ntnus internavis 07.03.2002 ntnu eier ideene dine

Les daglige nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/ Send tips til: [email protected]

Side 1 — Svart Cyan Magenta Gul

NTNUsinternavis

nr. 407.03.2002

A-B

LAD

Har en universitetsansatt eiendomsrett til egneforskningsresultater? Eller tilhører resultateneden institusjonen som lønner forskeren? I år kom-mer loven som skal regulere disse rettighetene.Trolig får vi en lov som slår fast at lærestedetskal ha førsteretten til kommersiell utnyttelse avforskningsresultater. Men forskeren beholder ret-

ten til å publisere. Økonomiske gevinster av kom-mersiell utnyttelse skal deles mellom forsker, fag-miljø og universitet. Lovforslaget følger mindretal-lets innstilling i Bernt-utvalget som fikk i oppdragå utrede spørsmålet. Og ved NTNU er meningenehøyst delte.

Side 2

NTNU eier ideene dine

StussligOve Stokstads utsmykkings-arbeider på Dragvoll frister enmørk og stusslig tilværelse sombakgrunn for skitne kopper.

Side 4

GjenforenesSnart kan psykologene på Ladegjenforenes med fakultetsven-nene på Dragvoll. I juni starterendelig arbeidene med bygg 12.

Side 3

AntikvariskRoland Wittje har rotet i Gløshau-gens kjellere og loft. Instrumenterfra NTHs første år står nå utstiltpå det nye Realfagbiblioteket.

Side 6

Universitetsavisa gikkpå jakt etter kontorermed sjel. Vi fant i hvertfall ett med kropp. Detvar hos Jostein Kirkerud.Andre pynter med post-kort, potteplanter, polka-griser – eller papirer

Side 8 og 9

Kontorermed sjel

FOTO: INGVILD SJØBAKK

Kan hende såg han det seineresjølv som ein ungdomssynd. Meni alle fall: Før han fylte 20 år,skreiv den franske åndshøvdin-gen Victor Hugo ein phantasy-roman frå Trøndelag. Her finn vibåde klassekamp på Røros, eitislandsk monster som held til

ved Snåsavatnet, og heit kjær-leik på Munkholmen.I år er det 200 år sidan VictorHugo vart fødd, og NTNU-pro-fessor Jan Ragnar Hagland for-tel om forfattarens litterærestreiftog i Trøndelag.

Side 11

Fransk og fantastisk

Røros Kopparverk, måla i 1821, nett på den tidaVictor Hugo gav ut romanen om eit gruveopprør her.Handlinga i «Han d’Islande» er lagd til året 1699.

Emil Spjøtvoll– døde denne uka.Spjøtvoll var NTHssiste og NTNUsførste rektor.Mandag den 11.mars avholdes enminnehøytideligheti Rådssalen iHovedbygningen påGløshaugen, medpåfølgende grav-ferd til Tilfredshetkirkegård.

Gratulerer– med dagen! NTNUfeirer kvinnedagenden 8. mars med enforskermaraton.

Side 2

Like god tidAnsatte ved norskeuniversiteter brukerikke mindre tid ennfør på forskning.

Side 3

RevansjI fjor ble SVT-fakulte-tet blodig slått av HF.I år har samfunns-viterne tatt engrusom revansj.

Side 4

Nye kamperLokaliseringsstridener over. Men det erikke kampen om uni-versitetsklinikken.

Side 5

SteinkasterneAntropologistudentRagnar Nilsen haroppholdt seg ett årpå Vestbredden.

Side 7

Dumme?Var Ingvill Holdensmatematikkoppgaverfor vanskelige forNTNU-studentene?

Side12


2 UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002

ppåå ddaaggssoorrddeenneenn

ProrektorJulie Feilberg

ledelsen har ordet

«Hvis lykken i livet er å gå på universitetet, er det fullt mulig å rusle rundt på Dragvoll i årevis».

Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelinga orienterer Byavisa 2. januar om en mulig mening med tilværelsen.

Kvalitetsreformenog fagevalueringKvalitetsreformen innebærer at vimå kvalitetssikre og evaluerelæringsmiljøene ved NTNU på enhelt annen måte enn vi har gjortfør. Ifølge Stortingsmelding 27 harhver enkelt institusjon nå et særligansvar for sitt eget kvalitetsnivå,og skal utvikle et helhetlig kvali-tetssystem som fokuserer på bådekvalitetssikring og kvalitetsutvik-ling. Kvalitetsarbeidet skal væreet lederansvar på alle nivåer, og detskal dokumenteres overfor det nyeAkkrediterings- og evalueringsor-ganet. I denne dokumentasjonen avkvaliteten på læringsmiljøet skalogså det man kaller «studentevalu-ering av undervisning» inngå.

Evaluering av undervisning vedhjelp av studenter er ikke noe nyttfenomen hos oss. Det har vært gjortforsøk med såkalt fagevalueringhelt siden sekstitallet, og alleredei 1986 ble det innført systematiskfagevaluering ved siv. ing.-studiet.Sett i forhold til kvalitetsreformen,er det imidlertid en del problemermed fagevalueringen slik den fun-gerer ved NTNU i dag. Evalue-ringen er (med unntak av siv. ing. -studiet) relativt usystematisk ogsporadisk. Det ser også ut til at deni liten grad får noen «tilbakevir-kende kraft» på undervisningsopp-legget i det enkelte kurs. Det er ogsåslik at problemstillinger somspringer ut av evalueringene, sjel-den løftes opp på kolleganivå ellerinstituttnivå. Et annet minus er atevaluering ved studenter alene ikkeer en tilstrekkelig evalueringsformdersom vi skal sikre en kvalitetsut-vikling av læringsmiljø, ei heller erden alltid en fruktbar form. Stu-denter evaluerer ut fra sitt ståsted,og selv om de kan gi verdifulltilbakemelding til faglærer, har deikke nødvendigvis alltid rett i sinvurdering eller sine ønsker. Selvom studenter for eksempel ønsker atfaglærer legger alle sine foreles-ninger ut på nettet i god tid før fore-lesingen, er det ikke sikkert at deter akkurat den strategien som girden beste læringen.

For å tilfredsstille kravene ikvalitetsreformen når det gjelderevaluering av studiekvalitet, må vialtså gjøre noe annet og mer enndet vi gjør i dag, selv om mye av detsom har vært gjort når det gjelderfagevaluering i ulike miljøer vedNTNU sikkert kan gjenbrukes i eneller annen form. Utfordringen er åfinne fram til hvilke kriterier vi skalha for kvalitet. Hva skal vi evaluere,hvem skal evaluere, og hvordan skaldet rapporteres? Spørsmålene ermange, men en ting er sikkert, vimå skape et system som har relativtåpne rammer og som i seg selv gene-rerer utvikling og kvalitetsheving!

Over påske får Stortinget tilbehandling loven som regulereruniversitetsansattes rett til opp-finnelser de gjør i sin forsker-gjerning. Departementet inn-stiller på å følge Stanford-modellen: Lærestedet har før-sterett til å utnytte oppfin-nelsen, og den økonomiske

gevinsten deles i tre mellom for-sker, fagmiljø og universitet.

Det er forskningsavdeling-en i UFD – Undervisnings- ogforskningsdepartementet – somhar denne saken til behandling.Et lovforslag blir lagt fram forStortinget over påske, og troligblir loven vedtatt til høsten.

Rett til å publisere.Regjeringen går inn for at uni-versitetet får retten til å utnyt-te oppfinnelser som forskernegjør. Samtidig skal forskernesakademiske frihet sikres vedat de beholder retten til åpublisere sine resultater. Detsa undervisnings- og forsk-ningsminister Kristin Clemetdenne uka til Aften- posten.

Dermed blir det i praksisforskeren som har det avgjø-rende ord. Hvis forskeren vel-

ger å publisere sine resultater,kan oppfinnelsen heller ikkepatenteres. For lærestedet kandet da være mindre interessantå satse på kommersiell utnyt-telse.

– Vi mener forslaget er engyllen middelvei, og håper ogtror det blir godt mottatt avbåde forskere og kommersiali-seringsinteresser, sa ministerentil Aftenposten.

Forbundet bifaller. Lede-ren i Norsk Forskerforbund,NTNU-professor KolbjørnHagen, sier til avisa at forsla-get vil bli godt mottatt i for-bundets styre. Han har fryktetet forslag som også ville fratattforskerne retten til å publiserepatenterbare resultater.Hagen er opptatt av at forsk-ningsresultatene skal komme

samfunnet til gode, og detsamme er Regjeringen.

Selv om noen forskere kanføle at de får mindre råderettover egne resultater, er hensik-ten at mer av forskningen skalkomme til samfunnsmessig nyt-te. Universitetene får retten tilkommersialisering, men samti-dig blir de også forpliktet til åetablere et apparat for effektivkommersialisering og veiled-ning.

– Vi ønsker at forskerne skalvære sikret god hjelp, og at detskal være et positivt samarbeidmellom forsker og universitet,som er til fordel for begge par-ter, sier rådgiver Kjetil Jåsundi departementets forskningsav-deling til Universitetsavisa.

ARNE [email protected]

Delt rett til forskningsresultater

Eiendomsretten tilforskningsresultaterskal snart lovfestes.Trolig får lærestedetførsteretten til kom-mersiell utnyttelse.Men forskeren fårlikevel det avgjørendeord.

– Jeg tror dette er en godmodell, sier Bjørn Inge Hau-gan, daglig leder for Inkuba-tor Gløshaugen.– Det er braat universitetet trekkes ster-kere med i prosessen medkommersialisering av resul-tater. Når forskerne får bed-re hjelp, har de større sjansefor å lykkes.

– Jeg hadde nok en følelseav at departementet ville gåfor mindretallets innstilling,sier professor Asbjørn Rol-stadås, medlem av Bernt-komiteen. – Dette er et dårlig

signal å sende våre ansatte.For universitetene vil ikkedette gjøre noen særlig for-skjell.

– Prinsippet om en delingav gevinsten mellom forsker,lokalmiljø og universitet støt-ter jeg fullt ut, sier professorog gründer Ingvald Strøm-men. – I framtida må univer-sitetene skaffe seg midlerutenom statsbudsjettet, oginntekter fra kommersialise-ring av forskning kan bli etviktig bidrag.

Mindretallet vant framFor et år siden la det såkalteBernt-utvalget fram sin inn-stilling om hvem som skal harett til å patentere forsk-ningsresultater fra et univer-sitetsmiljø. Professor AsbjørnRolstadås var NTNUs mann iutvalget, og han tilhørte fler-tallet (3 medlemmer) som inn-stilte på at forskerne skullebeholde retten til å utnyttepatenterbare oppfinnelser demåtte gjøre i sin forskergjer-ning. Departementet har valgtå gå inn for mindretallets for-slag (2 medlemmer) som gikk

inn for at institusjonen kankreve å bli overdratt retten tilen oppfinnelse. Mindretalletsbegrunnelse for dette varfaren for at enkeltprosjekterikke skulle bli tatt skikkelighånd om.

Bernt-utvalgets innstillingligger her: http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/utredning-er /NOU/014001-020005/index-dok000-b-n-a.html

Stanfords regelverk pådette området finner du her:http://otl.stanford.edu/about/index.html

Delte meninger på NTNU

Under temaet «Kjønn; trøbbel itiden?» skal tretten kvinneligeforskere – og en mann – fra uli-ke fagmiljøer ved NTNU holdeinnlegg i Theaterkafeen overmange forskjellige tema. Blantforedragene som muligens kan

interessere mannfolk, er «Bli enriktig far fra første stund», avEllen Andenæs fra Anvendtspråkvitenskap.

– Her bør det være noe forenhver smak, både for kvinner ogfor menn. Menn kan ikke væretjent med at bare kvinner disku-terer kjønnsproblematikk. Der-for bør de også møte opp, menerlikestillingsrådgiver ved NTNU,Svandis B. Vestmann.

Andre smakebiter fra åretsrikholdige 8. mars-program vedNTNU er den musikalske mono-logen «Sabina» som handler omSabina Speilrein – en av psyko-analysens pionerer. Dessuten vilstudentprest Siv Limstrand medflere stå for en litt spesiell kvin-nedagsgudstjeneste med poesi oggregoriansk sang. Det medisin-ske fakultetet har et eget 8.mars-arrangement som innledes av

professor i sosialantropologi,Merete Lie. De spør «Hvor sitterkjønnet?».

Et godt sted å runde av kvel-den kan være Storsalen på Stu-dentersamfundet hvor Silje Ner-gaard med band spiller femininejazztoner.

Fullt program, arrange-mentssteder og tidspunkterfinner du på Nettopp (http://net-topp.ntnu.no/)

Fredag 8. marsmarkerer NTNUkvinnedagen.

Forskermaraton på Kvinnedagen


3UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002

nnyyhheetteerr Alltid oppdaterte nyheter på http://innsidaUT.ntnu.no/

Sent i februar ga Norges forsk-ningsråd ut en stor tilstands-rapport om det norske forsk-nings- og innovasjonssystemetved universiteter og høgskoler.Rapporten forteller, noe over-raskende, at universitetsansat-

te totalt sett ikke bruker mindretid til forskning nå enn før. I år2000 gikk 29 prosent av arbeids-tiden til forskning, 14 prosenttil faglig veiledning, 29 prosenttil undervisning, 17 prosent tiladministrasjon og 11 prosent tilmuseumsvirksomhet, utadret-tede oppgaver og profesjonellyrkesutøvelse.

Rapportenskribentene vel-ger å tolke faglig veiledning sommer relevant for forskning ennfor undervisning, og konklude-rer dermed med at forsknings-vilkårene er blitt bedre.

I fritt fall. Rapporten er

spekket med tall om tingenestilstand universitets- og høg-skole-Norge:

* Norsk næringsliv forskerlite. Mens Finland er orientertmot høyteknologi, har Norgesom råvareprodusent lav forsk-ningsinnsats innen dette områ-det.

* De fire universitetene had-de samlet en grunnforsknings-andel på 55 prosent i 1999. Uni-versitetet i Tromsø klassifiserer67 prosent av sin FOU-virk-somhet som grunnforskning,Universitetet i Oslo 59 prosent,Universitetet i Bergen 57 pro-sent, mens NTNU har 40 pro-

sent.* Ved universitetene har

antall studenter vært synkendeetter 1996. 7 prosent færre stu-derte i 1999 enn i 1996. Antallex.phil.-studenter har dalt med27 prosent innen samme perio-de. Teologi og delvis jus er ogsåutdanninger i fritt fall. 19 pro-sent færre studenter velger teo-logi, mens seks prosent færrevelger jus.

Fåtall formidler aktivt.Også allmennrettet formidlingblir belyst i rapporten. Et sær-trekk ved den allmennrettedeformidlingen er at bare fåtall

av forskerne er svært aktive ogsynlige. Halvparten av allepopulærvitenskapelige bidragble publisert av seks prosentav det faste vitenskapelige per-sonalet. Halvparten av allebidrag til allmennrettet sam-funnsdebatt publiseres av fireprosent av forskerne. Dette erde samme prosentandelene itilsvarende undersøkelse for tiår siden.

TORE [email protected]

Bedre forskningsvilkår ved universiteteneUniversitetsansattebruker ikke mindretid til forskning nåenn før, men bare etfåtall bryr seg omallmennrettetformidling.

Det er Psykologisk institutt somnå til slutt skal gjenforenes medsine SVT-fakultetsvenner påDragvoll. Psykologene er de enes-te som ble igjen på Lade etter atinformatikkmiljøet forlot dem daRealfagbygget stod ferdig i 2000.Byggestarten for Bygg 12 blirsannsynligvis i juni.

Veis ende i sør. Bygg 12 blirliggende sør for Bygg 10, og østfor det forholdsvis nye Bygg 11 iDragvolls sørende. Den nye byg-ningen vil bli dobbelt så storsom Bygg 11. Åpningene mellomdet nye bygg 12 og byggene 9, 10og 11 vil bli overbygd med glass,slik at nybyggene faller naturliginn i resten av Dragvoll-komplekset. Totalt vil bygnings-massen på Dragvoll med detteøkes med 8600 kvadratmeter,fordelt på 7400 kvadrat i Bygg12, og 1200 kvadratmeter i nyttglassoverbygd gateareal. Prisener ca. 100-110 millioner kroner.

