naturviteren nr. 4 - 2011. naturens verdi

NATURviteren

I TEMA I nyhETEr I MEDLEMSSTOFF I FASTE SpALTEr I

I et tidsskrift UtGitt AV NAtUrViterNe I Nr. 4 I 2011 I

TEMA: nATurEnS vErDI• DETTE MEnEr MEDLEMMEnE I SIDE 4 I• hvA kOSTEr ET STykkE nATur? I SIDE 11 I• EkSpErTEnE SITTEr på gjErDET I SIDE 12 I• SLIk Får Du jObbEn! I SIDE 19 I

side 2 I nATurvITErEn I 04 I 2011 I

NATURviterentidsskrift for Naturviterneforsidebilde: www.sxc.huNaturviteren, 69. årgang, 2011issN 0801-9290

Adresse: keysers gate 5,

0165 OsloTelefon: 22 03 34 00Telefax: 22 03 34 01E-post: [email protected]

Bankgiro: 5010.05.99748www.naturviterne.no

Ansvarlig redaktør:eva Alnes HolteTelefon: 22 34 89 07

E-post redaksjon: [email protected]

Nettoopplag: 5500 i henhold

til fagpressens forskrifter

Trykk: flisa trykkeri As

Telefon: 62 95 50 60

Telefax: 62 95 50 61

E-post: [email protected]

Stillings- og forretningsannonser:erlend Vold enget

E-post: [email protected]: 62 33 01 18 Produksjonsplan:se www.naturviterne.no

Annonsepriser fra 01.11.2011Naturviteren (4-farger)1/4 – side kr 4.500,-1/2 – side kr 8.500,-1/1 – side kr 16.000,-siste side etter avtale.Per millimeter på annonseside kr 40,- (89 mm bredde)Per millimeter på tekstside kr 40,- (58 mm bredde)

Avtales det annonsering i to utgivelser eller flere gis det 15 prosent rabatt!

Annonseformater:1/1 side 184b x 260h1/2 side 89b x 260h1/2 side 184b x 127h1/4 side 89b x 127h1/4 side 184b x 61hkostnader ved sats og repro belastes kunden, og kommer i tillegg til de oppgitte annonsepriser.

stillingsannonser på nettsidenNyhetsbrevet og www.naturviterne.no stillingsannonse: kr 4.000,-Alle priser er uten mva.

NAtUr – fOr VerdifUll til å Prises?.-

FInn rOAr bruunLeder

LeDer

MEDLEMMER /05/

Å sette pris på noe har betyd-ninger; å verdsette noe ved å ha høy respekt for det og prioritere det ved å framheve det og bevare det. Mer prosaisk kan man si at å verdsette noe er å sette en pris i kroner og øre som noen er villig til å betale.

Begrepene «å sette pris på» og «verdsette» springer ut fra samme betydning, men oppfat-tes diametralt motsatt i debatten om verdsetting av natur. Noen mener at immaterielle verdier som rent vann, ren luft, biologisk mangfold og naturopplevelser ikke kan måles i penger. Andre mener at slik verdsetting uansett vil finne stede i de daglige prio-riteringer enkeltmennesker og samfunnet gjør, og da kan vi like gjerne jobbe for en best mulig verdsetting i et marked eller i samfunnsøkonomiske bereg-ninger. Det siste standpunktet er mer vitenskapelig, men er det første uvitenskapelig?

Jeg husker første gang jeg ble spurt: «Hva er du villig til å betale for at disse kraftlinjene ikke skal gå over dette fiskevan-net?». Problemstillingen innebar at jeg måtte sette egne priorite-ringer inn i en større samfunns-messig sammenheng. En nyttig,

men krevende øvelse. Slike beta-lingsvillighetsundersøkelser gir et verktøy til å prioritere mellom ulike tiltak, men er ikke riktig i forhold til prissetting i et mar-ked, og kan dermed ikke brukes i bedriftsøkonomiske kalkyler.

Både landbruk og miljøvern bru-ker verdsettingsbegrepet politisk og markedsmessig. Likevel har man fortsatt en debatt om verd-setting av natur i ulike sammen-henger. Man er uenige om prisen i kroner og øre. Ikke en uvanlig situasjon i et marked med kjøper og selger. Det er grunn til å tro at uenigheten kommer av uenig-het i verdisyn, prioriteringer og betalingsvillighet.

Den største utfordringen i verd-setting finnes mellom natur generelt og andre aktiviteter. Natur verdsettes høyt av de som ikke eier den, men betalingsvil-jen er lav, i noen tilfeller null. Andre sektorer ser på natur som en ubegrenset og dermed lavt verdsatt produksjonsfaktor. Man trenger arealer til næringsvirk-somhet eller samfunnsutbygging. Rettsprinsippene for verdsetting er ganske konservative, dvs man må kunne dokumentere sann-synligheten for gjennomføring om man ved en erstatningssak

f.eks. vil ha verdsetting ut fra tomteverdi eller skogverdi.

Det er grunnlag for å hevde at næringslivets og samfunnets verdsetting av natur er for lav, særlig i et langsiktig perspektiv. Naturviterkompetansen er avgjø-rende for å dokumentere verdien bedre og vise hvilke sammen-henger som finnes mellom etter-spørrere og tilbydere. Hva vil det koste oss i form av høyere skatter og dyrere løsninger i framtiden om vi ødelegger for mye natur i dag? Samarbeid med andre fagområder er nødvendig for å finne disse sammenhengene, og for å kommunisere dem til beslutningstakere. Vi må bli flin-kere til å påvise sammenhenger ikke bare filosofisk og prinsipielt, men også praktisk og konkret! Det vil si prising i penger, eller inntekter og kostnader. Det er ubehagelig fordi vi i noen tilfel-ler vil finne at natur har mindre verdi i forhold til andre hensyn enn vi trodde. Vi blir utfordret på kvalitet på argumentene våre. Vi må samarbeide og kommu-nisere med andre faggrupper og næringslivet. Fordelen er at vi får en riktigere prioritering av natur i samfunnet. Det mener jeg at Naturviterne og naturen vil tjene på.

