sd.rs2002 original · den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ilo) 12 rådgivning til norad og...

PostadressePostboks 8123 Dep 0032 Oslo

Besøksadresse Stensberggt. 27

Telefon 22 45 45 00Telefaks 22 45 45 01Ordrefaks 22 45 45 45

E-post [email protected] www.sjofartsdir.no

Årsmelding 2002

S J Ø F A R T S D I R E K T O R A T E T 2 0 0 2 3

Årsmelding 2002

Forord 4

Sammendrag 6

Internasjonalt samarbeid 9EU-arbeid 9Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) 10Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) 12Rådgivning til NORAD og utviklingsland 12

Sjøulykker 14Personulykker 14Lasteskip og flyttbare innretninger 14Passasjerskip 14Fiskefartøy 14Færre saker for sjøfartsinspektørene 1436 fritidsbåtbrukere druknet 15

Sjøfolks kompetanse og velferd 17Sertifisering og utdanning 17Sjøfolks arbeids- og levevilkår 17

Forskriftsarbeid 20Passasjerskip 20Fiskefartøy 20Flyttbare innretninger 21Inspeksjon og havnestatskontroll 21Lasteskip 22Sjøfolk 22

Tilsyn og kontroll 24Kontrollpliktig flåte 24Sertifikatbesiktelser 24ISM-revisjoner 24Uanmeldt tilsyn 25Tilbakeholdelse av norske skip i norske havner 25Vertsstatskontroll 25Besiktelser og sertifikater 26Lasteskip 26Passasjerskip 27Flyttbare innretninger 28Fiskefartøy 28Fritidsbåter 28Havnestatskontroll 28

Miljøsamarbeid 30Avtale om maritim assistanse 30

Sjøfartsdirektoratet i 2002 32Opprydding i forskrifter 32Kvalitet og internkontroll 32 Kommunikasjon med næring og brukere 32Regnskap 34

English summary 37

Sjøfartsdirektoratets organisasjon 41Adresser 42

Innh

old

4 S J Ø F A R T S D I R E K T O R A T E T 2 0 0 2

Året 2002 har vært et år som harvist at arbeidet for sikkerhet til sjøser et internasjonalt anliggende,når det gjelder politikk, sikkerhettil sjøs, security og miljø.

Som sjøfartsmyndighet menerSjøfartsdirektoratet det er nødven-dig med en større årvåkenhet for åsikre seg mot hendelser om bordpå skip og i havner. I FNs sjøfarts-organisasjon (IMO) ble det i de-sember 2002 vedtatt nye regler forå hindre terrorisme til sjøs.Antiterrortiltakene er en direktekonsekvens av terrorhandlingene iUSA 11. september 2001.Sjøfartsdirektoratet har ledet detinternasjonale arbeidet i Den inter-nasjonale arbeidsorganisasjon(ILO) med å revidere ILO-konven-sjon 108 om sjøfolks nasjonaleidentitetskort for å øke sikkerheteni kortet.

Etter at mannskapet på MS"Tampa" fra rederiet W.Wilhelmsen i 2001 reddet flerehundre personer og siden ble nek-tet adgang til havn av australskemyndigheter, har IMOs sjøsikker-hetskomité igangsatt revisjon avinternasjonale regler for behand-ling av personer som blir reddet fraskip i havsnød slik at man skalunngå en ny Tampa-situasjon.

Miljøproblemer krysser grenser.Sjøfartsdirektoratet har i 2002 fo-kusert på det internasjonale miljø-arbeidet og bidratt internasjonalttil utarbeidelsen av en ny konven-sjon om hindring av spredning avfremmede organismer i ballast-vann fra skip.

Selv om vi i fjor ikke hadde storenasjonale ulykker til sjøs, ble detinnrapportert 715 meldinger ompersonulykker i sjøtransport 1). Sju hadde dødelig utgang, og 325 medførte fratreden. Sjøfarts-inspektørene etterforsket 457 sa-ker, og foreløpige tall viser at detomkom så mange som 36 fritids-båtbrukere i 2002. De fleste grunn-støtinger skjer i godt vær, og defleste dødsulykker med fritidsbåtskjer fortsatt i åpen motorbåt, innaskjærs og i godt vær.

Sjøfartsdirektoratet var først utemed sertifisering av akkrediterteISM-revisorer i 2002, og ti erfarnerevisorer var oppe til eksamen inovember.

Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i2002 en gjennomgang av etatenmed det formål å se på utfordring-

er og framtidig organisering av direktoratet. Store deler av virk-somheten har deltatt i arbeidet, itillegg til representanter fra næ-ringen og andre. Rapporten "Nykurs i nye farvann?" gir en rekkeanbefalinger til direktoratets fram-tidige drift.

De siste årene har vært preget av atulike aktører i våre omgivelser"mener noe" om vår departementa-le tilknytning, geografiske plasse-ring og faglige berettigelse og por-tefølje. Den 5. desember 2002 fikkvi Regjeringens forslag om å flytteåtte tilsyn ut av Oslo, og med deten flytting av Sjøfartsdirektoratettil Haugesund innen 2006.Forslaget har vakt debatt. I skriven-de stund har Stortinget ennå ikkefattet et vedtak som avgjørSjøfartsdirektoratets framtidige be-liggenhet. Stortinget skal behandlesaken i begynnelsen av juni 2003.

Takk til alle medarbeidere for vil-jen til innsats, arbeid og engasje-ment i året som har gått.

God lesning!Mai 2003

Rune TeisrudSjøfartsdirektør

Forord

Sjøfartsdirektør Rune Teisrud. Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto.

1) Foreløpige tall, per 20/1-03


Sjøfartsdirektoratets ledelse

Sjøfartsdirektoratets ledelse i 2002

Bak fra venstre: Rolf Bækkedal, kvalitetssjef, Roar Skuggedal, avdelingsdirektør i Administrasjonsavdelingen, Dag Liseth, avdelingsdirektør i Fiskefartøysavdelingen, Sidsel Midtland, informasjonssjef, Ove Tautra, avdelingsdirektør iOffshoreavdelingen og Per Magne Indreeide, avdelingsdirektør i Lasteskipsavdelingen.

Foran fra venstre: Sigurd Gude, avdelingsdirektør i Passasjerskipsavdelingen, Rune Teisrud, sjøfartsdirektør, Knut Kristiansen,avdelingsdirektør i Inspeksjonsavdelingen og Bjørn Lødøen, avdelingsdirektør i Sjømannsavdelingen.

Fungerende leder av staben Kristin Kleven var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: John Petter Reinertsen/Samfoto.


Sammendrag

Internasjonalt samarbeidSjøfartsdirektoratet holder en høyprofil internasjonalt og er en re-spektert pådriver i det internasjo-nale arbeidet for sikkerhet til sjøs.

I EU ble det i 2002 særlig arbeidetmed foreslåtte endringer av krave-ne i direktivet om passasjerskip iinnenriks fart, og oppfølging av di-rektivet om vertsstatskontroll medroro-passasjerskip og hurtiggåendepassasjerskip i rutefart. EU har inn-ført krav om automatisk identitets-system (AIS) og ferdskriver (VDR)for alle skip.

I FNs sjøfartsorganisasjon (IMO)ble det i desember vedtatt nye reg-ler for å hindre terrorisme til sjøs.Det dreier seg om sikkerhetstiltakbåde for skip og havner.

Skip og havner må utarbeide "secu-rity plan" og oppnevne "securityofficer" med hovedansvar for tiltakmot terrorisme. Antiterrortiltakeneer en direkte konsekvens av terror-handlingene i USA 11. september2001. De nye kravene vil gjeldeskip i internasjonal fart, og havnersom betjener slike skip, fra 1. juli2004.

I tilknytning til arbeidet i IMOmed antiterrortiltak etter 11. sep-tember 2001 startet den interna-sjonale arbeidsorganisasjon (ILO) i2002 arbeidet med å revidere ILO-konvensjon 108 om sjøfolks nasjo-nale identitetskort. Målsettingen erå øke sikkerheten i kortet og må-ten det utstedes og kontrolleres på.Sjøfolkenes skal sikres frie bevegel-ser til, fra og i havner i størst muliggrad. Sjøfartsdirektoratet har ledetdette arbeidet internasjonalt.

Sjøfartsdirektoratet bistår NORADmed faglig rådgivning på sitt fag-felt, og har bistått NamibiasMinistry of Transport andCommunication i etablering avnasjonal sjøfartsmyndighet,Directorate of Maritime Affairs.Engasjement som i hovedsak har

vært rettet inn mot implemente-ring av internasjonale konvensjo-ner i det nasjonale lovverk, ble av-sluttet i første kvartal 2002.

Etter at mannskapet på MS«Tampa» fra rederiet W.Wilhelmsen i 2001 reddet flerehundre personer og siden ble nek-tet adgang til havn av australskemyndigheter, har IMOs sjøsikker-hetskomité igangsatt revisjon avinternasjonale regler for behand-ling av personer som blir reddet fraskip i havsnød. Fra norsk side ermålsetningen å få vedtatt reglersom gir nærliggende kyststaterplikt til å motta reddede personerunder slike omstendigheter.

Sjøulykker I 2002 ble det innrapportert 715meldinger om personskader i in-nenriks- og utenriksfart. Sju haddedødelig utgang, og 325 medførtefratreden. Året før var det 835 per-sonskader, 12 omkomne, og 400personskader førte til fratreden.

I 2002 behandlet sjøfartsinspektø-rene 457 saker mot 674 saker åretfør. Ulykkesårsakene var 98 grunn-støtinger, 38 kollisjoner, 19 eksplo-sjoner/branntilfeller, ni forurens-ningssaker og 37 arbeids- og per-sonulykker.

Foreløpige tall viser at det omkom36 fritidsbåtbrukere i 2002. De fles-te dødsulykker skjer i åpen motor-båt, innaskjærs og i godt vær.

Sjøfolks kompetanse og velferdEn full implementering av den re-viderte STCW-konvensjonen ompersonlige sertifikater var gjen-nomført 1. februar 2002. Det ble i2002 utstedt 24 804 sertifikater,dispensasjoner og påtegninger avutenlandske sertifikater. Det blegitt 118 dispensasjoner - under énprosent av total søknadsmengdeav norske sertifikatinnehavere.Gebyrlegging av maritime perso-

nellsertifikater ble innført fra 1. februar 2002.

Sertifisering av de norske maritimeundervisningsinstitusjonene star-tet høsten 2002, og det første opp-læringssenteret var klart for vurde-ring i desember.

Sjøfartsdirektoratet har i 2002 ar-beidet med å implementere ILO-konvensjon 178 om tilsyn medsjøfolks arbeids- og levevilkår in-nenfor rammen av ISM og over-ordnet kontroll.

Ny forskrift om helseundersøkelseav arbeidstakere på skip trådte ikraft i 2002. Funksjonskravet erslik at personer som utgjør en farefor seg selv eller andre, skal nekteshelseattest.

Tilsyn og kontrollSjøfartsdirektoratet utførte havne-statskontroll på 461 utenlandskeskip som anløp Norge i 2002. Detutgjør 25,6 % av det totale antalletanløp av utenlandske skip.Tendensen er at andelen tilbake-holdelser av utenlandske skip somanløper Norge, går ned.I 2002 økte direktoratet antall sertifikatbesiktelser med over 17prosent og foretok to hundre ISM-revisjoner. Sjøfartsdirektoratetbruker uanmeldte tilsyn som ledd i omleggingen til en overordnettilsynsform.

Sjøfartsdirektoratet har i 2002 ut-ført 200 revisjoner av sikkerhets-styringssystem (ISM); 142 om bordi passasjerskip, lasteskip og flytt-bare offshoreinnretninger og 58ved rederiers kontorer.

