1

STUDIEKVALITETSRAPPORT STUDIEA RET 2014/2015

FAKULTET FOR SAMFUNNSVITENSKAP

2

Innholdsfortegnelse

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets strategi ................................ 4

a. Fakultetets utdanningsprofil ............................................................................................................................................................................. 4

b. Samfunnets og regionens behov ...................................................................................................................................................................... 6

c. Internasjonalisering .......................................................................................................................................................................................... 6

d. Læringsmiljø ...................................................................................................................................................................................................... 7

e. Infrastruktur for undervisning og læring .......................................................................................................................................................... 7

2. Gjennomførte tiltak ............................................................................................................................................................................................. 8

a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport ............................................................................................................... 8

3. Frafall, etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)................................................................................................................... 9

4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende) ............................................................................................. 15

a. Status .............................................................................................................................................................................................................. 15

5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet ........................................................................................................................................................... 16

6. Internrevisjoner ................................................................................................................................................................................................. 17

a. Status .............................................................................................................................................................................................................. 17

b. Vurderinger ..................................................................................................................................................................................................... 17

7. Samfunnsrelevans .............................................................................................................................................................................................. 17

a. Eksternt panel ................................................................................................................................................................................................. 18

i. Status ........................................................................................................................................................................................................... 18

3

8. Studieadministrative rutiner og kapasitet ......................................................................................................................................................... 18

9. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten ............................................................................................................................... 19

10. Handlingsplan/tiltak for kommende år .......................................................................................................................................................... 20

Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte Dannelsessemesteret (EX 150S) ........................................................................................................................... 21

Vedlegg 2. Midtveisevalueringer ............................................................................................................................................................................... 26

Vedlegg 3. Studieprogramrapporter .......................................................................................................................................................................... 41

4

1. Fakultets utdanningsvirksomhet: Overordnede vurderinger av status i forhold til fakultetets og universitetets

strategi

a. Fakultetets utdanningsprofil

Fakultetet ga 2014/15 syv ulike årsstudier, og åtte ulike bachelorutdanninger. Bachelor i sosialt arbeid og årsstudiet i Personalledelse og

kompetanseutvikling gis imidlertid på tre forskjellige studiesteder, og en kan således si har fakultetet gir 12 bachelorutdanninger. I tillegg til

bachelorutdanningene tok fakultetet opp studenter på fem masterutdanninger høsten 2014. Det var ikke opptak på master i historie og master

i rehabilitering.

Fakultetet hadde 2014/2015 to utdanninger som gis i samarbeid med andre fakultet. Det er Norwegian Language and Society (NLS - årsstudiet)

som gis i samarbeid med PHS, og Master i samfunnssikkerhet og kriseledelse som gis i samarbeid med PHS og HHB.

5

Phd i sosiologi

Master i samfunnsvitenskap med fordypning i :Barnevern, HRM, Sosialt arbeid, Sosiologi,

Statsvitenskap). Master i Samfunnssikkerhet og kriseledelse. Lektorutdanning i samfunnsfag

Bachelor i barnevern, Bachelor i sosialt arbeid x 3

Bachelor i nordområdestudier (BCS), Bachelor i statsvitenskap

Bachelor i organisasjon og ledelse, Bachelor i sosiologi

Bachelor i historie, Bachelor i journalistikk

Årsstudie i: sosiologi, historie (ordinært og nettbasert), nordområdestudier,

Internasjonale relasjoner, statsvitenskap, Norwegian Language and society (NLS)

og Personalledeles og kompetanseutviklig (PK)

Alle fakultetets bachelorutdanninger kan føre til en masterutdanning ved fakultetet. Fakultetet har studieåret 15 også opptak på

masterutdanning i journalistikk. Fakultetet har studieåret 2015 også opptak i Master i Social Science. Denne masteren er i sin helhet

engelskspråklig, og har tre fordypninger: Social Work, West Nordic Studies og International Northern Development. Masteren i

samfunnssikkerhet og kriseledelse er fra høsten 2015 underlagt HHB. Vi har også opprettet to nye utdanninger på bachelornivå; bachelor i

Lederskap og bachelor i HRM.

Fakultetets forskerutdanning (Ph.D) er i sosiologi. Fakultetet har valgt å definere sosiologi på en vid måte slik at også søkere med bakgrunn fra

tilstøtende fag kan søke opptak. Det innebærer at doktorgradsstudenter kan belyse forskningsspørsmål med relevans for fag som for eksempel

sosialt arbeid eller statsvitenskap i sine doktorgradsprosjekter. Fakultetet jobber mot å styrke bredden i fagkompetansen, spesielt rettet mot

ledelse og organisasjon. Forrige studieår ble det lyst ut to nye førsteamanuensisstillinger, og det vil bli foretatt nye ansettelser. Vi tilsatte også

to stipendiater forrige og inneværende studieår, samt to professorer. Styrkingen av staben vil støtte veiledningen og undervisningen på

6

bachelor- og masterområder der FSV lenge har rekruttert mange studenter. Denne kompetanseutbyggingen vil også gjøre

veiledningskapasiteten bredere og sterkere i forhold til doktorgraden.

b. Samfunnets og regionens behov

Det er et stort regionalt behov for økt kompetanse i Nordland. Nordland er et av de fylkene i Norge hvor innbyggerne har lavest kompetanse.

Både næringsliv og det offentlige trenger kompetent arbeidskraft, og fakultetet bidrar til å øke kompetansen i regionen. Vi mener at våre

utdanninger er svært relevante for nasjonen, men også for regionen.

For noen vil det være lettest synlig at det er fakultetets to profesjonsutdanninger som svarer til regionenes behov for arbeidskraft. Dette er

imidlertid å undervurdere samfunnsviternes betydning i utviklingen av gode samfunn å leve i. Gitt at samfunnsutvikling er viktig behøves det

mennesker som engasjerer seg i sine omgivelser, i fremtiden og i fellesskapet – og ta en lederrolle i samfunnet de er en del av. Det er alltid

bruk for folk som ser muligheter, kan analysere komplekse samfunns- eller saksforhold, har mot til å utfordre det bestående, og som er i stand

til å forandre. Å endre og utvikle rammebetingelsene for enkeltmenneskers oppvekstvillkår, utviklingsmulighet og hverdagsliv er et stort

arbeid, og til dette trengs mer enn leger, ingeniører og økonomer. Demokratier, som Norge, trenger samfunnsvitere for ikke å stivne i gamle

mønstre.

c. Internasjonalisering

Fakultetet skal støtte og oppmuntre til fortsatt nettverksbygging og utvidelse av den internasjonale samarbeidsavtaleporteføljen. Fakultetet

har pr i dag flere samarbeidsavtaler som gjør at vi mottar utvekslingsstudenter. Derimot har vi store utfordringer med å få våre studenter til å

reise ut til andre universiteter. Dette betyr at vi må styrke og skape nye forsknings- og utvekslingssamarbeid med attraktive universiteter i land

våre studenter aspirerer å reise ut til. I tråd med universitetets helhetlige strategi skal fakultetets fokus på samarbeid med Russland

videreføres, og samarbeidsrelasjoner med læresteder i Nord-Amerika og Europa styrkes. Foregående studieår ble det igangsatt et arbeid på

FSV for å styrke den interne administrative organiseringen av internasjonaliseringsområdet. Dette har fortsatt fokus. Formålet er å klargjøre

roller, øke ressurstilgangen og derigjennom sette fakultetet bedre i stand til en mer kraftfull strategisk satsning på internasjonalisering.

Fakultetet har inneværende studieår søkt å styrke arbeidet med internasjonalisering ved å opprette et internasjonalt råd ved FSV, sammensatt

av faglige og administrativt ansatte med erfaring innen området. Rådet ledes av prodekan.

7

d. Læringsmiljø

FSV har et systematisk fokus på å forbedre studiekvalitet og læringsmiljø for å bedre sitt omdømme i studentmarkedet og ivareta kravene til

utdanningskvalitet. I inneværende dekanperiode har vi hatt et løpende arbeid for å forbedre samhandlingsrutinene mellom fag og

administrasjon og andre relevante aktører intern ved universitetet, for å sikre en best mulig studentservice. Dette ser vi på som et permanent

og sentralt fokus for å utvikle og vedlikeholde et godt læringsmiljø for våre studenter. Fakultetet forsøker også å identifisere og gjennomføre

tiltak som styrker studentmiljøet ved campus og som sikrer sterkere tilbakemeldingssløyfer. Et sentralt tiltak her var den tidligere opprettelse

av det såkalte dannelsessemesteret . Vi vektlegger i sterkere grad enn før systematisk å inkludere studentene selv gjennom dette arbeidet.

