Tradisjonsbasertebyggemetoder

• Tre i bygningshistorien

• Riktig bruk av tre

• Bygningsdelene

Nr. 42

FOKUS på tre

Tre i bygningshistorienTre har en sentral plass i vårbygningshistorie. I alle deler avlandet har det vært vanlig åbenytte tre, både til konstruksjon,kledning og tak. De gamle tre-bygningene har en unik historieå fortelle. De kan fortelle oss omvalg av materialkvalitet, hånd-verk og sammenhengen mellomteknisk og estetisk utforming.

Gamle trebygninger har ogsåbehov for vedlikehold, og det er svært ønskelig at eldrebygninger blir restaurert ogistandsatt. Foruten å værekulturminner, har dissebygningene fortsatt en praktiskfunksjon.

Bygningsvern -lovverketEn stor andel av landets ca.500.000 hus oppført før 1900, er bevaringsverdige, selv om deetter lovverket ikke er fredet.Begrepet "fredet" blir oftefeilaktig brukt når det snakkesom gamle hus. I alt er det ikkemer enn rundt 3.500 fredetebygninger i Norge. Det er kun

bygninger som er vernet medhjemmel i lov om kulturminnersom kan betegnes som fredet.Bygninger fra før 1650 erautomatisk fredet. Er bygningenyngre, kan Riksantikvaren fredebåde bygningen og deler avinventaret hvis det oppfyllervisse vernekriterier. Vanligvis erdet den regionale kulturminne-forvaltningen i fylkeskommunensom fremmer og behandler nyefredningsforslag.

GammelmaterialkunnskapGamle og godt bevarte bygningerav ulike slag forteller mye ombyggeskikk og materialbruk itidligere tider. Lokalt finner enforskjellig byggestil og noe ulikeløsninger for byggetekniskedetaljer. Eksempelvis er det bådefor eldre og nyere laftebygg noeforskjellige måter å hoggesammen stokkene på. Det som er felles for eldre bygg, er at detalltid er brukt lokalt virke nårdette finnes. Det var hesten, og inoe utstrekning fløtningen, somsatte grensene for hvor langt detvar aktuelt å frakte tømmer og

andre råvarer frem til bygge-plassen. Klima, naturforhold,lokal materialtilgang og sosialeforhold har i stor grad pregetbyggeskikk og materialvalg frabygd til bygd gjennom tidene.Etter hvert som kontakten medomverden ble større, finner enforsøk på å kopiere fremmedarkitektur og byggeskikk. Dennepåvirkningen fra utlandet ernaturlig nok sterkest langskysten.

Rett materialkvalitetpå rett plass God bruk av tre er avhengig av atrett materialkvalitet brukes pårett plass. Normalt vil det værestørst krav til kvalitet på de mestværutsatte delene av en bygning,som for eksempel kledning,vinduer/ytterdører, vannbord/vindskier.

Treets egenskaper som bygnings-materialer er en kombinasjon avtrevirkets fysiologiske oppbyg-ning og innhold av forskjelligekjemiske stoffer.

Trevirket vil forsøke å holde segi likevekt med luften som omgirdet. Er først trevirket nedtørket,vil fuktigheten aldri kommerover fibermetningspunktet igjen,såfremt det kun utsettes for vanni dampform. Celleveggene ikjerneveden, malmen, er hosmange treslag gjennomtrukketmed kvae og påvirkes mindre avfuktighet enn yteveden. Varia-sjoner i fuktighetsnivået fører tilat trevirket krymper og sveller.Som byggemateriale har det storbetydning at krymping/svelling i stokkens lengderetning erbetydelig mindre enn på tvers av fiberretningen.

Bord med rent stående årringer(kantskårne) vil bevege segmindre enn bord med rentliggende årringer (flaskskårne).Dette vil gi mye mindre sprekk ikantskårne bord, i tillegg til atde har en større motstandskraft

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus2

FOKUS på tre

Hvis tømmerkjerna er fra før 1650, og er den automatisk fredet.