I 04 I 2011 I nATurvITErEn I side 3

I nyhETEr

side 4-6 I Medlemsundersøkelsen 2011

side 15 I på arbeidsplassen

side 16 I Arbeidstid Et tema med mange synspunkter

side 17 I juristen svarer

side 20 I Fra vandrelærer til samfunnsplanlegger

side 21 I på tråden

side 23 I notiser

I MEDLEMSSIDEr

side 18-19 I STuDEnTSIDEr

side 24 I TILSETTIngEr

side 24 I nyE MEDLEMMEr

side 26 I runDE år

side 27 I hvEM Er hvEM

side 28 I kurS Og kOnFErAnSEr

innHOLD

MEDLEMMER /05/

I TEMA

naturens verdiVerdsetting av natur er tema for Naturviterforum 9. og 10. november i år. I dette nummeret har vi intervjuet noen av foredragsholderne på forumet.

side 8-9 I norge har en unik kyststripe

side 10 I Arealforvaltning = bærekraftighet

side 10 I Liv og lære

side 10 I jordbruk og dyrka mark

side 11 I å sette pris på naturen Økonomiprofessor Karine Nyborg

side 12 I Ekspertene bidrar ikke

side 13 I konflikter rundt verdispørsmål

side 14 I Marka eier seg selv Skråblikk av Jon Gangdal

side 18

side 21side 4

side 8-9

NAtUr – fOr VerdifUll til å Prises?


For å ivareta felles faglige, sosiale og økonomiske interesser etablerte de enkelte kandidat- gruppene ved Norges Landbrukshøyskole kandidatlag. Skogbrukskandidatene var først ute med etableringen av Norsk Forstmannsforening i 1898.

MeDLeMsunDersøkeLsen 2011

MEDLEMMER /05/

sAVNer iNGeNtiNGHan er rundt 40 år, bor i Akershus eller Sør-Trøndelag og har master eller tilsvarende. Se hva undersøkelsen forteller om gjennomsnittsmedlemmet!

TEkST: eVA AlNes HOlte

Det var flest menn som svarte på Naturviter-nes medlemsundersøkelse. Fordelingen lå på 58 prosent mannlige respondenter, mens de resterende 42 prosent var kvinner. Gjen-nomsnittsmedlemmet har landbruksfag, men nesten like mange av dem som svarte har studert skog/utmark, naturforvaltning eller biologi/økologi. Det «typiske» natur-vitermedlemmet er ansatt i direktorat, fyl-keskommune eller i kommuneforvaltning.

Undersøkelsen avdekket videre at de fleste ble medlemmer som yrkesaktive og at en av grunnene til å melde seg inn var «å dra nytte av fremforhandlede resultater» etterfulgt av «mulighet for bistand ved en eventuell tvist med arbeidsgiveren».

Gjennomsnittsmedlemmet har vært med-lem i 12-13 år og er meget godt fornøyd med Naturviterne og de fleste av foreningens leveranser – faktisk savnes ingenting!

«Typisk» for et naturvitermedlem er at han synes forsikringer og juridisk bistand er de mest attraktive produktene foreningen har. Han liker også Naturviternes visjon, som er at foreningen skal «være det natur-

lige førstevalg for naturvitere med hjerte for bærekraft», og synes Naturviterne oppfyller visjonen tilfredsstillende.

Gjennomsnittsmedlemmet har ingen planer om å melde seg ut, men sier ikke nei til å overveie et annet godt tilbud selv om han tror han fortsatt vil være medlem om to år.

Om undersøkelsen:* Utført ved hjelp av Questback, formidlet via e-post* foretatt 25. april-24. mai 2011* 2670 svar, 1546 menn (58 prosent) og 1124 kvinner (42 prosent)* svarprosent på 55* følger opp undersøkelsene fra 2007 og 2009

ser stOrt På medlemskAPetMichael Angeloff (47) har vært medlem siden 1989. Han synes Naturviterne gjør en flott jobb med å synliggjøre betydningen av naturviterkompetanse i Norge. – Vår kompetanse er viktig på så mange samfunnsutfordringer fremover – både når det gjelder helse, mat, forbruk og ikke minst klimaendringene, sier han.

Lunsjpause i Store Sametti i Sør-Varanger

TEkST: eVA AlNes HOlteFOTO: PriVAt

I 1914 ble Fællesorganisationen for Landbrukshøiskolens kandidatforeninger etablert, men sovnet stille hen etter noen få år, visstnok på grunn av manglende virksomhet.

Angeloff sier han aldri har vurdert å melde seg inn i noen annen fag- forening siden han for 22 år siden gikk inn i Naturviterne. Han har også hatt den samme arbeidsplassen i alle disse årene. Vårt intervju-objekt studerte natur- og miljøvernfag ved distriktshøgskolen i Bø i Telemark, og fikk etter eksamen vikarjobber på Norsk institutt for skog og landskap på Ås i Akershus. Et par år senere gikk han over i fast stilling. Siden har han blitt der, nå som overingeniør.

– Jeg stortrives på jobben min, jeg kunne ikke hatt det bedre, erklærer han. Jobben består blant annet i å lage kart over arealressursene i Norge. – Vi vet mye om skogressursene og hva vi har av dyrka mark i Norge, men vi kjenner lite til resten av landarealet vårt. Hvor mye vi har av for eksempel lyngheier, vierkratt, strandenger, snøleier og sumpskoger vet vi ikke, sier han. Denne kunnskapen er viktig for forvaltning og utnytting av ressurser i utmark. Den er også nødven-dig for å lage et korrekt CO2-regnskap. I hele sommer har Michael Angeloff derfor vært ute i marka og registrert vegetasjon. – Dette er førstegangsregistrering og kjempeartig, sier han oppglødd. Andre arbeidsoppgaver går ut på å vegetasjonskartlegge beiteområder for å finne ut hvor mange beitedyr det er plass til på de forskjellige stedene.

