ntnus internavis 30.11.2000 revolusjon i språk- undervisningen · har et teknologisk fokus. side...

Tverrfaglighetsmotensom rir NTNUs ledelse for tida, for-tjener et kritisk søkelys, mener vårnye spaltist, professor Gunn Imsen.Nesten alle tverrfaglige prosjekterhar et teknologisk fokus. Side 11

Skepsis til nySintef-planSintefs utviklingsplanfor de kommende treårene har gjort flereav NTNUs dekanerurolige. De lurer påhvordan NTNU skalforholde seg til Sintefsvekstfilosofi og frieritil Universitetet iOslo.

Side 3

Snart billøstpå GløshaugenPå Gløshaugen må 12 000 personer slåssom 1 500 p-plasser.Og færre skal det bli.Et nybygg planleggesnå på P-15.

Side 4

Lysning for Birralee?

Marius og hansmedelever ved Birralee InternationalSchool har fryktetnedleggelse. Mangeansatte og gjestefor-skere ved NTNU harbarn ved skolen.

Side 5

Feirer NobelEn lang rekke Nobel-prisvinnere er inviterttil NTNU neste høst, iforbindelse med 100års-jubileet for utde-lingen av den førsteNobelprisen.

Side 5

Mot strømmenKnut Ove Eliassenforlot konsulentbran-sjen og valgte i stedetlitteraturvitenskap.

Side 10

Eldrebølgenvil snart treffe NTNU med fulltyngde, advarer veteranprofessorLars O. Svaasand. De unge og dyk-tige som skulle ha overtatt, blirkjøpt opp av næringslivet. Side 2

Les daglige nyheter på www.ntnu.no Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul

NTNUsinternavis

nr. 1830.11.2000

Hovedfagsstudenten KristianSkarbø og stipendiaten JørnAlmberg fra Lingvistisk insti-tutt står bak en ny undervis-ningsmetode som skal få fart påspråkfagene. Tidligere har stu-

diet av lyder i fonetikkundervis-ningen vært basert på passivlæring. Den nye interaktivemetoden og det spesielle nettba-serte lydkartet som er utvikletved NTNU, er enestående i

Norge. Nå kan studentene hørelydene som de før bare leste om.På sikt skal det utvikles interak-tive lydkart også for andrespråkfag på Dragvoll.

Side 3

Søndag åpnet enutstilling medmalerier, tegning-er og emaljerarbeider av pro-fessor BrunoLundstrøm vedNTNUs Instituttfor form og farge.

Utstillingen iTrondheim Kunstmuseum omfatter 14 nyemalerier i stort format, utført med akryl ogolje med hvit voks på kryssfinér. Samlingenav blyanttegninger er fra 1970-tallet, kun få avdem er vist tidligere i Trondheim.

Lundstrøm forteller at han sluttet å tegneetter en separatutstilling i Kunstnernes Husi Oslo i 1979, for å konsentrere seg om farge-teori og praktisk bruk av farger innen arki-tektur og billedkunst.

Til høsten bebudes en ny separatutstillingmed tegninger i Trondheim Kunstmuseum,over temaet «notater». Den vil beså av ca. 100tegninger, samt en bok.

Revolusjon i språk-undervisningen

Brunos rom og materialer

Vel blåst! Prorektor Kathrine Skret-ting holdt åpningstalen til BrunoLundstrøms utstilling.

FOTO: SYNNØVE RESSEM

Utstillingen omfatter 14 nye malerier i format 1 x 1 m. FOTO: DAG ARVE FORBERGSKOG

Revolusjonens røst –– gjallet over alle landets læreanstalterpå 1970-tallet. Røde, blå og grønne stu-denter sto mot hverandre i alle muligekonstellasjoner – og ved NTH avslo

høgskolestyret et forslag om å brostein-legge deler av Gløshaugenplatået, avfrykt for franske tilstander.Noen avbryt studiene for å jobbe «pågølvet». De fleste tuslet tilbake etternoen år. Men ikke fysikkstudenten ArneByrkjeflot.

Side 8 og 9

Som ung debutant i Samfundet ble Trond Andresen inn-valgt i det første Raud Front-styret. Samtidig var handisc-jockey i Strossa. I dag er han amanuensis ved NTNU,og ikke mindre rødglødende enn i sin ungdom.

Lars O. Svaasand roper var-sko om krise for rekrutte-ringen til faglige stillinger, ogen forestående utarming avdet faglige miljøet.

– Kjernegruppen i det faglige personaletved instituttene i dag ble rekruttert i uni-versitetets ekspansjonsperiode i 60-årene,sier instituttleder Svaasand ved Fysikalskelektronikk. Det betyr at de fleste av dis-se i dag nærmer seg pensjonsalderen. Denærmeste fem - ti årene vil de gå av foraldersgrensen. – Miljøet er i ferd med åutarmes, sier Svaasand med ettertrykk.– Det mest betenkelige er at det er de fåyngre vi har klart å rekruttere, som ogsåforsvinner ut igjen først, legger han til.

Lønna må opp. Årsaken til dette erselvsagt lønnsbetingelsene. I sekstiårene

var kombinasjonen lønn og arbeidsfor-hold i universitetsmiljøet fullt ut kon-kurransedyktig med industri ognæringsliv. I dag er lønnsgapet mellomde to alt for stort i universitetets disfa-vør. – Vi må øke lønna 30-50 prosent forå bli konkurransedyktige, menerSvaasand. En halv million i årslønn foren professor må til etter hans mening.

– På syttitallet hadde vi ikke ledigestillinger, dermed var det også lite rekrut-tering. Nå har vi stillinger, men ingen åansette, fastslår Svaasand. Han menerdet er svært viktig å få gjort noe med det-te nå. Om fem år vil det være for sent åpnepengesekken, da er skaden skjedd.

Klokka går fort. – Det er ikke det atjeg er blitt en gammel og sint mann, somfår meg til å rope varsko, forsikrer hanoss. Dette er et fundamentalt problemsom vi må få gjort noe med! Nå går klok-ka fort, vi kan ikke vente et par stats-budsjetter til. Ei heller hjelper det med

er par omganger til med visjoner.Svaasand foreslår å bruke lønnsmid-

lene for tre stillinger til å lønne to viten-skapelig ansatte, og på den måten få løf-tet lønnsnivået.

– Vår viktigste jobb å sørge for godbemanning og god studenttilførsel. Pro-blemet med rekruttering forsterkes av atdet er nødvendig med mer oppfølging avstudentene, sier Svaasand. Antall stu-denter per professor har gått opp, mensressursene som kreves, har ikke økt til-svarende. Å kunne tilby de nødvendigelaboratorie-ressurser, er økonomisk kre-vende.

– I dag burde vi investere mer per stu-dent, mens vi dessverre ser at det går mot-satt vei, understreker han.

ARNE [email protected]


2 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000

ppåå ddaaggssoorrddeenn «Når professorer ved det tidligere NTH, nå NTNU, opplever rekrutteringssviktensom «urettferdig, nærmest krenkende», mistolker de situasjonen og undervurder-er hvilke grunnleggende samfunns- og mentalitetsendringer vi i dag står overfor».

Cand. polit. Siri Haavie, Osloforskning, i kronikk i Aftenposten

Kollegiet har initiert en prosess medsikte på å forbedre institutt- og fakul-tetsstrukturen ved NTNU. Naturlignok er det en skepsis til dette i vårefagmiljøer. Mange har nettopp værtgjennom større reorganiseringer, og erlite motivert for å gå inn i nye. På denannen side vil det være galt å la orga-nisatoriske strukturer festne seg hvisde opplagt er uhensiktsmessige på langsikt. I forskning må vi hele tiden vur-dere og revurdere i lys av ny kunnskapog nye teorier. Det er smertefullt å gislipp på sine opprinnelige ideer, menskal man ikke stagnere, må man værevillig til å endre tenkning og problem-stillinger. Organisasjon kan ses på somen manifestasjon av den kunnskap vihar om hvorledes vi fungerer admi-nistrativt og ledelsesmessig, internt ogeksternt. Den erfaring vi har høstet ogde behov vi ser, bør også her føre tilrevurderinger.

Utgangspunktet for vurdering avfakultetsstruktur vil være fakultetenesoppgaver. De viktigste enhetene ved etuniversitet er instituttene. Det er herkunnskap skapes og formidles viaundervisning. Hovedgrunnen for å opp-rette organisatoriske strukturer overinstituttnivået er å få ivaretatt opp-gaver som ikke kan løses på det nivå-et. En slik oppgave er ansvaret for gra-der og studieprogrammer. En annenoppgave er ansvaret for større koordi-neringsoppgaver. Ved NTNU har vivalgt en modell hvor fakulteter ivare-tar fellesoppgaver, i stedet for å opp-rette nye organisatoriske nivåer direk-te under Kollegiet som sentre og pro-grammer. En tredje oppgave vil være åivareta forholdet til bransjer, forvalt-ning, organisasjoner og bedrifter.

Studieprogrammer og forskning måfølges opp med kvalitetssikring og mar-kedsføring, og det må arbeides medden faglige videreutvikling av NTNU.Det krever organisatoriske enheter aven viss størrelse, som har tilstrekkeligkompetanse og handlekraft.Ved at denfaglige og administrative ledelse haren bredde i oppgaver, kan man sikrefleksibilitet, bedre kompetanseutvik-ling og intern utnyttelse av ressurser.

Viktig er også utvikling av en felleskultur og forståelse. Gjennom ansvarfor en rekke ulike aktiviteter vil detutvikles bedre innsikt i ulike behov ogkunnskapsmessige utgangspunkt veduniversitetet. Det er ingen tvil om atf.eks. gjennom dekanmøtet er detutviklet en bedre intern forståelse ogrespekt for ulike tradisjoner og ulikeoppgaver og behov. Ut fra en slik tan-kegang kan det derfor være en fordelat et fakultet har både profesjonsstu-dier og «frie» studier. Det er også vik-tig å skape en god rekrutteringsbasisfor lederstillingene ved universitetet.Derfor trenger vi mennesker som harerfart universitetets kompleksitet.Mulighetene for dette ligger primært iledermøtene på fakultetene, fakul-tetsstyrene, dekanmøtet, fakultetsdi-rektørmøtene og Kollegiet. I denne pro-sessen vil ledermøtene være de viktig-ste. Det er derfor viktig at de gir mulig-heten for god intern dialog.

Rektor EmilSpjøtvoll

Organisasjons-struktur

ledelsen har ordet Snart rekrutteringskrise

Forrige helgs forlik om stats-budsjettet er svært godt nyttfor NTNU og de andre universitetene.

I forhandlingene økte KUF-budsjettet medhele 430 mill. kroner, og av dette vil 210mill. kroner gå til universitetene.

I praksis betyr dette at NTNU fårbeholde de 231 studieplassene innen all-mennfag, som man stod i fare for å miste.Ekstra midler til forskning og omstil-lingsarbeid blir det også. Fortsatt er detuavklart om det er funnet plass i bud-sjettet til å fullføre Realfagbyggprosjektet.Men universitetsdirektør Vigdis MoeSkarstein har fortsatt et håp om at ogsådenne posten skal komme inn på bud-sjettet under den endelige behandlingeni Stortinget.

– Vi er veldig glad for den økningensom budsjettavtalen innebærer. Vi får nået budsjett som gjør det mulig å opprett-holde virksomheten omtrent på samme

nivå som i år. Det opprinnelige budsjett-forslaget ville i praksis ha betydd kutt ideler av vår virksomhet, sier Skarstein.

En pen økning. I den formelle bud-sjettavtalen mellom Arbeiderpartiet,Kristelig folkeparti, Senterpartiet ogVenstre er det satt opp tre poster somdirekte gjelder universitetene:

1. Oppheve studieplasskutt: 100 mill.kroner.

2. Forskningsopptrapping og omstil-lingsarbeid: 100 mill.

3. Lønns- og priskompensasjon: 10mill.

Det står ingenting om hvordan dissemidlene skal fordeles mellom de fire nor-ske universitetene, men hvis god gammelbudsjettoppskrift følges, vil NTNU få omlag en firedel av potten. Det betyr atNTNU-budsjettet vil få en pen økning iforhold til det opprinnelige forslaget.

Det første punktet innebærer atNTNU slipper å kutte 231 plasser ved all-mennfaglige studieretninger. I tillegg vilbeløpet sannsynligvis oppveie den fulle

effekten av tidligere kutt i studieplasserinnen realfag og samfunnsvitenskapeligefag i år og i 1999.

10 eller 20 millioner? Det er van-skeligere å angi i detalj hva punkt to vilbety i praksis. Etter revidert nasjonal-budsjett fikk NTNU 21,6 mill. i omstil-lingsmidler for år 2000. I regjeringensforslag for neste år ble dette beløpetredusert med 10,1 mill. kroner. Men ibudsjettforliket ser det ut til at disse10,1 mill. igjen er kommet med på bud-sjettet. Foreløpig er det imidlertid uklarthvordan den endelige fordelingenmellom «friske» forskningsmidler ogomstillingsmidler vil bli.

De ti millionene i det tredje punktet vilbidra til kompensasjon for den generelleprisveksten, i tråd med konsumprisin-deksen.

JAN ERIK KAARØ[email protected]

NTNU slipper å kutte 231 studieplasser

ILLUSTRASJON: ELIN HORN


3UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000

nnyyhheetteerr Alltid oppdaterte nyheter på www.ntnu.no

Vekst, vekst og attervekst. Dette er Sintefshovedmål de neste parårene.

Sintef-gruppen har lagt sistehånd på sin utviklingsplan forperioden 2000-2003. Det over-ordnede målet i planperioden ervekst. Markedet for tradisjonelloppdragsforskning er avtagende,kundene spør sjeldnere etter fag-lig spisskompetanse alene, ogbehovet endrer seg i retning avapplikasjoner og helhetlige løs-ninger. Samtidig foregår det enrestrukturering i markedet foroppdragsforskning, i retning avfærre men større enheter, heterdet i planen.

Det er for å møte disse utfor-dringene, at Sintef nå først ogfremst satser på vekst. På foku-sert vekst og på lønnsom vekst.Vekst på en rekke områder ogvekst med en rekke nye part-nere.

Nye partnere. Sintefs utvik-lingsplan skisserer flere måterå oppnå den etterlengtede vek-sten på:

For å oppnå lønnsom vekstinnenfor eksisterende virksom-

hetsområder, vil Sintef selge stør-re kunnskapspakker, basert påen flerfaglig tilnærming til pro-blemløsing. Blant annet satsesdet på å bygge opp et samarbeidmed Universitetet i Oslo, i lik-het med dagens NTNU-samar-beid. Stiftelsen vil videre byggefaggrupper på internasjonaltnivå, som basis for produkter ogtjenester. Den vil bygge sterkereallianser i markedet, og den viløke sin internasjonale virksom-het – i egen regi så vel som i sam-

arbeid med andre. Nye partneresom kan danne utgangspunkt for«joint ventures» i internasjonalemarkeder, står derfor på ønske-lista.

Vil eie og drive. Planen til-streber vekst gjennom utvik-ling av nye forretningsområder,for eksempel ved at Sintefpåtar seg å drive FoU-virksom-heter, laboratorier, regionalekompetansesentra og forsk-ningsparker, alene eller i sam-

arbeid med andre. Etter- ogvidereutdanning, bedriftsrettetrådgivning og internasjonalrådgivning står også på planen.Videre ønsker Sintef i de nær-meste årene å etablere og driveteknologibedrifter i egen regibasert på ideer fra forsknings-instituttene; årlig etablere 10-15 nye bedrifter med utgangs-punkt i egen teknologi; og åselge teknologiske løsningersom er utviklet og eid av stif-telsen selv.

Ytterligere en måte å vokseseg større og sterkere på, er åinnlemme andre oppdrags-miljøer i Sintef-folden.

Et driftsresultat på 15 pro-sent er målet Sintef vil strekkeseg etter for å oppnå den nød-vendige økonomiske handlefri-het.

LISA [email protected]

Kristian og Jørn harforandret det passivestudiet av fonetikk.En interaktiv under-visningsmetode gjør studiet av lyder morsommere og merlevende.

– Hvis hjelpemiddelet blir bruktpå den riktige måten, så vil det-te revolusjonere fonetikkunder-visningen, sier doktorgradsstu-denten Jørn Almberg ved Lin-gvistisk Institutt om lydkartetsom er laget med utgangspunkti fonetikkundervisningen vedNTNU. Kartet er enestående iNorge. Almberg klikker seg innpå siden «Norske språklyder»(http://www.ling.hf.ntnu.no/ipa/no/)for å vise hva han snakker om.

Boklig studium. – Det gam-le systemet gir passiv informa-sjon. Det vi har laget, er etinteraktivt kart som inneholdertekstinformasjon og lydeksem-pler, forteller stipendiatenmens han klikker seg mellomvokaler, konsonanter, og viser ilyd og tekst hvordan folk fraBodø sier «hammer».

Og for uinnvidde; fonetikk erlæren om språklyd. Et emne somalle språkstudenter må gjennom.Paradoksalt nok har dette stu-diet av lyder vært utpreget bok-lig. Til nød har foreleserne slup-pet seg løs med å imitere f.eksulike dialekt-lyder. Men nå hardet blitt andre lyder....

Gammel drøm. Jørn Alm-

berg, som foreleser i forprøvenei fonetikk, hadde lenge drømtom å kunne gjøre noe med detstatiske språklydkartet somstudentene pugget. Det haddeogså Kristian Skarbø, en hoved-fagsstudent i datalingvistikksom også jobbet på instituttet.Høsten 1994 studerte han fon-etikk i Bergen og brukte mangetimer på å høre gjennom gamleopptak av ymse vokaler og kon-sonanter.

– Det var en ganske musealstemning, og IPA-tegnene (lyd-ene, red.anm.) ble temmelig ab-strakte for oss som satt der, for-teller Skarbø. Han tenkte at detmåtte være en enklere måte ågjøre dette på. Høsten 1997begynte han å studere informa-tikk ved NTNU. Samtidig begyn-te han å arbeide med ideen om ålage interaktive referanser vedhjelp av web-teknologi.