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 3

mot erosjon. Kjerneved har ogsået mindre fuktopptak enn yte-ved, særlig hos furu. De bestekledningsborda er således kant-skårne bord tatt ut nær margenslik at de består av ren kjerne-ved.

Laftede hus får en betydeligsiging i etasjehøyden etter hvertsom laftestokkene tørker ogkonstruksjonen setter seg. En måregne med en siging på 5-10 cmpå en vanlig etasjehøyde, av-hengig av hvor mye stokkene hartørka på forhånd. Dette gjør atdører og vinduer må settes innmed fuger som kan ta krymp-ingen og sigingen.

Krymping og siging har antageligvært årsaken til at man på sluttenav 1700-tallet begynte å bygge ireisverkskonstruksjon (reisetømmeret på ende). Siden stolperog veggplank krymper lite ilengderetningen, blir sigingenlangt mindre. Det samme gjelderfor bindingsverkskonstruksjon.

Det var vanlig å bruke furu-tømmer av høy alder der kjerne-veden, malmen eller alen, fyltenesten hele tverrsnittet. Fuktig-hetstransporten i kjerneved avfuru går saktere enn i yteveden,og malment tømmer krymper littmindre enn tømmer med litekjerneved på grunn av litt laverefibermetningspunkt. Kjernevedble utsortert for bruk til vinduerog dører. Virket var naturliggjennomimpregnert og megetholdbart.

LaftPå 1000-tallet begynte man ålafte hus. Den teknikken bledominerende i alle de storebarskogområdene i Europa.Mange av de eldre trebygning-ene i Norge, for eksempel

FOKUS på tre

Bildet viser tverrsnittet av en stokk og hvordan en kan legge opp skuren påsaga for å få høy andel av kantskårne bord og mye kledning av kjerneved. Herer det skåret 25 mm x 150 mm kledning ut av sentrumsuttaket. Det bør være20 cm kjerneved for å klare dette.

Å lafte vil si å felle sammenhorisontale liggende tømmerstokkeri et krysningspunkt. Laft er betegn-elsen på selve sammenfellingen.

Flaskskåret

Kan

tskå

ret

loftene (stabbur), representereren kombinasjon av laftekasser ogstavkonstruksjoner, for eksempelsvalgang rundt huset. Norge erdet landet ved siden av Japansom har bevart flest hus fra tidenfør reformasjonen.

Tømra bygninger kan være laftasammen på ulike måter, alt etteralder og regionale tradisjoner.

Man ønsket at trærne hadde stor kjernevedandel. Dette harimidlertid klare regionale for-skjeller. Der man ikke haddefuru i noen utstrekning, ble granbrukt.

Man brukte ofte bare dennederste stokken i treet tillaftetømmer, fordi man da fikkinnfridd de fleste av kravene tilkvalitet best mulig. Tømmer tillaft ble ofte kappa i størrelengder enn tømmer til bord.Utgangspunktet for lafte-tømmeret var bredda på huset,og en ville nødig skjøte dettømmeret som gikk på tvers i huset.

Ønsket om stokker med storandel kjerneved gjaldt særlig de stokkene som skulle brukestil syllstokker (den nederstestokken i et laft). Når man villeha laftetømmer som skulle væresærs holdbart (dette gjelder kunfuru), ble trærne eller destokkene man forventet å ta utav trærne, delvis barket på rotfor at man skulle få dannettyrivirke. Kunstig utmalmingoppnådde man ved delvisoppkvisting eller topping avtrærne. I noe utstrekning er detogså brukt stokker med sterkvekstvridning som syllstokker,fordi disse ble ansett å værespesielt holdbare.

Restaurering av lafta husErfaringsmessig er det i laftet,syllstokken (svilla) og i områderunder vinduene at skader førstoppstår på laftebygg. Størrereparasjoner bør utføres av en

erfaren tømrer, men mindreskader kan de fleste klare åutbedre. Prinsippet er å foretaoppretting/jekking fra bunn avbygningen.

