pest eller kolera - finnmarkssykehuset eller kolera finnmar… · pest eller kolera ble laget...
TRANSCRIPT
1
PEST ELLER KOLERA ?
Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i
primærhelsetjenesten i Finnmark 2013-2017
ANNE METTE ASFELDT og GUNNAR SKOV SIMONSEN
Kompetansesenter i smittevern Helse Nord RHF Avdeling for mikrobiologi og smittevern, Medisinsk klinikk, UNN
HF
Forsideillustrasjon v. Tore Lier
2
3
4
Innhold SAMMENDRAG .................................................................................................................. 6
Antibiotikabruk i sykehuset ............................................................................................... 6
Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten ............................................................................ 6
Resistensforhold ................................................................................................................ 6
Konklusjon ........................................................................................................................ 6
INNLEDNING ...................................................................................................................... 7
ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET ....................................................... 8
Definerte døgndoser (DDD) .............................................................................................. 8
Antibiotikagrupper ............................................................................................................ 9
Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn .......................................................................... 9
Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse ........................................... 10
Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn ...................................... 10
Nasjonalt mål om 30% reduksjon .................................................................................... 11
Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika ................................................................ 11
Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter 2017 .................... 12
Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika 2013-2017 ........................ 12
Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus .......................... 13
Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus ..................... 13
Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ....................... 14
Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika .............. 14
Figur 10. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
......................................................................................................................................... 15
Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede
antibiotika ........................................................................................................................ 15
Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ........ 16
Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika 16
Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe
......................................................................................................................................... 17
Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede
antibiotika ........................................................................................................................ 17
Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ................ 18
Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ....... 18
Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ................. 19
Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ........ 19
5
Figur 20. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe .................... 20
Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ........... 20
Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ... 21
Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede
antibiotika ........................................................................................................................ 21
Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe ........................ 22
Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika ............... 22
ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK .................. 24
Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på
alder ................................................................................................................................. 24
ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I
PRIMÆRHELSETJENESTEN ........................................................................................... 26
Inklusjon av bakterieisolater ............................................................................................ 26
Undersøkelse av antibiotikaresistens ............................................................................... 27
Forekomst av viktige resistensfenotyper ............................................................................. 27
Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset ... 27
Staphylococcus aureus ................................................................................................. 28
Streptococcus pneumoniae .......................................................................................... 30
Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium ......................................................... 32
Escherichia coli............................................................................................................ 34
Klebsiella pneumoniae ................................................................................................ 37
Pseudomonas aeruginosa ............................................................................................. 40
APPENDIX ......................................................................................................................... 41
6
SAMMENDRAG
Antibiotikabruk i sykehuset Totalforbruket av antibiotika ved Finnmarkssykehuset ligger forholdsvis lavt i
sammenlikning med landet for øvrig. Tilsynelatende er det i Kirkenes et noe mindre
totalforbruk enn i Hammerfest. Siden første utgave av Pest eller Kolera rapporten fra 2013
har det vært en reduksjon i totalforbruket på godt 20%. Noen avdelinger har bidratt mer til
dette enn andre og noen avdelinger har økt forbruket av bredspektrede midler. Tall i «Pest
eller Kolera» skiller seg litt fra tall for forbruk av bredspektrede antibiotika på
Helsenorge.no som baserer seg på NPR tall. Rapporten egner seg best til at hver avdeling
ser på sitt eget forbruk over tid, og vurderer om det er et hensiktsmessig forbruk i omfang
og sammensetning.
Antibiotikabruk i primærhelsetjenesten Forbruket av antibiotika i primærhelsetjenesten i Finnmark ligger stort sett litt under
landsgjennomsnittet. Finnmark består av mange små kommuner med spredt bosetning,
og i små kommuner er det generelt lavere forskriving. Det lave forbruket i Finnmark
utgjøres primært av mindre forbruk at fenoksymetyhylpenicillin. Det er ikke mindre
forbruk av mer bredspektrede midler i Finnmark enn i resten av Norge
Resistensforhold I likhet med utfordringer globalt og nasjonalt ser vi også i Finnmark en økende forekomst
av resistente mikrober, hvor spesielt ESBL produserende gram-negative tarmbakterier byr
på utfordringer. Dette ser vi både i sykehus og primærhelsetjeneste. 2017 ble året da
Finnmarkssykehuset fikk sine første funn av VRE.
Konklusjon Det synes å være eter fallende forbruk av bredspektrede antibiotika i Finnmarkssykehuset,
men noen avdelinger bidrar i høyere grad til dette en andre, og noen har økende forbruk.
Forekomsten av resistente mikrober øker både i sykehus og i primærhelsetjenesten.
Finnmarkssykehuset må jobbe mer systematisk med antibiotikabruk og smittevern for å
oppnå reduksjon i forbruket av bredspektrede antibiotika. Rasjonell antibiotikabruk og
forebygging av infeksjoner med godt smittevern er nødvendig for å kunne fortsette med
avansert medisinsk behandling.
7
INNLEDNING
Antibiotikaresistens er et globalt helseproblemer og FN har vurdert det som en trussel på
linje med klimatrusselen. Vi har i Norge sett dødsfall på grunn av multiresistente bakterier.