I 2002 ble det foretatt 98 uan-meldte tilsyn på ikke-delegerte lasteskip, 43 på delegerte NIS-regis-trerte lasteskip, 60 på passasjerskipog 273 på fiskefartøy. I de tilfelleneder direktoratets inspektører finnerfeil og mangler som har en slik alvorlighetsgrad at vedkommendefartøy ikke kan anses å være sjø-


dyktig, holder Sjøfartsdirektoratetfartøyene tilbake. I 26 prosent avde uanmeldte tilsynene ble fartøytilbakeholdt i fjor.

Sjøfartsdirektoratet foretok i 2002tretten vertsstatskontroller påutenlandske og norske passasjer-skip som går i fast rute mellomNorge og andre land, sammenmed andre lands myndigheter.

Direktoratet har i 2002 utført do-kumentkontroll og besiktelser på152 ombygginger og i overkant av100 nybygg. Det er utstedt 312fartstillatelser, slepetillatelser ogflytteattester og besiktet 115 fartøyetter havari eller skade. Det er ut-stedt 101 målebrev og 125 sertifi-kater om forsikring av ansvar forskade ved oljesøl.

MiljøsamarbeidSjøfartsdirektoratet har i 2002 fokusert på det internasjonale miljøarbeidet og bidratt inter-nasjonalt til utarbeidelsen av enny konvensjon om hindring avspredning av fremmede orga-nismer i ballastvann fra skip ogfulgt opp med et utkast til en nasjonal forskrift.

Direktoratet har foreslått en standard for behandling av ballast-vann, prinsipper for innvilging avdispensasjoner, prinsipper for innføring av strengere krav og forhvor ballastvann skal kunne skiftesut. Etter tidsplanen skal den nyekonvensjonen vedtas i 2004.

Norge har ledet arbeidet medIMOs klimagasstrategi, som skalvedtas høsten 2003. IMOs ret-ningslinjer om opphugging avskip, som Norge har tatt initiativettil, skal også vedtas høsten 2003.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt iIMOs revisjon av reglene om hen-holdsvis hindring av utslipp avolje og kjemikalier. Norge tiltrådteregler om hindring av kloakkut-slipp.

Sjøfartsdirektoratet har utviklet ogfått i oppgave å administrere ord-ningen for miljødifferensiert ton-nasjebeskatning av skip. I dennefrivillige ordningen skal skip somoppfyller miljøkriterier som erstrengere enn regelverket, beløn-nes med lavere tonnasjeskatt.

Kommunikasjon med næring ogbrukereSjøfartsdirektoratet har utarbeideten overordnet kommunikasjons-policy for etaten for å sikre godforankring av de statlige informa-sjonsprinsippene og bedre kom-munikasjon med brukerne.Direktoratet har gjennomført enundersøkelse av internkommuni-kasjonen i etaten. I forbindelsemed brukerundersøkelsen i etats-gjennomgangen har man kartlagtbrukernes (sjøfolk og fiskere) ognæringens (redere) erfaring medog ønsker eller krav til kommuni-kasjon med direktoratet.

Sjøfartsdirektoratet har utvikletinnhold og brukertjenester påhjemmesiden på internett medblant annet mulighet til å lastened skjemaer og høringsdokumen-ter i tråd med kravene til elektro-nisk forvaltning. STCW Wizard blei 2002 implementert som en inter-nettbasert tjeneste for redere, sjø-folk og andre interesserte somtrenger informasjon om nasjonalekompetanse- og sertifikatkrav.

Sjøvettarbeidet overfor barn ogungdom har i 2002 fokusert påkunnskap og engasjement. I sam-arbeid med blant annet sjøvettut-valgene og Redningsselskapet ar-rangerte direktoratet fem sjøvett-seilaser, der 6 200 barn fikk en inn-føring i bruk av båt.

Sjøfartsdirektoratet i 2002Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i2002 en gjennomgang av etatenmed det formål å se på utfordring-er og framtidig organisering av di-rektoratet. Store deler av virksom-

heten har deltatt i arbeidet, i til-legg til Nærings- og handelsdepar-tementet, representanter for næ-ringen og andre. Arbeidet resulter-te i rapporten Ny kurs i nye far-vann? Denne gir en rekke anbefa-linger til direktoratets framtidigedrift.

I 2002 ble store deler av den struk-turelle gjennomgangen av prosjek-tet "Opprydding i forskriftsverket"sluttført. En rekke forskrifter bleslått sammen eller opphevet medvirkning fra 1. juli 2002, og direk-toratet utga "Regler for passasjer-og lasteskip" i ny og brukervennligstruktur.

Sjøfartsdirektoratet var først utemed sertifisering av akkrediterteISM-revisorer. 10 erfarne revisorervar oppe til eksamen 7. november2002, som de første i verden.

Det er etablert retningslinjer for re-visorutdanningens innhold og om-fang, og Sjøfartsdirektoratet har bi-dratt i etablering av akkreditert ser-tifisering av ISM–revisorer, en ord-ning som overvåkes av NorskAkkreditering.

5. desember kunngjordeRegjeringen et vedtak om å flytteåtte statlige tilsyn ut av Oslo.Sjøfartsdirektoratet skal etter regje-ringens vedtak flyttes tilHaugesund innen 2006. Stortingetskal behandle saken i juni 2003.


EU-arbeidEU spiller en stadig viktigere rollesom pådriver ved utforming av re-gelverk for å forbedre sikkerhetentil sjøs. Direktoratet arbeider for åforbedre og ivareta norsk innflytel-se i EUs skipsfartspolitikk.

Sjøfartsdirektoratet har arbeidetmed en rekke EU-direktiver i 2002:

● Nye krav til stabilitet for roro-passasjerskip

● Endringer til passasjerskips-direktivets tekniske krav

● Retningslinjer for tilpasning forbevegelseshemmede om bordpå passasjerskip

● Krav om automatiske identitets-og ferdskriversystemer (AIS ogVDR)

● Endringer mht ISM-systemet oghavnestatsinspeksjon om bordpå skip

● Utfasing av enkeltskrogskip(tankskip) som følge av Erika-ulykken

● Skipsutstyr for lasteskip● Sikkerhets- og helseskilting på

arbeidsplassen● Vern av arbeidstakere mot støy● Overføring av skip mellom

registre ● Arbeidsvilkår for arbeidstakere

utleid fra vikarbyrå● Vern av arbeidstakere ved

arbeidsgivers insolvens● Vern av arbeidstakere mot

asbestfare ● Arbeidstakeres rett til informa-

sjon, høring og medbestem-melse

● Internasjonale standarder forfritidsbåter

Internasjonalt samarbeid

Skipsfart er en internasjonal virksomhet, og rammene og vilkårene for virksomheten

bestemmes i en rekke internasjonale fora. Den norske maritime næringen er med sin

sterke internasjonale forankring svært sårbar for politiske, økonomiske, militære og

miljømessige endringer og beslutninger. Sjøfartsdirektoratet holder en høy profil

internasjonalt og er en pådriver i det internasjonale arbeidet for sikkerhet til sjøs.

Foto: Arild Lillebø, matros på m/s Boa Giant. 1. pris i Sjøfartsdirektoratets foto-konkurranse for sjøfolk 2002.


Den internasjonale sjøfarts-organisasjonen (IMO)

Nødhavner Nødhavn - eller nødsteder - forskip i nød står høyt på den inter-nasjonale sjøfartsorganisasjonens(IMO) agenda. Kyststatene skal fåretningslinjer for opprettelse avnødsteder langs kysten og for risikovurdering og tiltak i hvert enkelte nødstilfelle. Dessuten skaldet lages retningslinjer forkapteinen om bord på skip i nød.Bakgrunnen er det kypriotisk-registrerte skipet "Castor", somkom i nød i 2001. Flere stater iMiddelhavet nektet skipet adgangtil havner og farvann med begrun-nelsen at skipet representerte farefor kystbefolkningen og fare foroljeforurensning av kysten.Forliset av det Bahamas-registrerteskipet "Prestige" har understreketbehovet for klarere regler.

Sikkerhet for bulkskipIMO har gjennom flere år arbeidetmed forbedring av sikkerhet forbulkskip og har utarbeidet en rek-ke formelle sikkerhetsanalyser(FSA-studier), blant annet ennorsk studie om redningsmidler.IMO vurderte alle anbefalingenefra disse FSA-studiene, og det varenighet om en rekke tiltak bådefor nye og eksisterende skip. Nyeskip skal ha doble skrog og fritt-fall-livbåter, mens nye og eksiste-rende skip skal ha redningsdrakterfor hele mannskapet. Kravene til nye skip vil tre i krafttidligst 2006.

Tampa-problematikkenEtter at mannskapet på MS"Tampa" fra rederiet W.Wilhelmsen i 2001 reddet flerehundre personer og siden ble nek-tet adgang til havn av australskemyndigheter, har IMOs sjøsikker-hetskomité igangsatt revisjon avinternasjonale regler for behand-ling av personer som blir reddet fraskip i havsnød. Fra norsk side ermålsetningen å få vedtatt regler

Antiterrortiltakene er en direk-te konsekvens av terrorhand-lingene i USA 11. september2001. De nye kravene vil gjel-de skip i internasjonal fart, oghavner som betjener slike skip,fra 1. juli 2004.

Nye regler for havnestats-kontrollNår det gjelder sikkerhet i hav-neområdene, er det vedtatt nyeog utvidede regler for havne-statskontroll. Utenlandske skipsom ønsker å gå til havn, måmelde fra til landets myndighe-ter, og kyststaten kan sette somforutsetning at skipet lar seg in-spisere innenfor kyststatens ter-ritorialfarvann. Skipet på sinside har rett til å nekte å la segbesikte, men vil da normaltikke få tillatelse til å gå til havni vedkommende land.

Hver havn skal oppnevne en"port facilitiy security officer".Havnene får også krav om å fo-reta "port facility security as-sessment" og utarbeide enegen "security plan".

Strengere sikkerhetskontrollav skipEt av de nye antiterrortiltakeneer at alle rederier skal foreta"ship security assessment" ogutarbeide en "ship securityplan" for lasteskip over 500bruttotonn, og for passasjer-skip i internasjonal fart. Detteskal være en antiterrorplan, ogplanen skal godkjennes av of-

fentlige myndigheter, eller avklasseselskap med delegertmyndighet. Hvert skip skaldessuten ha en egen "ship se-curity officer" om bord. Det vilnormalt være snakk om at enav skipets nåværende offisererfår dette som tilleggsoppgave.Hvert rederi skal dessuten opp-nevne en "company securityofficer".

Krav om at skip skal anskaffe"Automatic IdentificationSystem" (AIS) ble vedtatt fornoen år siden, men tidsplanener nå kortet ned i betydeliggrad, slik at alle SOLAS-skipmå anskaffe slikt utstyr senestved utgangen av 2004.

Ulike trusselnivåerI det nye regelverket er det definert tre forskjellige trussel-nivåer ("security levels"). Deter opp til myndighetene ihvert enkelt land å bestemmehvilket nivå som til enhver tidskal gjelde for landets skip oghavner. Nivå 1 er et normal-nivå, hvor man har oppmerk-somheten rettet mot mistenke-lige hendelser, gjenstander eller personer, uten at man harmistanke om noe spesielt.Ved Nivå 2 er det antatt å væreøkt risiko for terrorisme. VedNivå 3 antas det å være over-hengende fare for terror-angrep, og det kan bli krav om100 prosent kontroll av allepassasjerer, all bagasje og allebiler.

