planprogram reguleringsplan for hof pukkverk€¦ · ncc har også utført testing av stein fra...

www.asplanviak.no

PLAN OG ANALYSE, SANDVIKA

NCC ROADS AS

PLANPROGRAM – REGULERINGSPLAN FOR HOF PUKKVERK

Utgave: 1 Dato: 2016-03-01

Planprogram – reguleringsplan for Hof pukkverk 1

NCC Roads AS Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: NCC Roads AS Rapporttittel: Planprogram – reguleringsplan for Hof pukkverk Utgave/dato: 1 / 1. mar. 2016 Arkivreferanse: - Oppdrag: 537203 – Planprosess Hof Oppdragsleder: Hjalmar Tenold Fag: Analyse og utredning Tema Planprosess Skrevet av: Birgit Hagen Kvalitetskontroll: Hjalmar Tenold Asplan Viak AS www.asplanviak.no



FORORD

NCC Roads AS har startet arbeidet med å utarbeide reguleringsplan for steinbrudd ved Stokke gård i Hof kommune. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak, samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn.

Tiltaket er av en slik størrelse at det utløser krav om konsekvensutredning. Dette innebærer at det skal utarbeides forslag til planprogram, som sendes på høring til offentlige myndigheter og berørte parter, samt legges ut til offentlig ettersyn. Samtidig kunngjøres varsel om oppstart av planarbeid. Hensikten med planprogrammet er å avklare premisser for planarbeidet og utredningstema som har betydning for tiltaket.

Planprogrammet er utarbeidet av Asplan Viak AS på vegne av NCC Roads AS.

Spørsmål til planprogrammet kan rettes til:

NCC Roads AS v/ Arild Ove Hagen Tlf. 90047240 [email protected]

Asplan Viak AS v/ Hjalmar Tenold Tlf. 41612729 [email protected]

Sandvika, 01/03/2016

Birgit Hagen Prosjektmedarbeider

Hjalmar Tenold Oppdragsleder



INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Om planarbeidet ................................................................................................................. 4

1.1 Bakgrunn og formål ..................................................................................................... 4

1.2 Formeldt oppstartsmøte med planavdelingen ........................................................... 5

1.3 Krav om konsekvensutredning .................................................................................... 5

1.4 0-alternativet – sammenligningsgrunnlaget ............................................................... 6

2 Planområdet og tiltaket ...................................................................................................... 7

2.1 Innhold og avgrensning ............................................................................................... 7

2.2 Tiltaket ......................................................................................................................... 8

2.3 Geologi – ressursens kvalitet ....................................................................................... 9

3 Planstatus .......................................................................................................................... 12

3.1 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) ................................................... 12

3.2 Kommuneplanens arealdel 2014 – 2026 ................................................................... 12

3.3 Reguleringsplaner og eksisterende bebyggelse ........................................................ 13

4 Overordnede lover, forskrifter og retningslinjer som har betydning for planarbeidet.... 14

4.1 Lover .......................................................................................................................... 14

4.2 Forskrifter .................................................................................................................. 14

4.3 Retningslinjer ............................................................................................................. 14

5 Viktige hensyn og utredningsbehov ................................................................................. 15

5.1 Miljø- og naturressurser ............................................................................................ 15

5.2 Samfunn ..................................................................................................................... 21

5.3 Virkninger for samfunnet .......................................................................................... 25

5.4 ROS-analyse ............................................................................................................... 25

5.5 Oppsummering av utredningstema og -behov ......................................................... 25

6 Planprosess ....................................................................................................................... 28

6.1 Fremdrift .................................................................................................................... 28

6.2 Informasjon og medvirkning ..................................................................................... 29



1 OM PLANARBEIDET

1.1 Bakgrunn og formål

Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å sikre fremtidige ressurser til byggeråstoffer. Bergarten - en rombeporfyr som bare finnes i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis, er svært godt egnet til bruk i asfalt på veg med trafikkbelastning og gir redusert slitasje på asfalt. Rombeporfyr har mekaninske egenskaper som tilfredsstiller strengeste krav til bruk i asfalt og vegbygging. Virksomhetens art tilsier at det er svært viktig å ha et langsiktig perspektiv på ressursuttaket og de foreløpige undersøkelsene anslår at det kan tas ut ca. 9 millioner tonn, som trolig tilsvarer en driftsperiode på 50 år. Det er anslått ca. 10 arbeidsplasser ved Hof pukkverk i fremtiden.

Planarbeidets mål er å legge til rette for drift av steinbrudd, pukkverk og asfaltverk. Reguleringsarbeidet skal oppfylle plankrav og ivareta hensynet til miljø og samfunn jfr. plan- og bygningslovens § 1.

Området ligger ca. 3,5 km fra Hof sentrum og 12 km fra E18.

Figur 1: Oversiktkart som viser tiltakets plassering med sort sirkel (Kilde: Asplan Viak-kartet).



1.2 Formeldt oppstartsmøte med planavdelingen

Det ble avholdt oppstartsmøte med planavdelingen til Hof kommune 13.4.2015 og referat foreligger. Formålet med planen, planforutsetninger og utredningstema ble gjennomgått.

Kommunen poengterte at arealet er avsatt til LNF i gjeldende kommuneplan, vedtatt så sent som i februar 2015, og at foreslått tiltak er i strid med dette. Kommunen anbefaler at tiltakshaver i utgangspunktet bør avvente neste rullering av kommuneplanens arealdel ettersom reguleringen vil være i strid med gjeldende arealbruk i kommuneplanen (LNFR). Tiltakshaver/forslagstiller ønsker ikke å avvente. Kommunen aksepterer oppstart av planarbeidet, men gjør oppmerksom på at det kan komme merknader fra regionale myndigheter som vil medføre at planprosessen stopper opp i påvente av rullering av kommuneplanens arealdel.

