

3 Kvinner kan fri til ungkarer og skal motta

tolv par hansker ved avslag.

4 Ole Paus.

5 AC/DCs Stiff Upperlipp.

6 Nedenfor fysikkbygget/ Toppen av Eilert

Sundts hus.

7 Opp rundt 07.15, ned cirka 17.45. Fire

timer og 36 minutter lengre.

8 Arne And.

9 13. juni mot Spania.

10 Universitet, Blindern.

11 Hører vi en barberserenade og ser vi en

bar(bert) overkropp?

Professorsvarene:

Jan Tore Lønning (11 poeng):

1 «Nachspiel», «Etter Festen» 1/2

2 Erik Soler 1

3 Ja. Fra gammelt av kan kvinner fri den

dagen. Det var også andre ting som ble

snudd opp ned: Kvinner i mannsklær og

lignende. 1

4 Øystein Sunde

5 AC-DC 1

6 Fra nedenfor kjemibygget, på toppen av

jordet i midtaksen til fysikkbygget. Særlig

når sola går ned. 1

7 Fire timer. 1

8 Det var en svensk karikatur. Husker ikke

navnet. 1/2

9 Norge spiller i pulje med bla Spania og

Slovenia. Tror de skal møte Spania først i

Belgia i juni. 1

10 Universitetet, Blindern. 1

11 Ømfintlig hud, vant til maskin. Meget

forsiktig, men pluss for kasting av klær og

grundighet. 3

Thomas Hylland Eriksen (11 1/2 poeng):

1

2 Erik Solér. 1

3 Det sies at kvinner kan fri til ungkarer. 1

4 Ole Paus 1

5 AC/DC. 1

6 På taket av Eilert Sundts hus. 1

7 Opp 07.06, ned 17.50. Totalt fem timer og

tre minutter. 1

8 Daffy Duck. 1/2

9 23. juni mot Spania. 1

10 Universitetet. 1

11 Innlevelse, glede og maskulinitet satt inn

i et kulturhistorisk

perspektiv. 3!Onsdag morgen klokken fem over syv.Professoren finner frem høvelen og skummet,mens sønnen på to betrakter misunnelig.

– Jeg vil ha min egen barberhøvel pappa.– Ja, vi får vel ordne det gutt.I familien Hylland Eriksen blir man tidlig

mann. Kanskje er det derfor professor Thomashar behov for barbering to ganger daglig? I hvertfall knitrer det voksent i skjeggstubber idetsosialantropologen tar fatt på semifinalenspraktiske test; dagens andre barberøkt.

– Vi burde jo egentlig kaste skjorta, antyderHylland Eriksen til sin rival, historiker Jan ToreLønning.

Lønning er ikke vond å be. Det osermanndom og barberskum fra det sosialantro-pologiske toalettet. Professorene har akkurat lagtbak seg noe de karakteriserer som en sværtvanskelig teoretisk quizrunde med ingrediensersom hardrock, fotball, nachspiel og bæsj.

– Den vakreste blindernutsikten er joårsavhengig; en duggfrisk en foran idrettskafeennår damene kommer lettkledde forbi kanvanskelig toppes, påpeker Hylland Eriksen.

En straks senere er han fanget av web-en iintens jakt på en bekreftelse om at Daffy Duck

har vært saksøkt av en nebbete Donald.Foran speilet kommer det noen sutrende

krusninger langt inne fra skumhavet i Lønningsansikt.

– Jeg kan ikke fordra kniver opp i ansiktet.Huden min er så sår og følsom, ynker Lønningog får et nedlatende blikk fra sin motstander.

Antropologen får rituelle rykninger oghevder å kunne datere barberingen tilbake tilbronsealderen, satt inn i et kulturhistoriskperspektiv.

– Ferdig, men nå må jeg gjøre noe littperverst. For å bli helt glatt må jeg barbere enekstra gang nedenfra og opp, sier HyllandEriksen og demonstrerer.

To gutteglatte professorer innrømmer atbarberserenaden manglet for å oppnå fullpraktisk score. Dermed blir «Ole Paus kommersmed bæsj» utslagsgivende idet Hylland Eriksenmed knappest mulig margin vinner et møte medKnut Fægri i professorquizfinalen.

Av Steffen S. Aagedal og Stian Green (foto)

Rekrutterings-

anstalt?Hvorfor er det noen som vier hele sittstudieliv til å bestemme over andre?Hvorfor har vi studentpolitikere sombare er opptatt av paragrafer i lovverkstudenter flest knapt visste eksisterte.Ønsker de makt, ønsker de kamp forstudentenes velferd eller ønsker de segsimpelthen bare videre i det politiskelandskap?

Universitas Magasin har i denneutgaven kikket nærmere på hvorstudentpolitikerne havner etter endttjeneste ved Universitetet. Vi har spurttidligere studentpolitikere om hva desynes om parlamentsordningen og hvadette har betydd for deres karriere.Svarene de gir oss spriker i mangeretninger. Samtidig er de særsinteressante.

– Jeg tror ikke jeg hadde funnetveien til Stortinget uten å ha vært aktivpå Blindern, sier SVs Erik Solheim. Haner ikke alene. I seg selv er det ikke noegalt i det. Det som er viktig erimidlertid at ønsket om karriere ikkegår på bekostning av oss studenter.Studentparlamentet er ikke et sted hvordu henter pynt til din personlige cv.Det er et sted der du kjemper for desom har stemt på deg. At et og annetmedlem har ambisjoner om politiskkarriere kan vi leve med. Skulle viimidlertid få en hel forsamling der alleønsker seg videre i politikken, snakkervi ikke lenger om et representativtutvalg av studentmassen.

Foruten studentpolitikk handlerdette Magasinet om teater, italienskhybelsnadder laget av en vassekte Tv-kokk og pornodebatt med KjetilRolness. Er du interessert i gen-manipulerte planter kan du ta en ekstratitt på Disputabelt. Sliter pensum somen tung bør på ryggen gir vi deg ogsådet eksakte vekttallet.

God lesning

Ole Bjørner Loe Welde,magasinansvarlig

Guttedoen, 6. etasje iEilert Sundts hus.Semifinale iprofessorquiz:

— Nå skal jeg visedere noe enkelte vilfinne litt perverst,smiler Thomas HyllandEriksen med ansiktetfullt av frådendeskum.

