12 Krig, fascisme og frigjringskamp Revolusjon nr. 46 1/2015

70 r sidan frigjeringaVi skal ikkje glyma at den mest aktive motstanden var det dei kommunistiske motstandsgruppene og partisanene i Finnmark som stod for.

Av E. Andersen

I r er det 70 r sidan den andre verds-krigen var over. Grunna ulik dato for nr meldinga om den tyske kapitu-lasjonen kom offisielt fram til dei ulike landa som var involvert so vert dagen markert p forskjellige dagar, den 8. mai her i Noreg, 7. mai i Storbritannia og Det britiske samveldet og 9. mai i Sovjetsam-veldet, no Russland. Krigen i Asia varte fram til 2. september 1945, d Japan kapi-tulerte. Den asiatiske krigsscena starta og tidlegare enn i Europa, ved det japanske taket p Kina i juli 1937, medan det som tradisjonelt har vorte sett p som den an-dre verdskrigen starta i og med det tyske taket p Polen 1. september 1939.

Omfang og bakgrunn for andre verdskrigenAndre verdskrigen er den strste og blo-digaste krigen verda har sett, med kamp-handlingar i alle verdsdelar og med omlag 72 mill. daude, (sjlv om tala her vekslar noko grunna ulike statistiske grunnlag i forskjellige land,) og langt fleire skada. Av verdsdelane var det berre Nord- og Sr-Amerika som unngjekk militre kamp-handlingar p landjorda, og dei fleste landa i verda tok del i krigen. Krigen vart

driven fram av ambisjonane til Tyskland og Japan om underleggja seg strre de-lar av marknaden og verda, men fekk sin sreigne karakter grunna tysk revan-sjisme etter tapet i fyrste verdskrigen og den varianten av fascismen som vart utvi-kla i Tyskland av Hitler og dei tyske nazis-tane p 1920- og 30-talet.

Medrekna sjslag og torpederingar av handelsskip so rasa den andre verdskrigen over heile jordkloten. For Noreg sin del synest dette tydeleg ved at av dei i over-kant 10 300 norske statsbor-garane som vart drepne under denne krigen var det 3638 sj-folk i handelsflten. Dinest 2091 folk fr motstandsrrsla, 2000 soldatar i dei tre vpen-greinene, 130 i tyske fangelei-rar, 766 jdar og 1779 andre sivile. Dette svarar til 0,3 % av folkesetnaden. (Dei om-lag 700 norske frontkjempa-rane som vart drepne i tysk teneste, og dei 65 nazistane som vart likviderte under krigen, er ikkje rekna med i norske tap.) Som alle krigar so var den andre verdskri-gen g ein krig om ressursar, og ein krig der dei med mest tilgjengelege ressursar i form av rstoff, soldatar, teknologi og motivasjon vann militre sigrar. Alle dei deltakande stormaktene kom etter kvart i ein total krigstilstand, kor alle mennes-kelege, industrielle og vitskaplege ressur-sar vart tekne i bruk for militre freml. Krigen kom g p eit tidspunkt der det var store politiske og militre kampar om den gamle verdsordenen, og der borgarskapet sin politiske og konomiske kontroll over arbeidarklassen, og europeiske kolonirike sin dominans og utbytting av folk og land i resten av verda, vart utfordra. Noko som i hg grad styrkte og skjerpte denne kam-

pen var eksistensen av eit stort og sterkt sosialistisk land, Sovjetsamveldet.

Okkupasjon og motstandsarbeidEtter at Tyskland sumaren 1940 hadde ok-kupert Frankrike, Benelux-landa, Dan-mark og Noreg, fekk krigen i Europa atter karakter av ein stillingskrig. Strstedelen av Europa var d under tysk eller tysk-alli-ert kontroll, med unnatak for Storbritannia og Sovjetsamveldet. Etter invasjonen av

Noreg 9. april og det endelege militre nederlaget vel to m-nader etter, flykta den norske regjeringa til Storbritannia. Under britisk leiing vart etter-kvart norske militre einingar bygde opp der. Det vart g alt fr sumaren 1940 organisert motstandsarbeid i det okku-perte Noreg. I den fyrste tida skjedde dette lokalt og spon-

tant, men dette arbeidet kom etter kvart i meir organiserte former. Direktiva som gjekk ut fr Storbritannia og norske eksil-styresmakter til folk i Noreg, var trass i den militre okkupasjonen at dette mot-standsarbeidet ikkje skulle vera militrt, men berre g p haldningar og spreiing av propaganda. Ut fr denne ideologien, som formelt la vekt p fren for represaliar mot sivile som grunnlag for denne passive lina, vart ikkje Heimefronten med sin Mili-trorganisasjon (Milorg) som var meir eller mindre under den norske London-regjeringa sin kontroll, vpna eller sett til aktivt motstandsarbeid fre sumaren 1944. Norske eksilstyresmakter og Mil-org ville ikkje sjlv utfra sabotasje eller militre operasjonar i det okkuperte No-reg fr krigen p det nrmaste var over, men fungerte mest som ein stttefunksjon

ALDRI MEIR KRIG?

Anerkjennelse etter 68 rForsvarsdepartementet ved statsrd Anne-Grete Strm Erichsen uttala ved ein medaljeseremoni i 2013 (berre 68 r etter avslutninga p krigen!) at Osvaldgruppa utfrte dei fleste og mest verknadsfulle sabotasjeaksjonane, og var den mest profesjonelle motstandsgruppa under 2. verdskrigen i Noreg.

Revolusjonnr.461/2015 Krig, fascisme og frigjringskamp 13

til britiske operasjonar i landet. Desse ope-rasjonane var leia av SOE (Special Ope-rations Executive), som var britane sin organisasjon for sabotasje og geriljaope-rasjonar i dei okkuperte landa i Europa. Sabotasjeaksjonane mot tungtvatnpro-duksjonen p Rjukan er det mest kjende dmet p slike operasjonar, som vart ut-frt av norske kommandosoldatar under britisk leiing. Milorg fekk allikevel ved fleire hve andre motstandsorganisasjo-nar til utfra sabotasje og likvideringar.

Kommunistane leia den militre motstandenDei som fekk denne oppgva og som fr sumaren 1941 gjekk over fr politisk f-rebuing og organisering til militr mot-standskamp i Noreg, var Organisasjonen mot krig og fascisme, eller Sabotasjeor-ganisasjonen (Saborg) som han vart kalla i daglegtale av dei innvigde. Denne or-ganisasjonen var oppretta og leidd av kommunistane, og vart g kalla Osvald-gruppa etter eit av dekknamna til den ope-rative leiaren Asbjrn Sunde. Osvald og fleire i organisasjonen han leia hadde mi-

litr rynsle fr Dei internasjonale bri-gadane under den spanske borgarkrigen, og fr etteretnings- og sabotasjearbeid i Wollweberorganisasjonen. Uavhengig av pstandane til ymse borgarlege historika-rar og media hadde Sovjetunionen alt fr 1930-talet frebudd seg p militr kamp mot naziregimet i Tyskland, ved m.a. opp-retting av Wollweber-organisasjonen, eller Organisasjonen mot fascismen og til for-svar av Sovjetunionen, som han formelt heitte, i Nord-Europa. Osvald-gruppa gjennomfrte ei rad sabotasjeaksjo-nar, sprengingstak og lik videringar av over-lparar og srleg fr-lege nazistar rundt om i landet. Over 200 folk deltok aktivt i Os-vald-gruppa, og av desse fall 35. Etter at Osvald-gruppa vart demobilisert i 1944 m.a. grunna motseiingar i NKP og hard forfylgjing fr dei tyske okkupantane si side, tok Pellegruppa leidd av kommunis-

ten Ragnar Sollie over den aktive og mili-tre motstandskampen.

Krigen i SovjetsamveldetKrigen fekk mykje strre omfang i 1941. Den 22. juni 1941 gjekk Nazi-Tyskland til tak p Sovjetsamveldet, og 7. desem-

ber 1941 gjekk Japan til tak p den ameri-kanske fltebasen p Hawaii, noko som drog USA militrt med i kri-gen. I og med det tyske taket p Sovjetsam-veldet endra og kri-gen delvis karakter fr ein imperialistisk om-fordelingskrig mellom stormaktene og nasjo-nal frigjeringskrig i dei

okkuperte landa, til den sosialistiske sta-ten og folkene sin forsvarskrig mot fascis-men. Nazistane framstilte denne krigen som ein lagnadskrig mot den jdisk-bol-sjevikiske verdssamansverjinga, og var

Framhald p neste side

STALINGRAD 1943: Ein soldat fra Den raude hren viftar med det raude flagget over det sentrale torget i Stalingrad i 1943. Foto fr Wikipedia.

Sovjetunionen hadde allereie fr 1930-talet frebudd seg p militr kamp mot naziregimet i Tyskland.

14 Krig, fascisme og frigjringskamp Revolusjon nr. 46 1/2015

klre p at dette var ein utryddingskrig mot kommunismen som nazistane sin hovudfi-ende. Krigshandlingane mellom Sovjetu-nionen og Tyskland strekte seg over den lengste frontlina som verda har sett, heilt fr Lisla-fronten like vest for Murmansk til Stalingrad og Svartehavet. Dette var ein total omsynslaus krig med srs store tapstal p be sider og store lidingar for

folket i Sovjetunionen, d tyskarane gjen-nomfrte omfattande massakrar p sivile sovjetborgarar av alle nasjonalitetar. Taps-tala til dei krigfrande partane syner dette. Sovjetsamveldet tapte om lag 26 600 000 menneske under den andre verdskri-gen, dvs. 16,8 prosent av folkesetnaden. Ytterlegare 10 % av folket vart invali-disert eller fysisk skadde som direkte fyl-

gje av krigshandlingane. Tyskland miste 10 293000 menneske under krigen, eller 14,7 % av folket, av desse dydde om lag tre millionar soldatar i kamp i eller mot Sovjetsamveldet.

Stalingrad var vendepunktetTil samanlikning miste Storbritannia 550 000 menneske, eller 1,14 prosent av folket, Frankrike 862 000 eller 2,06 %, og USA 518500 menneske, 0,40 % av folket. Krigen p sovjetisk jord gav Storbritannia og deira allierte pusterom og avlasting, d dei strste delane av den tyske hren og hrstyrkane til landa som var allierte med Tyskland, som Romania, Ungarn, Finland og naziregiment fr ymse okkuperte land, vart bundne opp i harde og lange kampar p Austfronten. Kamphandlingane kravde srleg mange offer ved Leningrad og Sta-lingrad. Den tyske kringinga av Leningrad varte fr september 1941 til januar 1944, og 1100000 sivile sovjetrussarar dydde i den kringsette byen. Kampane om Sta-lingrad varte fr august 1942 til februar 1943, og var dei hardaste under heile an-dre verdskrigen. Det var likevel dei sovje-tiske sigrane ved desse frontavsnitta som markerte vendepunktet i den andre verds-krigen, og som frte til at Tyskland leid nederlag militrt.

