SAMFUNNSGEOGRAFENTIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSGEOGRAFINR. 1 - 2008 ÅRGANG 18

TEMANUMMER:

UT I VERDEN

SAMFUNNSGEOGRAFEN

Tidsskrift for samfunnsgeografinr. 1 – 2008 årgang 18

RedaksjonenMarielle Stigum (redaktør)Bård Vestøl Birkedal Anna HoltIda Tveit

E-postsamfunnsgeografen@sgeo.uio.no

Hjemmesideforeninger.uio.no/samfunnsgeografen

LayoutBård Vestøl Birkedal

TrykkReprosentralen, UiO

Opplag400

StøtteTakk til Institutt for sosiologi og sam-funnsgeografi for økonomisk støtte til tryk-king.

Takk til eksterne bidragsytereMarit K. Hepsø, Tomas Nesset, Eivin Winsvold, Mona Nedberg Østby, H & AC

Samfunnsgeografen er et tidsskrift for studenter, ansatte og alumniforeningen ved samfunnsgeografi. Tidsskriftet utgis to ganger per år og utdeles gratis til ansatte og studenter. Redaksjonen er selvoppnevnt og består av frivillige ildsjeler. Bidrag kan sendes til redaksjonen på e-post. Redaksjonen forbe-holder seg retten til å publisere bidrag på vår hjemmeside.

ForsidenBydelen Pudong i Shanghai, Kina. For 20 år siden et tilnærmet øde bondelandskap, Nå et symbol for Kinas liberalisering og et maktsentrum i den globale økonomien hvor det fortsatt bygges for fullt. Foto og montasje: Bård Vestøl Birkedal

Innhold

Programutvalgets hjørne 3

Myten om feltarbeid 3 Mona Nedberg Østby

Med toget til det fjerne Østen 4 Tomas Nesset

Planleggingens høyborg 8Marit K. Hepsø

Incredible India 10Ida Tveit

Samfunnsgeografer ut i verden 12Marielle Stigum

Newcastle – fra kull til kultur 16Anna Holt

Andalucía: En geografisk-historisk analyse 18Eivin Winsvold

Fra analysetåkas favoritter:Ode til Harriet Holter på en fredag ettermiddag 22AC & H

Ut på tur, aldri sur, eller?At samfunnsgeografer er reiseglade er det vel in-gen tvil om. Noen av oss er endog ekte kartfreaker, har globus på hedersplassen i stua eller planlegger konstant neste reisemål, enten det er feltarbeid, en eksotisk ekspedisjon til fjerne himmelstrøk eller langweekend i en europeisk storby. Så da er det vel bare naturlig, når eksamen er over og lommeboka kanskje ikke tillater noe mer vågalt enn en båtbill- ett til Hovedøya, å dra på en aldri så liten reise “Ut i verden” med Samfunnsgeografen? Spennvidden er stor, fra det ’fjerne’ Østen til det ’nære’ Europa, fra den mongolske landsbygda til det urbane New-castle. Kanskje vil du også oppdage at det ’nære’ kan være vel så eksotisk og interessant som mer fjerntliggende himmelstrøk? Et kjapt blikk på hva samfunnsgeografer skriver masteroppgave om kan i alle fall tyde på at det er mye upløyd mark for samfunnsgeografer i våre naboland i sør og øst, og at du ikke trenger å dra til “Langtvekkistan” for å finne spennende og faglig relevante problem-stilllinger å skrive om. God lesing og god tur!

2

SAMFUNNSGEOGRAFEN

Et viktig skritt i vår streben etter faglig eksper-tise. Av og til tenker du kanskje at du like gjerne kunne blitt hjemme og dukket dukket ned i ver-densveven. Men feltarbeidet gir fort mening når du befinner deg midt i den lokale buzzen – i heisen for eksempel, der Monsanto deler bygg med de største bondeorganisasjonene. Eller når du får være med å inspisere siste generasjon genteknologi i praksis. “Jo da, maisen ser fin ut i år den..eh” (Her kunne jeg faktisk hatt bruk for tropehatten). Place matters, leve geografien. Som nevnt, det er mange måter å gjøre feltar-beid på, og flere har kanskje i perioder følt seg som en telefonselger på provisjon. Du begynner litt lett, type “Ehm...... Hola, eh, buen día, yo soy una estudiante de Noruega, y ehm...... “. Plutselig har du blitt godvenn med diktafonen og kan intervjuguiden utenat, og kanskje du til og med fabler om meningsmetning. Man skulle nesten tro du visste hva du driver med. Du kaster et siste blikk på feltet ditt, før du vender nesa tilbake til trygge rammer på lesesalen. Det er over, du har vært på feltarbeid, og du har peil-ing. For å bruke redaktør Marielles ord: Å dra eller å ikke dra. Det er spørsmålet. Så snurr glo-busen og se hvor du havner. Felten venter.

MYTEN OM FELTARBEIDDet er mange måter å gjøre feltarbeid på. Når jeg tenker “feltarbeid” er det ikke til å komme unna at det dukker opp bilder av personer iført army-bukse og tropehatt. Det er vel noe med as-sosiasjonene til oppdagelser og spenning i si-vilisasjonsfjerne strøk, og jeg vet at det er mange som faktisk har nærmet seg jungel-jeger im-aget på sin jakt etter gyldige og mer eller min-dre representative data (hvorvidt det har vært tropehatter involvert tar jeg ikke stilling til). Jeg for min del har stort sett, dog ikke alltid, hatt småskoene godt plantet på asfalten under mitt feltarbeid. Men hva er dette mystiske begrepet “feltarbeid”? Arbeid – ok. Felt? Frigg-felt, mag-netfelt, domfelt? Eller snakker vi vitenskaps-felt, kanskje aller helst geografisk felt? Viser for eksempel til NTNU og definerer: “Feltarbeid: Innsamling/bearbeiding av data for forskning og utviklingsarbeid, herunder studieplanfest-ede studentoppgaver”. Det er i denne sfæren vi beveger oss. Enten det omhandler bioteknologi i Argentina (personlig erfaring), gentrifisering på løkka (allmenn erfaring) eller studenters dis-kursive fremstilling av lesesalen (anybody??) er tanken at vi skal bevege oss ut av litteraturens trygge kokong og observere.

Mona Nedberg Østby: Master-student på sam-funns-geografi

Prog ramutvalgets hjørne

3

Hva er Programutvalget?Programutvalget består av og for samfunnsgeografi-studenter. Vi jobber for å gjøre din studiehver-dag best mulig! Vi fronter student-ers interesser i alle de fora vi er representert, for å gi deg et best mulig faglig tilbud og utbytte. Vi er opptatt av å spre samfunnsgeo-identitet gjennom fagsosiale ar-rangementer, for både bachelor- og masterstudenter. Du får tak i oss på e-post: programutvalget@sgeo.uio.no

Hyttetur til høstenHar du lyst til å være med å arrangere høstens hytte-turer for nye bachelor- og masterstudenter på samfunns-geografi? I samarbeid med Terra og instituttet er vi med å arrangere hyttetur til Studenterhytta for nye bachelorstu-denter 9. september og masterstudenter 23.september, og vi trenger hjelp! Hvis du har lyst til å bidra enten med praktiske trivialiteter eller morrosaker, ta kontakt på programutvalget@sgeo.uio.no!

Arbeidslivsseminar5. mars 2008 arrangerte vi arbeidslivsseminar for alle på samfunnsgeografi og fylte U1. Samfunnsgeografer som blant annet jobbet i Aftenposten, NORAD, NIBR, Vegvesenet, Nord/Sør-konsulentene og Forskningsrådet fortalte om sine erfaringer fra arbeidslivet. Seminaret var vellykket og vi har lyst til å gjenta det neste år.

MidtsemesterevalueringerVi vil takke alle som har vært med på å evaluere de ulike un-derisningsemnene på samfunnsgeografi våren 2008. Tilbake-meldinger og forslag til endringer har blitt tatt opp med in-stituttet, og vi kommer til å følge opp dette arbeidet. Har du andre innspill om pensum, undervisning, seminarer eller eksa-mensform – ta kontakt!

FagfilmLyst til å være med

å snurre faglig relevante filmer?

Så langt har vi vist blant annet Darwin´s night-

mare, Bladerunner, Min datter, terror-isten og Døden på Oslo S. Vet du om en faglig relevant film alle burde få

med seg?

BLI MED!Fra høsten av trenger vi flere medlemmer i programutvaget! Du er perfekt enten du liker å lese pensum eller ikke, arrang-ere hytteturer eller se på film og spise popcorn. Har du gode ideer og forslag til ting å finne på, er programutvalget stedet for deg!

SAMFUNNSGEOGRAFEN

4

MED TOGET TIL

Togturisme og såkalt ”slow travel” øker i popularitet i disse dager, og hva er vel da mer tidsriktig enn å krysse et helt kontinent med toget?

Etter tre år på Blindern var det på høy tid med en pause fra studielivet. Noe av det første jeg brukte min studiepause til var å gjennomføre en drøm jeg lenge hadde hatt, å ta den transsibirske jernbane fra Sankt Petersburg, gjennom Sibir og Mongolia, til Beijing. Med ryggsekk på ryggen og ingen andre russiskkunnskaper enn det jeg plukket opp fra reiseparløren min, vendte jeg nesa mot øst.

