rapport publisert 26.01.2017 ferdighetstrening og simulering · 1 kompetanseutvikling for å møte...
TRANSCRIPT
1
Rapport publisert 26.01.2017
Ferdighetstrening og simulering Bruk av ferdighetstrening og simulering i kompetanseutvikling for å møte krav til kvalitet og pasientsikkerhet.
2
Innhold Sammendrag ............................................................................................................................................ 3
1.0 Innledning .......................................................................................................................................... 5
1.1 Bakgrunn ........................................................................................................................................ 5
1.2 Prosjektets hensikt og mål ............................................................................................................. 5
2.0 Organisering....................................................................................................................................... 6
2.1 Prosjektgruppe............................................................................................................................... 6
2.2 Pilotavdelinger ............................................................................................................................... 6
3.0 Observasjonskompetanse og handlingsberedskap NR ...................................................................... 6
4.0 Metoder benyttet i prosjektet ........................................................................................................... 7
4.1 Utarbeidelse av kartleggingsskjema ............................................................................................... 7
4.2 Modellens metoder ....................................................................................................................... 7
5.0 Kartlegging ......................................................................................................................................... 7
5.1 Kartlegging av utstyr ...................................................................................................................... 7
5.2 Kartlegging av kompetanse ............................................................................................................ 8
6.0 Resultater ........................................................................................................................................ 10
6.1 Forslag til standardutstyr ............................................................................................................. 10
6.2 Kostnadsoverslag for standardutstyr ........................................................................................... 10
6.3 Forslag til modell .......................................................................................................................... 10
6.4 Utprøving av modellen ................................................................................................................ 12
6.5 Ferdighetssenter på Rolvsrudhjemmet ........................................................................................ 13
7.0 Evaluering ........................................................................................................................................ 13
7.1 Evaluering av Grunnleggende ferdigheter ................................................................................... 13
7.2 Evaluering av proACT ................................................................................................................... 13
7.3 Evaluering av HLR......................................................................................................................... 14
8.0 Prosjektgruppas anbefalinger .......................................................................................................... 15
8.1 Oppfølging av proACT instruktører .............................................................................................. 15
8.2 Prosedyrer ................................................................................................................................... 15
8.3 Forslag til implementeringsplan................................................................................................... 16
8.4 Forslag til finansiering .................................................................................................................. 16
Vedleggs oversikt ................................................................................................................................... 17
3
Sammendrag Prosjektet Ferdighetstrening og simulering har vært et internt kompetansehevingsprosjekt i helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune, finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Hensikten med prosjektet var å etablere en læringsarena med bruk av ferdighetstrening og simulering som metode for å ivareta nødvendig kompetanse innenfor observasjonskompetanse, prosedyretrening og HLR. Prosjektet ble gjennomført med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten. Prosjektgruppen har kartlagt ansattes kompetanse og utstyr tilgjengelig ved virksomheter/avdelinger i helse- og omsorgssektoren. Deretter ble det utviklet en modell for ferdighetstrening og simulering ved hjelp av den didaktiske relasjonsmodellen.
Modellen består av fire elementer, Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse, HLR og Prosedyrer. Innholdet i Grunnleggende ferdigheter er de ferdighetene som ligger til grunn for å kunne gjennomføre systematiske ABCDE-observasjoner. Modellen fordrer at Grunnleggende ferdigheter er gjennomført, før opplæring i Observasjonskompetanse. Observasjonskompetanse handler om den
kompetansen som erverves gjennom proACT konseptet, som gjør ansatte i stad til å observere, vurdere, iverksette tiltak for den akutt syke pasient. HLR handler om BHLR for voksne, oppbygd etter samme struktur som HHLR kurset til Norsk Resuscitasjonsråd, med fokus på praktisk trening på ferdigheter og demonstrasjon av defibrillator. Den siste delen av modellen, Prosedyretrening, er ikke ferdig utarbeidet og organisering av denne delen anbefales at det arbeides videre med våren 2017. Prosjektet har utarbeidet forslag til standardutstyr. Utstyret som anbefales er det utstyret som trengs for å gjennomføre en systematisk ABCDE-observasjon.
� Manuelt Blodtrykksapparat � Mansjett i alle størrelser � Stetoskop � Blodsukkerapparat � Temperaturmåler � Saturasjonsmåler � Lærdalmaske � Lommelykt
I tillegg bør det være tilgjengelig på hvert sykehjem � Blærescanner � EKG- apparat � O2 konsentrator/O2 kolbe � Ernæringspumpe � Vekt
I lys av evaluering og erfaringer fra prosjektet anbefaler prosjektgruppa følgende:
4
x Modellen bør integreres i Helse og omsorgs opplæringsplaner, samt at innholdet bør være fokus i virksomhetenes årsplaner
x Prosjektgruppen anbefaler at implementering av proACT gjennomføres med gjennomføring av Grunnleggende ferdigheter 3-4 uker i forkant av proACT kurs.
x Anbefalt standardutstyr bør være på plass ved alle avdelinger hvor modellen skal implementeres, før oppstart av Grunnleggende ferdigheter.
x Det anbefales å vente med implementering av NEWS, som er en del av proACT konseptet, til en felles kommuneversjon er utarbeidet.
x Alle ansatte får tilbud om praktisk trening på HLR årlig. Avdelingene bør legge opp til HLR trening en uke, to ganger årlig. Instruktøropplæring av HLR instruktører bør tilbys to ganger årlig.
x Det anbefales at det tilbys opplæring til flere HLR instruktører i kommunen x Prosjektet anbefaler at kompetanseheving på Prosedyrer ikke implementeres i avdelingene
våren 2017, men planlegges og organiseres som et eget prosjekt x Det anbefales også at det settes ned en tverrfaglig gruppe hvor både
lege/sykepleiere/hjelpleiere er inkludert, som utarbeider en ny rutine for akuttsituasjoner, gjeldende både for sykehjem og hjemmetjeneste.
Prosjektgruppen har også lagt frem et forslag til hvordan sykehjemmene og hjemmetjenesten kan implementere Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT og HLR. Forslaget legger opp til en tre-ukers periode med opplæring av Grunnleggende ferdigheter, før to uker med proACT kurs. Det anbefales at alle avdelinger har relevant utstyr på plass før opplæring med Grunnleggende ferdigheter starter. Opplæring i HLR anbefales gjennomført virksomhetsvis.
5
1.0 Innledning Prosjektet Ferdighetstrening og simulering har vært et internt kompetansehevingsprosjekt i helse- og omsorgssektoren i Lørenskog kommune. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Oslo og Akershus og gjennomført med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten, i perioden januar til desember 2016.
1.1 Bakgrunn En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. God observasjonskompetanse og faglig forsvarlig handlingsberedskap er en forutsetning for å sikre kvalitet på tjenestene og redusere risiko for pasientskader. Dette ble også bekreftet av Helsetilsynets årsrapport fra 2011 hvor det ble understreket at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten økt observasjonskompetanse og kompetanseheving av det kliniske blikk i kommunehelsetjenesten. Fra tidligere har Lørenskog kommune erfaring med implementering av kompetansehevingskonseptet ALERT. I tillegg har kommunen gått sammen med kommunene på Nedre Romerike om et felles prosjekt for gjennomføring av opplæringstiltak (proACT) som bidrar til å bygge og vedlikeholde observasjonskompetanse hos ansatte i kommunehelsetjenesten.
1.2 Prosjektets hensikt og mål Hensikten med prosjektet er å etablere en læringsarena med bruk av ferdighetstrening og simulering som metode for å ivareta nødvendig kompetanse innenfor observasjonskompetanse, prosedyretrening og HLR. Mål: 1. Det er utviklet en modell for kompetanseheving gjennom simulering og ferdighetstrening
1.1 Modellen for simulering og ferdighetstrening er prøvd ut av 45 ansatte i kommunen 1.2 Det er gjennomført kurs i grunnleggende observasjonskompetanse for 45 ansatte sentralt i kommunen 1.3 Det er utviklet og prøvd ut et modell for vedlikeholdslæring (lavdose-høyfrekvent læring) 1.4 Det er utarbeidet en implementeringsstrategi for modellen som integreres i strategisk kompetanseplan for Helse og omsorg
2. Det er utviklet en driftsmodell for opplæring i hjerte – lungeredning både for barn og voksne 3. Det er gjennomført kompetanseheving for instruktører ifht simulering og HLR som pedagogisk virkemiddel.
