panorama 2009 1

01

CM

YK

H Å L O G A L A N D U T G A V E N R . 1 · M A R S 2 0 0 9

Senkveldmed Ida

Backpack Fotopå safari tilSpitsbergenMiljøetsmegafon

2

CM

YK

02

PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Velkommen! ønsker den hyggelige

kvinnen i hvit frakk, og ber meg venn-

ligst velge musikk.

Jeg er på sykehuset i Harstad og

min fastlege har henvist denne krop-

pen til en maskin som skal studere

mitt høyre kne. Til orientering har jeg

passert ungdomsfasen (51) og er be-

gynt å merke at karosseriet har fått

noen rustflekker. I tillegg begynner en-

deleddene å knirke. I mitt tilfelle snak-

ker vi om Patellofemoralt smertesynd-

rom, som min lege har døpt uvesenet.

Det er altså nå jeg får igjen for all lø-

pingen og alle taklingene jeg presterte

på grusbanen på Sortland på 70-tallet.

Nok sport, nå står jeg foran en så-

kalt MR-maskin som skal se nærmere

på dette problematiske kneet. Og

kvinnen i hvitt, som er på min egen al-

der, ønsker at jeg skal velge en CD-

plate som kan gjøre oppholdet i ma-

skinen litt mer behagelig.

- Selv vil jeg anbefale denne, sier

kvinnen og peker på et album med ar-

tistene JJ Cale og Eric Clapton. Hun

blir tydelig fornøyd da jeg bifaller hen-

nes valg og skryter av hennes musikk-

smak. Så får jeg beskjed om å legge

meg på et skyvbart brett, hodetelefo-

nene plasseres over ørene og pro-

blemområdet danderes i denne ma-

skinen som lyder navnet Philips Gyro-

scan NT og er en 1999-modell.

Så starter hun voldsverket. Først

høres det ut som en litt ivrig båtmotor,

før lyden minner om Widerøes gamle

Twin Otter. Mot slutten kommer lyden

mer i støtende form og minner om en

alarm.

Etter 30 minutter er turen over, og

jeg kan dra hjem. En erfaring rikere.

Og med håp om at kampen for å få

en slik maskin lykkes, både i Vesterå-

len og ellers der det er behov.

Frank R. Roksøy

Erfaring fra en maskin

4-7 Livskunstner Lillebeth

10-15 En stjerne blant stjerner

19 Galleri Bergsmo

20-25 Miljøets megafon i vest

28-29 Det gjelder å tenke stort

32-33 Eventyrlig festivalstemning

35 X-ord

37 Månelyst

38-39 Fart, spenning og opplevelser

H Å L O G A L A N D

Opplag: 52.000 Distribusjon: Posten og HTG Distribusjon Distribueres i: Hålogaland (Lofoten, Vesterålen, Ofoten, Sør-Troms)

Utgiver: Mediehuset Hålogaland Redaktør: Frank R. Roksøy Grafisk produksjon: Fritt Format/Harstad Tidende Trykk: HTG Trykk

E-post: [email protected] Postadresse: Harstad Tidende, Pb. 85, 9481 Harstad Forsidefoto: Sondre E. Ødegård, Backpack Foto, Soltun

Redaksjonen tar ikke ansvar for innsendt materiale Neste Panorama kommer fredag 15. mai 2009

innhold P A N O R A M A

20-25

28-29

32-33

37

38-39

4-7

10-15

03

CM

YK

3PANORAMA HÅLOGALAND 1/2009

Penger spart!

Det lønner seg å være Coop-medlem!Som medlem i Coop er du medeier.

Det betyr at du som medlem får kjøpe-utbytte på alt du handler i Coop-butikkene.Du får mer informasjon i Coop-butikkene

eller på www.coop.no

HarstadMan-Fre: 09-22 Lørdag: 10-20Gratis parkeringKafeteria åpent kl 09-19 (10-17)

Alt på ett sted!Tid og penger spart ...

Det er mange grunner til å besøkevårt Coop Obs! Hypermarked:1. 8 ulike bransjer2. Alltid faste lave priser3. Alltid gode tilbud på det hele familien trenger4. Coop-medlemmer får i tillegg kjøpeutbytte5. Meget gode parkeringsmuligheter

Som kunde i et Coop Obs! Hypermarkedvil du dessuten oppleve et enormt vareutvalginnen både dagligvarer og faghandel.Her finner du avdelinger innen sport, sko,tekstil, elektrisk, bygg, leker og bolig.

Velkommen til Coop Obs! -Norges eneste Hypermarkedkjede

Til daglig jobber hun som FengShui-konsulent, hun driver medkrystallhealing, Hawaii-massasjeog håndanalyse. I tillegg lager hunkinesiske horoskop. Alt sammen

fra underetasjen i eneboligen hun deler med man-nen sin i Harstadbotn, like sør for Harstad sen-trum. Etter noen år med lokaler i byen, flyttet hunbedriften hjem, innredet underetasjen til kontor ogbehandlingsrom, og trives utmerket med det.

Så langt tilbake Lillebeth kan huske, har hunvært nysgjerrig. På livet, døden, på mennesker, påsjelen. Hun minnes at hun i barndommen i blant såting andre ikke kunne se, og visste ting hun ikkehadde noen forutsetning for å vite.

-Jeg var nok ikke så bevisst på det da, men i vok-sen alder opplever jeg at ”synene” alltid har værtder. Da jeg var 12 år gammel, flyttet vi fra Dver-berg til Harstad. I den alderen fjernet jeg meg imid-lertid fra alt som kan kalles alternativt. I 20-årenedukket det opp til overflaten igjen, og ble bare ster-kere og sterkere.

SÅ ENKELT, SÅ NATURLIGHar du det som kalles en sjette sans?

- Egentlig er dette så enkelt, så naturlig. Jeg trorde fleste har evner som heller mot en sjette sans. Åbruke intuisjon og telepati tror jeg er noe som lig-ger i oss mennesker, men som mange overser ellerikke bruker aktivt. Men de fleste har vel opplevd åha en viss grad av intuisjon. Som når telefonenringer akkurat i det du tenker på den som ringer.Eller plutselig treffer igjen noen du ikke har sett påårevis, men har tenkt mye på eller snakket om densiste tiden.

-Da jeg studerte krystallhealing hadde jeg en

medstudent fra Finnmark. Hun fortalte at å kom-munisere telepatisk hadde vært en helt naturlig delav hennes oppvekst. Familien var reindriftssamer,og faren var mye ute på vidda og langt av gårdemed reinflokken. I disse periodene var eneste må-ten å holde kontakten, og å få sjekket at han var igod behold, ved hjelp av intuisjon og telepati.

GJELDER OGSÅ DYRDet er ikke bare mennesker som er i stand til åkommunisere på denne måten. Lillebeth har erfartat også dyr kan formidle tanker og følelser på sam-me måte.

-For en tid tilbake ble jeg invitert til en gård medflere hester, og oppdaget raskt at de ”snakket” tilmeg. De ulike personlighetene var fremtredende,og de fortalte meg flere ting som eieren forundretkunne bekrefte. En episode var helt nydelig. Da jegskulle til å forlate, kom en liten Shetlandsponnispringende mot meg, og fortalte at han så veldiggjerne ville vise meg pokalen sin. Han var akkuratsom en liten unge, så ivrig, men samtidig sjenert.Da jeg fortalte eieren hva han hadde sagt, ble hunstor i øynene. Den lille ponnien hadde nemlig vun-net sin første premie i en konkurranse dagen i for-veien.

STUDENTLillebeth begynte å jobbe i Postverket som 17-åring, og trivdes godt med det. Likevel var det noesom ikke stemte helt.

-Posten var en kjempefin arbeidsplass. Men detvar som om en stemme i meg sa at det var noe an-net jeg måtte gjøre. Det var som om jeg savnet noejeg ikke helt visste hva var.

Etter 27 år i Posten, fikk Lillebeth høre om en

utdanning i krystallhealing, og visste med engang at hun måtte tilbake på skolebenken.

-Jeg følte at jeg var på vei mot noe veldigrett. Det var et stort skritt å plutseligskulle begynne på en utdan-ning, men jeg visste atdet ville være enriktig og viktigting for meg ågjøre. Jeg fikkpermisjon frajobben og droi vei. Utdan-ningen var iregi av et eng-elsk college,InternationalCollege of CrystalHealing, men ble ar-rangert i Moss.

MASSASJE-SKOLE I DANMARKEtter tre og et halvt århadde hun diplomet ihanda, men sa segikke fornøyd. Ikkelenge etter var hunpå vei til Danmarkfor å gi seg i kastmed massasjeskole.Hun fullførte en to-årig utdanning i Hawaii-massasje på ett år, og had-de fått smaken på retningen

4

CM

YK

04


Lillebeth Knutsen beskriver verden som fargesprakende. Hun bruker ord som nydelig, vidunderlig og vakkert overgjennomsnittet mye i løpet av en samtale, og en kan ikke annet enn å bli glad av å høre på. Og hemmeligheten bak all gleden vil hun gjerne dele med så mange som mulig.

TEKST OG FOTO: KAROLINE AAMODT ANDERSEN

LivskunstnerLillebeth

HÅNDANALYSE: Under enhåndlesning ser Lillebeth påformen på hendene. Hunleser også de ulike linjene,og tyder merker. I tilleggbruker hun intuisjon ogkanalisering. Foto: Line V. Roksøy

livet hadde tatt. Da en med-student fra Danmark ba hen-ne med på kurs i handanalyse,var hun så godt i gang at hunikke kunne avslå.

-Selve kurset gikk bareover noen uker, men feltetkrevde årevis med selv-studier. Det er omfat-tende. Så mange varia-sjoner, kombinasjoner,variasjoner og tolkninger.

Lillebeth gestikulererog viser i hendene, følgerlinjene med fingrene, ogsmiler med hele krop-pen.

HENDENE ET KART-Hendene våre er somet kart. De viser hvilkemennesketype vi er,de viser vår historie,og vårt potensial. Enhåndlesning vil gi oss

større innsikt i oss selv.Den kan hjelpe deg når

05

CM

YK


> > >

6

CM

YK

06


KART: Her er en av Feng Shui-utregningene Lillebeth har gjort.

LEVENDE: Lillebeth forteller om sine mirakler med stor innlevelse.

du står ovenfor valg, ved å bekrefte eller avkreftevåre tanker om hva som vil være riktig å gjøre forakkurat deg. Slik kan den gi oss mot til å følgedrømmene våre, og hjelpe oss å finne veien mot vå-re mål og oppgaver i livet.

Under en håndlesning ser Lillebeth på formenpå hendene. Hun leser også de ulike linjene, og ty-der merker. I tillegg bruker hun intuisjon og kanali-sering.

-Kanaliseringen består av bilder, informasjon ogbeskjeder som kommer til meg under alle de ulikebehandlingsformene. Dette hjelper meg å gi veiled-ning og råd til klientene. Under en håndlesningsupplerer beskjedene jeg får kanalisert den infor-masjonen jeg henter fra hendene. Det sammengjelder for massasjen og healingen.

HEALENDE OG KJÆRLIGHETSFULLHawaiimassasje stammer fra gamle sjamaner påHawaii. Lillebeth beskriver den som healende ogkjærlighetsfull.

-Massasjen demper stress og øker energinivået.Jeg har også erfart at den kan fjerne smerter. Hermasserer jeg med underarmene, i tillegg jobber jeg iauraen. Jeg gjør også en healingsermoni underveis.

For deg som ikke er helt sikker, beskrives auraensom den personlige utstrålingen og energien allemennesker har. Denne ligger lagvis rundt kroppendin, og består av elektromagnetisk stråling. Dennekan sees på bilder tatt med spesielle aurakameraer.

-Denne måten å jobbe på er nesten som helligfor meg. Det er en gave å få lov til å drive med detjeg gjør, og jeg er takknemlig og ydmyk. Ikke baredet å få jobbe med noe som er så rett for meg, menå få komme så nært inn på folk. Jeg får se all denskjønnheten som finnes i mennesker.

