skatteetatens satsning vedrørende transfer pricing · skatteetatens tp-rapport for 2018 4 1 forord...

Transfer Pricing Årsrapport for 2018

© Frank Lange

Skatteetatens TP-rapport for 2018 2

Innholdsfortegnelse

1 Forord 4 2 Oppsummering 4

3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse 5 3.1 Oversikt over resultater 2016 til 2018 5 3.2 Ressurser 5

4 Riksprosjekt TP 2018 5 5 Land-for-land-rapportering til skatteformål 6

6 Riksrevisjonens rapport 6 7 Internprising i Skattedirektoratet 7 8 Driftsenhetenes innsats 7

8.1 Status for vedtak 7 8.2 Varsel om endring av ligning 7 8.3 Behandlede klagesaker 8

9 Seksjon 4 MAP/APA 8 9.1 Generelt om aktiviteten i 2018 8

9.2 Arbeidet med MAP- og APA-saker i 2018 9 9.3 Rapportering av MAP-statistikk til OECD 10 9.4 Arbeid med bilaterale APA i 2018 10

10 Verdsettelsesgruppen 11 11 Oversikt over dommer på TP-området 11


Lederen av storbedrift om internprising i Nye Skatt

Internprising (TP) er kanskje den største, mest utfordrende og kompetansekrevende risikoen

etaten står overfor. Vi har jobbet godt med dette gjennom flere år – ikke minst gjennom

riksprosjektet.

Når vi nå har samlet ansvaret for etatens TP-saker i en landsdekkende seksjon i

storbedriftsavdelingen i divisjon Innsats under en felles ledelse, gir det oss en enda bedre

mulighet til å styrke etatens arbeid på området. Den organisatoriske endringen legger godt til

rette for likebehandling, riktig prioritering av saker og god kompetanseutvikling.

Plasseringen av TP-seksjonen i storbedriftsavdelingen er logisk ved at mange av TP-sakene

vedrører de storbedriftskonsernene som avdelingen har et helhetlig ansvar for. Det er et stort

behov for et tett og godt samarbeid mellom TP-miljøene og storbedriftsmiljøene, og

organiseringen av disse miljøene i samme avdeling legger godt til rette for et slikt samarbeid.

I storbedriftsavdelingen ligger også Oljeskattekontoret som jobber med TP-saker innenfor

petroleumsbeskatningen, samt seksjonen med kompetent myndighet til å inngå MAP/APA på

internprisingsområdet med andre land. Også i forhold til disse enhetene legger således den

nye organiseringen godt til rette for et faglig samarbeid på TP-området når dette gir gjensidig

nytte for de ulike miljøene.

TP er et meget aktuelt tema innen internasjonal skatteplanlegging, og har derfor fått en

sentral plass i OECDs arbeid med BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) hvor flere av

aksjonspunktene gjelder dette. Et av disse punktene – 13 – omhandler Land for Land-

rapportering (LLR), og det blir veldig spennende å se hvordan de opplysningene vi får inn

gjennom denne ordningen vil kunne være nyttige input for våre risikovurderinger på TP-

området.

Jeg ønsker mine TP-medarbeidere lykke til med innsatsen. Samtidig ser jeg frem til å følge

utviklingen på området og håper at organisasjonsendringen er med på å legge til rette for å

styrke kompetanseutvikling, øke spesialisering, høyne kvaliteten og forbedre effektiviteten.

Vegard Kristiansen

Avdelingsdirektør, Innsats, Storbedrift

https://intranett.sits.no/redirect?id=4449


1 Forord Den 10. TP-årsrapporten markerer en milepæl for arbeidet på internprisingsområdet.

Organisasjonsendringen pr. 1.1.2019 er i overensstemmelse med virksomhetsstrategien for

perioden 2018-2021 for internprising under det strategiske målet "Sikre skattegrunnlaget ved

internasjonale transaksjoner". Strategien forutsetter at innsatsen opprettholdes, at mer

kunnskap bygges og at kompetansen styrkes ytterligere på risikoområdene, herunder at det er

en aktiv og forpliktende deltakelse i internasjonalt arbeid. Dette innebærer at Skatteetaten skal

ha nådd sine mål i strategiperioden såfremt kompetanse opprettholdes og utvikles ytterligere

samt at etterlevelsesrisikoene ved internasjonale transaksjoner er redusert. Videre er det en

målsetning at Skatteetaten har spesialistmiljø med høy kompetanse som jobber risikobasert og

ressurseffektivt i et landsdekkende manntall.

Årsrapporten for TP-området er utarbeidet av seksjon 3 Internprising i samarbeid med

seksjon 4 MAP/APA og Oljeskattekontoret under Avdeling Storbedrift samt Juridisk avdeling

i Skattedirektoratet.

Formålet med rapporten er å gi et overblikk over innsatsen på området.

2 Oppsummering Resultatene av kontrollinnsatsen på internprisingsområdet ligger for 2018 på samme nivå som

de senere årene, samtidig som ressursbruken har vært konstant.

Oljeskattekontorets innsats inngår i rapporteringen.

Klagenemnda har ikke behandlet saker fra riksprosjektet i 2018 mens Klagenemnda for

petroleumsskatt har ferdigbehandlet 12 saker i 2018. I tillegg er 5 klagesaker avgjort gjennom

endringsvedtak ved Oljeskattekontoret.