3.1 Instruktørene har gjennomgått opplæring i simulering og debreefing 3.2 Instruktørene er godkjent som HLR instruktører 3.3 Instruktørene har erfaring i HLR gjennomgang ved eget arbeidsplass
4. Behov for utstyr knyttet til grunnleggende observasjonskompetanse, HLR og simulering er kartlagt 4.1 Det er utarbeidet en standard for hvilket utstyr hver enhet skal ha og kostnadsberegning av dette
5. Det er utarbeidet tiltak for opplæring, sertifisering og resertifisering av HLR, simulering, proACT og ferdighetstrening
5.1 Det er utarbeidet en lokal strategi for oppfølging av proACT instruktører
6
2.0 Organisering 2.1 Prosjektgruppe Prosjektet har vært organisert med deltakere fra Lørenskog sykehjem og hjemmetjenesten:
� Siv Linnerud, USH Akershus � Ada Solberg, Lørenskog sykehjem � Kristine Guldberg, Lørenskog sykehjem � Marianne Westervik, Hjemmetjenesten � Sayna Madsen, hjemmetjenesten � Hanife Gashi, Lørenskog sykehjem � Kari Os, USH Akershus (prosjektstøtte) � Eva Linnerud, Ahus (rådgiver)
Eva Linnerud fra SIM senteret på Ahus har vært involvert som rådgiver og Kari Os ved Utviklingssenteret har bistått som prosjektstøtte. Prosjekteier har vært kommunaldirektøren og styringsgruppen har vært virksomhetslederne i Helse og Omsorgssektoren i kommunen. Prosjektledelsen har vært lagt til USH Akershus.
2.2 Pilotavdelinger Modellen utarbeidet av prosjektgruppen ble pilotert av to avdelingen, avdeling Granheim ved Lørenskog sykehjem og avdeling Øst ved Hjemmetjenesten. Følgende antall ansatte har vært involvert i piloteringen:
Ansatte Grunnleggende ferdigheter
proACT HLR Prosedyrer*
Sykepleiere/Vernepleiere 16 15 16 12
Hjelpepleiere/Helsefagarbeidere 12 11 12
Total antall ansatte 28 26 28 12
3.0 Observasjonskompetanse og handlingsberedskap NR Kommunene på Nedre Romerike har gått sammen om et prosjekt som handler om kompetanseheving av observasjonskompetanse og handlingsberedskap, etablert gjennom kommunaldirektørnettverket. Gjennom prosjektet skal følgende oppnås:
x Instruktøropplæring etter Train-the-Trainer prinsippet x Kvalitetssikring av rutiner/prosedyrer x Kvalitetssikring av utstyrsbeholdning x Samstemt bruk av EWS system – bistå i utvikling av relevant respons x Bistå i instruktørenes kursgjennomføring i den enkelte kommunene x Etablere instruktørnettverk
7
Oppdraget om å lede prosjektet er lagt til USH Akershus. Prosjektet «Ferdighetstrening og simulering» kan ansees som en modell for hvordan Lørenskog kommune skal implementere prosjektet «Observasjonskompetanse og handlingsberedskap på Nedre Romerike» ved å se dette i sammenheng med kompetanseheving innenfor andre relevante og sammenhengene områder som grunnleggende ferdigheter, prosedyrer og HLR.
4.0 Metoder benyttet i prosjektet Modellen som er utviklet bygger på den didaktiske relasjonsmodellen og har derfor en pedagogisk tilnærming. Den didaktiske relasjonsmodellen ble benyttet som verktøy for å planlegge, gjennomføre og evaluere de ulike elementene i modellen. Utprøving av modellen bygger på forbedringsmodellen med småskalautprøving. Ved å benytte en slik metode kunne modellen tilpasses lokale behov og endringer gjøres etter nær relasjon til avdelingen.
4.1 Utarbeidelse av kartleggingsskjema Det ble utarbeidet to kartleggingsskjemaer etter lokale behov i prosjektet. Det ene kartleggingsskjema ble brukt til å fremskaffe opplysninger om hvilke utstyr som finnes ved kommunens virksomheter i HOS. Det andre kartleggingsskjema ble utarbeidet for å innhente informasjon om hvilke prosedyrer ansatte ved pilotavdelingene trengte mer kompetanse/opplæring i. Begge skjemaene ligger som vedlegg.
4.2 Modellens metoder De ulike delene av modellen innbefatter også ulike metoder: Observasjonskompetanse bygger på NEWS/MEWS, ISBAR og ABCDE. Grunnleggende ferdigheter og Prosedyrer bygger på det kunnskapsbaserte verktøyet PPS, Praktiske Prosedyrer i Sykepleietjenesten, versjon 12.0. Det er også utarbeidet et ferdighetskurs for BHLR som bygger i stor grad på samme struktur som HHLR kurset til Norsk Resuscitasjonsråd.
5.0 Kartlegging 5.1 Kartlegging av utstyr For å kunne utføre opplæring i grunnleggende observasjonskompetanse ble det gjennomført en kartlegging av utstyr for alle virksomheter ved HOS. Resultatene viste ujevn fordeling av utstyr, men felles for virksomhetene var lavt antall Lærdalsmasker og blodtrykksmansjetter i ulike størrelser. Hjemmetjenesten hadde et lavt antall utstyr, sammenliknet med hvor mange brukere, ruter og soner de har. Sykehjemmene hadde god dekning av utstyr, men enkelte avdelinger har lavt antall av ulikt utstyr. I tillegg manglet ett av sykehjems byggene EKG og Blærescanner. Helsefremmende og forebyggende hadde utstyr tilgjengelig på helsestasjoner, mens BOT og Rus/psykisk helse hadde lite utstyr tilgjengelig. Ulikheter i utstyr må sees i sammenheng med behov. Et annet viktig resultat av kartleggingen var lokalisering av blant annet HLR dukker, hvor kommunen har totalt 12 dukker (både voksen, barn og spebarn) lokalisert hos Fysioterapi og ergoterapi tjenesten og Helsefremmende og forebyggende.
8
5.2 Kartlegging av kompetanse Det ble gjennomført en anonym kartlegging av kompetanse innen ferdigheter og opplæringsbehov i prosedyrer ved pilotavdelingene. Kartleggingen besto av et spørreskjema med avkrysningsmuligheter ved ulike prosedyrer. Det ble gitt forskjellig spørreskjema til sykepleier/vernepleier og helsefagarbeider/hjelpepleier/omsorgsarbeider basert på yrkesgruppenes ulike ansvarsområder. Totalt svarte 30 ansatte på kartleggingen og behovene.