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk – et attraktivt & bærekraftig Vestfold viser derimot til at kommunene og de regionale myndigheten bør samarbeide om å finne optimale langsiktige løsninger for forsyning av byggeråstoffer med hensyn til å finne forekomster av riktig kvalitet.

Kapittel 5 gir en forklaring av viktige hensyn og utredningstemaer som kommunen ber om at utredes i konsekvensutredningen.

1.3 Krav om konsekvensutredning

For reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal det utarbeides planprogram som grunnlag for planarbeidet (plan- og bygningsloven § 4-1). Reguleringsplanen skal inneholde en planbeskrivelse med konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn.

Det er to forhold som fører til at det stilles krav til konsekvensutredning for dette planarbeidet:

- Uttaksområdets størrelse og antall kubikkmeter som ønskes tatt ut gir krav om konsekvensutredning. I Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (§ 2 bokstav f og vedlegg 1) beskrives tiltak som alltid skal konsekvensutredes etter forskriften: «uttak av malmer, mineraler, stein, grus, sand, leire eller andre masser dersom minst 200 dekar samlet overflate blir berørt eller samlet uttak omfatter mer enn 2 millioner m3 masse».

- Reguleringsformålet råstoffutvinning er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) i kommuneplanens arealdel.

Direktoratet for Mineralforvaltning er høringspart. Planprogram fastsettes av kommunen jfr. Forskrift om konsekvensutredninger § 6.



1.4 0-alternativet – sammenligningsgrunnlaget

Gjeldende kommuneplan hvor området er avsatt til LNF er grunnlaget for 0-alternativet. Det vil si at sammenligningsgrunnlaget er en situasjon der det ikke etableres steinbrudd med tilhørende driftsområde. Alle konsekvenser blir da vurdert i forhold til dagens situasjon.



2 PLANOMRÅDET OG TILTAKET

2.1 Innhold og avgrensning

Planområdet ligger i Hof kommune i Vestfold på gnr/bnr. 37/1 og består i dag av skogsområder i skrånende terreng. Avkjøring til området foregår fra fylkesvei 35. Planforslaget skal inkludere adkomst til området fra fv.35 samt nødvendige skjermingssoner rundt uttaksområdet. Adkomstveg vil berøre eiendom med gnr/bnr 37/2 og 41/3, og kan komme til å berøre eiendom med gnr/bnr 36/2. Eiendommene nevnt ovenfor og eiendom 37/3 vil bli berørt av økt trafikk på adkomstvegen forbi/gjennom eiendommene. Hjemmelshaver for eiendommene 37/1 og 37/2 er Lars Stokke. Planområdet er på ca. 405 000 m2 inkludert buffersone og adkomstveg.

Det foreligger ikke alternative lokaliseringer til steinbruddet. Bakgrunnen for valg av sted er at det i området er påvist Rombeporfyr, som er svært godt egnet for bruk i asfalt på veger med høy trafikk og gir redusert slitasje på asfaltdekke, og at det foreligger en foreløpig avtale med den eneste grunneieren.

Reguleringsplanen omfatter plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Med planen følger risiko- og sårbarhetsanalyse.

Planområdet reguleres til bebyggelse og anlegg – råstoffutvinning, og samferdsel og teknisk infrastruktur – kjøreveg. I tillegg skal det reguleres nødvendige buffersoner rundt uttaksområdet. Arealformål for buffersonene avklares i planarbeidet, men antas å være LNF – særlige landskapshensyn. Eventuelt behov/bruk av hensynssoner avklares i planarbeidet.

Figur 2: Planavgrensningen (uttaksområdet fastlegges i det videre planarbeid innenfor planavgrensningen).



Tabell 1: Oversikt over eiendommer som vil eller kan bli berørt av tiltaket.

Gnr/bnr Eier

37/1 Lars Stokke

37/2 Lars Stokke

41/3 Jorunn Vognild og Olav Sandlund

36/2 Margit Nordby Landfald og Knut Landfald

37/3 Anne Bakkeberg og Bjørn Elnan

9035/3 Fylkesveg 35

2.2 Tiltaket

Tiltaket omfatter regulering til råstoffutvinning og et område for drift av steinbruddet. Planarbeidet skal avklare nødvendige skjermingssoner rundt tiltaket.

For å oppnå en god miljømessig og effektiv drift er det viktig å etablere drifts- og lagerområde på omtrent samme nivå som bunnivået for uttaksområdet på ca. kote 80. En slik lokalisering kan oppnås ved å ta i bruk en del av det flate utmarksarealet øst i planområdet. Lokaliseringen er gunstig med hensyn til transport inn og ut fra pukkverket, da denne delen av planområdet ligger nærmest fylkesveien. Dagens skogsbilveg flyttes til østsiden av planområdet.

Atkomst til området vil bli fra fv.35. Det er trolig ikke tilstrekkelig standard på eksisterende adkomstveg til området. Det vil derfor bli behov for å oppgradere adkomsten. Det vil ellers være behov for å opparbeide et drifts- og lagerområde og behov for vann, avløp og strøm/datalinje(r).

Tidspunkt for ferdigstillelse av uttaket er avhengig av marked (årlig uttaksvolum), men det forventes en drift på 50 år.

Driften skal foregå ved at steinen sprenges ut i pall-høyder på 12-15 meter. Pallene skal arronderes og fortløpende tilbakeføres til grøntareal. Det skal videre gis driftskonsesjon i henhold til Mineralloven. Her inngår en driftsplan som viser etappevis uttak og istandsetting. Driftsplanen skal godkjennes av Direktoratet for mineralforvaltning som også vil føre tilsyn med driften. Muligheter for etterbruk omtales i reguleringsplanarbeidet.



2.3 Geologi – ressursens kvalitet

Rombeporfyr er en porfyrisk, magmatisk bergart og finnes bare i Oslofeltet, i Øst-Afrika og i Antarktis. I Oslofeltet forekommer Rombeporfyr i to-tre større områder: Krokskogen, nordre Vestfold og vestre Bærum. Bergarten er meget sterk og veldig godt egnet til bruk i asfalt med høy trafikk.

