service 03 2008

SSERVICENR. 3. SEPT 2008 15. ÅRGANG

SSkkjjeerrppeerr kkrraavveenneeVekter Kari-Lise Eriksen (bildet) og de fleste andre i bransjen serfrem til at næringens omdømme skal bli bedre. Nå skjerpeskravene. En ny lov er på vei. Vi har bransjen som tema. Side 4-19.

LEDER

Service nr. 3 september 20082

Det er to ting som i økende grad er en trussel mot den norske velferdsstaten. Det ermangel på økonomiske ressurser og arbeidskraft. Penger har vi nok av tenker nok mange,og isolert sett har de rett.

Derfor vil våre folkevalgte komme under sterkt press. Men uansett hva vi pøser innav penger vil mangel på personer til å utføre oppgavene bli smertelig synlig. Her harvåre bedrifter mye å tilby. Analyser fra NHO Service viser store gevinster ved å job-be smartere fremfor hardere. I industrien har man tradisjoner for å lete etter stadigeforbedringer. I tjenestesektoren har enkelte tradisjon for å tåkelegge produksjonen.

Et eksempel er Hobøl kommune som blir omtalt i dette nummeret av Service (se side21). Her brukes skattebetalernes penger på renhold uten mål og mening. Dette ek-semplet tror vi er illustrerende for et vanlig offentlig problem. Uten å praktisere an-bud oppdager man ikke at tjenesteproduksjon foregår i hytt og pine.

Gjennom satsning på faktaanalyser, dokumentasjon, samfunnskontakt og media øn-sker NHO Service å prege veien frem mot valget i 2009. Et viktig budskap er at vi trorfolk ønsker mer frihet.Vi tror på bevisstgjøring av velgerne, slik at de ser hvem som gir og hvem som tar de-res frihet. Dette vil bli det avgjørende for neste valg. Vi kan kalle utfrodringen å ska-pe et ”hverdagsdemokrati”. Valget bør fokusere våre demokratiske rettigheter slik atvi ikke mister vår frihet til selv å kunne bestemme hvem vi skal jobbe for, hvor vi skaltilbringe alderdommen og lignende fundamentale spørsmål.

Hvis de bare visste

PPetter FFurulundadm.dir. i NHO Service

Får ansvar for samfunnskontaktÅshild SSchmidt eer aansatt ii een nnyopprettet stilling ssom ssamfunnskontakt ii NNHO SService.

Åshild Schmidt kommer fra tilsvarende stilling i Rederiforbundetog har bakgrunn fra politisk arbeid i Stortinget for Krf. Hunbegynner i NHO Service den 1. oktober. Schmidt er utdannet jurist med arbeidsrett som valgfag.Hun har vært rådgiver for Krfs stortingsgruppe med an-svar for kommunalpolitikk, justispolitikk og arbeids- ogsosialpolitikk fra 2001-2007. Hun har også arbeidet i Di-rektoratet for arbeidstilsynet og ved Senter mot etniskdiskriminering (SMED).

www.nhoservice.no3

3IN

NH

OL

D

Side 2LLederSide 3

InnholdSide 4

NotertSide 5

Mer ttr ygghet ffor bbo rger neSide 6

-Go dt uutgangspunk tSide 8-Kunnsk ap vv i l ffort re nge mm y teneSide 9-I dd a g bb l e jj e g rr ø r tSide 12Vak tbransj ens ssanne aan sik tSide 15I dd e t gg o d e s tt j e n e s t eSide 17N y vv e k t e r f i l mSide 18R e d d e r ll i v pp å OO r m e n LL a n g eSide 20O p p l æ r i n g aa v ii n s t r u k t ø r e rSide 21R e n h o l d ii hh y t t oo g pp i n eSide 22E t vv i k t i g ff ø r s t e ss t e gSide 24I n t e r e s s e ff o r II A -s e m i n a rSide 25A r b e i d s g i v e r s k u r s ii 22 0 0 8Side 26J u r i d i s k e ss p ø r s m å l oo g ss v a rSide 27P e t i t : 55 0 kk i l o rr a s e r iSide 28 N y e mm e d l e m m e r

SERVICE nnr.3. 22008OPPLAG: 2.500 UTGIVER: NHO Service

ADRESSE:pb 5473 Majorstua, 0305 OsloTelf. 23 08 86 50

REDAKTØR:Baard Fiksdal

Forsidefoto: Mattis Michaelsen

Trykk oog ddistribusjon:Akershus Reklame Team

Red. aavsluttet: 8. sept. 2008

Det har gjennom de siste 2-3 årene værten rekke negative oppslag om vaktbran-sjen i media. Vektere med kriminelt rul-leblad, vektere som bruker unødig vold,vektere som jager narkomane, vekteresom overtar politiets oppgaver, osv.Det er gjennom disse oppslagene blittetablert en rekke ”sannheter” om vårbransje i oppinionen og vi blir i en delsammenhenger karakterisert som useri-øs, med et stort behov for regulering.

Dette skyldes mangel på fakta og for-ståelse for vår bransje, og det faktum atbransjen selv ikke har vært flink nok til åfå frem hva den seriøse delen av bransjenstår for.

En av bransjens viktigste oppgaverfremover blir derfor å samle inn fakta omvår bransje, synliggjøre vårt bidrag tilsamfunnet og bedre vår kommunikasjonmed omverden. Dette arbeidet er startetog har allerede gitt oss mange gode ar-gumenter i vår kommunikasjon medmyndigheter og andre.

SSamfunnsnytteVi må for eksempel løfte frem politiets sta-tistikk som viser at antall grove tyverierfra private hjem er kraftig redusert desiste årene. En av årsakene er veksten iinstallasjoner av alarmer i private hjem.

Et annet eksempel er statistikk fra NHOmedlemsbedrifter som viser at 36.500personer som bortvist fra offentlig stedeller pågrepet av vekterselskap ettermistanke om, eller bevist, kriminell at-ferd i 2006.

Et tredje eksempelt er at over 2.000 per-soner ble gitt førstehjelp av vektere el-ler medisinsk personell etter varsling fravektere. Nye tall viser også at vekterneredder et ikke ubetydelig antall narko-mane fra overdose dødsfall hvert enesteår.

Våre ooppgaverLederen i Politiets fellesforbund, ArneJohannessen har ved flere anledningeruttalt at vi har over 10.000 vektere og”bare” 7.000 politifolk i Norge når hanskal beskrive utfordringene i norsk politiog mener at politiets oppgaver er i ferdmed å bli privatisert. Dette har han fåttgehør for fra enkelte politikere.

Tallene NHO Service har samlet inn blantsine medlemsbedrifter, som står for 83%av de ansatte i bransjen, viser at mindreenn 2% av vekterne jobber innenfor om-rådet public service. Av de 2% er detigjen et fåtall personer som jobber medoppgaver som tradisjonelt har vært renepolitioppgaver, i den grad noen i det he-le tatt utfører slike oppgaver. De aller fleste ansatte i bransjen jobberaltså ikke med ”politi oppgaver”, men sit-ter i resepsjoner, utfører sikkerhetskon-troll på flyplasser, utfører adgangskon-troll i bedrifter, kjører verditransport etc.Dette illustrerer på en god måte hvilkenkommunikasjonsutfordring bransjen har.

Endringer ii vvaktlovenNegative medieoppslagene om vår bran-sje bidro til at regjeringen fokuserte vårbransje i Soria Moria erklæringen. Detførte igjen til at det ble satt ned et ar-beidsutvalg med representanter forbransjen, arbeidstakerne, politi og justis.Arbeidsutvalget leverte innstillingen islutten av juni og den er nå ute til høringmed svarfrist 3.oktober 08. Se egen om-tale side 5-8.

Trenger vvi een nny llov?Ser vi dagens lov i sammenheng med denegative oppslagene som har vært ombransjen er det ikke nødvendigvis lovensom er for dårlig. Når vaktselskaper dri-ver uten politigodkjenning, har kriminel-le ansatte og ikke gir opplæring, er det-te også brudd på dagens lov. Utfordring-en er derfor ikke loven slik den er i dag,

men det faktum at politiets kontroll medbransjen har vært til dels helt fravæ-rende. En ny lov vil derfor ikke endre pånoe som helst, med mindre det blir fulgtopp av myndighetene.

Når det er sagt så ser bransjen at dagenslov kan bli bedre på en del områder. Bran-sjen har derfor ved flere anledninger bå-de skriftlig og muntlig foreslått en rekkeendringer. Vi mener blant annet at politi-et skal ha en plikt å varsle selskapenedersom ansatte er under etterforskningfor- eller siktet for alvorlige kriminellehandlinger. Vi mener også kontrollen avbransjen bør legges inn under Politidi-rektoratet og at det dedikeres ressursertil dette arbeidet. I tillegg mener vi at detskal føres en årlig kontroll med bransjenog at ansattes vandel skal sjekkes hvertår.

Bransjen stiller seg derfor bak endrings-forslagene som er ute på høring og hol-der i disse dager på med å utarbeide ethøringssvar, men bransjen vil ha sterke me-ninger i forbindelse med forskriftsarbei-det til loven som vi forutsetter vil kom-me ut på høring noe senere. Dette vil ik-ke minst gjelde hvordan opplæringenbør gjennomføres og hvordan kontrollenav selskapene ansatte skal gjennomføres.

Bransjens oomdømmeSikkerhetsbransjens omdømme er viktigfor fremtidig vekst, sysselsetting oglønnsomhet. Sikkerhetsbransjen i NHOService har derfor sammen med NorskArbeidsmannsforbund søkt og fått støt-te fra LO og NHO til et omdømme pro-sjekt for sikkerhetsbransjen som skalstrekke seg over 3 år og frem til 2011. Ho-vedmålene for prosjektet er å videreut-vikle bedriftenes verdigrunnlag, og der-igjennom heve yrkets status og i tilleggsynliggjøre bransjens seriøsitet slik atomdømme bedres. Se side 12. - 13.

Rolf GGunnar Reisænener ddirektør ii GG4S Security SServices oogleder aav nnæringsutvalget for ssikkerhetbransjen i NNHO SService.

NOTERT

4 Service nr. 3 september 2008

Vaktbransjen i fokus

Tema: Sikkerhetsbransjen

5Service nr. 3 september 2008

Mer trygghet for borgerne

Vaktbransjen får en stadig viktigere rolle når borgerne skal sik-res trygghet i hverdagen. Det slår Justisdepartementet fast. Foren bransje i vekst er det viktig med et regelverk tilpasset da-gens utfordringer. Forslag til nye regler er ute på høring. Her pre-senteres hovedpunkter.

I de siste årene har flere uheldige episo-der med vektere og vaktselskaper invol-vert fått stor oppmerksomhet i mediene.Myndigheter og vaktbransjen har værtenige om behovet for å gjennomgå ogstyrke regelverket.

– Vi har deltatt aktivt i arbeidet med for-slagene som er ute på høring, og er gla-de for regler som sikrer bedre kontrollmed næringen, sier Petter Furulund, ad-min. dir. i NHO Service.

En arbeidsgruppe, nedsatt av Justisde-partementet, har utarbeidet forslagenesom nå er ute på høring. Målet er å bed-re kvaliteten på tjenestene, tilfredsstil-lende rettssikkerhet for dem som kom-mer i kontakt med bransjen og skapebedre kontroll med næringen.