Seksjon 4 MAP/APA har i 2018 ferdigbehandlet 22 MAP-saker og har pr. 31.12.2018 totalt 20

pågående saker og 13 fristavbrytende anmodninger. I tillegg har det vært ferdigbehandlet én

ny APA-avtale i år og ved utgangen av 2018 er det to APA-saker under behandling.

Verdsettelse. Arbeidet med oppbyggingen av et fagmiljø med særskilt kompetanse innen

verdsettelse i Skatteetaten har fortsatt i 2018, og verdsettelsesgruppen har bistått i et betydelig

antall saker på tvers i de forskjellige miljøene i etaten.

Den gjennomførte organisasjonsendringen pr. 1.1.2019 er i overenstemmelse med noen av

Riksrevisjonen anbefalinger.


3 Oversikt over resultater og ressursanvendelse

3.1 Oversikt over resultater 2016 til 2018

* Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget.

Tabell 1: Status for fattede vedtak

3.2 Ressurser

Ressursbruken for 2012 til 2018 fremgår av tabell 2.

Resurser til

TP-arbeid

2012 2013 2014 2015

2016 2017 2018

Antall

årsverk

87 88 98 89 87 96 95

Tabell 2: Ressurser til TP-arbeid

4 Riksprosjekt TP 2018 Prosjektet ble avsluttet 31.12 etter fem år. Mange av tiltakene som er drevet i prosjektet tas

med videre inn i den nye internprisingsseksjonen.

Riksprosjektet har gjennom årene anvendt en del ressurser til kompetansebygging, herunder

arbeidet i de forskjellige arbeidsgruppene som er beskrevet i tidligere årsrapporter.

Riskprosjektet har gjennomført etterlevelsestiltak. Her kan blant annet nevnes årsrapporten

som er et informasjonstiltak, dvs. en del av etterlevelsesstrategien. I tillegg er det gjennomført

informasjonsmøter overfor skattytere og rådgivere i både Stavanger og Oslo som i tidligere år.

Etterlevelsestiltak rettet mot spesifikke risikoområder er i tillegg gjennomført i 2018. Det er

gjennomført et konkret tiltak på området konserninterne tjenester (lavkost tjenester). Et

veiledningsbrev er sendt til et utvalg fra det landsdekkende manntall. Formålet med brevet var

å veilede norske konsernspisser som yter administrative tjenester til konsernselskaper i

utlandet om at slike tjenester normalt skal medføre vederlag til konsernspiss. I tillegg ble det

gitt veiledning om prisingen. Planen i den nye TP seksjonen er å følge opp dette for å se om

veiledningen har medført noen endringer hos dem som har mottatt brevet. Dette sjekkes opp

mot en kontrollgruppe som ikke har mottatt veiledning.

2016 2017 2018

Status Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Endelig*

vedtak

31 1 556 054 326 18 918 927 039 29 3 138 423 303

Påklaget /

prosess

19 3 366 969 351 15 3 732 353 932 23 3 664 225 116

Totalt 50 4 923 023 677 33 4 651 280 971 52 6 802 648 419


TP-Board har i 2018 avhold 11 møter. I tillegg til å gi anbefalinger i konkrete saker har TP-

board behandlet og godkjent erfaringsrapporter og metodedokumenter som arbeidsgruppene

har produsert. De fleste av disse dokumentene er ferdigstilt i prosjektets to siste år.

5 Land-for-land-rapportering til skatteformål I 2018 ble land-for-land-rapporter for første gang utvekslet med utenlandske

skattemyndigheter. Country-by-Country Reporting (CbCR) er en del av aksjonspunkt 13 i

OECDs handlingsplan mot Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)

Skatteetaten mottok land-for-land-rapporter fra 60 norske rapporteringspliktige selskaper, og

det ble foretatt vellykket utveksling av disse rapportene med nærmere 50 av våre

avtalepartnere. Vi har mottatt rapporter fra rundt 1000 store multinasjonale konsern via

utenlandske skattemyndigheter. Totalt sett inneholder rapportene fra norske og utenlandske

multinasjonale konsern opplysninger om ca. 279 000 foretak i 234 forskjellige

skattejurisdiksjoner. Omlag 6300 av disse foretakene er hjemmehørende i Norge.

Rapportene inneholder overordnet informasjon om store, flernasjonale konserns fordeling av

blant annet inntekt og skatt i de landene de har virksomhet. Informasjonen er tilgjengelig i

Skatteetatens datavarehus for et begrenset antall personer med tjenestelig behov for tilgang.

6 Riksrevisjonens rapport Riksrevisjonen la i juni 2018 fram sin rapport etter gjennomført forvaltningsrevisjon av

Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene.

Hovedfunnene i rapporten er: • Skatteetatens kontroll av internprising fører til betydelige inntektskorrigeringer.

• Skatteetaten gjennomfører få kontroller av internprising.

• Gjennomføringstiden for internprisingssaker er lang og tidsfristene er lite tydelige.

• Sanksjonsmulighetene brukes lite. Tvangsmulkten vurderes som lite relevant i internprisingssaker.

• Finansdepartementet har ikke sikret seg opplysninger om de skattemessige effektene av

internprisingskontrollene.