I Norges geologiske undersøkelser (NGU) sin kartdatabase for grus- og pukkforekomster er det registrert et punkt som prøvepunkt for et ressursområde. Dette er lagt inn i databasen etter de første undersøkelsene som er gjort av ressursen i området.

Grunneier for uttaksområdet har undersøkt ressursen ved at det er tatt ut håndprøver som er analysert av Sintef byggforsk og det ble utført tester for bestemmelse av mølleverdi og Los Angeles-verdi (LA-verdi). Verdiene (LA-verdi og kulemølle-verdi) gir uttrykk for steinens evne til å motstå slitasje og slag. LA-verdien ble målt til 13 % og mølleverdien til 5,9 %. Testene ble utført i mars 2008. NCC har også utført testing av stein fra uttaksområdet i september 2013. Steinen ble tatt ut i en fjellskjæring (veg) like ovenfor det foreslåtte uttaksområdet. Resultatene fra disse testene viser en LA-verdi på 14 % og en mølleverdi på 6,1 %. Alle verdiene er innenfor kategori A, som er den beste på en skala fra henholdsvis A-G og A-F. Bergingeniør Ulrik Søvegjarto utførte overflateregistreringer i september 2014. Registreringene hadde som formål å vurdere uttaksalternativer.

På bakgrunn av dette ønsker grunneier at området kan tas i bruk til råstoffutvinning og at NCC starter nødvendig planarbeid.

Dette er bakgrunnen for lokaliseringen av uttaksområdet.



Figur 3: Berggrunnskart viser rombeporfyr med noen få tynne lag av trakytt (Kilde: geo.ngu.no/berggrunn/).



Figur 4: Utsnitt fra grus og pukk-databasen til NGU viser at det er registrert et prøvepunkt for ressursområdet. En forenklet planavgrensning er vist for det planlagte uttaksområdet (Kilde:NGU).



3 PLANSTATUS

3.1 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)

Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) – Et attraktivt og bærekraftig Vestfold ble vedtatt av Fylkestinget 6. mars 2014 og vil få betydning for gjennomføringen av reguleringsplanprosessen. Kapittel 2.4 Geologiske ressurser gir retningslinjer for arealplaner i forhold til byggeråstoffer, steinindustrien og geologisk naturarv.

Den regionale planen påpeker at et moderne samfunn har behov for en kontinuerlig og langsiktig tilgang på byggeråstoffer som sand, grus og pukk, blant annet for å utvikle infrastruktur og at mange pukkverk i Vesfold er i ferd med å tømmes for ressurser. Steinindustrien i Vestfold har svært høy økonomisk verdi og den geologiske naturarven er med på å gi fylket særpreg, identitet og opplevelsesverdier.

Retningslinjene for geologiske ressurser i arealplaner sier blant annet:

- Kommunene og regionale myndigheter bør samarbeide om å finne optimale langsiktige løsninger for forsyning av byggeråstoffer med hensyn til å finne forekomster av riktig kvalitet og god lokalisering i forhold til markedene.

- Steinindustriens langsiktige og forutsigbare vilkår, og forebygging mot konflikter med andre arealformål, skal være et tungtveiende hensyn i arealplanleggingen.

- Det anbefales å bruke hensynssone i tillegg til avsatte areal til råstoffutvinning for å forebygge mot konflikter og sikre ressursene i et langsiktig perspektiv.

3.2 Kommuneplanens arealdel 2014 – 2026 Kommuneplanens arealdel 2014-2026 ble vedtatt 24.2.2015. Reguleringsformålet råstoffutvinning er ikke i samsvar med kommuneplanens arealdel. Området er avsatt til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift ( LNF) i kommuneplanens arealdel. Vest for planområdet er det i kommuneplanens arealdel avsatt et område til fritidsbebyggelse. Område for fritidsbebyggelse er avsatt i kommuneplanen etter innspill fra samme grunneier som NCC har inngått avtale med for å etablere steinbrudd. Dersom steinbruddet realiseres ønsker grunneier å avstå fra å utvikle området til fritidsbebyggelse.



Figur 5: Utsnitt av kommuneplanens arealdel 2014-2026. Forenklet planavgrensning er vist med svart stiplet linje. Det gule området er fritidsbebyggelse. Den røde stiplete linjen viser lokalturveg - framtidig (Kilde: Vestfoldkart - Hof og de andre vestfoldkommunenes webkarttjeneste).

3.3 Reguleringsplaner og eksisterende bebyggelse

Tiltaksområdet er uregulert. Planområdet (adkomsten) grenser til regulert vannledningstrasé for Vestfold vann langs fv.35. Nærmeste regulerte boligområde ligger minst 1 km fra tiltaksområdet, øst for fv.35. Nærmeste nabobebyggelse ligger ca. 600 meter fra tiltaket.



4 OVERORDNEDE LOVER, FORSKRIFTER OG RETNINGSLINJER SOM HAR BETYDNING FOR PLANARBEIDET

4.1 Lover

Lov om planlegging og byggesakbehandling (plan- og bygningsloven) skal bestemme uttaksvolum og ivareta hensynet til miljø og samfunn.

Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) sikrer blant annet Direktoratet for mineralforvaltning retten til å forlange driftskonsesjon (§ 43) med driftsplan og at direktoratet skal føre tilsyn med driften. For øvrig sikrer driftkonsesjonen økonomisk sikkerhet for opprydding og istandsetting samt bergteknisk kompetanse for driften.

Lov om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) ivaretar utslipp til luft, jord og vann.

Lov om kulturminner (kulturminneloven) skal ivareta hensynet til kulturminner jfr. undersøkelsesplikten § 9.

Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldsloven) skal sikre en helhetlig og smalet vurdering av tiltakets påvirkning på omgivelsene (§ 8-12).