KRYSTALLHEALINGLillebeth tar ikke nevneverdige pauser. Tekoppener avkjølt og forsømt, det er så mye å fortelle om.Hun vil at andre skal få oppleve dette fantastiskehun selv har så mye glede av. Krystallene, for ek-sempel.

-Krystaller har ulike energivibrasjoner som vir-ker inn på våre energier. Vi mennesker har sju ho-ved- energisentre i kroppen, kalt chakraer. For at vi

skal være friske og føle velvære, fysisk og mentalt,bør chakraene være i balanse. En kan sammenlignedisse med et symfoniorkester. Det vil ikke fungeresærlig godt dersom ett eller flere av instrumenteneer ustemte. Her kommer krystallene inn, som enstemmegaffel, og gjenoppretter balansen og har-monien, og får samspillet på rett kjøl igjen.

-Mange krystaller kan også ha positiv innvirk-ning på helt dagligdagse og praktiske ting. Kjærlig-hetskrystallen Rosenquartz gir bedre selvtillit, har-moniserer følelsene, men hjelper også mot snor-king. Ametyst renser, beroliger og beskytter, ogrenser lufta mot ”knufferier”, og skaper god stem-ning mellom folk.

FENG SHUIDa Lillebeth besøkte Alternativmessa i Oslo høsten1999, stakk hun innom et av forelesningsrommene,og havnet på et foredrag om Feng Shui. Hun lagerhermetegn med fingrene når hun bruker ordet ”til-feldigvis”. For det var kanskje en mening med det.I alle fall fenget foredraget om den kinesiske filoso-fien så mye at hun ikke kunne forlate salen før hunhadde snakket med foreleseren.

Dermed bar det i gang med nye studier, dennegangen på European School of Feng Shui.

Utdanningen bestod av en rekke moduler, defleste av dem i Stockholm, men også en i Amster-dam, og en i St.Tropez. Og avsluttet med de allerbeste karakterene.

-Jeg bare måtte dra. Og det er jeg glad for nå,selv om det til tider var vanskelig mens det stod på.All undervisning foregikk på engelsk, og med denstore graden av fagspråk og termer, er det et underat det gikk så bra. Det er et så interessant felt, såfantastisk spennende, og det har gitt meg så myelivsglede. Dette er noe enhver kan dra nytte av, ogdet er ikke nødvendigvis de store forandringenesom skal til. Noen ganger kan små grep forbedrelivskvaliteten drastisk, det første og kanskje viktigstesteget er å bli bevisst.

SUNT BONDEVETTFeng Shui er en eldgammel kinesisk vitenskap ogpraksis. Den dreier seg i hovedsak om hvordan enplanlegger, plasserer og innreder alt fra byer til

bygninger, boliger og rom for å oppnå harmoni ogbalanse. Yin og Yang er sentrale begreper i FengShui. Yin er den passive energien, Yang er den ak-tive.

-Omgivelsene påvirker oss. De fleste merker dettil en viss grad på kroppen. I enkelte boliger ellerrom hender det en kjenner mer trivsel enn andresteder. Kanskje slapper man bedre av, eller en fårmer energi, uten nødvendigvis å tenke over årsa-ken. Det er derfor det er så viktig å bli bevisst hvaman omgir seg med. Det dreier seg rett og slett omsunt bondevett. Feng Shui kan øke livskvaliteten,og påvirke både helse, karriere, økonomi, parfor-hold og barn i positiv retning. Tiden vi lever i nå erpreget av mye yang-energi, mye aktivitet, myestress. Da er Feng Shui spesielt viktig for å skapeharmoni for oss selv og gjenopprette balansen.Mange barn får diagnosen ADHD. Disse barnakan absolutt nyte godt av roen, balansen og harmo-nien Feng Shui bringer med seg. Den demper uroog skaper trygghet, fokus, selvtillitt og kreativitet.

PERSONLIG BEREGNINGNår Lillebeth er ute på konsultasjonene sine, bru-ker hun et eget kompass. Ved hjelp av dette gjørhun personlige beregninger ut fra klientenes fød-selsdato, i forhold til husets plassering, himmelret-ninger og elementer. Slik finner hun ut hva hver ogen bør omgi seg med, hvor en bør plassere det, oghvordan en bør innrede generelt.

-Jeg finner styrker og svakheter ved boligen, og

CM

YK

07


KOMPASS: Lillebeth og barnebarn Martine viser fremkompasset som brukes ved en Feng Shui- beregning.

RIKDOM: Mynter med røde sløyfe-bånd hører hjemme i ”pengehjør-net”, den retningen som i følgeFeng Shui-beregningen angårpenger og økonomi.

SYMBOLER: Lillebeth visualiserersin lidenskap for reising med flereglobuser rundt i huset.

finner ut hvordan man kan minske de negative si-dene, og styrke de positive. Mange ting virker heltåpenbare når man først tenker over det. Å ha detryddig, for eksempel. Dette er første bud, da omgi-velsene speiler personen og dens liv. Når du kvitterdeg med gammelt rot, gir du plass til nye ting. Bå-de fysisk og mentalt.

Lillebeth nipper til avkjølt te, og lurer et øyeblikkpå hva hun har sagt og hvor hun skal fortsette.

-Det er så mye å fortelle om, det kommer litthulter til bulter.

LOGISK-Det er mye logikk og symbolikk i Feng Shui. Sym-bolene nærer det en ønsker seg. Har man for ek-sempel nord som den ideelle himmelretningen påkarrierefeltet, kan man sette en plante i nordlig ret-ning for å symbolisere vekst og oppblomstring ikarrieren. Et speil over spisebordet reflekterer ma-ten, og mangfoldiggjør den. Dette fungerer dermedsom et velstandssymbol.

-Mange bruker nok Feng Shui ubevisst, bareved å følge magefølelsen. Den minimalistiske inte-riørtrenden som har dominert i flere år nå, komsannsynligvis som en motvekt, en ”medisin” motall yang-energien, travle hverdager, stress og akti-vitet. Hjemmet var enkelt, åpent, lyst og ”tomt”med mindre energier og dermed rolig atmosfære.Et sted å hvile.

Inngangspartiet er husets ”munn”. Den børdermed være vakker og se innbydende ut. Dette

gjelder offentlige bygg og bedrifter så vel som pri-vate boliger. Disse skal trekke til seg kunder, og kandra fordeler av å få folk til å føle seg vel.

I soverommet skal en hvile. Det bør domineresav duse, rolige farger både på vegger og dekor. Ro-sa stimulerer kjærlighetsenergien, lilla det spirituelleog åndelige. I voksensoverommet vil en romantiskatmosfære stimulere parforholdet, små røde innslager bra. Senga bør stå med hodegavlen mot en vegg,med like mye tumleplass på hver side.

På kontoret bør en sitte med ryggen mot envegg, slik at en ser utover rommet og døren. Veg-gen i ryggen vil fungere som en ”støtte” og gitrygghetsfølelse. Sitter man med en vegg rett foranseg, møter en, bokstavelig talt veggen energimessig.På motstående vegg kan det lønne seg med en liten”vitamininnsprøytning”. Noe vakkert og inspire-rende en kan hvile blikket på når en løfter hodet fraarbeidet. Hyller med permer og papirer bør i størstmulig grad plasseres langs gulvet, da stress liggermest i hodet. Plasser derfor heller noe som er godtå se på, en energikilde i hodehøyde rundt deg.

ALDRI HELT UTLÆRTLillebeth tar en pause. Hun har fått fortalt en goddel nå. Langt ifra alt, men en god del.

– Er det ikke vidunderlig, avslutter hun. Manblir aldri ferdig og utlært. Jeg har ingen umiddel-bare planer om å studere videre, men det vil alltiddukke opp nye ting som gjør meg nysgjerrig. Såman skal aldri si aldri.

KRYSTALLER: Ametysten renser,beroliger, klarner tankene og ren-ser lufta ved uoverensstemmelser.

8

CM

YK

08


Gamle Stangnesvei 2 – 9400 Harstad77 06 20 00 – www.salberg.no

Vi tilbyr:Opplæring i alle tyngre fører kortklasser

C1-C1E, D1-D1E, C-CE, DSertifisert sikkerhetsopplæring

Truck, alle klasserLastebilkran

Bedriftsintern opplæringKjøre og hviletid, digital fartsskriverFagbrev

ADR, transport av farlig godsAlle klasser

Austnesfjordgata 28 – 8300 Svolvær76 07 21 23 – www.trafikkskolensvolver.no

Fagerneskaia –8514 Narvik76 94 79 67 – www.transportskolen.com

9440 Evenskjer – 90 76 63 95

INGE MANNSÅKERTRAFIKKSKOLE

Tungbilopplæringi midtre Hålogaland

09

CM

YK


XL-BYGG KvæfjordAvdeling HarstadMercurveien 379408 HarstadTlf.: 480 17 380Faks: 77 02 23 51

XL-BYGG SortlandMarkveien 188405 SortlandTlf.: 480 17 320Faks: 76 11 12 80

XL-BYGG NarvikAnkenesveien 3Postboks 728501 NarvikTlf.: 480 17 350Faks: 76 96 77 20

Du finner våre avdelinger for Drømmekjøkkenet her:Harstad: Expert – Ness & Lind, Bårnakkveien 1Narvik: XL-Bygg Narvik, Ankenesveien 3Sortland: XL-Bygg Sortland, Markveien 18

Expert – Sortland Elektro, Kvartal 14

Tenker du på nytt kjøkken?

La oss skape ditt DrømmekjøkkenHos oss får du hele 170 kjøkken å velge mellom, som hver og ett kan varieres i det uendelige.

Videre får du hjelp av en kjøkkenarkitekt som viser, foreslår, har erfaring og mange gode ideer.

Våre løsninger gir deg ekstra oppbevaringsplass, forenkler arbeidet i kjøkkenet og finnes til alle kjøkkenmodellene.

At et Drømmekjøkken i tillegg øker husets verdi er bare en hyggelig effekt. Det gjør det ekstra trivelig å være på kjøkkenet.

Besøk oss – og la oss skape ditt Drømmekjøkken.

Ny

katalog i

butikkene!

170 kjøkken å velge mellom

OK: Etter innspilling står Ida, Thomas og Harald og venter på at alle skal si "ok". En 3 timer lang innspilling er snart over.

10

CM

YK

10


11

CM

YK


Bak suksessen til Senkveld med Thomas og Harald står en smilende redaktør. Hun heter Ida Ellisif Knutsen (33) og kommer fra Kvæfjord. Vi har fulgt henne noen dager på jobb blant stjernene i hovedstaden. > > >

TEKST OG FOTO: VERONICA MELÅ ([email protected])

stjernestjernerEn

blant

12

CM

YK

12


Det er onsdag, og det koker i redak-sjonen i Pilestredet i Oslo. Opptaktil fredagens tvsending skjer påtorsdag. Dagen før opptak skal altsys sammen, alle gjester må være

klare, og manus bør i alle fall være nesten ferdig.Denne onsdagen er det ikke helt på plass, og Ida ersmåstressa når hun tar i mot oss i den trivelige tegl-verksbygningen som har klemt seg inn blant høyehus i Homannsbyen. «Hjernene bak» står det på dø-ren til Idas kontor. Hun er redaktør for Norges mestpopulære tv-program, Senkveld med Thomas ogHarald.

-Ida gjør oss bedre, dessuten trenger vi hennesnordnorske lynne, sier programlederne ThomasNumme og Harald Rønneberg om den dyktige ogblide Kvæfjord-jenta!

TRAVEL DAG I REDAKSJONENSenkveld har som andre programmer, aviser og ma-gasiner en redaksjon som står bak produktet, enten

det er radio, tv eller skriftlig medium. Gjennomuken jobber de frem et manus som sier hvordanprogrammet skal være, hvilke gjester de skal ha oghvem som skal spille musikk. For Senkveld er dead-line på torsdag, da programmet spilles inn.