Test Dem selv før De leser svarene!

11 111/2

▼

17mars 2000

Lettvektervekttall

Filosofi og matte er tunge fag.Sosiologi og psykologi er lette. Faktaeller oppspinn? Universitas tok med enbadevekt til Akademika bokhandel forå skrelle vekk mytene om tyngden avbestemte vekttall.

I underetasjen på Akademika er AnneWalseng i ferd med å bygge et tårn av bøker.Pensum til media grunnfag skyter oppoversom den berømte bønnestengelen til Jack,mens den stakkar seksjonslederen stabler forharde livet.

– Det er litt vanskelig å finne alle bøkeneher, for de står veldig spredd, sier hun ogsaumfarer hyllene med pensumlisten ihånden.

Under boktårnet står en solid badevektav merket Jernia. Den skal hjelpe oss å finneut hvilke vekttall som er tyngst og lettest blantUniversitetets mangfoldige fagtilbud.

Tungt lesestoffEndelig er mediapensum komplett! Walsengtrekker et lettelsens sukk, og vi kan konstatereat 30 bøker og tre kopisamlinger har pressetpila opp til 15 kilo. Det er høyest av samtligegrunnfag i denne testen, sammen medsosiologi.

De 27 bøkene og sju kopisamlingene påsosiologi grunnfag tangerer nemlig mediamed 15 kilo til sammen. Det tilsvarer 0,75 kiloper vekttall for begge fagene.

Overlege Otto W. Steenfeldt-Foss vedHelsetjenesten mener imidlertid at 15 kilobøker ikke nødvendigvis gir grunn tilbekymring på vegne av studentenes rygger.

– Det er viktigere hvordan man bærerenn hvor mye man bærer. Jeg ser mangestudenter med store bager som bærer heltskeivt, med vekta ulikt fordelt. Det er ikke

bra. Første bud er en ryggsekk som gir jevnfordeling, sier Foss.

Matte er lett!I realfagsavdelingen går byggingen atskilligfortere.

– Informatikk 105 har bare én bok, og detfaget gir fem vekttall, forteller ekspeditøren.Stablingen er over på under ett sekund.

Vår venn badevekta liker ikke så småmasser, men anslår vekta til 250 gram. Ogsåpå makroøkonomi 101, som er et mattefag,består pensum bare av én bok som gir femvekttall. Denne har litt tyngre innbinding ogveier rundt 300 gram. Til sammen blir detrundt 0,05 kilo per vekttall for begge Mat.nat-fagene.

Glem NutrilettHva betyr så dette i praksis? Ved å bære 15kilo bøker frem og tilbake til lesesalen hverdag er det kanskje mulig å miste noen kiloselv? Dette må vi finne ut av.

I treningsrommet på Domus Atlethicastår en løpebane av merket Technogym. Vistiller inn på kroppsvekt 15 kilo for å se hvormye ekstra energi man forbruker med dettunge boklasset i sekken.

I en hastighet på tre kilometer i timentraver vi av gårde. Svetten siler ikke akkurat,men etter å ha gått i ett minutt og 50sekunder har vi forbrukt en hel kalori. Littkjapp hoderegning forteller oss at 15 kiloekstra i sekken vil gi et energiforbruk pårundt ti kalorier for hver kilometer. En enkeltog effektiv studentslankekur er født!

– Jeg vet ikke om dette høres så veldiglurt ut. Men hvis du går langt nok ogsamtidig kutter ned på spisinga, vil du jo gåned i vekt, sier slankeekspert Grete Roede.

Av Pål Vegard RameckersHagesæther og

Berit Andreassen (foto)

MEDIA: Ikke tung og lett på en gang, som

Dagsavisen. Bare tung. Testens tyngste, med 15 kilo

eller 0,75 kilo per vekttall.

SOSIOLOGI: Er sammen med media overklassen i

denne testen. 15 kilo bøker gir 0,75 kilo bøker per

vekttall.

STATSVITENSKAP: Dette er det dyreste grunnfaget (9400 kroner), men

ikke det tyngste. Du slipper unna med 13 kilo, eller 0,65 kilo per vekttall.

PSYKOLOGI: Åtte tunge bøker som veier ni kilo til sammen, eller 0,45

kilo per vekttall. I tillegg kommer den underbevisste,

sjelelige ballasten.

ENGELSK: «Nine kilos. Quite average. At 0,45

kilograms per credit hour, you’ll fit in nicely right

in the middle».

FILOSOFI: Du trodde kanskje filosofi var et tungt fag? Med bare fem kilo,

eller 0,25 kilo per vekttall er det nesten blant de letteste.

MA101: Nest lettest, med én pensumbok på

beskjedne 300 gram og 0,06 kilo per vekttall.

IN105: Grete Roedes favorittfag. 250 gram. Bare

0,05 kilo per vekttall.

1 kg

0,9

0,8

0,7

0,6

0,5

0,4

0,3

0,2

0,1

18 MAGASINET

H Y B E L S N A D D E R

I en årrekke har Ginos Mat-Tipsvært et fast innslag påformiddagsmenyen til TVNorge. Isnutter på ti minutter mellom seriersom Glamour, Sogneprestensmysterier og The Pretender harhusmødre og andre formiddags-tittere fått et lynkurs i italiensktradisjonsmat.

– Jeg har ikke laget mat formine kokkekolleger, men for seerneder hjemme. De skal få vite at detgår an å lage andre ting ennhamburgere når man trenger noeraskt og lettvint, sier Gino Valente.

Ginos mat- og reiseklubbholder til i Pilestredet 75c på Bislett.Her har Gino sitt eget italienskefjernsynskjøkken, komplett medfriske urter, kagger med olivenolje,rødvinsflasker, tørket chili ogkameralys i taket.

– Det har blitt 1400 fjernsyns-programmer i løpet av åtte år, ogmange av dem er tatt opp her, sierkjendiskokken fra landsbyen ToraPresenzano i Sør-Italia. Dette åretskal han lage lengre tema-programmer knyttet opp til påske,17. mai og andre høytider.

Sa du Zalo?Mange av Ginos oppskrifter harfunnet veien til bokhandelen.

– Jeg har skrevet til sammen tibøker, blant annet Ginos grønnekjøkken, Chivita morte – enungdomsbok om en spøkelsesby,Ginos Grilltips (i samarbeid medStatoil!), Solfrid og Gino påkjøkkenet, Delicatissimo og Minbestemors såpekjøkken...

