regional plan for vannforvaltning i de norske delene av … · 2016. 7. 5. · 2. departementets...
TRANSCRIPT
Statsråden
Postadresse: Postboks 8013 Dep, 0030 Oslo
Kontoradresse: Kongens gate 20 Telefon: 22 24 57 00 Telefaks: 22 24 60 34
Org. nr.: 972 417 882
Adresseliste
Deres ref Vår ref Dato
15/3497 04.07.2016
Klima- og miljødepartementets godkjenning av regional plan for vannforvaltning i de
norske delene av vannregion Västerhavet for planperioden 2016-2021
1. Innledning
1.1. Vanndirektivet, vannforskriften og vannforvaltningsplanene
Klima- og miljødepartementet har mottatt Regional plan for vannforvaltning i de norske
delene av vannregion Västerhavet for planperioden 2016-2021 til godkjenning.
Planen er en regional plan utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vannforskriften, og er
vedtatt i fylkestingene i Østfold 2. desember 2015, Akershus 14. desember 2015, Hedmark
16. desember 2015 og Sør-Trøndelag 2. mars 2016 samt Oslo byråd 17. mars 2016. Planen ble
oversendt til Klima- og miljødepartementet for godkjenning 8. desember 2015.
Det følger av vannforskriften § 29 at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen.
Kongens myndighet til å godkjenne regionale vannforvaltningsplaner er delegert til Klima- og
miljødepartementet ved kongelig resolusjon 19. juni 2015. Samtidig ble myndigheten etter
plan- og bygningsloven kapittel 8 for behandling av de regionale vannforvaltningsplanene
overført fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Klima- og miljødepartementet.
Godkjenningen skjer i samråd med berørte departement.
Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs
rammedirektiv for vann fra 2000. Forskriften er hjemlet i plan- og bygningsloven,
vannressursloven og forurensningsloven. Vannforskriftens formål er å beskytte, og om
nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften
gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og
bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det generelle målet i vannforskriften er at alle
vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, og miljømålene skal i
utgangspunktet nås innen 2021. En vannforekomst kan utpekes som kunstig eller sterkt
Side 2
modifisert som følge av fysiske inngrep på nærmere angitte vilkår. For kunstige og sterkt
modifiserte vannforekomster er miljømålet godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand.
For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides tverrsektorielle forvaltningsplaner og
tiltaksprogram.
Forskriften har også bestemmelser om unntak fra miljømålene slik som fristutsettelse, mindre
strenge miljømål og adgang til å tillate ny virksomhet selv om dette medfører at miljømålene
ikke nås eller at tilstanden forringes dersom gitte kriterier er oppfylt. På bakgrunn av en
vurdering av miljøtilstanden i vannforekomstene skal det fastsettes konkrete mål for den
enkelte vannforekomst, herunder om det er behov for fristutsettelse eller mindre strenge
miljømål. I tillegg skal eventuelle andre miljømål, herunder miljømål for beskyttede områder
nås.
Ved innlemmelsen av vanndirektivet i EØS-avtalen ble det vedtatt at forvaltningsplanarbeidet
i Norge skulle synkroniseres med EU-landenes andre planperiode, som ble påbegynt i 2016. I
perioden 2010-2015 gjennomførte Norge en frivillig prøveperiode med forvaltningsplaner for
omtrent 20 prosent av vannforekomstene ("pilotplanene"). De første vannforvaltningsplanene
som Norge formelt er forpliktet til å utarbeide i henhold til direktivet ble vedtatt i
fylkestingene i 2015, og den foreliggende planen er en av disse.
1.2. Generelt om departementets godkjenning av planen
Det følger av vannforskriften § 29 at departementet i forbindelse med godkjenningen kan
fastsette slike endringer i planen som "finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske
interesser". Dette innebærer at departementet i godkjenningen skal vurdere planen i et
nasjonalt perspektiv og påse at planen er i samsvar med nasjonal politikk, herunder kravene i
vannforskriften og nasjonale føringer. Departementet tar i sin behandling av planen stilling til
eventuell uenighet om planen i vannregionutvalget, jf. vannforskriften § 26.
Kravene i vannforskriften om kost-nyttevurderinger er i svært liten grad oppfylt i de regionale
vannforvaltningsplanene. Departementet godkjenner likevel planene uten at de nødvendige
endringene er gjort fullt ut for at planene skal være i samsvar med vannforskriften (se
imidlertid særskilte vurderinger og endringer på vannkraftområdet). Dette innebærer at videre
bruk og gjennomføring av planene er heftet med stor usikkerhet, og at det på ordinær måte
skal gjennomføres en kost/nytte-vurdering for hvert enkelt tiltak som er tenkt å bidra til
oppfølging av planene. Departementet understreker at vurdering av hvert enkelt tiltak gjøres
av sektormyndigheter på vanlig måte gjennom eksisterende lovverk.
Vannforvaltningsplanen er endelig når sentral godkjenning fra departementet foreligger. Den
fremlagte planen vedtatt av fylkestinget og departementets godkjenningsvedtak utgjør til
sammen endelig godkjent plan. Den nasjonale godkjenningen har medført endringer i den
regionale planen. Tiltaksprogram, handlingsprogram og overvåkingsprogram er ikke
gjenstand for godkjenning, og det er derfor ikke tatt stilling til innholdet i disse dokumentene i
departementets godkjenning.
1.3. Den juridiske virkningen av godkjent plan
Når den regionale vannforvaltningsplanen er godkjent, skal den legges til grunn for regionale
organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen, jf.
vannforskriften § 29 og plan- og bygningsloven § 8-2. Planvedtaket skaper forpliktelser for
Side 3
offentlige myndigheter til å søke å følge opp og gjennomføre planen. Planen vil være et
innspill til statlig planlegging og et grunnlag for videre tiltak, budsjetter og enkeltvedtak.
Forpliktelsen gjelder både for kommuner, statlige organer og regional myndighet. De
regionale vannforvaltningsplanene har ikke direkte rettsvirkning overfor den enkelte
innbygger.
Med uttrykket "legges til grunn" menes ikke at planen medfører absolutte forpliktelser av
rettslig art. Planen er imidlertid et grunnlag for å reise innsigelser til planforslag som kan ha
rettslig binding. Andre myndigheter, organisasjoner eller enkeltpersoner vil ikke kunne reise
rettslige krav mot noen myndighet på grunnlag av det som står i en regional plan.
Både forutsetninger og forhold forøvrig vil kunne endre seg etter at planen er vedtatt. Det kan
også oppstå situasjoner eller fremkomme ny eller mer presis kunnskap i enkeltsaker som
planen ikke har fanget opp. Slike forhold kan tilsi andre løsninger enn det som følger av
planen. Det må foreligge endringer i forutsetningene, som oppdatert kunnskap, eller andre
særlige grunner for å fravike en vedtatt plan. Dette kan gjøre det nødvendig å endre eller gjøre
unntak fra det fastsatte miljømålet for neste planperiode.
Da Stortinget samtykket til innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, ble det presisert at
berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende
ansvarsfordeling, og at hjemlene for å gjennomføre de miljøforbedrende tiltakene er nedfelt i
eksisterende lovgivning. Vannforskriften setter rammer for vannforvaltningen, men den
endrer ikke gjeldende ansvarsfordeling mellom de ulike sektormyndighetene. Det er
sektormyndighetene som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede tiltakene og
premissene for fastsettelse av miljømål. De godkjente miljømålene forutsetter etterfølgende
vurdering og eventuelt beslutning om tiltak fra sektormyndighetene.