– Jørn og jeg har siden utvik-let dette i fellesskap, og vi harhele tiden kunne dra veksler påandre personer i miljøet på Ling-vistisk, sier han.

Positiv respons. I desemberi fjor ble den første demoen medseks språklyder laget. Ellevemåneder senere kunne mansette en foreløpig strek. Og istedet for tørre kart, fikk mannå en mer aktiv tilnærming tilmaterialet, med lyder og skre-vet tekst. Almberg og Skarbøhar brukt folk i Dragvoll-miljøet, som ennå har dialekteni behold, til å lese inn eksempel-ord.

Jørn tror at det nye hjelpe-middelet vil heve kvaliteten påundervisningen. Han brukernettsiden i undervisningen, og

har allerede fått positiv responsfra studenter og kollegaer. Menet reelt problem for fonetikkstu-dentene er at maskinparken påNTNU ligger i bakleksa i forholdtil den teknologiske utviklingen.En oppdatert maskin er en for-utsetning for å kunne benyttedette fonetikktilbudet.

– Utstyret på datasalenekunne ha vært bedre. Det mang-ler lydkort og en moderne nett-leser, og er en maskin fire årgammel, blir den for gammel.

Planer for flere fag. Prosj-ektet er støttet med universi-

tetsmidler. Lingo er et sam-arbeidsprosjekt innenfor fagfel-tet IKT, språk og læring.Prosjektet utvikler utdannings-opplegg hvor innovativ teknolo-gi integreres med språkdidak-tikk.

Til neste høst er det planerom et nettbasert fjernstudium ifonetikk og språkvitenskap vedNTNU, hvor det nye lydkartetvil bli et bærende element. Detplanlegges også å lage interak-tive lydkart for engelsk ogfransk, samt at Germanistiskinstitutt har også søkt om mid-ler til å få laget et tilsvarende

opplegg. Institutt for nordistikkog litteraturvitenskap har pla-ner om å legge ut flere teksterog lydeksempler, som vil bliknyttet opp mot «Norske språk-lyder».

Kristian og Jørn vil uansettfortsette utviklingen av nesteversjon: et generelt verktøy fordatastøttet læring av fonetikkog språkvitenskap.

TORE [email protected]

Ga liv til lydundervisningen

Sintef vil vokse

Flere dekaner etterly-ser nå en klargjøringav det framtidige for-holdet mellom univer-sitetet og stiftelsen.

Sintef-gruppens utviklingsplanfor de kommende par år harmedført en viss uro blantNTNUs dekaner. Vekst i alle ret-ninger, nye samarbeidspartnere– ikke minst i universitetssek-toren, og tendensen til å utvikleseg fra en forskningsorganisa-sjon til en kunnskaps- og

løsningsorganisasjon – alt dettekan kalle på bekymring. Hvaskjer med forholdet til NTNUoppe i det hele?

Nå er det på tide å ta engjennomgang av den felles virk-somheten og forholdet mellompartene, mener flere av dekane-ne.

Firer-banden. Utviklings-planen blir i disse dager disku-tert av blant andre NTNUsdekaner. De har ingen enhetligholdning til planen, men merenn én har, etter det Universi-tetsavisa erfarer, begynt å føle

en viss uro. Dette har klarestblitt uttrykt av den såkalte«Firerbanden»: professoreneHans Faanes (Elektro), EivindHiis Hauge (FIM), ArneBredesen (Maskin) og SteinarNordal (Bygg/miljø), som i flererapporter har gitt NTNUsledelse klar beskjed om at nåmå tingene tenkes grundiggjennom.

Gruppen peker på nødven-digheten av å finne ut hvilkenvei Sintef egentlig går – og hvil-ke steder det er naturlig å følgesad på veien og hvilke steder manlike gjerne kan skille lag. Hvor

deler man visjoner, og hvor gjørman det ikke? Hva gjør vi med defagmiljøene der «alle» tror detforegår et samarbeid med Sin-tef, mens det faktisk ikke gjørdet – bør de organisere opp-dragsvirksomheten sin på enannen måte?

Firerbanden har til nå ikkeanvist klare modeller for detframtidige samarbeidet mellomNTNU og Sintef, men under-streker at NTNUs øverste led-else snarest må ta opp proble-matikken rundt «det nye» Sin-tef.

...og det gjør noen NTNU-ere urolige

Kristian Skarbø (til venstre) og Jørn Almberg håper å gjøre fonetikkundervisningen bedre gjennom tegn og lyd.FOTO: TORE HUGUBAKKEN


4 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000nnyyhheetteerr

Innføring av moms på tjenester kan gi oppdragstørke forforskningsmiljøer somlever av oppdrag fradet offentlige.

De nye reglene vil føre til atNTNU må registrere seg sommomsforetak, men universitetetshovedvirksomhet – utdanning –blir unntatt fra momsplikten.

Næringslivet er alleredemomspliktig og får fradrag forall «inngående» avgift (det vil simoms på det som kjøpes inn tilvirksomheten), og deres priservil neppe øke. Men det blir dyrerefor stat og kommune å kjøpeforskningstjenester. Det inne-bærer en risiko for at antall opp-

drag til Sintef og NTNU vil gåned. Konsekvensene vil bli størstfor Unimed, siden rundt syttiprosent av instituttets oppdragkommer fra det offentlige.

Ikke oppsigelser. – Vi erikke spesielt glad for dette. Menjeg tror ikke vi går under, sierJon Magnussen i SintefUnimed. – Instituttet er liteutstyrstungt. Vi lever i allhovedsak av det hodene våreproduserer. Dermed har vi ikkemange store innkjøp hvor vikan føre fratrekk for inngåendemoms. Det betyr at når det måbetales 24 prosent moms på detjenester Unimed leverer, så vilprisene også stige med noe nær24 prosent.

Frykter dere for framtida?– Nei. Ikke hvis intensjonene

fra regjeringen følges opp: at

offentlige oppdragsgivere blir til-ført ekstra midler slik at de harråd til å holde oppdragsmengdenoppe på dagens nivå.

Kan det bli aktuelt å gå tiloppsigelser?

– Nei.Ved siden av Unimed er Insti-

tutt for industriell miljøforsk-ning (IFIM) ved Sintef Teknolo-giledelse den enheten hvor momspå tjenester vil gi de mest føl-bare konsekvensene. Instituttetsoppdrag kommer for en stor delfra institusjoner som er moms-pliktige.

– Jeg legger ikke skjul på atvi frykter konsekvensene, sierforskningssjef Torunn Lauvdal.

Ryddigere forhold. Økono-midirektør Anne Lise Aunaas iSintef har undersøkt hvilkevirkninger momsendringene

kan få for de ulike delene avstiftelsens virksomhet.

– Selv om deler av våre akti-viteter utvilsomt vil kunne bliskadelidende, er dette totalt setten fordel for Sintef. Hele våromsetning vil sannsynligvis lig-ge innenfor momsloven. Dette vilskape ryddigere forhold, fordi vislipper avgrensningsproblema-tikk knyttet til paragrafen omfradrag på forhånd for inngåendeavgift. Videre vil dette bety atvåre driftskostnader vil bli redu-sert da vi får økt fradrag for deninngående avgiften, og ytterli-gere reduserte kostnader dersomlov om investeringsavgift bort-faller, sier Aunaas.

Dagens momslov skaper pro-blemer for virksomheter somregnes delvis innenfor og delvisutenfor momssystemet. Disseproblemene vil Sintef nå slippe

unna.

NTNU må regne moms.Situasjonen er den motsatte forNTNU, som fram til i dag stortsett har vært utenfor momsom-rådet. Men nå må institusjonenregistrere seg som momsfore-tak. Dette vil bli komplisert,siden man bare kan trekke framoms for de deler av virksom-heten som faller inn undermomskravet.

En annen kompliserendefaktor blir å skille mellom hvasom er «oppdrag» og hva som er«bidrag til virksomheten.»Førstnevnte er momspliktig,sistnevnte ikke.


Moms på tjenester gir dyrere forskning

De 12 000 personenesom arbeider påGløshaugen, må slåssom 1 500 parkerings-plasser – som det blirstadig færre av. Menparkeringshus vil ikkeNTNU bygge.

«Byen» Gløshaugen vokser segstadig større i innbyggertall.Realfagbygget førte til en stor-stilt innvandring, og nye hordervil komme neste år. Stadig flereparkeringsplasser blir tatt i bruksom tomter for nye bygg.

«P 15-bygget». Nokså illus-trerende bruker Teknisk avde-ling P-plass-benevnelser for åangi sine nye byggeprosjekter.«P-15 bygget» blir det kalt – detnye femetasjers bygget på 4 500kvadratmeter, som i mai nesteår begynner å reise seg på par-keringsplass P-15 rett øst forSentralbygg II. Gløshaugensbefolkes nå av 2000 ansatte ognærmere 10 000 studenter.Etter hvert som antall parke-ringsplassene reduseres, mådet bli små muligheter for åbruke bil til jobben.

– Alle som søker og har enrimelig grunn, vil få parkerings-tillatelse, sier lederen i Parke-ringsutvalget, Svein HugoAndersen ved Teknisk avdeling.Andersen har 1500 plasser å for-dele på Gløshaugen og områdetrundt. – Men det er klart at detkan bli opp til 10-15 minutter ågå fra bilen til jobbstedet, leggerhan til.

Halvparten av plassene lig-ger på selve Gløshaugen, denyeste ved Vollabakken, Ler-kendal/Valgrinda og opp motNardo. En del parkeringsplasserpå det indre området forsvant daRealfagbygget ble reist. Stats-bygg fant ikke plass på budsjet-tet for parkeringskjeller i byg-get.

Overbooking. Hvor mangeparkeringstillatelser er tildelt?

– Vi har innvilget over 3000parkeringtillatelser med oblat –en betydelig overbooking i for-hold til antall parkeringsplasser.Vi ser likevel at flere parke-ringssoner har ledige plasser på

forskjellige tidspunkt gjennomdagen, og hittil ser det derfor uttil å fungere bra med en slik libe-ral holdning. Alle benytter ikkeoblaten sin hver dag, fortellerAndersen. Han har fått flere hen-vendelser fra besøkende som sierat det er vanskelig å finne ledigparkeringsplass. Derfor har

NTNU gitt Trondheim parkeringtillatelse til å etablere rundt 40plasser med korttidsparkeringmot avgift på Gløshaugen, og dethar bedret situasjonen en del.

Dere er flinke til å planleggeog sette opp nye bygg, men kan-skje det er på tide å tenke på etparkeringshus?

– For noen år siden ble detdiskutert å bygge et parkerings-hus i Dødens Dal og legge fot-ballplassen på taket av huset,men disse planene er foreløpigikke videreført. KUF gir ikkemidler til universitetene for sli-ke prosjekter. Man kunne tenkeseg at for eksempel Student-samskipnaden kunne stå somutbygger, men da måtte parke-ringshuset sannsynligvis væreselvfinansierende og parke-ringsavgiften tilpasset deretter.Jeg er redd dette ville føre til såhøye avgifter at tilbudet ble uak-tuelt for de fleste, og det villeogså medføre at man måtte vur-dere avgift på alle de nåværendeparkeringsplassene. Trondheimkommune er dessuten sværtskeptisk til trafikkøkningen ogbelastningen på veinettet som etparkeringshus ville medføre.Parkeringshus har ingen høyprioritet i dag, fastslår Ander-sen.

Dyrere? Et universitet iEngland har i samarbeid medlokale myndigheter innført for-bud mot fri parkering inne påuniversitetsområdet. I stedet erdet etablert et visst antallavgiftsbelagte p-plasser for per-soner som av forskjellige grun-ner må benytte privatbil i jobb-sammenheng. I tillegg er det

satset sterkt på et godt kollek-tivtilbud. Avgiften for parke-ringsplassene er lagt på et sliktnivå at brukerne har et bevisstvalg.

– Denne måten å gjøre detpå, var et miljø- og byplanmessiggrep som de engelske lokalmyn-dighetene bare måtte ta for åunngå trafikkork i og utenforuniversitetsområdet. Hvis tra-fikkbelastningen på Gløshaugenfortsetter å øke slik den har gjortde senere år, kan man også iTrondheim bli tvunget til å ten-ke i samme baner, sier Ander-sen. – Vi er fullstendig klar overat mange har meget gode grun-ner for å benytte bil på jobben,det være seg av tjenestemessige,helsemessige eller sosiale årsa-ker. Parkeringsutvalget prøver åtilrettelegge forholdene og for-dele parkeringstillatelsene etterbeste evne.

– I ytterste konsekvens kanvi få full avgiftsparkering på heleområdet grunnet trafikk- og mil-jøhensyn. Her har både NTNUog Trondheim kommune et fel-les ansvar. Men da må vi i tilfel-le ha et langt bedre kollektivtil-bud i byen enn i dag. Det er ikkenoe enten eller, men både og, sierAndersen og understreker at detforeløpig ikke er noen konkreteplaner om full avgiftsparkeringpå Gløshaugen.


Hvor skal vi parkere på Gløshaugen?– Folk må regne med å gå litt fraparkeringsplass til arbeidssted, sierSvein Hugo Andersen som herbefinner seg på P-15, en parke-ringsplass som snart forvandles tilen byggeplass.

FOTO: ARNE ASPHJELL

Gladmelding til alle med lapp i rutaAlle P-tillatelser påGløshaugen forlengesfor to nye år, utenbehovsprøving.

Men du må melde fra om at dufortsatt har behov for parke-ringsplass.

De fleste parkeringsoblater iNTNU-systemet har gyldighettil 01-01. Det betyr at biler medslike oblater kan parkere trygt tilutgangen av januar 2001. Men

1. februar må disse kjøretøy hany oblat hvis parkeringsbot skalunngås.

For å få forlenget parke-ringstillatelsen, må du fylle utet skjema som kan hentes vedett ekspedisjonsstedene til Tek-nisk avdeling i Hovedbygning-en, Sentralbygget, Driftssentra-len eller Petroleumsteknisk sen-ter 1 og 2. Skjemaet kan ogsålastes ned fra NTNUs intra-nett (Innsida). Ferdig utfyltsendes skjemaet til Tekniskavdeling, Parkeringsutvalget på

faks 91287 eller som e-post medskjemaet som vedlegg til [email protected] er 31. desember.

De som har oblater medsenere forfall enn januar 2001,vil ikke få særskilt varsel fraParkeringsutvalget, men må selvsørge for å sende søknad senesten måned før utløpsdato. De somikke har parkeringstillatelse,men ønsker å søke, må fylle ut etannet skjema som kan hentes påde samme steder som er nevntovenfor.

Sterk søknadBegrunnelsene i p-plass-søk-nadene er ofte både lange ogfølelsesladde. En klassikerinnen sjangeren stammerfra tidlig 80-tall da en avsøkerne oppga at han måtteparkere så nær kontordørasom overhodet mulig fordihan var «plaget av rygg-smerter og morgenstivhet»!Søknaden ble innvilget.

Hvilke Nobelprisvinnere kunnedu ha tenkt deg å ha på besøk?


5UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000 nnyyhheetteerr

I desember 2001 kanNTNU få besøk avflere av verdens mest framståendeforskere. En rekkeNobelprisvinnere erda invitert til univer-sitetet.

Bakgrunnen for besøket er100 årsjubileet for utdelingenav den første Nobel-prisen.Dette skal markeres i bådeSverige og Norge. Til jubileethar 250 tidligere vinnere blittinvitert, og over 200 har i skri-vende stund takket ja. Uni-versitetetene i Norge og Sve-rige har i denne forbindelsefått henvendelse om de kantenke seg å få besøk. Nobel-stiftelsen vil foreslå for de til-reisende vitenskapsfolkene etopplegg basert på ønskene frauniversitetene i Sverige ogNorge.

Arrangementene vil foregåi perioden fra 4. til 7. desem-ber, og de enkelte lærestedeneskal selv være ansvarlige forsine lokale arrangement. Detkan f.eks dreie seg om sym-posier, seminarer eller fore-drag.

Ønsker Becker. Dekanus-ene ved fem av NTNUsfakultetet har formelt frem-met ønskelistene på vegne avsine fagmiljøer. Dekanus vedSVT-fakultetet og førsteama-nuensis ved Institutt forsamfunnsøkonomi, JanMorten Dyrstad, ønskerenten prisvinneren fra 1992,Gary Becker, Amarty Sen(1998), eller R.M. Solow(1987). Han synes det vilvære stas om han får et navnpå ønskelista oppfylt. Det vili så fall bli det første besøketav en Nobelprisvinner påfakultetet.

– De tre personene ermeget solide og anerkjente.For fagmiljøet vil dette betyveldig, veldig mye, da vi fårmulighet til å flagge virksom-heten på instituttet, sier Dyr-stad. Han ser for seg noe i ret-ning av en workshop hvor for-skerne legger frem sine bidragunder nærvær av nobelpris-vinneren. I hvert fall skal detbli plass til en forelesning.

Om NTNU får besøk, ogeventuelt av hvem, vil bli klartover nyttår.


Nobelprisvinnernekommer (kanskje)

Ønskelista:Kjemi: 1) R.A. Marcus (1992)2) G.A. Olah (1994)3) W. Kohn (1998)4) A.H. Zewail (1999)5) Corey (1990)

Fysikk: 1) H.L. Störmer (1998)2) W.D. Phillips (1997)3) H. Rohrer (1986)4) G. ’t Hooft (1999)

Medisin1) E. Kandel (2000)2) P. Greengard (2000)3) A. Carlson (2000)4) C. Nüsslein-Vollhard(1995)

Litteratur1) Dario Fo (1997)2) Kenzaburo Oé (1994)3) Günther Grass (1999)

Økonomi1) Gary Becker (1992)2) Amartya Sen (1998)3) R.M. Solow (1987)

Fred1) Medecins Sans Frontières(1999)2) J. Rotblat (Pugwash)(1995)3) Rigoberta Menchú (1992)4) José Ramos-Horta (1996)

Anniken Heidenstrøm, student, psykologi grunn-fag:Jeg ville hatt Rigobertu Menchú, fordi hun er opptattav menneskerettigheter, men også fordi hun er kvinne.Jeg kunne også ønske meg Nelson Mandela som sym-boliserer kampen i Sør-Afrika.