Medfaret, fugen mellom stokk-ene, kan tettes med husmoseeller ull, mens naturlige sprek-ker i stokken bør være som de er.Sprekker som samler vann ogfelt som er skadet av sopp- oginsektskade, kan repareres vedspunsing/halvsåling av nytttrevirke. Flaten i spunsa skal haavrenning ut. Fest spunsa medtrenagler eller skjulte skruer. Deter viktig å sikre stabilitet ogavrenning i forhold til muliginntrenging av vann. Bareunntaksvis aksepteres fullutskifting.

KonstruksjonerTre har til alle tider vært enviktig del av veggkonstruk-sjonen. Til konstruksjon avbygninger er det brukt laft, stav

og grind, reisverk og bindings-verk.

GrindverksbyggGrindverk er sannsynligvisforløperen for de mest avansertestavkonstruksjonene vi finner istavkirkene. Konstruksjonenrepresenterer en ubruttkonstruksjonstradisjon helt fra bronsealderen.

Grindverksbygg er ganske enkeltto stolper eller staver som bæreren tverrliggende stolpe, ellerbete som den kalles langskysten. Leddet mellom disse erstivet av med et såkalt skråbandeller kne. Denne konstruksjonener selvbærende og kalles grinden.De eldste sporene etter grind-verksbygg er de såkalte lang-husene fra Ryfylke som er 3.600år gamle.

Stav og grindBruk av stolper eller stav til åbære takkonstruksjonen er

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus4

FOKUS på tre

Eksempel på omfattende reparasjon av lafta hus. Det er brukt sammematerialkvalitet og lafteteknikk ved restaurering som i opprinnelig bygning.

påvist tilbake til førhistorisk tid.Av stående bygninger er stav-kirkene de mest fremtredendeeksemplene på bruk av dennebyggemetoden. Innenfor land-bruket er det en variant avdenne grindverkskonstruksjoneni løer og andre uthus, spesielt påVestlandet.

ReisverkReisverk er en konstruksjon der stolper og sviller danner et bærende rammeverk, medstående plank som utfylling.Reisverk er mest brukt i byene,men finnes også på gårdsbrukder det ofte ble brukt ivåningshus fra siste halvdel av 1800-tallet.

BindingsverkBindingsverk består av bærendestolper med sviller og spikerslagfor stående kledning. Bindings-verk ble mye brukt til låver oguthus, mens tømmervegger blebrukt til å bygge "rom i rommet"der det var behov for bedreisolasjon, som for eksempel stallog fjøs.

KledningUtvendig kledning er et av debruksområder hvor trevirke blirsatt på de hardeste prøver.Kledningen er bygningens hudmot vær og vind. Materiale tilkledning ble derfor fra gammeltav plukket ut etter klarekvalitetskriterier allerede i

skogen. Ønsket om varighet varet av de viktigste kriteriene.

Bruken av utvendig kledning harnok sin opprinnelse i behovetfor en mer værbestandig vegg.Kledningsbruken har mangevarianter knyttet til både arkitek-toniske stilretninger og klimatiskeforhold. Dessuten har det værtlagt vekt på høy kvalitet påmaterialene og riktig anvendelseav trevirkets naturlige egen-skaper.

Utvendig kledning var somoftest av tettvokst furu ellergran, montert med margsiden ut.Margsiden er mer værbestandigpå grunn av større motstands-kraft mot erosjon, og mindrerisiko for sprekkdannelse. Ved åmontere stående kledning medrotenden ned, vil den delen avstokken med mest kjerneved oghøyest harpiksinnhold stå derkledningen er mest værutsatt. Debeste bordene ble sortert ut forbruk på den mest værutsatteveggen.

Varierende bredder på bordeneskapte et fint spill selv med denenkleste bordtypen med firkant-snitt. Tømmermannskledning er

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 5

FOKUS på tre

Varierende form skaper et fint spill i kledningen.