Frigjeringa av FinnmarkD Sovjetunionen kom p offensiven mot slutten av 1942, vart dette avgjerande for det vidare utfallet av andre verdskrigen. Dette synte seg og etter kvart her til lands. Finnmark vart som den fyrste delen av det okkuperte Noreg frigjort av Den Raude Hren i oktober 1944. D hadde tyskarane og dei norske medlparane deira tvangs-evakuert 75 000 menneske i landsdelen, og freista nytta den brende jords taktikk ved brenna eller ydeleggja 11 000 bustadhus,

Norske styresmakter nekta minneseremoni for falne sovjetsoldatar

Norske styresmakter nekta minneseremoni over falne sovjetiske soldatar og he-ving av sovjetrussisk fly fr 2. verdskrigen.

Russiske styresmakter via den russiske ambassaden i No-reg kom oppunder jul 2014

med framlegg om norsk bi-stand til heving av eit sov-jetrussisk bombefly med fire besetningsmedlemer som vart skote ned av tyskarane utan-for Berlevg under 2. verdskri-gen, og ein sams norsk-russisk minneseremoni over soldatane

fr Sovjetunionen sitt marine-infanteri som fall under frigje-ringa av Finnmark.

Be framlegga vart av-viste av norske styresmakter. Grunngjevinga for dette var dei vestlege sanksjonane som var innfrte i samband med

stoda i Aust-Ukraina, og at alt bilateralt militrt samarbeid mellom Noreg og Russland som eit resultat av dette var innstilt til utgangen av 2015.

Ta Frigjringsdagen tilbake!

Skjendingen av 8. mai er en nasjonal skandale som det m protesteres mot. Minnedagen for frigjringen fra den tyske fascismen skal ogs viskes ut. Frigjrings-dagen 8. mai er gjort om til en veteran-dag hvor man skal etter sigende skal hedre alle som har kjempet for Norge. S er man frekk nok til sidestille heltene fra 2. verdenskrig med de som i nyere tid har reist til Afghanistan og Libya for delta i aggresjonskriger p vegne av det norske og amerikanske borgerskapet. Dermed

flyttes fokuset fra kamp mot fascisme og aggresjon, og over p generell deltagelse i krigshandlinger p Norges vegne.

Skjendingen av 8. mai er en nasjo-nal skandale som det m protesteres mot. Bde i Bergen og Oslo ble det i fjor arran-gert alternative 8. mai-markeringer med fokus p fred og frigjring. Dette vil bli gjentatt i r. n

Markering ved Nordahl Grieg-statuen i Bergen, 8. mai 2014. Foto: Lyubava Malysheva

Revolusjonnr.461/2015 Krig, fascisme og frigjringskamp 15

4700 uthus, 150 skular, 27 kyrkjer, 21 sju-kehus, 350 bruer og 300 fiskebruk.

Tyskland kapitulerte 8. mai 1945 etter at sovjetiske styrkar hadde erobra heile Aust-Europa og stod i Berlin, og britiske, amerikanske og canadiske styrkar hadde gtt gjennom det okkuperte Vest-Europa og nedkjempa Tyskland fr vest.

Det rettslege oppgjeret med nazismenEtter at Nazi-Tyskland hadde kapitulert var det tid for eit rettsleg oppgjer med na-zismen og krigsforbrytarane. Dei allierte stormaktene Sovjetunionen, Storbritan-nia, USA og Frankrike oppretta Det in-ternasjonale militrtribunalet i Nrnberg som skulle plassera juridisk ansvar for dei omfattande krigsbrotsverka som nazis-tane hadde gjort seg skuldige i under an-dre verdskrigen. Ei rad tyske embetsmenn og offiserar vart dmde i Nrnberg, og ein del av desse fekk ddsdomar. Mange of-fiserar og vitskapsmenn som hadde tenes-tegjort for naziregimet i Tyskland fekk likevel kjapt amnesti av britane og ame-rikanarane, og vart tekne i bruk for desse statane sine utanrikspolitiske og militr-vitskaplege freml i rivaliseringa mot det sosialistiske Sovjetsamveldet.

Det var g eit omfattande rettsopp-gjer med nazistane i Noreg. 92 805 nor-ske statsborgarar vart sikta for landssvik, av desse vart 46 085 funne skuldige og straffa. Dei fleste av desse fekk ei min-dre btestraff og tap av statsborgarlege rettar (rysterett) i 10 r. Strstedelen av dei som vart dmde, vart det p grunnlag av medlemskap i Nasjonal Samling under krigsra, medan krigsprofitrar og borga-rar som hadde tent pengar p verksemd for tyskarane, sokalla brakkebaronar, gjennomgande slapp unna bde tiltale og straff. 25 norske og 12 tyske statsborga-rar fekk ddsdomar og vart avretta i No-reg etter andre verdskrigen, for landssvik og krigsbrotsverk.

Opprettinga av SNI 1945 var det mange festtalar og store vyar om den andre verdskrigen som den siste krigen og at det aldri meir skulle verta krig. Som eit ver-kemiddel for ein slik tilstand av evig fred p jorda og mel-lomfolkeleg sameksistens, vart Dei sameinte nasjonane (SN, eller FN som organisa-sjonen vel er meir kjend som i norsk daglegtale) skipa 24. ok-tober 1945. Fre utgangen av 1945 var 51 sjlvstendige na-sjonar medlemer av verdsorganisasjonen, mellom dei Sovjetsamveldet, Storbritan-nia, USA, Frankrike, Kina og Noreg. Det var store og omfattande mlsetnader bak skipinga av SN, og verdsorganisasjonen skulle m.a. jobba med menneskerettar, in-ternasjonale rettssprsml, konomisk ut-vikling og avkolonisering.

Sogeskriving om andre verdskrigenDet er skrive srs mykje om og forska my-kje p den andre verdskrigen, g her i No-reg. Mykje av denne historieskrivinga har

vore Oslo-sentrert og overklasseprega, med srleg fokus p einskilde opphaussa heltar fr Oslo Vest. Som ein logisk kon-

sekvens av dette er innsatsen til dei kommunistiske mot-standsgruppene og til partisa-nene i Finnmark, som stod for den mest aktive motstanden i landet, tona veldig ned eller heilt gymd vekk. Denne his-torieskrivinga synest ha som viktigaste freml fremja USA sine utanrikspolitiske interesser i tida etter krigen,

og frita regjeringa Nygaardsvold og nor-ske styresmakter for mest mogleg poli-tisk og ikkje minst juridisk ansvar. Dette gjeld ikkje minst for dei framstande bor-garane fr nringsliv og embetsverk som sumaren 1940 via Hgsterett tok initiativ til sivil administrasjon av landet gjennom Administrasjonsrdet, og seinare tok del i Riksrdstingingane for oppn fred med tyskarane og normale tilhve snarast rd av omsyn til produksjonen og sitt kono-miske overskot. Mellom desse var ei rad med folk som sat i ansvarsfulle og viktige posisjonar innanfor politikk og embets-verk i Noreg g i ra etter krigen.

I samband med den politiske striden kring norsk medlemskap i NATO og den etterfylgjande kalde krigen fekk soge-skrivinga om andre verdskrigen g ein ny og viktig dimensjon for styresmaktene og borgarskapet, nemleg framstilla dei alli-erte sin siger som Storbritannia og srleg etter kvart USAs verk leine. Tilsvarande mtte d den avgjerande rolla som Sov-jetsamveldet og dei sovjetiske kommu-nistane under Josef Stalin si leiing spela i nedkjempinga av naziregimet i Tysk-land tildekkjast og underkommunise-rast. Dessutan gjorde ein sitt beste for framstilla Stalin og Hitler som to alner av same stykket som freista dela Eu-ropa mellom seg, trass i at det var vestleg borgarskap som gjorde sitt beste for tena pengar p okkupasjonen. n

Monumentet Knus nazismen hrer hjemme p Oslo !

Monumentet Knus na-zismen av kunstneren Bjrn Melbye Gulliksen vant en pen konkurranse der det kom inn i alt 13 forslag. Det symboliserer en hammer som knuser hakekorset mot norsk grunnfjell. Leder for juryen og

den antifascistiske komiteen for Osvald-gruppa har vrt Hans O. Felix fra EL & IT.

Symbolikken er ikke mu-lig misforst. Uttrykket er brutalt, men det er ogs nazis-mens sanne ansikt, sa Felix til Fri fagbevegelse i mars i fjor.

N prver Christian Ring-nes, Byantikvaren og andre aktrer hindre at monumen-tet fr sin rettmessige plass. De beskylder det for vre usma-kelig kunst. Eh, ja, nazismen var og er usmakelig.

ALDRI MEIR KRIG?

Noreg likesl om hylling av nazismenSNs generalforsamling vedtok denne resolusjonen i desember 2012. Kva Noreg rysta? Frhaldande.

16 Vitenskap og teori Revolusjon nr. 46 1/2015

Olja som ikke vil ta sluttHva om olja viser seg vre en fornybar ressurs? Jo, det finnes en teori som hevder dette, og den har aldri blitt vitenskapelig tilbakevist. Dersom teorien skulle vre riktig, ville det snu opp-ned p konomiske og politiske maktforhold.

Av Jan R. Steinholt

Kan det tenkes at olje og gass ikke har fossilt opphav, men at kilden er jordas mantel? Nye vitenska-pelige funn understtter teorien om at hy-drokarbonmolekyler oppstr i jordas indre mantel under trykk- og temperaturforhold der levende organismer ikke finnes.

Siden 1870-rene har den rdende te-ori i vitenskapelige kretser vrt at biolo-gisk materiale nedfelt i avleiringer brytes ned til olje og naturgass over et langt tids-rom, og at olja samles i de porse sedi-mentbergarter i de vre lag av jordskorpa. Men p samme tid var det russiske for-skere som lanserte en alternativ teori, nrmere bestemt den bermte kjemike-ren og oppfinneren Dmitri Mendelejev (18341907). Han er blant annet kjent for utsagnet: Den viktigste kjensgjerning

merke seg er at petroleum ble unnfanget i jordas indre, og nettopp der m vi ske dens opprinnelse.

Fornybar olje er en gammel teoriI 1946 ble teorien om abiotisk (ogs kalt abiogenetisk, dvs. ikke-fossil) olje lan-sert av den ukrainske (sovjetiske) fysike-ren Nikolai Kodrjavtsjov. Kjerna i teorien er at hydrokarboner kan dannes under ek-streme trykk- og temperaturforhold i jor-das indre, for deretter trenge opp mot jordskorpa eller kapsles inn som petro-leumsreservoarer nr de stter p ugjen-nomtrengelig fjell. Dette er stikk i strid med den etablerte sannheten om at olje har sin opprinnelse i organiske rester fra dde dyr og planter derav navnet fos-silt brensel og at den flgelig er en be-grensa ressurs.

Hypotesen, eller teorien, ble revitali-sert i 1970-ra av fysikkprofessor Thomas Gold i boka The Deep Hot Biosphere The Myth of Fossil Fuels. Han hevdet at hydrokarboner er en bestandel av de faste stoffene som jorda ble dannet av for cirka 4,5 milliarder r siden. Siden sluttet han seg til de sovjetiske forskernes konklusjo-ner, da han ble kjent med dem.

En rekke forskningsresultater og natur-fenomener understtter teorien om ikke-fossil olje, samtidig som det ogs finnes en rekke innvendinger mot den. Teorien har likevel aldri blitt motbevist, og nyere forskerfunn styrker teorien mer enn den svekker den.