Infeksjoner med resistente mikrober gir forlenget, komplisert behandling og økt risiko for
død. Bruk av bredspektrede antibiotika fører til resistensutvikling. Alle som forskriver
antibiotika må derfor ta ansvar både for den enkelte pasient og for resistenssituasjonen i
sykehuset og samfunnet forøvrig.
Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har på oppdrag av regjeringen utarbeidet en
nasjonal strategi mot antibiotikaresistents. HOD har fulgt opp dette med en handlingsplan
med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30% innen utløpet av 2020
(målt mot 2012 nivå). Mesteparten av denne reduksjon skal skje i allmennpraksis hvor 90%
av antibiotikaforskrives. I sykehus er målet å redusere forbruket av bredspektrede
antibiotika med 30%.
Helse Nord RHF har i sitt oppdragsdokument til helseforetakende satt som mål at hvert
helseforetak skal ha et antibiotikastyringsporgram. Finnmarkssykehuset har igangsatt
dette arbeidet. Vi håper at denne rapporten kan være et grunnlag for å sette mål for
antibiotikabruk på sykehuset generelt og på hver avdeling.
Rapporten er basert på
Antibiotikasalg fra Vitusapotek Renen Kirkenes og Vitusapotek Isbjørn Hammerfes
til Finnmarkssykehuset.
Aktivitetstall (innleggelser og liggedøgn) på Finnmarkssykehuset.
Resistensdata fra mikrobiologisk laboratorium, UNN, som analyserer alle
mikrobiologiske prøver fra Finnmark.
Norsk reseptregister ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Forfatterne vi takke Haagen Berg (Helse Nord-IKT), Maja Skoghøy (Avdeling for
mikrobiologi og smittevern), Nils-Petter Hallonen (Finnmarkssykehuset), Hege Salvesen
Blix (Nasjonalt folkehelseinstitutt), Inger Jørstad (Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest) og Aila
Riihimäki (Vitusapotek Renen, Kirkenes) for uvurderlig hjelp med uttrekk av data fra
relevante databaser.
8
ANTIBIOTIKABRUK I FINNMARKSSYKEHUSET
Dette er femte gang det lages rapport over antibiotikabruk i Finnmarkssykehuset. Rapporten
er basert på salgstall fra de to private apoteker som leverer legemidler til sykehusene. Alt
virkestoff er nødvendigvis ikke brukt i pasientbehandlingen, og eventuell kassasjon har vi ikke
dokumentasjon på. Noen avdelinger har felles medisinrom og dermed felles bestilling (f. eks
Kirkenes; mottakelse, kirurgi og intensivavdeling). Dette medfører at det ikke lar seg gjøre å
se forbruket for hver enkelt av disse sengeposter.
Definerte døgndoser (DDD)
DDD angir den antatte gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets
hovedindikasjon hos voksne. Den definerte døgndosen er en spesifikk størrelse for
hvert virkestoff og brukes som en felles internasjonal enhet når man skal sammenlikne
legemiddelforbruk internasjonalt og over tid. I de fleste tilfeller vil forbruket målt i DDD
svare til doseringen i klinisk bruk, men for enkelte legemidler vil det over tid skje
endringer av doseringspraksis. Antibiotikabruk målt i DDD vil da ligge høyere eller
lavere enn den reelle bruken av antall doser. Også forbruket til barn er omregnet til
DDD for voksne for å kunne sammenlikne den totale antibiotikabelastningen i
sykehusmiljøet.
9
Antibiotikagrupper
Antibiotikaforbruket er angitt som totalforbruk og dessuten spesifisert for de ti viktigste
antibiotikagruppene. Antibiotika som faller utenfor disse gruppene inngår i
samlebetegnelsen ”annet”. Totalforbruket omfatter således alle medikamenter i ATC gruppe
J01 , A07A A09 peroral vancomycin, A07A A12 fidaksomicin, P01A B01peroral metronidazol.
Penicilliner (penicillin G, penicillin V, ampicillin, amoxicillin, pivmecillinam,
fenoxymetylpenicillin, dicloxacillin og cloxacillin)
Klindamycin
Doksysyklin
Trimetoprim-sulfametoksazol
Aminoglykosider (gentamicin, tobramycin)
Annet (vancomycin, metronidazol, makrolider, trimetoprim, nitrofurantoin, fucidin,
methenamin, samt andre lite brukte antibiotika)
1. generasjons cephalosporiner (cefalexin og cefalotin)
2. og 3. generasjons cefalosporiner (cefuroxim, cefotaxim, ceftazidim, ceftriaxon)
Karbapenem (meropenem, imipenem, ertapenem)
Ciprofloxacin (flourokinoloner)
Piperacillin-Tazobactam
Aktivitetstall i innleggelser og liggedøgn
Antibiotikabruken relateres til den kliniske aktiviteten på de enkelte sengepostene. I
rapporten er totalforbruket angitt både per innleggelse og per 100 liggedøgn. Årsaken til disse
to beregningsmåter er at forbruket målt i DDD/100 liggedøgn vil øke dersom man reduserer
liggetiden. Samtidig er DDD/100 liggedøgn et bedre mål på antibiotikabelastningen i
sykehusmiljøet til enhver tid. Man får det beste bildet av antibiotikaforbruket ved å presentere
forbruket på begge måter. Det har dessverre vært forskjellig praksis for registrering av
innleggelser og liggedøgn ved de to sykehus frem til sommeren 2016 hvor dette ble
harmonisert. Hverken innleggelser eller antibiotikaforbruk i Alta inngår i rapporten.
