Lokalavisen for Lillesand og Birkenes

NR. 7 - ÅRGANG 141 T IRSDAG 26. JANUAR 2010 LØSSALG KR 15, -

Flo: 00.51-13.23

Fjære: 06.39-19.16SISTESIDENTips oss på tlf. 37269500eller bruk gjerne e-postredaksjon@lp.no

på bølgelengde med leserne. www.lp.no

OPP KL 08.44

NED KL 16.35

KARL OTTO TØNNESSENkarl.otto@lp.no

● Hun har oppdragsgivere ogfaste kontakter i distriktet aller-ede etter at hun flyttet «hjem» ihøst. Blant annet var hun leidinn på heltid hos Kreativ Foto iGrimstad i høst hvor hun haddenoen hektiske uker i fotoinn-spurten frem mot jul. Hanne job-ber fortsatt to dager i uken forGrimstad-firmaet, med en delproduktfotografering med tan-ke på kataloger, reklameinn-stikk og ikke minst internettsi-der.

– Den nisjen jeg ønsker å eta-blere meg i nå, er som mobilfotograf som kommer hjem tilkundene og fotograferer dem ideres egne hjemlige omgivelser.Jeg har bygget opp et mobilt ogkompakt studio som pakkes nedi en stor trillebag, sier Hanne Ef-tevaag Feyling om planene sine.

Det er en utfordrende arbeids-form for en fotograf, men samti-dig et flott utgangspunkt til å fåmodellene til å slappe av og føleseg komfortable i fotosituasjo-nen. Og Hanne bruker mye tid

på å vinne fortroligheten til desom skal avbildes. Ikke minst iforhold til små barn som lett blirskeptiske til fremmede hjemmei sin egen stue.

– Det er jo noe av det som gjørdette så morsomt. Noe av hem-meligheten er å involvere helefamilien til kjemien kommer påplass. Men kundene er samtidigveldig forskjellige. Noen er baremed på notene fra første sekund,mens andre behøver en del bear-beiding og motivering for å sehvor jeg vil hen for å nå et resul-tat de vil bli fornøyd med, sierhun videre.

Hun påstår hun ikke er ut-styrsfrik, men foretrekker en so-lid grunnutrusting som hunkjenner ut og inn. At hun er for-trolig med kameraet til finger-spissene, er langt viktigere ennom det har spissfindige spesial-funksjoner hun kanskje harbruk for en gang i året.

– Da kan jeg jobbe uanfektetog konsentrere meg om motivet.Gode bilder ligger i kreativite-ten, ikke i utstyret. Kameraval-get mitt har vært Canon. Og så

har jeg et Broncolor studioblitz-sett som er lett å ha med seg ogenkelt å sette opp, forklarerHanne. I bagen stikker det ogsåopp et par stativer, refleksskjer-mer og diffusjonsparaplyer, sådet er ingen tvil om at hun vilmestre de fleste fotosituasjoner.

Hun startet karrieren med entoårig utdannelse ved Sørlan-dets Fotografskole, som ledes aven av landets ledende studiofo-tograf-guruer, Peder Austrud iMandal. Etter fire terminer her,fant Justøy-jenta veien til Trøn-delag hvor hun kom i lære vedStudio G, som ble etablert av entidligere fotograf ved MelhuusFoto i 1990. Studio G har fem-seks avdelinger spredt rundt iTrøndelag, samt en på Kong-svinger, og Hanne Eftevaag Fey-ling var innom flere av dem, ogtilegnet seg ny kompetansehvert sted.

Der lærte hun også digitaltmørkeromsarbeid. I dag arbei-der hun helst med Adobe-pro-grammene Ligthhouse og Pho-toShop som hun omtaler somsin beste venn.

– Bruken av disse to program-mene gjør arbeidet veldig effek-tivt. Men jeg sender filene til ut-skrift hos profesjonelle labora-torier som leverer med den over-flatestrukturen som kunden øn-sker, sier hun. Og gleder seg til åta fatt som fotograf i sitt egethjemmeområde. Hun har egenhjemmeside på www.hannefey-ling.no.

MOBIL: Her hjemmefotograferer Hanne Eftevaag Feyling lillebror Hermanhjemme på Justøya. Hun har lagetet mobilt studio beregnet for fotgrafering der folk bor. Bildene på veggen er også hennes arbeider.

SVENNEBREV: Etter endt fotoskole og lærlingetid i Trøndelag med sven-nebrev, er Hanne Eftevaag Feyling nå klar for en fotograffremtid i hjemli-ge trakter.

Ung og mobil fotografHanne Eftevaag Feyling (25) skjønte tidlig at hun måtte ut-vikle de kreative evnene hun var født med, og valgte å satse

på fotografyrket. Etter endt skolegang, to år som lærling i etav Trøndelags mest anerkjent fotostudioer og med svenne-

brev i skuffen, har hun etablert sitt eget enkeltmannsforetakmed delvis base i barndomshjemmet på Justøya.

MotorsagMS 250 - 4,7 kg og 3,1 hkFør 4.990,-

Kun kr 3490,-

590Kneippbrød

750 g First Price, pr. kg 7,87

2290Kokt skinke

250 g First Price, pr. kg 91,60

2890Frosne svinekoteletter

First Price, pr. kg

Fast Go’helg-pris

149090pr. pakke

Fa

Fersk kyllingfilet160 g pr. kg 93,13

i

Ukens Go’helg-produktUkens Go’helg-produktfredag og lørdagfredag og lørdag

Gjelder så langt beholdningen rekker.Kun til private husholdninger.