Både gjennom å forbedre studentevalueringene og styrke studentenes medvirkning på ledelses – og studieprogramnivå. Blant annet har vi

regelmessige dialogmøter mellom dekan og studentforeningene og vi stiller krav til systematisk studentrepresentasjon (tillitsvalgte) ved alle

studieprogrammer og emner. Våren 2015 gjennomførte vi for tredje gang et sluttevalueringsmøte (se senere). Vi bruker også NOKUTs Norsk

Studentbarometer aktivt, som i tillegg til studentrepresentasjon, midtveisevalueringer og sluttevalueringsmøtet gir oss et

kvalitetssikringssystem vi pr dato er fornøyd med (se for øvrig senere avsnitt om vurderinger).

e. Infrastruktur for undervisning og læring

FSV har flere betydelige utfordringer med hensyn til den fysiske infrastrukturen for undervisning og læring. Vi er etter hvert blitt”trangbodd”

og har utfordringer i forhold til kapasiteten på for eksempel kontorer (FSV har vært spredt på tre bygninger)rom til møter, seminarer og

undervisning. Dette har i kontrast til vårt ønske om å styrke «campusstudenten”, som blant annet har vært en eksplisitt ambisjon bak

dannelsessemesteret. Den dårlige arealsituasjonen forsterkes av at fagansatte naturlig nok ikke ønsker å undervise etc. utenfor kjernetiden,

noe som er en generell utfordring ved UIN. Inneværende studieår har fakultetet, som ledd i en større omdisponering av areal ved UIN, startet

en flytteprosess som blant annet medfører at journalistikkutdanningen samlokaliseres med fakultetet for øvrig.

Det er også et vedvarende problem med at skrivere har driftsstans over kortere eller lengre perioder. Situasjonen i forhold til IT avdelingen

oppfattes også som problematisk av studenter, ansatte og ledelsen ved FSV, noe den har gjort over lengre tid. Dette fremkommer blant annet

gjennom svært mange klager på IT – enheten i Læringsmiljøutvalget. Det er også en gjengs oppfatning i FSV s ledegruppe at IT- avdeling har alt

for lang ”reaksjonstid” i forhold til problemløsning, og liten kapasitet i forhold til våre ønsker, for eksempel i forhold til support, bærbare pc- er

og nettbrett mv. Fakultetet, mener vi, er generelt lite ”fremoverlent” mht. teknologisk utvikling og mht. å ta i bruk tilgjengelig teknologi. Dette

8

anser vi både som ”kulturbetinget”, men også som et resultat av det vi mener er for liten kapasitet i IT – avdelingen, noe som begrenser vårt

handlingsrom. Ikke minst savner vi evnen til å være proaktiv og på tilbudssiden i forhold til fakultetene.

Uavhengig av dette har vi studieåret 2014/15 jobbet bevisst og mer aktivt enn noen gang for å øke stabens kompetanse til å ta i bruk ny

teknologi for å forbedre og fornye undervisningen. Blant annet har vi hatt et meget godt samarbeid med KOLT, som har gjennomført flere

kurstilbud for våre ansatte.

2. Gjennomførte tiltak

a. Oppfølging av tiltak beskrevet i fakultetets forrige kvalitetsrapport

I fjorårets studiekvalitetsrapport beskrev vi noen forhold vi ville ta tak i ved fakultetet. Flere av disse forholden har fakultetet arbeidet med det

siste studieåret. Vi har blant annet vært aktive mht. utvikling av nye studier. Vi har her:

1) Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen til fakultetet. Som vist tidligere har vi opprettet og

videreutviklet flere studier som har hatt første opptak høst 2014 og 2015, blant annet Master i Social Science, Master i

samfunnsvitenskap, Bachelor i lederskap, Bachelor i HRM, og masterfordypning i journalistikk.

2) Arbeidet målrettet med markedsføring og nye nettsider. En egen rådgiver med kompetanse innen fagfeltet ble ansatt forrige studieår

og har i samarbeid med respektive Studieprogramansvarlige klart forbedret vår synlighet i elektroniske kontaktflater.

3) Vi har fortsatt arbeidet med å stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og hindre frafall.

4) Vi har arbeidet med å gi tettere oppfølging av studenters tilbud om studieplass, både på masternivå og bachelornivå. Dette arbeidet ble

intensivert foran opptaket høst 15, og ser ut til å ha positive effekter i forhold til det endelige antallet studenter som har takket ja til

studieplass og faktisk møt opp.

5) Tilrettelagt for enklere søknadsprosesser, blant annet gjennom jobbing med sentrale (UIN) og lokale (FSV) nettsider.

Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil også stå sentralt i kommende studieår.

9

I kommende studieår skal fakultet for samfunnsvitenskap fortsette å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive

forskningsbasert undervisning og fylle alle NOKUTs kvalitetskrav.

Arbeidet med å øke studentrekrutteringen vil fortsette også inneværende studieår. Når det gjelder bedre informasjon til studentene startet

arbeidet forrige studieår. Både studierådgivere og programansvarlige er for eksempel i større grad enn før begynt å informere studentene om

mulige overganger til studier på høyere nivå. Studierådgiverne ved fakultetet er blitt mer synlige og administrativ ledelse ved fakultetet vil også

kommende studieår arbeide for fortsatt fremgang på dette området. Vi har også koblet SPA og studierådgiverne tettere, og forsøker å

stimulere til en «felles ansvars- kultur» heller enn en «bestillerkultur».

I oppstarten av studieåret 2014 fokuserte ledelsen av fakultetet sammen med INTER på å velge tillitsvalgte studenter som kunne bistå i

kommunikasjon mellom studentene og fakultet. Dette arbeidet fortsatte sist studieår. Studentene er også representert i SKU, Fakultetsstyret

vårt og de brukes aktivt for eksempel i forbindelse med prøveforelesningspanel. Sammen med den formaliserte dialogen mellom

studentforeningene og dekan, bidrar dette til en god dialog med studentene som er svært viktig for oss. Ved studieoppstart høsten 2015

inviterte vi også, som i fjor, studentforeningene ved FSV til å holde innlegg for samtlige nye studenter, der de fikk sjansen til å fortelle om

arbeidet de utfører og hensikten bak det.

3. Frafall, etterspørselstrykk/inntakskvalitet (rekruttering og opptak)

Frafall

Et visst frafall av aktive studenter på de ulike studieprogrammer må påregnes. Samtidig arbeider fakultetet aktivt med å motivere studentene

og unngå frafall. Studentene blir kalt inn til jevnlige oppfølgingssamtaler av de respektive studierådgiverne, og samspillet med de FoU-ansatte

– da særlig de studieprogramansvarlige er viktig.

For lavere grads studier ser vi en positiv utvikling de to siste studieårene. Innføringen av Dannelsessemesteret har nok ført til at umotiverte

studenter fort faller fra studiet. Særlig for studieåret 2014/2015 ser vi en positiv utvikling i en betydelig reduksjon i frafallet på lavere grads

studier (bachelor).

10

Når det gjelder mastergradsstudiene ved fakultetet er det relativt stabile tall på omkring 17 – 20% de to siste studieårene. Vi har relativt

mange studenter som tar masterstudiet på deltid ved siden av full jobb. Mange opplever at dette lar seg vanskelig realisere over tid, og at det

totale arbeidspresset blir for stort. Flertallet av studentene mestrer og får avlagt de obligatoriske emnene og valgemner, men har problemer

med å få ferdigstilt og levert sin masteroppgave.

Totalt sett arbeider fakultetet aktivt med flere tiltak og virkemidler for å hindre og redusere frafallet på de ulike studiene. Dette er et viktig

arbeid som vi har stort fokus på og hvor samspillet med studentene, studierådgivere og studieprogramansvarlige er svært viktig for at vi skal

lykkes best mulig.

FRAFALL BACHELOR

V13/H13 V13/H13 H13/V14 H13/V14 V14/H14 V14/H14 H14/V15 H14/V15

Fakultet Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall %

UIN 491 25,3 % 284 12,2 % 361 19,2 % 183 7,6 %

FSV 227 29,4 % 126 14,4 % 123 16,9 % 49 5,6 %

FRAFALL MASTERGRAD

V13/H13 V13/H13 H13/V14 H13/V14 V14/H14 V14/H14 H14/V15 H14/V15

Fakultet Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall % Antall Frafall %

UIN 135 14,2 % 196 15,0 % 147 15,8 % 181 13,8 %

FSV 38 17,4 % 48 17,6 % 41 20,1 % 45 19,1 %

Kilde: Talldata fra sentraladministrasjonen

Studiepoengproduksjon

Den samlede studiepoengproduksjonen i heltidsekvivalenter, er en svært viktig faktor ikke minst økonomisk for fakultetet. Dette utgjør en

11

viktig faktor i for det totalbudsjettet som fordeles til FSV to år etter at studiepoengproduksjonen er registrert. I 2013 hadde FSV en reduksjon i

antall avlagte studiepoeng, som har medført at 2015 har gitt FSV et svært stramt budsjett i forhold til aktivitetsnivået.