I 2013 og 2014 ble fødekvinner i Hammerfest ikke registrert. Innleggelser på pasienthotell
inngår ikke i rapporten fordi de frem til 2016 ikke er koblet til moderavdeling i DIPS rapporten.
10
Figur 1. Totalforbruk av antibiotika i DDD per innleggelse
Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i
Hammerfest og Kirkenes. I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et
visst usikkerhetsmoment.
Figur 2. Totalforbruk av antibiotika i DDD per 100 liggedøgn
Totalforbruk av antibiotika omfatter både sengeposter, akuttmottak, anestesi, dagbehandling og poliklinikk, i somatikken i
Hammerfest og Kirkenes. I 2013 og 2014 ble fødekvinner ikke registrert på i aktivitetsrapporten for Hammerfest. Dette gir et
visst usikkerhetsmoment.
0
0,5
1
1,5
2
2,5
3
3,5
2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017
Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset
DD
D p
er in
nle
ggel
se
0
20
40
60
80
100
120
2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017 2013 2014 2015 2016 2017
Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gnl
11
Nasjonalt mål om 30% reduksjon
Det er et nasjonalt mål at sykehusene skal redusere sitt forbruk av bredspektrede antibiotika
med 30% innen utgangen av 2020 forhold til forbruket i 2012.
For Finnmarkssykehuset betyr det et mål om reduksjon fra 18,48 DDD per 100 liggedøgn i
2012 til 12,94 DDD per 100 liggedøgn i 2020. Forbruket og reduksjonen i dette beregnes ut
fra salgstatistikk fra apotekene og aktivitetstall fra nasjonalt pasientregister (NPR). NPR
tallene skiller seg litt fra aktivitetstall hentet fra DIPS rapporter i «Pest eller Kolera», ved bl a
å innregne innleggelser på pasienthotell.
Pest eller kolera ble laget første gang for 2013 og vi har derfor ikke lokale data for 2012.
Figurerne i denne rapporten vil derfor blott være veiledende i forhold til måloppnåelse, men
rapportens styrke er at avdelingsvis forbruk er angitt.
Figur 3. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
5
10
15
20
25
30
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
20
13
20
14
20
15
20
16
20
17
Kirkenes Hammerfest Finnmarkssykehuset
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
12
Figur 4. Forbruk av bredspektrede antibiotika ved ulike sengeposter 2017
Figur 5. Endring i forbruk (%) av bredspektrede antibiotika 2013-2017
NB: PGA ekstremt lavt forbruk på gyn/føde i Kirkenes i 2013 er tallet for dette året erstattet av gjennomsnitt for
årene 2013-2016
0 10 20 30 40 50 60
Hammerfest intensiv
Kirkenes kir/int/mot
Hammerfest medisin
Hammerfest kirurgi
Kirkenes medisin
Hammerfest gyn/obs
Barn
Kirkenes Gyn/obs
Fysmed/rehab
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. og 3. generasjons cefalosporiner Karbapenem Ciprofloksacin Pip-Tazo
-100,0
-35,4-26,4 -24,6 -21,8 -20,4 -15,6
-3,0
12,1 14,025,6
83,9
-150
-100
-50
0
50
100
% e
nd
rin
g
13
Figur 6. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Kirkenes sykehus
Figur 7. Prosentvis forbruk etter antibiotikagruppe, Hammerfest sykehus
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2013
2015
2017
2013
2015
2017
2013
2015
2017
2013
2015
2017
Med
isin
Gyn
/ob
sK
ir/i
nt/
mo
tFy
s/re
hab
Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa
Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin 2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo
0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %
2013
2015
2017
2013
2015
2017
2013
2015
2017
2013
2015
2017
2013
2015
2017
Bar
nM
edis
inIn
ten
siv
Gyn
/ob
sK
iru
rgi
Penicilliner Clindamycin Doksycyklin Trim-sulfa
Aminoglykosider Annet 1. gen Cefalosporin 2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer Ciprofloxacin Pip-Tazo
14
Figur 8. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 9. Kirkenes. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
10
20
30
40
50
60
70
2013 2014 2015 2016 2017
KKN medisin
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
-1
1
3
5
7
9
11
13
15
2013 2014 2015 2016 2017
Kirkenes medisin
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
15
Figur 10. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 11. Kirkenes. Kirurgisk/intensiv/mottaks avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
2013 2014 2015 2016 2017
KKN kir/int/mot
DD
D p
er 1
00
Lig
ged
øgn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
2
4
6
8
10
12
14
2013 2014 2015 2016 2017
Kirkenes kir/int/mot
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
16
Figur 12. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 13. Kirkenes. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
5
10
15
20
25
30
2013 2014 2015 2016 2017
KKN gyn/føde
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
-1
1
3
5
7
9
11
13
15
2013 2014 2015 2016 2017
Kirkenes gyn/obs
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
17
Figur 14. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 15. Kirkenes. Fysikalsk medisin og rehabilitering. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
5
10
15
20
25
30
2013 2014 2015 2016 2017
KKN fysmed/rehab