Torsdag 28. januar er det

ORLANDO•

Østregt. 7 - Tlf. 37 27 37 27

TA EN ÷50%

TA TO ÷60%

TA TRE ÷70%

Nå kommer vår/sommer 2010!!Velkommen

På resten av salgetTirsdag-lørdag

Justøy-jenta Hanne Efte-vaag Feyling (25) har valgt åsatse på fotografyrket, ognå har hun etablert sitt egetenkeltmannsforetak medmobilt studio.

SISTE SIDE

Mobil fotograf

Lars Aasheim Svaland (15)fra Birkenes ble i helgennummer to på sprint, og firepå normalprogrammetunder Kvalfossprinten.

SIDE 11

Flott innsats

LIL-trenere er skuffet overtidligere sportssjef WillieIrvine og føler at de ikkehar fått noe utbytte av den-ne klubbsatsingen.

SIDE 10

Skuffede trenere

● Arbeiderpartiet mener det er uheldig åbehandle Flørenesplanen separat. Partietforeslår i et leserinnlegg at planen behand-les i forbindelse med rullering av kommune-planen og at referansegruppa for Fløreneslegges ned.

● En arbeidsgruppe har sett på strekningenfra Lillesand sentrum og østover langsgamle E18-aksen, og vurderer flere områdersom utbyggingsaktuelle. Forøvrig raser Flø-renes-debatten videre.

SIDE 15 OG 17

Vil ikke behandleFlørenes separat

● De omfattende ombyggings- og bygge-arbeidene i skoleområdet på Valstrandpå Birkeland begynner nå å ta form. Islutten av mars skal de forskjellige pro-sjektene være ferdige og kan klargjøresfor bruk.

SIDE 9

Skolene tar form

Tirsdag 26. januar 2010 1514 Tirsdag 26. januar 2010

● Jeg føler meg ganske privile-gert. I en alder av 44 år har jegen flott familie, trives hjemme iVågsbygd, min hobby er blittmin jobb og så har jeg fantastis-ke minner fra en spennendeoppvekst i Lillesand tilbake på70- og 80-tallet. Etter over 30 årser jeg tilbake på de utallige ti-mene jeg og mine kompiser til-brakte i Holta, i Møglestuhal-len, i Gåsebakken og på skøytei-sen ved Borkedalen Skole ellerpå Bellevue (ja, den fotball-løk-ka er nok dessverre borte nå…),og jeg innser hvor heldig jeghar vært som har fått lov til åvokse opp i et trygt og godtidrettslag. Et idrettslag somhvilte på trygge verdier hvis le-dere og trenere inspirerte deg,trente deg og guidet deg – ikkebare i idretten, men også til degrader inn i voksenlivet somventet deg. Det var en klubbsom ga muligheter og utfor-dringer, som fremmet felles-skapsånd og kameratskap. Forselv om vi aktive ikke alltid varlike imøtekommende og tak-knemlige kanskje, den gangen,så er jeg det til gagns i dag! Foruten Lillesand IL ville jeg ga-rantert ikke hatt det livet jeg le-ver i dag og definitivt ikke ensolid jobb som daglig leder i enlandsomfattende interesseor-ganisasjon for fotballtrenere ogfått lov til å reise over hele ver-den i fotballens tjeneste. Det erden erfaringen, kunnskapeneog de verdiene klubben ga megden gang, som senere har bi-dratt til et livslangt og sterktforhold til idrett generelt og fot-ball spesielt.Det er på dager når jeg ser LILog enkeltledere i klubben blirurettmessig kritisert og angre-pet utenfra, at jeg reagerer medfølelser og sinne. Slik som desiste ukene, da mange ser ut tilå hive seg på en sutrekampanjemot fotballgruppas styre ogdets leder Rolf Åge Børresen.Det er i slike stunder det er na-turlig for meg å stå opp for å for-svare de blå og hvite fargene.Og tydelig flagge at det er klub-ben i mitt hjerte.I disse dager ser vi at det er ster-ke krefter som ønsker å utfor-

dre klubbens verdigrunnlag ogdrift. Først fra en gruppe seni-orspillere på A- og B-laget sommener at de ikke har fått den re-spekten og oppmerksomhetende burde ha, og derfor har fun-net det for godt å måtte etableresin egen klubb på utsiden avLIL (les; Lillesand FK). Dernesten forhenværende ansatt fraSkottland som har behov for åflytte skylden for sin egen udu-gelighet i sitt virke som sports-sjef på fotballgruppas styre ogformann Rolf Åge Børresen.Det er modig av fotballgruppasstyre å ikke la seg diktere av engjeng med «fotballmosjonister»over middagshøyden, som ikkeønsker å være med og bidra til åutvikle helheten i LIL. Å kundyrke sine egeninteresser, vilaldri kunne være forenelig medå ta del i det fellesskapet etidrettslag tilbyr. Dette er stedetman må gi og ta, stedet hvorman sår for å kunne høste, ogplassen man forplikter seg for åfå tilbake respekt og anerkjen-nelse. Med snart 50 aldersbe-stemte lag for barn og unge, gut-ter og jenter, hvordan kan LIL idet hele tatt kunne gi «særbe-handling» og spesielle rettighe-ter til en enkelte gruppe? Allerminst til en gruppe mosjonister(6.divisjon må vel kunne karak-teriseres som et mosjonsnivå?)!Og når denne «subkulturen» påtoppen av det hele forlanger atfotballformann Rolf Åge Børre-sen må trekke seg fra sitt verv iklubben, for at de skal ville spil-le for LIL, så er vel det bevisgodt nok på at her har man ikkeforstått poenget med å ta del i etidrettslag? I mine øyne er Rolf Åge Børre-sen en av landsdelens fremstefotballedere. Rolf Åge elskerfotball og klubben han har værten del av siden han trådde sinebarnesko på Solgård. Hver ukelegger han ned en fantastiskdugnadsinnsats for at barn,unge og voksne skal ha et godtfotballtilbud. Han er ambisiøspå vegne av LIL og dets med-lemmer, og han tør å tenke utra-disjonelt. I hans regjeringstidhar man fått på plass en flottkunstgressbane, Sørlandets før-