Et pfunn fra oljeindustrien?Bare det antyde muligheten for dette er i dag miljpolitisk tabu. Noen vil til og med hevde at ikke-fossil olje er et sleipt pfunn fra oljeindustriens side, som skal rettfer-

diggjre fortsatt hemningsls utvinning. Det henger ikke p greip. Oljeselskapene og oljeproduserende land som Norge ville bli de store taperne hvis det skulle bli eta-blert at olja er en fornybar energikilde. Ho-vedrsaken til at det i mange r har vrt en astronomisk pris p petroleum, er grunn-renta som flger av at olja er en vanske-lig tilgjengelig og begrensa ressurs. Skulle det bli akseptert at dette er en sannhet med store forbehold, vil det bety en omkalfat-ring av hele oljeindustrien og medfre alvorlige konomiske og politiske pro-blemer for en rekke oljeeksporterende land. Det ville ryste USAs globale rolle som verdens sjlutnevnte oljepoliti, ei rolle som frer til vedvarende kriger og okkupasjoner for kontrollere omrdet hvor de strste kjente reservene ligger: i Midtsten.

Sovjetunionen som oljestormaktEtter Den andre verdenskrigen var hun-drevis av sovjetiske forskere, med profes-sor Nikolai Kodrjavtsov i spissen, i sving med finne ut av hvordan landets oljeres-

Olje og gass brukes til mer enn energi. Rundt 70 000 ulike produkter blir framstilt av hydrokarboner.

FAKTA

Revolusjonnr.461/2015 Vitenskap og teori 17

surser best kunne utnyttes. De ville ogs ha greie p hvor olja hadde sin egentlige opprinnelse. Fra 1952 og fram til 1965 ble det avholdt rlige vitenskapelige petro-leumskonferanser i Sovjetunionen for diskutere og evaluere teorien om abiotisk olje spesielt. Tusenvis av sider med fors-kningsrapporter ble produsert.

Fra 1964 av gjennomfrte sovjetiske forskere omfattende teoretiske statistiske termodynamiske analyser. Disse slo fast at hypotesen om at hydrokarbonmoleky-ler (med unntak for metan, den enkleste formen) kan dannes av biogenetisk (fos-silt) materiale med de trykk- og tempera-turforholdene som eksisterer i jordskorpa, var i strid med termodynamikkens andre lov. Denne loven innebrer blant annet at varme bare kan overfres fra et sted med hyere temperatur til et sted med lavere temperatur, aldri omvendt.

I de siste femti ra har russiske og ukrainske forskere bygd p og videreut-vikla teorien om abiotisk olje. Teorien har ligget til grunn for at Sovjetunionen (n Ukraina, Russland, Aserbadsjan, Kasakh-

stan osv.) ble forvandlet til en av verdens strste oljeprodusenter.

Men i Vesten er det f geokjemikere og andre forskere som har forholdt seg til sprsmlet. Geologen J.F. Kenney og fysikeren Thomas Gold er blant unnta-kene. Begge studerte de sovjetiske teori-ene over mange r, og fant at de var mer enn holdbare.

Minst 80 olje- og gassfelt rundt Kaspi-havet har blitt utforska og satt i drift p grunnlag av denne teorien. Et stort antall brnner i Dnjepr-Donetsk-bassenget og i Sibir henter ut olje fra krystallinsk grunn-fjell (dypbergarter). Krystallinsk fjell kan strekke seg hundrevis av kilometer ned i jordmantelen.

I en rapport fra bore- og utviklings-programmet i Donetsk skriver de fire ukrainske forskerne og amerikanske J. F. Kenney blant annet:

Olja produsert fra reservorarene i det krystallinske grunnfjellet har blitt under-skt spesielt nye for forekomster av en-ten porfyriske molekyler eller molekyler

Toppen ndd?I lpet av 2014 blei oljeprisen mer enn halvert. Like over nyttr duppet nordsjolje under femti dollar fatet. For Norge betyr det at mange r med turbo-konomi er i ferd med bli av-lst av lnnspress nedover og masse-oppsigelser. Prisfallet blir ytterligere forsterka av den svake kronekursen for de delene av de dollarnoterte ol-jeinntektene som ikke forsvinner rett inn i utenlandske fond og p uten-landske kontoer.

Gang p gang har vi hrt at olja snart tar slutt. Peak Oil kalles te-orien som M. King Hubbert presen-terte i 1956. Kurven hans topper seg de frste tira p 2000-tallet. Tilsy-nelatende har han ftt rett: oljepro-duksjonen pekte nedover etter at vi bikket rtusenskiftet. Toppen s ut til vre ndd.

Men s var det ikke s opplagt li-kevel. Produksjonen er p vei opp, et-tersprselen p vei ned som flge av krisa og overgang til alternative ener-gikilder. Det er stort sett i Europa at produksjonsfallet er markant, i resten av verden er utvinninga noenlunde stabil eller kende. Stadig nye reser-ver blir oppdaget og ny teknologi gir langt strre utnyttingsgrad av gamle felt. I tillegg utvikles det nye produk-sjonsprosesser for syntetisk framstil-ling av olje.

Den norske oljeproduksjonen har lenge vrt for nedadgende, til tross for stadig nye store funn p sokke-len de siste ra. Produksjonstoppen ble ndd i 2001 med 3,2 millioner fat om dagen. I 2014 l produksjonen p det halve. Ogs p britisk sokkel har produksjonen lenge vrt for nedad-gende.

I USA forholder det seg motsatt. Gjennom skiferoljeutvinning er lan-det i ferd med gjenreise seg som stor og sjlforsynt oljeprodusent, et-ter i rtier ha vrt verdens strste oljeimportr.

BAKGRUNN

Fortsetter p neste side

Kjerneprver fra boring p Aldous, som er en del av det store Johan Sverdrup-feltet. Foto: Anette Westgard Statoil.

18 Vitenskap og teori Revolusjon nr. 46 1/2015

med biologiske kjennetegn, hvis fore-komst pleide bli feiltolket som bevis for et antatt biologisk opphav til petro-leum. Ikke noe av olja inneholder noen slike molekyler, selv ikke p ppm-niv [enheter per million o.a.] Det pgr ogs studier som har sltt fast at det fin-nes dyptliggende, anaerobiske metaboli-serende hydrokarbonmolekyler i olja fra de verste oljebrende lagene av krystal-linsk grunnfjell i Dnjepr-Donetsk-bas-senget.

De ukrainske forskerne mottok i 1993 den statlige ukrainske prisen for tekno-logi og vitenskap.

Hydrokarboner og dinosaurerHydrokarboner er bindinger mellom kar-bon og hydrogen, bindinger som i sin na-turlige form for det meste forekommer i rolje. Olje som pumpes opp er en blan-ding av forskjellige hydrokarboner som blir skilt fra hverandre p et raffineri. Den rdende fossile teorien er at hydrokar-boner dannes av organisk materiale som avleires, brytes ned og gjennomgr en sakte kjemisk forvandlingsprosess over millioner av r. Kerogen er den mest ut-

bredte formen for organisk karbon. Det eksisterer som bittesm partikler i sedi-menter og er et mellomprodukt i utvik-linga fra delvis nedbrutte rester av planter og dyr til petroleum.

Hydrokarboner tvinges oppover mot jordskorpa til de blir fanget og stanger i fjellformasjoner som fungerer som re-servoarer. Nr og hvor det til slutt dannes hydrokarboner i form av petroleum av-henger av bergarter og temperaturforhold. Omdanning av kerogen til hydrokarboner skjer ved rundt 70 grader celsius, det vil si p 23 kilometers dyp. Den gjeldende oppfatninga er at de lange hydrokarbon-kjedene blir brutt nr temperaturen gr over 150 grader, det dannes da metan og reint kull (grafitt). Iflge de fleste geolo-ger og geokjemikere finnes de fleste pe-troleumsreservoarene i sedimentlag fra tre til sju kilometer under jordoverflaten.

Ett av skeptikernes argumenter mot denne oppfatninga, er at naturens reno-vasjonsvesen som tseletere, parasitter osv. har eliminert de fleste organiske re-stene lenge fr disse blir tildekket av se-dimenter. Man m derfor forestille seg en uhorvelig mengde knokler som kilde til dagens omfattende petroleumsressurser.

Det bores stadig djupereOlje kunne man opprinnelig finne p noen f hundre meters dyp, i for eksempel Midt-sten og USA. I Kentucky er en gjennom-snittlig oljebrnn 500 meter dyp. Denne lettest tilgjengelige olja har sjlsagt blitt brukt opp frst. Etter hvert som det har blitt boret stadig dypere brnner, har man funnet olje p langt strre dyp enn der det finnes fossiler. Riktignok fant man i 2006 en dinosaurknokkel p to kilometers dyp ved Snorre-plattformen p norsk sokkel, men det er helt usedvanlig. P Sakhalin-feltet ved halvya helt st i Russland hen-tes olje og gass fra 40 000 fot, det vil si p drye 12 kilometers dyp. Her nede lig-ger temperaturen p omlag 200 grader cel-sius. Noen bakterieformer kan overleve i omgivelser opptil 130 grader, men s er det slutt.

Tomme felt fylles oppDet man har trodd var nesten tomme ol-jebrnner, har enkelte steder blitt fylt opp igjen p uforklarlig vis. Snne eksempler har man sett i Texas, ved Eugene Island utenfor Louisiana i Mexicogulfen og an-dre steder. Kilden til tilsiget av olja ved Eugene Island, omtalt av blant andre Wall Street Journal i 1999, ble etter analyse p-vist stamme fra formasjoner som ligger langt under sedimentlagene.

P initativ fra Thomas Gold iverksatte blant andre svenske Vattenfall i 1986 et prosjekt ved Siljan for teste teorien om abiotisk olje. Omrdet ved Siljan er et meteorkrater med sprekker helt ned til 40 kilometers dybde, og som Gold mente kunne ha skapt pninger for metan til trenge opp mot jordskorpa. Boringa ga 80 fat olje. Eksperimentet ble av noen karak-terisert som en fiasko, av Gold og andre som en suksess.

Hydrokarboner i verdensrommetI 2011 gjennomfrte forskere en studie hvor de simulerte hvordan karbon- og hy-drogenatomer ville opptre ved de enorme trykk- og temperaturforholdene som ek-sisterer fra 65 til 150 kilometer under jordoverflaten. De fant ut at hydrokarbo-ner med flere karbonatomer kan dannes fra metan (som er den enkleste formen) under disse ekstreme forholdene der tem-peraturen er 1500 K og trykket er femti

Grafisk framstilling av jordas indre. bjoertvedt

Revolusjonnr.461/2015 Vitenskap og teori 19

tusen ganger strre enn p jordoverflaten. Studien ga ikke svar p om eller hvordan disse hydrokarbonene kan trenge oppover og vre kilde til olje- og gassreserver.

I 2008 meldte ESA at Saturns str-ste mne Titan har hundre ganger mer flytende hydrokarboner enn alle jordas kjente olje- og gassreserver.

Det er ogs pvist karbon i meteoritter, som aldri har hatt befatning med levende organismer av noe slag.

KarbonkretslpetKarbon og karbonkretslpet er grunnlaget for alt liv p jorda. Tidligere har man trodd at dette kretslpet foregikk mellom atmos-fren og et lite stykke ned i jordskorpa.