– Vent litt, sa du såpekjøkken?

– Ja, soppkjøkken, sånne somman plukker i skogen om høsten.

Gino har bodd i Norge siden1962, men har fortsatt enitaliensk aksent som gjør detmulig for vestlandskejournalistspirer å ta feil avenkelte ord. Særlig når manhar TVNorge i under-bevisstheten. I dag skal imidler-tid Gino briljere med sittkyllingkjøkken til under 30 kroner;såpa sparer vi til oppvasken.

UniversalsitronPollo al Limone, eller sitronkylling,er en rett fra Roma. Der bruker develdig mye sitron, kan Gino fortelle.

– Sitronene fremhever smakeni de andre råvarene, det være segfisk, kjøtt eller desserter som jord-bær. Sitronsmaken gjør seg ogsågodt i kombinasjon med olivenolje.

Gino overrasker stort da detviser seg at han også har forberedtet enda billigere alternativ ennsitronkyllingen. To poser pasta,tomater, hvitløk og litt olje gir enbrukbar middag for et minimumav penger, mener han.

– Studenter har det tøft. Deburde gå sammen om matlagingen,da blir det billigere og mindrearbeid.

Sitronkyllingen ender påbeskjedne 18,50 kroner.

– For 30 kroner du greierdessert også.

Av Pål Vegard RameckersHagesæther og Åshild

Støylen (foto)

Klemt inn mellom intrigene og hverdagsdramatikken på TVNorge finner du tv-kokk Gino Valente. Han foretrekker kyllingen med en sprut av sitron.

Ginos såpekjøkken

D I S P U T A B E L T

– Hva vil det si å skru av et gen?– Dette er en mekanisme

planter benytter for å beskytte segmot påvirkning utenfra. Eteksempel er «hoppegener», biter avfremmed arvemateriale somkommer inn blant plantens egnegener. Å skru av disse «hoppe-genene» er en måte for planten åoverleve på. Innsatte gener kan ogsåskrus av.

– Hvilke miljøpåvirkninger er detsnakk om?

– Jeg har stresset plantene medtemperatur, men jeg vil tro at detogså dreier seg om saltinnhold ijorden og lysintensitet. Vanligeforhold kan ha innvirkning.

– Er dette ny viten?– Tidligere trodde man at ny-

innsatte gener var stabile. Ilaboratoriet oppfører planten seg

forutsigbart, men når de utsettesfor et naturlig miljø kan plantenskru av det innsatte genet.

– Hvilke konsekvenser har dette?– Det er ikke sikkert in-

aktivering av gener er så alvorlig.Hvis du for eksempel dyrker enplantetype som er manipulert tilresistens mot et sprøytemiddel, ogdette genet skrus av, vil avlingen dønår du sprøyter med det middelet.Forskningen vil vise hvordan mankan gardere seg; hvordan for-valtningen og den enkelte jord-bruker kan få større forståelse nårde plukker ut plantetyper.

– I Norge må genmanipulerteplanter holde seg inne i laboratoriet?

– I Norge finnes det gen-modifiserte planter kun iforskningsøyemed. I resten avEuropa dyrkes de også for salg. Jeg

driver grunnforskning der jeg vilundersøke mekanismen bak evnentil å skru av gener.

Av Nina Hernæs og Åshild Støylen (foto)

Trine Johansen Meza viser i endoktoravhandling at planter kanskru av innsatte gener når deutsettes for miljøpåvirkninger. Ilaboratorieforsøk har vårskrinne-blom fått satt inn et markørgen.Under temperaturstress kan dettegenet slås av.

PLANTEFORSKER: Trine Johansen Meza har

ikke alltid kustus på plantene hun genmanipulerer.

Pollo al Limone(Sitronkylling)

1 kyllingbryst 10 kr2 ss olivenolje 0,50 kr1 sitron 3 kr1 rød paprika 4 kr2 poteter 1 krsalt og pepper

Sum: 18,50 kr

Slik gjør du det:Varm olivenoljen i enstekepanne. Stek kylling-brystet på svak varme. Imellomtiden skjærer du opppaprikaen og potetene i båterog legger dem i samme panne.Strø over salt og pepper. Nårkyllingen er ferdig, legger duden på en tallerken og holderden varm mens du stekergrønnsakene i 3-4 minuttertil. Press sitronsaft overkyllingen før den serveres.

CON AMORE: — Nordmenn spiser for å leve, italienere lever for å spise,sier tv-kokk Gino Valente med tallerkenen full av sitronkylling.

Uskikkelige planterGenmanipulerte planter gjør ikke alltid som forskerne vil. Ofte bestemmer de selv. TrineJohansen Meza har skrevet doktoravhandling om egenrådige planter.

19mars 2000

P O R T R E T T E TSivilstand: Singel Født: 13.07.61 Aktuell: Pornodebattant i Dagbladet

– Men hva med frokostvarianten? spør han.Jeg nøler.

Dagen før satt jeg på sushirestaurantenEast. Jeg avslo høflig personalets anmodningom å bestille. En høy, mørk og velkleddmann rundet hjørnet ved Bislet bad. Fravindusbordet hadde jeg oversikt over alle somkom nedover Waldemar Thranes gate. Hanbor på St. Hanshaugen, så jeg regnet med athan ville komme derfra. Det er ikke ham.

Avtalen var klokken fem. Nå var den halvseks. Hadde jeg misforstått? Jeg ringer.Telefonsvarer. Han bruker svareren som ensil før han plukker opp røret. Jeg legger igjenen beskjed: «Jeg venter, ring!». Fire timersenere ringer han. Glemt meg. Simpelthen.

– Skal vi si Schrøder i morgen klokkenett?

– OK, da ringer jeg klokken tolv og minnerdeg på det.

Kontrollfreak– Du må gjerne begynne å kakle, sier han idethan skal til å bestille.

– Vi kan like godt snakke mens vi venter. Men det er ikke bare enkelt. Rolness

opererer på flere nivåer. Dette er mannensom kan avvise spørsmål til seg selv fordi haner Elvis, og motsatt. Er han på liksom heletiden? Hans nærmeste venner karakterisererham som målbevisst, perfeksjonistisk,kravstor og kontrollerende. Det er sjelden

han blir fornøyd, og han har visstnok forvane å blande seg opp i alle deler av enprosess. Folk må bevise at de har noe å faremed før han stoler på dem.