ste fotballakademi, en blom-strende Fotballfestival og profe-sjonelle fotballtrenere. Grup-pen har vokst i størrelse og om-fang, og LIL fotball har i en rek-ke sammenhenger satt Lille-sand som by på kartet. Da le-gendariske Tony Knapp ble an-satt som trener i klubben, blesaken omtalt i neste alle norskemedier, inkludert TV2 sporten,NRK og VG. Hvilken annen sakfra Lillesand har klart det i nytid?Å forlange Rolf Åge sitt hode pået fat, er ikke bare urimelig, deter rett og slett uspiselig. Jegblir både skremt og skuffet overholdningene til de spillernesom faktisk mener at det er RolfÅge som skal ta skylden for atA-laget i LIL ikke har fungert i2009. Det var vel ikke Rolf Ågesom ikke møtte på trening på A-laget eller til kamp i 4.divisjon,da trusselen om nedrykk og dis-kvalifikasjon lå over laget i fjorhøst? Jeg tror det er en rekkeandre her som bør se seg selvnoen ganger i speilet før deskylder på Rolf Åge for «ulyk-ken» i LIL. Rolf Åge er en prin-sippfast og sterk leder som ikkeer villig til å la grupperinger el-ler enkeltpersoner med stortego eller avvikende verdier iforhold til klubbens eget verdi-grunnlag, ta plass. Og det gle-der meg at gruppas styre støttersin formann her.For det er i tider som dette med-lemmer, støttespillere og spon-sorer må gi støtte til kursen sty-ret i fotballgruppa har satt. Forikke før var nyheten om Lille-sand FK ute, så velger en tidli-gere ansatt sportssjef å følgeopp med uberettiget kritikk avfotballformann og styret. AtWillie Irvine velger å skyte påsin tidligere arbeidsgiver ogformann i etterkant fra sitt ek-sil i Skottland, bør kanskje ikkekomme så veldig overraskendepå alle de som har fulgt hans bi-drag til fotballgruppa den peri-oden han var i klubben. Det vit-ner om manglende dømmekraftat en sportssjef som ble gitt vi-de fullmakter og mye ansvar forALLE sider av fotballgruppasvirksomhet fra sommeren 2008

til nyttår 2009, til de grader fra-skriver seg sitt ansvar for spil-lere og lags utvikling i periodenhan var i klubben. Hvordan erdet mulig å stå frem og frita segselv for alt ansvar, når man vit-terlig selv har hatt alle mulig-heter for å utvikle fotballen i enheltidsstilling i klubben? Detteer et feigt bakholdsangrep påklubbledelsen og heller ikkeveldig konstruktivt i forhold tilå bidra til å skape ro og positivretning fremover. Man burdekanskje ha forventet mer av enforhenværende ansatt som harnytt godt av de muligheteneLIL`s fotballgruppa ga han inærmere 1 ½ år som sportssjefi klubben? LIL har bestått i 90 år (stiftet i1919), og vil bestå i 90 + 90 + 90år til. Minst! Så lenge klubbenklarer å stå oppreist i forhold til

sitt verdigrunnlag, og samtidigklarer å rekruttere staute le-dere hvis fokus er klubben ogdets medlemmene, så er det ing-enting som kan ødelegge forLIL. Ett konkurrerende fotball-klubb og en forsmådd eksan-satt, gir kun krusninger påoverflaten når klubbens histo-rie skal vurderes i fremtiden.Det fritar dog ikke alle dem somer glade i LIL og som klubbensbeste, om å faktisk stå opp nåsamt slå ring rundt enkeltle-dere og klubbens verdigrunn-lag i disse dager. Og markere foromgivelsene at man faktisk erstolt av klubben og takknemligfor hva den har gjort for barn,ungdom og voksne i snart 100år.

Teddy Moen

Hva slags fotball vil vi ha i Lillesandi årene som kommer?

Lillesand I.L.s fotballgruppehar i den senere tid kommet i etnoe negativt fokus i forbindelsemed at flere seniorspillere harbrutt med LIL og dannet sinegen klubb.

Det er med stor undring å le-se Willie Irvines synsing om år-saken til bruddet, og som mang-eårig LIL’er føler jeg behov for åkomme med synspunkter.

Jeg er ikke med i styret, mener aktiv i LIL’s ungdomsavde-ling. Har fulgt med i konfliktensutvikling, og vært med i ei tre-mannsgruppe som har vært ak-tive med å finne løsninger påkonflikten uten å lykkes. Vi harvært opptatt av sak og ikke per-soner, og når partene LIL og Lil-

lesand Fotballklubb ikke kunneenes ble det fokus på «til bestefor begge parter» å ikke gå tilpressen med konflikten, menjobbe videre hver for seg. Dettehar vært respektert av beggeparter.

Willie Irvine ble ansatt i LILsom sportssjef for Akademietog overtok A-lagsansvaret etterTony Knapps sykdom. Jeg trorde fleste av oss hadde store for-ventninger og tillit til Willie Ir-vine som A-lagstrener ogsportssjef i LIL. Når han nå gårut og hevder at det er mistillittil fotballgruppas leder Rolf Aa-ge Børresen som utløste brud-det, så kan ikke dette stå uimot-sagt. Willie Irvine imponerte

oss på treningsfeltet, og densportslige delen av Akademietvirket bra. Som sportssjef, A-lagstrener, lagbygger og inspi-rator for fotballgruppa har Wil-lie Irvine vært en skuffelse. Enav oppgavene trodde jeg skullevære å stake ut kursen for densportslige utviklingen i LIL.