Nye internasjonale sikkerhets-tiltak mot terrorisme til sjøsI IMO ble det i desember 2002 vedtatt nye regler

for å hindre terrorisme til sjøs. Det dreier seg om

antiterrortiltak for skip og havner.


som gir nærliggende kyststaterplikt til å motta reddede personerunder slike omstendigheter.Drøftelsene i IMO har imidlertidvist at det er svært vanskelig åkomme frem til bestemmelser somivaretar alle hensyn. Også andreFN-organer er trukket inn i arbeidetmed revurdering av regler med til-knytning til "Tampa-problematikk"i internasjonale konvensjoner.

Store passasjerskipIMO har satt utvikling av regelver-ket for å fange opp spesielle for-hold knyttet til store passasjerskippå sitt arbeidsprogram.

Sjøfartsdirektoratet har, i samar-beid med næringens aktører, tattinitiativ til å utføre en riskoanalyse(FSA – Formal Safety Assessment)på området navigasjon fordi kolli-sjoner og grunnstøtinger statistisksett er årsak til flest ulykker.Risikoanalysen vil være et verktøyfor å finne fram til de tiltak somvil bidra mest til økning av sikker-heten. Utfordringen videre blir åoppnå internasjonal støtte til an-vendelse av resultatene derfra.Dette vil fordre en aktiv innsats iIMO ved møter i komiteer og un-derkomiteer.

Nye krav til lasteromNye krav i SOLAS-konvensjonenom forbedret tilkomst i lasteroms-

område på tank- og bulkskip forinspeksjoner ble vedtatt på sjøsik-kerhetskomiteens 76. sesjon, og viltre i kraft for skip bygget etter 1.januar 2005. Konvensjons-endringen vil medføre at tilkomstfor inspeksjoner av spantene i las-terom vil bli vesentlig forbedret iforhold til eksisterende skip.

LastelinjeIMO har lenge arbeidet med revi-sjon av de tekniske bestemmelsenei Lastelinjekonvensjonen, i tilleggtil krav til reserveoppdrift i for-skipet, om hvilke belastninger somskal legges til grunn ved dimensjo-nering av luker. Endringene for-ventes vedtatt av MSC 77 imai/juni 2003, og trer i kraft 1. januar 2005. I tillegg er IMDG-koden - IMOs kode for farlig gods -

gjort bindende, og det er gitt nyekrav til vannivåindikator på bulk-skip.

Nye temaer for IMOBasert på den vedtatte Assembly-resolusjonen om flaggstatsimple-mentering har IMO fattet vedtakom at det skal utvikles et systemfor revisjon av flaggstater, som iutgangspunktet skal implemente-res frivillig. En arbeidsgruppe skalnedsettes.

IMO har startet arbeidet med å re-videre "Guidelines to assist FlagStates in the implementation ofIMO instruments" og utviklingenav en ny kode for implemente-ring av IMO-dokumenter, som vilkunne bli bindende for flaggstater.

Målet er å opprettholde sjø-folks rettigheter vedrørende reise til og fra skip og deres adgang til landlov, samtidigsom det utarbeides et inter-nasjonalt system som skal for-hindre uønskede personer å taarbeid på fartøy. Det er også enmålsetning å få et nasjonalt ID-bevis bygget på en internasjo-nal standard.

Fingeravtrykk eller stemme-prøver?Planen er at ID-bevisene skalkunne verifiseres mot en data-base, for å få bekreftet opplys-ningene på kortet. USA ønskerat kortet skal kunne gi infor-masjon om noe som er uniktfor hvert enkelt individ, og harnevnt finger- eller håndav-trykk, innskanning av bilde påiris, eller databrikke med stem-meprøve som muligheter for åkunne sikre at det kun er denpersonen som kortet er utstedttil, som kan benytte seg av kor-tet. Disse alternativene harmøtt en del motstand fra en-kelte land. Mange forbinder foreksempel fingeravtrykk med ar-restasjon, og flere utviklings-land mangler teknologien somtrengs for å lage stemmeprøvereller irisbilder.

Sjøfartsdirektoratet har engasjert seg i IMOs arbeid med bedring av sikkerhetpå store passasjerskip. På bildet ses avdelingsdirektør Sigurd Gude og senior-ingeniør Turid B. Stemre i arbeid.

ID-bevis mot terrorEt av de skjerpede sikkerhetstiltakene for skip blir

et elektronisk lesbart ID-kort for sjøfolk. For å ha

kontroll med hvem som kommer om bord på fart-

øyene, er det i ILO bred enighet om et forfalsk-

ningssikkert ID-bevis for sjøfolk.

Etter 11. sep-tember 2001er det i IMOog ILO bredenighet om åskjerpe sikker-hetstiltakenefor skip.–Målet er å fået nasjonalt

ID-bevis bygget på en internasjonalstandard, sier underdirektør GeorgSmefjell i Sjøfartsdirektoratet.


Det internasjonale regelverket forredningsvester og alle andre typerpersonlig redningsutstyr er underrevisjon. Sjøfartsdirektoratet ersterkt engasjert i dette arbeidet for-di "Sleipner-ulykken" i 1999 visteat enkelte av de redningsvestenesom er godkjent etter gjeldende in-ternasjonale testmetoder, har al-vorlige svakheter.

Sjøfartsdirektoratet har kommetmed en rekke innspill i det inter-nasjonale arbeidet for å oppnå ethensiktsmessig helhetlig sikker-hetsregime for fiskefartøy, i IMOsarbeid med revisjon av kode ogretningslinjer for fiskefartøy. Deter sannsynlig at EU vil kunne bruke disse retningslinjene som ut-gangspunkt for at norsk sikkerhets-nivå så langt som mulig skal gjen-speiles i regelverket.

IMO har vedtatt at alle skip skalutstyres med et dokument"Continuous Synopsis Record"(CSR) som skal inneholde histo-risk informasjon om fartøyet.Dokumentet skal bidra til å lettearbeidet med identifikasjon av

fartøy og eier. Papiret vil bidra til åavsløre rederier som bedriver "klasse-" eller "flagg-hopping".Kravet trer i kraft 1. juli 2004.IMO fortsetter å inkludere detmenneskelige element i organisa-sjonens arbeid. Det er komiteensønske å få medlemslandenes sty-ringssignaler på dette arbeidet, oglandene er bedt om å komme medforslag til målsettinger for arbeidetmed det menneskelige element.

Sjøfartsdirektoratet har kommetmed flere innspill til IMOs under-komité Design and Equipment omregelverksendringer og tiltak somskal redusere risiko ved redningsø-velser, i første rekke knyttet til ved-likehold, opplæring og krav til be-manning.

Den internasjonale arbeids-organisasjonen (ILO)

Sjøfolks nasjonale identitetskortI tilknytning til arbeidet i IMOmed antiterrortiltak etter 11. sep-tember 2001 startet ILO i 2002 ar-beidet med å revidere ILO-konven-sjon 108 om sjøfolks nasjonale

identitetskort. Målsettingen er åøke sikkerheten i kortet og måtendet utstedes og kontrolleres på.Sjøfolkenes skal sikres frie bevegel-ser til, fra og i havner i størst muliggrad. Sjøfartsdirektoratet leder det-te arbeidet internasjonalt.

ILO har igangsatt et større arbeidmed å revidere de maritime kon-vensjonene for sjøfolk og fiskere.Sjøfartsdirektoratet representerernorske myndigheter i arbeidet,som går fram til 2005.

Rådgivning til NORAD og utviklingsland Sjøfartsdirektoratet bistår NORADmed faglig rådgivning på sitt fag-felt, og deltar i konkrete prosjektersom rådgiver for sjøfartsadminis-trasjoner i utviklingsland.

Sjøfartsdirektoratet har biståttNamibias Ministry of Transportand Communication i etableringav nasjonal sjøfartsmyndighet -Directorate of Maritime Affairs - ogavsluttet i første kvartal 2002 et to-årig engasjement som i hovedsakhar vært rettet inn mot implemen-tering av internasjonale konven-sjoner i det nasjonale lovverk.

Direktoratet har i tillegg vært be-nyttet som maritim faglig rådgiveri forbindelse med aktiviteter knyt-tet til World Maritime University(WMU) og pågående bistandsakti-viteter i Asia og Afrika.Direktoratet har også i 2002 værtvertskap for studenter fra WMU ogforelest om gjennomføring av detnorske regelverket.

Namibia og Norge har samarbeidet innenfor maritim sektor siden 1994. Bildet viserChief Control Officer Mrs. L. Uukule, sjøfartsdirektør Rune Teisrud og Namibias sjøfarts-direktør Mr. M.M. Nangolo, som har drøftet muligheter for videre samarbeid.


PersonulykkerI 2002 ble det innrapportert 715meldinger om personskader i in-nenriks- og utenriksfart (se figur1). Sju hadde dødelig utgang, og325 medførte fratreden 2). I 2001var det 835 personskader. Da om-kom 12 personer, og 400 person-skader førte til fratreden.

I 2002 ble det innrapportert 257meldinger om personskader i fis-keflåten, der ni fikk dødelig ut-gang, og 178 førte til fratreden (sefigur 2). I 2001 ble det totalt regi-strert 277 ulykker i fiskeflåten. Åttevar dødsulykker, og 220 medførtefratreden.

Lasteskip og flyttbare innret-ningerBilskipet "Tricolor" (bruttotonnasje49 792) sank i desember 2002 etterkollisjon i separasjonssonen i Denengelske kanal. To mindre frakte-fartøy, "Isfell" (bruttotonnasje 499)og "Ice Bear" (bruttotonnasje 485),

gikk ned etter lekkasje i henholds-vis oktober og desember. Forlisetmed "Ice Bear" førte til utslipp av36 tonn bunkers. Et mindre hjel-peskip for seismisk fartøy, "SkudeJura" (bruttotonnasje 402), forlisteetter grunnstøting i oktober, ogden nesten 100 år gamle kornlek-teren "SA1" kantret ved Skien.Ingen omkom eller ble skadet somfølge av disse forlisene. Av de 85ulykkene med lasteskip i 2002 var45 (53%) knyttet til navigasjon,hvorav 15 kollisjoner og 25 grunn-støtinger.

Med unntak av fra "Ice Bear" ogmindre lekkasjer fra "Tricolor" etterflere påkjørsler av andre skip er detikke rapportert om forurensningfra norske lasteskip i særlig grad i2002.

De vesentligste hendelsene påflyttbare innretninger i 2002 varutrusing av kjetting på to forankre-de flyttbare innretninger, avdrift

fra posisjon og kritiske sprekkdan-nelser i skrogstrukturen på én flytt-bar innretning.

PassasjerskipAv de 41 sjøulykkene registrert påpassasjerfartøy i 2002 hadde om-trent 75 prosent med navigasjon ågjøre: tre lette sammenstøt medhenholdsvis fritids- og fiskefartøy,10 sammenstøt med kai og 19 let-tere grunnstøtinger. Fem av hen-delsene førte til personskader.Ingen passasjerskip forliste i 2002.

FiskefartøyTi fiskefartøy forliste i 2002, og treav dem ble så ødelagt at de måttekondemneres. Årsaken var kolli-sjon, sammenstøt med gjenstand isjøen, grunnstøting, lekkasje ogbrann i maskinen. To fartøy er sav-net. Det er registrert 13 kollisjoner,to av disse med gjenstand i sjøen,32 grunnstøtinger, tre kantringerog seks maskinromsbranner. Denhyppigste årsaken (60 prosent) erenkeltpersoners situasjonsbedøm-melse/reaksjon. Fem av ulykkeneskyldes forhold utenfor skipet, niskyldes tekniske forhold om bord.Ni fiskere omkom i 2002.

Færre saker for sjøfartsinspektøreneI 2002 behandlet sjøfartsinspektø-rene 457 saker, mot 674 saker åretfør. Ulykkesårsakene var 98 grunn-støtinger, 38 kollisjoner, 19 eksplo-sjoner/branntilfeller, ni forurens-ningssaker og 37 arbeids- og per-

Sjøulykker

I 2002 ble det innrapportert 715 meldinger om personskader. Sju av disse fikk dødelig

utgang. Det var flere forlis med lastefartøy, men ingen omkom i disse hendelsene. To

fiskefartøy forliste, og det var 41 sjøulykker med passasjerskip. Ni fiskere omkom i fjor,

og to fiskefartøy er savnet.