I rapporten anbefaler Riksrevisjonen at Finansdepartementet: • vurderer om omfanget av internprisingskontroll er tilstrekkelig og gitt den nødvendige prioritet

• bidrar til at et nasjonalt system for bedre risikohåndtering og utvelgelse av internprisingssaker for

kontroll blir ferdigstilt

• vurderer om sanksjonsmidlene i internprisingssaker er tilstrekkelige

• bidrar til å klargjøre hva selskapenes plikter innebærer med hensyn til å levere nødvendig

dokumentasjon om internprising innen lovgitt frist

• sørger for å ha god nok oversikt over de endelige skattemessige effektene på skattegrunnlaget av

kontrollene

Ingen nye tiltak ble satt i verk i 2018 for å følge opp Riksrevisjonens merknader og

anbefalinger fra Skatteetatens side. Ny organisering fra 2019 og vårt arbeid med blant annet

risk management svarer imidlertid godt til flere av Riksrevisjonens anbefalinger.

Lenke til Riksrevisjonens rapport:


https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&v

ed=2ahUKEwim1cGe0rjgAhWKGZoKHaOyCvsQFjABegQICRAC&url=https%3A%2F%2F

www.riksrevisjonen.no%2Fglobalassets%2Frapporter%2Fno-2017-

2018%2Fprisingavtransaksjoner.pdf&usg=AOvVaw0WED43IQHJ156i0k_SD8u1

7 Internprising i Skattedirektoratet Skattedirektoratets Juridiske avdeling, seksjon Næring (JAN), vil i ny organisasjon ha det

overordnede ansvaret for riktig og ensartet rettsanvendelse på internprisingsområdet. Dette

innebærer blant annet å fastsette kvalitetskrav for rettsanvendelsen, herunder anvendelsen av

OECDs Retningslinjer for internprising og Authorized OECD Approach (AOA). Videre

følger JAN opp avvik og sikrer at praksis fra skatteklagenemnda og domstolene reflekteres i

den nye organisasjonen. Juridisk avdeling har et særlig ansvar for effektivt å avklare

prinsipielle internprisingsspørsmål, samt følge opp rettssaker av prinsipiell karakter.

JAN holder løpende juridisk dialog med Finansdepartementet.

8 Driftsenhetenes innsats TP-saker løses vanligvis i tverrfaglige team bestående både av økonomer, jurister og

revisorer. Resultatet av kontrollinnsatsen måles ved hjelp av fattede vedtak samt opplysninger

om varslede endringer, klagenemndssaker og MAP-saker. Samlet sett gir disse opplysningene

et overblikk over årets aktivitet på TP området. I tillegg sier blant annet status for sakene samt

domstolsbehandlingen noe om kvaliteten av sakene. Oljeskattekontorets innsats inngår som i

tidligere år i dette kapittelet.

8.1 Status for vedtak

* Vedtak i det enkelte år som ikke vil bli påklaget.

Tabell 3: Status for fattede vedtak

8.2 Varsel om endring av ligning

Tabell 4 gir en oversikt over det enkelte driftsenheters beløpsmessige varslede saker og skal

ses som et supplement til opplysninger om fattede vedtak. Tabellen inneholder kun saker som

er varslet med beløp i pågjeldende år og hvor det ikke var fattet vedtak i løpet av samme år.

2016 2017 2018

Status Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Antall

saker

Etterberegnet

beløp

Endelig*

vedtak

31 1 556 054 326 18 918 927 039 29 3 138 423 303

Påklaget /

prosess

19 3 366 969 351 15 3 732 353 932 23 3 664 225 116

Totalt 50 4 923 023 677 33 4 651 280 971 52 6 802 648 419

https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=2&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwim1cGe0rjgAhWKGZoKHaOyCvsQFjABegQICRAC&url=https%3A%2F%2Fwww.riksrevisjonen.no%2Fglobalassets%2Frapporter%2Fno-2017-2018%2Fprisingavtransaksjoner.pdf&usg=AOvVaw0WED43IQHJ156i0k_SD8u1





2016 2017 2018

Driftsenhet Antall

saker

Varslet beløp Antall

saker

Varslet beløp Antall

saker

Varslet beløp

Totalt 5 1 937 047 864 20 9 276 459 306 22 4 289 737 730

Tabell 4: Varsel om endring av ligning

En måling av kontrollresultatene for driftsenhetene som kun baserer seg på fattede vedtak det

enkelte år, kan gi et feil bilde av aktiviteten fordi TP-saker er kompliserte og omfattende saker

som kan strekke seg over flere år.

8.3 Behandlede klagesaker

Den nye klagenemndsordningen ble innført i 2017. Oljeskattekontorets klagesaker behandles

fremdeles av Klagenemnda for petroleumsskatt.

Tabell 5, 6 og 7 gir en oversikt over behandlede klagesaker. Behandlingen av klagesaker er

resursskrevene for TP-miljøene og vil innvirke på den samlede kontrollaktiviteten på området.

Som det fremgår av tabellene, blir en relativt stor del av vedtatte beløp fastholdt under

klagebehandlingen.

Antall saker Klagenemndsvedtak

2018

Opprinnelig

vedtak

Beløpsmessig

endring

17 336 216 104 723 689 102 -387 472 998

Tabell 5: Behandlede klagesaker i 2018


2017

Opprinnelig

vedtak

Beløpsmessig

endring

19 626 656 436 925 242 224 -298 585 788



2016

Opprinnelig

vedtak

Beløpsmessig

endring

24 1 666 218 918 2 057 428 614 -391 209 696


9 Seksjon 4 MAP/APA

9.1 Generelt om aktiviteten i 2018

Seksjon 4 MAP/APA har fortsatt sitt arbeid med MAP-saker på samme måte som tidligere år.