Lov om skogbruk (skogbrukslova) kan være relevant når det gjelder krav til skjøtsel av randsonen rundt uttaksområdet.

Lov om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) iveratar vassdrag og grunnvann.

4.2 Forskrifter

Forskrift om konsekvensutredninger

Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften)

Forskrift til mineralloven, omhandler driftskonsesjonen

Forurensningsforskriften, kapittel 30, sikrer miljøoppfølging i driften.

4.3 Retningslinjer

T-1142/2012 – Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen

De rikspolitiske retningslinjene/statlige planretningslinjene for barn og unge og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging anses ikke å få avgjørende betydning i denne plansaken, men alle temaene vil bli vurdert.



5 VIKTIGE HENSYN OG UTREDNINGSBEHOV

Nedenfor beskrives de ulike utredningstemaene med dagens situasjon, aktuelle problemstillinger, metode, utredningsbehov og mulige avbøtende tiltak. Vurderinger gjøres for planområdet og influensområdet. Influensområdets størrelse vil variere fra tema til tema. De avbøtende tiltakene som er beskrevet er eksempler på mulige tiltak. Hvilke avbøtende tiltak som er aktuelle må vurderes i plan- og utredningsarbeidet. Det er ikke beskrevet mulige avbøtende tiltak for alle tema. Temaet naturressurser omhandler f.eks. selve ressursen man ønsker å ta ut og det anses derfor ikke å være behov for avbøtende tiltak.

5.1 Miljø- og naturressurser

5.1.1 Naturverdier og biologisk mangfold

Dagens situasjon

Området er ikke spesielt undersøkt for naturverdier tidligere. Ved tidligere registreringer i kommuen ble bare mulige utbyggingsområder og vassdragsnære områder kartlagt. I etterkant er store eiker (utvalgt naturtype) i kommunen også kartlagt. Det er registert 3 MiS-områder (Miljøregistrering i skog) innenfor planområdet. Dette er 3 områder med rik bakkevegetasjon.

Det er ikke registert rødlistearter innenfor planområdet. Det er registrert en gaupe i kategorien sterkt truet like utenfor planområdet.

Aktuelle problemstillinger

Temaet omhandler naturgrunnlaget, naturtyper og det biologiske mangfoldet knyttet til de enkelte naturtypene. Kartleggingen fokuserer på spesielt viktige lokaliteter for biologisk mangfold. Området er som sagt ikke spesielt undersøkt og det er behov for mer detaljerte avklaringer. Det kan være problemstillinger knyttet til omdisponering av naturområder.

Metode

Kartleggingen skal gjennomføres basert på metodikk for kartlegging av vilt og biologisk mangfold (DN-håndbok 11-1996, 13-1999, 15-2001; se www.dirnat.no).

Eventuelle viktige områder for biologisk mangfold og fauna beskrives, verdivurderes og vurderes opp mot foreslått arealbruk. Gjennomgang med kvalitetssikring av eksisterende dokumentasjon og nye registreringer i felt gjennomføres.

Utredningsbehov

Det gjennomføres en kartlegging av naturverdier i planområdet basert på feltbefaring. Eventuell eksisterende dokumentasjon vil gjennomgås. Det vil være spesiell fokus på



eventuelle leveområder for truede arter. Utredningen skal beskrive tiltakets konsekvenser for eventuelle vilttrekk, og hvordan eventuelle vilttrekk kan ivaretas.

Mulige avbøtende tiltak

Mulige avbøtende tiltak kan være at man regulerer hensynssoner i buffersonen dersom det er naturtypelokaliteter der. Et annet mulig avbøtende tiltak kan være reguleringsbestemmelser som hindrer flatehogst i buffersonen.

5.1.2 Naturressurser

Dagens situasjon

Naturressurser omhandler bergarten, Rombeporfyr, som er temaet for planarbeidet. Det er gjort undersøkelser i området og funnet Rombeporfyr, en bergart som er meget godt egnet til bruk i asfalt med høy trafikkbelastning. De foreløpige undersøkelsene anslår at det kan tas ut ca. 9 millioner tonn, som trolig tilsvarer en driftsperiode på 50 år.

Omtale av ressursen

Det er gjort undersøkelser i området for å kartlegge forekomsten og kvaliteten av Rombeporfyr. Resultatet av undersøkelsene og anvendelsen av ressursen til byggeråstoff beskrives. Kvalitet, størrelse samt levetid/varighet av planforslaget beskrives.

5.1.3 Jord- og skogbruksressurser

Dagens situasjon

Temaet omhandler jordbruks- og skogbruksverdier og fokuserer på spesielt verdifulle landbruksområder. Kommunens karttjeneste for skogbonitet viser at skogen i skråningen har middels og høy bonitet. Kommunens karttjeneste for landbruksverdi viser at arealene i skråningen er klassifisert som verdifulle mens det flate arealet øst for den private gårdsvegen vist på Figur 2 er klassifisert som svært verdifulle landbruksområder. Det foreligger en skogbruksplantakst over området fra 2009. I forbindelse med dette arbeidet ble det registrert 3 nøkkelbiotoper (MiS) innenfor området. Alle er av typen «Rik bakkevegetasjon».


En nærmere vurdering av jord- og skogbruksverdier i området i forhold til ønskede tiltak.

Metode

Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Landbruk og skogbruk verdivurderes. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landbruket og skogbruket i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, omdisponering av areal og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak.



Konsekvens for landbruket kan være fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til dagens situasjon ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene.

Utredningsbehov

Tiltaket vil medføre at skog blir omdisponert til område for råstoffutvinning. Noe landbruksjord kan bli omdisponert i forbindelse med utbedring av adkomstvegen. Utredningen skal dokumentere hvordan tiltaket vil påvirke landbruket og skogbruket i området.


Et eksempel på et mulig avbøtende tiltak kan være å minimere støvproduksjonen for å hindre steinstøv på trær pga. pukkverket.