Gøran Solli, stipendiat, Institutt for tverrfagligekulturstudier (Teknologi og samfunn):Gary Becker er jo kontroversiell person innen økonomiog sosiologi. Ham ville jeg ha stilt noen kritiskespørsmål. Mange av de andre prisområdene blir forspesialisert for meg, men Günther Grass kunne sikkertholdt gode gjesteforelesninger om Tysklands samling.

Berit Gullikstad, universitetslektor, Institutt fortverrfaglige kulturstudier (Senter for kvinne-forskning):Toni Morrison og Günther Grass er dem jeg foretrekkeraller mest. Morrison skriver veldig spennende omkoplingen mellom kjønn og rase i Amerika. GüntherGrass har gjort et veldig inntrykk på meg, og ernyansert i svart-hvitt-tenkningen om Tysklands sam-ling.

Erik Sigvaldsen, førstekonsulent,Studieavdelingen:Mikhail Gorbatsjov har preget verdensbegivenheteneog et foredrag av ham hadde vært interessant. Og så erdet Linus Pauling som har mottatt prisen i både fysikkog kjemi, men han er vel gått bort. Da må det bliNelson Mandela for sitt engasjement for så mange.

– Dersom BirraleeInternational Schoolvert lagt ned, så er detfull krise for både ossog andre akademikar-foreldre, seier May-Britt Moser ved NTNU.

Førsteamanuensis May-BrittMoser og professor EdvardMoser ved Psykologisk institutthar ei dotter som går i førsteklasse på Birralee. Den interna-sjonale skulen har eksistert iover 25 år, og har vore mykjebrukt av foreldre som av ulikegrunnar ønskjer at ungane skalha engelsk som skulespråk.Mange av foreldra er på tidsav-grensa opphald i Noreg og trengav den grunn ein skule med eng-elsk som undervisningsspråk.Men det finst også mange nor-ske foreldre som vil at unganeskal få ha engelsk som hovud-språk på skulen.

Krev husleige. Men nå kanBirralee risikere å bli lagt ned,og Ailin må finne seg ny skule.Årsaka er at Trondheim kom-munes rådmann i budsjettfors-laget for neste år går inn for åkrevje ei årleg husleige på 800000 kroner. Fram til nå harskulen hatt gratis tilgang pålokalar.

Men Birralee har ikkjedesse pengane, forklarer kon-stituert rektor Barbara M.Buller. Dermed vil skulen blinøydd til å innstille verksemdadersom forslaget vert vedteke.Rett nok blei det nyleg kjend atHøgre, Kr.f., Venstre og Sp vilstøtte at Birralee får husleige-

kostnadene dekka frå kommu-nen slik at skulen vert sikraneste år. Men dette inneberikkje ei permanent løysing.

150 unger frå 30 land.Birralee har i dag 95 elevar fråførste til sjuande klasse. I til-legg driv dei ein barnehage med55 ungar. Også tilskotet til drif-ta av barnehagen vil det blikutta i, dersom budsjettforsla-get går i gjennom. I dag er detpå 820 000 kroner, medanRådmannen vil redusere detmed to tredjedelar. Dette vilføre til nedlegging av barneha-gen.

Skulen underviser barn hei-mehøyrande i til saman 30 land.Gjesteforskarar, dr.ing-studen-tar frå utlandet, ekspertar somer henta inn til næringslivet:Mange kjem hit saman medfamiliane sine. Men det er ogsåmange norske som veljar å haungane sine på Birralee. May-Britt og Edvard Moser er blantdei.

Mange norske. – Det er nokein del akademikarar og forska-rar ved NTNU og Sintef, somønsker at barna deira skalbeherske engelsk som skule-språk og dermed verta betreførebudd på å følgje foreldranår vi er gjesteforskarar vedlærestader i utlandet, seierMay-Britt Moser.

– At vi har denne skulen her,gjer det lettare for oss å reise ut– og det gjer det lettare å lokkegode forskarar til Norge ogTrondheim. Derfor er det kriseom Birralee ikkje får fortsetje,påpeikar Moser.

– Vårt strukturelle problemer at vi ikkje kjem inn under

loven om privatskular. Vi vertikkje definert som ein livssyns-skule, og har heller ikkje ein sær-eigen pedagogikk som til dømesSteinerskulane har, seier rektorved Birralee, Barbara Buller. –Det er mange norske elevar her,og Birralee er ein fantastiskmøteplass for barn, kor enn deikjem i frå. Å ha denne skulen girdei ein ekstra tryggleik som gjerdet lettare for dei å gå ut i detnorske samfunnet, seier Buller.

NTNU støttar. Både univer-sitetet og Samskipnaden støt-tar at Birralee må få fortsette.

Rektor og universitetsdirektørskriv i eit brev til Birralee «atdet er svært viktig forTrondheim at byen har eninternasjonal skole somBirralee International School.Som følge av den økende globa-lisering av samfunnet, er deninternasjonale dimensjon sta-dig viktigere for universitetet.Det har alltid vært viktig forkvaliteten av universitetet at vikan rekruttere internasjonalkompetanse.»

Hallvard Danielsen, infor-masjonssjef ved Studentsam-skipnaden, seier at Birralee er

særs viktig for studiebyen Trond-heim.

– For at Trondheim skal værepå den internasjonale arena, erdet heile tilbodet som tel, presi-serer Danielsen. – Kultur, fri-luftsliv og så bortetter. Birraleeer eit viktig element i totalpak-ken.



– Krise om skule vert lagt ned

Lydia fra Ghana og Ailin fra Trondheim trivst godt i internasjonalt miljø på Birralee. Ailins mor May-Britt (t.h.) erengsteleg for skulens framtid. FOTO: ARNE ASPHJELL

VILLE GJERNE MØTT: Gary Becker (økonomi, 1992) • Rigoberta Men-chú (fred, 1992) • Toni Morisson (litteratur, 1993) • Günther Grass (lit-teratur, 1999) • Nelson Mandela (fred, 1993) • Mikhail Gorbatsjov (fred,1990)


6 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000nnyyhheetteerrTekst inn her ?Tekst inn her ?

Tekst inn her ?Stewart’s corner

The manager has personallypassed all the water here (hotel inAcapulco)

Dirty Water Punishment Place(how a sewage treatment plantwas marked on a map of Tokyo)

Please to bathe within the tub(Japanese hotel notice)

Swimming is forbidden inabsence of the Saviour (FrenchSwimming Pool)

A modern skill is giving otherpeople a Web address over thephone. When this is to be donein English it is important to getthe terms right.The World WideWeb is normally written andread as «w, w, w» (double u, dou-ble u, double u), not as someNorwegians say «v, v, v».

The / sign is called a slash.Slashes are often used to indi-cate directories and subdirecto-ries in World Wide Web address-es. Because the top of the slashleans forwards, it is sometimescalled a «forward slash.» If thereare two, call them «doubleslash». Never use the term«back slash», which is this \ asWeb addresses never containbackslashes.

The term «dot» is almost uni-versally used in English for thefull stop punctuation mark inWeb and e-mail addresses.Thusthe full address:http://www.ntnu.no/faksentis read as «h, t, t. p, colon, dou-ble slash, w, w, w, dot, n, t, n, u,dot, n, o, slash, f, a, k, s, e, n, t».

«Dash» is a common term to usefor the mid-position short hori-zontal line. Thus t-no is read as«t, dash n, o».Occasionally letters are under-lined, the term to use here is«underscore». Thus hc is readas «h, underscore c».A sign that is used in Spanishand Portuguese to mark anaccent, ˜ , is also used in webaddresses. This is read as«tilde».

Chad, chadChad (Norw. Tchad) is a coun-try of north-central Africa. For-merly part of French Equatori-al Africa, it became independ-ent in 1960. This is always cap-italized.chad (Norw. konfetti) meansthe small pieces of paper orcardboard removed from papertape or punched cards. It is iron-ical how this tiny bit of wastethat did not end up in the binmay decide who is going to winthe 2000 election and becomethe president of the UnitedStates. The democratic rights ofmillions of people are literallyand figuratively hinging on thechads. As some chads were notremoved, the ballot cards werenot counted in the normal elec-tion count. These indented,hinged and bent chads on themanually punched ballots insome counties in the state ofFlorida have been manuallyexamined for hints of the vot-ers’ electoral intent.

Lama, llamaSuppose you are writing aboutHis Holiness the Dalai Lama.Dalai is not an easy word tospell correctly and the dubioussuggestions on the spellcheck-er from Word include Dahliaand Dallas. The next part of hisname must be used with care asshown by a letter from the Con-gress of the United States. Innominating Thich Quang Do tothe Nobel Peace Prize 2000, theyalso referred to «His Holiness

the Dalai Llama». Unlike Nor-wegian, which gets by with lamafor both the holy man and theunholy camel, English has twowords that both sound the same:lama and llama – leavingspellcheckers out of their depth.So remember the single «l» ver-sion has two legs, and, despitewhat the Congress of the Unit-ed States suggested in their let-ter to the Nobel Committee inOslo, the double «ll» version hasfour legs, spits and smells and isdefinitely not a past Nobel Lau-reate.

God, godAs the name of the creator andsupreme being, God is capital-ized like any other proper name.Thus use God in Judaism,Christianity and other monothe-istic religions. Note that there isno article in this use of the word.Consequently when God is usedin phrases like «thank God»(Norw. gudskjelov) and «word ofGod» (Norw. gudsord), it is cap-italized in English.When god is used for a super-human being or spirit, it is notcapitalized. Examples: «He lookslike a Greek god». «The raingods blessed Oslo last month».As a generic term for a personthat is adored or something thatis believed in, god is also notcapitalized, «they treated Elvislike a god, unfortunately hemade narcotics his god».

Spørsmål angående engelsk kan stilles til språkrådgiver Stewart Clark ved Studieavdelingen,e-post: [email protected],tlf. 73 59 52 45, faks: 73 59 52 37

Enlightening English signs

Web addresses in English

Tricky words

Samtalegruppenepå Internett – deisåkalla chatgrup-pene – er vår tidsdoveggskribling,seier NTNU-forskarVebjørg Tingstad.

<Iselin11Oslo>hei<Iselin11Oslo>noen søte

gutter her???<Saddam>Turkeyma, er du

svarting???<Saddam>Du høres utrolig

teit ut, Sweety!<Sweety>du og saddam

Slik går replikkvekslingavidare. Arenaen er www.popit.no, og Saddam har ei rek-ke utfall mot pakkisar og sopa-rar parallelt med at det vertkjørt gjettekonkurranse – detvert etterlyst nokon frå Fred-rikstad – ei jente på elleve årspør etter søte gutar. Ho seier ifrå om at hun går, og bed deiandre helsa andre som kjem.Jentene vil starte konkurran-sen igjen, men Saddam bråkarfælt. «ødelegger for alle han derSaddam»«ER DET INGENHER SOM KAN KASTE HANUT?«

«Fjortisene» dominerer.Etter ein serie kraftige mel-dingar frå andre deltakararblir Saddam borte. Konkur-ransen fortset. Dette er eintypisk situasjon på dei ungesine chatgrupper: Nokon prø-ver å føre ein diskusjon, haldakonkuranser, medan bøllenebryt inn og snakkar skit i storebokstavar. Dette fortel VebjørgTingstad, som tek doktorgra-den på ungars bruk av samta-legrupper på Internett. Hofølgde fire gutar og fire jenter ideira nettvandring. Ho kikkaover skuldrene deira medandei prata med andre på nettet.Ungane er klassiske «fjorti-sar»i alderen 11-14 år.Dessutan har ho følgt fleireslike nettstader over lengretid. Tingstad deltek også sjølv iprategruppene. Nokre gongergår ho inn som forskar og stil-ler spørsmål. Til andre tider erho 12-13 år gamal, anten somgut, då heiter ho «Don,» ellerjente og heiter «Helle.»

– Det spesielle med å ’chat-te’ (skravle) på nettet er at dusjølv bestemmer kven du skalvere. Det er ikkje uvanleg å skif-te kjønn. Mange lyg på segnokre år ekstra, kan hende forå styrke sin eigen autoritet pånettet, seier Tingstad. DaNTNU-forskaren prøvde å gåinn som den ho er – vaksenkvinne og forskar – gjekk detikkje alltid så bra.

– Nokre gonger vart detsvært stille i chatrommet. Ung-ar liker ikkje at vaksne står oghøyrer på kva dei driv med.Mange meinte vel at eg haddeikkje noko der å gjere, seier ho.

Tingstad omtalar nettsta-den som eit forsamlingsrom kor

ungar oppheld seg. Det kan sjå-ast på som eit lokale kor folkstikk innom for å slå av ein prat,eller for å høyre på andre. Deiopnar døra ved å logge seg på,roper «er det nokon her,» når deigår, bed dei ofte dei andre om åhelse til den og den om ved-kommande stikk innom.

Som stader flest kor barn ogunge samlast, foregår gjernefleire ulike aktivitetar sam-stundes – og det hender at einøydelegg for kvarandre, somSaddam prøvde på før han vartjaga ut.

Ikkje bare jenter. Chat-gruppene har mykje til fellesmed gamle dagars dovegger –ein salig blanding av ukvem-sord, filosofiske epistlar, kjær-leikserklæringar, og små dialo-ger kor folk kommenterer kvaandre har skrive.

Er det stort sett bare jentersom skravlar på nettet?

– Det er jo gjerne slik ein serføre seg at det er. Det er nok einklar tendens til at gutane drivpå og bytter spel og slikt, medanjentene samtalar og lager eig-ne heimesider. Men mine obser-vasjonar tyder på at det ermange gutar som deltek i chat-ting – ein god del gjer det utanat dei vil vedkjenne seg det, sei-er Tingstad. Dei virtuelle sam-talegruppene er ein arena korunge kan prøve ut seg sjølvegjennom å velje ulike typar per-sonlegdomar.

– Det kan godt vere tre jen-ter som lagar ein felles person,kor dei tek augefargen til den

eine, håret til den andre og kle-da til den tredje. Poenget er atein må velje ein profil for å fådelta. Dette tvingar ungane tilå reflektere over kven dei vilvere, seier Tingstad.

Vern mot dei skumle. Påden andre sida lærer ungane åverne seg sjølve.

Ein tilfeldig tur innom chat-gruppa ein føremiddag før julser vi denne replikkvekslinga:

<Tøffen>hvor i Oslo bor du<hotbabyes>ja<rent-boy2>JEG<lasse>hallo<mario>i byen

Mest sannsynleg er «Tøffen»sitt spørsmål heilt uskuldig.Men ein veit aldri. Ein veit atpedofile bruker samtalegrup-pene til å komme i kontakt medmindreårige. Redaktørane avdenne diskusjonsstaden åtva-rar i klare ordelag deltakaranemot å gi frå seg namn elleradresse. I så måte reagerer deiandre eksemplarisk på Tøffensitt spørsmål.

Tingstad meiner at vaksneikkje bør vere einsidig opptekneav farene ved chatgruppene.

– Det ligg mykje fantasi ogkonsentrasjon bak samtale-verksemda til mange ungar.Ungane erobrar eit slags offent-leg rom kor dei kan prate, hadet moro og bli kjent med andrepå tvers av geografiske avstan-dar, seier Vebjørg Tingstad.


Chatgruppene – ein virtuell dovegg

Mange gutar deltek i chattinga utan at dei vil vedkjenne seg det, meinerNTNU-forskar Vebjørg Tingstad som tek doktorgraden på ungars bruk avsamtalegrupper på internett. ILLUSTRASJONSFOTO: TORE HUGUBAKKEN



iinnnnbblliikkkk

Litteraturviteren har ikke ferdigformu-lert et populært svar på «det store spørs-målet», men er spent på hva som kommeropp i samtalens løp. – Jeg skjønner jospørsmålet, men i mitt fag avhenger detvi ønsker å finne svar på, i sterk grad avmåten vi stiller spørsmålet på. Svaretblir med andre ord knyttet opp til fagetsvitenskapshistorie, sier han og fortset-ter: – Eksempelvis ble det på 1960- og 70-tallet gjort intense forsøk på å finne for-tellingens lovmessighet. Man trodde åkunne finne én felles formel for alle for-tellinger, fra Homer til James Bond, for-klarer Aaslestad, og forteller at periodenuttrykte en veldig tro på vitenskapelig-gjøring av litteraturvitenskapen, i beun-dring for de mer eksakte vitenskapene.

– Flere litteraturvitere bar nok da pådrømmen om å finne svaret på det ene,store spørsmålet: «Hva er en fortelling?– Men man oppdaget jo at de litteræreverkenes forskjellighet gikk tapt i en sliksøking etter lovmessighet, erkjenner han,og vider ut perspektivet: – Litterære tek-ster har innebygget i seg en refleksjonover litteratur som sådan og over sinegen litterære status, sin «litteraritet». Åfinne fram til dette laget i tekstene harstått sentralt i en tid, om man ellersmener at litteraturen speiler virkelighe-ten eller tvert om skaper andre «san-nere» virkeligheter. I et slikt perspektivblir den nitide analysen av enkeltverkethelt avgjørende, og spørsmålet om å finne«det endelige svaret» for all litteratur til-svarende irrelevant, er Aaslestads før-ste refleksjon over «det store spørsmå-let».