HHovedpunkter ii llovforslaget: ● Bedre og lengre utdannelse for vektere● Årlig politikontroll av vaktselskapene● Nytt landsdekkende register for

vaktvirksomhetene● Politi plikter å varsle selskapene om

ansatte som er siktet eller tiltalt for alvorlig kriminalitet

● Tydeligere krav til uniformer● Standard ID-kort for vektere

– Dagens regler har vært forvirrende ogvilkårlig håndtert. Vi håper på et nytt re-gelverk som rydder opp, sier Petter Fu-rulund. Jan Eddie Tinlund og Rolf GunnarReisænen (G4S) har representert NHOService i arbeidsgruppen.

Bedre oog llengre uutdannelseArbeidsgruppen vil styrke vekterutdan-ningen. Kvaliteten bør heves og omfang-et på undervisningen bør økes. Problem-

stillinger omkring maktanvendelse nev-nes spesielt. Flertallet i arbeidsgruppenmener at utdanningskravene også børgjelde for deltidsansatte og midlertidig an-satte. Det bør også stilles grunnleg-gende krav til dem som skal drive vek-teropplæring.

Årlig ppolitikontrollPolitiet skal hvert år kontrollere foretakenebasert på innrapportering. Vandelskon-troll er en sentral del av kontrollarbeidet.Vandelen til både vektere og andre somhar oppgaver direkte knyttet til vaktvirk-somhet skal sjekkes. Arbeidsgruppen vilutvide personkretsen som omfattes avvandelskravet, slik at også eiere og andrepersoner som har vesentlig innflytelsepå virksomheten omfattes. Utvidelsenskal sikre at ikke kriminelle elementerskal kunne opprette vaktforetak og slik påtilgang på sensitive opplysninger etc.

Tekst oog ffoto: Mattis MMichaelsen


LLandsdekkende rregisterArbeidsgruppen mener det er behov foret nytt landsdekkende, elektronisk vakt-virksomhetsregister. Registeret skalinneholde opplysninger om alle vaktsel-skapene og deres ansatte, ledelse ogeiere.

Resultatene fra kontrollen med selska-pene skal også fremgå av registeret.Opprettelsen av registeret begrunnes

med at en rekke vakttjenester ligger igrenseland mot politioppgaver og der-med ivaretar viktige samfunnsinteres-ser.

Politi mmå vvarsleVaktselskapene har slitt med at de ikkehar mulighet til å sjekke ansattes vandeletter ansettelse. Vektere har derfor kun-net fortsette i tjeneste selv om de har be-gått alvorlige lovbrudd. Arbeidsgruppen

vil pålegge politiet en plikt til å varsleforetakene om ansatte som er siktet el-ler tiltalt for alvorlig kriminalitet mellomde årlige kontrollene.

Krav ttil uuniformer oog IID-kortArbeidsgruppen mener det bør stilles ty-deligere krav til uniformering og legiti-mering. Uniformer skal godkjennes ogkun bæres av personell i aktiv tjeneste.Det skal fremgå at personen er godkjentvekter eller under opplæring. Vekterebør utstyres med et standardisert ID-kort, som skal bæres synlig.

Selskapene ffår rregningenArbeidsgruppen antar at deres forslagvil påføre politiet økte utgifter knyttettil kontroll med vaktselskapene. Grup-pen foreslår et årlig gebyr knyttet tilkontrollen, herunder intern opplæring ipolitiet og økte ressurser til arbeidet.Det ligger som en forutsetning at politi-ets budsjetter økes tilsvarende statens øk-te gebyrinntekter. I tillegg til gebyrutgiftene vil den enkel-te vekter og vaktselskapene få kostnaderknyttet til økning i timetallet til vekter-opplæring.

TRYGGERE: Nye regler skal gjøreNorge tryggere. Vekter MortenCarlsen fra Vakt Service er blant desom ønsker reglene velkommen.

Han setter pris på innsatsen for å hevekvaliteten og bedre kontrollen med bran-sjen. Jacobsen er glad for forslagene tilendringer i regelverket.

Men sikkerhetsveteranen mener det ernoen klare forutsetninger som må opp-fylles for at kontrollen skal gi den kvali-tetssikringen som den er ment å gi. Hanunderstreker at han uttaler seg som pri-vatperson med bred sikkerhetserfaring, ik-ke verken som kontrollør hos Sikker Vakteller som sikkerhetssjef på Aker Univer-sitetssykehus.

Rapportering oog sstikkprøver– Politiet må få grundige rapporter fra al-le vaktselskaper hvert år. Bedriftene måsvare på et bredt spekter av spørsmål,som gir et godt grunnlag for å bestemmehvem og hva som skal kontrolleres. Der-etter må politiet ha ressurser til å tastikkprøver, sier Jacobsen. Jan Egil Jacobsen understreker at politietskontrollører – enten de er sivilt ansatte el-ler har politiutdanning – må ha kompetansepå vakt- og sikkerhetsbransjen. Han me-ner det er viktig at det settes av egne folkmed ansvar for dette kontrollarbeidet.

Rådgivning oog ssanksjoner– Videre er det viktig at kontrollørene ik-ke bare er ute med pekefingeren, menogså kan være en ressurs for vakt- ogsikkerhetsselskapene. De bør fungere

-Godt utgangspunktJan Egil Jacobsen har jobbet med vakthold, sikkerhet ogberedskap i en mannsalder. Som kontrollør i bransjensegen kontroll- og rådgivningsorgan – Sikker Vakt – harhan i en årrekke kontrollert vaktselskaper i Norge.



- I tillegg er det viktig at politiets kon-trollarbeid gjøres av kompetent perso-nell, sier Wang. Han viser til at politietble pålagt en skjerpet kontroll med vakt-bransjen allerede i 1989, uten at det harblitt fulgt opp i praksis i de tjue årenesom er gått siden den gang.

KKonkurransevridningBransjen selv har hele tiden vært pådri-ver for strenge krav til virksomhetene.Heine Wang understreker at vaktselska-pene, slik han kjenner dem, er engjennomgående seriøs bransje og at hanikke kjenner seg igjen i bildet som medi-ene skaper av den jobben vekterne gjør.Han er generelt positiv til forslag somsikrer kvalitet og kontroll. – Men personlig synes jeg at noen av ar-beidsgruppens forslag er for unyanserte,sier Wang. Han viser spesielt til kravet

om mer omfattende vekteropplæring. – Utvidede krav til vekteropplæring ermest aktuelt for personell som operereri det offentlige rom. Det er ikke naturligå stille samme strenge utdanningskravtil ansatte som for eksempel skal sitte ien resepsjon, sier Wang. Konsernsjefen vi-ser til at vaktselskapene konkurrerermed bemanningsselskaper om oppdragknyttet til betjening av resepsjoner. Hanpåpeker: - Hvis vaktbransjen blir stiltovenfor andre utdanningskrav for sineansatte enn det bemanningsbransjenmøter av krav, så vil dette kunne føre tilen konkurransevridning i tilknytning tiloppdrag der disse to bransjene konkurrerer.

Det vvidere aarbeidetI tillegg peker Heine Wang på detaljer i ar-beidsgruppens forslag som han stillerseg undrende til. – Arbeidsgruppen går de-

taljert tilverks i beskrivelse av innholdog gjennomføring av en styrket vekter-utdanning. Det er ikke alt i forslaget hersom jeg tror vil fungere like godt i prak-sis. Når de endelige detaljene skal spi-kres, synes jeg at bransjen må sikres merinnflytelse, sier Wang.

Sikkerhetsveteran og kontrollør i Sikker Vakt, Jan Egil Jacobsen.

SIKKER VVAKT● Stiftet av Næringslivets Sikkerhetsor-ganisasjon, Norsk Sikkerhetsforening,Norsk Arbeidsmandsforbund, Privatan-sattes Fellesorganisasjon og Vakt- ogsikkerhetsbransjen i NHO Service (SBL).

● Er et kontrollerende og rådgivende or-gan, som skal bidra til at kundene får detjenestene de har krav på, og at opplæ-ringen, motivasjonen og sikkerheten til deansatte er ivaretatt på best mulig måte.

● Sikker Vakt vil sikre at vaktselskapeneer eiet og drevet slik at kundene får et op-timalt produkt, og at det er rettferdigeog sunne konkurranseforhold i bransjen.

● Sikker Vakt kontrollerer kun de bedrif-tene som søker godkjenning i SikkerVakt.

– Frykter regelverk uten kontroll

som diskusjonspartnere og kunne gi rådog hjelp ved behov, sier Jacobsen. Men når kontrollørene finner kritikkver-dige forhold, understreker han at detselvfølgelig må reageres.

– Det gis ingen godkjenning. Selskapet fårbeskjed om å rette opp forholdet innenen gitt tidsfrist. Oppfylles ikke pålegget,inndras løyvet, sier Jan Egil Jacobsen.

– Det har ingen hensikt å vedta skjerpet kontroll med vakt-selskapene hvis ikke politiet får øremerkede midler til ågjennomføre oppgaven, sier Heine Wang, konsernsjef i VaktService.

Konsernsjef Heine Wang




Politimester Rolf B. Wegner har nylig le-vert en betenkning om vekteres bruk avmakt mot person. Justisdepartementetbestilte betenkningen. I sammendragetskriver politimesteren følgende: ● Det er i dag ikke mulig å anslå med ri-melig grad av sikkerhet omfang og innholdav vekteres bruk av fysisk makt mot per-son. ● Særlig sett hen til vekterbransjensstørrelse og vekst, er det uheldig at manstår uten pålitelig kunnskap om dette.● Denne manglende kunnskap svekkermyndighetenes kontroll med maktbru-ken, og kan lett skape myter om enmaktbruk som ikke eksisterer. ● Det er imidlertid ingen indikasjoner påat maktbruken har et omfang som gjør dentil et samfunnsproblem. ● Det synes ikke å være tilstrekkeliggrunn til verken å utvide eller til å redu-sere vekternes adgang til bruk av fysiskmakt mot person. ● Vektere har ingen særskilt hjemmelfor å anvende fysisk makt mot person.Følgelig kan vektere som den store ho-vedregel ikke anvende fysisk makt mot an-dre i større grad enn det enhver annen kan.

MMyter– Jeg tror det finnes myter om vekteresmaktbruk som ikke stemmer med virke-ligheten. På den annen side ville det væ-re meget uklokt å hevde at påstander om

”vektervold” vanligvis bygger på myter.Bare forskning vil kunne gi svar på hva somer myter og hva som er virkelighet her, si-er Rolf B. Wegner til bladet Service.

Generaliserer uut fra eenkelthendelserWegner tror en årsak til at slike myterhar oppstått kan være kritiske medi-eoppslag om vektere som har anvendtfysisk makt på en kritikkverdig og ulov-lig måte. Han påpeker at folk har lett forå generalisere ut fra slike enkelthen-delser. Videre viser Wegner til at det har lett forå oppstå myter omkring personer og in-stitusjoner med en viss makt. – Selv om vektere formelt sett er utenmakt, vil de ofte i folks øyne fremståsom om de står for en viss maktutøvelse,sier han. I tillegg er vekterbransjen, slikvi kjenner den i dag, en relativt ny bran-sje. Folk flest kjenner ikke så mye tilbransjens indre liv, dens verdier og yr-kesetikk. – Jeg ser ikke bort fra at denne noe

mangelfulle kunnskap øker faren for my-tevekst, sier Wegner.