1.4. Forholdet til naturmangfoldloven
Departementet mener at vannforvaltningsplanen vil bidra til å ivareta forvaltningsmålene for
naturtyper, økosystemer og arter i naturmangfoldloven §§ 4 og 5. Det følger av
naturmangfoldloven § 7 at prinsippene i §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer
ved utøving av offentlig myndighet, og at vurderingen av prinsippene skal fremgå av
beslutningen. Krav til kunnskapsgrunnlaget i § 8 oppfylles gjennom arbeidet med
karakterisering. Forvaltningsplanen legger økosystemtilnærming til grunn, og er slik sett i
samsvar med naturmangfoldloven § 10. Føre-var-prinsippet i § 9, prinsippet om at kostnadene
ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver i § 11 og prinsippet om miljøforsvarlige
teknikker og driftsmetoder i § 12 vil måtte trekkes inn ved den konkrete utformingen av det
enkelte tiltak.
2. Departementets vurdering av planprosessen og innholdet i regional plan for
vannforvaltning i vannregion Västerhavet
2.1. Om planprosessen
Arbeidet med regional vannforvaltningsplan skal følge plan- og bygningslovens generelle
regler om planlegging, herunder bestemmelser om offentlig deltakelse og informasjon, høring
og vedtak av plan. I tillegg har vannforskriften særlige regler om planlegging. Planen skal
inneholde et sammendrag av offentlige informasjons- og høringstiltak som er truffet,
resultatene av dem og endringer i planen som følge av dem.
Side 4
I den norske delen av vannregion Västerhavet har det vært gjennomført omfattende aktivitet
både på lokalt og regionalt nivå, noe som er godt beskrevet i planen. Medvirkning i
vannregionen er godt ivaretatt både gjennom formelle høringer, og gjennom et godt arbeid på
vannområdenivå.
2.2. Om planens innhold
Hovedutfordringene i de norske delene av vannregion Västerhavet er forurensning fra
landbruk, kommunalt avløp, avløp fra spredt bebyggelse, industri, langtransportert
forurensning, avrenning fra tette flater og transport/infrastruktur, påvirkning fra fremmede
arter og introduserte sykdommer og fysiske inngrep med vannføringsendringer og vannuttak.
Det er til sammen 456 vannforekomster i vannregion Västerhavet. 291 elve- og 103
innsjøvannforekomster skal oppnå minst god økologisk tilstand i 2021. 28 vannforekomster
skal oppnå god økologisk tilstand i de to påfølgende planperiodene.
I likhet med de fleste vannregioner har også vannregion Västerhavet lite data på kjemisk
tilstand. Kun 2,5 % av elveforekomstene og 11,6 % av innsjøforekomstene er klassifisert med
hensyn på kjemisk tilstand. Her kommer alle ut i god kjemisk tilstand. De resterende er
klassifisert som udefinert kjemisk tilstand. Miljømålet er satt til «god kjemisk tilstand innen
2021» for alle forekomstene. Det vil si at ingen unntak er begrunnet i påvirkning fra
miljøgifter. Det er imidlertid beskrevet flere påvirkningstyper som kan gi utslag på kjemisk
tilstand, og det pekes på at den usikkerheten begrenset datamengden representerer, medfører
en usikkerhet med tanke på måloppnåelse.
Det er i alt 9 sterkt modifiserte vannforekomster i de norske delene av vannregion
Västerhavet. Det fremgår ikke av planen hvordan utpeking av SMVF har vært gjennomført og
planen mangler oversikt over hvilke fysiske endringer som har ført til at vannforekomstene er
utpekt som SMVF.
Det er foreslått å utsette fristen for å oppnå miljømål til 2027 for en rekke vannforekomster i
vannregion Västerhavet. Dårlig kunnskapsgrunnlag, behov for problemkartlegging, og at de
tar lang tid før tiltakene virker, oppgis som begrunnelse for utsatt frist. Det er ikke gitt en
begrunnelse knyttet til kriteriene i § 9 i forskriften. Det er ikke oppgitt en tidsplan for når
miljømålene skal oppnås, og det fremgår ikke hvilke tiltak som er nødvendige for å nå
miljømålene. Det er ikke foreslått mindre strenge miljømål etter vannforskriften § 10 på norsk
side.
Statlige ressurser til overvåking vil bli vurdert innenfor de til enhver tid gjeldende
budsjettrammer. Departementet mener imidlertid at det er et stort potensiale for
sektormyndigheter til å utnytte eksisterende hjemler til å pålegge virksomheter å gjennomføre
overvåking. Ulike sektormyndigheter bør også i større grad samarbeide om utvikling av felles
overvåkingsprogrammer for et vannområde eller annet hensiktsmessig avgrenset geografisk
område.
2.2.1. Om klimaendringer og klimatilpasning
Arbeidet med klimatilpasning vil bli viktig framover og både dagens klima og framtidige
klimaendringer må inngå i vurdering av miljøtilstand og utvikling av klimarobuste tiltak for å
Side 5
sikre god tilstand i framtiden. Dette blant annet fordi planene legger føringer og rammer ut
over 2021.
Klimaendringer er godt beskrevet i planen og viktigheten av å jobbe videre med
klimatilpasningstiltak framover er understreket. Departementet viser i denne sammenheng til
at rapporten Klima i Norge 2100 ble oppdatert den 15. september 2015. Det er en intensjon
om å utarbeide fylkesvise klimarapporter i løpet av 2016. I det videre arbeidet, og ved neste
rullering av planene, bør forvaltningsplanene vise til og bygge på de til enhver tid sist
oppdaterte klimarapporter (ytterligere informasjon om klimarapporter finnes på
https://klimaservicesenter.no/").
2.2.2. Om beskyttede områder
Planen har en god oversikt over de ulike typene beskyttede områder. Planen viser imidlertid at
det ikke er utarbeidet særskilte miljømål for beskyttede områder med utgangspunkt i
grunnlaget for beskyttelse.
2.2.3. Om uenighet i planen
Det er ikke registrert uenighet i forvaltningsplanen for de norske delene av vannregion
Västerhavet.
3. Om de enkelte påvirkningene i de norske delene av vannregion Västerhavet
3.1. Landbruk
a) Vedtatt nasjonal politikk på området
Norsk landbruk skal fylle flere oppgaver, og bærekraftig landbruk er ett av fire hovedmål i
landbrukspolitikken. Det er et mål at tapet av næringsstoffer fra jordbruksproduksjon skal
være minst mulig. All jordbruksvirksomhet gir en risiko for avrenning av næringsstoffer til
vannforekomster, ettersom jordbruk skjer i et åpent, naturlig system. Vanlig avrenning fra
jordbruksdrift er derfor ikke omfattet av forurensningsloven. Fordi det er jordbruksdrift i store
deler av landet, både på dyrka mark og beite, vil jordbruket kunne gi avrenning til et svært
stort antall vannforekomster, slik det er registrert i Vann-Nett.
Mye av miljøsatsingen i jordbruket er samlet i et nasjonalt miljøprogram, som gjennom
virkemidler lokalt, regionalt og nasjonalt legger til rette for en effektiv og målrettet
miljøinnsats. Nasjonalt miljøprogram rulleres hvert fjerde år, noe som innebærer at det er rom
for å gjøre tilpasninger til de utfordringer som vannforvaltningsplanene avdekker.
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
I de norske delene av Västerhavet er avrenning fra landbruk listet opp som påvirkningsfaktor
nr. 4 for elvevannforekomster, fordelt på både jordbruk og skogbruk. For innsjø-
vannforekomster er det liten påvirkning fra landbruk. Enkelte vannforekomster er anslått å ha
både moderat og stor påvirkning fra landbruk.
Forvaltningsplanens kapittel 8 peker ut 22 vannforekomster med påvirkning fra landbruk,
noenlunde likt fordelt på jordbruk og skogbruk. Det synes ikke å være benyttet utsatt frist
Side 6
etter vannforskriftens § 9 for noen av disse. Kun én vannforekomst med påvirkning fra
landbruk synes å være registrert med dårlig tilstand i dag. Standard miljømål legges til grunn.
Det fremgår av planen at kunnskapsgrunnlaget er svakt for noen vannforekomster og at
overvåking og kartlegging av tilstand og påvirkning må styrkes før en kan foreslå tiltak. Det
er foreslått problemkartlegging i 28 vannforekomster (av 431 i alt).