En studie fra 2013 viser imidlertid at mesteparten av karbonet p jorda stam-mer fra mantelen, flere hundre kilometer under jordskorpa. Det kan dreie seg om hele 90 prosent av alt karbon, iflge geo-logen Elizabeth Cottrell ved Smithsonian nasjonalhistoriske museum.

Flere forskere ser dette som bevis p at karbonkretslpet ikke er begrensa til jordoverflaten og atmosfren, men at det strekker seg helt ned til den indre mantelen, mer enn 600 kilometer under jordoverflaten. Studier av superdype diamanter i Brasil har avstedkommet an-takelser om at plater med karbonrike se-dimenter i jordskorpa har blitt presset ned og under andre tektoniske plater for s bli blandet med flytende steinmasser i mantelen. Fenomenet er kjent som sub-duksjon.

Ett hovedargument mot abiotisk olje har vrt at hydrokarboner inneholder or-ganiske rester som umulig kan ha opp-sttt i jordas indre. Tilhengere av teorien hevder p sin side at biogenetisk signatur p petroleum fra svre dyp ikke beviser annet enn at bakterier og mikrober spi-ser hydrokarboner idet olja siger oppover mot jordoverflaten.

Et annet motargument har vrt at olje ikke ville kunne trenge gjennom faste magmatiske dypbergarter. Men dersom det er snn at fossile rester kan trenge ned i mantelen ved subduksjon, s tilsier en-kel logikk at en prosess motsatt vei ikke er mindre sannsynlig, som flge av det in-dre trykket.

Teori omgitt av taushetDenne artikkelen reiser flere sprsml enn den gir svar. Uavhengig av om petro-leumsressursene har organisk eller ikke-organisk opphav, snakker vi uansett om langsomme prosesser fr olja blir en ut-nyttbar ressurs. En pvisning av at abio-tisk olje finnes er derfor ikke noe argument for pumpe opp mest mulig olje og gass p kortest mulig tid. Miljargumentene mot oljeutvinning er like gyldige.

Likevel er det en dramatisk forskjell mellom utsikter til at denne ressursen helt trker ut og muligheten for at jorda sjl srger for et evig tilsig. Ikke desto min-dre blir en spass revolusjonerende teori arrogant avfeid uten at den er motbevist og plukket fra hverandre. Ogs det bety-delige norske forskningsmiljet som fin-

nes innafor geologi og petroleum er helt uinteresserte i temaet.

Det finnes mer eller mindre spekulative teorier om hvorfor teorien om abiotisk olje ser ut til vre bannlyst i oljeindus-trien og forskningsmiljene omkring den. Men at mektige konomiske og politiske interesser er knytta til det rdende oljepa-radigmet, er rimelig innlysende. n

Kilder:Vladimir G. Kutsjerov: The modern theory of abiotic genesis of hydrocarbons: Experimental confirmation. (scribd.com)The Drilling & Development of the Oil & Gas Fields in the Dnieper-Donetsk Basin.F. William Engdahl: War and Peak Oil.www.gasresources.netDavesweb.cnchost.com: Stalin And Abiotic Oil.European Space Agency, esa.intScience Dailyscience.nbcnews.comforskning.noStore norske leksikon (snl.no)Wikipedia

Enda et motiv i kampen om kontrollen over st-Ukraina? Det stlige Ukraina og Do-netsk spiller kanskje en strre geostrategisk nkkelrolle enn vi hittil har forsttt. Hvorfor omfavner NATO ukrainske fascister og velger militr konfrontasjon med Russ-land? Er det frykten for ame-

rikansk-tysk kontroll med teknologi og ressurser som ligger bak Russlands vilje til forsvare sine interesser, om ndvendig militrt?

Den russiske oljemag-naten i Yukos Oil, Mikhail Khodorkovskij, ble arrestert

i 2003. Det skjedde etter at han hadde vrt i privat mte med Dick Cheney (oljeindus-trimagnat og USAs tidligere visepresident) og var i ferd med selge en dominerende aksjepost til ExxonMobil. Hvis Exxon hadde tilegnet

seg denne eierposten ville de ogs ha skaffet seg kontroll over verdens strste stall av geologer og ingenirer opp-lrt i teknikker for abiotisk dybdeboring, som F. W. Eng-dahl skriver i boka War and Peak Oil (2007). J.St.

Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?Uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og det kapitalistiske systemet sjelden mer enn nlestikk.

Kommunistisk plattform jobber for gjenreise et kommunistisk parti i Norge.

Vi tilbyr studiesirkler og et milj for utvikle kommunister og revolusjonre. Vil du ha en prat med noen fra KPML?

Skriv til kontakt@kpml eller ring 52 98 32 45

20 Politisk konomi Revolusjon nr. 46 1/2015

Av Jan R. Steinholt

Tittelen til tross, Kapitalen i det tjue frste rhundre handler egent-lig ikke om kapitalen og dens be-vegelser, men om kende ulikhet som flge av at en stadig strre andel av inntektsstrmmen i samfunnet gr til eiendomsbesitterne.

Tanken p velte dette urettferdige systemet og erstatte det med sosialisme er Piketty fremmed. Forfatteren mener seg livsvarig vaksinert mot den kon-vensjonelle, men dovne antikapitalistiske retorikken. For ham gjelder det i ste-det frisere vekk kapitalismens destruk-tive sider, fordi de voksende ulikhetene den frambringer er potensielt truende for demokratiske samfunn og de sosiale

rettferdsverdiene som de bygger p. Fl-gelig argumenterer Piketty for ndven-digheten av regulere kapitalismen og fordelingsmekanismene for at systemet ikke skal bryte sammen.

Tankegangen er ikke srlig original. Filantroper og smborgerlige kapitalis-mekritikere har helt siden den industrielle revolusjonens barndom vemmet seg over kapitalismens motbydelige utslag og pekt p urettferdigheten.

I likhet med sine forgjengere interes-serer Thomas Piketty seg i liten grad for produksjonsmten og produksjonsfor-holdene, der kilden til uretten ligger. Han er bare interessert i fordelinga av inntekt og formue og i forholdet mellom lnns-inntekt og inntekt generert fra arv og ei-endom. Dermed ser han ikke hvordan formuer og rikdom blir til, at den akku-mulerte rikdommen ikke er annet enn ak-kumulert merverdi.

Hans formler om nettoutbytteraten p kapital blir skilt fra den kapitalistiske produksjonsprosessen. Som kapital reg-ner Piketty dessuten ikke-produktive ei-endeler som bolighus og pengeformuer. Men formue og kapital er ikke ett og det samme. Penger, maskiner, anlegg, natur-ressurser og fast eiendom som ikke er i bruk for generere ny merverdi og profitt, er heller ikke kapital.

Harde tall og faktaPikettys fortjeneste ligger ikke i hans teo-retiske analyser, men i innsamlinga av fakta og statistikk. Det omfattende tall-materialet han presenterer i Kapitalen i det 21. rhundre dokumenterer, uavhen-gig av kapital- og formuesbegrepene han har lagt til grunn, at ulikhetene mellom ka-pital og arbeid bare fortsetter ke, ogs i mer egalitre kapitalistiske land som de nordiske.

Ikke noe av dette er nytt for den som har fulgt en smule med i politikk og ko-nomi de siste tira. Det nye bestr i Pi-ketty belegger det som alle har visst med harde tall og fakta over et langt historisk tidsspenn.

Siden 1970-tallet har samfunnsvi-tenskapene i liten grad brydd seg med underske forhold knyttet til samfunns-klasser og fordeling av rikdom. I stedet har konomene laget seg matematiske ta-beller og abstraksjoner med lite grunnlag i statistiske kjensgjerninger. Jeg skjnte snart, skriver Piketty, at det ikke var gjort vesentlige forsk p samle his-toriske data omkring ulikhetenes dyna-mikk siden Kuznets (Simon Kuznets var en amerikansk konom som i 1953 utga en statistisk underskelse av forholdet mellom nasjonalinntekten og inntekts- og formuesutviklinga i USA i perioden 19131948 J.St.), men fagmiljet fort-satte med spy ut reint teoretiske resul-tater uten en gang vite hvilke fakta som trengte til forklaring. Og det ble forven-

Piketty: Jeg har ikke sansen for Marx Utdrag fra New Republic 5. mai 2014 der Thomas Piketty (TP) blir intervjuet av Isaac Chotiner (IC).

IC: Kan du si litt om hvordan Marx har pvirket deg tankemessig og om hvordan du begynte lese ham?

TP: Marx?

IC: Ja.

TP: Jeg greide egentlig aldri lese det. Jeg mener, jeg vet ikke om du har prvd lese Marx. Har du prvd?

IC: Noen av hans essays, men ikke de konomiske verkene.

TP: Det kommunistiske manifest fra 1848 er en kort og kraftfull tekst. Das Kapital synes jeg er svrt vanskelig lese og den har ikke pvirket meg i srlig grad.

Viraken rundt den franske samfunnskonomen Thomas Piketty og hans murstein av ei bok er voldsom, iallfall utenfor Frankrike. Fenomenet er interessant i seg sjl. Det er tross alt ikke lettbeint skjnnlitteratur, men politisk konomi det handler om.

Kapitalen i det tjuefrste rhundre og hvordan f den til overleve

Revolusjonnr.461/2015 Politisk konomi 21

tet at jeg skulle gjre det samme. Da jeg vendte tilbake til Frankrike satte jeg meg fore samle inn datagrunnlaget som man-glet.

Gjennom studier av sine data har Pi-ketty funnet at sjokkene som konomien ble pfrt i perioden 19141945 gjorde at kapitalens andel av inntektene min-sket til et historisk lavt niv p 1950-tal-let. Men snart begynte kapitalen vinne tilbake terreng. Fra 1980- og 1990-rene har ulikhetene kt i voldsomt tempo.

For en forfatter som mener at kono-mene m spille p lag med andre sam-funnsvitenskaper som historie, sosiologi

og statsvitenskap, er det pfallende at Piketty ikke evner knytte sine obser-vasjoner til at den kapitalistiske verden i sjokkperioden sto overfor et mektig sosialistisk Sovjet-samvelde, en blge av revolusjonre frigjringsbevegelser og mektige fagbevegelser, i hvert fall i Europa. Borgerskapet var enkelt sagt p defensiven i den internasjonale klasse-kampen. Denne situasjonen snudde sist p 1950-tallet i kjlvannet av den fre-delige kontrarevolusjonen i SSSR som kulminerte med Sovjetunionens og fol-kedemokratienes endelige sammenbrudd rundt 1990.

Nye konomiske loverS lenge Piketty skal vise gjennom sine oppsamla data at de rike blir rikere og de fattige fattigere, gir han et bidrag til den politiske konomien. Men nr han opp-hyer seg sjl til en slags forbedret Marx for vr tid og formulerer nye grunnleg-gende lover for kapitalismen, blir resul-tatet deretter.

Han konstaterer at vekstraten i de ka-pitalistiske konomiene er fallende, sam-tidig som kapitaleierne tar ut hyere gevinster (enten det er snakk om profitt, utbytte, rentegevinst eller grunnrente) enn vekstraten. Hans formel er r > g, hvor r er avkastningsraten og g er vekstraten. Alts at kapitalistene grafser til seg mer av verdiskapninga.

