(bilder fra tidenes største norske filmsuksess - Flaaklypa Grand Prix, med fokus på Rudolf Blodstrupmoen :-)

ForordOslo Modellbilklubb (OMK) rundet 20 år i 1997, og i slike anledninger kan det være interessant å stoppe opp og se seg tilbake. Vi er i tillegg med på å oppleve ikke bare et århundreskifte, men også et årtusenskifte. Nå har det vel ikke skjedd veldig revolusjonerende ting de siste ti årene innen modellbil, det er vel mer snakk om kontinuerlig raffinering av konstruksjoner, mer eksklusivt materialvalg og stadige ytelsesforbedringer på forbrenningmotorer såvel som batterier. Men går man enda ti år tilbake i tid, til OMKs og modellbilens spede begynnelse, da skjedde det VELDIG mye på kort tid. Basisen i denne etterhvert omfattende historien stammer fra en artikkel som Terje Brynhildsens skrev for OMK-Nytt i 1987, da OMK rundet 10 år. Han tok for seg utvikling og hendelser helt fra modellbilens absolutte opprinnelse i 1964 frem til 1983. Jeg har supplert med informasjon fra før og etter dette tidsrommet, og en god del er også lagt inn i "Brynhildsens epoke". Alle overskrifter og bilder er lagt til i ettertid.

NB! Dersom du har noen tilføyelser eller korrigeringer mottas disse med takk. Sammen kan vi komplettere modellbilens historie. Send gjerne også gamle bilder, så scanner vi dem inn (lover å returnere dem!). Jeg har planer om å fullføre historien helt frem til i dag. Og i morgen...

Da denne siden vil bli oppdatert, anbefaler jeg å linke hit i stedet for å kopiere innholdet ;-)

21.01.2000 Svein Harald Ytternes

1886 - Den første bilen (1:1)Gottlieb Daimler durer gjennom gatene i Tyskland med sin "hesteløse" vogn med bensinmotor.

1897 - Den første trådløse telegrafoverføringGuglielmo Marconi sender det første trådløse signal over Bristol kanal i England.

1920 - åreneKommersiell radio er toppen av underholdning for folk flest.

1929 - magasinerTro det eller ei, men allerede da kunne man kjøpe "Model Airplane News", og her fant man også info om de første motordrevne modellbilene. Her hjemme på berget var vel svenskenes "Alt om Hobby" første bekjentskap med RC-blader. Med hovedvekt på på modelljernbaner og fly.

1930 - årene og "linbilar"Den gule bilen du ser øverst som logoen på denne siden, er en "Tether car" fra 30-årene. Disse hadde veldig bra skala-likhet og må ha sett veldig spektakulære ut idet de gikk rundt og rundt en påle. Legg merke til at den har tennplugg! Glødepluggen var fremdeles noen tiår unna. Pålitelige motorer var uannsett spiren til motoriserte modellbiler. Det skal også (hvis de ikke gjør det enda) være avholdt til nyere tid (1997) mesterskap/rekordforsøk for hastighet, hvor man fortsatt bruker slike "linbilar" som svenskene kaller dem. Vet at svensken Leif Hallborg har vært med på dette. De har kun ett for- og bakhjul (som en motorsykkel) og et sigarfomet karosseri. Se år 2001 for mer informasjon.

1939 - 1945, Andre VerdenskrigRadiosignaler blir brukt til å styre bomfly og jagerfly til målene sine. Krigen fører til en eksponensiell forbedring av radio teknologi.

Slutten av 40-åreneRadiostyrt eller "RC" blir født når de første modellflyene blir utstyrt med simple radiosystemer fra Polk, Beacon og andre.

1950-åreneModelljernbane-teknologien smitter over til slot-car ("bilbane"). De første treffene for hjemmebygde RC-biler finner sted.

Slot-car racing har ikke noe med modellbilracing å gjøre! -Eller?Hvem hadde vel ikke en Scaletrix bilbane som liten? Likevel har vel de færreste som kjører modellbil sett på den som "i slekt med" sine avanserte radiostyrte modellbiler (jeg er en av dem). Men etter å ha

snoket litt rundt på www har jeg endret mening. Faktisk så kan "sporstyrt" ("slot racing" på engelsk) hevdes å være forløperen til dagens modellbiler. Det hele begynte så tidlig som i 1912, da en gruppe selskaper og privatpersoner pønsket ut forskjellige typer av modellbilracing systemer. Et utall metoder ble forsøkt for å styre bilene: spor, skinner, vegger, gjerder, magneter osv. Selv om noen få av disse fungerte, ble ingen av dem noen kommersiell suksess.

Aktiviteten tok seg opp etter andre verdenskrig, spesielt i England. Man utviklet mer praktiske konsepter, og i 1957 lanserte den britiske leketøysfabrikanten Minimodels bilbanen Scaletrix, som var det første kommersielle sportstyrte racing systemet i verden. Som du sikkert kan tenke deg var det en braksuksess, både i England og verden forøvrig. Det tok ikke lang tid før andre fabrikanter også hoppet på karusellen.

Sporstyrt ble raskt big "bisniss", og Scaletrix brukte F1-føreren Jim Clark i annonser for Scaletrix. En annen fører, Stirling Moss, ble brukt tidlig i 60-årene av Aurora. De solgte ca. 2 millioner bilbaner og ca. 12 millioner (!) biler - det er mye mer enn General Motors solgte på den tiden.

Det første nasjonale forbundet het ECRA (Electric Car Racing Association), og ble opprettet i Storbritania i 1963.

Økningen i antallet kommersielle raceways tok skikkelig av. De aller første kommersielle banene dukket naturlig nok opp i dollarens og markedsøkonomiens Mekka - USA, i 1961.

Noen av banene var over 100 meter lange(!). Innen man skrev år 1966 fantes det ca. 3.000(!) komersielle baner i USA og over 200 i Europa. Du blir vel ikke veldig overrasket når jeg avslører at de fleste utøverne var menn.

Etterhvert ble selve konkuranssedelen veldig seriøs også, med premiepenger på 100.000 dollar(!) i USA. Ved en konkurranse i Paris deltok i 1966 så mange som (hold deg fast!) 10.240 førere!!! Hvem sa at modellbilracing er en bortgjemt sport for originaler?

Men allerede i 1967 begynte ballongen å sprekke. Store summer gjorde det til "våpenrustning" - bilene ble mer og mer avanserte - og dyre. Fabrikantene formet egne fabrikksteam, fant unge lovende førere, og sponset dem. Og bilene man fikk kjøpt over disk var ikke mye tess lenger. Nå gjaldt det å kunne vikle om motorene, designe og bygge din egen bil av pianotråd og messingrør, og ikke minst bruke time etter time for å teste og trimme bilen. Resultatet ble at de unge og håpefulle sa takk og farvel. Innen 1969 var antallet komersielle baner i USA redusert til 50 (fra tidligere 3.000 tre år tidligere). Snakk om nedtur! I dag (1999) er det omtrent 300 slike baner i Amerika.

Vi skal ikke her gå i detalj om slotcars, men vi kan kort nevne at det finnes forskjellige typer biler, i forskjellige skala. Det finnes bl.a. biler med lexan-karosseri, "vinge-biler" som gjør unna en bane på 50 meter på under 2 sekunder, og "vintage" (veteran) biler.

En skikkelig veteran, en Llorens slotcar fra 1943.

Her er en hjemmelaget bil av messingdeler og pianotråd. Hadde du ikke urmakerfingre så...

Happy sixties på batteridrift!Tidlig på 60-tallet ble for første gang Ni-Cd (Nickel Cadmium) batterier tatt i bruk av RC fantaster.

1964 - den første modellbil ser dagens lysDe første forsøk med RC-biler begynte i USA i 1964. Herrene Georg Sipos og Norb Meyer putret rundt på parkeringsplassen med hjemmelagde biler, og hjemmelaget radio(?). Men først tre år senere dukket den første klubben opp i Los Angeles.

Skikkelig "Mad Scientist" utstyr! Dette er fra 50-tallet. Ikke akkurat hva man kan kalle high-tech...

1970 - modellbiler blir kommersielt tilgjengeligeI 1970 ble det en viss organisert virksomhet, og man kunne velge mellom tre-fire forskjellige byggesett. All kjøring skjedde med 1/8 bensinbanebiler, og parkeringsplasser var det vanligste underlaget.

Den aller første kommersielle modellbil het "Ra Car" (UK), og kom i 1969. Etter den kom "The Marker Machine", som visstnok var en lekker sak. Et selskap ved navn Heatkit laget også byggesett med komplett radioutstyr.

Her ser vi en annonse for en Heatkit Spectre. Radioutstyret ser ikke så ulikt ut dagens utstyr!

En bil som bare må nevnes her er den som ble laget i 1970 av Dynamic i Sør-California. Bare se på bildet først!

Du kommer senere i historien til å lese om "plankebiler" og at biler med fjæring ikke var mainstream før på begynnelsen av 80-tallet!!! Denne bilen var LANGT forut for sin tid! Full uavhengig fjæring på alle fire hjul, oljestøtdempere og "coil overs". Ser også ut som den har en avansert girkasse og diff. En alldeles fantastisk konstruksjon til den gangen å være! Den ble ingen suksess da den var FOR komplisert og den tålte ingenting. Tipper at også vekten var alt for høy. Må ha vært en drøm for den som likte å skru mye :-) Du kan se flere bilder av den her.

Dash I var den første modellbil som Kyosho lanserte, og det var i 1970. Det var en banebil i 1:8 skala, drevet av en 3.1 ccm motor. Bilen var den første i Japan og en av de få som ble masseprodusert den gangen. Det var den første moderne RC-bil med sentrifugalclutch og brems. Kyosho har eksistert siden 1963.

1971 - hvordan startet man en modellbil med glow-motor den gangen?

-Slik selvfølgelig! (Tredjemann, som holdt radioen og ga gass, er ikke med på bildet :-). Bladet "Model Airplane News" hadde en artikkel om hvordan du i en håndvendig kunne bygge om din sønns sykkel til en praktisk liten starter for modellbiler med bensinmotor. Noen eldre biler hadde en kôn slik som fly har foran propellen, utenpå clutchen, slik at man kunne bruke samme type starter som for fly.

Dash III var en off-road bil som Kyosho lanserte så tidlig som i 1972, og den er faktisk opphavet til den velkjente Inferno som brukes mye på 80- og 90-tallet.

Kyosho brukte faktisk TV-reklame med kjendiser for å få frem budskapet om at det ikke var vanskelig å bygge en radiostyrt modell.

1975 - So Cal!I Sør-California er løpsavvikling kommet imponerdende langt allerede, ta en titt på disse bildene: (fra Gene Hustings DVD'er)

Vi ser her en "race announcer" (løpsleder). Sjekk de kotelettene!

Frekvenstavle! Heatene er satt opp horisontalt, og fargene vertikalt representerer de tilgjengelige frekvensene. Slik var man 100% sikker på at ingen kjørte på samme frekvens. Enkelt og genialt! Det er kun seks å velge i mellom, da man brukte AM-radioer (brukes fortsatt for billigutstyr i 2007).

Rundetelling anno 1975! Legg merke til at det er kun seks rundtellere, da maks. seks kunne kjøre av gangen mht. frekvenser. Og seks frekvenser - tom. på 80-tallet var det vanlig med AM-radio, og kun seks frekvenser. Disse hadde (og har fortsatt) en fargekoding.

Man byttet på å gjøre denne jobben. For hver fører i heatet er det en stoppeklokke (for kval) og en teller. Hver gang en bil passerte fikk den en "tikk". Ikke som dagens AMB-system, men slett ikke dumt! Mye bedre enn blyantstreker på en blokk i alle fall, slik jeg husker det fra 80-tallet i Norge!

Det var ikke noe pit-område der den gangen, så bilene sto i en sirkel rundt banene, og alle hadde med seg egne mekkebord. Banene var også provisoriske, med oppmalt layout på parkeringsplasser. Rundt banen satte man opp et demonterbart plankegjerde. Alle som deltok måtte ta i et tak, skikkelig turnusordning! :-)

Her er en video med litt 70s action!

1973 - den første brukbare rattradio ser dagens lys"The brown box" eller Futaba 2F ble lansert i 1973. Dvs. i Norge ble den kalt "Jern Futaba". Nå var det vel egentlig ikke den aller første. På bildet under kan du også se en Orbit, men dette var skikkelig simple greier. Det var generelt veldig dårlig radioutstyr som ble solgt til modellbiler. Utstyret for fly var langt bedre, men produsentene tenkte at det ikke var nødvendig med den samme kvaliteten for biler - de skulle jo ikke så langt unna den som styrte. De glemte da at signaler forsvinner i bakken, man står 10 stykker tett sammen, kjøreplattformene kunne inneholde metallkonstruksjoner osv. Futabas "brune boks" kom også en skikkelig god mottaker og gode servoer. Det var altså ikke den første rattradioen, men den første PÅLITELIGE rattradioen. Hot-shots som Anders Myrberg brukte denne. Rattradioen har blitt den mest utbredte - førstevalget for de fleste som begynner med miniracing. Men ser man på de virkelig store ute i verden (2001) - der det fortsatt stikkeradio som gjelder. Dette er nok delvis fordi de begynte for veldig lenge siden - og delvis fordi det gir deg rett og slett bedre kontroll.

Legg merke til at Futabas rattradio ikke hadde det vi i dag (2001) er vant med - nemlig pistolgrep.

Orbit rattradio - simple greier

Futabas "Brown Box / Jern Futaba" 2F - den første proffe rattradio

Enda en funky variant! Fra Kyosho

1975 - den spede begynnelse i NorgeI Norge leste vi om radiostyrte biler til øyet var stort og vått, men helt frem til 1975 var vi avhengige av spor og strømførende skinner for å kjøre modellbil. Da importerte en håndfull entusiaster fire-fem bensinbiler fra Sverige, og disse ble demonstrasjonskjørt på Sjølystmessen samme år.

1975 - det første EM i 1:8 Track - og Ron Tons hemmelige fjæringsbilI 1975 ble det første EM for 1/8 banebiler arrangert i Italia. Italienerne dominerte stort med sine SG biler. Det var bare én mann som ødela moroa for italienerne, og det var en ukjent nederlender med navnet Ron Ton.

Nederlenderen Ron Ton - som senere ble produktutvikler for Serpent. Han laget Excel'en faktisk, og han hadde en fremgangsmåte som gikk på prøving og feiling. Hans arvtaker i Serpent, Michael Salven - konstruerer i stedet alt frem i form av 3D-modeller på PC.

Fjæring VS plankeMed sin hjemmelagde fjæringsbil (?), som var så hemmelig at ingen fikk se under karosseriet, kjørte han fra alle spaghettigutta. I finalen fikk Ron Ton erfare klassisk italiensk sportsånd på sitt beste. De dårligste italienerne i finalen "ofret seg" ved konsekvent å prøve å kjøre Ron Ton av banen. Når de lyktes, fulgte påsetterne opp med gå-sakte-aksjoner.

Det ble ikke EM-medalje på Ton det året, men han fikk fabrikks-kontrakt med SG, og beskjed om å gjemme bort fjæringsbilen sin. RC-folket måtte vente 5 år før de fikk se en fjæringsbil neste gang.

Jeg vet ikke akkurat hvilket år denne bilen kom, men den var arvtakeren etter Kyoshos Dash I, og fantes i utgavene Fantom 20 og Fantom 20 EXP 4WD. Men disse bilene ble hovedsaklig solgt i Japan, selv om de var fremgangsrike over hele verden. Jeg vet heller ikke i hvilket år Kysoho sluttet å lage 1:8 Track-biler, men i 1999 kom de på banen igjen med en 1:8 bil - også denne med navnet Fantom. Og den kom til semifinale i VM'99 i Cleremont-Ferrand i Frankrike.

1976 - biler å få kjøpt i Norge for første gangI 1976 kom den første bensinbilen i salg hos Modell-Hobby, og den eneste brukbare motoren på den tiden var Veco 3.2 cm2 som utviklet 0.6 hk. Ved hjelp av et amerikansk trimsett (MC.COY) som kostet dobbelt så mye som motoren kunne man få ut 0.8 hk.

På denne tiden var det en stor fordel å være finmekaniker, men nå er bilene blitt så bra at det er nok å kjenne en. De som var så heldige å ha RC-bil i Norge den gang, kunne velge om de ville kjøre i sand på parkeringsplassen til Medisinaldepotet, eller i kål- og salatblader på Økerntorget.

Hva skal man velge? Tegning av Finn-Olav Aasen fra et gammelt OMK-Nytt

1977 - det første VM for 1:8 TrackDet første VM for 1/8 banebiler ble arrangert i USA på Thorp Raceway 1977. 108 deltakere fra USA, England, Holland, Italia, Japan, Sveits og Sverige deltok, men USA tok de ti første plassene. Alle ti kjørte Associated RC 100 "plankebil" (bil uten fjæring) uten differensial.

Som vi ser av bildet - Gene Husting (jobber for Associated) - 50 år og tar en 3. plass!

En RC-hippie fra 70-tallet, priceless!!!

På denne tiden er PB, SG og Serpent de mest populære bilene i Europa, men svensken Per Gustavson ble likevel Europamester med Associated.

1977 - Den første radiostyrte Tamiya-bilen vises i NorgeAlt dette om VM gikk de fleste nordmenn hus forbi, men noe som ble lagt merke til i Norge, var lanseringen av den første radiostyrte Tamiya-bilen.

Tamiya som hittil var kjent for sine plast byggesett, satte en liten elektromotor i et Porsche 934 (911) Carrera byggesett, og drivkilde var 4 tørrbatterier. Toppfarten var 15 km/t, hvilket imponerte alle som så den utenfor Modell-Hobby. På enkelte av eskene sto det "suitable for radio control". Denne bilen er i dag (2007) av mange sett på som "The Holy Grail" for RC-biler. Hvordan ble den til? I 1976 hadde Tamiya brukt zillioner på å designe og lage verktøy for å lage en 1:12 skala replika av Porsche Carrera RSR (inkl. å kjøpe en 911 for full stripdown bare for å få dimensjonene riktig). Det ferdige byggesettet solge i akseptabelt antall, men de gikk ikke med overskudd... hvordan kunne man få solgt mer? Styremedlemmene murret... en høy motorlyd skar gjennom luften. "Den dumme, nye regnskapsføreren som leker med sine dumme RC-fly", mumlet en av dem... "Taki-Kun er bare helt vill etter alt som har med RC å gjøre", sa en annen... "Skitne, illeluktende modellmotorer", sa en tredje... 12 måneder senere: Tamiyas RA1201, priset til 9800 yen for kit'et og 17000 yen inkl. radio (en ekstravagant sum den gangen), selger over ett hundre tusen enheter i sitt første år! Eventyret hadde begynt...

I USA hadde man kjørt elektrobanebiler med 7.2 volt batterier og 540 motorer et par års tid. Spesielle løpsbiler fra MRP, Leisure og Bolink nådde hastigheter over 50 km/t, men ikke noe av dette utstyret ble importert til Norge.

1978 - F1 gateløp i MonacoDet ble ikke arrangert VM for bensinbanebil dette året, men i Monaco ble det arrangert et invitasjonsrace for de beste førerne i Europa og USA. Siden løpet gikk på gatene i Monaco sentrum, skulle det brukes formula 1 karosserier som i F1 løpet 14 dager tidligere.

Amerikanerne hadde jo dominert stort i VM 1977, men forholdene på Thorp-banen var så spesielle at mange mente vinneren bare kunne regnes som verdensmester på Thorp Raceway.

Monaco-banen var ny for alle, og det skulle vise seg at gutta på den andre siden av "dammen" ikke behersket bortebane like godt. Det var ingen amerikanere i finalen denne gang, og da nitro- og metanolrøyken hadde lagt seg, var det Phil Greeno fra England som hadde flest runder.

Greeno kjørte en ny PB med differensial, noe ingen hadde hevdet seg med i løp tidligere. Også 3., 4. og 6. mann kjørte tilsvarende biler. En annen overraskelse var 16 år gamle Debbie Preston fra England, som kjørte inn på 2. plass i et race med verdens beste førere. Vi håper at ALLE våre kvinnelige lesere nå har merket seg at jenter kan kjøre RC-bil like fort som gutta!

Debbie Preston (UK)

Team UK, fra venstre: Debbie Preston, Ted Longshaw (kjent butikkeier), Phil Greeno (vinneren i Monaco), Dave Martin, Phil Booth, Keith Plested (mannen bak PB)

I VM 1977 fylte K&B-motorer de 60(!) første plassene, men i Monaco vant Greeno med OPS, og biler med Super Tigre motorer kvalet også til A-finalen.

Salatblader og Cato HåkonsenHer hjemme på berget gikk det fortsatt i salatblader på Økerntorget, men svenskene hadde allerede laget flere asfaltbaner, blandt andre Väst-8-banen i Gøteborg. For Cato Håkonsen ble det begynnelsen til et rikere og mer meningsfylt liv.

1978 - Norsk RC Bil Forbund (NrcBF) blir stiftetTrenger å få dette endelig bekreftet, men vi vet med ganske stor sannsynlighet at dette ble etablert dette året. Mest fordi norske utøvere trengte lisensiering for å kunne delta i løp utenlands. Tom Hagelid var her primus motor.

1978 - de første "modified" elektromotorene ser dagens lys

"Big" Jim Greenmeyer tok ideen fra slotcar-racing, og håndlaget 540-size modified motorer. Han solgte disse for 69 dollar, mens "vanlige" motorer gikk for 18 dollar. Mange trodde han var gal, men han greide ikke å produsere dem fort nok til å dekke etterspørselen. Her er det vel på sin plass å nevne begrepet "NDH" (Ny Dyr Hobby :-). Han ble senere leder for Trinitys R&D avdeling.

1978 - Associateds RC12E

Bensindrevne 1:8 biler blir gjerne sett på som klassen som startet RC-bil hobbyen, men man skal ikke kjimse av 1:12 bilenes betydning heller! Disse små bilene fra Jerobee, JoMac, Bolink og andre gjorde det mulig for førere å konkurrere i mindre og ikke minste stillere format - og også innendørs. I likhet med de første 1:8 bilene var 1:12 bilene simple og krevde mye hjemmemekk for å få dem race-ready. Associated forandret på det med sin RC12E, en ut-av-esken racerbil som kombinerte enkelhet og holdbarhet. 12E utviklet seg senere til 12i, som var fabrikkens første bil med kulediff. Etter den kom 12L som fikk et langt liv.

1979 - VM for 1:8 Track - med norske deltakere!Det er nå blitt det herrens år 1979, hvilket betydde nytt VM for 1/8 banebiler. For første gang var norske deltakere med, og det var Terje Haugen og Per Erik Syverstad som pakket kofferten og dro til Geneve i Sveits.

Da de fikk se banen ble de stående og glane mens øynene ble større og større. Hvis vi ser på resultatlista ble øynene aldri store nok. Banen var 330 meter lang og ble kjørt på en stor parkeringsplass. Feilen var at i Norge hadde vi bare trent på et lite hjørne av Økerntorget isteden for å bruke hele plassen.

Å plassere bilen på banen i 100 km/t når den var stor som en fyrstikkeske var ingen lett oppgave. Den som klarte det best i kvalet var japaneren Ishihara. Dette var en sensasjon siden det var første gang Japan var med i en internasjonal konkurranse.

I finalen var det derimot Phil Booth fra England som vant. Phil kjørte PB med O.P.S. motor, mens amerikanerne med sine Associated biler og K&B motorer måtte nøye seg med 2. og 3. plassen.

Fremdeles brukte alle "plankebiler", så den tekniske utviklingen lå mest på motorer og dekk.

1979 - den første konkurransen i NorgeI Oslo ble den første RC-bil konkurransen i Norge arrangert. Stevnet ble avviklet på Forsvarsmuseet på Akershus Festning. Løpet var for elektro banebiler, og alle de beste brukte ombygde Tamiya Competition banebiler. Kun forstilling og motorbukk var standard, og Per Erik Syverstad stod for designet.

