presentasjon samplan pbl 26.9.2014 magnar danielsen
TRANSCRIPT
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Norsk mal: Startside ALTERNATIV A
Med lov skal land planleggesPlan- og bygningsloven av 2008
Fagdirektør Magnar DanielsenSamplankurs 25. sept. 2014
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bakgrunn
• Lov nr. 71 av 27.6. 2008 plan- og bygningsloven
• Plandelen ble satt i kraft 1. juli 2009• Byggesaksdelen ble satt i kraft 1. juli 2010
• Noen grunnleggende premisser– demokratiaspektet– legalitetsprinsippet– ingen riksplan, men rangordning i planverket
mellom forvaltningsnivåene
2
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Formål
• Bærekraftig utvikling • Samordning• Åpenhet, forutsigbarhet og
medvirkning • Langsiktige løsninger og
konsekvensvurderinger• Universell utforming• Barn og unges oppvekstvilkår• Estetisk utforming av
omgivelsene
Ny formålsparagraf framhever:
§ 1-1
3
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Oppgaver og hensyn i planleggingen• Angir en del viktige oppgaver
og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven
• Paragrafen utfyller formålsparagrafen når gjelder lovens plansystem spesielt
• Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet
• Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser
§ 3-1
4
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hensyn som er fremhevet• sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske,
sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses
• sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer
• sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv
• legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling
5
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hensyn forts.
• legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet
• fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet
• ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport
• fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
6
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Lovens virkeområde• Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele
landet, herunder vassdrag.• I sjøområder gjelder loven ut til en nautisk mil
utenfor grunnlinjene.• Kongen kan bestemme at bestemmelsene om
konsekvensutredninger skal gjelde for nærmere bestemte tiltak utenfor en nautisk mil utenfor grunnlinjene.
• Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard.
Unntak:• Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikke av loven.• For anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi gjelder bare bestemmelsene om kart mv. og konsekvensutredninger.
§ 1-2
§ 1-3
7
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hvilke tiltak/virksomheter gjelder loven for?
§ 1-6. Tiltak Med tiltak etter loven menes oppføring, riving, endring, herunder fasadeendringer, endret bruk og andre tiltak knyttet til bygninger, konstruksjoner og anlegg, samt terrenginngrep og opprettelse og endring av eiendom, jf. § 20-1 første ledd bokstav a til m. Som tiltak regnes også annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner.
8
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Tiltak forts.
• Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel 20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også for tiltak som: a) kan forestås av tiltakshaver selv etter § 20-2b) ikke krever søknad og tillatelse etter § 20-3c) har unntak for søknadsplikt etter § 20-4.
9
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Virkninger av planer § 1-5
• Virkningen av vedtatt plan etter denne lov for videre planlegging, forvaltning og vedtak om virksomhet, utbygging og vern framgår av bestemmelsene for de enkelte plantypene, jf. §§ 6-3, 8-2, 8-5, 11-3, 11-6 og 12-4.
• Ny plan eller statlig eller regional planbestemmelse går ved eventuell motstrid foran eldre plan eller planbestemmelse for samme areal med mindre annet er fastsatt i den nye planen eller statlig eller regional planbestemmelse.
10
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Noen viktige elementer i plandelen av loven
• Planstrategier
• Planprogram
• Handlingsplaner
• Planbeskrivelse og konsekvensutredninger
• Samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhetsanalyser
• Planregister
• Felles planleggingsoppgaver
• Regionalt planforum
• Innsigelse
11
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunalt planregister
Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes.
Departementet har gitt forskrift om kommunalt planregister, herunder bruk av elektronisk planregister.
§ 2-2
12
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Utredningskrav • Krav til planbeskrivelse med redegjørelse for virkninger
for alle planer – men særskilt beskrivelse (KU) for de med vesentlige virkninger for miljø og samfunn
• Prosessbestemmelsene for ”KU-planer” er fullt og helt integrert i loven – omtales under de ulike plantypene
• Krav til KU for reguleringsplaner i strid med oversiktsplan
• Krav til risiko- og sårbarhetsanalyser for planer for utbygging
§ 4-2 til§ 4-3
13
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Medvirkning
• Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private.
• Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.
