samling for skoleledere, september/oktober 2016...skrive mye i alle fag på fagenes premisser, og...
TRANSCRIPT
UNGDOMSTRINN I UTVIKLING
Samling for skoleledere,
September/oktober 2016
Iris Hansson Myran/ Peter Mørk
Marthe Lønnum
Hva er Skrivesenteret?
Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking
Mål for økta
• Forankre en forståelse for hva skriving som
grunnleggende ferdighet er
• Synliggjøre sammenhengen mellom god
skriveopplæring og Vurdering for læring
Vår rolle i Ungdomstrinn i utvikling
• Utarbeide bakgrunnsdokumenter
• Utvikle pedagogiske nettressurser
• Ansvar for ressurslærerskolering
• Bidra på skoleeier- og
skoleledersamlinger
• Bistå høyskole- og
universitetssektoren
Hvorfor er skriving viktig?
Tenkeskrivingom skriving
Hva er viktig?
Hva er morsomt?
Hva er vanskelig?
Hva gjør gode skrivere?
«So God,
let´s stop acting
like they should
just know
how to do it!»
http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-revolution/309090/
New Dorp:
• Eksplisitt opplæring i skriving med vekt på
god skriftlig argumentasjon i alle fag.
• Strykprosenten på nasjonale prøver sank
fra 33% til 11%
• Antallet elever som droppet ut av skolen
ble halvert
«The Writing Revolution»
Hva kjennetegner
god
skriveopplæring?
Prinsipper for god skriveopplæring
Skrive mye i alle fag
på fagenes premisser,
og bruke skriving i
kunnskapstilegnelsen
Gi rammer som
støtte for elevenes
skriving
Bruke Vurdering for
læring for å fremme
elevenes
skriveutvikling
Skape et klasserom der
en diskuterer tekst og
skriving
Gi elevene
strategier de kan ta i
bruk når de skriver
1. Skrivestrategier
2. Sammendrag
3. Samskriving
4. Tydelig formål
5. Tekstbehandlingsverktøy
6. Tekstbinding
7. Emnehjelp og
planlegging av tekst
8. Utforskende aktiviteter
9. Skriving som prosess
10. Studere modelltekster
11. Skrive for å lære
Viktige elementer i effektiv
skriveopplæring
Graham & Perin, 2007
Å la elevene skrive sammenÅ la elevene skrive sammen
SKRIV-prosjektet
• 10 teser om skriving i
alle fag (Jon Smidt)
• Formålsrette
skriveaktivitetene
• Sluttføring av
skriveprosjekter
Å skrive på fagets
premisser
Fagskriving
• Alle fag har sin terminologi, sine uttrykksmåter og sine teksttyper.
• Å lære et fag innebærer å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig på en faglig relevant måte.
• Skriveferdigheten må utvikles i fagene på fagenes premisser.
LK06: Alle lærere er skrivelærere!
Å kunne skrive i matematikk inneber å beskrive og forklare ein tankegang og setje ord på oppdagingar og idear. Det inneber å bruke matematiske symbol og det formelle matematiske språket til å løyse problem og presentere løysingar. Vidare vil det seie å lage teikningar, skisser, figurar, grafar, tabellar og diagram som er tilpassa mottakaren og situasjonen. Skriving i matematikk er ein reiskap for å utvikle eigne tankar og eiga læring. Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.
Blå: kjennetegn på skriving i faget Oransje: skriveprosessen Grønn: det å utvikle skriveferdigheter er å utvikle seg faglig i matematikk
Hvilket tall skal ut?
1532 2531
2135 5213
Å lede gode
skriveprosesser er
vurdering for
læring
Funn fra doktorgrad om vurdering
• Lite samsvar mellom kriterier og det læreren
faktisk vurderer
• Lite eksplisitt skriveopplæring-> elevene
vage oppfatninger om hva de egentlig skal
lære og hvilke kriterier som ligger til grunn for
vurderingen
• Grunnlag for karaktervurdering:
Skriveoppgaver som gjøres hjemme -> store
forskjeller på hvilken støtte elevene får
• Hva gjøres egentlig i klasserommet?
Gustaf Skar (2013). Skrivbedømning och validitet. Stockholm: Stockholms universitet
Skriveopplæringa må foregå på skolen
• Det er læreren som har kompetanse til å undervise om skriving
• Det er læreren som må veilede elevene gjennom skriveprosessen
Førskrivefase
Hva er
hensiktsmessig å
gjøre før
skrivinga tar til?
Skrivefase
Hva er
hensiktsmessig å
gjøre for å
komme i gang
med skrivinga?
Revisjonsfase
Hva er
hensiktsmessig å
gjøre for å
revidere
teksten?
Sluttføringsfase
Hva er
hensiktsmessig å
gjøre for å
ferdigstille
teksten?