Hvis Piketty hadde brydd seg med studere Marx ville han ha kommet til den innlysende konklusjon at dette bare kan forklares med at utbyttingsgraden ker, at kapitalistene tilraner seg strre del av merverdien og at Marx pstand om at ar-beiderklassen utarmes bde relativt og absolutt viser seg vre gyldig.

Men Piketty ser bort fra verdiloven til Marx og for den saks skyld ogs Marx forklaring av lovene for kapitalakkumula-sjon, gjennomsnittsprofitt og profittratens tendens til falle. Han veksler mellom ignorere eller avfeie Marx forklaringer, samtidig som han vedgr at han ikke har orket studere Marx. I stedet lager TP sine egne grunnlover for kapitalismen.

De forteller i beste fall litt om forde-lingsmekanismene, men forklarer lite eller ingenting om hvordan kapitalen oppstr og akkumulerer eller hvilke be-standdeler profitten deler seg i.

Her som ellers er det fordelinga av inntekt og verdier som er interessant for Piketty, ikke hva som er kilden til disse verdiene og hvordan de tar form.

Thomas Piketty: Kapitalen i det tjuefrste rhundre.Belknap Press, 2014. (Le capital au XXI sicle.)

Fortsetter p neste side

22 Politisk konomi Revolusjon nr. 46 1/2015

Den frste grunnloven hans tar ut-gangspunkt i en fast profittrate som skal vise hvor stor del av nasjonalinntekten som stammer fra avkastninga p kapital (les: formue). Piketty gir ingen teoretisk forklaring p hvordan denne avkastnings-raten oppstr, og det interesserer ham hel-ler ikke. For ham er det fordelinga av inntekt og verdier som er interessant.

Den andre grunnloven skal vise kapi-talinntektsstrmmen gjennom formelen = s / g. Dvs. at man dividerer spareraten (s) p vekstraten (g) for finne hvor mye kapital en stat har generert (forholdet kapital/inntektsstrm). En sparerate (s) p 9 delt p en vekstrate (g) p 3 gir akkumu-lert kapital tilsvarende 3 rs nasjonalinn-tekt (300 prosent).

Dette er klassisk borgerlig konomi som forutsetter at mennesket har et inn-grodd sparebehov og som ser bort fra at strsteparten av arbeiderklassen ikke har noe spare.

Nr Marx blir oppdatertPiketty gir en slags honnr til Marx for hans vitenskapelige arbeid, men hevder at Marx sine mrke profetier om at kapitalismen p grunn av sine innebygde motsigelser er dmt til varig ustabilitet og historisk un-dergang, aldri slo til. Han beskylder feil-aktig Marx for ha oversett muligheten for vedvarende teknologiske framskritt og stadig kende produktivitet. Ikke bare har Marx sett denne muligheten, han har dessuten formulert en egen lov som beskri-ver denne utviklinga: Loven om profittra-tens fallende tendens.

Denne historiske spdommen har iflge Piketty vist seg vre helt feil, noe han antakelig mener belegge med sine data. Enten blander han sammen profitt-raten med profittmengden (som er to vidt forskjellige ting), eller s har han ikke ftt med seg rekka av momenter Marx nev-ner som bidrar til motvirke denne histo-riske tendensen. I begge tilfeller bekrefter han sin egen innrmmelse av at han ikke skjnner Marx konomiske teori (se in-tervju i New Republican).

Iflge Marx er den sentrale motsigelsen under kapitalismen at produksjonen p den ene sida blir stadig mer samfunnsmes-sig, mens eiendomsretten og tilegnelsen av de skapte verdiene forblir privat.

Iflge Piketty er derimot den sentrale motsigelsen under kapitalismen at (kapi-talistenes) renteutbytte er hyere enn vek-straten, at historisk opptjent kapital (arv)

vokser hurtigere enn avkastning og ln-ninger. Samtidig som vekstraten i den kriseramma kapitalistiske verdenskono-mien er synkende (og tidvis negativ), vok-ser profittmengden.

Formueskatt istedenfor sosialismeDen innlysende lsninga p denne skri-kende skeivfordelinga er g over til et mer framskredent samfunnssystem hvor de samfunnsmessige produsentene ogs eier og tilegner seg de skapte verdiene. Men Piketty tar ikke endring av eien-doms- og produksjonsforholdene opp til drfting en gang. Hans lsning er ke formueskatten.

Den rette lsninga er en progressiv beskatning av kapital (formue). Dette vil gjre det mulig unng en endels spi-ral av voksende ulikhet, samtidig som man bevarer konkurransen og insentiver for ny (e tilfeller av primitiv) akkumulasjon.

Her finner vi sjlsagt forklaringa p sosialdemokratiets og sosialliberalernes ekstatiske omfavnelse av Piketty, og p at den franske konomen ble invitert til Norge i desember 2014 av den Ap-kon-trollerte tankesmia Agenda.

En forbedret ultraimperialisme?I motsetning til Marx ser Piketty for seg langsiktig sosialkonomisk stabilitet og politisk likevekt under kapitalismen, ogs i den nvrende imperialistiske epoken.

Perioden som Piketty kaller Den frste globalisering (1870-1914) er sammenfal-lende med kapitalismens utvikling til sitt imperialistiske (monopolkapitalistiske) stadium. I verket Imperialismen analyse-rer Lenin, med hjelp av datidas statistikk, hvordan frikonkurransen blir avlst av stadig mer globale monopoler. Denne fi-nanskapitalen tyr til alle midler for vinne nye naturressurser og markedsandeler p rivalenes bekostning, og den har nakke-tak p sine nasjonalstater og regjerin-ger. Rivaliseringa frer lovmessig til at det bryter ut kriger mellom imperialistiske land. Derfor sier marxister og leninister at varig fred under imperialismen er en umu-lighet.

Kapitalismens og imperialismens for-svarere har p sin side i mer enn hundre r kokt i hop teorier som skal tilbakevise an-klager om at utbytting, ulikhet, undertryk-king og krig er innebygd i kapitalismens sosialkonomiske natur.

Ogs Piketty tviholder p at kapitalis-men kan tyles gjennom demokrati, valg og politisk styring, om ikke annet s fordi det er i systemets egeninteresse.

For ganske nyaktig hundre r siden sa en forhenvrende marxist, Karl Kaut-sky, omtrent det samme. Han mente ogs at imperialistene ville overvinne sine mot-setninger og mante fram visjoner om en fredelig ultraimperialisme. To blodige verdenskriger og et utall regionale kri-ger seinere hindrer ikke at flere flger i samme spor.

Det er i praksis en lignende ultraimperi-alisme Piketty gjr seg til talsmann for, til tross for at han slr hull p utbredte fore-stillinger om at imperialistiske stater alle-rede i dag gjensidig eier hverandre: Til tross for seigliva myter s er ikke Frank-rike eid av pensjonsfond i California el-ler Bank of China, like lite som De forente stater tilhrer japanske eller tyske inves-torer.

Europa trenger dog ekstra modning fr den ultraimperialistiske fasen er virkelig-het. Piketty ser i frste omgang for seg en regional ultraimperialisme:

jeg ser ikke noe egentlig alternativ: Skal vi gjenvinne kontrollen over kapita-lismen, m vi satse alt p demokratiet og i Europa, demokrati p europeisk plan. Og videre: Men bare regional politisk in-tegrasjon kan fre til effektiv regulering av den globaliserte nedarva kapitalismen i det 21. rhundret.

Thomas Piketty har gjort en formida-bel jobb med samle statistikk og data om fordeling av inntekt og rikdom under kapitalismen. Men hans positive bidrag stopper der. n

Les flere artikler p revolusjon.no og kpml.no

Har du flytta?

Glem ikke sende melding om den nye postadressen din!abonnement@revolusjon.no

Revolusjonnr.461/2015 Internasjonalt 23

Grekerne har gitt EU en nesestyver EU har ftt en velfortjent nesestyver. Men SYRIZA vil neppe innfri det greske folkets forhpninger.

Brakseieren til SYRIZA ved valget i Hellas i januar skyldes lftene om si nei til nedskjringspolitikken som i seks r har styrtet store deler av fol-ket ned i fattigdom og elendighet. Med over 36 prosent av stemmene ble venstre-alliansen det overlegent strste partiet og vil danne landets neste regjering. Det er all grunn til gratulere det greske folket med at de har kastet av seg de korrupte maktby-rkratene og EUs hndlangere.

En av fire str uten jobbSYRIZA har vunnet p lfter om rever-sere den ydmykende sparepolitikken og kreve at kreditorene ettergir halvparten av den greske statsgjelda. Velgerne lot seg ikke skremme av at den tyske forbunds-kansleren Angela Merkel og andre poli-tiske ledere blandet seg inn i valgkampen med oppfordringer til grekerne om fortsatt vre del av Europa.

Men SYRIZA har verken utmelding av euroen eller av EU p sin politiske dags-orden. SYRIZA er ikke et revolusjonrt, men et venstrereformistisk alternativ.

Bare 64 prosent av grekerne benyttet seg denne gangen av stemmeretten. En del boikotta valget, men det er hevet over tvil at oppgitthet og apati har tatt tak i mange. Hver fjerde greker er uten arbeid. For ung-dommen er det enda verre: Halvparten av dem str uten jobb. I seks r har grekerne blitt tynt av nedskjrings- og arbeidsls-hetspolitikken som de tradisjonelle par-tiene Pasok og Nytt Demokrati (ND) har iverksatt p vegne av det trehoda trollet EU, Den europeiske sentralbanken ESB og IMF. Grekerne har sagt takk for sist til kuttpartiene ved degradere ND og nr-mest utradere Arbeiderpartiets greske ss-terparti Pasok (under 5 prosent).

Koalisjon til hyreHvor venstre den kommende regjeringa blir, er en helt annen sak. SYRIZA skifter stadig taktikk, ikke en gang partiets egne tilhengere vet nyaktig hva programmet til enhver tid gr ut p, sier en gresk kamerat fra Bevegelsen for Reorganisering av KKE (1918-1955) i en valgkommentar til Revo-lusjon. De greske marxist-leninistene me-ner sjlsagt at det er positivt at velgerne kvitta seg med hyreregjeringa, men de har ingen illusjoner om SYRIZA og opp-fordra ikke til stemme p dem.

Det politisk logiske i dagens Hel-las ville ha vrt en koalisjon mellom SYRIZA og KKE, et ledende parti i den internasjonale revisjonistiske bevegelsen

som sanket omkring fem og en halv pro-sent av stemmene ved valget. KKE str i mangt for omtrent samme linje som SY-RIZA, men av opportunistiske og histo-riske rsaker (se ramme) har KKE lagt seg p ei direkte konfrontasjonslinje overfor den nye regjeringa. Det kan ikke vre snakk om sttte til ei regjering som fort-setter p samme kurs med innrmmelser overfor EU og monopolenes profitter, sa KKE i en uttalelse 24. februar 2015. Men den samme KKE-ledelsen erklrte i 2011 at en lsning utenfor euroen og det vende tilbake til drakmer i dagens situa-sjon ville vre katastrofalt (30/5/2011). KKE satt sjl i regjering med ND i 1989.