– Hvor viktig er det for deg å være flink?– ‘Flink’ er et odiøst ord som jeg

forbinder med å logre for læreren eller holdeen perfekt fasade. Men jeg er veldig ærgjerrigog opptatt av å lage bra ting. Det er viktig.

Det krever intellektuell sjarm og kvinneligkløkt å småprate med Rolness. Det grensertil det ubehagelige. Rolness går i gang medbestillingen. Han vet hva han vil ha. Ønskenefremføres som veloppdragne instruksjoner.Med en kjenners sikkerhet gjør han opp-merksom på at han foretrekker kokte poteter,ikke pommes frites og generelt minst muligfett. Da restauranten ikke har noen form forsitrondressing, betakker han seg medolivenolje. Han lar meg bestille selv. Jegbestiller en gresk salat.

– Skal du ikke ha noe å drikke? assistererRolness.

Trekker sverdet– Er det noen anledning? spurte han da vi enuke tidligere ringte for å avtale intervjuet.

Anledningen er Rolness selv, eller Kjetilom du vil. Etter debuten som smørsanger idansebandet på en hovedfagsfest på Sosiologitidlig på nittitallet, har han gjort suksess somfrontfigur i bandet Penthouse Playboys.

Popkarrieren er imidlertid å betrakte som enhobby. Kjetil Rolness er sosiolog medmagistergrad fra 1991 på avhandlingen«Kunstig og kulørt: Invitasjon til smakensavvikssosiologi». Skribentkarrieren tok avmed boken Vulgært og vidunderlig på midtenav nittitallet.

I Dagbladets lørdagsavis trekker hanstadig sverdet som selvoppnevnt forsvarer avstigmatiserte kulturuttrykk. Kitsch, Elvis ogporno er stikkord for Rolness’ engasjement.

– Stigma har alltid interessert meg. Detå være opptatt av hjemmehygge og kos erikke mer ærefullt enn å være opptatt avporno. Eller Elvis for den saks skyld. Jeg blirprovosert av bedrevitere og moralister somskal ha folk til å endre interesser fordi de ikkesammenfaller med deres egen gode smak.

MoralistRolness er ikke ironisk. Han kaller det ennorsk merkverdighet at en dokumentariskbok om smak i norske hjem, på over 300sider, full av historiske fakta og tungargumentasjon, kan få visse anmeldere til å siat «tonen er gjennomgående ironisk».

– Slik går det når en skriver distansert ogspissformulert. Men jeg formidler verdierhele tiden. Du kan si at jeg moraliserer overmoralistene.

Den satt. Han er tydelig fornøyd medformuleringen. Kjetil liker seg best når han

Bare Kjetil, mest RolnessJa, han ser ekstremt mye porno. Nei, han er ikke en gammel gris.Kjetil Rolness synes bare det er litt vanskelig å være snill.

SPISSFORMULERER: Kjetil Rolness er sosiolog og skriver om porno i Dagbladet. Han er lei av å bli misforstått.

– Det å være opptatt avhjemmehygge og kos erikke mer ærefullt enn åvære opptatt av porno.

▲▲

siterer Rolness eller Jens Pikenes. Det måforresten være svært komfortabelt å ha minstett alter ego å dytte alle sine mindreflatterende egenskaper inn i. Kjetil selv erverken forfengelig, ekshibisjonistisk ellerjålete.

– Hvor forfengelig er du?– Synes du jeg virker veldig forfengelig

nå?Han ser på meg. Litt oppgitt.– Nei! Neida!Vi må nesten tro det når vi ser det: Kjetil

er en ganske vanlig fyr, som spiser kyllingmed hendene. Han gjør seg ikke bemerketmed prangende platåsko, gul påskedress ellertindrende mascarablikk. Med svarte bukserog gråmelert jakke kan han lett passere somen hvilken som helst ungdommelig 38-åringmed litt mer utdannelse enn de fleste.

Bill.mrk.: «Personlig»– Får du noe ut av dette? spør han plutselig.

Rolness er ikke vant til å svare påspørsmål om seg selv. Det er liksom ikke hansgreie. Vi prøver den psyko-traumatiske peda-gogikken. Hvem er Kjetil, liksom! Ble hanmobbet på skolen? Hvordan føltes det åkomme til byen fra Harstad? Hvor kommerJens Pikenes fra?

– Som han sier det selv: Jens Pikenes bleført med golfstrømmen inne i en musling,opp til kysten av Troms. Der steg han ut avskjellet som en mannlig versjon av Venus.Men det var kanskje ikke det svaret du varute etter?

Samtalen, hvis vi kan kalle den det, er noespringende. Rolness er mest veltalende nårhan skriver. Særlig når det er noen han skalta.

– Som spaltist og kommentator går manlett inn i en rolle som kriger. Jeg liker å gå uti feltet, fyre av noen fulltreffere og trekke megtilbake. Jeg skriver bedre når jeg har en høneå plukke med noen. Selv om jeg synes det ermorsomt å påpeke småfascistoide trekk iErlend Loes litteratursyn, betyr jo ikke det atjeg har noe imot mannen personlig.

Noen har problemer med å ta det. Hansforhold til Vetle Lid Larssen har for eksempelaldri blitt det samme etter at han kritiserteAnti-sex i lørdagsspalten sin. Det synes han erdumt.

– Jeg skulle ønske jeg kunne skrive littmer følsomt, mer personlig og nært. Det ervanskelig å skrive snille ting som også er bra.Linn Ullmann er ganske flink til det. Men jegfår det altså ikke til.

For et par år siden stilte han lørdagspaltensin i Dagbladet som en kontaktannonse medtittelen «Til den rette kvinne». Her lettet hanpå sløret og viste at han i bunn og grunn varen søkende sjel med trygghets- ogformeringstrang som alle andre. Den fikk hanstor respons på. Kvinner i alle kategoriersendte brev til Kjetil og la sine ensommehjerter mer eller mindre nakent på bordet.Det kunne de ha spart seg. Hans drømme-kvinne har kroppen til Raquel Welch, hodettil Susan Sontag og hjertet til Mor Theresa.