0

100

200

300

400

500

600

700

800

900

2001 2002

Ikke fratreden

Fratreden

0

100

200

300

2001 2002

Ikke fratreden

Fratreden

Figur 1 Personskader i innenriks- og uten-riksfart 2001 og 2002 pr 20/1-03

Figur 2 Personskader i fiske/fangst 2001 og 2002 pr 20/1-03

2) Foreløpige tall per 20/1-03


sonulykker (se figur 3, 4, 5 og 6).Fra 1998 til 2002 har det vært enviss nedgang i antall hendelsermed norske yrkesfartøy og skip ialle farvann og med utenlandskeskip på norskekysten. I fjor stansetdenne positive utviklingen noeopp. Grunnstøtinger er fortsattden dominerende ulykkeshendel-sen.

Figur 6 kan gi et noe fortegnet bil-de av situasjonen, da det som tall-grunnlag for flåtestørrelse er be-nyttet noe strengere kriterier enntidligere år. Det gjør at kun aktive(sertifiserte) skip inngår, og tallenefor 2002 er konservative i forholdtil tidligere år.

36 fritidsbåtbrukere druknetForeløpige tall viser at det omkom36 fritidsbåtbrukere i 2002 (se ta-bell 1). De fleste dødsulykker skjeri åpen motorbåt, innaskjærs og igodt vær. Fall over bord og kan-tring er de vanligste årsakene.Forulykkede er vanligvis alene ibåten og ikke ikledd flyteutstyrnår ulykken inntreffer. I de allerfleste tilfeller er det den mennes-kelige faktoren som er den direkteårsaken til ulykkene.

Foto: Finn Jørgensen,overstyrmann på AHTSVidar Viking. Bidrag tilFotokonkurransen forsjøfolk 2002.

Tabell 1 Antall omkomne i fritidsbåtulykker i perioden 1993-2002

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002

Menn 34 45 31 32 32 45 25 35 19 35

Kvinner 2 1 1 3 1 4 0 1 0 1

Barn 3 3 1 0 2 1 4 0 0 0

Totalt 39 49 33 35 35 50 29 36 19 36

1998 1999 2000 2001 20020

50

100

150

200

250

300

Kollisjon

Kontaktskade

Grunnstøtt

Brann, eksplosjon

Kantring, stabilitet

Hardt vær

Personskade

Forurensing

Maskinhavari

Annet

Figur 3 Alle hendelser 3) 1998 - 2002 - alle flagg pr. 27.01.03

3) Med alle flagg menes utenlandske skip inorske farvann og NOR-/NIS-registrerte skipglobalt

1998 1999 2000 2001 2002Kollisjon

Kontaktskade

Grunnstøtt

Brann, eksplosjon


Hardt vær

Personskade

Forurensing

Maskinhavari

Annet

0

20

40

60

80

Figur 4 Antall hendelser 1998 - 2002 på norske skip i NOR/NIS på norske-kysten pr. 27.01.03

1998 1999 2000 2001 2002Kollisjon

Kontaktskade

Grunnstøtt

Brann, eksplosjon


Hardt vær

Personskade

Forurensing

Maskinhavari

Annet

0

50

100

150

200

250

Figur 6 Antall alvorlige hendelser 1993 – 2002 (forlis og sjøudyktig-het) pr. 1000 fartøy

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

Lasteskip i NOR

Lasteskip i NIS

Passasjerskip

Fiskefartøy

0

5

10

15

20

25

30

35

Figur 5 Hendelser på norske skip 1998-2002i NOR/NIS i andre farvann enn norske pr. 27.01.03


Sertifisering og utdanningEn full implementering av den re-viderte STCW-konvensjonen ompersonlige sertifikater var gjen-nomført 1. februar 2002. Det er i2002 utstedt 24 804 sertifikater,dispensasjoner og påtegninger avutenlandske sertifikater. Det er kungitt 118 dispensasjoner, hvilket erunder én prosent av total søknads-mengde av norske sertifikatinne-havere. Gebyrlegging av maritimepersonellsertifikater ble innført fra1. februar 2002.

Sertifisering av de norske maritimeundervisningsinstitusjonene star-tet høsten 2002, og det første opp-læringssenteret var klart for vurde-ring i desember. Direktoratet harrevidert tre maritime undervis-ningsinstitusjoner i Kina og fire påFilippinene.

AvtalerSjøfartsdirektoratet har i 2002 inn-gått bilaterale avtaler i henhold tilSTCW–95 med:

FlaggstaterLiberia, Bahamas, Panama,Malta, Kypros og Singapore.

Sertifikatutstedende landEØS-land, Polen, Russland,Litauen, Latvia, Estland, India,Kina, Filippinene. Brasil,Australia, Kroatia, Tsjekkia ogRomania er godkjent for inn-gåelse av avtale, men formellavtale er ennå ikke inngått.

Sjøfolks arbeids- og levevilkårSjøfartsdirektoratet har i 2002 arbeidet med å implementere ILO-konvensjon 178 om tilsyn medsjøfolks arbeids- og levevilkår

innenfor rammen av ISM og over-ordnet kontroll. Det er blant annetsikret kontrollgrunnlag i "Forskriftav 6. august 1996 nr. 822 om sikkerhetsstyringssystem for lasteskip" og i klasseavtalene.

Nytt om helseundersøkelserNy forskrift om helseundersøkelseav arbeidstakere på skip trådte ikraft i 2002. Funksjonskravet erslik at personer som utgjør en farefor seg selv eller andre, skal nekteshelseattest. Sjøfolkene gis adgangtil å klage på vedtak fattet av sjø-mannslegene.

Det organiserte verne- og miljø-arbeidetRederienes ansvar for gjennomfø-ring og tilrettelegging av det orga-niserte verne- og miljøarbeidet ersentralt, og det samme er sjøfolke-nes medvirkningsplikt. I 2002 hardirektoratet satt fokus på opp-bevaring og bruk av kjemikalier.Fra 1989-2001 er så mange som630 sjøfolk skadet som følge avulykker med kjemikalier om bord – 12 personer er omkommet.

Sjøfartsdirektoratet har i 2002gjennomgått årsrapportene fra ver-ne- og miljøutvalgene og vurderernå kravene til opplæring i verne-og miljøarbeid. Formålet er å leggebedre til rette for rederienes, skipsførernes, verneombudenes ogmedlemmene av verne- og miljø-utvalgenes ivaretakelse av det fore-byggende arbeidet. Direktoratethar sammen med næringen arbeidet med forebyggende tiltakknyttet til personskader vedredningsøvelser.

Sjøfolks kompetanse og velferdEn full implementering av STCW-konvensjonen om personlige sertifikater var

gjennomført 1. februar 2002, og Sjøfartsdirektoratet utstedte i fjor 28 804 sertifikater.

Sjøfartsdirektoratet startet i fjor sertifisering av de norske maritime undervisnings-

institusjonene, og en ny forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip trådte

i kraft.

Foto: Janne Ø. Knutsen, telegrafist på m/t Polytraveller. 2. pris i Fotokonkurransen forsjøfolk 2002.


Internasjonalt velferdssamarbeidog arbeidstilsyn på skipSjøfartsdirektoratet spiller en viktigrolle i den internasjonale velferds-komiteen (ICSW), og har for-mannsvervet og sekretariatet i un-derkomitéen for sjømannsidrett(ISS). Det nordiske samarbeidet erav vesentlig betydning for utnyt-telse av felles ressurser. Det er etutstrakt samarbeid mellom de nor-diske velferdsorganisasjonene sen-tralt og ved de lokale stasjonene iRotterdam, Port Said ogYokohama.

Rådet for arbeidstilsyn på skip,som administreres av direktoratet,tok høsten 2002 initiativ til etable-ring av et samarbeidsforum mel-lom oljeindustrien og fiskerinæ-

ringen om sikkerheten rundt pe-troleumsinstallasjonene på norsksokkel. Forumet etableres våren2003.

Sjøfartsdirektoratets stasjonerog kontakter Sjøfartsdirektoratets ansatte og kontakter ved stasjoner i inn- ogutland besøkte 5 358 skip i 2002. Det er en liten økning fra 2001.En stor del av formidlingen av tilbud og aktivitetene foregår fra di-rektoratets hovedkontor i Oslo. På norskekysten blir det gitt ser-vice til skip som anløper Narvik, Mongstad og Odda.

Stasjoner med lokalt ansatte medarbeidere:● Aberdeen● Port Said (Suezkanalen)● Rotterdam

Stasjoner og kontakter med lokale samarbeidspartnere:● Cape Town/Durban● Dunkerque● Houston● Singapore● Yokohama

Stasjonslederne Salah Elagha fra Port Said, Erna Christie fraAberdeen og Eli Farstad fra Rotterdam.

Visste du at?

● 33 000 bøker ble byttetgjennom biblioteks-tjenesten for sjøfolk.

● 920 abonnementer på lokalaviser ble formidlettil stasjoner, kontakter ogsjømannskirker.

● 350 skip er innmeldt i videofilmtjenesten.

● 1 241 sjøfolk oppfyltekravene til trim- og merkeprøver.

● 201 bilder ble sendt inntil Fotokonkurransen forsjøfolk 2002.

Foto: Arvid Opdahl, 1. maskinist påm/s Normand Tonjer. Bidrag til

Fotokonkurransen for sjøfolk 2002.


PassasjerskipSjøfartsdirektoratet har i 2002 dre-vet fram ferdiggjøringen av en mo-dell for risikoberegning for hurtig-gående passasjerskip som tar innerfaring fra Sleipner-ulykken.Modellen testes ut av rederier medhenholdsvis store og små hurtiggå-ende fartøy i 2003. Direktoratet vilsenere ta stilling til om bruk avmodellen skal gjøres bindendegjennom forskrift eller på frivilligbasis. Arbeidet med en egen for-skrift for hurtiggående fartøy un-der 24 meter i innenriks fart blestoppet i 2002. Det skyldes beho-vet for en nøye gjennomgang aveksisterende forskrift og imple-mentering av HSC 2000 i norskrett.

Felles for alle prosjektene i oppføl-gingen av Sleipner-kommisjonensanbefalinger er at direktoratet harinvitert til deltagelse fra et bredtspekter av relevante aktører på deaktuelle områdene:

Forbedret personlig redningsut-styr Det er laget et norsk forslag tilforbedrede standarder for person-lig redningsutstyr, og forslaget ersendt til IMO for å få internasjonalstøtte. Forslaget fokuserer på forbe-dring av de internasjonale kravenetil personlig redningsutstyr, slikNorge fikk tilslutning for da tema-et kom inn på IMOs arbeidsplan.Gjennom MSC-møtet i desember2002 ble det imidlertid besluttet åikke forsere arbeidet på dette om-rådet, blant annet av hensyn til denye sikkerhetsregler for passasjer-

skip, som MSC vedtok skal tre ikraft 1. juli 2004.

Forbedrede operasjonsforhold -menneskelig faktor på hurtigbåtProsjektet resulterte i "Brakstad-rapporten", som ble levert i no-vember 2002. Rapporten vil dannegrunnlag for et internt prosjekt i2003.

Navigasjon Det ble gjennomførten større brukerundersøkelse i2002 hos utvalgte rederier og leve-randører for å kartlegge behov ogmuligheter for en bedret radar.Prosjektet forventes avsluttet i2003.

Redundante broløsningerProsjektet er påbegynt og vil bli videreført i 2003.