Publikums bbeskytterVektere gjør oppgaver som grenser inn motpolitiets arbeidsfelt. Wegner er opptatt avat politiets ansvarsområde skal stå fast.– Det å opprettholde ”lov, orden og publi-kums sikkerhet” skal være politiets opp-gave. Publikums beskytter er politiet!

Vekteren derimot, han hjelper eneier/rettighetshaver i å beskytte dennesrettigheter og interesser, men bare isamme omfang som eieren selv harrettslig anledning til. En vekter på en tra-fikkterminal sen kveldstid skal ivaretaterminaleierens interesse i at det er sik-kerhet på området. Gjennom sin tilstede-værelse på terminalen vil vekteren like-vel indirekte også styrke publikumtrygghetsfølelse. Det er jo en positiv si-devirkning, sier Wegner.

Å sskape uutrygghetVakt- og sikkerhetsbransjen har vært isterkt vekst. Selskapene har erobret sta-dig nye forretningsområder. – Jeg trornok at de privateide vaktselskapenefortsatt vil forsøke å ekspandere, medøkte inntekter som mål. Det ligger i kapi-talismens natur. Men slik det nå ser ut, tvi-ler jeg på at det nøkternt sett er flerenye oppgaveområder for vekterne, sierWegner. Han benytter anledningen til åkomme med en liten advarsel til selska-pene: – Vekterbransjen må ikke gjennom sinmarkedsføring søke å skape utrygghethos eiere/rettighetshavere, for dernest åtilby sine tjenester for å bekjempe den-ne skapte utryggheten. En slik utviklinger sterkt uønsket. Dessuten vil det påsikt svekke bransjens anseelse og sta-tus. Etter min mening bør bransjen nåheller tenke kvalitet enn kvantitet, slut-ter politimester Rolf B. Wegner.

-Kunnskap vil fortrenge mytene– Kunnskap fortrenger myter. Det trengs pålitelig, objektiv og dokumenterbar kunnskap omomfanget av vekteres bruk av fysisk makt mot person, sier politimester Rolf B. Wegner. I enfersk betenkning fremhever han at det ikke er indikasjoner på at vekteres maktbruk har etomfang som gjør den til et samfunnsproblem.




RROLF BB. WWEGNER: Fra 1992 til 2001 var Wegner politimes-ter i Bergen. Han ble svært populærblant bergenserne, og var kjent for å gåut på gatene og snakke med vanlige folk.Wegner har også vært politimester i Bo-

dø og sjef for hovedredningssentralen iNord-Norge, samt ekspedisjonssjef i Jus-tisdepartementet. I 2001 gjennomgikkpolitiet en omorganisering som medfør-te større distrikter, og dermed færre po-litimestere.

Wegner fratrådte stillingen som politi-mester i Bergen ved årsskiftet2001–2002, men beholdt lønn og tittelsom politimester. Han er nå fristilt poli-timester som står til disposisjon for Jus-tisdepartementet og Politidirektoratet.



– 98 prosent av det vi gjør er alt annet ennkonflikthåndtering. Vi er her for å ta varepå sikkerheten, bygget, kundene og de an-satte på alle mulige måter, sier ThomasHofsmarken, områdeleder for Securitaspå Kolbotn Torg.

MMed hhjertetI dag har Kristine Kvillum hjulpet en da-me som falt og skadet seg utenfor kjø-pesenteret. Mest sannsynlig hadde hunbrukket armen. Kristine ringte ambulan-sen, roet kvinnen ned og dekket hennemed et pledd. Meningsfylt og viktig arbeid.

En jjobb åå vvære sstolt aav– Jeg synes det er synd for bransjen medall den negative medieomtalen. Men jeggjør min jobb med stolthet. Kan ikke leg-ge meg ned heller. Vi må jobbe for å visealle de gode sidene ved jobben vi gjør, si-er Kristine. Områdeleder Thomas slutter seg til. – Vi må tegne det riktige bildet av osssom servicepersonell. Mennesker sombidrar til at kunder og ansatte kan opple-ve kjøpesenteret som trygt, rent og etgodt sted å være, sier Thomas.

Med mmenneskekunnskapMen vektere skal også håndtere konflik-

ter og megle når det har låst seg litt. I dagmåtte Thomas hjelpe til i en slik situasjonfor første gang siden kjøpesenteret åp-net for en uke siden. – To sjåfører kranglet ganske heftig omplassen i varemottaket. Men jeg pratetmed dem og vinket kjøretøyene på plass,så ble det rom for begge to. Det gikk jofint det, sier Thomas.

Kristine og Thomas kjenner seg overho-det ikke igjen i mediebildet av aggressi-ve vektere, som skaper tilspissede situ-asjoner og nyter å utøve makt.– Det er så fjernt som det kan få blitt. Bå-de du og jeg, Kristine, vi er vel ikke akku-

Kristine Kvillum og Tho

- I dag ble jeg rørt

– I dag ble jeg litt rørt. Jeg trøstet en dame på 64 somhadde mistet mannen sin, sier vekter Kristine Kvillum. – Vi er her for alle som trenger oss, sier områdelederpå kjøpesenteret Thomas Hofsmarken.




rat personer som går inn i konflikter medklørne ute, sier Thomas. Kristine utdy-per: – Du kommer rett og slett lengermed å være blid og gå frem på en positivmåte. Selv har jeg jobbet i restaurant ogbar i mange år. Jeg har lært at du får myeigjen hvis du møter folk på en hyggeligmåte, sier hun.

MMed rriktige hholdningerThomas har arbeidet i 22 år som vekter.Han ser at det finnes enkelte med helt feiltilnærming til jobben og oppgavene somskal løses: - De veldig få som ødeleggerfor de mange kollegene med yrkesstolt-het og hode og hjerte på rett plass. Det

slår jeg veldig hardt ned på. Vi må ryddei egne rekker, luke ut slike enkelttilfeller.Hos mine folk jobber jeg med holdningerhele veien, sier områdelederen. Når vi tar en prat med senterlederen, hø-res det ut som Thomas har lykkes godtmed teamet sitt på Kolbotn Torg.

Sikrer nnattesøvnen– De er profesjonelle og har kontroll. Detbeste teamet med vektere jeg har hatt,sier senterleder Hege Skjelbred Hatle-mark. Hun fremhever yrkesstolthetensikkerhetspersonellet viser. – Det er takket være jobben de gjør at jegsover godt om natta, sier Hege.

mas Hofsmarken fra Sercuritas er glad i jobben sin. De treffer og hjelper mennesker hver dag, og de gjør det gjerne med et smil.

SECURITAS● Norges største sikkerhetsselskap● Har beskyttet liv og eiendom, sikret

hjem, arbeidsplasser og samfunn i snart 80 år.

● Nærmere 4.000 ansatte på over 40 avdelingskontorer i hele Norge.

● Selskapet har tre ledestjerner: Ærlighet, vaktsomhet og hjelpsomhet.



Bedriftenes verdigrunnlag skal videreut-vikles. Bransjens omdømme og vekteryr-kets status skal gis et løft.

Vakt- og sikkerhetsbransjen hargjennom flere år jobbet for å heve sittomdømme. Likevel har det skjedd en deluønskede hendelser, som har fått medi-eoppmerksomhet. Ledende selskaper ibransjen, samt arbeidsgiver- og arbeids-takerorganisasjonene, er aktive bidrag-sytere i kvalitetsutvikling og omdømme-arbeid.

BBransjeutviklingHovedorganisasjonenes Fellestiltak hargitt NHO Service og Norsk Arbeids-mandsforbund støtte til bransjeutvi-klingsprogrammet ”Omdømmeprosjek-

tet”. Prosjektet løper fra høsten 2008 tilvåren 2011, med seks felles samlinger forledende tillitsvalgte og ledere i de stør-ste vakt- og sikkerhetsselskapene. Førstesamling er 11. og 12. november.

Deltakerne på de sentrale samlingeneforplikter seg til å følge opp med parts-samarbeid i forhold til omdømmearbeid og-så lokalt på bedriftene.

Seks mmålOmdømmeprosjektet har seks delmål:1. Omdømme 2. Myndighetenes påvirkning

på bransjen.3. Definere bransjens virkeområde

og fremtidige utfordringer. 4. ”Være ærlig og modig” internt

i bedriften og i bransjen.

5. Hvordan utvikle og oppnå hensiktsmessig og riktig utdanning og kunnskap?

6. Belyse de økonomiske rammebeting-elser og lønns- og arbeidsvilkår.

Viktige eelementerProsjektbeskrivelsen fremheverfølgende viktige elementer iomdømmearbeidet: a) Samstemt informasjon til mediab) Enhetlig mediestrategic) Faktabase for å synliggjøre

realitetened) Aktiv merkevarebygging for bransjene) Styrket samarbeid med myndighetenef) Styrket samarbeid mellom tillitsvalgte

og ledelse

Nytt prosjekt: Vil vise vaktbransjens sanne ansikt

Kari-Lise Eriksen og John-André Skjønneberg fra G4S gir gjerne ansikt til en bransje de trives i.

Tillitsvalgte og ledere i vakt- og sikkerhetsbransjen skalløfte sammen i et langsiktig prosjekt. Det skal synliggjørebransjens seriøsitet og samfunnsbidrag.




Gilberg understreker atbedriftenes samfunnsan-svar er viktig i vår tid og atomdømmearbeidet bør set-tes inn i en slik sammen-heng. Han er opptatt av atet godt omdømme må byg-ges opp over tid.Bedriftene og bransjen måjobbe langsiktig. Gilberglegger vekt på at omdøm-mesatsingen må ha sub-stans. Den må bygge på etekte engasjement - væremer enn bare fasade. – Jeg håper omdømmeprosjektet kan skape forståelse hoshele bransjen for hva som påvirker vårt omdømme og hva viog våre ansatte kan gjøre for å ha innflytelse på bildet folkhar av oss. I tillegg ser jeg frem til konkrete tiltak som vi kaniverksette, sier Steve Gilberg.

LOOMIS● Heleid datterselskap av Sercuritas.● Tilbyr hele spekteret av verdihåndteringstjenester.

Han mener det er behov for bransjens satsing på omdømme-arbeid, først og fremst fordi beskrivelsen av vekteryrket i of-fentligheten er ensporet og negativt vinklet. Nordermoen øn-sker at man skal klare å vise hele det vide spennet i vekteryr-ket.

– Det er bare en mikroskopisk andel av det vi gjør som er i nær-heten av å touche inn på politioppgaver. Yrket er veldig mang-foldig: Alt i fra resepsjon til sikkerhetskontroll på flyplasser, mo-bile tjenester, utrykning og beredskap. Konfliktløsning er en li-ten del av det vi driver med, sier Tore Nordermoen.

HAFSLUND INFRATEK● Betydelig leverandør av tjenester knyttet til utbygging, drif-ting og vedlikehold av infrastruktur.● Forretningsområdet Vakttjenester leverer vakt- og over-våkningstjenester rettet mot produktene og kundene innenHafslund Infrateks forreningsområder Infrastruktur og Tek-nikk.● Var intern tjenesteleverandør i Hafslund-konsernet. I dag om-lag 2/3 av omsetningen fra bedriftskunder utenfor Hafslund-konsernet.

– Folk trenger informasjon - Skape stolthet

Pål Wang, Bjarte Falck-Pedersen og Stuart Taylor fra Vakt Service under forprosjektet på Klækken i 2007

Steve Glberg (tv) fra Loomisog Roar Lund fra Securitas

– OOmdømmeprosjektet mmå bbidra ttil eetriktig oog rrettferdig bbilde aav bbransjenog vvekteryrket, ssier TTore NNordermo-en, kkonserndirektør vvakttjenester iiHafslund IInfratek.