Som følge av innføringen av nye rapporteringsregler mv. i OECD og pågående prosess med

evaluering av om landene oppfyller minstestandarden fastsatt i BEPS aksjonspunkt 14 ("peer

review"), har det vært stort fokus på saksbehandlingspraksis og -rutiner i 2018.


Fremadrettede prisingsavtaler (APA). Seksjonen har fått delegert fra Finansdepartementet

oppgaven med å inngå bilaterale fremadrettede prisingsavtaler med myndigheter i andre land;

vanligvis kjent som Advance Pricing Agreements (APA). APA er et ønsket satsningsområde

for seksjonen og Norges bilaterale APA-program har vært omtalt i flere av seksjonens

eksterne presentasjoner for selskap og rådgivere.

Oppfølgingsarbeidet til OECD BEPS aksjonspunkt 14: Making Dispute Resolution

Mechanisms More Effective. Seksjonen har sammen med Finansdepartementet og

Skattedirektoratet deltatt i FTA MAP Forum i OECD. I møtene er det, i tillegg til arbeidet

med å videreutvikle felles internasjonale standarder for offentlig rapportering til OECD om

fremdrift, gjennomføring og løsning av MAP-saker, gjennomgått rapporter fra peer review av

en rekke land om oppfyllelsen av minstestandardene under BEPS aksjonspunkt 14.

Evaluering av Norge og levering av peer review rapporten - stage 1 ble fullført februar 2018.

Dette var av særlig betydning for utarbeidelsen av en norsk veileder for MAP som er påkrevet

under BEPS aksjonspunkt 14. Fornyet evaluering av Norge vil bli foretatt i 2019 og senere

publisering av en peer review - stage 2 rapport. I denne forbindelse har det ved inngangen til

2019 pågått et samarbeid mellom Finansdepartementet, Skattedirektoratet og seksjon

MAP/APA for å oppdatere veilederen. Oppdatert norsk veileder for MAP i både norsk og

engelsk versjon ble publisert av Finansdepartementet i februar 2019.

9.2 Arbeidet med MAP- og APA-saker i 2018

Arbeid med igangværende og nye MAP-saker er videreført i 2018. Rapportering av antall

MAP-saker fra og med 1.1.2016 følger nå OECDs rapporteringsstandard for MAP-saker. I og

med avstemming av antall MAP-saker med andre stater og innlevering av MAP-satistikk til

OECD ikke sluttføres før i april i året etter rapporteringsåret tas det forbehold om mulige

senere endringer i MAP-statistikken. Informasjonen om MAP-saker under bygger på senest

tilgjengelig statistikk per januar 2019.Det er innkommet 10 nye MAP-søknader i 2018

sammenliknet med 15 søknader i 2017.

Antallet fristavbrytende søknader i påvente av klagebehandling i Norge eller klage- eller

domstolsbehandling i utlandet er totalt 13. Det er fremforhandlet og løst 22 saker i 2018

hvorav 7 saker har sin opprinnelse i justering i utlandet og 15 saker har opprinnelse i norske

justeringer. Resultatet i de 22 MAP-sakene er som følger:

Andre utfall ("any other outcome") – 2

Ingen enighet ("no agreement") – 4

Delvis enighet ("partially resolved") – 0

Full enighet ("fully resolved") – 13

Løst ved nasjonalt rettsmiddel ("solved via domestic remedy") – 1

Trukket av skattyter ("withdrawn by taxpayer") - 1

Nektet adgang til MAP ("denied access to MAP") - 1

Seksjonen har avholdt 7 forhandlinger med utenlandsk kompetent myndighet for å drøfte

MAP saker i 2018. Det har vært avholdt forhandlinger med Tyskland, Nederland, Danmark,

USA, Canada og Frankrike. I møtene blir vanligvis flere saker gjennomgått og drøftet. I

tillegg har vi har hatt flere telefonmøter med Tyskland, Canada, Nederland, Sverige og USA.

Det er avholdt flere møter med skattepliktige som er involvert i MAP-prosessene for å avklare

nødvendig faktum.


9.3 Rapportering av MAP-statistikk til OECD

OECD har innført et nytt rammeverk for rapportering av MAP-statistikk.

Som et resultat av dette rammeverket skilles det nå mellom saker innkommet før 1.1. 2016 og

etter 31.12. 2015 for rapporteringsformål.

Beholdningen av mottatte saker var ved utgangen av 2018 på 20 MAP-saker. De fordeler seg

på henholdsvis 12 saker med norske inntektsforhøyelser og 8 saker med utenlandske

inntektsforhøyelser. Dette innebærer at ca. 60 % av sakene omfatter endringer foretatt av eller

som resultat av tiltak hos norske skattemyndigheter.

Av totalt 20 MAP-saker som er under behandling pr. 31.12.2018, vedrører 5 saker

skatteavtalens artikkel 7 tilordning av fortjeneste til fast driftssted og 15 saker artikkel 9.