FØRSTE STOPP; ST. PETERSBURGEn tidlig oktoberdag i fjor satt jeg meg på flyet fra Gardermoen til Sankt Petersburg. Min tidligere studiekamerat Per tar meg imot på flyplassen og tar meg med til leiligheten der han bor sammen med to andre Blindern-studenter. De studerer alle russisk ved Det norske universitetssenter i Sankt Petersburg. Sankt Petersburg er uten tvil en av Europas aller vakreste byer og en av de mest gjennomførte rent stilmessig. Byggingen av byen ble påbegynt i 1703 etter oppdrag fra tsar Peter den store. I dag står den imponerende gamlebyen i bykjernen på Unescos verdensarv-liste, men byen er også verdt et besøk for et in-nblikk i det ”nye” Russland. Sankt Petersburg har lenge vært Russlands ”vindu mot vest” og skiller seg klart fra alle andre byer i landet i for-hold til arkitektur, kulturtilbud og uteliv. Etter to uker i Sankt Petersburg har jeg lært meg det kyrilliske alfabetet, og er i stand til å lese skilt, en stor fordel når man skal lese togtabeller eller bestille billetter.

VIDERE TIL MOSKVATuren går videre med nattoget til Moskva. Det er varmt og klamt inne på toget, hvor jeg deler kupé med omkring 50 russere. Svett og fæl tum-ler jeg ut av toget og inn i Moskvas asfaltjun-gel. Moskva er en brutal by i forhold til Sankt

Petersburg, den føles på et vis mer russisk, men samtidig er dette en by preget av nyrike russere med feite SUVer og et spekter av motebutikker og luksusforretninger det knapt finnes mak-en til. Den røde plass, Lenins mausoleum og Kreml er høydepunktene i løpet av fire dager i metropolen. Den neste etappen går til Jekater-inburg, 26 timer østover med toget og rett over grensa til Asia. Jeg har tydeligvis spist noe ma-gen min ikke ble særlig glad for i Moskva, og togturen blir av den grunn ikke spesielt minne-verdig, i hvert fall ikke på en positiv måte. Alt jeg inntar av mat kommer opp samme veien som det går ned. Vel framme i Jekaterinburg føler jeg meg ikke særlig fin i formen og setter pris på en forholdsvis dyr seng å sove i på Hotel Sverdlovsk. Ingenting er særlig asiatisk i Jekat-erinburg, og én dag holder å få sett det som er å se i byen, som er en av Russlands største med over en million innbyggere. Jekaterinburg er, som Moskva, preget av sterk økonomisk vekst og en enorm byggevirksomhet. De sosiale for-skjellene er vel og merke ikke like påfallende som i hovedstaden.

SIBIRS ELDSTE UNIVERISTETSBYToget videre til Tomsk går på et latterlig tids-punkt, klokka fire på morgenen, og jeg er gladhotellet mitt ligger vis-a-vis jernbanestasjonen. Turen tar i overkant av et døgn, men togturen er behagelig. Ei bok å lese i og musikk på øret er underholdning nok, i det jeg ser det sibirske slettelandskapet suse forbi gjennom vinduet. Ute er det kaldt, men den første snøen har ennå ikke falt, så landskapet ser relativt brunt og dødt ut. Det består stort sett av skog og åpne jordområder, samt landsbyer med russiske tre-hus og et og annet overdimensjonert fabrikk-anlegg. Tomsk, Sibirs eldste universitetsby, er en positiv overraskelse. Det er mest sannsynlig Sibirs fineste by og har mange overdådige lafta trehus å vise fram. Mange av dem har vel og merke sett sine bedre dager og er i ferd med å rase sammen, mens andre av dem simpelthen er helt overdådige og overfylt med utsmykning. Den uunngåelige første snøen faller mens jeg er i Tomsk. Det snør masse, og snøen er kliss-blaut. Det er et mareritt å vasse rundt i gatene, og en buss klarer å sprute slapsevann over halve

“Svett og fæl tumler jeg ut av toget og inn i Moskvas asfalt- jungel.”

Tekst og foto: Thom-as Nesset, bachlorgrad i samfunns-geografi.

DET FJERNE ØSTEN

SAMFUNNSGEOGRAFEN

5

MED TOGET TIL buksa mi. Hadde jeg gått en meter nærmere veibanen hadde jeg fått en kalddusj over hele meg.

BACKPACKER HANGOUT I SIBIREtter to dager har jeg sett nok av Tomsk og kjøper meg billett videre til Irkutsk, som er det mest pop-ulære stoppestedet blant turister på den transsi-birske jernbane. Årsaken til dette er ikke at Irkutsk er noen spesielt tiltalende by, men snarere dens nærhet til Bajkalsjøen. Dette er også min eneste grunn til å hoppe, av toget i Irkutsk. I Irkutsk er det ingen snø, men minusgrader og klarblå himmel. Faktisk er det det fineste været jeg har hatt på turen så langt, som ellers har vært preget av grå himmel og varierende nedbørsmengder. På vandrerhjemmet i Irkutsk treffer jeg på en finne og en nederlender som skal av gårde tilBajkalsjøen dagen etter. Jeg blir med dem på minibussen til Olkhon-øya. Landsbyen Khuzhir på Olkhon-øya er noe så sjeldent som en ”back-packer hangout” i Sibir. Hit kommer ryggsek-kturister fra hele verden for å slappe av og nyte det spektakulære landskapet som finnes på Olk-hon-øya og rundt Bajkalsjøen.

Landsbyens første vandrerhjem ble startet av en tidligere russisk ping pong-mester, med et svært kreativt hode. Selve vandrerhjemmet består av flere forskjellige lafta trehus og masser av krim-skrams både i og utenfor husveggene. Det må rett og slett oppleves med egne øyne. På Olk-hon-øya blir det anledning til sightseeing rundt på øya med vandrerhjemmets egen minibuss, bading i Bajkalsjøen, som til vårt hell ennå ikke er gjenfrosset, og badstu med bjørkeris i en ekte russisk banya. Nevnte finne finner seg meget godt til rette her, mens nederlenderen holder på å dø av varme og oppholder seg utafor banyaen mesteparten av tida.

MONGOLIATuren fra Irkutsk til Mongolia går knirkefritt. Grenseovergangen mellom Russland og Mon-golia tar ni timer, men dette er del av tidsta-bellen. Mongolias hovedstad Ulaanbaatar er et virvar av forskjellige byggestiler, fra tradisjonelle

“Landsbyen Khuzhir på Olkhon-øya er noe så sjeldent som en ”backpacker hang-out” i Sibir.”

Olkhon-øya i Bajkalsjøen

DET FJERNE ØSTEN

SAMFUNNSGEOGRAFEN

6

Vi fortsetter siden nordover til byen Kharkhorin, eller Karakorum som den også er kjent som. Det var i dette området at Djengis Khans hovedstad lå. Lite er igjen fra denne tiden, men et stort tem-pelområde minner om fordums storhetstid. I de sentrale delene av Mongolia er landskapet mer kupert, og på grunn av høyden også kaldere. Vi tilbringer to netter ved en innsjø i et tidligere vul-kansk område. Innsjøen er gjennomfrosset og per-fekt for en spasertur. Hesteridning i minusgrader og sur vind blir en kald fornøyelse, men det spek-takulære landskapet veier opp for det meste. Vi fortsetter videre nordover, til Khövsgöl-innsjøen nord for byen Mörön. Khövsgöl-innsjøen ligger bare 25 mil fra Bajkalsjøen, og omgivelsene rundt minner derfor veldig om Sibir. De tradisjonelle mongolske nomadeteltene har blitt bytta ut med tømmerhus, og det er tett granskog i hele området. Fra Khövsgöl-innsjøen går turen tilbake til foru-rensede Ulaanbaatar, hvor nyvaskede Mercedeser og Land Cruisere suser gjennom gatene, side om side med gatebarn som flyr rundt og tigger penger fra turister med feite lommebøker. Mongolia er et land av kontraster, og Ulaanbaatar er foreløpig åst-edet for alle landets endringer. På landsbygda er alt som det har vært de siste par hundre årene, i hvert fall inntil videre.

mongolske nomadetelt til vestlige skyskrapere. Ulaanbaatar er en ekstremt forurenset by og ikke særlig representativ for resten av landet, så man må ut på landsbygda for å oppleve det virkelige Mongolia. Etter å ha blitt en gjeng på seks per-soner, en finne, en amerikaner, en nederlender, to sveitsiske jenter, pluss meg selv, bestemmer vi oss for å dra på en lengre tur ut på landsbygda. Vi or-ganiserer dermed en 16-dagers kjøretur på lands-bygda via vandrerhjemmet vårt i hovedstaden. For 200 dollar hver får vi en uforglemmelig ”road trip” i et gammelt russisk offroadkjøretøy, kjørt av en erfaren mongolsk sjåfør.