Strategier i skriveprosessen
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/skrivestrategier-pa-ungdomstrinnet/
• Respons må gis underveis i
skriveprosessen
• Respons må være selektiv
Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
ElEleven
mestrer
alene
Eleven mestrer
med støtte
Elevens mulige
utviklingsnivå
Ove kan
skrive enkle
tekster, men
trenger hjelp
til å
strukturere
det han vil
skrive.
Komfortsone
Læringssone
Panikksone
• Respons må gis underveis i
skriveprosessen
• Respons må være selektiv
• Respons må være en dialog
mellom responsgiver og
skriver
• Respons må motivere for
revidering
• Respons må være forståelig
og læringsfremmende
Artikkelen Fem teser om funksjonell respons på elevtekster
Hvilke konsekvenser får dette for
organisering av tentamen/skrivedager?
«Jeg er veldig fornøyd med den nye typen tentamen, fordi jeg syntes det er mye bedre å få tilbakemelding underveis, og ikke etter hele greia. For da glømmer man hva man må
jobbe videre med til neste gang.»
(Elevsitat)
http://www.skrivesenteret.no/ressurser/organisering-av-tentamen-i-norsk-ved-en-skole-pa-srlandet/
Skolebasert
kompetanseutvikling
Skolebasert kompetanseutvikling
på skriving
Forankre forståelse for skriving som grf hos hver
enkelt lærer
Skriving som grunnleggende ferdighet er et
naturlig redskap for læring i fagene og for å
synliggjøre kunnskap i fagene – ikke noe som
kommer i TILLEGG
«… studier som innebærer utprøving i egen
praksis gir best uttelling for utviklingen av
lærernes undervisningspraksis og elevenes
læring»(Læreres læring, May Britt Postholm)
Modelleringsom svar på bestilling
Planlegge og igangsette aksjon i klasserommet
Erfaringsdeling på hovedtrinn
Refleksjon Hva gikk bra? Fordeler? Fag? Når i prosessen?
Justering av praksis og ny utprøving
Ny praksis
Aksjonslæring i praksis
- Tenkeskriving
- Begrepsdefinisjoner
- Skriverammer
- Læringsfremmende
respons
- Modellering av
lærer
Spre kompetansen
• Erfaringsutveksling på plenumsmøter
• Tipsdelingstavler
Ta lærerne på fersken når de gjør noe bra
«En viktig nøkkel til å lykkes i å heve kvaliteten på undervisningen, ligger i skolens evne til å utvikle seg og lære som organisasjon. Og nøkkelen til dette er igjen knyttet til god skoleledelse og lærerprofesjonalitet.»
(Eirik Irgens)
(http://gemini.no/2015/08/fem-forskningsfunn-som-skolepolitikerne-bor-kjenne-til/
• Hvordan vil du som leder av utviklingsarbeidet motivere
alle lærerne til å være skrivelærere?
• Hvordan vil du bruke ressurslærer og andre
ressurspersoner i personalet?
• Hvordan vil du legge til rette for deling og refleksjon i ditt
personale?
Spørsmål til refleksjon
Hvor finner du ressurser som er
utarbeidet til satsingen?
www.udir.no www.skrivesenteret.no
Engeström, Y., R. Miettinen, m.fl., (red.) (1999). Perspectives on Activity Theory. Cambridge, Cambridge University Press
Graham, S., & Perin, D. (2007). Writing Next. Effective strategies to improve writing of adolescents in middle and hihg school -
A report to Carnegie Corporation of New York. Washington, D.C. Alliance for Excellent Education.
Hertzberg, F. (2006). Skrivekompetanse på tvers av fag. I E. Elstad & A. Turmo (red.), Læringsstrategier: søkelys på lærernes
praksis (s. 111-126). Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter til bruk for læreplangrupper oppnevnt av
Utdanningsdirektoratet. Oslo: Hentet fra
http://www.udir.no/Upload/larerplaner/lareplangrupper/RAMMEVERK_grf_2012.pdf?epslanguage=no
Kunnskapsdepartementet. (2012). Strategi for ungdomstrinnet. Motivasjon og mestring for bedre læring. Felles satsing på
klasseledelse, regning, lesing og skriving.
Kvithyld, T., Aasen, A. J. (2011). Fem teser om funksjonell respons på elevtekster. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.),
På sporet av god skriveopplæring (s. S. 87-98). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Møller, J., Prøitz, T. S., & Aasen, P. (2009). Kunnskapsløftet - tung bør å bære? (Vol. 42/2009). Oslo: NIFU STEP.
Smidt, J. (red.). (2010). Skriving i alle fag. Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Smidt, J. (2011). Ti teser om skriving i alle fag. I J. Smidt, Solheim, R., Aasen, A. J. (red.), På sporet av god skriveopplæring
(s. S. 9-41). Trondheim: Tapir akademisk forlag.
Utdannings-, & forskningsdepartementet, o. (2003-2004). Stortingsmelding 30 Kultur for læring. Oslo.
Udir.no. Vurdering for læring. Hentet fra http://www.udir.no/Vurdering/Vurdering-for-laring/.
Referanser