• Særskilt ordning for barn og unges interesser, jf. § 3-3 tredje ledd
§ 5-1
14
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Planredskapene
NivåRetningslinjer,
programmerMidlertidig
båndleggingBindende
arealplaner
Nasjonalt
• Nasjonale forventninger
• Statlige planretningslinjer
• Statlige plan-bestemmelse
• Statlig arealplan
Regionalt
• Regional planstrategi
• Regional planer
• Regional plan-bestemmelse
Lokalt
• Kommunal planstrategi
• Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan
(inngår i bindende planer)
• Kommune-planens arealdel
• Reguleringsplan
15
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Statlige planretningslinjer
• Statlige planretningslinjer
• Statlige planbestemmelser
• Statlig arealplan
• Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
Statlige planretningslinjer og planvedtak har til formål å ivareta nasjonale eller regionale interesser i planleggingen
§ 6-1
§ 6-2
§ 6-3
§ 6-4
16
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging
• For å fremme en bærekraftig utvikling skal Kongen hvert fjerde år utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.
• Dette dokumentet skal følges opp i planleggingen etter lov en og legges til grunn for statens deltaking i planarbeidet.
• De gjeldende forventningene ble vedtatt ved kongelig resolusjon 24.juni 2011
§ 6-1
17
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Statlige planinitiativ
Utvider den ordningen Vegvesenet har i dag til å gjelde flere nasjonalt viktige oppgaver:
• Statlige organer med ansvar for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan etter samråd med kommunen fremme utkast og legge slike planer ut til offentlig ettersyn.
• For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling.
§ 3-7
18
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Regional planlegging
Konkretiserer prinsippene i ”forvaltningsmeldinga”St. meld. Nr. 12 (2006-2007)
• Regional planstrategi
• Regionale planer m/handlingsprogram
• Regional planbestemmelse
• Interkommunale planer
§ 7-1
§ 8-1
§ 8-5
Kap. 9
19
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Regional planstrategi
Innhold
• Beskrivelse av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer
• Vurdere langsiktige utviklingsmuligheter
• Ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging
• Angi hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp
• Beskrive opplegget for medvirkning i planarbeidet
• Krever sentral godkjenning (regjeringen)
§ 7-1
20
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Regional plan
Innhold
• Utarbeides for spørsmål fastsatt i planstrategien
• Kan gjelde for en hel region, delområder eller tema
• Skal ha et handlingsprogram om gjennomføring
• Handlingsprogrammet vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig
• Kan pålegges av regjeringen
§ 8-1
21
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Regional planbestemmelse
• Skal knyttes til en regional plan med retningslinjer for arealbruk
• Fastsettes av regional planmyndighet. Statlig fagorgan eller berørt kommune kan kreve saken inn for departementet.
• Tiltak krever tillatelse av regional planmyndighet dersom det ikke er i samsvar med regional plan
• Gjelder for inntil 10 år, med mulighet for forlengelse
§ 8-5
22
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal planlegging
Omfatter:• Kommunal planstrategi
• Kommuneplan med:
– Samfunnsdel og handlingsprogram
– Arealdel
• Reguleringsplan
– Områderegulering
– Detaljregulering
23
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Få obligatoriske krav
• Alle kommuner skal ha en planstrategi
• Plikt til å utarbeide kommuneplan med arealdel
• Krav om reguleringsplan når:
– det er et større bygge og anleggstiltak
– det er fastsatt i kommuneplanen at det skal utarbeides
24
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Det kommunale plansystemet
Kommunal planstrategi
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommunedelplaner
”Grovmasket”
”Detaljert”
Område-regulering
Detalj-regulering
Gjennomføring
Arealdelen
Kommuneplan Reguleringsplan
25
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal planstrategi
Strategien bør inneholde:
• redegjørelse for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø
• drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi (prinsipper for romlig utvikling)
• vurdering av sektorenes planbehov
• vurdering av prioriterte planoppgaver og behovet for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel
§ 10-1, 1.ledd
26
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommuneplanens samfunnsdel
Omfatter:
• Langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon.
• Kommunedelplaner for temaer med handlingsdel som revideres årlig.
Virkning:
§ 11-2
§ 11-3
27
Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet, for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen, og for privat virksomhet som berøres av planen.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommuneplanens arealdel
Omfatter:
• Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles
• Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter
• Bestemmelser til arealformål
• Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til
Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen.