5.1.4 Kulturminner og kulturmiljø

Dagens situasjon

Det er ikke registrert fredete kulturminner innenfor planområdet i Riksantikvarens database Askeladden. Det er registrert kulturminner noen hundre meter fra planområdet. Dette kan gi en indikasjon på at det kan være potensiale for funn av kulturminner i planområdet når det blir undersøkt.


Det skal foretas arkeologisk registrering i henhold til kulturminnelovens § 9. Temaet omfatter automatisk fredete kulturminner og nyere tids kulturminner. Kulturmiljø kan defineres som summen av de spor mennesker har satt i landskapet og vil også bli utredet gjennom temaet landskapsbilde.

Kulturminner skal beskrives og kartfestes. Visuelle og estetiske forhold knyttet til kulturminner som landskapselementer, samt visuelle aspekter ved kulturlandskapet vektlegges under temaet landskapsbilde.

Metode

Vestfold fylkeskommune som er kulturminnemyndighet skal gjennomføre arkeologisk registrering av planområdet.

Utredningsbehov

Arkeologiske registreringer i forbindelse med tiltaket skal gjennomføres. Kulturminnelovens § 9 (undersøkelsesplikt mm.) må oppfylles i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan.


Eksempler på avbøtende tiltak som kan vurderes ved behov er å justere grensen for uttaket og/eller grensen for buffersonen etter hvor det finnes kulturminner man ønsker å bevare. Et



annet eksempel er å sikre kulturminner i buffersonen med gjerde eller lignende under driftsperioden for å markere hvor kulturminnet befinner seg.

5.1.5 Landskapsbilde

Dagens situasjon

Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et tiltak. Området består i hovedsak av blandingsvegetasjon i et relativt kupert terreng. Eksisterende adkomstveg til området går over dyrka mark og passerer over grunneierens gård og forbi et bolighus fra fylkesvegen og inn til området. Langs fylkesvegen er det dyrka mark og enkelte bolighus/gårdstun. Området ligger i en sør-vestvent helling kledd med skog.


Temaet tar for seg hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene (nær- og fjernvirkning).

Metode

Arbeidet blir utført med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Landskapet verdivurderes. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapet i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak.

Konsekvens for landskapet vil være fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til dagens situasjon ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene.

Utredningsbehov

Det må utarbeides en landskapsanalyse som viser nær- og fjernvirkning i driftssituasjonens ulike etapper og etter endt drift. Det skal lages en 3D-modell av tiltaket. For å vurdere nær- og fjernvirkning skal tiltaket visualiseres fra ulike innsynspunkter:

- Hof kirke/skole - Stua (krysset fylkesveg 35 x fylkesveg 319) - Hovlandsveien - Nordby - Bjønnåsen ved turstien


Mulige avbøtende tiltak kan være løpende istandsetting av pallehyller (bruddveggene) underveis i driften, f.eks. ved tilføring av vekstmedium på pallehyllene og naturlig innvandring av vegetasjon. Voller kan også være et mulig avbøtende tiltak.



5.1.6 Forurensning – støy, støv, lukt og avrenning

Dagens situasjon

Området består i dag av skog- og landbruksområder. Det er ikke registrert noen forurensning eller støv-/støyproblemer. Det er spredt bebyggelse i influensområdet.


Konsekvenser av tiltaket og plassering av knuse- og asfaltverk beskrives. Aktuelle tema som skal utredes er støy, støv, lukt og avrenning. Forurensningsforskriftens kap. 24 og 30 stiller krav til asfaltverk og produksjon av pukk som det skal søkes fylkesmannen om. Forurensningsforskriften stiller bl.a. krav til plassering av asfaltverk i forhold til bolig- og naturområder, støy og støvflukt, avrenning og lukt.

Støy Tiltaket vil medføre økt støy i forhold til dagens situasjon. Eventuelle boliger og friluftsområder kan bli påvirket av tiltaket. Det kan også påvirke muligheten for fremtidig arealbruk i områdene rundt steinbruddet. Blant annet er det satt av et område til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette området ligger innenfor samme eiendom og grunneier ønsker å utvikle steinbrudd i stedet for fritidseiendommer.

Avrenning/finstoff Avrenning fra drifts- og uttaksområdet medfører transport av finstoff som gir tilslamming av vann. Dette kan skade vannlevende organismer. I forbindelse med sprengning vil det være nitrogenrester i avrenningen. Nitrogenforbindelser virker gjødslende og kan medføre lokale endringer i vannkjemi.

Støv Støv dannes som følge av knuseprosess og intern transport.

Lukt Asfaltproduksjon kan medføre lokale sjenerende luktulemper.

Metode

De ulike forurensningskildene kartlegges.

Støyberegninger gjennomføres ut fra Nordisk Beregningsmetode for industristøy. Støy knyttet til transport gjennomføres etter Nordisk Beregningsmetode for vegtrafikkstøy. Støyberegninger og beskrivelse av støybelastninger fra pukkverk gjøres og vurderes opp mot retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012).

Forurensningsforskriftens kapittel 24 og 30 legges til grunn for utredning av utslipp til vann, luft og jord.

Utredningsbehov

Støy Det er behov for å utføre støyberegninger for den totale forventede aktiviteten på området (inklusiv impulsstøy og trafikkstøy fra adkomstvei). Det skal utarbeides støysonekart.



Beregningsresultatene vurderes opp mot retningslinjene i rundskriv T-1442/2012. Tiltak mot støy skal vurderes og i nødvendig grad fastsettes i planen.

Rystelser i forbindelse med sprengning skal utredes.

Avrenning/finstoff Det må i utredningsarbeidet settes fokus på avrenningsproblematikk. Det skal lages en redegjørelse for avrenning fra uttaksområdet, lagerområdet, asfaltverket og kjørearealer. Det skal beregnes tilstrekkelig kapasitet på sedimentasjonsbasseng for å sikre at transport av finstoff ikke kommer ut i bekk og vann.