Det var 600 betalende tilskuere i et rom som hadde plass til 150, så publikum måtte sendes inn i omganger for å se litt hver. Pengene ble brukt til å bygge et elektronisk rundetelleranlegg, som var et stort fremskritt i forhold til blyanstreker og stoppeklokker, som var blitt brukt hittil.

Oslo RC-bil klubbHøsten 1979 åpnet også Norrace Hobby på Stovner i Oslo. Dette var en LITEN butikk med en LITEN innendørsbane, men ble raskt et samlingssted for medlemmer av Oslo RC-bil klubb, som var navnet dengang.

Norrace var åpent fire timer tre kvelder i uken, og de ivrigste benyttet omtrent hele åpningstiden til trening, sultefôret som de var på steder å kjøre.

I perioden 1979-1980-1981 la mange av de beste kjørerne i Oslo-klubben grunnlaget for sine ferdigheter på Norrace. Jeg kan nevne navn som Cato Håkonsen, Knut Egil Enger, Tom Nordby, Terje Haugen, Terje Brynhildsen, Egil Holth, Erik Arntzen og Robert Haugland. Alle disse har dominert modellbilsporten i Norge helt frem til i dag.

Logoen til Norrace Hobby (Tom Hagelid, senere Kyosho-importøren i Norge)

1980 - EM for 1:8 Track i Gøteborg - nordmennenes "hjemmebane"I 1980 var det EM for 1/8 biler på Vest-8-banen i Gøteborg, og Norge stilte med flere kjørere. Det var jo tross alt nordmennenes "hjemmebane".

Cato Håkonsen kvalet til semi i sport-klassen og ledet lenge semifinalen foran Europa-eliten. I en krasj slutter styreservoen å virke, og det som ser ut til å bli en sensasjon blir en 18. plass.

I formel-klassen blir Terje Haugen beste nordmann med en 13. plass, også Terje hadde servoproblemer. Det hører med til historien at Terje og Cato få dager før EM hadde kjøpt "super, duper Futaba coreless" servoer hver. Dette skulle være de beste servoer som kunne skaffes for penger, og gleden var stor da de fikk lagt fingrene på dem før EM. Såvidt jeg husker kollapset 7 servoer i løpet av EM-helgen.

Mandag formiddag troppet Cato opp på Modell-Hobby med mord i blikket for å få igjen pengene, og til Catos store overraskelse ble de byttet uten spørsmål. Terje hadde vært der like før og forklart hva de kunne gjøre med coreless servoer (kan ikke trykkes).

Men Norge vant bankettenSelv om resultatene på banen ellers ikke var noe å skrive hjem om, gjore de norske seg desto mer bemerket på lørdagsfesten. Nordmennene ble utropt som vinnere av festen, men av hensyn til pårørende i klubben skal vi ikke gå i detaljer om hvordan seieren ble sikret.

På banen ble det seier til Serpent og Bervoets i formula, og Ron Ton i sportsklassen. Ron Ton er nå medeier i Serpent sammen med Bervoets.

Fjæring er bare tull!Engelskmannen Bob Errington kjørte verdens første serieproduserte fjæringsbil (AMPS) til annen plass i begge klasser, men de fleste mente det skyldtes føreren og ikke bilen. Fjæring på asfalt ble bedømt som unødvendig komplisert. Det var bare buggybiler som behøvde fjæring.

Buggy å få kjøpt - men løp arrangeres ikke endaHittil hadde det bare vært banebiler i 1/8 og 1/12 å få kjøpt, men i 1980 kom en rekke bensinbuggier på det norske markedet.

Den STORE boomen for RC-biler kom på 80-tallet. Takket være prisgunstige, holdbare off-road kit og distribusjon via etablerte leke- og hobbybutikker.

Graupners Datsun Fairlady, Tomo Lupus, Hobby-products, Texas Wild Baja, Hirobo Domeo og Sigma II fylte butikkhyllene, men i Norge var det ikke snakk om å kjøre konkurranser.

En Texas Wild Baja 1:8 buggy (2WD)

Finmekanikernes gullalderMan var fornøyd hvis bilene virket i fem minutter. Finmekanikerne i klubben hadde en gullalder på denne tiden. Originaldelene holdt ikke, og reservedeler var det dårlig med. I Sverige arrangerte de likevel det første mesterskapet for bensinbuggier.

Tamiya "bobla" - de fleste nordmenns første møte med modellbil?1980 var året da Tamiya "bobla" ble introdusert i Norge. Dette var den første elektrobuggy med fjæring og oljestøtdempere, og er muligens den bilen som har gitt flest nordmenn den første kontakt med en radiostyrt bil. Den kom også i en utgave som het Rough Rider (enseter). Senere kom også en variant med Ford Pickup karosseri. Boble-karosseriet hadde nok mest "appeal".

Den dukket opp i USA og andre steder allerede i 1979. Og før den dynamiske duoen Sand Scorcher / Rough Rider var teknologien for off-road RC-biler i bunn og grunn asfaltbiler med aggressive hjul påmontert. Bilene hadde elendige kjøreegenskaper, og de var ca. like godt beskyttet mot elementene som en sykkel som ble stående ute i regnet. Tamiya endret fullstendig på dette - disse bilene hadde et chassis bestående av en aluminium-ramme, og opphengsdeler av støpejern. De hadde vanntette radiobokser, og dette ble ofte fremhevet i annonser. Til felles med noen få Kyosho kit var også disse de første som kom med oljefylte støtdempere i "mainstream" kit.

Mht. "vintage" og samlerverdi står nok Bobla høyest i kurs! :-)

Tamiyas Sand Scorcher

Her kan du se en original reklamevideo fra Tamiya av Bobla og Rough Rider! Husker at jeg selv kunne stå i evigheter i butikkvinduet hos Lyche Hobby i Trondheim og se på disse dødskuule videoene! Tegningene på eskene til byggesettene var også veldig flotte!

Her har du en oversikt over flere klassiske reklamevideoer fra Tamiya: (noen er private opptak)

Denne kom senere også som en "Bruiser", en mer Big Foot-variant... samt en Hilux "Mountaineer"

Hilux & Blazer VIDEOHilux VIDEO 2 Hilux VIDEO 3 (privat)

Dette var Tamiyas første offroad-biler såvidt jeg vet, i 1:12 skala "mot normalt" 1:10 skala

XR311 & Cheetach VIDEO

Dette var rimelig heftige greier! Med "svartmotor" og gode greier!

Lola & Datsun VIDEO

Say cheese! Fast Attack Vehicle VIDEO

Med gullfelger! The Fox VIDEO

Legendarisk! En stor klassiker for mange! The Frog VIDEO

Den første bilen som fungerte etter min mening...

The Grasshopper VIDEO

Holiday Buggy var min (SHY) aller første RC bil! Den SÅ kul ut, men sammenlignet med f.eks. Grasshopper'n var den heeelt håpløs!

Holiday Buggy VIDEOHoliday Buggy & Sand Rover VIDEO

En forbedret versjon av The Grasshopper The Hornet VIDEO

En grensesprengende ny firehjulstrekker fra Tamiya! The HotShot VIDEO

Samme chassis ("SRB") fantes med 3 typer karrosseri:-Boble-Rough Rider-Ford Pickup

Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 1Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 2 Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 3 Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 4 Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 5 (privat) Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 6 (privat) Rough Rider & Sand Scorcher VIDEO 7 (privat)

Motorsykkel med "burkslave"! B2B SideCar VIDEO

Fancy konstruksjon med "overskudds"-oljeflaske til bakdemperen. Dette var i stor grad en "upgrade" av Rough Rider (tror jeg). Den skulle i alle fall virkelig være en konkurransebil...

SuperChamp VIDEO

Denne solgte i bøtter og spann når den kom, en liten sensasjon av en bil!

Wild Willy VIDEO 1Wild Willy VIDEO 2 Wild Willy VIDEO 3 (privat) Wild Willy VIDEO 4 (privat)

-har du ikke hatt en av disse bilene som guttunge er du ikke tørr bak øra! :-D

Her kan du se Tamiyas 100 første biler - i rekkefølge, så slipper vi å lure mer på det:

Gamle Tamiya biler har forresten fått stor samleverdi i dag, som "vintage RC" (Tamiyaclub.com regner de 150 første som vintage). Bare søk på nettet - det finnes et utall sider! Og vil du ha en utgave som er "mint conditon in box" må du blø for det!

Her er en annonse fra Frankrike hvor man solgte en Holiday Buggy komplett med radioutstyr - OG en matchende bag! Alt man trengte for en vellykket reise! :-)

Mariekjeks?Tamiya bobla var den beste som kunne kjøpes for penger den gang, men den var langt fra perfekt. Demperne lakk som siler, bakfæringen var dimensjonert til en lastebil, og metalldelene var støpt i en legering litt sterkere enn Mariekjeks. Som vi sa, det var en gullalder for finmekanikerne. Radioboksen var vanntett, så bilen kunne kjøre gjennom store vanndammer uten å ta skade. Motoren var også innelukket, noe som ikke var så heldig - da den ikke fikk kjøling.

Erst Lesen - Dann Bauen!

N oen husker kanskje denne? Den sto først i alle Tamiya byggebeskrivelser. På denne tiden var det stort sett byggesett det gikk i, og en viktig del av hobbyen var å bygge bilen selv, lakkere karosseriet osv. Dessverre i dag (2007) så faller mange for "RTR" - hvor alt er klappet og klart. Man får da ikke den samme "altoppslukende" hobbyen - og man lærer ikke å forstå teknikken på samme måten. Blir lett "bruk og kast" dessverre...

Batterier

De gule 1200SCE cellene rulet tidlig på 80-tallet, men de røde 1400SCR cellene som senere erstattet dem utklasset dem både mht. ytelse og holdbarhet. Sanyo var veldig lenge den ledende batteriprodusenten.

"Wiper arm!"

Før man hadde elektroniske fartskontroller, så brukte man mekaniske. Det var ganske enkelt en arm på en motstand (resistor). Man kjørte løp - og plutselig mistet noen kontrollen på bilen sin - den føk omkring og veltet gjerne noens mekkebord... Armen hadde da brent seg fast på enden av mostanden - full speed ahead! Banepåsetterne måtte da jakte på bilen som om den var en rotte, og førerne skrek "Wiper arm! Wiper arm!" og gjorde den håndbevegelsen som avbildet. LOL!

Mercedes-cupen i 1:12 TrackFor 1/12 elektrobiler ble det arrangert en innendørscup vinteren 1980. Den fikk navnet Mercedes-cupen fordi alle måtte kjøre med Mercedes 500 SLC-karosseri. Deltakerne ble fordelt på seks team, slik at det skulle være en rettferdig fordeling av gode og dårlige førere. Alle på teamet hadde lik lakkering og teamjakke, og representerte firmaer som Cederwall, Lois, VG, etc. Stevnene gikk på forskjellige skoler og i samfunnshus i Oslo, og hverken før eller siden har vi klart å samle 36 deltakere hver fjortende dag i 1/12 klassen. Løpene skulle gå på linoleum og parkettgulv, og en rask prøvekjøring viste at vi like gjerne kunne ha kjørt på et islagt Jordal Amfi. Ett av racene ble kjørt på en konfirmasjonssøndag – hvem hadde tenkt på det?! 2 av førerne skulle konfirmeres. Da “søkte de” om få utsettelse på teknisk kontroll for de måtte i kirka på formiddagen, men mellom kirka og middagen kom de og kjørte rc-bil løp og Mercedes-cup. Teamånd og rc-bil interesse? Jo så menn! Hvem de 2 var vites ikke den dag i dag, men de er i alle fall godt voksne nå, og kan jo melde fra om de leser dette! :-)

En gammel tegning fra OMK-Nytt av en 1:12 Track bil (eller "MRE" som det het dengangen)

Silikondekk etter svenskekokkens oppskriftFra Sverige hørte vi rykter om silikondekk, og etter å ha blitt skikkelig frakjørt på et stevne i Linkøping, lærte vi oss oppskriften. Dekkene måtte lages av Armaflex isolasjonsmuffer for rør, og slipes i drill eller dreiebenk. Deretter måtte de rulles flere omganger i hvit Dow Corning silikon til det ble en jevn overflate av 2 mm lange og 0.5 mm tykke silikonhår.

De som ikke fikk til det, var dessverre sjanseløse. Bilene som ble brukt var Mirage 12 eller Minicars med langsgående batterier og motoren bak bakakselen. Dette var en bra kombinasjon på glatte underlag. Ingen hadde differensial og alle brukte mekanisk fartskontroll.

Forhjulstrekk var ingen suksessPå denne tiden ble det reklamert for forhulsdrevne biler fra Graupner og Cambrio, og disse skulle være alle andre fullstendig overlegne. I virkeligheten klarte de aldri å hevde seg i store stevner hvor de beste med bakhjulsdrevne biler var med.

1980- eller 81 - glattkjøringDet har faktisk vært kjørt modellbil på Jordal Amfi. Tom Hagelid leide Jordal og la ut bane. Det ble kjørt 1:8 banebil. Det var mange deltagere, lite tilskuere, og SÅPE glatt betong. Det var vanskelig å lage banemarkering for ingenting kunne skrus ned i fare for å treffe fryserørene. Altså ingen suksess - og det ble aldri gjentatt...

1981 - den første fjæringbilen lanseres - men fjæring blir fremdeles stemplet som unødvendigI 1981 lanserte PB sin første fjæringsbil, men siden SG hadde en plankebil som gikk like bra, ble fjæringsbiler fremdeles bedømt som unødvendig.

1981 - VM i 1:8 Track i USAVM gikk i USA, og igjen var det en japaner som vant kvalet med en Kyosho og OS motor. Finalen ble vunnet av Arturo Carbonell med Delta Eagle, Picco motor og McCoy eksos. Bilen var veldig konkurransedyktig, men ganske skjør. Carbonell hadde dominert amerikansk RC-bil siden starten, men dette var hans første internasjonale seier. Han var sannsynligvis også den første heltidsansatte fabrikksfører i RC-sporten. (Han kjører fremdeles Delta). På tross av at den høyre armen hans er delvis lammet siden 8-års-alderen, hindret ikke dette ham i å bli verdensmester.

Gutta Boyz! (Art til høyre) Dette bildet er fra 70-tallet, disse hippiene var tidlig ute! :-) Mon tro hva de tok seg etter finalen? Oooooh yeah...

Arts vinnerbil (klikk for større bilder)

Terje Haugen som nå var ansatt som produksjonsutvikler på dekkfabrikken Twinn K i USA, deltok for Norge, og nådde en ? plass.

Delta-bilen har alltid blitt betegnet som RC-bilenes Rolls Royce, men prisen har begrenset bilens popularitet. Arts vinnerbil var på den tiden det dyreste man fikk kjøpt. De fire første kjører plankebiler, men på 5., 7. og 8. plass kommer PB med sine nye fjæringsbiler.

Alle så jo at de beste plankebilene gikk bedre enn fjæringsbilene, så fjæring på banebiler ble fremdeles stemplet som tull.

1981 - EM for 1:8 TR på Väst-8, Gøteborg - prevensjon på dekkene...En liten historie fra Tom Hagelid: Det regnet (som det alltid gjør i "Blöteborg"). Plankebil var ikke lett da – og gode råd var dyre. Terje Haugen dro i all stillhet til nærmeste bensinstasjon og kom tilbake med 2 dusin kondomer og en liter STP olje! (Dama så litt rart på han!) Kondom på dekkene, klipte av tuppen for å komme til hjulmutter og ut på banen. Han fikk grep som INGEN annen – helt ut av første sving – da var det bare "vup, vup" i gummien. Alt ble prøvd den gangen...

Fjæring ikke så dumt likevel?Neste store løp var 1/8 EM i Østerrike. Formel-finalen skulle gjøres opp mellom fire italienere (SG) og fire engelskmenn (PB fjæringsbil). Da Phil Greeno vant mente mange at fjæring på banebiler ikke var så dumt likevel.

Pieter Bervoets vinner sportsklassen med Serpent, men denne finalen ble ødelagt av regn og torden.

En gammel tegning fra OMK-Nytt av en 1:8 Track bil (klassen het "MRR" den gangen)

1981 - Motorytelse og tuned pipesMotorene utvikler nå ca. 1.3 hk med 50% nitrometan. K&B har falt helt av lasset (i standard utgave), det er Picco, OPS og Super Tigre som dominerer. Den runde tønnelyddemperen som har vært plassert bakerst på bilen blir nå erstattet av langsgående avstemte lyddempere (tuned pipe).

Svenskene langt foranI Norge pendler de aktive mellom Økern og Gøteborg, men arbeid med å skaffe tomt til permanent bane er i gang. I Sverige finnes allerede fem-seks baner.

Første bensinbuggy med 4WDKyosho lanserer den første bensinbuggy med firehjulstrekk, men driftssikkerheten er dårlig.

På Norrace blir det laget en utendørsbane for elektrobuggy. Det blir kjørt et par løp, og alle bruker Tamiya boble. De beste har bygd om bilene med mykere bakfjæring, doble støtdempere og resistor fartskontroll og lexankarosseri.

1981 - det første Nordiske Mesterskap for 1:12 Track - i Norge - og på teppe!Dette året blir det første nordiske mesterskap for elektrobanebiler arrangert på Romsås i Oslo. Klubben har kjøpt hundre meter teppe, så det er heldigvis slutt på silikondekk. På treningen virker det veldig lovende for de norske. Svensker og dansker blir frakjørt så det er en fryd (ingen finner er med). Svenskene fra Stockholm er blitt forsinket, men det er jo verst for dem. Når de endelig kommer og får bilene ut på banen, ønsker alle nordmenn at de aldri hadde funnet frem. De fleste norske hadde på den tiden én motor og én batteripakke, nemlig de som satt i bilen. Stockholmerne kunne velge mellom seks-sju motorer og like mange batteripakker. Når kvalet var over var det seks svensker først, men Egil Holth og Terje Brynhildsen tar de to siste plassene. Egil kjører en hjemmelaget bil, som egentlig går like fort som de beste svenske, men nerver hindrer et bedre resultat.

Kvalet har vært 5 minutter, men finalen skal kjøres i 8 minutter, hvilket vi ikke hadde begynt med i Norge på det tidspunket. Svenskene har selvfølgelig nok strøm, og Jørgen Anderson vinner med Mirage 12. Terje Brynhildsen sikrer seg en fjerdeplass. Egils hjemmelagde bil er 200g tyngre enn konkurrentenes og dette straffer seg i finalen: Bilen går tom før 8 minutter. Teknisk er bilene uforandret siden i fjor.

1981 - det første EM for 1:12 TrackTo måneder senere er det tid for det første EM for elektrobanebil i Sveits. Eivind Loyd, Knut Enger og Terje Brynhildsen reiser ned for å prøve lykken. Løpet skal kjøres i åtte minutter og det brukes trimmede motorer. De norske har nok fart men ikke nok strøm. Terje har mest strøm og kvaler til en semifinale hvor han kommer sist. Jørgen Anderson fra Sverige debuterer med prototypen til Mirage T, og det går styggfort. Han har lenge beste kvaltid, men i siste kval blir han slått av en engelskmann med chassis av lexan bøyd i U-profil. Bilen heter Phantom og tar 1. og 2. plass i finalen, mens Jørgen må nøye seg med 4. plass. Phantom har batteriet på tvers og motoren foran bakakselen, og på teppeunderlag er det tydeligvis den beste løsningen. Alle elektrobiler bruker nå differensial. Noen engelskmenn bruker elektronisk fartskontroll, men disse var større og tyngre enn resistor med servo så de fleste holdt seg til en mekanisk løsning.

1981 - Cato blir den aller første Norgesmester i modellbilkjøring - i klassen 1:12 TrackI slutten av året ble også det første NM for radiostyrte biler arrangert i Kristiansand. Så vinneren her blir den første norske mester i historien. Løpet er for elektrobanebiler, og Cato Håkonsen vant foran Terje Brynhildsen og Knut E. Enger. Oslo-klubben tok de åtte første plassene og alle brukte de nye Mirage T eller Minicars Competition.

Mirage T fra 1982 (klikk for større bilde)

Manuell rundetelling med nogo attåtTelling av runder foregår på denne tiden manuelt. En liten historie fra 1/12 Nordisk på Romsås i 81 eller 82. Rundetelling den gangen besto av Terje Brynhildsens manuelle telleapparat, hvor 8 mann satt ved mållinjen og trykket for hver sin bil hver gang bilen passerte. Med 138 mann som var deltagerantallet i Nordisk på det meste, 3 kval og opprykksfinaler ble noen og enhver teller litt ør og ukonsentrert. Midt under et kval oppdager Svein Erik Arnesen og Tom Hagelid, som var løpsledere og speakere, at en bil kjørte, men ikke fikk telling. Den gangen var det livsfarlig å vise at det var usikkerhet med tellingen. Én feil og alle ville protestere på for lite runder. De valgte derfor en nødløsning og “avregnet” føreren med manglende runder, snitt rundetid og hvor lenge de hadde kjørt. Det ble ikke oppdaget, ingen protester og sikkert vant rette mann heatet også. Protestfristen er vel nå overskredet, og ikke husker man hvilken fører det gjaldt, så det er vel ikke så farlig om denne historien kommer for en dag nå :-) Det er vel mer en historie enn en sak som vil bli forfulgt... og Tom Hagelid kan sove bedre om natten :-)

1982 - en radiostyrt snøscooter fra søta bror!

Snøscooteren "Atomic 2000" ble produsert av RC Scooter AB fra vinteren 1981/82. Det ble visstnok solgt mye av denne i Nord-Sverige, og det ryktes også at det ble arrangert noen løp med den.

Her er noen små videosnutter:Video1Video1Video3Video4Video5

1982 - Nordisk 1:8 Track i Gøteborg - og fjæringsbiler er blitt standardAlle de "store" 1/8 produsentene har nå kommet med fjæringsbiler. SG, Serpent, PB og Delta har fjæring på alle fire hjul, mens Carlsson bare har fjæring på bakhjulene. Første store dyst er Nordisk på Gøteborgbanen. I formel-klassen er Svein E. Arnesen eneste nordmann i finalen og Svein havner på sjette plass etter en del mekaniske problemer. I sportsklassen gjør Cato et kjempekval og noen svensker protosterer og mener at Cato har fått for mange runder. Resultatet er riktig, men fordi resten av kvalene kjøres i regn, strykes alle kval på tørt føre. Cato's nest beste kval holder bare til kvartfinale og det blir Terje Haugen som redder dagen med en tredjeplass i A-finalen i sportsklassen.

De forskjellige merkene er jevnt fordelt i resultatlista: Formel blir vunnet av SG, og beste norske kjører Serpent. Sport blir vunnet av Carlsson, mens Terje kjører Delta, og Cato kjører Serpent.

Cato Haakonsen i kjent stil - 1982

1982 - EM 1:8 TrackI EM var ingen nordmenn med, men italieneren Behrei vant i begge klassene med SG fjæringsbil.

1982 - løp for bensinbuggy kommer i gang i NorgeDet blir for første gang kjørt nasjonale løp med bensinbuggy. Alle merker er representert og det er klubber utenfor Oslo som er mest aktive. Klubber i Risør, Drammen og Hønefoss dominerer sporten.

1982 - Det første NM for terrengbiler, både bensin og elektro - på HvervenbuktaDet første NM for terrengbiler blir arrangert på en improvisert bane utenfor kafeteriaen på Hvervenbukta Motorsenter. Det skal kåres Norgesmestre både i elektro- og bensinbuggy.

Først skal elektrobuggy-mesteren kåres.

Den vanligste bilen er fremdeles Tamiya boble, men førere fra Team Norrace bruker den nye AYK

556B.