– Jobben min er samfunnsnyttig og det liker jeg , sier han. Nettopp samfunnsnytten er et sentralt poeng for ham når det gjelder med-

lemskapet i Naturviterne også: – Jeg synes ikke foreningen skal være så opptatt av å markedsføre personlige fordeler ved medlemskapet. Jeg liker ikke denne «what´s in it for me»-tankegangen, det blir så smått. For meg er det felleskapet og hva vi sammen kan gjøre av samfunnsnyttig arbeid som er utslagsgivende. Jeg liker veldig godt visjonen til Naturviterne og slagordet «Hjerte for bærekraft». Medlemskapet er derfor midt i blinken for meg.

Michael Angeloff synes også det kunne være ønskelig med flere lokale arrangementer, men understreker at da må de lokale natur-viterne møte opp! Han var en periode tillitsvalgt og oppdaget at det kunne være vanskelig for lokallaget å få til et lokalt engasjement. – Som lokallagsleder har jeg blandede erfaringer. Naturviterne sen-tralt sendte flinke folk til å snakke om interessante tema, likevel var oppmøtet dårlig. Skal man ha flere lokale arrangementer, må man sondere interessen blant de lokale medlemmene først. Jeg vil forresten gi ros til Naturviterne for måten de følger opp studentene på. Det er viktig å være synlig på studiestedene, viktig å få ungdom til å velge denne utdannelsesretningen. Vi må få opp statusen på naturkunnskap selv om det ikke er her de feiteste lønningene ligger. Belønningen er at de får viktige jobber – jeg kan iallfall med hånden på hjertet si at jeg har verdens beste jobb!

Michael på kreklinghei i Vesterelva i Vardø


MEDLEMMER /05/I 04 I 2011 I nATurvITErEn I side 5

- VI er på rett VeI!- Medlemmene er fornøyde, men gir oss også innspill til hva vi bør jobbe videre med, sier Trygve Ulset, politisk utreder i Naturviterne.

TEkST Og FOTO: eVA AlNes HOlte

For tredje gang har Naturviterne spurt medlemmene om hvor fornøyde de er med medlemskapet sitt. – Svarene i år er nesten identiske med det vi fikk vite i 2009. De små endringene vi ser er utelukkende positive. Sånn sett kan du si vi går små skritt i riktig retning. Helhetsbildet er meget bra. Åtte

av ti medlemmer er fornøyde med med-lemskapet. Det er hyggelig å registrere at våre «oppdragsgivere» er så tilfredse, synes Trygve Ulset. Likevel, noen utfordringer har Naturviterne fått i fanget: – Vi får en del tilbakemeldinger på at vi er for Oslo-fokuserte. Medlemmene etterlyser flere regionale arrangementer. Det

står ikke på viljen fra vår side til det, men vi er et lite sekretariat med kontor i Oslo, så det er ikke helt enkelt å få til – vi gjør vårt beste og vil gjøre enda mer, lover Ulset. Han minner om at Naturviterdagen nylig ble arrangert i Trondheim, Tromsø, Bergen, Stavanger og Oslo.


1948: Samarbeidsrådet for norske agrikulturkandidater ble stiftet som et felles organ for Norsk Forstmannsforening, Norske Hagebrukskandidaters Forening, Norske Meierikandidaters Forening og Utskiftningsfunksjonærenes Landsforening.

verv en kollega!dU ViNNer GAVekOrt HVer GANG!kjenner du noen som burde bli medlem av naturviterne? Motta gavekort på kr. 500,- for hvert medlem du verver!

vervepremier:• 1 medlem: gavekort kr. 500,-• 3 medlemmer: gavekort kr. 2.000,-• 5 medlemmer: gavekort kr. 5.000,-• 10 medlemmer: gavekort kr. 10.000,- Du kan samle poeng, eller ta ut premiene med en gang.(ikke vervepremie for verving av studentmedlemmer)

• Benytt elektronisk innmeldingsskjema på www.naturviterne.no


MEDLEMMER /05/

Andre forbedringsforslag fra medlemmene er enda bedre medlemsfordeler, et krafttak for bedre lønninger, lavere kontingent og større synlighet utad når det gjelder miljø-engasjement.

– Det kommer veldig tydelig frem fra undersøkelsen at medlemmene ser på Naturviterne både som en fagorganisasjon og en tarifforganisasjon, påpeker Ulset. – De synes foreningen ivaretar alle sektorer, men bare 26 prosent mener at Naturviterne har en faglig tyngde som ivaretar forskerrollen. Vi er nå i gang med en innsats for å gjøre mer for forskerne våre.

Et lite flertall av medlemmene meldte seg inn i studenttiden. Medlemsmassen er stabil og hele 30 prosent har vært medlem i over 20 år. Det viktigste for dem da de meldte seg inn var de fagforeningsoppgavene Natur-viterne kan tilby. – De ønsker å dra nytte av fremforhandlede resultater, mulighet for forhandlingsrett, bistand i en eventuell tvist med arbeidsgiver og tilgang til gratis juri-disk rådgivning i arbeidsrelaterte spørsmål.

Ved spørsmål om hvilke medlemstilbud de har benyttet, oppgir de fleste Naturviteren, generell medlemsinformasjon, lønnsstati-stikk, medlemsnett og prisgunstige med-lemsfordeler, sier Naturviternes politiske utreder. Han forteller at foreningen selv-følgelig er interessert i flere medlemmer. Ett rekrutteringsforslag fra undersøkelsen som de nå griper fatt i er å samarbeide med

næringslivet på karrieredager eller ved pro-filering på utdanningsinstitusjoner.

Sist, men ikke minst, er det viktig for med-lemmene at Naturviterne har en visjon om å være det naturlige førstevalget for natur-vitere med hjerte for bærekraft. Det er ikke bare pengeboka som teller.

Trygve Ulset, politisk utreder i Naturviterne, sitter med svarene på medlemsundersøkelsen.


teMa

MEDLEMMER /05/

Går det an å regne ut hva et stykke natur er verdt og hvem skal sette prisen – biologene, grunneierne, turistene, lokalbefolkningen eller staten? Er et område med rikt dyreliv og mange planter og blom-ster mer verdt enn en gold sandstrand «alle» nyter sommeren på? Skal en skog med all sitt tømmer koste mer enn en vakker fjord?