FiskefartøyDirektoratet har i 2002 gjennom-ført EU-direktiv 2002/35. Formåletmed direktivet er å oppnå en ytter-ligere harmonisering av sikker-hetsregimet for fiskefartøy medlengde på 24 meter og derover.Dette er hovedsakelig gjort ved åredusere antall bestemmelser hvorEU-direktiv 97/70 har overlatt dettil den enkelte sjøfartsadministra-sjon å avgjøre sikkerhetsnivået.Arbeidet har pågått i lengre tid oghar omfattet både aktiv deltakelse iEU-sammenheng og en større for-skriftsendring.

Direktoratet har også arbeidet medinnføring av EU-direktiv 2000/34som skal regulere arbeids- og hvi-letiden for fiskere. Arbeidet harbestått i aktivt samarbeid med næ-ringen samt utarbeidelse av forslagbåde til lovendringer og nye for-skriftsbestemmelser. Arbeidet vilsluttføres i 2003 i tråd med tidsfris-ten for innføring av direktivet.

Direktoratet har tidligere innførtkrav om at nye fiskefartøy over 15meter og eksisterende fartøy over45 meter skal ha radioutstyr i detglobale maritime nød- og sikker-hetssystemet (Global MaritimeDistress and Safety System).Direktoratet har i 2002 innførtsamme krav for eksisterende fiske-fartøy mellom 15 meter og 45 me-ter. For at belastningen på næring-en skal reduseres til et minimumsom følge av de nye kravene, erdet innført en overgangsordningfor å etterkomme bestemmelsene.

Forskriftsarbeid

Sjøfartsdirektoratet arbeider for at normer og regelverk skal utvikles hensiktsmessig for

å gi bedre vilkår for sikkerhet til sjøs. En stor del av regelverket til sjøs utformes på den

internasjonale arena, der direktoratet spiller en viktig rolle. Like viktig er oppfølgingen

og tilpassingen på nasjonalt plan, og direktoratets forskriftsarbeid skal sikre implemen-

teringen av internasjonale og nasjonale regler.

- Mange tror redningsvester er en garan-ti for at de overlever i en ulykke til sjøs,men de er kun et hjelpemiddel, under-streker rådgiver Ivar Grøneng, som lederSjøfartsdirektoratets prosjekt "Personligredningsutstyr 2002".


Videre er kontrollomfanget endretfor bedre å harmonere med øvrigekontrollintervaller for fartøysgrup-pen. Endringen vil på sikt sikre atfartøy som opererer i samme farts-område, i størst mulig grad harsamme rednings- og radioutstyr.

Flyttbare innretningerSjøfartsdirektoratet har i 2002 fort-satt det omfattende arbeidet med årevidere forskriftene for flyttbareinnretninger. Høringsrunden hargitt god og konstruktiv respons franæringen. Målet med endringeneer å legge til rette for en mer over-ordnet og behovsstyrt kontroll.Skillet mellom nye og eksisterendeinnretninger - "grandfather clause"- er foreslått fjernet, slik at alle nye

krav også vil gjelde for eksisteren-de innretninger. Krav til innsen-delse av dokumentasjon er også foreslått endret slik at Sjøfarts-direktoratet i hvert enkelt tilfellebestemmer hva som skal sendesinn for verifikasjon. Eksisterendekrav om at utstyr og arrangementskal godkjennes av direktoratet, erforeslått fjernet for å synliggjørereders plikt til selv å påse at krave-ne er etterkommet. I tillegg er alleforskriftene gjennomgått med tanke på å benytte like standard-paragrafer og definisjoner.

Det er innarbeidet forslag til en-dringer i materielle krav i flere avforskriftene, først og fremst for ååpne for nye teknologiske løsning-

er eller for å forbedre tekst i gjel-dende krav. Alle forskriftene for-ventes fastsatt våren 2003 medikrafttredelse 1. juli 2003.

Oljedirektoratet og Sjøfarts-direktoratet inngikk i oktober 2002den første faglige bistandsavtale itilsynet med petroleumsvirksom-heten. Avtalen formaliserer en åre-lang praksis, og åpner også for yt-terligere bruk av bistand både forflyttbare og faste innretninger.

Inspeksjon og havnestatskontrollI forbindelse med prosjektet"Opprydning i forskriftsverket" erdet foretatt en strukturgjennom-gang av forskriftene om fartsområ-der, havnestatskontroll, vertsstats-kontroll, kontroll av passasjerskippå Svalbard, besiktelse og dagbø-

Foto: Oddgeir Refvik, 2. maskinist på m/sSeaway Falcon. Bidrag tilFotokonkurransen for sjøfolk 2002.

Oljedirektør Gunnar Berge og sjøfartsdi-rektør Rune Teisrud formaliserte 22. ok-tober 2002 en generell bistands- ogsamarbeidsavtale mellom de to direkto-ratene.


ker. Det er i 2002 foretatt materiellgjennomgang av forskriftene omfartsområder, dagbøker og kontrollav passasjerskip på Svalbard.

På bakgrunn av EU-direktiv2001/106/EF (havnestatskontroll),som skal tre i kraft 22. juli 2003, erdet foreslått omfattende materielleendringer i forskriften om havne-statskontroll. Forskriftsendringenehar vært sendt på høring med fristinnen utgangen av 2002. Videreble det også sendt forslag til en-dring av sjødyktighetsloven på hø-ring med samme frist. Årsaken tildette er at direktivet ikke kan im-plementeres i norsk rett uten en-dring av sjødyktighetslovens § 3 a.Det er utarbeidet utkast til odels-tingsproposisjon som skal fremleg-ges for Stortinget i vårsesjonen2003. Når lovendring er vedtatt,vil ny forskrift om havnestatskon-troll kunne bli fastsatt.

LasteskipSjøfartsdirektoratet har vedtatt enny forskrift for lasteskip med for-brenningsmotorer som drives mednaturgass. Forskriften trådte i kraft1. juli 2002. I tillegg er det foretattendringer i eksisterende forskrifter:

Forskriften om særskilt farts-område for fartøyer i petroleums-virksomhet registrert i NIS er en-dret slik at forsinkende hindringerfor registrering av slike fartøyer iNIS er fjernet. Forskriftsendringentrådte i kraft 1. desember 2002.

Byggeforskriften er endret medvirkning fra 1. januar 2003 til å

kreve fjernoperert spoleapparat påankerhåndteringsvinsjer m.m.Eksisterende skip må tilfredsstilledette kravet senest 1. juli 2004.

Avtaler 2002● Avtale om radiobesiktelser

mellom Sjøfartsdirektoratet ogTelenor Networks er inngått 12.mars 2002, med ikrafttredelse 1.juli 2002.

● Ny delegeringsavtale med allede fem klasseselskapene er inn-gått med virkning fra 1. juni2002. Alle forsyningsskip og be-redskapsfartøy i NIS er nå dele-gert til klasseselskapene, på linjemed øvrige lasteskip i NIS.

SjøfolkI samarbeid med politi- og påtale-myndighetene, rederi- og sjø-mannsorganisasjonene og Uten-riksdepartementet har direktoratetigangsatt arbeidet med nye ret-ningslinjer for behandling av straf-fesaker om bord på norske skip.

Direktoratets arbeid i forbindelsemed revisjon av Utenriksinstruk-sen, som er kommet i ny og forbe-dret versjon, skal legge til rette former effektiv ivaretakelse av sjøfolkved utenriksstasjonene.

- Lasteskip med gassdrevne forbren-ningsmotorer vil utgjøre en stor fare dersom sikkerheten ikke er godt nok ivaretatt, sier senioringeniørene Jarl Henriksen og Arne Bardalen i Sjøfartsdirektoratet. I 2002 vedtokSjøfartsdirektoratet en ny forskrift for lasteskip med forbrenningsmotorer som drives med naturgass.


Kontrollpliktig flåtePr. 31.12.2002 var det 1 519 norsk-registrerte lasteskip med gyldigesertifikater. Det var 876 passasjer-skip, ni flyttbare innretninger og 1 707 fiskefartøy. I NIS var det totalt registrert 748 skip.Sjøfartsdirektoratet har hattoppfølging og besiktelser av 16utenlandske offshoreinnretninger

med LOC. Av fiskefartøyene var744 under 15 meter og dermed underlagt ny kontrollordning.

SertifikatbesiktelserDet er i 2002 utført besiktelser forutstedelse og påtegning av sertifi-kater av seilende norske skip ogflyttbare innretninger (se tabell 2).Samlet ble det for den norskregis-

trerte flåten, utenom delegerteNIS-lasteskip, utført 2 574 sertifi-katbesiktelser i 2002. Dette er 17,6prosent høyere enn i 2001.

ISM-revisjoner Sjøfartsdirektoratet har i 2002 ut-ført 200 revisjoner av sikkerhets-styringssystem (ISM); 142 om bordi passasjerskip, lasteskip og flyttba-

Tilsyn og kontroll

Sjøfartsdirektoratet fører kontroll med den kontrollpliktige flåten av lasteskip, passasjer-

skip og flyttbare innretninger. I 2002 økte direktoratet antall sertifikatbesiktelser med

over 17 prosent og foretok to hundre ISM-revisjoner. Sjøfartsdirektoratet bruker uan-

meldte tilsyn som ledd i omleggingen til en overordnet tilsynsform.

Sjøfartsdirektoratet kontrollerer utenlandske skip i norske havner.


re offshoreinnretninger og 58 vedrederiers kontorer. Rederienes sys-temer for sikkerhetsstyring skal bi-dra til økt sikkerhet i driften ombord, til opprettholdelse av sikker-hetsstandarden på skip og opera-sjon i hele sertifikatperioden og tilat alle relevante regelkrav overhol-des. Etterlevelsen av systemene ogforutsetningene de bygger på, stårsentralt i prosessen hvor direktora-tet som offentlig tilsynsorgan drei-er mer over til overordnede tilsyns-prinsipper.

Uanmeldt tilsynI 2002 ble det foretatt 98 uanmeld-te tilsyn på ikke-delegerte laste-skip, 43 på delegerte NIS-registrertelasteskip, 60 på passasjerskip og273 på fiskefartøy (se tabell 3 og figur 7).

I 2000 var antall uanmeldte tilsynover 500, som følge av særskiltetilsyn med passasjerskip etterSleipner-ulykken i 1999. I 2001 bledisse redusert til noe under 400, dadirektoratet vektla revisjoner av

systemene for sikkerhetsstyring(ISM) på passasjerskip og passasjer-skipsrederier. I 2002 økte antalluanmeldte tilsyn igjen, spesielt forfiskefartøy. Årsaken er innføring avny kontrollordning på fiskefartøyunder 15 meter lengde.

Tilbakeholdelse av norske skip inorske havnerI de tilfellene der direktoratets in-spektører finner feil og manglersom har en slik alvorlighetsgrad atvedkommende fartøy ikke kan an-ses å være sjødyktig, holder Sjø-fartsdirektoratet fartøyene tilbake.Uanmeldte tilsyn er et sentralt ele-ment i omleggingen til en meroverordnet tilsynsform. Til sam-men 125 (26 %) av de uanmeldtetilsynene førte til at fartøyene bletilbakeholdt i fjor (se tabell 4).Andelen tilbakeholdelser i 2001var 22,7 %.

Siden 2001 har andelen tilbakehol-delser for fiskefartøy, som utgjørden største gruppen, gått ned fra34,6 % til 29,3 %. For de øvrige

fartøystypene har antall tilbake-holdelser økt noe fra i fjor. Av defartøy som er kontrollert, er hvertfjerde holdt tilbake, med unntakav lasteskip i NIS. Resultatet harsammenheng med utvalgsmeto-den som benyttes ved uanmeldtetilsyn, ettersom direktoratet benyt-ter både tilfeldige utvalg og kon-troller som er rettet mot spesiellefartøy eller spesielle sikkerhetsom-råder. Det er derfor ikke gitt at re-sultatet er et representativt gjen-nomsnitt for flåten. Resultateneinngår i informasjon til næringenog benyttes i planleggingen av videre sikkerhetsarbeid.