– Med bygg 12 har vi kommettil veis ende i sørenden av Drag-voll, forteller seniorrådgiver vedTeknisk avdeling, Tor H. Johan-sen. Det eneste som kan kommei tillegg, er et mulig bygg 13 somdet fortsatt er plass til.

Dyrestall og klinikk.Nederst i den nye bygningen (pånivå 2) vil det bli dyrestall medforsøksmus og fugler, samt labo-ratorier. I etasjen over (nivå 3)vil NTNUs psykiatriske polikli-nikk flytte inn. Poliklinikken vilsom i dag bli helt avskjermet fraresten av universitetet, medegen inngang. I dag holder poli-klinikken til i den frikopledebygningen som ligger nærmestsirkustomta på Lade.

Neste nivå (nivå 4) er gateni-vået innendørs. Her vil det for detmeste bli undervisningslokalerog grupperom. Øverst, på nivå 5,blir det kontorer. Nivå 5 i bygg11 vil også romme kontorer forPsykologisk institutt. Denne eta-sjen står nå tom. Det vil bli bygdei bru mellom byggene 11 og 12på dette nivået.

Finansiert ved salg. Bygg12 på Dragvoll er trolig det sistenybygget NTNU finansierer vedeiendomssalg. Tidligere prosjek-ter i denne rekka har vært delfi-nansiering av den nye toppeta-sjen på Lerkendalsbygget,påbygg på Gamle Fysikk, samten ny metallurgibygning påGløshaugen. Disse prosjektenehar delvis blitt finansiert ved atNTNU solgte alle sine bygning-er på Rosenborg, samt de flestefiremannsboligene i Lerkendals-området nedenfor Realfag-bygget.

At NTNU nå endelig kan flyt-te fra Lade, sparer også univer-sitetet for den årlige leien på 16millioner kroner. Den ble ikkevesentlig redusert da alle de sam-

funnsvitenskapelige fagene flyt-tet fra Lade til Dragvoll i 1993, oghar følgelig vært tung å betale.

– At NTNU slipper denne sto-re årlige utgiften, gjør selvsagtsitt til at Bygg 12 også er et gun-stig byggeprosjekt økonomisksett, forteller Tor H. Johansen.

EVEN [email protected]

Endelig samling på DragvollNå er det like førNTNU forlater Ladefor godt. I juni starterarbeidene med Bygg 12på Dragvoll.

Slik vil Dragvoll se ut i sørenden om et års tid. I juni begynner utbygging-en av de skraverte områdene. ILL.: EVEN GRAN

Bygg 12 Bygg 11

Bygg 9Bygg 10

Glassg

ateG

lassgate

GlassgateGlassgate

Her er det plass til et framtidig bygg 13

Resten av Dragvoll

Sør

l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l… og mer skal det bliNTNU ønsker seg flerenybygg. Etter at Bygg 12 erfullført, står et nytt biblio-tekbygg på Dragvoll øverstpå lista. Dette skal etter pla-nen komme som et utspringi tilknytning til det eksiste-rende biblioteket på Drag-voll. Det vil si i skråningennedover mot bussholdeplas-sen på østsiden.

Deretter ønsker NTNU åutvide lokalene til bibliote-ket på Gløshaugen. Detteskal gjøres enten ved å byg-ge i høyden på baksiden avHovedbygningen, eller ved atdet bygges ned i bakkenunder plenen mellom Hoved-bygningen og Gamle Kjemi.Selve plenen er det imidler-tid ikke aktuelt å bebygge,forteller teknisk direktørKjell Næsje.

@ fra InnsidaUT

Fra den 2. april er det slutt med åpenhe-ten i NTNUs trådløse bredbåndsnett. Damå alle brukerne installere en såkaltVPN-klient for fortsatt å være en del avden trådløse framtidsverdenen. Det tråd-løse internettilbudet har fram til nå værtåpent for hvem som helst med bærbar pcog installert kort for trådløst bredbånds-nettverk (WAN).

På grunn av den åpne tilgangen hartrådløse bredbåndsnettverk fram til nåblitt sett på som en stor sikkerhetsrisiko.

For å bedre sikkerheten vil universitetetkreve at alle som skal bruke det trådløsenettverket, installerer en såkalt VPN-kli-ent. Dette er et lite program som identifi-serer pc-en din som tilhørende NTNU.VPN-klienten blir kun gjort tilgjengeligfor NTNUs studenter og ansatte.

Ansatte må ta kontakt med sin lokaleIT-brukerstøtte for å få installert VPN-klienten, mens studenter kan ta kontaktmed Orakeltjenesten.

(4. mars)

Varsko til brukere av trådløst nettEt nasjonalt senter for matematikk i opp-læringen skal opprettes i tilknytning tilNTNU. Senteret, som opprettes 1. august,vil få fire årsverk og en årlig bevilgningpå seks mill kr. direkte fra Utdannings-og forskningsdepartementet (UFD).

I en pressemelding skriver departe-mentet at opprettelsen av senteret er etviktig tiltak for å få opp elevenes interes-se for og kompetanse i matematikk.

Senteret skal ha som hovedoppgave ålede og å koordinere utviklingen av nye

og bedre arbeidsmåter og læringsstrategi-er i matematikkopplæringen. Selv omsenteret legges i tilknytning til NTNU,skal også miljøer fra andre kanter avNorge trekkes inn.

Senteret skal også ha som hovedopp-gave å bidra til å spre informasjon ogerfaringer om resultater av utvikling avnye arbeidsmåter i faget. Fagkonferanserfor lærere og lærerutdannere vil være etaktuelt tiltak.

(25. februar)

Får nasjonalt matematikk-senter


4 UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002nnyyhheetteerr

I mai i fjor skrev Universitets-avisa at NTNU eier en av Midt-Norges største kunstsamlinger,men at det ikke fantes noensamlet oversikt over kunstskat-tene. Det gikk også fram at ing-en hadde noe definert ansvar forå ta vare på kunsten og at denble behandlet meget tilfeldig.

I kjølvannet av avisreporta-sjen har MA-seksjonen (Materi-aladministrasjonen) fått i opp-drag å opprette et digitalt bil-dearkiv over kunsten. – Vi reg-ner med å begynne registreringafør sommerferien, sier RigmorJørgensen ved MA-seksjonen.

Trist å se. I mellomtida hardet dukket opp nye eksemplerpå dårlig behandling av kunstog utsmykkingsarbeider. På enbortgjemt plass utenfor stor-kantina på Dragvoll henger etmaleri på akrylglass fra 1982,signert Ove Stokstad. Malerietvar del av den offentligeutsmykkingen av kantina, ogble hengt opp på en vegg medgod belysning. Som følge av atkantina ble ombygd, frister bil-det nå en mørk og bortgjemttilværelse. For det meste fun-gerer det som bakteppe for etryddebord med brukte kopper.

I trappeoppgangen til Ger-manistisk institutt på Dragvollhenger et utsmykkingsarbeidfra samme tid, av kona til OveStokstad, Gudrun Skeie Stok-stad. Arbeidet består av sve-vende tekstilfugler. Taket overer åpenbart utett, og de armefuglene har fått gro igjen av pol-len og støv. Ove Stokstad sam-

arbeider nå med Arne Rønningved Teknisk avdeling for å finneen mer hensiktsmessig plasse-ring av kunstverkene.

– Det er trist å se at arbei-dene blir så dårlig ivaretatt, sierStokstad, og legger til at dette eret generelt problem for bådearkitektur og utsmykning avoffentlige bygg. Sjøl har han opp-levd regelrett hærverk påutsmykking. Blant annet had-de han et større arbeid i vest-ibylen på Trondeim politikam-mer. Maleriet ble fullstendiggjenbygd før det, etter initiativfra Stokstad sjøl, ble demontertog satt til oppbevaring. Maleri-et skal visstnok få komme tilheder og verdighet igjen i detnye politihuset som skal bygges.

SYNNØVE [email protected]

Kunstarkiv på trappeneKunsten ved NTNU eri ferd med å bli regis-trert i en bildedata-base. Men mye av denfrister fortsatt enstusslig tilværelse.

Ove Stokstads malerier fra 1982 fungerer nå mest som bakteppe forbrukte kopper. FOTO: SYNNØVE RESSEM

Forskdok er en database somskal inneholde alle forsknings-publikasjoner og prosjekter iNorge. I alle år siden basen bleopprettet i 1990, har Fakultetfor samfunnsvitenskap og tek-nologiledelse (SVT) vært flin-kere enn Det historisk-filoso-fiske fakultet (HF) til å regis-trere sine publikasjoner her.

I år 2000 mobiliserte HFgrundig og gikk faktisk forbiSVT-erne i antall publikasjo-ner, med 1086 mot 980. I fjortok SVT revansj med 1250publikasjoner, mot HF sine1050.

Innpisker. En av de ivrigsteinnpiskerne på SVT-fakulte-tet har vært Ola Listhaug,instituttstyrer på Sosiologi ogstatsvitenskap. Hans institutthar gått opp fra 276 registrer-te publikasjoner i 2000 til 338i 2001.

– Dette er som kriminal-statistikk. Når politiet bedrersine metoder, stiger krimina-liteten, sier Listhaug. Øknin-gen skyldes ikke økt formidlingalene, men at instituttet er blittenda mer bevisst på dennedatabasen.

For NTNU må hvert år rap-portere inn til departementetom formidlinga ved NTNU.Statlige bevilgninger påvirkesav antall publikasjoner NTNUkan vise fram. I større grad erogså formidlingsaktiviteten vedinstituttene avgjørende forpengetildeling fra de respekti-ve fakulteter.

Teknisk vanskelig. – Alleved instituttet har skjønt vik-tigheten av å registrere, sierListhaug. Det er den enkelteforsker som har ansvaret for årapportere inn sine egnepubliseringer. Forsknings-databasen som brukes tildette, har nylig vært gjennomen teknisk oppdatering, menListhaug synes fortsatt at sys-

temet er for lite brukervenn-lig. Derfor har han tatt turenrundt på instituttet for å for-klare hvordan man registre-rer forskningen sin.

– Det nytter ikke å baresende felles e-post og minne omregistrering, så vi har gått påden enkelte også, sier Listhaug.Han tror fortsatt at det finnesmye der ute som ikke er blittrapportert inn. Ulike publika-sjoner fra doktorgradskandi-datene er ett av områdene somListhaug mener de ikke harfått registrert godt nok.

Medisin på topp. – Det erDet medisinske fakultet sompubliserer mest, med HF ogSVT rett bak. Dette gjelderogså per ansatt, kan universi-tetsbibliotekar Arild Sønvedtmelde. Selv om fristen for inn-rapportering til departemen-tet har gått ut, kommer detstadig flere publikasjoner inni databasen. I skrivende stunder det nå 6323 registrertepublikasjoner fra NTNU,mens det for 2000 var 6291.

Ellers viser Forskdok at:* Teknologifakultetene deltar

mest på vitenskapelige kon-gresser.

* HF, SVT og Medisin er best på populærvitenskapelig aktivitet.

* HF og SVT utgir langt flere bøker enn de andre fakulte-tene.

* For artikler i renommerte tidsskrifter med referee, stårfakultetene ganske likt, medMedisin som unntak. Det harlangt flere, også per viten-skapelig ansatt


SVTs grusomme revansjNå publiserer sam-funnsviterne mer ennhumanistene igjen.

Ola Listhaug har pisket inn et rekord-resultat for Institutt for sosiologi ogstastvitenskap.

FOTO: TORE HUGUBAKKEN

NTNU-rabatt påVitensenteretAnsatte ved NTNU ogSintef kan nå få rabatt påårskort ved Vitensentereti Trondheim. Ved å blimedlem i «Vitensenteretsvenner» kan man støttesenterets innsats for åspre kunnskap om tek-nologi og naturvitenskap,samt arbeidet medrekruttering til realfag-studier.VenneforeningensVIP-årskort gir inneha-veren og nærmeste fami-lie fri adgang til utstil-lingene. I tillegg får man15 prosent rabatt på defleste av senterets varerog tjenester. Årskortetkoster ordinært 350 kro-ner. Tilbudsprisen tilNTNUs ansatte er 250kroner og til studenter150 kroner.

NTNU gir en halvmillion kroner årlig i støt-te til driften av Vitensen-teret.

Fra Vitensenterets Eksperi-mentklubb i vinterferien iforrige uke. FOTO: ATLE KJÆRVIK



iinnnnbblliikkkk

Regjeringa vil ha sykehusutbygging påØya, og etter alle solemerker å dømme vilforslaget bli konfirmert av Stortinget i løpetav våren. Forskningsvirksomhet og medi-sinutdanning har all grunn til å juble, menvil vedtaket bli til like stor velsignelse forsykehusdriften?

Forsvarer lokalsykehuset. – Lok-aliseringsdebatten om RiT-2000 har påmange måter fjernet oppmerksomhetenfra en langt viktigere diskusjon om utfor-ming og organisering av det nye sykehu-set. Det mener Sven Erik Gisvold, overle-ge ved Anestesiavdelingen og professor IIved Institutt for anestesi og bildediagnos-tikk. Gisvold er sterk motstander av ådele sykehuset i geografisk atskilte oghøyt spesialiserte sentre, den såkalte sen-termodellen. Motstanden begrunner hanmed at bare en liten del av sykehusakti-viteten er knyttet til spesialiserte funk-sjoner. – Det meste av tida fungerer St.Olavs Hospital som et travelt lokalsyke-hus, poengterer Gisvold.

– Majoriteten av pasientene kommerinn for øyeblikkelig hjelp og har ofte uklarediagnoser. Dertil må om lag 75 prosent avoperasjonene gjennomføres på ubekvem tidmed sterkt redusert bemanning. Det erutenkelig at dagens operasjonskapasitetkan opprettholdes hvis ressurssene skalspres på flere forskjellige bygg. I stedet børvi satse på et sentralisert akuttmottak,med en samling av operasjonsstuer, anes-tesi, bildediagnostikk og sentrale labora-toriefunksjoner som kan fungere 24 timeri døgnet, sier Gisvold. Han er også kritisktil planer om å fjerne opp til 200 sykesengeri forhold til dagens kapasitet.

Framtidsrettet. Ole-Jan Iversen erprodekan for forskning ved Det medisin-ske fakultet (DMF) og leder av laboratori-esenteret ved St. Olavs. Han har værtmed på delutredninger av Dragvoll-alter-nativet, og har aldri lagt skjul på at haner tilhenger av både Øya-utbygging ogintegrert sentermodell.

Iversen advarer mot å tenke for kon-vensjonelt når et nytt sykehus skal utfor-mes. Han mener at morgendagens pasien-ter vil ha andre behov enn dem som erframtredende i dag. For eksempel tror handet kan bli mindre bruk av kirurgi i fram-tida enn det som er vanlig i dag. Han trorandre behandlingsformer vil overta, somvil redusere behovet for innleggelser ogsykesenger. – Sentermodellen er mer flek-sibel for en slik utvikling enn den gamlesykehusmodellen, mener Iversen. Han leg-ger til at sentermodellen legger opp til enintegrering av diagnostikk, behandling ogutdanning som han tror alle parter, inklu-dert pasientene, vil tjene på.

Øya framtidsrettet. Iversen betrak-ter valget av Øya som en full seier for enframtidsrettet universitetsklinikk. –Stedsvalget var avgjørende for å videreut-vikle det nære forholdet til teknologimil-jøet på Gløshaugen og DMFs spesielleteknologiprofil, sier han.

Han ser for seg et stort markedspoten-sial og muligheter for næringsutviklinginnen medisinsk teknologi. Han under-streker samtidig at universitetets behov idet nye sykehuset ikke trenger å være ikonflikt med lokalsykehusfunksjonen. –Tvert imot er både forskning og undervis-ning avhengig av et velfungerende og godtorganisert sykehus, sier han. – Det viktig-ste nå er å komme fort i gang med byg-ginga av de første sentrene. Utfordringener å få brukerne til å bevare engasjemen-tet, også under byggeperioden. Den langeplanleggingsperioden, alle utsettelsene ogusikkerheten som har vært, har røynet påfor flere.