– DDet eer een vviktig mmotivasjonsfaktor ffor ddeansatte aat bbedriften oog bbransjen hhar eetgodt oomdømme. FFor ooss hhar oomdømmear-beidet bbetydning bbåde ii kkampen oom kkunderog aarbeidskraft, ssier SSteve GGilberg ssom eeradm.dir. ii LLoomis.


PORTRETTET

Mannen er i psykisk ubalanse og hargjort innbrudd i flere biler i et parke-ringshus. To vektere blir tilkalt. Da røm-mer mannen. Han tar fart, kaster seg utfra kanten, faller en etasje og lander pået tak. Snøfangeren på taket reddermannen fra den sikre død. Mannen kom-mer seg inn igjen i parkeringshuset, løpertil motsatt side av bygget og vil kasteseg ut på ny. De to vekterne legger man-nen i bakken og får hindret ham i ta sitteget liv. En advokat blir tilfeldigvis vitnetil den siste delen av opptrinnet, og i sinanmeldelse av saken beskriver han vek-terne som meget brutale.

FForvrengt- Denne episoden, som skjedde i fjor, eret godt eksempel på hvordan bare delerav en historie kan komme frem, slik atdet skapes et forvrengt bilde av hva somhar skjedd. Ingen aviser eller TV-stasjo-

ner som vi snakket med var villige til å ser-vere vår versjon av hendelsen, sier Hei-ne Wang. Han er konsernsjef i Norgesnest største sikkerhetsselskap Vakt Ser-vice med 2.000 ansatte og en forventetomsetning i år på 1,4 milliarder kroner.Wang er oppgitt over at bransjen gene-relt blir offer for en lite ballansert medi-edekning.

Bedre oomdømme- Å bedre bransjens omdømme er en ut-fordring. Timingen er riktig når NHO Ser-vice og NAF i høst samler de ledene sel-skapene i bransjen i et prosjekt der viskal diskutere omdømmeproblematikk,sier Heine Wang. Han mener at det et al-vorlig sprik mellom det bildet av vekteresom enkelte medier skaper og det inntrykknæringsliv og folk flest har av bransjen.- Folk fleste er faktisk meget glade for atvår bransje gjør det offentlig rom til et tryg-gere sted å være. Det er vektere somskaper trygghet på handlesteder, fot-ballkamper, konserter og som bidrar til atdu og jeg kan reise trygt med fly. Det ervektere som sørger for at det fins kon-tanter i banker og butikker, og som for-hindrer innbrudd, ran, brann og herverk,både i boliger og på arbeidsplassers, sier

Heine Wang. Han understreker at krim-forebyggende vekterarbeid utgjør baretre prosent av virksomheten. Bare toprosent av en vekters tid går for øvrigmed til ulike forføyninger som bortvis-ning, anholdelse i forbindelse med tyve-ri/ varsling til politiet. 98 prosent av tidener vekteren opptatt med serviceoppdragsom å gi informasjon til publikum, ta segav post og andre serviceoppgaver.

Setter uut ttjenesterSikkerhetsbransjens årlige vekst pårundt 12 prosent skyldes særlig at be-drifter i økende grad setter ut tjenester,forteller Heine Wang. – Vi leverer tjenester som for eksempelresepsjonstjenester og industrivern.Dette er oppgaver som bedriftene før ut-førte selv, sier konsernsjefen. Et anneteksempel er kontanthåndtering. Før vardet bankene som drev med kontant-håndtering. Nå utføres dette av NorskKontantservice (NOKAS), som Vakt Serviceovertok i fjor. Selskapet håndterer 70prosent av pengemengden i Norge, det vilsi ca 38 milliarder kroner årlig. Veksten dri-ves frem av at kundene ønsker større fo-kus på kjernevirksomhet og at service-delen av sikkerhetsbransjen vokser. Det

I det godes tjenesteEn psykiatrisk pasient tarfart og kaster seg ut frasjette etasje i et parke-ringshus i Tønsberg.

Tekst oog ffoto: Baard FFiksdal


Tema: Sikkerhetsbransjendessuten en trend at det offentlige iøkende grad kjøper tjenester eksternt.Også knapphet på arbeidskraft bidrar tilat sikkerhetsbransjen får stadig mer ågjøre.- Vår styrke er å konsentrere oss om etknippe funksjoner. Dermed kan vi ren-dyrke fokus og bli best i våre nisjer, sierHeine Wang.

LLønnen vvil øøke- Trenden er at vi leverer mer avansertetjenester, kommer dypere inn i verdikje-den hos kunden. En av våre folk kan foreksempel starte i en tradisjonell vekter-rolle, for så å få stadig mer ansvar ogkanskje ende som sikkerhetssjef for he-le kundens virksomhet.

- Denne utviklingen gjør at lønningene ibransjen kommer til å øke?

- Vi kommer til å se et stadig mer diffe-rensiert system der lønnsveksten vil væ-re betydelig for avanserte tjenester, sierHeine Wang.

Overvåker NNorgeDu kan ikke se at konsernets splitter nyehovedkontor i Tønsberg er bygget som enbunker, men i praksis skal kriminelle somønsker å sette dette bygget ut av spill fåstore problemer. Vi står i hjertet av virk-somheten. Her sitter inntil 12 personer og

overvåker hele Norge på en skog av da-taskjermer. Alle pengetransporter følgesfor eksempel fra sekund til sekund, om deer i Karasjok eller Oslo. Hit kommer det inn4.000 telefoner i døgnet, og 7 millioneralarmsignaler håndteres årlig. Herfrastyres også 41.000 utrykninger hvert år.

- Vi har samlet alt i et kontrollrom for he-le Norge. Dette gir oss det mest effekti-ve systemet. Dessuten blir det fagligemiljøet stort nok til at vi øker mulighetenefor å kunne utvikle oss og skape forbe-dringer, sier Heine Wang.

Bart oog bbandolærBrødrene Pål og Heine Wang fikk sam-men med kameraten Rune Hogsnes en godide for 21 år siden. De startet vaktselskap.

Å passe på et museum ved Slottsfjellet iTønsberg var første oppdrag. 2 av ka-rene hadde bart, bikkje, bandolær og engammel Volvo som de hadde lånt av for-eldrene. Mødrene bidro med å ta telefo-nen i starten. Heine Wang jobbet deltidved siden av jusstudier. Ingen av karenetok ut særlig med lønn de første ti årene.Bare hver sjette helg unte de seg fri.

- Det var hardt arbeid og veldig moro. Vå-re konkurrenter var passive i markedet.Selv dro vi aktivt ut for å kapre kunder,sier Pål Wang.

41 ooppkjøpOppkjøp har vært en viktig del av strate-gien. Det startet i nærområdet. Vakt Ser-vice ble størst i Tønsberg, overtok såvirksomheter i Sandefjord, Larvik ogHorten. Så spredte Vakt Service seg overhele landet. 41 selskaper har de overtatttil nå. Et par nye kommer til hvert år. - Vi har også vokst organisk, men oppkjøphar vært viktigst. Avgjørende suksess-faktor er vinne lederne som kommer til,og raskt få vår kultur implementert i dennye virksomheten, sier Pål Wang som hartittelen konserndirektør.

OpplæringMens Heine Wang regnes som innovatø-ren som leter etter nye muligheter ute, erPål Wang den som prøver å gjøre eksis-terende virksomhet best mulig. Blantverktøyene han sverger til er et modul-basert ledertreningsprogram.- Vår HR-avdeling satser kontinuerlig slikat våre ledere stadig kan få mer kompe-tanse og økt ansvar, sier Pål Wang.

- Hvorfor startet dere i denne bransjen?- Jeg har alltid vist at jeg ønsket å driveegen virksomhet. Det har vært moro åutvikle et selskap som har gått fra å væ-re et lite grunderforetak der tre personerbestemte alt, til å bli et stort konsern,med tunge industrielle eiere og dittokrav til utvikling, slutter Pål Wang.

VAKT SSERVICE● Vakt Service AS ble etablert i 1987 med3 ansatte.● Det er nå Norges nest største sikker-hetsselskap med 2.000 ansatte, 35 av-delinger og en omsetning som ligger antil å bli 1,4 milliarder kroner i 2008. ● Selskapet har 65.000 bedrift- og pri-vatkunder, tar i mot 7 millioner alarmerog har 41.000 utrykninger i året. ● Selskapet opererer 185 verditran-sportruter og 90 mobile enheter.● Selskapet håndterer 70% av penge-mengden i Norge, ca 38 milliarder kroner.● Siden starten har Vakt Service kjøpt 41selskaper, blant annet Siemens Securityi 2005, Hafslund Verdi i 2006 og Nokasi 2007. ● Størst blant nye oppdrag er Den Nor-ske Opera, Flytoget og Jysk.● Selskapet er nå i ferd med å etablereseg i Sverige.

Under ledelse av brødrene Pål og Heine Wang (bak) har omsetningen i Vakt Service økt fra 11 millioner i 1995 til 11.000 millioner i 2007.


NHO Service tilbyr halv pris på standard-kontrakter og blanketter for vakt og sik-kerhetstjenester, NS 8434:2008 Utga-ve: 1 (01.05.2008) Alminneligekontraktsbestemmelser for manuellevakt- og sikkerhetstjenester.Kontraktene inkluderer vedlegg om ver-dihåndtering. Pris fra Pronorm er 340kroner. Bestiller du via NHO Service erprisen for våre medlemmer 170 kroner pr.

stk, frem til 1. januar 2009. Du kan også bestille Blankett 8434 – pa-pirversjon, som hører til Alminneligekontraktsbestemmelser for manuellevakt- og sikkerhetstjenester.

Blanketten koster 128 kroner pr. stykkhvis du bestiller denne via Pronorm. Be-stiller du via NHO Service er prisen 64 kro-ner pr. stk, frem til 1. januar 2009.

Pakkepris for kontrakt og blankett fraNHO Service er 234 kr. Dette er en "introduksjonsrabatt" somgjelder frem til 1. januar 2009. Husk åoppgi hvor mange eksemplarer du øn-sker å bestille.

Våre medlemmer kan bestille kontraktog blankett ved å sende en epost til:[email protected]

Rabatt på kontrakter

Hensikten med filmen er å presenterevekteryrket og de mange mulighetenesom bransjen kan tilby ungdom. Filmen blirpå 20 minutter og finansieres av bransjen.Den er ferdig produsert i høst.

- Vi ønsker å presentere yrkesmulighe-tene og vise hva sikkerhetsfaget inne-bærer, sier Jon Norheim, fagsjef i Vekter-

skolen. Skolen drives av NHO Service ogNAF i samarbeid med bransjen. Hvert årfår ca 5.000 vektere opplæring gjennomVekterskolen.

BreddeDen nye filmen viser ulike typer tjenes-ter. Vi blir med vektere på jobb på fly-plasser, kjøpesentre, i mobile oppdrag,

verditranssport, og andre type jobber.- Vi ønsker å synliggjøre bredden i yrketog karrieremulighetene, sier Norheim.Det blir et dykk ned i hva sikkerhetsfagetinnbærer. Det er første gang yrket blirmarkedsført på denne måten. Filmenskal distribueres til alle videregåendeskoler som tilbyr linjer innen ”Service- ogsamferdsel". – Vi vurderer også å sende filmen til ung-domsskoler og distribuerer den gjennomNAV-systemet, sier Jon Norheim.