Spørsmålene er mange og svaret avhenger av hvilket forhold man selv har til naturområdet, hvorvidt man mener at verdien skal vurderes ut fra bruks- og nytteverdi, eller ut fra hvilke opplevelser og hvilken rekreasjon man kan ha på stedet. Mange vil også mene at naturen har en egenverdi som ikke kan måles i kroner og øre.

Verdsetting av natur er tema for Naturviterforum 9. og 10. november i år. I dette nummeret har vi intervjuet noen av foredragsholderne på forumet. Etter at Naturviterforum har gått av stabelen, kan du gå inn på www.naturviterne.no dersom du har lyst til å lese foredragene eller andre nyheter derfra.

Foto

: Sca

nSto

ck

NATurENS vErdi

26. mai 1961: Norsk Landbruksakademikerlag ble stiftet i NKFs møtesal på Løren. Sivilagronomlaget, Hagebrukskandidatlaget og Småbrukerkandidatlaget var stiftere. Meierikandidatlaget var med som observatører. Første formann: p.M. Dalberg.


Desember 1969: Norsk Landbruksakademikerforbund ble konstituert. Lars Strand var første formann i NLF. NLF går med i embetsmennenes landsforbund.


FOTO: diN tUr As

Lunde mener imidlertid at frykten er ube-grunnet: – Vi arrangerer ikke snobbeturer, vi er ikke ute etter å ha de store feriestedene og vi «voldtar» ikke et lokalsamfunn. Vi ønsker ikke at Din Tur skal bli en industri. Derfor unngår vi store boenheter og vi lar de lokale grunneierne være vertskap for våre turister. Mange av eierne er bønder, og utleie og eventuell guiding er for dem en biinntekt. Det er viktig for oss at vertskapet ikke har gjestene som sin eneste inntekts-kilde, de skal ikke basere hele sin økonomi på dette, sier Lunde. Hun forteller at de fleste turistene kommer for å fiske. Kvoten de kan ta ut er 15 kilo fisk samt en såkalt «troféfisk». – De færreste tar ut så mye.

Din Tur arrangerer naturopplevelser over hele Norge for bedrifter og privatpersoner. – Vi pleier å si det slik at jo lenger nord turene er, jo færre familier. Reisen blir for dyr for dem. Nord for Helgeland har vi først og fremst vennegjenger og firmagrupper. Tyskerne er selvstendige og nøysomme, men også nøye på at de får det de har betalt for. Våre standard feriehus skal være ti kvadratmeter per person som flytter inn, de skal ha vann og elektrisitet, gjerne inter-nettilgang og, ikke minst – senga må være god! Gir du folk en god natts søvn, tåler de dårlig vær mye bedre. For tyskerne er det en selvfølge at alt er i orden, men mangler det noe, reagerer de med en gang negativt. De som leier ut husene sine er veldig klar over hva vi forlanger av utstyr og inventar

og også av vertskapsrollen. Verten må føle seg fram, han eller hun skal «se» gjestene og finne ut akkurat hvilken grad av hjelpsom-het og oppfølging de ønsker seg.

- Vi merker at turistene føler på frykten for å overbruke et naturområde. Det er fint at de har den respekten og ydmykheten, synes Kjersti Lunde, nestleder og produkt-utvikler for Nord-Norge i Din Tur AS.

- NOrGe HAr eN UNik kyststriPe

Turistene kommer for å oppleve norsk natur. Her er ett av reisemålene: Efjord sjøhus i Ballangen kommune.

Medlem i Naturviterne, Kjersti Lunde, kan ikke tenke seg en bedre ferieform enn å være ute i skog og mark.


1970: Flere faglag kom med i folden, blant annet Norsk Forstmannsforening, Meierikandidatlaget og Jordskiftekandidatene.

«Gir du folk en god natts søvn, tåler de dårlig vær mye bedre.»

- NOrGe HAr eN UNik kyststriPe

Din Tur tilbyr fisking, fuglekikking og fjell-vandring. Mest populært er sportsfiske i sjø, og Lunde vet hvorfor: – Norge har en helt unik kyststripe hvor vannet er skjermet med øyer, holmer og skjær. Det gjør at man kan fiske i nær sagt alt slags vær og at man føler seg mye tryggere. Dessuten har vi et stort mangfold av fisk og også mye stor fisk, forklarer hun. – Ingen trodde at turistene kom til å ville dra ut i båt på egenhånd, men det gjør de gjerne når sikkerheten er god. Guidede turer blir for dyrt, vi selger nesten ingenting av det.

Turistene kommer til Norge for å oppleve naturen. Mange vil bare vandre i den. – På dette området har vi vært kjempedårlige i Norge! Vi har overhode ikke lagt forhold-ene til rette for gåturer i naturen. Løypene er elendig merket og informasjonen er skral. Kanskje unødvendig å fortelle at Din Tur har laget et eget opplegg for naturvandring

med «attraktive, godt oppmerkede van-dreløyper».

Og hva gjør Kjersti Lunde selv når hun har fri? – Går tur i fjellet. Det er den beste ferie-form jeg vet om, sier hun.

Kjersti Lunde kommer til Naturviterforum for å snakke om «Naturens kommersielle verdi – foredling av et reiseprodukt».

De fleste turistene kommer for å fiske. De har lov å ta ut en kvote på 15 kilo pluss en såkalt «troféfisk».


1975: Akademikernes fellesorganisasjon (AF) ble dannet. NLF gikk inn i dennehovedorganisasjonen.

Rune Anderaa, leder for SABIMA:

liV OG læreSiden Rio-konferansen i 1992 har tap av biomangfold stått på dagsorden. Gradvis erkjennes det at arter forsvinner fra Norge også, ikke bare i regnskogen. Naturmangfold-loven av 2009 er det viktigste virkemidlet for å stanse tapet her til lands. Framtidig bruk av loven vil vise om naturen har fått høyere verdi eller om loven bare er en kronglete omvei i utbyggingssaker og for næringsliv.

Rune Anderaa deltar i debatten «Natur – hvilke verdier er det som gjelder» sammen med Aslak Sira Myhre, Sissel Rogne, Finn Roar Bruun og Jon Gangdal på Naturviter-forum.