Resultatet etter ett og et halvtår taler vel for seg. Jeg oppfat-ter Willie Irvines uttalelse i Ag-derposten og Lillesands-Postensom en konstatering av hoved-årsakene til splittelsen. Jeg harproblemer med å forstå hensik-ten med å lage sak fra en personsom ikke lenger er tilknyttetLIL, og som trekker inn enkelt-personer i en sak hvor både LIL

og Lillesand Fotballklubb erenige om at enkeltpersoner ogenkeltsaker skulle være temaerinternt, noe som begge parterhadde respektert.

Willie Irvines arbeid i klub-ben, spesielt overfor A-laget harvært langt under forventet.Han har ikke vært samlende,men har fjernet støttespillere.Var til stede på møte da LIL’ssamlingspunkt og kaptein«Knøtta» Jahnsen nærmest blesparket ut av Irvine. Denne epi-soden tror og mener jeg varstarten på et forfall av A-lagetog som har resultert i dagens si-tuasjon.

Det er med forundring jegkonstaterer at Willie Irvine er

blitt skånet for kritikk, og som iettertid ikke har tatt noen formfor selvkritikk, men hevder atdet er styret og fotballforman-nen som har vært den store syn-debukken for situasjonen. Jeger stolt over å ha tilhørighet i enklubb der styret har stått rak-rygget og ikke gått til motang-rep på rykter og beskyldningersom er fremkommet.

LIL’s fotballstyre har vernetom taushetsplikten i personal-saker, og har opptrådt ryddig,forsøkt å finne løsninger, ogsom har tatt selvkritikk.

Med ønske om et godt nytt fot-ballår, og med ro i rekkene.

Joffen Fossli

Svar til Willie Irvine - om splittelse i LIL

Når kommunedelplanen forFlørenes kommer opp til be-handling i mars 2010, ønskerLillesand Arbeiderparti planenut på høring, men foreslår atresten av behandlingen taes iforbindelse med rulleringen avkommuneplanen.Lillesand Ap har jobbet grun-dig og lenge med Flørenespla-nen. Den har vært gjenstand foromfattende debatt i medlems-møte, og i flere styremøter i par-tiet. Vi har nedsatt en arbeids-gruppe som har innhentet til-gjengelig bakgrunnsinforma-sjon fra administrasjon ogpartsinteressenter. Planen ersvært omfattende og vil ha sto-re konsekvenser for Lillesandkommune i flere tiår framover.Av den grunn vil det være uhel-dig å behandle kommunedel-planen for Flørenes separat,uten å sette den inn i en størreplansammenheng.Flere spørsmål er sentrale i for-bindelse med kommuneplan-rulleringen/Flørenesplanen:1) Hvilken byutvikling ønskervi i Lillesand

2) Hvordan sikre tilstrekkeligbærekraft for Lillesands histo-riske sentrum 3) Bolig og byutvikling i miljø-perspektiv 4) Kollektivtrafikk for kommu-nens innbyggere og for pendler-ne 5) Skal Høvåg fortsatt værebygd, eller skal det legges opptil større utbyggingsprosjekterher 6) Planlegging av skoler og bar-nehager 7) Sosial boligprofil 8) Næringsutvikling og mulig-het for offentlig virksomhet ikommunen Flørenes er bare et av flere al-ternativer for fremtidig boligut-vikling. På kommunens web-si-de ligger allerede mange inn-spill til arealdelen i kommune-planen. Mange av disse er me-get interessante. Selv om bareen liten del av disse er realiser-bare, gir det mulighet for storeutbyggingsområder avhengigav hvilken retning for utviklingvi velger for Lillesand.Arbeidsgruppen i Lillesand Ap

har sett på strekningen Lille-sand Sentrum og østover langsgamle E-18 aksen og vurdererflere områder som aktuelle forutbygging (se vedlagte kart).Det er ingen dyp-studie, men etdiskusjonsgrunnlag. Grunnei-erne er ikke konsultert. I tilleggtil dette er det mange reserver iandre deler av kommunen. Om-rådene vi har fokusert på ersentrumsnære, i likhet med de-ler av Flørenes.Det er på tide at vi i planarbei-det jobber aktivt og skissererhvordan vi ønsker bolig og by -utviklingsmønsteret i Lille-sand, og ikke bare sitter passivtog venter på innspill fra poten-sielle grunneierinteresser. Poli-tikerne sammen med innbyg-gerne bør være aktive og ta destore diskusjonene om areal-bruken i Lillesand. Det er visom politikere og innbyggeresom skal bestemme hvor/hvor-dan Lillesand skal vokse, ikketilfeldige forslag fra grunneieresom ønsker å realisere sine are-aler. Det må være et samspill.Lillesand krever også etter

hvert store investeringer iinfrastrukturen.Det er allerede nedsatt en sty-ringsgruppe til kommuneplanarbeidet. Arbeiderpartiet vilforeslå at delplanen for Flø-renes nå legges inn i kommune-planarbeidet og at referanse-gruppa for Flørenes (i praksisbestående av formannskaps-medlemmene) avvikles.Det er viktig å presisere at Lille-sand Ap ikke ønsker å lukke dø-ren for Flørenesplanen, menhåper å få gjennomslag for å be-handle dette som en del av kom-

muneplanen. Det er gjennomen slik behandling man kan fåavklaringer og konsekvensut-redninger som vil gjøre det let-tere og enten gå for utbygging/delvis utbygging på Flørenes,eller beslutte å forkaste heleplanen.