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
2
4
6
8
10
12
14
2013 2014 2015 2016 2017
Fysmed/rehab
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
18
Figur 16. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 17. Hammerfest. Medisinsk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
10
20
30
40
50
60
70
80
90
100
2013 2014 2015 2016 2017
HFT medisin
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
5
10
15
2013 2014 2015 2016 2017
Hammerfest medisin
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
19
Figur 18. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 19. Hammerfest. Kirurgisk avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
20
40
60
80
100
120
140
2013 2014 2015 2016 2017
HFT kirurgi
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
5
10
15
2013 2014 2015 2016 2017
Hammerfest kirurgi
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
20
Figur 20. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 21. Hammerfest. Intensiv avdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
2013 2014 2015 2016 2017
HFT intensiv
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
5
10
15
20
25
30
2013 2014 2015 2016 2017
Hammerfest intensiv
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
21
Figur 22. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
I 2013 og 2014 ble mødrene liggedøgn ikke registrert. Derfor er data fra disse år utelatt i figuren
Figur 23. Hammerfest. Gynekologisk/fødeavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
0
5
10
15
20
25
30
35
40
45
2013 2014 2015 2016 2017
HFT gyn/obs
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
1
2
3
4
5
6
7
2013 2014 2015 2016 2017
Hammerfest gyn/obs
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
22
Figur 24. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk etter antibiotikagruppe
Figur 25. Hammerfest. Barneavdeling. Forbruk av bredspektrede antibiotika
DDD begrepet gjelder ikke for barn da antibiotika til barn doseres etter vekt. Det kan være store variasjoner mellom års
forbruk avhengig av alder og vekt på de barn som har blitt behandlet.
0
5
10
15
20
25
30
2013 2014 2015 2016 2017
HFT Barn
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
Pip-Tazo
Ciprofloxacin
Karbapenemer
2. -3. gen Cefalosporin
1. gen Cefalosporin
Annet
Aminoglykosider
Trim-sulfa
Doksycyklin
Clindamycin
Penicilliner
0
1
2
3
4
5
6
2013 2014 2015 2016 2017
Barn
DD
D p
er 1
00
ligg
edø
gn
2. -3. gen Cefalosporin
Karbapenemer
Ciprofloxacin
Pip-Tazo
23
Design. Merete Lorentzen og Anne Mette Asfeldt. Foto. Jan Frerik Frantzen
24
ANTIBIOTIKAFORBRUK I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK
Statistikken for antibiotikaforbruk i primærhelsetjenesten i Finnmark er basert på data fra
reseptregistret. Det betyr at kun antibiotika utlevert til hjemmeboende er inkludert.
Sykehjem er ikke med i statistikken.
Antibiotikaforbruket i figur 26 er angitt som andel per 1000 som har fått minst én resept
på antibiotika.
Figur 26. Primærhelsetjenesten. Andel innbyggere som har fått antibiotika fordelt på alder
Forskrivingen av antibiotika i små kommuner med spredt bosetning er lavere enn i store
bykommuner. Finnmark består stort sett av små kommuner, og den noe lavere forskriving
av antibiotika i Finnmark i forhold til resten av landet kan være forklart av dette. Dessuten
er det en lavere gjennomsnittsalder i Finnmark i forhold til resten av landet hvilket det
ikke er justert for. Figur 27 neste side viser et lavere forbruk av spesielt
fenoxymetylpenicillin i Finnmark i forhold til hele landet, mens det ikke er lavere forbruk
av mer bredspektrede midler.
0
50
100
150
200
250
300
350
0 - 9 10 - 19 20 - 29 30 - 39 40 - 49 50 - 59 60 - 69 70 - 79 80 +
An
del
pr
10
00
inn
byg
ger
som
har
fåt
t m
inst
en
an
tib
ioti
kare
sep
t, 2
01
7
Alder
Finnmark Hele landet
25
26
ANTIBIOTIKARESISTENS I FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN
Resistensoversikten for 2017 er basert på uttrekk fra laboratoriedatabasen ved Avdeling
for mikrobiologi og smittevern, UNN. Laboratoriet utfører all resistensbestemmelse av
isolater fra Troms og Finnmark samt de kommuner i Nordland som hører til UNN HF
(nærkommuner rundt Narvik). Denne rapporten inneholder data for Finnmarkssykehuset
og primærhelsetjenesten i Finnmark. Resultatene for UNN HF og primærhelsetjenesten i
opptaksområdet til UNN er presentert i en egen rapport, som kan man få ved henvendelse
til Smittevernsentret på UNN.
For hver bakterieart er det gitt en kort innledning som beskriver den kliniske betydningen,
hvilke materialer bakteriearten vanligvis isoleres fra og hvordan man skal fortolke
resistenstabellene. Oversiktene er spesifisert på de viktigste kliniske materialer for de
enkelte bakterietypene. Uttrekket er gjort på basis av rekvirentkoder. Det er ikke mulig å
sikkert identifisere smittested. Det vil således være tilfeller der en infeksjon oppstått
utenfor sykehus først blir påvist etter innleggelse, og andre tilfeller der en reell
sykehusinfeksjon først blir påvist etter utskrivelse.