Tre sentre i 2005. Forslaget som nåskal stortingsbehandles, går inn for at før-ste byggetrinn skal settes i gang somplanlagt. Dette omfatter nevrosenteret,kvinne/barn-senter og et laboratoriesen-ter, som kan stå ferdig i 2005.Helseministeren ønsker imidlertid en nygjennomgang av byggetrinn II i prosjek-tet. Dette gir rom for en modifisering avsentermodellen og kan også tolkes som etvisst gjennomslag for en mer kompaktsykehusmodell.

SYNNØVE [email protected]

Interessekamp om nytt sykehusLokaliseringsstriden erover, men det er fortsattinteressekamper om dennye universitetsklinikken.

Sven Erik Gisvold mener lokaliseringsdebatten har gått på bekostning av diskusjonen omhvordan det nye sykehuset skal utformes og organiseres. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Ole-Jan Iversen tolker valget av Øya som byggeplass som en full seier for universitets-klinikken. FOTO: INGVILD SJØBAKK

@ fra InnsidaUT

NTNU nærmer seg én million sider pånettet. Siste telling viste at ansatte ogstudenter til nå har lagt ut om lag860 000 unike dokumenter på internettog intranett. Og tallet vokser stadig.Nettsidene ligger spredt på nærmere 70tjenermaskiner.

I september i fjor passerte NTNU640 000 sider på nett. Dette betyr atomfanget er raskt voksende. Samtidiger indekseringen (tellingen) av sideneblitt stadig mer nøyaktig, slik at esti-matene av størrelsen på NTNU-netteter blitt stadig sikrere.

Siden intranettet ble satt i drift, haransatte ved institutter, fakulteter ogandre enheter til sammen lagt ut ca.11 500 meldinger i dette systemet. I til-legg har Informasjonsenheten produ-sert mer enn 1 000 nyheter til Innsidaog InnsidaUT.

De største domenene i NTNU-nettet er:* pvv.ntnu.no: 426 000 sider

(Programvareverkstedet)* stud.ntnu.no:114 000 sider

(Hovedbase for studentsider)* idi.ntnu.no: 83 000 sider (Institutt

for datateknikk og informasjons-vitenskap)

* www.ntnu.no: 24 000 sider (Inneholder blant annet alle sentrale,offisielle internettsider inklusive NTNUs eksterne hovedside)

Vanlige html-sider og «dynamiske»sider (databasegenererte dominerer pånettet. Men i tillegg finner det ca.12 500 PDF- og vel 10 000 Word-doku-menter der ute i NTNUs hyperlenke-land.

(5. mars)

NTNUs styre (Kollegiet) vurderer å leg-ge avsluttende høsteksamen i januar.Det liker ikke studentene. Det har blittsamlet inn over 2 000 studentunder-skrifter for å bevare juleferien.

For å sikre lik lengde på semestrene,vurderer Kollegiet å flytte avsluttendehøsteksamen til januar. Det vil natur-lig nok legge en viss demper på stu-dentenes juleferie.

Etter at InnsidaUT 26. februar refe-rerte denne saken fra Kollegiemøtet,begynte protestene å renne inn påNTNUs felles diskusjonsgruppe på net-tet, NTNU fritt-forum. Det var ErlendWathne Oftedal som la inn det første

innlegget. Det varte ikke lenge før støt-teinnleggene strømmet på. I løpet avdagen var en underskriftsliste på net-tet klar. Denne ble laget av StianGårdsvoll.

Flere av innleggene på diskusjons-gruppa kritiserer studentrepresentan-tene i Kollegiet for ikke å ha protestertmot januareksamen på kollegiemøtet.Studentreprestentantenes forslag for åberge juleferien, var heller å flytte eksa-men til begynnelsen av februar, medsemesterstart i begynnelsen av sep-tember.

(1. mars)

Studentopprør mot januareksamen

Snart én million nettsider


6 UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002iinnnnbblliikkkk

Det er resultater fra doktorgradsstipen-diat Roland Wittjes universitetsarkeolo-giske utgravinger som nå er utstilt i mon-tre like innenfor inngangspartiet i Real-fagbiblioteket. Roland har hentet framdet nedstøvede utstyret som ble brukt idemonstrasjonsforelesninger før krigen.

I en presentasjon av utstillingen skri-ver Wittje at «Den gamle eksperimental-fysikk-forelesningen hadde som mål å visealt som ble gjort på tavla, også i eksperi-menter. Demonstrasjonene var det domi-nerende elementet i undervisningskultu-ren. Instrumentene var mest basert påenkle mekaniske prinsipper. Dette gjordedet lettere å bruke dem til å formidle

apparaturens funksjonsmekanisme tilstudentene, enn ved de senere elektro-niske instrumentene, beryktet for sinblack box-karakter, som undergraverethvert forsøk på å få en intuitiv forstå-else for hva som egentlig skjer.»

Hente inspirasjon? Wittje leggerikke skjul på at han har stor sans for tid-ligere tiders undervisningsform somfremmet en dypere forståelse for fysik-ken ved hjelp av lyd, lukt og fenomener.

– Demonstrasjonsinstrumentene kannærmest oppfattes som rekvisitter, omikke aktører, i en teaterforestilling, sierhan. – Den gamle demonstrasjonstekno-logien kan gi nye impulser for dagensutfordringer i formidling av fysikk, hevderhan.

For pedagoger som vil hente inspira-sjon i klassisk eksperimentalutstyr, kanvi opplyse at utstillingen i Realfagbibli-oteket blir stående frem til 1. august.

Les mer om utstillingen på Realfagbiblio-tekets nettsider: http://www.ub.ntnu.no/fakbib/realfag/


Estetikk av gammel årgangInstrumenter fra NTHsførste år er fine og for-seggjorte. Den estetiskenytelsen disse apparatu-rene i edelt tre og mes-sing representerer, kanvi nå se i det nyeRealfagbiblioteket.

En norskbygd «influens-elektrifiseringsmaskin» er ett av de mange stilige instrumentene somnå står utstilt i Realfagbiblioteket. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Roland Wittje, som kom til Trondheim somutvekslingsstudent fra Tyskland, er mannensom har tatt det prisverdig initiativet til å gra-ve fram NTHs vitenskapshistorie.


Dette «projeksjonsapparatet for magnetiskekraftlinjer mellom en elektromagnetspoler» daterer seg til 1911. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Demonstrasjonseksperimenter i fysikkforeles-ningen på NTH den 20. september 1915, medjordens skapelse ifølge Laplace som tema. Per-sonen på bildet er instrumentmakeren Thv. Reed.

Professor Tore Haavaldsen ved Insti-tutt for bygg- og anleggsteknikk hargjennom flere år hatt faglig samar-beid med Makerere University iUgandas hovedstad Kampala. Haa-valdsen har også god kontakt medGeoHazard International (GHI) somarbeider med jordskjelvproblematikkverden over.

Hvert år tar professoren initiativ tilat studenter får reise utenlands for åskrive diplomoppgave, og dermed ogsåhøste internasjonal erfaring.

Jordskjelvanalyse. De fire bygg-studentene Odd Jarle Kleppe, RuneMagnus Thomassen, Vegard Storvikog Lars Christian Aarseth har nåvært i Uganda halvannen måned, ogbegynner å få grep om både prosjek-tet og den lokale kulturen. De trivesgodt i landet og med mulighetene forå bli kjent med en helt annen kultur.

I diplomoppgaven skal studentenegi et estimat av hvor mange mennes-ker som omkommer i et jordskjelv iKampala. Ved å intervjue eksperterinnen aktuelle fagområder, skal stu-dentene videre bruke den aktuelleinformasjonen i en metode som erutviklet av GHI i USA. Informasjonenspenner fra ulike byggtekniske vur-deringer, til detaljer om helsevesenet,skolevesenet, brannvesenet og inter-nasjonale organisasjoner som FN ogRøde Kors.

Et fast håndtrykk. Studentenehar vært lite utsatt for den afrikan-ske ventingen. De har lært at detikke alltid lønner seg å avtale møter,men heller møte opp på ulike konto-rer og spørre om folk har tid til å taimot. I sin freidighet har de til ogmed fått slippe inn ved regjerings-kontoret med et brev fra dekanus vedMakerere-universitetet som enestelegitimasjon.

– Selvsikkerhet, et fast håndtrykkog det faktum at du er hvit, åpnermange dører, sier Rune Thomassen.

Manglende beredskap. Landethar lite ressurser til rådighet tilkatastrofeberedskap, forteller Rune ien e-post til professor Haavaldsen.Noe av grunnen er at landet har værti krig fram til midten av 1980-tallet,med raske regimeskifter og medstatsledere som Idi Amin og MiltonObote. Landet har derfor ingen histo-rie i langsiktig planlegging. MedYoweri Museveni ved makten desiste 16 årene har Uganda etterhvert fått politisk stabilitet.

Dette har ført til at landet harbegynt å fokusere på de utfordringenesom gjelder for alle utviklingsland.Men selv om Uganda har startet pro-sesser som skal bedre forholdet forinnbyggerne, er det mye som bremserutviklingen – som den konstantemangelen på økonomiske midler.

Lite ressurser. Uganda er sværtdårlig rustet for å takle eventuellekatastrofer. Det finnes ingen alarm-sentral som samordner sykehus, poli-ti, brannvesen og andre organisasjo-ner. Det er faktisk så ille at departe-mentet som har ansvar for katastro-feberedskapen, ikke har telefonnum-mer til nøkkelpersonene som skalalarmeres ved et katastrofetilfelle.

Landet har 22 millioner innbyg-gere, men det er stort sett bare hoved-staden Kampala som har brannbiler idrift, forteller studentene. Byen harbare ett offentlig sykehus med enkapasitet på 1000 senger for en befolk-ning på to millioner.

Likevel vil ikke studentene svart-male situasjonen helt i Ugandas til-felle. Ulike nøkkelpersoner viser storforståelse for behovet for økt fokuse-ring på jordskjelvproblematikk, og deter en egen organisasjon, Uganda Seis-mic Safety Assosiation, som aktivt job-ber for å forberede nasjonen på even-tuelle katastrofer av denne typen.


Analyserer jordskjelvFire ingeniørstudenterfra NTNU tar hovedopp-gave på konsekvenseneav jordskjelv i Uganda.

Både menneskeliv og materielle verdier står i fare når jorda begynner å riste på seg.FOTO: WWW.HEMERA.COM


7UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002 iinnnnbblliikkkk

Siden gymnastiden har Ragnar Nilseninteressert seg for Midtøsten. Derfor vardet naturlig å legge hovedfagsoppgaventil Vestbredden. Etter ett år er han tilbakei Trondheim. Nå har han hengt opp ensuvenir på kjøkkenveggen. Svarte arabis-ke bokstaver er med sirlig hånd malt på ethvitt fat. Hans fortelling fra Vestbredden erogså i svart og hvitt. Den handler om okku-panten og de okkuperte. Om rett og urett.

Tolkninger av fred. Ragnar Nilsensier at hans utgangspunkt for hovedfags-oppgaven var våre forestillinger om fred.

– Vi tror at en fredsprosess innebærerbedre levekår, menneskerettigheter ogdemokrati. Jeg ville se freden gjennom denjevne palestiners øyne. Det jeg så, var noeannet enn det som ble sagt i champagne-rusen etter at Oslo-avtalen var i havn.

Idé til tittel på oppgaven sin fikk han aven palestiner. Den heter «O’ slow agree-ment».

NTNU-studenten oppholdt seg lengepå Birzeit universitet ved Ramallah påVestbredden. Universitetet har lenge værten torn i øyet på Israel. Mange av de pales-tinske intellektuelle har sin bakgrunn her-fra. I nedslitte lokaler blir kritikken motIsrael og fredsprosessen meislet ut. MangeHamastilhengere betaler semesteravgifther.

Utenlandske studenter kan delta i vel-dedighetssarbeid blant palestinerne. Medspade og malingskost meldte Nilsen seg tilinnsats i en FN-drevet flyktningeleir iNablus.

Intifadaen blusser opp. Den 28. sep-tember 2000 steg spenningen da et partusen soldater og en regjerningskåt ArielSharon tok seg opp til muslimenes tredjehelligste sted, Al-Aqsa-moskeen i

Jerusalem.– Palestinerne sier at episoden var strå-

et som brakk kamelens rygg. For den jev-ne palestiner har åtte år med fredsprosessgjort vondt verre. Min konklusjon er atpalestinerne har havnet mellom to stoler.De jødiske nybyggingene har akselerert.Oliven- og appelsintrær, ryggraden i denpalestinske økonomien, blir revet opp medjorden. Israel hevder trærne fungerer somskjulested for terrorister. Selvstyreminis-trene er mest opptatt av å berge egne for-retninger. Samfunnet stevner mot oppløs-ning.

– Hvordan merket du intifadaen?– Jeg husker godt 12. oktober 2000. På

Birzeit-universitetet var det kaos. Panikk-slagne studenter og ansatte sprang i alleretninger. En rev meg i armen og sa at noevar i ferd med å skje, ingen visste hva. Overhøyttaleren fikk vi beskjed om å gå inn tillandsbyen Birzeit og holde oss i ro der. Idetjeg og 4000 studenter trengte oss ut av por-ten, stilte tre israelske kamphelikoptere

seg over hodene våre. Vi trodde de villebombe universitetet. Fra landsbyen så vihelikopterne fly mot Ramallah hvor deangrep kontorene til palestinske myndig-heter. Det var første gangen siden 1967 atisraelsk flyvåpen ble satt inn mot palesti-nerne.

– Hvordan reagerte du?– Det var et sjokk, men det var så uvir-

kelig at jeg ikke rakk å bli redd.

Ny voldsspiral. Nå trakk palestinernemot gatene for å provosere israelske sol-dater. Stein ble kastet og gummikulerskutt tilbake. I november sprengte denførste selvmordsbomberen seg selv i lufta.Voldspiralen var igjen ute av kontroll.Nilsen kom de steinkastende ungdom-mene tett inn på livet.

– En sa til meg. «å kaste stein er som årøyke. Du vet det er farlig, men det følesgodt. Du legger deg om kvelden med godsamvittighet.» Men de fleste sliter medskyldfølelse. De er villige til å dø for sin sak,

men de tenker også på mammaen sin.

Beskutt på vei til fredsmøte. Tiltross for advarsler, var Ragnar Nilsen sta-dig på farten. Ble han tatt av palestinskeaktivister for å være israelsk agent, villefølgene blitt fatale.

– Grunnen til at jeg var på Vestbredden,var for å iaktta. Jeg måtte være ute blantfolk. En gang dro jeg til en begravelse. Enpalestiner hadde blitt arrestert av israelskpoliti. Forslått ble fangen overlatt til jødis-ke nybyggere. De ordnet resten. Jeg blepresset nærmere båren, og da jeg så detlille ansiktet inntullet i grønn silke forstodjeg hatet som fylte luften.

En gang fryktet Ragnar Nilsen for sitteget liv. Da satt han i en drosje på vei til etfredsmøte i Jerusalem.

– Ved en flyktningeleir kom vi midtoppe i en gjeng med ungdommer som kas-tet stein mot en israelsk bunker. Plutselighørte vi maskingeværskudd. Ungdommeneflyktet til alle bauger og kanter. Drosjesjå-

føren ropte at jeg måtte legge meg på gul-vet. Sekunder etter ble bilrutene truffet.Jeg åpnet døra på gløtt og så hvor jeg kun-ne komme meg i dekning. Rundt drosjen låflere sårede. Jeg kjente panikken kommesigende. Heldigvis klarte drosjesjåføren åmanøvrere bilen videre.

Eneste nordmann. Rett før RagnarNilsen satte seg på flyet tilbake til Norge,ble han invitert til en sammenkomst pådet norske representasjonskontoret uten-for Jerusalem. Han skjønte ikke hvorforstaben på kontoret lo etter at han haddepresentert seg.

– De fortalte meg at da Vestbredden bleevakuert, var jeg den eneste nordmannensom ikke ville dra.

VEMUND [email protected]

Ett år blant steinkasterne AntropologistudentenRagnar Nilsen dro tilVestbredden for åstudere freden mellompalestinerne og israeler-ne. Han kom tilbakenoen illusjoner fattigere.