Figur 1: Kartlegging av sykepleieres behov for økt prosedyrekompetanse
Figur 1 viser resultatene fra kompetansekartleggingen for sykepleiere fordelt på kategoriene «Dette kan jeg» og «Trenger oppfriskning/dette kan jeg ikke». Svarene fra sykepleierne viser gjennomgående sterke tall på at de selv mener de har kompetanse på mange prosedyrer. Sykepleierne oppgir at de kunne trenge oppfriskning eller at de ikke kan prosedyrer som eksempelvis bruk av blærescanner, nedleggelse av nasogastrisk sonde eller hjerte-lungeredning. En mulig årsak til dette kan være at dette er prosedyrer som ikke brukes ofte i hverdagen ved avdelingene. Hjerte-lungeredning er heller ikke noe som er påkrevet opplæring/oppfriskning i fra arbeidsgiver. Om man ser på prosedyrer innen grunnleggende observasjonskompetanse viser svarene at nesten alle mener de kan disse. En svakhet
0 20 40 60 80 100
Telle puls
Respirasjonsfrekvens
hjerte-lunge redning
måle BT
Ta blodprøver (venøst)
Ta blodprøver kapilært(CRP,HB,INR)
Innleggelse, observasjon og stell av perifert…
Subkuntane injeksjoner
Intramuskulære injeksjoner
Observasjon og stell av PICC-line
Inneleggelse og stell av permanent kateter
Engangskatetrisering kvinner
Engangskatetrisering menn
Observasjon og stell av stomi
Nedleggelse av nasogastrisk sonde
Blæreskylling
Måle Blodsukker
Bruk av EKG
Bruk av blærescanner
Prosedyrer ved obstipasjon
Kompresjonsbehandling
Sårestell og prøvetaking av sår
Uristix/Bact/Hemofec
Øreskylling
Bruk av sug ved sliming
Smitteregime
Dette kan jeg
Trenger oppfrisking/dette kan jegikke
9
ved spørreskjemaet var at måling av saturasjon og kapillær fylling ikke var inkludert. Ved å se de oppsummerte dataene kan det konkluderes med at det er behov for en oppfriskning eller opplæring i en del prosedyrer, men også samtidig sikre at kompetansen innen grunnleggende observasjonskompetanse blir videreført.
Figur 2: Hjelpepleiere/helsefagarbeideres behov for økt kompetanse
Figur 2 viser resultatene fra hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Her ser man flere likheter med sykepleierne om hvilke prosedyrer de føler seg utrygge på eller trenger mer kompetanse i forhold til. Hjelpepleierne oppgir at de kan mange av de grunnleggende observasjonene, men at de har behov for opplæring av avanserte prosedyrer. På spørsmålene om prosedyrer som normalt sett blir utført av sykepleiere, men som hjelpepleiere kan observere, ser man også et behov for oppfriskning. Et aspekt som er viktig å merke seg, er at avdelingene opererer med ulike oppgaver for hjelpepleiere, ut ifra kompetanse og tidligere opplæring. Dette gjelder blant annet for prosedyrer innen kateterisering. En sammenligning av gruppene viser at hjelpepleiere selv vurderer at de har behov for opplæring i prosedyrer innen grunnleggende observasjoner, med tyngde på blodtrykksmåling manuelt og respirasjonsfrekvens. Som nevnt innledningsvis i bakgrunn for prosjektet ser man at det er behov for en god og styrket observasjonskompetanse og faglighet innen kommunehelsetjenesten, også ved avdelingene som piloterte modellen.
0 20 40 60 80 100 120
Telle puls
Respirasjonsfrekvens
Hjerte-lungeredning
Måle blodtrykk manuelt
Observasjon av perifer venekateter
Observasjon av PICC-line
Stell og observasjon av permanent…
Engangskatetrisering kvinner
Engangskatetrisering menn
Observasjon og stell av stomi
Bruk og observasjon av…
Blæreskylling
Måle blodsukker
Bruk av EKG
Bruk av blærescanner
Prosedyrer ved obstipasjon
Kompresjonsbehandling
Sårstell og prøvetaking sår
Urinstix/Bact/Hemofec
Øreskylling
Bruk av sug ved sliming
Smitteregime
Dette kan jeg
Trenger oppfriskning/dette kanjeg ikke
10
6.0 Resultater 6.1 Forslag til standardutstyr Prosjektgruppen har utarbeidet følgende forslag til standardutstyr som bør finnes på hver avdeling på sykehjem, for hver bil i hjemmetjenesten og ved alle kommunale boliger hvor det ytes nødvendig helsehjelp. Utstyret som anbefales er det utstyret som er nødvendig for å kunne gjennomføre en systematisk ABCDE-observasjon.
� Manuelt Blodtrykksapparat � Mansjett i alle størrelser � Stetoskop � Blodsukkerapparat � Temperaturmåler � Saturasjonsmåler � Lærdalmaske � Lommelykt
I tillegg bør det være tilgjengelig på hvert sykehjem � Blærescanner � EKG- apparat � O2 konsentrator/O2 kolbe � Ernæringspumpe � Vekt
6.2 Kostnadsoverslag for standardutstyr Oversikten under viser kostnadsestimat for oppgradering av anbefalt standardutstyr for sykehjem og hjemmetjenester.
6.3 Forslag til modell Modellen er bygget opp av fire elementer, Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT, HLR og Prosedyrer. Innholdet i Grunnleggende ferdigheter er de ferdighetene som ligger til grunn for å kunne gjennomføre systematiske ABCDE-observasjoner slik beskrevet i observasjonskompetanse/proACT. Disse to elementene er derfor koblet opp mot hverandre og det er en forutsetning at Grunnleggende ferdigheter er gjennomført før
Utstyr Pris eks.mva Hjemmetjenesten Rolvsrudhjemmet Lørenskog sykehjemSekk 2190 17 0 0Pulsoksometer 1700 17 4 5Manuelt BT apparat 490 17 2 5Mansjett str S 215 17 3 4Mansjett str M 237 - 1 0Mansjett str L 237 17 1 7Stetoskop 220 17 3 4Glukose app Gratis 17 0 0Lærdalsmasker 145 17 2 9Termometer 42/846 17 0 2Lommelykt 159 17 8 14Sum 100.000 12.000 20.000
11
observasjonskompetanse/proACT kan gjennomføres. I HLR ligger foreløpig BHLR for voksne med hovedfokus på de praktiske ferdighetene. Prosedyretrening handler om de praktiske prosedyrene som er nødvendig for å gjennomføre pålagte arbeidsoppgaver og kan variere etter ulike behov i tjenesten.
Grunnleggende ferdigheter Mål: Målet med grunnleggende ferdigheter er at ansatte skal kunne utøve de
ferdigheter som ligger til grunn for en systematisk ABCDE-observasjon slik beskrevet i PPS.
Målgruppe: Sykepleiere og hjelpepleiere i hjemmetjenesten og sykehjem
Innhold: Prosedyrer på gjennomføring av ferdighetene fra PPS: Manuelt blodtrykk Puls Respirasjons-frekvens Blodsukkermåling Saturasjonsmåling Temperatur
Organisering: Gjennomføres lokalt på hver avdeling. Utvalgte ansatte med gode pedagogiske evner får opplæring og ansvar for å spre kompetansen i egen avdeling Sjekkliste med minstekrav 1 gang/år Gjennomføres tett opptil proACT kurs.
Observasjonskompetanse/proACT Mål: Målet er å kunne identifisere kritisk syke pasienter gjennom ABCDE
observasjoner, handle deretter og kunne kommunisere etter ISBAR
Målgruppe: Sykepleiere og hjelpepleier/helsefagarbeidere i hjemmetjenesten og på sykehjem som har gjennomført grunnleggende ferdigheter de siste 12 måneder
Innhold: Systematiske ABCDE observasjoner
Grunnleggende ferdigheter
Observasjons-kompetanse
HLR
Prose-dyre-
trening
12
MEWS/NEWS ISBAR CASE trening
Organisering: Avdelingsvis opplæring med høy intensitet Felles instruktører som bidrar med kurs uavhengig av arbeidssted Årlig repetisjonskurs på avdelingen
HLR Mål: Kunne utøve BHLR for egen pasientgruppe, vite når og til hvem HLR skal
iverksettes
Målgruppe: Ansatte med pasientkontakt
Innhold: Basal hjerte-lungeredning til voksne Hjertestarter
Organisering: Gjennomføres som lokale øvinger på hver avdeling, 4 ganger i året Øvingen varer i to timer og hver instruktør kan ha seks deltakere per øving Sjekkliste med minstekrav 1 gang/år Minst 1.ressursperson per avdeling som selv får oppfriskningskurs årlig
Prosedyretrening Mål: Sikre at ansatte som har behov for å kunne ulike prosedyrer får god opplæring
Målgruppe: Ansatte som skal kunne gjennomføre den aktuelle prosedyren
Innhold: Prosedyrer slik beskrevet i PPS Organisering: Organisering av denne delen i modellen anbefales som et videre prosjektarbeid.