For 2014 viser antall avlagte studiepoeng en betydelig økning, og prognosene for 2015 viser også en vekst i forhold til 2014.

Tallene for UiN som institusjon viser også en positiv utvikling både for 2014 og for de prognoser som er utarbeidet for 2015.

ÅR 2011 2012 2013 2014 2015

FSV 897,8 898,8 838,7 927,7 963,3

UiN 3529,0 3248,1 3301,8 3418,6 3462,2

Kilde: dbh-tall; 2015 er dbh-tall + prognose

Gjennomføring iht. individuell studieplan

Hver enkelt student får en utdanningsplan som studenten selv er ansvarlig for å godkjenne hvert semester. Denne bygger på det

studieprogrammet som studenten er aktive på, både obligatoriske emner og eventuelle valgemner eller emner som studenten ønsker å ta i

tillegg til de som ligger i studieprogrammet.

Som tidligere nevnt, har FSV en relativt stor andel av studentmassen som tar studier ved siden av og i kombinasjon med full eller deltidsjobb.

Dette kan være en forklaring på hvorfor FSV ligger under snittet for UiN og for sektoren når det gjelder gjennomføring iht. individuelle

studieplan.

Samtidig ser vi at det er store forskjeller mellom de ulike programmene. Enkelte av våre studier ligger helt nede på omkring 50 %

gjennomføring, særlig på bachelor- og på årsstuduier. De som ligger godt overs snittet er de typiske profesjonsstudiene med et stramt

studieløp og progresjonskrav i studiet. For eksempel har bachelor i sosialt arbeid har en gjennomføringsprosent på hele 93,8 %.

12

Tett oppfølging og veiledning av studentene er også her viktig for at FSV skal få et bedre samsvar mellom planlagt og gjennomført

studiepoengproduksjon. Her er det viktig å ha fokus på at vi har gode studieløp som hele tiden evalueres og videreutvikles, og at vi har gode

rutiner for å følge opp og veilede studentene aktivt og presist i sine valg i løpet av studietiden.

Også i forhold til eksamensplanleggingen og avviklingen må det være en målsetting for FSV å øke forholdet mellom planlagte og reelt avlagte

emner og eksamen.

ÅR 2012 2013 2014

FSV 74,1 75,3 72,0

UiN 80,9 82,3 81,9

Kilde: dbh

Avlagte studiepoeng pr. student

Majoriteten av våre studier ved fakultetet markedsføres og tilbys som heltidsstudier. Samtidig ønsker en relativt stor andel av studentmassen

å ta studiene over lengre tid enn normert og det som det legges opp til i studieplanen.

Så langt som praktisk mulig, tilrettelegger fakultetet for å kunne ta flere av studiene kan tas over lenger tid enn normert. Selv om det på flere

av våre profesjonsstudier legges opp til en stram studieplan hvor studentene må og bør følge sitt studieløp så langt som praktisk mulig.

Selvsagt er det ønskelig at alle våre studenter var heltidsstudenter, og produserte studiepoeng så nær opp til en heltidsekvivalent som mulig.

Samtidig er det vanskelig å ikke tilpasse seg «kundegrunnlaget» i en så rimelig grad som mulig. Det bør nevnes at det er store variasjoner

mellom de ulike utdanningene ved FSV. Profesjonsutdanningene (sosionom, barnevern og journalistikk) ligger på mellom 47 – 49 studiepoeng

pr. student, mens de klassiske historisk-filosfiske fagene og samfunnsfagene ligger på fra 26 – 30 studiepoeng pr. student.

13

Ser en på utviklingen av antall studiepoeng pr. student som er avlagt, viser det tross alt en positiv liten utvikling, og FSV nærmer seg snittet for

UiN totalt sett.

Samtidig ser vi at UiN ligger betydelig under det som er snittet for universitetene på nasjonalt nivå.

År 2010 2011 2012 2013 2014

FSV 33,1 31,8 32,3 34,7

UiN 34,1 34,0 34,4 35,6

Universitetene 40,8 41,1 40,7 40,4 40,8

Kilde: dbh

Kandidatproduksjon

Kandidatproduksjonen gir en oversikt over studenter som fullfører sin utdanning både på årsstudier, bachelor og på mastergradsnivå.

Totalt sett er det en positiv utvikling de siste årene over studenter som fullfører sitt studieløp. Dette parameter blir sannsynligvis viktigere i

årene framover dersom Kunnskapsdepartementet (KD) omgjør en del av finansieringen til U&H-sektoren fra studiepoengproduksjon til

kandidatproduksjon. Da blir det enda viktigere for fakultetet å ha et fokus på å få studentene til å fullføre sin utdanning.

År 2012 2013 2014

FSV 444 466 484

UiN 2036 2143 2026

Kilde: dbh

14

Fullførte vitnemålsgivende utdanninger (bachelor og master)

Ser en på antall studenter som har fullført og tatt ut vitnemål for gradsutdanning (bachelor og master) viser tallene for 2014 en reduksjon i

forhold til 2013. Samtidig ligger FSV godt over det antall studenter som fullførte sin gradsutdanning både i 20111 og i 2012.

Også på dette området er det viktig for fakultetet å ha fokus på god og tett oppfølging av studentene som nærmer seg fullføring av grad, og

forhåpentligvis vil vi se en økning i dette antallet allerede de nærmeste årene.

År 2011 2012 2013 2014

FSV 174 194 281 223

UiN 672 939 905 951

Kilde: dbh

Studieadministrative rutiner og kapasitet

I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 4.7 stillinger avsatt til studierådgivning. De personene som innehar disse stillingene arbeider mot

studentene både på bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også

saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av

disse rådgiverne. En stilling er knyttet opp mot eksamensadministrasjon og planlegging ved FSV.

Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner. Disse støtter

opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige studieportefølje.

I begynnelsen av studieåret 2014/15 ble det ansatt en ny medarbeider som skal ha som sin hovedoppgave å arbeide med rekruttering og

web/nettsider. Vi har allerede sett at dette er viktig for å holde et godt trykk på markedsføringstiltak mht. rekruttering og videreutvikling av

nettsidene.

15

Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som

eksempelvis studentservice, studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel

fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og

fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere.

4. Evalueringer: Oppsummering av emneevalueringer (midtveis- og avsluttende)

a. Status

Midtveisevaluering:

Oppsummering midtveisevalueringer høst 2014. Det er levert tilbakemeldinger på 36 emner. Det meste av tilbakemeldinger er positive, - både

for foreleser, forelesningsopplegg, pensum og informasjon.

Ang negative tilbakemeldinger, så er det flere som påpeker manglende stikk-kontakter. Det er ikke nevnt hvilke undervisningsrom dette

gjelder. Men en generell henvendelse er sendt til Drift/UiN

Studentene på Dannelsessemesteret har gjennomført ordinær midtveisevaluering denne høsten. Både positive og negative tilbakemeldinger er

gitt. Emneansvarlig følger opp.

Studentene på emnet Nettjournalistikk JO135U har levert en lang og omfattende evaluering. Emneansvarlig Bengt Engan har kommentert

omfattende. Det er i tillegg levert en anonym evaluering fra alle enkeltstudentene på dette emnet (QuestBack).

16

Totalt 21 emner har levert midtveisevalueringer våren 2015. Det meste av tilbakemeldinger er positive, - både for foreleser,

forelesningsopplegg, pensum og informasjon.

Ang negative tilbakemeldinger, så er det flere som påpeker manglende stikk-kontakter. Det er ikke nevnt hvilke undervisningsrom dette

gjelder. Men en generell henvendelse er sendt til Drift/UiN

Fakultetet anser midtveisevalueringene som et nyttig verktøy for å bedre studiekvaliteten ved våre emner og studieprogrammer. Vi ønsker å få

opp antallet midtveisevalueringer ytterligere neste studiesemester, og kommer til å intensivere arbeidet opp mot SPA- og emneansvarlige for

å få dette til. Midtveisevalueringene for våren 2015 finnes som vedlegg (vedlegg 2).