Ny vekterfilm

Vekterskolen har laget en ny film som blir tilgjengelig ivideregående skole i høst.


Medlemmer av NHO Service får halv pris på den nyestandardkontrakten for vakt- og sikkerhetstjenester, blanketter og kontraktsvedlegg for verdihåndtering.

Økt bbruk aav vvektere oog ggranskere,blir pproblematisert ppå SSikkerhets-konferansen 22008, ssom ggår ii rregi aavNæringslivets SSikkerhetsråd.

- Utviklingen beveger seg i en retning avat private virksomheter blir leiet inn forå beskytte våre verdier, samt granskehvorvidt uregelmessigheter er begåttinternt, skriver rådsleder Tor-Odd Dani-elsen i konferanseprogrammet. Han re-gistrerer også at antallet virksomheter

som anmelder straffbare forhold begåtti eller mot virksomheten er synkende: -Blir neste steg at vi får en privat ”påta-lemyndighet”, spør han.

Sikkerhetskonferansen, som skjer 24.og 25. september i Oslo, tar også for seginformasjonssikkerhet, utfordringer iforhold til nordområdene, samt objekt-sikkerhet. NHO og de øvrige hovedorga-nisasjonene i nærings- og arbeidslivetstår bak Næringslivets Sikkerhetsråd.

Sikkerhetskonferansen 2008


Ormen Lange er Norges størstelandbaserte industriutbygning. Itillegg til landanlegget er det

enorme installasjoner på havdypet uten-for Storegga. Gassen strømmer inn tilNyhamna, blir ”renset og klargjort” påAukra og deretter sendt i en 1.200 kilo-meter lang rørledning til Easington iEngland.

PProfesjonelle-Det har vært artig å være med på utvik-lingen. Særlig spesialiseringen, medrøykdykkere, er meget spennende, sierRoy Sannes. Han har ledet gruppen medspesialtrente vektere som opererer somrøykdykkere og førstehjelpere på OrmenLange. Oppdraget har vært utført av Se-curitas. 1. september i år overtok G4S. Da driften startet opp for et drøyt år si-den og gassen begynte å strømme inn bleOrmen Lange et ”varmt anlegg” medlangt strengere krav til sikkerhet. Der-med oppsto behovet for røykdykkere.- Våre folk er profesjonelle røykdykkere ogførstehjelpere. Her er alt mulig av utstyr– blant annet hjertestartere. De har aller-

ede vært i bruk og våre folk har reddet livmed dem, forteller Roy Sannes.

Å jjobbe ii 9900 ggraderDet stilles strenge fysiske krav til røyk-dykkere.- Vi stiller de samme kravene som NorgesBrannskole. Vi trener sammen med Mol-de Brannvesen minst fire ganger i året. Detskjer på et anlegg der vi kan operereunder ekstremt varme forhold, sier San-nes. Han fortsetter:- En ting er å ha på seg røykdykkerutsty-ret – noe helt annet er det å komme inn iomgivelser der temperaturen kan være op-pe i 800-900 grader. Da kan det jo væregreit å ha vent seg til slike omgivelser -og å ha gjort det før. I hvert fall dersomdu skal være i stand til å kunne gjøre eninnsats, smiler han.

De ansatte har både egen brannbil ogambulansebil. Det er også en egen før-stehjelpsstasjon på anlegget. De sammefolkene tar seg av førstehjelp og røyk-dykking. 24 timer i døgnet, 365 dager iåret er de klare til innsats. I løpet av femminutter skal mannskapene være klarefor å kjøre inn i anlegget.

Flinke ffolk- Våre folk er utrolig flinke. I tillegg til atvi er i beredskap døgnet rundt jobber viogså for Shell på teknisk side der vi veri-fiserer alt av nødutstyr nede på anlegget- det kan være brannslukkingsmateriell,vannkanoner – absolutt alt. Under an-leggsperioden hadde vi mye fokus på”hotellet” her – en enorm brakkerigg på 69moduler. Nå er det bare tre rigger tilbake– og det gjør jo den delen av jobben gan-


DDee rreeddddeerr lliivv ppåå OOrrmmEn grupp med spesialtrente vektere opererer somrøykdykkere og førstehjelpere på gigantanlegget Ormen Lange på Aukra.

Røykdykkerne sjekker at oksygenflas-kene er i orden til neste gangs bruk.

Tekst oog ffoto: Thor AA. NNagel


ske behagelig. Det var en del bråk og fylli anleggsperioden – det er neppe til åunngå med 3.000 mann på anleggetsamtidig.- Nå har vi fokus på det vi virkelig skalgjøre; sørge for beredskap og å bergefolk. Vi er her som førsteinnsats og vi fåri tillegg hjelp fra operatørene i Shell der-som det skulle være nødvendig i en gittsituasjon. De skal da ta seg av skadde ogsårede etter at vi har tatt dem ut, forkla-rer Sannes.

DDet vverst ttenkelige- Det verst tenkelige scenario er om detskulle skje en eksplosjon eller en storbrann nede på anlegget. Men selv omdet er et kjempestort anlegg med enor-me mengder gass og kondensat undertrykk er det et trygt anlegg. Vanligvisskjer det ikke noe farlig her. Men hvis detskulle komme en lekkasje som blir an-tent så er kanskje det beste verktøyetdu kan ha et par gode joggesko, smiler San-nes med et snev av galgenhumor.- Dette er et trygt sted å være, under-streker han.

Mange kkursRøykdykkerne i staben har mye fokus på

førstehjelp og drilles i dette hele tiden. Detrenes i å drive berging – også i høyden.Og de trenes i berging av folk som falleri sjøen. Alle har hjertestarterkompetanseog tar resertifisering på det hvert år. Dehar gått gassmålerkurs.- Det er mye kursing. Vi har brukt et heltår der vi det meste av tiden har værtopptatt med kurs. Samtidig har vi full be-redskap, hele tiden. I mai i fjor begynte vimed opplæringen til røyk- og kjemikalie-dykking, og vi har hatt flere runder medvarmdykking i Molde. I varmdykkingen”fyres det opp” i en container der vi så gårinn under ekstremt høye temperaturer.Og samtidig må det jobbes hardt derinne – folka må bære ut tunge dukker ogandre gjenstander fra containeren. Det-te gjør vi for å trene oss opp til å kunnegå inn i den såkalte ”substasjonen” nedepå anlegget. Det er nærmest et gigan-tisk ”sikringsskap” i flere etasjer som for-syner anlegget med strøm og som vi skalvære i stand til å gå inn i ved en brann,forklarer Sannes.

Jenter ii ttøff jjobbDe aller fleste som jobber på OrmenLange-anlegget er innflyttere. - Vi haralle typer folk. Vi har tre, fire tidligere

slaktere, vi har en kistesnekker, en gull-smed og en sølvsmed. Vi har med andreord folk med allsidig erfaring! Det er fåsom jobbet som vektere tidligere, mennå er jo ikke de fleste av oss tradisjonel-le vektere heller. Vi har en flott stab. Detgår veldig mye på holdninger. Og vi harmange jenter som gjør en kjempejobb,også som røykdykkere, Sannes.

- Har det vært noen ulykker?- Ja, dessverre. Det har vært flere farligesituasjoner, særlig i byggefasen. I 2005hadde vi en tragisk dødsulykke der vårefolk gikk inn og hentet ham ut. Det vardessverre ikke mulig å redde livet, men detsom ble gjort var helt forskriftsmessig. Vihar også hatt mange førstehjelpsskaderi forbindelse med fall og andre ulykker. Vihar også to hjertestanser der vi har fåttliv i dem det gjaldt, sier Sannes.

REPORTASJE

mmeenn LLaannggeeVaktleder Robert Otterhals (tv), Jonas Reset, Ingve Hovde og Bernd Linneweh har nettopp avsluttet dagens øvelse. Brann-bilen og annet utstyr skal snart byttes ut med en helt nytt – og det samme skjer med ambulansen.

G4S ppå OOrmen LLange ● G4S overtok oppdraget 1. sept

fra Securitas.● De jobber med resepsjonstjenester,

vakthold, brannberedskap, førstehjelp og annen sikkerhet på Ormen Lange.

Den 1. og 2. september hadde NHO Ser-vice gleden av å presentere "Instruktør I- Basisopplæring Renhold". Dette er etkurs for framtidige instruktører. Mål-gruppen er opplæringsansvarlige i med-lemsbedrifter tilsluttet NHO Service. Påsamlingen i Oslo møtte 15 deltakere frani renholdsbedrifter.

På kurset deltok også Torgeir Mork fraFreudenberg Household Products ogStein Erik Rønneberg fra PLS Norge. Dis-se sitter i NHO Services prosjektgruppefor "Basisopplæring Renhold".

Hovedhensikten med instruktørkurseter å gjøre deltakerne trygge i bruken avkursmateriellet. Størsteparten av tidenblir brukt til å gå i gjennom en lysbilde-serie og permen "Instruktørveileder".Andre temaer presentert i invitasjonenble etter ønske fra kursdeltakerne tonetned. Anne Jensen og Ellen Nygard fra NHOService søkte gjennom begge kursda-gene å tilpasse innholdet i forhold til be-hovet hos kursdeltakerne: "Her blir veientil mens vi går". Den røde tråden var derlikevel. Målet til NHO Service er at deframtidige instruktørene skal bli bærerav vårt budskap om å utøve profesjoneltrenhold.

Dette kurset er det første i alt tre piloterpå "Instruktør I - Basisopplæring Ren-hold". Det er fortsatt ledige plasser på deoppsatte kursene i Bergen (21. og 22.oktober) og Bodø (26. og 27. november).Kurset er fortsatt helt gratis for med-lemsbedrifter. Og påmeldingen skjerfortsatt etter førstemann til mølla-prin-sippet… Så meld deg på i dag!

NHO Service har valgt å sette sluttstrekfor pilotkursene etter kurset i Bodø. Detblir med andre ord ikke et nytt pilotkurs iOslo før jul. Ordinære Instruktør I-kurs(med kursavgift) settes opp på nyåret.Kursoversikt kommer.


NHO Service har startet en serie opplæringskurs for instruk-tører og medarbeidere innen renhold. I starten av septembervar første samling i Oslo.

Instruktøropplæring for renholdFra opplæringskurset for instruktører

TTekst: Ellen NNygaardFoto: ISS

Det er mange tiltak som vil lette småbe-driftenes hverdag og som ikke kosternoe. For å få gjennomført disse, kreves vil-je og handlekraft hos politikerne. Her er 15 forslag som ikke koster peng-er:1) Kutt bedriftenes kostnader til rappor-tering og skjemaer med 25 prosent

innen 2012. Det gir 14 milliarder kronermer til investeringer i verdiskaping.2) Reduser kravene til dokumentasjon ibokføringsloven og dermed også merar-beidet i bedriftene.3) Reduser oppbevaringstiden for regn-skapsbilag fra ti til fem år. Det sparer be-driftene for høye kostnader.

4) Opphev revisjonsplikten for små ak-sjeselskaper. Dette alene vil gi 1,5 milli-arder kroner i innsparing hos de minstebedriftene.5) Sørg for at Altinn-portalen utvikles tilen toveis kommunikasjonskanal. Det girforenklingsgevinster for småbedriftene,ikke bare for det offentlige.6) Lag en aksjelov som tar utgangs-punkt i eierforholdene i de små bedriftene.Da blir det enklere for dem å etterleve re-glene.