§§ 11-5 til 11-18
28
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Generelle planbestemmelserErstatter kommunale vedtekter etter pbl 1985 senest 1.7.2017)
§ 11-9
1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller
2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. § 17–2
3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. § 18–1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. § 27–5
4. Rekkefølgekrav
5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28–7 og utnytting av boligmassen etter § 31–6,
6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg
7. Bevaringshensyn
8. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid
29
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Arealformål i kommuneplan
1. Bebyggelse og anlegg
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
3. Grønnstruktur
4. Forsvaret
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur.
naturområder, turdrag, friområder og parker
ulike typer militære formål
a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11‑11 nr. 2.ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder
§ 11-7
30
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bestemmelser til arealformål- for bygg og anlegg, infrastruktur, grønnstruktur og forsvaret
1. At mindre utbyggingstiltak ikke krever ytterligere plan dersom det er gitt bestemmelser om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og annet lovverk er ivaretatt
2. Om fysisk utforming av anlegg
3. Om hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal
4. Om lokalisering, bruk og strenghetsklasser for avkjørsler til veg
5. I hvilke områder Forsvaret selv kan fatte vedtak om virksomhet, bygg og anlegg
§ 11-10
31
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Arealformål og hensynssoner
Hensynssoner:Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken.
Arealformål:Angir framtidig bruk av et område.
32
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hensynssoner
a) Sikrings-, støy- og faresoner
b) Sone med særlige krav til infrastruktur
c) Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv, grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø
d) Sone for båndlegging etter plan- og bygningsloven eller andre lover
e) Sone med krav om felles planlegging for flere eiendommer
f) Sone hvor gjeldende reguleringsplan fortsatt skal gjelde
§ 11-8
33
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Rettsvirkningen av kommuneplanens arealdel
• Kommuneplanens arealdel er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i § 1–6.
• Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet etter § 11-16 (innsigelse).
• Tiltak etter § 1–6 må ikke være i strid med planens arealformål og generelle bestemmelser, samt bestemmelser knyttet til arealformål og hensynssoner.
• Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan, jf. § 12–1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse
§ 11-6
34
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Mer om reguleringsplaner
35
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reguleringsplan
Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken.
Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering.
• Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering.
To typer:
Kap. 12
36
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reguleringsplan forts.
• Ikke planprogram annet enn ved konsekvensutredning
• Reguleringsplikt for alle større bygge- og anleggstiltak og tiltak med vesentlig miljø- og samfunnsvirkning unntatt for konsesjonspliktige energianlegg.
• Obligatorisk oppstartsmøte ved private planforslag
• Regulering som vesentlig avviker fra kommuneplanen eller områderegulering skal konsekvensutredes (KU) tilsvarende kommuneplan.
• Etter 5 år kan ikke tillatelse til gjennomføring av et tiltak etter en privat detaljregulering gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen. (forslag om oppheving av fristen sendt Stortinget)
§ 12-1
§ 12-8
§ 12-2 og§ 12-3
§ 12-4
37
§ 4-1
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Arealformål i reguleringsplan
1. Bebyggelse og anlegg
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
3. Grønnstruktur
4. Forsvaret
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samlet eller hver for seg
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
områder for jordbruk, skogbruk, reindrift, naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder, og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommuneplanens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- og næringsvirksomhet,
§ 12-5
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Reguleringsplan forts.
• Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
• skal utarbeides for de områder i kommunen hvor dette følger av loven eller av kommuneplanens arealdel, samt der det ellers er behov for å sikre forsvarlig planavklaring og gjennomføring av bygge- og anleggstiltak mv.
• For gjennomføring av større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, kreves det reguleringsplan.
• Krav til reguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anlegg for produksjon av energi etter energiloven, vannressursloven eller vassdragsreguleringsloven.
• Kongen kan i forskrift fastsette tekniske kvalitetskrav til reguleringsplan og gi nærmere bestemmelser om inndelingen av arealformål, planbestemmelser og behandling av reguleringsplan.
§ 12-1
39
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Rettsvirkning av reguleringsplan
• Bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak ved kommunestyrets vedtak.
• Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres av departementet.
• Tiltak må ikke være i strid med planens arealformål og bestemmelser.
• Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om tillatelse.