IB 2018 Innkommet Løst UB 2018

Pre-2016 | Antall igangsatte saker 18 - 12 6

> Artikkel 9 13 - 8 5

> Artikkel 7 5 - 4 1

Post-2015 | Antall saker 14 10 10 14

> Artikkel 9 7 8 5 10

> Artikkel 7 7 2 5 4

Fristavbrytende anmodninger 9 4 - 13

Totalt antall saker 41 14 22 33

Tabell 8 – MAP statistikk * IB 2018 for post-2015 cases aviker med to fra UB 2017, mens IB 2018 for pre-2016 cases aviker med en sak fra UB 2017. Dette skyldes feilaktig registrering av antall saker som følge av at matching-arbeidet med motpartslandene etter 'MAP Statistics reporting framework' ikke

var fullført ved utarbeidelse av denne årsrapporten.

Av de 12 norske inntektsforhøyelsene som er gjenstand for pågående MAP-sak i 2019

fordeler fire seg på Oljeskattekontoret, tre på SFS, tre på Skatt vest-SFU og en på Skatt øst.

SUM

Antall

saker

Oljeskatte-

kontoret

SFS Skatt

Midt-

Norge

Skatt

nord

Skatt

sør

Skatt

vest

Skatt

vest –

SFU

Skatt

øst

Utlandet

20 4 4 0 0 0 0 3 1 8

Tabell 9: MAP internprisingssaker 2018 – oversikt over kilde, pågående saker pr. 31.12.2018

9.4 Arbeid med bilaterale APA i 2018

Det er inngått en ny APA-avtale som omfatter flere år.

Ved utgangen av 2018 er det to igangværende APA-saker, hvorav én artikkel 9 sak og én

artikkel 7 sak. I tillegg har det vært gjennomført flere "pre-filing" møter med selskap før

eventuell anmodning om APA fremmes. Det forventes at antallet APA saker vil øke i 2019.


Sum Art. 9 Art. 7

IB | Antall saker mottatt og ikke avsluttet per 1.1.2018 3 2 1

Nye anmodninger 2018 -

Inngåtte avtaler 2018 1 1

UB | Under behandling per 31.12.2018 2 1 1

Tabell 10: APA-saker 2018 – oversikt over antall saker

10 Verdsettelsesgruppen Verdsettelsesgruppen har ytterligere forsterket sin rolle som intern rådgivende enhet og har

bistått i et betydelig antall saker på tvers i etaten. Gruppen har bistått samtlige miljøer i

Skatteetaten i totalt 27 saker og drøyt halvparten av sakene har vært internprisingssaker.

Selskapsverdsettelser representerer en tredjedel av sakene mens et betydelig antall saker også

har vært knyttet til immaterielle eiendeler særlig i internprisingssaker.

Bistanden som sakkyndig i 4 i TP-relaterte rettsprosesser har utgjort en betydelig del av

verdsettelsesgruppens arbeid i 2018.

Total antall

saker

Herav internprisingssaker

Type eiendel Antall i % Antall i % i % av total antall saker

Selskapsverdsettelse 10 37 5 33 50

Immaterielle eiendeler 7 26 4 27 57

Anleggsmidler 6 22 4 27 67

Øvrige/Fin. eiendeler 4 15 2 13 50

Sum 27 100 15 100 56 Tabell 11 - Oversikt over saker med bistand fra verdsettelsesgruppen

Den strategiske betydningen av etatens satsing på verdsettelse og hensiktsmessigheten av

modellen valgt i 2016, hvor gruppen fungerer som intern rådgivningsenhet på tvers i etaten,

bekreftes av antall saker og bredden i gruppens arbeid. Modellen vil forsterkes ytterligere i

etatens nye organisering, bl.a. etter samling av alle TP ressurser under én enhet.

11 Oversikt over dommer på TP-området Nedenfor følger en beskrivelse av dommer på området som er avsagt i 2018. Kontorene har

også brukt ressurser i forbindelse med andre saker i 2018 som ikke fremgår av tabellen, for

eksempel i saker som først er berammet til 2019/20.


Nr. Retts-

instans* Saker Utvalget / avsagt Kontor

Resultat for

staten

Endelig

Dom

Emne

1 LR Black &

Decker LB-2016-105694 - SKØ medhold TNMM

2 TR Saipem Drilling

Norway AS Utv-2018-339 SKV medhold Prisfastsettelse ved kjøp av

rigg

3 TR Orange

Buisness Norway

Utv 2018-988 SKØ ikke medhold TNNM / PSM

4 TR Norske Shell Utv-2018-1020 OSK medhold F&U kostnader

5 TR Total E&P

Norge AS (I) Utv-2018-1041 OSK Sendt tilbake til

klagenemnda til ny

behandling

Inntekt/Egen leie for

landanlegg

6 TR Time Critical

Petroleum

Resources AS

Utv 2018-1054 SKV medhold Prising av opsjonsavtale om

aksjekjøp

7 TR Total E&P

Norge AS (II) Utv 2018-1451 OSK medhold Fradragsrettfor konsernintern

erstatningutbetaling knyttet til

LNG

8 LR Allnex LR i februar 2019

(se også tidligere

Utv. 2007 s. 1440

Cytec)

SKØ Avventer dom Har selskapet fått overført

immaterielle verdier utover

kundebasen?

9 LR ExxonMobil Production

Norway Inc

Utv 2018-210

(Oslo TR dom av

02.06.2016)

OSK x Rentefastsettelse

*TR=tingretten, LR=lagmannsretten og HR=Høyesterett

Tabell 12: Dommer i 2018

(1) LB-2016-105694 - Black & Decker

Hovedforhandlingen ved Borgarting lagmannsrett startet 16. oktober 2018. Dom ble avsagt

11. desember 2018.