Den litterære virkelighet. Hanpeker på at i de senere årene har såkal-te postkoloniale studier bidratt til åkople litteraturvitenskapelige spørsmåltil diskusjonen om andre kulturfenome-ner. – Det kunstneriske objektet er blittmindre avgrenset og mindre estetisert,sier han, og understreker at han selv erglad for at litteraturen og litteraturvi-tenskapen igjen får en bredere sam-funnsmessig og politisk dimensjon: – Viser en utvikling hvor skjønnlitteratu-rens tekster i større grad likestillesmed andre tekster. Det er jo alleredemye skjønnlitteratur i dagligspråket, ogomvendt: Litteraturen tar opp i segspråkregistre fra andre samfunnsfelt.De store realistiske romanene fra detnittende århundre brukte for eksempelavisartikler og leksikonartikler, så å siubearbeidet rett inn i de fiktive fortel-lingene. Derved aktualiseres spørsmå-let om forholdet mellom litteratur ogvirkelighet – som til syvende og sist erkardinalspørsmålet innenfor vårt fag.

Det finnes altså «et stort spørsmål»innenfor litteraturvitenskapen?

– Ja, men vi stiller det på stadig nyemåter, forklarer han tålmodig. – Ny lit-teratur påvirker litteraturteorien, og gjørat også tidligere tiders litteratur oppfat-tes på nye måter og omvendt: Den tenk-ningen som utvikles innenfor litteratur-vitenskapen, slår tilbake på den littera-turen som er i ferd med å skrives. Det ersåledes et gjensidig avhengighetsforholdmellom litteratur og litteraturvitenskap.

Språkkunnskap er ønskelig – Forå vende tilbake til spørsmålet om detendelige svaret: Hvis noe skulle skje adguddommelig vei, så skulle jeg for egendel gjerne bli i stand til å lese Dante,Cervantes, Homer og Dostojevski i ori-ginalutgaver. Men jeg vet jo at språklærer man bare ved møysommeligarbeid, erkjenner Aaslestad nøkternt. –Samtidig er det jo bøkene som er mate-rialet vårt. I Norge har vi hatt dårligtradisjon for å gi ut vitenskapeligeutgaver av litteratur. Allerede underinnsamlingen av folkediktningen tidligpå attenhundretallet pyntet forskernegjerne på informantenes versjoner, oglagde for eksempel «Draumkvædet» littetter hva som best passet med tanker itiden.

Her minner han om at litteraturvi-tenskap også er en empirisk vitenskap.– Edisjonsfilologi kan virke tørt, sierhan åpenhjertig, – men er en helt nød-

vendig hjelpedisiplin for vårt vitenska-pelige arbeid. Hamsun-forskningen, foreksempel, vanskeliggjøres fordi vimangler en tekstkritisk utgave avHamsuns forfatterskap. Norges forsk-ningsråd leder nå arbeidet med en storny vitenskapelig Ibsenutgave, hvorogså NTNU så vidt er med. Slikt arbeider kostbart og tidkrevende, men tilsyvende og sist avgjørende for littera-turvitenskapelig grunnforskning.Heller ikke humanistisk forsking er frifor økonomiske kostnader, tilføyerAaslestad lakonisk.

Litteraturens æra. Kan du sluttedeg til utsagnet «Kan problemet formu-leres, er det forskbart»?

– Det er jo en fin formulering, menkanskje ikke så gjenkjennelig når en skalutforske estetikk.Vi kommer fort inn i enform for den hermeneutiske sirkel hvorbåde spørsmål og svar forandrer segunderveis, ettersom helhetsforståelsenendres i takt med økt innsikt i delfor-ståelsen. Våre hovedfagsstudenter erfa-rer gjerne at den problemstillingen destartet med, må korrigeres etter hvertsom de skriver. Så jeg vil vri litt påutsagnet. Så lenge det er etterprøvbart ogintersubjektivt, så blir det forskbart foross.

På slutten av samtalen formulererhan selv noe som likner «det store spørs-målet» han kanskje egentlig ville hatt

besvart: – Er litteraturens æra slutt?Dette retoriske spørsmålet besvarer hanselv: – Selvsagt vil poesi, drama og for-tellinger bestå i det videre. Men gjennomdet tyvende århundre har nok den skrev-ne litteraturen mistet noe av sin domi-nans som kunstnerisk uttrykk. Samti-dig må vi passe oss for den arrogansedet ligger i å definere de nye medienesom utelukkende uttrykk for en under-holdningsindustri. Vi som underviser ilitteratur, må ikke definere dannelses-begrepet så smalt at vi mister kontaktenbåde med det nye som skjer og med stu-dentene våre. Jeg merker at studentenehar flere nyere kulturelle uttrykk somreferanser enn det vi lærere har. Det erderfor en utfordring for oss å følge medi de endrede kunstneriske ytringsformer,slutter han.

Petter Aaslestad er professor i nordisk littera-turvitenskap ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Han arbeider blant annetmed fortelleteori, forholdet mellom litteræreog ikke-litterære tekster, realisme, moder-nisme, psykoanalyse og litteraturhistorie-skrivning.

Virkeligheten: en vulgærutgave av litteraturen – eller var det omvendt?

I en serie artikler vil forskere ved NTNUskue over blånene helt til Soria Moria. Hvaville de spørre om hvis de kunne få detendelige svaret på ett enkelt spørsmålinnenfor sitt fagområde? Kan forskning føreller senere svare på alt, eller finnes problemstillinger som ikke er forskbare?

mitt livs spørsmål

Postkolonial: En form for sosialkritikk som reflekterer de [delsundertrykkende] prosessene somformer Vestens bilde av Den tredjeverden.Hermeneutikk: Fortolkningslære,vitenskapen om skrifttolkningensteori.Intersubjektiv: [Noe] som er fellesfor eller gjelder forholdet mellomflere subjekter.

Skjønnlitteratur kansees som møtetmellom filosofi og his-torie, og er uløseligknyttet til dannelses-begrepet. Det er ikkeuten grunn at fakulte-tet heter Det historisk-filosofiske. (Bildet erfra Knudtzon-salen iTrondheims eldsteakademiske institu-sjon, Det KongeligeNorske VidenskabersSelskab.) FOTO: KARL E.REFSNÆS/UBIT.


8 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000iinnnnbblliikkkk

Arne Byrkjeflot «proletariserteseg» på midten av syttitallet, dahan hoppet av NTH-studiet ogbegynte på Ila & LillebySmelteverk. Der er han fortsatt og trives meddet.

Den unge studenten kom fra Namsos og begynte på Tek-nisk fysikk, NTH, høsten 1969. Året etter kom det storestudentopprøret til Norge, to år etter Paris. Det var RødFront som førte an i opprøret, og Arne ble med i beve-gelsen. Han fullførte nesten studiet, bare diplomen mang-let. Den var han nesten ferdig med, men en dag var alledataene han hadde samlet, borte fra kontoret. Siden hanvar passe lei, dro han like godt i militæret. Etter fullførtverneplikt tok han sveisekurs og gikk en kort stundarbeidsledig før han begynte som mekaniker på Ila & Lil-leby Smelteverk. Der er han fortsatt, og politikk er ogsåi dag hans altoppslukende interesse og hobby.

Lobbyist. – Jeg bruker like mye tid på politikk i dagsom da jeg var student, sier han. Det er kanskje ikke sårart, for listen over politiske verv er imponerende lang:Fagforeningsleder for Lilleby Metall, nestleder i LOTrondheim, medlem i landsstyret for Kjemisk industri-arbeiderforbund og FESIL, arbeidsgiveren. Han ervararepresentant for RV i Trondheim Bystyre og sitteri styret for Nei til EU.

Da vi møter ham, har han nettopp avsluttet en tre-ukers lobby-maraton for at kraftkrevende industri skalfå beholde sine nåværende strømpriser. Denne kampenble kronet med seier.

Han har deltatt i mange kamper gjennom årene, foreksempel blokadene mot Svanen Vaskeri (1985) og Eva-

co Plast (1986). Bedriften han har jobbet på i 25 år, gikkkonkurs i 1991, og hvert år etter det har vært en kampmed ryggen mot veggen sier han.

Har han noen gang angret at han ikke fullførte stu-diet og valgte en annen karriere? Nei, er det kontantesvaret. – Det er mer interessant å jobbe her enn å værevitenskapelig ansatt på Gløshaugen, det ville bli for kje-delig, mener han.

Samtidig innrømmer Byrkjeflot at det hadde værtartig å bli ferdig sivilingeniør. Han har fått flere tilbudom å fullføre studiet, og vi skjønner at han ikke helt haravskrevet tanken. Hvis den endelige konkursen kom-mer på Lilleby, tar han kanskje fatt i fysikkstudieneigjen. – Det skal jeg klare, sier han uten å nøle.

Betinget etterpåklokskap. Men angrer han påsine politiske standpunkter – støtte til Stalin og PolPot? – Det spørsmålet kan ikke besvares med ja ellernei, sier han. – Vi var maoister, ikke stalinister.Maoismen var et oppgjør med Stalins sosialismemodell.Vår debatt om Stalin dreide seg om hvorfor det gikk sågalt.

Og vi får en lengre utgreiing om historien bak Sta-lins tvangskollektivisering i 1929-31, Maos reformer iKina i perioden 1949-55 og konfliktene i Vietnam, Kam-bodsja og Afghanistan. – Vi støttet frihetsbevegelser somsloss mot en okkupant, men det betyr ikke at vi støttet

– Pol Pot skal ikke ha skylda for

De politisk brenn

Sterkt engasjement på lørdagsmøte i Storsalen 1971. FOTO: FOTOGJENGEN


9UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000 iinnnnbblliikkkk

Rød Front dominerte iSamfundet først på 70-tallet, «sto på krava» ogtruet med «væpna rev-volusjon». Det ble roli-gere da de politiske akti-vistene dro ut i arbeidsli-vet for å proletarisereseg. Er de kommet tilsans og samling i dag?

Etter at TV2-programmet «Rikets til-stand» satte fokus på AKPs historie, harvi fått en mediedebatt om det hete poli-tiske klimaet på syttitallet, da Rød ellerRaud Front var en dominerende faktor inorsk studentmiljø. Flere enn sosialmi-nister Guri Ingebrigtsen har blitt kon-frontert med sine «ungdomssynder».Mange av dem har i dag ledende posisjo-ner i samfunns- og næringsliv. Men til for-skjell fra Ingebrigtsen har de fleste valgtå forholde seg tause.

I Trondheim var Studentersamfundeten arena for politisk aktivisme og debattgjennom hele 70-tallet. Engasjementetvar brennende, og frontene sto bokstave-lig talt steilt mot hverandre. Men foran-dringen fra akademisk koseklubb til poli-tisk forum begynte ikke her, like lite somstudentopprøret startet med opptøyene iParis 1968.

Ingen brostein. Ved universitetene iUSA startet den opposisjonelle student-bevegelsen tidlig på 60-tallet. Allerede i1966 ble det i Samfundet vedtatt resolu-sjoner mot amerikanernes krigføring iVietnam. I 1968 raste veggavisdebattenpå «Stripa,» der noen blant annet foresloå bruke Maos lille røde som gyldig stem-metegn i Samfundet.

Skremt av den nye tid avslo Høgsko-lestyret forslag om å brosteinlegge Gløs-haugenplatået. De fryktet at steinen kun-ne bli brukt som skyts i et lokalt studen-topprør!

Våren 1970 marsjerte studenter overhele landet mot momsen og studiefinan-sieringen. I Samfundet oppsto konfliktmellom Rådet og Storsalen etter et vedtakom å bevilge 5000 kroner til streikendegruvearbeidere i Kiruna. Det ble etterhvert flere liknende støtteresolusjonermed påfølgende debatter.

Ved formannsvalget i vårsemesteret1970 dukket Rød Front opp for førstegang, men tapte. Lørdagsmøtene ble viettemaer som Vietnamkrigen, Midtøsten-konflikten, forsvarsdebatt og EEC (Fel-lesmarkedet). Om høsten ble det heftigebasketak mellom politi og demonstranteri forbindelse med at filmen Green Beretsble satt opp på Sentrum Kino. I Samfun-det gikk det mot politisk valg og det før-ste Rød Front-styret ble innsatt underhovedparolene «Seier for arbeidernes ogstudentenes kamp, Kamp mot USA-impe-rialismen og Sovjets sosialimperialisme».

Ampert til venstre. 70-årene fort-satte med politisk engasjement og sterkpolarisering. Marxist-leninistene (ml’er-

ne) ble aldri noen tallmessig stor grup-pe, men gjorde seg likevel sterkt gjel-dende. Allianser ble knyttet på kryss ogtvers. I tillegg til Rød Front fikk vi etterhvert Grasfronten, Progressiv Front,Sosialistisk Front, Grønt alternativ ogGrønt Gras.

Blant kampsakene var motstand motEEC, internasjonalt solidaritetsarbeid,abortmotstand og støtte til de mangearbeidskonfliktene som raste på 70-tal-let. Store ressurser ble lagt ned i valg-kamparbeid, produksjon av løpesedler og«geriljamøter» mellom kandidatene. Tem-peraturen var høy. Motsetningene rastebare unntaksvis mellom «rød» og «blå».De bitreste fiendene gjennom hele 70-tal-let definerte seg gjerne til ulike sider påvenstresida. Studentene som ikke ble opp-slukt av politikken, gikk helst på Klubb-aften på fredagskveldene.

Ble revet med. Hva kunne ligge bakdet brennende engasjementet? En goddel lot seg nok bare rive med på en mote-bølge og var med på «den fjøla som ram-

let mest». «Kult» og «hipt», ville det kan-skje ha hett i dagens språkbruk. Andrehadde et mer bevisst verdivalg somutgangspunkt, sterkere eller løsere fun-dert på et ideologisk grunnlag. Ml-beve-gelsen hadde også denne variasjonen.

De ekte gammelopprørerne er i dagmindre opprørske i uttrykk. De er blittrundere i kantene, men sitt ungdommeli-ge, politiske engasjement har de i behold.Vi har snakket med en av de ekte prole-tariserte fra den gang, en som fortsattbefinner seg blant proletariatet.

ARNE ASPHJELL (BLÅ)[email protected]

SYNNØVE RESSEM (RØD)[email protected]

alt

nheite syttiåra

alt disse bevegelsene sto for og alt det degjorde, presiserer Byrkjeflot.

– Folk må se dette skillet, legger hantil. – Jeg er ikke i tvil om at Pol Potgjennomførte massemord i Kambodsja ogat det var galskap, men det er ikke riktigå gi ham skylda for alt.

– Vi visste nok at det foregikk overgrepi Kambodsja og vi var alt for blåøyde nårvi var på besøk i Albania. Men det irrite-rer meg at det blir så enkelt framstilt iettertid, sier Byrkjeflot som medgir at hannok er blitt litt rundere i kantene medårene, men sin kommunistiske grunn-holdning har han i behold.

Dagens debatt om AKP m-l ernes for-tid er lagt ut på «debatt og angre»-sidenehos AKP på nettet:

http://www.akp.no/

Våren 1970 marsjerte studenter over hele landet mot momsen og studiefinansieringen.FOTO: FOTOGJENGEN

KlubbformannArne Byrkjeflot(t.h.) bruker vel50% av arbeids-dagen til fag-foreningsarbeid.

FOTO: ARNE ASPHJELL

Faksimilen viser dagsorden fra et rabalder-møte i Samfundet i 1968. Fra jubileumsboka«Vår egen lille verden» av Idar Lind og Gun-nar Strøm.


10 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000iinnnnbblliikkkk

– Jeg må få lese manuskriptetFØR det går i trykken! Du skjøn-ner, – tilliten min til formidlingog kommunikasjon er blitt svek-ket etter at jeg begynte medundervisning.

Å?– Jeg har fått noen aha-opp-

levelser i forhold til hva jegmener å ha forklart og hvordandet har blitt oppfattet. Kommu-nikasjon er en permanent utfor-dring for den som underviser, ogman kan aldri stole på at manblir forstått.

Knut Ove Eliassen hefterikke bort tida med utenomsnakk.Det er én av lærdommene han

har tatt med seg fra det privatenæringsliv: Tid er en knapp-hetsressurs som ikke må sløsesbort. Dessuten er det viktig åvære tydelig.

Annerledesland. Som etektefødt barn av sin tid avbrøtEliassen en akademisk karrierepå 80-tallet og søkte seg over tilden løfterike IT-bransjen. Hanble ansatt hos konsulentfirma-et Arthur Andersen, forløperentil det multinasjonale selskapetAndersen Consulting. Der komhan til et annerledesland sombåde engasjerte og utfordret.

– Firmaet hadde en anset-

telsesfilosofi som bygget på atdet var nyttig å blande forskjel-lig type kompetanse, fortellerhan. – Den ideelle sammenset-ningen av medarbeidere var 45prosent ingeniører og 45 prosentøkonomer. De resterende ti pro-sent skulle være en blanding fraalle mulige fagmiljøer. Min egenbakgrunn var idéhistorie og filo-sofi. Min nærmeste kollega påteamet var biolog.

Vi skjønner at det kan blimange overraskelser og myemorsomt av slikt!

Blanke ark. Eliassen fortellerat han stilte med null kunn-skap om EDB og programme-ring.

– Alle nyansatte ble plassertpå skolebenken, der vi bleværende i fire måneder. I løpet avden tida lærte jeg programme-ring. Begynnerlønna tilsvarte eilektorlønn, men steg etter somny kompetanse ble ervervet ogkvaliteten på prestasjoner ogytelser økte. Jeg syntes det var

spennende og likte meg veldiggodt. Da jeg fikk et stipend fraForskningsrådet for å ta doktor-gradsstudium, søkte jeg, og fikkinnvilget, tre års permisjon.

Bordet fanget, og det skulleikke bli mer dataprogramme-ring. I 1993 ble Eliassen tilsattsom førsteamanuensis ved Insti-tutt for nordistikk og litteratur-vitenskap. I november fikk hanopprykk til professor. Han menerat han har tatt med seg mangenyttige erfaringer fra hverdageninnen business.