Den store overraskelsen var bilene til Eivind Loyd og Terje Haugen. Eivind hadde sett på buggy-VM i USA, og han hadde med to CRP-ombygde Tamiya biler i kofferten tilbake. Ombygd betydde at bare gearkassehuset var originalt, og det var helt tydelig at amerikanerne lå langt foran resten av verden når det gjaldt elektrobuggy. En standard Tamiya eller AYK bil kostet på denne tiden ca. kr. 1.100, mens CRP-utstyret kostet ca. kr. 3.500. Du forstår sikkert at resten av deltakerne ble 50% imponert og 50% lange i ansiktet.

Her ser du noen varianter av CRP-ombygde SRB chassis. Ikke mye originalt igjen nei! Og utrolig nok så kan du fortsatt få tak i vintage CRP-deler på www.teamcrp.com (pr. 2007)

Selv om Egil Holth tok beste kval med sin AYK, var det Terje Haugen som vant A-finalen med sin CRP. Tom Nordby og Trond Andresen tok 2. og 3. plass med standard Tamiya bobler.

Norgesmesteren i bensinbuggy skulle også kåres.

Oslo-klubbens eneste aktive buggykjører, Kjell Pedersen, gjorde sitt livs kjøring og vant kvalet. I finalen var det fire Lupus, 2 Graupner, en Sigma og en Hirobo. Bortsett fra den ene Graupner-bilen var alle andre med bakhjulstrekk.

Svein Erik Andreassen fra Drammen ledet fra start med sin Hirobo-bil, men en teknisk feil stoppet en tilsynelatende sikker seier. Den første buggy Norgesmester ble Tor Steinar Knudsen fra Risør. Nummer to ble Eivind Loyd, og begge kjørte Lupus-biler.

1982 - banen på Hvervenbukta i Oslo blir til

Vet du hvordan OMK fikk tilgang til Hvervenbukta? Tom Hagelid & Co vurderte første NM i buggy og lette etter et sted å lage en bane for en dag. Tom hadde i ungdomsårene vært litt på Motorsenteret så han ringte dit, besøkte de og fortalte hva det gjaldt. Positive som de var fra første øyeblikk ble det ja til å lage bane på øverste parkering – rett utenfor kafeteriaen. Man informerte om løpet via plakater i området, og kjørte løpet med massevis av tilskuere. Motorsenteret ble også veldig fornøyde og uttalte: “Tom, vi har bare i dag hatt salg som tilsvarer 14 normale dager i kiosken”. Man slipper ikke en positiv holdning, så rett etter NM'et ringte Hagelid igjen og spurte om det fantes et område som vi kunne lage permanent bane på. En rundtur i skogen ble gjort sammen med Terje Haugen og senterets leder Leif Sommer. De fant ikke noe “sted i skogen” som var passende så til slutt tilbød Leif Sommer størstedelen av parkeringsplassen til senteret. Ikke så stor, men en begynnelse. Gutta bygde kjøreplattform, og planerte området. En søndag de skulle ha dugnad stod det en gjeng lastebiler med fyllmasse som skulle ned til båthavna i Hvervenbukta. Bommen var stengt, men vi tilbød dem tømming hos oss, og de tømte ikke bare den dagen, men også framover. Enden på visa var at området plutselig ble så stort at kjøreplattforma sto helt feil. Den måtte flyttes. Ny grunnmur, og deretter kranbil – så kom plattformen på plass – ca som idag (2008). Deretter var det å bygge bane og det ble Norges første permanente buggybane! Senere ble denne banen dagens asfaltbane.

Denne tegningen er fra OMK-Nytt eller Speed i 1982, og viser banen OMK har tenkt å bygge. Det ble først en buggybane der asfaltbanen nå ligger.

1982 - Kyosho Scorpion

I 1982 kom Kyosho med en giftig elektrobuggy som het Scorpion (avbildet er den senere Turbo Scorpion), og den vakte oppmerksomhet over hele verden. Dette var en ekstremt robust bil for sin tid, og likevel var kjøreegenskapene veldig gode. Den hadde også lav vekt, og man hadde fokusert på ytelse fremfor mindre spennende egenskaper som vanntett radioboks. Ideen kom fra Baja 1000-løpet i

Mexico. Rett før det hadde Kyosho hatt stor suksess med bensinbuggyen Land Jump i Sverige. Den hadde firehjulsdrift og vant mange løp. Her kan du se en videosnutt fra en Kyosho Scorpion reklame.

Tips! Dersom du har lyst til å SE Scorpion, Hot Shot, Bobla, JRX-2, Wild Willy I osv., stikk innom Small Size Hobby Shop i Oslo! De har (pr. 2008: hadde...) en glassmonter med disse gamle slagerne i strøken stand pluss endel andre biler. Monteren hadde fortjent en mer sentral plassering i butikken, men du finner den nok.

1982 - NM 1:12 Track - Cato vinner igjenNM for 1/12 ble i år arrangert i Bergen. Den store nyheten var en ny type Sanyo, som gir ca. ett minutt lengre kjøretid enn vi var vant med. I USA eksperimenterte Associated med fjæringsbiler, men i Norge går det fremdeles i Mirage T og Mincars Comp. Cato blir norgesmester for annen gang foran Terje Haugen og Terje Brynhildsen.

(klikk for større bilde)

1982 - Nordisk 1:12 Track - igjen i Norge - og gutta har trent denne gangenNordisk for 1/12 skal igjen arrangeres i Romsåshallen. De norske har denne gang lagt seg i hardtrening og legger ut teppet hver helg på Rommen skole. Dette var ikke bortkastet, for denne gang fikk vi fire norske i finalen, og det var dobbelt norsk på toppen etter kvalet. Finalen begynte lovende med Knut E. Enger i ledelsen og Terje Brynhildsen på annen plass. Etter halvkjørt løp har Terje 3/4 runde på nestemann, men batteripakken har nå gjort sitt beste. Jørgen Anderson siger sakte innpå, og 10 meter før mål blir Terje passert. Jørgen blir nordisk mester for annet år på rad.

Jørgens Mirage 12 fra 1982

1982 - EM 1:12 Track i London - og tidenes hittil beste internasjonale resultat av en nordmannSenere på året blir Terje Haugen nummer 3 i EM for 1/12, i London, og dette er den beste plasseringen en nordmann har gjort i et internasjonalt løp. Annen plass i Nordisk og tredje plass i EM viser at vi kan hevde oss i toppen når vi har treningsmuligheter. Men fra 1982 går det langsomt og sikkert nedover med norske resultater i elektrobanebil.

1982 - det første VM for 1:12 TrackDet blir også kjørt VM for elektrobane for første gang i 1982. Løpet blir kjørt på en asfaltbane i California. Amerikanerne dominerer stort og vinner både standard og trimmet klasse. Kent Clausen blir mester i standard med den nye Associated fjæringsbilen. Arturo Carbonell vinner trimmet klasse med den nye Delta fjæringsbilen, og han er nå regjerende verdensmester i to klasser.

1982 - "Speed" gis ut av NrcBFTrodde ikke mine egne øyne da jeg fikk tak i disse eksemplarene. Proffe fyldige løpsrapporter, nyheter, tester etc. - med flotte bilder og tegninger. På bildet under ser du de to første eksemplarene. Cato Haakonsen pryder det aller første. På det andre har Bjørn Rybakken tegnet forsiden. Tom Hagelid som startet og ledet NrcBF var primus motor også for dette fantastiske bladet. Opplaget var på hele 2000 eks. og ble distribuert via hobbybutikker over hele landet. Husk at PC var ikke oppfunnet den gangen - han brukte en IBM maskin som hadde en form for minne slik at han kunne skrive artikkelen og kunne redigere, men alt gikk via papir. Ut over det var det klipp, lim og Lettraset.

(du kan klikke på det til venstre for å se det i større format om du vil)

1982 og 1983 virker jo mer man studerer historien å ha vært den virkelig store "gullalderen" for

radiostyrt bilsport. "Alle" drev med det da, produsentene tryllet frem fantastiske nye biler, og alt som hadde med RC-bil å gjøre var utrolig gjennomført! Har hørt historier om buggy-løp i Norge med over 200(!!!) deltakere, og da hadde man satt tak på antall påmeldte - man måtte jo bli ferdig før mørkets frembrudd... det skal visstnok ha vært med 120 deltakere i 4WD i 1988.

1983 - og en STOR sensasjon!

Eyvind Loyd Pettersen (til høyre) VINNER VM 1:10 off-road i USA, dette er utvilsomt tidenes RC-bil prestasjon av en nordmann! Han vant med en CRP-ombygd Kyosho Scorpion. Dessverre var det visst ikke et "offisielt" VM, men hvem bryr seg egentlig om det - alle de beste var med! Og det skal sies det at denne mannen - han er nok den mest profesjonelle RC-bil utvøreren vi har sett i Norge. Jada, penger var vel ikke noen begrensning, men han var utrolig profesjonell! Grattis!!!

1983 - hva er best av bakhjulstrekk og firehjulstrekk i bensinbuggy?Eliten i Oslo-klubben kjører nå aktivt bensinbuggy, alle kjører Lupus og med disse vinner de det som er i Norge og i Sverige. Selv om det er flere firehjulstrekkere på markedet kan de ikke hamle opp med Lupus-fjæringen.

På kontinentet er det derimot firehjulstrekk for alle penga. Garbo og Yankee dominerer mens Kyosho/Graupner gjør det bra i Vest-Tyskland.

Garbo firehjulstrekker

1983 - det første EM for 1:8 Off-roadDet første EM går i Sveits, og 102 deltakere er påmeldt. Kun tre av disse er bakhjulstrekkere fra Norge og Sverige. Fra Norge (Fredrikstad) stilte Eivind Loyd (med Lupus) og Svein Andreassen (Yankee). Det var mange overbærende blikk til de stakkars skandinavene som ikke visste at bakhjulstrekk var gammeldags. Da Eivind lå på en fjerde plass etter første kvalomgang, visste ikke konkurrentene hva de skulle tro. I semifinalen gikk Eivinds mottagerbatterier tomme for strøm, slik at han endte på femtende plass. Mange av de "store" kontinentale førerne pustet lettet ut da de slapp å bli slått av en bakhjulstrekker.

Tomo Lupus var første del av 80-tallets store buggy. En gedigen bil med aluminiumsramme og støpte deler overalt. Diff og aksler ut til kjededrift var innebygget i lange, slepende bærearmer.Bilen hadde noen mangler og ømtålige punkter, for å si det mildt. Man skrudde i 10 timer og kjørte i 1 om man var heldig. Så noen korrigeringer ble foretatt. I Team Norrace bilene tok Knut Enger ut diffen, dreide ned, freste ut og monterte inn fantastiske helkapslede PB differ. Da røk ikke diffen lenger, men de lange slepende bærearmende gjorde at bærearmen brakk “hver” gang den fikk en smell på bakhjulet. Derfor lagde og produserte vi stoppere på baksiden av bærearmen mot bakre chassis. Da holdt bærearmen, men da begynte lagerholderen på yttersiden av bærearmen å ryke av slagene. Så man fikk laget også nye sånne, men da bøyde drivakselen seg.. så man gikk tilbake til originale lagerholdere fordi disse var lette å bytte! Teamet produserte også radioplater i glassfiber for å få plass til doble styreservoer. Bilen ble helt uslåelig og når Eivind Loyd Pettersen med Knut Enger som mekk dro til Sveits for EM hadde han en vinnerbil til tross for at 4WD var godt i gang. Tidlig under trening hoppet Eivind så langt og landet så hardt at hele bakre delen av chassiset brakk tvers av. Kan love at Eivind og Knut hadde reservedeler nok, men ikke den bakre chassisdelen – og der var også PB diffen montert så det ville vært umulig å bytte. Derfor – ut å kjøpe sag og en karbon chassisplate fra Serpent (ja, karbon allerede i 82/83!), som ble saget til av verktøymaker Knut Enger. Og med epoxy og skruer spjelket han hele det bakre chassiset – og det ble en “patent” som flere fulgte opp på Lupusen siden!

Vinnerbilen: Martinez sin Yankee 4WD

Finalen ble et oppgjør mellom Yankee og Garbo, og det var 12 år (!!!) gamle Pedro Martinez med Yankee/Picco som tok ledelsen. Selv om Garbo-kjørerne gjorde så godt de kunne for å kjøre ham av banen sikret Pedro seg likevel seieren med en runde. At resultatet ikke var en tilfeldighet skulle de neste EM-rundene i buggy vise. (Han ble også spansk mester 83, 84, 85 - og vant hver eneste runde!) Vet du hvem han er? Tenk NØYE etter - hva tror du han gjør nå? (2001) Er det ikke noe kjent med det navnet? ;-)

Liten gutt - STOR fører! (Tror ikke dette bildet er fra 83, det er antakelig noe senere, da han her holder en Garbo-bil)

1983 - NM for 1:8 Off-road i Spikkestad - firehjulstrekkere er sjanseløseNM for bensinbuggy ble kjørt i Spikkestad. I finalen feide Terje Haugen og Knut Enger all firehjulstrekkermotstand til side ved å ta første og annen plass med sine Lupuser. Firehjulstrekkerne er ikke pålitelige nok enda. Bevingede ord i så henseende: To finish first - first you have to finish. Men nå skal det sies at fjæringen på disse bilene visstnok var overlegen. Det er en viktig forutsetning for å få kreftene ned i bakken. Kjørestilen var en helt annen enn for de med trekk på alle fire - det gikk så sandspruten sto, med løft på innerhjulet og skikkelig "oppstill" i svingene.

Terje Haugen 1983

Lupusen og dens fjæring var ikke lett å hamle opp med. En solid og tydeligvis meget driftssikker kvalitestbil! Legg merke til plasseringen av motor og potte - langt bak bakhjulene! Og den hadde visstnok en drivreim (kjede?) INNI hver av bærearmene bak! Skal si ting har endret seg med årenes løp...

Denne er laget av et firma i Småland, Sverige - Torringe Hobby. Karosseriet er (selvfølgelig) en Volvo 343. Ser ut til å ha svært mange likhetstrekk med Lupus'en.

Cipolla motorerPå Lupustiden importerte Norrace bla. Cipollamotorer. Italienske motorer med begrenset levetid. Lupusbilene var tunge, og underlaget alltid tungt, så motorene gikk varme. 2 kjøletopper ble montert ovenpå hverandre – det hjalp litt, men ikke mye – vi hadde stort forbruk av motorer. Hvert teammedlem brukte 2 til 3 motorer pr. race(!). En til trening/kval. En til semi og en til finalen. Pluss nye plugger hver gang bilen ble satt på banen. Godt ikke motoren kostet mer enn 145 kroner i innkjøp fra Italia!

Buggyluftfilter med skumgummi - en norsk oppfinnelse!Alle filtre som kom var papir bensinfiltre fra ordentlige biler. Disse ble brukt over hele verden og i alle sammenhenger. Terje Haugen som hadde en fortid fra motocross kom på en idé som han utviklet sammen med Knut Enger. I motocross ble det benyttet skumgummifiltere med olje. Terje/Knut utviklet et skumgummifilter, som antakelig er det første i sitt slag i verden. Man hadde i hvert fall ikke klart å

oppdrive noen som benyttet skumgummi før Terje og Knut kom med sin patent. Den bestod av en "finger" med en plate i bunnen – huller i begge deler. Over fingern tredde man en skumgummi klippet og limt av motocross skumgummi, som ble satt inn med Bel-Ray olje, alt innkjøpt hos Roy Snellingen i Gamlebyen. Det hele ble dekket til av et spraybokslokk. Montert på forgasseren via en silikonslange. Ingen filtre var så bra som dette – og såvidt man vet det første i sitt slag i verden! Filteret var så suverent at Peter de Carro (Carrocar, Sverige) og Tom Hagelid fikk satt dette i produksjon. Siden både Peter og Tom var OPS importører (italiensk motor som var dominerende på 80-tallet – nå nesten utradert av kartet pr. 2008) var det naturlig for dem å vise filteret til OPS. I mange år kjøpte OPS filtere av disse to som i flere år ble deres buggyfilter. Skumgummifilteret, som benyttes i all sammenheng i dag, kan altså ha oppstått i Norge tidlig på 80-tallet!!!

1983 - det aller første NM for 1:8 Track - Knut E. Enger blir den første NorgesmesterenNM for bensinbanebiler blir arrangert for første gang i 1983. Det er Larvik som er arrangørklubb, mens Oslo-klubben holdt det tekniske utstyret. Banen blir laget på en asfaltplass utenfor byen, og den har faktisk vært uforandret frem til i dag.

Oslo-førernes rutine kommer igjen til sin rett, og Knut E. Enger blir norgesmester for første gang. Elektrospesialisten Egil Holth overrasker med å ta annen plass mens Eivind L. Pedersen (Pettersen?) tar tredje plass.

Serpent først ute med girboks for 1:8 TrackSerpent er første bil med gearboks, og støtdempere er nå standard på de tre store i Europa, dvs. SG, PB og Serpent. Internasjonalt er det SG og PB som gjør best i fra seg, vel og merke uten gearboks.

4WD elektro kommer - men teknikken er for dårligPå elektrosiden kommer Tamiya med sin første konkurransebil siden "Bobla" (den kom i utlandet i 82). Bilen er Super Champ, men den er baktung og styrer dårlig. Hirobo og Yokomo kommer med firehjulstrekkere, men begge har for mye tap i drivverket og er mislykkede som konkurransebiler.

Annonse for SuperChamp fra 1983 (klikk for større bilde)

1983 - elektrobuggy deles i to klasserElektrobuggy er nå delt i to klasser, en klasse hvor bil og motor er standard, og trimmet klasse hvor bil og motor kan modifiseres. I trimmet klasse er det lov med inntil åtte celler.

1983 - NM i elektrobuggy i DrammenNM blir kjørt i Drammen og Eivind Loyd vinner standardklassen med AYK. I trimmet klasse vinner Terje Brynhildsen med Tamiya/CRP og de neste fire plassene fylles også opp av Tamiya/CRP-biler.

Loyds Toys var et skikkelig seriøst team på denne tiden (klikk for større bilde) - hvem ville ikke ha vært med der? Bildet er en annonse for "butikken" til Loyd.

1983 - Nordisk for 1:12 Track på Romsås igjenI Nordisk for 1/12 på Romsås er det ikke mye nytt. Finn Gjersøe fra Danmark vinner med en Parma Panther. Norge har to stykker i finalen denne gang, og Terje Haugen blir beste norske med en fjerde plass.

Finn Gjersøe (DK)

Ellers kunne man lese om at den gode dansken hadde blitt diskvalifisert i EM dette året...

1983 - NM 1:12 Track i Fredrikstad - fjæringsbiler er nå tingen også i denne klassen!Et par måneder senere er det NM i Fredrikstad. 17 år gamle Erik Arntzen får den nye Ass. fjæringsbilen dagen før NM, som førstemann i Norge. Den bilen gjorde rent bord i EM, og i NM går det på samme måten. Erik leder fra start til mål, og bilen har klart bedre kjøreegenskaper enn de andre.

Erik Arntzen 1983. Tror vi ser Egil Holth i bakgrunnen. Begge med "jern Futaba".

1983 - VM 1:8 Track i Carnoux, Frankrike

(fra OMK-Nytt el. Speed 1983)

Oppdatering pr. 27.3.08: Jukka Vatanen fra Finland (tidligere AE importør) kan fortelle oss at det var italieneren som vant, ikke franskmannen. Organisatoren, en mafioso fra Middelhavet, stjal resultatene fra finalen og utropte franskmannen som vinner. IMFAR representantene Gene Husting og Mike Reedy, som hadde fulgt finalen nøye, fikk stoppet premieutdelingen ... Juryen måtte se igjennom en video fra finalen og manuelt telle rundene på nytt. Lecat var altså IKKE vinneren. Organisatoren (og eieren) ble så forbannet at han fikk tak i bulldozere etter løpet og fikk jevnet hele anlegget med jorden! Det var visstnok en fantastisk bane med doserte svinger (Monza style). Tenk så bortkastet! PB-bilene med monocoque chassis var kopier av US Associated biler. De første bilene med 2-girs girkasser var også å finne der.

1983 - første rattradio med pistolgrepKO Propo er først ute med dette. De skulle også stå for et stort fremskritt senere, nemlig PCM teknologien (Pulse Code Modulation). I motseting til AM (Amplitude Modulation) og FM (Frequency Modulation) tilbyr PCM "fail safe". De var også mer pålitelige.

1983 - En ordentlig skøyer blir lansert - Tamiyas Wild Willy

Fører-figuren hadde et overdimensjonert hode/hjelm - og er blitt en klassiker i likhet med bilen i seg selv!

Virkelig en av de store klassikerne! Denne flotte og detaljerte modellen gikk på bakhjulene om man ga full gass. Og den hadde "wheelie bars" bak som sørget for at den ikke slo rundt - men bare fortsatte bortover på bakhjulene. Selv om den så ut som en terrengbil så egnet den seg best på flatt underlag. Solid og god konstrukjon var det også. Denne har blitt en kult-bil og et yndet samleobjekt i Vintage-miljøet. Her er den flotteste utgaven jeg noensinne har sett, i vinter-kamo:

Den eies av "Simensays" på Tamiyaclub.com - og er lakkert av Franck Edet (WW2ModelMaker.com). Edet er ekspert på "pictoramas", dvs. å lage små landskap med scener fra f.eks. Andre Verdenskrig. Dette er kunst!

Her kan du se en liten filmsnutt med denne crazy bilen!

1983 - Marui Big Bear

Denne monster truck'en i skala 1:12(!) var ikke noe teknologisk vidunder, men den var den første som paret latterlig overdimensjonerte hjul med en RC-bil. Ytelsen var tam, men den så imponerende ut!

1984 - NM 1:12 Track i StokkeTerje Brynhildsen fra OMK vinner, med Egil Holt fra OMK på andreplass. Dette beviser nok en gang det gamle ordtaket "de gamle er eldst".

1984 - NM 1:10 Off-Road i FredrikstadØyvind Loyd Pettersen vinner klasse Modified, mens Egil Holth vinner klasse Standard.

1984 - Speed stopper oppDet utrolig proffe bladet som NrcBF nå hadde gitt ut nesten 12 ganger i året i tre år dør ut. Dette pga. for mye arbeid på de involverte, samt dårlig økonomi da sponsorene (dvs. hobby-kjedene) ikke backet opp godt nok med annonser, samt viste liten vilje til å videreformidle bladet til sine kunder. Veldig trist, for bedre kunne det ikke gjøres...

Bladet kom etterhvert med farget omslag. Og bladet ble trykket, så kvaliteten på bildene var meget bra.

1984 - EM 1:8 OR - lille Pedro gjør det igjen! Og nå skal du få vite noe enda mer fantastisk!Gutten fra Barcelona er nå 13 år, og kjører fletta av voksne menn med 10-20 års erfaring! Han vant jo også overlegent forrige året. Og nå skal du få vite hvem han "egentlig er" og hva han gjør i voksen alder (2001)... hans fulle navn er nemlig Pedro Martinez DE LA ROSA!

Liten gutt blant store gutter. Drar du kjensel på de to til høyre for lille Pedro? Det er Ole Harder og Peter Lind fra Danmark!(fedrene til Peter Harder og Anders Lind)

Som du ser - ingen tvil!

Da jeg leste om dette fantastiske talentet i Speed fra 83 og 84 tenkte jeg at det var da veldig rart at ikke han har dominert R/C frem til i dag? Hvor i all verden ble han av? Og for et "vaste of talent"? Han gikk bare opp fra 1:8 til 1:1 skala racing. Her er hans offisielle hjemmeside: www.pedrodelarosa.com.