Vannregionen anbefaler tiltak for å begrense forurensning fra landbruksvirksomhet i 22
vannforekomster. De mest aktuelle tiltakene er gjødslingstiltak, jordarbeidingstiltak og tiltak
for å redusere avrenning fra skogbruk foruten administrative tiltak og problemkartlegging.
Forvaltningsplanen foreslår at tiltak som har stor effekt på de mest sårbare vannforekomstene,
og som samtidig gir minst mulige driftsmessige ulemper, bør prioriteres.
Virkemidlene som foreslås benyttet for gjennomføring av tiltak omfatter en blanding av
juridiske, økonomiske og administrative tiltak som f.eks. kunnskapsformidling og
miljørådgivning. Det nevnes på behov for midler til regionale miljøprogram (RMP) og
spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Det pekes på behov for virkemidler som gjelder
kantsoner, jordarbeiding og andre miljøkrav, og at tiltakene målrettes.
Departementets vurdering er at virkemidlene i landbruket i hovedsak er på plass men at
tilskuddsordninger og forskriftshjemler kan nyttes mer aktivt og målrettet, slik bl.a.
forvaltningsplanens kapittel 8 beskriver. Som det også nevnes i tiltaksprogrammet gir en årlig
gjennomgang av tiltakene i landbruket et godt grunnlag for å tilpasse virkemidlene til
utfordringene som avdekkes. Viktige forskrifter er forøvrig under revisjon, bla forskrift om
gjødselvarer mv. av organisk opphav.
c) Departementets vurderinger og endringer
Det fremgår av forvaltningsplanen at kostnadsvurderingene som er gjort er mangelfulle. Det
er gjort vurderinger av investeringskostnader for noen tiltak mot forurensning.
Høy gjennomføringsgrad av enkelte tiltak kan ha en negativ virkning for totalproduksjonen.
Tiltaksgjennomføring i landbruket kan påvirke både inntekts- og kostnadssiden på en negativ
måte, innebære «arealbeslag» og legge begrensninger på agronomisk optimal drift i både
plante- og husdyrproduksjon. Dette er forhold som sektormyndigheten må vurdere ved valg
av tiltak og utforming av virkemidler.
Påvirkning fra jordbruk består hovedsakelig av diffus avrenning som er vanskelig å stedfeste
og kvantifisere. Effektene av tiltak kan være godt dokumenterte i forsøk i liten skala. I større
nedbørfelt er prosessene flere og mer sammensatte, og andre effekter enn jordbrukspåvirkning
kan ha stor betydning. Departementet vil derfor peke på det ligger en usikkerhet i hvor raskt
en kan forvente en effekt i vannforekomstene.
Departementet foretar ingen endringer i planen.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Kostnadsvurderingene som er gjort er mangelfulle. Ved vurdering av tiltak må det imidlertid
også tas hensyn til både effekter og nytte, andre samfunnsmessige hensyn mv.
Forvaltningsplanen sier ikke noe om samlede kostnader for landbruket. Etter departementets
vurdering er kostnadsanslagene usikre. For øvrig er det sektormyndighetene som har ansvaret
for å vurdere kostnadene med tiltak i egen sektor.
Side 7
De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet under
kapittel 4 nedenfor.
e) Administrative konsekvenser
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative konsekvenser for de ansvarlige
myndighetene.
3.2. Samferdsel
a) Nasjonal politikk på området
Nasjonal transportplan (NTP) presenterer regjeringens transportpolitikk. Den gjeldende NTP
(Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal Transportplan 2014-2023) presiserer at «Vannforskriften
skal bl.a. følges opp ved at transportetatene gjennomfører nødvendige tiltak i alle relevante
vannforekomster innen 2020».
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
De vanligste negative påvirkningene fra samferdselssektoren gjelder forurensning av
vannforekomster, fysiske inngrep i vannforekomster og vandringshindre for fisk og andre
vannlevende organismer. Relevante tiltak er spesielt knyttet til metode og bruk av kjemikalier
og salt under drift og vedlikehold av infrastruktur samt utbedring av vandringshindre. Planen
for de norske delene av Västerhavet har imidlertid ingen tiltak knyttet til samferdselssektoren.
c) Departementets vurderinger og endringer
Departementet foretar ingen endringer av planen.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Ettersom planen ikke har tiltak knyttet til samferdselssektoren er det ingen kostnader for
samferdselssektoren som følger av planen.
De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet under
kapittel 4 nedenfor.
e) Administrative konsekvenser
Ettersom planen ikke har tiltak knyttet til samferdselssektoren er det ingen administrative
konsekvenser for samferdselssektoren som følger av planen for de norske delene av
vannregion Västerhavet.
3.3. Vannkraft
a) Nasjonal politikk på området
De viktigste nasjonale styringsdokumentene for planarbeidet og departementets godkjenning
på vannkraftområdet er: Meld. St. 25 (2015-2016 Kraft til endring (energipolitikken mot
2030) og Innst. 401 S (2015–2016) samt Meld. St. 14 (2015-2016 Natur for livet (Norsk
Side 8
handlingsplan for naturmangfold)) og Innst. 294 S (2015–2016), nasjonale føringer i brev av
24. januar 2014 fra KLD og OED til vannregionene, med henvisning til rapport 49:2013 fra
Norges vassdrags- og energidirektorat og Miljødirektoratet og veileder 01:2014 for Sterkt
modifiserte vannforekomster. Det er i hovedsak Olje- og energidepartementet som forvalter
sektorlovverket og dermed virkemidlene som regulerer denne sektoren.
De nasjonale føringene skal sikre en riktig balanse mellom miljøforbedringer og hensynet til
kraftproduksjon. I føringene tas det utgangspunkt i rapport 49:2013 som går gjennom alle
konsesjoner som kan revideres fram til 2022. Rapporten skiller mellom vassdrag i kategori 1.1
(høy prioritet) og 1.2 (lavere prioritet), når det gjelder potensial for forbedring av viktige
miljøverdier opp mot kostnadene ved slipping av vann/magasinrestriksjoner. For å kunne
vurdere mulig redusert produksjon ble det i gjennomgangen benyttet en hydrologisk
standardstørrelse ("Q95") for minstevannføring.
Det samlede krafttapet i Norge som kan følge av miljøforbedrende tiltak og fordelingen
mellom regionene har påvirket godkjenning av den enkelte planen. Den nasjonale
godkjenningen har derfor medført endringer sammenlignet med den regionale prioriteringen i
planen.
Forbedring av økologien i vannforekomster er hovedformålet med vannforskriften. Dette
hindrer ikke at andre hensyn (slik som landskap og friluftsliv) kan medvirke til å få igangsatt
revisjon, innkalling eller omgjøring etter vassdragslovgivningen, selv om disse hensyn ikke
påvirker fastsetting av miljømålet.
I de nasjonale føringene er det lagt til grunn at vassdrag med klarest potensial for
miljøforbedring til lavest mulig kostnad skal prioriteres for miljøforbedring.
Saksbehandlingstid i enkeltsakene og forventet tid før et tiltak gir en målbar effekt, kan gjøre
det nødvendig å bruke adgangen til å utsette måloppnåelsen etter § 9.
Om tiltakene faktisk skal gjennomføres for å følge opp planen, vurderes etter sektorlovverket
etter en mer grundig kost/nytte-vurdering.
I Meld. St. 14 (2016-2017) Natur for livet og Meld.St. 25 (2015-2016) Kraft til endring er det
slått fast at det vil bli gjennomført revisjon i en rekke vassdrag i første planperiode. En
oversikt over hvilke tiltak som vil være iverksatt (dvs. at sektorbeslutning foreligger) vil
framgå av midtveisrapporteringen i 2018.
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
Påvirkning fra vannkraftutbygginger er ansett som en av de viktigste utfordringene i
vannregionen.
Departementet har registrert 22 vannforekomster der miljømålet er basert på undersøkelser,
administrative eller miljøforbedrende tiltak som har med vannkraft å gjøre.