Hovedproblemstillingen i saken var om det forelå en inntektsreduksjon ved internprisingen av

elektroverktøy mellom Stanley Black & Deckers europeiske handelsselskap (B&D S.A.R.L.)

og det norske salgsselskapet (Stanley Black & Decker Norway AS). Salgsselskapets marginer

i Norge var lavere enn resten av Europa. Dette selv om produktprisene i det norske markedet

var høyere enn det pan-europeiske markedet. I lagmannsretten fikk staten medhold, med

dissens fra sakkyndig meddommer H. R. Schwencke.

Skattyter hadde gjort gjeldende det var en avgjørende feil ved skattekontorets

sammenlignbarhetsanalyse at selskapene i sammenligningsgrunnlaget ikke var rene grossister,

men også opptrådte som detaljister. Lagmannsretten viste imidlertid til at søk i ORBIS-

databasen (foretatt av Skatt Øst under forvaltningsbehandlingen) viste at grossister har en

høyere nettomargin enn detaljister. Lagmannsretten var derfor enig med staten i at en

eventuell forskjell med hensyn nettomarginer mellom grossister og detaljister gikk i skattyters

favør.

Skatt Øst hadde videre anført at sammenligning med nettomargin for sør-europeiske selskaper

(Italia, Spania, Frankrike) ikke var sammenlignbart med det norske markedet. Lagmannsretten

la til grunn at det er markedsmessige forskjeller mellom det norske og europeiske markedet.

Dette kunne etter rettens syn heller ikke utlignes av at det norske salgsselskapet

forutsetningsvis hadde en svakere forhandlingsposisjon enn handelsselskapet i Luxembourg.


Både selskapet og skattemyndighetene foretok sammenligningsanalyser etter

nettomarginmetoden. Retten fant at skattyters sammenlignbarhetsanalyse hadde slike

svakheter at den ikke kunne legges til grunn som en indikator for å finne armlengdeprisen.

Når det gjaldt skattemyndighetenes sammenligningsgrunnlag, uttalte retten at også dette

hadde visse svakheter, særlig knyttet til produktulikhet. Svakhetene var imidlertid etter rettens

syn ikke av en slik kvalifisert karakter at det var tale om "å anvende de standarder som er

utviklet for prøving av forvaltningens frie skjønn."

I tillegg til at det ble anket over den materielle delen av saken, ble det også anket over

saksbehandlingsfeil, nærmere bestemt "uforsvarlig kort tidsbruk" av nemndsmedlemmer.

Lagmannsretten viste til at et nemndsmedlem som daterte protokoll samme dag kan ha brukt

8-9 timer på å vurdere sakene og at dette forutsetningsvis kan være tilstrekkelig. Anførselen

om saksbehandlingsfeil ble etter dette tilbakevist av lagmannsretten. Dommen er påanket.

(2) Utv-2018-339 – Saipem Drilling Norway AS

Saken gjelder spørsmål om et kjøp av borerigg fra utenlandsk søsterselskap ble gjort på

armlengdes vilkår, eller om prisen var satt for høyt som følge av interessefellesskap mellom

de to selskapene. Det var ikke uenighet om at det forelå interessefellesskap eller at vilkåret

om årsakssammenheng ville være oppfylt dersom retten fant at det forelå en

inntektsreduksjon.

Retten fant at det forelå en tilstrekkelig prisforskjell mellom kontraktssummen og riktig

armlengdepris til at skattekontoret kunne fastsette armlengdeprisen ved skjønn, jf. skatteloven

§ 13-1 første ledd, og at hverken skatteloven, OECDs retningslinjer eller andre relevante

rettskilder oppstilte krav om at prisforskjellen var vesentlig. Uansett fant retten at den

konkrete prisforskjellen var vesentlig. Retten viste også til at skattekontorets skjønn ikke led

av vesentlige feil eller på andre måter fremstod som kvalifisert urimelig. Dommen er påanket.

(3) Utv 2018-988 - Orange Business Norway

Orange Business Norway tilbyr mobil- og bredbåndsløsninger i bedriftsmarkedet og er en del

av Orange-konsernet som igjen eies av France Telecom. Kundene er typisk multinasjonale

konsern som har ansatte over hele verden. Orange tilbyr servicefunksjoner og stabilt nett

uavhengig av hvor i verden kundene oppholder seg. Ansatte i Orange-konsernet flere steder i

verden bidrar derfor til å oppfylle de kontraktene Orange Business Norway inngår, mens det

norske selskapet tilsvarende bidrar til å oppfylle kontrakter som er inngått av søsterselskaper

andre steder i verden.

Spørsmålet i saken var hvordan transaksjoner mellom selskaper i Orange-konsernet skal

prises, herunder valg av best egnet prisingsmetode. Selskapet anførte at riktig metode er Profit

Split Method (PSM). Ved anvendelse av PSM blir driftsresultatet for 90 selskaper i konsernet

fordelt etter en avtale fra 2004. Staten mente at selskapet i realiteten hadde anvendt

globalfordelingsmetoden, og at PSM uansett ikke var riktig metode. Etter statens syn skulle

transaksjonene prises ved hjelp av Transactional Net Margin Method (TNMM). Tingretten ga

Orange medhold i at de kunne bruke Profit Split Method (PSM) og at de hadde anvendt den

på riktig måte. Dommene er påanket og berammet i lagmannsretten i november 2019.