DET MONGOLSKE LANDSKAPETDet mongolske landskapet er utrolig variert og uten unntak tilnærma folketomt. Vi får oppleve alt fra åpne slettelandskap og sanddyner, til høye fjell og dype daler. Det er utelukkende kaldt, rundt 0 grader på dagtid, og opptil 30 minus på nattetid, men blå himmel og solskinn hver dag. Det er ikke uten grunn at Mongolia har fått tilnavnet ”Land of the blue sky”. I løpet av 16 dager ser vi ingen andre turister enn oss selv, og vi bor sammen med lokale familier hele turen. Mongolere på lands-bygda lever primitivt. De har en nomadisk livsstil og spiser det de selv klarer å skaffe av mat. Kost-holdet er derfor svært enkelt, ris og geitekjøtt til middag, dag ut og dag inn. Ingen kulinarisk opp-levelse, men nok til å bli mett av.

MOT GOBI- ØRKENENTuren går først sydover ut av hovedstaden, mot den enorme Gobi-ørkenen. Mesteparten av landskapet her består av flatt steppelandskap med noen tørre gresstuster her og der. Videre går turen vestover, til sanddynene, som utgjør 3 % av ørkenen.

Reiseruten fra St. Pe-tersburg til Beijing

“Nyvaskede Mercedeser og Land Cruisere suser gjennom gatene, side om side med gatebarn som flyr rundt og tigge penger fra turister med feite lommebøker.“

SAMFUNNSGEOGRAFEN

REISENS SLUTTI det jeg går på toget i Ulaanbaatar nærmer turen seg en ende. Den siste etappen til Beijing går fort, og to uker i Kina flyr av gårde. Beijing har mye å by på, og om det ikke finnes ni millioner sykler her, finnes det et enormt antall biler. Antall biler i gatene har for lengst forbigått antall syklister, og de gamle bydelene rives til fordel for moderne skyskrapere. Til tross for de siste års enorme en-dringer har kinesernes hovedstad allikevel en eller annen merkelig form for asiatisk sjarm, og byen har mer enn nok å by på av severdigheter, som den forbudte by, sommerpalasset og den kinesiske mur en snau times kjøretur unna. Maten er allikevel et av de største høydepunktene, spesielt etter to uker på ris og geitekjøtt.

Man drar ikke til Asia uten å synge karaoke. Den mest populære formen for karaoke er såkalt KTV, hvor man leier seg et eget rom med tv, karaoke-maskin og mikrofoner, og kan gaule løs så mye man orker i tre-fire timer. Enda morsommere blir det når man i tillegg kan drikke så mye øl man orker, og det er inkludert i inngangsprisen! Tilbake i Oslo er jeg full av inntrykk fra det fjerne Østen, og tilnærmet blakk. Men kjenner jeg meg selv rett, er det ikke lenge til jeg på ny vender tilbake til Asia for nye eventyr, da selvfølgelig også med saktegående transport.

St. Petersburg

7

SAMFUNNSGEOGRAFEN

8

PLANLEGGINGENS HØYBORGI Nederland er det ingen som setter spørsmålstegn ved geografifagets betydning.

Tekst og foto: Marit K. Hepsø, masterstudent på samfunns-geografi, for tiden på utveksling på master-programmet ”Sustainable Develop-ment”, Uni-versiteit Utrecht, Nederland.

Mens vi samfunnsgeografer har én etasje til rådighet i Harriet Holters hus, er geografibygget den høyeste blokka på campus ved Universiteit Utrecht i Ned-erland. Som geografistudent kan man ikke unngå å bli litt stolt. Her setter de pris på sine geografer! Med en fjerdedel av landet under havnivå og en be-folkningstetthet på 479 men-nesker per kvadratkilometer (til sammenlikning er tallet for Norge 15), er det kanskje ikke så rart at Nederland på mange måter er planleggingens høy-borg. Fra å være en sump ved Europas regntunge kyst, har de urbanisert stort sett hele arealet, bygget tusenvis av kanaler for å drenere landet og lede vannet til rett sted, enorme diker for å holde havet ute, og et imponer-ende nettverk av motorveier, jernbanelinjer og sykkelstier for å komme seg fra A til B. Rett og slett et land hvor planleggerne og geografene har hatt nok å henge fingrene i.

Geografer i alle varianter under samme takNå skal det riktignok sies at ikke hele høyblokka på universitetsområdet De Uithof her i Utrecht er viet til vårt favorittfelt samfunnsgeografi. Her deler vi plassen med innovasjons- og miljøviten-skap, planleggingsgeografi (planologi) og fysisk geografi. I år feirer geografisk institutt hundre år her på universitetet; i 1908 ansatte de sine

“Fra å være en sump ved Europas regntunge kyst, har de urbanisert stort sett hele arealet”

første to geografiprofessorer, én i fysisk geografi og en i sosialgeografi. Og fremdeles ligger så ulike fag som geologi, biokjemi, bærekraftig ut-vikling, utviklingsstudier og bygeografi under samme institutt. Umiddelbart kan man vel se mange fordeler ved å forene våre geografiske tropper. Snakker i det hele tatt geologene og samfunnsgeografene sammen på Blindern?

Geografibygget på Universitetet i Utrecht, en koloss fra 1970-tallet med mange slags geografer inni.

SAMFUNNSGEOGRAFEN

9

Likevel: det er ikke til å stikke under en stol at det også er noen ulemper med å samle så ulike geografigreiner under samme tak. I alle fall for de positivisme-kritiske av oss, som bevæpnet med et grunnkurs i faghistorie og vitenskap-steori (SGO 4000) har gått rundt og tenkt at positivismen for lengst var henvist til historiens skraphaug.

God planlegging = positivistisk planlegging?På mitt kurs i ”Governance for Sustainable De-velopment” (som for øvrig var et veldig spen-nende og lærerikt kurs) kom forskjellene ut av skapet, da jeg plutselig havnet midt i en debatt om samfunnsgeografiens rolle. Professoren stilte seg kritisk til hvorvidt folk som bekjente seg til et sosialkontruksjonistisk perspektiv i det hele tatt kunne komme med noen vettug kritikk av samfunnsforholdene, ettersom det for ham var helt åpenbart at bærekraftig utvikling var et ob-jektivt, ikke et subjektivt, begrep. Etter å prøvd meg med innvendingen at det kommer an på hvilket vitenskapsteoretisk utgangspunkt man har, om man for eksempel er postmodernist, realist eller positivist, lød det noe overraskende svaret: ”Ja, og jeg er selvsagt positivist. Disse postmodernistene, de tror jo ikke på noen ting”. Jaggu.

Dette er kanskje ikke så overraskende like-vel, kan man innvende, tatt i betraktning at

forskningen på bærekraftig utvikling her nede handler mye om teknologiske og fysiske en-dringer, i transportsystemet, vannforvaltning og energi, men også gjennom innovasjon og insti-tusjonelle endringer. Et utgangspunkt jeg synes er veldig bra. Men bør ikke kritikk av miljøpoli-tikk, globalisering og makt også komme fra et perspektiv hvor man ikke nødvendigvis mener at det finnes ett riktig svar? Hva med å se på hvordan språket former ulike virkeligheter? Er det ett begrep folk virkelig ikke oppfatter i noen objektiv enighet, så er det vel konseptet om ’bærekraftig utvikling’?

Noe å lære?Jeg mener at å si at virkeligheten er sosial kon- struert ikke er det samme som å si at miljøprob-lemene ikke finnes, at ingen kan klandres eller at ingenting kan gjøres. Men professoren stod på sitt: ”Som positivist kan jeg peke på en fo-rurenset elv og kritisere myndighetene for at de ikke gjør noe med den, mens en som mener virkeligheten er sosialt konstruert vil bli heng-ende fast i en debatt om hvorvidt det finnes en elv eller ikke”. Debatten om elvens eksistens får vi imidlertid ta en annen gang. Min foreløpige konklusjon er at selv om folk flest her nede vet hva geografer driver med, og den produktive gjengen i høy-blokka absolutt har mye å lære oss andre om viktigheten av både miljøvern og planlegging, så tenker jeg at de kanskje har noe å lære av oss sosialkonstruksjonistiske samfunnsgeografer i tredje etasje på Harriet Holters hus også. Til tross for at det kanskje kan være litt vanskelig-ere å skjønne hva vi faktisk driver med sånn til vanlig.

“Professoren stilte seg kritisk til hvorvidt folk som bekjente seg til et sosialkontruk-sjonistisk perspektiv i det hele tatt kunne komme med noen vettug kritikk av sam-funnsforholdene”

”Som positivist kan jeg peke på en foru-renset elv og kritisere myndighetene for at de ikke gjør noe med den, mens en som mener virkeligheten er sosialt konstruert vil bli hengende fast i en debatt om hvor-vidt det finnes en elv eller ikke”

PLANLEGGINGENS HØYBORG

SAMFUNNSGEOGRAFEN

Den 8. mars i år landet 30 studenter fra Senter for Utvikling og Miljø (SUM) i Delhi. En måned skulle vi bo, studere og reise litt rundt i India. At vi kom til å lære mye var det ingen som tvilte på. Men at det skulle bli så intenst, så motiverende, ja, så fantastisk tror jeg ingen engang våget å håpe på.