Stor nød til tross, Ragnar Nilsen ble imponert over humøret og gjestfriheten. FOTO: RAGNAR NILSEN

En martyr stedes til hvile. I Ramallah på Vestbredden er begravelser også politiske og militære markeringer. FOTO: RAGNAR NILSEN

Israelske veisperringer hindrer framkomme-ligheten rundt Birzeit universitetet på Vest-bredden. FOTO: RAGNAR NILSEN



Smått og stort. Ryddig og rotete. Koseligog kaldt. Universitetsansattes kontorerer spennende og forskjellige. Trodde vi –og begynte jakten etter kontorer med sjel,med særpreg, med personlighet.

Jakten startet på Dragvoll. Der fikk viklar beskjed om at hyppige kontorskifter,små kontorer og en funksjonell kontorar-kitektur ikke hadde skapt det som vi jak-tet etter – kontorer med sjel.

På Gløshaugen fikk vi vite at vi var 20år for seint ute. De som eventuelt kunnehatt litt sjel på kontoret, var de litt eldre

professorene. Men da de ble emerituser,måttet de flytte ut for å gjøre plass foryngre kollegaer.

– Mitt kontor er da ikke noe å se på,var refrenget på Gløshaugen. Mangegjorde som i eventyret og meldte om kan-skje mer spennende løsninger andre ste-der.

Andre turte å vise det fram. Akkuratslik det er.

Arvestykke. – Jeg hadde ikke plass tilstolen hjemme, forklarer professor BjørnHvinden. I 18 år har han hatt en antikkstol på sitt universitetskontor. Når pro-fessoren ved Institutt for sosiologi ogstatsvitenskap ber studenter om å slåseg ned, blir de usikre. Skal de sette seg

i den antikvariske stolen som er over100 år gammel, eller i den vanlige kon-torstolen?

– Noen tror det er pinebenk, andresynes den minner om en elektrisk stol.Men den er egentlig ganske god å sitte i,synes Hvinden. Trekket er nytt, det gam-le var altfor fillete. Professoren er usikkerpå opphavet, men gjetter italiensk ellerspansk.

Hvinden er ellers fornøyd med konto-ret sitt, og mener alle bør ha rett til friskluft og litt utsikt. Det er det ikke alle påDragvoll som har. Stolen kommer til å føl-ge ham videre. Den er med på å bryte oppi et litt kjedelig kontorlandskap. Men gar-dinene synes Hvinden det kanskje burdegjøres noe med.

Smil, hjelp og polkagriser. På kon-toret til førstesekretær Monica Garmopå Religionsvitenskapelig institutt erdet rett og slett koselig. Ryddig og fint.Planter og levende telys i ei blå og gullykt.

– Et instituttkontor må ha en viss stør-relse, synes Garmo og forklarer at stu-denter og kollegaer stadig vekk stikkerinnom. Bak skranken serverer hun bådesmil og – for den som trenger litt søtt – pol-kagriser! Her har Garmo holdt til i tolv år.

– Utsikten er for dårlig, så jeg harplanter i vinduet, forklarer Garmo om dengrønne rekka i vinduskarmen. Et gråttkontorskap er blitt fargerikt med kort fraalle verdens hjørner. – Folk bemerker atdet er koselig her, sier Garmo beskjedent.

Men dette er ikke en kosekrok hvorfolk bare hygger seg dagen lang. – Nårjeg er her, er jeg på jobb, forsikrer Garmo.

Nissen på kottet. – Jeg har aldrimålt opp her, sier historikeren HaraldNissen og ser seg rundt på det minste

Monica Garmo ved Religionsvitenskapelig institutt dekorerer kjedelige kontorskap med kort fra hele verden. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Finnes det fortsattNTNU-kontorer med sjel?

Vis oss ditt kontor…

Jostein Kirkerud ved Institutt for form og farge har noe

Einar J. Aas ved Institutt for fysikalsk elek-tronikk har en papirsamling som neppe villeha blitt godkjent i Telenors «papirløse» kon-tor på Fornebu. FOTO: INGVILD SJØBAKK



Stipendiat Hege Nordli ved Sosialantro-pologisk institutt er sannsynligvis fotball-patriot. Vålerenga og Liverpool får i hvertfall masse oppmerksomhet på hennes dør.Artikkelen om Volda er hentet fra Dag ogTid. Papirutskriften midt på døra røper atvedkommende som sitter på dette kontoret,klarte alle 15 spørsmål i Dagbladets sto-re Astrid Lindgren-test.

Hans Petter Ulven, universitetslektor vedProgram for lærerutdanning, har et etter-navn han ikke skjemmes over.

Førsteamanuensis ved Institutt for sosio-logi og statsvitenskap, Torbjørn Knutsen,er Harry Potter-eksperten ved NTNU. Påhans kontordør er det internasjonal humor.

Dette kvinnemanifestet fant vi på innsidenav kontordøra til førstesekretærene HeidiEgseth, Signe J.Talukder og Hagel MålfridØyan ved Institutt for fysikalsk elektro-nikk.

Ytterst er sjelen?Mange bruker heller kontor-døra til å fortelle hvem de er.

oppholdsrommet på Historisk institutt.Han finner en 30 centimeters linjal ogkommer fram til at det er cirka 2,2 x 2,2meter.

Rommet blir blant historikerne kalt«Kottet», og her har altså Nissen sittet iet par år. Siden han som timelærer ogprosjektmedarbeider er løsarbeider, reg-ner han rommet for å være mer en biblio-tek- og skrivebase enn et kontor. Når hanhar behov for å strekke på beina, må hanut på gangen. Det går så vidt å ha énbesøkende, men skulle det utvikle seg tilet tremannskollokvium, må den tredjestå på gangen.

Ser maling tørke. – Jeg har det heltpraktfullt, sier Jostein Kirkerud, første-amanuensis ved Institutt for form ogfarge, om sitt store kontor.

– Dette er ikke et stort kontor, det eret lite atelier, forklarer eieren, og leggertil at det også er en arbeidsplass og enmøteplass for hans studenter. Et rasktblikk i rommet fanger opp en russisk offi-serlue, studentarbeider og en litenjapansk gud. For Kirkerud er ikkearbeidsplasssen på Gløshaugen en jobb;det er en livsform.

– Det er ikke sånn at det er endeligfredag, for på lørdager kommer jeg til-bake, sier Kirkerud med et glis.

I rommet er det halvferdige arbeidertil ei utstilling på Samtidsmuseet senerei år. På gulvet er områder dekket medbrunt papir med teip i kantene. – Vas-kerne er hensiktsfulle og skjønner opp-legget, skryter Kirkerud.

Han skifter genser, stryker noen ruf-sete malingslag på et bilde han arbeidermed, og avslører: – Jeg er vel blant de fåsom synes det er spennende å se malingtørke…

Et friskt sinn? Professor Einar J. Aassitt kontor har vi nevnt før i avisa, mendet var ikke så lett å komme utenomham på denne runden. Dette semeste-ret har han forskningsfri, men på mailgir han tillatelse til å ta bilder av etkontor som han ikke fikk ryddet før handro.

Her brukes vinduspostene til papir-samlinger. På Institutt for fysikalsk elek-tronikk fleipes det med at Aas og kolle-ga Lars Othar Svaasand konkurrerer om

å ha det mest papirfylte kontoret. Etterat Svaasand gikk av som instituttstyrer,har han fått tid til å rydde kontoret. SåAas har nå en klar ledelse, men er vedgodt mot:

– Et sted i bunken ligger det et skilt:A clean desk is the sign of a sick mind,hevder professoren.


en utvalgte studentarbeider på atelieret. Dette arbeidet er en romlue. Kikker man inn i den, kan man få nye romopplevelser. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Bjørn Hvinden ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har en stol som bryter opp kon-torlandskapet. Studentene kvier seg for å bruke stasmøbelet. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Harald Nissen ved Historisk institutt arbeiderinnimellom på et kott som heldigvis harvindu. FOTO: INGVILD SJØBAKK



I Brasil er capoeira nesten like populærtsom fotball. Også i Norge får stadig fleresansen for den smygende, akrobatiskekampdansen fra Bahia-regionen i Nord-Brasil. Capoeiragruppa til NTNUI har ing-en problemer med rekrutteringen.

Legenden vil ha det til at capoeira bleutviklet av slaver fra Angola, som kom tilBrasil på 1500-tallet for å jobbe på sukker-og kaffeplantasjer. Slavene utviklet capo-eira som en selvforsvarsteknikk, basertpå afrikanske danser og ritualer. Fordislaveeierne forbød enhver form for kamp,ble treningen kamuflert som uskyldig dansog folklore. Capoeira var faktisk forbudthelt fram til 1934.

Lekende. Capoeira ser ved første øye-kast ganske komisk ut. To deltakeresmyger seg rundt hverandre, kommuni-serer med blikket, slår hjul, ruller rundt,eller langer ut forsiktige, kattemykespark i hodehøyde. Uten å treffe, selv-sagt. Med ett ser det ut som de er i ferdmed å slåss, men så bestemmer de segplutselig for å hoppe rundt i kåte sprettisteden.

– Dansen er et slags spill, fortellercapoeirainstruktør Olav Hoaas Egeberg.Hver bevegelse kan sees på som et trekksom den andre skal svare på med en nybevegelse. Alt dette følger bestemte regler.Men det er ingen konkurranse. Capoeiraer en lek, understreker Olav som helstikke vil at capoeira blir sammenlignet medjudo, karate og lignende.

Belter og grader. Til tross for dettefår man grader og belter i capoeira også.Disse tildeles en gang i året under arran-gementet Batizado. En kjapt blikkutover capoeiristene i gymsalen påCharlottenlund forteller at ca. halvpar-ten har holdt på så lenge at de har opp-arbeidet seg retten til å bære belte. Noenhar turkis farge. Dette får man normaltetter ett år. Deretter kan man avanseretil et som er turkis og hvitt. Tredje trinngir retten til å bære et brunt belte. Olavhar det, som den eneste i gymsalen. Slikfortsetter det oppover i ti grader. De påtoppen har tittelen Mestre.Capoeiragruppa til NTNUI får besøk aven slik i april. Da kommer «MestreTucas» på besøk fra Portugal, som erkraftsenteret for capoeira i Europa.

I Norge er det fire capoeiragrupper. Vi

finner dem i Oslo, Bærum, Horten ogTrondheim. De norske gruppene går underfellesbetegnelsen Capoeira na neve, ellerpå norsk «Capoeira i snøen». – Brasilia-nerne og portugiserne stusser når jeg for-teller at jeg kommer fra «Capoeira naneve», forteller Olav. Han har vært i Por-tugal og trent med de store flere ganger. IBrasil har han ennå ikke vært.

Berimbau. Etter en drøy time medoppvarming og treningsøkter hvor nyebevegelser har blitt øvd inn, setter alleseg ned i en ring. Olav henter fram trestrengeinstrumenter; store buer med enkokosnøttstor klump nederst. Berimbauer navnet.

Capoeira er nemlig ikke bare smy-gende akrobatikk og kampdansende skyg-geboksing. Musikken skal man helst spil-le selv. Olav og to andre tar hver sin berim-bau, og sistemann setter seg ned med entamburin. Sangen og lyden av instru-mentene ljomer gjennom gymsalen.Musikken er rytmisk repeterende, med

ordet «capoeira» som fast mantra på slut-ten av hver strofe. I midten av sirkelenbytter deltakerne på å danse to og to. Debyr opp hverandre. Smyger, ruller og slårhjul. Etter en stund øker takten og volu-met. Alle reiser seg og synger. Akrobatik-ken blir stadig mer halsbrekkende. Høy-ere og høyere.

Så er det hele over. Alle setter seg nedog blir stille. Etter å ha fått igjen pusten,spør Olav om noen blir med på fest til

Endre i helga. Plutselig er vi tilbake i gym-salen på Charlottenlund ungdomsskole.Ribbeveggene er på plass igjen, og utenforligger snøen.

Mer om NTNUIs capoeiragruppefinner du på http://www.ntnui.no/capoeira/

EVEN [email protected]

Studenter i smygende slavedansMusikerne øker takten. Alle synger. Høyere og høy-ere. I midten bedriver to mennesker en slags rituellkampdans. Er det guder som påkalles i gymsalen påCharlottenlund ungdomsskole?

Selv om det ser voldsomt ut, er mye av kunsten i Capoeira å få innviklede stunt til å se myke og avdempede ut. FOTO: INGVILD SJØBAKK

Capoeira utøves i par. Deltakerne «snakker sammen» med bevegelser som følger bestemte regler.FOTO: INGVILD SJØBAKK

Capoeira er også musikk. På slutten av hvertrening spiller instruktør Olav Hoaas Egeberg(i midten) opp til capoeiradans med det tra-disjonelle strenginstrumentet berimbau.


I eit av Victor Hugos ungdomsarbeid erhandlinga lagd til Trondheim og Trønde-lag. Det er ein roman skriven før Hugovar 20 år gammal, og utgjeven i 1823 medden gåtefulle tittelen Han d'Islande.Romanen vart omsett til dansk-norsk ogutgjeven i Christiania i 1831 som Islæn-deren i Norge. Med nogle forandringerefter Han d'Islande.

Det er uvisst kven omsetjaren var. Einy utgåve av denne omsetjinga – berremed ortografiske justeringar – kom ut såseint som i 1996 hos ein utgjevar i Oslosom kallar seg Indfo Forlag. Denne mer-kelege og anonymt tilrettelagde utgåvahar tittelen Fangen på Munkholmen. Mentittelen her gir trass alt ein atskilleg klå-rare peikepinn enn originalen på kvahandlinga i romanen dreiar seg om.

Kjærleikshistorie. Det er ei roman-tisk kjærleikshistorie mellom «Ethel», eifiktiv dotter av «Peder Schumacker»alias grev Peder Griffenfeld, fange påMunkholmen i Trondheim («Munckholmà Drontheim») og «Ordener», sonen til«vise-konge» Gyldenløve («Guldenlew»).For at dei unge til slutt skal få kvaran-dre, må den unge Gyldenløve gjennommange slags påfreistingar – fantastiskeslike i ordets eigentlege tyding. Her ersjølvsagt ikkje staden for noka inngå-ande handlingsreferat. Men kort fortaltdreiar det heile seg om å finna ut av bak-grunn og omstende kring eit opprørmellom gruvearbeidarane på «Rœraas»,svikefullt oppvigla og påfunne avGriffenfelds motstandarar for å få dennedømd til døden. I desse innfløkte intrigerspelar monsteret frå Island, denne«Han», ei viktig rolle. Dette blodtørstigeislandske uhyret heldt seg stort sett iskog og fjell i stroka mellom «Skongen»,«Stod», «Sparbo» og «le lac de Smiasen»,som vi må tru skal vera Snåsavatnet. Idette området utspelar då også ein goddel av handlinga i romanen seg. Utanomdette finst det og ei rad andre geografis-ke tilvisingar til stader i Trøndelag, frå«Storwaadsgrube» ved «Rœraas» til «l'îlede Hitteren», og så bortetter.

Ein trøndersk landskap med Munk-holmen i Trondheim som sentrum både ihandlinga og i geografien stig såleis frami denne merkelege fantasiforteljinga, derdet elles kryr av stadnamn og person-namn utan nokon som helst tilknytnadtil Trøndelag eller til andre stader i Nor-

den for den del. Dette ungdommelege lit-terære verket tilhøyrer altså ein skrekk-romantisk sjanger, mykje omtykt i sam-tida, og med tydelege røter i 1700-taletsdyrking av såkalla «sublime» verkemiddel– det vil seia litterære effektar der blod,skrekk og gru høyrde med. Det er sikkertnok at Victor Hugo i romanen frå Trøn-delag var påverka av Walter Scott. Menhan var tydeleg òg inspirert av ei allmenneuropeisk interesse for det gamle nordis-ke, det nørrøne og Island som kjelder tildet blodige og skrekkfullt sublime.

Hugo las Snorre. Det har vore spe-kulert ein god del over kva Victor Hugokan ha hatt å byggja på då han gav lit-terær form til kjærleikshistoria fråMunkholmen med alle desse innslagasom i dag vel helst ville vore omtala som«phantasy». Det er i alle fall tydeleg nokat den unge romanforfattaren ikkje vedsjølvsyn har kjent områda der handlingai forteljinga hans utspelar seg, og atbåde geografiske referansar og annameir obskurt mytisk tilfang med tilknyt-nad til det norrøne og Island, må ha voreteke frå lesnad av ulike slags litteratur.