Sluttevalueringer:

I Sluttevalueringsmøtet sammenkaller prodekan aktuelle studieprogramansvarlige, studierådgivere, studenter og andre for en gjennomgang av utvalgte studieprogrammer. Forsøket ble gjennomført første gang våren 2013 og har vært gjennomført siden, også våren 14 og 15. I år ble Dannelsessemesteret evaluert på nytt (se vedlegg 1), og også dette møtet ble karakterisert som vellykket. Sluttevalueringsmøtet gir FSV tilgang til mer strategisk informasjon på programnivå, noe som var mangelvare på den kvantitative evalueringen av emnenivået. Sluttevalueringsmøtet vil fortsatt alternere mellom de ulike programmene. NOKUTS ”Norsk Studentbarometer” blir i tillegg brukt av FSV som en kvantitativ ”minimumsutsjekk” og gir oss samtidig nye styringsdata i forhold til studieporteføljen vår som helhet, selv om også denne evalueringen foreløpig er beheftet med lav svarprosent. Barometret ble tatt i bruk studieåret 2013/14, og gjør at våre tidligere planer om å re – etablere en ny og egen kvantitativ sluttevaluering ble skrinlagt. NOKUTS studentbarometer viste vår 15 at FSV var det fakultetet som oppnådde den høyeste tilfredshets- scoren, samt gode og svært gode resultater sammenlignet med de andre fakultetene. Vi hadde også noen få tilfeller av lav score. Disse har vært fulgt opp individuelt fra prodekan med de respektive studieprogramansvarlige.

5. Mottatte avvik gjennom avvikssystemet FSV har ikke mottatt avviksmelding i gjeldende periode. I det tilfelle at vi mottar slike meldinger vil de adresseres fortløpende og umiddelbart.

17

6. Internrevisjoner

a. Status

Det har vært gjennomført en internrevisjon ved fakultetet i studieåret 14/15. Temaet for revisjonen var FSVs kvalitetssikringssystem på

studiesiden. Det ble ikke her påpekt vesentlige mangler ved fakultetets arbeid.

b. Vurderinger

Fakultet for samfunnsvitenskap har et bevisst forhold til evaluering. Fakultetet ønsker gjerne tilbakemelding fra studentene på alle forhold rundt utdanningene og undervisningen på det enkelte emne.

Våren 2015 ble det gjennomført sluttevalueringsmøte (se tidligere) og midtveisevalueringer (se tidligere).

Overordnet vil vi karakterisere vårt eget vurderingssystem som forbedret og tilfredsstillende, med unntak av at vi jobber for å få inn enda flere midtveisevalueringer. Dette arbeidet rettes både mot de studieprogramansvarlige og mot studentene.

7. Samfunnsrelevans Ved flere av utdanningene er det nær kontakt med de aktuelle praksisfeltene. Dette gjelder for barneverutdanningen, sosionomutdanningen

og journalistutdanningen. På disse profesjonsutdanningene er det innlagt faste praksisperioder. Fakultetet inngår her avtaler med veiledere fra

yrkesfeltene. På profesjonsutdanningene er det også svært vanlig at fagfolk fra yrkesfeltene engasjeres som forelesere på spesialtemaer. Med

hensyn til grad av samfunnsrelevans er det også av betydning at en rekke av de ansatte ved fakultetets profesjonsutdanninger har flere års

yrkespraksis fra det aktuelle praksisfelt.

Også ved de disiplinære utdanningene har det, også siste studieår, vært lagt stor vekt på samfunnsrelevans og på å møte behov i regionen. For

eksempel deltar ansatte på statsvitenskap og sosiologi regelmessig på seminarer som vedrører nye politiske styringsmodeller, innovasjon i

offentlig sektor, interkommunalt samarbeid, nettverksstyring, NAV-reformen og kommunal ledelse. Seminarer som dette er en arena hvor

fagmiljøet får tilbakemeldinger om relevans. Fakultetet trekker også veksler på eksterne foredragsholdere med bakgrunn i privat og offentlig

arbeidsliv. Spesielt gjøres dette systematisk i fakultetets erfaringsbaserte master i personalledelse /HRM. Et annet eksempel på vektlegging av

18

samfunnsrelevans er emnet HI310S Historikeren i samfunnet hvor masterstudentene i historie gis øvelse i å virke som faghistorikere ved et

museum, et arkiv eller en skole.

Som et ledd i å være relevante for samfunnet rundt oss, er det også viktig å skape nye arbeidsformer som stimulerer kontakten mellom praksis

og oss som akademisk fakultet. Blant annet er dette viktige når vi planlegger nye studieprogram. Her er det, virker det som for oss, en sterkere

bevissthet på å finne blant annet andre undervisningsformer enn de tradisjonelle auditoriums – undervisningen. For eksempel har vi

inneværende studieår lansert en bachelorutdanning i Lederskap, der mentorordninger og kontakten med praksisfeltet vil være langt mer

omfattende enn vi tidligere har eksempler på ved fakultetet. Vi har også etablert en bachelor i Human Resource Management, der vi i

samarbeid med HHB og PHS tilbyr en unik fagsammensatt bachelor der studentene blir forberedt på ledende stillinger gjennom å få en

samfunnsvitenskapelig, juridisk og økonomisk kompetanse.

a. Eksternt panel

i. Status

Det ble ikke gjennomført eksternt panel studieåret 2014/2015. Imidlertid har fakultetet økt innslaget av eksternt innsyn. Blant annet har vi

regelmessige innslag av eksterne i prøveforelesningene vi har innført i forbindelse med ansettelse, og vi ønsker også å trekke eksterne inn i den

strategiske evalueringen av våre studieprogrammer (jf sluttevalueringsmøte beskrevet tidligere). Vi bruker også eksterne aktivt, for eksempel

som deltagere i prøveforelesningspanel ved tilsettinger.

8. Studieadministrative rutiner og kapasitet FSV vil som i fjor fremheve at det ved Universitetet i Nordland er behov for å få til bedre prosedyrer hva gjelder svar på søknad om studieplass,

sjekking av vitnemål (særlig utenlandske), godkjenning av studieplaner, eksamensavvikling og klagesaksbehandling. Uklarheter og feil når det

gjelder disse forholdene kan representere en fare for studiekvaliteten ved institusjonen. Den administrative staben ved FSV melder feil straks

disse oppdages og deltar aktivt i arbeidet med å forbedre prosedyrer. Likevel kan også FSV bli bedre i dette arbeidet.

I fakultetsadministrasjonen ved FSV er det 4.5 stillinger avsatt til studierådgivning. De personene som bekler disse stillingene arbeider mot

studentene både på bachelor og mastergradsnivå. Stillingene er knyttet opp mot ulike studieprogram. Studierådgiverne driver også

19

saksbehandling, som eksempelvis på studieplaner, godkjenningssaker etc. Det administrative arbeidet med doktorgraden ivaretas av en av

disse rådgiverne. En ½ stilling er knyttet opp mot eksamen. Noe av dette arbeidet ivaretas også av den halve studierådgiverstillingen nevnt

over.

Det er imidlertid viktig å fremheve at fakultetet har tre stillinger knyttet opp mot økonomi, eksterne prosjekter, arbeidsplaner og nettsidene

våre. Disse støtter opp om studiekvalitetsarbeidet, og de er helt nødvendig for å kunne gjøre strategiske valg angående fakultetets fremtidige

studieportefølje. Uansett er kapasiteten i administrasjon sprengt i perioder, både grunnet fravær og stadig nye oppgaver fakultetet må

forholde seg til.

Administrasjonen følger de eksisterende prosedyrer rettet mot det fellesadministrative området og de samarbeidspartnere vi har der, som

eksempelvis studentservice, studiedirektør etc. Selv om det tidligere har vært prosjekter innen det studieadministrative området, ser vi likevel

fortsatt behov for en jevnlig evaluering og løpende prosjekter med hensyn til grensesnittet mellom fakultetsadministrasjonene og

fellesadministrasjonen. Dette for å profesjonalisere arbeidet ytterligere og klargjøre og lette rutiner og samhandlingsområder ytterligere.

Administrasjonen ved FSV jobber tett mot SKU, dekan og prodekan i tillegg til det vitenskapelige miljø. Vi arbeider fortløpende med egne

prosedyrer, jobber i interne prosjektgrupper, i team og fordeler oppgaver ut fra både kapasitet og kompetanse.

9. Andre forhold av vesentlig betydning for studiekvaliteten Det er en uttalt ambisjon ved fakultetet at undervisningen skal være mest mulig forskningsbasert. Man har derfor søkt å legge til rette for at de

vitenskapelig ansatte skal kunne utøve en aktiv forskningsinnsats. Dette har resultert i en rekke meritterende arbeider og at ansatte har

kunnet søke kompetanseopprykk. Ved oppstarten av studieåret 2015 vil fakultetet ha til sammen 16 professorer i hovedstilling og tre i

toerstilling. I tillegg har fakultetet tre medarbeidere med professor emeritusavtaler. Av de øvrige faste ansatte i forsknings- og

undervisningsstillinger er hele 23 førsteamanuenser, tre er dosent, syv er førstelektorer og 11 er universitetslektorer.