INCREDIBLE INDIATeks og foto: Ida Tveit, bachlor-student på samfunns-geografi

De første dagene hadde vi fri og fikk mu-lighet til å bli litt kjent med byen. Bare det å krysse gaten var en nær-døden opplevelse, men jeg fikk dreisen på det etter hvert. Man må rett og slett bare gjøre som inderne selv, det vil si gå rett frem med dødsforakt i blik-ket og satse på at man ikke blir truffet. Den samme mentaliteten gjelder når man setter seg inn i en rickshaw. For oss nordmenn kan Delhi virke ustrukturert og kaotisk. Og det er nok ganske nær sannheten. Allikevel gikk det litt bedre å navigere seg gjennom byen etter hvert, dog var det få rickshaw-sjåfører som hadde oversikt over de ulike stedene i byen, og ikke sjelden ble man satt av et helt annet sted enn man hadde tenkt. Man da fikk man jo litt gratis sightseeing på kjøpet.

Not me but youIndia er et land preget av paradokser. Det er hjem for den største andelen fattige i ver-den; 350 millioner mennesker lever i kronisk matusikkerhet. Samtidig er det den raskest voksende økonomien i verden, og 25 indere kontrollerer 60 % av landets BNI. Det dør ett menneske i minuttet av luftforurens-ing i Delhi; samtidig registreres tusen nye kjøretøy i byen hver dag. Urent vann er den hyppigste dødsårsaken blant spedbarn; sam-tidig renner 28 800 millioner liter urenset kloakk daglig ut i Indias elver og vannkilder. Landet har en rekke problemer å stri med, problemer som land i vesten har kunnet tak-le gradvis, men som India på grunn av den raske veksten har vanskeligheter å hanskes med. Vesten brukte 200 på industrialisering. Er det mulig for India å oppnå det samme på 20 år? Og enda viktigere, er det ønskelig?

Med industrialisering følger en rekke prob-lemer. Disse problemene forsøker vesten nå å løse. Vi har blitt et bruk-og-kast samfunn, et forbrukssamfunn, et overflodssamfunn som ikke er et eksempel til etterfølgelse. På en annen side er det vestlige idealet så godt innprentet i land i sør at det ikke lar seg

gjøre å fortelle de at de ikke kan forurense like mye som oss. Ansvaret ligger i vesten. Vi har allerede brukt opp vår per capita forurensing-skvote for over hundre år siden. Allikevel fort-setter vi som før. Kanskje er løsningen å se til

Det urbane og rurale møtes i Delhi

10

SAMFUNNSGEOGRAFEN

11

INCREDIBLE INDIA

land som India. En rekke tiltak og prosjekter er allerede i gang.. I tillegg sitter landet på en mengde tradisjonell kunnskap som er blitt glemt i de vestlige land, kunnskap som kan sikre rent vann, bærekraftig landbruk, sunn mat og en re-kke andre livsviktige faktorer.

Work in ProgressDelhi er vert for Commonwealth Games i 2010. Innen da skal et 10 km langt Bus Rapid Tran-sit System (BRTS) være bygget. Dette var ikke påbegynt i fjor da forrige kull med SUM stu-denter var i India. Da vi var der nå, var allerede 4 km ferdig bygget. Overalt i byen kunne man se Work in Progress skilt. BRTS er et veisystem som skal gjøre fremkommeligheten for busser og ikke-motoriserte kjøretøy lettere. Det er et sys-tem som er langt mer helhetlig og inkluderende enn bussfeltene vi bygger her i Norge. Brazil var det første landet som implementerte systemet og det har siden spredd seg til både vestlige og ikke-vestlige land.

I Rajasthan besøkte vi flere landsbyer hvor tradisjonelle metoder var tatt i bruk og forbe-dret for å sikre fangst av regnvann slik at lands-byen ikke lenger var avhengig av monsun regn for drikkevann og vann til landbruk. De ulike tiltakene forhindret erosjon av jorden og bidro til å fange opp næring til jorden slik at bruk av kunstgjødsel kunne unngås.Dette er bare to eksempler på hvordan teknolo-gi og metoder i land i sør kan bidra til en mer bærekraftig utvikling. Tiltak som vi ofte ser på som tilbakestående og gammeldagse kan være langt mer effektive for å få bukt med både nas-jonale og internasjonale problemer. India er i fremste rekke når det gjelder å tenke nytt i for-hold til utvikling, og resten av verden har mye å lære her. Spørsmålet er bare om vi er villige til å gi opp noe av komforten vår for å sikre at de kommende generasjoner har mulighet til å leve opp.

Vannveiene har vært viktig gjennom hele Indias historie.

SAMFUNNSGEOGRAFEN

12

Tekst og figurer: Marielle Stigum:masterstudent på samfunns-geografi

I påvente av å kunne starte arbeidet med masteroppgaven for alvor dukket det en dag opp en idé om å foreta et aldri så lite stykke akademisk gravejournalistikk. Og hva passer vel bedre i oppladningen til masterarbeidet enn å risse opp den lokal-geografiske konteksten for mitt fremtidige beskjedne bidrag til den akademiske kunnskapsakkumulasjonen? Eller for å si det på godt ikke-akademisk norsk: Hvor i all verden drar samfunnsgeografistudenter på feltarbeid når de skal skrive hovedfags- eller masteroppgave?

Samfunnsgeografenenes verdenskart

Tallenes taleDet kan strides om hvor glade samfunnsgeografer er i tall. Imidlertid utgjør tall en vesentlig del av datamaterialet for å kunne si noe vettugt om hvilke land samfunnsgeografer velger å skrive om. For i god geografisk kontekstsensitiv tradisjon skriver samfunnsgeografer som regel om et land, eller nærmere bestemt et sosialt fenomen i et spesifikt land eller i en geografisk avgrenset del av verden. For å begynne med det første tallet, som også er det største: 620. Det er antallet magistergrads-, hovedfags- og masteroppgaver som har blitt skrevet

av samfunnsgeografistudenter på Blindern siden Fridtjov Isachsen tok magistergraden på oppgaven ”Stor-Oslos geografi” i 1929. Spennvidden er stor for disse oppgavene, både tematisk, metodisk og vitenskapsteoretisk. Men det mest imponerende er at oppgavene omhandler forhold innad i hele 77 forskjellige land. Av naturlige årsaker troner Norge øverst på pallen med hele 327 oppgaver, men det er interessant å merke seg at andreplassen innehas av ingen ringere enn Ghana (26 oppgaver) med India hakk i hel på tredjeplassen (20 oppgaver). Det er et stykke ned til de neste plasseringene, (fortsetter)

SAMFUNNSGEOGRAFER

SAMFUNNSGEOGRAFEN

13

SAMFUNNSGEOGRAFER - U T I V E R D E NNorge 327Uspesifisert 70

Europa 18 landBelgia 1Danmark 3Estland 3Frankriket 5 Færøyene 1Irland 1Italia 2Kroatia 2Kypros 1Lativa 1Russland 1Serbia 1Spania 2Storbritannia 2Sverige 5Tsjekkia 1Tyskland 3Ungarn 1Totalt Europa 35

Afrika 23 landBotswana 10Burkina Faso 1Cape Verde 1Egypt 2Elfenbenskysten 1Etiopia 2Gambia 1Ghana 26Kamerun 1Kenya 7Kongo 1Madagaskar 1Mali 2Mauritius 1Mosambik 2Nambia 5Niger 1Senegal 4Sør - Afrika 3Tanzania 5Uganda 3Zambia 2Zimbabwe 5Total Afrika 87

Sør Amerika 14 landArgentina 3Barbados 1Bolivia 3Brasil 3Chile 3Colombia 2Cuba 1Ecuador 4Guatamala 1Jamaica 1Mexico 4Nicaragua 1Peru 2Tobago 1Venezuela 3Total Sør- Amerika 33

Nord Amerika 2 landCanada 1USA 4 Total Nord Amerika 5

Asia 18 landAserbadsjan 2Bangladesh 1India 20Israel/Palestina 3Kambodsja 1Kina 6Kirgistan 1Libanon 1Malaysia 5Nepal 3Singapore 1Sri Lanka 8Syria 1Sør- Korea 1Thailand 2Usbekistan 1Vietnam 4Total Asia 61

Oceania 1 landFiji 2Total Oceania 2

TOTALT 620En samfunnsgeograf ute i verden; Tomas Nesest i Mongolia

SAMFUNNSGEOGRAFEN

14

Antall oppgaver fordelt på tiår

0

50

100

150

200

250

1920-1929 1930-1930 1940-1940 1950-1959 1960-1969 1970-1979 1980-1989 1990-1999 2000-2008

Ant

all

der Botswana (10 oppgaver), Sri Lanka (8 opp-gaver) og Kina (6 oppgaver) er de eneste landene som kommer over ’5 oppgaver’ grensen. Det er også verdt å merke seg at land utenfor ’Vesten’ (her definert som Europa og Nord-Amerika) står høyt i kurs på samfunnsgeografi. Hvis man ser bort fra oppgaver om Norge samt kategorien ’uspesifisert’, utgjør oppgaver om land i Sør hele 82.1% av det totale antallet opp-gaver (hvilket tilsvarer hele 183 oppgaver). Til sammenliknet har samfunnsgeografistudentene på Blindern tilgodesett Europa og Nord-Ameri-ka med fattige 40 oppgaver.