På en tavle i redaksjonen henger det post-it lap-per med kjente navn som har vært og skal væregjester i programmet. For Ida er gjestene først ogfremst gode eller dårlige ut fra hva de leverer, ikkehva de heter eller hva de er kjent for. Idas jobb somredaktør består i å ha en finger med i spillet i alle av-gjørelser om programmet. Deres jobb er å lage godunderholdning, slik at seerne fortsetter å velge deresprogram på fredagskveldene.

-Det er alltid litt kaotisk her på onsdager. Menjeg har gitt Thomas og Harald manus for detteintervjuet, så de vet hva de skal si, gliser Ida og invi-terer inn i de lite glamorøse korridorene.

Thomas og Harald er heller ikke langt unna. Påkontoret til researcherne Alexander og Siri høreshøylytt latter. Der diskuteres om champagneflasken

som er innkjøpt til Marit Larsen ser billig ut eller ik-ke. Harald Rønneberg er fremdeles flau over at hanknuste Marits piano under sending for noen uker si-den, og er opptatt av at hun må få noe skikkelig til-bake.

Ida betrakter seansen, og bryter inn. -Skal vi ta manusgjennomgang nå? -Ja! Er det nå vi skal skryte av deg? flirer Thomas

Numme. -Dere skal bare holde dere til det jeg har skrevet

ned, humrer Ida, og nevner adjektiver i superlativ-klassen som de skal si om henne til Panorama Hålo-galand. Det er ikke vanskelig å skjønne at Senkveld-familien har det moro på jobb.

BEGYNTE I RADIO HARSTADIda startet sin karriere i Radio Harstad da hun gikkpå Heggen videregående for 14-15 år siden.

-Det var en fantastisk mulighet til å prøve seg ialle typer radioprogram. Jeg vil si at redaktør Rei-dulf Solbakken ga oss frihet under ansvar, og lot oss

GAVE: Harald lurer på den dyre champagneflasken ser litt billig ut. Han skal gi gave til Marit Larsen fordi han knuste pianoet hennes.

CM

YK

13


I ÅNDE: Harald holder publikum i ånde, mens de siste klipp skal spilles inn på "retake".

LISTA: Planleggingsliste på kontoret. Listen over kjendi-ser som har besøkt programmet er lang. Det er ca. 100stykker hver sesong.

PÅ PUBLIKUMSPLASS: Ida med sine kollegaer Siri, Alex og Terje. De sitter på publikums-plass under manusgjennomgang i studio. På scenen står Harald og Thomas.

lage det vi hadde lyst til, fra aktualitetsmagasin tilnoen spede forsøk på humorprogram.

-Følte dere at dere mestret radioformatet?-Det ga oss i alle fall masse selvtillit. Radiotiden

under videregående var en positiv forsmak på detjeg trodde yrket skulle være.

-Husker du da du fant ut at du ville bli journa-list?

-Da jeg var seks år ville jeg intervjue MichaelJackson. Og da tenkte jeg at da må jeg jo bli journa-list! I 2. Klasse på skolen skrev jeg skolestil om at jegflyttet til Amerika og ble reporter.

-Da jeg flyttet til Trondheim for å studere ettervideregående, var det naturlig å fortsette med radiogjennom Studentradioen. Og strengt tatt oppholdtjeg meg vel mer i radioen enn på lesesalen, men jegfikk jo tatt noen eksamener også. Praksisen her gjor-de at jeg fikk jobb i NRK i Tromsø. Etter 2 år medradio i NRK P3 kom jeg inn på Journalisthøgskoleni Oslo. Da var jeg 22 år og en av de yngste på studi-et.

-Hvorfor begynte du på skole når du alleredehadde fått jobb?

-Det var veldig bra å ha praksis før utdanninga,da var jeg for det første sikker på at det var journa-list jeg ville bli, og for det andre hadde jeg knagger åhenge teorien på.

-Hva var det beste med utdanningen? -Jeg kan vel på generelt grunnlag si at jeg aldri

har vært en lysende student. Men det å gå på skolemed masse kunnskapsrike og talentfulle folk er nokdet viktigste. Jeg lærte mye av diskusjonene. Ogfremdeles i dag er mine klassekamerater en viktigressurs. Mange av dem er i dag respekterte og dyk-tige journalister.

OPPTAK I STUDIODet har blitt torsdag og vi har flyttet oss til NydalenStudios. Dette er TV2 sitt studio, som brukes avblant annet Senkveld, Skal vi Danse, og Vil du bliMillionær. Torsdagene er lange dager, som ikke av-sluttes før tidligst åtte om kvelden. > > >

Den nye «bydelen» Nydalen, har etter hvertvokst seg stor og velfrisert. BI ligger her, og etterhvert er det også kommet både hotell, kafèer, res-tauranter og butikker. Og mange nye boliger. Somligger på rekke og rad. I høyden og bredden. Herligger TV2studioet på flere hundre kvadratmeter.

-Man bare vet at det blir en bra dag på jobben,når det første man ser er Sivert Høyem i Madruga-da, stråler Ida, som har et av sine favorittband påscenen i studio denne dagen. Madrugada spiller innsin aller siste tv-opptreden hos Senkveld. Om det erfordi Senkveld ofte har nesten 1 million tv-seere påfredagskveldene vites ikke, men det er vel ikkeusannsynlig. Denne formiddagen møter vi redaksjo-nen i Senkveld som tente lys på benkeradene foranMadrugada som øver. Og på bakrommet, det såkal-te greenroom, finner vi gjester som mener at det erspesielt hyggelig å være gjest akkurat her.

-Alle er jo så hyggelige i disse talkshowene, ogman blir tatt godt i mot overalt, men det er noe spe-sielt med disse sjarmerende guttene her da, menerEli Hagen, som skal være gjest for å fortelle om bilf-lausen nedover Slottstrappen.

Som skuespillere på en scene, øver også Thomasog Harald på hva de skal si mens Ida og resten avredaksjonen sitter på publikumsplass og kommermed kommentarer og forslag til endringer.

I produksjonsrommet er redaksjonen samlet etterat de har gått gjennom de siste endringene av ma-nus. Det har blitt formiddag og Madrugadas inn-spilling er ferdig, og instrumentene er ryddet vekkfra scenen. Ca 100 publikummere har

14

CM

YK

14


kjøpt billett for å være med på det 3 timer langeopptaket av Senkveld, og fra i fem-tiden får dekomme inn i studio. Her blir de instruert av en«oppvarmer» om hvordan de skal oppføre seg.«Dere er veldig viktige for at Thomas og Harald skalgjøre en god jobb» hoier oppvarmeren og viser demhvor høyt de bør le, og når de skal være stille.

I produksjonsrommet er det også litt høy tempe-ratur, da det viser seg at Espen Eckbo er en timeforsinket, og en annen gjest et kvarter etter skjema. Ikorridoren kommer Tore Andre Flo slentrende ijoggebukse. Han har vært på dansetrening til Skal vidanse. De tøffe redaktørene Anne Aasheim og Ma-rie Simonsen har konkurrert med Thomas og Ha-rald, og sitter nå i sminkerommet før opptak til kå-ring av vinneren i «promillekjøring».

RADIO, AVIS, TV-Du begynte i VG etter jornalistutdanningen?Hvorfor sluttet du med radio?

-Jeg valgte avis i praksisperioden på skolen, fordijeg ikke hadde gjort det før, og tenkte at det villevære bra å prøve ut dette også. Jeg likte meg veldiggodt i VG, og var så heldig å få fast jobb der etterkort tid. Jeg jobbet med tv- og mediastoff i 7 år, førjeg sluttet på Rampelys-avdelingen. Det var spen-nende å følge både det politiske og økonomiske as-pektet av mediabransjen. En dag kunne starte medå intervjue Dan Børge Akerø og avsluttes med å gåpå kvartalspresentasjon i Schibsted. Det var veldigvariert. Læringskurven var bratt, men jeg fikk myeansvar og fikk lære av landets beste journalister.Samtidig var jeg del av et sosialt miljø i avisen.

-Noen høydepunkter i VG? -Det var jo helt vilt for en 24-åring å ha tilgang

til å ringe Einar Førde og få hans meninger om uli-ke saker! Jeg fikk også dekke Quartfestivalen i 6 år,og det var utrolig å få intervjue musikere man har etsterkt forhold til. I så måte er det absolutte høyde-punkt en halv times intervju alene sammen medChris Martin fra Coldplay! Men jeg er også en storfan av Kåre Valebrokk. Det var spennende å følgehans periode som TV2-sjef. Han er en raus og klokmann som deler av sin kunnskap.

-Og sine akevitter under de berømte lutefiskmid-dagene på Theatercafèen??

-Ja, der også. Og jeg ble invitert til disse midda-gene i flere år. Det er ganske sprøtt.

-Hva var det som fikk deg til å gå fra avis til tv i2005?

-Jeg hadde skrevet om underholdningsbransjen iflere år, og begynte å få lyst til å produsere noefremfor å skrive om det. Senkveld var en drømme-jobb, så da det kom en åpning som researcher (re-search= undersøke, i.e. den som gjør forarbeid ogforberedelser) i redaksjonen fikk jeg muligheten til ålære og jobbe journalistisk fra innsiden. Dette var iSenkvelds fjerde sesong og mange synes nok det varlitt rart at jeg ville jobbe for et lite tvprogram. Mendet tiltrakk meg også å jobbe for et lite selskap somMonster, med masse unge folk og mer «p3»-stem-ning, sier Ida.

Monster er et selskap som produserer film, rekla-me og tv, med om lag 120 frilansere tilknyttet ogom lag 11 fast ansatte. I 2006 ble Ida en av få fast

ansatte. Og forrige sesong hadde Senkveld en mar-kedsandel på 49,5 % og gjennomsnittlig 829.000 se-ere. Senkveld er ikke lenger et lite program, og Idaer stolt over å ha fått være med på oppturen.

-Hva sier du til unge folk som drømmer om enjobb i media?

-Markedet forandrer seg stadig. Men det forven-tes uansett at man jobber hardt og mye. Flinke folkfår alltid noe å gjøre. Har man en genuin interesse,så får man det til. Folk som går hjem klokka 1600og ikke er villige til å ta i et tak, de blir ikke lenge.

Når vi ringer Idas tidligere sjef i VG, Espen Ol-sen Langfeld, og spør om Ida, kommer det kontant:

-Det var en glede å være Idas sjef, og det er alltidtrist når en medarbeider forlater journalistikken. Idaer også det jeg vil kalle en eksponent for det nord-norske humøret, som er et sterkt humør i alle ret-ninger. Helt ubetalelig! Idas engasjement og humører savnet.

MIDDAG OG PAUSE FØR STORMEN-Torsdagene har vi helt fabelaktig mat, levert av etcateringbyrå som har skjønt viktigheten av smør,fløte og rømme, sier Ida og antyder at jeg bare kanglede meg til å spise lunsj sammen med dem.

-Det er viktig å smøre systemet en gang i uka!,kommenterer researcher Alex.

-Hadde det bare vært en gang i uka, kommer detfra en annen.

-Hva kan dere si om Ida, spør vi Thomas og Ha-rald, som spiser sammen med resten av redaksjo-nen. Denne gangen uten manus fra Ida.

-Ida er meget kunnskapsrik, og har en vanvittigjournalistisk teft, sier Thomas.

-Hun er en fighter. Hun gir seg ikke, legger Ha-rald til, og fortsetter

-Hun gjør oss til mye bedre programledere!Dessuten trenger vi det nordnorske lynnet, for dablir det mer øl!

-Dessuten er vi veldig glad i Ida, smiler Thomas. Thomas og Harald får på sin side mye skryt av

Ida, og de er kjent for å være inkluderende og gene-røse.

-Det er ikke uten grunn at svært mange ønsker åjobbe her. Jeg har lært mye av deres raushet. Herklemmes og hilses og smiles det masse hele tiden.Man kan ikke jobbe her og samtidig være overlegeneller primadonna. Det fungerer ikke.