Det må gjennomføres vannkjemiske undersøkelser i forkant av gjennomføring av tiltak slik at nødvendige referanseverdier kan innhentes.

Støv Det skal redegjøres for støvnedfall fra virksomheten/driften og hvordan dette kan forebygges. Eventuelle tiltak mot støv skal beskrives.

Det skal settes i gang måleprogram av støv i 12 måneder fra oppstart av anlegget i henhold til § 30 i forurensningsforskriften.

Lukt Sammenligne planlagt aktivitet (produksjonsvolum) opp mot erfaringen fra andre asfaltverk.


Støy

Mulige avbøtende tiltak kan være gunstig plassering av knuseverk og øvrig utstyr. Et annet eksempel kan være fastsetting av driftstider. Det finnes også ulike støydempende tiltak som f.eks. innbygging, støymatter, støyvegger og -voller.

Avrenning

Mulige avbøtende tiltak fra avrenning kan være sedimenteringsbasseng og filtrering (våtmarkfilter etter sedimenteringsbasseng).

Støv Eksempler på mulige avbøtende tiltak kan være spyling av kjøreflater med fast dekke, støvbinding av kjøreveger uten fast dekke, vanningsanlegg på knuseutsyr og støvsamler på borerigg.

Lukt Etablering av asfaltverk skal tilfredsstille kravene i forurensningsforskriften kap. 24. I henhold til kap.24-11 om meldeplikt skal det sendes melding til fylkesmannen med opplysninger om virksomheten vedrørende omfang, driftstid og andre opplysninger som kan være relevante.

Tildekking av asfalten ved transport er et tiltak som demper lukt.

Eventuelle tiltak beskrives ut fra erfaring fra andre asfaltverk. Lokalklimatiske forhold vil bli omtalt.



5.2 Samfunn

5.2.1 Friluftsliv og rekreasjon

Dagens situasjon

Det går flere skogsbilveger/turveger gjennom og rundt planlagt uttaksområde. Disse har forbindelse til de høyereliggende skogsområdene, som er populære friluftsområder, vest for uttaksområdet. Det går en sti gjennom området til en av idrettslagets turkasser som ligger nord for Bjønnåsen ved Stordalen (i sørvestre hjørne av utredningsområdet). Stien er ikke den mest benyttede som trase til turkassa. Av idrettslagets 10 turkasser, er denne kassen den mest besøkte, trolig på grunn av nærheten til skole og idrettshall.

I kommuneplanens arealdel er det lagt inn en trasé for framtidig lokalturveg som går fra Hof sentrum og i en sløyfe nesten inn til utredningsområdet. Det er også registrert et område som nærturområde i kartet over friluftsområder i kommunens kartdatabase som ligger nært planområdet. Planområdet ligger i nærheten av enkelte boliger og gårdsbruk.


Analysen av friluftsliv og rekreasjon skal belyse tiltakets virkninger for beboerne i og brukerne av nærliggende områder. Temaet må sees i sammenheng med utredningstema om forurensning (støy og støv) og trafikk.

Metode

Relevante forhold knyttet til friluftsliv og nærmiljø skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner, samtaler med kommune samt befaring i området. Influensområdet for henholdsvis friluftsliv og nærmiljø skal identifiseres.

Utredningsbehov

Utredningen skal dokumentere områdets bruk til beboelse/opphold, rekreasjon og friluftsliv, og konsekvenser for dette. Dette gjelder både selve planområdet og influensområdet rundt. Eventuelle foreninger og/eller idrettslag kontaktes for å avklare mulig bruk. Avbøtende tiltak må vurderes.


Mulige avbøtende tiltak kan være omlegging av stier. Temaet bør også ses i sammenheng med mulige tiltak for støy, støv og trafikk.



5.2.2 Barn og unges interesser

Dagens situasjon

Hof skole og idrettsanlegget ligger i overkant av 1,5 km fra planområdet og er en del av influensområdet for en del av utredningstemaene.


Barn og unges bruk av området og influensområdet, trygge skoleveger og lekeområder er viktig å tenke på ved planlegging av nye tiltak. Man kan anta at barn og unge også er brukere av turvegene i området og den nye planlagte turvegen skal gå fra skole- og idrettsområdet i Hof sentrum. Temaet må derfor sees i sammenheng med utredningstema om forurensning (støy og støv), friluftsliv og rekresjon og trafikk.

Metode

Relevante forhold knyttet til barn og unges situasjon skal dokumenteres ut fra foreliggende bakgrunnsinformasjon fra barn og unges interesseorganisasjoner og andre offentlige etater, lag, organisasjoner og ressurspersoner, samtaler med kommune samt befaring i området.

Utredningsbehov

Utredningen skal dokumentere barn og unges bruk av området og konsekvenser for dem. Dette gjelder både selve planområdet og influensområdet rundt. Barn og unge i området kan gjerne kontaktes spesielt for å avklare mulig bruk. Avbøtende tiltak må vurderes.


Mulige avbøtende tiltak bør ses i sammenheng med mulige tiltak for støy, støv og trafikk.

5.2.3 Folkehelse

Dagens situasjon

Området er i dag naturområde og ikke påvirket i nevneverdig grad av industri eller annen aktivitet, bortsett fra vegen opp til bl.a. Stokkestua.


Vil tiltaket påvirke naboskapets helsetilstand positivt eller negativt med tanke på folkehelseloven?

Metode

Vurdere konsekvensutredningens kapittel om trafikk, støy, støv og avrenning. Samtale med kommunelegen.



Utredningsbehov

Utredning skal gi en samlet framstilling av tiltakets konsekvenser i forhold til naboskapets helsetilstand (folkehelse).


Mulige avbøtende tiltak bør ses i sammenheng med mulige tiltak for støy, støv og trafikk.