Inklusjon av bakterieisolater
Det er kun inkludert ett isolat av hver bakterieart per pasient per 31 dagers periode. Dette
innebærer at hvis det er gjort gjentatte funn av den samme bakteriearten hos en pasient,
så vil kun det første isolatet inkluderes inntil det er gått 31 dager. Deretter vil funn av
samme bakterieart bli inkludert på nytt basert på at dette hos de fleste pasienter vil
representere en ny infeksjonsepisode. Funn av en annen bakterieart hos den samme
pasienten innenfor 31-dagersperioden vil bli inkludert helt uavhengig av det første funnet.
Likeledes vil funn av den samme bakterietypen fra et annet klinisk materiale bli inkludert
uavhengig av 31-dagersperioden slik at for. eks. S. aureus fra en alvorlig sårinfeksjon kan
bli inkludert både fra sår og fra blodkultur på den samme dagen. Dette sikrer at alle isolater
fra blod kommer med i rapporten, selv om det er samtidige funn i andre materialer.
Pasienter med resistente mikrober får oftere tatt flere prøver enn øvrige pasienter, og
dette vil føre til en feilaktig forskyvning av statistikken i retning av mer utbredt resistens.
27
Denne skjevhet er imidlertid til stede for hvert uttak av data og tallene kan derfor
sammenliknes over tid. Screeningprøver er ikke inkludert i figurer og tabeller.
Undersøkelse av antibiotikaresistens
For mange bakteriearter vil antall isolater som er undersøkt for de enkelte antibiotika
variere. Dette skyldes at ikke alle isolater undersøkes for alle antibiotika. Utvalget av
antibiotika vil avhenge av den kliniske problemstillingen og materialet mikroben er isolert
fra, og dermed hvilke antibiotika som vil være aktuelle for behandling av pasienten. Ved
mikrobiologisk laboratorium på UNN undersøkes alle isolater på alle normalt relevante
antibiotika. Hvis stammen er følsom for førstelinjepreparatene tilbakeholdes resultatene
av andrelinjepreparater ved utsvaring. Alle resistensresultater er brukt i denne rapporten.
Det er ikke presentert resistensdata på avdelingsnivå, da tallene blir for lave til å gi robuste
estimater for forekomsten av resistens. I tillegg medfører flytting av pasienter og ulik bruk
av rekvirentkoder at det er vanskelig å få et korrekt bilde av hvor infeksjonen oppsto.
Forekomst av viktige resistensfenotyper Den økende forekomst av antibiotikaresistens som vi ser globalt er også til stede ved FIN
Figur 28. andel resistente isolater, MRSA, ESBL og VRE, ved Finnmarkssykehuset
Figuren inneholder bare kliniske isolater, ikke screeningsprøver
0
2
4
6
8
10
12
14
16
18
20
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017
An
de
l re
sist
en
te is
ola
ter
ESBL - K. pneumoniae
ESBL - E. coli
MRSA
VRE - E. faecium
VRE - E. faecalis
28
Staphylococcus aureus
S. aureus er en vanlig årsak til infeksjoner i hud, bløtdeler, bein og ledd. I tillegg kan S.
aureus påvises ved endokarditt, pneumoni, sepsis og en rekke andre infeksjonstilstander.
De fleste isolatene stammer fra hudinfeksjoner, og disse kan være ervervet både i sykehus
og ute i samfunnet. S. aureus i Norge produserer ofte en betalaktamase som hydrolyserer
penicilliner. Det er imidlertid svært få isolater som er resistente mot oxacillin (MRSA).
MRSA er resistente mot alle betalaktamantibiotika inkludert penicilliner, cefalosporiner og
karbapenemer.
S. aureus i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 19 23 24 28 23
PENICILLIN G 63,2 74,9 79,2 67,9 71,4
OXACILLIN (MRSA) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
ERYTROMYCIN 5,3 4,4 0,0 3,6 0,0
KLINDAMYCIN 10,5 0,0 4,2 3,6 0,0
FUCIDIN 0,0 4,4 4,2 3,6 0,0
GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
CIPROFLOXACIN 0,0 4,4 12,5 3,6 0,0
TRIM-SULFA 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
RIFAMPICIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
29
S. aureus i sår og abscesser fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
S. aureus i isolater fra primærhelsetjenesten i Finnmark
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 97 105 101 128 128
PENICILLIN G 70,7 71,7 80,2 68,8 76,5
OXACILLIN (MRSA) 1,0 2,9 3,0 4,7 2,3
ERYTROMYCIN 5,1 7,6 3,0 7,0 6,3
KLINDAMYCIN 5,1 3,8 2,0 3,9 3,9
FUCIDIN 8,3 4,8 5,0 11,0 3,9
GENTAMICIN 0,0 0,0 0,0 1,6 0,8
CIPROFLOXACIN 4,0 1,9 4,0 4,0 2,4
TRIM-SULFA 1,0 0,0 1,0 0,8 0,0
LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
RIFAMPICIN 0,0 0,0 1,0 0,8 0,0
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 644 898 850 758 822
PENICILLIN G 69,6 72,6 76,4 75,9 75,9
OXACILLIN (MRSA) 1,2 1,1 1,1 2,0 1,1
ERYTROMYCIN 5,0 6,1 6,0 4,5 5,1
KLINDAMYCIN 3,9 4,5 4,1 2,9 4,3
FUCIDIN 3,7 4,1 5,1 4,3 3,8
GENTAMICIN 0,3 0,3 0,0 0,0 5,3
CIPROFLOXACIN 12,5 5,7 0,0 3,1 5,6
TRIM-SULFA 0,2 0,0 0,1 0,0 0,0
LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
RIFAMPICIN 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0
30
Streptococcus pneumoniae
S. pneumoniae (pneumokokker) er en vanlig årsak til infeksjoner både i øvre og nedre
luftveier og forårsaker blant annet otitis media, sinusitt, konjunktivitt og pneumoni.