Lunsj-middagen er over. Det er klart for opptak.Thomas og Harald går i studio og hilser på gjes-tene. Panorama Hålogaland følger opptaket fra bak-rommet og ser i tvruta hva som skjer. Intervjuene erlengre enn det som skal vises på fredag, det bestebeholdes og resten klippes bort. Gjestene sitter ogsåher og venter på sin tur. De er sminket og klare ogblir hentet til studio etter tur. I mellomtiden trakte-res de med vin, kaffe, frukt og sjokolade.

Når hele programmet er spilt inn går degjennom opptakene og tar enkelte sekvenser pånytt. Nå får vi være med inn i studio og ser Ida in-struere Thomas og Harald på hvilke setninger deskal si på nytt.

-ÅÅÅÅ, ta vel i mot, EEEspen Eckbo, smilerThomas inn i kamera. Ida står i bakgrunnen, ogkorrigerer,

HJERNEN BAK: Kvæfjordjenta Ida Ellisif Knutsen, redaktør for Se

-Å, ta VEL i mot, Espen Eeckbo, mine damer ogherrer!

Når alle er fornøyde, både med programledernesog publikums innsats, senkes ikke bare et par skul-dre. Ida, Thomas og Harald står på scenen og serpå monitoren og smiler og tuller. Showet er over.Og showet går videre.

DAGEN DERPÅ OG VEIEN VIDEREDet er fredag og Ida har noen timer fri etter langda-gen på torsdag. Hun er veldig fornøyd med gårda-gens opptak.

-Noen ganger går alt som smurt, men det er joalltid nervepirrende til det er over. Selv om man kanvære sliten når fredagen kommer, så gleder jeg megalltid til å komme på jobb igjen på mandag! Jeg sy-nes det er et privilegium å ha det morsomt på jobb.

-Hva er dine planer fremover? -Jeg har egentlig aldri hatt en plan. Hvis jeg en

dag finner ut at jeg har lyst til å gjøre noe annet enndette, så kommer jeg til å gå for det. Men akkuratnå mener jeg at jeg har verdens beste jobb. Livet iSenkveld fortoner seg som et velfungerende kjærlig-hetsforhold, vil jeg si!

CM

YK

15


enkveld, og "hjernen bak", som det står på kontordøren hennes.

GJENNOMGANG: Ida, Thomas og Harald går gjennom manus på onsdag ettermid-dag, før innspillingen starter på torsdag.

KLIPPERNE OVERTAR: Innspillingen er over. Madrugada har forlengst dratt hjem. Nåer det klipperne sin tur til å få programmet til å bli 45 minutter langt.... Ida er ferdig fordagen, men har ikke lyst til å gå hjem.

Vanligvis tar Ida juleferien hjemme hos mammai Kvæfjord, men i år ble det litt endringer i planene.

-Monster lager «Ungkaren» for TV Norge. SidenSenkveld har ferie i janaur, ba jeg om å få være med

på opptakene til Ungkaren. Dermed ble det cirkaseks uker i Sør-Afrika i desember og januar.

-En måned på jobb i tropiske strøk høres ikkeueffent ut..?

-He, he, nei, det var fantasisk deilig. Denne job-ben er slett ikke verst! Men nå gleder jeg meg til på-ske i Nord-Norge!

CM

YK

16

550 p-plassermed gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

bestpåutvalg!Gjør handleturentil en opplevelse.Besøk AMFI Kanebogeni Harstad.

Husk vår hjemmelagedeMIDDAG!

DAGENS KUN 85,-

ALLE LACTACYD-PRODUKTER – NÅ HALV PRIS

Før fra kr 36,00 Nå fra kr 18,-

-50%på heleserien

LAVOPPLØST

VISNINGSFIL - 72 dpi

TA EN TIMEOUT– NYT LIVET!

Ansiktsbehandling • MassasjeFotpleie • Negldesign m.m.

10-20/16 • Tlf. 77 01 26 55

SØLVSMYKKEmed en zirkonstein

FØR 498,-. NÅ 249,-

JEANS

FRA 39995

Dobbelt så myefor samme pris!Moisture RichBody Lotion tilprisen av 200 ml.Veil 300,-

TOPPULLfra Sandnesgarn100% ull, topptovegarn.Pr. nøste 12,-

Fastspesial-

pris

I salgfra

9. mars

Arizonagrønn te– det hotteste fra USA.

20 teabags 39,-Flaske 49,-

Oppkvikkende

NYHET HOS OSS!Omega 3120 kapsler, med vitamin Dog antioksidant vitamin E.

Pr. boks 6990

17

CM

YK

Kanebogen postkontorhar egen finansrådgiver

Arne LimbergTlf 97 57 61 76

550 p-plassermed gratis parkering

Åpent: man–fre 10–20 • lør 10–16 • amfi.no

Amfi – Norges største senterfamilie

REINSDYRSTEKSurret lår 0,8-1,4 kg

Pr. kg 149,-Tilbudet gjelder 6. og 7. mars

KANEBOGEN

Trenings-klær og skoStort utvalg!

Butikken for degsom liker en godsmaksopplevelse!

Kjole

349,-MOTE-

BUTIKKENfor den bevisste!

RADIOSTYRTSNØSCOOTER

med lys og lyd.

Før 598,-. NÅ 198,-

AQUABOX AKVARIEmed sand, fisk, mat.

Pynteting og aquasafe.

Før 935,-. NÅ 799,-

Vårens nyheter

FOR HANer på plassi butikken!

Solbrillermed styrke

FRA 795,-Telefon 77 01 27 30

SKINNJAKKERtil henne og han.

Masse nytt!

BARNEKLÆR0-12 år

Klær forhele familien!

STOR & LITEN

LUER • SKJERF • VOTTERVANTER • PANNEBÅND

Ta 2 betal for 1Vi spanderer de to rimeligste produktene.

NYHETENEer på plass!

Olsen • Betty Barclay • Nicowa L’evolution • Mac Scott • É

Aspens • Lisa Campione

BOK & GAVE

SALG

TILBUD!

2.-14. MARSINNtil 85% AVSLAG

Hjerte-energi!

SKINNJAKKER

FRA 49995

DIESEL JEANS

– nyhet hos Vic!

GIR DEG MER Å GÅ PÅ

KOSSPORTA PRO

298,-

18

CM

YK

18


Pentatrapp............................................. KUN 750,-Div serviser................................................... - 20%Stekeovn frittstående........................... KUN 750,-Aqua Kem Sachets:................ fast lavpris 139,-

Tilbud i butikken:

Happy Hobby Weekend

NyKabe TravelMaster

WG 2008

Før: 973.000,-

Nå: 900.000,-Vanvittige priser på NYE

2008 modeller!

Velkommen!Velkommen!

Visning av 2009 mod Kabe, Hobby og Adria

Visning av 2009 mod Kabe, Hobby og Adria

Messehelg6. - 8. marsMessehelg6. - 8. mars

Boks 282 - 8401 Sortland - Tlf 76 12 53 00www.sortlandcaravan.no

NyKabe TravelMaster

WT 2008

Før: 933.000,-

Nå: 860.000,-

Happy Hobby Weekend

Kafè

Åpningstider:Fredag 6. mars: 09.00 - 19.00Lørdag 7. mars: 10.00 - 17.00Søndag 8. mars: 11.00 - 17.00

AMFI Kanebogen – Harstad – Tlf. 77 01 27 35

V I G J Ø R N O E M E D O M G I V E L S E N E D I N E

FAGHANDEL FOR DEG –

W W W. TO R N E R O S E . N O

• Metervare • Ferdighøyder• Gardinkapper • Panelgardiner• Liftgardiner • Gardinoppheng• Lamellgardiner • Plisségardiner• Persienner • Rullegardiner

DET BESTE UTVALGETDET BESTE UTVALGET

• Mer enn 500 gardinvarianter• 600 vindus-/ solavskjermingsløsninger i Kirsch

VI LAGER SKREDDERSYDDE LØSNINGER TIL ALLE TYPER VINDUER

Vårens interiørløsninger finner du hososs!

Vårens interiørløsninger finner du hososs!

panorama B E R G S M O

Trym Ivar Bergsmo er en anerkjent norsk fotograf.

Han har gitt ut en rekke bøker med utganspunkt i landsdelen. Han har holdt utstillinger i både inn- og utland

og samarbeidet med en rekke andre kunstnere, som f.eks. Lars Saabye Cristensen og Ola Bremnes.

Less is moreDet er ikke bestandig det behøver å være komplisert.

19

CM

YK


20

CM

YK

20


Miljøets megafon i vest«Galleri Avkroken» står det på skiltet og jeg svingertil høyre. Her, på Ramberg, i Flakstad kommunemidt i Lofoten, holder han til. Multikunstneren,miljøforkjemperen og megafonen. Ingen stiller seglikegyldig til Johs. Røde. Engasjementet gjenspeilesbåde i kunsten og den politiske og sosiale aktivite-ten.

Galleriet og verkstedet ligger i hagen ved kunst-nerens hjem. Her kan du oppleve Røde når hantryller en sjark, eller en oljeplattform, ut av en kas-sert og godt rusten stålplate. Messing og kobber,jern og stål blir til kunstverk som griper oss med sinfargesymfoni og sin muntre snert. Her former hansine protester mot alt som kan skade miljøet. Herpriser han skaperverket ved å komponere kunst avglass, stein, trematerialer og såkalte verdiløse mate-

rialer. Et besøk i Galleri Avkroken er mer enn etgalleribesøk. Forsøk bare å utfordre kunstneren til åuttale seg om oljeboring utenfor Lofoten og Vester-ålen, og du får en halvtimes leksjon om hva detteegentlig handler om. Engasjementet er hundre pro-sent. Og før du går, så be om en sang. Da lyser hanopp, setter seg til rette på krakken og legger hen-dene over det elektroniske tangentinstrumentet.Kanskje byr han på noen strofer av Petter Dass, el-ler «Høstseilas» av Erik Bye, dikt som Røde selv hartonesatt.

MILJØFORKJEMPERENMiljøforkjemperen ser ikke bort fra at han ligger imapper. Det var spesielt, og det vakte oppsikt dadet lille mennesket Johs. Røde på slutten av 80-tallet

– Miljøaktivist? Nei, det ordet liker jeg ikke. Jeg har vært aktiv og spørrende, men vil ikke karakterisere meg som en aktivist. Jeg har aldri ropt for å høre mitt eget rop.

TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

VOKTER: Vinteren 2006 ble «Voktere av vår felles Blå Åker» stiftet, for utvik-ling og bevaring av kystkulturen - livet ved, på og i havet. Johs. er selvsagten sentral vokter i organisasjonen.

portrettet

21

CM

YK


stilte spørsmål ved å ha Natos tyngste flanke langtinne i Vestfjordbassenget.

- Det hadde ingen ting med at jeg skulle sette fo-ten ned for et forsvar, men når man beveger seg inni den blå åker med det tyngste man har av fartøy, daer det grunn til å reagere. Det var det jeg gjorde, utfra den kjennsgjerning at amerikanske hangarskip

vinter etter vinter operertefritt i verdens største barsel-seng.

Faktum er at når disseatomreaktordrevne fartøyenebehøver nedkjøling av reak-toren, så går dette kjølevan-net ut noen steder, i dette til-fellet i Vestfjorden. Så sierfageksperten at det alltid er

mikro, mikro målbarhet av radioaktivitet i dette van-net. Da reiste jeg bare dette ene spørsmålet - nårdette mikro, mikro søppelet går mot mikroorganis-mer som er sæd og egg som skal bli den nye skreien- kan man egentlig ødelegge noe da? Dette kunneikke marinebiologene svare på. De eneste som lyttettil mine spørsmål med interesse, var SV-politikerneErik Solheim og Inge Myrvoll. De andre så på klok-ka og hadde viktigere ting å snakke om, sier Rødeog rister oppgitt på hodet.