Christian Anton Smedshaug, adm. dir. i Landbrukets Utredningskontor:

– JOrdbrUk OG dyrkA mArk– Mennesket er en del av naturen. Jordbruket er en forutsetning for menneskets eksistens. Dermed blir det galt å si at dyrka mark står i konflikt med naturen, slik jeg ser det. Jordbruket blir viktigere både nasjonalt og globalt også på grunn av den økende oljeknappheten. Når fotosyntesen fra oljen blir redusert, vil den løpende fotosyntesen fra jordbruket bli desto viktigere.

Christian Anton Smedshaug kommer til Naturviterforum for å snakke om «Fra produksjonsdrevet til gjeldsdrevet økonomi - hvil-ken rolle kan landbruket spille i vestens nødvendige omstilling?»

Sissel Rogne, direktør Bioteknologi-nemnda og professor ved UMB:

AreAlfOrVAltNiNG = bærekrAftiGHetTEkST: eVA AlNes HOlte

FOTO: CAsPer liNNestAd

– Arealforvaltningen er det viktigste virke-middelet for å beholde det biologiske mang-foldet. I samfunnet vårt kommer vi ofte opp i dilemmaer mellom utbygginger som synes nødvendige, og det å ta vare på naturen. Arealbruken er ofte irreversibel. I min jobb er ord som bærekraft og langsiktighet ikke teori, men en del av beslutningsgrunnlaget. I den forbindelse synes jeg det er beklage-lig at naturens verdi blir målt i penger. I et

langsiktig perspektiv med så mange usikker-heter om hva som blir viktig, er dette nesten meningsløst. Jeg undres om vi i vår mangel på langsiktighet og prioritering av de store og kompliserte arealforvaltningsoppgavene, blir overfokuserte på små dispensasjonssaker og dermed ikke makter å ta de store og vanske-lige beslutningene. Sissel Rogne deltar i debatten «Natur – hvilke verdier er det som gjelder» sammen med Aslak Sira Myhre, Rune Aanderaa, Finn Roar Bruun og Jon Gangdal på Naturviterforum.


13. september 1987: NLF skiftet navn til Norsk Naturforvalterforbund (NaFo).


Vi treffer henne på Blindern hvor hun sitter i tiende etasje med utsikt helt ned til Oslo-fjorden og skriver på boken som skal hete «The Ethics and Politics of Environmental Cost Benefit Analysis».

– Dette er ikke et tema jeg forsker på nå, men som jeg ble opptatt av for noen år til-bake. Jeg er og har vært medlem av flere offentlige utvalg som har i oppgave å lage retningslinjer for hvordan kostnadsanalyser skal gjøres i Norge. Boka mi er både en fagbok og en debattbok hvor diskusjonen går på verdien av slike analyser – hva kan de fortelle oss?

Spørsmålet er viktig. Nytte- og kostnads-analyse er en metode som ofte brukes når man skal analysere økonomien i alternative offentlige tiltak.

– I en nytte- og kostnadsanalyse verdset-ter man konsekvensene av et tiltak i kroner og øre etter hvor stor betalingsvilligheten er samlet ute i befolkningen. Dersom beta-lingsvilligheten for alle tiltakets nyttevirk-ninger er større enn summen av kostnadene, blir tiltaket definert som samfunnsøkono-misk lønnsomt. I Norge har metoden hittil særlig vært brukt ved vurdering av planlagte investeringer i samferdselssektoren.

Tar beslutningstakerne hensyn til svaret på analysene?– Tilsynelatende ikke mye. Tradisjonelt har mange nytte- og kostnadsanalyser av miljøprosjekter vært forskerinitiert. De har i liten grad vært integrert i den adminis-trative beslutningsprosessen, og analysene har ofte kommet for sent til å kunne påvirke beslutningene.

Hvorfor bestiller man analyser uten å ta hen-syn til dem?– Svaret kan selvsagt ligge i for dårlige meto-der, mangelfull kontakt mellom forskere ogadministrasjon, eller sviktende institusjo-nelle rammer rundt prosjektvurderingene. Men nytte- og kostnadsanalyser gir etter min mening lite egnet bakgrunnsinforma-sjon for politiske prosesser. Metoden skil-ler rett og slett ikke sak og vurdering. Den er faktisk basert på et spesifikt og ganske kontroversielt syn på hva som er bra for et samfunn. Politikerne trenger fakta, men de etiske og politiske vurderingene vil de, og bør de, foreta selv.

Kan verktøyet gi svar på hva et stykke skog skal koste?– Det kommer an på hva du vil vite. Du kan finne ut hva folk er villig til å betale. Spørs-målet er hvorfor du trenger å vite prisen på skogen. Det folk er villige til å betale for å bevare skogen kan være noe helt annet enn det det koster å bevare den, som igjen er noe annet enn hva det vil koste å reparere

skogen hvis den først er blitt ødelagt. Det virker som om mange tror at bare man er økonomfaglig flink nok, kan man regne ut den ene, sanne verdien av natur. Men slik er det ikke. Det finnes derimot konkrete, økonomiske svar på konkrete, økonomiske spørsmål, som for eksempel: Hva er prisen for å etablere vernetiltak for skogen? Men hva naturen dypest sett er verdt, er ikke et økonomisk spørsmål, snarere et etisk og politisk, sier økonomiprofessor Nyborg.

Karine Nyborg kommer til Naturviterforum for å snakke om «Verdsetting av miljøgoder – en kritisk diskusjon av samfunnsøkonomisk kost – nytteanalyse».

å sette pris på naturenGår det an å fastslå hva et stykke natur er verdt? Økonomiprofessor Karine Nyborg tror økonomene har overdreven tillit til svarene nytte- og kostnadsanalyser gir dem.

Økonomiprofessor Karine Nyborg har i mange år vært med på å lage retningslinjer for kost- og nytteanalyser. Nå har hun skrevet en debattbok om emnet. (Foto: Eva Alnes Holte)


1. juli 1988: Hovedavtale inngås mellom NaFo og Norsk Arbeidsgiverforening.