Pneumokokker kan i tillegg være årsak til systemiske infeksjoner så som meningitt og
sepsis. De fleste tilfellene vil komme fra luftveisinfeksjoner ervervet utenfor sykehus.
Pneumokokker er vanligvis følsomme for penicilliner og cefalosporiner, og selv med noe
redusert følsomhet for penicillin G er dette førstevalg ved nedre luftveisinfeksjoner. Norge
har over de siste årene hatt en periode med forhøyet forekomst av serotyper med resistens
mot erytromycin.
S. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
S. pneumoniae (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 10 4 3 6 7
PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
CEFOTAXIM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
ERYTROMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3
KLINDAMYCIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3
TETRACYCLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 14,3
TRIM-SULFA 9,1 0,0 0,0 0,0 25,0
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 38 26 27 21 15
PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 4,8 6,7
ERYTROMYCIN 7,9 15,4 7,4 9,1 6,3
KLINDAMYCIN 2,6 4,0 0,0 0,0 6,3
TETRACYCLIN 7,9 11,5 3,7 13,0 18,8
TRIM-SULFA 5,3 7,7 18,5 4,6 11,8
31
S. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 24 17 25 24 8
PENICILLIN G 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
ERYTROMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5
KLINDAMYCIN 4,2 0,0 0,0 8,0 12,5
TETRACYCLIN 8,3 0,0 7,7 12,0 0,0
TRIM-SULFA 8,3 0,0 4,0 0,0 0,0
32
Enterococcus faecalis og Enterococcus faecium
Enterokokker påvises vanligvis ved urinveisinfeksjoner, men kan også sees ved endokarditt,
sepsis og abdominale infeksjoner. E. faecalis utgjør tradisjonelt 80 – 90 % av kliniske
enterokokk-isolater, men andelen av E. faecium er økende. Enterokokker er naturlig
resistente mot mange antibiotikatyper (cefalosporiner, makrolider, klindamycin etc).
Villtypen av enterokokker er kun intermediært følsom for aminoglykosider. E. faecalis er
stort sett alltid følsom for ampicillin, mens E. faecium i de fleste tilfeller har nedsatt
følsomhet for ampicillin. For begge arter er høygradig gentamicinresistens et stort
problem. Vankomycinresistens er et økende problem, også i Norge. Linezolid må anvendes
med forsiktighet pga bivirkninger, og dokumentasjonen ved alvorlige infeksjoner er
mangelfull. Trimetoprim og nitrofurantoin (kun E. faecalis) er bare aktuelt ved
ukompliserte urinveisinfeksjoner.
E. faecalis i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 9 8 7 11 9
AMPICILLIN 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 50,0 0,0 14,3 18,2 22,2
LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
33
E. faecalis i urin fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
E. faecalis (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%)
E. faecium (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 40 38 39 45 46
AMPICILLIN 0,0 2,6 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 32,5 26,3 15,4 22,2 15,2
NITROFURANTOIN 0,0 2,6 2,6 0,0 0,0
TRIMETOPRIM 30,0 23,7 18,0 15,6 15,2
VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 160 160 172 136 147
AMPICILLIN 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 20,0 25,0 15,1 14,7 19,2
NITROFURANTOIN 0,6 0,0 0,0 0,0 0,0
TRIMETOPRIM 21,7 26,8 18,9 19,2 18,3
VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 8 9 6 10 17
AMPICILLIN 87,5 77,8 83,3 100,0 80,0
GENTAMICIN 62,5 33,3 66,7 40,0 13,3
LINEZOLID 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
VANKOMYCIN (VRE) 0,0 0,0 0,0 0,0 17,7
34
Escherichia coli
E. coli er den vanligste årsaken til sepsis i Norge. I de fleste tilfeller har infeksjonen
utgangspunkt i urinveier eller gastrointestinaltraktus, men E. coli kan påvises ved en rekke
forskjellige kliniske tilstander. De fleste isolatene i statistikken nedenfor er påvist i urin.
Over hele verden ser man raskt økende forekomst av E. coli med bredspektret
betalaktamaseproduksjon (ESBL). Slike stammer er resistente mot alle betalaktamer
bortsett fra meropenem og i noen tilfeller amoxicillin-klavulanat og piperacillin-
tazobactam. Det er også økende forekomst av isolater med resistens mot ciprofloxacin.
Både i Norge og i andre land er det påvist meropenemresistente E. coli.