Oh, baby!Plutselig hopper han opp på bordet og synger«Love me tender», nesten like bra som Elvis:Til meg! Ren vrangforestilling, selvfølgelig.

–Hvorfor har du ikke kjæreste?– Det der er et veldig vanskelig, men godt

spørsmål. Jeg har erfart at det er lettere åtreffe kvinner enn kvinn-én.

– Har du for vane å glemme avtaler?– He, he. Nei, hvis dette hadde vært en

date ville jeg nok ha vært mer punktlig.Rolness flørter meg i senk. På refleks.

– Hvis jeg hadde visst hvem jeg skulletreffe, ville saken selvfølgelig stilt segannerledes.

–Rødme.Det var det siste jeg så til ham.

Av Marit K. Slotnæsog Berit Andreassen (foto)

En ettermiddag til deres disposisjon. Ti minutter i rampelyseter målet.

▲▲

– Det er noe kjent med deg, går du pålitteraturvitenskap?

– Ja, det stemmer, jeg studerer fysikk.– Jeg ser deg stadig nede på jusen.– Jeg sitter alltid og leser i tredje etasje

på fysikken, ja.

Det er tirsdag ettermiddag. I et lagerrompå Chateau Neuf sitter to snart agerendeamatører med albuene plantet ibordplaten. Klokken er halv seks.Klokken ni skal det spilles teater iBokkafeen. I dette intervallet skalforestillingen skapes og innøves.Skuespillerne sitter her.

– Jeg er litt opptatt av telefoner fortiden. Tenker for eksempel på situasjonerpå toget; det er en tendens at hver gangtoget stanser på en ny stasjon så ringerfolk for å fortelle hvor de er.

– Man kan gjøre ganske mye ut avtelefoner. I sommer gikk jeg forbi et parpå stevnemøte. Hun var oppstaset, hansatt bøyd over mobiltelefonen sin ogsendte tekstmeldinger.

Kommunikasjon er tema, ideene erdiffuse, og anekdoter er alltidmorsomme. Stillhet, mumlelyder,kommunikasjon uten ord, en enkeltbevegelses ulike variasjonsmuligheter.

Fremdeles sitter kveldens stjerner tilbords, to lute rygger lurer på hva de harbegitt seg ut på. Klokken er godt overseks.

LampefeberVed juletider lanserte Studentteateretkonseptet «4 timer». En intensettermiddag leder til ti minutter irampelyset. Karen Sikkeland og RogerKarlsen svetter over utfordringen dennekvelden. De er ikke fortrolige medhverandre. Rundt omkring i rommet stårfat med flytende rester etter forrigestorhusfest. Rommet lukter svakt av øl

SNØBALLKRIG: Men, vi hadde det jo så hyggelig?

Fire timer– to ukjente

20 MAGASINET

og februarlyset svinner med økende takt.– Kanskje vi skulle lage en dokumentar

om «4 timer i uka»? Hvorfor gjør vi egentligdet her?

– Deilig og varm kaffe.– Ja, den er helt lunken, skikkelig ekkel. Det

er lenge siden den kaffetrakteren ble renset.– Nydelig, helt klart laget på en ren maskin.

Kommunikasjon blir tema. Men hvordan?Aktørene bestemmer seg for å handle. Opp avpinnestolene for å lete etter form. Karen måøve seg på å prate. Roger retter ryggen ogfinner frem brillene. Karen vil tenkeuttrykksform, er tent på ideen om visueltteater.

– Vi kan uttrykke ting med bevegelse. Enliten sleng med armen her og der.

– Hva er det vi prøver å fortelle?– Vi kunne for eksempel havne i et tv-

show...?– Et sånt «Vil du bli millionær?», og så

blir man rammet av lampefeber og man blirstilt de enkleste spørsmål og blir bare i standtil å stotre.

– Men hva er egentlig meningen?Meningen er godt gjemt. Tenkepauser,

forsiktig famling og kvesting av egne ideerfør de er uttalt.

– Det er godt ingen betaler for å se på oss,bemerker Roger lakonisk.

Sammen ramser de opp aktuelle temaer;været, gasskraftverk, været, været med enabsurd vri?

– Det må være enkel dialog, så enkel atselv en liten unge ville skjønne det.

– Været er veldig fint, jeg har hengt megopp.

Karen setter seg på et bord, scene-

rommets ensomme interiør. Roger kommerinn og slår seg ned. Tilsynelatende hyggeligsmåprating.

– Det er utrolig kaldt ute.– Endelig er det vår, det er så deilig.– Jeg kavet og kavet i snøen, skoene mine er

helt ødelagte.

ScenevegringTo minutters improvisasjon, begge to tineropp, blir mer ledig i uttrykket. Roger får rettetryggen og blir smidig i bevegelsene. Karentøyser mer, tør å spille teater uten tusenforbehold. Det er gøy når amatørskuespillereovervinner scenevegringen og overlaterfremdriften til fantasien. Klokken er sju ogKaren og Roger våger å leke. Variasjoner overkommunikasjonssvikt prøves ut. De er etarbeidslag. Begge har satt seg, frenetiskopptatt med gjøremål som vil belønne demmed tusen kroner bare de gjør det fort nok.Karen maser på Roger, han må skynde seg, ogalt han gjør er å stirre opp mot himmelen.

– Vi har sittet her i timevis, og hele tidenhar solen stått på samme sted.

– Solen har stoppet.– Jeg jobber så fort at solen blir stum.– Jorda har sluttet å snurre.Kanskje ikke, Roger ler, klør seg i hodet.

Den mer jordnære konversasjonen fungertebedre, det er ganske morsomt at Karen svarerat det stemmer at hun går på psykologi nårRoger spør om ikke de tar medievitenskapsammen. De er på sporet av ufruktbarkommunikasjon, der det å kommunisere erviktigere enn hva de snakker om. Tre kvarterkjøres mini-énj14akteren, alltid medforskjellige replikker og utgang; de få gangeneskuespillerne loser dialogen til ende. Som

regel setter oppgitt latter punktum. Det er sålett å kjøre seg fast i et spor. Roger synes demister hele greia hver gang de stanser.Fremførelsen blir bare sånne finekunstpauser. Kanskje en sang hjelper? «Detsnør, det snør, tiddelibom».