TEkST: eVA AlNes HOlte FOTO: VestlANdsfOrskNiNG

Aall tror mye kan forklares med at miljø-vernavdelingene henger igjen i en litt gam-meldags miljøtankegang hvor de forholder seg lojalt til tildelingsbrev fra embetsverket. Der har det hittil stått lite om klima.

– Signalene fra nasjonalt hold om hva man skal gjøre er vage. Slik det er i dag blir mye av ansvaret for å sette klimatilpasning på

dagsorden overfor kommunene overlatt til fylkesberedsskapssjefene, sier forsknings-lederen og tar til ordet for mer samarbeid mellom beredskap, miljøvern og landbruk. – Kommunene har den nødvendige kunn-skapen, men ekspertene blir satt til å gjøre andre ting – jeg møter forresten overras-kende ofte en uttalt klimaskepsis fra natur-vitere i ulike jobber som lærere, ansatte i miljøavdelinger og så videre. Men hvem skal tvilen komme til gode – oljeselskapene eller naturen? spør forskningslederen.

Han karakteriserer miljøvernavdelingene som initiativløse når det gjelder klimaar-beid. – Årsaken kan være at staten ennå ikke har tildelt dem en tydelig rolle i dette arbeidet. Dette ser imidlertid ut til å være i ferd med å endre seg noe gjennom de såkalte tildelingsbrevene, men fremdeles er den nasjonale utslippspolitikken veldig vag i

forhold til kommunenes rolle. – På regionalt og lokalt nivå er man derfor usikker på hva man kan – eller bør – gjøre med utslippene. Kommunenes Sentralforbund har stått og banket på hos miljøvernministeren og spurt om å få være med i de etablerte kvotesyste-mene, men ikke fått gehør. Nå har de til og med laget et forslag til et eget kommunalt system for klimakvoter, der de tilbyr staten på «stykkprisbasis» å kjøpe kommunale kli-matiltak. Forslaget er oppe til vurdering i forbindelse med den neste klimameldingen.

Østlandet druknet i regn i sommer. – Vi kan ikke kalle det for ekstremvær, men det var ekstremt mye dårlig vær som førte til ekstreme hendelser som flom nedover Gudbrandsdalen, sier Aall. Han har regis-trert at folk flest likevel ikke er så bekymret lenger for klimaendringene. Luften gikk lik-som litt ut av ballongen etter toppmøtet i København, mener Aall. – Klimaendringer og forebyggende arbeid er ikke et hett tema i dag. Beredskapstroppene er i større grad satt til å håndtere kriser som oppstår enn til å hindre at de oppstår. Beredskaps-Norge bygges ned til tross for at de fleste fylkesbe-

redskapssjefer mener at samfunnet er blitt mer sårbart for ekstremvær. Naturviterne burde være deres naturlige støttespillere og faktisk gått i bresjen for en større satsning på beredskap, mener forskningsleder Carlo Aall.

Carlo Aall kommer til Naturviterforum for å snakke om «Verdien av sivil beredskap ved lokale klimaendringer».

«Beredskapstroppene er i større grad satt til å håndtere kriser som oppstår enn til å hindre at de oppstår.»

eksPerteNe bidrAr ikke- Jeg er overrasket over hvor fraværende de ansatte ved Fylkesmannens miljø- og land-bruksavdelinger er i klimadebatten. De sitter på kompetansen, men må la andre dra lasset i klimaspørsmål, sier forskningsleder Carlo Aall i Vestlandsforskning.

Miljøvernavdelingene henger igjen i en litt gammeldags miljøtankegang, mener Carlo Aall i Vestlandsforskning.

«Fremdeles er den nasjonale utslippspolitikken veldig vag i forhold til kommunenes rolle.»


1990: De fleste medlemmene i det da oppløste Norges Skogtekniker-forbund sluttet seg til NaFo. De skogfaglige profesjoner i Norge ble da samlet i NaFos faglag Norsk Forstmannsforening.


Verdien av Norges kystsone blir målt etter hvor mye fisk og hummer det er i havet. – Våre verdisettinger gjøres ut fra økologisk verdi. Vår oppgave er å vurdere om et såkalt habitat – et leveområde – har liten eller stor biologisk betydning. Et grunt bløtbunnsområde kan for eksempel ha en stor produksjon av skjell, børstemarker og små krepsdyr som er svært viktige byttedyr for større fisk, men blir av kommune, potensielle utbyggere eller allmenheten vurdert som en sølebukt som verken egner seg til bading (siger ned) eller båthavn (er for grunn). Resultatet kan da lett bli enten oppmudring eller påfylling av sand til badestrand. Begge tiltak vil sterkt redusere områdets økologiske verdi, men helt klart øke både den samfunns-messige og den økonomiske.

– En hvit sandstrand derimot har høy sosial og økonomisk verdi, men er biologisk uinteressant, fortsetter Bodvin. – Konflikter om vern eller salg av områder oppstår fordi vi vurderer et habitats verdi ut fra forskjellige måleinstrumenter. Det forskere og biolo-gier synes er viktig å ivareta på grunn av et yrende dyreliv, kan for andre fortone seg som et stygt sumpområde uten noe verdi fordi det verken er pent eller nyttig. Man må ha kunnskaper i biologi for å se verdien i dette habitatet «alle» synes er stygt.

Havforskningsinstituttet er, med sin stab på nesten 700 personer, Norges største senter for marin forskning. Senterets viktigste opp-gave er å gi råd til norske myndigheter om havbruk og økosystemer i Barentshavet, Nordsjøen og den norske kystsonen. 50 prosent av virksomheten er direkte finansiert av Fiskeri- og kystdepartemen-tet, 20-25 prosent via forskningskvoter og den siste kvartdelen er finansiert via ekstern finansiering.

Havforskningsinstituttet har kun en rådgivende funksjon. – Vi på instituttet opplever konflikter, særlig der verdiene er høye i forhold til både økologi, samfunn og økonomi. Dette gjelder for eksempel taretråling hvor de høster et produkt som er økonomisk verdifullt samtidig som tareskogen er et verdifullt leveområde for mange arter som sei, lyr og torsk. Tar man ut for mye tare, forsvinner tareskogen. Spørsmålet blir da om det er mulig både å ivareta et habitat samtidig som man høster av det som skaper et leveområde for så mange?