E. coli i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i blodkultur er således 11,1% i 2017.
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 34 51 47 73 63
AMPICILLIN 47,1 33,3 38,3 40,5 49,2
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 8,8 2,0 0,0 2,7 4,8
CEFUROXIM 0,0 11,8 4,3 9,6 14,3
CEFOTAXIMa 0,0 5,9 4,3 6,9 11,1
CEFTAZIDIMa 0,0 5,8 4,3 6,9 11,1
MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 0,0 2,0 2,1 11,0 12,7
CIPROFLOXACIN 8,8 5,9 8,5 12,3 19,1
TRIM-SULFA 14,7 15,7 6,4 28,8 28,6
35
E. coli i urin fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i urin er således 9,4% i 2017
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 318 290 308 343 341
AMPICILLIN 40,9 39,0 39,6 39,9 38,2
MECILLINAM 7,8 8,2 7,7 8,6 9,1
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 6,7 7,0 5,0 5,8 4,6
CEFUROXIM 6,7 12,3 12,0 14,0 14,7
CEFOTAXIMa 2,2 3,8 4,9 4,7 9,4
CEFTAZIDIMa 1,9 1,4 3,1 3,1 4,8
MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 5,7 6,5 4,9 2,0 4,9
TOBRAMYCIN 6,1 4,2 3,3 3,9 4,0
NALIDIXIN 19,1 16,0 14,5 15,4 19,1
CIPROFLOXACIN 10,1 8,9 10,0 9,5 11,3
NITROFURANTOIN 1,9 1,0 1,0 0,9 0,0
TRIMETOPRIM 23,3 23,8 20,8 21,2 24,7
TRIM-SULFA 20,8 20,7 18,4 19,1 21,3
36
E. coli (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende E. coli resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende E. coli i primærhelsetjenesten er således 5,5% i 2017.
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 1741 1791 1822 1728 1609
AMPICILLIN 36,9 36,4 36,8 33,9 35,0
MECILLINAM 5,9 7,1 5,9 5,6 6,5
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 2,9 3,3 3,3 3,5 3,7
CEFUROXIM 7,4 8,8 7,2 9,8 9,0
CEFOTAXIMa 2,0 3,0 2,5 3,2 5,5
CEFTAZIDIMa 1,2 1,6 1,6 2,2 2,3
MEROPENEM 0,0 0,1 0,0 0,0 0,1
GENTAMICIN 3,5 3,7 3,4 3,6 3,9
TOBRAMYCIN 4,0 3,7 2,8 3,3 4,0
NALIDIXIN 14,5 15,6 14,8 14,9 16,4
CIPROFLOXACIN 7,6 7,8 7,4 7,9 9,9
NITROFURANTOIN 1,6 2,1 1,2 0,8 1,0
TRIMETOPRIM 21,4 20,8 21,2 20,4 22,3
TRIM-SULFA 18,6 18,2 18,6 18,2 18,4
37
Klebsiella pneumoniae
K. pneumoniae forårsaker mange av de samme infeksjonstyper som E. coli, men Klebsiella
vil i større grad forårsake sykehusinfeksjoner og i mindre grad påvises ved ukompliserte
infeksjoner ervervet utenfor sykehus. Klebsiella er alltid resistent mot ampicillin, og
forekomsten av ESBL og meropenemresistens er ofte høyere enn hos E. coli.
K. pneumoniae i blodkultur fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i blodkultur er således 0% i 2017.
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 7 8 9 8 9
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
CEFUROXIM 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0
CEFOTAXIMa 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0
CEFTAZIDIMa 0,0 12,5 0,0 0,0 0,0
MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 0,0 12,5 0,0 12,5 0,0
CIPROFLOXACIN 10,0 25,0 11,1 0,0 11,1
TRIM-SULFA 0,0 25,0 0,0 12,5 44,4
38
K. pneumoniae i urin fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim eller ceftazidim indikerer ESBL produksjon. Ofte er en ESBL produserende K. peneumoniae resistent mot begge midler. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i urin er således 9,3% i 2017.
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 49 46 51 60 54
MECILLINAM 6,1 6,8 15,1 11,9 20,4
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,0 0,0 1,8 6,4
CEFUROXIM 0,0 10,9 2,0 11,7 9,8
CEFOTAXIMa 0,0 2,2 2,0 3,3 9,3
CEFTAZIDIMa 0,0 2,2 2,0 1,6 3,9
MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 2,0 2,2 2,0 1,7 3,9
TOBRAMYCIN 4,2 4,4 2,1 1,7 2,0
NALIDIXIN 10,4 17,4 6,1 13,8 12,5
CIPROFLOXACIN 6,1 6,5 6,0 3,3 3,9
TRIMETOPRIM 8,2 19,6 16,0 15,0 23,5
TRIM-SULFA 6,1 6,5 10,0 8,3 19,6
39
K. pneumoniae (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem.
Andel resistente isolater (%)
aResistens mot cefotaxim indikerer ESBL produksjon. Andelen ESBL produserende K. pneumoniae i primærhelsetjenesten er således 4,4% i 2017.