Ein del av desse kjeldene, anten dei noer direkte eller indirekte, er det ope visttil i romanteksten. Såleis dukkar det rettsom det er opp tilvisingar både til «Thor-modus Torfæus», til «Snorro Sturleson»og «professeur Schœnning», den unge dot-tera til Griffenfeld les heile tida opp frå«Edda» for faren i fengslet på Munkhol-men, med mykje meir. Det er vel ikkjesærleg sannsynleg at den unge VictorHugo hadde tileigna seg kunnskap omnorske og norrøne tilhøve direkte frå alledesse lærde verk som han såleis viser tili den litterære framstillinga si. Det gir velogså eit inntrykk av litt bråmodent å vil-ja visa lærdom, eit drag som elles er fjer-na frå teksten i omsetjinga til dansk-norskog i moderniseringa av denne. Stoff av detslaget som finst i dei nemnde tilvising-ane, har Victor Hugo truleg helst frå sveit-saren Paul Henri Mallet som i andre halv-delen av 1700-talet gav ut ei Danmarks-historie på fransk (Histoire de Danemark1755-77). Denne kom ut i ny utgåve i Paris1788, og det er kjent at Victor Hugo hargjort bruk av den versjonen.

Ved utkanten av verda. Handlingai romanen er lagd til året 1699, og råmaer altså historia om Griffenfeld påMunkholmen. Også denne historia vartilgjengeleg på fransk i Victor Hugosungdom gjennom ei bok av TychoHofman frå 1746 om Griffenfeld, Adelerog Tordenskiold (Memoires du ci-devantgrand-chancelier de Dannemark comte

Griffenfeld, etc, København). Det island-ske monsteret «Han» som er lagt inn i eihandling frå så seint som 1699, verkar ialle fall pussig på ein lesar av i dag,«phantasy» eller ikkje. Det kan sjåastsom eit siste, litt ungdommeleg forvirra,litterært produkt i ein litterær tradisjonsom kan førast attende til seinmellomal-deren, der det å «demonisera» Island gåratt som eit motiv. Dette kan vi sjå i lttte-raturen heilt frå den danske SaxoGrammaticus på 1200-talet og fram tilsvensken Olaus Magnus på 1500-talet.Det er ein litterær tradisjon som vidare-fører oppfatningar frå antikken om atlivet i det hinsidige gjekk føre seg pådenne øya – Thule – ved utkanten avverda, der vulkanar vart sedde som opneportar ned til Helvete. Mot denne bak-grunnen har ein då også prøvd å forstånamnet på dette utvandra monsteret fråIsland hos Victor Hugo – «Han» frå«Klipstadur» på Island. Det har vore sett

på som identisk med det norrøne prono-menet hann og såleis ein referanse tilDjevelen sjølv, kanskje utan at det velgjer så mykje til eller frå i den saman-hengen dette vesenet er sett i hos VictorHugo.

Det er altså eit voldsomt inntrykk avlivet i Trøndelag vi får ved å lesa denneromanen om den ulukkelege Griffenfeld.Kor mykje han vert lesen idag, er ikkje sågodt å vita. Ei vitskapleg annotert utgå-ve frå så seint som 1981, er framleis å fåi bokhandelen, og det er kanskje slik at deter den litteraturhistoriske sida ved nettdette ungdomsverket av årets jubilantsom har mest interesse. Men i alle fallskulle det vera god grunn til å senda einspesiell liten gratulasjon frå Trondheim ihøve jubileet.

JAN RAGNAR [email protected]



I år er det Victor Hugo-år. Den 26.februar var det 200 år sidan han komtil verda i Besançon i Frankrike – i1802. Han døydde i 1885 og vart alt-så 83 år gammal. Jubileumsåret vertnaturleg nok feira på godt synleg visbåde i og utanom heimlandet hans,for Victor Hugo har vore og er reknasom ein av dei verkeleg store avromantikkens forfattarar. Allereie

straks etter nyttår i år vart dei førstemarkeringane gjorde i Frankrike, ogdet er mykje å feira han for. Han vertminna som lyrikar, som drama- ogromanforfattar. Romanforfattarenisær har halde grepet om publikumover store delar av verda heilt fram tilvåre dagar gjennom musikal- og film-versjonar av romanen Les miserablesfrå 1862.

Victor Hugo-året 2002

Kjærleik og monster i TrøndelagVictor Hugo skreivphantasy-litteraturfrå Trondheim.

Victor Marie Hugo (1802-1885) skreiv både dikt, dramatikk og romanar, og vert rekna som einav Frankrike sine store åndsmenn. Boka om det islandske monsteret Han og om trønderskklassekamp og kjærleik skreiv han før han fylte 20.

Den første norske utgåva av Islænderen i Nor-ge kom i 1831. FOTO: KARL-ERIK REFSNÆS,

GUNNERUSBIBLIOTEKET

For berre seks år sidan kom boka i ny utgåve.No med tittelen Fangen på Munkholmen.

FOTO: KARL-ERIK REFSNÆS, GUNNERUSBIBLIOTEKET

I forrige utgave av Universitets-avisa ble jeg beskyldt av studen-tene som gikk opp til eksamen imatematikk fagdidaktikk, for ateksamensoppgavene var for van-skelig. De hevdet også at oppga-vene var helt annerledes enn detde hadde jobbet med i løpet avkurset.

La meg understreke at jegaldri verken har sagt eller mentat studentene er dumme. Det fårstå for journalistens regning.

Jeg forstår at studentene erskuffet over resultatene. Det erjeg også. Jeg ser også at det burdevært presisert sterkere i løpet avkurset at påstander må begrun-nes ut fra pensumlitteraturen.Dette kan delvis forklare hvorforden didaktiske delen av eksa-mensbesvarelsene ikke holdt mål.Det var vanskelig å spore teori-stoff i mange av studentens opp-gaver.

Det som allikevel skremmermeg, er at matematikkdelen aveksamensoppgavene bød på pro-blemer. De fleste av studentenehar 20 vekttall i matematikk nårde begynner på kurset som gir trefagvekttall. Det matematiske inn-holdet i eksamensoppgavene lig-ger godt innenfor ungdomssko-lens læreplaner. For å sikre atstudentene ikke skulle sitte fast imatematiske problemer, blemange av oppgavene gitt medhint. Da bør det være greit å få tilfor kommende lærere med uni-versitetsutdannelse, når alle hjel-

pemidler dessuten er tillatt.Leserne inviteres til å bedømmeoppgavene selv!

Opplegget vi arbeidet med iløpet av kurset, kan interessertelesere finne på www.math.ntnu.no/ ~inghol/ma210

Ingvill M. HoldenFørsteamanuensis ved

Institutt for matematiske fag ogProgram for lærerutdanning

Her følger hele eksamens-oppgaven i MNFMA 210Matematikk fagdidaktikk

Oppgave 1

a) Gjennomfør denne algoritmen:

1. Start med husnummeret ditt (eller et annet vilkårlig tall)

2. Finn det dobbelte av dette tallet

3. Legg til 54. Multipliser svaret med 505. Legg til antall dager i et

normalt år6. Legg til din egen alder i hele år7. Trekk fra 615Beskriv svaret du kom fram til.

b) Sett opp algoritmen ovenforsom ett regnestykke, der du kal-ler husnummeret for h og alderenfor a. Trekk sammen uttrykket ogvis hvorfor svaret alltid kommerpå den formen du fikk i a).

c) På hvilke klassetrinn og skole-slag egner denne oppgaven seg?Begrunn svaret ditt.

Lag en liknende oppgave somegner seg for grunnkurset ivideregående skole.

Oppgave 2

Nedenfor er det gitt tre ulike geo-

metrioppgaver.

a) Løs hver av oppgavene så godt du kan.

b) Hvilke av de tre oppgavene egner seg for geometripro-grammet CABRI? Hvordan ville du i så fall utnytte mulighetene i dette pro-grammet?

1. deloppgavePå figuren er 6 like kvadratersatt sammen til et kors.Avstanden fra hjørne A til hjørneB er 10 cm.Hvor stort erarealet av helekorset?

2. deloppgave:Figuren viseren vilkårligtrekant. Påhvor mangemåter kan du klare å dele tre-kanten i fire nye trekanter medsamme areal?

HINT:• En løsning elever kom med,

bygger på at trekanter med samme høyde og like lang grunnlinje, har samme areal.

• En annen klipper opp og limer sammen trekanten til et rektangel.

• En tredje baserer seg på å bruke midtpunktet på hver side til å danne fire kongru-ente trekanter.

3. deloppgaveEt kvadrat med areal 60 cm2 erdelt som vist på figuren.Hvor stort er arealet av den gråtrekanten?

HINT:Trekk høydene i de to formliketrekantene fra det felles topp-punktet.Bruk setninger om formlikhet tilå finne forholdet mellom høy-dene, og dermed også høyden iden grå trekanten uttrykt vedsida i kvadratet.

Oppgave 3

Matematiske bevis.

a) Betrakt følgende setning og bevis:

Tallet mellom to tvillingprimtall(to primtall med differanse 2) eralltid delelig med 6, med unntakav tvillingprimtallene 3 og 5.Bevis:Hvis vi kan vise at tallet både erdelelig med 2 og 3, er vi framme:

Kall de tre to tallene for p, p+1 ogp+2, der p og p+2 er primtall.

– Siden p og p+2 er oddetall, måp+1 være partall og dermed deleligmed 2.– Ett av tre etterfølgende tall eralltid delelig med 3. Siden p og p+2er primtall større enn 3, må p+1være delelig med 3 (faktisk må pdividert med 3 gi 2 til rest, ellersville p+2 vært delelig med 3).

Hvordan vil du få med deg enklasse i videregående skole på etslikt bevis?

b) Fibonaccifølgen er som kjent 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, …

En fibonacci-liknende følge star-ter med to vilkårlige tall. Hvertnye ledd i følgen framkommer

ved å addere de to foregående.For eksempel:2, 5, 7, 12, 19, 31, …

Se på følgende triks:– Be en venn om å skrive de 10første leddene i en fibonaccilik-nende følge som hun velger.-– Idet hun skriver ned det 7. led-det, sier du «Nå vet jeg hva sum-men av de 10 første leddene i føl-gen din er!». Skriv det ned på enlapp.– Når vennen din har skrevet nedalle 10 leddene, ber du henneregne ut summen.– Vis at det stemmer med det duhar skrevet på lappen.

Hemmeligheten er at det 7. leddetmultiplisert med 11 er lik sum-men av de 10 første leddene.

Bevis dette!Kan elever i ungdomstrinnetvære med på dette?

Vurder hvordan matematiskebevis kan brukes som en måte ådifferensiere på i en vanlig skole-klasse.

Oppgave 4

Følgende stikkord henviser tilklassiske konstruksjonsproble-mer:

– Sirkelens kvadratur– Kubens fordobling– Tredeling av vinkelen

• Hva går disse problemstil-lingene ut på og hvilke resultater har man kommet fram til?

• Hvorfor tok det over 2000 år å løse disse problemene?

• Hvorfor tror du fortsatt en del mennesker håper at de allikevel skal kunne klare å tredele en vinkel med passer og linjal?

• Hvordan kan disse proble-mene brukes i undervisning-en?


12 UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002

Flere av studiepro-grammene innensivilingeniørutdan-ningen ved NTNUhar den siste tidenblitt rystet av elendi-ge eksamensresulta-ter i de første årskur-sene. Det ser ut til atproblemene er størreog mer grunnleg-gende enn at de løserseg ved løftede peke-fingre fra lærernesside. Jeg tror atdagens store stu-dentkull er enda dår-ligere forberedt, ogføler seg enda merutilpass i studentsi-tuasjonen enn før.

Læring hviler påtre viktige pilarer;motivasjon, konsen-trasjon og ettertan-ke. Motivasjon ska-pes gjennom kontaktmellom mennesker,konsentrasjon erhardt intellektueltarbeid, og ettertankeeller modning er vik-

tig for at kunnskapen skal kunne anvendesi nye situasjoner. Både konsentrasjon ogettertanke krever tid, og et godt samspillmellom alle de tre faktorene er nødvendigfor å oppnå effektiv og god læring.

De fleste er enige i at en god undervis-ningssituasjon preges av et intimt samspillmellom lærer og elev, og effektiv og godlæring er karakterisert ved at det eksiste-rer krav og forventninger til begge parter.Menneskelige relasjoner i en eller annenform er avgjørende i enhver studiesitua-sjon, og gjenspeiles gjennom slike krav ogforventninger som vi gjerne kan kalle enundervisnings- eller læringskontrakt.

De første årene på universitet pregesundervisningen av forelesninger for storekull. Sett fra studentens perspektiv er pro-fessoren den som opptrer på forelesningen,men som de ellers ikke har noe forhold til.I mangel av et samspill mellom lærer ogelev reguleres undervisningssituasjonenkun av reglene i studieplanen. Uten rela-sjoner og «kontrakt» vil samarbeidetmellom partene bli dårlig. Partene vil ogsålett kunne sette seg ut over regler og nor-mer som er satt av systemet, men som deselv ikke har noe personlig forhold til.Studentene skulker forelesning eller reage-rer med unoter som strider mot normaldannelse sett med lærerens øyne, og lærer-ne svarer på dette med likegyldighet og

uengasjement.Hvordan skal man få til god læring i en

slik situasjon? Lærerne klager over at stu-dentene er uengasjerte, late og udisipliner-te, og studentene på sin side klager overdårlig undervisning. Jeg tror dette bare ersymptomene, mens sykdommen er mangelpå menneskelige relasjoner i studiesitua-sjonen. Resultatet er elendige studieresul-tater.

De fleste vil være enige om at det liggerbedre til rette for læring i små grupper.Dette skyldes at her er det mye lettere åetablere relasjoner, men relasjoner kreveralltid tid og engasjement å bygge opp. Idagens samfunn er kanskje tid den fakto-ren det er størst knapphet på. Egentlig fin-nes det nok tid, men alle de andre «viktige»tingene spiser opp tiden.

Den teknologiske utvikling gir oss sta-dig nye og bedre informasjon og kommuni-kasjons verktøy basert på internett- ogmobiltelefon teknologi. Målet med den nyeteknologien er å gi oss enda bedre mulighettil å kommunisere med hverandre, og å tahånd om trivielle oppgaver slik at vi sparertid. Resultatet er at vi blir tilgjengeligeuavhengige av tid og sted, og at informa-sjon kan spres til et stort antall menneskernesten uten ekstra arbeid. Flere og flerehevder derfor at f.eks. e-post er i ferd medå bli en forbannelse i stedet for en velsig-

nelse. Resultatet av denne utviklingen erparadoksalt nok ikke at vi får mer tid, menat vi alltid har det travelt. Jeg tror dettegjelder både studenter og lærere.

Alle lærere vil derfor hevde at det ikkeer mulig å avsette mer tid til undervisning,og å etablere relasjoner til store student-grupper blir ansett å være helt umulig.Dette er nok en riktig konklusjon hvis manaksepterer tidsklemma slik den er, men idet lange løp begår vi antagelig en stor feil.Hva er viktigere enn å investere kunnskapi kommende generasjoner?

Læring av grunnleggende fag som f.eks.matematikk krever dyp konsentrasjon ogutholdenhet hos studenten. Det er derforavgjørende med god motivasjon og varia-sjon i arbeidet for å lykkes. Studentene måogså avsette tid til oppsummering ellerettertanke slik at kunnskapen modnes.

Både lærere og studenter må være istand til å bryte tidsklemma og investeremer tid i undervisning og læring i lavereårskull. Relasjonsbygging skjer ikke vedhjelp av teknologi, men er ikke mindre vik-tig av den grunn. Hvis vi ikke er i stand tilå bryte den trenden som er på gang vilstore deler av sivilingeniørutdanningenutraderes.