Ettersom SYRIZA manglet to manda-ter for reint flertall, har partileder Alexis Tsipras gtt i koalisjon med et nasjonalis-tisk hyreparti, Uavhengige grekere, ANEL. Partiet er en avlegger av hyre-partiet Nea Demokratia (Nytt Demokrati), men er erklrt motstander av nylibera-lismen og diktatene fra EU og IMF, samti-dig som det er imot innvandring og er tett alliert med hren og den innflytelsesrike ortodokse kirka. Partilederen Panos Kam-menos har ftt posten som forsvarsminis-ter. NATO har alts lite frykte.

SYRIZA har valgt EU og euroP sprsml om Tsipras har besluttsom-het og vilje til eliminere den politiske, konomiske og militre avhengigheten av de vestlige imperialistmaktene og til fri-gjre seg fra kvelertaket EU-ESB-IMF har lagt rundt halsen p det grekerne, svarer de greske marxist-leninistene slik: Tsipras og den ledende gruppa i SYRIZA er ver-ken villig eller fast bestemt p eliminere Hellas sin politiske, konomiske og mili-tre avhengighet av imperialismen. Det eneste han synes fast bestemt p gjre er minske trykket som kommer fra EU og Den europeiske sentralbanken nr det gjelder iverksetting av ekstreme innstram-mingsprogrammer. SYRIZA har tatt et strategisk valg for sttte Hellas sitt med-lemskap i EU og eurosonen. (Intervju med Toufan, organ for Arbeidets parti i Iran.)

De greske marxist-leninistene gr inn for bygge en progresssiv front som kan utvikle den faglige og folkelige kampen mot nyliberalisme og fascisme og som vil slss for gresk utmelding av EU, euroen og NATO. n

VALGPLAKAT: Aleksis Tsipras fra Syriza er ny gresk statsminister.

Det revolusjonre greske kommu-nistpartiet KKE nektet bye nak-ken for Khrusjtsjov-revisjonismen, og ble eliminert i 1955 til fordel for det revisjonistiske KKE.

I 1968 ble KKE. splitta i to par-ter: en euro-kommunistisk del og en khrusjtsjov-bresjnevistisk del, da-gens KKE.

SYRIZA stammer fra den frste delen, og er flgelig et reformistisk parti med en opportunistisk general-linje og et smborgerlig klassepreg. P det sosiale omrdet er SYRIZA et anti-fascistisk parti preget av inkon-sekvenser og selvmotsigelser.

(Sammendrag fra intervju med Bevegelsen for reorganisering av KKE 1918-1955 i Toufan.)

BAKGRUNN

24 Internasjonalt Revolusjon nr. 46 1/2015

Tjue r med Den internasjonale konferansen

Av Diethard Mller

For 20 r siden, i slutten av juli 1994, satt jeg p et fly p vei til Quito, Ecuador.P den tida var verdenssituasjon van-

skelig. De tidligere sosialistiske landa hadde kollapset. I Tyskland eksisterte ikke Berlinmuren lenger. I alle de tidligere so-sialistiske landa ble utilslrt kapitalisme gjeninnfrt. Den internasjonale arbeider-bevegelsen l nede i en djup blgedal. Kapitalismen s ut til ha seira. I 1992 proklamerte den amerikanske stats-viteren Francis Fu-kuyama slutten p historia og erklrte at den nyliberale, demokratiske borgerlige staten var samfunnsutvik-linga sitt endepunkt. Kapitalismens og imperialismens apo-logeter (fortalere) kjrte p med propaganda i stor stil om at vi var gtt inn i en tidsalder med fred og velstand for alle.

Og sjl om de marxist-leninistiske partiene bestandig hadde kritisert den revisjonistiske degenerasjonen og hadde hatt et riktig standpunkt, gjennomgikk ogs noen av dem ei djup krise. Borgerska-pet forskte delegge enhver progres-siv eller revolusjonr holdning. Presset overfor arbeiderklassen, folkene, de revo-lusjonre og de marxist-leninistiske par-tiene var formidabelt.

Men som marxist-leninister skjnte vi at dette bare ville vare i en begrenset pe-riode. Vi visste at det kapitalistiske sys-temets triumf ikke kunne vare lenge. Motsigelsene innenfor systemet ville igjen fre til alvorlige konomiske kri-ser, til sosiale nedskjringer, oppsigelser, voksende konkurranse og kt spenning mellom de imperialistiske statene. Vi var overbevist om at det var ndvendig styrke enheten blant alle revolusjonre, marxist-leninistiske krefter og gi ver-dens arbeidere og folk et perspektiv for hvordan overvinne det kapitalistiske sys-temet.

P bakgrunn av dette gjorde noen ss-terpartier en stor innsats for forberede et mte mellom Marxist-leninistiske partier fra hele verden. Delegater fra Amerika, Europa, Afrika og Asia kom for disku-tere hvordan vi kunne gi et kraftig mot-svar til borgerskapets angrep og hvordan vi kunne utvikle et tett samarbeid partiene imellom.

Under flyturen tenkte jeg p alle disse problemene og vre oppgaver mens jeg s gjennom sakpapirene, leste og for-

beredte meg til det forestende mtet. Dessuten prvde jeg forbedre span-sken min, fordi jeg i de foregende ukene hadde hatt liten tid til forberede reisa.

Da flyet hadde landet og jeg steg ut, ble jeg hjertelig nsket velkommen av noen kamerater fra det ecuadorian-ske partiet. To eller tre dager etter at vi hadde mtt delega-

sjonene fra andre land og kameratene fra Ecuador hadde gitt oss noen inntrykk av landet og dets rikdommer som blir plyn-dret av USA og andre imperialistiske land, samlet alle delegasjonene seg til et stort internasjonalt mte.

Det var ikke s lett med alle de for-skjellige sprkene. Men vi hadde alle den samme faste overbevisning, den samme analysen av den internasjonale situasjo-nen og samme ml: Vi ville bygge et ro-bust fundament for den internasjonale marxist-leninistiske bevegelsens enhet. Vi ville gi arbeiderklassen og folkene i alle land et klart perspektiv for deres pro-gressive lengsler og kampen de frte for frigjring og sosialisme. Vi ville gjre det klart at sosialismen ikke er en fortidslev-ning, men framtida for menneskeheten. Vi sttte p noen hindringer underveis i denne prosessen, men vi var alle inspi-rert av det store mlet og av revolusjonr gld. Og slik overvant vi hindringene.

Til slutt ble Quito-erklringa vedtatt. Samtidig ble Den internasjonale konfe-ransen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner (IKMLPO) grunnlagt.

I dag, tjue r i ettertid, ser vi klart hvor betydningsfullt dette skrittet var. I alle disse ra har Den internasjonale konfe-ransen av marxist-leninistiske partier og organisasjoner oppmuntret broderparti-ene og -organisasjonene i kampen de f-rer mot kapitalismen og imperialismen. Konferansen organiserte felles aksjoner, for eksempel mot de imperialistiske kri-gene i Afghanistan, Libya, Syria osv. Den organiserte solidaritetshandlinger med fengsla kamerater, mot undertrykking osv. Og den ga de marxist-leninistiske partiene og organisasjonene et stabilt in-ternasjonalt rammeverk.

Dessuten ser vi tjue r seinere at kapi-talismen og imperialismen er mer avslrt enn noensinne. Dette systemet brakte ikke fred og velstand til arbeiderne eller til fol-ket. Tvert imot har det sendt millioner i dden gjennom sult, forurensning, man-glende helsetjenester og en rekke kriger. Ingenting ble til det bedre. Situasjonen til det overveldende flertallet p denne pla-neten er verre enn den var for tjue r til-bake. Selv i de industrielle sentraene som USA og Europa er lnningene n s lave at millioner ikke kan brdf seg p dem. For betale for bankkrisene og eurokrisa har lnningene blitt senka til et ekstremt minimum, skattene har kt, privatiseringa har skutt fart, enorme velferdskutt er satt ut i livet. Millioner str jobblse og uten perspektiv for framtida. Srlig de unge str uten framtidshp under dette syste-met.

Og hvem tr vel i dag snakke om at historia er slutt? Det var ingen his-torisk slutt. I lpet av de siste tjue ra har vi sett ny og kende kamp fra impe-rialistmaktene for nyoppdeling av innfly-telsessfrene. I Afghanistan, Irak, Libya, Syria og n Ukraina er USA-imperialis-men ytterst aktiv i utvide sin verdensdo-minans. Men dette leder til mer spenning, intervensjoner og militre eventyr. Kon-kurrenter som Russland og Kina motsetter seg disse planene. Disse motsetningene har kulminert i Ukraina og har kt faren for en pen krig i Europa, i ett av imperia-lismens viktige sentra.

P den andre sida har ogs kampen til-tatt blant arbeiderne og folkene. Det er et folkelig raseri mot politikken som USA-imperialismen og EU frer i Ukraina, det er motstand mot at de sttter fascistiske grupper. I Spania, Hellas, Frankrike og

Revolusjonnr.461/2015 Internasjonalt 25

Den Internasjonale Konferansen av Marxist-Leninistiske Partier og Organisasjoner (IKMLPO) feira sine frste 20 r med et storslagent festmte i Istanbul sist november.

Vertskap var Tyrkias Arbeiderparti EMEP, et av konferansens medlemspartier. 21 ML-partier og -organisasjoner fra de fleste verdensdeler var representert.

EMEPs kvinnelige leder Selma G-rkan (bildet t.h.) holdt pningstalen. Ral Marco fra spanske PCE(m-l) talte p vegne av IKMLPO. Dessuten talte

kandidaten for kurdiske HDP (Folkets demokratiske parti) ved det tyrkiske pre-sidentvalget, Selahattin Demirtas. En av lederne av motstanden i Kobani, Asya Abdullah fra PYD, deltok i feiringa via Skype. Hun understreka kvinnenes rolle i sin hilsen til festmtet. Hun sa videre at kvinnene som slss mot IS kjemper ogs for kvinnefrigjring. Vi skal seire i Ko-bani.

Arbeidere i streik og ledere for to store tyrkiske faglige landsorganisasjoner, DISK og KESK, hilste ogs mtet. Stem-ninga sto i taket blant de 6000 i salen, som ropte revolusjonre slagord og ga de mange talerne stormende bifall.

Festmtet inneholdt dessuten en lang rekke kulturinnslag p hyt niv. Festen fortsatte ut i de sm timer. n

Internasjonale representanter p festmtet. Ral Marco fra Spania i forgrunnen. Alle foto: EMEP/Evrensel.

Storslagent internasjonalt marxist-leninistisk festmte i Istanbul

Italia har vi vrt vitne til svre demon-strasjoner i protest mot velferdskuttene og nedskjringspolitikken til borgerska-pets regjeringer.

Dette har frt til en voksende kamp-forpliktelse blant de marxist-leninistiske partiene og organisasjonene. Den internasjonale konferansen av marxist-leninistiske partier og organisa-

sjoner har gjennom disse tjue ra vist seg vre et viktig redskap som er i stand til analysere situasjonen korrekt og gi nd-vendige retningslinjer for arbeidet vrt.

Nr vi ser tilbake, er det opplagt at stif-telsen av IKMLPO var et ndvendig og et viktig skritt, bde for partiene og orga-nisasjonene og for revolusjonen, folkene og arbeiderklassen. Situasjonen i dag gjr

det enda mer pkrevd at vi jobber tett og besluttsomt sammen for avkle og velte det kapitalistiske og imperialistiske syste-met sammen med alle krefter som n-sker ei bedre framtid for seg sjl, for sine land og for denne planeten. n

Diethard Mller representerer Organisasjonen for bygging av et kommunistisk arbeiderparti i Tyskland.