SV tok saken opp med daværende forsvarsminis-

VARSKU: -Omsettelige kvoter erblitt kapitalens fortreffelighet i n´tepotens! Noen må rope et varsku!

ADVARER: Johs. Røde tviler på at fiskerieneog oljeindustrien vil kunne leve side om side.

Kunstneren advarer derfor mot oljeboringutenfor kysten av Lofoten.

«I vår iver etter gullet,har vi lett for å glemme fisken»

> > >ter Johan Jørgen Holst.

GALLERIET: Her i galleriet stiller han ut sine verker. - Jeg vil ikke fiskefelt.

22

CM

YK

22


Resultatet ble at slike øvelser ikke lenger ble tillatt ivintersesongen.

SELLAFIELDSammen med Per-Kaare Holdal og Astrid Arnøystartet han i 2001 grasrotbevegelsen Lofoten motSellafield. Og i 2004, ti år etter at uslippene startet –ti år med utredninger, diskusjon, forhandlinger, ak-sjoner, folkelig engasjement og politisk press – vantmiljøargumentene frem, og Røde kunne erklære;«Together we did it!».

- Jeg har alltid beundret Bellona og det arbeidetdenne organisasjonen gjør for miljøet. I 2001 lestejeg et hefte på 40 sider og bråvåknet da jeg så hvaengelskmennene gjorde i Sellafield. Denne engelskebyen takker ja til rensing av radioaktivt søppel, ogdet de ikke har bruk for, lagrer de. Det verste var atdeler av dette radioaktive søppelet gikk ut i havet.Da reagerte jeg og min gode venn Per Kåre Holdalmed sinne. Vi tok kontakt med miljøvernministerBørge Brende, og dermed begynte ballen å rulle. Vihar dessverre ikke fått bygd ned alt i Sellafield, mendet vi tok tak i den gangen var det tynnflytende,radioaktive stoffet technetium som ble skysset til vårkyst ved hjelp av Golfstrømmen. Dette hadde knyttseg til organisk materiale som tare, skjell, hummer,og hadde dette fortsatte, hadde vi til slutt fått et bergsom naturen aldri ville blitt kvitt.

Bellonas, Rødes og andres kamp mot atomgjen-vinningsanlegget Sellafield, resulterte i at det radio-aktive stoffet ikke lenger slippes ut i havet, men lag-res på land. Kanskje ikke så merkelig at Avkrokensstore sønn er blitt tildelt æresmedlemskap i Bellona.

MUSIKERENMusikk har fenget Johs. Røde siden han satt på pot-ta.

- Pappa eide den første radioen i Langfjordbotn.Selv nynnet jeg til musikken mens jeg ennå satt påpotta. Min søster ville jeg skulle synge andrestemmenår hun sang førstestemme, og også på lærerskolenfikk jeg utvikle sang- og musikktalentet, sier Rødesom først i godt moden alder fikk et tilbud om å giut plate.

- Helt fantastisk. Et ektepar, Marie og Terje Bu-er, kom innom her sommeren 2001, så pianoet og

lurte på om jeg spilte. Defikk høre en sang, og villekjøpe en CD av meg. Damåtte jeg bare beklage og siat det hadde jeg dessverreikke tatt meg råd til. To da-ger senere ringer denneTerje fra Oslo og lurer påom jeg husker dem, noe jegbekreftet. Da sier han at

Marie og han hadde besluttet å gi meg en platepro-duksjon. Jeg ble helt satt ut og mente han burde ten-ke seg om siden dette ville koste mange penger. Dasvarer han, at han hadde noen penger som haddelyst til å gjøre andre ting enn å stå i bank.

Resultatet ble oslotur og plateinnspilling med såsolide musikere at jeg ble redd. Men angsten ga segraskt og jeg er godt fornøyd med resultatet.

VERDENSARVENUnescos liste over verdensarven, World HeritageList, inneholder områder eller objekter som er avuerstattelig kultur- eller naturverdi. Norge har seksslike steder på verdensarvlisten. Disse er: Bergkun-sten i Alta, Vegaøyan, Bryggen i Bergen, Rørosbergstad, Urnes stavkirke og Vestnorsk fjordland-skap. Lofoten er det neste norske området som skalvurderes for nominering til verdensarvlisten. De

HORTENSIA: Her har det gått med mye ståltråd.

seks kommunene har potensielle verdensarvverdierbåde på kultur- og natursiden. Tidligere i år sendteDirektoratet for naturforvaltning, i samarbeid medRiksantikvaren søknadsdokumentet til Unesco.

- Under det 34. møte i World Heritage Commit-tee i 2010 har mange av oss som mål at det fattesvedtak om at Lofoten skal innlemmes i Unescos ver-densarvliste. Lykkes vi, vil Lofoten representere detypperste av verdensarvområder. En slik verdensarv-status henger svært høyt, og det er bare de aller bes-te som slipper gjennom nåløyet. Dette skal vi ikkegjøre for å sementere Lofotens utvikling, men for åbevare for etterslekten det genuine i vårt område.

KUNSTNERENJohs. Røde er selvlært. Han bruker ikke ordet kunst-ner, men foretrekker heller skaper, metallarbeidereller materialarbeider. Han gikk to år på Statens læ-rerskole på Notodden, formingslinja, for å perfek-sjonere seg innenfor kunsthistorie og et bredt sorti-ment av teknikker og materialer. Meningen var å

«De andre så på klokka og hadde viktigere ting å snakke om»

stå i bresjen for noen ny aksjon, men mener at det er bedre å være føre var, enn å risikere at en næring som baserer sin inntekt på kortvarig aktivitet, kan ødelegge verdens rikeste

CM

YK

23


Johannes Rødeer født i Langfjordbotn i Alta, i 1936.

Han er utdannet formingslærer med ho-

vedfag i metall, tresløyd, tegning, kera-

mikk og kunsthistorie, og startet med

produksjon av reiseminner/suvenirer fra

1960.

Ca 1970: DU-stipend for videreutvikling

av reiseminner

1982: Deltok på «Nord-Norsken» –

landsdelens egen Høstutstilling.

Kongens fortjenestemedalje i sølv.

Æresmedlem i Bellona.

Draugen-prisen – en lokal utmerkelse

Bellonas æresdiplom.

2006: Flakstad kommunes kulturpris.

fakta

være i norsk skole til pensjonsalderen, men slik bledet ikke. Røde møtte tavla og måtte bort. Dermedfikk skapertrangen fritt utløp.

- Helt fra barndommen har jeg samlet på ting jegkanskje kunne få bruk for. Mine øyne søkte tingsom andre kastet. Sånn har jeg vært, og sånn kom-

mer jeg til å dø. Rolf Nesch har vært et

forbilde for Johs. Røde. - Når jeg så hva han gjor-

de med plater og annet somegentlig skulle vært på søpla,så ble jeg inspirert. Hit kom-mer folk med alt fra varmt-

vannstanker, til ishud fra Colin Archer-skøyter. Ut-fordringen og spenningen er å tilføre andre materia-ler og se hva det til slutt kan bli.

- Du er sterkt politisk i ditt uttrykk?- Ja, det legger jeg ikke skjul på. Men jeg jakter

ikke på problemene. Jeg er en nostalgiker og en ro-

«Jeg er en nostalgiker og en romantiker»

> > >

KULING: «Kuling på innersida»

mantiker som får klump i halsen for et

24

CM

YK

24


STÅLKONTROLL: Rustne jernplater kan bli den va-kreste kunst.

fakta

Rødes verkStamsund Kirke - arbeider i stål og far-

get glass.

Døvekirken i Stavanger – vindusuts-

mykning i blyglass Valberg Kirke

Moskenes Fiskeindustri - Stålarbeider

NOFUS – kontorer, Leknes - Stålarbei-

der

Sparebanken Nord-Norge, Ramberg -

Stål og glass

Bårehuset, Flakstad kirkegård - Furu,

stål og glass

Ørnes menighetshus, Mosvolldalen - Al-

tertavle i stål og glass

Domus kafeteria, Svolvær

Syke- og alderheimene på Napp, Skjel-

fjord, Reine og Røst

Minnebauta - «Fredrik Høvedsmann»,

Røst

Flakstad kommunesenter, Ramberg

Rådhuset, Vestvågøy kommune, Lek-

nes

Vestvågøy næringshage, Leknes

Interiørsenteret, Leknes

ETTER LUDVIGSEN: «Etter Ludvigsen» heter dette arbeidet. Sterkerefår han ikke sagt det.

TID FOR REFLEKSJONER: -Det er ikkenok å telle tyske bobiler. Vi må ha noevarig å leve av, mener Røde.

CM

YK

25


FØLELSESMENNESKE: -Det skal ingen ting til før jeg tar til tårene.

NYTT LIV: Her i verkstedet blåser Røde nytt liv i gammelt skrap.

godt ord, samtidig som jeg kan vise både skjønnhetog godhet. Men dette er ting vi kan miste dersom viikke er påpasselige med å hegne om vår klode.

SORIA MORIAPå en vegg i galleriet henger gullboreriggen, inspi-rert av Theodor Kittelsens Soria Moria slott.

- Måtte vi bare få den i vår nærhet! Da blir vel altså trygt...? I vår iver etter gullet, har vi lett for åglemme fisken som har vært her i tusenvis av år. Tatørrfisken, et utrolig produkt som italieneren Queri-ni oppdaget da han strandet utenfor Røst i 1432, ogbeskrev som fantastisk. Vår tørrfisk har vært med påå bygge opp Nidarosdomen. Tenk deg denne fiskender væsken tørkes ut og vi kan sende den ut i ver-den lettere, for at mottakeren så kan legge den ivann og la den ese ut. Dette er virkelig fantastisk.Og så er det mat.

Vi må huske at vi ikke er hvor som helst på klo-den. Vi er i et genuint område som vi er så heldige å

få låne. Dette må vi forvalte på en skikkelig måte,slik at etterslekta kan si takk og pris for at vi kjempetkampen for dem.

Oljefondet er stort nok i dag. Det er så stort at vifatter ikke nullene, og skjønner ikke hvordan detskal brukes. Alt går i retning av at kloden har detvondt i dag, og skal mine barnebarns barn fortsattekunne ha kloden som den fantastiske hagen den er,så må vi tenke annerledes.

OPPLADBART- Det er en kjennsgjerning at petroleumsindustrienhar ødelagt for batteriforskningen. Batteriet skulle idag være i stand til å flytte min fireseters bil 50 mil.Men forskningen har vært trenert. Oppladbarhetenskulle vært både større og raskere enn den er i dag.Og vekta mye lavere. Dette må vi gjøre noe med.

Vi må også slutte å snakke om hvor forferdeligvindmøllene er. Ting må nyanseres. Nei, det er ikkevakkert med 150 vindmøller her ute i havgapet,

men dette kan bygges ned når det om 20 år er kom-met bedre alternativer. Havet som banker og slåropp etter den lofotske kyst, må fraristes energi, og

denne må temmes til beste for oss. Det gleder meg å se at det i

Narvik, i Glomfjord og på Sørlan-det bygges fabrikker som produse-rer effektive solcellepaneler. Og sepå svenskene. De har ikke oljen oglikevel kommet ti ganger lengerenn oss på mange områder.

Det er derfor på tide at vi allierer oss til beste forkloden på et humant og redelig vis, sier Johs. Rødefør han igjen tenner gassen og går i gang med å be-arbeide en ny stålplate hentet blant noe annet skrotpå Ballstad Mek. Vi får se hva det blir til. I alle fallfår vi høre det.

OBS! Johs. Røde får du også se på htv i løpet av våren.

«Jeg har alltid beundret Bellona»

TV-IRONI: Rødes førstetv har han gjemt på i 20

år. I dag viser den kunett program - Livet omCO2ens fortreffelighet.