– Jeg lærte blant annet myeom problemanalyse, resultatori-entering og målstyring. Innenhumaniora er vi vant til å dyrkeprosessen og detaljene rundtden. I konsulentbransjen jobbetvi for andres penger og haddehøye krav til effektivitet og mål-rettet resultat. Dette har heltsikkert satt sitt preg på meg: Jeger nok mer resultat- og prosess-orientert, noe som trolig, både pågodt og vondt, kommer tiluttrykk både i veiledning og

undervisning. Jeg stiller krav omat det skal produseres noe nytttil hver gang. Det gjelder for bådemeg og studentene.

Var det noe å ta med seg omsamarbeid på tvers av faggren-sene?

– Absolutt. I utgangspunktethar jeg en konservativ holdningtil fagdisipliner.Vi skal holde fastved fagdisiplinene og deres egen-art. Tverrfaglighet, eller flerfag-lighet som mange foretrekker,blir meningsfullt først idet manhar en sikker kompetanse fra detfagfeltet man står i. Det er for-utsetningen for at man skal ha«noe å by på» i utvekslingen medandre fag. Uten en slik faglig for-ankring blir tverrfagligheten letttil ren konversasjon eller dille-tantisme.

Eliassen er for tiden enga-sjert i to tverrfaglige prosjekt.«Frihetens århundre» og «Fabrik-ken».

SYNNØVE [email protected]

Motstrøms professor

Han begynte som idéhistoriker og filosof.Svitsjet så over til dataprogrammering ogbig business. Nå er Knut Ove Eliassen(41) professor i litteraturvitenskap, medspansk 1700-tallslitteratur som spesiale.

«Kommunikasjon er en permanent utfordring for den som underviser. En kan aldri stole på at en blir forstått»FOTOS: SYNNØVE RESSEM

Foruten å være navnet på etnorsk poporkester, kan «Lost inLegoland» være betegnende fortilstandene i Bodø i helga, hvorSkandinavias første legorobot-turnering ble arrangert.

FIRST (For Inspiration andRecognition of Science and Tech-nology) er opprinnelig en ameri-kansk non profit-organisasjon,stiftet i 1989 og har som hoved-formål å stimulere barn og ung-es interesse for naturvitenskapog teknologi. I 1998 inngikk Firstet partnerskap med Lego for åutvikle et program for barn ialderen 10-16 år. First Lego Lea-gue er en turnering hvor barn ogungdom viser sine teknologiskeferdigheter, hvor de designer ogprogrammerer legoroboter somkonkurrerer med hverandre.

Full pakke. Nå har konseptetkommet til Norge, og turner-

ningen i Bodø var et pilotar-rangement, som blant annetinneholdt et spektakulært showmed, lyd, lys, film og P3-heltenH.C.Andersen.

I alt 13 lag fra hele landet,inklusive tre fra Trondheim,hadde de åtte siste ukene førkonkurransen jobbet hardt medprogrammering og bygging avLegoroboter. Lagene hadde opp-gaver som skulle løses, foreksempel skulle en vanskeligrobotbane forseres på kortestmulig tid. Banen var konstruertslik at det fantes flere veier tilmålet. Lagene måtte jobbe somteam for å finne fram til denmest effektive løypa.

I tillegg måtte alle lagenemøte for et dommerpanel ogredegjøre for robotens egenska-per og utforming. En av dom-merne var universitetsdirektørVigdis Moe Skarstein.

Priser til Trondheim. Ozon-laget fra Bodø vant robotkon-kurransens førstepris, mensRosenbot fra RosenborgUngdomsskole vant First LegoLeague Champions, som ble gitttil det laget som på en entusias-tisk måte viste hvor «morsom,tilgjengelig og verdifull teknolo-gi og vitenskap» er.

Årets turnering var en pilot-turnering, og til neste år er måletå få gjennomført regionale fina-ler. Trondheim vil bli en avarrangørbyene, og her vil NTNUbli sterkt engasjert.


Lost in Legoland

Med TV og en energisk heiagjeng gjorde Lego Kids fra Halset Barneskoleen god innsats i turneringen i Bodø. FOTO: BJARNE FOSS

Det er ikke hver dag at Ozonlaget drar avgårde med seieren, men det skjedde faktiskunder en Lego-konkurranse sist helg.

Renate skalrekruttereTidligere studiedirektør vedNTNU, Odd Lauritzen, haransvaret for et nasjonaltsenter for rekruttering tilmatematiske, naturviten-skapelige og teknologiskefag (Renate) som denne ukarelanserers på internett(http://www.renate.ntnu.no/). Senteret skal «formidleog vinne aksept for realfa-genes allmenndannende be-tydning». Målet med nett-stedet er at det skal fungeresom en møteplass for allesom ønsker å bidra til åstyrke realfagenes stilling.Nettstedet tar også sikte påå tilrettelegge aktuelt fag-stoff som kvalitetsmessigkan heve undervisningen påungdomstrinnet og i videre-gående skole, og motivereunge til å velge naturviten-skapelige fag. Samtidighåper Lauritzen at nett-stedet kan være med på ålette lærernes arbeid.



ddeebbaatttt Si din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post: [email protected].

Innsendte manus kan bli forkortet.

Tverrfaglighet er blitten av NTNUs fane-saker, og vekkermange slags reaksjo-ner i forskningsmul-jøene. I Universitets-avisa den 2. novemberhar professor Knut H.Sørensen ved instituttfor tverrfaglige kul-turstudier et bitendeog ironisk angrep påde som tør å opplatesin munn mot tverr-fagligheten. Siden haner en av de mest sen-trale arkitektene baktverrfaglig virksom-het ved NTNU, kunneen kanskje ha ventetlitt mer seriøs og dypt-pløyende analyse avhva som foregår. Mendet er kanskje ikketverr fagl ighetensvesen, som han selvironisk påpeker?

Ukritisk. Den 6.desember arrangererNTNU et stort semi-nar om tverrfaglighetpå Dragvoll gård.Bak står både inter-ne og eksterne bi-dragsytere til NTNUs massive satsing på tverrfag-lighet. På program-met står ingen somkunne tenkes å frem-me noen grunnleg-gende kritikk av dentverrfaglige sats-ingen, noe en burdeha ventet seg i trådmed våre akademis-ke tradisjoner. Lameg derfor reise noenproblemstillinger isakens anledning.

Da NTNU ble ved-tatt i 1995, haddeStortinget klare men-inger om hvordan par-tene i denne nye insti-tusjonen skulle dra ilag. Ideen var å opp-rettholde et bredt fag-tilbud innen humani-ora, samfunnsviten-skap, medisin ogmatematisk-naturvi-tenskapelige fag – detvar nødvendig for åkunne forsvare å kal-le det et universitet.Teknologiutdanning-en alene kunne ikkeforsvare denne beteg-nelsen. Samtidig skul-le NTNU ha en spesi-ell forpliktelse til åfremme samspilletmellom teknologi ogde andre universitets-fagene. Skulle dettesamspillet bli frukt-bart, måtte de ulikedisiplinene ha mulig-het til å drive grunn-forskning på sine feltog ha en faglig frihettil å utvikle seg. Detskulle være konsen-trasjon om de enkelte

fagdisipliner, samtidig som det var behovfor å se helheter på tvers av fagdisiplinerog kulturer. La oss ikke glemme dette.

Teknologisk tverrfaglighet. Detgjelder for stortingsbeslutninger som foralle andre sentrale beslutninger, enten vihar å gjøre med statlige forvaltningsorga-ner eller med private bedrifter: Sentralevedtak blir alltid tolket, omtolket og vriddpå når de skal virkeliggjøres nedover isystemet. Kan noe slikt ha skjedd iNTNUs strategiprosess? Ikke nødvendig-vis i selve strategidokumentet «kreativ,konstruktiv, kritisk», hvor hvert ord sik-kert er veid på gullvekt opp mot de poli-tiske vedtakene, men i den videre realise-ringen av strategien? Hvordan ivaretarNTNU den kritiske og uavhengige forsk-ningen, slik som annonsert i strategido-kumentet? Hva er gjort for å skaffe mid-ler til denne? Stortinget har nemlig sagtat denne forskningen må opprettholdes,og det var vel ikke bare tomme ord, detheller?

En rask inspeksjon av prosjekteneinnenfor NTNUs program for tverrfagligforskning viser at av de 31 prosjektene kanover halvparten sies å være prosjekter medteknologisk hovedprofil, men hvor forskerefra HF eller SVT deltar – hvor aktivt vetvi ikke. Elleve prosjekter har sterk HF-for-ankring, og de er alle knyttet til områdetteknologi, kunst og kulturendring. Bare etlite fåtall av dem mangler teknologisk til-knytning. Hovedinntrykket er en kramp-aktig «på død og liv»-integrering mellomkulturfagene og teknologifagene, og at defleste forskningsmidlene pløyes inn i tverr-faglige prosjekter der de fleste er blitt til påteknologifagenes premisser. Dette bekref-tes i programnotatet, hvor en opererer medto samarbeidssaker som begge er tunge påteknologi. Andre kombinasjoner har mantydeligvis ikke tenkt seg. Fra vårt størstefakultet, SVT, er få forskere er med, og detburde vekke til ettertanke.

Små miljøer. Det later til å være enig-het om at solid disiplinbasert kunnskapmå ligge til grunn for tverrfaglig forsk-ning. Spørsmålet blir da i hvilken grad detverrfaglige programmene makter åmobilisere de erfarne og tunge forsk-ningsmiljøene, som allerede har en høyinternasjonal standard, og som ønsker åfortsette med sine forskningsfelter. Vi harmange dyktige forskere som roper fortvi-let etter midler, og som må se på at penge-strømmen går til tverrfaglighet i stedet.Vi bør spørre oss om vi er tjent med dette.Dels kan denne situasjonen skyldes at iutformingen av programmene var ikkebredden i deltakelsen god nok. Jeg min-nes at vi var nokså oppgitt – vi følte at deteknologiske premissene var satt, og at vimåtte lete krampaktig etter forbindelses-linjer til teknologien. Ingen spurte osshva vi anså som sentrale forskningsområ-der – på våre premisser. Med andre ord:Motivasjonen for NTNUs satsinger påtverrfaglighet har ikke vært like rødglø-dende overalt, og det må NTNUs ledelseta ansvaret for. Mange sitter med denoppfatningen at Stortingets ønske ombalanse mellom grunnforskning og meranvendt tverrfaglig forskning ikke erivaretatt. I internasjonal sammenheng ervåre miljøer små, og vi har ikke råd tilikke å ta vare på våre gode forskere.Deres medvirkning er en forutsetning forkvalitet også i en tverrfaglig sammen-heng.

Sultefôringen av grunnforskningen girseg særlig til kjenne på rekrutteringssi-

den. Ved man-ge faginstitut-ter er det alvor-lig underskuddav rekrutteringpå enkelte om-råder. De fakul-tetsbaserte oginstituttbaser-te rekrutter-ingsstillingeneer få, samtidigsom det er dis-se som i dag måivareta den vik-tige balansen ifagrekrutte -ringen. Vi ervitne til et stortoverskudd avstipendiatstil-linger innenforde tverrfagligeprogrammene,hvor det utvik-les kompetanseins t i tu t teneikke nødven-digvis har brukfor. Vi har ogsåeksempler påat topp-kvalifi-serte rekrutterikke får stipendinnenfor de områdene hvor de har sinforskningsinteresse, fordi deres felt ikkepasser inn i de tverrfaglige programmene.I stedet blir det hovedfagsstudenter medlangt svakere karakterer og faglig sett sva-kere prosjekter som når fram, men medtverrfaglighetens velsignelse. En slikrekrutteringspolitikk vil på sikt virke ska-delig både for den frie faglige utviklingenved instituttene og for kvaliteten på forsk-ningen.

Feil strategi. Ved mitt eget institutt,Pedagogisk institutt, har vi for eksempelstort behov for rekruttering innenfor his-toriske og filosofiske disipliner, for ikke åsnakke om forskning om barn og ungesoppvekst og levekår. Store forskningsbe-hov har vi også på utdanningssektoren,hvor store reformer på 1990-tallet harskapt endringer, og hvor det er i allesinteresse at det skapes kvalitet. I stedettvinges vi til å forske på IKT og læring,helst inn mot næringslivet og aller helstsammen med noen fra et teknologiskinstitutt. Dette er et felt hvor mye bleunnagjort allerede på 1970-tallet, og hvordet internasjonale markedet flommerover av forskningsresultater fra 1990-tal-let, blant annet som et resultat av massi-ve EU-satsninger på området. Vi har godgrunn til å være oppgitt over vår egeninstitusjons forskningsstrategi.

Det er vanlig å anta at det er den sma-le vei, der få går, som fører til nytenking,kreativitet og produktivitet i forskningen.Den brede vei er i dag tverrfagligheten.Jeg sier ikke at den gir dårlig forskning.Men som i all annen forskning er enavhengig av deltakelse fra dyktige folk, ogat det arbeides med faglig relevante oghelst også samfunnsnyttige problemstil-linger.

Til slutt en kommentar om begrepenefag og tverrfaglighet. I vår kontekst haren tydd til dette begrepet for å løse en gam-mel politisk målsetting om å forene et noeustyrlig universitet i Trondheim. Tverr-faglighet er en politisk redningsplanke,uten noen særlig dyptpløyende refleksjonom hva et fag egentlig er. I dag brukes

begrepet fag om det som bedrives innenforrammene av et institutt. Med andre ord:institutt er lik fag. I et historisk perspek-tiv er imidlertid mange «fag» blitt til på ettverrfaglig grunnlag for å imøtekommebestemte behov i samfunnet. For å ta noeneksempler: Geografi skal visstnok ha blitttil i England ved at driftige og progressivelærere i skolen fant det spennende å forenesamfunnsvitenskapelige og naturviten-skapelige fagområder. De klarte etter myestrev å skape en integrert lærerutdanningved universitetene, og dermed var fagetgeografi etablert. Pedagogikk ble skapt somet tverrfaglig forskningsområde tuftet påpsykologi, historie, filosofi og sosiologi, meddet formål å møte samfunnets behov forkompetanse på utdanningssektoren. Like-dan er mange av språkfagene etablert somlærerutdanningsfag med språk og littera-tur som viktigste komponenter. Jeg regnermed at resonnementet holder for de flesteprofesjonsutdanningene.

Hvem vinner? Et «fag» er derfor ingenrendyrket disiplin hentet fra himmelen,som har eksistert i sin rene form i evigtid. De fleste fag er historiske konstruk-sjoner, skapt av aktuelle samfunnsbehov,og rammet inn i en organisatorisk struk-tur som vi kaller institutt. Etter somtiden går, glemmes historien, og det ska-pes forestillinger om «rene» fag ved insti-tuttene. Jeg skal ikke gå inn på hvordanprofesjonsinteresser og økonomiske inter-esser bidrar til å bevare murene mellomfagene. Men i dette perspektivet burdeman være varsom med å skape nye insti-tutter. Behovet for å lage en organisato-risk ramme rundt nye forskningsfelter vilalltid være til stede. Det er grunn til åspørre om det var klokt av NTNU å forla-te sin praksis på 1980-tallet med å eta-blere midlertidige sentra for slike formål.Ironien er at man i stedet har valgt å opp-rette et eget institutt for tverrfaglig kul-turforskning, som på sikt ikke er noengaranti for fleksibilitet. Om en skal fram-skrive historien, vil også dette instituttetende opp som et «fag» med sine faggren-ser og revirer å forsvare. Knut H.Sørensen har mer rett enn han aner. Deetablerte fagdisiplinene vinner til slutt!

Når tverrfagligheten blir krampaktig

i d

et

akad

em

iske g

lass

hu

set

Ny spaltist «I det akademiske glasshuset» fra dette nummer er professor Gunn Imsenved Pedagogisk institutt på Dragvoll (SVT-fakultetet). Imsen vil alternere med sine pro-fessorkolleger Einar Johan Aas og Knut H.Sørensen som fast bidragsyter til spalten.

Vi har god grunntil å være oppgittover vår egeninstitusjonsforsknings-strategi, skriverGUNN IMSEN.

FOTO: G. T. NERGÅRD


12 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000ddeebbaatttt

Mørketid er eksamenstid. Formange studenter er dette entraumatisk opplevelse, noe de serfram til å bli ferdig med én gangfor alle. Studenter går på kursfor å blir kvitt eksamensangstved hjelp av såkalt «tankefeltte-rapi». For mange studenter gireksamensopplevelsene en liteønsket konklusjon: Aldri merskole! Å skape bedre lærings- ogvurderingsformer i høyereutdanning er en gedigen nasjo-nal utfordring, kanskje den allerstørste vi har hatt på flere tiår.

Skremmende viktig. Ifølgetradisjonell oppfatning er eksa-men noe som kommer til sluttetter at undervisningen er over.Eksamen er et redskap forkunnskapskontroll og sertifise-ring, samt innbyrdes rangeringav studentene. Derfor er eksa-mensdagen så skremmendeviktig. Ukers og månedersarbeid skal dokumenteres iløpet av noen få stimer. Fornoen går dette på nattesøvnenog trivselen løs. Andre er bedrepsykisk rustet for å takle selveeksamenssituasjonen på enannen måte.

For enkelte studenter er detå komme seg gjennom eksamenet mål nærmest uavhengig avhvilken læring som finner sted.Overflatisk og instrumentell

læring er vel kjent i de fleste stu-dier, men omfanget varierer frafag til fag. Amerikaneren Ben-son Snyder hevder at det vedsiden av den offisielle lærepla-nen finnes en skjult læreplansom studentene konstruerer påbakgrunn av tidligere erfaringer,med åpenbare konsekvenser forstudieatferd og læring.

Det er naturligvis ikke muligfullt ut å styre studentenes pri-oriteringer og valg. Hva slagslæring det blir, er til sist etansvar for den enkelte. Meneksamensformene setter rammersom gjør enkelte prioriteringermer sannsynlig enn andre.Ønsket om nye eksamensformerhandler om å skape bedre beting-elser for dypere og mer relevantlæring. Tradisjonell slutteksa-men gir svært begrensete mulig-heter for å teste holdninger ogferdigheter som også er viktig iet yrke.