20

10. Handlingsplan/tiltak for kommende år Også i år skal FSV konsentrere seg om å bygge et universitetsfakultet med god kvalitet. Fakultetet skal drive forskningsbasert undervisning og

fylle alle NOKUTs kvalitetskrav.

Arbeidet med å rekruttere nye studenter, redusere frafall og øke gjennomstrømmingen, vil også stå sentralt i inneværende studieår. Blant

annet vil vi:

1. Fortsatt arbeid med å opprette nye studier for å bedre den samlede rekrutteringen til fakultetet.

2. Fortsette arbeidet med å utvikle/bygge om allerede etablerte utdanninger som rekrutterer svakt.

3. Fortsette arbeide med bedre markedsføring og bedre synlighet i elektroniske kontaktflater.

4. Stimulere til enda bedre strukturering av studier for å øke gjennomstrømmingen og hindre frafall.

5. Jobbe pågående opp mot fellesenhetene ved UIN for å sikre best mulig «flyt» i samhandlingen.

21

Vedlegg 1. Sluttevalueringsmøte Dannelsessemesteret (EX 150S)

REFERAT FRA MØTE FOR EVALUERING AV DANNELSESSEMESTERET HØST 2014 – ONSDAG 11.02.2015

Tilstede:

Per Rødvei – prodekan Fakultet for samfunnsvitenskap

Carina Fjelldal – SPA Barnevern – ansvarlig for kommunikasjonsseminaret. Og Vi og de andre

Kjartan Mikalsen – Emneansvarlig DS + ansvarlig tekstseminaret

Hanne Thommesen – Dekan FSV + undervist noe Norge i Verden

Marius Skaiaa – førstekonsulent administrasjonen FSV

Therese Thuv Søreng - student - historie

Nikola Harnosova – student - barnevern 2

Linda Kraus – student - sosialt arbeid 1

Charlotte Wannberg – student - sosialt arbeid 7

Tone-Lise Seldorsen – student - sos.fag gr 6

Anette Eide – student – lektor historie

Jenny Ovlien Frisholm – student - Journ 2

Julie Arntsen – student - journ 3

Dino Omerovic – student - Sosiologi

Aksel Roaldstvedt – student - sos.ar 9

Håkon Barane – student - Org&ledelse 1

Kjell D Larsen – student – sosiologi

Synnøve Dalmo Tollåli – seniorrådgiver adm FSV - referent

Velkommen og innledning

22

Kjartan Koch Mikalsen ønsket velkommen.

Det skal være valgt tillitsvalgte for alle tekstgruppene. De tillitsvalgte studentene hadde på forhånd fått tilsendt en mail med momenter som

det burde gis tilbakemelding på. I tillegg kunne andre elementer tas opp. I møtet fikk hver student gjennomgå sine evalueringer. Deretter var

det åpent for spørsmål og diskusjon. Referatet har sammenfattet tilbakemeldingene på de ulike punktene, samt en oppsummering av andre

momenter som kom frem i møtet. Det vil i tillegg til denne evalueringen komme en Questback-undersøkelse som sendes til alle studentene

som har gått Dannelsessemesteret høsten 2014

INFORMASJON VED OPPSTART OG UNDERVEIS I SEMESTERET

Noen syntes det var altfor mye gjentakelse av informasjon de første ukene, mens andre syntes det trengtes enda mer informasjon – de fikk det

ikke med seg. Viktige datoer må presiseres enda mer!

Informasjonen om mappeeksamenen må forbedres! Mange av studentene ble veldig usikre, spesielt rundt de formelle kravene. Kanskje må

noe av dette inn i Info-heftet.

INFORMASJONSHEFTE OM DANNELSESSEMESTERET

Alle studentene var veldig fornøyde med Informasjonsheftet. Og veldig bra at det lå på Fronter også! En forbedring kan være å legge inn

formelle forhold rundt tekstoppgavene (oppsett, antall sider og lignende). Standarden for referering bør være med i heftet!

INNHOLDET I FORELESNINGENE

De fleste studentene opplevde deler av pensumet som vanskelig, på et for høyt nivå og tungt. Noen følte at foreleser snakket over hodene

deres. De ønsket bl.a. begrepsavklaringer. For eksempel kan Infoheftet brukes til noen begrepsavklaringer. Andre studenter uttrykte ønske om

å bruke begrepene oftere i forelesningene, sånn at studentene forstår innhold og mening i en kontekst. Ikke si at «Dette kommer høyst

sannsynlig på eksamen». Si heller at «ALT kan komme på eksamen».

23

Noen studenter uttrykte ønske om mer «kronologi» i forelesningene: - en struktur der det ikke blir så mye brudd i forelesningstemaene. For

eksempel gjøre ferdig Platon, og så kan det komme ei tema-uke.

Noen studenter gav uttrykk for lite synkronisering i hva de ulike foreleserne snakker om.

GRUPPEARBEID OG OPPSUMMERING I ETTERKANT AV FORELESNIGNENE

Noen fikk gruppearbeidet til å fungere bra, og diskuterte bra. Men andre fikk det ikke til i det hele tatt. Studentene har ikke forberedt seg før

gruppearbeidet, og kunne derfor ikke diskutere oppgaver. Det ble uttrykt ønske om flere oppgaver som er mer likt det man kan få på eksamen.

(Noen begreper og så diskusjon)

Noen studenter mente gruppene burde være klare tidligere.

Noen få studenter mente det ble brukt for mye tid til gruppearbeidene og for lang tid fram til oppsummeringsdiskusjon i plenum. Dette var de

gruppene som ikke fikk til dette med gruppearbeid.

ORGANISERING AV UNDERVISNINGEN I TEMAUKER

Her var studentene enig i at temaukene var bra, men det ble litt mye hopping i tema.

MOTIVERE STUDENTENE TIL Å LESE PENSUM ALLEREDE FRA STARTEN AV

Noen mente at studentene nå var blitt studenter, og måtte klare å strukturere lesingen selv. Andre foreslo å legge inn obligatoriske

innleveringer eller prøver jevnlig i semesteret. Det vil være en god motivasjon om studentene får forklart relevansen av pensumet etter hvert.

Noen mente det vil være viktig å realitetsorientere studentene fra første dag. Dette pensumet er noe de MÅ gjennom. Det er neppe

spennende og festlig, men må leses! Og det er hard jobbing.

Noen påpekte at det å få kollokviene til å fungere i enda større grad (gjerne med enda bedre oppgaver) er viktig. For å forberede seg til

gruppearbeidet må studentene lese pensum, og i gruppearbeidet jobber de med oppgaver og pensum.

24

Kurs i studieteknikk i begynnelsen av studiet vil hjelpe mange

TEKSTSEMINAR

De fleste studentene og gruppene var veldig fornøyde med tekstseminarene! Men mange syntes det var veldig vanskelig å kommentere andres

tekster når de ikke visste hva som kjennetegnet en bra tekst! Ikke alle lærerne klarte å forklare hva en argumentasjonsanalyse er.

Det var ulike krav til tekstene fra de ulike lærerne. Studenten opplevde at tekstjobbingen tok mye tid.

Det ble også påpekt at det var ulik kvalitet på de ulike tekstgruppelærerne.

KOMMUNIKASJONSSEMINAR

De fleste gruppene var kjempefornøyde: fikk spennende og utfordrende oppgaver. Journaliststudentene gav uttrykk for at de ønsket å trene på

teknikkene ved å intervjue andre. Studentene syntes det var flott å få utfordre seg selv og måtte være utenfor komfortsonen. Flott å måtte stå

foran andre, og klare å bryte ned egne grenser. Ikke alle gruppene fungerte like bra.

Mange av studentene gav uttrykk for at det var stor kvalitetsforskjell på seminarlederne på kommunikasjonsseminarene

ARBEIDSPLASSBESØK

Noen syntes dette var kjempebra.

Mange av studentene gav uttrykk for at det var mange kjedelige fremlegg i plenum. Det var for mange som hadde vært i praksis på NAV og i

Avisa Nordland. Plenumsfremlegg bør være profesjonsdelt, eller delt i kommunikasjonsgrupper.

25

I tillegg var det et problem at flere grupper kom til arbeidsplasser som ikke visste at de skulle komme. Studentene hadde ikke fått med seg at

de selv skulle avtale sine arbeidsplassbesøk. Det ble også uttrykt at det hadde vært uklart hvem som skulle avtale de ulike

arbeidsplassbesøkene: - fakultetet eller studentene.