Her er NHOs viktigste krav til politikerne for å skape bedre rammevilkårfor mindre bedrifter. Kravene ble fremlagt på Småtinget i Skien islutten av august.

15 viktige krav for småbedrifter

- Utviklingen er bedre enn fryktet,sier fagsjef i NHO Service, Even Ha-gelien (bildet).Bemanningsbransjen i Norge ut-fakturerte 11.877.467 timer i 2.kvartal, en vekst på 1,8 prosent,sammenlignet med samme periodei fjor og justert for antall virkeda-

ger. (Justering pga påsken) De ut-fakturerte timene i perioden tilsva-rer 25.777 heltidsstillinger.Yrkesområdet bygg og anlegg varfortsatt det største i 2. kvartal medutfakturerte timer tilsvarende5.454 heltidsstillinger. Nest størst varkontor og administrasjon.

Bedre enn fryktetBemanningsbransjenfikk en vekst på 1,8 prosent i 2. kvartal.


77) Innfør minstefradrag for selvstendignæringsdrivende slik at de, i likhet medlønnsmottakere, slipper å dokumenteremindre fradrag.

8) Informer bedre om IA-avtalen slik atoppfølgingen blir enklere å gjennomføre.

9) Gi bedre rammebetingelser for eier-skifter og generasjonsskifter. Slik kannedleggelser hindres og konkurranse-kraften sikres for nye eiere.

10) Innfør utsatt avregning for merver-diavgift ved import av varer. Da vil be-driftene slippe meningsløse mellomut-legg.

11) Gi elevene praksis i bedrift som en in-tegrert del av utdanningen. Slik blir debedre rustet for næringslivet.

12) Sørg for at kommuner og fylkeskom-muner er aktive skoleeiere. Med det blirkvaliteten i skolen høyere.

13) Praktiser regelverket for offentlige an-skaffelser med åpenhet, slik at de små be-driftene lettere kan delta i konkurransenom oppdrag14) Lag en arbeidslivslov som muliggjørmidlertidige ansettelser. På den måtenkan bedriftene nyttiggjøre seg den til-gjengelige arbeidskraften bedre.15) Gi forvaltningen insentiver til å ska-pe bedre møteplasser mellom offentligevirksomheter og bedriftene, slik at vi fåret bedre lokalt næringsklima.

Det politiske flertallet i Hobøl vedtok å konkurranseutsette ren-holdet. Hovedtillitsvalgt var i drøftingsmøte med administrasjo-nen, og det ble nedsatt ei gruppe.

Slik startet en kartlegging for å finne ut hvor stort areal som ren-holderne egentlig vasket. Dermed kom det frem at kommunenmanglet fullstendig oversikt over arbeidet, melder avisen Smaa-lenene i september. Renholdsplaner fantes ikke – heller ikketegninger over det arealet som skulle vaskes. Og flere av renholderegjorde serviceoppgaver som ikke hadde noe med renhold å gjø-re, skriver avisen.

Arbeidet med å kartlegge hva som egentlig skulle vaskes ble såomfattende at kommunen måtte leie inn en konsulent for åfinne ut av renholdsoppgaven. Prisen på konsulentarbeidet er etsted mellom 30.000 og 40.000 kroner.

- Denne historien viser det NHO Ser-vice har hevdet lenge, at mange kom-muner mangler oversikt og ville fåttlangt bedre kontroll og ressursutnyttelsedersom de satte tjenester ut på anbud.Eksemplet fra Hobøl viser at bare det ålufte tanken om konkurranseutsettingkan gi samfunnsmessig gevinst, sierPetter Furulund, adm. dir. i NHO Service.

Renhold i hytt og pineFagforbundet og renholdere i Hobøl har i vår ogsommer kjempet mot konkurranseutsetting avrenholdet i kommunen.

Petter Furulund

- HHelse- oog oomsorgsbransjen bblir vvinneren iikampen oom aarbeidskraften, ssa RRolf RRøtnesi EEcon uunder SSmåtinget ssom NNHO aarranger-te ii SSkien ii sslutten aav aaugust.

- Helse- og omsorgsbransjen vil vokse sterkt. Det vetvi med sikkerhet. Det betyr at alle andre næringer måtilpasse seg i kampen om arbeidskraften. Hvis en næ-ring trenger flere folk, må en annen næring gi fra segarbeidskraft. Så enkelt og så vanskelig er dette. Å reduseresitt behov for arbeidskraft vil derfor være en stor ut-fordring, sa Rolf Røtnes som er seniorkonsulent i EconPoyry, og som møtte stortingsrepresentant Per-Kris-tian Foss og Rikke Lind til debatt.

- Om 15 år vil Norge ha nøyaktig like mange yrkesakti-ve som i dag, mens behovet for flere hender vil ha øktbetydelig, sa Røtnes.

Rikke Lind (statssekretær i nærings- og handelsde-partementet), Per-Kristian Foss (stp. rep. (H) og RolfRøtens, Econ (t.h.) på Småtinget i Skien

Helse- og omsorg vinner


Et viktig første steg mot noe nytt

Kun en liten mil sør for Drammensbrua lig-ger Skoger, en bygd hvor idylliske gårderligger på rekke og rad. Vi besøker Un-nelsrud gård, en moderne besøksgårdmed spennende opplegg for både barn ogunge. Siden januar i fjor har Unnelsrud gård i sam-arbeid med Fretex gitt tilbud til personermed psykiske lidelser som er i et attfø-ringsløp. Målet med opplegget er at del-takerne gjennom aktivt gårdsarbeid skalfå avklart sin arbeidsevne, styrket sinlivskvalitet og få positive opplevelser avmestring.

-- TTester hhva jjeg lliker– Jeg er glad saksbehandleren i NAV tokmeg og mine utfordringer på alvor og an-befalte meg å være her. Jeg trives veldiggodt. Jeg har ikke tenkt å bli bonde, mendette er uansett en nyttig erfaring fordidet er et stort spenn i arbeidsoppgaver,

og jeg får testet ut hva jeg liker, sierChristian (27). Han er en av sju deltakerefra Fretex, fire jenter og tre gutter, sombruker arbeidsdagen på Unnelsrud gård.

Kreativ hhverdagHver arbeidsdag starter med et møtehvor dagens gjøremål er beskrevet. Detinnebærer blant annet stell og foring avdyr, vedlikeholdsoppgaver, matlaging,samt legge til rette for barnehagebesøk. Espen (35) synes en av de store fordeleneved å arbeide på gården er at det åpnerfor mye kreativitet.– Det er en rekke praktiske utfordringersom man må finne løsninger på. Det pas-ser meg midt i blinken. Akkurat nå er detet viktig prosjekt å lage en «tarzan-løy-pe» med ulike balanseøvelser for barnsom besøker gården, forteller han, ogmener det er viktig at det er flere som del-tar i tiltaket på gården.– Det er sosialt og vi jobber mye i team.Jeg har tidligere jobbet mange år i en

håndverksbedrift. Men etter at jeg fikk merog mer ansvar med stort arbeidspress, sadet plutselig stopp. Jeg gikk på en smell,forteller han. Perioden etterpå har værtpreget av behandling og oppfølging.– Jeg har vært ganske langt nede. Nå sy-nes jeg det er deilig å være i aktivitet. Der-for er dette opplegget på gårdengjennom Fretex midt i blinken for meg. Jegville aldri ha sluttet her for bare å være ibehandling igjen. Men å kombinere det åvære på gården med behandling, det eren god løsning for meg, sier Espen, somkan tenke seg å bli vaktmester.

FordommerAlexander (31) tror mange kan ha for-dommer mot å starte i tiltaket.– Jeg trodde kanskje det var et sted hvordet var mennesker i en annen situasjonenn meg selv. At det ikke er en ordentligjobb, og at det bare er for en type men-nesker en ikke vil settes i bås med. Menså viser det seg at det er personer med

I halvannet år har Fretex samarbeidetmed Unnelsrud gård utenfor Drammenfor å kunne gi sine attføringsdeltakereen ny start i landlige omgivelser med all-sidige oppgaver.

Tekst oog ffoto: Per CChristan LLangset


- Jeg har slitt med å finne ut hva jegvil. Det passer meg veldig bra å væreher akkurat nå, fordi her får jeg bruktulike sider ved meg selv, sier Christian.

GRØNT ARBEID● Del av NAVs satsing på arbeid ogpsykisk helse,www.nav.no/psykiskhelse● Arbeidsrettet tiltak på gård forpersoner med psykiske vansker● Del av prosjektet «Inn på tunet»,som er tilrettelagte tilbud på gårdsbruk.Les mer på www.innpaatunet.no● Avtalemal om samarbeid mellomgård og tiltaksarrangør er lagt ut påwww.attforingsbedriftene.no

helt ulik bakgrunn her, både når det gjel-der erfaring og alder. Målet for alle er atvi ønsker å komme ut i jobb. Det viktig-ste er at du blir sett og hørt på som detmennesket du er, og får utfordringer ogoppfølging tilpasset egen situasjon, sierhan og legger til:– Samtidig er det også bra for selvfø-lelsen å jobbe for de kronene en får fraNAV.

GGir aansvar oog ttillitKoordinator Wenche Olsen i Fretex menersamarbeidet med Unnelsrud gård gir att-føringsbedriften et enda større spille-rom i sitt attføringstilbud.- Evalueringene fra deltakerne som harvært på gården, er gjennomgående posi-tive. Her har man et trygt sted å være medvarierte oppgaver. Vi legger vekt på at ing-en presses til å gjøre mer enn de kanklare. Samtidig stiller vi krav til at delta-kerne skal møte opp til avtalt tid og del-ta aktivt, slik at de får gode hverdagsru-

tiner, sier hun.Hun presiserer at enten man er her heleperioden på 10 måneder eller en kortereperiode, så er det helt klart jobb som ersiktemålet. – Derfor tenker vi også dette tilbudet isammenheng med våre andre attfø-ringstilbud. Til daglig er det to bønder på gården somdeler på jobben som arbeidsleder. Attfø-ringsansvaret som bøndene har, følgesopp ved at de er på Fretex en dagper uke. De deltar i faste team-møter og alle faglige samlingerog skriver rapporter til NAV. Også kvalitetssikrer Fretex rap-portene som utarbeides.– Bøndene fungerer som ar-beidsledere i Fretex på lik linjemed andre arbeidsledere. Viser en stor fordel ved at beggede ansvarlige her på Unnelsrudhar erfaring med å jobbe medmennesker. At gården har be-

søk av barnehager og skoleklasser girdette opplegget en ekstra dimensjon, si-er Wenche.– Vi er opptatt av å gi ansvar og av at del-takerne skal føle mestring. Vi håperNAV/myndighetene kan få innsikt i noeav mangfoldet som ligger i gårdsdrift, ogse at det er en positiv arena også for att-føring, sier Nina Borge ved Unnelsrudgård.

Trapper oopp ssatsingenNAV øønsker aat ffllere ssom ssliter mmed ppsykiskevanskerr sskal ffå ttiilbud oom åå vvære ppå ggård. I løpet av de siste årene har over seksti tiltaks-plasser blitt etablert på gårdsbruk i regi av ViljeViser Vei – satsingen på arbeid og psykisk helse iNAV. Tiltaket er basert på et formelt samarbeid derattførings- og vekstbedrifter har veilednings- ogadministrativt ansvar, mens gårdbrukeren stårfor daglig drift og oppfølging av deltakerne.