Stryker oftere. Det bør bliviktigere å hjelpe studentene tilå «se» og «forstå» underveis istudiene. Studenter bruker formye tid til å huske ting de ikkeforstår, og som derfor er til litennytte senere i livet. Dyperelæring og faglig innsikt har alt-for lenge vært en salderings-post på kontroll- og sertifise-ringsregimets betingelser. Det-te er en stor strategisk utford-ring for universitetene. VedNTNU stryker studentene oft-ere, og snittkarakteren nærmerseg tretallet i en rekke fag.

Å bidra til akademisk læringer en kjernevirksomhet ved uni-versitetene, men det er påfal-lende lite offentlig debatt om hvadette er, eller hvordan slik læringbest kan fremmes på ulike felt.

Poenget med nye eksamens-

former er å bidra til mer syste-matisk læring og vurdering, slikat presset ved én endelig eksa-men blir redusert. Nå er sværtmye godt læringsarbeid satt borttil sensor og faglærer, mens stu-dentene oftest må nøye seg medet tall som tilbakemelding.

Det er et paradoks at så sto-re ressurser blir satt inn i etter-kant av læringsarbeidet. Tradi-sjonell eksamen, og spesielt sen-surordningen, kaster for lite avseg i form av god læring. Brukav ekstern sensor koster hvertår ca. 20 millioner ved NTNUalene. Hva med prosjekt og por-teføljebasert vurdering, fler-valgseksamen, hjemmeeksamen,muntlige presentasjoner, egen-og kollegabasert vurdering? Ellereventuelt en kombinasjonmellom ulike former. Dette kos-ter ikke nødvendigvis mer peng-er, men snarere en omdispone-ring av eksisterende midler.

Over til praksis. Uheldigekonsekvenser ved tradisjonelleksamen er i stor grad kjentblant faglærere og studenter ihøyere utdanning. Også Mjøs-utvalgets rapport toner nedbetydningen av avsluttendeeksamen og sertifisering til for-del for mer læringsrettet vurde-ring. Derfor er det et behov for åbringe retorikken om eksamenover i et konstruktivt og merhandlingsrettet spor.

Det er universitetsledelsensansvar å sikre kvalitet i under-visnings- og læringsvirksomhe-ten, men i praksis er dette over-latt til faglærere, institutter ogfakulteter. I «Strategi for NTNUmot 2010» er det presisert at ettav fagmiljøenes ansvar er åutvikle lærings- og evaluerings-former som bidrar til å heveutdanningens kvalitet og rele-

vans. Det er all grunn til å tro atfaglærere og studenter støtterdette synet. Utfordringen beståri å omsette gode intensjoner tilpraksis.

Uten ekstern støtte er detneppe sannsynlig at nye og bed-re eksamensformer blir utvikletog tatt i bruk i større omfang.For dette handler ikke bare omen ren teknisk implementeringav eksamensformer, men om hvasom skal være innhold i og målfor den vurderingsordningen somblir valgt. Hvem skal spille hvil-ke roller i vurderingsarbeidet?Kanskje bør studentene i størregrad involveres i vurdering somdel av læringsarbeidet underveisi studieforløpet.

Å heve utdanningens kvalitetog relevans har en strategisk-politisk dimensjon som strekkerseg ut over den enkelte faglæ-rers ansvar og kompetanse. Uni-versitetenes styrer bør ha en fas-tere hånd om kvalitetsarbeidetog bygge strukturer for endringmed krav til resultater. Et kjen-netegn ved tradisjonell eksamener kontroll og atter kontroll. Kan-skje er det tid for å stramme tilpå nye fronter på vegne av stu-dentene. Hvis ikke, havner nor-ske universiteter i en pedagogiskbakevje og mister flere og flerestudenter til et internasjonaltutdanningsmarked.

Antikvert. Høyere utdanningi Norge bruker trolig rundthundre millioner kroner til eks-tern sensor. Hvis en brøkdel avdette beløpet hadde vært brukttil å utvikle bedre vurderings-og læringsformer, ville vi trolighatt mindre eksamensangst ogbedre læring i en lang rekkestudier. Ettersom dette er enfelles utfordring for alle univer-

sitetene våre, er det naturligmed et nasjonalt løft. Menne-sker og kunnskap er det viktig-ste vi har, ikke minst når olje-ressursene tar slutt.

Avslutningsvis kan en spørrehvorfor antikverte eksamensfor-mer har overlevd så lenge i detellers så internasjonalt orien-terte Norge. Én av årsakene kanvære at både faglærere og stu-denter i en viss forstand har hattfordeler av ordningen. I flere stu-dier har eksamen gitt grunnlagfor finurlige strategier og spillfra studentenes for å oppnå bestmulig karakter ved marginalinnsats. Faglærerne frykter mer-arbeid ved mer arbeidskrevendevurderingsformer.

Stadig flere innser at eksa-menskarakterene gir et util-strekkelig bilde av studenteneskompetanse. Unødig mye tid ogpenger blir brukt på et fenomensom har mindre betydning iarbeidslivet. Bedriftene har egnekriterier ved tilsetting, som gårlangt ut over det karaktereneforteller noe om. Det viktigste iet grunnstudium er å styrkelærelysten og læreevnen slik atkunnskapene holder mål også iandre sammenhenger enn vedeksamen. Da trenger vi mindreangst, mer arbeidsglede og bed-re samarbeid for å sikre godlæring fra første dag i studiet.

Vidar GynnildSeksjon for

universitetspedagogikk

Fortsett diskusjonen på nettet!Uenig i noe du har lest pådenne siden? Fortsett gjernedebatten i ntnu.fritt-forumpå internett. Her blir alleleserinnlegg fra Universitets-avisa lagt ut. Via NTNUs nyeintranett er det laget et web-basert grensesnitt for dettediskusjonsforumet, som er lettå bruke. På «Innsida» finnerdu lenken «Delta i diskusjo-nen» nederst i boksen«NTNU-nyheter».

Hvorfor harantikverteeksamensformeroverlevd så lenge iNorge? spør VidarGynnild.

Eksamensangst, eksamensformer og læring

Der er mangel på kantiner påGløshaugen. I elektrobyggene erdet også stor mangel på arbeids-plasser til studentene. I kanti-nen Magneten er konflikten syn-lig mellom de spisende og delesende.Ved tydelige oppslag gjø-

res det oppmerksom på at kan-tinen er for de spisende. Ikke allerespekterer dette. En av de somikke respekterte anmodningen,klaget i Universitetsavisa overå ha blitt bortvist. Jeg var selvvitne til den påklagde episoden.Kantinen var full. De spisendestod uten kantineplass, som bleokkupert av de lesende ogmøtende. Kantinepersonelletgjorde det eneste riktige, og ba demøtende om å holde møtet sittet annet sted. I siste nummer avUniversitetsavisa ga direktøreni SIT Kafé offentlig refs til sine

ansatte for å ha gjort den jobbenman forventer de skal gjøre. Hanstøtter derved de som trosseranmodningen om å ikke brukekantinen til lesesal. Dette teg-ner dårlig for de spisende.

I Magneten gjør kantineper-sonellet hver høst en stor inn-sats i å oppdra de nye studen-tene til å forstå hvor de skal spi-se og hvor de skal lese. Det nyt-ter. Det enkle budskapet siverinn hos de fleste etter noen uker.Noen få har tyngre for det. Det erbeklagelig at disse får anledning

til å henge ut folk som bare hargjort jobben sin, og som de måvite har små muligheter til å for-svare seg. Universitetsavisa børgi personellet i Magneten enunnskyldning for å ha gitt spal-teplass til innlegget. Dette varlite skjønnsomt av redaksjonen.

Arne Sølvberg, daglig gjest i Magneten

Magneten: en kantine?Arne Sølvberg menerat betjeningen iMagneten fortjenerros for å håndhevereglene.

Nytt lokalstyre iForskerforbundetLokallaget av Forskerforbundet har i århatt en tilvekst på ca 20 medlemmer, ogteller nå drøyt 610 medlemmer fraNTNU. På årsmøtet i oktober ble detvalgt nytt styre for lokallaget, med føl-gende sammensetning:Leder: Svein Kristiansen, Marin teknikk.Nestleder: Gunnar Fermann, SVT.Heltids sekretariatsleder: Kristin Dæh-li, Sentraladm.Styremedlemmer: Inge Arnesen (HF),Anne Sølberg Ellingsen (Studieavd.), ElseMari Leirvoll (UBiT), Knut Schrøder(KB).Varamedlemmer:Tore Høe Løvaas (FIM),David Tuddenham (VM), Solveig Taylor(UBiT).

Tverrfaglig dagHistoriens andre «Tverrfagligedag» ved NTNU arrangeres ons-dag 6. desember. Næringslivetsidéfond for NTNU, Produktivitet2005 og NTNUs program fortverrfaglig forskning ønsker i årå sette fokus på de administra-tive utfordringer som økt tverr-faglighet forutsetter. – I fjor vardagen viet en mønstring av uli-ke tverrfaglige forskningspro-sjekter, i år er det den praktis-ke håndteringen av tverrfaglig-het som diskuteres, sier NinaSindre i Organisasjonsutvi-klingsavdelingen. Interessen forarrangementet er stor. Det erover 80 påmeldte deltakere, mot60 i fjor.

BedriftsUniversitetet starter snartNTNU, Universitetet i Oslo ogSintef etablerer«BedriftsUniversitetet», somskal drive etter- og videreut-danning.

Formålet er å tilby skreddersydde opp-læringspakker for bedrifter og bransjer.Undervisningen skal utføres av lærere fraNTNU, Universitetet i Oslo og Sintef,mens BedriftsUniversitetet skal mar-kedsføre tilbudene, utføre konsulentar-beid for å kartlegge kompetansebehov oglage opplæringsplaner. Det enkelte insti-tutt og fakultet ved NTNU bestemmersammen med de ansatte om undervis-ningen skal skje innen- eller utenfor

arbeidsplikten. Deltakelsen skal lønnesslik at det blir attraktivt å delta. Inntek-tene tilfaller fagmiljøet som læreren til-hører.

Kirke-, utdannings- og forskningsde-partementet finansierer NTNUs eierandeli Bedrifts-Universitetet, og stiller ogsåmidler til rådighet til for eksempel å «kjø-pe fri» forelesere til prosjektene og utføremarkeds-undersøkelser. Undervisningenblir gjennomført som kombinasjoner avsamlinger, videokonferanser og nettba-serte undervisningsmoduler. Styret bestårav tre medlemmer, og studiedirektør JonWalstad er NTNUs representant.

Om kort tid blir det lyst ut to - tre stil-linger i selskapet, og i løpet av vårsemes-teret blir trolig de første kurspakkene fer-dig.



vvåårr vveerrddeenn

Institutt for bioteknologifeiret 50-årsjubileum fortang- og tareforskningenfra morgen til langt pånatt den 16. november.

Kimen til festen ble sådd i vedtaket idaværende Norges teknisk-naturviten-skapelige forskningsråd (NTNF) 24. okto-ber 1949 om å opprette Norsk instituttfor tang- og tareforskning som et «sen-tralorgan for forskning som kan føre tilen effektiv og rasjonell utnyttelse av Nor-ges forekomster av tang og tare.» De førstetilsatte kom i 1950, derfor var det pas-sende å feire jubileet i år.

I 1967 ble instituttets oppgaver utvi-det til også å studere de kjemiske aspek-tene av stoffproduksjon i havet, spesieltplanteplanktonets biokjemi, og i 1970 fikkdet navnet Institutt for marin biokjemi.

Det ble overført til Universitetet i Trond-heim i 1974. Tilknytningen ble hele tidendirekte til Interimsstyret, da NTH, NLHTog DKNVSM, ved daværende UNIT, aldrible enige om hvem det skulle tilhøre. Vedny Lov om Universitetet i Trondheim av1982 ble det overført til NTH.

Institutt for bioteknologi oppstod i1986 ved sammenslåing av Institutt formarin biokjemi og Institutt for tekniskbiokjemi. Sistnevnte hadde vært et NTH-institutt siden starten i 1955, da dr.techn.Helge Larsen ble utnevnt til professor ibiokjemi. Det ble samtidig markert som et45-årsjubileum.

MENTZ [email protected]

Fest i taremarebyen

Deler av staben ved tidligere Norsk institutt for tang- og tareforskning utenfor den gamlesmeltehytta fra 1918 hvor de holdt hus i årene 1954-58. F.v. ingeniør Solveig Hestmann, før-stemekaniker Kolbjørn Sætran, professor Arne Haug, professor Arne Jensen, kontorfullmek-tig Sunniva Baardseth, professor Bjørn A. Larsen. På huk foran laboratoriehjelp Marit Glestad.Bildet er sannsynligvis tatt sommeren 1958. Lokalene ble revet da Sentralbygg I ble reist iårene 1960/61. FOTO: PRIVAT

Inne i Suhmhusetfinner du nå bådemat, drikke og etbord å sitte ved.

Mange har sikkert ennå ikkeoppdaget det, men byens kafé-flora har fått et nytt tilskudd:Café Magasinet. Den betjenerstudenter, ansatte og publikumved Vitenskapsmuseet, beboer-ne i strøket – og ellers alle som

måtte være tørste og sultneakkurat der og da.

– Et museum må ha en kaféog en butikk. Butikken må vivente på til den store foajeenåpner, men nå har vi i hvert fallkafeen, slår seksjonssjef vedVitenskapsmuseets formidlings-seksjon, Karin Gjøl Hagen, for-nøyd fast.

Formidlingssted. CaféMagasinet åpnet i høst, og dri-ves av Bakeriet selskapsmat.Museets gamle personalkan-tine er nedlagt, så museets an-satte og studenter tar nå turentil det ærverdige, gamleSuhmhuset i lunsjpausen sin.Der får de både varm og kaldmat, og også øl og vin om det

skulle være aktuelt.– Jeg gleder meg til somme-

ren. Dette kan bli en veldig finplass for uteservering, fredeligog avskjermet, sier Gjøl Hagenentusiastisk.

Hun ser videre for seg kafé-rommet, som ligger mellom audi-toriet og inngangen til middel-alderutstillinga, som et fint stedfor museumsformidling: – Andrekafeer har skiftende kunstut-stillinger, her kan vi ha skiftendeutstillinger med faglig innhold.

Selskaper. Kafeens drivere,Marit Skagseth og Torill Mor-dal, satser også på selskapsser-vering, i kategorien julebord,konfirmasjon, jubileum – hvasom helst. – Vi begynner også å

merke en viss etterspørsel etterservering i forbindelse medmøtevirksomhet i området, for-teller daglig leder, TorillMordal.

Hun er ganske fornøyd medoppslutninga så langt, men kun-ne ønsket seg mer besøk påkveldstid. – Og så begynner viså smått å få besøk av folk sombor i området. Vi håper at vi kanbli et stamsted for Kalvskinnet-beboere, sier Mordal.

LISA [email protected]

Kafé i museale omgivelser

Karin Gjøl Hagen håper at ogsåandre NTNU-ere finner veien til CaféMagasinet. FOTO: LISA OLSTAD

NTNU kan få million-søksmål hvis det ikkeskjerper postrutinene.Posten Norge advarermot slendrian medmerking av farlig gods.

Det siste året har posten fått sta-dig flere meldinger fra flysel-skapene om at de har oppdagetsendinger som inneholder farliggods, blant vanlig post. Det harforeløpig ikke vært noen uhell iforbindelse med frakt av sliktgods, men posten og flyselska-pene slår likevel alarm. Demaner til større bevissthet hosavsenderne.

Svalbard forbudt. – Vi måbli mer påpasselige, sier avde-lingsleder for Transportkon-toret i Teknisk avdeling, SveinRoar Øverlie, som har ansvaretfor utgående forsendelser frauniversitetet. Øverlie kjennertil at det hver dag blir sendt

pakker fra NTNU, som innehol-der farlig gods, og sier at det erviktig at disse blir merket rik-tig. Pakker som sendes somPosten Express, Bedriftspakke,Express og A-post, kan gå medfly. Det samme gjelder alle post-sendinger til Jan Mayen ogSvalbard, og det er derfor for-budt å sende farlig gods tildisse stedene. Stoffer som reg-nes som farlig gods, er blantannet bensin, whitespirit,natrium, batterivæske, kunst-gjødsel mm.

– Vi kan bli holdt økonomiskansvarlig hvis vi ikke sendergodset på riktig måte, påpekerØverlie. Det er nemlig avsendersom har ansvaret for at pakkensinnhold er tillatt framsendt påden valgte måten. Dette betyr atNTNU kan bli økonomiskansvarlig dersom en pakke, pågrunn av sitt innhold eller man-gelfull emballering, fører til ska-de på andre pakker eller mate-riell.

Det finnes eksempler på atflyselskap i Norge har sendt

regresskrav på millionbeløp for-di avsender har hatt svikt i sinekontrollrutiner når de har sendtgods med fly.

Økte kostnader. Fra flysel-skapene er det varslet at det iframtida kan bli aktuelt åskjerpe sikkerhetsrutinene. Etaktuelt tiltak kan være ågjennomlyse alle pakker for åsjekke innholdet. Dette vil føretil at det vil ta vesentlig lengretid å laste flyene, noe som igjenvil gi økte kostnader, lengreframsendingstid og krav omtidligere innlevering av pakker.

Ved alle NTNUs postkonto-rer finnes det oversikter over hvasom defineres som farlig gods, oghvordan dette skal merkes. Hvisman ikke er klar over hva stof-fene inneholder, oppfordres dettil å ta kontakt med posten.


Feilmerking av farlig gods Kunstakademiet17.november 2000

Er klær og sko en del av kunstverket, eller er det en student som har hattdet veldig travelt med å få av seg malerhabitten?

FOTO: ARNE ASPHJELL

DoktorgraderSivilingeniør Per Kristian Remvik har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen:«Carrier Synchroni-zation in OFDM without Use ofPilots».Prøveforelesningen vil bliholdt i EL6,Elektro,Gløshaugen,fredag 8.desember 2000 kl 10.15over emnet «A Review of ChannelEstimation Techniques in Wire-less Communications,with Emp-hasis on Time-Varying Channels».Disputasen finner sted i EL6,Elektro, Gløshaugen, fredag 8.desember 2000 kl 13.15.