Grindverkskonstruksjonene baserer seg på prinsippet om at staven (denvertikale stokken), stavleggjene og betene (liggende) låses ved hjelp avtreplugger og skråband.

den mest utbredte klednings-typen og har vært brukt heltsiden 1600-tallet. På 1700-talletfinnes varierende profiler høvletpå kanten av overliggeren, og detfinnes senere lokale variantermed hulkil, fas eller fals.

Utskifting av utvendig kledningRåteskader i ytterkledningen erofte begrenset til nederst påveggen og under vinduer. Enskifter bare ut de borda som erskadde. Undersøk den gamlekledningen med en kniv ellersyl. Avskriv ikke kledningenetter et overflatisk første-inntrykk. Mangelfullt vedlike-hold gir et mistrøstig utseende,men sier lite om den tekniskekvaliteten.

Ny kledning skal alltid være avsamme tresort, kvalitet og likden opprinnelige. Kledningenskal også monteres på sammemåte. Mange bedrifter kan hjelpetil å kopiere nøyaktig den opp-rinnelige profilen på kledningen.

Noen bord bør uansett stå igjensom dokumentasjon dersom helefasaden skal fornyes. Den gamlekledningen er den beste kildentil å fastslå de gamle fargene på

huset helt tilbake til den gangdet stod nymalt.

Margsida bør alltid vende ut vedmontering av kledning. Dette giren overflate med lite sprekker oglik bevegelse av borda når detørker/fuktes opp.

Innfesting bør være tilsvarendeden opprinnelige metoden(smidd eller klipt spiker).

VinduerKravene til vindusvirke har fragammelt av vært veldig strenge.Dette er fordi vinduet var enmeget utsatt bygningsdel medtanke på stor fare for bl.a.råteskader.

Til vinduer er materialeforbruketforholdsvis lite, og det er småemner som er nødvendige. Manstiller kravene når stokkene erkommet til saga og sorterer utpassende virke der.

Når man brukte gran, skulle denvære tettvokst. De fleste ønsketseg furu som råstoff til vinduer.Furu som ble brukt skulle hastor andel kjerneved, men denneskulle ikke være for feit, for dabeit ikke malingen på. Virke tilvinduer skulle være rettvokst ogha tette årringer, og det skullevære så få og små kvister sommulig. Etter første oppdeling avstokken ble materialene tørketute over sommeren, og senerelagret inne, gjerne over flere år.

Under produksjon av vinduerble alltid den siden av emnetmed mest kjerneved snuddutover, eller i den retningen der

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus6

FOKUS på tre

Vindu i kirke påført tjære.

Deler av kledningen skiftes ut.

man antok at faren for belastningfra vær og vind eller fuktighetvar størst.

Taktekking Tekking av tak med tre har fragammelt av skjedd på flereforskjellige måter. Den mestkjente er kanskje spontekkingen,men det har også blitt tekketmed bord og halvkløyvninger. Påenkelte bygninger kan det liggetak av never, spon, torv ellertrebord under det ytre taket.

SpontakDet skal helst ikke være virkes-feil i trevirke som skal brukes tilspon. Uttaket av emner bør helstskje fra den nederste delen avstammen, fordi den har størstandel kjerneved og dermed ermest holdbar.

Furu er det mest anvendte tre-slaget til taktekking med spon,men gran er også brukt noensteder. Virket skal være rettvokstog tettvokst og fri for kvist sålangt det er råd.

Det finnes flere varianter avspon. På bygninger i landbruket

har det vært mest vanlig å brukekløvde og høvlede spon. Denkløvde sponen lages med et tyktknivblad som deler veden langsfibrene i stokken. Kløyvingenbør så langt det er mulig skjeradiært inn mot margen, slik atstabiliteten på sponen blir størstmulig. Dette gir en type sponsom er tettere og mer værbestan-dig enn for eksempel høvletspon. Høvlet spon fremstillesved at vedkubben/stokkenskjæres etter ostehøvelprinsip-pet med en stor sponhøvel.