26

CM

YK

26


HER BOR DU I LOFOTEN

Svinøya Rorbuer-din lofotleverandør på overnatting og opplevelser.Gunnar Bergs vei 2, 8300 Svolvær, tlf 76 06 99 30

[email protected], www.svinoya.no

Lofoten FeriesenterP.b. 453, 8301 Svolvær.Tlf 76 07 21 64Fax 76 07 26 32

[email protected]

Reine Rorbuer8398 Reinei LofotenTlf 76 09 22 22 Fax 76 09 22 25

[email protected]

Ramberg Gjestegård8388 RambergTlf 76 09 35 00

[email protected]

Best Western Svolvær Hotell Lofoten

Tlf 76 07 19 [email protected]

27

CM

YK


Andøy friluftssenter ønsker velkommen til reåpning og

«VÅRBLOMSTRING I ANDØY»Søndag 5. april kl 12–18 – MINIMARKED OG ÅPENT ANLEGG FOR ALLE!

DELTAKER PÅ SALGSMESSEN«VÅRBLOMSTRING I ANDØY»:• Kunstner Dick Monshouwer• Nordtun Gård• Maret Ravdna og Peder Buljo• Alveland v/Rita King• Bruvollfarmen v/fam. Johansen• Himmel & Hav AS Interiør• Naturpartner v/Ole Petter Bergland• Adlys Eventyrsalong• Hvalsafari Andenes• AndøyAktivitetsbørs v/Tor Arne Vik

Andøyordfører Jonni Solsvik skal kaste glans over reåpningen kl 12.Servering av gratis nykvernet kaffe og gode kaker. Salg av middag.Beliggenhet i Buksnesfjord i Andøy,40 km nord fra Sortland og 12 km sør fra Risøyhamn.

Andøy friluftssenter, Buksnesfjord, 8484 Risøyhamn. Tlf. 76 14 88 04 E-post: [email protected]. Web: www.andoy-friluftssenter.no

Maren AnnaVelkommen til

Restaurant og overnatting i Sørvågen

8392 Sørvågen, LofotenTlf. 76 09 20 50 · Faks 76 09 20 51E-post: [email protected]

www.lofoten-info.no/marenanna

Maren Anna ligger rett på kaia i et

levende fiskevær!

blinkskudd H Å L O G A L A N D

Hålogalandsregionen er full av ypperlige fotomotiver. Send ossgjerne ditt beste bilde fra Hålogaland! Skriv navnet ditt, legg ved enopplysning om hvor bildet er tatt og hvorfor du mener at akkuratdette motivet fortjener å komme på trykk i Panorama Hålogaland.

Vi mottar bilder kun på e-post.Send til: [email protected] og merk saken med Blinkskudd Hålogaland. H Å L O G A L A N D

28

CM

YK

28


stortDet gjelder å tenke

Det er hvor stort forbruk du har,hvor stort du bor og hvilke trans-portløsninger du velger som betyrnoe. Det sier klimaforsker SteffenKallbekken (32), fra Harstad. Når

han ikke svarer på klimaspørsmål fra New York Ti-mes, bruker han tiden på å forklare norske politi-kere hva de bør gjøre for å skape aksept for miljø-avgifter. Nylig ble han doktor.

Doktor Kallbekken har en tilsynelatende håpløsoppgave. Han skal overbevise både politikere ogoss vanlig dødelige om at det kan være fornuftig åbetale miljøavgifter.

32-åringen er en ekte tromsværing. Han er født iTromsø, har foreldre fra Målselv og Senja, har sintidlige barndom på Finnsnes og er oppvokst i Har-stad.

SKREMMENDE ULYKKERMiljøbevisstheten spiret tidlig hos Kallbekken.Allerede på barneskolen husker han hvordan enulykke gikk inn på han. Det var natt til 26. april

1986 og atomkraftverket i Tsjernobyl eksploderte.Eksplosjonen var så voldsom at det 500 tonn tungetaket på reaktoren ble blåst av og 31 mennesker bledrept. Enorme mengder radioaktivitet ble sluppetut i atmosfæren

og spredte seg over store områder. 10 år gamleKallbekken ble skremt.

Så skjer det igjen. 24. mars 1989 forliser oljetan-keren Exxon Valdez utenfor kysten av Alaska. Detpåfølgende oljeutslippet regnes som en av de mestødeleggende miljøkatastrofene som er forårsaket avmennesker på havet noen gang. Og unge Kallbek-ken ble mer skremt.

Etter videregående reiste han til England for åstudere miljøvitenskap og miljøøkonomi. Og i no-vember i fjor forsvarte han sin avhandling for dok-torgraden, der han redegjorde for hvorfor det erviktig å forklare vitsen med miljøavgifter.

MÅ FORKLARE FORMÅLET- Miljøavgifter møter ofte politisk motstand. For å

vinne økt aksept er det et viktig å forklare formåletmed miljøavgifter bedre, og vise tydeligere hva inn-tektene blir brukt til, sier Kallbekken. Han mener atmotstanden mot miljøavgifter ofte bunner i at folkhar vanskeligheter med å forstå formålet med slikemiljøskatter.

- De blir sett på som en inntektskilde for staten,mens det egentlige formålet er, eller burde være, åmotivere til atferdsendring som vil øke velferden.Mange miljøavgifter oppfattes også som urettferdi-ge: Hvorfor skal en bilist i Vesterålen straffes for åkjøre bil - og ikke velge kollektivtransport - når det ipraksis ikke finnes et kollektivtilbud? Spør Kallbek-ken retorisk.

FORSTÅR IKKE– Mange har problemer med å skjønne at en miljø-avgift gir en atferdsendring. Dette er jo hovedpo-enget med miljøavgifter. Ett eksempel på at en av-gift kan ha stor effekt, er Stockholm. Da de innfør-te rushtidsavgift, falt trafikken inn til byen medmellom 20- og 25 prosent.

Det gjelder å tenke stort hvis du vil gjøre noe for klimaet på eget initiativ.TEKST OG FOTO: FRANK R. ROKSØY

CM

YK

29


Steffen KallbekkenFødt 1976 i Tromsø.

Oppvokst i Harstad.

Natur- og miljøvernfag Høgskolen i

Telemark 1995-1996.

BSc Environmental Science University

of Bradford 1996-1999.

MSc Environmental Economics and

Environmental Management,

University of York. 2000.

Førstekonsulent ved Norsk institutt for

landbruksøkonomisk forskning

2000-2002.

Doktorgrad (PhD), Økonomisk institutt,

Universitetet i Oslo, 2008.

Ansatt på Senter for klimaforskning

(Cicero) siden 2002.

fakta

ROCKY MOUNTAIN: I forbindelse med et forsknings-opphold ved University of Colorado, var klimaforskerSteffen Kallbekken nylig i Rocky Mountain NationalPark. Foto: Privat

- Kanskje noe å tenke på for oss i Hålogaland?- Vel, uten å ta stilling til verken bomring eller

andre former for avgifter, så er det ikke åpenbart atdet er mye å sparepå å innføre slikesystemer i Håloga-land. Men det erikke spesielt kost-bart å forsøke, såhvorfor ikke? Mittpoeng er at man

gjør noe i en periode for å se om det virker. Da vilbåde politikere og folk flest forstå hensikten medtiltaket.

Dersom politikerne ønsker å vinne aksept formiljøavgifter de innfører, må de gjøre en langt bed-re jobb enn i dag med å forklare hvordan slike av-gifter virker. Der slike forklaringer ikke er tilstrek-kelig, kan en annen utforming av skattene, slik somøremerking, øke aksepten, sier Kallbekken.

«Bygg huset dittslik at det kreverså lite energibruksom mulig.»

MÅ BYGGE TILLITMange av tiltakene som øker aksepten for miljøav-gifter, slik som øremerking og utdeling av gratiskvoter, er økonomisk kostbare. En økonom vil der-for ofte fraråde slike løsninger.

– Basert på forskningen jeg har gjort, vil jeg siat et tiltak som øremerking noen ganger kan viseseg å være nødvendig. Men før slike tiltak blir tatt ibruk, er det viktig å forsøke å øke forståelsen forformålet og virkemåten til miljøavgifter, sier SteffenKallbekken.

«Reis kollektivt eller del bilen med venner og kolleger.»

30

CM

YK

30


fischer klær asNarvik Storsenter · Kongens gate 66 · Tlf. 76 94 88 23

Konfirmant 2009

Antrekket finner du hos oss!

Din leverandør av bunader. Med vår fagkunnskap gjør du en trygg bunadhandel hos oss.

Verkstedveien 7, 9406 Harstad (vis a vis Sjøkanten senter i Harstad)

Telefon: 77 07 27 05 Faks: 77 06 98 65 Mobil: 920 14 370 www.bunadsstua-harstad.no

F E S T A N T R E K K N R . 1

Nå får du også mannsbunaden for Nordland og Troms medvestestoff og knapper fra originalen fra 1924.

VI LEVERER: Nordlandsbunad · Tromsbunad · Ofotbunad · Troms Festdrakt · Silje FestdraktMannsdrakt fra Hamarøy · Mannsbunader fra andre deler av landet · Barnebunader · Bunadssølv

Oppbevaringsskrin · Poser for oppbevaring av bunaden · Bunadsparaply · Omsøm av bunad

I H A R S TA D B O T N · T L F 77 06 13 20Man–tor 0800–1800 Fre 0800–1530 · www.harstad-dyreklinikk.no

• Trekkseler• Kjørestrikk/magebelter• Potesokker/potevoks• Dekken/hvileposer

Ellers godt utvalg i fôr, pleiemidler og kosttilskudd.

VINTER OG SNØ…

VI HAR

UTSTYRET:

31

CM

YK


Åpningstider: Hverdager 09.00 - 16.00, lørd/sønd: 12.00 - 15.00Åpningstider påsken: 6.-8. april: 11.00 - 16.00, 9.-13. april: 11.00 - 17.00

P LARTilbyr deg arktiske

vinteropplevelser!

Vi skreddersyr opplegg til grupper!Vi skreddersyr opplegg til grupper!

• Woolf Camp: Et besøk hos våre sosialiserte ulver. En guidet tur til alle rovdyrene

• Fototur: Med guide blir du tatt med inn i hegnet for å fotografere ditt dyr

• Ulvenatt: En tur inn til ulvene i mørket• Ganetrigging: Vårt utmerkede kjøkken serverer gourmetmat

i vår håndlaftede tømmerkåte

Vil du vite mer om våre produkter og hvordan vi kan stimulere alle dine sanser?

Gå inn på vår hjemmeside www.polarzoo.noEller kontakt oss på tlf: 77 18 66 30, E-post [email protected]

www.sollifjellet.no – 77 07 78 33

ww

w.v

izue

lli.n

o

Åpningstider:Man.-fre. 17-21Lør.-søn. 11-17

Harstad: Havnepromenaden. Man - fre 10 - 16.30, torsdag 10 - 18, lørdag 10 - 15.30

Masse nye varerpå vei fra Kina!

Nå har vi 50%på alle varer i butikken

og 10% på alle møbler!

GATETEATER: I ni døgntil ende arrangeres det gateteater, konserter,kunstutstillinger og konferanser.(Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

32

CM

YK

32


EventyrligfestivalstemningEn uke i året kastes alle ut i en uhemmet gledesfest. En ni døgns festival fylt med konserter, dans, teater, kunst, utstillinger og gateliv.I en by uten søvn.

TEKST: FRANK R. ROKSØY

Om en uke arrangeres Vinterfestukai Narvik. Tiden skrus tilbake tilslutten av 1800-tallet, til den gangverdens nordligste jernbane blebygd mellom Kiruna og Narvik.

Til den gang verdens største malmhavn var i an-legg. Det er det som danner rammen for musikk-og kulturfestivalen Vinterfestuka som i år arrange-res for 54.gang.

SOLID STEMNINGUnge og voksne kler seg i stil fra forrige århundre-skifte. Kvinnene i fotside kjoler, herrene med vid-bremmet rallarhatt. Folk slipper seg løs, hilser ogsnakker med folk de ikke kjenner fra før.