Bjørn Sortland

Bjørn Sortland er førsteamanuensis vedInstitutt for marin prosjektering

God læring krever relasjoner og tid

i d

et

akad

em

iske

gla

ssh

use

t

Bjørn Sortland skri-ver denne gangenom at det krevesendring i holdning-er hos både lærereog studenter for åbedre læringen hosdagens studenter.

ddeebbaattttSi din mening, men skriv kort! Innlegg kan sendes via e-post:

[email protected]. Innsendte manus kan bli forkortet. Fortsett gjerne diskusjonene på nettet: ntnu.fritt-forum (tilgjengelig fra «Innsida»,

der alle innlegg blir lagt ut etter at avisa er trykket).

Vanskelig eksamen eller for dårlig forberedte studenter?Ingvill M. Holden berleserne av Universitets-avisa selv bedømmehvor vanskelig mate-matikkeksamen forlærerstudentene var.

De siste månedene har mediafortalt oss mye om at den nor-ske skolen ikke holder mål, ogkilden har vært en OECD-rap-port (Pisa-rapporten). 16. febru-ar går NTNU-professor StefanHopmann ut i Aftenposten ogkritiserer medias tolking av rap-porten. Overskriften Aftenpos-ten gir, er «Opprørt over feil brukav undersøkelser i skolen».Hovedpoengene til Hopmann erat måten man underviser på, erså forskjellig i de forskjelligeland at kunnskapen ikke kanmåles rettferdig, og at forskjel-lene er så små at de like gjernekan skyldes forskjeller i hva bar-na lærer utenom skolen – ikkehva de lærer i skolen. For leser-ne framstår Hopmann som ensom klart avviser konklusjonenei rapporten, og jeg vet at hanikke er alene ved NTNU om åha tanker i den retningen.

Er vi så annerledes? Jeghar ikke kompetanse til å avvi-se Hopmanns vurderinger, selvom jeg ikke kan forstå hva det

er som gjør at norsk skole skaltape så mye mer enn alle andrepå en målemetode. Særlig ikkenår de svake karakterene gjel-der i mange fag og i så mangehenseende. Norske skolebarngjør det dårlig i språk og mate-matikk, de lager mest bråk itimene, de er dårligst til å læreutenat, og det er større forskjel-ler basert på kulturbakgrunnog kjønn for norske skolebarnenn i andre land. Skyldes virke-lig alt dette at vi er så annerle-des at vi ikke kan måles? En sådristig påstand krever det bådekløkt og gode argumenter å for-svare. Mangler en av delene, vilman fort framstå som en sutre-te fotballtrener som hele tidenlegger all skylda på dommeren.

Hopmann – og flere med ham– kan umulig ha skjønt at det eren tillitskrise mellom de norskepedagogiske miljøene og sværtmange mennesker i Norge. Deter nok å se på utviklingen i riks-politikken, for første gang harNorge et Storting hvor det ikkeer flertall for et nær ubegrensetforsvar av enhetsskolen. Det fin-nes endog argumenter for å antaat ønsket om endring i skolepo-litikken er den viktigste årsakentil de dramatiske endringene idet politiske landskapet det sis-te året. Et slikt argument ersammenfallet i tid mellom Høy-res dramatiske framgang i fjorsommer og presentasjonen av

den nye skolepolitikken på par-tiets landsmøte.

Høyst middelmådig. OECD-rapportene er heller ikke ene-stående, jeg har en perm full avavisomtaler av rapporter somforteller at norsk skole er høystmiddelmådig eller dårlig i enrekke sammenhenger, flere avdisse oppslagene er basert påintervjuer med ledende for-skere som er klare i sine kon-klusjoner. Det er heller ikkevanskelig å finne forhold somtolkes som produkter av en fordårlig skole: Norske forskere iverdenstoppen er mangelvare,vi gjør det dårlig i alle slagsrealfagsolympiader, vi merkeren stadig synkende kunnskap irealfag hos elever fra videregå-ende skole, og interessen forslike fag bare synker og synker.Dette skjer uten at de svakereser ut til å få det bedre, formobbingen blir stadig verre, ogstadig flere ungdommer drop-per ut av skolen.

Det er da heller ikke van-skelig å finne foreldre som ersvært skeptisk til hvordan dennorske skolen takler proble-mene. Mange mener det leggesfor lite vekt på kunnskap, særlignatur- og realfaglig, og mangeav dem mener problemene skyl-des overdreven integrasjon ogsnillisme overfor bråkmakere.Kanskje enda mer problematisk

er den mur av uvilje, gjernesterkt ideologisk betont, sommange forventer å møte – ognoen møter – når man tar oppdette problemet, det være seg pågenerelt eller spesielt grunnlag.Historien om en hel skoleklassesom ble tatt ut av skolen i Bodøfordi en bråkmaker ødela foralle, er eksempel nok for mange.Mange ser en koalisjon mellomArbeiderpartiet og Norges lærer-lag som hardnakket stritter imotde endringer de ønsker i skolen,og når de tar opp problemeneoverfor de kommunale organereller i avisspalter, møtes de ikkealltid av logiske og faglige mot-argumenter, men knallhard oggjerne foraktende politisk pole-mikk. Man skal ikke lese mangeinnlegg fra valgkampen for åfinne støtte for en slik hypotese.

Ideologisk vaktpost? Nårdisse misfornøyde foreldrenefår servert en omfattende ogsolid rapport som forteller demat de har rett, da er det ukloktå avfeie den med lettvintheter.Store deler av det politiske mil-jøet har skjønt dette, men vetøyensynlig ikke hva de skalgjøre. Førsteinntrykket av denpolitiske venstresidens reak-sjon er at de er for sjokkskadettil å ha noen mening, de overserrapporten og de spørsmål denstiller. I artikler om tidligereundervisningsminister Trond

Giskes visjon om «Det nyeArbeiderpartiet» har jeg ikkeklart å finne ordet skole eneneste gang, og på www.dna.nofinnes ingen ting om skole bort-sett fra henvisninger til valg-programmet i fjor høst. Jegprøvde å starte en debatt omskolepolitikk på noen av inter-nettsidene tilknyttet dette poli-tiske miljøet, men enten fantesingen åpning eller så ble detregelrett avvist.

Det er i denne situasjonen atrepresentanter for fagmiljøenegår ut og sier: «Rapporten er tull.Vi vet best, og norsk skole erfremdeles best». Uansett hvaHopmann måtte ha av argu-menter, og uansett hvilke forbe-hold han tar, det er slik hansuttalelser vil oppfattes avmange. Kanskje vil noen av desom ikke ønsker forandringer,gripe hans uttalelser begjærlig.Han får håpe at det ikke skjer,for det kan bare føre til en pola-risering i debatten hvor NTNUspedagogiske fagmiljø blir opp-fattet som en ideologisk vakt-post. Og de som søker en løsning,vil i alle fall ikke søke råd hos desom benekter at problemet eksis-terer.

Martin Ystenes


13UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002 ddeebbaatttt

Uklok avvisning av OECD-rapporten om norsk skoleDet er all grunn til å tarapportene om atnorsk skole ikkeholder mål på alvor,mener Martin Ystenes.

Et tema som er forbausende liteberørt i diskusjonene om «kvali-tetsreformen» i høyere utdanning,er den planlagte forlengelsen avstudieåret. Det er tydelig at desom har ønsket et lengre studie-år, er av den oppfatning at folk –studenter eller forelesere – ikkearbeider noe særlig utenomundervisningsterminene.

Motstridende løfter. Sam-tidig som reformen skal gjørestudiene bedre for studenter, erde vitenskapelig ansatte lovet atforskningen skal bli minst likeviktig i framtiden – uten at vihar fått noen spesifikasjon påhvordan dette skal ordnes.

Men for veldig mange av osser det faktisk nødvendig med for-holdsvis lange perioder hvor vikan arbeide med forskningenuforstyrret og uavbrutt. Hittil harvi hatt slike perioder stort settom sommeren og i en viss gradmellom semestrene.

Det vil ikke løse problemethvis man beholder samme antall«forskningtimer» på årsbasis i enarbeidsplan, men fjerner mulig-heten for at man kan arbeide overtid med en komplisert tankegang

uten at man til stadighet blir for-styrret.

Først når det ikke er under-visning eller eksamen, får mansjanse til å arbeide med et pro-sjekt i flere timer i fleng. Menundervisningen er faktisk ikkeden verste trussel mot forsk-ningsroen for mange av oss. Deter heller alle de små henven-delser fra studenter, administra-torer og omverden – gjerne heltlegitime i seg selv. Alle telefone-ne, all den forsiktige bankingenpå døra, alle de bittesmå spon-tane møtene for å diskutere prak-tiske problemer, for å planlegge,for å gjennomføre det som er igang, i det hele tatt all den akti-viteten og alle de folkene somman bestandig har rundt segunder en undervisningstermin.Og tendensen burde være vel-kjent. Er alle sammen til stedeallikevel, da er det mulighet forenda flere lange og tunge møter iansvarlige organer, med tilhø-rende papirer å lese gjennom påforhånd og meninger å gjøre segopp. Slikt bruker opp tanke-energien ganske fort.

Dagens studieår er ikkekort! Det er dessuten slik atmange av oss er avhengig avlengre perioder i utlandet for åarbeide med kildene våre.Internett har hjulpet enormt,men det er fortsatt veldig myesom ikke kan nås via pc-en. I entid hvor man skriker etter inter-nasjonalisering av høyereutdanning, er det et paradoks atman samtidig nå skal fjerne denbeste anledning vi har hatt tildette, de forholdsvis lange, stilleperiodene om sommeren.

Skjønt lange og lange... Jeg

vokste opp og ble utdannet i USA,landet som synes å være en slagsmodell for kvalitetsreformen. Ogjeg har bestandig vært uforstå-ende til den herskende tankenher om at det norske studieåret erkort. De aller fleste universiteterog høgskoler i USA begynnerhøstsemesteret tidlig i septemberog er ferdig med alt, inklusiv høy-tidelig diplomutdeling, rundt denførste uka i juni. Mange av demhar til og med en «stille måned»(uten undervisning, men med les-ning eller prosjektarbeid) i helejanuar måned.

Det er mulig at tanken om atamerikanere og de fleste andrehar et lengre akademiske år ennnordmenn, har sitt utspring isommerterminer, såkalte «sum-mer schools.» Men i USA er dis-se frivillige, både for studenter ogfor forelesere, og brukes bare avet mindretall. Studentene er ofte(om slett ikke alltid) de som harstrøket til eksamen under detordinære studieåret, og (her kom-mer også et varsel) foreleserne ergjerne relativt unge, i etable-ringsfasen, ikke så godt betalt ogmed behov for noen slanter i til-legg til en begynnerlønn. Prisende betaler for de ekstra pengene,er forskningstid.

Ser ikke sammenhen-gene. Til tross for at sommer-terminene er ganske utbredt,legger de allikevel ikke beslagpå så mye av det akademiskeåret som man kanskje tror. Jegkjenner amerikanske kollegaersom er ferdig med det normalestudieåret (inklusiv eksamen)sent i april. Sommerterminenfor dem begynner tidlig i mai ogvarer i ca. fem uker, og selv om

man tjener noen ekstra pengerved å undervise da, har man ensommer til forskning. Man hargjerne en lengre periode ennnorske forskere har, selv idagens system.

Under diskusjonen om hvor-dan man skal legge opp studie-året ved NTNU, har det angiveligblitt nevnt at man gjerne kan haeksamen tidlig i juli, for «det gjørmange i utlandet.» Jeg vet ikkehvilke land man tenker på her,men det er jo riktig at de gjør sliki Storbritannia og i Irland. Mender begynner ikke høstterminenfør en gang i oktober...

Nå mener jeg ikke å påstå atalt med norsk høyere utdannelseer ringere enn det som finnes ide engelsktalende land, spesieltUSA, og at man skal lage en blå-kopi av dette systemet. Men detsynes som om de som har lansert«kvalitetsreformen», tror at degjør norsk høyere utdanning omtil (underforstått: det beste av)amerikansk utdanning. Det sommangler, er en forståelse av hvor-dan de forskjellige deler av et sys-tem henger sammen. Man kanikke endre visse deler av det, utenat dette har konsekvenser forandre deler.

I spørsmålet om studieåret,som i så mye annet som gjelder«kvalitetsreformen», virker detsom om man har hatt bare noenfå, noen spredte tanker om for-bedringer. Men å lage et komplettnytt system som skal fremmebåde utdanning og forskning, dethar man ikke gjort.

Ruth SherryEngelsk institutt

Studieåret og forskningstidDen planlagte omleg-gingen av studieåretvil frata det vitenska-pelige personaletmuligheten til å kon-sentrere seg om forsk-ning, mener RuthSherry.

En haug med studenterstrømmer til de statlige høy-skolene og universitetenemed «kamuflerte» strykka-rakterer fra videregåendeskole, melder BergensTidende. Leder i HordalandLektorlag, Per Svein Dufva,avslører overfor avisen atmange lærere i videregåendeikke orker stryk-styret medde mange svake elevene, ogheller velger å gi svakesteståkarakter, 2.

– Det blir masse papir-arbeid og administrasjon omman setter karakteren 1;krangel med elever som ervant med å kreve, og hen-vendelser fra foreldrene, sierDufva. Han mener at antallelever i videregående skolesom får ståkarakter 2, mensom skulle ha vært strøket,er blitt betydelig.

Vil nødig stryke elever

Året er ikke stort mer enn tomåneder gammelt, og like-vel har Institutt for nordis-tikk og litteraturvitenskap(INL) alt rukket å gi ut tobøker. Det er professoreneHans Erik Aarset og SteinarGimnes som har skrevethenholdsvis «Teatralitetensverden. Barokk scenekunsthos Corneille og Molière» og«Kunstens fortrolling. Nyle-singar av Tarjei Vesaas’ for-fattarskap». Og dette er barebegynnelsen. – Det blir flerebøker fra vårt institutt i løpetav året, lover INL-leder Fro-de Helland.

Produktivenordister


14 UNIVERSITETSAVISA NR. 4 – 7. MARS 2002ddeebbaatttt

Den nye gradsstrukturen vilføre til ein ny reform for ex.phil.Sjølv har eg jobba som student-assistent på Gløshaugen forex.phil. modul 1 dei siste fireåra. Ut frå denne røynsla vil eggjerne seie nokre ord om denneomstillinga.

Meir entusiasme. Sjølv hareg stort sett positive opplevingarkring innføringa av ex.phil. påGløshaugen. Dei fyrste årahadde vi ein del startvanskar ogdet var ikkje alltid like godt opp-møte på dei frivillige kollokvia,men etter at seminara vart inn-ført og oppgåveskrivinga vartobligatorisk, har det vore fleireog meir entusiastiske studentari timane. Dette har og gitt seg

utslag i eksamensresultata, og idag har Trondheim ein veldiglåg strykprosent i ex.phil. Modul1. Eg skal ikkje komme med syn-sing om kva årsaka til denneutviklinga er, men eg vil forteljelitt om den responsen eg har fåttfrå studentane på Gløshaugen.No vil eg gjerne få presisere atdenne responsen er frå dei stu-dentane som faktisk er på semi-nara, og ikkje dei som «koker»oppgåver og som les supplerings-hefte ei veke før dei tek eksamenfor å få karakteren «bestått».

Studentane er generelt vel-dig flinke og oppvakte, og deisyner ei viss interesse for faget.Nokre seier dei ser på ex.phil.som ei god avkopling frå deivante realfaga. Til skilnad fråden formelle og einvegsrettakommunikasjonen som dei vertpresentert for hjå dei andre fore-lesarane, har dei her høve forsamtale og ordskifte. Og i enkel-te høve kan studentane sjølv fåutforme ein del av innhaldet itimane. Tovegs kommunikasjonog ordskifte er svært viktigevner, som ein må ha om ein skaltilfredstille samfunnet sitt krav.Ex.phil. slik det er lagt opp i dag,fungerar i mange tilfelle veldig

bra nett til dette formålet, tilskilnad frå andre fag i førstesemester.