(4) Utv-2018-1020 – Norske Shell

Saken gjaldt gyldigheten av kjennelse avsagt av Klagenemnda for petroleumsskatt om deler

av Norske Shells ligning for årene 2007-2012. Hovedproblemstillingen var om Norske Shell

hadde adgang til å gjøre fradrag for alle kostnader til forskning og utvikling i Norge knyttet til


det heleide datterselskapet Shell Technologies Norway AS' (STN) forskning, eller om bare

deler av kostnadene var fradragsberettiget på grunn av interessefellesskap med resten av

Shell-konsernet.

Hoveddelen av konsernets forskning på oppstrømsaktiviteter skjedde i det nederlandske

selskapet SIEP. Den såkalte SIEP-avtalen bestemte at kostnader til anvendt forskning skulle

fordeles på ulike oppstrømsselskaper i konsernet etter en fordelingsnøkkel som skulle

reflektere de enkelte selskapers antatte nytte av forskningen.

Klagenemnda for petroleumsskatt la til grunn at vilkårene for skjønnsfastsettelse etter sktl. §

13-1 forelå, og at det var riktig å ta utgangspunkt i at alle STNs forskningsutgifter skulle

inngå i kostnadsbasen. De fant videre – under dissens – at det skulle gjøres et fradrag i

kostnadsbasen med 10 %. Tingretten opprettholdt klagenemndas kjennelse og fant at det var

grunnlag for skjønn etter sktl. § 13-1, samt at skjønnet hverken var vilkårlig eller grovt

urimelig. Dommen er anket til lagmannsretten.

(5) Utv-2018-1041 Total E&P Norge AS (I)

Spørsmålet var om det skulle beregnes stedbunden inntekt/egenleie for en likeretterstasjon

(landanlegg) fra det året den sto ferdig, ut fra en armlengdes vurdering av hvilket

starttidspunkt uavhengige parter ville ha avtalt i en leieavtale, eller om det først skulle

beregnes stedbunden leie fra året da den ble koblet opp mot oljefelt og tatt i bruk i

utvinningsvirksomheten. Subsidiært var det spørsmål om avskrivninger av landanlegg kunne

fradragsføres i særskattepliktig inntekt i samme år.

Retten fant at klagenemndas flertall har lagt feil vurderingsnorm til grunn for sin vurdering.

Retten mente etter en samlet vurdering at praksisen med å beregne egenleie måtte forstås slik

at også spørsmålet om når leieberegningen starter måtte bero på en vurdering av hva

uavhengige parter ville ha avtalt. Vedtaket ble opphevet. Retten tok ikke stilling til fra hvilket

tidspunkt egenleien skulle beregnes fra og saken ble sendt tilbake til klagenemnda for ny

behandling. Retten tok heller ikke stilling til skattepliktiges subsidiære anførsel.

Dommen er endelig. I endringsvedtak som følge av dommen ble opprinnelig fravikelse

reversert i sin helhet.

(6) Utv 2018-1054 Time Critical Petroleum Resources AS

Selskapets inntekt var skjønnsfastsatt etter tidligere skatteloven § 54 (någjeldende § 13-1)

fordi en kjøpsopsjon på aksjer var priset lavere enn hva som ville vært avtalt mellom

uavhengige parter. Tingretten måtte ta stilling til om det forelå en inntektsreduksjon og om det

var interessefellesskapet som var årsak til denne reduksjonen. I tillegg var det spørsmål om

skjønnet var forsvarlig og om endringsadgangen var i behold. Det ble blant annet anført at

skattemyndighetene hadde mistet endringsadgangen på grunn av passivitet og uforsvarlig

saksbehandling.

Tingretten konkluderte med at det forelå en inntektsreduksjon og at det var

interessefellesskapet som var årsaken til inntektsreduksjonen. I den forbindelse viste retten til

at det er ikke er nødvendig at det foreligger majoritetseie for at vilkåret om interessefellesskap

skal anses oppfylt. Det sentrale er om den ene parten har faktisk innflytelse over den

nærståendes disposisjoner, hvilket ble funnet å være tilfelle i saken. Saksøker hadde ikke

sannsynliggjort noen annen forklaring på underprisen enn interessefellesskap mellom

avtalepartene. Retten fant at skjønnsresultatet ikke var klart uforsvarlig eller vilkårlig, og at


det ikke forelå andre grunner som tilsa at skjønnet måtte settes til side. Det var heller ikke

grunnlag for å oppheve skjønnet basert på at endringsadgangen var oversittet eller bortfalt

som følge av passivitet eller uforsvarlig saksbehandling. Dette selv om saksbehandlingen

hadde strukket seg over en periode på nærmere 20 år. Skatteklagenemnda sitt vedtak ble

opprettholdt. Tilleggsskatten, som opprinnelig var ilagt med 60 % men senere redusert til 30

%, var i sin helhet frafalt av staten under behandlingen av saken. Dommen er påanket.

(7) Utv 2018-1451 Total E&P Norge AS (II)

Saken gjaldt opprinnelig to spørsmål; fradragsrett for betaling av erstatning til konserninternt

selskap og vurdering av selskapets prising av internsalg av flytende naturgass (LNG).