5.2.4 Trafikale konsekvenser

Dagens situasjon

Det er lite trafikk i området i dag. Det går en skogsveg fra fylkesveg 35, opp forbi Stokke gård og planområdet, til skogsområdene på oversiden av planområdet.


Planforslaget vil medføre økt trafikk på tilførselsvegsystemet. Omfanget av transport til pukkverket beskrives. Det må vurderes hvordan tungtrafikk til og fra virksomheten vil påvirke de som bor i området. Det skal legges vekt på forholdet til naboer og myke trafikanter. Atkomst til området vil bli fra fylkesveg 35. Det er trolig ikke tilstrekkelig god standard på eksisterende adkomstveg og kryss inn til området.

Metode

Trafikkmengder beskrives og beregnes ut fra den samlede aktiviteten fra tiltaket og det gjøres en vurdering av ny situasjon for naboer og myke trafikanter.

Utredningsbehov

Det skal lages en trafikkanalyse som beskriver omfanget av den samlede trafikkgenerering for den planlagte virksomheten. Det skal redegjøres for endringene som forventes i forhold til dagens trafikk på tilførselsvegsystemet med beskrivelse av eventuelle avbøtende tiltak. Trafikkbelastningen i krysset fra fylkesveg 35 skal belyses.


Mulige avbøtende tiltak kan være etablering av nye eller oppgraderte veger og eventuell omlegging av turveger.

5.2.5 Geotekniske forhold

Dagens situasjon

Uttaksområdet består i dag av skogsområder. Østre del av planområdet som er tenkt benyttet til drifts- og lagerområde er myrlendt. På bakgrunn av løsmassekart er området også trolig grunnlendt.




Det må undersøkes om driftsområdet har stabile grunnforhold særlig i forhold til å lagre ferdigvarer.

Metode

Studere løsmassekart for å gjøre en første vurdering av løsmassenes mektighet. Dernest gjennomføre grunnsonderinger ved å grave ned til fjell eller de 2 første meterne for å dokumentere løsmassenes sammensetning.

Utredningsbehov

Beskrive grunnsonderingenes resultater og analysere de i forhold til lagring av ferdigvarer og plassering av asfaltstasjon. Hvis det viser seg påkrevet med ytterlige undersøkelser gjøres det en geoteknisk vurdering.


Eksempler på mulig avbøtende tiltak kan være masseutskiftning. Etablering av voll/vegetasjon kan være et tiltak for å skjerme for innsyn.

5.2.6 Energiløsninger og kommunalteknikk/teknisk infrastruktur

Dagens situasjon

Området er ikke tilknyttet kommunale vann- eller avløpsanlegg. Stokke gård har i dag privat brønn innenfor planområdet.


Det vil være behov for elektrisitet og vann til driften av anlegget. De ansatte vil også ha behov for kjøkken, toalett og dusj. Det må sikres at Stokke gård fremdeles får tilgang på rent vann.

Metode/utredningsbehov

Beskrive strøm- og vannbehov for driften. For avløp settes det ned tett tank. Vurdere om drikkevannsbrønnen til Stokke gård vil påvirkes av tiltaket. Avklare om det er andre private drikkevannsbrønner og om de vil bli påvirket av tiltaket.

5.2.7 Anleggsperioden

Anleggsperioden består av å anlegge adkomstveg frem til uttaksområdet/driftsområdet. Avskoging av uttaksområdet kan være en del av anleggsperioden. Sette opp nødvendig brakker for kontor og spiserom.



5.3 Virkninger for samfunnet

Under dette temaet vil vi omtale følgende:

Viktig å skaffe byggeråstoff av høy kvalitet i et langsiktig perspektiv.

For lokalsamfunnet bidrar det til sysselsetting og skatteinntekt for kommunen(e).

Planforslaget følger opp tema nevnt under kapittel 2.4 i Regional plan for bærekraftig arealpolitikk.

5.4 ROS-analyse

Det skal utarbeides en ROS-analyse for tiltaket. I følge plan- og bygningslovens § 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Analysen skal gjennomføres med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB1. Analysen vil baseres på skissen til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene skal det tas utgangspunkt i relevante kravdokumenter.

5.5 Oppsummering av utredningstema og -behov

Utredningstema Behov for utredning Naturverdier og biologisk mangfold

- Kartlegging av naturverdier basert på feltbefaring - Evt. eksisterende dokumentasjon gjennomgås - Beskrivelse av konsekvenser for evt. vilttrekk og hvordan de

kan ivaretas

Naturressurser - Beskrivelse av forekomsten og kvaliteten av Rombeporfyr - Resultatet av gjennomførte undersøkelser og anvendelsen av

ressursen til byggeråstoffet beskrives, slik som kvalitet, størrelse og levetid/varighet av planforslaget.

Jord- og skogbruksressurser - Landbruk og skogbruk verdivurderes med bakgrunn i befaring, registreringer, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale

- Utredningen skal dokumentere hvordan tiltaket vil påvirke landbruket og skogbruket i området

Kulturminner og kulturmiljø - Arkeologisk registrering i henhold til kulturminnelovens § 9

Landskapsbilde - Det utarbeides en landskapsanalyse som viser nær- og fjernvirkning i driftssituasjonens ulike etapper og etter endt drift. For å vurdere nær- og fjernvirkning skal tiltaket visualiseres fra 5 ulike innsynspunkter i en 3D-modell.

Forurensning – støy - Utføre støyberegninger for den totale forventede aktiviteten på området (inkl. impulsstøy og trafikkstøy fra adkomstveg)

- Utarbeidelse av støysonekart - Beregningsresultatene vurderes opp mot retningslinjene i

1 Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven (2012), Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av

risiko og sårbarhet (revidert utgave desember 2011).



rundskriv T-1442/2012 - Utrede rystelser i forbindelse med sprengning

Forurensning – støv - Det skal redegjøres for støvnedfall fra virksomheten/driften og hvordan dette kan forebygges.

- Det skal settes i gang måleprogram av støv i 12 måneder fra oppstart av anlegget i henhold til § 30 i forurensningsforskriften.