Ålegresset i Oslo-fjorden er en annen konfliktarena. Gresset funge-rer som et gjemmested og spisskammers for torskeyngel. De finnes i grunne, beskyttede bukter. Dette er også et stort byggeområde, og økologiske interesser står også her opp mot økonomiske. – De økologiske vinner oftere enn tidligere, forteller Bodvin. Havforsk-ningsinstituttet samarbeider tett med kommunene og opplever å bli lyttet til. – Politikerne er i prinsippet positive til å ta økologiske hensyn, men når det kommer til konkrete saker, hender det at de får kalde føtter. De er redde for å bli upopulære.

Kan du gi et eksempel på feige politikere?– Helst ikke.

Torjan Bodvin kommer til Naturviterforum for å snakke om kystsonens biologiske verdi.

Konflikter rundt verdispørsmålHvordan ivaretar vi et habitat og samtidig høster av det som skaper leveområdet? Slike dilemmaer jobbes det med i Havforskningsinstituttet. Seniorrådgiver Torjan Bodvin forteller at økologiske hensyn stadig oftere vinner i konfliktsituasjoner med økonomiske.

Sandstranda betyr mye for manges velvære og har derfor en høy markedsverdi. Biologisk sett er den uinteressant. (Foto: ScanStock)

- Vi på instituttet opplever konflikter, særlig der verdiene er høye i forhold til både økologi, samfunn og økonomi, forteller seniorråd-giver Torjan Bodvin i Havforsknings-instituttet. (Foto: Havforskningsinstituttet)


29. oktober 1997: Akademikerne ble stiftet og i 1998 går NaFo inn i Akademikerne.

skråbLikk

Jon Gangdal, forfatter, fjellklatrer og kommunikasjonsrådgiver

MEDLEMMER /05/

Da jeg ble spurt av Oslo og Omland Fri-luftsråd om å skrive en bok om Marka-lovens historie i anledning rådets 75-års jubileum, tenkte jeg at det kan jeg vel gjøre. Men det er nok begrenset hvor spennende et sånt skriveoppdrag kan bli – uansett hvor mye som måtte ha foregått av politisk og juridisk tautrekking. Dessu-ten, med all mediestøyen som var rundt Markaloven da den ble vedtatt, ville jeg egentlig kunne skrive en leseverdig bok? Eller må jeg nøye meg med en ordinær 75-års beretning?

Så begynte jeg å tenke hva dette kunne bli.

Jeg har brukt alle markene rundt Oslo siden jeg flyttet til byen for første gang i 1973. Min første tanke når jeg nå skal forsøke å erindre hva jeg husker aller best som mangeårig markagjest, er dette: Alt!

Da tenker jeg på det fantastiske i at uan-sett hvor jeg har bodd i eller i nærhe-ten av Oslo, så har det nesten aldri tatt meg mer enn en halv time – som oftest atskillig mindre – å komme ut i fri natur. Uten det hadde jeg ikke overlevd tre tiår i hovedstaden. Jeg er sikker på at jeg ville gått til grunne i urbane konstruksjoner og

overdreven tro på menneskelig storhet, forfengelighet og egoisme – slik jeg følte første gang jeg bodde i Oslo sentrum og plutselig oppdaget til min skrekk at det var to uker siden jeg hadde tråkket på noe annet enn asfalt, betong og kunstig anlagt gress.

Kanskje er det nettopp dette nære kor-rektivet til den menneskeskapte storbyen som er markas virkelige verdi – foruten det aller viktigste: det den er i seg selv – og for seg selv. For hvilken rett har vel vi mennesker til å si at arka er vår? Kanskje er det heller marka som eier oss?

Da Stortinget endelig vedtok Markalo-ven 2. april 2009, var det et resultat av en lang dragkamp mellom mennesker og miljøer som ville markas beste, men med forskjellige midler og metoder. Selv de mest innbitte motstanderne av marka-loven har brukt ord som vern og bevaring i sin kommunikasjon.

De fleste av oss tar vel marka og tilgjen-geligheten til den som en selvfølge. Men hadde det ikke vært for at to personer, Nils Houge og Erik Sture Larre, så at det mest selvfølgelige er det vi har lettest for å miste, så hadde vi neppe hatt disse verdi-

ene. De opplevde fra hver sin fengselscelle på Grini under den andre verdenskrigen at mennesket er verdt lite uten muligheter til å få bekreftet sin tilhørighet til naturen. Det krever en helhetlig tankegang som en kanskje først ser når en virkelig erfa-rer hvor ensomme vi mennesker er uten tilgang til fri natur.

Jeg er overbevist om at denne helhetlige tankegangen som er basert på grundige analyser, kunnskap og langsiktighet, er hovedforklaringen på at vi fortsatt har store og sammenhengende friluftsområ-der rett utenfor stuedøra. Med de utfor-dringene Oslo og de andre kommunene rundt marka har hatt opp igjennom tidene med vannforsyning, krafttilførsel og ikke minst arealer til bolig- og indus-tribygging, er det en historisk bragd å ha greid å holde «den opprinnelige» marka-grensen så å si intakt.

Da kan det kanskje være interessant å tenke på at de største verdiene vi har ble skapt i nød – og ikke i overflod.

Jon Gangdal kommer til Naturviterforum for å snakke om «Drømmen om Marka – 100 års kamp for friluftsliv».

«Kanskje er det nettopp dette nære korrektivet til den menneskeskapte storbyen som er markas virkelige verdi?»

mArkA eier seG selV


1. mai 2002: Ny avtale med KS hvor NaFo innenfor Akademikerne får g jennomslag for sitt hovedkrav: Alle lønnsforhandlinger skjer på individnivå i den enkelte kommune.