Vertsstatskontroll Sjøfartsdirektoratet foretok i 200213 vertsstatskontroller på uten-landske og norske passasjerskipsom går i fast rute mellom Norgeog andre land, sammen med andrelands myndigheter. Det er i trådmed kravene i Rådsdirektiv99/35/EF, som er implementert inorske forskrifter. For å oppnå ettettere samarbeid med Sverige,

Stasjonene i distrikt 4, (Nord-Norge) var samlet til distriktssamling i Tromsø i november i 2002.

Tabell 2 Sertifikatbesiktelser 2002

Lasteskip Passasjerskip Fiskefartøy Flyttbare Totaltinnretninger

Antall sertifikater *) utstedt ellerpåtegnet i 2002 545 1 181 837 11 2 574(perioden 01.01.02 – 31.12.02)

Antall kontrollpliktige enheter (med gyldig sertifikat pr. 31.12.02) 1 519 876 1 707 9 4 111

*) Hver båt eller innretning kan ha ett eller flere sertifikater, og det utføres sertifikatbesiktelser for fornyelse eller påtegning med ulikeintervaller avhengig av fartøyskategori.


Danmark, Tyskland og Stor-britannia om vertstatskontroller avpassasjerskip, har direktoratet tattinitiativ til en felles tolkning av direktivets inspeksjonskrav. Måleter en bedre koordinering av akti-vitetene og en mer effektiv ressurs-bruk.

Besiktelser og sertifikaterDirektoratet har i 2002 utført do-kumentkontroll og besiktelser på152 ombygginger og i overkant av100 nybygg. Det er utstedt 312fartstillatelser, slepetillatelser ogflytteattester og besiktet 115 fartøyetter havari eller skade. Det er ut-stedt 101 målebrev og 125 sertifi-kater om forsikring av ansvar forskade ved oljesøl (CLC).

LasteskipI de siste årene har det gjennom-snittlig vært ca 50 nybygg i NOR-registeret til behandling til enhvertid. Per 31. desember 2002 var an-tallet noe lavere med 41 fartøy.Flere av fartøyene er imidlertidavanserte og krever spesiell inn-sats, som kabelleggingsfartøy,avanserte spesialskip, LNG-tank-skip og gassdrevne forsyningsskip.

Tabell 4 Uanmeldt tilsyn og tilbakeholdelser 2002

Lasteskip (NOR) Lasteskip (NIS) Passasjerskip Fiskefartøy Totalt

Uanmeldt tilsyn 2002 98 43 60 273 474

Tilbake-holdelser 2002 28 (28,6%) 2 (4,7%) 15 (25%) 80 (29,3%) 125 (26%)

Tabell 3 Uanmeldt tilsyn 1999-2002

Lasteskip(NOR) Lasteskip(NIS) Passasjerskip Fiskefartøy Totalt

2002 98 43 60 273 474

2001 111 54 38 185 388

2000 113 66 119 218 516

1999 91 61 25 144 321

Foto: Johan Gunnar Pedersen, overstyr-mann på m/t Bregen. Bidrag tilFotokonkurransen for sjøfolk 2002.

300

350

400

450

500

550

1999 2000 2001 2002

321

516

388

474

Figur 7Antall uanmeldte tilsyn 1999-2002


Sjøfartsdirektoratet foretar revisjo-ner av klasseselskapene og uan-meldte tilsyn om bord i fartøyenefor å ha overordnet kontroll meddet arbeidet som klasseselskapenegjør på vegne av direktoratet.Direktoratet har i 2002 utført fireklasserevisjoner og i tillegg deltattsom observatør ved en revisjon avDNV gjennomført av IACS.

Sertifisering i henhold til ISM-ko-den av lasteskip med bruttotonna-sje over 500 i internasjonal fart in-nebar sertifisering av 194 skip og64 rederier. Klasseselskapene serti-fiserte hovedtyngden, mens direk-toratet forestod sertifisering av 25

skip og 19 rederier. I tillegg gjen-nomførte direktoratet tre revisjo-ner hos rederier og to revisjoner avfartøy i 2002.

PassasjerskipI juni 2002 ble "ratt"-merket forRegatta Thermo Cruise rednings-vest trukket tilbake av TekniskKontrollorgan (DNV). Årsaken varat britiske sjøfartsmyndigheter kla-get produktet inn for EU-kommi-sjonen under henvisning tilRådsdirektiv 96/98/EF om skipsut-styr, og at Teknisk Kontrollorganhadde gjennomført tester av veste-ne som bekreftet manglene.Direktoratet krevde at alle norske

skip med denne vesttypen skulleskifte ut sine redningsvester.

Etter direktoratets oppfatning erikke vestens mangler i forhold tilinternasjonale krav slik at fortsattbruk vil medføre en risikoøkning.På denne bakgrunn, og fordi detkunne dreie seg om utskifting avca. 120 000 vester totalt, besluttetdirektoratet å gi ett års frist for ut-bedring. Direktoratet er kjent medat produsenten har fått laget en til-leggskomponent som sammenmed Regatta Thermo Cruise-vestenvil tilfredsstille de internasjonalekravene. Oppgradering av de eksis-terende vestene er planlagt utførtom bord i det enkelte fartøy etteren prosedyre avtalt mellom produ-sent og Teknisk Kontrollorgan somskal gi sikkerhet for at hver opp-graderte vest får samme egenska-per som prototypen. Det er tvil-somt om alle vester kan oppgrade-res før fristen utløper 1. juli 2003.Forutsatt at utskiftingen er kom-met i gang, vil direktoratet vurderehensiktsmessig reaksjon når dettemåtte være nødvendig.

Sjøfartsdirektoratets inspektør Svein Gretland sjekker at redningsvestene er i forskriftsmessig stand.

Tabell 5 - Antall utenlandske skip kontrollert i norske havner og antall tilbakeholdelser

Å r Kontrollerte skip Tilbakeholdte skip % tilbakeholdt % total inspeksjoner

2002 461 26 5,6 25,6

2001 453 29 6,4 25,2

2000 405 33 8,1 22,5

1999 358 25 7,0 19,9

1998 396 40 10,1 22,0


Flyttbare innretninger Direktoratet har også i år merketeffekten av at "grandfather clause"allerede er fjernet i noen forskrif-ter. Både fjerningen av "grandfat-her clause"-prinsippet og SUT-ord-ningen har som konsekvens at ek-sisterende flyttbare innretningermå vurderes mot siste versjon avforskriftene. I tillegg til behandlingav oppgraderingsløsninger må dettas stilling til en del søknader omfravik på grunn av begrensedeoppgraderingsmuligheter på eksis-terende innretninger. Mange avproblemstillingene som kommeropp, er aktuelle for flere innret-ninger, og direktoratet har i nærtsamarbeid med Oljedirektoratettatt opp dette på generell basismed næringen.

Sjøfartsdirektoratet har i løpet av2002 hatt dokumentkontroll på ettnybygg. I forbindelse med SUT-ordningen har direktoratet hatt enomfattende oppgave med å biståOljedirektoratet i vurderingen avSUT-søknadene. Fem av 17 SUT-søknader ble ferdigbehandlet i2002.

FiskefartøyDen opprinnelige målsettingen forny kontrollordning for fiskefartøymellom 10,67 og 15 meter fra2001 var å få godkjent minimum15 – 20 foretak fordelt langs helekysten for å dekke antatt kapasi-tetsbehov. Målsettingen er nå

endret til en målsetting om endekningsgrad av godkjentekontrollforetak for å fokusere merpå den potensielle kvantitative effekten av godkjente kontroll-foretak. I 2002 har derfor dekningsgraden av godkjente kontrollforetak økt fra ca 30 – 60prosent, og i siste kvartal 2002 bletilsvarende mer enn 60 prosent avkontrollene gjennomført av god-kjente kontrollforetak.

FritidsbåterDirektoratet utførte 15 revisjonerav fritidsbåtprodusenter og utførte55 tilsyn av fritidsfartøy. Til sam-menligning ble det i år 2001 utført22 revisjoner og 59 tilsyn.Utstedelser av fritidsbåtskipperser-tifikat (D5L) har økt fra 473 i 2001til ca 700 i 2002.

HavnestatskontrollUtenlandske skip kontrollert i norske havner.Det er utført havnestatskontroll på461 utenlandske skip som har an-løpt Norge i 2002. Det utgjør 25,6prosent av det totale antallet anløpav utenlandske skip (se tabell 5).Forpliktelsen for Norge som med-lemsland i Paris MoU og krav fraEU er 25 prosent hvert år.

Norge har som havnestat oppnåddet kontrollomfang i overkant av de25 prosentene av anløp av uten-landske skip som kreves (se figur 8og figur 9). Tendensen er at ande-

len tilbakeholdelser går ned, en in-dikasjon på en bedring i tilstandenpå utenlandske skip som anløperNorge.

Figur 9 Antall tilbakeholdte skip 1998 – 2002 med andel utenlandskeinspiserte skip, i prosent.

%-andel av utenlandske skip som ble inspisert

% tilbakeholdte skip

1998 1999 2000 2001 20020

5

10

15

20

25

30

22

10,1

19,9

7

22,5

8,1

25,2

6,4

25,6

5,6

Antall kontrollerte skip

Tilbakeholdte skip

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

1998 1999 2000 2001 2002

Figur 8 Antall kontrollerte og antall tilbake-holdte skip 1998 – 2002


Direktoratet har foreslått en stan-dard for behandling av ballast-vann, prinsipper for innvilging avdispensasjoner, prinsipper for inn-føring av strengere krav og forhvor ballastvann skal kunne skiftesut. Etter tidsplanen skal den nyekonvensjonen vedtas i 2004.

I det nasjonale miljøarbeidet harSjøfartsdirektoratet utarbeidet ut-kast til nasjonal forskrift om hin-dring av spredning av fremmedeorganismer i ballastvann. Dettehar vært en oppfølging av St.meld.nr. 12 (2001-2002) Om et rent ogrikt hav. Det er også utarbeidet envirkemiddelanalyse og en reviderttiltaksanalyse som et grunnlag forå kunne følge opp Norges forplik-telser i Gøteborg-protokollen om åredusere NOx-utslipp.

Norge har ledet arbeidet medIMOs klimagasstrategi som skalvedtas høsten 2003. IMOs ret-ningslinjer om opphugging avskip, som Norge har tatt initiativettil, skal også vedtas høsten 2003.

Sjøfartsdirektoratet har deltatt iIMOs revisjon av reglene om hen-holdsvis hindring av utslipp avolje og kjemikalier (MARPOL73/78). Målet har vært å gjøre re-gelverket enklere og innføre en ut-slippsbegrensning.

Norge tiltrådte regler om hindringav kloakkutslipp (MARPOL 73/78).IMOs regler trer i kraft 30 år etter

MARPOL-konferansen. Det opprin-nelige regelverket er revidert, ogdet utløste en norsk tiltredelse.

Sjøfartsdirektoratet har utviklet ogfått i oppgave å administrere ord-ningen for miljødifferensiert ton-nasjebeskatning av skip, som blevedtatt av Stortinget høsten 1999med virkning fra 1. januar 2000. Idenne frivillige ordningen skalskip som oppfyller miljøkriteriersom er strengere enn regelverket,belønnes med lavere tonnasjeskatt.Det er registrert 309 deklarasjoner idirektoratets register.