• Reguleringsplan er grunnlag for ekspropriasjon.• Etter 5 år kan ikke tillatelse til gjennomføring av et
tiltak etter en privat detaljregulering gis uten nytt planvedtak. Etter søknad fra tiltakshaveren kan planvedtaket forlenges med inntil to år av gangen.
§ 12-4
40
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Arealformål
• Bebyggelse og anlegg
• Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
• Grønnstruktur
• Forsvaret
• Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift
• Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traséer for teknisk infrastruktur.
naturområder, turdrag, friområder og parker
ulike typer militære formål
a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag.b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11‑11 nr. 2.ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur- og friluftsområder
§ 12-5
41
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Hensynssoner
• De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, jf. §§ 11–8 og 11–10, skal legges til grunn for utarbeiding av reguleringsplan.
• Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.
§ 12-6
42
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Oppstart av reguleringsplanarbeid
• Når planarbeidet igangsettes, skal berørte offentlige organer og andre interesserte varsles.
• Når forslagsstilleren er en annen enn planmyndigheten selv, skal planspørsmålet legges fram for planmyndigheten i møte. Kommunen kan gi råd om hvordan planen bør utarbeides, og kan bistå i planarbeidet.
• Forslagsstilleren skal alltid kunngjøre en melding om oppstart av planarbeidet i minst én avis som er alminnelig lest på stedet, og gjennom elektroniske medier.
• Registrerte grunneiere og festere i planområdet, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer til planområdet, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om at planarbeidet tas opp.
• Ved varsel om oppstart og kunngjøring skal avgrensningen av planområdet angis.
§ 12-8
43
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bestemmelser til reguleringsplan
1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet,
2. vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk,
3. grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense forurensning,
4. funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer,
5. antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov,
6. bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer,
7. trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering
§ 12-7nr. 1-7
44
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bestemmelser til reguleringsplan
8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse,
9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak 10. krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter
planen,11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller
bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan,12. krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av
planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved gjennomføring av planen og enkelttiltak i denne,
13. krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til jordskifteloven,
14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal.
§ 12-7nr. 8-14
45
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Behandling av planprogram for planer med vesentlige virkninger • Forslag til planprogram skal sendes på høring og
legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet.
• Forslaget skal også gjøres tilgjengelig gjennom minst én avis som er alminnelig lest på stedet og elektroniske medier.
• Frist for å gi uttalelse skal være minst seks uker.• Planprogrammet fastsettes ordinært av
kommunestyret. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å fastsette planprogram i samsvar med kommunelovens regler.
• Ved behandling av planprogrammet kan kommunestyret fastsette at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig for en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser.
§ 12-9
46
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Behandling av reguleringsplanforslag
• Forslag til reguleringsplan sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn.
• Planforslaget gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.• Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal
være minst seks uker. • Reguleringsplaner med retningslinjer eller rammer for
framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutredning,
• Konsekvensutredning kan utelates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering, og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.
• Registrerte grunneiere og festere og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet samt naboer, skal når de blir direkte berørt, på hensiktsmessig måte underrettes om forslag til reguleringsplan med opplysning om hvor det er tilgjengelig.
• Når fristen er ute, tar kommunen saken opp til behandling med de merknader som er kommet inn.
§ 12-10
47
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Vedtak av reguleringsplan • Når forslag til reguleringsplan er ferdigbehandlet, legges det
fram for kommunestyret til vedtak, eventuelt i alternativer. • Det skal framgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget
og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt.
• Kommunestyret må treffe vedtak senest tolv uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet.
• Kommunestyret kan delegere myndighet til å vedta mindre reguleringsplaner når planen er i samsvar med rammer i kommuneplanens arealdel, og det er mindre enn fire år siden den ble vedtatt av kommunestyret.
• Kommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kan påklages.
• Når planen er vedtatt, skal berørte underrettes. Underretningen skal inneholde opplysninger om klageadgangen og frist for klage.
• Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest på stedet og gjøres tilgjengelig gjennom elektroniske medier.
§ 12-12
48
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Innsigelse og vedtak av departementet
• Dersom innsigelsen knytter seg til klart avgrensede deler av planen, kan kommunestyret likevel vedta at de øvrige delene av reguleringsplanen skal ha rettsvirkning.
• Departementet avgjør om innsigelsene skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i reguleringsplanen som finnes påkrevd.