ANNET

Studentene fra noen studier følte seg oversett – ble aldri nevnt i oppramsinger (historie, lektor, statsvitenskap, sosiologi)

Eksamen: Flere av gruppene foreslo at eksamenen burde vært mer oppdelt. De syntes det var et veldig stort pensumsomfang for en

skoleeksamen. Med en oppdeling av pensum, ville pensum bli mer handgripelig å lese, og ikke så overveldende.

Pensum: Ei gruppe har gått gjennom alle pensumbøkene. Her er deres evaluering: «Filosofi»: gå heller i dybden med noen filosofer + Foreles

over kapittel for kapittel – ikke hopp så mye. «Samfunn» var veldig bra. «Nytt arbeidsliv» var veldig bra. «Vitenskapsteori» Dette var veldig

tungt stoff! Ikke ei bok for et intro-kurs for nye stud. Den gjorde at de mistet inspirasjonen. «Baumann»: flott innhold. Men tungt skrevet /

oversatt. HanneT sin oppsummering var bra. Men kanskje tidligere i semesteret vill vært enda bedre. «Flerkulturell forståelse» de to bøkene

var VELDIG like! «Tekstens autoritet» ok bok, men dårlige eksempler. «A-Å i oppg.skr.» unødvendig, for alt dette finnes på nettet. «Ord-Ord»

bra og lett

Dele opp emnet: Enkelte av studentene foreslo å dele opp Dannelsessemesteret i en 20sp-del for alle og en 10sp-del med spesialisering.

Fornøyd: Alt i alt mente de fleste gruppene at Dannelsessemesteret er en god forberedelse til videre studier, men at noen ting kan forbedres.

26

Vedlegg 2. Midtveisevalueringer

11. Midtveisevaluering FSV Høst 2014

Område fagkode Emnenavn Fagansvarlig Vurdering

Felles emner

EX150S Dannelses-semesteret

Kjartan Koch-Mikalsen

Pensum: Pensum er for omfattende. For mye hopping mellom kapitlene. Ikke alt pensum oppleves som relevant for alle studieretningene. Info om undervisn.opplegg: Pensuminfo er tydelig. Undervisningsplan med henvisn til pensum er bra. God info på Fronter Romkvalitet: Dårlig luft i auditoriet -> hodepine. Ønske om at alle forelesere benytter mikrofon, da det ofte er vanskelig å høre hva som sies. Fronter: Litt utydelig i starten. Bra etter hvert. Ønske om en felles plattform for hele fakultetet der man kan diskutere pensum og dele informasjon Forelesninger: De fleste foreleserne er spennende å høre på, men noen er veldig tørre å høre på. Henvend dere mer til studentene, skap diskusjon! Ønske om at alle foreleserne legger ut.ppt FØR forelesningene. Forelesers form: Seminarer: Det er ulike krav til innleveringene i de ulike tekstgruppene. Ikke alle har fått mal for hvordan man skriver analyse. Noen grupper har bare 1 t/uke med tekstseminar -> oppleves som veldig knapt, ønsker mer tid. Masterstudentene som er seminarledere oppleves som usikre og svarer ikke på spørsmål fra studentene. Ønsker tilbakemeldinger på innleveringer før man setter i gang med ny innlevering. Gruppearbeid og oppsummeringer: For lang tid mellom gruppearbeid og oppsummeringe. Ønsker mindre tid på gruppearbeid og mer tid på oppsummeringe. Ikke alle har funnet en gruppe å jobbe sammen med. Lite grupperom tilgjengelig. -> mange studenter faller bort og ca halvparten igjen til oppsummeringene. Kommunikasjonsseminarer: Mest relevant for sosialfagene. Organisasjonsfagene ønsker å benytte timene på annet/mer relevant for dem. Vanskelig å skjønne det faglige formålet med timene. Blir fort mye lek.

27

Undervisning i regi av biblioteket: Amazing Race var artig. Men burde vært mer faglig rettet, og ikke bare lek. Referanseundervisningen var noe utydelig. Gikk for fort. Auditoriet som ble brukt på dette var for lite. Mange studenter fikk ikke plass. Foredrag første uka: Oversiktlig og greit. Tok for mye tid. Kunne vært mer relevant med egne foredrag rettet mot hver enkelt studieretning. Ønsker å starte med pensum tidligere. Kommentarer: Pensum er godt innenfor rammen i omfang. Forelesningene er tematisert -> derva hopping mellom kapitler Enig i dårlig luft i Aud1 Alle forelesere får beskjed om å bruke mikrofon! Vanskelig å gjennomføre homogene tilbud for alle grupper, men alle skal ha likeverdige tilbud. Alle tekstgrupper skal ha to timers seminar i uka! For kort tid til at alle skal få tilbakemelding før de begynner på ny innlevering (kun godkjent) Organisering av gruppearbeidet bør tas opp til vurdering før planlegging av nest års undervisning. Alle fagretninger ved FSV var representert første uke. Tas opp til vurdering

Statsvitenskap og organisasjonsfag

OR214S Bodø

Organisasjonspsykologi og personalledelse

Kjell Risa Foreleser: noen (med annet morsmål) opplever det å ha en svensk foreleser som en barriere for å forstå Ellers alt vel!

OR214S Vesterålen

Organisasjonspsykologi og personalledelse

Anders Ørtenblad

Pensum: Stort pensumområde. Info om pensum og undervisning kom for seint på fronter. Forelesningene: Undervisningsopplegg: Ønsker færre samlinger over 3 dager. Ønsker oppgaver mellom samlingene. F.eks mapper. Første samling ble for annet enn studier. Skulle vært mer tid til å bli kjent med opplegg, medstudenter, lærere. For mye info om det å være student (bibliotek fronter) Ønsker en deleksamen i tillegg til skoleeksamen. Romkvalitet: Tekniske utfordringer. Dårlige stoler. Fronter: Veldig bra informasjonsopplegg! Både i forkant og underveis. Forelesers form: positiv, inkluderende

28

Annet: Savner kantine / kafe med bedre åpningstider og rimeligere priser (ligger over vlg kafe i byen)

PO113S Globalisering og internasjonal politikk

Håkan Sandersen

Ønsker oppgaver på slutten av forelesn. Uklar begrepsbruk. Definisjonene bør klargjøres før/etter/i forelesning Kommentar: God ide med oppgaver på slutten av forelesning. Skal jobbe mer med begrepsbruk

PO200S Offentlig politikk og organisasjonsteori

Ole Johan Andersen

Alt vel!

PO201S Internasjonale relasjoner og sikkerhetspolitikk

Elisabeth Pettersen

Lite stikk-kontakter. Ønsker mer kart og visualisering av forelesningene. og mer definisjoner av fagtermer. Ikke bøker i bokhandelen.... Foreleser får skryt for forelesninger og lett-å-få-kontakt! Kommentar: det med pensum må ordnes opp i

OR213S Bodø

Personaladministrasjon og kompetanseutvikling

Veronica Vassbotn

Pensum: Burde vært oppdatert. Ønske om flere eksamenseksempler Ellers veldig bra!! Kommentar: Pensum vil bli oppdatert. Flere eksamenseksempler vil komme

PO114S Komparativ politikk I Hans Petter Saxi

Ønsker mer definisjon av ord og uttrykk. Ellers alt vel Kommentar: Studentene virker fornøyde. men svært få møter jevnlig opp

Journalistikk

JO135U Nettjournalistikk II Bengt Engan Midtveisevalueringen: Pensum: Utdatert pensum Informasjon om undervisningsopplegg: Info kom for seint. Kontrabeskjeder. Savner oppdatert infokalender.