Stort utbyte. Andre synesfaget er spanande og oppdagarnye spørsmål og svar. Til dømesspørsmål om kvifor ein sjølv stu-derar og er nett den personen deihar vorte. Ei jente eg prata med,kunne fortelje at ho var av deifyrste som måtte ta ex.phil. påGløshaugen. Den gongen såg hopå faget som eit ork, eit unyttigfag utan relevans for hennarutdanning. I dag, fire år etter,har ho endra ein del på denneoppfatninga. Ein del av vitskaps-teorien og det å ha ein kritiskhaldning til eige fag er noko somho i dag er meir medviten om, ogsom gjer at ho har større utbytteav faga. Men ho har endra segsjølv og. Nye interesser og med-vite om kven ho er og kva ho vil,gjer at vurderingane og priorite-ringane endrast. I dag skulle hoønskje at ho hadde hatt betre tidtil å sette seg inn i faget, og ikkjeberre vore oppteken av å stå tileksamen. Sjølvsagt handlardette om prioritering, og eit fagder interessa og nytta kjem tilsyne fire år etter studia, har

vanskeleg for å verte prioritert.Dette er kanskje for mykje å

krevje av den nye «caffè latte»generasjonen, som ein kan leseom i Universitetsavisa nr. 42002, som ønskjer eit «dreamsociety» der eins eigen sjølvreali-sering og personlegdom står isentrum. Men om skildringa avdagens individ er sann, kvaex.phil., eller første semester-studier er det NTNU skal bydekomande studentar for å haldeoppe rekrutteringa? Ikkje å for-stå at ex.phil. har stor innverk-nad på valet studentane gjer nårdei byrjar å studere ved NTNU,men ex.phil. må sjølv prøve åkomme studentane sine behov imøte.

Kunnskap er meir enn2+2=4. Dagens individ harsnudd Maslow på hovudet – kanein lese i Universitetsavisa, ellerdei er tilfredse med dei primæreog sekundære behova i pyrami-den, og er i dag på trinet forsjølvsrealisering. Om komandestudentar sitt behov er å utviklesin eigen personlegdom ogkunne oppnå det gode liv, vil eghevda at ex.phil. bør halde på sinfilosofiske grunnpilar. Personleg-

dom krevje kunnskap, og då mei-nar eg ikkje kunnskap om at2+2=4, men kunnskap om sineigen idéhistorie og tradisjon. Itillegg må ein gje studentane eievne til kritisk refleksjon somgjer dei i stand til sjølv å reflek-tere over oppfatningar om detgode liv og deira eigen person-legdom. Dette er sjølvsagt mykjeå forlange av eit ex.phil.-emne,men det skadar ikkje studentaneom ein prøvar å gje dei ei sånnkritisk haldning før dei tar til pådei trauste og trygge sivilingeni-ørstudia, slik Paludan hevdar iUniversitetsavisa at oppfat-ninga av realfaga er i dag.

Poenget mitt i dette innleg-get er at universiteta må klare åfasthalde den status dei har somein kunnskapsinstitusjonen,som kan vere med på å utviklestudentane sin eigen personleg-dom og som gjer dei i stand til åha dei evner og røynsle som skaltil for å tilfredstille samfunnetsitt krav, og i den samanheng vileg hevde at ex.phil. framleis harsin plass.

Knut Ove Æsøystudent filosofi hovudfag

Mange siv.ing.-studentar er positive til ex.phil.I møtet med «caffè lat-te»-generasjonen måuniversiteta fasthaldeden statusen dei harsom kunnskapsinstitu-sjonar, hevdar KnutOve Æsøy.

I nyhetsartikkelen «Student-tingsleder sterkt mot radikalkjønnskvotering» på Inn-sida/InnsidaUT 28. februarbruker Christian Fjellstad pro-sjektet Jenter og data og «jen-tekvoten» for å underbygge enpåstand om at «radikal kjønns-kvotering vil være et galt vir-kemiddel». Han viser til en«foreløpig statistikk» der fra-fallsprosenten blant jentenetatt opp på kvoten, er høyereenn vanlig. Hvilken statistikksikter han til, og hva er «van-lig» frafallprosent?

Samtidig uttaler Fjellstadat «NTNU-studentene har vedflere anledninger uttrykt sinmisnøye med prosjekter somJenter og data». Faktum er atantall negative omtaler sidenvåren 1999 kan telles på enhånd.

Hvilken statistikk? Fordet første har ChristianFjellstad aldri hatt tilgang tilstatistikker om «kvotejen-tene», slike statistikker eksis-terer ikke. Alle data og fakta-opplysninger tar utgangs-punkt i studentene på deinvolverte studiene fordelt påkjønn, og aldri de kvotertejentene som en særegen grup-pe. For det andre kan ikke fra-fallsstatistikken utarbeidetav prosjektet jenter og data,sammenlignes med studieav-delingens «vanlige» statistikkpå 10 prosent gjennomsnittligfrafall ved siv.ing.-studiene

ved NTNU. Studieavdelingensstatistikk tar ikke høyde formørketall, det gjør vår.

Det er på sin plass med enoppklaring: Prosjektet Jenterog data har pågått i fem år(siden 1997), og omfatter Lin-jen for kommunikasjonstekno-logi (fra 1999) og Linjen fordatateknikk. Like lenge harhenholdsvis 15 og 30 studie-plasser vært reservert jenter.

Jenter som har fått tilbudom plass på «kvoten», er megetgodt kvalifisert for studiene, tiltross for at de kan ha inntil 10prosent lavere opptakspoengenn den siste som ble tatt innpå det ordinære opptaket.

Kvoten er avgjørende for å opp-rettholde den høye jenteande-len framover!

Fem år ikke nok. Da pro-sjektet startet i 1997, troddeman at fem år med rekrutte-rings- og holdningskampanjerville være tilstrekkelig til åendre jenters holdning til tek-nologi og se data og kommuni-kasjonsteknologi som ennaturlig utdanningsvei. Dethar ikke slått til. Holdnings-endringer tar tid.

Tradisjonelt har få jentersett data/kommunikasjontek-nologi som en attraktiv utdan-ningsvei, samtidig som sværtfå jenter velger fordypning imatte og fysikk i videregående.Derfor har det vært nødvendigå gjennomføre rekrutterings-kampanjer. Disse har værtsvært vellykkede. Antallkvinnelige søkere har økt, ogantall jenter er i dag ca. 30 pro-sent i samtlige årskurs. Pro-sjektet Jenter og data er omtaltsom NTNUs mest vellykkedenoen sinne.

En vellykket rekrutterings-kampanje er imidlertid ikke til-strekkelig for å utdanne kvinne-lige eksperter i data- og kom-

munikasjonteknologi. Det er itillegg viktig å legge forholdenetil rette slik at jentene fullfører.

Tiltak for jenter på studiene:• Cybelesalen – gutter ingen

adgang • Datakurs, bedriftsbesøk og

seminarer • Miljøskapende aktiviteter

Generelle tiltak:• Flere kvinnelige forelesere• Innføring av fagmodulen

«Kjenn ditt fag»• Økt fokus på prosjektarbeid

i undervisningen

Mentorordning. Det fore-ligger planer om å starte enmentorordning fra og medhøsten 2002, der jenter i tred-je og fjerde årskurs vil fun-gere som mentorer for jenter iførste årskurs.

Høsten 1996 startet ti jen-ter ved Linjen for datateknikk.Kun fem av disse fullførte. I1997 startet 48 jenter ved Lin-jen for datateknikk, og det serut til at 38 av dem fullfører. Detgir en fullføringsprosent på oppmot 80 prosent. Altså økning.

I tillegg til tiltakene rettetmot jenter på studiene, er detsannsynlig at flere jenter i segselv bidrar til bedret studie-miljø som igjen gir positivekonsekvenser for fullførings-prosenten.

I tillegg har flere jenter ført til:• Ny type studenter, bredere

mangfold i studentmassen• Flere sosiale arrangement

initiert av studenter• Hyggeligere atmosfære i

forelesningssalen• Økt trivsel blant studenter

og ansatte

Radikal kvotering vir-ker! Dette vil si at poengenetil Christian Fjellstad er litenyanserte. Han kjenner ikkehistorien. Det handler om

mye mer enn frafallsprosentog misnøye fra studenter. VedLinjen for datateknikk satteman allerede fra 1985 i gangmange enkeltstående tiltakfor å øke jenteandelen, utenresultater. Tvert imot, jente-andelen sank fra 1985 (15prosent) til 1996 (8 prosent).Trenden snudde først etter atprosjektet Jenter og data ogkvoten ble innført. Radikalkjønnskvotering virker!

Selv om evalueringen avprosjektets fem første år ikkeer ferdigstilt, vet vi nok til atprosjektet kan kalles vellyk-ket! Hvor vellykket kan vi medsikkerhet si i løpet av juni2002, da avgangskullet harlevert diplomoppgaven.

I startfasen ble prosjektetutsatt fra massiv kritikk bådefra studenter ved eget instituttog NTNUs øvrige institutt, frafaglærere og andre. Disse blekraftig motbevist allerede i pro-sjektets første år. Siden har kri-tikken stillnet. Mange av demsom var kritiske i startfasen,har endret holdning. De allerfleste tilknyttet Linjen for kom-munikasjonsteknologi og Lin-jen for datateknikkk (studenterog ansatte), er positive til pro-sjektet og kvoteordningen.

Kristin S. KarlsenProsjektleder Jenter og data

Eksempel på vellykket radikal kvoteringKristin S. Karlsenmener at Student-tingets leder kommermed grunnløs kritikkav resultatene som eroppnådd i Jenter ogdata-prosjektet.

Det er kommet inn 35 søkna-der regionalt til midler somer stilt til rådighet for forsk-ning på det humane genom,Fuge-prosjektet. Nasjonalt erdet satt av 100 millioner kro-ner i år til dette. I utgangs-punktet vil en fjerdedel stillestil rådighet for søknader fradenne regionen.

Søknadene er gruppertinnen sju plattformer. Manregner med at 1-3 plattformervil ha reell sjanse til å få til-slag. NTNU vil stille til rådig-het to post-doc-stillinger perplattform som får positivtsvar.

Søknadsfristen er 11.mars. Det blir ny søknads-runde kommende oktober.

Spammerne gir seg ikke.Tirs-dag kveld mellom halv seks oghalv åtte ble 1001 e-brev sendttil ntnu.no med lovnader omfantastiske handelstilbud frafirmaet Stargate AS. Nå harIT-avdelinga og overingeniørArild Nybraaten funnet uthvem som sender søppelet.Avsenderen har e-postadres-se i et annet firma som påegen hjemmeside markedsfø-rer seg som «Spesialister påmarkedsføring via digitalemedier». Men ifølge markeds-føringslovens paragraf 2b erdet forbudt i næringsvirk-somhet uten mottakerens for-utgående samtykke å rettemarkedsføringshenvendelsertil forbrukere ved hjelp avelektronisk post.

Overingeniør Arild Ny-braaten forteller at han harsendt en advarsel til firmaetog vurderer å anmelde dettesom et bevisst brudd på mar-kedsføringsloven.

Tusen og ettsøppelbrev

35 søknader til Fuge



fra biblioteketI denne spalten vil vi i tida

framover gi deg tips og råd om hvordan du får mest glede og

nytte av ditt universitetsbibliotek.

Universitetsbiblioteket abonnerer på tilgang til en rek-ke databaser, mange av disse er ganske spesialiserte ogindekserer tidsskrifter fra snevre fagområder. Det kanderfor være en fordel å starte et litteratursøk i en avde store, tverrfaglige databasene, for å få oversikt overlitteraturen i et tema. Det er også større sannsynlig-het for at det er lett å få tak i den refererte litteratu-ren fra disse basene, siden det først og fremst er deledende tidsskriftene i hvert fagområde som er inklu-dert i de største databasene.

Hvilke tverrfaglige databaser har vitilgang til? Web of Science. Den største tverrfaglige data-basen er ISI Web of Science (http://wos.isiglobal-net.com/), produsert av Institute for ScientificInformation, USA. Den ble tidligere kaltScisearch / ISI Bibsys (se Even Floods presenta-sjon av den i Universitetsavisa nr 17, 2001).

Her er det mulig å samtidig søke i litteratur frateknologi/medisin/realfag, samfunnsvitenskap eller kunstog humaniora, eller vi kan avgrense til ett av de tre hoved-områdene. Denne basen har også unik søkemulighet i ogmed at referanselistene til artiklene ligger inne, slik kanvi søke både framover og bakover i tid og dessuten side-lengs. (En deldatabase av Web of Science er JCR – Journal CitationReport – databasen der vi finner analyse av siteringsmønstre og«impact factor» for tidsskriftene.)

ScienceDirect. En nykommer er ScienceDirect som produseres avElsevier Science, Nederland. For å søke i denne, se:Http://www.ub.ntnu.no/databaser.php

Her kan vi samtidig søke imer enn 1200 tidsskrifter ifulltekst og i Medline. Detblir søkt på ca 1.5 millionerartikler, og vi får tilgang tilfulltekst av artikler fra desiste tre årene. Den tilbyrogså andre tjenester somsiteringssøk i sine publika-sjoner og varslingstjenester.Det vil si at man får enløpende oppdatering av nylitteratur innen et emne nårny informasjon legges ibasen. Databasen dekker

alle vitenskapene og teknologifagene, og har også et internett søke-verktøy, Scirus som er spesielt beregnet på akademiske søk på nettet.

Scifinder Scholar. Scifinder Scholar gir unik mulighet til å søke ihele Chemical Abstracts pluss Medline samtidig. Tilgang til databa-sen er via http://www.ub.ntnu.no/allow/scifinder.php. Databasen harflere søkemuligheter som gjør det mulig å søke direkte på kjemiskestoffer /-strukturer eller vanlig emnesøk. Det er referanser til mer enn8000 tidsskrifter, en rekke rapportserier og patenter som legges inni basen. Databasen dekker alle kjemiske fagområder, ernæringsfag,toksikologi og medisin.

Oversikt over en del andre databaser som har bred dekning:Ingeniørfag: Compendex (alle ingeniørfag), Inspec (fysikk, elektro,data).Arkitektur: ICONDA(arkitektur, bygg, planlegging).Humaniora og samfunnsfag: Francis (humaniora og samfunns-fag), PsycInfo (psykologi og relaterte fagområder), Eric (pedagogikk,utdanning).Medisin, naturvitenskap: Biological abstracts (biologi, biomedi-sin), PubMed (medisin), MathSciNet (matematikk, statistikk, anvendtmatematikk).

Alle databasene finnes sammen med mange andre i databaselistentil UBiT se: Http://www.ub.ntnu.no/databaser.php.

Utgangspunkt for søking og valg av databaser. Ved åbegynne søkingen i en av de mer tverrfaglige databasene kan vihurtig få et overblikk og tips til videre søkestrategi. De fleste baseneer lette å bruke, men de inneholder mye skjult informasjon som detkan ta litt tid å oppdage. For å vurdere om en database er aktuellkan et raskt søk gi en idé om hvor mye informasjon som ligger inneom temaet, men det er også mulig å finne informasjon om litteratu-ren som indekseres i en database for å vurdere hvor aktuelt det erå bruke den.

Spesielt ved informasjonsbehov der man skal finne informasjoni et nytt fagområde eller der det er behov for å finne så mye littera-tur som mulig, bør søking i de nevnte basene vurderes. Det kan værehensiktsmessig å starte letingen i tverrfaglige databaser, og det er vedomfattende litteratursøking alltid lurt å benytte minst to databaser.Det er sjelden at søkeresultatene i forskjellige baser innen samme fag-område er sammenfallende. Dette skyldes både at kildematerialet sombasene bruker er forskjellig, og også at det er forskjeller i søkemulighet,forskjellige emneregistre og organisering av dataene i basene.

Solveig Isabel Taylor

Søking i tverrfaglige databaser

En sentral personlighet i norskakademisk liv, Emil Spjøtvoll,er død. Han arbeidet hele sinyrkeskarriere innen forskningog høgere utdanning. Vi, hanskolleger, venner og tidligerestudenter, kjenner sorg ogsavn.

Han var født i Hemne i Sør-Trøndelag 21. juli i 1940 og bledr. philos. ved Universitetet iOslo 1968. Her underviste hani to år før han ble professor imatematikk (statistikk) vedNorges Landbrukshøgskole fra1973 til 1982. Han hadde flerelange forskningsopphold iutlandet, blant annet som gjes-teprofessor ved Berkeley-uni-versitetet i California og vedden tekniske høgskolen ETH iSveits. Han hadde flere nasjo-nale og internasjonale fagligetillitsverv.