• Departementet kan, selv om det ikke er reist innsigelse, oppheve deler av planen eller gjøre de endringer som finnes påkrevd, dersom den strider mot nasjonale interesser eller regional plan. Dette gjelder også der planen strider mot kommuneplanens arealdel. Kommunen skal ha fått mulighet til å uttale seg før departementet treffer vedtak.
• Departementets vedtak kan ikke påklages.
§ 12-13
49
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Endring og oppheving av reguleringsplan
• For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan.
• Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen.
• Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg.
§ 12-14
50
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad
• Dersom kommunen og den private part finner det hensiktsmessig kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag om reguleringsplan.
• I slike tilfeller gjelder reglene for reguleringsplaner om varsling, uttalelsesfrist, adressat for uttalelsene og saksbehandlingsfrister for begge vedtakene.
• Avgjørelsen av plansaken og byggesaken fattes i egne vedtak.
§ 12-15
51
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Midlertidig forbud mot tiltak
• Finner kommunen eller vedkommende myndighet at et område bør undergis ny planlegging, kan den bestemme at oppretting og endring av eiendom eller tiltak etter § 1–6 første og tredje ledd og andre tiltak som kan vanskeliggjøre planarbeidet, ikke kan settes i gang før planspørsmålet er endelig avgjort.
• Kommunen kan samtykke i at tiltak som er nevnt i første ledd blir gjennomført hvis det etter kommunens skjønn ikke vil vanskeliggjøre planleggingen.
• Gjelder den påtenkte planen areal for omforming og fornyelse med hensynssone for særlige samarbeids- eller eierformer, jf. §§ 11–8 bokstav e og 12–6, kan kommunen også bestemme at grunneier eller rettighetshaver ikke uten samtykke fra kommunen kan råde rettslig over eiendom på en måte som kan vanskeliggjøre eller fordyre gjennomføringen av planen. Kommunen skal la slikt vedtak tinglyse på de berørte eiendommer.
§ 13-1
52
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Varighet og frist
• Er planspørsmålet ikke endelig avgjort senest fire år etter at forbud er nedlagt, faller forbudet bort og tinglyst vedtak etter tredje ledd skal slettes.
• Tidligere innsendte forslag til oppretting eller endring av eiendom og søknader om byggetillatelse tas straks opp til behandling og avgjørelse.
• Kommunen kan i tilfelle fastsette eiendomsgrenser og bebyggelsens beliggenhet, høyde og grad av utnytting.
§ 13-2
53
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Fristforlengelse
• Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge fristen. Vedtak må treffes innen fristens utløp.
• Ved fristforlengelse kan kommunen eller departementet bestemme at berørte grunneiere, straks eller fra et bestemt tidspunkt, gis rett til å kreve innløsning som om eiendommen – eller den del av eiendommen som berøres av byggeforbudet – var blitt regulert til offentlig trafikkområde, friområde, fellesområde eller område angitt til omforming og fornyelse samt til statens, regionens og kommunens bygninger og grav- og urnelunder.
• Bestemmelsene i § 15-2 gis tilsvarende anvendelse.
§ 13-3
54
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Statlig bygge- og deleforbud
• I forbindelse med statlig planlegging etter §§ 6–3 og 6–4, herunder i forbindelse med vurdering av regional planbestemmelse, og for øvrig når særlige grunner foreligger, kan departementet treffe vedtak som nevnt i § 13–1 første ledd.
• Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 16 og 27 første og andre ledd gjelder i så fall tilsvarende i forhold til vedkommende kommune.
§ 13-4
55
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Innsigelse3 bestemmelser:
• Myndighet til å fremme innsigelse til planforslag– Berørt statlig og regionalt organ– Andre kommuner– Sametinget i saker som gjelder samisk kultur og
næringsliv
• Begrensning i adgangen til å fremme innsigelse– Forhold som er avgjort ved tidligere innsigelse i
løpet av de siste 10 årene– Forhold det kunne ha vært fremmet innsigelse
mot tidligere– Manglende deltagelse i planprosessen
• Mekling og avgjørelse av departementet– Dagens ordning lovfestes– Kongen avgjør hvem som skal være mekler
§ 5-4
§ 5-5
§ 5-6
56
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Dispensasjon – nye bestemmelser• Det kreves begrunnet søknad
• Særlige grunner utgår
• Dispensasjon kan ikke gis når hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller lovens formål blir vesentlig tilsidesatt
• Fordelene må være klart større enn ulempene
• Det skal legges særlig vekt på konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjenglighet
• Statlige og regionale rammer og mål skal tillegges særlig vekt
• Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler
• Kan bli aktuelt å åpne for å flytte myndigheten til å avgjøre dispensasjon til kommunestyret, regionalt eller statlig organ
Kap. 19
57
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Litt om krav til KU
58
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
”Nøkkelbestemmelser” i ny PBL• For alle regionale planer og kommuneplaner, og for
reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet (§ 4-1, første ledd).
• Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området
• For regionale planer og kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering – konsekvensutredning – av planens virkninger for miljø og samfunn (§ 4-2, annet ledd).
59
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
KU-forskriften av 26.juni 2009
• forskriften tar opp i seg lovbestemmelsene – og supplerer disse
• felles forskrift for planer etter PBL og tiltak etter sektorlov
• ny bestemmelse med sikte på å sikre transparens rundt planmyndighetens vurdering av KU-plikt
• bestemmelsene om planprogram, konsekvensutredning og innhold i konsekvensutredningen er noe endret.
• noen nye tiltakstyper foreslås tatt inn på hhv vedlagg I* og vedlegg II*
• forskriften trådte i kraft samtidig med ny lov
60
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Noen planer skal alltid konsekvensutredes• regionale planer med
retningslinjer for utbygging
• kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner med områder for utbyggingsformål
• reguleringsplaner som inneholder eller legger til rette for Vedlegg I – tiltak
• områdeplaner som avviker vesentlig fra kommuneplanens arealdel (ny)
61
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
..mens andre skal vurderes nærmere (etter kriteriene i § 4)
• reguleringsplaner for tiltak nevnt i vedlegg II til KU-forskriften
• områdereguleringer som innebærer andre vesentlige endringer av kommuneplan (ny)
• detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering (ny)
62
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kriterier for vurdering av planer og tiltak mht KU-plikt (§ 4)
• vernede natur- og kulturmiljø/-minner
• viktige naturområder• friluftsliv• rikspolitiske retningslinjer• reindrift/ samisk
utmarksnæring• landbruk• forurensning, ulykker, flom• helse• tilgjengelighet• konsekvenser i annen stat
63
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
UnntakTo viktige prinsipper:
1. Tiltak som er utredet på et overordnet plannivå skal ikke utredes på nytt
2. Det skal lønne seg å planlegge i samsvar med overordnet plan
Unntak fra KU-krav for:• reguleringsplaner vedlegg I-tiltak der det konkrete tiltaket
er konsekvensutredet i kommuneplan eller kommunedelplan og der reguleringsplanen er i samsvar med slik plan
• reguleringsplaner for vedlegg II-tiltak der konsekvensene av det konkrete tiltaket er tilfredsstillende utredet på overordnet plannivå og der reguleringsplanen er i samsvar med overordnet plan
• detaljreguleringer som er i samsvar med områdereguleringer behandlet etter forskriften
64
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Avklaring av KU-plikt for reg.planer• NB! Spørsmål om KU-plikt skal avklares før varsel om
oppstart: bruk oppstartmøtet aktivt – still krav til forslagsstiller
Planmyndigheten skal:
• avklare om planarbeidet uten videre omfattes av krav til KU, eller
• om planarbeidet skal vurderes etter kriteriene i § 4–kriteriene – og i tilfelle foreta disse vurderingene
– ta utgangspunkt i opplysninger fra forslagsstiller og ellers foreliggende og kjent kunnskap
– i nødvendig grad kontakte fylkesmannen eller fylkeskommunen for bistand og hjelp til vurderingene
– redegjøre for utfallet av vurderingene ved planoppstart
Fylkesmannen og fylkeskommunen skal:
• om nødvendig bistå planmyndigheten i vurderingene
• i forbindelse med varsel om oppstart av planarbeidet gi beskjed dersom de mener at planforslaget omfattes av forskriften
65
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• 6 uker
Planprogram og varsling
Høring 6 uker
Fastsettes av planmyndighet
Utvikle planløsninger og utredning av konsekvenser
Planforslag med konsekvens-utredning
Høring 6 uker
Behandling hos planmyndig-heten/bearbeiding av planforslaget
(Evt. tilleggs-utredninger)
Vedtak i kommune-styret
Kunn-gjøring av vedtatt plan
66
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Planprogrammet – hva og hvorfor?