Leif Vagle, leder Lillesand Arbeiderparti

Åshild Martinussen, Aps gruppeleder i bystyre

Ønsker å ha Flørenes inn i kommuneplan-rulleringen

MENINGER:MENINGER:

Område ArealstørrelsePotensiale for ca. ant. boliger

1 25 daa 1502a 25 daa 802b 20 daa 603a 40 daa 503b 100 daa 1004a/4b 250 daa 2008 100 daa 1009 110 daa 200Sum 940

Tirsdag 26. januar 2010 1716 Tirsdag 26. januar 2010

Sørlandets begravelsesbyrå siden 1933

Døgntelefon: 38 17 74 50www.andas.no

Lillesand – Birkenes – Høvåg

Lillesand - HøvågBirkenes

Inneh.: Tonje Margrete og Trond Magne Teistedal

Vi besørger alle byråtjenester

Tlf. 37 04 65 95Hele døgnet

ConradiBegravelsesbyrå

eræjkgilredniråV,romregivsgoammam,rometseb,romrometnatgoenniregivs,retsøs

idnaR durslaaBtdøf .5 rebmetpes 0291

,gadinniellitstenvos,dnaselliL .22 raunaj .0102

nniretrejheråvigedrekkuliV.ennitsrennigedremmejggonnistråviobtllufderfudlaksreD.ennimtraberydgotræjktemos

naiviVailuJaniN

rattOdragedliHejreT

,kirneH,araS,divaDmailliW,sungaM

avEretsøs

resein go reøveneilimafgirvø go rennev

arfsettesiBllepakdnaloMertseV.00.31.lkraunaj.92gaderf

kkatgiletrejH deveslekatledllagoeknatmorof.gnagtrobs`dnuL)akkeP(naitsirKrePeræjkråvdev,.dvavisnetnI.deMåpettasnalitkkatlleisepsnE

.plejhdogllarofKSSeilimafegirvøgoenirtaK,airaM

ToplandBegravelsesbyrå

Lillesand - HøvågBirkenes - Justøy

Vi besørger alle byrå-tjenester, og ønsker,

sammen med pårørende,å bidra til en personlig

og verdig gravferd.

Arne Topland,Tlf. 37 04 06 76(Hele døgnet)

nnameræjkniM,appapedog,ellinsråv,rorb,rafetseb,rafregivs

leknogoregovs

enrA saAtdøf .32 rebotko 6291

ssoarftetnevuedød.gadimejhttisi

,rymepuaG .12 raunaj .0102,ditllarofssodemrenegnI.trofåsrennivsrofneditedlohebivråfenennimneM.trotsretenvasrångnirdnillit

atsuG

nnuGennAnaJeråKravddO

nrøjBdlihngaR

,elraJ,eroTnievS,ymmoT,naitsirhCrohT

rednaskelAretsøS

eilimafegirvØarfsevargeBekrikdnaloMrtseV

.03.31.lkraunaj.82gadsrot

,ammameræjkråVromedlogo"roM",romregivs

airaMdraagellE

tdøf .22 inuj 0291.gadinniellitstenvos

,nemiehervoD .22 raunaj .0102tenvastpyd,teksletyøH

ligEnnairaM

engiSragsnA

ynnhoJ go ehtereMnuduA go aniN

,sinneD,airaM,saiboTlebasI)nrabedlo(arfsevargeBekrikdnaloMertseV.03.01.lkraunaj.92gaderflitretsmolbroftedetsIlitevagneseksnø,enemmejh

.retneserdlEdnaselliLnetehgiledityøhegrøS.nevargdevsettulsva

DØDSFALL:

TAKK:

Det henvises til detaljregule-ringen iht. pbl. § 12-3 annetledd. I denne loven står det føl-gende - sitat: «Private forslagmå innholdsmessig følge opphovedtrekk og rammer i fore-liggende områdereguleringer.Reguleringsplan skal utarbei-des av fagkyndige.Plan- og miljøavdelingen hargitt følgende opplysninger tilRådmannen, som er oversendtmeg: «Det er ikke vist friarealereller uteoppholdsarealer på an-nen eiendom enn den som kan

disponeres av tiltakshaver. Deforeslåtte arealene tilfredsstil-ler kommunens norm for ute-arealer og lekeplasser.»Hvorfor viser da plankartet føl-gende på min eiendom (nabo-eiendommen), ytterligere be-kreftet i telefonsamtale 20.01.10av saksbehandler Ole M. Aa-nonsen og Flatnes Bygg Con-sult?: «Friluftsområde i sjø ogvassdrag med tilhørendestrandsone, pbl. § 12-5 6. ledd.»Jeg ber herved om at saksbe-handler Ole M. Aanonsen og

Flatnes Bygg Consults mang-lende faglige kompetanse ik-ke skal belastes min eiendom:En utgravd innegjerdet hage-dam på min plen (300 m fra sjø-en), er ikke sjø- og vassdrags-område med tilhørende strand-sone. Det er ikke rettslig ad-gang til å bruke loven analo-gisk, og gi den et annet anven-delsesområde enn ordlyden til-sier.Hvis 100-metersbeltet langs sjø-og vassdrag, som Flatnes opply-ser er gjeldende for denne pla-

nen, kan ikke Flatnes hindre ut-bygging på min eiendom. Dafaller også all utbygging påFlatnes eiendom bort, da den iså fall ligger innenfor 100-me-tersbeltet langs sjø og vassdrag.Overordnet reguleringsplan vi-ser ingen friområder i felt B2,kun boligområde. Det er ikketillatt å endre hovedrammene ioverordnet plan. Jeg forutsetterat min eiendom har samme ret-tigheter som de to andre eien-dommene i dette feltet, i sam-svar med overordnet regule-

ringsplan hvor alt er merketgult på kartet.Jeg anmoder rådmann, ordfø-rer og teknisk sjef i Lillesandkommune å stoppe ovennevnteukultur straks. Friarealet skalut av planen før politisk be-handling (den 1. eller 2. febru-ar).Noe som ikke er i overen-stemmelse med loven bør ik-ke bli forsøkt gjennomførtpolitisk.