6.4 Utprøving av modellen Modellen ble prøvd ut hos to pilotavdelinger og 26 ansatte har vært delaktig i utprøvingen. Før oppstart av modellen ble det anskaffet anbefalt utstyr for begge pilotavdelingene. Pilotavdelingene startet med gjennomføring av «Grunnleggende ferdigheter» og brukte 2-3 uker på dette. Deretter ble det gjennomført tre felles heldagskurs med proACT. Parallelt med proACT kurset startet avdelingene med HLR kurs. HLR kursene ble gjennomført ulikt på avdelingene, den ene avdelingen satt av 3 hele dager til kurs og gjennomførte 2 timers opplæring med tre til fire ansatte per gang. Den andre avdelingen gjennomførte 2 timers HLR opplæring med en til to ansatte over flere uker.
På grunn av sykdom ble ikke prosedyre-delen av modellen testet ut ved den ene pilotavdelingen, men på den andre avdelingen gjennomførte de opplæring av en valgt prosedyre med alle ansatte. Den valgte prosedyren var innleggelse av permanent kateter og opplæring av prosedyren skjedde på dukker/ferdighetstrenere. Opplæringen av prosedyren ble kun gjort på dukke og ansatte er således ikke blitt formelt godkjent i å kunne gjennomføre prosedyren på pasienter. Årsaken til dette er at det
13
ikke foreligger en avgjørelse på hvilke prosedyrer som kan gjennomføres av hjelpepleiere, men gjennom opplæring på dukker har avdelingen gjort seg viktige erfaringer.
6.5 Ferdighetssenter på Rolvsrudhjemmet Parallelt med prosjektet etableres det en arena for ferdighetstrening på Rolvsrudhjemmet. Det gjenstår en del arbeide med organisering, logistikk ol, men tanken er at dette skal være et sted hvor utstyr kan samles og hvor det er mulig å trene på prosedyrer og ferdigheter, HLR og gjennomføre senariobasert trening. USHT Akershus har kjøpt inn utstyr til simulering og ferdighetstrening, blant annet 3 stikkarmer, 3 underliv til trening på ferdigheter som blant annet sårstell og kateterisering, 3 HLR torso med skillguide og 2 Ressusianne med respirasjon, puls og blodtrykk til senariotrening.
7.0 Evaluering 7.1 Evaluering av Grunnleggende ferdigheter I etterkant av prosjektet ble grunnleggende ferdigheter evaluert. Evalueringsskjema ligger som vedlegg. 19 deltakere svarte på evalueringen, som gir en svarprosent på 86%. 90 % av deltakerne mente det var nyttig med repetisjon, og alle var kjent med at ferdighetene lå i PPS og hvor de skulle dokumentere resultatene i pasientjournalen. 90% mente det nyttig å ha gjennomgått grunnleggende ferdigheter før proACT kurset. 21% oppga at de følte seg like trygg etter opplæringen, mens 79% mente de var blitt tryggere etter opplæring.
Knyttet til organisering av opplæringen i grunnleggende ferdigheter mente 63% at alle som selv hadde fått opplæring burde kunne gi denne videre, 16% mente at kun ansatte med sykepleierutdanning skulle kunne gi opplæringen videre, mens 21% mente det krevdes spesiell kompetanse for å gi opplæringen videre til kollegaer. I samtale med avdelingslederne ble det anbefalt at ikke alle skulle kunne gi opplæringen videre. De påpekte at det krevde både pedagogiske egenskaper og språklige ferdigheter for å drive med opplæring.
7.2 Evaluering av proACT I etterkant av proACT kurset ble det delt ut et evalueringsskjema. Til sammen svarte 22 deltakere på skjema, hvilket utgjør en svarprosent på 77. 54 % av de som svarte var sykepleiere og 45 % hjelpepleiere/helsefagarbeidere. Mesteparten av de som svarte hadde 16-25 års arbeidserfaring fra yrket.
Generelt sett var kursdeltakerne veldig fornøyd med deltakelsen på kurset. På en skala fra 1-6, hvor 1 utgjorde i «i svært liten grad», 3 var «vet ikke» og 6 utgjorde «i stor grad», scoret deltakerne i snitt 5,9 på om kurset hadde vært relevant for dem. På om de følte seg mer kompetent til å identifisere akutt syke pasienter lå gjennomsnittet på 5,4 og på spørsmål om de kjente seg tryggere til å håndtere akutte situasjoner lå snittet på 5,6. Dette kan være et tegn på at kurset er relevant også etter flere år i arbeidslivet som sykepleiere eller hjelpepleier.
14
Alle delene i kurset, forelesningene og stasjonstreningen ble også vurdert på en skala fra 1-6 ut ifra nivå og relevans. 1 utgjorde lavt nivå/lav relevans, mens 6 utgjorde høyt nivå/relevans. Som vist i Tabell 3 ble alle forelesningene og stasjonstreningen scoret mellom 5 og 6 på både nivå og relevans. I alle de fem kategoriene var snittscoren på nivå litt lavere enn på relevansen, hvilket kan bety at nivået i kurset kan være høyere enn det er i dag.
Hvordan vurderer du: Nivå Relevans
Forelesning: Introduksjon av proACT kurs med presentasjon av ABCDE… 5,2 5,6
Forelesning: Etikk 5,2 5,5
Forelesning: A-B-C-D-E-F 5,5 5,7
Forelesning: Teamarbeid og kommunikasjon 5,2 5,5
Stasjonstrening 5,7 5,8
Tabell 3: Gjennomsnittlig respons på vurdering av forelesninger og stasjonstrening
Ved erfaringsutveksling med lederne kom det frem at det var viktig med lederforankring og at lederne var tilstede og deltok på selve opplæringen. Det ble også fremhevet at innholdet i kurset var bredt og det var mye som skulle læres på kort tid.
7.3 Evaluering av HLR Det ble gjort en ferdighetstest ved hjelp av skillguiden som tilhører HLR dukken, som gir tilbakemelding på kvaliteten på kompresjoner og innblåsinger. Kompresjonskvalitet vurderes gjennom en total score for den tiden kompresjonene ble gjort, hvor både kompresjonsdybde, rate, hvorvidt du slipper opp og rett plassering av håndbak er en del av vurderingen. 13 ansatte gjennomførte pre-testen før de hadde opplæring i HLR og 7 av disse gjennomførte post-testen fire uker etter de hadde HLR opplæringen. Tabellen under viser hvordan den gjennomsnittlige kvaliteten fordelte seg i gruppen før og etter HLR opplæring, samt gjennomsnittlig endring blant de som tok begge testene.
Pre-test (n=13) Post-test (n=7) Endring blant de som tok begge tester (n=7)
Kompresjoner 58,1% 75,9% 17,8%
Innblåsinger 51,6% 72,7% 26,7%
Tabell 4: Gjennomsnitt av kvalitetsmålinger av kompresjoner og innblåsinger før og etter HLR opplæring
I tillegg til ferdighetstesten ble HLR evaluert ved utdeling av et spørreskjema (se vedlegg X). Alle svarte at de kjente seg trygge på HLR som prosedyre og syns det var viktig med opplæring i HLR. Deltakerne bekreftet også at de vet hva HLR- betyr og kjenner kriteriene for når de skal starte med HLR. Alle syns det var nyttig med repetisjon og relevant for egen avdeling. De fleste (84%) oppga at de kunne dette fra før.