• en formalisering av den første fasen i planarbeidet
• klargjøre premisser, innhold, medvirkning og framdrift i planarbeidet
• avklare utredningsbehov, både for planen som helhet og for enkeltområder
• skille mellom redegjørelse for planarbeidet og hva som skal utredes og belyses i konsekvensutredningen
• beskrive relevante og realistiske alternativer• klargjøre hvordan konsekvensutredningen skal
gjennomføres – metodebruk bør beskrives• klargjøre hvilken dokumentasjon som skal følge
innspill til nye utbyggingsområder (kommuneplanens arealdel)
67
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Planprogram forts.
• sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om oppstart – minimum 6 uker
• forslagsstiller kan etter avtale med kommunen sende programmet på høring og innhente uttalelser
• planmyndigheten skal vurdere behov for – og eventuelt gjennomføre – et offentlig møte før fastsettelse av programmet
• programmet skal fastsettes av planmyndigheten
• programmet skal meddeles forslagsstiller, og kopi av fastsatt program skal sendes til de som har gitt høringsuttalelse
• ikke krav til politisk behandling – men det bør likevel vurderes
68
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Planforslag med konsekvensutredning
Planforslag med konsekvensutredning skal:
• normalt utgjøre et samlet dokument – konsekvensutredningen er en del av planforslaget
(hvis KU er et vedlegg til planforslaget, så må dette følge som et trykt vedlegg når planen legges ut til offentlig ettersyn. Planforslaget må da inneholde et sammendrag av KU)
• så langt som mulig baseres på eksisterende kunnskap og oppdatering av denne
(der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap)
• være fokusert, beslutningsrelevant og tilpasset plannivået
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Konsekvensutredningen• viktige miljø- og samfunnsforhold som kan bli berørt
• en vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn
• eventuelle miljøvirkninger i annen stat
• planen eller tiltakets kumulative virkninger i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i influensområdet
• datagrunnlag og metodebruk
• en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert
• en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til;
– nærmere undersøkelser før gjennomføring
– undersøkelser og tiltak for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger
• risiko- og sårbarhetsanalyse skal som hovedregel være en del av KU
70
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Veiledning
• Veiledningsnotat som beskriver endringene i forskriften foreligger
• Veileder for KU av kommuneplanens arealdel – kommer
• Veileder til § 4-kriteriene – kommer
…..og mens dere venter – kontakt oss gjerne!
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kart- og planforskriften
72
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Ny kart- og planforskrift– To hoveddeler
• Kartdel• Plandel
– Avledede spesifikasjoner av forskriften• Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt
planregister fastsatt av Miljøverndepartementet• Nasjonale spesifikasjoner for det offentlige
kartgrunnlaget fastsatt av Statens kartverk• Med hjemmel i forskriften kan kommunen fastsette
bestemmelser til kommuneplanens arealdel om– hvilke nøyaktighets- og detaljeringsklasser
kartgrunnlaget skal følge i de ulike deler av kommunen (§ 5)
– at privat kartlegging skal følge strengere nøyaktighets- og detaljeringsklasse enn fastsatt på nasjonalt nivå i områder med høy utnytting (§ 8)
73
Kommunal- og moderniseringsdepartementet74
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
§ 9 Krav til endelig vedtatt arealplan, plankart, kodeverk, nasjonal arealplan-ID mv.forts.
– Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister.
75
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Bedre lov ------------- ? ja
Rammeverket er gitt.Nå begynner et viktig
planlegingsarbeidLykke til.
76
Bedre praksis?Hvis evne og vilje til å oppgradere juridisk bindende kommuneplanleggingHvis evne og vilje til økt forpliktende samarbeid i kommuner, fylker, statHvis evne og vilje til å styre energi, transport, parkering, utbyggingsomfang, fellesløsninger
Viktig å unngåMisforstått forenklingMisforstått komplisering
Planlegging tilpasset behovet!
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
SPR og RPR
77
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Norsk mal: Sluttside ALTERNATIV B
Takk for [email protected]