Brødbølvassdraget er prioritert for revisjon av vilkår i kommende planperiode.
Brødbølvassdraget har prioritet 1.1 i rapport 49:2013.
Side 9
Lutufallet kraftverk i Trysilelva har miljømål som kan medføre behov for å slippe vann (vann
i fisketrapp + «signalvannføring»).
c) Departementets vurderinger, generelle prinsipper og endringer
Ved godkjenningen har det for mange planer vært vanskelig å få en entydig oversikt over
hvilke miljømål som følger av planen og mulige konsekvenser for vannkraftsektoren. I
godkjenningen har departementet derfor valgt å lage lister over vannforekomster med
godkjente miljømål, basert på tiltak som hører under sektorlovverket for vannkraftsektoren.
Disse fremgår i vedlegg 1 (miljømål som kan medføre krafttap) og vedlegg 2 (miljømål som
kan medføre andre typer tiltak). For disse vannforekomstene er miljømålet i godkjenningen
satt høyere enn dagens tilstand. For vannforekomster som ikke inngår i listene, vil miljømålet
ved godkjenningen være det samme som dagens tilstand. Denne framgangsmåten er valgt for
å synliggjøre hvor måloppnåelsen er avhengig av nye tiltak. Listene vil inneholde fire
kategorier vannforekomster med miljømål:
Miljømål for SMVF basert på tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjon.
Miljømål for SMVF som er basert på andre tiltak, for eksempel med hjemmel i
standardvilkårene i vannkraftkonsesjoner (terskler, fisketrapper, biotopjusterende
tiltak etc).
Miljømål for naturlige vannforekomster basert på tiltak som kan få betydning for
vannkraftproduksjon.
Miljømål for naturlige vannforekomster som er basert på andre tiltak, for eksempel
med hjemmel i standardvilkårene i vannkraftkonsesjoner (terskler, fisketrapper,
biotopjusterende tiltak etc).
Miljømålene for sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)
Miljømålene for SMVF settes ut fra antatt virkning av summen av alle "realistiske tiltak". At
et tiltak er realistisk betyr at nytten for samfunnet vurderes som større enn kostnadene. Dette
kan være tiltak som kan få betydning for endret vannkraftproduksjon eller andre avbøtende
tiltak. Den sentrale godkjenningen har tatt utgangspunkt i tiltakene som begrunner
miljømålene i planen og Vann-Nett.
Veilederen for SMVF og de nasjonale føringene beskriver prosessen og avveiningen for å
komme fram til miljømålet for den enkelte vannforekomst. Hver enkelt SMVF med miljømål
som forutsetter tiltak som kan få betydning for vannkraftproduksjon er derfor gjennomgått.
Godkjenningen har tatt utgangspunkt i planens kapittel 7 og vedlegg 4 (oversikt over sterkt
modifiserte vannforekomster) og Vann-Nett.
De vannforekomster som er på listen over godkjente miljømål som forutsetter tiltak som kan
få betydning for vannkraftproduksjon og som ikke har vært vurdert i rapport 49:2013 har ikke
i alle tilfeller vært gjenstand for en kost-nyttevurdering slik vannforskriften anviser, men
oppfyller følgende forutsetninger:
Side 10
Det er satt et miljømål basert på økologiske parametere.
Miljømålet er basert på avbøtende tiltak.
Fastsettelsen har tatt hensyn til nasjonale føringer.
Frist for måloppnåelse er realistisk.
Miljømål for SMVFer som ifølge Vann-Nett krever andre pålegg overfor kraftsektoren enn de
som påvirker vannkraftproduksjonen, for eksempel pålegg etter standardvilkårene i
vannkraftkonsesjoner, er også gjennomgått. Det følger av Meld.St. 25 (2015-2016) Kraft til
endring og Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet at regjeringen vil utrede hvordan dagens
naturforvaltningsvilkår eller andre effektive virkemidler kan gjøres gjeldende også overfor
konsesjoner som ikke har dette vilkåret i dag. Dette med sikte på at det skal kunne gis pålegg
for å oppnå nasjonalt godkjente miljømål i vannforvaltningsplanene for perioden 2016–2022.
Vannforekomster på listen over godkjente miljømål som forutsetter tiltak som ikke påvirker
vannkraftproduksjonen, oppfyller følgende forutsetninger; det er i Vann-Nett angitt konkrete
miljøforbedrende tiltak som er egnet til å nå et miljømål som er høyere enn dagens tilstand og
dagens tilstand er ikke satt til "udefinert".
Kostnadene ved tiltakene er i liten grad dokumentert i planene. Dette kan føre til at det ved
etterfølgende sektorbehandling besluttes at de foreslåtte tiltakene likevel ikke vil bli
gjennomført. Miljømålene kan dermed bli justert ned for neste planperiode.
Motsatt vil det kunne finnes rimelige og effektive miljøforbedrende tiltak hvor miljømålet
likevel er satt til dagens tilstand. Det vil i enkelte vannforekomster være miljømål som
tilsynelatende står i motstrid til allerede pålagte tiltak. At en vannforekomst ikke har fått
godkjent et høyere miljømål innebærer ikke at allerede iverksatte undersøkelser og/eller
miljøforbedrende tiltak ikke skal videreføres eller at fremtidige undersøkelser og/eller
miljøforbedrende tiltak ikke skal kunne pålegges på vanlig måte i medhold av lovverk eller
standardvilkår. Ny kunnskap om tilstand og virkninger av igangsatte og planlagte tiltak vil bli
lagt til grunn når miljømålene justeres ved rullering av planene.
Miljømålene og tiltakene i planene reflekterer generelt et stort behov for bedre kunnskap og
problemkartlegging, både for å kartlegge dagens tilstand og for å vurdere realistiske
avbøtende tiltak. For vannforekomster der kunnskapsinnhenting er det eneste tiltaket, settes
miljømålet til dagens tilstand. Kunnskapsinnhenting som tiltak beholdes imidlertid i Vann-
Nett, da departementet mener at kunnskapsinnhenting er viktig for å finne aktuelle tiltak som
grunnlag for å sette miljømål for neste planperiode. Mer kunnskap vil gi grunnlag for å kunne
fastsette mer presise miljømål for vannforekomster med kjente miljøproblemer og
forbedringspotensial ved rullering av planene.
For de vannforekomster hvor det i medhold av godkjenningen ikke er forutsatt tiltak, endres
miljømålet til dagens tilstand ved denne godkjenningen. Dagens tilstand er lik godt økologisk
potensial (GØP) dersom alle realistiske tiltak er gjennomført og vannforekomsten har et
fungerende økosystem. Hvis ikke skal miljømålet være mindre strenge miljømål etter
vannforskriften § 10. Hvorvidt dagens tilstand oppfyller minstemålet for GØP (fungerende
akvatisk økosystem) eller ikke, vil gå klart fram og angis i Vann-Nett. Departementet vil sikre
at dette gjennomføres etter godkjenningen og før planen blir rapportert til ESA.
Side 11
Departementet vil i samråd med Olje- og energidepartementet gi et eget oppdrag til
direktoratene om dette.
Miljømål for naturlige vannforekomster
Vannforekomster som er preget av vannkraftutbygging skal ikke utpekes som SMVF dersom
god tilstand allerede er oppnådd eller med rimelighet kan nås.
Det er angitt i vedlegg 1 hvilke naturlige vannforekomster preget av vannkraftutbygging som
kan nå god økologisk tilstand (GØT) gjennom tiltak som kan gi krafttap. De øvrige
vannforekomstene som i planen er satt som naturlige vannforekomster, som er påvirket av
vannkraft og som ikke med rimelighet kan nå GØT er per definisjon SMVF. Det kan finnes
realistiske tiltak for å bedre miljøtilstanden også for disse, men miljømålet er da eventuelt satt
som GØP eller lavere (mindre strenge miljømål - MSM). For bekkeinntak er det generelt ikke
positiv nytte/kost ved å slippe vann. Disse gis derfor i hovedsak unntak fra miljømålet "god
tilstand" etter vannforskriften § 10, og det settes mindre strenge miljømål.