29

Romkvalitet og utstyr: Datamaskinene fungerer ikke godt nok. Ventilasjonen ikke påslått kveldene/natta. Pc-problemer som helpdesk ikke har klart å løse. 3 pc-er uten nett. Savner Steffen Fronter: Googlekalenderen fungerer ikke via Fronter nå. Medført usikkerhet rundt hva som er obligatorisk. Kartet i googlekalenderen viser ikke UiN sine rom. En av studentene fikk ikke tilgang til eksamensrom i fronter. Forelesninger, forelesers form, seminarer: Misfornøyd: Ikke et nettavis-kurs, men et dårlig kurs i papiravis på nett. En av gjesteforeleserne var ikke bra. Studentene opplevde at forelesere/oppgaveansvarlige ikke var samsnakket. Kravene til videooppgaven for lite definerte. Ønske om mer tilbakemelding. Kjefting fra forelesere og kjefting fra frontsjefer -> dårlig læringsmiljø Eksamensoppgaven: Samme spørsmål som tidligere i andre eksamener. Kommentar: Pensum: Vanskelig å finne relevant litteratur i dette temaet. Informasjon: En detaljert plan lagt i Google-kalenderen ved oppstart. En detaljert ukeplan lagt ut på Fronter 2 dager etter kursstart. (bare 5 stud har lastet ned den) Fronter er den offisielle informasjonskanalen. I tillegg er det sendt ut e-poster som påminninger. Rom/utstyr: Problemer med ventilasjon ikke meldt til emneansvarlig. Kunne derfor ikke be om å få ventilasjonen satt på hele døgnet. Fikk heller ikke beskjed om at problemet med pc-ene ikke lot seg løse ved hjelp av Helpdesk. Ang manglende tilgang til eksamensrom: tok kontakt med eksamenskontoret, og ting ble ordnet. Forelesninger/forelesers form/ seminarer: Folk fra bransjen inviteres inn for å vise ulike måter å gjøre ting på. Hvis uheldige hendelser må det meldes til emneansvarlig med en gang. Krav til oppgaver er godt og tydelig definert i ukeplanen (som 5 har lastet ned). Skal vurdere om mulighet for økt tilbakemelding er mulig (et ressursspm). Ikke bra at studenter opplever ”kjeft” Teori: Et praktisk kurs. Teori gjennom pensum + forelesninger fra eksterne og emneansvarlig. Støttelitteratur er i liten grad lastet end av studentene.

30

Nordområde sentret - BCS

SA218S History, Politics and Northern Rescourses

Håkan Sandersen

Interesting content. Cool way of giving information. Excellent structure of presentations. Good way of involving students into discussions of the topics of the lecture.

SA212S Northern Scandinavian Societies

Astrid Dankertsen

Oversettelsene til russisk i Fronter er dårlige. Dette burde sjekkes, da det medfører misforståelser. Litt for mye skriftlig stoff på presentasjonene. Ønsker mer engasjering av studenten i forelesningene. Kommentar: Gode kommentarer. Har hatt problemer med kompendier og informasjon til fjernundervisningsstudenter.

SA210S Scandinavian Politics Eivind Karlsen

Historie

HI122S Historisk teori og metode

Steinar Aas Veldig fornøyde! (men noen sliter med nynorsk pensum) Kommentar: Har forelesning 08.15 - 10:00. ikke heldig. gjør at gruppa er veldig taus. Ellers: føler god kontakt med studentene, og at dei heng med.

HI118S Moderne norsk historie

Leiv Nordstrand

Varierende språkvolum hos foreleser (LN) Bra pensum. Fint med sammendrag og spørsmål. Alle foreleserne kompetente. Stor mangel på stikk-kontakter på forelesningsrommet

fagkode Emnenavn Fagansvarlig Vurdering

Sosialt

arbeid

SA233S Sosialt arbeid II/ sosionom og barnevern

Asgeir Solstad Studentene synes Auditorium Stein Rokkan (A2) er ubehagelig. Ønsker mer hjelp på individuell oppgave.

SA200S Kommunalt barnevern

Carina Fjelldal Soelberg

Pensum: ønsker ny bok - Kvello Dårlig og sein info om obligatorisk deltakelse. Ønsker stoffet på Fronter før undervisningen. Fint med gjesteforelesere. Men mye gjentakelser. Ønsker lengre seminarer. Kommentar: Kvello vil bli vurdert som pensum. Forvirring rundt pbligatorisk burde vært unngått, Info burde vært tydeligere!

SA259S Sosialt arbeid II Stokmarknes (emnet går over 3 semester)

Gunn Strand Hutchinson

Gode forelesninger. Savner repetisjon av pensum fra H13. Ønsker pensumreferanser på eksamensforberedende spørsmål. Stiller spørsmål ved fornuften i å dele opp emnet over to år (to høster) Kommentar: Emnet er tilknyttet praksis. Derfor strekker det seg så langt. Studenter bør kunne løse oppgave uten pensumhenvisning.

31

Xxxx Sosialt arbeid 3 Trude Gjernes Noen opplevde foreleser som kunnskapsrik, flink og engasjert og noen opplevde forelesningene som monotone. Informasjon på fronter var mangelfull

Offentlig rett

RE135S Juridisk metode Tor-Arne Angelsen

Pensum: Grundig men litt uoversiktlig hovedbok Opplegg: Veldig bra! Romkvalitet: Aud8 er trangt. Har for få stikk-kontakter Fronter: Bra Foreleser: Kjempeflink Ønsker forklaring på fagterminologi. Samt flere eksempler Seminarer: Oppg.løsn veldig bra. Annet: Legg gjerne ut forelesn/oppg før neste bolk på Fronter Kommentar: Ok til alt!

RE134S Forvaltningsrett Hild Rønning Pensum: Fornøyd og overkommelig Undervisningsopplegg: Veldig bra. Ønsker mer eksemplifisering og understreking av viktige ord og begreper. Det bør legges ut linker for oppgaveløsning. Det anbefales gjennomføring av prøveeksamen. Fronter: Fornøyd. Men ting bør komme tidligere - spesielt siden dette er samlingsbasert. Rom: Ved fullt oppmøte blir Aud for lite. Forelesere: Supplerer pensum. dyktig og lydhør. Seminar: veldig bra Annet: Emneoversikten samsvarer ikke med realiteten (henviser til prøveeksamen) Kommentar: Har forståelse for kommentarene. Anser det som enkelt å imøtekomme dette.

Sosiologi

Midtveisevalueringer FSV Høst 2014 – Runde 2 – pr 5.des 14

32

Emnekode og emnenavn Emneansvarlig Evaluering Merknad fra emnenavarlig

SA201S Funksjonshemming og samfunn

Gunn Strand-Hutschinson

Bra med læringsmål for hver forelesning!

Pensum: God oversikt, relevant, lærerikt

Rom: For lite rom - for mange studenter

Totalt sett veldig bra! Alle fornøyde - lært mye

RH303S Rammer for velferdssamfunnets tjenesteyting

Britt Lillestøe Bra, Spennende og interessant. Kombinasjonen forelesninger og seminar gjorde at det ble gode diskusjoner. Studieadministrative ting fungerte bra

SO313S Samfunnsvitenskapelig analyse

Allan Sande Dårlig luft i Aud8.

Savne forslag til pensum / støttelitteratur på norsk.

Eller veldig bra alt sammen :-)

SA256S Sosialt arbeid III - Vesterålen

Gunn Strand-Hutschinson

Lokaler: Mye forstyrrelser i klasserom. Svært lytt, kaldt, kranglete kaffemaskin og dårlig kaffe.

Undervisning: Gode forelesninger. lærerikt å jobbe i seminargrupper. Fint m teori først, og så praktisk anvendelse. Gjør etikken enklere p forstå

Pensum: Tverrfagl... vanskelig å forstå, og lite gjennomgått i forelesningene.

Bosituasjonen på Stokmarknes er vanskelig for studenter på samlingsbaserte studier. Mye dyrt og dårlig.

33

Seminarleder: Viktig for driften av gruppa

Boligsituasjonen: Vesterålen kysthotell har dårlig service og høye priser. Ønsker at UiN skal delta i framforhandligen av bedre priser.

Hurtigrutens hus: rimelig og greit.

SO108S Makt og ulikhet Allan Sande Ønsker med av pensum i kompendier. Pensumlista rotete satt opp.

Forelesningene er bra

Rom bra

Informasjon om forelesningene og Fronter er bra

EX152S Akademisk tekst Bente Lunde Pensum - ok

Undervisningsopplegg: Bra info, god tilbakemelding ved bruk av tilbakemelding på dokument

Fronter: Bra og god informasjon

Forelesningene: Bra. Men litt mye repetisjon. Litt mye dødtid i timene. Kunne fint vært enkelttimer

Grei form på forelesningene

Seminarene er greie, men også her litt mye dødtid

OR213S Persadm&komp.led Vesterålen

Veronica Vassbotn

Rotete info om studiet og samling, særlig på Fronter. Mye gammelt stoff. Savner mappe med artikkelstoff.

Alle merknadene tatt opp på lærermøte.

34

Lite med fire dagers forelesning på hele emnet. Ønsker e-post i forkant av samlingen med info om program og samling.

Utdaterte lærebøker.

Ønsker podcast av forelesningene.

Jevnt over gode forelesninger. Spes denne samlingen. Flink til å tilpasse forelesningen til studentenes nivå.

Pensum vil bli endret fra H15.

OR310S Organisasjon og ledelse

Ole Johan Andersen

Engasjerte og dyktige forelesere!

Ønsker å vite hva som skal leses før forelesningene. Det bør helst presiseres hva det er man skal lese.

Ønsker forelesningene tidligere på dagen!

Timeplanen/Timeedit må justeres i forhold til faktisk forelesningstid!