Personlige opplysninger:

Født: 24. februar 1971, så han er i dag (2001) blitt 29 år.Høyde: 1,78 mVekt: 74 kgSivilstand: singelSport: R/C biler, fiskingHobbier: karting, mountainbikesFavorittmusikk: Spansk PopFavorittmat: Pasta

I skrivende stund (16.3.2001) har han i dag faktisk, oppnådd sitt beste resultat noensinne i F1 med en flott 5. plass på Monza-banen. Tenk på dette neste gang du ser et F1 løp, og send vår "modellbilkompis" en varm tanke! Dette er en stor sjåfør, og vi ønsker deg alt hell og lykke videre! Tro nå bare ikke gutter at det er et ledig sete for dere i F1 også. Man skal ha rette fysikken også, så inn med magen! :-) Dette har ligget og lurt i bakhodet i lang tid nå. For å gjøre ting enda vanskeligere, stod det på trykk i Speed at han het "Pedro Moulinez". På en meget god privat hjemmeside for 1:8 Off-road biler (også mye generell bra info, bør besøkes) fant jeg omsider ut at Pedro Martinez og Pedro de La Rosa er en og samme person. Adressen er http://www.twf8.ws

Her er et morsomt bilde av Dallas Mathiesen og Ingrid Poulson fra 1984. Dallas var i mange år sekretær i EFRA, og er nå (2006) EFRAs president. I 2007 ser jeg at han også er IFMAR

president!Det skal også nevnes at Dallas alltid var en kløpper til å lakkere! Ellers ser man at navnet "Dallas" forplikter :-) Mon tro om det er Terje Rosmo bak der???

1984 - Oslo Modellbilklubb skal arrangere EFRA Grand Prix for 1:8 Off-Road

Stop the press! Fra bladet Speed (klikk for større bilde)

Etter det jeg vet så lå det en buggybane først der som OMKs asfaltbane nå ligger. Mener å huske å ha sett et innslag på TV derfra også på Norge Rundt (ta kontakt om du har opptaket!). Ellers så var det en dal/søkk der banen ligger, og denne er fylt opp med masse, bla. fra gamle jernbanesviller. Jeg vet ikke sikkert når OMKs nåværende asfaltbane ble laget, men her er i alle fall et bilde fra byggingen:

(klikk for større bilde)

1984 - NM 1:8 Track

(klikk for større bilde)

1984 - firehjulstrekk og firehjulsSTYRING!I 1984 kom det noen biler med firehjulsstyring, bla. elektrobuggien Kyosho Progress 4WDS. Her stappet man inn alle mulige løsninger som konstruktørene kunne finne på, og litt til. Dette "barnet" burde nok egentlig ha blitt abortert :-) Den ble heller aldri noen vinnerbil internasjonalt. Hadde selv denne, og den funket ganske bra... eller, vent nå litt... Husker at jeg var veldig i tvil før jeg kjøpte den som guttunge. Det var en veldig kreativ og ambisiøs konstruksjon. Men alt for komplisert og skjør. Den hadde enveislager som satt ute i framfelgene, som fusket mye. Linker som løsnet lett. Batteriet var plassert veldig høyt i bilen, noe som er ufordelaktig. Kjededriften var mer av typen "spinkelt halskjede" - og ble strukket veldig fort, man måtte stadig ta av ledd. Og oljefylt girkasse samt bronselager... vel, moder'n var ikke helt begeistret over oljesølet uti gangen... Det ble senere laget en Gallop og Gallop II, som var samme chassis men med veltebur i stedet for karosseri. Uansett, konseptet ble fort skrinlagt til fordel for Optima, som var en veldig bra konkurransebil.

Cato Haakonsen bygget om sin Serpent Cobra 1:8 OR bil til å ha firehjulsstyring, dette vha. 2 stk forstillinger:

Det skal nevnes at firehjulsstyring forsvant like fort som det kom - og man har ikke sett det i bruk siden...

1984 - Associated Electrics lanserer sin RC10

Når RC-bil hadde sin store boom tidlig på 80-tallet, så var det to merker som "definerte" RC-bil: Tamiya og Associated. Mens Tamiya tok seg av mer "mainstream" delen av markedet så "eide" Associated konkurransesegmentet. Og RC10 var grunnen til det. Før denne bilen med gullbadekaret var å se på racerbanene så hadde det ikke tidligere vært å oppdrive noen 2WD buggy som var laget KUN med tanke på best mulig ytelse. Det fantes andre "racing buggier" på markedet, men deres produsenter trodde at nedskalerte, "ordentlig bil" design og konstruksjonsteknikker var veien til seierspallen. Associated tok i bruk nye materialer og skisserte opp fremtiden for RC i formpresset aluminium, glassfiber og plastikk. Takket være RC10'en så ble A-arm fjæring med justerbare øvre linker, bakmotor lukkede girkasser, kuledifferensial, flate dempertårn, og oljedempere med stort volum standarder for elektrisk off-road racing for det neste tiåret. Og vel så det! Denne bilen markerte en vendepunkt!

1984 - The Grasshopper

Som nevnt over så tok Tamiya seg av mainstream markedet. The Grasshopper fra Tamiya var en bil som egnet seg veldig godt for nybegynnere, og de solge i bøtter og spann av denne! Mange som senere har drevet med RC "seriøst" begynte med denne, eller en Hornet eller Frog. Disse var ikke teknisk innovative eller hadde bra ytelse. Men de hadde sjarm, og de var enkle og ganske robuste. Gresshoppa kom uten oljedempere, og den passet derfor veldig bra til navnet sitt. For den formelig "stusset" avgårde! The Grasshopper kom std. med en RS380 motor, og man kunne da kjøre veldig lenge på en batteripakke. Som dengangen tok lang til å lade om man brukte en type vegglader. Denne bilen ble det laget en reissue av i 2007, i likhet med The Hornet og The Frog.

1984 - Siste nummer av SpeedDu har allerede fått med deg at dette fantastiske bladet som Tom Hagelid m.fl. ga ut gjennom NrcBF stoppet opp etter bare noen få år. Men her skal du få lese hele det siste nummeret - nr. 3/1984. Her kan du bla. lese om Når Eivind Loyd Pettersen ble verdensmester, se en annonse for FG Columbia fra Norwegian Modellers, samt en annonse fra Camo (Cato+Morten) Import som holdt til i Kodal. Morten Skoli drev vel på til litt utpå 90-tallet, og var kanskje mest kjent for å selge PB. Enjoy!

Klikk på bladet for å lese det!

1985 - Novak 1En av de første regulatorne som er pålitelig, og som folk har råd til, er å finne i butikkhyllene. Den knall orange fargen er fortsatt et godt varemerke! Den het "NESC-1". Novak hadde før dette laget servoer, mottakere og ladere. Denne regulatoren var med og vinne 2 VM-titler. Hele Novaks produkthistorie finner du her.

1985 - NM 1:12 Track på Romsås i OsloOMK arrangerer NM dette året, og Eivind Loyd Pettersen blir årets norgesmester.

1985 - Det første VM for elektro terrengbilerDette fant selvfølgelig sted i USA hvor elektrobuggy alltid har vært den desidert største klassen. Løpet ble avholdt ved The Ranch Pit Shop i Del Mar, California. Dette var en søsterbutikk til Ponoma Ranch Pit Stop, som var eid av Gil Losi Sr. Stock-klassen var for 2WD biler, mens Open-klassen betydde 4WD. Verdensmestere for første gang ble "Jammin" Jay Halsey i stock og Gil Losi Jr. i open. RC10 vant også VM i 87, 89, 91, 93, 95...

Jay Halsey's Accociated RC10, virkelig en klassiker!

Gil Losi Jr.'s Yokomo Dogfighter. Legg merke til alu-bøylen bak, den er "støttet opp", eller rettere sagt "holdt igjen" av 2 stk. plast-strips....

Utdrag fra det aller første OMK-Nytt, februar 1985Det du nu holder i hånden er det første nummer av klubbens nye avis. Det er et internt organ for Oslo Modellbil Klubb, og skal i utgangspunktet komme ut 10 ganger i året. Avisen skal ta for seg klubbinformasjon og saker styret arbeider med, slik at medlemmene bedre kan følge med i hva klubben

egentlig driver med.

Avisen skal også ta for seg nyheter på R/C-bil markedet (som for eksempel at Tamiya kommer med en ny 4-hjulstrekker 1/10 buggy med KARDANG-DRIFT og ellers full butikk og lyder navnet HOT SHOT, antatt pris ca. 1.500,- kr) og regelendringer både nasjonalt og internasjonalt.

Den tekniske informasjonen kommer også til å omfatte gjennomgang av de enkelte deler som et R/C-bil utstyr består av, samt tips angående preparering og vedlikehold av R/C-bil.

1985, Terje Brynhildsen (?)

-Har du lyst til å lese det første nummeret som ble laget? OK, klikk her da vel!

Det skal nevnes at flere av gutta som kjørte på denne tiden, var veldig flinke på mange områder. Terje Haugen var visstnok VELDIG tidlig ute med egen PC, og dyktig på det også. Terje Brynhildsen skal ha laget sine egne ladere, utladere - OG egne, gode fartstregulatorer. Terje har forøvrig i mange år (og fortsatt i 2006) vært å finne på messer og arrangementer hvor han har laget et eget system hvor man kan kjøre radiostyrt bil eller båt mot hverandre, hvor man sitter med ratt og pedaler.

Mr. Brynhildsens egne produkter! (klikk for større bilder)

1985 - EM for 1:12 Track i Frekrikstad, Norge!Dette er ikke veldig godt kjent, men det er faktisk tilfelle! Vinner ble A. Dobson fra Storbritania.

1985 - Yankee TR85Tomo Lupus som vi har sett var jo litt av en snåling! Men denne franske farkosten er heller ikke borte vekk! Den kom først med forhjulstrekk(!). Senere også firehjulstrekk. Du kan se en video her. Legg

merke til at motoren sitter FORAN!

1986 - NM 1:12 Track på Sem"Mr. Syre" himself, Terje Brynhildsen, troner øverst når alle omganger er ferdigkjørt. På andreplass kommer Erik Artnzen.

1986 - NM 1:10 Off-Road Modified på RåholtPål Løvdal tar seieren med en Tamiya SuperShot. Morsomt at en Tamiya vant ett NM! Pål er forøvrig mest kjent som 1:8 OR fører.

1986 - NM 1:10 Off-Road Standard i GrenlandEgil Holth vinner.

Arvtakeren til Kyoshos Scorpion var tohjulsdrevne Ultima og firehjulsdrevne Optima. De var lette og seriøse konkurransebiler. Optima tok 1., 2. og 3. plass i EM i Italia 1986. Ultima vant VM i 1987.

Klikk for større bilder!

Akira Kogawa - en liten hyllestMannen som designet Optima'n heter Akira Kogawa (japansk). Han ble ansatt hos Kyosho i en alder av 18 år, og hans først design var tråkkemaskinen "Blizzard". Han er altså designeren bak mange høyt elskede Kyosho-modeller som Optima Ultima (første generasjon), Mid'ene, Scorpionene, Tomahawk, Maxxumm FF, Plazma, Fantom og Burns. Han designet altså Scorpion'en i en alder av 20 år!!!

I 2006 lanserte HPI en veldig morsom bil: 1:5 Baja 5B - og at den ligner veldig på en gammel Kyosho Scorpion / Ultima er ikke så rart - det er samme mannen som har designet dem!

Kogawa flyttet til USA i 1988 og ble ansatt hos HPI (4 personer den gangen), og er nå (2008) sjefsdesinger for R&D avdelingen hos HPI Racing USA. Han var med og designet den opprinnelige HPI Nitro RS4, redesignet helt Micro-RS4, og hans siste verk er altså denne fantastisk utseende 1:5 Baja'n. Som altså ser ut som en miks av Scorpion og Ultima :-) Se under 2006 for mer info om den.

Akira Kogawa - klikk for større bilde

Her ser du noen av Kogawas design - og hvor gammel han var når han designet dem. Klikk for større bilde!

Her ser du Optiman's evolusjon, eller "blodslinje" om du vil. Klikk for større bilde!

Tamiya CupDet skal ellers nevnes at "Tamiya Cup" var ganske populært på 80-tallet, og et veldig fint tiltak. Alle som hadde en Tamiya buggy kunne delta i regionskonkurranser, deretter ha mulighet til å gå videre til en landsfinale. For så igjen å kunne "go international" (tror jeg). Veldig morsomt å delta i! Alle fikk diplom, og det var fine premier. Spesielt for de som ikke hadde noen permanent bane var dette et kjærkomment opplegg, da de laget midlertidige baner der og da om nødvendig.

Videre var det visstnok så stor interesse for 1:10 OR på 80-tallet at man måtte begrense antall deltakere til 120 pr. dag, ellers rakk man ikke å arrangere det på en dag! :-) I England pr. 2007 er klassen fortsatt så stor at de praktiserer dette. Det er til og med mange som prøver å kvalifisere seg til "F-lisens" slik at de skal få lov å delta i det britiske mesterskapet, hvor maks. 120 stiller til start i hver klasse.

1986 - Tamiya CupTror dette var året da dette ble arrangert for første gang. Det var et kjempestort arrangement! I Trondheim foregikk landsdelsfinalen på Brattøra, og ble arrangert av Hobby-Shop. Svein Harald Ytternes lå an til å vinne med sin Supershot, men falt ned på andreplass av noe så sjeldent som at

akslingen i motoren løsnet fra vikligene. Dermed ble det seier til supertrønderen Rune Gjengseth Løften, også med Supershot. Han vant forøvrig det meste han stilte opp i av løp i Midt-Norge. Landsdelsfinalen ble kjørt på asfaltbanen til OMK på Hvervenbukta. Mange kjørte derfor med slicks. Dette var undertegnedes første befatning med løpskjøring - og det ga absolutt mersmak! Alle fikk et fint diplom og en Tamiya-button, og de beste fikk også pokal:

(Klikk for større bilde)

(Klikk for større bilde)

1986 - VM for 1:8 OR i Grenoble, Frankrike

Her er tre videoer derfra:

Video 1

Video 2

Video 3

1987 - Tamiya BlackfootDette var vel ikke noen spesielt "bra" bil, men den fikk igang en enorm interesse for monster trucks. Du kan tydelig se at chassiset er hentet fra The Frog, med sin "space frame".

1987 - NM 1:12 Track i LarvikGode, gamle Egil Holt blir kåret til norges beste. Dag Bakke Nilsen tar andreplassen.

1987 - Tamiya CupDette kjempearrangementet ble arrangert av Lyche, som på den tiden var Tamiya-importør (pr. 2007 er det Hobbysport). Det ble arrangert hele 75 landsdelsfinaler - fra Hammerfest i nord til Mandal i sør. I Trondheim foregikk landsdelskonkurransen utenfor butikken til Belboe & Jensen, på asfalt. Til sammen deltok hele 2.000 førere i kvalifiseringsomgangene. 68 førere ble så samlet til Norgesfinale på Lyches bane i Drammen, og alle deltakerne samt mekanikere og foreldre ble innkvartert på Müller hotell. Kvalifiseringen foregikk på lørdag, og finalene på søndag. Her er en video av A-finalen i Drammen, hvor selveste Petter Solberg (ja, rallyføreren!) vinner foran Trondheims store sønn Rune Gjengseth Løften. Rune ledet en liten stund, men Petter "Mr. Hollywood" Solberg trakk det lengste strået til slutt! Rune satte i en helt ny LeMans 360 Gold før A-finalen, og kjørte også med 8,4 volts batteri. Han kjørte også med mekanisk fartsregulator mens Petter hadde elektronisk regulator. Så du kan se på slutten av videoen at det er ganske tomt for strøm hos Rune. Man kjørte med biler som Hotshot, Supershot, Boomerang og Bigwig. Petters Bigwig var lettet for "dilldall" ble det kommentert av storebror Henning. Legg merke til en rød Boomerang i finalen med 4 dempere, og tre foran! Det var visst ikke plass til flere dempere på bilen :-) ... Man kan også se Henning Solberg i videoen (storebror i blå jakke og caps etter seieren). Vinneren Petter fikk helgen etter kjøre mot Martin Schancke med radiostyrt bil, pluss at han fikk være med til VM-finale i Osaka, Japan med reise og opphold dekket. Snurr film & enjoy!

Klikk for å se denne fantastiske videoen fra 1987!Fra venstre: Rune Gjengseth Løften, Petter Solberg, Thomas Hage

Totalresultatene A-finalistene. Kun 6 stk. grunnet begrenset med

AM-frekvenser

1988 - NM 1:12 Track på Romsås i OsloNorgesmesterskapet blir nok en gang avholdt i Romsåshallen av OMK. Erik Arntzen, som ble norgesmester helt tilbake i 1983, stikker av med seieren. Runner-up blir Dag Bakke Nilsen.

1988 - NM 1:10 Off-Road Modified i RisørEirik Andreassen fra OMK tar sin første NM-tittel i buggy. Det skal vise seg å bli noen år til neste gang han gjør det, men da gjør han det til gangs.

1988 - NM 1:10 Off-Road Standard i FarsundDag Bakke Nilsen fra Hadeland står øverst på pallen når det hele er over.

1988 - Tamiya CupLandsfinalen gikk igjen i Drammen. For Rune Gjengseth Løften fra Trondheim, som for tredje gang hadde vunnet runden i Trondheim, gikk alt på ræva. Han fikk låne en ny Avante fra Belboe & Jensen i Trondheim. Hjulspindlene foran var så porøse at de knakk i første sving i alle 3 kvalomgangene. Trondheims store håp var ikke videre fornøyd da... hadde han bare kjørt sin gode, gamle Supershot...

1988 - Tamiya Clod Buster

"Big T" stod for nok et landemerke innen RC-bil. Dette var den første bilen som hadde: Firehjulstrekk, firehjulsstyring, og 2x monster truck motor. Den ble en kjempehit. Og ikke minst dukket det opp en liten industri rundt denne og lignende biler med all slags custom-maskinerte deler!

1988 - EM for 1:8 OR i DanmarkPhilip Boeri fra Frankrike vinner med en Yankee med OPS motor.

Philip Boeri europamester

1988 - VM for 1:8 OR i ItaliaHjemmeføreren Maurizio Monesi tar VM med sin Garbo Roadfighter og Mantua T4 motor.

Gutta boyz! Buono ragazzi!

Om du klikker her så kan du lese HELE Norraces katalog fra 1988!

1989 - NM 1:12 Track i SkienHåvard Stenberg får sin første NM-tittel i 1:12 Track, fulgt av Dag Bakke Nilsen og Roy Grelland. Dag Bakke Nilsen har nå tre andreplasser på rad, det vitner om jevn og bra kjøring! Det skal nevnes at Håvard kjørte med en "stickpack" batteripakke.

1989 - Klasseinndelingen i elektrobuggy endresI stedet for Standard og Modified kjører man nå klasse 2WD og 4WD.

1989 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Grenland19.-20. august arrangerte Grenland Rc Bilklubb NM å Elstrøm Ring i Skien. Været var strålende. 83 førere stilte til start, de aller fleste fra områder sør i landet. Men førere fra Trondheim, Oppdal og Bergen hadde også funnet veien. Banen var oppkjørt og "humplete" (som man sier der nede) etter mye trening, men ingenting ble gjort med den - det var tross alt et mesterskap for off-road. Det ble kjørt fire kvalheat på lørdag og tre finaler på søndag, med to tellende. Det var profft opplegg med speaker og AMB-rundetelling. For ikke å glemme elektronisk resultattavle! 16-årige Øystein Asphjell fra Othilienborg, Trondheim stilte med sin trauste RC10 som han hadde hatt i nesten hele sitt RC-liv, samt en stor porsjon deler fra Caddilac Company (som faren drev på si). Hans utrolig gode kjøring og utrolig raske bil resulterte i TQ på lørdag. Viggo var den andre som greide å direktekvalifisere seg. På den tiden kjørte man opprykk fra lavere finaler for de resterende. Det ble litt for mye nerver for trønderen på søndag, og han kjørte derfor middelmådig i den første finalen. Han var visstnok så nervøs at han måtte henge på magen på rekkverket for i det hele tatt å greie å kjøre! :-) Forventningspresset var dermed mye borte, og det gikk mye bedre i de to resterende finalene. Han endte til slutt på en finfin fjerdeplass. Vinner ble Viggo Andreassen fra Horten. Andremann ble Thomas Hovden fra OMK. Og bronseplassen gikk til Eirik Andreassen fra OMK. Alle tre på pallen kjørte for Team Small Size. Hjemmefavoritten Stian Vala fikk det ikke til i kvalene, og var nede på 72. plass. Men greide å klatre helt opp til 6. plass på søndagen.

(Klikk for større bilder! Når du holder markøren over bildene får du opp mer info)

1989 - NM 1:10 Off-Road 4WD i KongsvingerStian Vala fra Grenland blir dagens gladeste mann.

1989 - Kyosho Turbo BurnsKyosho har en lang historie innen 1:8 fuel biler, men Burns serien er antakelig den viktigste K-bilen i 1:8 buggy historien. Den satte standarden for de store buggiene og var opphavet til Inferno, som har en fantastisk merittliste. Inferno vant VM første gang i 1992.

1989 - Tamiya Cup - med trøndersk dominans!Det går av stabelen 26.-27. august, igjen på Lyches bane i Drammen. Ikke mer enn 28 førere deltok, 10 i 2WD og 18 i 4WD. Dette betød at alle fikk kjøre finaler. De to vinnerne fra uttakingsløpet i Trondheim var Thomas Johnsen (11 år gammel) og Owe Holm Olsen. Det ble kjørt tre kvalomganger, men ingen av gutta fikk helt klaff der grunnet diverse problemer. Thomas kjørte med sin fars Falcon og Owe kjørte en sort Avante. Thomas startet i kvartfinale og kjørte seg oppover. I A-finalen vant han begge finalene med en hel rundes forsprang. Faren var så nervøs at han måtte gå seg en tur under finalene :-) En hoppende glad Thomas kom ned fra plattformen med et skikkelig tigersprang. Dette gjorde så sterkt inntrykk på en Tamiya-forhandler fra Valdrestraktene at han måtte felle noen tårer... Owe kom litt skeivt ut i den første A-finalen, etter å være innblandet i en mølje lå han på en 6. plass. Men etter god opphenting ble det 2. posisjon ved målgang. I den andre A-finalen så han seg aldri tilbake og vant i likhet med Thomas med en hel runde. Dermed kunne to glade trøndere reise hjem med de to gjeveste pokalene.

1989 - Team Losi JR-X2Ikke før hadde Associateds RC10 begynt å virke uslåelig så terrorieserte en ny buggy offroadbanene. Og ble også begynnelsen på det som har vært RC industriens største rivalisering noensinne (Associated vs. Losi). Oppfølgeren til JR-X2 var JRX-Pro, som hadde grafitt chassis, et innovativt 5-link bakhjulsoppheng, 6-girs girkasse med eksternt justerbar kulediff, og oljefylte støtdempere som man åpnet nedenfra. Team Losi leverte til og med sine egne dekk til bilen, siden de allerede var godt etablert også som dekkprodusent. Dette var "ekte" gummidekk - kalt "Team Losi Naturals". Her kan du se en annonse for bilen.

Legg merke til det helt spesielle bakhjulsopphenget!

Hvordan overleve på RC i gamledager?Tom Hagelid, dagens (2008) Kyosho importør og tidligere eier av Norrace, kan fortelle følgende: Jeg tror de fleste som på en eller annen måte er innenfor hobbybransjen som kommersiell handlende eller som utøver kan være enige om at ingen er blitt rik på hobby i Norge. Til det er markedet for lite. Noen av de tiltakene jeg gjorde på 80-tallet var å "produsere" noen enkle ting selv framfor å kjøpe det i utlandet. Påfyllingsflasker: Jeg kjøpte plastflasker og korker. Kjøpte aluminiumsrør som ble kappet, gjenget og montert. Dette var i noen år den mest brukte påfyllingsflaska i Norge. Silikonolje: Kjøpte i kanner og fylte over på småflasker. Starterhjul: Gode starterhjul var vanskelig å oppdrive. Jeg fikk tak i noen kraftige gummimatter som en skomaker i Lybekkergata i Oslo brukte til å såle støvler med. Hos han kjøpte jeg matter og boret de ut i kjelleren hjemme. Det luktet svidd gummi over hele huset, og det gikk med noen driller i arbeidet, men disse starterhjulene var de hardeste man kunne få tak i på den tiden.