Renholdsbransjen i Sverige ogNorge samarbeider nå tetteremed hverandre.

NHO Service hadde nylig vår svenskesøsterorganisasjon Almega på besøk.Det var renholdsbransjen i de to organi-sasjonene, bedriftsrepresentanter, styreog administrasjon som møttes. Hoved-mål var å drøfte et nærere samarbeid påområder av felles interesser innen ar-beidsgiverspørsmål, næringspolitikk ogpraktiske formål. Flere oppfølgende mø-ter er planlagt.

- Renholdsbransjen i Sverige har bedrerammevilkår enn hva som er situasjoneni Norge. Viktigst er det at offentlig sektor

i Sverige har en mer pragmatisk holdningtil private leverandører og er mer villigetil å slippe disse til. Et annet viktig trekker at skattefradrag på hjemmetjenester harredusert det svarte markedet kraftig iSverige og skapt en positiv utvikling somvi burde kunne lære av i Norge, sier Pet-ter Furulund, adm.dir i NHO Service.

Fra Norge møtte Petter Furulund, Anne Jen-sen, Lasse Tenden, Ellen Nygaard, LiseKristin Thun, Tom Tollefsen, Kim Johnsen,mens det fra Sverige møtte Johan Huldt,Anastasia Georgiadova, Camille West-man, Kent Nordberg, Anders Hjertman,Lars Sjölander, Fredrik Pethrus, NiclasBrodin, Catherine Simons, Maria Holm-berg, Frank Rafstedt og Evy Hermanson.

Tettere samarbeid

TTekst oog ffoto: Per CChristan LLangset

Stor interesse for IA-seminarRundt 60 personer fra enrekke bedrifter deltok nyligpå sykefraværs-seminar iregi av NHO Service, for å blioppdatert på regelverk oglære av hverandre.

– Vi ønsker med dette kurset å sette fo-kus både på hva det innebærer å være IA-bedrift, og bidra til at bedriftene er opp-datert på de gjeldende sykefraværsre-glene, sier direktør for arbeidsliv LailaWindju i NHO Service. Hun tror at det ernyttig med slike samlinger også at manfår delt erfaringer og lært av hverandre.Seminaret arrangeres i samarbeid medNAV i Oslo og bedriftshelsetjenestenHjelp 24 BHT.

- Vi er glade for at NAV kan møte bran-sjen på denne måten med oppdatert in-formasjon om nye regler og hva som vir-ker i IA-arbeidet, og hvilke virkemidlersom ligger i NAV. Ikke minst er det viktigå få informasjon om den nye sykemel-dingsblanketten, sier Laila Windju.

Ny ssykemeldingsblankettWindju tror den nye sykemeldingsblan-ketten gir nye muligheter for bedre dia-log mellom arbeidsgiver og lege/syke-meldte.- Den nye blanketten gir større mulighetfår at arbeidsgiver kan informert lege ommuligheter og begrensninger på ar-beidsplassen, samtidig som lege i størregrad kan informere om funksjonsbe-grensninger som følge av medisinskeforhold. Dialog og samarbeid mellom in-volverte parter er nøkkelen for å lykkes isykefraværsarbeidet, sier hun.

Bistår ii HHMS-arbeidetSeminaret har også fokus på arbeidsgi-veres tilretteleggingslikt overfor ar-beidstakere med midlertidig eller varignedsatt arbeidsevne, og hvilke mulighe-ter som ligger i samarbeid med bedrifts-helsetjeneste.- NHO Service ønsker stadig å utvikle til-bud til medlemmene for å kunne biståbedre i HMS-arbeidet, og vil komme medulike kurstilbud og opprette regionalemøtearenarer, sier Laila Windju og visertil at neste regionssamling vil bli for ser-vicebedriftene i Østfold, 5.september.


LLokale fforhandlinger 6. november kl. 0900-1600, NHOs møtelo-kaler, Sørkedalsvn. 10 A, Oslo Kursavgift kr 1.600,-.Kurset vvil gjennomgå ulike sider av for-handlingsprosessen mellom bedriften ogde tillitsvalgte samt tariffavtalenes forut-setninger om lokal lønnsdannelse, de ”firekriterier” mv. Kurset baseres på foreles-ninger, diskusjoner og gruppeoppgaver.

Bedriften oog dde ttillitsvalgte20. november kl. 0900-1300, NHO møte-lokaler, Sørkedalsvn. 10 A OsloKursavgift kr 950,-.Kurset ttar ffor seg Hovedavtalens regler omforholdet mellom bedriften og de tillit-svalgte, rettigheter og plikter, informasjonsamt opprettelse og oppsigelse av lokale av-taler/særavtaler, praksis m.v.

Lønn -- ffra kkostnad til iinvestering30. oktober kl. 0900-1600, NHOs møtelo-kaler, Sørkedalsvn. 10 A, OsloKursavgift kr 1.600,-.Kurset sskal ggi oversikt over sentrale temaknyttet til virksomhetens behandling avlønns spørsmål. Hovedstikkordet er syste-matikk, ikke store tunge systemer! Virk-somheten må ha en systematikk i hvordantemaet lønn behandles. Kurset er byggetopp rundt de elementer en slik systema-tikk kan bestå av; Lønnspolitikk, stillings -vurdering, individuell vurdering av dyktig-het samt bevegelig lønn. Kurset vil ogsåbelyse viktige sammenhenger og dilem-maer knyttet til de ulike elementene.Dis-kusjon og cases både i grupper og plenumskal bidra til å bevisstgjøre deltakerne på eg-ne utfordringer og legge til rette for viderearbeid i egen virksomhet. Kurset skal viseat det er mulig å forbedre eget arbeid medlønnspolitikk og lønnssystemer uten å bru-ke store ressurser, verken økonomisk elleradministrativt.

Medarbeidersamtaler 26. november kl. 0900-1600, NHOs møte-lokaler, Sørkedalsvn. 10 A, OsloKursavgift kr 1.600,-.Kurset ggir innblikk i viktige og grunnleg-

gende temaer og utfordringer knyttet tilinnføring og gjennomføring av medarbei-dersamtaler. En klar forutsetning for goderesultater er at medarbeideren vet hvasom forventes av ham/henne. Kurset viserhvordan en god og dynamisk stillingsbe-skrivelse sammen med godt gjennomførtemedarbeidersamtaler kan bidra til slik for-ståelse. Medarbeidersamtalekurset leggerførst og fremst vekt på formidling av for-ventninger og vurdering av resultater ogarbeidsinnsats. (Utvikling av kriterier fordyktighetsvurdering, verktøyet for å vur-dere medarbeiderne, behandles på kurset”Lønn – fra kostnad til investering”.) Ar-beidsformen i kurset er gruppearbeid,øvelser og plenumsdiskusjoner. Målet er ågi deltakerne grunnlag for å iverksette el-ler videreutvikle god praksis i egen virk-somhet.

Oppsigelse oog aavskjed grunnet aarbeidstakers fforhold7. oktober kl. 0900-1300, NHOs møtelokaler,Sørkedalsvn. 10 A, OsloKursavgift kr 950,-.Kurset vvil gjennomgå en rekke typetilfel-ler av arbeidstakers forhold som kan med-føre konsekvenser for arbeidsforholdet.Som eksempel kan nevnes mangelfulle ar-beidsprestasjoner, arbeidstakers sykdom,ulovlig fravær, økonomiske misligheter, al-kohol, samarbeidsproblemer m.m

Arbeidsgivers rrettigheter oogforpliktelser vved ssykdom hhosarbeidstaker22. oktober kl. 0900-1300, NHOs møtelo-kaler, Sørkedalsvn. 10 A, OsloKursavgift kr 950,Kurset ttar ssikte ppå å gi arbeidsgivernetips og rettledning for hvilke rettigheter ogforpliktelser arbeidsgiver har ved sykdom.Kurset vil være praktisk rettet med be-driftseksempler. Det vil bli redegjort forkravene som må foreligge før arbeidsgivermå betale sykepenger med særlig fokus påregelverket for sykepenger.

PÅMELDING: [email protected] eller telefon 23 08 83 53eller se www.nho.no

NHOs arbeidsgiverkurs høsten 2008

NHO inviterer til seks arbeidsgiver kurs i løpet av høsten 2008.Målgruppen er ledere og personalmedarbeidere.

Tre ppå sseminaret:Hvorfor ddeltar ddu?

Administrasjonssjef AAnneHåkonsen VVakt SService- Vi er i en fase hvor vi jobber innIA-avtalen i vår organisasjon. Formeg med HR-ansvar er dette se-minaret nyttig. Det er spesielt vik-tig å få en gjennomgang av dennye sykefraværsblanketten.

Personalsjef HHenriette HHaugs-nes, RRengjøring && VVedlikehold- Jeg synes det er fint å møte an-dre i servicebransjen og få inputog få utvekslet erfaringer. Vi harmange av de samme utfordring-ene. Som renholdsbedrift ønskervi å ivareta ansatte på best muligmåte. Det er utfordrende i vårbransje med god tilrettelegging iforhold til ansatte som har fysiskeplager.

Driftsjef KKetil DDitlefsen, GG4SSecurity SServices AAS- Jeg er her for å lære enda mer omIA-avtalen. Vi ser at avtalen virker,hvis vi som bedrift er flinke til åfølge den opp. Vi har ganske lavt sy-kefravær, men kan likevel bli bed-re. Høyt sykefravær innvirker jorett på bunnlinja. Så vi jobber ak-tivt for å ha fornøyde ansatte. Jegforventer at NHO Service skal væ-re et rådgivende organ i så måte, oger godt fornøyd med den bistan-den vi får.

Service nr.3 september 2008

SSpørsmål:En av våre ansatte hadde i sin oppsigel-sestid et arbeidsuhell som gjorde at hanble sykemeldt i 2 uker fra og med sisteuken i oppsigelsestiden. Har han rett påsykepenger fra bedriften etter oppsigel-sestidens utløp?

Svar:Ne, det følger av folketrygdloven § 8-18siste ledd at arbeidstakers rett til syke-penger fra arbeidsgiver faller bort når ar-beidsforholdet opphører. Dette forutset-ter imidlertid at tidspunktet for opphøretvar fastsatt før arbeidsuførheten opp-stod.

Spørsmål:Kan vi avtale oppsigelsestid på 1 dag i prø-vetiden?

Svar:Ja, det følger av arbeidsmiljøloven § 15-3 (7) at ved arbeidsavtaler der arbeidstakerskriftlig er ansatt på en bestemt prøve-tid, gjelder en gjensidig oppsigelsesfristpå 14 dager. Partene står imidlertid fritttil å avtale en kortere eller lengre frist, sålenge det er gjort skriftlig og fristen gjel-der gjensidig.

Spørsmål:Vi har en ansatt på 64 år som ønsker å fåkortere dager. Plikter vi å gi vedkom-mende det? Skal den ansatte beholdelønnen?

Svar:Fra 1. juli 2008 har arbeidsmiljølovenfått en bestemmelse som gir arbeidsta-kere som har fylt 62 år rett til å få rett tilredusert stilling, og dermed arbeidstid.Det er gjort unntak fra dette dersom det

innebærer ”vesentligulempe” for arbeidsgi-ver. Se arbeidsmiljølo-ven § 10-2 (4). Ved å gå

ned i stilling går ar-beidstakeren tilsvarende

ned i lønn. Arbeidstakerenhar ingen rett på noen lønns-

kompensasjon etter loven.

