norge blir moderne
TRANSCRIPT
Norge blir moderne
Industrialisering
En presentasjon ved 3STF
Se filmen: Byens industri
© Mette 1
«Kraftstasjonen er ferdig». Rjukanfossen malt av Theodor Kittelsen 1908.
2
Ressurser
• Tidslinjer 1+2 side 260-268• Mennesker i tid 2 side
106-114, 211-225• Portal. Norge etter 1850
(2004) side 38-74
Fyrvesenet
© Tore og Elia 3
• Lindesnes fyr: 1655• Fra 1724: fyrvoktere• 1834: Oksøy fyr• 1841: Fyrdirektoratet• 1850: 76 nye fyr• 1880: over 100 fyr • Fra 1982: Automatisering• Utvikling av fyr
Lindesnes fyr
Film: Storm på Lindesnes fyr
© Pernille og Marianne 5
Seilskutetiden
• Dominerende transportmiddel fra 1500-tallet
• Økt transportbehov som følge av den industrielle revolusjon
• Gullalder: 1848-1914 Mer om seilskutetiden
Christiania seilskuteklubb
Kristansands Vestre Havn med seks seilskip. Malt av M.A. Appel ca.1830.
© Andreas og Jesper 5
Tømmer og trelast• Næring med lange tradisjoner• Flere hundre
treforedlingsanlegg langs kysten av Sør-Norge, de aller fleste på Østlandet.
• Modernisering fra 1860• Maskiner, kapital og
produksjonsmåter importert fra Storbritannia.
• Fra 1890 –årene: produksjon av cellulose og papir gjennom kjemisk prosess
Braastad sagbruk ved Lunner (1842−1856)
© Helena og Oda 6
Fiskeriene• Største eksportnæring• 1890: 56 000 «fiskebønder»• Gode sesonginntekter• 1870-årene:
Skille i fiskerinæringen• 1875: Krise – prisene sank • Modernisering førte til konflikter
(Trollfjordslaget)• Fiskebåtrederiene færre og større• Fiskeryrket spesialisert
Lofotbrev (1896) Christian Krogh
© Aksel og ? 7
Fra seil til damp
• Fra 1820: de første dampskip• Dampteknologien dyr, seil
dominerte• Etter 1880: nedgang i
verdensøkonomien• Krise i norsk skipsfart• Damp utkonkurrerte seil• Historier om skip• Hurtigruta minutt for minutt
(37 min)
Hjuldamperen «Prinds Oscar» malt i Kristiansand i 1828 av Meindert Arians Appel.
Postvesenets historie
• Opprettet i 1647• 1843: Hovedvei øst-vest• 1827: Dampskip: faste rutetider• 1855: Første frimerke• 1871: Postkasser• 1848: 1 million brev• 1900: 44 millioner brev• Og i dag?
© Kristian og Aksel 8
Norges første frimerke - 4 skilling - er på mange måter en raritet! Merket med riksvåpenet som motiv, er det eneste norske frimerket som verken har tagger eller navn på utgiverland.
Jernbane og veg
• 1845: Indredepartementet
• 1854: Norges første jernbane Christiania – Eidsvoll
• 1909: Bergensbanen – Norge blir ett rike
• 1900: 10 000 km hovedvei
• 1914: 3000 km jernbane
VeghistorieJernbanehistorieBergensbanen minutt for minutt
© Celine og Ragnhild 9
Da Kong Haakon åpnet Bergens-banen på Voss 27. november 1909, omtalte han den som vår tids storverk. Bergensbanen var definitivt sin tids storverk.
Det hvite kull
• Vannkraften utnyttet fra 1500-tallet
• 1870-tallet: De første vannkraftverkene
• 1885: Laugstol Brug Første elektrisitetsverk
• 1891: Hammerfest elektrisk gatebelysning
• Fordelingsnett til industri og alminnelig forsyning © Thomas og Simen 10
Energien i Akerselva har vært utnyttet gjennom de siste tusen år.
Metallurgisk industri
• Tungindustri: smelteverk for jern, stål, ferrolege-ringer og aluminium
• Fossekraft en forutsetning• 1906: Gjennombrudd i
Tyssedal og Odda• Hjørnesteinsbedrifter langs
kysten: Lista−Finnfjordbotn
© Jørgen og Andrea 11
Odda smelteverk (1906−2002) står på er foreslått listeført på Unescos verdensarvliste som fremragende representant for den andre industrielle revolusjonen.
Konsesjonslovene
• Ble vedtatt i 1906 og 1909
• Beskyttelse av landets naturressurser
• Begrenset utenlandsk eierskap
• Hjemfallsrett
© Tarakai og Delsher 12
Fra utbyggingen av Glomfjord kraftverk som ble satt i drift i 1920. Konsesjonslovene sikret staten eierskap til ressursene. Foto: Statkraft
Gamle og nye klasser
• Embetsstanden svekkes• Bøndene samler seg• Partiene dannes (V, H, Ap)• Arbeiderklassen– Fagbevegelsen (LO) 1899
• Industrieierne– Arbeidsgiverforeningen (
N.A.F) 1900
© Mette 13
Sulitjelma Faglige Samorganisasjon ble
stiftet 13. januar 1907.
De castbergske barnelovene
• Grunnlaget for den moderne velferdsstaten
• 1913: Sosialdepartement• Johan Castberg (1862–
1926): Arbeidervern• Katti Anker Møller
(1868–1945): Mødrehygiene
© Mette 14
Gjennom Fredriksstad og Omegns Arbeiderpartis
Kvinneforeninger kunne kvinner blant annet lære å bruke prevensjon.
BildeadresserLysark 1: http://menneskeritid2.cappelendamm.no/binfil/download.php?did=34787
Lysark 2: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8252157890
Lysark 3 http://no.wikipedia.org/wiki/Fyr#Automatisering_og_avfolking
Lysark 4: http://www.wergeland2008.no/wergelands-liv-og-verk/wergelands-samtid/wergeland-og-havet/
Lysark 5: http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=75&Data_ID_Channel=2
Lysark 6: http://www.lofotmuseet.no/modules.php?op=modload&name=Sections&file=index&req=viewarticle&artid=59
Lysark 7: http://www.kyst-norge.no/?k=2909&id=13787&aid=6411
Lysark 8 http://www.samlerhuset.no/nk1
Lysark 9: http://blogg.bt.no/preik/files/2013/03/bergensbanen.jpg
Lysark 10: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article107761-961.html
Lysark 11: http://no.wikipedia.org/wiki/Odda_Smelteverk
Lysark 12: http://www.statkraft.no/pressesenter/nyheter/2009/100-ar-med-politisk-styring-av-kraftutbyggingen.aspx
Lysark 13: http://www.arkivinordland.no/artikkel.aspx?MId1=2551&AId=5547
Lysark: 14: http://ostfold.kulturnett.no/kvinner/katti_anker_moller.html
15