15
8.0 Prosjektgruppas anbefalinger I lys av evaluering og erfaringer fra prosjektet anbefaler prosjektgruppa følgende:
x Modellen bør integreres i Helse og omsorgs opplæringsplaner, samt at innholdet bør være fokus i virksomhetenes årsplaner
x Prosjektgruppen anbefaler at implementering av proACT gjennomføres med gjennomføring av Grunnleggende ferdigheter 3-4 uker i forkant av proACT kurs.
x Anbefalt utstyr bør være på plass ved alle avdelinger hvor modellen skal implementeres, før oppstart av Grunnleggende ferdigheter
x Det anbefales å vente med implementering av NEWS, som er en del av proACT konsptet, til en felles kommuneversjon er utarbeidet.
x Alle ansatte får tilbud om praktisk trening på HLR årlig. Avdelingene bør legge opp til HLR trening en uke, to ganger årlig. Instruktøropplæring av HLR instruktører bør tilbys to ganger årlig.
x Det anbefales at det tilbys opplæring til flere HLR instruktører i kommunen x Prosjektet anbefaler at kompetanseheving på Prosedyrer ikke implementeres i avdelingene
våren 2017, men planlegges og organiseres som et eget prosjekt x Det anbefales også at det settes ned en tverrfaglig gruppe hvor både
lege/sykepleiere/hjelpleiere er inkludert, som utarbeider en ny rutine for akuttsituasjoner, gjeldende både for sykehjem og hjemmetjeneste.
8.1 Oppfølging av proACT instruktører Prosjektgruppa anbefaler en oppfølging av proACT instruktører to ganger årlig, fire time hver gang. Oppfølgingen skal inneholde erfaringsdeling, internopplæring/repetisjon og praktisk casetrening.
8.2 Prosedyrer Erfaringene fra avdelingene er at det er liten tid i hverdagen til å gjennomføre strukturert kompetanseheving på avdelingene. Prosjektgruppen anbefaler derfor at prosedyreopplæring gjennomføres utenfor avdelingen, ved ferdighetssenteret på Rolvsrudhjemmet. Denne delen av prosjektet er ikke utprøvd nok til at prosjektgruppen ønsker å komme med direkte anbefalinger til gjennomføringen, men at det etableres et eget prosjekt om etablering av prosedyreopplæring ved ferdighetssenteret og at det søkes om finansiering til dette.
1. januar 2017 trer Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten i kraft som sier at virksomheten har plikt til å gjennomføre følgende oppgaver: §7b) sørge for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfelt, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystem. §7c) utvikle og iverksette nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeide for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
Dette betyr at Helse og omsorgssektoren i kommunen får et økt krav til kompetanseheving og utarbeidelse av rutiner og prosedyrer for økt pasientsikkerhet. Lov om helsepersonell §5 Bruk av medhjelpere sier at Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn.
16
Før opplæring av prosedyrer må det avklares internt i HOS om hvilke prosedyrer som skal kunne gjennomføres av ulike faggrupper i hht Helsepersonelloven. Det må avklares om det skal være likt for faggruppene uavhengig av arbeidsplass eller om hver avdeling/virksomhet skal kunne avgjøre hvilke behov for kompetanse som er nødvendig ved den aktuelle virksomhet, eller om det skal være relatert til den enkeltes egnethet. Samtidig må det avklares hvordan delegeringen skal dokumenteres.
8.3 Forslag til implementeringsplan Det legges frem et forslag til hvordan sykehjemmene og hjemmetjenesten kan implementere Grunnleggende ferdigheter, Observasjonskompetanse/proACT og HLR. Det legges til grunn for forslaget at avdelingene melder inn behov for antall som skal delta på proACT kurs, ønsket tidspunkt for implementering og at det tas høyde for fellesferier og høytider. Prosjektgruppen anbefaler at anbefalt utstyr er på plass før oppstart med Grunnleggende ferdigheter. I tillegg anbefales en kartlegging av behov ved resterende virksomheter i HOS knyttet til HLR opplæring, samt Grunnleggende ferdigheter og proACT. Forslag til implementering inkluderer ikke Prosedyrer siden prosjektet anbefaler at det arbeides videre med denne delen.
8.4 Forslag til finansiering Siden det ikke foreligger lik fordeling av instruktører fra sektorens virksomheter anbefales det at instruktører til proACT frikjøpes for hvert kurs de bidrar til. Virksomhetene/avdelingene bør ha egne HLR instruktører, men ved lån fra andre avdelinger bør bruk av instruktører kompenseres gjennom at virksomheter som benytter seg av kompetansehevingen spleiser på frikjøp av instruktører. Prosjektgruppen anbefaler at kommunene søker kompetanse og innovasjonstilskudd fra FMOA til frikjøp av instruktører for hele modellen.
Aktivitet: X
Virksomhet/avdeling: Uke: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21HLR instruktøropplæring X X
Hjemmetjenesten: Vest XSentrum X
ØstBofellesskapet Rolvsrudhjemmet X
Rolvsrudhjemmet: Avdeling1 XAvdeling 2 X
Lørenskog sykehjem: Fiolbakken XKløverenga X
Furulund XKrydderhagen X
Finstad XLosbyveien X
Granheim
Gjennomført:
Oppstart med opplæring i Grunnleggende ferdigheter:Forslag til implementeringsplan
Grunnleggende ferdigheter:ProACT:
HLR:
17
Vedleggs oversikt Vedlegg 1: Prosjektdirektiv
Vedlegg 2: Kartleggingsskjema for utstyr
Vedlegg 3: Kartleggingsskjema for sykepleiere
Vedlegg 4: Kartleggingsskjema for hjelpepleiere
Vedlegg 5: Evalueringsskjema av proACT kurs
Vedlegg 6: Evalueringsskjema av ferdighetstrening og simulering
PROSJEKTDIREKTIV for
Prosjektnavn
Kortnavn Utfylt av Dato
Planlagt startdato Planlagt sluttdato
Oppdragsgiver
Prosjekteier
Prosjekt type
A. OrganiseringForklaring til punktene
Forklaring til punktene Prosjektgruppe Tittel Navn Antatt dagsverk- Prosjektleder
- Prosjektdeltakere
Styringsgruppe Tittel Navn Virksomhet- Leder
- Deltakere
- Deltakere
Virksomhetsleder Mona Linnes Bo og omsorgstjenesten
Virksomhetsleder Heidi Linnstad Ness Bolig/rus/psykisk helse
Virksomhetsleder Kit Iversen Samhandling og forvaltning
Referanse-
personer/ -gruppe Tittel Navn Virksomhet
HOS
HIOA Kjeller
USHT Vestfold
Fastlege ? Lørenskog kommune
NTNU Gjøvik
Amublerende sykepleieteamAnette Melsnes Ahus
USHT Oslo
USH akershus
01.01.2016
Ferdighetstrening og simulering
01.09.2016
18.11.2015
Helse og omsorgssektoren
Selvstendig Prosjekt
Kommunaldirektør Gry Røste
Ledergruppa HOS
Bruk av ferdighetstrening og simulering i kompetanseutvikling for å møte krav til kvalitet og pasientsikkerhet.
HOSKommunaldirektør
FOU leder/prosjekt støtte
HOS
Lørenskog sykehjem
Hjemmetjenesten
HOS
Rolvsrudhjemmet
Arnfinn Gisleberg
Forklaring
Spesialrådgiver
ProAct istruktør og spl
Oversykepleier
Hanife Gashi
ProAct istruktør og spl
Siv Linnerud
Marianne Westervik
Eva Linnerud
Kari OS
Marte Sveinall
Forskn. Spl
ProAct istruktør og spl
Rådgiver
Virksomhetsleder
Virksomhetsleder
Kommuneoverlege
Eirik Lehren
Akram Ahmadi
Randi Mjøen
Gry Røste
Virksomhetsleder
Karoline Amkoff
Prosjektleder
Lærer Vibeke Alvestad
Hanne Merethe Årstein
Fag og konpetansegruppaHanne Merethe Årstein
Henriette Ruud
Førsteamanuensis Randi Beate Tofterud
Fagutv. Spl Sølvi Andersen
Angi navn og tilhørighet for medlemmene av referanse-gruppen. NB! Det er ofte mer hensiktsmessig å benytte referansepersoner enn referansegrupper! Består prosjektorganisasjonen av andre grupper kan de også listes her.