Det kanskje mest ekstreme var velteantenner til 1/12. Jeg kom over en produsent av fiskestenger på Vestlandet. Toppene på glassfiberstengene ble kappet av og var ubrukelig i deres sammenheng, men jeg fikk kjøpt disse for - tror det var en krone pr. stk. Deretter stod jeg i kjelleren og kappet, boret og limte toppkuler og bunnfester i delrin. Problemet var at glassfiberen hadde ulik tykkelse derfor måtte fester og topp borres i mange forskjellig dimensjoner og deretter tilpasses glassfiberstanga. En møysommelig prosess, men det ble en billig velteantenne. Jeg tok også med meg denne velteantenna til hobbymessen i Nurnberg, og der solgte jeg antenna til både Bolink og Parma. Det ble solgt så mange at det dekket turen og litt til. Med det viste seg dessverre at antenna splittet seg ved større krasjer. Tanken var god , men kvaliteten ble over tid ikke god nok dessverre - og på den tiden var også karbonantennene på vei inn på markedet.

Jeg drev altså en liten "småindustri" i kjelleren for å få endene til å møtes. Over i USA var markedet annerledes. I 1988 dro jeg til hobbymessen i Chicago sammen med Per Gustavsson fra Minicars i Sverige og Peter deCarro fra Carrocar i Sverige. En av tingene vi ville starte var import av noen dobbeldekker lexan vinger til 1/10 buggy. Disse ble laget av Tim Morton. Tim var tidligere produktutvikler hos Parmaog verdensmester i 1/12, og han hadde startet for seg selv. Messemonteren til Tim var i prinsippet et campingbord og en 1x1 meter piggvegg bak. På veggen viste han sine "produkter" - for det meste skruerog ledninger kjøpt på jernvaren og lagt i egne poser. Den eneste produksjonen han hadde var disse

vingene. Når Per og jeg sa at vi ville starte import til Norge og Sverige var svaret "Sorry guys, til tross for atjeg har fått flere ansatte og utvidet produksjonen har jeg ingen eksportkapasitet". Per og jeg så på hverandre - kan markedet virkelig være så stort - en månedsproduksjon til Norge ville vært gjort i en lunsjpause!

Dette bringer meg litt over på dagens marked (2008). Mange velger å kjøpe sine rc greier i utlandet. Prisene er jo lavere der enn i Norge. Det generelle kostnadsnivået i Norge, tvinger fram denne forskjellen. Til utøvere av rc-sporten vil jeg bare si at grunnen er ikke grådighet i hobbybransjen, men prisnivået må til for å overleve. Dersom bransjen skulle legge seg på utenlandsnivå vil hobbyimportører og hobbybutikker forsvinne fra markedet. Som det vil i alle andre bransjer om de skulle følge utenlandsk prisnivå! Derfor bør du tenke gjennom før du bestiller fra utlandet - vil du ha et levende rc miljø i Norge? Jeg er overbevist om at dersom "alt" ble kjøpt i utlandet og importører/butikker legger ned vil etter kort tid også rc hobbyen død. Det vil rett og slett ikke bli rekruttering, (den kommer i stor grad via butikkene og importørenes markedsføringsarbeid), og det vil bli for tungvindt for den vanlige gutt i gata og bestille sine drev og linker fra utlandet. Min oppfordring er derfor - tenk gjennom hvor du kjøper, støtt din lokale forhandler, og la rc sporten leve!

/Tom Hagelid 22.8.08

1990 - NM 1:12 Track på OnsøyGeir Bakken blir norgesmester dette året. Håvard Stenberg klarer ikke å forsvare tittelen fra året før, men ender opp på en andreplass. Tore Langård tar bronseplassen.

1990 - NM 1:10 Off-Road 2WD i OsloViggo Andreassen fra OMK stikker av med seieren igjen.

1990 - NM 1:10 Off-Road 4WD på CrossFørste plass kapres av Torbjørn Døler fra Larvik.

Hvervenbukta, Oslo anno 1990

Som vi ser en helt annen layout enn i dag! Legg også merke til det enkle mekkeområdet!

Nærbilde av kjøreplattformen. Tore Langgard er lett kjennelig!

Fra en premieutdeling. Karen i gul caps ser veldig fornøyd ut! :-)

1990 - Tamiya CupNok en gang arrangeres disse fantastiske løpene. Trondheims egen "Grand Old Man" innen RC-bil, Rune Eggen, endte på en 4. plass med sin Astute i 2WD-klassen. Owe Holm Olsen deltok igjen som landsdelsvinner fra Trondheim i 4WD-klassen. 2 x Johnsen kjørte ens ærend ned til Drammen og var heia-gjeng for dem, 120 mil t/r på ei helg er ikke verst!

1990 - Team Losi JR-XTTamiyas Blackfoot og King Cab var banebrytende for populariteten til RC truck racing (I Norge har dette aldri vært noen suksess vel og merke). Eller monster truck racing som det ble kalt på den tiden. Fra og med Losis JR-XT var truck racing et faktum. Dette var ikke noe ombyggingskit, men et rendyrket design med flatt chassis, lengre akselavstand (wheelbase), og ekstra lange bærearmer. Denne bilen vant alt, og truck racing ble kjempepopulært, og da spesielt i Statene.

En JR-XT med alle options på plass

1990 - EM for 1:8 OR i SveitsNok en EM-seier for franskmannen Philip Boeri. Nå med en Kyosho med OPS motor.

Philip Boeri europamester

1991 - NM 1:12 Track på RollsøyHåvard Stenberg klatrer øverst opp på pallen igjen, slik han gjorde i 1989. Viggo Andreassen tar andreplassen, fulgt av Dag Bakke Nilsen.

1991 - NM 1:10 Off-Road 2WD i TrondheimVinneren av 4WD-klassen fra 90 stikker av med seieren i 2WD-klassen dette året, Torbjørn Døler fra Larvik:

Klikk for større bilde

1991 - NM 1:10 Off-Road 4WD i GrenlandBroren til Torbjørn, Øystein Døler, stikker av med seieren i firehjulstrekkerklassen.

1991 - Nordisk i Hillerød, Danmark for elbuggyEirik Andreassen var TQ med Losi JRX Pro SE, vant første finale, men fikk brudd i de to siste finalene. Torbjørn Døler fra Norge vant sammenlagt med sin Schumacher TopCAT. Det var 9 nordmenn og én finne i A-finalen, nivået i Norge var virkelig bra på denne tiden. I 4WD var Jukka Steenari med Schumacher ProCAT top qualifier, og tok også tittelen som nordisk mester. På søndagen ble det storm og et øsepøsende regnvær. Flere av nordmennene pakker defor sammen og reiste hjem uten å kjøre i det hele tatt.

1991 - EM i elbuggy i Southend, EnglandCraig Drescher fra UK var helt overlegen i begge klasser, han kjørte Ass RC10 i 2WD og Yokomo YZ10 i 4WD. Eirik A. kvalet inn som nr. 7 i 2WD, men fikk det beste kvalet strøket da han kom for sent til å være banepåsetter. Veldig ergerlig, da dette lå an til første gang han skulle greie en A-finale i EM. Eirik bet tenna sammen og kvalet inn til 9. startstpor i siste kvalet, bare for å få høre at han angivelig hadde tyvstartet... så ingen A finale dessverre.

1991 - Florida Winterchamps (1:10 OR)Dette er et årlig løp i USA hvor alle de beste i verden møtes til dyst. 20 år gamle Eirik flyr over dammen i februar sammen med gutta på Small Size og kommer tilbake med et fantastisk resultat. Han greier B-finale i 2WD og kjører dermed sammen med Gil Losi Jr, Cliff Lett, Matt Francis etc. Litt av en opplevelse for en norbo! Han hadde da heller ikke kjørt ute på et halvt år da det var vinter i Norge.

Eirik drar tilbake til USA senere samme året, denne gangen alene. Turen går til Detroit, USA for å kjøre VM i august, men fikk ikke like bra klaff da. Han fikk imidlertid låne en prototype Team Losi XX, med håndlaget chassis, bærearmer, girkasse og Losi's berømte "Hydra Drive" slipper clutch. Fancy stuff!

1991 - Tekin TSC-410KMed dette lanserer Tekin den aller første "keypad-programmable" elektroniske fartsregulator. 410 betyr 4-10 celler. Den var vissnok ikke alt for lett å programmere, men hey, det var den aller første! Manualen kan du lese her.

1992 - NM 1:12 Track på Thorshov i OsloDag Bakke Nilsen får endelig førsteplassen, etter å ha ligget helt oppe i vannskorpa de siste sesongene. Håvard Stenberg og Torbjørn Døler kommer også på pallen. Løpet ble arrangert av Oslo Modellbilklubb.

1992 - NM 1:10 Off-Road 2WD i Risør"The brothers in Arms" tar kaka! Øystein Døler vinner klasse 2WD som året før.

1992 - NM 1:10 Off-Road 4WD i Larvik-Og broren Torbjørn vinner klasse 4WD på hjemmebane. Dermed har begge brødrene forsvart sine titler som norgesmestre fra året før. Utrolig!

1992 - de første programmerbare radioene kommerKO Propo EX-10, Airtronics Caliber og JR 756 er alle radioer med digitale LCD-display, microprosessorer og programmeringsmuligheter. Dette blir standarden - og mulighetene blir flere og flere som årene går.

1992 - Florida WinterchampsVår suverene off-road fører Eirik Andreassen tar turen på nytt dette året, og greier igjen en B-finale i 2WD. Han blir etter dette fullsponset av Team Losi.

1993 - VM for 1:8 Track i Gøteborg

Frank og Øyvind Andersen klar for action i 1993. Bildet er fra en avisartikkel om VM'et. Nice paintjob gutter!

1993 - NM 1:12 Track i SandefjordEirik Andreassen bestiger tronen som norges beste 1:12 track fører. På andreplass kommer Torbjørn Døler. Viggo Andreassen tar tredjeplassen.

1993 - VM i Basildon, England 1:10 OREirik gjør her sitt beste VM-resultat noensinne, ved å komme til B-finalen i 4WD. Han manglet bare 9/100 sek. fra A finalen i 4WD. Han kjørte 12 runder på 5:00, i 5 kvalomganger. Hadde han fått 13 runder så hadde han vært i A finalen, surt! (Round by Round hadde vært tingen). Mr. Andreassen lå på 8. plass etter 5 omganger, men falt utenfor i siste kvalomgang!

1993 - NM 1:10 Off-Road 2WD i GrenlandElektrogutta hadde kommet hjem fra VM i Basildon England denne uka. Viggo Andreassen, Ola Råstad og Eirik Andreassen hadde fått den nye prototypen til Losi (nesten lik den Eirik fikk låne i 91 VM). Ingen fikk lov til å se på bilen enda, så de hadde fått spesielle duker til å dekke over bilene med. Vi er nå inne i "Eiriks Zone". Som du vil se starter han nå på ei seiersrekke som mangler sidestykke innen

elektroklassene. Han tar førsteplassen i Grenland.

1993 - NM 1:10 Off-Road 4WD på HvervenbuktaMed seier her er Eirik Andreassen regjerende norgesmester i alle tre (!) elektro-klassene. Enhver kan prise seg lykkelig for at han ikke kjører de andre klassene også...

De gamle er eldst!Ringreven Jan Fjeld Nielsen lurer alle, inkl. Team Andersen på regnvær i Kodal, og blir norgesmeter med sin PB og "Atlantic Gomme" regnhjul.

Fra venstre: Ø. Andersen, J. F. Nielsen, F. O. Aasen

1994 - NM 1:12 Track på Thorshov i OsloOMK arrangerer NM dette året, og løpet blir avholdt på Thorshov som i 92. Eirik Andreassen blir som året før norgesmester, fulgt av Håvard Stenberg og Stig Ålefjær.

1994 - NM 1:10 Off-Road 2WD i TrondheimTrenger vi å si hvem som vant? Eirik selvfølgelig!

1994 - NM 1:10 Off-Road 4WD i RisørEirik Andreassen fra OMK gjør det igjen, og er nok en gang regjerende norgesmester i 3 klasser.

1994 - Florida WinterchampsVår desidert beste 1:10 OR fører, Eirik Andressen, kommer hjem med et ufattelig bra resultat... Eirik klarte å komme til C finale i 2WD. Og i 4WD ble det A-finale med dette sluttresultatet:1) Masama Hirosaka2) Jürgen Lautenbach (LRP)3) Eirik Andreassen

Klikk for større bilde! (Fra venstre: Eirik, Jürgen, trofepryd, Masami)

1994 - EM for 1:8 OR i EnglandA. Gennari fra Italia vinner med en Kyosho med OPS motor.

1994 - VM for 1:8 OR i ØsterrikeMaurizio Monesi fra Italia tar sin andre VM-tittel. Denne gangen med en Kyosho Turbo Inferno med OPS motor. Nå ser han heller ikke ut som en hasjrøkende hippie slik han gjorde i 1988 :-)

1995 - NM 1:12 Track i BarkåkerEirik Andreassen blir norgesmester for tredje året på rad, foran Viggo Andreassen og Thorbjørn Døler.

1995 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WDpå CrossEirik Andreassen tar i 2WD-klassen i kjent stil den gjeveste pokalen. Men i 4WD-klassen klarer Viggo Andreassen fra OMK å trekke det lengste strået. Viggo viser dermed at det er mulig å slå suverene Mr. Andreassen.

1995 - EM for 1:8 OR i Italia

Franskmannen Phillipe Lachat vinner med en Laro med OPS motor.

1996 - NM 1:12 Track i GrenlandGrenland Modellbilklubb arrangerer NM 17. mars dette året, og gjett hvem som blir norgesmester igen? Eirik Andreassen/Lørenskog med to tellende seire blir norgesmester for fjerde året på rad, foran Stig Aalefjær/OMK med to tellende andreplasser. Håvard Stenberg/Vestfold kommer på tredjeplass.

1996 - NM 1:10 Off-Road 2WD i OsloEirik Andreassen, som nå kjører for Lørenskog Modellbilklubb, vinner med to seiere som tellende. På andreplass kommer Lasse Lerdahl, fulgt av Viggo Andreassen.

1996 - NM 1:10 Off-Road 4WD i OsloEirik vinner som bestilt foran Tom Erik Haaversen fra Vestfold Modellbilklubb. På tredje kommer Werner Ersland fra Kristiansand.

1996 - VM for 1:8 OR i England

Alessandro Laffranchi fra Italia vinner med en Kyosho MP-5 med Picco motor.

1997 - EM for 1:8 OR i TsjekkiaDaniel Reckward fra Tyskland vinner med en Kyosho MP 5 EVO med R&B C3 motor.

Reckward tar sin første EM-tittel

1997 - NM 1:12 Track i VestfoldFor femte år på rad gjør Eirik Andreassen/Lørenskog det helt klart hvem som har vært og fortsatt er sjefen. Lasse Lerdahl/OMK følger opp med to tellende andreplasser, og Stig Aalefjær/OMK "rykker ned" fra i fjor og ender opp på en tredjeplass.

1997 - NM 1:10 Off-Road 2WD i TrondheimEirik Andreassen tar første, fulgt av lokalføreren Ketil Pettersen. Lasse Lerdahl tar bronseplassen. Dermed har Eirik en seiersrekke som strekker seg over 5 år i denne klassen.

Fra venstre: Ketil, Eirik, Lasse. Nice shorts! :-)

1997 - NM 1:10 Off-Road 4WD i TrondheimFrode Skauen fra OMK lurer alle, inklusive Eirik Andreassen som må nøye seg med en andreplass. Lasse Lerdahl tar som i 2WD-klassen tredjeplass.

En storfornøyd vinner Frode Skauen Frode rømmer fra pallen, Eirik ville ta hevn etter å ha blitt fratatt hegemoniet...

1997 - Nordisk 1:12 Track på Furuset i OsloNordisk blir arrangert på OMKs nye innendørsbane, og det blir en durabel fight mellom norges Eirik Andreassen og sveriges Andreas Myrberg. Eirik kjører Corally mens Andreas kjører en Ass. Bilvalget ser ikke ut til å være avgjørende. Eirik gir alt og tar totalseieren foran Andreas med to tellende førsteplasser. Andreas vant også en finale. Dette var virkelig tett racing og god underholdning. Pappa Myrberg var som vanlig "helt med" og skrek og ropte mens sønnen kjørte.

1997 - Nordisk for elbuggy i Trelleborg, SverigeNiklas Håkansson vant 2WD på hjemmebane med sin Losi XX. I 4WD vant Temu Kaupinen med Losi XX4 foran Eirik Andreassen, også med XX4.

1997 - EM 1:10 Track i Stockholm, Sverige - og TIDENES BESTE INTERNASJONALE TRACK RESULTAT AV EN NORDMANN!EM blir arrangert på den superraske og meget krevende banen "Skaprnäck" like utenfor Sveriges hovedstad. Grepet er enormt bra, hvilket gjorde at de fleste slet med traction rolling. Været var også vanskelig, med en del regn. Også Øyvind Andersen hadde vanskeligheter, men fikk etterhvert frem et godt oppsett, og han har en egen evne til å være best når det gjelder. Resultat? Gutten ble EUROPAMESTER!!! Nest etter at Eivind Lloyd Pettersen ble verdensmester i elektrobuggy i 1983 er dette tidenes beste internasjonale resultat av en nordmann hva modellbil angår.

Europamester i 1:10 Track, Øvind Andersen fra Oslo Modellbilklubb!

1997 - VM 1:8 Track i MexicoDette så ut til å bli Alberto Piccos mesterskap. Han ledet nesten hele finalen - helt til hans bror Eduardo kalte han inn til tankfylling en runde for sent, med det resultat at bilen stoppet og Lamberto gjorde det for fjerde gang på rad! Det tok nok en stund før familien Picco glemte den mekketabben... Mexico City ligger ca. 2.400 moh, hvilket krevde spesialtilpasninger av både motor og clutch for å ha en sjanse til å henge med i den tynne luften. Banen var bygget til mesterskapet av en riking i nærheten - og det var ikke spart på noe.

2) Alberto Picco, 1) Lamberto Collari, 3) Adrien Bertin

Regner med at denne vant Concourse d'elegance konkurransen (peneste bil)...

1998 - NM 1:12 Track i Vestfold - igjenFørste mars arrangerer Vestfold Modellbilklubb igjen NM, og man behøver vel nesten ikke fortelle at Eirik Andreassen/Lørenskog ble norgesmester igjen. Og at han nå har gjort dette SEKS (!) år på rad. Stig Aalefjær/OMK er "back in business" med to andreplasser som tellende. Håvard Stenberg/Vestfold tar tredjeplassen på hjemmebane med to tredjeplasser som tellende.

1998 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WD på RadøyLokalføreren Trond Sætre flesker til i 2WD og bryter Eirik seiersrekke. Eirik ender opp på andreplass, fulgt av Ketil Pettersen fra Trondheim. Men Trond Sætre har mer på lager, han tar den gjeveste pokalen også i 4WD foran Eirik. Her kommer Arild M. Valdersnes fra Radøy på tredje.

1998 - Nordisk i elbuggy i Grenland, SkienEirik Andreassen vant 5 av 6 kvalomganger i 2WD, Jukka Steenari vant ett av dem. I finalen var det regnvær og veldig glatt, Jukka taklet disse forholdene best med sin Losi XX. Men Eirik var ikke langt bak, også med Losi XX. I 4WD vant Jukka som han ville med sin Losi XX4. Eirik kjørte da Yokomo prototype fra 97'VM.

1998 - Støyrestriksjoner for 1:8 Track

Serpent utvikler i samarbeid med et universitet INS-boksen (Induction Noice Silencer). EFRA oppfordret produsentene til å jobbe med støyredusjon, og målet var å få til et akseptabelt lydnivå, slik at modellbilsporten vil være sikret i fremtiden mot nedstengning av baner, noe som er et økende problem. Overraskende nok så fant man ut at demping av innsugsluften var mer effektivt enn forbedret eksospotte! Og uten tap av effekt! Men turtallet på motorene bare øker og øker, og skulle snart være oppe i 50.000 omdreininger pr. minutt, og man var igjen over maksgrensen for industristøy (82 decibel). Produsentene ble derfor senere også pålagt å lage 3-kammer eksospotter (mot tidligere 2-kammer). Fom. år 2000 ble også 1:10 Track pålagt å bruke INS-boks.

Innsugs-støydemper, monteres på forgasseren.

1998 - EM for 1:8 OR i SverigeYannick Aigoin fra Frankrike vinner med en Crono med Omega motor.

1998 - VM for 1:8 OR i PortugalDaniel Reckward fra Tyskland blir verdensmester med en Kyosho MP-5 EVO med R&B motor.

1999 - 1:12 Track lider samme skjebne som dinosaureneKlassen dør ut, og alle oppsatte løp blir avlyst pga. for få påmeldte. Synd, da dette er en av de eldste og mest prestisjetunge klassene. Men den ble nok for dyr pga. "hysteriet" rundt batteri og motor. Touring blir klassen som tar over for 1:12 Track, da denne ikke er så kostbar å drive med, samt at batterier ikke er et "must" for å hevde seg. Man så allerede i 98 at det gikk den gærne veien for 1:12. I 97 ble det arrangert åtte løp, og deltakerantallet på et vanlig norgescupløp var i gjennomsnitt 14,3 (NM ikke medregnet). NM hadde 18 deltakere. I 98 derimot ble det bare arrangert seks løp, og gjennomsnittlig antall deltakere var 6,4. NM hadde derimot bra deltakelse, da 18 startet. Over en halvering av deltakerantallet i løpet av ett år var ett tydelig tegn på at dette ikke kunne gå bra. Dersom klassen hadde fortsatt, er det overveiende sannsynlig at en kar med initialer EA hadde fortsatt å bruke sitt klippekort på førsteplasser.

1999 - NM 1:10 Off-Road 2WD og 4WD på CrossI klasse 2WD er det Ben Stian Håland fra Cross som vinner med to førsteplasser som tellende, fulgt av Jostein Helland og Trond Sætre fra Radøy-klubben. Kun én deltaker fra andre steder enn vestlandet var med. I klasse 2WD er det Trond Sætre fra Radøy som vinner med to førsteplasser som tellende. På andre kommer Ben Stian Håland, fulgt av Josein Helland. Her var det kun førere fra Cross og Radøy med, totalt 13 førere. Her lukter det en eller annen "boikott" fra førerne fra Østlandet.

1999 - NM 1:8 Off-Road i Drammen28.-29.8.99 ble norgesmesterskapet avholdt i Buskerud for den gjeveste off-road klassen. En fyldig løpsrapport med bilder og resultatlister kan du kose deg med her! Banen ble meget beklagelig stengt i 2000 pga. klager på støy fra folk i nærheten. Dette skulle føre til at det stort sett ble Skien-banen å kjøre på, da OMK ikke fikk til aktivitet på sin nye bane - som egentlig skulle ha vært tatt i bruk allerede i 1999.

1999 - NM 1:8 TR og 1:10 TR i Kodal, SandefjordYtternes med den første SMP Slide i hele Skandinavia, er nær ved å vinne i sitt aller første løp med denne bilen. Slide'n er jo så og si bare i metall - og metall mot metall løsner uten skruelim - lærte man

da det ene bakjulet etterhvert fikk positiv camber ettersom ting skrudde seg ut, dermed gikk det saktere og saktere på slutten, og. i det 45 minutt kommer mannen med klippekort på NM-titler, Øyvind Andersen, og passerer en slukøret Ytternes som dermed må ta til takke med andreplassen.