Avtale om maritim assistanseFor å følge opp Regjeringens hand-lingsplan, som tar sikte på en bed-re organisering og samordning avarbeidet med sikkerhet og bered-skap, ble myndighet delegert tilSjøfartsdirektoratet i henhold tilforurensningsloven, trukket tilba-ke i 2001. Formålet var å samle detoverordnede aksjonsansvar for for-urensning ved Statens foruren-singstilsyn (SFT).

Miljøverndepartementet forutset-ter at Sjøfartsdirektoratet opprett-holder en beredskap med skipstek-nisk kompetanse for å inngå somen sentral rådgiver under aksjoner.Avtale om slik maritim bistand bleinngått 18. februar 2002 mellomSFT og Sjøfartsdirektoratet. I hen-hold til denne avtalen skal direkto-ratet gi rådgivning innenfor detsamme området som direktoratet

tidligere var delegert. Bistandenkan nå også omfatte annen typeforurensning enn olje.

Miljøverndepartementet har inn-gått samarbeidsavtaler om bered-skap med de nordiske land og lan-dene som grenser til Nordsjøen.Direktoratet deltar her sammenmed SFT som rådgiver på møtene.Direktoratet har hatt inspektørerpå kurs i Sverige om prøvetakingav olje, der også SFT og Kystvaktendeltok. På initiativ fra SFT skal dette inngå i grunnlaget for å utvikle et kurs for direktoratets aksjonsinspektører. Sjøfarts-direktoratet vil komme med inn-spill ved utarbeidelsen av nevntekurs. Arbeidet med utvikling avkursplan er forsinket på grunn avomorganisering av SFT ogKystverkets oljevernavdeling.Direktoratet antar at arbeidet vilfortsette i 2003.

Miljøsamarbeid

Sjøfartsdirektoratet har i 2002 fokusert på det internasjonale miljøarbeidet og bidratt

internasjonalt til utarbeidelsen av en ny konvensjon om hindring av spredning av frem-

mede organismer i ballastvann fra skip og fulgt opp med et utkast til en nasjonal for-

skrift.


Arbeidet med etatsgjennomgang-en førte til en rekke utredningerom Sjøfartsdirektoratets virksom-het fordelt på hovedtemaene:

Kjernevirksomhet og kontrollformer -om overordnet kontroll, uanmeldttilsyn og delegering. Inneholderforslag til endringer i direktoratetsarbeidsordninger og sjødyktighets-loven.

Finansiering - om nettobudsjette-ring, merinntektsfullmakter, gjen-nomgang av dagens gebyrordning,dekningsgrad og bruk av økono-miske incentiver.

Kompetanse - om ivaretakelse og vi-dereutvikling av direktoratets kjer-nekompetanse.

Næringen og brukerne - om forhol-det til næringen (rederne) og bru-kerne (sjøfolk og fiskere).

Organisering - om forholdet mellom ressursbruk og oppnådderesultater.

Opprydding i forskrifterI 2002 ble store deler av den struk-turelle gjennomgangen av prosjek-tet "Opprydding i forskriftsverket"sluttført. En rekke forskrifter bleslått sammen eller opphevet medvirkning fra 1. juli 2002, og direk-toratet utga "Regler for passasjer-og lasteskip" i ny og brukervennligstruktur.

I 2002 startet den innholdsmessigegjennomgangen av regelverket.

Mange fellesforskrifter for passasjer-og lasteskip er splittet opp og tilpas-set brukergruppen. Forskriftene skalgjennomgås faglig og språklig, ogregelverket skal bedre tilretteleggesfor overordnet kontroll. Arbeidetforventes avsluttet i 2003.

Kvalitet og internkontrollI 2002 har direktoratet gitt høyprioritet til utvikling av omforentpraksis og høy grad av kompetansefor personell som gjennomførerISM–revisjoner. Det er etablert ret-ningslinjer for revisorutdanning-ens innhold og omfang, ogSjøfartsdirektoratet har bidratt ioppretting av akkreditert sertifise-ring av ISM–revisorer, en ordningsom overvåkes av Norsk

Akkreditering. Ti erfarne revisorerer sertifisert i løpet av året.

Kommunikasjon med næring ogbrukereSjøfartsdirektoratet har utarbeideten overordnet kommunikasjons-policy for etaten for å sikre godforankring av de statlige informa-sjonsprinsippene og bedre kom-munikasjon med brukerne.Direktoratet har gjennomført enundersøkelse av internkommuni-kasjonen i etaten. I forbindelsemed brukerundersøkelsen i etats-gjennomgangen har man kartlagtbrukernes (sjøfolk og fiskere) ognæringens (redere) erfaring medog ønsker eller krav til kommuni-kasjon med direktoratet.

Sjøfartsdirektoratet i 2002

Sjøfartsdirektoratet gjennomførte i 2002 en gjennomgang av etaten med det formål å se

på utfordringer og framtidig organisering av direktoratet. Store deler av virksomheten

har deltatt i arbeidet, i tillegg til Nærings- og handelsdepartementet, representanter for

næringen og andre. Arbeidet resulterte i rapporten "Ny kurs i nye farvann?", som gir en

rekke anbefalinger til direktoratets framtidige drift.

– 2002-utgaven av "Regler for passasjer- og lasteskip" ("Grønnboka") har ny innholds-fortegnelse og strukturoppbygging som vi håper vil gjøre det lettere å finne frem til denenkelte forskrift, sier prosjektleder Terje Hernes Pettersen i Sjøfartsdirektoratet.


Direktoratet har utviklet innholdog brukertjenester på hjemmesi-den på internett, med blant annetmulighet til å laste ned skjemaerog høringsdokumenter i tråd medkravene til elektronisk forvaltning.STCW Wizard ble i 2002 imple-mentert som en internettbasert tje-neste for redere, sjøfolk og andreinteresserte som trenger informa-sjon om nasjonale kompetanse- og

sertifikatkrav. Ved eksempelvis åspesifisere skipstype, fartsområdeog stilling om bord får brukerenoppgitt samtlige krav til kompe-tanse, sertifikater og andre beting-elser som stilles til den spesifisertekombinasjonen.

For å øke kontakten med næringenog brukerne har Sjøfartsdirektoratetvært arrangør eller deltatt på blant

annet Haugesundkonferansen2002, Sjøsikkerhetskonferansen2002, Sjøvettkonferansen, Sjøen foralle, Dra til sjøs og Lofotstand.

Sjøvettarbeidet overfor barn ogungdom har i 2002 fokusert påkunnskap og engasjement. I sam-arbeid med blant annet sjøvettut-valgene og Redningsselskapet ar-rangerte direktoratet fem sjøvett-seilaser, der 6 200 barn fikk en inn-føring i bruk av båt. De fjorten fri-villige sjøvettutvalgene fra Haldentil Tromsø er en viktig ressurs i detulykkesforebyggende arbeidet.Direktoratet koordinerer utleie avredningsvester ved 76 brannstasjo-ner.

Sjøfartsdirektoratet var først ute med sertifisering av akkrediterte ISM-revisorer. 10 er-farne revisorer var oppe til eksamen 7. november 2002, som de første i verden.

Nærmere 6000 barn var med på Sjøvettseilasen 2002 i Agder, der de fikk opplæring isjøvett og førstehjelp. Foto: Henrik Kvivik.


Sjøfartsdirektoratets årsregnskap eravlagt i samsvar med prinsipperfor statlig regnskapsføring, herun-der blant annet kontantprinsippet,som innebærer at inntektene inn-tektsføres ved innbetaling og utgif-tene utgiftsføres ved utbetaling.

Disponibel bevilgning for 2002 be-står av budsjett i henhold til bud-sjettvedtak i Stortinget, jf St prp nr1 (2001-2002), kompensasjon forlønnsvekst i 2002 samt overførteog ubrukte midler fra 2001.

Sjøfartsdirektoratet har for 2002fullmakt til å overskride utgifts-bevilgningen på Kap 0907, post 01Driftsutgifter med inntil 7,5 millkroner mot tilsvarende merinntek-ter på Kap 3907, post 03 Diverseinntekter. I tillegg kan Sjøfarts-direktoratet overskride utgifts-bevilgningen på post 01 med mottatte refusjoner for arbeids-markedstiltak, fødsels- og adop-sjonspenger, lærlinger og syke-penger.

Sjøfartsdirektoratet har fullmakt tilå overskride utgiftsbevilgningen påKap 0907, post 21 Spesielle drifts-utgifter, som omhandler velferdfor sjøfolk, med inntil 3 mill kro-ner mot tilsvarende merinntekt påKap 3907, post 05 Inntekter av vel-ferdstiltak.

Post 72 dekker tilskudd til tiltaksom reduserer utslippene av nitro-genoksid, NOx, fra skip i norskkystfart. Tiltaket ble avsluttet i2002.

Bevilgningen på Kap 0909Tilskudd til sysselsetting av sjøfolker på post 70 Tilskudd, gitt somoverslagsbevilgning, mens post 71Tilskudd til fergerederier i uten-riksfart i NOR, er gitt som bådeoverslagsbevilgning og kan overfø-res.

Sjøfartsdirektoratet revideres avRiksrevisjonen. Utover ordinærårsoppgjørsrevisjon har Riks-revisjonen i 2002 revidertkonsulentbistand, anskaffelser oginntekter. Direktoratet har ikkehatt antegnelser siden 1997-regnskapet.

Regnskap 2002

Hilde G. Aikio, kadettpå m/s Majesty ofthe Seas. Bidrag til

Fotokonkurransen forsjøfolk 2002.


Tall i hele tusen 2002 2001

Noter Budsjett/ Regnskap RegnskapDisponibelt

Kap 0907

Lønn og sosiale utgifter 134 031 123 728

Varer og tjenester 82 336 81 550

01 Driftsutgifter 1 211 627 216 367 205 278

21 Spesielle driftsutgifter 2 8 391 9 734 10 460

70 Hjemsending av sjøfolk 231

72 Tilskudd til NOx-tiltak 3 1 808 1 790 3 376

Total kap 0907 221 826 227 891 219 345

Kap 0909

70 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 4 269 300 250 376 305 285

71 Tilskudd til fergerederier

i utenriksfart i NOR 4 80 000 75 177

Total kap 0909 349 300 325 553 305 285

Kap 0944 Ventelønn 5 83

Kap 3907

01 Gebyrer NOR 6 102 000 101 507 92 156

04 Gebyrer NIS 7 45 900 43 004 43 372

03/05/15-18 Andre inntekter/refusjoner 8 3 100 12 931 14 247

Total kap 3907 151 000 157 442 149 775

1. Merutgiftene på Kap 0907, post 01 Driftsutgifter skyldes flere forhold og må ses i sammenheng med merinntektene på Kap3907, post 03 Diverse inntekter samt refusjonene for arbeidsmarkedstiltak, fødsels- og adopsjonspenger, lærlinger og sykepenger, jf Kap 3907, postene 15 - 18. Merinntektsfullmakten har ført til at direktoratet har disponert merinntekter på om lag 3,5 mill kroner, mens mottatte refusjoner er på 4,6 mill kroner.

Refusjoner vedrørende eksterne oppdrag fra Oljedirektoratet, Statens forurensningstilsyn og NORAD beløper seg til kr. 1,9 mill kroner, jf Kap 3907, post 03.

2. Post 21 består av velferdsutgifter til norske sjøfolk og har en merutgift på 1,3 mill kroner mot tilsvarende merinntekt på 1,6 mill kroner. Merutgiftene knytter seg i hovedsak til videofilmtjenesten.

3. Tilskuddsordningen for reduksjon av nitrogenoksidutslipp, NOx, fra innenriks skipsfart er 5-årig for perioden 1996-2000. De siste prosjektene ble ferdigstilt i 2002.

4. Hovedmålsetting for refusjonsordningen er å beholde og rekruttere norske sjøfolk til norske skip (Post 70) samt opprettholde sysselsettings- og bosettingsmønsteret i kystdistriktene. Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR (Post 71)ble opprettet fra 1. juli 2002, og er en nettolønnsordning.