Selma Grkan fra EMEP pner mtet.

26 Kultur og kritikk Revolusjon nr. 46 1/2015

De sterke samiske kvinnene som har vrt en drivkraft i den samiske nasjonens utvikling er godt gjemt.

Av Maria Halvorsen

En feministisk kritikk mot historiefaget har vrt at det kun skildrer menns his-torie. Selv om det kan ligge noe sann-het i dette s har man de senere rene vrt flinke til hente frem kvinner som har hatt betydning for utviklingen av det norske samfunnet. Srlig under fjorrets stemmerettsjubileum.

Den samiske nasjonen har alltid vrt en underkommunisert del av historien om den norske nasjonalstaten, og alle de sterke samiske kvinnene som har vrt en drivkraft i den samiske nasjonens utvik-ling er godt gjemt.

Hva passer vel bedre enn en liten til-egnelse til et knippe av disse kvinnene p samenes nasjonaldag den 6. februar?

Elsa Laula Renberg Sprsml omkring likestilling havner ofte i bakgrunnen hos nasjoner som kjemper for retten til eksistere. Men p tross av dette har de samiske kvinnene alltid vrt fremtredende i viktige politiske prosesser.

Slik var det ogs i den spede utviklin-gen til de frste samiske organisasjonene i moderne tid.

Elsa Laula Renberg var fdt i det sven-ske omrdet av nasjonen Sapmi i 1877. Hun fikk i motsetning til mange samiske kvinner p denne tiden tatt utdanning. Hun var ogs den frste samiske kvin-nelige forfatter da hun ga ut kampskrif-

tet Infr Lif eller Dd som ble utgitt i 1904.

Men det var som organisator hun satte sitt merke i det nordiske samfunnet. Hun var med p starte den frste samiske or-ganisasjonen i Sverige, Lapparnas Cen-tralfrbund i 1904, som hun ogs ble valgt som leder for.

ret etter giftet hun seg med en norsk reindriftsame og flyttet til Norge. Her gikk hun i gang med stifte den frste sa-miske foreningen i Norge, Brurskankens Lappforening. Organisering av samiske kvinner var en hjertesak for henne og to r seinere var den frste samiske kvinne-foreningen stiftet. Foreningen var med p

danne egen skole som hadde som ml f et samisk samarbeid p tvers av lande-grensene og srge for at kvinner fikk ta del i styre av lokalsamfunnet og i samiske sprsml.

Men det er for sin innsats for f i gang det frste samelandsmtet i 1917 at hun alltid vil bli husket. Dette landsm-tet samlet for frste gang samer fra hele nasjonen, Spmi. Her samlet over hundre nord- og srsamer fra forskjellige land seg for frste gang for diskutere samiske sprsml. Komiteen som arrangerte kon-feransen besto av kvinner og kvinnean-delen p mtene var hy. Elsa holdt en flammende pningstale der hun manet til

samhold p tvers av landegrensene. Kon-feransen og Elsa ble n oppfattet som po-litisk farlig av myndighetene. Hun ble hengt ut som sinnslidende i avisen, men fortsatte sin virksomhet og reiste rundt og talte om samiske sprsml, spesielt for kvinner.

Det frste samiske landsmtet ble holdt den 6. februar i Metodistkirken i Trond-heim i 1917. Og ble i 1993 nasjonaldagen for samene i hele Norden.

15 utypiske aktivister mot utbygging av AltavassdragetKampen mot utbyggingen av Alta/Kauto-keino vassdraget pnet for alvor ynene til mange nordmenn om den samiske nasjo-nens sprsml. Den lille samiske bygden Masi ville bli lagt under vann og beite-omrder til rein ville g tapt. Dette frte til en kamp blant samer som handlet om retten til landomrdene de hadde brukt i generasjoner. I tillegg til aksjonene der utbyggingen skulle skje var det flere sa-mer, deriblant Synnve Persen og Niilas Somby. som sultestreiket utenfor stortin-get, og rets Grand Prix-innslag handlet om samiske rettigheter. Men det var 15 utypiske aksjonister som skulle ta kam-pen ut i verden.

Om morgenen den 6. februar i 1981 p det som senere ble den samiske nasjonal-dagen, mtte 15 samiske kvinner opp p statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor for fremme det samiske synet p utbyggingen av Altavassdraget. Den yng-ste var 5 r og den eldste 78.

Statsministeren forlot mtet etter den halvtimen som var satt av til hre p dem. Kvinnene flte seg slettes ikke hrt og nektet forlate kontoret helt til de ble frt ut av politiet dagen etterp. Utenfor hadde en stor gruppe demonstranter sam-

Sterke samiske kvinner

Sammen mot jdehat og muslimhets

Det str stor respekt av de unge muslimene som tok initiativet til markeringa Fredens Ring i Oslo, Trondheim og andre byer. Mer enn tusen mennes-ker dannet en symbolsk ring rundt synagogen ved St. Hans-haugen i Oslo som en marke-ring mot fordommer, religist

hat og forflgelse av minorite-ter. Slik stilte en minoritet opp til aktivt forsvar for en annen. Initiativet er fulgt opp i Trond-heim og ogs ved en mosk i Oslo.

Bakgrunnen er hendelsen i Kbenhavn, der en tilfeldig dansk jde ble brutalt myrda

av en religist forskrudd atten-tatmann.

Akkurat som noen forsker koble alminnelige muslimer opp til al-Qaida og IS, fors-ker andre gjre jder kollek-tivt ansvarlige for sionismen og staten Israel. Begge deler er like feilsltt. Statsministe-

ren Benjamin Netanyahu spil-ler p samme strenger med sin oppfordring til jdisk masse-emigrasjon fra Europa for at jdene skal bosette seg i Is-rael. Heldigvis avviser bde de danske, svenske og norske jdiske menighetene kontant denne oppfordringa. Samhold

Revolusjonnr.461/2015 Kultur og kritikk 27

let seg, og slagordet var Samene har rett! St p!.

Kvinnene ga ikke opp etter denne hendelsen. De reiste verden rundt for fremme samenes rett til beskytte sine egne landomrder. De mtte Paven i Roma og FN i USA.

Slike aksjoner var p denne tiden frem-med i det samiske samfunnet og disse uty-piske aktivistene tok et radikalt valg nr de forlot familiene sine for kjempe for det samiske samfunnets rett til sine egne landomrder.

Samene tapte kampen om Alta/Kauto-keino vassdraget. Men den nye bevissthe-ten om den samiske nasjonen i det norske samfunnet banet vei for endringer. Og i 1989 ble sametinget i Norge pnet. En folkevalgt forsamling for samer i Norge.

Aili Keskitalo og Nordens mest likestilte parlamentKampen for landomrder, sprk og kul-tur var hovedsakene som ble holdt frem av sametinget. Kampen for likestilling og flere kvinnelige politikere og ledere som herjet resten av norden kom i bakgrunnen for disse sprsmlene. Det at det stadig ble stilt flere lister til Sametinget der fr-stekandidaten ofte var en mann gjorde at kvinneandelen p sametinget falt. I 2004 hadde de et absolutt lavml med bare 18% kvinnelige folkevalgte p tinget. Forsk p utjevne disse forskjellene ble gjort blant annet ved stille en egen kvinne-liste. Men resultatene uteble. Frem til val-get i 2005.

Da tok det strste samiske partiet p Sametinget grep og stilte s mange kvin-ner p sikre plasser at man plutselig hadde Nordens mest kvinnesterke parlament med 22 kvinnelige og 21 mannlige repre-

sentanter. Man hadde ogs gjort en god jobb med f flere kvinner til melde seg inn i det samiske manntallet.

I spissen for dette parlamentet sto den frste kvinnelige sametingslederen Aili Keskitalo fra Kautokeino. Hun ble felt et-ter to r da en av representantene for NSR meldte overgang til den samiske delen av Det norske arbeiderparti. Men neste valg var hun tilbake med ett mye strre flertall i ryggen. Og ved dette valget var omtrent halvparten av toppkandidatene kvinner. Den hye kvinnerepresentasjonen har frt til noen endringer i prioriteringer. Blant annet at man har ledet internasjo-nale konferanser om den kvinnelige delen av verdens urbefolkninger og fokusert p homofile og lesbiske samers rettigheter. n

Artikkelen er tidligere publisert p kpml.no og p Radikal Portal i anledning den samiske nasjonaldagen 6. februar.

Sterke samiske kvinnerSametinget i Karasjok ble pnet i 1986. Det var ikke minst de samiske kvinnene sin fortjeneste. Etter valget i 2005 var Sametinget Nordens mest kvinnesterke parlament.

Foto fra Wikipedia.

mellom muslimer og jder slr beina under reaksjonre og ra-sistiske krefter som etter evne forsker hisse til muslimhat og jdehat.

Markeringene har vakt in-ternasjonal oppmerksomhet.

AVLEDNINGSMANVERENDet var ikke jdene.Det er ikke muslimene.Det var og er kapitalistene.

Ola Bog

28 Kultur og kritikk Revolusjon nr. 46 1/2015

Den folkelige mobiliseringa mot EU har to ganger sendt sjokkblger inn over makteliten. Boka Folket sa nei oppsummerer historia fra det frste demonstrasjonstoget mot EEC i 1962 og fram til den andre folkeavstemninga 28. november 1994.

Mens folkets rungende nei i 1972 har ftt brei omtale i form av bker og pamfletter, har det vrt skrevet langt mindre om kampen som endte med ny nei-seier i 1994. Det har Nei til EU vil-let rette p ved 20-rsmarkeringa.

Dag Seierstad er den som har frt boka i pennen. Han er nestor i nei-be-vegelsen og SF/SV-veteran. Det siste farger dessverre enkelte avsnitt i det som for vrig virker som ei god og l-rerik framstilling av den norske EF- og EU-motstanden gjennom femti r.

Samme kampen, men med viktige srtrekk Menneskene sto opp imot makta, media og millionene bde i 1972 og i 1994. Begge ganger var det en bro-kete allianse av mange krefter som gjorde seieren mulig.

Tross mange fellestrekk ved stri-den om EF/EU i 72 og 94, var det ogs mange og til dels vesentlige forskjeller. EU var i 1994 blitt nettopp den unionen som motstanderne i 1972 hadde hevdet i sin psttte skremselspropaganda. El-lers var den kanskje viktigste forskjellen at LO-kongressen i 94 trosset Yngve H-gensen og Gro Harlem Brundtland og at ja-sida fikk totalt mediemonopol i og med at Dagbladet flagga overgang fra Nei til Ja.

Mens det Ap-kontrollerte LO-mas-kineriet i 1972 ble satt inn for sikre et ja-flertall, valgte det som hadde vrt mot-standernes eneste strre pustehull i me-die-Norge Dagbladet snu kappa i 1994. I tillegg kom det skalte svenskesu-

get i 1994, men det hadde i og for seg en viss parallell til det dansk-britiske suget i 1972 (Danmark og Storbritannia blei med i EF i 1973).