Unni Jensen

Ukultur og manglende faglig kompetanse

I utgangspunktet hadde jeg ik-ke tenkt å delta i avisdebattenom Flørenes. Men etter å hafulgt med på innleggene i Lille-sands-Posten, syns jeg at de i forstor grad er preget av subjekti-vitet og synsing. Det er forståe-lig at i en slik sak der mangemener mye, så tenderer det tilat innleggene bærer preg av aten ser saken gjennom egeninte-ressens briller.Dette gjelder også Thommes-sens og noen av hans påstan-der/utsagn. Hvis disse gjentasofte nok kan de lett bli ståendesom «sannheter». Det vil førefor langt å kommentere alleThommessens påstander, fordijeg tror Lillesands-Postens le-sere har krav på andre «nyhe-ter» enn Flørenesplanene. I farefor å ta på meg «egne» snever-synte briller tillater jeg meg ågripe fatt i følgende påstander:Thommessen skaper inntrykkav at det er dyrere å bygge bar-nehage, skole og infrastrukturved en utbygging på Flørenes.

Hvilket belegg har han for enslik påstand? Skoler/barnehager, som et re-sultat av vekst, må bygges uan-sett. All logikk tilsier at det måbli billigere å bygge slike an-legg i tilknytting til et større bo-ligprosjekt enn til geografiskspredte småskala boligpro-sjekt. Utfordringene med hen-syn til lokalisering og kom-munikasjon vil være større vedslike mindre prosjekt. Det erutvilsomt også slik at mindreprosjekt vil legge større beslagpå kommunens administrativeenheter.Thommessen kommer ogsåmed en påstand om at Flørenes-planen «forutsetter boligprisersom ligger 15- 30% over dagenspriser». Dette er ytterligere enpåstand som bør dokumente-res. Eller mener Thommessenat en ringerunde til utvalgte en-treprenører er dokumentasjongod nok? I hvilken grad har dis-se hatt tid til å sette seg inn pla-nene for Flørenes?

Jeg velger å støtte meg til Skan-skas tro på prosjektet. Skanskaer ett av landets ledende entre-prenørselskaper og har en ver-densomspennende virksomhet.Skanska startet opp planarbei-det med Kvivikodden/Flørenesallerede i 2004. Tror virkeligThommessen at et seriøst sel-skap som Skanska kaste seg uti et slikt prosjekt med alle deøkonomiske usikkerhetenesom Thommessen peker på isitt omfattende regnestykke?Svaret må være åpenbart for al-le.Ytterligere et moment somThommessen trekker frem iintervju med Lillesands-Posten19. januar er tilgjengelighetentil strandsonen. Er Julebaueneller Kokkenes blitt privati-sert? Påstanden er at «noen fånye boligeiere vil få eksklusivrett til strandsonen.» Dette er åsnu ting på hode. Dagens situa-sjon er jo at det er et lite antallhytteeiere gjennom forskjelligeprivatiseringstiltak har lagt be-

slag på denne strandsonen. Veden eventuell utbygging på Kvi-vikodden kan det muligens bliaktuelt å frigjøre deler avstrandsonen, ikke for enkeltehuseiere men for almenheten.Avslutningsvis har jeg ingenproblemer med å forstå Thom-messens engasjement i saken,men la det også være nevnt at

planene om utbygging på Flø-renes har versert siden 1976.Som det ressurssterke mennes-ke han er, må han hatt kjenn-skap til disse planer. Her kandet være nærliggende å anta athan ved bygging av sin praktful-le eiendom i Kvivika, har tatt enkalkulert risiko.

Eldbjørg Løvold

Synsing om Flørenes

Jeg leser kritikken mot LineK.Hagas beskrivelse av byensuteliv. Fullstendig skivebomkaller Roger Heimdal det, ogat dette ikke er virkeligheten iLillesand. Skal du gå ut, mådu enten være full og vente tilklokka 2400 eller dra til en an-nen by.Når Roger sier Haga har heltfeil er det Roger som ikke sernoe av problemet i byen vår.Vi som har bodd i byen hele li-vet ser at det er sommeren ogturistene som er viktigst! Fintog godt det på mange måter,men bransjen bør gi noe mertilbake til befolkningen vin-terstid også, ikke bare melkealle om sommeren. For osssom liker å ta en tur ut å spiseog drikke litt, er det gode mu-ligheter for det i dag sombransjen sier i avisen på fre-dag. Men det jeg savner er vil-jen til å trekke folk til byentidligere på kvelden, noe somfenger ungdom og voksne påvinterstid. Jeg ser Beddingen

har forsøkt med mange godetrubadurer, men beklagelig-vis også mange «dårlige». Hvamed Stand Up, eller DJ somspiller 80-90 talls musikk somble prøvd ut en sommer tidli-gere. Legg for eksempel sliketing til vintermåneder. Ellersamle opp til et større arran-gement en gang i månedenistedenfor noe dårlig hverhelg! Jeg bare spør?Ta i bruk musikk-kunnska-pen til de som fikk VidarBusk, Daniel Eriksen o.s.v tilå spille i byen og la det hellerkoste litt. Kanskje myten omat Lillesand er en død by vin-terstid kan snu. I 1999 var jegselv med å få Johnny Ha-glund, en fotograf som arbei-der for Vi Menn til Beddingenpå en reise i lyd og bilderrundt i verden med godt opp-møte denne kvelden. Er detmangel på vilje og fantasi? El-ler er det profitten fra somme-rens melking som ikke skalrøres?