Fra 1983 arbeidet Spjøtvolli Trondheim. Han ble dautnevnt til professor i statis-tikk ved daværende NTH. I1990 ble han valgt inn iledelsen, som prorektor til1993. Fra 1993 til 1995 var hanrektor ved NTH, frem til dettidspunkt da NTH ble en delav Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet, NTNU.

Han ble NTNUs første valg-te rektor året etter. Utgangs-punktet for den nyvalgte rektor

ved NTNU kunne knapt havært vanskeligere. Som NTH-rektor hadde han selv ledet detmislykte forsøket på å meldeNTH ut av Universitetet iTrondheim. Men det var ikkebare i siv.ing.-miljøene uviljenmot konstruksjonen NTNU varstor. Ved den andre delen avuniversitetet, hos humanisteneog samfunnsviterne, var detskuffelse over navnet på uni-versitetet og over prioritering-en av teknologi og naturviten-skap. Med dette vanskeligeutgangspunktet fikk EmilSpjøtvolls bruk for sine allerbeste egenskaper. På impone-rende kort tid fikk han dempetgemyttene og stimulert frem-veksten av en samarbeidskul-tur på tvers av gamle skille-linjer. Hele NTNU har grunntil å være Emil Spjøtvoll dypttakknemlig for den eneståendeinnsats som institusjonbyggerhan viste som den nye organi-sasjonens første rektor. For osssom følger etter, har han gjortoppgaven ulike mye enklere.

På denne bakgrunn var detat Spjøtvoll i 1999 ble utnevnttil kommandør av St. OlavsOrden for sin innsats som uni-versitetsleder og samfunns-bygger.

Da Spjøtvoll begynte somrektor, var den første vanske-lige oppgaven han og styret tokfatt på, å utvikle mål og stra-tegier for det nye universite-tet. Andre krevende oppgavervar utvidelsen av sivilingeni-ørstudiet til fem år og satsing-en på IT-utdanningen. En sen-tral utfordring var å utvikle dettverrfaglige samarbeid, bådeinnen forskning og utdanning.

Spjøtvolls syn var at uni-versitetene i større grad måfokusere på områder der de harsærlige forutsetninger for å bligode, målt med internasjonalemål. Ingen har ressurser til ådekke alle fagfelt. Han tok der-for fatt i arbeidet med å peke utvisse satsingsområder innenundervisning og forskning, forå tydeliggjøre NTNUs hoved-profil.

Emil Spjøtvoll var overbe-vist om at universitetene måutvikles som organisasjoner ogikke nøye seg med opptre somen samling enkeltindividereller faggrupper. Universitetetmå, som en del av samfunnet,arbeide mot felles mål, ressur-sene må samordnes og brukenav dem effektiviseres. Som enkonsekvens av dette harNTNU som organisasjon værtgjennom en betydelig omstil-lingsprosess, med større vektpå effektiv ledelse og styring,og forenklet fakultet- og insti-tuttstruktur. Dette radikaleprosjektet er nå i ferd med åsluttføres.

Emil Spjøtvolls arbeidsstilvar preget av en tålmodig tropå fornuft og argumentasjon.Personlig var han en beskje-den og tilbakeholden mann.Det var NTNU og NTNUsutviklingsmuligheter Emilbrant for. Han fortalte ikkemange om sin kreftsykdomsom han fikk allerede i 1996.Den ble stort sett holdt i sjakkhelt fram til påsken i fjor. Selvom han da ble halvt sykmeldt,arbeidet han likevel hardt ogmålbevisst videre og stod løpetut. I det siste intervjuet medUniversitetsavisa formulertehan sitt grunnleggende ønskefor NTNU slik: – Jeg håper atoptimismen får litt større fot-feste på NTNU.

Utviklingen fra Emil Spjøt-voll tok utfordringen somNTNUs første rektor, har medett og annet naturlig tilbake-slag, vært helt entydig: NTNUer blitt ett universitet. Omver-denen har mange ganger lattseg imponere over det som harskjedd. Den største æren fordette tilfaller Emil Spjøtvollselv. Vi takker ham for hansstore innsats. Vi som følgeretter, vil gjøre vårt til at NTNUutvikler seg videre i Emils ånd.Slik hedrer vi hans minne best.

Eivind Hiis HaugeRektor NTNU

Emil Spjøtvoll til minne

Mindre plagiat enn antatt

En ny undersøkelse tyder påat studenter ikke plagiererså mye som mange hartrodd. To professorer vedRochester Institute of Tech-nology konkluderer med atonline plagiat er langt min-dre utbredt enn antatt, skri-ver The Chronicle of HigherEducation.

Litt over 16 prosent avde utspurte studentene svar-te at de hadde kopiert tekst«noen ganger,» mens åtteprosent svarte at de haddegjort det «ofte» eller «sværtofte.»

Studien fant også at pla-giat fra Internett forekom-mer i omtrent sammeomfang som konvensjoneltplagiat fra bøker og andreskriftlige kilder. Rundt 25prosent rapporterte at de harforetatt slik form for kopie-ring «ofte,» «svært ofte» eller«av og til.»

Verdige kandidater til Kris-tian Ottosen-prisen søkes avStudentsamskipnaden iOslo. Prisen går til «…enperson eller en gruppe per-soner som i foregående århar utmerket seg gjennomen innsats for å bedre stu-dentenes faglige, økonomis-ke eller kulturelle vilkår.»Hensikten med prisen er åhedre enkeltpersoner ellermiljøer som har gjort en spe-siell innsats for studentvel-ferdsarbeidet. Prisen er på50 000 kroner, og ble opp-rettet av SiO for å hedreKristian Ottosens innsatsfor studentvelferd generelt iNorge. Student ved detdaværende Universitetet iTrondheim, Gyrd Steen, fikkprisen i 1994.

Nominasjonsfristen er15. mai. Informasjon om pri-sen er lagt ut påwww.sio.uio.no/ ottosen

Priskandidater ønskes

Problemene med det dårligeinneklimaet i Idrettsbyggeter fremdeles ikke løst. Stu-dentsamskipnaden i Trond-heim engasjerte professorOddbjørn Sjøvold ved Høg-skolen i Nord-Trøndelag tilå foreta en ny undersøkelseav luftkvaliteten i en del avkontorene i fjerde etasje.Undersøkelsene konkluder-te blant annet med at inn-blåsningslufta i kontorenehar for høy temperatur.Videre er støvkonsentrasjo-nen i lufta for høy. Det erogså påvist at det ved ugun-stig vindretning kan kom-me forurenset utblåsnings-luft inn i friskluftinntaket.

Driftsavdelinga vedNTNU har planlagt tiltaksom man regner med vil ret-te på problemene. Disse til-takene vil bli satt i verk iløpet av kort tid.

Dårlig inne-klima på Idrett

16 — Svart Cyan Magenta Gul

bbaakkssiiddaa

REDAKTØR: Jan Erik KaarøREDAKSJONSSEKRETÆR: Lisa OlstadANSVARLIG REDAKTØR:Info.direktør Anne Katharine Dahl

REDAKSJON: Medieseksjonen,InformasjonsenhetenLAYOUT: Kolbjørn SkarpnesTRYKK: ST-Trykk AS, Orkanger

POSTADRESSE: Universitetsavisa,Info.enheten NTNU, 7491 TrondheimBESØKSADRESSE: Info.huset på Gløshaugen (O.S. Bragstads plass 1)

TELEFON: 73 59 55 40TELEFAKS: 73 59 54 37E-POST: [email protected]

på siden

Utgis av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetDistribueres i 13 000 eks. annenhver fredag i vår- og høstsemesteret.

Intet er nytt under solen. Ogsåi mars 1992 var det populær-vitenskapelige forskningspro-grammet Schrödingers katttruet av onde krefter. Dengangen gikk programmets tre-årige prøveperiode mot slutten.En avgjørelse måtte tas, ogNRK-ledelsen i Oslo sparketballen over til NRK Sør-Trøn-delag.

Daværende redaksjonssjefKåre Kongsnes på Tyholt – somsiden ble informasjonssjef vedUniversitetet – sa til Univer-sitetavisa at «Katta» var for

snill og ukontroversiell. – Viburde hatt et forum i norskfjernsyn, hvor vi tar opp detfarlige, konfliktfylte stoffet,mente Kongsnes.

Selv skisserte han overforUniversitetsavisa flere muligemodeller for NRKs framtidigeforskningsformidling. Én avdisse innebar å la Schröding-ers katt få leve videre – og slikble det altså.

Så får vi se om det går nyeti år til neste gang noen mum-ler om å ta livet av den gamlekatta.

«Til sammen bruker NTNU 11 millioner meter toalettpapir i løpet av ett år. Det tilsvarer avstanden fra Trondheim til Honolulu».

Opplysende drittprat i forrige nummer av Universitetsavisa

Det gode livi ChamonixMange av mine gamle student-venner er ikke lenger studenter.De har kvittet seg medstud.ntnu.no-adressen, og fristertilværelsen helt andre steder hvorde også strør rundt seg med jobb-mailadresser som det svinger av:geno.no, softwaredata.no, aker-mar.com, lse.ac.uk, nhd.dep.no,osir.hihm.no, propaganda-as.no.For å nevne noen.

Men det beste er fortsatt hot-mail.com. Når mine venner skaf-fer seg denne adressen, har debestemt seg for å gjøre noe spen-nende i livet.

Vi var 62 personer som mottokdenne e-posten 15. februar fra vår28 år gamle venn: «Jeg er nå innei min siste dag på jobb, før jeg drarut på min to måneders egotripp tilChamonix for å stå på ski. Hvisnoen (…) ønsker informasjon omdet gode liv i de franske alper erjeg å treffe på mailadresse;(..)@hotmail.com. Jeg er etter pla-nen tilbake 15. april (hvis jeg ikkefår hjemlengsel, brekker et bein,bruker opp pengene mine ellerbosetter meg i Frankrike...)»

Denne karen er en av minebedre venner og har en bra jobb ien kommune på Østlandet. Dess-verre har han ikke Fru Fortunaved sin side. På åtte av ti ferie-bilder fra Frankrike og Spaniaforrige sommer støtter han seg pået par krykker. En kommunal,liten arbeidsulykke sørget for det.I år skulle han altså på tur igjen.Det spredte seg fort et veddemålom hvor lang tid det ville gå førvår venn skadet seg på ny.

Sju dager senere plinget den-ne mailen inn: «I forkant av turenhar det paagaatt et «veddemal»om hvor mange dager det ville tafor jeg klarte a skade meg slik atjeg ikke kunne sta paa ski en ellerflere dager. Det mest pessimistis-ke anslaget har vert paa en dag.Sorry gutter, det tok kun en (1)time! Hendelseforlop: Pga storesnomengder maa det guttses skik-kelig for aa faa flyt paa kjoringen.Paa 4. turen tar jeg skikkelig satsog kaster meg utfor. Plutselig serjeg en diger stein foran meg, og iet forsok paa a berge skiene tarjeg sats og hopper til. I utgangs-punktet en smart manoover had-de det ikke vert for at nedenforsteinene stikker det opp en del avalpenes fjellmassiv - som jeg lan-der med hofta oppa. Og vips savar jeg satt ut av spill for en peri-ode (uker?). Hofta ser i hvert fallut som den har tenkt aa fode entennisball snart. (…) …skal enikke se bort i fra at Arnolds kom-mentar fra Terminator II, «I'll beback» snart vil kunne gjore seggjeldende, om ikke jeg tar medmeg pikkpakket og drar til Thai-land....»

I skrivende stund holder hanfortsatt ut, men moralen må være:Få deg aldri en mailadresse somdet svinger for mye av. Det førersjelden noe godt med seg.

Med ett unntak. Det ble en avdine bedre venner som vant ved-demålet og som ble 1000 kronerrikere.

I samarbeid med Goethe-Insti-tut Inter Nationes viser Trond-heim folkebibliotek litteratur-utstillingen «100 forfattere – 100titler» i perioden 13. mars til 8.april. Bokutstillingen omfattertyske forfattere som i de tre sis-te årene enten er blitt tildelt lit-teraturpriser i Tyskland, harvært bestselgere, eller har blittinvitert til den franske bokmes-sen i Paris i fjor. Fra hver av dis-se 100 forfatterne er det så valgtut én tittel som presenteres iutstillingen.

Mer informasjon finnes på:http://www.goethe/de/ne/osl/noindex.htm

100 titler Flere maleri-konservatorerI forrige avis skrev vi at Danie-la Pawel ved Vitenskapsmuseeter den eneste malerikonserva-tor i Trondheim.Vi er blitt gjortoppmerksom på at dette nok varen sannhet med visse modifi-kasjoner. I hvert fall så lenge viregner Byåsen som del avTrondheim. Og det må vi vel.

Ved Trøndelag Folkemu-seum er det ansatt to tekniskekonservatorer, Ola Grefstad ogAnne Sommer-Larsen, som ilengre tid har utført malerires-taureringer blant annet i kir-ker i Midt-Norge.

En sterk følelse av déjà vustreifet oss her om dagen davi fra godstolen fikk se en TV-reklame for NTH. Men logoensom flimret over skjermen,lignet til forveksling firkan-ten til NTNU. Etterhvert opp-daget vi at reklamen gjaldtNITH – Norges Informa-sjonsteknologiske Høgskole.

En rask sjekk på nettetavslørte at dette egentlig erDen Polytekniske Høgskolensom fra 1. januar 2002 harskiftet navn til NITH. Vi ved-der vårt gode, gamle NTH-slips på at verken navn ellerlogo er tilfeldig valgt. Dømselv på http://www.nith.no/

Reinkarnasjon?

Opphavspersonene bak tre godetrønderske forretningsideer blenylig hedret på en tilstelning(bildet) hos det lokale kontorettil Statens nærings- og dis-triktsutviklingsfond (SND).Tre-kløveret representerte Sør-Trøn-delag i finalen om å bli kåret tilårets «Reodor». Dette er en idé-og nyskapingspris. I 2001 komdet inn nærmere 150 forslag tilprisen, hvorav 16 kom til fina-len. De tre trønderske deltager-ne nådde ikke helt opp, men hosSND vanket det i alle fall sta-tuer i tre av Reodor Felgen somtakk for innsatsen.

De tre finalistene fra Sør-Trøndelag var:• Falanx Microsystems AS foren grafisk akselrator som bedrervisualiseringen av tredimensjo-nale bilder på skjerm. Bedriftenble startet av NTNU-studenter.• 3D Radar AS for et antenne-system som muliggjør 3D bilderav nedgravde objekter• Knut Schrøder og ØivindMichelsen (NTNU) for en nytype amalgamelektrode formåling av tungmetaller i vann.Lisensavtale er inngått medOceanor AS.

Reodor-statue for gode ideer

… kommer neppe på det olym-piske programmet til neste vin-terleker. Men at det er en kre-vende sport, viser de rødmusse-

de tryner vi observerte da andreårskurs datateknikk og tele-kommunikasjon tørnet sammentil improvisert kamp på den snø-dekte plena bak Hovedbygning-en på Gløshaugen nylig.

Snørugby

FOTO: ARNE ASPHJELL

Thor Heyerdahl (nederst)heter en kjent nordmann somer noe omstridt i akademiskekretser. Professor Even Hovd-haugen ved Universitetet iOslo hevder at Heyerdahls sis-te bok, «Jakten på Odin», inne-holder én feil per side. Det for-klarer kanskje hvorfor første-amanuensis Anne J. Stalsberg(øverst) ved vårt eget Viten-skapsmuseum på side 256 iboka er omtalt som «dosent iarkeologi ved Norges TekniskeHøgskole.»

Hovdhaugen har offentligfrakjent Heyerdahl enhver æresom vitenskapsmann. Meningen kan ta fra ham at han i1947 fant veien over Stilleha-vet fra Peru til Tahiti på enbalsaflåte. Og den gangen had-de han en vaskeekte NTH-erombord. En av de seks på flå-ten var Herman Watzinger,som gikk ut fra NTH sommaskiningeniør i 1941.

Jakten på Odin

ntnus internavis 07.03.2002 ntnu eier ideene dine

Documents