Sivilingeniør Torbjørn Gjervanhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Studies of bime-tallic particle formation in re-forming catalysts».Prøveforeles-ningen vil bli holdt i Totalrommet,Hovedbygget, Gløshaugen tors-dag 30. november 2000 kl. 10.15over emnet: «Recent advances indirect methane conversion».Disputasen finner sted i Total-rommet, Hovedbygget, Gløs-haugen torsdag 30. november2000 kl. 13.15.

LektorPer Einar Weisethforsvarer fredag 1.desember 2000offentlig for dr.polit.-graden i fa-get sosiologi avhandlingen«Situert koordinering.Koordiner-ing av distribuerte prosjekter.Statoils forretningsutvikling iVenezuela». Prøveforelesningenholdes: Torsdag 30. november2000 kl.16.15 over oppgitt emne:«Sosiologiske perspektiv på maktog tillit i moderne organisasjo-ner.» Disputasen finner sted:Fredag 1.desember 2000 kl.13.15 Prøveforelesningen avvikles iAuditorium III, bygg 2, nivå 3 ogdisputasen i Auditorium I, bygg2,nivå 3,Universitetssenteret påDragvoll.

Sivilingeniør Bjørn Aunan har til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittel:«Shell-side heat trans-fer and pressure drop in coil-wound LNG heat exchangers, la-boratory measurements and mo-delling». Prøveforelesningen vilbli holdt i Totalrommet, Hoved-bygningen,Gløshaugen, fredag08.12.2000 kl. 10.15 over emnet«Thermodynamic analysis ofsmall and medium scale naturalgas liquefaction cycles». Dispu-tasen finner sted i Totalrommet,Hovedbygningen, Gløshaugen,fredag 08.12.2000 kl. 13.15.

SivilingeniørJan Lasse Eilertsenhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingmed tittelen: «Methylalumin-oxane, Structure and ReactivityStudied by In Situ IR Spectr-oscopy». Prøveforelesningen vilbli holdt i Rådsalen, Hoved-bygningen, Gløshaugen, fredag8. desember 2000 kl. 10.15 overemnet:«Homogeneous non-MAOcocatalysts for metallocene poly-merization catalysts» Disputasenfinner sted i Rådsalen, Hoved-bygningen,Gløshaugen fredag 8.desember 2000 kl. 13.15.

Sivilingeniør Johannes Skaarhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingenmed tittelen:«Synthesis and cha-racterization of fiber Bragg gra-tings».Prøveforelesningen vil bliholdt i Rådsrommet,G144,Elek-tro,Gløshaugen, fredag 8. de-sember 2000, kl. 10.15 over opp-gitt emne:«Properties and appli-cations of microstructured (pho-tonic crystal) fibers».Disputasenfinner sted i Rådsrommet,G144,Elektro,Gløshaugen,fredag 8.de-sember 2000, kl. 13.15.

Cand.scient.John Georg Seland har til forsvar for graden doktorscient.innlevert avhandling medtittelen: «Diffusion in heteroge-neous polymer systems.A nucle-ar magnetic resonance study».Prøveforelesningen vil bli holdti Totalrommet, Hovedbygget,Gløshaugen, fredag 1. desember2000 kl. 10.15 over emnet:«Applications of NMR in ChemicalEngineering» Disputasen finnersted i Totalrommet,Hovedbygget,Gløshaugen, fredag 1. desember2000 kl. 13.15.

Cand.scient.John Georg Selandhar til forsvar for graden doktorscient.innlevert avhandling medtittelen: «Diffusion in heteroge-neous polymer systems.A nucle-ar magnetic resonance study».Prøveforelesningen vil bli holdti Totalrommet, Hovedbygget,Gløshaugen fredag 1. desember2000 kl. 10.15 over emnet:«Applications of NMR in ChemicalEngineering» Disputasen finnersted i Totalrommet,Hovedbygget,Gløshaugen, fredag 1. desember,2000 kl. 13.15

SivilingeniørØyvind Strømhar til forsvar for graden doktoringeniør innlevert avhandlingenmed tittelen:»VLSI Realizationof an Embedded MicroprocessorCore with Support for Java

Instructions».Prøveforelesningenvil bli holdt i Rådsalen, Hoved-bygningen,Gløshaugen,mandag11.desember 2000,kl.10.15 overoppgitt emne:«Opportunities andObstacles for Providers of SoftCore Micro Controllers as IPs».Disputasen finner sted iRådsalen, Hovedbygningen,Gløshaugen, mandag 11. desem-ber 2000, kl. 1315.

Ledige stillinger

Forsker innen mekankiskmassePapirindustriens Forsknings-institutt søker forsker innen me-kanisk masse.Stillingen er fore-løpig for ett år, med god mulig-het for forlengelse. Det kan ogsåbli aktuelt med doktorgradsstu-dium. Tiltredelse i januar 2001,evt. senere. Ta gjerne kontaktmed forskningssjef Sissel Ravns-borg eller forsker Lars Johansson,tlf. 73 55 09 00.

Post.doc i fiskeri og havbrukVed Institutt for marin prosjek-tering, Fakultet for marin tek-nikk, er det ledig en post.doc.-stilling innen fagfeltet «Prosjekt-ering av fiskeri og havbrukssy-stemer». Nærmere opplysningerhos professor Anders Endal, tlf.73595573.Søknadsfrist:07.12.00.

Vitenskapelige assistenterved Institutt for bioteknolo-giVed Institutt for bioteknologi erdet fra januar 2001 ledig 1-2 stil-linger som vitenskapelig assis-tent for en 2-års periode med 100% undervisningsplikt. Nærmereopplysninger om stillingen kanfås ved henvendelse til overing-eniør Bjørg Ulsaker tlf. 73 59 4034,e-post:[email protected].

Førsteamanuensis II i marinprosjekteringVed Institutt for marin prosjek-tering, Fakultet for marin tek-nikk,er det ledig stilling som før-steamanuensis II i marin pro-sjektering (logistikk og trans-port).Nærmere opplysninger vedprofessor Torbjørn Digernes, tlf.73595579.Søknadsfrist:07.12.00.

Stipendiater og post.doc i mo-bil arbeidsstøtteFakultet for fysikk, informatikkog matematikk har to stillingerfor dr.stipendiater og en post.doc.i mobil arbeidsstøtte på ulike da-taplattformer (MOWAHS).Nær-mere opplysninger om stillingenkan fås ved henvendelse til pro-fessor Reidar Conradi, (System-utviklingsgruppen) tlf. 73 59 3444, fax 73 59 44 66, e-post [email protected] ell.til prof.MadsNygård (Databasegruppen), tlf.73 59 34 70, samme fax,

Vit.ass./stipendiat vedInstitutt for fysikalsk elek-tronikk1 ledig stilling som vit.ass. medmulighet for senere overgang tilstipendiat innen fagområdene«design av digitale systemer» og«analog og blandet design».Nærmere opplysninger:ProfessorEinar J.Aas,tlf.73 59 43 17,epost:e i n a r. a a s @ f y s e l . n t n u . n o .Søknadsfrist: 07.12.2000.

Stipendiat ved Institutt forfysikalsk elektronikkVed instituttet er det et ledig dok-

torgradsstipend innen det tema-tiske satsingsområdet «Materi-aler».Nærmere opplysninger hos:Professor Jostein Grepstad, tlf.73 59 27 21, epost: [email protected]øknadsfrist:07.12.2000.

Førstekonsulent/konsulentved SVT-fakultetetHalv, midlertidig stilling.Nærmere opplysninger ved GauteA. Knutstad, tlf. 73598238/91897238. Søknad merket medJ.nr.SVT-398 sendes Fakultet forsamfunnsvitenskap og teknolo-giledelse,7491 Trondheim innen7. desember.

Stipendiater i plastteknologiVed Institutt for maskinkon-struksjon og materialteknikk vedNTNU er det ledig to dr. ing.- sti-pend innenfor fagområdet plast-teknologi. Stipendene er finan-siert av Borealis i samarbeid medNorges forskningsråd. Det for-utsettes at stipendiatene benyt-ter stipendperioden til å gjennom-føre et dr.ing. studium. Dr.ing.studentene vil delta i et aktivtforskningsmiljø i samarbeid medNTNU, Sintef og Borealis.Stipendene har en varighet påtre år. Nærmere opplysninger:Aage Stori, tlf. 22 06 78 47,[email protected]øknadsfrist: 14.12.2000.

Stipendiat innen digital krets-og systemkonstruksjonInstitutt for fysikalsk elektonikk,gruppe for krets- og systemkon-struksjon har ledig stipend innendesign av digitale kretser og sys-temer.Gruppen samarbeider mednorske bedrifter innen mikro-elektronikk, og utenlandske in-stitusjoner. Nærmere opplys-ninger: Einar Aas, telefon 73 5943 17, eller e-post [email protected]. Søknadsdrist:14.12.2000.

Stipendiat innen elektronis-ke materialerInstitutt for fysikalsk elektro-nikk har ledig stipendiat.Ref. nr.ET-25/2000. Nærmere opplys-ninger om stillingen fås ved hen-vendelse til professor Bjørn-OveFimland, tlf. 73 59 44 24 eller e-post:[email protected]øknadsfrist: 14.12.2000.

Stipendiat i HMSStip./dr.ing.stip i helse, miljø ogsikkerhet ved IØT.Nærmere opp-lysninger v. Helge G. Gravås, tlf.73593966,Sigmund J.Waagø,tlf.73593502, http://www.iot.ntnu.no/. Søknaden sendes NTNU,SVT-fakultetet,7491 Trondheim,innen 15.12.00. Merk søknadenmed J.nr. SVT-391.

Professorat II i transport-økonomiVed Institutt for samferdsels-teknikk ved Fakultet for bygg- ogmiljøteknikk er det ledig profes-sorat II i transportøkonomi.Instituttet har for tiden tilsatt toprofessorer, to i mellomgruppe-stillinger og fem stipendiater.Professor II-stillinger har en stil-lingsandel på 20% og er åre-målsstillinger med inntil fem årsvarighet med mulighet for til-setting i flere perioder.

Vitenskapelig assistent i be-arbeidingsteknikk og indus-triroboterVed Institutt for produksjons- ogkvalitetsteknikk er det en ledigstilling som vitenskapelig assis-tent. Vi tilbyr interessante ar-beidsoppgaver i undervisning ogforskning innen fagområdene be-arbeidings-teknikk, industriro-boter, produksjonsautomatise-ring, dataintegrert produksjon,produksjonsledelse, prosjektle-delse,kvalitetsledelse,sikkerhetog pålitelighet samt vedlikehold.Nærmere informasjon: Professor


14 UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000vvåårr vveerrddeenn

nettoppnettopp er NTNUs digitale oppslagstavle. Den er tilgjengelig påNTNUs hjemmeside (http://www.ntnu.no/) og oppdateres daglig. Utdrag trykkes annen hver uke i Universitetsavisa.

NTNU-kalenderen

Lørdagsuniversitetet: Energiforbruk og hver-dagslivLørdag 2. desember er tema energiforbruk og hver-dagsliv i norske husholdninger.Førsteamanuensis Margrethe Aune ved Instituttfor tverrfaglige kulturstudier foreleser klokka10.15 på Suhmhuset.

NTNU – et tverrfaglig universitetNæringslivets idéfond, P2005 og NTNUs programfor tverrfaglig forskning inviterer til seminar ons-dag 6. desember på Dragvoll gård, Låven, Aud. I, kl09.00 - 16.00.

Bli med på krengetogturHydraulisk Forums møte denne gang vil være å taen prøvetur med NSB sitt nye krengende lokaltogAgenda. Togsettene er splitter nye og skal snart tasi bruk. Tid: Mandag 11. desember 2000 kl.

Gjesteforelesninger ved Institutt for kjemiProfessor. Brian Steele, Dept. of Materials, Imperi-al College, London vil holde to gjesteforelesningertirsdag 12. desember, ved Instiutt for kjemi kl10.15 og Institutt for materialteknologi og elektro-kjemi kl 14.15.Temaene er «Intermediate-tempera-ture SOFC cells: Recent developments and chal-lenges» og «Electrode kinetics of SOFC cells: Howshould we interpret the data?».Sted: Kjemiblokk II,rom 434 (kl. 10.15) og Kjemiblokk IV, rom 434 (kl14.15).

Onsdag

6Des.

Mandag

11Des.

Tirsdag

12Des.

Lørdag

2Des.

Lørdag 2. desember

Hvorfor har det ikke lyktes å redusere norske husholdningers energi-forbruk? Er det høye energiforbruket et rasjonelt og bevisst valgeller et resultat av ulike valg knyttet til gjennomføring avhverdagslivet?

Foreleser: Margrethe Aune, Førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier

STED:Suhmhuset,VitenskapsmuseetElvegaten 6TID:kl. 10.15

GRATIS INNGANG!

www.ntnu.no/lordag

LØRDAGSUNIVERSITETETDet gode liv i energirikelighet – om energiforbruk og hverdagsliv i norske husholdninger

Asbjørn Rolstadås, tlf. 73 59 3800/73 59 37 85.

Seksjonssjef (vikariat) vedDet medisinske fakultetVed Studieseksjonen på Det me-disinske fakultet er det ledig etvikariat for perioden desember2000 – desember 2001 med mu-lighet for fast tilsetting som sek-sjonssjef. Nærmere opplysning-er:Anne E.Aune (tlf.73 59 88 45)eller Nina Melum (73 59 01 31)Søknadsfrist: 15.12.2000.

Stipendiat i middelaldermusikkVed Vitenskapsmuseet, Senterfor middelalderstudier er det le-dig en stipendiatstilling innenfagområdet middelalderens mu-sikkhistorie for snarlig tiltredelse.Prosjekter knyttet til den latin-ske liturgiske sang i middelal-deren prioriteres. Nærmere opp-lysninger: Senterleder AudunDybdahl, tlf. 73 59 83 49, e-postAudun.Dybdahl@ sfm.ntnu.no –eller professor Andreas Haug,tlf.73 59 74 78, e-post [email protected]. no.

Vitenskapelig assistent vedInstitutt for bygningstekno-logiVed Institutt for bygningstekno-logi er det ledig en stilling somvitenskapelig assistent.Stillingener ledig for en periode på 2 år fraca. 01.02.2001. Nærm. oppl. hosinst.leder Finn Hakonsen, tlf.7359 5036 eller e-mail: [email protected]øknadsendes innen 28.12.2000 tilNTNU, Fakultet for arkitektur,plan og billedkunst, 7491 Trond-heim.Merk Søknaden med ref.nr.A-10/2000.

Professorat/kvalifiseringsstipendProfessorat/kvalifiseringsstip.ipetroleumsteknologi og anvendtgeofysikk (ingeniør- og miljøge-ofysikk).Stillingen er øremerketkvinner. Nærmere opplysningerom stillingen til prof. Ole B. Lile,tlf 73594948, E-post: [email protected] eller prof.Jon Kleppe,tlf73594933,E-post; [email protected]

Dr.ing.stipend innen fiber ogmikrooptikkVed Institutt for fysikalsk elek-tronikk er det ledig to dr.ing.-sti-pend innen det nystartede pro-sjektet «Fiber- og mikrooptiskekomponenter og deres anven-delser i medisinske sensorer».Prosjektet er en del av et nyttStrategisk Universitetsprogram(SUP) som er finansiert av Norgesforskningsråd.Nærmere opplys-ninger om stillingene fås ved hen-vendelse til professor Helge E.Engan, tlf. 73 59 44 20 eller e-post [email protected].

Kunngjøringer

Møte i Entomologisk foreningMøte i Entomologisk forening,avd. Trøndelag, tirsdag 5.de-sember kl.1900 i DU3-187 iRealfagbygget. Tema for møteter «Brune blåvinger i Norge ogStorbritannia»,og kveldens fore-dragsholder er Kaare Aagaard,NINA. Kaffe og kaker.

Søknad – NUFU-midlerInformasjonsmøte om nye ret-ningslinjer for NUFU iAuditorium H 2, Hovedbyggetmandag 11. desember kl.12.30.Frist for å sende søknad tilInternasjonal seksjon er torsdag1. februar 2001.

Astma- og allergiforskningI år 2001 vil det bli utdelt mid-

ler til forskning innen den me-disinske astma-, allergi- og ek-semsektor. Søknadsskjema fåshos:NAAF,Hegdehaugsveien 31,0352 Oslo. Tel: 22 93 37 30 ellerpå www.naaf.no.Frist datostem-pel: 1.februar 2001.

Studier i StorbritanniaScholarships in Britain 2001 -2002 Awards are for 2-10 monthspostgraduate study or researchin Britain for the academic year2001/2002. The closing date forapplications is 8.December 2000.Application forms can be obtai-ned from www.britishcouncil.no

Kurs

Doktorgradskurs i IndustrielløkologiDIS 10xx: Tverrfaglig doktor-gradskurs i Industriell økologi –teoretisk og metodologisk til-nærming til flerfaglig forskning.Vekttall: 5, Godkjennelse: SVT-fak., Ansv. Prof.:Annik, Mager-holm Fet,Varighet:Vårsemester2001, Første samling 17.1.