Forurensning – lukt - Sammenligne planlagt aktivitet (produksjonsvolum) opp mot erfaringen fra andre asfaltverk

- Lokalklimatiske forhold vil bli omtalt.

Forurensning – avrenning - Det skal lages en redegjørelse for avrenning fra den totale virksomheten.

- Beregne tilstrekkelig kapasitet på sedimentasjonsbasseng for å sikre at transport av finstoff ikke kommer ut i bekk og vann.

- Gjøre vannkjemiske undersøkelser i forkant av gjennomføring av tiltak slik at nødvendige referanseverdier kan innhentes.

Friluftsliv og rekreasjon - Dokumentere områdets bruk til beboelse/opphold, rekreasjon og friluftsliv, og konsekvenser for dette. Dette gjelder både selve planområdet og influensområdet rundt.

- Eventuelle foreninger og/eller idrettslag kontaktes for å avklare mulig bruk.

Barn og unges interesser - Utredningen skal dokumentere barn og unges bruk av området og konsekvenser for dem. Dette gjelder både selve planområdet og influensområdet rundt.

- Barn og unge i området kan gjerne kontaktes spesielt for å avklare mulig bruk.

Folkehelse - Utredningen skal gi en samlet framstilling av tiltakets konsekvenser i forhold til naboskapets helsetilstand (folkehelse)

Trafikale konsekvenser - Det skal utarbeides en trafikkanalyse som beskriver omfanget av den samlede trafikkgenerering for den planlagte virksomheten.

- Det skal redegjøres for endringene som forventes i forhold til dagens trafikk på tilførselsvegsystemet.

- Trafikkbelastningen i krysset fra fylkesveg 35 skal belyses.

Geotekniske forhold - Studere løsmassekart for å vurdere løsmassenes mektighet - Gjennomføre grunnsonderinger på 3 punkter ved å grave ned

til fjell eller de 2 første meterne for å dokumentere løsmassenes sammensetning.

- Dersom det viser seg nødvendig utføres en geoteknisk vurdering

Energiløsninger og kommunalteknikk/ teknisk infrastruktur

- Beskrive strøm- og vannbehov for driften. - For avløp settes det ned tett tank. - Vurdere om drikkevannsbrønnen til Stokke gård vil påvirkes av

tiltaket.

- Avklare om det er andre private drikkevannsbrønner og om de vil bli påvirket av tiltaket.

Anleggsperioden - Vurdering av konsekvenser av anleggsperioden, som kan innebære anleggelse av adkomstveg, avskoging av uttaksområdet og å sette opp nødvendig brakker for kontor og spiserom.



Virkninger for samfunnet - En beskrivelse av virkninger for samfunnet, bl.a. viktigheten av langsiktige, høykvalitets byggeråstoff, bidraget til lokalsamfunnet med arbeidsplasser og skatteinntekt.

ROS-analyse - Utarbeides etter egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB.



6 PLANPROSESS

6.1 Fremdrift

Tabellen viser forslag til fremdriftsplan for planprogram og reguleringsplan med konsekvensutredning.

2016 2017 2018

FASER 2.

kvartal

3.

kvartal

4.

kvartal

1.

kvartal

2.

kvartal

3.

kvartal

4.

kvartal

1.

kvartal

2.

kvartal

Planprogram

Kunngjøring x

Høring/off. ettersyn (Hof kommune) x

Bearbeiding av merknader, justering av planprogram x

Oversendelse endelig planprogram x

Behandling av planprogram (Hof kommune v/planavdelingen i Holmestrand kommune)

x

Temautredninger

Naturmiljø x x

Kulturminner og -miljø x x

Landskapsbilde x x

Jordvern og landbruksfaglige vurderinger x x

Friluftsliv, rekreasjon, barn og unges interesser og folkehelse

x x

Forurensning (støy, støv, rystelser og avrenning) x x

Trafikk og adkomst x x

Geotekniske forhold x x

Virkninger for samfunnet x x

Beredskapsmessige vurderinger x x

Reguleringsplan med konsekvensutredning

Planutkast (kart og bestemmelser) x x

Utarbeiding planforslag med KU x

Kommunal behandling (1. g) x

Høring/off. ettersyn (Hof kommune) x x

Eventuell revisjon av planforslag x x

Vedtak av reguleringsplan m/KU (Hof kommune) x



Til fremdriftsplanen bemerkes:

- Temautredninger og planutkast kan påbegynnes parallelt med sluttbehandlingen av planprogrammet. Planskissen utgjør grunnlag for arbeidet med konsekvensvurderingene.

- Offentlig ettersyn av reguleringsplan med konsekvensutredning kunngjøres. Kommunen sender planforslaget til aktuelle myndigheter og interesseorganisasjoner for uttalelse samt legger det ut til offentlig ettersyn. Høringsfristen må være minst 6 uker.

- Tiltakshaver bistår med eventuelle supplerende undersøkelser og revisjon av planen etter høring.

6.2 Informasjon og medvirkning

Plan- og bygningsloven (§ 4-1 og § 5-1) setter krav til medvirkning i planprosessen. Også i henhold til «Forskrift om konsekvensutredninger» (§ 6) skal planprogrammet inneholde en beskrivelse av opplegg for offentlig informasjon og medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt. Grunneiere og naboer i nærområdet til bruddområdet antas å være de sterkest berørte gruppene.

Berørte grunneiere, festere, naboer og offentlige organ, interne høringsorgan i Hof kommune, lag og foreninger mm. skal varsles og høres i planprosessen.

Det skal avholdes åpent møte i løpet av planprosessen enten i forkant av høring og offentlig ettersyn eller i høringsperioden. Møtet kunngjøres.

Planarbeidet legges til rette for elektronisk presentasjon.

planprogram reguleringsplan for hof pukkverk€¦ · ncc har også utført testing av stein fra...

Documents