ME311S Metode Geir Runar Karlsen

Statistikk på engelsk er komplisert! bør strekkes over lengre tid! Forsterkes av at pensum også er på engelsk!

I tillegg er det stort tidspress på forelesningene, så studentene rekker ikke å få stilt spørsmål. Ønsker mer gruppesesjoner!

Det er dumt med skoleeksamen på dette emnet!

Hjemmeeksamen fra 2015/16. Vurderer p dele undervisningen i noe engelskspråklig og noe norskspråklig.

Det blir flere oppgaver i den kvantitative delen

SA210S Eivind Karlsen Alt veldig veldig bra!

35

HI213S Velferdsstatens historie

Leiv Nordstrand

Pensum: Relevant, men litt mye/omfattende

Informasjon: Bra info i begynnelsen, men uheldig med endringer underveis

Ellers alt veldig bra!

RE105S Arbeidsrett Helgeland

Thomas Benson

Mye pensum og mange dommer. Men strukturert.

Dårlig informasjon i begynnelsen av studiet

Rommet flott, men iskaldt!

Eller veldig fornøyd!!

KL305S Stig Ole Johannessen

Ønsker tydeligere definering av tema i pensumlitteraturen.

Gode forelesere

Fronterproblemer

Problemer med pensumbestillinger.

Fronterproblemer er meldt videre. Pensumproblemer er meldt og oppklart

KL300S Stig Ole Johannessen

Ønsker PP på forhånd

Ønsker presisering av tema og pensum

Gode forelesere

Fronterproblemer

Lærerikt og relevant

Ok

Ok

Fronterproblemer meldt videre

36

IN120S Internasjonale konflikter og terrorisme I

Elisabeth Pettersen

Ønsker flere samlinger, bedre luft og flere stikkontakter.

Bra foreleser, pensum og seminar

Ønsker mer forelesninger/samlinger

Ønsker et eget eksamensseminar på slutten

Fronter veldig bra

Den "obligatoriske" oppgaven er bra!

Stikkontaktutfordring meldt til Drift

SA234S Flerkulturelle utfordringer i velferdsstaten

Tone Gunn Stene Kristiansen

Ting blir gjort mer komplisert enn de trenger i forelesningene.

Flink foreleser – gode PPT.

Ønsker mer gruppearbeid.

Ønsker mer undervisning.

Pensum virker gammelt. Det er mye, men det er lettlest.

Midtveisevalueringer FSV Vår 2015

IN108S Internasjonal utvikling og bistadspolitikk

Elisabeth Pettersen

Bra pensum. Fronter bra. Gode forelesninger.- oppdatert og faglig relevante. Gode diskusjoner.

Et problem at ventilasjonen stenges av utenfor kontortiden. Flotte studenter.

PO304S Politikk og regimer i nordområdene

Håkan Sandersen

Stort pensum i forhold til emnets omfang. Gode bøker. Synd når forelesere blir syk og

37

ikke kan erstattes. Flott med mye seminarer.

OR214S Organisasjonspsykologi Kjell Risa

Dyktige forelesere Örtenblad, Risa og Vassbotn. Evaluering av hver enktl. Ulike styrker og svakheter. For få forelesnigner i forhold til for eksempel arbeidsretten.

OR335S Innovasjon i tjenesteyting

Ole Johan Andersen

God blanding av teori og parktiske oppgaver. Engasjerte forelesere. Fauske komme var spennende som case. Men ønsker klarere og mer avgrensede forventinger i forhold til essayet.

PO301S Lokalpolitikk og nye former for styring

Asbjørn Røiseland

Bra pensumvalg. God informasjon. Fleksibelt.Veldig fornøyde med forelesningene. Ryddig, sakling.

OR211S Ledelse Leif Kristian Monsen

Pensum: går det an å finne noe nyere? Flotte eksempler. Gode diskusjoner. Ønsker PPT.filene lagt ut på fronter. Ønske rinfo om eksamen

Dårlig luft i rommet. Få stikkontakter

PO212S Offentlig politikk og organisasjonsteori

Asbjørn Røiseland

Flinke forelesere. Rot med pensum. Bøker som er satt på pensum er ikke i produksjon. Ønsker oppgaver/spm som kan løses individuelt og så diskuteres i seminarer.

Pensum blir justert. Oppgaver laget!

38

PO110S Organisasjonsteori Leif Kristian Monsen

Pensum: Jakobsen&Torsvik-boka er litt tung. Men god. Veldig bra opplegg m forelsninger og seminarer.

Historie

HI123S Moderne verdenshistorie

Leiv Nordstrand

Mye stoff. Ønsker krav om å gjøre oppgaver mellom forelesningene. Eller på annen måte fremme emr arbeidsinnsats fra studentene. Seminarene er veldig bra! Ønsker mer skrivetrening

HI217S Latinamerikas historie Rolf Stenland

Bra pensum. God info. Fint at ppt.legges ut ei uke før forelesningene.Flink foreleser. God flyt!

Ønsker flere stikkontakter.

Sosialt arbeid

RE120S Introduksjon til juss Thor-Arne Angelsen

Ønsker mer gruppearbeid innen oppgaveskriving. Sjeldne forelesninger - ramler litt ut. Foreleser er dyktig og god! Øsnker oppsummering og gruppearbeid Trangt rom

Begrenset tid på stort pensum

SA235S Sosialt arbeid IV Terje Halvorsen

Bra foreleser. Bra pensum. Skulle fått info tidligere, - bla a om oblig deltakelse. Foreleser bruker tavle - Flott og lærerikt! Aldri vært så fullt auditorium - uten at forelesningene var obligatoriske!

39

Kommunalt barnevern, Mo i Rana

Carina Fjelldal

Veldig fornøyde med alt! Forleser, pensum, ++

Journalistikk

JO124U Medievitenskap Hege Lamark

Ønsker seminarer som er mer eksamensrettet. - for eksempel med bruk av gamle eksamensoppgaver. Ønsker å starte sinere på dagen. Dyrt pensum.

Stikkontakter mangler. Pensum kom seint til Akademika

JO134U Nyhetsjournalistikk Jan Erik Andreassen

Ønsker mer fokus på hva som vektlegges til eksamen. Mer jobbing med gamle eksamensoppgaver. Redigeringsrommene bør fungere. Ønsker mer oversiktlig Googlekalender, og mer informasjon om forprøvene. Ønsker med seminarer. Ønsker å få diskutere sktuelle saker i plenum.

Dårlig luft i forelesningsrommene

JO202U Bacheloroppgave Hege Lamark

Pensum bra!. Burde komemt tidligere i gang med undervisningen. Ønske om mindre obløigatorisk oppmøte. Mer effektiv bruk av tida de er tilstede. Hva betyr obligatoridsk når det er ok at det er fravær? Veldig fornøyd med individuell veiledning! Veilederne er flinke

40

og tilgjengelige! Bra at veiledning er obligatorisk!

JO201U Reportasjejournalisitikk Birgit Røe Mathisen

Gode gjesteforelesere. Ønsker mer tidspress. Produksjonsutstyret (PC-ene) er veldig dårlige. Veldig trege!! Studentene kjøper programvaren selv.

Produksjonsutstyret (PC-ene) er veldig dårlige. Veldig trege!! Studentene kjøper programvaren selv.

Emnet legges helt om fra neste studieår.

Sosiologi

SO214S Natur og kultur i sosiologisk perspektiv

Trude Gjernes

Vedlig godt fornøyde med alt. Ønsker dog flere gamle eksamensoppgaver lagt ut på fronterromet

SO101S Norwegian society and social institutions

Masudur Rahman

Positivt: lærer dyktig og villig til å forklare og diskutere. Spennende stoff. Men: Altfor kort tid på dette emnet! Burde strekkes over hele semesteret! Alt fokus på dette emnet i denne perioden gjør at studentene går glipp av å jobbe med langsgående emner (norsk)Lokal

41

so116s Samfunnets institusjoner Yan Zaho

Manglende koordinering mellom foreleserne, - også mht stoff. Manglende oppmøte fra noen. Timeplanen fungerte ikke for dette emnet. Eksamensoppsett og oppgavene er for store og for omfattende for en 6t-eksamen. Yan har en fantastisk formidlingsevne.

Skal passe på timeplankoordinering med adm bedre neste år! Studentene hadde fått korrekt timeplan i Fronterromet fra 1.1.15. Skal koordinere bedre med de andre foreleserne neste år. Rettet på seg etterhvert!

Metode ME118S

Samfunnsvitenskapelig metode - Kvantitativ metode

Tom Erik Dybwad

Veldig fornøyd med alt! - både pensum, forleser, forelesningene ++

Vedlegg 3. Studieprogramrapporter