Lær deg fransk Kursstart:uke 5.Faglærer:SophieVauclin, Internasjonal seksjon.Søknadsfrist: 25. Januar.Søknadsskjema fåes i «Student-ekspedisjonen» og Internasjonal

seksjon, rom 233, Hoved-bygningen, Gløshaugen

Internasjonalekunngjøringer

Ett års studieopphold vedWaseda University i Tokyo.Nærmere opplysninger om søk-nadsprosedyre og fagområder fåsved Internasjonal seksjon.Søknadsfrist 1.desember for opp-tak i april 2001 og søknadsfrist31. mars 2001 for opptak sep-tember/oktober 2001.Henv.BjørnKolstad tel. 735 (95242)

Studier i Ontario, CanadaMulighet for å studere vedNispissing University,LakeheadUniversity og LaurentianUniversity in Ontario, Canada.Ta kontakt med Dale Licata,Internasjonal seksjon: [email protected], tlf 73 59 7879

EU-finansiert forskning –LIFE-programmetNy utlysning for programmet«Livskvalitet og forvaltning avlevende ressurser – 2001» er of-fentliggjort, med søknadsfrister15 mars eller 18 oktober (avhengigav fagområde).Se http://www.cor-dis.lu/life/home.html for mer in-formasjon, eller kontakt Sissel

Hertzberg eller Øyvin Sæther.

Studier i Austin, TexasStudenter som er interessert i etår ved University of Texas –Austin, må søke gjennomInternasjonal seksjon, NTNU.(Dette gjelder ikke diplomstu-denter.) Informasjon om søk-nadsprosedyrer,frister m.m.finspå websiden til Internasjonal sek-sjon:www.ntnu.no/intersek/Dale/webpages/exchanges/utaus-tinvsp.htm For mer informasjonetter å ha lest ovennevnte infor-masjon, kontakt: Dale Licata,Internasjonal seksjon, NTNUHovedbygg, 2. etg. tlf: 73 59 7879; fax:73 59 52 10 email:[email protected]

Annonser

Ved i sekkerPå grunn av nytt bosted, selgesrester av veden fra i fjor. Har firesekker igjen, og selger dem for50 per stykk. Kan desverre ikkevære behjelpelig med bringing.Veden har tilholdssted på Lade.Send e-post til [email protected] el-ler ring på kveldstid på 73 92 2756

Damms leksikon selgesDamms store leksikon, 30 bind

selges kr. 500,-. Henv. HanneV.Atanassov, tlf. arb. (735)98020el. priv. et. kl. 1630 tlf. 73940602.

Langrennski selgesSmørefri langrennski 170 cm medNNN binding kr.200,- Atomic sla-låmski 190 cm med Salomon bin-ding kr. 300,- Nordica sla-låmsko str.40 kr.200,- Sykkelsetefor barn kr. 150,- Spark barne-sete kr. 100,- selges samlet ellerhver for seg. Henv. Kristin Sandmobil: 92 42 48 13 el. priv. 72 8315 37 et. kl. 1600.

Stereoanlegg selgesSelger sju år gammelt pent bruktSony stereoanlegg.Består av for-sterker, radio og høyttalere.Forsterker :Sony F 319R - 2*50WRadio : Sony st-s170 Høytalere :Jamo D165 Selges samlet kr 1000.Selges også [email protected]

Piccolofløyte og piggdekkJeg selger en piccolofløyte til ca1500 kr, og fire gode piggdekk påfelg (ganske billig). Den ene fel-gen er noe ødelagt, men dekkeneer i hvert fall skikkelig bra(GoodYear).Dimensjonene er175/R14. Ring Øyvind på dagtid:(735)94877.Eller send en e-post:[email protected]


15UNIVERSITETSAVISA NR. 18 – 30. NOVEMBER 2000 vvåårr vveerrddeenn

Når vi har vent oss til en nykommunikasjonsform, blir vigjerne helt avhengige. I univer-sitetsmiljøet er e-post blitt etmeget nyttig verktøy for sværtmange. Utveksling av mel-dinger skjer (stort sett) megetraskt og effektivt, og kommuni-kasjonsformen er asynkron.

Det betyr at du kan følge opp dine elektro-niske brev når det måtte passe deg.

E-postens effektivitet skaper en tilven-ning hos oss, som gjør at vi blir veldig utål-modige og irriterte når det kommer litt ruski det elektroniske maskineriet. Feilmel-dinger skal helst ikke forekomme. Men avog til gjør de jo det, og kanskje kan det ogsåskyldes forhold vi selv har ansvaret for. Vihar hatt en prat med e-postmesterne i uni-versitetets IT-seksjon, og fått en del tipssom vi bringer videre. Kanskje kan de væretil hjelp for å unngå «alfakrøll».

Det benyttes flere ulike e-postprogram-mer ved NTNU: Outlook Express/Outlook,Eudora, Netscape Mail og Pine. I vår Micro-soft-monopoliserte IT-verden er Outlook enav de mest benyttede. Men det er liten for-skjell på funksjonaliteten for de tre. Vi bru-ker Outlook i de eksemplene vi tar for oss.

Pass deg for vedlegg. Datavirus harlett for å spre seg gjennom e-post syste-met. Årsaken er at både data og program-mer sendes via nettet, og det er vanskeligå finne ut hva som er hva. Dermed kan durisikere å få lastet inn fiendtlig kode sombegynner å «spise opp» det du har lagretpå disken din. Av dem vi skal se opp forakkurat nå, er Navidad-viruset (egentligen «Internett-orm»), som er en avansertoppfølger til «I love You».

Det generelle rådet for å unngå infek-sjon, er at du ikke åpner innkommende post

du er usikker på, mensletter meldingene utenå se på dem. Spesieltvedlegg i mystiske for-sendelser er det viktigå holde seg unna.

De fleste får jo enmasse «junk-mail» pere-post, og det kan kan-skje være vanskelig åsortere ut potensiellebomber. Hovedregelenbør være at man hellersletter litt for mye, ennfor lite. Hvis det er noensom ikke klarer å nådeg fordi du er for for-siktig med ukjent post,vil de nok kunne gi degmelding på annet vis.Men vær oppmerksompå at virus like gjerne sprer seg gjennomdine faste forbindelser. Et råd for å unngådette er å unngå vedlegg til meldingene –legg all teksten i selve e-postmeldingen hvisden ikke er alt for lang. Det gir også min-dre ressurskrevende overføring enn foreksempel et Word-dokument som vedlegg.

For øvrig bør man alltid ha et oppdatertvirusprogram installert. Oppdatert vil i den-ne sammenheng si et program som er istand til å luke ut de ferskeste og mestavanserte virus. Men helt sikker kan dualdri være. Nye virus sprer seg så raskt vianettet at et slikt kan rekke å nå deg førvaksinen!

Ryddighet i posthåndteringen. –Innboksen din bør helst være tom når dugår for dagen, er det gode rådet fraBrynjulf Mauring i IT-staben. E-postsyste-met ditt blir tungt å håndtere når du larmeldingene hope seg opp i innboksen, sierhan. Post du er ferdig med, bør slettes.Post som krever viderebehandling, bør leg-ges i egne mapper. Egne, temaorientertemapper for innkommende post opprettesved å høyreklikke påimap.ansatt.ntnu.no og velge «Nymappe». Ved å ordne innkommende post isaksmapper, blir det mye lettere å finnemeldinger du har fått, og postsystemetopererer mye raskere når det ikke har enstor «inn-sekk» å dra på. Uansett så bør du

slette/flytte meldinger med store vedlegg.

Utgående meldinger kan også skape for-stoppelser i systemet. Hvis du sender enmelding som er for stor, får du beskjed til-bake om at grensa er sprengt, posten bleikke sendt. Det er spesielt ved overføring avbilder at dette kan skje, for de kan ofte blisvært store. Maksimum størrelse på en mel-ding er satt til 5 MB ( MegaByte). En mel-ding som overstiger dette, kan bli liggendei ut-kurva di. Hver gang du sender du en nymelding, vil du igjen få feilmelding på grunnav den store som ligger der. Dette er bådeirriterende og misvisende, og for å unngå atdu feilaktig blir minnet om din «stor-mel-ding», må du gå inn i ut-boksen og sletteproppen i systemet.

Send et e-julekort. Eksempel påunødvendig og plasskrevende postgrumser elektroniske postkort. Men så er det jomorsomt da, og enkelt å sende. Nettstedersom tilbyr gratis postkort, er det etterhvert blitt mange av, og vi anbefaler desom ikke har prøvd det å forsøke noenelektroniske julehilsener i år. Nettstedervi kan anbefale er for eksempel:http://www.bluemountain.com/.


Har du slettet innkurven din i dag?alfakrøll

Planer om å sende e-julekort i år?


bbaakkssiiddaa «Jeg tror sikkert det blir ingeniørene, fremtidens kulturbærere, som vil kommetil å skifte vind og vær mellom de stridende i klassekampen.»

Rektor Alfred Getz, immatrikuleringstalen ved NTH, 1914.

HeiEg las ein gong eit eventyr tileldsteguten då han var liten.Det handla om verdas minstelyd. Etter langt om lenge fannvi den: Det var nyset til ei flo-ge. Det er ikkje så mange flo-ger høgt til fjells. Det var velderfor eg ikkje høyrde nokonys.

I sommaren som var, gjekkeg åleine i fjellet for førstegong. Det var ei øredøyvandeoppleving. Det er så stille – eghar lese ein stad at i snitt erdet fire desibel lyd mellom nor-ske fjell. Eg traff dei alle fire,dei sit urørleg på kva sinmosedott. Det einaste du høy-rer, er skvatringa frå dine eig-ne tankar. Det tek ein dag ellerto før dei óg stilnar. Då blir detverkeleg tyst.

Men det var mange som sahei. For det gjer norskingar nårvi går i villmarka. Til vanleg,når du ruslar rundt på Drag-voll eller Gløshaugen, då servi bare på kvarandre. Men ifjellet, når du har vore heilt fordeg sjølv i fleire timar og så serdu at det dukkar opp eit men-neske føre deg på stien og hanpasserer tett innpå deg, sånære at du høyrer det knirkari goretexjakka hans – då blirdet snålt å ikkje seia noko. Sådu seier «hei.»

Det er mange måtar å seiahei på. Eg prøvde dei allesaman. «When in Rome, do asthe Romans» som det heiter påriksmål – så i byrjinga venta egtil den møtande personen sanoko først. Så returnerte egheiet i same tonehøgd, medsame volum og same vibrato.

Det gjekk bare sånn passe.

Den første fjellgangarenvar ein lang mann med lange,seige steg. Han sa «hhei!» medfynd og mandig kraft. Eg opp-daga for seint at stemmebån-da mine hadde klistra seg ihop, så heiet mitt knakksaman midtvegs – «he-grg-i»Dei neste eg møtte var to ungekvinner som svinga lystig medkvar sin kjepp. Dei song «hei»i duett. Dumme meg, heiet mittgjekk i falsett – «heiiii» – oghøyrdest litegrann homofil.Æsj. Eg avgjorde at saka måtakast i eigne hender. Så dådet kom eit eldre ektepar motmeg hadde eg tenkt ut at egmåtte støyta ut lyden medkraft og fylde. Det var bare detat dei sa ikkje «hei» men der-imot «god ettermiddag.» Egkom heilt ut av det og sa «godmorgon» i staden. Dei såg påmeg. Eg såg meg. Og gjekk tystvidare.

Medan eg enno lyttar etternyset.

REDAKTØR: Jan Erik KaarøANSVARLIG REDAKTØR:Info.direktør Anne Katharine Dahl

REDAKSJON: Medieseksjonen,InformasjonsenhetenLAYOUT: Aina BergTRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger

POSTADRESSE: Universitetsavisa,Info.enheten NTNU, 7491 TrondheimBESØKSADRESSE: Info.huset på Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

TELEFON: 73 59 55 40TELEFAKS: 73 59 54 37E-POST: [email protected]

på siden

Utgies i 12 100 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret.

Ny leder avStudenttingetBrikkene i studentpolitikken begyn-ner å falle på plass. Nå er den nyelederen av Studenttinget valgt, og hanheter Ivar Munch Clausen. 23-åring-en kommer opprinnelig fra Oslo ogstuderer samfunnsøkonomi hovedfag.Han har erfaring fra studentdemo-kratiet og Unge Høyre og vil primærtarbeide for økt engasjement blant stu-dentene.

En annen viktig oppgave for Clau-sen blir å jobbe for tiltak som kanbedre studiekvaliteten ved NTNU.

Studenttinget har omdefinertnestlederstillingen til å bli nasjonaltansvarlig. Stillingen innebærer nåogså ansvaret for å skape et godt kon-taktnett til andre studentorganisa-sjoner. Det er Anne Sofie R. Risnessom skal forvalte denne posisjonen.Hun studerer energi og miljø og harerfaring fra arbeidsutvalget i Stu-denttinget og AUF.

Ivar Munch Clausen blir studen-tenes nye leder ved årsskiftet.

FOTO: TORE HUGUBAKKEN

Tyver og røvereMusikkonservatoriet er ofte pla-get av ubudne gjester. Bare i århar det vært tre regulære inn-brudd, i tillegg til et ukjentantall personer som har kom-met seg gjennom låste dører påandre måter. Det er fortrinns-vis penger og dyre instrumenterdisse er ute etter. – Mange eråpenbart ruset og kan ofte opp-tre truende, opplyser kontorsjefPer Anders Alvem ved Musikk-onservatoriet.

Konservatoriet innskjerperderfor nå regelen om at alleansatte og studenter skal bæreID-kort på seg, lett synlig. Secu-ritas-vekterne vil heretter visebort alle som ikke har ID-korteller en god forklaring på hvor-for de er der.

Dagens gjettekonkurranse Hvem på Gløshau-gen skulle ha den-ne ladningen medfarlig gods?? Høg-skoleringen haringen husnummerhøyere enn 10, ogPS er neppe PetterSmart. Riktig svarer Papirindustriensforskningsinstitutti Høgskoleringen6b. Men hva slagsfarlig cellulose kok-ken der i gårdenserverer sine gjes-ter, har vi ennå ikkeklart å bringe pådet rene. Det eneste vi vet helt sikkert er at tanken på å måttelevere varer på Gløshaugen, får robuste yrkessjåfører til å bris-te i gråt. Av en eller annen merkverdig grunn...

«Lerkendalstoget» til jobb NSB i Trøndelag utvider tilbudet vesentlig fra 7.januar, med fast timesavgang mellom Trondheimog Steinkjer, og med tre nye holdeplasser. I Trond-heim blir det ny holdeplass ved Marienborg i til-knytning til Regionsykehuset og ved Lerkendalinne på området til NTNU Gløshaugen. Ler-kendal holdeplass vil bli ny endeholdeplass fortog til og fra Steinkjer. Det vil gå lokaltog til ogfra Lerkendal hver halvtime i rushtiden, og hvertime utenom rush.

Lysforskere samlesNTNU og Sintef har etablertet felles senter for forskning ogutdanning innenfor lys ogbelysning. Senteret skal koor-dinere de to institusjonenesspisskompetanse på områdetog får en virksomhet som spen-ner fra materialteknologi tilbyggekunst. Nyskapningenhar fått navnet Norsk senterfor lysforskning og –utdanning,med kortbetegnelsen Lysforsk.

Fire institutter ved NTNUog tre Sintef-institutter hargått sammen om å etableresenteret, og flere vil bli invi-tert til å delta.

Sjøhelleleder student.noRune Kibsgaard Sjøhel-le blir administrerendedirektør for Student-samskipnadenes stor-satsing student.no. Sjø-helle er utdannet sivil-ingeniør innen industri-ell økonomi og har tidli-gere vært informasjons-direktør i e-handelsor-ganisasjonen Letsbuyit.com. 25 av landets sam-skipnader er med på åbygge denne internett-tjenesten som lanseres iløpet av våren 2001.

Bli lys, rom 7362!Opplyste studenter som midtunder semesteroppgaveskri-vinga opplevde at lyset stadigvekk ble borte på datasal 7362på Dragvoll, kan slippe å semørkt på det. Utenfor døra erdet nemlig en «timer» som dekan vri på for å få lyset tilbake.Er dette for vanskelig, kan dekontakte kveldsvakta på Drag-voll som kan dette. Fra Tekniskavdeling blir det opplyst om atdet jobbes med problemet, og atlysfeilen skyldes ombygging avsalen.

Karamelefanter

Noen sitrende spenning kan detneppe bli når årets pepperkake-bakekonkurranse på Fakultetsbib-lioteket Arkitektur/Bygg/Mate-matikk skal juryeres. Ved fristensutløp var det nemlig bare kommetinn ett eneste bidrag: «Karamele-fantkaravane og kremmerhus».Arrangørene lover likevel stor stå-hei og mye moro når juryen lørdag2. desember møter alt folket for åavsi sin kjennelse. Den selvopp-nevnte jurylederen Kjersti Lie er iår spesielt stolt av å ha fått medseg midtbygeneral Odd Midtskogsom hun mener har mye faglig åtilføre juryeringsarbeidet – ettersom årets konkurransetema helttidsaktuelt har vært «Kremmer-hus».

– Så deilig med ei bok på norsk. Det likte vi! sierannetårsstudentene til kjemiprofessor Sigurd Sko-gestad. Foranledningen er at Tapir forlag nylig utgaprofessorens nyskrevne lærebok i prosessteknologi.At begivenheten ble feiret med brask og bram ogtaler og champagne på instituttet, synes forfatterenselv er bare rimelig:

– Det er tross alt bare tredje gang på femti årat en ansatt her gir ut bok, påpeker han.

«Prosessteknologi, Masse- og energibalanser» erførst og fremst beregnet på annetårsstudenter vedsiv.ing.-studiet i kjemi, men forfatteren håper atden også vil bli brukt av studenter innenfor maskin-og miljøfagene. Som han skriver så beskjedent påsin hjemmeside: «Dette er en kjempebra bok somalle må kjøpe!»

FOTO: LISA OLSTAD

Godt norsk

– Lett å forstå, her slipper vi å streve med ordbok, siertre av Skogestads studenter, her samlet til eksa-mensforberedelser med sin lærer: (f.v.) Hilde Mose-by, Silje Anette Solheim og Rannveig Skrede.FOTO: LISA OLSTAD

Men professor Schrøder,DA!Dette kan da umuligvære en reglementertmåte å få ned stu-denttallet på?

(Adresseavisen 23.november)

ntnus internavis 30.11.2000 revolusjon i språk- undervisningen · har et teknologisk fokus. side...

Documents