5. Ventelønn er fra 2002 lagt inn under Kap. 0907, post 01 Driftsutgifter. Det er ikke utbetalt ventelønn i 2002.

6. Gebyrsatsene i NOR-registeret er for 2002 justert for pris- og lønnsvekst. Regnskapsførte inntekter er om lag 0,5 mill kronerlavere enn budsjettert, en reduksjon på 0,5 %. Mindreinntekten for skip og offshoreinstallasjoner i NOR utgjør 1,3 mill kroner eller 1,4 %, mens merinntekten for maritime personellsertifikater utgjør 0,9 mill kroner eller 0,5 %.

7. Mindreinntekten utgjør i forhold til budsjetterte inntekter 6,3 %. Ettersom gebyrsatsene for skip i NIS er uforandret i forhold til 2001, skyldes nedgangen i innbetalte gebyrer endringer i NIS-flåtens sammensetning og størrelse. Ved begynnelsen av året var det registrert 774 skip i NIS, mens det pr. 31.12.2002 var 750 registrerte skip i NIS. Dette forklarer i hovedsak inntektssvikten.

8. Regnskapsførte andre inntekter er høyere enn budsjettert, noe som skyldes at refusjoner for arbeidsmarkedstiltak, fødsels- ogadopsjonspenger, lærlinger og sykepenger samt forhold knyttet til merinntektsfullmaktene nettobudsjetteres.

Noter til regnskapet


International cooperationThe Norwegian MaritimeDirectorate (NMD) maintains ahigh profile internationally and isa respected lead player in the in-ternational maritime safety work.

In the European Union, efforts in2002 were mainly concentrated onthe proposed amendments to therequirements of the directive onpassenger ships engaged on do-mestic voyages and the follow-upof the directive on host state con-trol of ro-ro passenger ships andpassenger high-speed craft in regu-lar service. The EU has introducedrequirements for automatic identi-ty and voyage data recorder sys-tems for all ships.

In the International MaritimeOrganization (IMO), new ship andport facility security regulationswere adopted in December to pre-vent acts of terror at sea. Underthe new regulations, ships andports are required to prepare a security plan and designate a secu-rity officer charged with the mainresponsibility for anti-terror measures. Such measures are a direct consequence of the acts ofterror perpetrated in the USA onSeptember 11, 2001. The new requirements will apply to ships ininternational trade and ports serving such ships, as from 1 July2004.

In connection with the work inthe IMO on anti-terror measuresafter September 11, 2001, theInternational Labour Organization

(ILO) began its work in 2002 to revise ILO Convention 108 on sea-farers’ identity documents. The objective is to enhance the securi-ty of the document and its issueand the way it is controlled.Provision will be made to ensurethat seafarers may move freelyboth within port areas and to andfrom ports to the greatest possibleextent. The NMD has directed thiswork internationally.

Within its areas of responsibility,the NMD gives technical assistanceto NORAD, the Norwegian deve-lopment agency, and the NMD hasassisted the Namibian Ministry ofTransport and Communication inestablishing a national maritimeagency, the Directorate ofMaritime Affairs. The NMD’s efforts in this area, which weremainly directed at the implemen-tation of international conventi-ons in Namibian national law,were finished in the first quarter of2002. In 2002, as in the precedingyears, the NMD hosted meetingsof World Maritime University students and lectured on the im-plementation of Norwegian legi-slation.

In the wake of the incident in2001 involving MS Tampa, of theshipping company W.Wilhelmsen, whose crew rescuedseveral hundred people, the shipsubsequently being denied accessto Australian ports by theAustralian authorities, the IMO’sMaritime Safety Commitee launched a revision of internatio-

nal regulations for the treatmentof people rescued from ships indistress at sea. Norway aims to se-cure the adoption of regulationswhich impose an obligation on ne-arby coastal states to receive thosewho have been rescued under suchcircumstances.

Marine casualtiesIn 2002, 715 personal injury reports were received from ships indomestic and foreign trade. Sevenaccidents were fatal and 325 of theinjuries made the employees in-volved unfit for service. The prece-ding year there were 835 personalinjuries, 12 accidents were fatalthat year, and 400 of the injuriesin 2001 made the employees involved unfit for service.

The maritime investigators proces-sed 457 cases, against 674 the preceding year. The causes of themarine casualties were grounding (98 cases), collision (38 cases), explosion/fire (19 cases), and therewere nine pollution cases and 37work and human accidents.

Our preliminary figures show that36 pleasure craft users lost their lives at sea in 2002. Most fatal accidents involve an open motor-boat and occur in-shore and ingood weather.

Seafarers’ competence and welfareFull implementation of the revisedSTCW’95 Convention was ensuredby 1 February 2002. In 2002, a total of 24,804 certificates, dispen-

English summary


sations and endorsements of fore-ign certificates were issued.Altogether, 118 dispensations weregranted, or less than one per centof the total number of applicationsfrom Norwegian holders of certifi-cates. The imposition of a fee forthe issue of a maritime personnel certificate was introduced as from 1 February 2002.

Certification of the Norwegian maritime educational institutionsbegan in the autumn of 2002 andthe first training centre was readyto be evaluated in December.

In 2002, the NMD has been working to implement ILOConvention 178 concerning theInspection of Seafarers' Workingand Living Conditions within thecontext of the International SafetyManagement Code and generalcontrol.

A new regulation concerning themedical examination of employeeson ships entered into force in2002. The functional requirementis such that the issue of a healthcertificate will be refused for persons who are likely to pose arisk to themselves or others.

Control and supervisionThe Norwegian MaritimeDirectorate carried out port Stateinspections of 461 foreign shipsthat called at a Norwegian port in2002, which amounts to 25.6 percent of the total number of callsby foreign ships. The trend is towards a lower detention percen-tage for foreign ships calling atNorwegian ports. In 2002, theNMD increased the number of sur-veys for the issue of certificates by17 per cent and conducted 200 audits under the ISM Code. TheNMD uses unscheduled inspecti-ons as part of the reshaping of itscontrol and supervision activitiestowards more general control.

In 2002, the NMD conductedmore than 200 Safety Manage-ment System audits (ISM Code),142 of which were conducted onboard passenger ships, cargo shipsand mobile offshore units and 58 at the companies’ offices.98 unscheduled inspections ofnon-delegated cargo ships wereperformed in 2002, while 43 inspections were of delegated NIS-registered cargo ships, 60 of passenger ships and 273 of fishingvessels. In the event that the

NMD’s surveyors detect defects or deficiencies of such seriousnessthat the vessel inspected cannot bedeemed seaworthy, the vessel isdetained by the NMD. Vessels weredetained in 26 per cent of all unscheduled inspections in 2002.In 2002, the NMD carried out 13host State inspections of foreignand Norwegian passenger shipsengaged in regular service betweenNorway and other countries, together with the authorities of other countries.

The NMD checked documentationand performed surveys of 152 conversions and more than a hundred newbuildings in 2002. A total of 312 trading permits, towing permits or removal certifi-cates were issued and 115 vesselswere inspected after breakdown,casualty or other damage. 101 ton-nage certificates and 125 certifica-tes relating to civil liability for oilpollution damage (CLC certifica-tes) were issued.

Environmental cooperationIn 2002, the Norwegian MaritimeDirectorate stepped up its interna-tional environment efforts andcontributed internationally to thedevelopment of a new conventionto prevent the spread of alien orga-nisms through ballast water inships and followed up by draftinga national regulation in this area.The NMD has proposed a standardfor ballast water treatment, prin-ciples governing the granting ofdispensations, principles gover-ning the introduction of stricterrequirements and the identifica-tion of areas where ballast water exchange is permitted. Accordingto the schedule, the new conven-tion will be adopted in 2004.

Oddmund Reite, motormann på m/sPolarlys. Bidrag tilFotokonkurransen forsjøfolk 2002.


Norway has directed the IMO’swork on the UN specialized agen-cy’s own greenhouse gas strategy,scheduled to be adopted in the autumn of 2003. The IMO’s guide-lines on the recycling of ships,which came into being at the initi-ative of Norway, are also scheduledfor adoption in the autumn of2003.

The NMD has participated in theIMO’s revision of regulations concerning the prevention of dis-charge of oil and chemicals.Norway acceded to the body of regulations relating to the preven-tion of discharge of sewage.

The NMD has developed the scheme for an environmentallydifferentiated tonnage tax forships and is charged with the administration of the scheme.According to this scheme, which isvoluntary, ships complying withenvironmental criteria that arestricter than the regulations in force will be rewarded by a lowertonnage tax.

Communication with the indus-try and usersIn 2002, the Norwegian MaritimeDirectorate developed a generalcommunications policy for theagency to ensure a good platformfor practising the guiding prin-ciples for government informationand achieving improved commu-nication with the NMD’s users.The NMD conducted a survey ofthe agency’s internal communica-tions. In connection with the usersurvey forming part of theMinistry-mandated review of theNMD (agency review), the experi-ences, wishes or demands concer-ning communication with the

NMD were surveyed among im-portant categories of users (sea-farers and fishermen) and the industry (shipping companies).

The NMD continued the develop-ment of content and user-directedelectronic services on its web site,for instance making it possible todownload forms and documentsfor circulation according to the re-quirements for developing electro-nic content and services in thecentral government administra-tion. In 2002, the database STCWWizard was made available as aweb-based service for shipowners,seafarers and others who need in-formation about national compe-tence and certification require-ments.

The work among children andyoung people to promote safe boating focussed on knowledgeand involvement in 2002. In co-operation with local safe boatingcommittees and the rescue associa-tion Redningsselskapet, the NMDorganized five safe boating eventsin 2002, during which 6,200 children were introduced to theuse of a pleasure craft.

The Norwegian MaritimeDirectorate in 2002In 2002, the Norwegian MaritimeDirectorate completed a thoroughreview of the agency with a viewto identifying challenges and con-sidering the future organization ofthe agency. Large parts of the orga-nization took part in the review, inaddition to the Ministry of Tradeand Industry, representatives ofthe industry and others. The workresulted in a report entitled "Nykurs i nye farvann?", which pre-sents a number of recommendati-

ons for the future operation andactivities of the NMD.

Major parts of the structural re-view phase of the project aimingto restructure and simplify natio-nal maritime regulations were finished in 2002. A number of regulations were rolled into one orrevoked as from 1 July 2002 andthe NMD issued its annual editionof the Norwegian-language publi-cation containing national legi-slation pertaining to passenger andcargo ships with a new and moreuser-friendly structure.

The NMD was the first body everto certify accredited ISM auditors.Ten experienced auditors becamepioneers when they took theirexams on 7 November 2002.Guidelines have been establishedfor the content and compre-hensiveness of the auditors’ education, and the NMD has contributed to the establishmentof accredited certification of ISMauditors, an arrangement moni-tored by Norwegian Accreditation.

On 5 December 2002, theGovernment announced its de-cision to relocate eight govern-ment agencies (control and super-visory authorities) from Oslo to other Norwegian towns. Accordingto this decision, the NorwegianMaritime Directorate is to be relocated to Haugesund in south-west Norway by 2006. The de-cision is scheduled to be conside-red and voted over by the Storting,i.e. the Norwegian national assem-bly, in June 2003.


Sjøfartsdirektoratets organisasjon


AdresserSjøfartsdirektoratet

Distrikt 1

Stasjon OsloDistriktssjefPostboks 8123 Dep.0032 OsloTelefon 22 45 45 50Telefaks 22 45 45 10

Stasjon LarvikPostboks 20593255 LarvikTelefon 33 15 65 40Telefaks 33 15 65 41

sd.rs2002 original · den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ilo) 12 rådgivning til norad og...

Documents