Naturlige vannforekomster preget av vannkraftutbygging som ifølge Vann-Nett krever
avbøtende tiltak som ikke gir tap i kraftproduksjon for å oppnå GØT er angitt i vedlegg 2. Der
GØT ikke med rimelighet kan nås ved hjelp av foreslåtte konkrete, fysiske tiltak (for
eksempel der det kun er foreslått administrative tiltak eller problemkartlegging), er
vannforekomsten pr. definisjon ikke naturlig men sterkt modifisert.
Status for vannforekomster endret fra naturlig til SMVF vil oppdateres i Vann-Nett før
rapportering.
Antagelig er det mange naturlige vannforekomster som egentlig burde vært utpekt som
SMVF. Tilsvarende kan det vise seg at vannforekomster er feilaktig utpekt som SMVF fordi
det likevel finnes avbøtende tiltak som gjør at GØT med rimelighet kan nås. Mer kunnskap vil
gi grunnlag for en mer korrekt vurdering av om en vannforekomst skal ha status som naturlig,
eller bli utpekt som SMVF ved rullering av planen.
Magasinrestriksjoner
Når det gjelder miljømål for reguleringsmagasiner som krever magasinrestriksjoner som
tiltak, har departementet ikke godkjent disse og setter miljømålet lik dagens tilstand.
Magasinrestriksjoner vil i begrenset grad gi en målbar økologisk forbedring, og ønske om
magasinrestriksjoner er i hovedsak begrunnet utfra brukerinteresser (for eksempel
landskap/friluftsliv). Bruk av magasinrestriksjoner vil ha betydning for kraftproduksjon og
reguleringsevne. Det vil også ha konsekvenser for muligheten til å oppnå miljømål på
nedstrøms elvestrekning. I tillegg har magasinene ofte viktige funksjoner for flomdemping,
forsyningssikkerhet og brukerinteresser. Disse hensynene er imidlertid vanskelig å vurdere
opp mot økologiske forbedringer. Departementet mener derfor at forslagene om
magasinrestriksjoner ikke kan inngå som tiltak i miljømålfastsettelsen og heller må vurderes i
den enkelte revisjonssak der dette er aktuelt.
Side 12
Departementet forutsetter på denne bakgrunn at eventuelle magasinrestriksjoner begrunnet av
miljøhensyn vurderes av sektormyndigheten i de kommende revisjonene der alle vilkår som
omfattes av vassdragskonsesjonene er gjenstand for revisjon.
Øvrige tiltak i magasiner (eks. fiskeutsetting, biotoptiltak) er for enkelte vannforekomster
ansett som realistiske tiltak og lagt til grunn for godkjenning av miljømålene.
Prinsipper for bruk av tidsutsettelse
Forventet tidspunkt for måloppnåelse vil bero på flere faktorer. Det vil ta tid å utrede og
saksbehandle aktuelle miljøtiltak. Forvaltningsloven stiller strenge krav til
kunnskapsgrunnlag, medvirkning og adgang til å klage. Det vil også ta tid før tiltak er
iverksatt fordi fysiske tiltak skal detaljplanlegges, dimensjoneres og bygges. Den økologiske
responsen på tiltaket vil også ta noe tid. Av disse grunner kan det være behov for å bruke
tidsutsettelse av måloppnåelse for flere vannforekomster.
Departementet har lagt følgende prinsipper til grunn for tidspunkt for måloppnåelse når det
gjelder vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap:
Måloppnåelse 2021:
Revisjonssaker der det er utarbeidet et revisjonsdokument.
Innkallings- og omgjøringssaker der det er en påbegynt sak.
Måloppnåelse 2027:
Revisjonssaker der det pr. i dag er fremmet krav om revisjon.
Alle andre innkallings- og omgjøringssaker.
Måloppnåelse 2033:
Framtidige revisjonssaker der det ennå ikke er fremmet krav.
Departementet har lagt følgende prinsipper til grunn for tidspunkt for måloppnåelse når det
gjelder vannforekomster med miljømål som forutsetter andre typer tiltak:
Måloppnåelse 2021:
Der tiltak kan pålegges i medhold av gjeldende standardvilkår, eller ved en
revisjon der revisjonsdokument er utarbeidet, eller ved innkalling eller
omgjøring der sakene er påbegynt.
Måloppnåelse 2027:
Alle andre tiltak, for eksempel de som ikke har hjemmel for pålegg etter
standardvilkårene og som forutsetter enten revisjon, innkalling eller omgjøring,
eller prosess for å innføre dagens naturforvaltningsvilkår eller andre effektive
virkemidler, jf. Meld.St. 25 (2015-2016) og Meld.St. 14 (2015-2016).
Departementets endringer
Departementet har i vedlegg 1 og 2 angitt de vannforekomster med miljømål som er godkjent
som høyere enn dagens tilstand og som trenger nye tiltak for å oppfylle miljømålet. For øvrige
Side 13
vannforekomster preget av vannkraftproduksjon er måloppnåelsen ikke avhengig av nye
tiltak, og miljømålet er lik dagens tilstand.
Sett i forhold til planen, reduserer godkjenningen antall vannforekomster med miljømål
høyere enn dagens tilstand som forutsetter miljøforbedrende tiltak som kan påvirke
vannkraftproduksjonen. Det er til dels svake begrunnelser og mangelfulle kost-
nyttevurderinger i mange av planene. Kost-nyttevurdering er sentralt når det skal settes
miljømål for SMVF. For de høyest prioriterte vassdragene i rapport 49:2013 (kategori 1.1
vassdrag) har direktoratene gjennomført en overordnet kost-nytte vurdering. De
vannforekomstene som i tillegg blir godkjent med miljømål høyere enn dagens tilstand ligger
etter departementets syn innenfor de nasjonale føringene. Siden kost-nytte vurderingene
gjennomgående er dårligere dokumentert for disse vannforekomstene, må det forventes
etterfølgende justeringer i miljømålene for neste planperiode og i forbindelse med
sektormyndighetens behandling i den enkelte sak. Godkjenningen reduserer også antall
vannforekomster med miljømål høyere enn dagens tilstand som forutsetter andre tiltak som
kan pålegges vannkraftsektoren, i hovedsak fordi miljømålene ikke er basert på konkrete
avbøtende tiltak slik veiledningen tilsier.
Avstemming av tiltak og miljømål i Vann-Nett vil gjennomføres av sentrale fagmyndigheter
før rapportering til ESA. Ved eventuelle feilføringer i Vann-Nett er det godkjenningsvedtaket
som skal legges til grunn for oppfølgingen.
I vedlegg 1 over vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap er tidspunkt for
måloppnåelse angitt. I vedlegg 2 over vannforekomster med miljømål som kan medføre andre
typer tiltak er tidspunkt for måloppnåelse ikke angitt, men Vann-Nett vil oppdateres ut fra
beskrivelsen over før rapportering til ESA.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Kostnadene som følger av planen innen vannkraftsektoren er i form av tapt energiproduksjon,
investeringskostnader ved ombygging og kostnader for andre tiltak. I sektormyndighetenes
etterfølgende saksbehandling vil det bli gjort grundigere vurderinger av samlede fordeler og
ulemper ved de enkelte tiltakene før endelig beslutning blir tatt. Det kan da vise seg at tiltak
ikke er egnet eller har en for høy kostnad i forhold til nytten. Det er ved godkjenningen gjort
endringer i planen for å begrense konsekvensene for vannkraftsektoren, blant annet som følge
av manglende kost-nytte-vurdering.
e) Administrative konsekvenser
Av miljøtiltak som skal bekostes av vannkraftprodusentene kan det være aktuelt å pålegge
tiltak etter standardvilkår i gitte konsesjoner eller lignede hjemmelsgrunnlag. Å gi pålegg med
hjemmel i standardvilkårene vil medføre administrative konsekvenser for miljømyndighetene
og vassdragsmyndigheten. Tiltak som medfører endringer i kraftproduksjon må pålegges ved
en revisjon etter vassdragsreguleringsloven, en innkalling til konsesjonsbehandling etter
reglene om innkalling i vannressursloven § 66 eller etter reglene om omgjøring i
vannressursloven § 28. Dette vil medføre administrative konsekvenser for
Side 14
vassdragsmyndigheten ettersom gjennomføring av tiltak for å nå miljømålene vil kreve økt
saksbehandlingskapasitet.