BordtakBordtak brukes som en felles-betegnelse på tekking medliggende sulagte bord og påstående bord med over- og

Norsk Treteknisk Institutt • Trefokus 7

FOKUS på tre

Spon var tidligere et mye brukt materiale til taktekking.

Bordtak.

underligger, lektetak og såkaltekavle- eller kvåvtak. Tradisjoneltble undertak hovedsakelig brukti bygninger som ble oppvarmet,som for eksempel bolighus ogeldhus, mens uthusene ofte bletekket uten bruk av undertak.

Sammenføyingsdelerog kneDette omfatter enkeltproduktersom ble brukt i forbindelse medbygging av ulike bygg. Dette kanvære ulike former for trepluggersom festemidler eller spesiellestore "vinkler" av tre som blebrukt til understøttelse elleranlegg for bjelker eller somavstivende element.

Til utvendige formål trengte manofte plugger som hadde godholdbarhet framfor god styrke.Pluggene i denne forbindelse blesom regel brukt til å festekledning til et spikerslag. FraVestlandet er det dokumentertflere tilfeller hvor det er bruktfuru og einer som råstoff tiltreplugger.

Kne er en viktig del avkonstruksjonen i reiste hus langskysten og i stavkirkene. Kneatjener som avstivende deler. De binder stående til liggendetømmer, slik at de virker påsamme måten som skråband. De fleste plassene var det røttersom ble brukt til kne. Årsaken til dette var at det mellom rot og stamme er fullstendigsammenheng i fiberretningen.

Litteratur• Riksantikvarens informasjon

om kulturminner. Ringpermmed informasjonsblad.

• Drange, T., Aanensen, H.O.,Brænne, J. Gamle trehus.Universitetsforlaget Oslo 1993

• Frøstrup, Anders.Rehabilitering.Konstruksjoner i tre.

• Godal, Johan B. Tre til laft ogreis. Landbruksforlaget.

• Godal, Johan B. Tre til tekkingog kledning.Landbruksforlaget.

• Rønnevig, Elsa "Sprossa".Gamle hus. Norli 2004.

Forfatter Roar Flatland

Finansiering TreFokus AS, Treteknisk, Skogtiltaksfondetog Norsk Bygdesagforening

Foto Norsk Bygdesagforening, Aadne Sollid Aust-Agder fylkeskommune, Roar Flatland, Holz 100 Norge AS og Treteknisk

Denne utgaven er utarbeidet i samarbeid med Fylkes-mannen i Aust-Agder og Norsk Bygdesagforening (www.sag.no).

ISS

N 1

501-

7427

•O

pp

lag

3000

/07/

07

Forskningsveien 3 B, Postboks 113 Blindern, 0314 OsloTelefon 22 96 55 00Telefaks 22 60 42 91firmapost@treteknisk.nowww.treteknisk.no

TreFokus AS • Wood Focus NorwayPostboks 13 Blindern, 0313 OsloTelefon +47 22 96 59 10Telefaks +47 22 46 55 23trefokus@trefokus.nowww.trefokus.no

FOKUS på tre

Kne.

Se også Fokus på tre

Nr. 2 Vurdering av norske treslag

til bruk som fasadematerialer

utendørs

Nr. 8 Tre og miljø

Nr. 11 Lerk

Nr. 18 Lauvtrevirkets egenskaper

Nr. 21 Trykkimpregnering

Nr. 22 Utvendig kledning

Nr. 23 Overflatebehandling

av utvendig kledning

Nr. 25 Kjerneved av furu

Nr. 28 Gran

Nr. 29 Uttak av furu kjerneved

Nr. 30 Ubehandlede trefasader

Nr. 34 Furu

Nr. 38 Trefuktighet – tørking

Nr. 40 Trevirkets oppbygging

og egenskaper