Angi navn og tilhørighet for medlemmene av styrings- gruppen
Angi navn og tilhørighet for de sentrale personene som skal arbeide i prosjektet. Angi også antatt dagsverk i prosjektet.
© Prosjektforum AS
Prosjektforum AS Fredrik A. Dahls vei 20, 1430 Ås Telefon: +47 64943570 Epost: [email protected]
© Prosjektforum AS Side 1 av 6
Fagkonsulent Ivar Søndreaaø MU, HOS
Saksbehandler Helene Engh MU, HOS
LærdalSelger/ansvarlig østlandetGunnar Norvik
© Prosjektforum AS © Prosjektforum AS
Side 2 av 6
B. Prosjektbeskrivelse
Bakgrunn for prosjektet - Problembeskrivelse
EffektmålEffektmålene skal angi virkningene av en vellykket gjennomføring. Tidsperspektiv, vanligvis 3-5 år. Beskriv presist hvem som er målgruppen(e), 1-4 effektmål per målgruppe. Bruk gjerne bidra til foran målene.
Her skal det gis en forståelse og begrunnelse for hvorfor prosjektet er nødvendig: - Å håndtere et akutt eller potensielt problem - Å utnytte en mulighet Angi også forankring til planer og overordnede vedtak.
© Prosjektforum AS
En direkte konsekvens av oppgaveforskyvningen i helsetjenesten som følge av samhandlingsreformen, er endrede krav til kompetanse i kommunehelsetjenesten. Kortere liggetid for pasientene i helseforetakene fører til nye oppgaver for kommunehelsetjenesten i behandlingsforløpet til alle pasientgrupper. God observasjonskompetanse og faglig forsvarlig handlingsberedskap er en forutsetning for å sikre kvalitet på tjenestene og redusere risiko for pasientskader. Pasienter på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester er også utsatt for akutt sykdom og forverring av helsetilstand som følge av høy alder, kroniske tilstander og lavt funksjonsnivå. Det ytes også medisinsk behandling og sykepleie av økende kompleksitet i kommunehelsetjenesten, noe som fører til et stort behov for kvalitetssikret prosedyre- og ferdighetstrening for å ivareta pasientsikkerheten og den faglige forsvarligheten. Helsetilsynet understreker i sin årsrapport i 2011 at samhandlingsreformen ikke kommer til å lykkes uten økt observasjonskompetanse eller grunnleggende kompetanseheving av det kliniske blikk i kommunehelsetjenesten. Prosjektet vil bygge på erfaringene Utviklingssenter for sykehjem i Lørenskog har gjennom et tidligere prosjekt med tilpassing og implementering av opplæringstiltaket proACT (tidl«ALERT»). proACT opplæringen vil integreres i de nye tiltakene som utvikles i prosjektet.
Pasienten: Bidrar til at pasientene får tjenester av god kvalitet og ivaretes på en god måte Alle pasienter har fått tilbud om forberedende samtaler ifh til sykehusinnleggelse, livsforlengende behandling og gjenopplivning. Det foreligger en dokumentert vurdering av gjennopplivning hos alle pasienter i sykehjem og et forhåndsdefinert utvalg av pasienter som mottar hjemmebaserte tjenester Personalet: Bidrar til at ansatte i kommunehelsetjenesten har tilgang på ferdighetstrening som bidrar til økt trygghet i yrkesutøvelsen, økt kvalitet på tjenesten og bedret pasientsikkerhet. Bidrar til rask implementering av nye prosedyrer. Bidrar til å sikre kompetanse hos sine ansatte for å ta imot pasienter med sammensatte lidelser og i økende grad behov for avansert behandling og prosedyrer. Organisasjonen: Tiltaket vil bidra til å videreutvikle tjenestene som lærende organisasjoner. Opplæring av ressurspersoner vil bidra til å sikre oppfølging og kvalitet lokalt.
Side 3 av 6
Resultatmål
Hovedtiltak
© Prosjektforum AS
Hovedmål: 1. Det er utviklet en modell for kompetanseheving gjennom simulering og ferdighetstrening
1.1 Modellen for simulering og ferdighetstrening er prøvd ut av 45 ansatte i kommunen 1.2 Det er gjennomført kurs i grunnleggende observasjonskompetanse for 45 ansatte sentralt i kommunen 1.3 Det er utviklet og prøvd ut et modell for vedlikeholdslæring (lavdose-høyfrekvent læring) 1.4 Det er utarbeidet en implementeringsstrategi for modellen som integreres i strategisk kompetanseplan for Helse og omsorg
2. Det er utviklet en driftsmodell for opplæring i hjerte – lungeredning både for barn og voksne 3. Det er gjennomført kompetanseheving for instruktører ifht simulering og HLRsom pedagogisk virkemiddel.
3.1 Instruktørene har gjennomgått opplæring i simulering og debreefing 3.2 Instruktørene er godkjent som HLR instruktører 3.3 Instruktørene har erfaring i HLR gjennomgang ved eget arbeidsplass
4. Behov for utstyr knyttet til grunnleggende observasjonskompetanse, HLR og simulering er kartlagt 4.1 Det er utarbeidet en standard for hvilket utstyr hver enhet skal ha og kostandsberegning av dette
5. Det er utarbeidet tiltak for opplæring, sertifisering og resertifiserin av HLR, simulering, proACTog ferdighetstrening
5.1 Det er utarbeidet en lokal strategi for oppfølging av proACT instruktører
1. Rekruttere prosjektgruppe 2. Kartlegge relevante ferdigheter og prosedyrer for virksomhetene som deltar i prosjektet 3. Kartlegge medisinteknisk utstyr for virksomhetene som deltar i prosjektet 4. Beslutte omfang og organisering av ferdighetsarena 5. Utvikle informasjonsstrategi 6. Modell utvikling 7. Utvikle evalueringsstrategi 8. Opplæring av instruktører i HLR 9. Opplæring av instruktører i simulering og scenariobasert metode 10. Opplæring av instrultører i grunnleggende ferdigheter 11. Utprøving av modell 12. Evaluering av modell 13. Utarbeide implementeringsplan 14. Rapportering
Beskriv de mål som skal realiseres i løpet av prosjektperioden, altså hvilke leveranser prosjektet er ansvarlig for å frembringe. Vær konkret og kvantifiser gjerne.
Beskriv gjøremål og metodevalg i prosjektet som er spesielle og/ eller kostbare. Unngå å ramse opp selvfølgeligheter. Hvert av tiltakene må klart og tydelig peke mot ett eller flere av resultatmålene.
© Prosjektforum AS
Resultatmålene skal i sterkest mulig grad gi tillit til at effektmålene blir nådd på lengre sikt. Antall resultatmål bør være fra ett til fire.