Spørsmål: En arbeidstaker meldte i fra på mandagom at han var syk. Han kom heller ikke påtirsdag og onsdag, men ga da ikke be-skjed. Kan vi nekte å betale sykepengenefor tirsdag og onsdag, siden han ikke harmeldt i fra om fravær disse dagene?

Svar:Nei, ankenemda for sykepenger har hatten lignende sak oppe til vurdering. Dereskonklusjon var at dersom man melder i fraom fraværet første dag, er sykefraværetå anse som meldt selv om det skulle varei flere dager. Vedkommende kan da ikkenektes sykepenger pga manglende var-sel for dag 2 og de følgende dager. Deter ikke noe i veien for at dere har regler,i for eksempel arbeidsreglementet, somsier at arbeidstakeren skal varsle hverdag eller angi lengden av sykefraværet.Manglende overholdelse av dette vilmedføre advarsel og eventuell oppsi-gelse.

Spørsmål:Vi har vunnet et anbud i kommunen og skalsnart starte oppdraget. Vi kommer til åoverta alle de ansatte fra kommunen, oghar skjønt at dette er å anse som en virk-somhetsoverdragelse. Kommunen haren tariffavtale som gjelder kommunalvirksomhet. Må vi forholde oss til denne?

Svar:Her må dere passe på! Dere kan risikereå bli bundet av kommunens tariffavtalerdersom dere ikke reserverer dere innen 3uker etter tidspunktet for virksomhets-overdragelsen. Arbeidsmiljøloven § 16-2(2) sier at ny arbeidsgiver blir bundet avtariffavtalen som gammel arbeidsgivervar bundet av. Det er gjort unntak fradette der ny arbeidsgiver reserverer segskriftlig overfor fagforeningen innen 3uker etter overdragelsestidspunktet. LOog NHO er enige om at bedriften skal

sende den skriftlige reservasjonen tildet enkelte forbund. Når det gjelder YS erdet ikke dette tatt opp. Vi anbefaler der-for at reservasjonen sendes både YS ogdet aktuelle YS-forbundet. Selv om derereserverer dere vil de individuelle ar-beidsvilkår som følger av tariffavtalengjelde for arbeidstakerne ut tariffperio-den.

Spørsmål::I et dataprosjekt, med en varighet på 6 må-neder ga vi et skriftlig tilbud om 1/2 årsengasjement til en person, som ba ombetenkningstid på tilbudet, noe vi ak-septerte. Etter betenkningstiden infor-merte personen oss om at hun vurderteen annen stilling og derfor ønsket endaen betenkningstid. Vi besvarte at det ik-ke lot seg gjøre, at tilbudet ble trukket til-bake og at vi ville jobbe videre med an-dre kandidater. I går informerte hun ossom at hun hadde et sterkt ønske om å star-te hos oss likevel og om tilbudet fortsattstod ved lag? Vi svarte muntlig ja og av-talte at hun skulle komme innom konto-ret i dag for å signere kontrakten. I daginformerte hun oss om at hun var gravidog ville gå ut i permisjon om 3 måneder.Vi valgte å ikke la henne signerekontrakten. Dette betyr at hun ikke kanavslutte engasjementet hos oss somkun gjelder for 6 måneder og vi må skaf-fe en ny person for denne korte perioden.Alt dette medfører veldig mye merarbeidog problemer for oss. For det første, er vii det hele tatt budet av vårt tilbud, sidendet har vært så mye frem og tilbake idenne saken og avtalen er ikke signert.Og for det andre, hvis vi er bundet av til-budet, kan vi avslutte arbeidsavtalenmed henne allerede nå, siden hun ikkekan oppfylle hele avtalen og for øvrigskjulte hun at hun var gravid da hun varpå intervju hos oss?

Svar:For det første, dere er bundet av deres til-bud til henne, selv om ikke avtalen for-melt er skrevet under på. For det andre:En avslutning av hennes engasjementvil skyldes graviditeten, og en slik for-skjellsbehandling på grunn av kjønnrammes både av arbeidsmiljøloven og li-kestillingslovens bestemmelser. En slikfremgangsmåte kan medføre at perso-nen krever erstatning fra dere, både fordet økonomiske tapet dette har påførthenne, men også erstatning for ikke øko-nomiske tape kan kreves.

Sykepenger I

Juridiske spørsmål& svar

26

Oppsigelsestidi prøvetid

Kortere dager

Sykepenger II

Virksomhets-overdragelse

Frem og tilbake

Bladet Service nr. 2 juni 2008

5500 kkiilloo tteennnneerr,, mmuusskklleerr oogg rraasseerrii

Petit

50 kkilo tenner, muskler og raseri kom-mer stormende mot meg. Bikkja sikterkjeften rett mot mine edlere deler.Dette kommer til å gjøre vondt. Veldigvondt.

Det eer vvel omtrent slik meitemarken hardet på kroken når den blir spist av englups fisk. Jeg følte meg som et slagsagn da bikkja angrep. Dette skal jegkomme tilbake til. Først må jeg få lov tilå fortelle at mange tror at sportsfiskeer ufarlige greier. Da har de aldri sett meghoppe med stanga i munnen og livet ihendene i forsøk på å komme over frå-dende elver. Eller sett meg vade litt forlangt ut i lakseelva, slik at vadebuksaletter og strømmen tar tak, mens stry-kene buldrer livsfarlig, rett nedenfor.

Siden ddette skal handle om slike tingsom livet, døden og sportsfiske er detnærliggende å fortelle hvor jeg står i vik-tige spørsmål. Jeg må først få tilstå atjeg beundrer Lars Monsen. Jeg har lestalle hans bøker og sett alle TV-pro-grammene. Jeg vet at når Lars Monsenmøter døden så er det døden som blirredd. Slik er det bare å være Lars Mon-sen. Når Lars Monsen er på tur vifter hanrutinemessig vekk mygg og skrubb-sultne bjørner før frokost. Lars Monsenkrysser for eksempel det nordameri-kanske kontinent. Selv drar jeg gjernepå aftentur til Lysakerelva.

Lysakerelva er det nærmeste Bærumkommer Grand Canyon. Her stuperfjellsidene imponerende bratte, mens el-ven renner fra Bogstadvannet, forbi Jarog ned til havet, også kalt Oslofjorden.Villmarksfølelsen er ikke så veldigsterkt utviklet i tettbygd strøk, mennaturkreftene driver nå på med sitt ogkan være ganske skremmende.Påvei nned i bratta kan man for ek-sempel legge merke til alle dedigre steinene som hengerog løsner stille i vårløs-ninga, men når detvaker en storog deiligbrunør-ret i

kulpen der nede, er det mest nærlig-gende å glemme alt annet.

Slik ggikk ddet til at jeg var på årets før-ste tur og satt med ryggen inn motfjellsiden. Ørreten hadde vært oppe to,tre ganger allerede. Jeg ventet bare pådet rette øyeblikket. Forholdene varsmå og fisken lettskremt. Det gjaldt ålegge kastet forsiktig ut. I samme se-kund, kjente jeg suset av en gigantiskstein. Den hadde løsnet oppe i lia ogsneide forbi skuldra mi med bare noenmillimeter klaring. Steinen landet i kul-pen med et kjempe plask. Det er ikke of-te jeg avslutter en fisketur nesten førden har begynt. Men nå pakket jegsammen og gikk rett hjem. Man blir lik-som litt urolig av å hilse på døden sånnen onsdag ettermiddag.

Når ddet eer ssagt må jeg skynde meg åtilføye at flere av mine ulykker er direkteselvforskyldte. Man kan for eksempelnevne en tur sammen med min vennHans Christian. Det skjedde på et stedsom heter Bjørnsjøhelvete, en litensykkeltur fra Maridalen. I elveoset serdet riktig grunt ut. Jeg har dessutengummistøvler som kan snøres tett itoppen. Så da er det jo helt greit ogganske naturlig, vil jeg si, å tenke athvis jeg bare snører hardt nok til i top-pen og løper fort nok, så kommer jegsikkert over elven uten å bli alt forvåt.

De fførste tre meterne gikk i vold-somme kliv. Jeg formelig fosset frem.Men plutselig oppdaget jeg at alle el-ver har en dypål. Mitt stormløp gikkover til å bli en slags panikk i sakte ki-no, der jeg ble stående og veive med ar-mene for å finne balansen, mens van-net skvalpet meg til magen. Litt leng-er opp i elven hørte jeg lyden av HansChristian. Eller rå latter som det også kal-les.

Til ssist, men ikke minst må jeg få tilståat jeg er henfallen til abborfiske. Dettehar å gjøre med at jeg på første forsøk,i relativt ung alder fikk 32, til dels sto-re abbor i Sandungen. Siden har jegminst en årlig tur til Sandungen, derjeg med dyp kjærlighet går vannetrundt og kaster med flue.

Når mman ttreffer for eksempel en farmed tre små barn og en hund som harslått opp telt ved Sandungen så tenkerman likesom helt automatisk at manbør være litt høflig. Jeg passerte derfor

leirplas-sen i passe

avstand og dajeg var på høyde

med far, løftet jeghånda til hilsen. Det

skulle jeg ikke ha gjort.Bikkja var en Old English

Sheepdog. Slike ser jo van-ligvis ganske snille ut. Men

denne hadde bare et ønske: Åsette tenna i meg. Angrepet kom så

brått at jeg bare rakk å vri skinka til. Isteden for å miste snurrebassen, fikk jegnoen dype sår i låret.

-Hva ggjorde ddu eetterpå, spurte minkone. Fikk du telefonnummeret på eie-ren? Forlangte du dyret avlivet? Dro dupå sykehus og fikk stivkrampesprøyte,fikk du erstatning, spurte hun. - Jeg gjorde ingen av delene, sa jeg.Det var jo tidlig på dagen. Jeg ville jo ik-ke gå glipp av noe, og fisket derforbare videre. Det blødde jo ikke så mye,da..

Baard Fiksdal

NY

EM

ED

LE

MM

ER

B-blad Returadresse:NHO Service

Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Arbeidskollega AS,Thornegaten 13,3015 DRAMMENfonix.proweb.no

Balder-Klinikken AS,Munchs gate 7,0165 OSLOwww.balder-klinikken.no

Blomquist Recruitment Services ASPostboks 57,3251 LARVIKwww.brs-as.no

Drangedal Ambulansetjeneste ANSTveit,3750 DRANGEDALTelefon: 35 99 66 99

DSP Norge ASSkagen 8,4006 STAVANGERwww.dspgruppen.com

Kornboden ASRingveien 26,2815 GJØVIKwww.kornboden.se

KP Bemanning ASPostboks 315,2303 HAMARwww.vikarhjelpen.no

Labour PowerOgndalsveien 2,7713 STEINKJEREpost: [email protected]

Nome Ambulanse ASHelsesenteret3830 ULEFOSSTelefon: 35945777

Rekrutteringshuset Mork ASPostboks 408 Brakerøyawww.rekrutteringshusetmork.no

Tokke Ambulanse ASStorvegen 242,3880 DALENTelefon: 35 07 71 30

Vinje Ambulanse AS,3840 SELJORDTelefon: 35 07 09 80

service 03 2008

Documents