Ser enkelte kan få problemermed å gi noe tilbake. Men atdet er noen som tjener godtom sommeren, og bør gi mertilbake er det ingen tvil om.Da Heimdal ble medeier avSjøbua, og plutselig eier av toutesteder i byen ble den «tra-disjonsrike fredagspilsen»økt med 10 kroner! Hvor bledet av konkurransen i byen,sier jeg da ? Burde ikke værtlov.Etter min mening satser bran-sjen for mye på mat og turis-ter, og glemmer vi som bor herhele året! Dette er skivetreff,dette er innertier. Tror nok atfolk som tar en tur på byen,ønsker å komme tidligere. Ik-ke bare for å se i taket, menoppleve et eller annet show.Kafe Den Siste Glæde er etgodt eksempel på vilje og fan-tasi i byen. Håper det blir engod debatt om utelivet i Lille-sand, og arrangementer vin-terstid.

Vidar Davidsen

Fullstendig skivebom?Om utelivet i Lillesand

Det er komplett ubegripelig foren som ser tingene fra sidelinjensom hyttebeboer, hvordan fler-tallet av Lillesands politikerebehandler den lille sørlandsper-len sin. En ting er gal og tids-uriktig bygging i sentrumsnær-het (eks. Post- og teletilsynet).En annen er planen for Fløreneshvor Lillesand også må ha et de-mokratisk problem, fordi det erhelt åpenbart at flertallet av be-folkningen er imot utbygging.Det hele blir temmelig bisartnår storentreprenør og utbyg-ger, Skanska Norge AS, i LP22.01 taler varmt for at Lillesandkommune bør «tilrettelegge ...for trygge og gode oppvekstvil-kår ...».Hva slags selvsagtheter og pursvada er dette? Lillesands be-folkning har ingen som helstfordel i å få alle disse boligene,tvert om, og iallfall ikke på be-kostning av et unikt og sjønærtfriluftsområde som noen få vilgjøre om til penger. På sammedato skriver vår tidligere stats-minister Kåre Willoch i Aften-posten: «Hvis profittmotiv kre-ver bygging der hvor samfunns-interesser tilsier at man hellerbør ha førsteklasses friarealer,må politikerne si stopp.» Det var

ord i rett tid fra Homborsund -hytteboer og høyremann Wil-loch. Altfor lenge har venstresi-den i norsk politikk fått ha enslags patent på natur og miljø-vern. Høyre i Lillesand bør hørepå sin gamle leder.Det hele blir patetisk når et gi-gantoppslag forkynner at Lille-sand Frp har fått en utmeldelsefordi partiet angivelig går imotat byen «utvikler seg». Spørsmå-let er jo til hva byen skal utvikleseg? Flørenes-planen er en rase-ring, ikke en utvikling! Det er josvært gledelig at også dette ikke-sosialistiske partiet har kom-met naturvernmessig på banenog kanskje ikke lenger vil kun-ne stemples som versting på det-te området. Det vil partiet tjenepå.Til alt overmål er Lillesand såheldig at de har store områdervestover som kan bebygges oghvor infrastrukturen alleredeer utbygget, med den kjempefor-delen dette må være rent økono-misk. For kommunen så vel somhusbyggeren. (Men antageligmindre å tjene for Skanska ASm.fl.)

Eyvind C. Krogh

Om by- og miljørasering

MENINGER:

Ingeborg Rose Melz, rådgiverfor kulturminnevern i fylkes-kommunen vurderer en søknadom oppføring av to balkonger iNygårdsgate 4 (gnr.47/bnr.370)til å være i tråd med vernebe-stemmelsene. Området omfattesav verneplanen for sentrum.

Balkong-søknad

MENINGER:

I Lillesands-Posten 20. novem-ber 2009 hadde Kristen EdvardSkaar ein velskriven og tanke-vekkjande artikkel om «Kul-turbyen Lillesand». På einoversiktleg måte fekk han frammykje av det positive som had-de skjedd innanfor kulturlivetgjennom det siste året, menpeika også på to område der detkan registrerast svikt: Kom-munen har fråskrive seg an-svaret for museet, og det ven-tar eit initiativ og eit oppleggfor å samordna kulturaktivite-tar innanfor kommunen.Skaar har gjennomført ein finanalyse, som eg gjev mi tilslut-ning til. Eg vonar dei ansvarle-ge i kommunen har lese innleg-get grundig og ikkje berre so-lar seg i glansen av alt det posi-tive som har skjedd, men ogsåtek inn over seg dei negativepåvisingane, som først ogfremst har sin grunn i svikt fråkommunens side. Når det gjeldmuseet, er denne svikten sågrov og konsekvensane så al-vorlege at det verkar sjølvmot-seiande å kalla Lillesand einkulturby. Eg skal prøva åunderbyggja denne påstanden.Det skjedde noko løfterikt medLillesand by- og sjøfartsmu-seum i starten på 2009.Gjennom mange år hadde mu-seet sove ein tornerosesvev-nen. Ein museumsstyrar i halvstilling var tillagt ansvaret fortilsyn og drift, utan å ha eit sty-re å støtta seg til og med ein ei-gar - kommunen - som knaptnok ofra museet ein tanke,bortsett frå å setja av nokre lus-ne tusenlappar på dei årlegebudsjetta. Alvhild Gulbrand-son fortener ros for at ho ikkjegav opp, men sette si ære i å hal-da drifta i gang, jamvel om altgjekk - og måtte gå - på låggir.Frå 1. januar 2009 vart det til-sett ny museumsstyrar, som fråførste stund sette på dagsordenå utvikla museet til ein levandekulturinstitusjon, eit kraftsen-ter innanfor kultursektoren.Eit rådgjevande organ, mu-seumsrådet, samansett av per-sonar med lokalkunnskap ogmed historisk og museumsfag-leg kompetanse stilte seg heil-hjarta bak. Det vart blåst ommuseet, noko positivt var pågang. Det vart lagt vekt på å gje-ra byen - både dei styrande ikommunen og folk flest - kjentmed dei kulturverdiane muse-et rår over: den staselege CarlKnudsengården, eit unikt byg-ningskompleks i bakgardenmed samlingar som gjer detmogeleg å levandegjera ar-beidsliv, forretningsdrift og bo-miljø i eldre tiders Lillesand.Museet skulle vekkjast opp avtornerosesvevnen. Men likeviktig var det å få fram at til-standen til museet var kritisk.Det vart slått alarm: skrikandevedlikehaldsproblem innven-dig og utvendig, dører, vegger

og vindauge trong reparasjon,skader etter lekkasjar måtte ut-betrast, billeangrep på veggerog installasjonar måtte stan-sast, utstillingslokale trongreingjering og oppgradering,gjenstandar trong betre sik-ring. Ordføraren kom på synfa-ring, og både frå folkevalde ogfrå tilsette innanfor adminis-trasjonen kom uttalingar sommåtte tolkast slik at dei ved-gjekk svikt frå kommunens si-de, men at dei no såg sitt an-svar.Det vart stilt i utsikt at sty-rarstillinga skulle utvidast tilfull stilling, og at det kunne for-ventast meir midlar til vedlike-hald, oppgradering og drift.Det var signal som gav von omat dei styrande hadde forståttat museet var ein ressurs forbyen, og at dette stilte krav tilkommunen. At kommunen fråsame tid (1. januar 2009) inn-gjekk ein avtale med Aust-Ag-der kulturhistoriske senter(AAks) om ei samordning avdrifta, måtte også i utgangs-punktet tolkast som positivt,all den stund det lokale museetkunne forventa hjelp frå ein in-stitusjon med rikare ressursarog større kompetanse.Men dei optimistiske tonanedøydde snart ut. Det skar seg isamarbeidet med senteret i iArendal. Slik AAks praktisertekonsolideringsavtalen, vart detalt for mykje detaljstyring, ogmed dei tronge grensene AAksfastsette for museumsdrifta,opplevde Kai Holm det etterkvart slik at han vart hemma iarbeidet og ikkje fekk brukt sinkompetanse. Resultatet vart athan fann det lite meiningsfulltå halda fram. I samråd med mu-seumsrådet sa han opp stil-linga, og rådsmedlemene gavmelding om at dei følgde styra-ren.Kommunen let dette skje utan åløfta ein finger, med den grunn-gjevinga at dei ville halda påkonsolideringsavtalen, det varfor tidleg å trekkja seg. I Lille-sands-Posten 29. september i

fjor karakteriserte eg dettesom uklokt og kortsynt. Eg tekdet opp att no og legg til inkom-petanse. Det vi kunne ha for-venta, var at kommunen haddeteke kontakt med AAks medsikte på å få slutt på detaljsty-ringa. Dette kunne dei gjortmed tilvising til det denne av-talen sjølv seier, nemleg at må-let med konsolideringa skal ve-ra «å heve den faglige standar-den på museumsvirksomheteni regionen og bidra til en vitali-sering av det frivillige mu-seumsarbeidet». No skjeddedet motsette: Kompetanse ogengasjement på lokalt haldvart neglisjert, det positivesom var på gang, vart ikkje til-lagt vekt. I dag må vi berre kon-statera at utviklinga er førd til-bake til eit null-punkt.Det kunne vera freistande i dagnår museet ligg nede og stårutan styrar, å seia at no kankommunen ha det så godt, deifår som fortent. Men saka er foralvorleg til å gjera det. Det er åvona at at det trass i kommunaluforstand og dårlege røynslermed konsolideringsavtalen vilvera ein modig maur som serdet utfordrande i å føra vidaredet som vart sett i gang i denkorte tida Kai Holm var styrar.Han eller ho kan vera forvissaom at dei støttespelarane somstod bak Kai Holm, i ei eller an-na form vil stilla si innsikt ogsin kompetanse til disposisjon.Men to ting vil vera avgjerandefor at dette skal lukkast: kom-munen må innfri dei positivesignala frå våren 2009, og kon-solideringsavtalen må endrasteller praktiserast slik at detalj-styringa frå AAks opphøyrerog det blir lagt til rette for å ut-vikla Lillesand by- og sjøfarts-museum til ein levande og ak-tiv kulturinstitusjon. Då vil alltvil vera rydda av vegen, og Lil-lesand vil visa at byen fortenerå bli kalla ein kulturby.

Halvard Bjørkvik

MÅ TA GREP: Halvard Bjørkvik mener Lillesand kommune må ta fleregrep for å utvikle Lillesand by- og sjøfartsmuseum til en levende og ak-tiv kulturinstitusjon.

Er Lillesand ein kulturby?