– Du finner ikke bedre festivalstemning enn iVinterfestuka i Narvik. Påstanden kommer fra fes-tivalsjef Steingrim Sneve, opprinnelig fra Bardu,men som har blitt ”Mr. Vinterfestuka” etter sinesnart 40 år sentralt i organisasjonsapparatet bakfestivalen.

MÅ KOMME FRA HJERTETDet finnes mange festivaler, men skal det bli noesus over det hele må det komme fra hjertet. Ognarvikingenes hjerter syder av festivalglede i Vin-terfestuka. Da ustråles denne varme som sjarmerer,besnærer og ildner. Ikke å undres over at besø-kende blir forundret, ja nesten målløse. Etter å haopplevd Vinterfestuka i Narvik kommer de gjernetilbake, år etter år.

- Det er nok nettopp her Vinterfestuka har sinstyrke, sier Sølvi Øgsnes. Hun er styreleder i Stif-telsen Vinterfestuka som årlig kan vise til registrertebesøkstall på over 50.000 og som dermed er dendesidert største festivalen i Nord-Norge.

– Vi skal ha en stor bredde av tilbud og vi skalsamtidig være en arena for nye og spennende kul-turopplevelser. Og vi skal ikke minst ha denne noeudefinerbare ”rallarånden” som går igjen i det mes-te vi presenterer. Det skaper engasjement, det ska-per folkeliv og det skaper den gode festivalstem-ningen, sier Øgsnes.

INSPIRASJON OG SAMSPILL– De mange scenene skal være åpne for amatørerog profesjonelle, vi ønsker å gi inspirasjon til sam-spill på alle plan, sier Steingrim Sneve og under-streker at artister utenfra ofte gir publikum noe nyttog spennende.

Det hele starter fredag 13. mars med en boksta-velig flammende åpning. Sentralt står dans, heftigerytmer og en finsk ildgruppe. Utover i uka skal og-så Hamsunjubileet markeres gjennom litteraturkon-feransen ”Ord i Spor”, de tre nordnorske fylkes-kommunene arrangerer kulturkonferanse og ”Ral-lardagene” samler det som kan krype og gå innen-for landets samferdselssektor. Her deltar både sen-trale rikspolitikere, vegdirektøren, jernbanedirektø-ren og en rekke andre. Det skjer noe nesten døgnetrundt og du sover normalt ikke mye hvis du gjesterNarvik i Vinterfestuka.

– Sove, det kan vi gjøre i påsken, sier SteingrimSneve.

MUSIKK: Med spilleglede og entusiasme bidrar også Rombaksmusikken til festivalstemning i Vinterfestuka iNarvik. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

VELKOMMEN: Festivalsjef Steingrim Sneve løfter pårallarhatten og ønsker velkommen til en ni dagers kul-turfestival i Narvik. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

SVARTA BJØRN: Hvert år siden 1959 har en ungkvinne fra Nordkalotten blitt utnevnt til Svarta Bjørn iVinterfestuka. I fjor falt valget på Maria Adolfsen fra Leknes. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

FOREDRAG: Blant flere konferanser er “Svarta BjørnKonferansen 2009” som samler en rekke kvinner ognoen menn til inspirerende foredrag.- Blant foredrags-holderne er Fredrik Skavlan og Jorunn Sundgot-Borgen,sier prosjektleder Vigdis Østensen (t.v.) og Sølvi Øgsnessom er styreleder i Vinterfestuka. (Foto: Vinterfestuka/Kjetil Moe)

EHEM: De livsglade, humørfylte og spillesyke nordlendingene i Ehem har fått Andrew Strong fra “The Commitments” med seg til Vinterfestuka i Narvik. (Foto: Øyvind Bratt)

33

CM

YK


Musikalske høydepunktBlant artistene er Jonas Fjeld & Chatham CountyLine, Kristin Asbjørnsen, Hovedøen Social Clubog salsabandet Sonora Cimmaron. Det arrangeresogså en rekke klassiske lunsjkonserter med blantandre Arcimus, Eivor Bergum og den svenske el-cellisten Mattias Rodrick.

Blant andre konserter finner vi den franske kon-sertproduksjon, Bobines Melodies. En jazztrio ak-kompagnerer og lydlegger tegnefilmer som vises pålerret på scenen. Også Storbritannias mest populæ-re swing- og jiveband, Jive Aces, entrer scenen iårets vinterfestuke.

Til sine egne kommer også Heidi Ruud Elling-sen, som etter at hun vant ”Drømmrollen” påNRK har hatt en rekke roller i ulike oppsetninger. Ihjembyen serverer hun og LKAB Big Band etshow med flere kjente musicalperler.

Blant artistene finner vi også Kari, Ola og Lars,alle med etternavn Bremnes. De opptrer riktignokpå ulike scener i årets vinterfestuke. – Tilfeldig,men like fullt svært hyggelig, sier festivalsjef Stein-

grim Sneve som poengterer at man alltid forsøker åfå arrangement med artister fra regionen. StorebrorOla skal holder konsert med Narvik korforening oggleder seg stort.

– Jeg gleder meg som en unge til å få opptre ifødebyen igjen, sier Ola Bremnes.

Direkte fra London kommer også et spektaku-lært 70-talls discoshow med 20 sangere og dansere. Heftig blir det også i en gammel lokomotivstallmidt i Narvik sentrum når den kjente vokalisten fra”The Commitments”, Andrew Strong, trår til sam-men med Norges tyngste soulm rythm & blues-band, Ehem.

BADEPAKKEinkl. rom/frokost og inngang til Grottebadet

HARSTADPAKKEN inkl. rom/frokost, middag og kulturopplevelse

KONFERANSEPAKKER inkl. rom/frokost, møterom,lunch og middag

Telefon: 77 00 08 [email protected]

www.thonhotels.no/harstad

Gi deg selv og dine en minnerik opplevelse!

ww

w.s

san

gyo

ng

.no

CO2 -utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for automatgir til Actyon Sports **Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie/45.000 km eks. termingebyr,

forskudd: Actyon Sports kr 45.000, Rexton kr 69.000 og 5,45% rente. Rexton fra kr 289.000, Actyon Sports fra kr 189.000. Alle priser eks mva. levert Drammen bilhavn.

– full frihet

Nå tømmer vi lageret for 2008-modeller

REXTON 4X4Kun 2 biler igjen

• Kraftig diesel

• Automatgir

• 4-hjulstrekk

• Klassens beste førerplass

Månedsleie fra kr 1.990**

ACTYON SPORTS Kun 3 biler igjen

• 141 hk diesel

• Automatgir*

• 4-hjulstrekk

• Personbilkomfort

Månedsleie fra kr 1.390**

Rabatt

kr 60.000 eks MVA

ba

tks MRabatt inntil

kr 47.000 eks MVA

Storåkeren 15 - 9497 Harstad - Tlf 77 07 96 60

CO2-utslipp på Rexton fra 232g/km og Actyon Sports 217g/km. *Pristillegg for atomatgir til Acyton Sports ** Terminbeløp forutsetter 36 måneders leie/45.000km eks. termingebyr,forskudd: Actyon Sports kr 45.000, Rexton kr 69.000 og 5,45% rente. Rexton fra kr 393.000 inkl.mva, Actyon Sports fra kr 283.900 inkl.mva.

34

CM

YK

34


SYDSPISSEN HOTELLRimelig overnatting! For nærmere info og bestillingtlf. 77 62 89 00 • Fax 77 61 89 77E-mail: [email protected]

• Rimeligste hotell og kurs-arrangør i Tromsø?

• Oppussede rom med kabel-TV og minibar

• Gratis oppkobling til trådløstnettverk

• Kort vei til Tromsø sentrum• Gratis parkering

SVOLVÆRPAKKENweekendtilbud i Lofoten

1 x overnatting i dobbeltrom inkl. frokost

1x toretters middag på Restaurant Du Verden

PRIS PR. PERSON PR. DØGN KR 795,-Se mye mer på www.svolvarpakken.no

Svolvær Hotell Lofoten

T: 76 07 19 99 [email protected]

35

CM

YK


panoramaPanoramaX er laget av kryssordforfatter Knut H. Støckert fra Melbu, og som et tips til deg kan det være lurt å ta vare på siste utgave av Panorama.

Det vil hjelpe deg betydelig i din jakt på å løse denne oppgaven. Har du ikke papirutgaven kan du gå inn på www.ht.no og klikke på «Panorama». Lykke til!

Merk konvolutten «PanoramaX» og send den til: Harstad Tidende, postboks 85, 9481 Harstad. Frist for innsending: 24. april 2009.

Navn: ........................................................................................ Adresse: ......................................................................................................................................................................................

Bokprosjektet er et samarbeid mellomskribent og forfatter Marte Østmoe,Kria critic&art, og Jan S. Horn fraPictura Normann AS.

Prosjektet er en viderefølging av en lignendebok gitt ut på Island i 2008: «50crazy things to do in Iceland»,skrevet av Snæfridur Ingadóttir.

CRAZY I NORD?«50 crazy things to do in Nor-way» er nå klar som prøvetrykk.

- Boka blir kun med engelskspråklig tekst ogkan gis som gave, som en artighet, som en in-spirasjonskilde for deg som vil prøve ville ting iNorge – eller en smakebit på hva du ikke øn-sker å begi deg ut på, sier Marte Østmoe somhar bodd i Kvæfjord og i Harstad inntil i fjorhøst. Nå har hun flyttet tilbake til sin barn-doms bygd, Helgeroa i Vestfold.

- Jeg skal ikke påstå noe, men jeg lurer på

om det lyser gjennom at det er mest crazy åfinne på i nord? Det er vanskelig å komme bortfra at jeg er litt patriot – tross alt, sier hun.

Det er mange bidragsytere til de 50 vanvitti-ge forslagene, blant andre lokale navn som PålAlvereng (Harstad), Alvin Jensvold (Gratang-en) og Trym Ivar Bergsmo (Harstad), i tilleggtil Marte Østmoe.

KAN OG VIL- Vi som har samarbeidet om dette prosjekteter under NAV-systemet etter alvorlig sykdomog trafikkulykke. Vårt håp er å knytte til ossflere i samme situasjon, og bevise at vi, selvom vi ikke kan jobbe 100 prosent, er kreative,oppegående, effektive og kan være til nytte forhverandre og samfunnet. Ett av våre ønsker erå ha det litt artig hver dag. Det har arbeidetmed boka sett til at vi har fått!

«50 crazy things to do in Norway» kommerut til våren i formatet 15 ganger 15 centimetermed harde permer. Og her er noen av forsla-gene:

Kos med bjørn (Spitsbergen), Se en UFO(Hessdalen), Danse Halling, Kryss enisbre, Melkespannkasting, Lærnorsk, Stå på kanten avPreikestolen, Tur medhurtigruta, Lev i

totalt mørke (Nord-Norge), Kappkjøring medrein, Sjøbad før 1. mai, Representere Norge iden internasjonale Melodi Grand Prix-finalen,Springe naken over Mjøsbrua, Bli en blånisse(Målselv), Ri påelg, Delta påmoskussafa-ri, Svømmed spekk-hoggerne.

36

CM

YK

36


panorama L Ø S N I N G

Vi har trukket to vinnere blant innsenderne av PanoramaX

i november. 5 Flaxlodd er sendt vinnerne. Vi gratulerer!

50 crazy things to do in NorwayMarte Østmoe (36), tidligere harstadværing, kommer om kort tid med boka «50 crazy things to do in Norway».

TEKST: FRANK R. ROKSØY

CRAZY: Marte Østmoe praktiserer ett av

tipsene i boka - hoppe fra hustak...

odotsgniht

5050CRAZYCRAZY

in Norwayin Norway

Marte Østmoe

37

CM

YK


Fra huset vårt ser vi Rolla med den ka-rakteristiske fjellformasjonen Drangen.De siste tre vintrene har jeg ventet påat månens variasjoner skulle kommedit at jeg fikk se en vinterhvit fullmåne

mot den mørke nattehimmel, og Drangen i vestsom en snødekt kulisse. Det skulle bli et flott vin-termotiv.