Og hva med snøballkrig i sakte film?Endelig får Karen koreografert fysisk teater.Klokken åtte har hun slengt Roger i gulvetog er i ferd med å dytte snø ned i nakkenhans.

– Den ene kan drepe den andre, og såender forestillingen i et politiavhør.

Tidsnød og idetørke baner vei forekstreme vendinger.

– Men det blir jo kjempeteit, for det harikke noe med begynnelsen å gjøre.

Fra underlegen posisjon på et hardtbetonggulv begynner Roger å rote i bukse-lommen. Selvfølgelig; mobiltelefonen ringer.Når skuespillerne kan snakke i telefonen blirsamtalen adekvat.

– Hva er moralen?– At mennesker bare klarer å kom-

munisere via mobiltelefon. Å snakke sammenansikt til ansikt er ut.

– Det er noe kjent med deg…– Samme her, jeg har heller aldri sett deg

før.Konseptet er funnet, telefon er

inkorporert i handlingen. De treffes på kafé,går via meningsløst tørrprat til å illuderesnøballkamp og dynking før mobilen ringerog muliggjør normal samtale. Det er enhalvtime til premieren. Bokcafeens gjester erfremdeles uvitende om at de snart erteaterpublikum. Roger og Karen tar en sistegjennomkjøring, bestemmer seg for å stolepå improvisasjonsevnen og vil bruke de sisteti minuttene i kostymebua.

Snøballkamp krever luer. Lynraskgjennomgang av Studentteaterets kostyme-esker åpenbarer i hvert fall en lue. Karen tarden og Roger får Karens egen. Er de klare?

I rampelysetI Bokcafeen er det mange mennesker.Skuespillerne ser seg tvilrådig rundt ogaksepterer kjapt tilbudet om en øl for å roenervene. Sceneplassen blir lokalisert; et bordog to stoler og bart gulv til snøballkrig.Rekvisittene legges i lommen. Lue ogmobiltelefon. Hva synes egentlig de som erher om å bli avbrutt av teater, vil de skjønnenoe? Åtte slurker øl senere bestemmer Karenog Roger seg for å opptre. En kortintroduksjon fra Studentteateret, samtalenei kafeen stopper opp, mildt avventende blikkfølger to hengslete kropper som har satt segtil rette i rampelyset. Velvillig latter møterallerede første replikk. Publikum skjønnerkanskje tanken bak de siste fire timenesdramaproduksjon. Roger trekker pusten:

– Unnskyld, er det ledig her?– Nei, nei.– Det er fullt her i dag.– Jeg fatter det ikke, det er jo nesten ingen

her.

Av Nina Hernæs ogStian Green (foto)

Studentteatret arrangerer «4 timer» 14., 21. og28. mars. Etter 28. mars er det 14 dager tilneste gang. Tilbudet er primært tilStudentteaterets medlemmer, men andre erogså velkomne til å delta.

Spørsmål? Ring Studentteateret på tele-fonnummer 22 84 45 29.

Å PRODUSERE TEATER: Det blir sånne finekunstpauser. Karen Sikkeland og Roger Karlsensvetter over utfordringen.

mars 2000 21

SV utdanner samfunnsvitere. HF utdannerhistorikere. Mat.Nat utdanner realister.Studentparlamentet utdanner politikere. I hvertfall noen.

– Jeg tror ikke jeg hadde funnet veien tilStortinget uten å ha vært aktiv på Blindern,sier Erik Solheim over en kaffe i Stortinget.Han var studentpolitiker fra 1975 til 1980.Striden den gang sto først og fremst mellomSosialistisk venstreparti (SV) og Arbeiderneskommunistparti (AKP) om kontrollen avStudentersamfundet.

Flere hundre studenter møtte jevnlig opppå politiske debatter der det gikk skole i å gjørealt til klassekamp.

– Maten på Fredrikke kunne bli et klasse-spørsmål, sier Solheim. Han fikk god trening påtalerstolen ved å snakke AKP rett imot.

– Vi trodde at resten av samfunnet skalvnår resultatene fra studentvalgene ble kunn-

gjort. Det ser ikke ut som studentpolitikerneer av samme oppfatning i dag, sier han.

Solheim mener hans politiske baggasje varbra å ha med seg inn i rikspolitikken, men erlikevel kritisk til at alle politikere har sammebaggasje. Han tror det er en fare når samtligeav Norges toppolitikere ikke har gjort noeannet utenom politikken.

Tidligere redaktør i Klassekampen, SigurdAllern, var også aktiv på Studentersamfundetstalerstol på seksti- og syttitallet.

– Studentersamfundet var et politiskverksted som drev med politisk skolering. Allefikk prøve seg: Georg Apenes, Arne Treholt,Kjell Magne Bondevik og Knut Frydenlund.Jeg tror denne form for politisk opplæring varunik og skapte mange taleføre folk, sier han.

Toppene var herI 1956 var avdøde Jan P. Syse formann i

Studentersamfundet. Han fikk ros hosUniversitas som usedvanlig veltalende.

Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff varogså en talefør mann i studentsamfunnet. Hantalte ved mange anledninger, ikke overraskendekankskje, Jan P. Syse rett imot.

I 1958 spurte Universitas «Kan Ole Lundredde Tinget fra sottedøden?» Uken etter bleden nåværende høyeste-rettsadvokaten og styre-formann i Statoil valgt til nyformann i Tinget.

Einar Førde er også blantde mange stu-dentpolitikeresom har gjort karriere påriksplan. Universitas var forutfor sin tid og roste hanspolitiske egenskaper i 1965.

Tidligere Dagbladet-redaktør Arve Solstad sa i 1976 at Venstre varungdommens parti.

Nåværende generalsekretær i Oslo Frp ogstortings-representant Dag Danielsen «kuppet»i 1978 DKSF med 62 mot 52 stemmer, ifølgesam-tidige konservative.

Gassforkjemper Jens Stoltenberg prøvdepå syttitallet å bygge et sosialde-mokratisk partisom alternativ til AKP og sosialistene. Han fikk

i underkant av 30 stemmer på første valg. Sisttorsdag fikk han 81 stemmer i Stortinget forden avgjørende gasskraftsaken.

I 1984 uttalte en fornærmet Mona Juul, idag diplomat, til Universitas: «Fagutvalgets sisteutspill minner om en kampanje mot megpersonlig».