Fra venstre: nr. 3, 1, 2

Bilen - SMP Slide - laget i Sveits (SMP står for Swiss Modell Production), var virkelig et friskt pust i 1:8 Track klassen. Mens alt annet var plastic fantastic, samt at man i stor grad kopierte hverandres løsninger, så kom Osvaldo Bettineschi frem med noe helt helt annet! Så og si hele bilen var CNC-maskinert, deretter hard-eloksert. Denne elokseringen var så og si uslitelig, og meget lett å holde ren. Ellers hadde den en helt flat batteripakke (mobilceller) som lå under tanken. Mest oppsiktsvekkende var bremsen - en meget effektiv og ikke minst meget teknisk avansert brems, direkte på bakakselen. Man skal heller ikke glemme at den hadde C-klips med "ører" på mange deler, slik at mange deler kunne demonteres på et blunk, veldig praktisk! Undertegnede så bilen første gang på et løp i Heemstede i Holland under et EFRA Grand Prix der. Jeg la først merke til en bil som gikk oppsiktsvekkende bra på banen, deretter la jeg merke til den røde støtfangeren bak... hva slags bil er dette??? Ventet derfor tålmodig utenfor teknisk kontroll... når jeg endelig fikk sett bilen på nært hold... jeg fikk hakeslipp! Må ha den, bare må ha den! :-D I et par-tre sesongen gikk den også veldig veldig bra sammenlignet med det meste, dvs. på raske baner. På veldig kniksete baner kom den litt til kort (for treg + for lite styring).

1999 - det første EFRA Grand Prix for 1:8 Track noensinne i Norge avholdes på Hvervenbukta i Oslo

Brødrene Andersen tar storeslem på hjemmebane. Morsomt at den danske unggutten Anders Lind kom på tredjeplass. Et profft arrangement, og baneanlegget ble også kraftig oppusset i forkant. Desverre var det kun dansker og svensker som tok turen til det kalde nord. Så det ble mer et scandinavian cup løp. Men det stod ikke på arrangørklubben! Her kan du se den offisielle web-siden som ble laget i forbindelse

med arrangementet.

Internetts inflytelse på RCHer skal Serpent og Pieter Bervoets ha en STOR takk! De var tidlig ute med gode websider, stappfulle av gode artikler, løpsresulter og diskusjonsforum. For mange av oss var dette en ny verden - og man lærte utrolig mye av det. Dessverre har det meste blitt slettet unna etterhvert. Heldivis var noen av oss forutseende nok til å printe det ut og ta vare på det, i ettertid skulle man vel ha lastet ned alt elektronisk - for dette var så bra greier at det burde ha ligget der til evig tid! TSN (Team Serpent Network) har eksistert i 3 forskjellige varianter, ikke alle like vellykkede (IT leverandørens feil, ikke Serpent) - uansett la de lista veldig tidlig for hvordan det kan gjøres. Før www.serpent.nl (den første) kom, sendte de jevnlig ut en liten info-avis til alle som hadde kjøpt en Serpent bil (tror den het Serpent Speednews) - hvis ikke det er god kundeservice vet ikke jeg! Klart de også må tjene penger, men Pieter har alltid hatt de beste intensjoner for alle som elsker RC-biler. Og han har gjort utrolig mye bra for denne sporten!

TSN - senere "myTSN" og "myRCworld"

Slik så den første versjonen av Serpents websider ut (dette eksempelet er fra 99). Legg

forresten merke til at deres første versjon av Virtual RC var klar da, samt at deres første 200 mm bil "Impulse" var klar da)

OMKs innendørsbane 1999/2000 med nylagt teppe. Virkelig et flott anlegg!

1999 - Nordisk 1:8 TR og 1:10 TR på Klepp, NorgeHenrik Petterson fra Sverige vinner 1:8 klassen med sin Picco/RB, som han gjorde i B-EM i Gøteborg tidligere i år. Svenske Robert "Robban" Larsson med Mugen vinner 1:10 klassen. Finalene gikk på vått føre.

1999 - VM 1:8 TR i Cleremont-Ferrand, Frankrike

Adrien Bertin (Frankrike) stikker av med seieren med sin JP-motoriserte Mugen MRX-2. Salven (Tyskland) ledet løpet til å begynne med, men røk ut etter å ha kommet inn for tanking i for stor fart, hvilket førte til at hjulopphenget knakk.

1999 - Arnes ModellbilmuseumArne Olsson i Västerås og hans private modellbilmuseum kunne man lese om i Alt om Hobby desember/99. Han hadde en liten stand under EM for 1:8 TR i Staffantorp 2006, så han er still going strong. Han har også en egen webside. I likhet med fullskala har søte bror hatt egen bilproduksjon, men ikke vi her på berget. Han kunne fortelle at på begynnelsen av 80-tallet fantes det fire svenske produsenter av biler. Disse var Minicars, Slotcar, Carlsson, og Toringe Hobby. Og la oss ikke glemme snøscooteren "Atomic 2000", som ble produsert av RC Scooter AB fra vinteren 1981/82.

Arnes museum kan være vel verdt et besøk!

1999 - Pålsson Nordisk Mester 1:8 ORPå sin hjemmebane i Furulund vinner 25-årige Mikael Pålsson Nordisk Mestersskap med sin Fiorini-oppgraderte Kyosho MP6 med Omega motor. Han blir også svensk mester dette året.

1999 - EM for 1:8 OR i Spania

Daniel Vega vinner på hjemmebane med sin Mugen MBX4 med REX motor.

2000 - Wild Willy fra Tamiya er tilbake! "Wild Willy II"

2000 - EM 1:10 OR Jukka Steenari vant 4wd-klassen, og trønderen Ketil Pettersen sto for en av tidenes største prestasjoner i denne klassen ved å bli nr. 13 totalt.

2000 - Asfaltbanen på Hvervenbukta

Slik så den ut ved tusenårsskiftet, klikk for større bilde

2000 - Lille Buggybanen Hvervenbukta

Banen var den gangen 100% "astro turf". Klikk for større bilde

2000 - Nordisk for 1:8 OR i NorgeHer vinner Fredrik Mathisen fra Sverige foran norske Kyrre Jakobsen og svenske Linus Thern. Han vinner med en Thunder Tiger EB-4 med OS motor.

Fra venstre: Kyrre Jakobsen, Fredrik Mathisen, Linus Thern

2000 - EM for 1:8 OR i PortugalAlex Laffranchi fra Italia vinner med Thunder Tiger EB-4LE og Nova motor.

mama mia!

2000 - VM for 1:8 OR i USA

Japaneren Yuichi Kanai vinner med en Kyosho MP-7.5 med R&B S7 Worlds motor.

2001 - NM 1:8 og 1:10 Track på Klepp, StavangerFrank Andersen ble norgesmester på Klepp, Stavanger. Det var tørt både under kval og finaler, selv om det så utrygt ut noen ganger. Dvs. det kom noen dråper i finalen. Frank var egentlig aldri truet, og vant kontrollert foran Per-Henrik Kjølstad med hele 4 runder. Knut Eriksen var 4 runder bak Per-Henrik igjen. Det skiller ikke like lite som ute i Europa riktig enda. Norgesmesteren fra i fjor forsvant ut etter en sternesmell på langsiden. Meget velfortjent til Frank, han har ikke fått den gjeveste bøtta i 1:8 siden

1991, så det smakte sikkert alldeles fortreffelig.

Frank, Per-Henrik og Knut

2001 - Nordisk Mesterskap 1:8 Track, Hillerød, DanmarkUnggutten Anders Lind (D) ble Nordisk mester i Hillerød på sin hjemmebane, foran Mikael Fransson (S) og Bjørn Toft (S). Det var regn stort sett hele tiden, og resultatene må i den anledning kunne sies å være noe preget at tilfeldigheter. Under kvalene (på tørt), var det ingen tvil om at kampen "skulle" ha stått mellom Fransson og Peter Harder. Men forholdene er like for alle - og Anders mestret det best av alle. En solid norsk innsats med Frank (5), Atle (7) og Per-Henrik (8) i finalen. Stein-Arild kom på 11.

2001 - Gruppe C forsvinner og CanAm er tilbake for 1:8 TrackEFRA har bestemt at f.o.m. januar 2001 blir GTP-type karosserier tillatt å bruke i 1:8 Track, inkludert åpen kockpit Le Mans versjoner. Dvs. karosserier som det gode, gamle "Lola" - som fortsatt brukes i VM, samt i USA, Australia og Asia. 2001 blir det siste året man får lov til å bruke de "gamle" gruppe C karosseriene, slike som Porsche 962. Vær oppmerksom på at det kun er karosserier med EFRA godkjenningsnummer fra 263 og oppover som vil være tillatt. Man venter å se de første GTP type karosseriene allerede i år.

Vi ser over det første prototype av et GTP-karosseri er laget. Det er en Cadillac LM, laget av Serpent.

Den ser kul ut, men det sier seg nesten selv at det ikke vil gå like fort som et "helt" karosseri. Det ble heller ikke produsert, og vi fikk aldri se noen andre GTP karrosserier av lignende utseende heller. Det ble kun varianter av den gode, gamle Lola. I mer avrundede former etc.

Animert 3D-modell av OMKs innendørsbane på Furuset sesongen 2000/2001Terje Holm (grafisk designer hos Bates Reklamebyrå) har laget denne kule animerte lille saken som du kan laste ned og spille av (f.eks. i Windows Media Player). Dersom du har en applikasjon for avspilling allerede installert - kan du bare klikke på bildet og animasjonen vil bli avspilt i gjeldende program. Alternativt kan du høyreklikke på bildet og velge "save target" og så lagre avi-filen på din harddisk først.

2001 - NM 1:12 Track gjenoppstår!For første gang på to år blir det igjen arrangert NM i gromklassen for elektro. Nå med endret regelverk, som avviker fra EFRA (4 celler, 8 minutter). Vi kjører i stedet 6 celler og 5 minutter, hvilket betyr meget høy fart og lave kostnader. TQ og vinner av to av tre finaler ble Svein Harald Ytternes fra OMK. På andre plass kom Frode Rasch-Olsen etter sikker og god kjøring. Det var ventet at elektrofantomet (touring og buggy) Helge Johannesen skulle kjempe om førsteplassen, men han måtte nøye seg med en tredjeplass. Løpet ble avviklet på OMKs innebane på Furuset. Samtlige bortsett fra en (Ass) kjørte Corally.

Crazy stuff

Dette er bare noe jeg fant på nettet i 2001, vet ikke noe mer om det. Men noen gærninger har tydeligvis bygget seg en traktor med 5 (?) Serpent Mega motorer, antakelig 3,5 ccm. Fantasien har ingen grenser! Vet at man i Holland har arrangert løp i 235 mm klassen (første 1:10 track klassen) - med campingvogner bak! Her er en video fra 2004

2001 - NM 1:8 og 1:10 Track på Hvervenbukta, OsloKnut Eriksen ble med sin Kyosho TQ og Norgesmester med sikker margin, hele 9 runders ledelse var det til nr. 2 Svein Harald Ytternes ved målgang. Knut satte også banerekord med 12:99 (fjorårets rekord før asfalteringen i 2001 var på 13:80, også den satt av Knut). Kvalrekkefølgen var nesen lik finaleresultatet, bortsett fra at da hadde Trygve Berntsen kilt seg foran broren Stig.

I 1:10 Track ble det enda mindre "publikumsvennlig", da Morten Bremsrud cruiset inn i mål med 13 runder ned på nestemann. Og hvem var det? Jo, elektrofantomet Helge Johannesen med lånt Picco-bil. En god prestasjon! Også Morten satte ny banerekord denne helgen.

Fra venstre: Nr. 2 Ytternes/Slide, nr. 1 Eriksen/Fantom, nr. 3 S. Berntsen/Vector NT

2001 - NM 1:10 Touring utendørs på Lørenskog

I likhet med Nordisk to uker før, ble det bare regn-regn-regn hele helgen. Noe som skapte litt yatzy-tilstander på resultatlistene. Men "Dino-Man" Helge Johannesen var helt suveren og vant overlegent med sin GM TC-04. Frode Skauen (t.h.) gjorde comeback med ny Losi XXX-S bil, og nøyde seg med ikke mindre enn andreplass (derav det brede gliset :-).

2001 - EM i touring utendørs, Heemstede, NederlandSpashett vinner som han vil, akkurat som året før. Denne gangen med en Team Losi XXX-S bil. Finnen Sakke Ahoniemi kommer på andre plass for 3. år på rad med sin Corally C4.

2001 - VM 1:8 TR "Down Under" - Sydney i Australia, 17.-22.9.2001

Stefano Cacciaris (Italia) bil. Legg merke til kjøletoppen... Hvor ble han av forresten? - Han var jo ung og lovende...

G'day mate!150 deltakere totalt. Alberto Picco, Mikael Fransson og Oliver Mack tok desverre ikke turen "down under". De burde absolutt ha vært der!

Her kan du se en videosnutt av banen, depot etc. Banen var nyasfaltert for anledningen. Det betydde supergrep og helt flatt underlag. Det ligner mye på forholdene japanerne kjører på til vanlig, i tillegg til at de alltid kjører med Lola-karosserier og uten INS-boks. Det ryktes også at japanerne var der nede hele 14 dager før selve konkurransen for å trene. Det så man tydelig på kvalifiseringen allerede - de var helt i toppen fra første stund. Kenji Osaka / Mugen MRX-3 lå øverst helt til runde 5 og 6 ble kjørt på torsdag. Han viste frem imponerende rask og stabil kjøring. Men da knallet unggutten Daniele Ielasi fra Italia til med en tid som var hele 3 sekunder (!!!) foran nestemann, med sin Vector'2000 spec. Nestemann ble til slutt Michael Salven (Tyskaland) med Veteq. Nr. 3 ble Keisuke Fukada fra Japan, med samme bil som Osaka - som måtte nøye seg med 4. startspor direkte i finalen. Tidligere 4x verdensmester Lamberto Collari havnet helt nede på 13. plass i kvalifiseringen, og var langt unna musikken med sin Kyosho. Det samme gjaldt verdensmesteren fra 1999 Adrien Bertin, også med Kyosho. Helt nede på 17. plass for han. Og tempo? Faktisk en hel runde bak Ielasi med TQ, det er veldig mye i dette selskapet! Selv om kvalene i VM er på 10 minutter.

De direktekvalifiserte etter 7/7 runder:

1 Daniele Ielasi Italia Vector'00 NR

2 Michael Salven Tyskaland Veteq NovaMega Evo5

3 Keisuke Fukada Japan Mugen MRX-3 NR

4 Kenji Osaka Japan Mugen MRX-3 NR

Far og sønn Ielasi. Meget fornøyde!

Danieles Vector med superharde Kyosho fjærer foran og bak

Her kan du høre og se et intervju med Daniele før runde 5 og 6!

Her er også to intervju med Salven. Ett før kvalifiseringen, og ett etter at runde 4 er ferdigkjørt.

Resultater fra A-finalen (1 time):

Pos Navn Detaljer Runder Tid

1 Kenji Osaka

[Japan] Mugen / Novarossi

218 01:00:15.399

2 Masao Tanaka

[Japan] Mugen / JP

215 01:00:05.802

3 Keisuke Fukuda

[Japan] Mugen / Novarossi

215 01:00:14.197

4 Masimo Fantini

[Italia] Serpent / Novarossi

214 01:00:06.008

5 Lamberto Collari

[Italia] Kyosho/Collari Novarossi

208 01:00:13.507

6 Josh Cyrul

[USA] Kyosho / JP

204 00:57:30.149

7 Michael Salven

[Tyskland] Serpent / Mega

179 00:51:21.437

8 Daniele Ielasi

[Italia] Serpent / Novarossi

170 00:48:52.199

9 Junichi Koma

[Japan] Kyosho / RB

166 00:53:09.490

10 Adrien Bertin

[Frankrike] Kyosho / Top

088 00:27:07.967

Det var vel ingen stor bombe. Osaka hadde vært dominerende og utrolig jevn fra første treningsdag der nede. Og et imponerende stykke kjøring brakte han inn til mål med hele 3 runder ned på nestemann - det er rått! Han tok ledelsen tidlig fra sitt 4. startspor, og var aldri truet. Fukada og Salven hadde en incident i starten, og det ryktes at også Ielasi og Salven bulket under finalen. Bertin ledet i starten, men fikk motorproblemer etterhvert. Finalen måtte startes på nytt pga. mange tyvstarter. Det skjedde ikke mye underveis, ikke før Cyrul på slutten sto på litt ekstra og gikk opp til 2. plass, men fikk så problemer og endte til slutt som nr. 6. Ielasi fikk mange avkjøringer i sitt forsøk på å holde like høyt tempo som de

andre. Collari hang ikke med på tempoet, skyldes nok mye at han ikke hadde nok motorkraft. En velfortjent seier til Osaka, og et meget fra resultat for Mugens nye MRX-3: 1,2 og 3. plass!

Det skal forresten nevnes at japsene tidligere ikke var så suverene i VM. Men etter at Salven & Co. var endel i Asia på promotion-turer, hvor de også lærte dem hvordan de burde kjøre - ja så var de plutselig helt suverene! De bare nikket, smilte, svarte "hai" og gjorde 100% som han sa... med én gang!

2001 - Tidenes mest avanserte 1:8 Track ser dagens lys... og ganske snart stummende mørke...Nå har vi vel kanskje "sporet av" og skrevet vel mye om racing her... men hobbyen/sporten er nå blitt så proff at det er mye det som det handler om. Rody Roem (NL) ble i sin ungdom verdensmester i 1:8 Track, og dengangen var det ikke uvanlig med noen stopp i finalen. Alle hadde problemer av ymse slag. Mens nå er det sterke F1-tendenser, en bitteliten førerfeil eller et ørlite teknisk problem - og du er fullstendig parkert! For ikke å glemme at oppsett, aerodynamikk (karosseri/trimstrip) og valg av dekk må være optimalt til enhver tid. Internett, og spesilt "TSN" (Team Serpent Network) første til at førere over hele verden kunne lære av hverandre, samt følge med på resultater og oppsett. Mange as oss har sittet foran skjermen og lest og studert om oppsett til øyet ble stort og vått... Nok om det, la oss gå over til litt mer tekniske ting igjen: Allerede i 2000 kom ryktene flommende om at Serpent nå hadde utviklet en top-secret bil som var helt overlegen sammenlignet med alt annet på markedet. Man hadde hørt fra Sverige uttalelser som "va ska nu konkurrenterna ta sej til?" Samt antydninger om rundetider som lå ETT sekund under gjeldende... Vel, bilen så på papiret, dvs. på PC'en til Salven, meeeget imponerende ut. Men det var mange av oss som forholdt oss veldig rolig, og ventet til nyvinningen kom seg ut på reell asfalt, ikke virtuell :-)

Dette var det aller første "spionbildet" som var tilgjengelig (i oktober 2000). Man kunne skimte bla. liggende støtdempere. Dette er forsåvidt ikke noe nytt, det fantes på Serpent Sprint og Parsec allerede i 1991. -Har det blitt som i motebransjen? "Gammel mote - ny mote"? Samtlige gikk i alle fall bort fra det igjen den gangen, da det visstnok ble for slarkete etter en tids kjøring. Men la oss nå ta en nærmere titt på denne nyskapende Veteq-bilen:

Serpent har i alle fall alltid turt å gå sine egne veier. Og denne gangen bestemte de seg virkelig for å gå "all the way"! Det er (fremdeles) en nytelse å se hvordan hjulopphenget og demperne beveger seg, og bilen er absolutt verdt å ha på hylla som et samleobjekt! Men i racing ble det litt for mye på én gang, og litt for mange barnesykdommer. Bla. var chassiset blitt enormt mye stivere enn på tidligere biler, noe som førte til at man fikk problemer med at motorblokkene sprakk, og Novarossi måtte "beefe opp" blokka litt. Noen førere fikk den til å gå bra, dvs. like bra som konkurrerende biler og Serpents gode gamle Vector. Men de aller fleste fikk den overhodet ikke til. Supersvensken Fransson f.eks. var alltid mye MYE raskere med den gode gamle Vector'en. Etter et par sesonger med stadige "patcher" valgte Serpent å kutte ut bilen. Litt synd, for den hadde nok potensiale. Men de skulle nok ha gjort mer testing "in house" før den ble sluppet på markedet. Vi kommer antakelig aldri til å se maken til teknologisk vidunder igjen i 1:8 klasen... Du kan forøvrig se flere bilder av denne og andre biler i Billedgalleriet

Gammel mote - ny mote...?Vi har klart å skaffe til veie en tegning av liggende støtdempere for Serpent Sprint anno 1991. Dette var en såkalt "hop up part". Som du ser er dette veldig likt den nye løsningen, med "høyere demper-utveksling" og det hele.

Deretter ser vi bilde av en PB (engelsk merke, gått konkurs) fra 1991 med inline dempere. Bildet er litt utydelig, men løsningen er ganske så lik den på Veteq'en. PB hadde imidlertid ikke sprialfjærer, men en slags torsjonsfjæring. Denne bilen hadde også senket tank for lavere tyngdepunkt. Så dette med å få vekten ned og inn mot sentrum har alltid vært en målsetning. PB var også laget av frest aluminium og var kjent for å være veldig solid. Imidlertid hadde den veldig mange justeringsmuligheter, så det var lett å "skru seg bort".

EM: Michael Salven ble europamester på Madeira. Med Vector... :-)

2001 - ny verdensrekord for "linbilar"Vi kunne under 1930 lese om disse bilene som gikk i svimlende hastighet rundt en påle. "Den som gir seg er en dritt" heter det visstnok, og noen driver fortsatt med dette. Her ser du noen bilder av bilen til gamlefar Picco selv. 335 km/t er sannelig ikke dårlig! :-D

Italiensk temperament - også i Sverige?Navnet "Integra" er navnet Picco hadde på sin daværende 1:8 TR bil. Esken til bilen var forøvrig designet av svenske Anders Myrberg. Sønnen Anders hadde til gjengjeld en sponsoravtale. Den ble elegant kansellert etter at de kom men noen gloser som ikke egner seg på trykk. Samt å kjøre med motor fra en annen fabrikant... Høyt temperament på denne familien. Far Anders er den eneste man vet om som ble utestengt fra modellbilracing for å ha slått til en annen fører. Undertegnede var selv til stede når sønnen gjorde det samme på et løp i Stockholm. Han slapp unna med langt mildere straff enn sin far. Anders ble også. Videre så undertegnede disse to slenge bilen i veggen under et løp i Oslo. De var kun fornøyd med én plassering :-) Det ultimate var vel når de slang bilen i elva i Kodal, for så å formelig "børne" ut fra parkeringsplassen så grus-spruten sto bakover. Per Christian Paulsen fikk seg da en gratis bil etter å ha fisket den opp igjen. En annen morsom historie er fra Väst-8 med Bengt V. Andersson og hans før Østen. Bengt var ikke helt fornøyd med hastigheten på tankingen, og maste stadig om at "du måste tanka fortara farsjan!". Det så sr. seg lei på og slengte til slutt fylleflaska opp på plattformen akkompagnert med budskapet "da får du vel for faan tanka själv då!"... LOL!

2002 - En forkrommet bil blir masseprodusert!Den meget forsseggjorte 1:8 Track-bilen SMP Slide kommer nå som forkrommet vs. tidligere hard-eloksert. Resultatet er et vanvittig stilig chassis! Det er ikke like slitesterkt som elokseringen, men mange faller for utseendet! Maken til Bling Bling RC-bil har nok ikke sett dagens lys! Og ekstra morsomt er det når den også går bra og er av ekstremt god kvalitet, for den var nærmest uslitelig!

2002 - 1:10 Off-Road sliterAktiviteten er laber, og det blir ikke arrangert noe NM dette året. Det svinger, også innen RC! På slutten av 80-tallet var dette den største klassen, og man måtte begrense deltakerantallet til 120 pr. klasse.