Titlenes taleEn første observasjon (dog ikke overraskende) er at titlene på samfunnsgeografiske oppgaver i seg selv er veldig geografiske og refererer gjerne til landet eller området der undersøkelsen har blitt foretatt. Dette danner da også utgangspunktet for tellemetoden som denne noe uhøytidelige undersøkelsen bygger på. Men titler er imid-lertid mer enn bare tall, og en skumlesing av titlene avslører endringer i både perspektiv og

fokus, slik at faghistorien gjenspeiles i formu-leringen av oppgavetitlene. Mye har skjedd in-nen samfunnsgeografien fra ”Bygdestudier i Sunnmøre” (Anders Severin Søyland, 1933) til ”En symbolsk kamp om sted - en analyse av bønneropdebatten i Oslo” (Cecilie Lilleheil, 2005).Studenters oppgavetitler reflekterer også angli-fiseringen av norsk akademia de siste tiårene. Den første oppgaven på engelsk ble levert i 1961 (Petter Court Omtvedts magisteroppgave ”Re-port on the iron ore trade. An analysis of some factors decisive of the employment of iron ore carrier tonnage.”), men det skulle gå hele 14 år til neste engelskspråklige oppgave. Først på 90-tallet begynte antall engelskspråklige oppgaver å bli flere enn det man kan telle på én hånd, og i 2007 hadde rundt en tredjedel av de utek-saminerte kandidatene skrevet oppgaven sin på engelsk (8 av 27). Som en kuriositet kan det nevnes at det i tidens løp også har forekommet at oppgaver har blitt forfattet på både fransk og tysk! (fortsetter)

SAMFUNNSGEOGRAFEN

15

Oceania, 0,3%Asia, 9,8%

Nord-Amerika, 0,8%

Afrika, 14,0%

Sør-Amerika, 5,3%

Europa, 5,6%

Uspesifisert, 11,3%

Norge, 52,7%

Antall oppgaver fordelt på verdensdel (Norge utenom)

Tidens taleI takt med at det har blitt mer og mer vanlig å ta høyere utdanning er det også flere og flere som velger å ta hovedfag eller master. Antall opp-gaver er jevnt stigende, og med kvalitetsrefor-mens pekefingerfokus på å fullføre på normert tid skulle man tro at denne trenden vil vedvare. En liknende ekspansjonstendens fremkommer også når man ser på de oppgavene som har blitt levert opp gjennom årene i et historisk-geografisk diffusjonsperspektiv. Den første Blindern-geografen som tar steget ut i verden er Karl S. Hvoslef som i 1949 leverer sin oppgave om ”Den franske vinavl, med særlig henblikk på Bordeaux-distriktet”. Deretter ligger sam-funnsgeografenes utferdstrang noe i dvale før den eksploderer på 1970-tallet, da både Afrika, Sør-Amerika og Asia settes under lupen. Og på 1990-tallet er det for første gang flere som skriver om forhold utenfor enn innad i Norge (68 versus 51 oppgaver for årene 1990-99).

Opp gjennom årene har samfunnsgeografer fra Blindern funnet veien til alle fem kontinenter, og i våre dager er det lett å tenke at vi vet så mye om så mange steder og at det ikke lenger finnes flere hvite flekker igjen på kartet. Likevel er det nok å ta av, både for deg som som klør etter å reise i de oppdagelsesreisendes fotspor og for deg som ser verdien av å lære våre naboer i nord, sør, øst eller vest bedre å kjenne. Nye områder som kan erobres og fargelegges på Blindern-geografenes verdenskart. Nye samfunnsprosesser som vi kan få en bedre forståelse av ved å analysere dem ved hjelp av samfunnsgeografiske perspektiver og verktøy. God tur!

SAMFUNNSGEOGRAFEN

16

NEWCASTLE Et slags intervju om et utvekslingsoppholdKullindustri, geordies, uteliv, Billy Elliot og Millenium bridge er alle ord som hentes frem for å beskrive den gamle industribyen nordøst i England; Newcastle, eller Newcastle upon Tyne, som byen egentlig heter. Byen er også kjent for sitt universitet, og i følge nettsidene til Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi er University of Newcastle ”en av de ledende institusjoner for geografisk forskning i Storbritannia”. Samfunnsgeograf Silje Gitlestad er en av de som valgte Newcastle som sted for sitt utvekslingsemester i forbindelse med masterstudiene. Med vårens tema ”Ut i verden” dukket det opp en fin mulighet til å kombinere et av årets første grillmåltider i Frognerparken med et bedre innblikk i Siljes tanker om sitt opphold i byen Newcastle.

To kriterier; England og bygeografi, var Siljes utgangspunkt da hun bestemte seg for å dra på utveksling. Valget falt til slutt på University of Newcastle og i januar 2005 tok hun kjæresten med seg i bagasjen og reiste til byen mange for-binder med kullindustri, arbeidsledighet og et og annet fotballag. For å supplere med en liten historisk oversikt: Byen Newcastle ligger nordøst i England ved elva Tyne som utgjør den naturlige grensen mellom kommunene Newcastle og Gateshead. Normannerne bygde en ny borg i 1080 da de

kom til makten i England, og slik fikk byen sitt navn Newcastle. Byens historie går helt tilbake til romertiden, og i Newcastle kan man i dag fortsatt se rest-ene av den kjente Hadrians Mur som ble bygget i år 112 for å sikre romerrikets grenser i nord.

Frasen ”taking coals to Newcastle” ble re-gistrert for første gang i 1538, og står som en definisjon på det absurde. De usedvanlig store kullforekomstene var hovedårsaken til at New-castle utviklet seg til en storby. I tillegg til andre næringer som skipsbygging og tungindustri, var byen også tidligere verdens største produsent av glass. En blomstende industri gled over i stor

arbeidsledighet i andre halvdel av 1900-tallet. I dag er byens økonomi hovedsakelig basert på kontor og handel.Silje forteller at hun og kjæresten bodde i en del av byen som var preget av arbeiderklasseliv-et. Hun henviser til filmen ”Billy Elliot” for å beskrive området og arkitekturen; forholdsvis små hus, side ved side med den obligatoriske lille hageflekken foran. I et slikt hus bodde Silje og kjæresten sammen med to engelsk-menn, noe som bidrog til en større nærhet til den engelske kulturen enn om de hadde valgt å flytte inn i et studenthjem. Silje fremhever Newcastle som en by full av kontraster, på flere vis. Spesielt tydelig kommer dettte til uttrykk gjennom byfornyelsen som har foregått i de se-nere år. Tidligere var Newcastle en forholdsvis brun og skitten by, preget av industriarkitektur og fabrikkpiper. Nå er deler av havneområdet langs elva Tyne revitalisert, og blandingen av ny og gammel arkitektur skaper det man med rette kan kalle et postmoderne uttrykk. Et av disse områdene kalles the Quayside. Her ligger blant annet den etter hvert så kjente Millenium Bridge. Over elva Tyne går det mange broer, men denne er konstruert slik at den ser ut som et øye som blunker hver gang båter skal passere under den. Silje forteller at Quayside, sammen med The Sage Gateshead (konserthus) og en gammel kornmølle som nå har blitt et museum for moderne kunst; The Baltic – danner Newcastles treenighet innen markedsføring av byen. Disse tre stedene er avbildet på alle postkort og blir aktivt brukt som markedsføringsstrategi for å skape et nytt image av Newcastle. Gateshead, kommunen

Tekst: Anna Holt: Mas-terstudent på samfunns-geografiFoto:Silje Gitlestad: Masterstudent på samfunns-geografi

SAMFUNNSGEOGRAFEN

NEWCASTLE Et slags intervju om et utvekslingsopphold

på andre siden av elva, sliter med enda større sosiale og økonomiske problemer enn Newcas-tle. Gateshead er opptatt av at markedsføringen må være i bindestrek ”Newcastle-Gateshead”, slik at Gateshead også kan nyte godt av det nye bildet som skapes av regionen gjennom the Quayside. The Baltic og the Sage ligger tross alt egentlig i Gateshead. Skulpturen Angel of the North, laget av Antony Gormley, en av Eng-lands mest kjente samtidskunstnere er også plassert i Gateshead, og er blitt et landemerke i Nord-England. Silje leg-ger til at selv om markeds-føringen av Newcastle og Newcastle-Gateshead ser ut til å ha en effekt, dreier det seg i realiteten kun om en oppgradering av helt sentrale byområder. Det er ikke denne nye ”post-moderne” arkitekturen som preger byen i sin hel-het. Byen har også noen eldre severdigheter. Grey Street ligger i et av byens eldste og verne-verdige områder. Her finner man en blanding av gregoriansk og viktoriansk byggekunst og øverst finner man statuen av Earl Grey, en sentral skik-kelse i byens historie. Enkelte av ruinene i denne delen av byen kan faktisk dateres 2000 år tilbake i tid, så spranget herfra til Quayside er fasciner-ende.Silje tok emner relatert til bygeografi da hun bodde i Newcastle og forteller at emnene var lagt opp slik at hun fikk bedre innblikk i hva som skjedde i byen hun bodde i. I et av emnene; Regional development and planning in Europe, hadde hun den kjente Patsy Healy som foreles-er. Healy er ekspert på tema som byplanlegging, governance og byfornyelse – noe som gjorde forelesningene på dette kurset svært spennende, og Newcastle en interessant kontekst å befinne seg i. I tillegg valgte hun kursene ”Urban regen-eration” og ”Regional development and gover-nance in Europe”. Eksamensformen var som