Side 4 av 6
Prosjektets rammebetingelser - avgrensninger - kritiske suksessfaktorer
Grunnlagsdokumentasjon og aktuelle linker
C. Ressursrammer og økonomi
Budsjettrammer (beløp i 1000 kr.)Kostnader Inntekter/finansiering
Tekst Beløp Egne midler FMOA Komp. SUM
Arbeid - tidsforbrukProsjektmedarbeidere (20t møte + 20t egenarbeid) 122 50 60 12 122Prosjektleder (20t møte +arb) 40 40 40Prosjektstøtte 30 20 10 30Frikjøp kompetanse Ahus 30 30 30
Opplæring instruktører 3,5 dagerHLR 25 10 15 25Simulering og debreefing 25 10 15 25Kurstjenester Ahus 15 15 15
Interne kursFrikjøp instruktører 30 15 15 30
AnnetEvt anskaffelse av standard med tek utstyr 50 50 50Div møtekostnader 3 3 3
Sum budsjett 370 158 200 12 370
Rammebetingelser: - Det skal kun foreligge plan for implementering, implementering i hele sektor er ikke en del av selve prosjektet - Prosjektet omfatter ikke innkjøp av simuerlingsutstyr - Ferdighetsarenaen skal opprettes ved tilgjengelige lokaler kommunen allerede disponerer - Prosjektet skal ikke legge opp til andre implementeringskostnader enn timebruk og anbefalinger om anskaffelser Kritiske suksessfaktorer: - Lederforankring - Samarbeid med relevante fagligemiljøer - Tilgang på fagpersoner - Oppdatert medisinsktekniske utstyr til bruk ved grunnleggende ferdighetstrening
- Helsedirektoratet (2005). …og bedre skal det bli – Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 2005-2015 - Sosial- og helsedirektoratet (2006). …og bedre skal det bli! Bli med på å forme morgendagens sosial- og helsetjenester. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten, innsatsområdet Forbedre ledelse og organisasjon. Arbeidsgruppens anbefalinger til delmål og tiltak, oktober 2006 Ødegården, T., Struksnes, S. og Hofmann, B. (2015).Pasient simulering i helsefag - en praktisk innføring. - Helse- og Omsorgsdepartementet (2014-2015). "Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet", Meld. St. 26 - Meld. St. 10 (2012-2013). Meld. St. 10. God kvalitet – trygge tjenester – Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet - Helse- og omsorgsdepartementet (2015-2020). "Omsorg 2020" Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. - PPS: praktiske presedyrer i sykepleietjenesten - Lørenskog kommune. Helse og omsorgsplan 2015-2026 - Lørenskog kommune. Strategisk kompetanseplan - USHT Vestfold (2013) Rapport Pilotprosjekt- kommunalt Ferdighetssenter
Med rammebetingelser menes forhold prosjektet ikke har innvirkning på. Det kan f.eks. være faglige, økonomiske og organisatoriske betingelser.
Angi dokumenter, rapporter eller annet materiale som inneholder viktig informasjon for prosjektdeltakerne. Det kan være metodebeskrivelser, forprosjektrapporter eller utredninger, vedtak, instrukser eller mandat fra ledelsen.
Ta utgangspunkt i antatt antall timeverk/dagsverk/ukeverk, og angi den fulle verdien av tidsforbruket i kroner (lønn, feriepenger, sos. kostn. m.v.)
Investeringer som er nødvendige for å gjennomføre prosjektet . F. eks. kjøp av varer utstyr og tjenester
Driftskostnader i prosjektet.
Øvrige kostnader i prosjektet
© Prosjektforum AS
Med avgrensninger menes en presisering av hva prosjektet IKKE skal befatte seg med. Med kritiske suksessfaktorer for prosjektet menes f.eks. tid kvalitet, ressurstilgang, forankring, etc.
Side 5 av 6
D. Planverk - RapporteringForklaring til punktene
Forklaring til punktene Prosjektplaner
- Milepælplan Ansvarlig: Prosjektleder
- Prosjektansvarskart Frist: 01.03.2016
Andre plandokumenter
Rapportering
- Statusrapportering Ansvarlig: Prosjektleder
Mottaker: Styringsgruppa
Frekvens: Kvartalsvis
Første rapport: 01.04.2016
- Sluttrapport Ansvarlig: Prosjektleder
Frist: 15.09.2016
- Sluttevaluering Ansvarlig: Prosjektleder
Frist: 01.09.2016
E. UnderskrifterE. Underskrifter
- Leder av styringsgruppen
- Prosjektleder
- Prosjekteier
- Involverte linjeledere
F. Merknader
Angi hva som i tillegg til prosjektdirektivet skal inngå i det samlede planverket.
Angi om det er krav om utarbeiding av annen underlagsdokumentasjon i forbindelse med planleggingen av prosjektet. Det kan være: - Kost- og nytteanalyse - Ressursplan - Risikoanalyse - Plan for kompetanseheving
Angi om det skal utarbeides en faglig sluttrapport og frist for denne. Rapporten er i så fall ofte siste milepæl i prosjektet.
Angi om det skal utarbeides en prosjektfaglig sluttevaluering: - ble målene nådd? - ble ressursbruken som forutsatt? - var samarbeidsforh. gode? - hvordan fungerte styringsgruppen Rapporten bør utarbeides senest innen 14 dager etter prosjektavslutning!
Hensikten med en formell godkjenning av prosjektet er å gi prosjektleder de nødvendige fullmakter og rammer for å sikre en god gjennomføring av prosjektet. Planverket kan derved fungere som en kontrakt mellom linjeledelsen og prosjekt- leder. Som et minimum bør leder av styringsgruppen og prosjektleder undertegne.
Statusrapportering i prosjektet bør minimum skje månedlig. Fra prosjektleder til styrings- gruppe og/ eller oppdragstaker og på grunnlag av milepælplan og/ eller prosjektansvarskart.
Side 6 av 6
Kartleggingsskjema for medisinsk-teknisk utsyr i helse og omsorg, Lørenskog kommune
I forbindelse med prosjektet «Ferdighetstrening og simulering» som pågår i helse og omsorg i 2016, skal vi kartlegge hvilket medisinsk-teknisk utstyr som finnes i de forskjellige virksomhetene i helse og omsorg. Resultatene fra kartleggingen skal benyttes til å utarbeide et forslag til hvilket utstyr som bør være tilgjengelig. Har dere annet utstyr enn hva som er beskrevet, skrives dette inn i de tomme radene. Fyll ut skjema, scann og send tilbake til [email protected] Takk for hjelpen! Vennlig hilsen Prosjektgruppa i «Ferdighetstrening og simulering».
Skjema er fylt ut av:__________________________________________
Virksomhet:________________________________________________
Avdeling:__________________________________________________
Antall ansatte pr vakt:________________________________________
Antall brukere/pasienter ved avdelingen:_________________________
Utstyr Antall Behov for fler? (Oppgi antall)
Evt kommentar:
Manuelt Blodtrykksapperat Automatisk Blodtrykksapperat Blodtrykksmansjett str S (13-22cm) Blodtrykksmansjett str M (22-32cm) Blodtrykksmansjett str L (32-44cm) Stetoskop Blodsukkerapperat Temperaturmåler Personvekt/ heisvekt/stolvekt Saturasjonsmåler/Spo2 måler O2 kolber/konsentratorer Sug Jordmorsug Svelgtuber Blærescanner EKG Ernæringspumper/infusjonspumpe Smertepumpe Monitor for vitale tegn Otoskop Lærdals bag Lærdalsmaske HLR dukke/SimMan
Ved deres avdeling, har dere tilgjengelig følgende utstyr: Utstyr Ja (sett X) Kommentar O2 masker, med reservoar
O2 masker, uten reservoar
O2 nesebrille Ved deres avdeling, har dere mulighet til å ta: Utstyr Ja (sett X) Kommentar Urinstix CRP Hemoglobin/hemicue Utstyr til urinbact Blodprøver Sentrifugere blodprøver
Sårbact Hemofec Utstyr avdelingen har behov for, men ikke har pr i dag: Utstyr Antall
Har avdelingen ansatte som er godkjente HLR instruktører? Ja Nei Hvis ja, oppgi antall og hvor kompetansen godkjenningen kommer fra:
Har avdelingen noen form for akuttskrin? Ja Nei Hvis ja, oppgi hva akuttskrinet inneholder:
Kartlegging av ferdigheter og opplæringsbehov ved Lørenskog sykehjem og hjemmetjeneste i Lørenskog kommune. For sykepleier/vernepleier
Jeg er : sykepleier vernepleier
Hvilken avdeling arbeider du på:
Granheim
Kløverenga
Furulund
Fiolbakken
Finstad
Losby
Krydderhagen
Hjemmetjeneste
Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett kryss):
Ja, dette kan jeg
Ønsker oppfriskning
Nei, dette kan jeg ikke
Telle puls
Respirasjonsfrekvens
Hjerte-lungeredning
Måle Blodtrykk manuelt (med stetoskop og mansjett)
Ta blodprøver (venøst)
Ta blodprøver kapilært (CRP, HB, INR)
Innleggelse, observasjon og stell av perifer venekateter (PVK)
Subkutane injeksjoner
Intramuskulære injeksjoner
Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett Ja, dette Ønsker Nei, dette
kryss): kan jeg oppfriskning kan jeg ikke
Observasjon og stell av PICC-line
Innleggelse og stell av permanent kateter
Engangskatetrisering kvinner
Engangskatetrisering menn
Observasjon og stell av stomi
Nedlegging og observasjon av nasogastrisk sonde
Blæreskylling
Måle blodsukker
Bruk av EKG
Bruk av blærescanner
Prosedyrer ved obstipasjon
Kompresjonsbehandling (kompresjonsbandasje, strømper ol).