2003 - NrcBF opphører og klubbene i Norge går inn i MotorsportforbundetYtter'n var i dialog med både Norges Bilsportforbund (NBF) og Motorsportforbundet (NMF) i 2002, og la frem et alternativ om å la oss innlemme i fullaskala-racing (slik det har vært i Sverige og Danmark lenge). Og spesielt da Motorsportforbundet ligger under NIF (Norges IdrettsForbund) og dermed kan tildele midler til klubbene var dette særdeles interessant. Vi er nå derfor "idrettsutøvere" på lik linje med de som f.eks. spiller fotball, og også vi kan f.eks. få støtte fra Olympiatoppen om vi presterer. Modellbilklubbene er i dag formelt meldt inn i lokale idrettskretser, som igjen er underlagt de lokale idrettsråd, som igjen ligger under kommunens administrasjon. Dette skulle kunne bidra til et godt samarbeid med klubbenes hjemkommuner. Vi var også svært heldige med timingen, da NMF i 2002 seriøst vurderte å starte opp med en bil-aktivitet. Det var til da forbeholdt NBF, mens NMF drev med motorsykkel, snøscooter og båt. Ikke uventet ble NBF mindre begeistret for dette, og det var endel diskusjoner om dette i media. Enden på visa ble at radiostyrt bil ble den ENESTE bil-grenen til NMF, dermed kom vi inn på et nivå i organisasjonen med høyere innflytelse. Vi ble en egen "Seksjon" i stedet for en "Grenkomité" (som er underlagt Seksjon). Det tidligere styret i NrcBF med leder Bent Magnussen i spissen gikk inn i seksjonsstyret for Radiostyrt Bilsport, og de fikk gode budsjetter å jobbe med, samt mye drahjelp fra NMFs apparat. Også for klubbene har dette vært et stort økonomisk løft gjennom tilskuddsmidler. Bent spesielt skal ha en stor applaus for en ekstraordinær innsats i flere år i NMF! Radiostyrt Bilsport er nå mer profesjonelt og oppegående enn på mange år! Antallet lisensierte førere har økt jevnt og trutt frem til 2006.

2003 - Oslo Modellbilklubb arrangerer EM (A) for 1:8 Track!Vi satset alt på ett kort, og søkte kun om A-EM. Sveits, som søkte på begge, fikk dermed B-EM :-) Styret i OMK med Ytternes og Amlien i spissen arrangerte et alldeles fortreffelig EM. Og anlegget ble virkelig bra rustet opp i denne forbindelse, noe som Johnny Magnussen skal ha mest ære for. Økonomisk ble arrangementet også en suksess, det ble bla. skaffet til veie hele 80.000 kroner i sponsormidler, med Kyosho som hovedsponsor. Du kan lese alt om arrangementet her på de offisielle EM-sidene (bilder er nå også lagt ut!). Det ble et bra EM også resultatmessig for oss her i nord, de som innfridde var Knut Eriksen fra Oslo og Martin Christensen fra Danmark, med henholdsvis 4. og 7. plass - et fantastisk bra resultat. Martin hadde fast bostedsadresse på Hvervenbukta noen uker før arrangementet, det ga resultater!

Den offisielle EM-logoen, laget av Terje Holm

2003 - Sterk norsk innsats i EFRA Grand Prix, Luxemburg for 1:8 TrackKvalifiseringen var nokså kaotisk med stadig vekslende vær, og Svein Harald fikk aldri helt klaff der. Dermed var det å kjøre seg opp to finaler slik at man kunne starte i A-finalen. Begge underfinalene var på delvis tørt føre, og beste valget var å kjøre på tørrdekk. Det samme ble resepten for finalen. Martin Christensen fra Danmark var også i finalen, satset alt, og røk ut. Svein Harald var tidlig oppe på en trygg 3. plass, men da motoren var litt slitt begynte den å spise et par plugger etterhvert. Dermed snek Jernej Vuga (Slovenia) seg forbi, og man måtte nøye seg med en fin 4. plass. Den godeste Vuga skulle i 2008 bli A-europamester!

Nesten pallen...

2004 - Serpent viser frem sin F1 Concept bil (1:8 skala)Det var nok ikke så mange som ventet at denne skulle bli produsert, men at det var mest "for show". Den ble stilt ut på Nürnberg messa dette året. Men i 2007 skulle den vise seg å bli produsert! Imponerende stykke arbeid det her! Man får ikke sett så mye "under the hood" her, likevel er det mye Veteq å spore! :-)

http://go.to/ec2003oslo

Klikk for større bilder

2004 - Nordisk for 1:8 OR i NorgeFinnen Joseph Quagraine stiger nå tronen, og kommer til å dominere fremover. Tidligere har vi sett av Magnus Amilom fra Sverige har dominert, med bla. seier hvert eneste år fra 94-98 (pluss 91). Quagraine vinner foran svensken Mikael Pålsson og norske Ronny Arnesen med en HoBao Hyper7 med Picco motor.

Fra venstre: Pålsson, Quagraine, Arnesen

2005 - OMKs store buggybaneEtter å ha ligget litt brakk etter at den ble først laget for noen år siden, har en gjeng med 1:8 OR førere virkelig tatt i et krafttak. Den har aldri sett bedre ut!

Klikk for større bilde (banen kjøres mot klokka)

2005 - DriftingRC-utstyr har nå i mange, mange år vært av vært av veldig høy kvalitet. Det skal nesten godt gjøres å få tak i noe som er dårlig lenger. Og med produksjon i Østen, spesielt Kina og Japan, faller også prisene dramatisk. Uten at det går utover kvaliteten. Og det er ikke få som nå handler mest over nettet, gjerne fra utlandet. Fra Asia ser vi nå en ny trend som også har nådd Vesten - nemlig "drift cars", hvor det er om å gjøre å kjøre med konstant hjulspinn gjennom en bane ("drifting"). Det kom fra fullskala, men er nå på full vei inn i RC også. Sammen med "hot babes"... Sjekk ut f.eks. www.groovydrift.com om du vil vite mer. Som i 1:1 er det mye 200SX, Skyline etc. som gjelder. 2Fast2Furious... or 2Ridicolous? :-)

(bare klikk du :-)

Karosserier gjennom 10 år...Dette er mange (men ikke alle) karosseriene undertegnede har brukt fra 1995 til 2005... det blir noen på ti år...

Klikk for video

2005 - NM-runder for 1:10 ORMan starter fom. dette året med å kjøre NM over flere løp. Dette skulle vise seg å bli en vellykket oppskrift. Flere deltakere på løp, mer prestisje, og man inspirerer førere til å reise til andre klubber for å kjøre løp. Det er forresten vanlig med runder for nasjonale mesterskap i samtlige klasser i de fleste land i Europa. Og innen fullskala racing er dette også tilfellet.

2005 - Nordisk for 1:8 OR i DanmarkFinnen Joseph Quagraine gjør det igjen, nå med en HoBao Hyper7 med Novarossi P5 motor. Denne karen er en blid, utadvendt og smart fyr. Han kommer til å produsere sin egen 1:8 OR bil i 2008/2009... Ellers så kan det nevnes at han plutselig bare bestemte seg en gang for å reise til USA noen måneder og kjøre løp der. En målbevisst og uredd ung mann!

Det er ikke størrelsen det kommer an på?

På bildet over ser vi fra venstre til høyre biler helt fra skala 1:28 til 1:8 (det finnes til og med 1:4 buggy!) Fra venstre: Kyosho Mini-Z (1/28), Kawada M24 (1/24), HPI Micro RS4 (1/18), Schumacher CAT 2000 (1/10), Kyosho MP6 (1/8).

Tamiya var jo tidlig ute med noe de kalte "Tamtech" 1:24 skala biler som ble solgt på 80-tallet. Når TamTech kom, mener jeg å huske at man også kunne kjøpe "komplette baner", samt noe tidtakerutstyr også(?). Det var i alle fall kun banebiler, og de var i skala 1:24 (dvs. de laget også en F1-variant i 1:16 skala). Dette var virkelig forløperen til Kyoshos Mini-Z, som sikkert de fleste har hørt om. Litt merkelig at Tamtech ikke er med på Tamiyas oversikt over sine 100 første biler forresten. Dette var jo good shit, så ikke godt å si hvorfor det ikke slo an noe særlig. Kyosho prøvde seg også på denne tiden med noe de kalte "Baja Bugs" i skala 1:20 med f.eks. en miniversjon av deres suksessrike "Ultima", og det ble heller ingen slager. Så til og med micro-buggies er gammelt nytt! Nå finnes det imidlertid et utall forskjellige skalaer å velge mellom, mange riktignok ikke "offisielle" EFRA-klasser med regelverk. Men de er morsomme og billige, og utvalget er i dag enormt. Vi har også i det siste sett at det finnes off-road versjoner av disse småtassene. Losis "Mini T" var en av de første "seriøse" mini-elbuggiene. De går fort i standard utførelse. Men en 1:18 skala buggy gjør visstnok 80 km/t med LiPo og børsteløst... psykt!

En Tamiya Tamtech 1:24 Lamborghini Countach - en av forløperne til dagens "micro RC'er"

Over ser vi en RC18T (1:18 skala) 2006-modell fra Team Associated. Disse går som bare juling, er

ferdigbygd, og selges komplett for ca. 2000 kr. Badet Raceway har en innendørs off-roadbane over to etasjer for slike biler.

-Men vent nå litt! Mens jeg lette etter info om de gamle Tamtech'ene, så ser jeg jo sannelig at Tamiya lager TamTech igjen - nå som "retro utgaver" av gamle 1:10 buggies! Übercool! :-) De ble lansert i Japan april'2006. Førstemann ut er "The Frog". De har også laget "The Hornet" og "The Fox". Disse er i skala 1:16 og er 26 cm lange. Du kan lese en flott test av Tamtech The Frog her. Sjekk også ut en video av en Frog oppgradert til børsteløst. Dette er et smart trekk av Tamiya, de er litt sent ute i forhold til Losi og Ass, men de kan spille mer på sjarm - da de fleste har et forhold til disse gamle klassikerne. Noe av hovedgrunnen til at små versjoner blir laget, er rett og slett at det er lite plass i Asia! For oss vestlige kan disse være en god "reisebuddy", tar ikke mye ekstra plass i kofferten! ;-)

"Retro" er forresten veldig populert om dagen, ikke mye som skjer i Norge riktignok, men i andre land er det stor aktivitet! Det samles biler, informasjon, lages nettsider, avholdes treff, og de kjører til og med løp med eldgamle RC-biler! Se "min" samling under "Gamle og Nye 1:8 Track Biler". Det meste av det du får kjøpt av mini-RC biler er RTR (ferdigbygd, Ready To Run, med alt du trenger).

The Frog - klikk på bildet for å se en video av bilen

The Fox - nok en stiiilig klassiker

2006 - HPI Baja 5B - en large scale med gamle aner!

Mer om størrelse... denne KJEMPEbuggyen med 23ccm bensinmotor ble lansert dette året. Bilen leveres som komplett RTR. Den er 82 cm lang og 48 cm bred! Vekten er på ca. 10 kg. Og du kan tydelig se at den ligner en krysning mellom klassikerne Kyosho Scorpion og Ultima, designet a samme mann! (Du kan lese mer om Kogiwara under 1986 og Optima)

Dette er også en veldig gjennomtestet bil! Den ble kjørt kontinuerlig, bortsett fra 6 stopp for bensinfylling, 120 miles (192 km) gjennom ørkenveier. Turen tok 6 timer, dvs. at den holdt en snitthastighet på 22 mph (35 km/t). En kjørte følgebilen og den andre satt med en radio og styrte Baja'n! Den må vel kunne sies å være den røffeste og tøffeste off-road bilen RC-verdenen noensinne har sett! Release-datoen ble utsatt mange ganger, antakelig for å teste mer og sikre kvaliteten. I hele 18 måneder ble bilen testet og utviklet! Her er en videosnutt av denne flotte bilen!

2006 - MonsterTrucks som virker - "Truggies"Dette er noe nytt, en type monster truck som fortsatt har enorme hjul. Men i motsetning til tidligere utgaver som var mer "veltepettere", så er disse bredere og lavere. Resultater er en bil som i uvørne hender fungerer bedre enn en helproff 1:8 OR bil. Ikke så rart med det "fotavtrykket" og lave tyngdepunktet. Bilene konkurreres med i en egen klasse, og kjøres på 1:8 OR baner, det later til å være relativt stor interesse.

Inferno ST Truggy - lavt og bredt!

2006 - NM 1:8 TrackEtter kvaliken på tørt føre var det kun hundredeler og tideler som skilte de 4 raskeste, som var Per-Henrik Kjølstad, Terje Holm, Lars Haugen og Svein Harald Ytternes. Finale: Undertegnede har for første gang på 12 sesonger endelig litt "tur", og får endelig gleden av å få den største bøtta i 1:8 klassen. Og det i et øsepøsende regnvær. Ytternes var raskest, men det handlet i store deler like mye om å greie å holde bil og ikke minst motor i gang...

Det startet med tidenes jevneste kvalifisering på tørt føre, kun hundredeler skilte de 4 direktekvalifiserte på 5 minutter:

1) 22 - 5.04.72 - Per Henrik Kirkeng Kjølstad 2) 22 - 5.04.84 - Terje Holm 3) 22 - 5.04.84 - Lars Haugen 4) 22 - 5.04.86 - Svein Harald Ytternes

Fra venstre: nr. 2 Frode Rasch-Olsen, nr. 1 Svein Harald Ytternes, nr. 3 Johnny Magnussen

Teknisk sett har det ellers ikke skjedd så mye på modellbilfronten av større ting på mange år. Mugen og Kyosho er vel de merkene som har gjort det best "overall" de siste årene i 1:8 klassen. Og bilene er blitt veldig like. Eneste trenden man har sett er fortsatt senking av tyngdepunkt, og stadig lengre bærearmer. Noe som har resultert i både bedre grep og mer styring. For 200mm klassen er det nå så mange merker og nye modeller at man må være veldig aktiv der for å følge med og holde oversikten, men det har nok også der blitt ganske så likt. Det samme gjelder for elektro touring - det er nesten som å kjøpe ny PC - du har ikke før fått den i hus før en ny modell er i butikken...

Et nytt italiensk merke for 1:8 ser dagens lys: Motonica. Bilen og websidene ser meget lovende ut, alt er forseggjort. Men på banen greier den seg vel egentlig bare sånn passe. Ikke dårlig, men heller ikke særlig bra. Den har i skrivende stund ikke vist til noen store resultater. Dario Balestri har slått hardt fra seg de siste sesongene, med et par EM-titler. Men i A-EM for 1:8 Track med Motonica hang geipen og han var langt nede på listene. Under kan du se noen bilder av bilen. Ellers kan du se på fabrikkens hjemmesider. Modellen heter "P8":

Fabrikkens logo, mye italiensk sportsbil over den! :-)

Legg merke til den liggende gasservoen, første gang man ser på en 1:8 bil. Tyngdepunktet på P8'en er nok å regne for "all time low"!

De har i alle fall "redesignet" alt, her er det ikke mye kopiering av eksisterende biler. Legg spesielt merke til uprightene foran. Samt "M-emblemet" på fronten. Nice!

Man kan nesten spørre seg om vi nå har kommet til et punkt hvor man nesten ikke kommer lenger med de regelverkene vi har. For det er nemlig ikke noe å hente på lavere tyngdepunkt nå. Motonicaen har vist seg faktisk å gå bedre ved å heve rollcenteret litt. Bestemte meg selv for å anskaffe en elektrobuggy i år, og gjorde derfor grundig research. Valget falt på en Losi XX4 WE, og dette er tro det eller ei en relansert bil! Den var egentlig gått ut av produksjon (lansert i 1997), og deres nye XX4 (lansert i 2002) var "gjeldende" 4WD bil, med lavere tyndepunkt (og mer sentrert), kun en drivreim osv. Men så viste det seg at når banen ble oppkjørt under VM at den gamle bilen var raskere... Den ser håpløst gammeldags ut, men det teller ikke i racing. Og at utseendet ikke teller ble vel en gang for alle slått fast når Tomo Lupus så dagens lys, for makan til snåling har jeg aldri sett!!! DEN skulle jeg gjerne ha likt å se en video av!!!

Første gang lansert i 1997 Første gang lansert i 2002 Kombinasjon av XX4 og XXX4

Som du ser er XXX4 atskillig lavere og mer moderne enn XX4! (klikk for større bilder). Men så finnes det selvfølgelig også enda ett alternativ: X5 - dette er en "modifisert" bil av en 3-parts leverandør (X-factory), noe som det finnes mange av i dag. Her kombinerer man det beste av disse to: XXX4s singel reim og

XX4s vektfordeling. Pluss et veldig funksjonelt karosseri. Neida, det er ikke vanskelig å fylle fritiden for en som er RC-bil interessert! Såkalte "option parts" har fullstendig tatt av forlengst!

Ellers må det jo nevnes at Losi har kommet med en 1:8 OR buggy i år! Som både ser veldig bra konstruert ut - og har vist seg veldig konkurransedyktig. Man skulle nesten tro ting hadde "satt seg" litt nå, men neida - det skjer fortsatt mye innen RC-bil!

Team Losi "Eight" 2006

2006 - status for batterier og motorerNiMh er nå oppe i hele 4.200 mAh. Det hele startet med 1.200, intet mindre enn utrolig! LiPo vil nok også bli vanlig etterhvert for bil (har vært veldig mye brukt i RC-fly i noen år nå, og de er helt suverene!), men foreløpig er det ikke så vanlig. Derimot er børsteløse systemer (motor + regulator) nå blitt vanlig for RC-bil, og dette er en kjærkommen teknologi for mange av oss - ikke mer bytting av børster, dreiing av kommutator, og farvel til pakker som dumper. Børsteløse systemer er vanvittig mer effektive (ikke varmetap), så ikke bare får man en konstant ytelse over tid (de slites ikke), kjøretiden blir også vanvittig mye lengre! For ikke å glemme null vedlikehold! Man kunne allerede i 2005 bruke disse i konkurranser i Norge, EFRA ventes å godkjenne dette fom. 2007. Erik Artzen vant NM 1:12 i år med børsteløst. Om du ikke kjenner teknologien kan vi bare kort nevne at det er såkalte "3-fas" motorer mot de tradisjonelle "2-fas". Og de kalles "børsteløse" da det ikke lenger er to børster med fjærer som presser mot en kommutator, her er det ikke noen kontakt. Så i teorien er det kun kulelagrene som skal slites, med mindre man overbelaster motor og regulator.

En børsteløs 3-fas motor - kun viklinger og magneter! Hadde jo knapt rukket å skrive dette før

4300 også var kommet...

Tamiya tar endelig buggy på alvorDe har liksom aldri laget noen ordentlig konkurransedyktig 1:10 elbuggy. HotShot var jo litte grann hot når den kom, men mest pga. utseendet. Avante var heller ikke helt borte vekk. Men Tamiya har ikke kunnet hamle opp med "seriøse" biler fra Kyosho, Schumacher, Losi, Ass osv. Det har også vært tilfellet for el-touring, men for noen år siden laget de en "limited edition" touring bil - og den var fullt på høyden. Nå er tiden også endelig kommet for en svært så seriøs buggy! Foreløpig er det en prototype som heter "TRF501X". Sjekk disse bildene - her er det mye alu og godsaker! Den har allerede gjort det veldig bra i konkurranser i Japan samt Pre-Worlds.

Sjekk det karosseriet!

Og enda mindre!TeamLosi kom på tampen i 2006 med en "palm-sized" RTR truck, med full fjæring og greier! Disse koster ca. 900 komplett i butikk - hvordan får de det til så billig? Joda, "made in China"! De siste årene har man spesielt innen modellfly sett at det meste blir produsert i Kina, mens markedsføring og distribusjon ofte har hovedsete i USA - en god kombinasjon!

Klikk på bildet for promo-video! Klikk også på bilde nr. 2 for en "sprøere" video! :-)

Og Veteq'en var ikke død! :-)

Serpent kommer med en ganske så kul og naturtro F1-bil, med liggende motor! Tror imidlertid dette blir VELDIG glatt å kjøre! F1-karosserier gir nada downforce, enda godt den har firehjulstrekk! Eller har den det? Det står på MYTSN at den har tohjulstrekk - men man kan jo se drivaksler foran!? Tror uansett ikke man skal putte i en for heftig motor her! Mye av teknikken her stammer fra Serpents Veteq. Nydelig å se på i alle fall! Kommer både som byggesett og RTR. Den har diff bak, stabstag foran (justerbart),

ventilerte skivebremser bak OG foran (jeg tipper fremakslingene blir brukt sammen med bremsesystemet :-). Den blir levert med gummidekk med skuminlegg, tipper at foam dekk vil funke mye bedre enn disse, og at det vil komme som en option. Sjekk den fantastiske eksosen - den blir ledet opp for bakutblås, akkurat som på en ordentlig F1-bil! Dette er forøvrig noe Serpent har puslet med en stund, se tilbake til 2004...

Mon tro om dette kan bli en billig begynnerklasse? Det står ingen spec på denne enda, men det ser ut for meg som den har veldig lang akselavstand, noe som burde gjøre den stabil å kjøre.

Klikk for større bilder

Hvem er norges mestvinnende RC-bil fører?Hadde tenkt å lage en oversikt og regne litt på dette. Men hvem som tronet øverst hadde man vel en liten mistanke om... Pr. februar 2007 er det en kar som innehar - hold deg fast - 23 stk. NM-titler!!! Han har vunnet i samtlige elektroklasser. Videre har han 4 Nordiske titler. Og det later ikke til at han har tenkt å gi seg med det... At det er Eirik Andreassen vi snakker om trenger vi vel ikke å nevne. Gratulerer! La oss også nevne at Eirik også er en av de mest "fair" sjåførene du noensinne vil møte - gjør han en feil slipper han konkurrenten forbi og "starter på nytt"...

Denne norske eneren ligger LANGT foran nestemann på lista, ingen er i nærheten av hans antall titler. Ser vi oss litt rundt om i verden vet vi f.eks. at Lamberto Collari er den suverene eneren gjennom tidene hva 1:8 Track angår, bla. med 5 sammenhengende VM titler, slå den! For elektro er det denne karen som ruver desidert høyest, ta en titt her (tror bildet er fra 1996):

Veldig trofast "paint scheme" her! (Klikk for større bilde)

Har ikke regnet på det, men han er nok utvilsomt også den mestvinnende RC-bilføreren totalt sett! Har hørt historier om at han sto og kjørte 8 timer daglig på Yokomo-fabrikken i USA, mens flere personer ladet batterier og mekket på utstyret. Han bare kjørte og kjørte... Ellers vet vel de fleste om Masamis kunster med stikkene? At han kan kjøre med radioen opp-ned, samt med føttene!

2007 - Lille Buggybanen på Hvervenbukta gjenoppstår!Etter iherdig dugnadsinnsats i løpet av 2006 og 2007 ser nå banen ut som på bildet nedenfor. Den har fått nytt dekke av jord, gjerdet er reparert, ny kjøreplattform, et nytt digert hopp. Og rosinen i pølsa: The Wall of Death - en solid skateboardrampe som er 3,5 meter høy!

2007 - nå tar produsentene helt av!La oss ta en liten "varetelling" for 1:10 Off-road... Etter at alle produsentene etterhvert har flyttet

produksjonen til Kina, med resulterende lave kostnader og god kvalitet, virker det nå som de fleste produsentene satser på å lage alle typer biler. Siste nytt (i september 2007) er at nederlandske Serpent i 2008 skal lage både 1:10 og 1:8 OR biler! Billy Easton, Jörn Neumann, og Gerd Strenge er signet for å ta seg av OR-biten. Både Billy og Jörn klarer å komme til A-finalen i Japan VM 2007 med prototypen. De ender som respektive nr. 5 og 10.