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 204 165 169 159 182
MECILLINAM 8,9 7,8 8,0 14,2 13,5
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 0,0 0,7 0,7 0,0 1,8
CEFOTAXIMa 1,0 8,5 2,4 0,6 4,4
MEROPENEM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0
GENTAMICIN 0,5 8,5 1,8 1,2 1,1
TOBRAMYCIN 1,5 7,2 2,6 0,7 1,8
NALIDIXIN 12,0 17,7 8,3 7,7 8,8
CIPROFLOXACIN 2,0 7,9 2,9 0,6 4,0
TRIMETOPRIM 14,9 25,3 19,8 18,1 19,5
TRIM-SULFA 10,3 12,9 12,4 10,7 9,0
40
Pseudomonas aeruginosa
P. aeruginosa forekommer vanlig i naturen, men kan også være årsak til kompliserte
urinveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner hos immunsupprimerte pasienter. P.
aeruginosa kan spesielt være et problem på intensivenheter, brannskadeavdelinger og
blant hematologiske pasienter. P. aeruginosa er naturlig resistent mot mange
antibiotikatyper, og i mange land er det også utbredt resistens mot de få aktuelle
behandlingsalternativene som finnes.
P. aeruginosa (alle isolater) fra Finnmarkssykehuset.
Andel resistente isolater (%)
P. aeruginosa (alle isolater) fra primærhelsetjenesten i Finnmark.
Tallene inkluderer legevakt og sykehjem. Andel resistente isolater (%)
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 45 48 19 46 36
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 9,1 6,3 5,3 2,2 5,6
CEFTAZIDIM 6,7 6,3 5,3 2,2 5,6
MEROPENEM 6,7 6,3 10,5 0,0 0,0
TOBRAMYCIN 2,3 6,3 0,0 2,2 2,8
CIPROFLOXACIN 18,2 0,0 5,3 16,7 13,9
Preparat 2013 2014 2015 2016 2017
Totalt antall isolater 117 134 145 113 120
PIPERACILLIN-TAZOBACTAM 4,3 7,5 6,9 7,1 3,3
CEFTAZIDIM 4,3 5,2 4,9 4,4 4,2
MEROPENEM 3,3 5,1 3,5 1,8 1,7
TOBRAMYCIN 0,0 0,0 0,7 0,0 1,7
CIPROFLOXACIN 5,1 6,0 4,1 9,8 7,5
41
APPENDIX
Tallgrunnlag
Antibiotiakforbruk i sykehus er salgstall fra apotekene Vitusapotek Isbjørn, Hammerfest og Vitusapotek
Renen, Kirkenes. Det avspeiler således ikke kassasjon eller faktisk utlevering til pasient på avdeling. For 2014
var det bare mulig å få salgstall for månedene mai til desember for Hammerfest sykehus. Aktivitetstallene
som er lagt til grunn for Hammerfest er tatt ut slik at de for 2014 avspeiler også bare denne periode. På
Kirkenes sykehus deler mottakelsen, intensiv og kirurgisk avdeling medisinrom og det er ikke mulig å
spesifisere salget til de enkelte avdelinger.
Apotekene har levert tall for salg på alle medikamenter i ATC gruppe J01 for alle år (inklusive methenamin).
Fra 2016 også ATC gruppe A07A A09 (peroral vancomycin), A07A A12 (fidaksomicin), og P01A B01 (peroral
metronidazol). Rifampicin inngår ikke da det er registrert som tuberkulostatikum. I figurer for totalforbruk
er det forbruk på hele sykehuset, både sengeavdelinger og dagbehandling/pol/anestesi som er i teller,
mens i figurer som presenterer avdelingenes forbruk utgår forbruket på dagbehandling/poliklinikk og
anestesi.
Antall innleggelser og liggedøgn er virksomhetsdata fra DIPS rapport D-5845 (brukes også i UNN rapport),
basert på kolonnene for registrering av ”inn på post i perioden” og ”liggedøgn i perioden”. Innleggelser og
liggedøgn ble registrert forskjellig på Hammerfest og Kirkenes sykehus frem til sommeren 2016. På
Hammerfest sykehus var det langt flere enheter (f. eks kunne man registreres inn på 12 forskjellige enheter
på intensivavdelingen i Hammerfest) enn på Kirkenes sykehus. På Hammerfest har man i 2013 og 2014 ikke
registrert fødekvinnene slik at de kommer med i rapporten. Det er bare de nyfødte barn som har blitt
registrert. Frem til juni 2016 ble hotelldøgn og hotellinnleggelser ikke registrert i sammenheng med deres
moderpost. Dvs man kan ikke koble antibiotikabruk på hotelldøgn til noen sengepost. Derfor er hotelldøgn
ikke en del av Pest eller Kolera. NPR aktivitetstall skiller seg noe fra aktivitetstallene i DIPS rapporten bl a
ved å inkludere innleggelser på pasienthotell. For måloppnåelse i forhold til å begrense forbruk av
bredspektrede antibiotika med 30% henvises derfor til NPR tallene og statistikken på antibiotika.no som KAS
drifter.
Antibiotiakforbruk i primærhelsetjenesten er basert på data fra Norsk reseptregister. Kun antibiotika
utlevert til hjemmeboende er inkludert. Sykehjem er ikke med i statistikken.
Resistensdata er laboratoriedata fra vanlig drift på mikrobiologisk laboratorium på UNN. Alle aktuelle prøver
fra Finnmarkssykehuset analyseres her.
42