Nesten uten vekttall– Jeg kjenner ingen som harvært med lenger enn meg, sierJo Haugen. Den nåværendestyrelederen i Samskipnaden harvært aktiv i studentpolitikksiden 1994.

– De aller fleste som gjør enpolitisk karriere etter å ha værtstudentpolitiker, har planlagtdet fra dag én. Men disse er i

mindretall, for mange bare blir ting slik.Parlaments-virksomheten åpner nok forkontakter og muligheter.

Haugen har i første rekke tatt sine studierved Studentparlamentet og har i underkant avett grunnfag i vekttall.

I 1994 var Karin Yrvin aktiv somstudentpolitiker og med på å utarbeide reglermot seksuell trakassering på Blindern. Nå

22 MAGASINET

Politikerfakultetet

Villa Eika er Universitetets eget ministorting. Er du dyktig kan du avansere til rikspolitikken. Noen mener dette er deteneste målet for studentpolitikerne.

«Maten påFrederikkekunne bli etklassespørsmål»

Erik Solheim

23mars 2000

jobber hun som kvinnepolitisk rådgiver i Ap. – Man kan godt kalle studentpolitikken en

rekrutteringskanal, men enda viktigere er detat de som er med får opplæring i ledelse ogorganisasjon, sier Yrvin.

Opptatt av lommebokenPressesekretær for SVs stortingsgruppe, LineTorvik er av en annenoppfatning. Hun var lederfor Norsk studentunion(NSU) i 1995-96 og nestlederi Studentparlamentet 1994-95.

– Det blir lett slik atstudentpolitikk blir enbroilerfabrikk. Dette fordidet er avkrevd en spesiellpolitisk interesse av dem somstiller til valg, sier Torvik.

Hun reagerer på oppdelingen i politiskefraksjoner, som hun tror virker fremmed-gjørende på studentmassen.

– Det hele virket som et mini-Storting deralle var opptatt av sin egen lom-mebok. Detvar nesten utenkelig at parla-mentet skulle bryseg om internasjonale temaer, sier Torvik.

Hun har heller ikke mye til overs for måten

studentpolitikerne prøver å møte student-massen på.

– Like før valg stiller opp i Universitas, ogresten av året kryper de tilbake tilparlamentshulen sin. Hele Parlamentet erumoderne og en kunne like gjerne lagt det nedså dårlig som ting fungerer, sier hun.

Torvik tror at mye av problemene ligger iat Parlamentet fungerer medpartivirksomhet, der mangeav partiene er avkom av derikspolitiske partiene.

– De radikale er RV ellerSV. DKSF er Høyre. SSF erAP, og så videre. Parlamentetburde ikke vært så opptatt avhvilken fraksjon de kommerfra og hvilke politiskestandpunkter de har. Stu-

denter er mye mer interessert fagpolitisketemaer. Derfor skulle det heller vært valgt innstudenter fra fakultetene, mener Torvik.

Anne Rygg, tidligere leder i NSU, nåvararepresentant for Høyre i bystyret i Oslo erenig.

– Studentpolitikken er dessverre etrotterace. De ulike fraksjonene er ute etter åta hverandre i stedet for å samarbeide.

Hun tror likevel ikke at NSU er enbroilerfabrikk. De ti årene før hun satt der vardet kun tre stykker som hadde gjort karriere;Aslak Sira Myhre, Line Torvik og MortenPettersen, tidligere politisk rådgiver i Kirke-,utdannings- og forskningsdepartementet.

God skole– Det var aldri en bevisst plan å bli partipolitiskaktiv. Men som medlem av studentparla-mentet opplevde jeg en politisk bevisstgjøring,sier Nina Tangnæs Grønvold.

Hun var aktiv i studentpolitikken fra 1992til 1997. Etter dette var hun leder iSosialdemokratisk studentforbund (SSF) i toår. Hun leder nå et av bydelspartiene i Osloarbeiderparti; St. Hanshaugen-Ullevål Ap.

– Jeg tror den store studenthopen er gladfor at noen vil bruke fritiden sin på å kjempestudentenes sak, sier Grønvold, som ofte bletakket av venner og medstudenter for sininnsats i Studentparlamentet.

– Det er en god skole å få lov å gå i. Vi fikkopplæring i organisasjonsarbeid og saks-behandling, og dette har kommet godt medsenere, sier hun.

Men nåværende nestleder i Unge Venstre,Espen Ophaug, mener Studentparlamentet

klart er et politisk springbrett.– Det er vel ganske åpenbart, sier han.

– Utakknemlige studenterPolitikerfakultetet i Villa Eika tar hvert år opp65 studenter. Nåværende parlamentsleder, JonEvang, mener studentene er utakknemlige.

– Studentene har bedre tillitsvalgte enn defortjener, sier han.

Han mener broilerryktet er ufortjentsladder som har sitt opphav i uvitenhet.

– Jeg kjenner ingen studentpolitikere sombare er her for karrieren sin del, sier han.

Evang mener studenter burde ha innsiktnok til å overse broilermyten.

– De burde heller se på litt av det vi drivermed og da se at det ikke stemmer. Ifølgedemokratiske prinsipper skulle det væreunødvendig for oss å gå ut og profilere oss,mener han.

Selv er det slett ikke sikkert at han fortsettermed politikk etter endt tid som leder.

– Jeg kommer kanskje til å jobbe medpolitikk, men ikke partipolitikk. Uansett hvafolk skulle velge å tro, sier han.

Av Tonje Larsen, Bjarne HenningKvåle og Stian Green (foto)

VILLA EIKA: Hvis du vil bli politiker er dettehuset et bra sted å begynne utdannelsen.

I valget høsten 1999 var det cirka 12prosent som stemte på kandidatene tilparlamentet.

Parlamentet skal heretter hver første tors-dag i måneden ut og profilere seg blantstudentene på Frederikkeplassen.

Studentparlamentet: Består i dag av 65representanter valgt fakultetsvis påallmøter, lister eller ved urnevalg. Defleste av representantene er valgt utifrapolitiske lister. Det er valg i oktober hvertår. Arbeider dels gjennom NorskStudentunion (NSU) og dels gjennomegen aktivitet.

Norsk Studentunion (NSU):Interesseorganisasjon for studenter veduniversiteter og vitenskapelige høyskoler.NSU driver lobbyvirksomhet overfor poli-tikere, byråkrati, media, Lånekassen ogledelsen på lærestedene for å bedreforholdene for studenter.