Team Associated kommer høsten'2007 med sin B44, en 4WD 1:10 OR bil, noe de sa aldri ville skje. Bilen er et samarbeid med JConcepts, som Jason Ruona driver. Og den er veldig lik Jasons BJ4. B44 tar de tre beste plassene i VM'2007, med Jared Tebo fra USA som vinner. Noe man kan kalle en kurant debut! Team Associated ble kjøpt opp av Thunder Tiger for ikke lenge siden. Thunder Tiger importørene har som et resultat av dette tatt over Ass distribusjonen, og særlig i Europa er det merkbart. Ass er nå ikke så lett å finne i butikkene. Gene Husting trakk seg ut av AE for 8 år siden, han bruker nå tiden til å lage RC DVD-filmer, se webside her hvor du kan bestille dine egne eksemplarer. Han hadde kameraet med seg "fra tidenes morgen", så her er det mye bra! Hans datter, Julie, er sjef for finansavdelingen i AE nå, og dermed den "øverste". Den ene sønnen hans, Curtis, jobber også der som leder for produksjonsverkstedet. Den andre sønnen, Steve, lager websidene. Skikkelig familieforetakende! Gene Husting drev fom. 1972 Associated Electrics sammen med Roger Curtis, som var en av grunnleggerne. Både Curtis og Husting var suverent gode førere. AE startet med å lage slotcars.

Ellers er Aero Racing et nytt merke, fra Belgia. De lager en videreutviklet Durango (Gerd Strenge, Tyskland) 1:10 OR 4WD bil. Det var en stund litt turbulens rundt dette, da de først hevdet å ha kjøpt "designet" av Strenge. Noe enkelte senere benektet. De har uansett fått ordnet opp i det på bakrommet, og vi vil nok få se suverene biler komme både fra Holland og Belgia! :-) Lee Martin vant det britiske mesterskapet med en Aero Racing "A-1" allerede første året, 2007. Bilen var riktignok en prototype frest i alu, og med mange "alien parts".

Kyosho er også seriøst på banen igjen med både en 2- og 4-hjulstrekker i 1:10 OR klassen. Ultima RB5 og Kyosho Lazer ZX-5. Sistnevnte finnes i en "Ready Set" utgave, og fungerer utmerket! En bil du helt klart kan hevde deg bra med! Tåler definitvt mye juling også, da den er av plast. Diffene er helt lukket, og den har kardandrift. For ca. 2.000(!) kroner får man en ferdigbygd bil med lakkert karosseri, radio, mottaker, servo, regulator, motor. Det er helt uhørt! :-) Eneste du trenger i tillegg er batterier og lader. Om du er lysten på å prøve RC er det nå virkelig bare å løpe og kjøpe!

Gil Losi Jr

Nok en oppsiktsvekkende nyhet er at Gil Losi Jr. som naturlig nok har jobbet for Team Losi, er nå gått over til Kyosho. Losi senior solgte selskapet til Horizon Hobby. Vi vet også at Masaki Hirosaka (faren til Masami) jobbet i mange, mange år for Yokomo. Han jobber nå for Kyosho. Masami har ikke vunnet et VM etter denne "overgangen" til faren. Dette skjedde rett før On-Road VM i Florida 2004. Det var første gang Masaki ble sett i Kyosho klær og sammen med teamet offentlig. Yokomo og Associatied har forresten i alle år hatt et nært samarbeid, og bruker mange felles deler. Yokomos 4WD som heter MR4-BX ligner forøvrig mye på Tamiyas 4WD, dvs. det er nok Tamiya som har kopiert mye her.

Hot Bodies (=HPI, dvs. de ble kjøpt opp av HPI i 2006, og er HPIs "racing avdeling") kom i år med en 4WD ved navn D4. Den ser veldig lovende ut, og vant prøve-VM i Japan med Hayato Matsuzaki fra Japan (som forøvrig senere vant VM 2WD der i år, med en Ass B4). Konstruksjonen er veldig lik JConcepts BJ4 (og AE B44). Det må sies at også Kyoshos Lazer nå er blitt veldig lik disse. Hot Bodeis kommer også straks med en tohjulstrekker.

Schumacher virker å ha meldt seg litt ut. De har imidlertid en touring bil som virker bra.

TTech Predator finnes fortsatt! Hvem husker ikke den fra 80-90 tallet med liggende dempere og det hele! De kommer i år med sin X11, og briten Tom Yardy hevder seg fortsatt veldig bra med dette chassiset. Likevel er det nok en bil for spesielt interesserte.

Team Losi har ikke levert noe særlig nytt innen denne klassen på en stund. Deres XXX4 går bra på flate baner, men ikke når det er dumpete. Deres 10 år gamle XX4 er derimot fortsatt en vinnerbil, helt utrolig hvor langt forut for sin tid den var! Men nå er den dessverre "discontinued". Deler skal fortsatt være mulig å få tak i. Deres 2WD XXX-CR henger også bra med, men det virker som Ass sin B4 er den dominerende 2WD.

Et merke ved navn Academy har akkurat kommet med en 2WD som heter GV2 Pro, likner mye på B4 og XXX-CR. Sikkert helt kurant, men ikke noe for racing-miløet antakelig. De har fra før laget en 4WD som heter SB Sport Pro.

Vi har også nevnt for ikke lenge siden Tamiya. Videre har vi bitte lille X-factory i USA med sin X-5 som er en Losi XX4/XXX4 krysning. Samt en X-6 som er en B4 bygd om til midtmontert motor. De er veldig innovative og kommer med biler som hevder seg bra. Brian Kinwald, Ellis Stafford m.fl. kjører for disse. Kinwald har vært for syk til å kjøre på et par år, men ser ut til å være på vei tilbake.

Atomic Carbon er også et bitte merke, som akkurat har lansert for salg sin "S4" (Slim Four). Det er et ombyggingskit for BJ4, meget fancy med chassis i karbon støpt som "tub" (badekar) samt masse andre fine løsninger. Noe av hovedpoenget er å få vekten inn i senter. De har også en "S2" som er et kit til B4. Denne er foreløpig kun prototype, forventes tilgjengelig for kjøp til vinteren.

www.oople.com har forresten en fantastisk bra oversikt over hva som finnes, med detaljerte "reviews". Anbefales!

RetroDet er morsomt å legge merke til at "Tamiya klassikerne" har blitt produsert på nytt de siste årene, akkurat lik 80-talls originalene! Såkalte "re-releases". Eneste de har oppgradert er fartskontrollen fra mekanisk til elektronisk, samt noen få mekaniske detaljer (dogbones i stedet for sekskant etc). De har

passet på å ikke "rasere" vintage-markedet, og det har de gjort ved å gjøre små endringer - også på "box art" (tegningene på eskene). Du vil bla. se at "KC Daylighter" er byttet ut med "Brite Lite". Du kan få kjøpt XR311, The Frog, The Grasshopper, Hornet etc. Det kommer stadig nye. Det var vært diskutert mye om også Rough Rider og Bobla kommer - men de fleste tviler på det. I 2007 kom endelig The Hotshot! Kanskje den kuleste 4WD som er laget, rent utseendemessig!

Det vil fom. 2008-sesongen bli arrangert en retro-klasse & samlertreff sammen med NM-rundene i 1:10 offroad, interessen virker å være stor for dette! Dersom du angrer på at du solgte en gammel bil kan du ganske sikkert få kjøpt den igjen på ebay! NIB (ny i eske) koster litt, men å få gleden av å bygge din bardoms bil på nytt er stor! Se en flott japansk side som heter TimeTunnel hvor man har fått god dreis på vintage-kjøring. Her er et flott eksempel på en retro-bil som er oppgradert med bla. dagens type dekk og dempere:

BAR Lucky Strike stylet "TRF" Tamiya Boomerang, priceless! :-)

Litt om prisutviklingen

En liten prissammenligning (prisstigning, lønnsutvikling etc. er da IKKE medregnet):

1986 - priser i butikk i Norge 2007 - priser på nett

Kr. 1.760,- for en 4WD Tamiya Supershot

Kr. 1.705,- for en 4WD Team Associated B44

Kr. 274,- for en 7,2 volts 1200 Kr. 302 for en 7,2 volts 4200 mAh

mAh batteripakke batteripakke

Kr. 675,- for en Acoms radio/mottaker/2 servoer

Kr. 825 for en Spektrum DX2.0 sender/mottaker/servo

Kr. 2.709 TOTALT Kr. 2.832 TOTALT

Prisene er altså "uforandret". Men tar vi hensyn til at det er over 20 år må vi vel kunne konkludere med at prisene er senket til noe mellom 1/2 og 1/4 av prisen "i gamle dager"! Så det er bare å løpe til butikken!

Artikkel i Aftenposten 2. mai 2007:

(klikk for større bilde)

2007 - eksplosive saker!6. november 2007 kunne man lese at Norges Motorsportforbund stanser all konkurranseaktivitet og anbefaler stans i trening, for samtlige elektrisk drevne biler umiddelbart. Med bakgrunn fra informasjon gitt av blant annet Orion og LRP (store distributører internasjonalt av batterier til RC-sporten), under EFRAs AGM-møte 3.-4. November og rapport fra NorgesCup-runden i Spydeberg 4. November, ble all konkurransekjøring for elektro-biler i Norge umiddelbart innstillt midlertidig. Årsaken var sikkerheten. Det ble rapportert en rekke tilfeller over hele Europa, om batterier som eksploderer under lading/kjøring. Dette var ikke ”kinaputter” som lager ett lite ”fyrverkeri”, men ett reelt problem hvor store skader kan oppstå. Det ble ikke rapportert om store personskader, men dette skyldtes kun flaks. Under Norgescup-runden i Spydebert 4. November, ble det rapportert hele tre tilfeller av eksploderende batterier. Og enkelte måtte børste batteristøv utav håret TO ganger! Visstnok skal det være IB (Intellect) celler som var det store problemet. EFRA tok tak i dette, og batterilisten ble formelig strøket, og en ny liste utgitt pr. 1. april 2008 med "nye" godkjente batterier.

2008 - kanskje har ikke Schumacher meldt seg helt ut likevel?Vi nevnte i 2007 at denne engelske produsenten ikke har vært aktiv på elbuggy-fronten på lang tid. Men nå ser det ut som noe er på gang:

Bilde fra Schumachers stand på Nürnberg-messa i februar 2008

Det ble dessverre ikke vist noen ny prototype av katta...

Serpent lanserte på samme messe sin aller første 1:12 Track bil, dvs. man fikk ikke se "under the hood". Alt man fikk se var dette:

Det er stor konkurranse om dagen, og flere velger nå å kun la forhandlerne få se nyvinningene, slik at konkurrentene får korte tid på seg til å evt. kopiere nye løsninger.

I min fartstid innen RC-biler (fra midten av 80-tallet frem til i dag) har jeg aldri opplevd maken til tilbud av biler og utstyr. Det er veldig vanskelig å få med seg alt som skjer. Og det er også veldig vanskelig å bestemme seg for hva man skal kjøre. Går vi noen få år tilbake i tid var det. f.eks. innen elektro off-road stort sett bare Losi eller Associated å reellt velge imellom. Mens nå finnes det så mye bra og spennende at man lett blir "Vinglepetter" og ikke greier å bestemme seg :-) Her er bilder av Serpents aller første elektrobuggy, først vist på Nürnberg-messa i februar 2008:

Klikk for større bilder!

Her er en Durango til sammenligning, som tyskeren Gerd Strenge håndlaget til noen få heldige, utvalgte sjåfører (f.eks. Atsushi Hara, Jörn Neumann og Hupo Hönigl). Man ser klare likhetstrekk til Serpents nye S500, og det har også hele tiden vært intensjonen - å lage en Durango som ikke er for dyr å produsere. Du kan også se Durango-logoen på treplaten som S500'en står på. I bunn og grunn er dette en p.t. en Durango med revidert styregeometri. I og med at Aeros A-1 også er laget som en videreutviklet Durango-kopi, så blir nok Serpents drillede foretak en stor utfordrer til dem. A-1 skulle nemlig ha vært shippet ut til de som hadde forhånsbestilt bilen i juli 2006... og den er pr. februar 2008 enda ikke klar... Det er selvfølgelig bra at de tar seg tid og gjør det ordentlig, men nå har den mistet litt nyhetens interesse. Og så kommer Serpent med et likt konsept, som ser enda bedre ut. Og som estimeres klart for salg i juni'2008. Aero må jo også knytte til seg distributører, da de er nystartet, mens Serpent har alt dette klart fra før selvfølgelig.

Klikk for større bilder! Dette er Hupo Hönigls bil (til venstre. Den til høyre er antakelig Peter Pinish eller Jörn Neumann sin) fra EM'2006 i Wien, Østerrike. Utrolig lekker sak! Men det er trangt mht. plassering av elektronikken ser vi!

Vi tar like godt med Hot Bodies's Cyclone D2, som også ble vist på leketøysmessa i Nürnberg februar'2008:

Klikk for større bilder!

Morsomt å se at det har gått egen veier, og ikke bare kopiert Losi og Associated. Legg spesielt merke til alu-chassiset, hvor cellene også går helt igjennom. Ikke tidligere sett på en 2WD! Legg også merke til fremre dempertårn, ser ut som en solid og bra løsning! Både bakre og fremre tårn er også "splittet", ikke et helt, bredt stykke karbon. Mulig dette gir mer fleks og dermed faktisk gjør det mer solid.

En ny og spennende 1:8 Track bil bør også nevnes: Shepherd Velox. Det ble ikke noen "Speed V2", men en helt ny bil. Prototypene ble tatt i bruk allerede i 2007, og har gjort det veldig bra. Robert Pietsch vant det tyste mesterskapet i 2007 med bilen. De har nå også fått med seg Daniele Ielasi som sjåfør, som vant sitt første løp med bilen i Italia. Patrick Schäfer og faren står bak konseptet, de tok opprinnelig over produksjon og salg av Piccos Speed. Som ble videreutviklet, og så ble til "Shepherd". Nå har de laget en helt ny bil, som ser fantastisk bra ut. De har bla. tatt med seg bremsekonseptet fra SMPs Slide (inkl. det fantastiske belegget ser det ut til), de har bare gjort alt på en enda bedre måte. Schäfer kjørte i likhet med undertegnede Slide i noen år.

Batterier er allerede i februar'2008 nå oppe i 5300 mAh!

Fom. 2009 vil sannsynligvis EFRA tillate LiPo-batterier, men det gjenstår enda å se. I USA har man allerede fom. 2008-sesongen tillatt bruk av LiPo i enkelte klasser, og det ser ut til å ha fungert helt fint. De nyeste LiPo-pakkene er laget med "knobs" under, slik at de enkelt passer i bilene som er laget for de "gamle" runde cellene. Videre finnes det også saddle packs. De som har andre konfigurasjoner, som 4-2 etc. vil slite litt... Det er vel også litt usikkert hvordan det blir for klasser som p.t. kjører med 4 eller 5 celler. Tiden vil vise!

I midten av mars la Schumacher endelig ut noen bilder av sin prototype på den gjenoppstådte katta si! Den vil komme i to versjoner, en for 4+2 NiMH og en for LiPo. De har gjort et par geniale trekk her: Alt av drivverket er flyttet opp, slik at man kan plassere de tunge komponentene som motor og batterier helt fritt. Den har tre drivreimer. Og rosinen i pølsa: motoren roterer samme vei som hjulene, noe som

visstnok skal gi meget gode hoppe-egenskaper. Det er nok mange gamle travere med et tidligere forhold til Schumacher CAT som bare må ha denne bilen! :-)

Klikk for større bilder!

2008 - børsteløse 1:8 bilerVi har kunnet lese om på forum et par år nå om folk som har bygget om sine 1:8 buggier til elektrisk drift. Dvs. vha. store børsteløse motorer, regulatorer, og LiPo batterier. Produsenter som Novak leverer ferdig conversion kits for dette. Det finnes også noen små produsenter som lager komplette biler. Om ikke lenge vil også de store produsentene komme med dette, bla. Losi er observert under testing.

Men her er det første conversion kit'et for 1:8 On-road!

Det er fra SpeedPassion, og heter Silver Arrow. Som vi ser er tanken byttet ut med en stor LiPo pakke :-) Første kit er for Serpent 960.

Noe av årsaken til dette er selvsagt den ekstreme ytelsen til LiPo/børsteløst. Det er også veldig vedlikeholdsfritt og lett å få til å virke (ingen innkjøring, justering av forgasser, clutch osv). Videre så er det veldig gunstig der hvor det bor folk i nærheten av banen. Dette er lydløst! :-)

2008 - endelig et retro løp i Norge!Sammen med NM-runden for 1:10 OR ble det i juni avholdt en utstilling samt løpsskjøring med gamle klenodier!

2008 - det blir ikke avholdt NM i "urklassen" 1:8 TrackDet har vært arrangert NM i denne klassen siden 1983. Dette er den eldste og kanskje mest prestisjetunge RC-bil klassen. Utvilsomt den raskeste av dem alle med motorer som yter 50.000 omdreininger pr. minutt og forflytter bilene fra 0-100 km/t på 1,4 sekunder. Seksjonen for RC-bil i NMF fant på egen hånd ut at man skulle øke kravet til minimumsdeltakelse til 15 mot tidligere 10. Dette for å tilfredsstille kravet om en eventuell kongepokal. Dermed fikk de 13 påmeldte ikke kjøre noe NM dette året... synd og skam!

2008 - EM for 1:8 Track i Valencia, SpaniaJernej Vuga beviser en gang for alle at også "vanlige dødelige" kan bli europamester! Han viste en stor håndfull fabrikksførere og levende legender at de ikke er uslåelige. Han vant B-EM året før på hjemmebane i Slovenia. TQ i EM var Massimo Fantini (I) med Serpent 960 foran Ielasi med Shepherd Velox, deretter Andrea Pirani (I) med Mugen, så Oskar Cabezas (S) med Serpent. Løpets uheldigste må være italienske Daniele Ielasi som ledet mesteparten av løpet. Når han var 3 svinger fra målgang ville ikke mottakerbatteriet mer... og den sympatiske slovakeren dundrer forbi med sin Novarossi-motoriserte Mugen MRX-4X. Han visste ikke at han hadde vunnet før etter målgang. Ielasi hadde en runde ledelse, og han trodde derfor at han hadde passert målstreken før han :-) Uansett en fantastisk prestasjon av Vuga!!! Han uttalte selv at "det er positivt at et nytt ansikt vinner" :-) Ellers så hører det med til historien at Vuga ikke var top-2 i semi, han gikk videre på tid. Bare man kommer til A-finale kan alt skje... Her er et referat fra løpet.

En meget overraskende men hyggelig seier til Jernej Vuga fra Slovenia!

Fra venstre: 2. plass Walter Salemi(I), 1. plass Jernej Vuga, 3. plass Andrea Christiani(I)

2008 - VM for 200mm i Lisboa, PortugalOverraskende bra resultater av de nordiske førerne! Danskene Martin Christensen og Martin Lissau ligger en stund an til å direktekvalifisere, men ender til slutt i semi. Christensen kommer til A-finalen mens Lissau har tekniske problemer. Som ikke dette er nok er svensken Roland Strøm i A-finalen "en stund", til løpsledelsen finner ut at han er akkurat utenfor (de måtte starte semi'en på nytt pga. regnvær). Norske Adrian Berntsen kvalet direkte inn til en kvartfinale, også veldig bra! Det var mye tekniske problemer i finalen, noe som førte til at ledelsen til stadighet skiftet. Cristensen lå an til en finfin tredjeplass med kun et par minutter igjen å kjøre av den timeslange finalen, så fikk også han tenkiske problemer og raste nedover. Den som endte som seierherre var italieneren Daniele Ielasi, som hadde kjørt sitt eget løp fra start til mål - det ga resultater. Han vant også warm-up løpet før VM. Jilles Groskamp fra Nederland hadde TQ.

Dette ble en fin oppreisning for Ielasi etter sitt uheldige EM i 1:8 Track! Her er et referat fra løpet.

En veldig glad Daniele Ielasi, vel fortjent! Fra venstre: 2. plass Chris Tosolini(USA), 1. plass Daniele Ielasi, 3. plass Martin Hudy(SL)

2008 - Losi 8ight-EOg så var den her! 28. august kunne man lese på www.redrc.net om at Team Losi nå har lansert en ferdig elektrisk ("E") versjon av sin gode 8ight (1:8 OR). Dvs. at den leveres ferdig med en regulator og børsteløs motor. Den er en "race roller" som betyr at den er ferdigbygget og lakkert fra fabrikk, men man må skaffe til veie kjørebatteri (LiPo) og radioutstyr selv. Pris ca. USD 900, altså NOK 4.000 med dagens kurs.

Relaterte artikler:Modellbilens Hall of Fame1:8 Track Biler Virtuelt Museum

En STOR takk til / a very big THANK YOU goes to / Merci beaucoup à / Besten Dank zum / Grazie à / Gracias à:

LINK Beskrivelse

Google/Images

Dvs. Google "Bildesøk"! Dette har vært en revolusjon i min søken etter info og mest av alt bilder av gamle biler og historiske ting. Bla. førte det meg til noen helt fantastiske franske sider - med et vanvittig utvalg av bilder og info! Blir nesten "information overload"! :-)

RC Car Museum

For 1:12 Track og 1:10 elbuggy er veldig mye allerede gjort av andre, for se her! Achim Schulz i Tyskland har nemlig laget noe som heter "RC Car Museum". Alt er på tysk, men om du kan språket kan du lese om historisk utvikling for disse to klassene. Det finnes også litt historie om elektromotorprodusentene. Om du er interessert i 1:12 track biler skal du besøke denne siden - helt fantastisk oversikt! Dersom du er interessert i 1:10 elektrobuggy biler skal du besøke denne siden - nok en suveren oversikt!

Vintage RC Web Dette er en annen side som er vel verdt et besøk om 1:10 elbuggy er noe for deg!

RCmagEn side på fransk med et fantatisk utvalg av gamle biler (også 1:8 Track), samt endel videoer. Anbefales på det varmeste!!! Når jeg kom over denne siden løsnet det for alvor med å finne bilder av gamle 1:8 TR biler!

RcTek Endel bilder av gamle biler, men du må lete eller søke litt for å finne det. retromodelisme Enda en flott fransk side med masse gode bilder.

rc-contact Og det tar aldri slutt... hjeeeelp - information overload!!! :-) Nok en superduper fransk retro-side.

rcbazar.net Og dermed var vi i Italia, også her endel bilder av gamle biler, mest italienske (naturlig nok).

Oople Mest om elbuggy, men en særdeles lekkert laget side!

TamiaClub Her finner du det meste om Tamiya. VintageLosi Vintage Team Losi biler The Optima House Om du ikke kan få nok av Kyosho Optima er dette siden for deg! RedRC Det definitivt beste stedet for RC-nyheter av alle slag www.TWF8.ws Verdens beste 1:8 OR side

En stor takk rettes også til:Terje Brynhildsen for den først utgaven anno 1987 av "Modellbilens Historie". Uten den hadde jeg aldri orket å begynne på dette!Frode Skauen for resultater EM og VM 1:10 Off-Road. Og generelt masse resultater fra elektroklassene.Frank Andersen for resultater 1:12 TR NM-titler.Finn-Olav Aasen for div. gamle bilder.Martin "Razer" Sørlie for div. elektroresultater.Øystein Berg for div. opplysninger om utstyr brukt av norgesmestre 1:8 OR.Rune Gjengseth Løften for video og opplysninger fra Tamiya Cup.Rune Eggen for div. info om Tamiya Cup.Eirik Andreassen for masse info om 1:10 OR resultater.Jens Lien for flotte vintage bilder og magasinet "Burnout" fra TRCBKs yngre dager.Roy Magne Gjemble for gamle bilder.Tom Hagelid for mange gode historier.... og mange andre! TAKK!

Skal inn:-EFRA GP i Stockholm med Picco til stede-Div. fra Bent M, mye large scale-Hudy verktøy-Lading / ladekabler, motstand, sykkelskjerm, heatsink, bilbatt-Martin Christensen vant EM 235mm Gøteborg, regnvær-Martin Lissau vant VM i Large Scale

NB! Dersom du sitter på opplysninger som mangler i Modelbilens historie eller Hall of Fame, mail det! Har du noen småkommentarer? Historier? Bilder? Ta kontakt!

Hope you liked it! ;-)

De beste RC-hilsener fraSvein Harald Ytternes

Sist oppdatert 1.9.2008

Counter Stats

newcastle office lease Counter Siden 5.10.07