Det legges til grunn at en stor del av tiltakene uansett ville blitt gjennomført som del av den
ordinære vannforvaltningen i Norge, uavhengig av vanndirektiv.
3.4. Fremmede organismer
a) Nasjonal politikk på området
Aichimål 9 under FN-konvensjonen om biologisk mangfold slår fast at skadelige fremmede
organismer og deres spredningsveier skal være identifisert og prioritert, at utvalgte
organismer skal være kontrollert eller utryddet, og at tiltak for å forvalte spredningsveier for å
hindre introduksjon og etablering skal være innført innen 2020. Det samme slår ett av
delmålene under FNs bærekraftsmål fast.
Et helhetlig regelverk mot fremmede organismer (forskrift om fremmede organismer under
naturmangfoldloven kapittel IV) trådte i kraft 1. januar 2016. Formålet med regelverket er å
hindre innførsel, utsetting og spredning av fremmede organismer som medfører, eller kan
medføre, uheldige følger for naturmangfoldet. I tillegg stiller ballastvannforskriften krav til
håndtering av ballastvann. Det er også vedtatt en tverrsektoriell nasjonal strategi mot
fremmede skadelige arter som inneholder mål, prinsipper, strategier og tiltak mot fremmede
arter i alle relevante myndighetssektorer. Det er i tillegg utarbeidet, og vil utarbeides, flere
handlingsplaner mot fremmede skadelige organismer. I stortingsmeldingen Natur for livet –
norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld. St. 14 (2015-2016) er det slått fast at Klima-
og miljødepartementet i samråd med berørte departementer vil utarbeide en samlet, prioritert
tiltaksplan for bekjempelse av skadelige fremmede organismer.
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
Fremmede organismer og introduserte sykdommer er en av hovedutfordringene i de norske
delene av vannregion Västerhavet, og er registrert med stor grad av påvirkning i området.
Særlig spredningen av signalkreps, som er bærer av sykdommen krepsepest og som utrydder
norske bestander av edelkreps, nevnes som en stor utfordring i området.
I planen nevnes det at det gis utsatt frist etter vannforskriften § 9 for en rekke
vannforekomster i de norske delene av vannregion Västerhavet. Begrunnelsen for unntak er i
hovedsak mangel på kunnskap/behov for problemkartlegging, og fremmede organismer. Det
er ikke gitt mindre strenge miljømål for noen vannforekomster i de norske delene av
vannregion Västerhavet.
I planen nevnes det at forebyggende arbeid for å forhindre ytterligere spredning av fremmede
arter bør prioriteres, og at styrking av informasjon til allmennheten om biologisk påvirkning,
blant annet om krepsepest, bør styrkes. Problemkartlegging er i stor grad foreslått som tiltak
flere vannforekomster, og planen slår også fast at det er behov for nye virkemidler for å få
bedre kartlegging, overvåking og grensekontroll for å begrense spredning av fremmede arter.
Side 15
c) Departementets vurderinger og endringer
Departementet viser til at fremmede organismer er en av hovedutfordringene i de norske
delene av vannregion Västerhavet. Når fremmede organismer først har etablert seg er det
svært vanskelig å bekjempe disse. Forebyggende tiltak er derfor viktig for å forhindre
ytterligere spredning av fremmede organismer i vannregionen. I denne sammenheng viser
departementet også til at det nå har kommet på plass mer effektive nasjonale virkemidler for å
redusere spredningen av fremmede organismer, som det nevnte regelverket om fremmede
organismer under naturmangfoldloven og allerede utarbeidede og kommende handlingsplaner
mot blant annet fremmede fiskearter, stillehavsøsters og en oppdatert handlingsplan mot
Gyrodactylus salaris. Det ventes også at krav om rensing av ballastvann under den
internasjonale ballastvann konvensjonen om kort tid vil bli innført. Rensekravet vil da tas inn
i ballastvannforskriften.
Departementet foretar ingen endringer i planen ved denne godkjenningen.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Departementet viser til at forutsetningene for å utføre de økonomiske analysene ikke har vært
tilstede i de norske delene av vannregion Västerhavet. Det er derfor ikke mulig å anslå de
totale økonomiske kostandene som følge av foreslåtte miljømål og tiltak knyttet til fremmede
organismer i vannregionen. Det er viktig at kostnader og effekten av tiltak i større grad oppgis
av sektormyndighetene frem mot neste planperiode, slik at det blir mulig å estimere de
samlede kostandene som følge av planen for neste planperiode. Tiltak mot fremmede
skadelige organismer vil dekkes innenfor Klima- og miljødepartementets årlige
budsjettrammer.
De generelle økonomiske konsekvensene som følge av planen er nærmere behandlet i kapittel
4.
e) Administrative konsekvenser
Planen vil innebære administrative konsekvenser for blant annet Miljødirektoratet,
Mattilsynet og Fylkesmannen, som er ansvarlige myndigheter for gjennomføring av tiltak mot
fremmede organismer.
3.5. Avløp
a) Nasjonal politikk på området
Utslipp fra avløpssektoren reguleres i hovedsak ved regelverk hjemlet i forurensningsloven og
i Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg, særlig forurensningsforskriftens del 4 og 4A.
Det er hjemmel i regelverket for kostnadsdekning av nødvendige investeringer, drift,
vedlikehold, kontroller osv.
Side 16
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
Påvirkning fra avløp er anført som en av hovedutfordringene i regionen. Flere kommuner har
begynt kartleggingsarbeid eller begynt å gi pålegg om oppgradering av spredte renseanlegg. I
noen kommuner er oppryddingen i spredte avløp snart ferdig.
Planen foreslår noen nye virkemidler på avløpsområdet. Dette gjelder forslag om å etablere en
støtteordning for kommuner som får uforholdsmessige kostnader knyttet til kommunale
renseanlegg direkte utløst av vannforskriften. Det forslås også å etablere støtte- og
sertifiseringsordninger for private avløpsanlegg i spredt bebyggelse. I noen tilfeller er det slik
at valg av en mer robust resipient kan medføre at det påløper ekstra kostnader. Det kan
dermed være behov for å vurdere en slik støtteordning nærmere.
c) Departementets vurderinger og endringer
Departementets vurdering er at det i hovedsak finnes tilstrekkelige virkemidler på
avløpsområdet til at mål vil kunne oppnås. På denne bakgrunn foretar departementet ingen
endringer i regionalt vedtatt plan på dette området.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader som følge av planen.
e) Administrative konsekvenser
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative konsekvenser for de ansvarlige
myndighetene.
3.6. Forurensning for øvrig (fra industri, forurensede sedimenter mv.)
a) Nasjonal politikk på området
Forurensning fra industri m.v. reguleres i all hovedsak etter forurensningsloven, mens innhold
av miljø- og helseskadelige stoffer i produkter i hovedsak reguleres etter produktkontrolloven.
Opprydding i forurenset grunn og forurensede sedimenter følger forurenser betaler- prinsippet
og gjennomføres i hovedsak gjennom pålegg om tiltak eller undersøkelser etter
forurensningsloven rettet mot ansvarlig eier eller forurenser. I tillegg kan det gis statlig støtte
til delfinansiering av opprydding i noen prioriterte områder etter nærmere kriterier. Arbeidet
med forurensede sedimenter følger hovedprioriteringene i en handlingsplan for forurensede
sedimenter fra 2006. Arbeidet er langsiktig.