Sistnevnte spørsmål ble imidlertid stanset inntil det er avklart om spørsmålet blir løst gjennom

MAP-forhandlinger mellom Norge og Storbritannia, slik at kun erstatningsspørsmålet ble

avgjort i denne saken.

Skattepliktige (TEPN) hadde krevd fradrag for erstatning til et annet konsernselskap (TGPL)

knyttet til manglende levering av LNG-laster til dette selskapet. I vedtak fra Oljeskattenemnda

ble TEPN nektet fradrag med unntak av erstatning for fem laster, da nemnda mente at

erstatningsutbetalingene var basert på en uriktig tolkning av leveringsforpliktelsen i

gassalgsavtalen (SPA) og ikke ville bli foretatt mellom uavhengige parter. Klagenemnda

opprettholdt Oljeskattenemndas vedtak.

Tingretten var enig med staten i at det kun forelå erstatningsplikt for fem laster, slik at de

overskytende erstatningsutbetalingene utgjorde en inntektsreduksjon. Retten la videre til

grunn at inntektsreduksjonen hadde skjedd på grunn av interessefellesskapet, og at vilkårene

for skjønn etter sktl. § 13-1 var oppfylt. Skattepliktige fikk heller ikke medhold i de

subsidiære anførsler knyttet til selve skjønnet, da det ikke var anledning til å påberope seg nye

faktiske grunnlag for retten. Dommen er påanket til lagmannsretten.

(8) Borgarting lagmannsrett – Allnex (se også tidligere Utv. 2007 s. 1440 Cytec)

I Allnex ble det påbegynt hovedforhandling i Borgarting lagmannsrett 6. november 2018, men

saken ble avbrutt grunnet inhabilitetsinnsigelse mot en av dommerne. Saken er nå berammet

på nytt den 13. februar 2019. I tingretten fikk staten medhold (Utv-2017-1245). Saksforholdet

er følgende:

Det ble i 2010 foretatt en omorganisering i Cytec-konsernet, hvor Cytec Norge KS gikk over

fra å være leieprodusent for det nederlandske søsterselskapet CIE til å bli egenprodusent.

Spørsmålet i saken var om Cytec Norge ved omorganiseringen, i tillegg til kundebasen, fikk

overført immaterielle eiendeler til en verdi av kr 165 millioner kroner. Cytec Norge tok opp

konserninternt lån for å finansiere kjøpet av eiendelene, noe som førte til rentefradrag.

Samtidig oppnådde selskapet fradrag for avskrivninger på de påstått ervervede immaterielle

eiendelene.

Verdien av goodwill var av selskapet fastsatt på grunnlag av en "Transfer Pricing

Documentation Report" av oktober 2010 og utarbeidet av KPMG. KPMG brukt DCF-

metoden (Discounted Cash Flow) som prinsipal metode. Retten fant at de forutsetningene som

ble lagt til grunn ved anvendelsen av DCF ikke holdt mål og at den skjønnsmessig fastsatte

verdien av de overførte immaterielle eiendelene avvek så mye fra det en uavhengig part ville

ha betalt at det forelå skjønnsadgang.


Skattemyndighetene fikk medhold i at det ikke var overført immaterielle eiendeler dels basert

på en analyse av de funksjonene som skulle ha blitt overført fra CIE til Cytec Norge AS.

Dette ble underbygget av en CUP basert på transaksjonen i 2013 hvor Cytec-konsernet solgte

sin globale aminoharpiksvirksomhet til Advent International, og hvor Cytec Norge inklusive

alle eiendeler ble verdsatt til MNOK 199. Verdsettelsen innebar at det i praksis ikke var rom

for immaterielle eiendeler utenom kundebasen.

Selskapet anførte at skattemyndighetene ikke hadde anledning til å sammenligne

transaksjonen mellom CIE og Cytec Norge med Advent International sitt kjøp av Cytec Norge

i 2013, da det var tale om et etterfølgende forhold og etterpåklokskap. Dette ble avvist av

retten.

(9) Utv 2018-210- ExxonMobil Production Norway Inc (Oslo TR dom av 02.06.2016)

Tingrettsdommen er omtalt i Årsrapport TP for året 2015 og gjelder fastsettelse av rentesats

vedrørende et konserninternt utlån.

Lagmannsretten stadfester tingrettes dom. Etter rettens mening lå den avtale rentemarginen

klart under hva som var markedsmessig. Ved fastsettelsen av rentemarginen hadde

Klagenemnda for petroleumsskatt lagt seg på et gjennomsnittlig estimat, noe retten fant var en

rimelig og forsvarlig skjønnsfastsettelse. Klagenemndas skjønn kunne således ikke anses

vilkårlig eller åpenbart urimelig.

I tillegg konkluderte retten med at rentebetingelsene i utlånet skulle betraktes isolert fra

rentebetingelsene i en forutgående innlånsavtale. Videre vurderte retten selskapets anførsel

om at det i realiteten var tale om et innskudd, og ikke et utlån. Lagmannsretten mente

imidlertid at det ikke var grunnlag for å se bort fra ordlyden i avtalen.

Staten ble etter dette gitt medhold. Dommen er endelig.

skatteetatens satsning vedrørende transfer pricing · skatteetatens tp-rapport for 2018 4 1 forord...

Documents