regel presentasjon og hjemmeeksamen. På en av eksamenene tok hun utgangspunkt i operaen i Bjørvika, noe hun fikk god respons på. Sosialt sett oppfattet Silje Newcastle som en ganske røff by. Selv om stadig flere unge, velut-dannede mennesker i kreative yrker nå strøm-mer til Newcastle står arbeiderkulturen fort-satt sterkt. Geordies er en betegnelse som ofte brukes om en person fra Newcastle og omegn. Navnet refererer også til den spesielle dialek-

ten som snakkes i områ-det. Silje beskriver lokalbe-folkningen som hyggelige, åpne og rett frem i måten å være på. Verre var det med dialekten. Ofte var det u-mulig å forstå noe som helst av hva de sa. Silje legger til at selv om Newcastle er kjent for et ganske vilt ute-liv, bør ikke dét være grunn nok alene til å besøke denne byen. Horder av jenter i

miniskjørt invaderer byens barer og nattklubber i helgene. Newcastle ble visst kåret til verdens åttende beste partyby av en amerikansk avis en gang på midten av 90-tallet. Det blir sagt at folk i Newcastle ikke kan kle på seg når de er ute på byen. Dette gjelder visst både hva og hvor mye, i følge Silje.Silje konkluderer allikevel med at hun sitter igjen med et svært positivt bilde av byen hun tilbrakte et semester i for noen år siden. Folk var venn-lige, studiene spennende og byen kontrastfylt og mangfoldig. I tillegg til å oppleve Newcastle fikk hun også anledning til å besøke flere steder som London, Lake District, Edinburgh, Brigh-ton, Durham og York. På spørsmål om hun vil anbefale et utvekslingsopphold i Newcastle til andre, svarer hun at det kan hun absolutt. Det er er en helt unik opplevelse å bo og studere i en by som helt tydelig har gått gjennom, og fortsatt går gjennom, mange av de prosessene det fore-leses om i bygeografi.

17

- fra kull til kultur

SAMFUNNSGEOGRAFEN

I: Fønikere og grekereDa fønikiske handelsreisende nådde Andalucía fra sine baser i dagens Libanon mot slutten av det andre årtusen før Kristus møtte de en rik bronsealderkultur som var avansert i alle fall for europeiske standarder på den tiden. Føni-kerne grunnla Europas første by, Gadir (dagens Cadiz), på en klippe ut mot Atlanterhavet i år 1104 f.Kr. og byttet parfyme, smykker og klær mot andalusisk sølv og bronse. Det fønikisk-inspirerte kongeriket Tartessos blomstret i flere århundrer, og det sagnomsuste landet ble sagt å være en eventyrlig kilde til rik-dom. Flere byer og handelssteder ble grunnlagt i denne perioden, men forholdsvis lite er bevart. Det finnes dessuten få samtidige skriftlige kilder som beskriver Tartessos, så det meste man vet er hentet fra senere gresk og romersk litteratur.Rundt år 600 før Kristus gjorde greske sjøfarere strandhugg i Andalucía, og ble værende til føni-kerne og grekerne ble presset ut av Andalucía av en tidligere fønikisk koloni, Carthago. Der-som vi skal tro på mytologien rakk imidlertid grekerne å sette spor etter seg; ifølge de greske sagaene var det helten Herakles som slo hull på Gibraltarstredet for å spare tid på vei til Atlas-fjellene i Marokko, der han skulle utføre et av sine dristige oppdrag. Tilbake står ”Herakles’ søyler” og vokter innseilingen til Middelhavet. Den ene søylen er den karakteristiske klippen på Gibraltar, den andre antas å være en klippe i den spanske enklaven Ceuta i Nord-Afrika.Til tross for at lite arkitektur er bevart fra denne perioden, har fønikerne fortsatt betydning for hvordan Andalucías geografi ser ut. Andalucías viktigste havnebyer, Huelva, Cadiz og Málaga, er alle vokst fram fra gamle fønikiske handels-steder, og navnene er bare svakt forandret gjen-nom 3000 år.

II: Carthagere og RomereFra det 6. århundret før Kristus tok carthagerne gradvis kontrollen over Sør-Spania fra fønikerne og grekerne. Carthagerne kom imidlertid snart

ANDALUCIA

Tekst og foto: Eivin Winsvold, bachlor-student på samfunns-geografi. For tiden på ut-veksling ved Universitetet i Sevilla.

På spanske universiteter sorterer gjerne geografi og historie under samme institutt. Dette er neppe tilfeldig, de to fagene hører tett sammen. Dagens byer kan ikke forstås isolert fra historien. I Spanias sørligste region, Andalucía, er den historiske tilknytningen spesielt sterk; her setter føni-kere, romere og arabere fortsatt sitt preg på bylandskapene. Samfunnsgeografen tar deg med på en geografisk-historisk lynvandring gjennom 3100 år av Andalucías historie.

i konflikt med den framvoksende stormakten i Middelhavet; Roma.I den 2. puniske krigen braket romere og carthagere sammen på den iberiske halvøya, og i 206 f.Kr. knuste den romerske hæren carthagerne ved et slag i Ilipa, i nærheten av da-gens Sevilla. Romerne grunnla byen Italica i det som i dag er Aljarafe, en søvnig forstad utenfor Sevilla.Den romerske okkupasjonen av Iberia varte i nesten 700 år og har naturlig nok etterlatt seg langt flere spor enn fønikerne, grekerne og carthagerne. Mens mange romerske byer, som Corduba (dagens Córdoba), har blitt overbygd i senere epoker, og dermed har etterlatt seg lite synlig arkitektur, er dette ikke tilfelle med Ital-ica utenfor Sevilla. Her kan man se restene av det som sies å ha vært Romerrikets tredje største amfiteater og skal ha huset opptil 25 000 besøk-ende. Italica var også fødested for to av Romer-rikets keisere, Trajan og hans adoptivsønn Had-rian, som regjerte i Roma i det 2. århundret e. Kr.Mens mange av de romerske byene naturlig nok vokste fram fra eksisterende landsbyer, vok-ste også mange ut fra militære forlegninger og garnisoner. Spesielt i byene med militær opp-rinnelse finner man et trekk karakteristisk for romerske byer; en nord-sør-akse som krysser en tilsvarende øst-vest-akse i en stor åpen plass – forum. Forums sentrale plassering er typisk for romersk arkitektur, der det offentlige rom ble tillagt stor betydning. Mens senere muslimsk arkitektur la vekt på private, familiære rom, stod offentlige teatre, bad, plasser og templer i fokus i romertidas Spania.Andalucía var en del av Romerriket i mer enn 600 år, og påvirkningen fra den romerske epoken er fortsatt svært synlig. Kulturelt sett stammer både spansk språk (castillansk, katalansk, gal-lego osv.) og religion (katolisismen) fra romerti-da. Dessuten var det romerne som brakte med seg det som nå er den populære andalusiske pa-tioen, et innbygget skyggefullt gårdsrom, gjerne

18

- En geografisk-historisk analyse

SAMFUNNSGEOGRAFEN

fylt med planter.

III: Al Andalus: Den arabiske periodenEtter det vestlige Romerrikets kollaps fulgte en periode med visigotisk dominans i Spania. Kort tid etter var det imidlertid en annen grup-pe som tok makten i Spania. Mindre enn 100 år etter Muhammeds død i 632 hadde den nye verdensreligionen Islam feiet over Midt-Østen og Nord-Afrika som en vind, krysset Gibraltar-stredet, og dermed etablert seg på tre kontinen-ter. De nyvunne territoriene i Spania ble kalt Al Andalus, et navn som senere er blitt til dagens Andalucía. Bare den nordligste delen av Spania

forble kristen gjennom hele den muslimske per-ioden.Den arabiske okkupasjonen viste seg imidlertid å bli en lykke for Spania. Mens resten av Eu-ropa gikk inn i en turbulent nedgangstid der man slet med å fylle tomrommet etter Romer-rikets fall, blomstret det muslimske Spania. Et eget kalifat ble stiftet med hovedsete i Córdoba, som i denne perioden utviklet seg til å bli en av Europas viktigste byer, og et sentrum for kunst, kultur og vitenskap. Moskéen som ble bygd i Córdoba i denne perioden, står fortsatt og var utvilsomt et av verdens mektigste bygg-verk på den tiden. Senere tok Sevilla over Cór-dobas rolle som den viktigste muslimske byen i Europa, før både Sevilla og Cordóba falt til de kristne på 1200-tallet. I 1492, samme år som

ANDALUCIA Columbus oppdaget Amerika, falt den siste muslimske provinsen, Granada, til spanjolene, og gjenerobringen av den iberiske halvøya var fullført. For virkelig å gni inn nederlaget erobret også spanjolene byene Ceuta og Melilla på den marokkanske nordkysten, provinser som fort-satt holdes av Spania den dag i dag. De organi-ske muslimske middelalderbyene i Spania skill-er seg skarpt fra de antikke romerske byene med rettvinklet gatenett og store offentlige plasser. I de muslimske byene er det de private hjemmene som står i sentrum, og det er her de viktigste de-lene av både familielivet og religionsutøvelsen utspiller seg. Typisk for de muslimske byene

er krokete gater og smale blindveier som kun leder til ett hus, slik det fortsatt finnes tallrike eksempler på i den gamle muslim-ske bydelen Santa Cruz i Sevilla. De fleste som har prøvd å navigere seg gjen-nom Santa Cruz uten kart vil være enig i at det kan være en tidkrevende– om enn fascinerende – opplev-else. Å navigere seg gjen-nom det kvadratiske gaten-ettet i en antikk gresk eller romersk by vil i de fleste tilfeller være langt lettere. Til tross for iherdige forsøk fra ivrige kristne konger på

å fjerne sporene etter muslimene i Spania, står mye av den mektige arabiske arkitekturen igjen. Bysentrene i både Sevilla, Córdoba og Granada er fortsatt basert på arabiske, organiske gatenett, og mektige byggverk og frodige arabiske hager kan beskues den dag i dag. Det berømte mina-retetet La Giralda i Sevilla er i dag en del av by-ens katedral, mens den mektige 1200 år gamle moskéen i Córdoba har blitt stående, selv om den sentrale delen av moskéen ble revet ut og er-stattet av en forholdsvis intetsigende katedral på 1500-tallet. Det mest imponerende muslimske byggverket i Andalucía er nok imidlertid Gran-adas Alhambra, et mektig kompleks av hager og palasser reist til ære for Granadas emirer på 1300-tallet. Alhambra skulle ikke trenge noen videre introduksjon.