Sårstell og prøvetaking av sår
Urinstix/Bact/Hemofec
Øreskylling
Bruk av sug ved sliming
Smitteregime
Annet:
_______________________________________________________________________
Kartlegging av ferdigheter og opplæringsbehov ved Lørenskog sykehjem og hjemmetjeneste i Lørenskog kommune. For hjelpepleier/helsefagarbeider/omsorgsarbeider
Hvilken avdeling arbeider du på:
Granheim
Kløverenga
Furulund
Fiolbakken
Finstad
Losby
Krydderhagen
Hjemmetjeneste
Føler du deg trygg på følgende prosedyrer (sett kryss):
Ja, dette kan jeg
Ønsker oppfriskning
Nei, dette kan jeg ikke
Telle puls
Respirasjonsfrekvens
Hjerte-lungeredning
Måle Blodtrykk manuelt (med stetoskop og mansjett)
Observasjon av perifer venekateter (PVK)
Observasjon av PICC-line
Stell og observasjon av permanent kateter
Engangskatetrisering kvinner
Engangskatetrisering menn
Observasjon og stell av stomi
Bruk og observasjon av nasogastrisk sonde
Blæreskylling
Måle blodsukker
Bruk av EKG
Bruk av blærescanner
Prosedyrer ved obstipasjon
Kompresjonsbehandling (kompresjonsbandasje, strømper ol).
Sårstell og prøvetaking av sår
Urinstix/Bact/Hemofec
Øreskylling
Bruk av sug ved sliming
Smitteregime
Annet:
________________________________________________________________
Kursevaluering proACT grunnkurs, Lørenskog kommune
Arbeidssted og avdeling/sone: :____________________________________________________________________________________________
� Mann � Kvinne
� Lege �Sykepleier � Hjelpepleier/helsefagarbeider
� Pleiemedhjelper Annet ................……………………….
Antall år i yrket: � 0 -5
� 6 -10 � 11- 15 � 16 - 25 � 26 - 35 � 36 -
Kryss av for påstand under, der 1 = nei, i svært liten grad, 3 = vet ikke og 6 = ja, i stor grad
1. Har kurset vært relevant for deg?
1 2 3 4 5 6
2. Etter kurset, mener du at du er mer kompetent til å identifisere akutt syke pasienter? 1 2 3 4 5 6
3. Etter kurset, kjenner du deg tryggere i å håndtere akutte situasjoner?
1 2 3 4 5 6 Kommentar:__________________________________________________ _____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ SNU ARKET-
Evaluer videre ut i fra to ulike perspektiv; nivå/vanskelighetsgrad på undervisningen og relevans for deg i din yrkesutøvelse, på en skala fra 1 til 6 (sett ring) Nivå (i fht innhold) 1 = lavt nivå til 6 = høyt nivå
Relevans 1 = lav relevans til 6 = høy relevans
4. Hvordan vurderer du
4.1 Forelesning: Introduksjon av proACT kurs med presentasjon av ABCDE, NEWS, ISBAR
Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6
Kommentar: 4.2 Forelesning: Etikk
Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6
Kommentar: 4.3 Forelesning: A-B-C-D-E-F
Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6
Kommentar: 4.4 Forelesning: Teamarbeid og kommunikasjon
Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6
Kommentar: 4.5 Stasjonstrening
Nivå 1 2 3 4 5 6 Relevans 1 2 3 4 5 6
5. Er det områder/tema du fortsatt kjenner deg:
a) Usikker på b) Behøver mer informasjon om?
5. Øvrige kommentarer:
Takk for tilbakemeldingen!
Evaluering av prosjektet Ferdighetstrening og simulering
Tidligere i høst gjennomgikk du en opplæring i Grunnleggende ferdigheter (blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, saturasjon, temperatur og blodsukker) og HLR. Vi ønsker gjerne en tilbakemelding på hvordan du opplevde denne opplæringen og håper du tar deg tid til å svare på spørreskjema. Hva er din utdanning:
Sykepleier/vernepleier Hjelpepleier/helsefagarbeider
Annet:________________________________
Hvor jobber du? Lørenskog sykehjem, avd Granheim Hjemmetjenesten, avd Øst Annet:
_____________________________________
Grunnleggende ferdigheter
1. Hvordan opplevde du opplæringen? Det var nyttig med repetisjon Det var unødvendig fordi jeg kunne dette fra før av Jeg lærte mye nytt Annet:________________________________________
2. Var du kjent med at disse ferdighetene lå i PPS? Ja Nei Delvis
3. Var du klar over hvor målingene skulle dokumenteres? Ja Nei Noen av dem, men ikke alle
4. Var det nyttig å ha gjennomgått disse ferdighetene før du var på proACT kurs? Ja Nei Jeg har ikke vært på proACT kurs
5. Føler du deg tryggere på grunnleggende ferdigheter etter å ha gjennomgått opplæringen i dette? Nei, i liten grad Jeg er like trygg som jeg var tidligere Ja, jeg opplever selv jeg har blitt tryggere
6. Hvem mener du bør kunne gi denne opplæringen videre til andre? Alle som selv har fått opplæring Kun sykepleiere Kun ansatte med spesiell kompetanse Annet:
De neste spørsmålene er kun hvis du har gitt opplæringen videre til andre:
7. I hvilken grad trengte du å forberede deg ekstra til opplæringen I stor grad I liten grad Ikke i det hele tatt
8. Hvordan opplevde du det å gi opplæring til kollegaer?
____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
____________________________________________________________________________
Opplæring i Hjerte-lunge redning (HLR)
9. Kryss av på om du er enig eller uenig i utsagnene: Enig Vet ikke Ikke enig Jeg kjenner meg trygg på HLR som prosedyre Jeg synes det er viktig med opplæring i HLR Jeg vet hva HLR -minus betyr Jeg kjenner til kriteriene for å starte HLR
Det var nyttig med repetisjon Jeg kunne dette fra før av
Jeg synes ikke dette er relevant for vår avdeling
10. I hvilken grad var du fornøyd var du med opplæringens innhold?
I stor grad I liten grad Ikke fornøyd i det hele tatt
11. Hva er dine tanker om HLR- opplæringens lengde
Det var passe tid Det var for liten tid og jeg ønsket meg mer tid til teoretisk kunnskapsstoff. Det var for liten tid og jeg ønsket meg mer tid til praktisk trening Det var for mye tid og repetisjon.
12. Kryss av på om du er enig eller uenig i utsagnene Enig Vet ikke Ikke enig Det var lett å henge med på teoridelen Instruktøren demonstrerte den praktiske utøvelsen Instruktøren ga meg god veiledning Instruktøren var trygg i rollen og virket engasjert
Det var rom for å spørre spørsmål underveis Man fikk svar på stilte spørsmål enten via instruktør eller andre deltakere
Det var vanskelig å ha opplæring foran andre kolleger Det var trygt og bra å ha opplæring med kolleger
13. Er det noe du skulle ønske å ha med på HLR-kurset som ikke ble inkludert?
____________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________
Lørenskog sykehjem
Gamleveien 104
1475 Finstad
Telefon: 67 91 59 50
E-post:
www. utviklingssenter.no