Studentersamfunnet (Tidligere: DetNorske Studentersamfund): Norges førstestudentorganisasjon ble stiftet i 1813 oger en kulturell og akademisk velferds-organisasjon for studenter. Driver i dag studentkulturhuset Chateau Neuf.

GOD SKOLERING: Blinderns politiske livvar en essensiell del av Solheims politiskeutdannelse.

▼

▼

«Hele parlamenteter umoderne og enkunne like gjernelagt det ned»

Line Torvik

D I A G N O S E N

Maga-sintFrode Andresen er skiskytterensom skyter først og spør siden.

Det var i Holmenkollen det skjedde, underVM i skiskyting. Frode Andresen, som er fødti Nederland av en dansk mor og norskshipping-far og deretter oppdratt i Sør-Afrika,Nigeria, Danmark, Tyskland, Laos og påHønefoss, vant sprinten for menn. Det gikkså det grein for Norges første verdensmesterpå hjemmebane siden Olav Jordet vant for 35år siden.

I ettertid viste det seg at Andresen helthadde glemt at magasinet ikke skal stå klartnår en skiskytter går ut fra start. Dette er ensikkerhetsregel som skal hindre at ivrige fansblir plaffet ned om skiskytterne går på trynet.Men man sparer gjerne et sekund eller to ommagasinet står i – et skittent triks Andresensikkert lærte som treåring i Nairobi, da hanetter eget utsagn falt i kloakken.

«I to uker får vi nå være i himmelen.Idretten vår får mye oppmerksomhet, det blirmange tilskuere og interesse fra flere hold.Det liker vi», sa landslagstreneren AudunSvartdal før rennet.

At det ble noen uker med helvete i stedeter én ting, men de fikk i alle fall myeoppmerksomhet.

Andresen synes det ble litt for mye. «Det er rart at avisene skriver så mye om

saken når det er tusenvis av mennesker somsulter i Afrika», mener han.

Det har han nok rett i. Man kan jo skyteinn at i Afrika er det også mange som kon-stant går rundt med magasinet i, uten at folkskriker opp om dét. Ikke kan de gå på skiheller.

Men hvis Frode Andresen hadde blitt tattfor fyllekjøring ville han kanskje ha sagt:

– Ærede Dommer. Jeg visste ikke at jeghadde kjørt i fylla. Det vil si, jeg visste at jeghadde gjort det, men politiet burde haoppdaget det før jeg satte meg i bilen.Dessuten har jeg gjort det mange ganger førog har ikke tjent noe på det. Man skullenesten tro det var fare for at noen ville blikjørt ned på veien. Men hvis det skal væreslik, kan du bare ta lappen min.

Anbefalt grunnfag: Filosofi, med vekt påpliktetikk.

Bjarne Henning Kvåle ogNils Harald Sødal (tegning)

Først prøver jeg å ignorere dem. Ofte erjo dette et spørsmål som dukker opp vedfestlige anledninger hvor musikken somregel er svært høy. Jeg synes aldri atspørsmålet er like festlig som anled-ningen. Jeg later som om jeg er heltoppslukt av musikken og vugger hodetåndsfraværende fra side til side. «Yeah!»,sier jeg, «Yeah, yeah!», og håper at detglassaktige blikket og øldråpen på hakaskal avlede vedkommende, slik at man ihvert fall ikke tror – Gud forby! – at jeger student. «Hva driver du med?» gjentarvedkommende da, så høyt at jeg ikke kanspille lykkelig uvitende lenger. Jeg flakkermed blikket, raper forsiktig og blir til slutttvunget til å svare (det er alltid en pausei musikken på dette punktet i samtalen):

Studerer litt«Nei, egentlig skriver jeg noen artikler foret tidsskrift, ja, også skal jeg dra tilIstanbul i april, tror jeg. Ehm, ja, ogsåstuderer jeg litt», sier jeg, som om jegnettopp kom på det med studiene. Jegskammer meg, merker jeg. Rødmer til ogmed. Sånn er det alltid. Jeg føler meg som

en slamp. Og den dusten som har vågetå bringe emnet på bane, kan gjernereplisere med at han (eller hun, menvanligvis en han) er kaféeier ellerskuespiller eller hjelpearbeider pågjennomreise fra Harare til Moskva. Etteren stund kan vedkommende finne på å sinoe sånt som «så spennende da, hva erdet du studerer? Jeg skulle gjernestudert!» Men jeg vet selvfølgelig at detville de ikke. Det er bare idioter som ikkehar funnet noe bedre å gjøre somstuderer. Jeg er nesten arbeidsledig, ensnylter.

LommetyvFaktisk føler jeg meg nesten som enlommetyv der jeg sitter og gulper øl, enskikkelig dårlig lommetyv som folk syneslitt synd på. En som ikke klarer å rappemer enn femti øre av gangen og som gjørdet så klumsete at alle ser det: Sånn følerjeg meg, der jeg sitter og snylter på Statentil kjempehøy rente. Etter dette går alltidsamtalen i stå. Og jeg tenker litt påhvordan det var i gamle dager. Da var detå studere store saker. Man kunne bare

studere hvis man hadde en far somklappet en på ryggen og sa ting som«Godset tilhører deg når du bare har lærtå forvalte det» og «her har du ti riksdalerå kose deg for». Så kom man hjem somen Erasmus Montanus til bygda ogimponerte med å bevise for dem at devar gråstein siden de ikke kunne fly.

Taper på fyllenerverI Europa på 1500-tallet kunne manbegynne på universitetet allerede når manvar fjorten år, og var man flink, ble manprofessor i 23-årsalderen. Hadde jegstudert sånn, kunne jeg ha overøstidiotene som spør meg inkvisitorisk påfester med fakta om alt mulig som ingenandre kan. Også kunne jeg slått alle iTrivial Pursuit! Men nå: siden jeg bareer en vanlig student med ekstrajobb ogeksamensangst og fyllenerver, taper jeghver gang.

Av Hilde Østby ogStian Green (foto)

Neste magasin kommer 12. april

Student? Jeg?

TAPER: En helt vanlig student må se seg slått. Selv i Trivial Pursuit.

Det skjer jo av og til: Noen må spørre meg hva jeg driver med.

24 MAGASINET