19

- En geografisk-historisk analyse

SAMFUNNSGEOGRAFEN

Et typisk trekk ved middelalderbyene, kristne såvel som muslimske, er byenes defensive or-ganisering. Mens de romerske byene i Spania knapt hadde noen ytre fiender å forsvare seg mot, var behovet for effektivt forsvar langt større i den mer turbulente middelalderen. Mid-delalderbyene ble gjerne lagt til høyder og åser som var mindre eksponert og var omkranset av høye bymurer med porter som ble stengt om natta. I Sevilla er middelalderens byplan fortsatt tydelig, her kan man fortsatt se de gamle hoved-veiene som leder fra det gamle bysenteret til de viktigste byportene, som eiker i et hjul. Deler av den gamle bymuren er fortsatt synlig i bydelen Macarena, med porter og det hele intakt. Uten-for universitetet i Sevilla lå det også en gammel byport, Puerta de Jerez. Selve porten er forsvun-net, men området kalles fortsatt Puerta de Jerez, og det er fremdeles denne veien som leder ut fra Sevilla til sherrybyen Jerez.

IV: Den spanske gullalderenMed gjenerobringen av Spania og oppdagelsen av Amerika i 1492 gikk Spania inn i sin gullal-der. I ”det gylne århundret” strømmet nærm-est uendelige mengder av gull, sølv og andre rikdommer inn fra koloniene i den nye verden til elvehavna i Sevilla. Til tross for at den vesle landsbyen Madrid ble utropt til hovedstad i Spania i 1561, var det Sevilla som var det span-ske imperiets stjerne, og var landets – om ikke Europas – viktigste by på 1500-tallet.Allerede på 1600-tallet viste imidlertid det span-ske imperiet klare sykdomstegn. Spania ble kun en kort mellomstasjon for de amerikanske rik-dommene, det var hos kjøpmenn i Flandern, Genova og Venezia at verdiene virkelig hopet seg opp. Verdiene som hadde strømmet inn fra koloniene var ikke blitt investert i å gjøre Spania til en moderne økonomi; pengene hadde blitt ødslet bort på kriger og overdådige palasser, og Spania var avhengig av å importere såvel korn som de fleste industrivarer fra utlandet. Situa-sjonen ble ikke bedre av at muslimer og jøder, for en stor del medlemmer av middelklassen og sentrale i den spanske økonomien, var blitt plaget og drept av den spanske inkvisasjonen helt fra 1400-tallet og fram til de siste muslim-ske etterkommerne ble utvist fra Spania tidlig på 1600-tallet (dette til tross for at de hadde fulgt spanjolenes pålegg og konvertert til kristendom-men). Da strømmen av edelmetaller fra kolo-niene bremset opp på 1600-tallet ble de spanske økonomiske problemene synlige for alvor, og i 1649 førte en blanding av dårlige avlinger og

sykdomsepidemier til at bortimot halvparten av Sevillas befolkning strøk med. Andalucía gikk inn i en langvarig nedgangsperiode som først virkelig begynte å ta slutt mot slutten av Francos diktatur, da masseturismen fra Nord-Europa spyttet ny kapital inn i Spanias sørligste region.Arkitekturen fra den spanske gullalderen er verken like spesiell eller like imponerende som den arabiske arkitekturen, men en del vakre kirker og palasser ble likevel bekostet med det amerikanske gullet. Nyrike conquistadorer reis- te prangende palasser betalt med indiansk gull og blod. Sevillas gotiske katedral er Spanias største, og inneholder levningene av Christof-fer Colombus. Et noe senere nevneverdig bygg er Sevillas enorme tobakksfabrikk, en koloss av et nyklassisk bygg der blant annet handlingen i operaen Carmen finner sted. Tobakksfabrikken er senere blitt omgjort til universitet, og det er herfra, fra en patio i Instituttet for geografi og historie, at denne artikkelen blir til.

V: Dagens AndalucíaAlle byer har en historie, og alle byer må forstås i lys av denne historien. Alle byer har imid-lertid ikke en like lang og kompleks historie som tilfellet er med flere av byene i Andalucía. Spanias sydligste region har gjennom 3000 år mottatt impulser fra store deler av verden; fra fønikere fra libanon, grekere fra Egeerhavet, carthagere fra Nord-Afrika, romere fra den italienske halvøya, visigotere fra Nord-Euro-pa og mauriske muslimer med røtter i dagens Saudi-Arabia. Disse tidligere invasjonene kan imidlertid ikke måle seg i antall mennesker med den invasjonen som har funnet sted i Sør-Spania hver sommer de siste 30-40 årene: Mellom juli og september finner det som muligens er ver-dens største årlige folkevandring sted når flere millioner frosne briter, tyskere og skandinaver finner veien til Andalucías strender og kystho-teller. Turismen er av avgjørende betydning for regionens økonomi; over 60% av BNP i Anda-lucía stammer fra servicesektoren, og da i stor grad fra turistindustrien. Bare Frankrike mottar årlig flere turister fra utlandet enn Spania.Masseturismen har naturlig nok også satt sitt preg på økonomien; på Solkysten sør for Málaga spretter 10-etasjes turisthoteller opp fortere enn kommunemyndighetene klarer å omklassifisere jord fra ”ikke-urbaniserbar” til ”urbaniserbar”, uten respekt for verken eksisterende arkitektur eller det sårbare dyre- og plantelivet i strand-sonen. I Andalucía, en region med knapt 8 mill-

20

SAMFUNNSGEOGRAFEN

21

ioner fastboende innbyg-gere, har det de sisteårene blitt bygget flere boliger enn i Frankrike og Storbritan-nia, hver med omkring 60 millioner innbyggere. I den glitzy strandbyen Marbella anslås det at så mange som 30.000 av de 80.000 boligene i byen kan ha blitt opp-ført ulovlig. Korrupsjon i bygge-saker ser ut til å være regelen snarere enn unntaket i An-dalucía. Flere tidligere ord-førere fra Málaga-regionen sitter for tiden i fengsel med dommer for korrupsjon, hvitvasking og narkotika-trafikk, gjerne i samarbeid med øst-europeisk mafia eller annen organisert krim-inell virksomhet.Innlandsbyene i Andalucía, som Sevilla og Córdoba, er ikke like preget av masseturismen som byene langs Solkysten; mangelen på stren-der kombinert med en uutholdelig hete i juli og august gjør byene nærmest ubrukelige som turistdestinasjoner i den europeiske fellesferien. Også her ser man imidlertid tendenser til over-ilt, dårlig planlagt urbanisering. Veksten i den andalusiske økonomien siden 1960-tallet, og spesielt fra 1980-tallet, har ført til en voldsom byvekst og urbanisering. Rundt Sevilla arbeider heisekranene for tida i et tempo som ikke står tilbake for Dubai eller Shanghai, boliger spret-ter opp i en hastighet som umulig kan matches med tilsvarende rask utvidelse av infrastruktur og tilbud av offentlige tjenester. Mens enkelte av kommunene omkring Sevilla har opp-levd mer enn 500% vekst i innbyggertallet fra tidlig på 1990-tallet og fram til i dag, er Sevillas første metrolinje fortsatt under bygging, og det er høyst usikkert hvor mange år det er fram til et metrosystem vil kunne avhjelpe morgen- og kveldsrushet fra og til Sevillas raskt voksende forsteder. Sevilla har et innbyggertall på stør-relse med en storby, noe større enn Oslo, men en infrastruktur mer lik en landsby. Et paradoks ved en spansk by som Sevilla er at i like stor grad som det historiske sentrum er an-lagt med tanke på fotgjengertrafikk, i like stor grad er også de moderne forstedene tilpasset bilen som det primære transportmiddel. Mens de krokete sentrumsgatene er nærmest umulige å navigere i med bil for alle andre enn barkede

sevillanske bilister (selv for sevillanerne har sidespeilene kort levetid i Sevilla), er det like vanskelig å ta seg ut til forstedene uten bil.Massebilismen har innhentet Sør-Spania, noe senere enn i Nord-Europa og Nord-Amerika. Resultatet er et uheldig kompromiss mellom gammelt og nytt; konstant rush og mangel på parkeringsplasser i de trange sentrumsgatene, og heftige trafikkorker på vei til forstedene morgen og kveld, uten at det her finnes noe al-ternativ til bilen. Til tross for uttalte løfter om satsing på kollektivtrafikk er det privatbilisme det legges opp til når nye nabolag konstrueres i Sør-Spania. Det vil nok fortsatt ta noen år før miljøhensyn virkelig kommer i fokus i landet som har økt sine klimagassutslipp mer enn noe annet land i Europa siden 1990.