De første månedene stod fullmånen over trærnepå baksida av huset vårt om kvelden, altså i motsattretning av det jeg ventet på. Det var fint å se må-nen der også, som et postkortmotiv med månenover nabohuset. Men jeg hadde andre planer forbildet, og gledet meg til neste måned når den kan-skje kom over Drangen. Jeg ventet måned etter måned, men det samme skjedde, fullmånen stod påøversida om kvelden, og jeg forstod at dette kunneta lang tid, om enn kort i et astronomisk perspektiv.Jeg trøstet meg med at den som venter på noegodt..., og fikk god tid til å observere himmelen ogstudere almanakken. Noen ganger var fullmånenunder horisonten også, slik at jeg ikke fikk se den.Da ble det to måneder å vente, men stjernene komekstra godt frem uten månelyset.Så, en vinterdag i februar begynte det å demre.Månen var ny, og stod klar og kald i øst på himme-len ved Årsteinhornet. Sola var kommet tilbake et-ter mørketida og skinte fra sør. Sollyset kom inn

fra høyre og lyste opp en skalk av månen og halvefjelltoppen. Utover dagen fikk mer og mer av fjelletsollys på seg, ble «full», mens det ikke var så synligpå månen, for den fulgte etter sola på himmelen.

Det samme skjeddemåneden etter også, ogjeg forstod det som folk før har levd medog etter, som vi lesteom på skolen, og somer konsekvensen av det Kopernikus beskrev på14-1500- tallet. Han beskrev hvordan

solsystemet vårt er heliosentrisk, at sola er sentrumi vårt solsystem, og månen roterer rundt jorda. Konsekvensen er at når vi ser månen som «full» erdet fordi sollyset faller på månen slik at vi på jordakan se hele måneskiven opplyst av sollyset. Dette erbare mulig når månen står i motsatt himmelretningav sola sett fra jorda.

Dette betyr også at måneformørkelser kun kanoppstå når månen er full, og at solformørkelser kunkan skje når månen står i samme retning som solaog skygger for jorda.

Da er månen motsatt av full, den går fra ne tilny, vi sier at den tenner.

Fotoprosjektet med en nattlig fullmåne overDrangen har med dette tatt en ny vending. Det erikke verdt å vente i månedsvis på månens variasjo-ner slik jeg først tenkte, for fullmånen vil aldri kom-me i denne posisjonen på kvelden.Men, det finnes en annen måte å få tatt bildet på,kanskje allerede ved neste fullmåne den 11.mars.Da reiser jeg til motsatt side av Rolla, og setter oppstativet med solnedgangen i ryggen.

For, når det er fullmåne, og sola går ned i vest,da står månen i øst...

Kilder: Magnar Fjørtoft, UiO - Almanakk forNorge, forskning.no, wikipedia

«Sollyset kominn fra høyre og lyste opp enskalk av månenog halve fjell-toppen»

Så lenge jeg husker har jeg vært fascinert av månen, nordlyset, og andre himmel-legemer og fenomener. Av en eller annen grunn synes jeg det er fantastisk flott å senår den runde kula henger på himmelen, eller når nordlyset slynger seg, og noenganger står og viser høyden på himmelen. Jeg er også interessert i foto og liker godtdet polare vinterlyset som jeg stadig prøver å fange i kameraet

TEKST OG FOTO: PAUL HÅVARD ZYLLA

Månelyst: Måne over Rolla.

Måne og sol

38

CM

YK

38


En helt spesiell linjeHøsten 2008 startet Soltun folkehøgskole opp en ny og spennende linje,

ved navn Backpack Foto. Linja er unik, annerledes og enestående for

Soltun. Kombinasjonen reising og fotografering gir elevene muligheter

utenom det vanlige, i forhold til å lære det tekniske, samt personlig utvikling.

Skoletiden brukes hovedsakelig til å lære foto, men også til planlegging av

diverse reiser. Elevene har nylig vært på Svalbard, og i disse dager legger

de åtte elevene og lærer Tommy Simonsen ut på en lengre reise. Ferden går til Mellom-

Amerika, der de skal besøke Costa Rica, Cuba og Mexico. Panorama kommer tilbake med

en større bildereportasje fra denne turen i Panorama Sommer som kommer ut 15. mai.

Andrea Berg Johansen (19), Værøy

Etter mye forberedelser

og pakking var endelig Backpack Foto fra

Soltun Folkehøgskole på vei til Svalbard. Med masse

forventninger om nordlys, opplevelsesrike hundesledeturer,fart og spenning på snøscooter

og minusgrader vi ikke skulle tro det var mulig å leve i.

Julie Bueide (19), Bergen

Kristin Marie Ekeberg (20), Hamar

Med fullstappete sekker med mi-litær utstyr beregnet på feltar-beid i 30 kuldegrader, gikk viav flyet med dunjakken godtslynget om oss og ble møtt

med overraskende 7 kuldegrader og en lett bris.

SOVE MED HUNDENESoveplassen var rett ved siden av byhundegårdentil Svalbard Villmarkssenter. Naboene var 80 høy-lytte hunder som nådde høyere toner enn MariahCarey på sitt beste. Vi fikk legge fra oss all bagasjensom så ut som et flyttelass, der den lå systematisertlinet opp. Så gikk turen til Longyearbyen og soddmed reinsdyrkjøtt på Busen, en kafé med bakgrunnsom gruvearbeidernes spisested etter en lang dag igruvene.

Vi ble vekket neste morgen klokken åtte. Et parbrødskiver senere bar det rett ut i hundegården.Hoppende glade ventet de utålmodig mens vi fikkmaten i skålene og fikk hakket opp litt frosne fis-kerester. Det var en gledelig overraskelse da vi fikkutdelt utstyr som spader og bøtter for å rense hun-degården. Etter hvert måtte spaden gå tapt og hak-ker måtte til for å få fjernet alt. Tiden fremover bledet mye fotografering av hundene, som viste seg åvære utmerkede modeller.

TÅLMODIGHET MÅ TILPå dag tre skulle vi endelig ut å kjøre hund. Tålmo-dighet er en dyd lærte vi den kvelden da cirka 30hunder ble fraktet en og en eller to og to fra hunde-burene sine til hundehengeren. Så bar det ut til vill-marksenteret. Seler skulle på og sleder ble gjortklar. Etter en liten innføring i hundekjøring gikkstartsignalet. Med foten på bremsa dro hundene

det de klarte ut i det stumme mørket. Vi var alle øri hodet av å høre på hundenes ivrige rop og stres-sende mannfolk som løp rundt for å holde alt isjakk. Men før vi ante det roet hundene seg, sattened tempoet og stillheten omringet oss. Dessverrevar nordlyset nok en gang sjenert, men det var enkoselig tur inn til Foxdalen. I underkant av to timersenere ankom vi slitne og sultne en iskald hytte om-ringet nydelige hvite fjell.

Hundefolk er distré og ting går i rykk og napp.Så da hundespannet aldri dukket opp, og den enes-te scooteren vi hadde der ute sluttet å fungere, sattvi der i ei ny hytte og ga frostrøykfotografering enny sjanse. Men da dukket den reddende prinsenSvenn opp på den hvite scooter og fikk dratt bådeden ødelagte scooteren, bagasjen og alle ni hjem påen slede. Så det ble en interessant og morsom turtilbake. Kvelden avsluttet vi med en deilig varmdusj og et godt måltid inne på Svalbardhallen iLongyearbyen.

PÅ SKUTERTURÅtte energiske elever og en bekymret lærer møtteopp på skuterutleien neste dag. Vi fikk utdelt femhelt nye fine skutere og fordelte oss på dem før detbar i vei i et variert tempo ut mot Sassendalen. Et-ter bare ett lite uhell der to tippet skuteren, ankomvi Fredheim helskinnet. Der fikk kameraene kjørtseg da vi fotograferte skuterne, Tempelfjorden ogfangsthytta som er fredet og berømt. Alt som erfunnet på Svalbard er ivaretatt og fredet. Da knip-sefingeren fikk kramper vendte vi nesen hjemover.Knær, rygger og ikke minst hender skulle nå få ensjanse å bli restituert og klar for en ny økt.

Vi fikk et ekstra fotooppdrag. Vi skulle ta miljø-og interiør bilder av Passhytta i Brentskaret. Noken gang satte vi oss på skuterne og durte av gårde.Da vi igjen ankom siviliserte områder dro en del avgruppa tilbake til hytta og begav seg ut på en nyfotoshoot i hundegården. Resten tok skuterne ogdro opp til ei isgrotte. Med hjelp av hodelykter ogblitz fikk de frem isens spennende formasjoner.

Siste dag var det en trist gjeng som forlot sinenye firbeinte venner. Til tross for utedo, litt dårligvær og mangel på innlagt vann, var turen en sterkopplevelse som anbefales til alle som ønsker å opp-leve arktiske strøk. Vi så mange isbjørn, men de varav den rolige og utstoppede sorten.

39

CM

YK


Svalbard

Areal: 61 022 km?

Befolkning: 2 625 (2007)

Longyearbyens befolkning: ca 2 040

Øygruppe mellom 74° - 81° N

og 10° - 35° Ø

Tre øyer er befolket: Spitsbergen,

Bjørnøva og Hopen.

Den største bosetningen er

Longyearbyen på Spitsbergen.

faktaBackpack Foto

Fart, spenningog opplevelser

Tommy Simonsen (38),lærer Harstad

Sondre Engelsen Ødegård (19), Voss

Marie Eggen (19), Sømådalen i Hedemark

Marcus Bordewich (20), Harstad

Vegard HolteOlsen (20),Harstad

Marianne Lothe(20), Stavanger

CM

YK

40

H å l o g a l a n d t v

TV-Hålogaland skifter navn til HTV

I 2009 lover vi at vi skal glede og underholde degmed vår nye satsing på lokal-tv!

Større nedslagsfeltHTV (Hålogaland tv) er en lokal tv-stasjon som lager sendingerog programmer for hele Hålogaland. Fra Røst i vesttil svenskegrensen i øst, og fra sør i Ofoten til Andenes i nord.I området Harstad/Narvik med omland har vi flere seereenn NRK Troms/NRK Nordland (Kilde:TNS Gallup).

Nye programmerI 2009 satser vi friskt og fargerikt på nye programmer vi vetdu vil like. Hver halvtime får du oppsummert dagens nyheteri Hålogaland, samt værmelding for vår region.

Utvidet sendetidVi utvider sendetiden alle dager med sendingfra kl 17.30 til kl 24.00. Får du ikke med deg alt, gir vi degmuligheten til å se reprise på sendingene i helgen.

Du kan også se sendingene på www.ht.no.

Tilgang til lokal-tv:1. RiksTV.2. Canal Digitals kabeltv-nett. Kanal 33.3. Frem til november 2009 sender vi også på det analoge

bakkenettet i samsending med TV Norge.

Dersom du lurer på noe om dekning, eller hvordan du får inn lokal-tv,kan du ringe oss på 770 18 000 eller sende e-post til [email protected]

Frisk fornyingVi gir offentlige rom nyttliv med nye farger, tekstiler,møbler og interiør.

I glassetBli med inn ivinens verden.

DagsordenBli kjent med aktuellemennesker fra vår regionansikt til ansikt.

Helg!Vi gir deg oversiktenover hva du kan gjørei helga i hele Hålogaland.

Grønne fingreFå eksperttips foren vakker hage.

Skiguiden/Reiseprogrammet FriBli med til spennende reisemåli inn- og utland.

Glimt fraHålogalandVi ser på små og storehendelser i vår region.

BasketmagasinetBli med ut på parkettenog opplev sport påhøyeste nivå.

Klassiske hemmeligheterHva skjer hvis jeg klapper på feil sted?Myter og sannheter om musikk.

StjernestoffVi følger regionenstalenter mot stjernene.

BåtmagasinetBåt og motor.Massevis av godetips til båtfolket..

H å l o g a l a n d t v

7 7 0 18 0 0 0

Programmer i 2009:

panorama 2009 1

Documents