Det er et eget nasjonalt mål at utslipp og bruk av miljøgifter kontinuerlig skal reduseres i den
hensikt å stanse utslippene innen 2020. De prioriterte miljøgiftene som omfattes av 2020-
målet - prioritetslisten - omfatter nå drøyt 30 stoffer eller stoffgrupper. Arbeidet på dette
feltet følger handlingsplanen fra 2015.
Side 17
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
Utslipp fra industri er anført som en av hovedutfordringene i regionen. Selv om man har lite
overvåkningsdatadata på kjemisk tilstand, er det identifisert flere påvirkningstyper som vil
kunne påvirke kjemisk tilstand og dermed utgjør en risiko for ikke å oppnå miljømål. Det er
foreslått flere tiltak rettet mot dette, blant annet innenfor avløpssektoren, punktutslipp, diffus
avrenning og langtransportert forurensning. På grunn av mangel på klassifiserbare data er
problemkartegging det mest aktuelle tiltaket i første omgang.
c) Departementets vurderinger og endringer
Det er behov for ytterligere kunnskap, vurdering av viktigste påvirkningskilder, nytte-
/kostnadsanalyser av tiltak, vurdering av tiltaksbehov og eventuelt nye virkemidler til neste
rullering av planen.
Departementet foretar ingen endringer i regionalt vedtatt plan på dette området.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader som følge av planen.
e) Administrative konsekvenser
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere administrative konsekvensene for de ansvarlige
myndighetene.
3.7. Langtransportert luftforurensning/sur nedbør/kalking
a) Nasjonal politikk på området
Det er en del av det nasjonale målet om at forurensning ikke skal skade helse og miljø, at
helse og miljø ikke skal ta skade av langtransportert luftforurensning fra SO2, NOX, VOC,
ammoniakk eller partikler.
Det framgår av Plan for kalking av vassdrag i Norge 2016-2021 at overordnete mål for
kalking er å sikre eller gjenskape minimum "god økologisk tilstand" etter vannforskriften med
hensyn til forsuring og sikre god tilgang til fritidsfiske i forsuringsrammede områder.
I Meld. St. 14 (2015-2016) Natur for livet – Norsk handlingsplan for naturmangfold framgår
det at regjeringen vil fortsette å kalke forsurede vassdrag.
b) Vedtatte miljømål og foreslåtte tiltak i regionen
Langtransportert forurensning (sur nedbør) er angitt som en av hovedutfordringene i
vannregionen.
Ifølge Miljødirektoratet er det bare kalking og internasjonale avtaler som er aktuelle tiltak når
det gjelder forsurede vannforekomster. I vannregion Västerhavet pågår det kalkingstiltak på
norsk side i to av de fire delområdene, og planen legger opp til kalkingstiltak i totalt seks
vannforekomster i kommende periode (jf. tabell 8.1).
Side 18
c) Departementets vurderinger og endringer
Ifølge Miljødirektoratet er det utviklet gode modeller for å estimere grad, omfang og utvikling
av forsuring, basert på beregning av tilførsler til og grad av følsomhet i de enkelte områdene.
Miljødirektoratet foreslår derfor at sentrale myndigheter tar ansvar for at tålegrensemodellene
brukes til å estimere påvirkning og tilstand for alle forsuringsområdene i Sør-Norge, basert på
de oppdaterte grenseverdiene for forsuring i den nye klassifiseringsveilederen. Dette vil
berøre alle vannregionene i Sør-Norge, unntatt Møre og Romsdal og Trøndelag. På denne
måten vil det kunne rapporteres et oppdatert forsuringsbilde for Norge, basert på de nyeste
tallene for tilførsler og oppdaterte grenseverdier for miljøtilstand.
Departementet går inn for at sentrale myndigheter, i tråd med Miljødirektoratets forslag,
sørger for å få gjennomført en slik oppdatering av forsuringsbildet så snart som mulig etter
godkjenningen av vannforvaltningsplanene.
Departementet viser til at planen godkjennes med vannforskriftens generelle miljømål om
ikke annet er angitt. Departementet kan ikke se at det framgår tydelig av planen i hvor stort
omfang det er gitt utsatt frist for å nå miljømålene, jf. vannforskriften § 9, på grunn av at
vannforekomster er utsatt for sur nedbør. Generelt mener departementet at det kan være
nødvendig å gi utsatt frist på grunn av at vannforekomster er utsatt for sur nedbør.
Departementet foretar ingen endringer i planen ved denne godkjenningen.
d) Overordnet estimat over samlede kostnader som følger av planen
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere samlede kostnader som følge av planen.
e) Administrative konsekvenser
Det er foreløpig lite grunnlag for å vurdere de samlede administrative konsekvensene ved
planen.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Forvaltningsplanen skal inneholde et sammendrag av den økonomiske analysen av vannbruk
som er påkrevd i vannforskriften § 15, jf. vedlegg III, og skal blant annet inneholde en
vurdering av den mest kostnadseffektive kombinasjonen av tiltak som skal inngå i overslag
over potensielle kostnader i tiltaksprogrammet, jf. vannforskriften § 25.
Forbedringene fra forrige planperiode har vært mindre enn forventet, og grunnlaget for å
utføre de økonomiske analysene har ikke vært tilstede. Dette skyldes delvis manglende
nasjonal veiledning og verktøy på området, men også at myndighetene innenfor en del
sektorer ikke har oppgitt kostnader ved og effekten av tiltak. Nasjonale retningslinjer er i
varierende grad fulgt opp av de ulike vannregionene. EU-kommisjonen har påpekt at dette
generelt er dårlig beskrevet også i planene i medlemsstatene.
Side 19
Kostnadsvurderingene som er gjort i planen er ikke fullstendige, og de tilgjengelige
kostnadsberegningene er i stor grad kostnader for tiltak som utløses av andre lover og
forskriften enn vannforskriften. For de tiltakene som er kostnadsberegnet (totalt 55 tiltak) vil
totale kostnader beløpe seg til 4,14 millioner kroner. Det er ikke beregnet årlige
driftskostnader. For de tiltakene som er kostnadsvurdert er kommunene, Fylkesmannen og
Miljødirektoratet ansvarlig for nesten alle tiltakene, som tilsvarer 4,02 millioner kr.
Kostnadene som er anslått er i liten grad kvalitetssikret og kan være heftet med usikkerhet. Da
det er store mangler i tallmaterialet er det er ikke gjort en vurdering av totale potensielle
kostnader for alle de foreslåtte tiltakene. Det foreligger heller ikke en vurdering av
kostnadseffektiviteten av de foreslåtte tiltakene.
For de tiltakene som er kostnadsberegnet er ansvarlig sektormyndighet oppgitt, men en
vurdering av fordelingsvirkninger mellom sektorer fremkommer ikke av planen. Siden
kostnader ikke er spilt inn av alle sektorene, lar det seg ikke gjøre å få en samlet oversikt over
de økonomiske og administrative konsekvensene ved planen.
I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete
vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om eventuell
tiltaksgjennomføring blir tatt. Det kan da vise seg at alternative tiltak er bedre egnet for å
oppnå miljømålet. Det kan også vise seg at tiltak ikke er egnet eller har en for høy
samfunnsmessig kostnad i forhold til samfunnsmessig nytte til å bli gjennomført. Mangelfulle
kostnadsvurderinger i de regionale planene tilsier at det i ettertid, i den senere sektorvise
oppfølgingen, også kan vise seg at flere av de foreslåtte tiltakene ikke er egnet for å oppnå
miljømålet.
Videre vil en stor del av tiltakene uansett bli gjennomført som del av den ordinære
vannforvaltningen i Norge, uavhengig av vanndirektivet. Slike tiltak må ses som del av den
ordinære forvaltningen og det vil ikke være riktig å vurdere disse kostandene som om de alene
utløses av vannforvaltningsplanen.