Artikkelen er basert på forelesninger i faget Geografía y urbanismo gitt av Dr. Juan Carlos Rodríguez Ma-teos ved Universitetet i Sevilla våren 2008.

Bjørnar (26) er fortapt i tanker der han står foran LaGiralda, det arabiske minaretet som nå er en del av katedralen i Sevilla.

SAMFUNNSGEOGRAFEN

22

AC: Hei på deg!Her sitter jeg,og kan ikke skrive dikt, men ville gjerne ha likten kopp kaffe om det kunne klaffe

H: Det evige dilemmabør nok her bli fremma:Skal vi sitte og bli flinke,eller sløve som en sinke?

AC: ”Berre bokgjer ikkje klok”,For å unngå naivitettrengs en viss kreativitetsom ikke fås av Harriet.En svikt – det kan fort bli mitt endelikt!”Uten mat og drikke,duger helten ikke!”Det sa min mor,men hun glemte et viktig ord:Kaffe!Det er det eneste som hjelper mot å daffe.”Bedre sent enn aldri”gjelder ikke alltid!Spesielt ikke når man er sulten,for da faller man og slår hodet i pultenog blørtil man dør.

[en kaffe senere…]

H: Jeg trur at det var her i høstat alle hørte Sjefens røst:“Hør, dere nye masterknøtt,vil dere gjøre no riktig sprøtt,så skriv en mastergrad på rim,men ikke bli nå for intim,for akademisk fagsjargongkan ikke tåle den slags fjongog fis og fjas, det skyr du helstom du vil få en A og bli frelst!

AC: Da får jeg fortsette gnålet

for jeg vil ha svar på dette spørsmålet: Hvor i Harvey var det du leste om hvordan staten styra og peste for å subsidiere private bedrifter ved å dekke noen av deres utgifter?

H: Humm humm humm nå skal vi se om ikke jeg har lest no’ slikt et sted. Limits to Capital har mange sider, og jeg leste den litt til forskjellige tider, men om jeg ikke husker helt galt, så tru’kke jeg det er katastrofalt, nei, snarere trur jeg du ville blitt blid av å kikke på side hundreognittini! Han formulerer seg bra, så derfor lar vi ordet og kredden til David Harvey: “Staten hører trompetene gjaller: Hør! Vår kjære profittrate faller! La oss bruke av knappe finanser, betale for industrielle seanser!” (Det var en noe fritt basert versjon, dog ikke helt rasert.)

AC: Der var’n! Sannelig godt at jeg har’n! Kanskje jeg skulle ha som kilde din versjon av profittgildet. Den går rett i artikkelens kjerne og litt rim tar vi med så gjerne. Vi har jo allerede hørt at diktsjangeren er etterspørt i et ellers så traurig akademia som lider ganske seriøst av anemia. En ny glød som bærer fargen rød kan med hjelp av lyrikk bidra med viktig samfunsskritikk! Marxismen har alltid hatt min gunst, men spesielt nå når den kan kalles kunst. Kunsten er viktig for å nå utover massene, og få oppmerksomheten også til overklassene.

H: Da sier vi det, vi omkalfatrer den grå, akademiske sjangren og klatrer til topps på salgs- og siteringsrekorder! Med fagrim når vi de store horder!

Tekst: AC & H: Pau-seroms-geografer

Fra analysetåkas favoritterOde til Harriet Holter på en fredag ettermiddag

SAMFUNNSGEOGRAFEN

23

hvor sjefen tar seg fri uten nødvendigvis å gi sine undersotter ekstra tid til å engasjere sine tarmtotter?H: Jeg føler det dypt inni bringa! Nå kommer vi kanskje for seint til Inga. Men slik er det for en stakkars arbeider, det er systemet jeg bebreider!

AC: Da fremstår bare én konklusjon; vi trenger en revolusjon! Som Marx ba om forleden dagen “La oss klatre opp på barrikaden!” Eller skal vi utsette tiraden og heller gå på Arkaden slik at Inga får gjester i bursdagen sin som er tilfredse med å drikke en flaske vin?

H: Ja, hvorfor ikke! Det kan ikke skade å tylle ned øl eller varm sjokolade, så lenge man er bevisst på sin nød som holdes usynlig av sirkus og brød!

AC: Akkurat detvar noe jeg leste i sted.Men akkurat nå klarer jeg ikke bære nagdet er jo faenmeg fredag!Har noen sider igjenfør jeg kan ta week-endHvordan går det med deg?Jobber du treigt som en sei?Eller har du så lite å gjøreat du snart har lyst til å spøre:“Skal vi snart gå?Nå?”

H: Nå! Gå! Fri! Jippi!

En morsom og lettlest sgeo-bok; på femten minutter kan enhver bli klok. Sidene flaprer og flagrer av gårde, mens noen blir sittende og klø seg i håret.

AC: En helt annen ting er å tenke litt kortsiktig - for å gjennomføre dette er mat og drikke viktig! Vår arbeidskraft må reproduseres og handlingsplanen implementeres Dette kan kun klaffe dersom vi drikker nok kaffe.

[Enda en kaffe senere…]

AC: Det er først når man skriver engelsk uten ordbok at man virkelig må være klok Jeg har sannelig glemt hvordan man oversetter noe så slemt som ‘unndratt fra loven’ Kan jeg få hjelp fra oven? Eller kanskje jeg skal gå noen alen? Og inn på lesesalen?Kalde føtter og selvtillit i fritt fall Kanskje jeg har mistet mitt kall? Jeg føler ihvertfall ikke at jeg er like god til å skrive som til å strikke, selv om jeg fortsatt gjør til punkt og prikke det jeg i stad syntes var helt knall...

H: Sånn er det, det viser seg gang på gang, at gode ord ikke alltid framstår med klang. Og når du synes det bare blir kluss, så er det nok blodsukkeret som spiller et puss!

AC: Får ihvertfall aldeles håpe at jeg ikke vil fremstå som en tåpe, jeg kan ihvertfall ikke lenger forsvare at det jeg skriver er prima vare...

H: Hvis du ikke gidder, eller holder på å falle om av tomrommet i magen som du da ville kalle tom, så si ifra, for sulten tar oss alle og enhver dit at vi gjør ting som andre synes passer for en tverskit!

AC: Hvordan er det å være en kanutt og jobbe for et slikt institutt

Fra analysetåkas favoritterOde til Harriet Holter på en fredag ettermiddag

SAMFUNNSGEOGRAFEN

Samfunnsgeografen gratulerer kandidatene som har levert hovedoppgave eller masteroppgave

høsten 2007 og våren 2008

AUD BERIT ANMARKRUD Kunnskapsbehov i landbruket. En studie av landbruksinsti tusjoner og kunnskapsbehov blant bøndene i Valdres

HANNE MARLEN BLÅFJELLDAL Distriktspolitikk eller Innovasjonspolitikk? En case-studie av den bedriftsrettede distriktspolitikken i regionen Indre Namdal i Nord-Trøndelag i perioden 2004-2006.

INGA FRITZEN BUAN Helping people build a better world? Barriers to a more environmentally friendly energy production in China. The case of Shell.

JANE VOGT EVENSEN United against HIV/AIDS? The politics of local gover nance in the case of Lusikisiki South Africa

THORBJØRN GEIRBO Urbanitet og kunnskapsøkonomien. En undersøkelse av sammenhenger melom byplanlegging og næringsutvikling i forslaget til kommunedelplan for byutvikling og bevaring i indre Oslo 2005-2020

GURO BAKKE HÅNDLYKKEN Oslo – bit for bit: - En diskursanalyse av det offentlige ord skiftet om byplanlegging i Oslo slik det fremstår i Aften posten Aften

KARINE KÅLSÅS Drømmen om egen bolig. En studie av låntageres erfaringer med mikrokreditt til boligfinansiering i Dar es Salaam og Dodoma, Tanzania.

MARIA NORHEIM Etter tsunamien stilnet – En studie av post-tsunami gjennoppbyggingen langs den sørlige kystlinjen på Sri Lanka

TORILL IREN PEDERSEN Community’s role in slum upgrading – empowerment through participation

ANJA SLETTELAND The Geopolitics of Hearts and Minds: American Public Diplomacy in the War on Terrorism Era

TERJE SMEDSRUD Veien til utvikling? Formalisering av eiendomsrettigheter i en lokal økonomisk kontekst – et case studie fra Oshanare gionen, Namibia

INA SMITH-MEYER De som bygger Oslo -polske kontraktarbeidere i byggebransjen i Oslo

KAREN MARTINE IN’T VELD Tilgang til drikkevann. En studie av vannforsyningen til lavinntektshushold i Accra.