Ved begge anledninger var lgnene fra Arbeiderpartiets ledelse, statsministre, NHO og andre samfunnstopper framtre-dende. Norge ville bli rammet av sam-menhengdende katastrofer dersom vi ikke ble med i Fellsmarkedet og seinere Unionen. Boka minner betimelig om hva disse lystlgnerne i politikk og nrings-liv faktisk sa og gjorde.

Kristen Nygaard (19262002) var den store strategen bak det som endte med nei-seier i 1994. Nygaard var en nktern

og beskjeden mann, og ingen stor folke-forfrer. Derimot hadde han en fabel-aktig evne til analysere den politiske situasjonen og samle en brei bevegelse p et riktig grunnlag, av gamle EU-motstan-dere kjent som de fire brebjelkene. Han fr fortjent omtale.

Klassekamp og organisasjonsstridArbeiderklasen og det faglige perspek-tivet var klart mer framtredende i 1994, frst og fremst pgrunn av at store deler av fagbevegelsen denne gangen blei mo-bilisert. Det skal heller ikke undersls at SME (Sosialdemokrater mot EU) spilte

en vesentlig rolle. Klasseperspektivet ble tidlig p 70-tallet i frste rekke reist av Ar-beiderkomiteen mot EEC og Dyrtid (AK-MED), der den unge ml-bevegelsen var drivkrafta.

Ledelsen i den davrende Folkebe-vegelsen dominert av bondeorganisasjo-nene, Senterpartiet og SF, gjorde alt den kunne for stigmatisere AKMED. Blant annet forbd de dobbelmedlemskap i Fol-kebevegelsen og AKMED. Det er nr han skal skildre historiske hendinger som dette at Seierstad lar sine SF/SV-briller farge framstillinga, for eksempel ved skrive at det sannsynligvis ville ha blitt et ja-flertall i 1972 dersom SUF(m-l)

hadde ftt lov til bli med i Folke-bevegelsen fra starten. Snt er i beste fall synsing.

Seierstad rosemaler ogs den interne organisasjonsstri-den i Nei til EU etter seieren i 1994. Sterke krefter, anfrt av sentrale SV-ere, nsket i 1995 i praksis nedlegge organisasjo-nen. De mtte imidlertid bye av for et opprr fra fylkeslaga. Det er dette opprret vi kan takke for at Nei til EU fremdeles er den krafta og informasjonsressursen som organisasjonen faktisk er, i stand til fronte kampen for f Norge ut av ES. Den kjensgjer-ninga blir nedtonet av Seierstad, som sjl var part i organisasjons-striden den gangen.

Finn plass i bokhyllaMen disse innvendingene m ikke

f overskygge at boka gir et godt historisk innblikk i EU-kampen gjennom et halvt rhundre. Hydepunkter som btstafet-ten, markeringa i Ullensvang, historia til fylkeslaga, markeringa i Troms, den ek-straordinre LO-kongressen, stjernemar-sjen alt er med. Boka er rikt illustrert med massevis av flotte fargebilder fra hele landet. Ei egen bildegruppe i Nei til EU har jobba i flere r for framskaffe det rik-holdige materialet. n

Folket sa nei. Det Norske Samlaget 2014. Nynorsk. Illustrert, 320 sider.

Bokomtale

Da folket sa nei for andre gang

Revolusjonnr.461/2015 29

Er du ikke abonnent?Ved abonnere fr du bladet i postkassa i lukket konvolutt to ganger i ret. I abonne-mentet inngr ogs mulighet for laste ned e-bker fra Forlaget Revolusjon gratis.

Som ny abonnent kan du prve ut tre nummer av Revolusjon for bare en femti-lapp (halv pris!). Skriv til oss eller send en e-post til abonnement@revolusjon.no

Elektronisk fakturaHar vi din e-postadresse? Da vil du f vrt med ujevne mellomrom. For spare tid og porto sender vi ogs faktura for fornyelse av abonnementet p e-post.

nsker du ikke bruke PayPal eller kredittkort, kan du sjlsagt betale til opp-gitt bankkonto over nettbank.

Besk Revolusjon p facebook og KPML p twitter @kpmarxleninFlere artikler: revolusjon.no og kpml.no

Den politiske kristendommenPolitisk islam hrer vi mye om. Dag Hoel skildrer i denne boka dens kristne motstykke: kristensionismen.

Av Dagbjrn Skipnes

Boka Armageddon Halleluja er bde skremmende, nyttig og underhol-dende p samme tid. Forfatteren pre-senterte den blant annet i Trondheim 24.10.14 og boka har etterp inntatt lan-dets bokhandler.

Undertittelen Mter med politisk kristendom gir en presis beskrivelse av hva boka handler om. I dag er det mer enn nok av dem som har hengt seg opp i begrepet politisk islam og her trekker forfatteren en parallell mellom de ytter-liggende kristne og muslimske som er penbar, men sterkt underkommunisert i det norske mediebildet. Et annet begrep som norske journalister ynder bruke er betegnelsen islamist anvendt p de som mener Koranen br erstatte lovverket. Da kunne det kanskje passe kalle de som omtales i denne boken som kristenister? Boka handler nemlig om folk som tar Bi-belen bokstavelig og setter den over alle menneskeskapte lover og framfor alt an-net. For disse folkene handler det meste om Armageddon, verdens undergang, som de mener er nr forestende. For si det med forfatterens egne ord: For dem var opprettelsen av den israelske staten i 1948 fullbyrdelsen av en profeti: Jdenes tilbakevending til landet de fikk av Gud

bekrefter at Armageddon er nrt fore-stende. Hoel kaller dem i stedet kris-tensionister som ogs er en treffende betegnelse p grunn av deres tolkning av bibelen som tilskriver jdene rollen som guds folk og redskap.

Noe av det mest underholdende med boka er gjengivelsen av de ulike talerne p bnnemtene han har vrt p. I en svrt levende beskrivelse av et mte p et bedehus i Setesdal er det Arvid Bent-sen som har ordet mellom diverse penge-innsamlinger og salmesang p hebraisk. Bentsen lfter Bibelen mot skimmeret fra vinduet og sier: Husker dere New Or-leans den dagen de skulle ha Sodoma-

parade? En svr homoparade i jazzbyen. Den dagen sendte Gud den strste tropestormen inn i Karibien som noen mete-orologisk stasjon noen gang har mlt .

Selv om galskapen i argumen-tene til kristensionistene er til le av, er det ingen grunn til le av det de faktisk fr utrettet. Et av redskapene som brukes er Den Internasjonale Kristne Ambas-sade i Jerusalem som bl.a. sttter Israels overgrep mot palestinerne konomisk og oppfordrer kristne til delta militrt.

Etter at Dag Hoel hadde pre-sentert boka spurte jeg han om hvordan den destruktive ondska-pen som er resultatet av den fun-damentalistiske kristendommen kan bekjempes? Kan de overbevi-ses med vitenskapelige argumen-ter? Han svarte at boka var skrevet for gi bedre innsyn i tankesettet til kristensionistene, en kunnskap som legger grunnlag for handling, men

argumentere i vitenskapelige termer mente han var nyttelst. De holder seg til sin profeterte viten om at Israel er Guds gave til jdene, og at jdenes kamp for Is-rael er skritt p veien mot frelse for de tro-ende og fortapelse for de vantro.

Vi fr hpe boka inspirerer mange til ta opp kampen mot politisk kristendom.n

Dag Hoel: Armageddon Halleluja! Mter med politisk kristendom. Spartacus forlag 2014.

Bokomtale

30 Kultur Revolusjon nr. 46 1/2015

Lsningkryssordnummer45 OppgavelsningFinn lsningsordet ved sette sammen de fem bokstavene i de gr sirklene. De skal gi etternavnet p en krigshelt.Send lsninga til: revolusjon@revolusjon.no

Vinnerpremien er et gaveabonnement p Revolusjon. Glem ikke oppgi navn og adresse til mottaker!

Lsningsordet forrige gang: LENIN.

Bli abonnent p det rdeste tidsskriftet!Motgift mot borgerskapets mediemonopol.Utkommer vr og hst. Sendes i lukket konvolutt.

Tilbud til nye lesere: 3 nr. for kr 50,- (ordinr pris kr 100,-).

Navn ..............................................................

Adresse ...........................................................

Poststed .........................................................

E-post .............................................................

Send kupongen til: Revolusjon boks 4480 Nydalen, 0403 Oslo eller send en epost til: abonnement@revolusjon.no

Kryssord nr. 46

Vannrett

1) Kostnad5) Kommer stadig hyppigere under kapitalismen 6) delegger9) Preposisjon (bakl.)10) Statens Jrnvgar 11) Dydige 16) Der storebror ser og hrer alt17) Uten diskriminering18) Tjueri19) yne (engelsk) 20) Party21) Tillegg22) Varme23) Tilbakeslag 25) Matopplevelse27) Subkontinent28) Arvestoff

Loddrett

1) Motsatt av almenngjring. 2) Er imperialistiske stormakter3) Fryse til4) yner5) Myntenhet (fork.) 7) Lamsltt 8) Omstridte hyder i Midtsten10) Stativ11) Anstendige12) Ofte bak speilet13) Ideologi14) Ambolt, mer kjent som forstavelse15) Fotty 22) Sjmannslnna 24) Bibelsk mannsnavn 26) sside

Verv en venn vinn ei bok Revolusjon trenger flere abonnenter. Vi har ingen pressesttte eller rike onkler. Du kan gi en kamerat ny innsikt, du kan hjelpe oss og samtidig gi deg sjl en gave ved skaffe en ny abonnent til tidsskriftet. Vervepremien er en av de to bkene Folkefront mot krise, krig og fascisme eller Sosialist? Javisst!

Skriv til vr postadresse (side 3) eller til abonnement@revolusjon.no

Oppgi boknske og husk fullstendig adresse til bde mottaker og verver!

Du har vel ikke glemt fornye abonnementet? Fremdeles bare kr 100,- for 3 utgaver.

KAPITULASJONEN. Av P. Krivonogov.

9 771500 184002

ISSN 1500-1849

Leder: Tro ikke den som tenner hatets flamme ..................side 3Ndprosedyre mot sosial dumping .......................................side 4Ligg unna arbeidsmiljloven ................................................side 5Faglig opprop om ES .........................................................side 5Nasjonens ransmenn og kremmere .....................................side 6Tariffoppgjrets jantelov .......................................................side 8Boikott av Oslo havn .............................................................side 8Politistaten kan verta ryndom ...........................................side 9Stoltenberg i lomma p USA ..............................................side 1070 r sidan frigjeringa. .......................................................side 12Ta Frigjringsdagen tilbake! ..............................................side 14Olja som ikke vil ta slutt .....................................................side 16Kapitalen i det tjuefrste rhundre og hvordan f den til overleve ....................side 20Piketty: Jeg har ikke sansen for Marx ...........................side 20Grekerne har gitt EU en nesestyver ..................................side 23Tjue r med Den internasjonale konferansen .................side 24Internasjonalt marxist-leninistisk festmte i Istanbul .....side 25Sterke samiske kvinner .......................................................side 26Avledningsmanveren (dikt) ................................................side 27Da folket sa nei for andre gang (bokomtale) .....................side 28Den politiske kristendommen (bokomtale) .......................side 29Kryssord og annonser ..........................................................side 30Sovjetkunst. Kapitulasjonen av P. Krivonogov ............... side 31

I dette nummeret:

Lssalgspris: Kr 30,

www.revolusjon.no