Forslag til tiltak ut over det som er fastsatt i eller i medhold av gjeldene lover og forskrifter,
samt vannregionenes angivelse av manglende virkemidler, er viktig innspill til
sektormyndighetenes videre prioriteringer og beslutninger om tiltak i planperioden. Som
nevnt medfører imidlertid ikke planene absolutte forpliktelser av rettslig art og
sektormyndighetene er ikke forpliktet til å gjennomføre de samme tiltakene som står i
tiltaksprogrammene.
Planen foreslår en rekke tiltak der det er meldt behov for statlig finansiering. Prioritering og
eventuell tildeling av ressurser blir vurdert gjennom de årlige budsjettprosessene. Dette må
sees i sammenheng med de respektive sektormyndighetenes saksbehandling og endelige
beslutning om tiltak.
Side 20
Vedtak
I medhold av plan- og bygningsloven § 8-4 jf. vannforskriften § 29 godkjenner Klima-
og miljødepartementet, med endringer i samsvar med vedlegg 1-2, regional plan for
vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet for planperioden 2016-
2021 som er vedtatt av fylkestingene.
Med hilsen
Vidar Helgesen
Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur
Side 21
Adresseliste
Akershus fylkeskommune Postboks 1200 0107 OSLO
Hedmark fylkeskommune Fylkeshuset 2325 HAMAR
Oslo kommune Rådhuset 0037 OSLO
Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM
Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 SARPSBORG
Kopi til:
Fylkesmennene
Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL
Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN
Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN
Direktoratet for
mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard
Postboks
3021 Lade
7441 TRONDHEIM
Finansdepartementet Postboks
8008 Dep
0030 OSLO
Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ
Fiskeridirektoratet Postboks 185
Sentrum
5804 BERGEN
Fylkesmannen i Buskerud Postboks
1604
3007 DRAMMEN
Fylkesmannen i Finnmark Statens Hus 9815 VADSØ
Fylkesmannen i Hedmark Postboks
4034,
Statens Hus
2306 HAMAR
Fylkesmannen i Hordaland Postboks
7310
5020 BERGEN
Fylkesmannen i Møre og
Romsdal
Fylkeshuset 6404 MOLDE
Fylkesmannen i Nordland Moloveien
10
8002 BODØ
Fylkesmannen i Nord-
Trøndelag
Postboks
2600
7734 STEINKJER
Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER
Fylkesmannen i Oslo og Postboks 0032 OSLO
Side 22
Kopi til:
Fylkesmennene
Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL
Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN
Akershus 8111 Dep
Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59,
Statens Hus
4001 STAVANGER
Fylkesmannen i Sogn og
Fjordane
Njøsavegen
2
6863 LEIKANGER
Fylkesmannen i Sør-
Trøndelag
Postboks
4710
Sluppen
7468 TRONDHEIM
Fylkesmannen i Telemark Postboks
2603
3702 SKIEN
Fylkesmannen i Troms Postboks
6105
9291 TROMSØ
Fylkesmannen i Vestfold Postboks
2076
3103 TØNSBERG
Fylkesmannen i Østfold Postboks 325 1502 MOSS
Havforskningsinstituttet Postboks
1870
Nordnes
5817 BERGEN
Helse- og
omsorgsdepartementet
Postboks
8011 Dep
0030 OSLO
Hordaland fylkeskommune Postboks
7900
5020 BERGEN
Jernbaneverket Postboks
4350
2308 HAMAR
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Postboks
8112 Dep
0030 OSLO
Kommunesektorens
organisasjon
Postboks
1378 Vika
0114 OSLO
Kystverket Postboks
1502
6025 ÅLESUND
Landbruks- og
matdepartementet
Postboks
8007 Dep
0030 OSLO
Landbruksdirektoratet Postboks
8140 Dep
0033 OSLO
Mattilsynet Postboks 383 2381 BRUMUNDDAL
Miljødirektoratet Postboks
5672
Sluppen
7485 TRONDHEIM
Møre og Romsdal
fylkeskommune
Fylkeshuset 6404 MOLDE
Side 23
Kopi til:
Fylkesmennene
Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL
Buskerud fylkeskommune Fylkeshuset 3020 DRAMMEN
Nordland fylkeskommune Fylkeshuset 8048 BODØ
Nord-Trøndelag
fylkeskommune
Fylkets Hus 7735 STEINKJER
Norges geologiske
undersøkelse
Postboks
6315
Sluppen
7491 TRONDHEIM
Norges vassdrags- og
energidirektorat
Postboks
5091
Majorstua
0301 OSLO
Nærings- og
fiskeridepartementet
Postboks
8090 Dep
0030 OSLO
Olje- og energidepartementet Postboks
8148 Dep
0033 OSLO
Oppland fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER
Rogaland fylkeskommune Postboks 130
Sentrum
4001 STAVANGER
Samferdselsdepartementet Postboks
8010 Dep
0030 OSLO
Sogn og Fjordane
fylkeskommune
Askedalen 2 6863 LEIKANGER
Vegdirektoratet Statens
vegvesen
Postboks
8142 Dep
0033 OSLO
Telemark fylkeskommune Fylkeshuset 3706 SKIEN
Troms fylkeskommune Postboks
6600
9296 TROMSØ
Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks
517
4605 KRISTIANSAND
S
Vestfold fylkeskommune Postboks
2163
3103 TØNSBERG
Side 24
Vedlegg 1 og 2 – endringer på vannkraftområdet Departementet har i vedlegg 1 og 2 nedenfor angitt de vannforekomster med miljømål som ved dette
vedtak er godkjent som høyere enn dagens tilstand og som trenger nye tiltak som kan medføre tap av
kraftproduksjon (vedlegg 1) og som kan medføre andre typer tiltak som kan pålegges
vannkraftsektoren (vedlegg 2) for å oppfylle miljømålet. Listene angir også godkjent bruk av
tidsutsettelse. For øvrige vannforekomster preget av vannkraftproduksjon er måloppnåelsen ikke
avhengig av nye tiltak og miljømålet endres ved dette vedtak til dagens tilstand.
Vedlegg 1 - vannforekomster med miljømål som kan medføre krafttap:
Vann-forekomst ID
Vannforekomst -navn
Naturlig /SMVF
Økologisk tilstand/ potensial Miljømål Frist for måloppnåelse
311-80-R
Trysilelva nedre del
(Lutufallet) SMVF DØP GØP 2027
311-249-R
Trysilelva Innbygda
- Sagnfossen Naturlig DØT GØT 2027
311-43-R
Trysilelva
Engerneset - Jordet Naturlig DØT GØT 2027
311-176-R
Engeråa Engeren -
samløp Trysilelva Naturlig DØT GØT 2027
311-250-R
Engeråa nedstrøms
lille Engeren Naturlig DØT GØT 2027
311-173-R
Femundselva
Elvbrua - Sennsjøen Naturlig DØT GØT 2027
311-178-R
Trysilelva
Sennsjøen - Enger Naturlig DØT GØT 2027
311-330-R
Femundselva
Sølnas utløp -
Elvbrua Naturlig DØT GØT 2027
311-237-R
Femundselva
(Galtsjøen - samløp
Sølna) Naturlig DØT GØT 2027
313-6-R Sikåa SMVF DØP GØP 2033
313-45-R
Elv Gyltersjøen-
Utgardsjøen SMVF MØP GØP 2033
Side 25
Vedlegg 2 - vannforekomster med miljømål som kan medføre andre typer tiltak som kan pålegges vannkraftsektoren:
Vannforekomst ID Vannforekomstnavn Naturlig /SMVF Økologisk tilstand/ potensial Miljømål
312-8-R Rotbergsåa Naturlig DØT GØT
312-9-R Løvhaugsåa Naturlig MØT GØT
SMVF: sterkt modifisert vannforekomst GØT: god økologisk tilstand GØP: godt økologisk potensial
MØT: moderat økologisk tilstand MØP: moderat økologisk potensial DØT: dårlig økologisk tilstand
DØP: dårlig økologisk potensial SDØT: svært dårlig økologisk tilstand SDØP: svært dårlig økologisk potensial