I arbeidslivet snakkes det mye om hvilke grep som er riktige i forhold til å ha høy produktivitet og å utvikle en prestasjons-kultur. Bakgrunnen for dette er at man ser hvordan kulturen, hvordan ting gjøres på den enkelte arbeidsplass, har stor betyd-ning for hva den enkelte og dermed også fellesskapet leverer.

Typiske trekk ved en prestasjonskultur kan defi-neres slik:• Sterke verdier som fundament i kulturen• Forståelse av strategi, individuelle og felles

mål og klar forventningsavstemning• Medarbeidernes mulighet til å påvirke

resultater og bidra positivt i virksomheten• Medarbeidernes personlige drivkraft for å

oppnå oppsatte mål• Systematisk prestasjonsoppfølging mel-

lom medarbeider og leder• En motiverende balanse mellom personlig

innsats og anerkjennelse og belønning

Det er nå gjennomført en undersøkelse blant 29.000 medarbeidere verden over; European Employee Index (EEI) 2011. Resultatene bidrar til viten om en rekke aktuelle temaer, og ett av dem er prestasjonskulturer.

De norske resultatene viser generelt at medarbei-derne oppfatter at de har et klart bilde av verdier, mål og forventninger. Dette er bra – det å vite hvor arbeidsplassen skal og å kjenne sin rolle i dette gjør mye for motivasjon og innsats. I tillegg synes norske arbeidstakere at de har mulighet til å påvirke arbeidsoppgaver, og at det er opp-merksomhet rundt virksomhetens samlende prestasjon.

Når det gjelder oppfølgingen av de individuelle prestasjonene samt sammenhengen mellom inn-sats og belønning, viser derimot undersøkelsen ikke så positive resultater.

Tilbakemeldinger på utført arbeid, som dette jo dreier seg om, er viktig for mange forhold. Den enkelte blir sett, det skaper trygghet og forutsig-barhet, og det gir bedre måloppnåelse. Likevel er vi ikke gode nok på det, verken ledere eller kol-legaer. Dette gjelder både positive og såkalt nega-tive tilbakemeldinger. Jeg skriver såkalt negative, for å få tilbakemeldinger om utviklingspotensial

kan absolutt ses på som positivt. Det er avhengig av måten det gjøres på. Det å gi tilbakemeldinger er noe de fleste av oss bør blir flinkere til, og ledere har selvsagt et spesielt ansvar for å følge opp prestasjoner.

Så gi gjerne en ekstra tilbakemelding til din kol-lega, det er mye bra som blir gjort i hverdagen. Det kan gjøre dagen bedre både for deg og kol-legaen din!

De norske arbeidstakerne har også svart at det er for dårlig sammenheng mellom den innsatsen den enkelte gjør og den belønning og anerkjen-nelse man mottar. Det at vi i Norge har et veldig sammenpresset lønnssystem, med små lønns-forskjeller, er med på å bidra til dette. Det er også vesentlig hvilket lønnssystem den enkelte arbeidsplass har og hvilke fullmakter lederne sitter med. Jeg tror at det beste systemet for å fremme moti-vasjon og produktivitet er at fullmaktene er dele-gert til dem som kjenner medarbeiderne og vet hva som foregår på den enkelte arbeidsplass. Naturviternes tariffpolitiske plattform er basert på at den enkeltes lønn skal gjenspeile vedkom-mendes utdanning, kompetanse, innsats, ansvar og oppnådde resultater.

Samtidig er det også vesentlig hvordan den enkelte leder opptrer, og dennes evne og vilje til å anerkjenne god innsats. Anerkjennelse og beløn-ning kan gis på andre måter enn ved ren lønn.

Kulturen på arbeidsplassen består av mange komponenter, og det er et krevende arbeid å gjøre endringer hvis ønskelig. På den annen side er det slik at det å snakke om kulturen, snakke om hvordan ting fungerer og hva som er vik-tig er et godt utgangspunkt for motivasjon og produktivitet.

på arbeiDspLassen

MEDLEMMER /05/

PrestAsJONskUltUr – hvordan er den hos dere?

vED MErETE SkAugGeNerAlsekretær i NAtUrViterNe


Mars 2003: Foreningen får en ny visuell profil og endrer navn til Naturviterforbundet.

I hvor stor grad skal reglene om arbeidstid beskytte arbeidstakernes helse i forhol-det til den enkelte arbeidstakers ønske om fleksibilitet? Hvor mye skal være rettslig regulert? Hvor mye skal overlates til partene i arbeidslivet å bestemme? Disse spørs-målene ble aktualisert ved avdekkingen av ulovlig overtid på flere sykehjem i vinter. Arbeidstid tas opp i stortingsmeldingen om arbeidsmiljø som ble lagt fram tidligere i høst og vil høyst sannsynlig bli et tema ved neste Stortingsvalg.

TEkST: iNGVild irGeNs-JeNseN,

JUridisk rådGiVer i NAtUrViterNe

Uavhengig av dette, bestemte Akademikernes styre før jul i 2010 at Akademikerne skulle utforme en ny arbeidstidspolicy. Utkast til policy har nå vært på høring i alle Akademikernes medlemsfor-eninger, og Naturviterne har avgitt sitt høringssvar. Naturviterne sendte policyen til alle sine tillitsvalgte og fikk inn en del innspill. Som for mange andre akademikere, er det en utfordring for mange av Naturviternes medlemmer at de er unntatt arbeidstidsreglene ved at de er plassert i såkalt «særlig uavhengig stilling». I praksis innebærer dette at de er så å si uten vern når det gjelder ytre grenser for hvor mye de kan jobbe pr. døgn, uke eller år. Mange har heller ikke kompensert i grunnlønnen for at de ikke får utbetalt overtid. Det er et ønske om mer fleksible arbeidstidsordninger, samtidig som det presiseres at slike ordninger må omsluttes av en ramme-tidsordning som hindrer at høyt arbeidspress ikke vedvarer. Mange ser det også som et problem at arbeidsoppgaver og ressurssituasjon på arbeidsplassen vanskeliggjør avspasering. Ofte er det heller ikke mulig å ta ut plusstid i lønn. Det er dessuten en utfordring at reisetid i en del tilfeller ikke kompenseres.

På bakgrunn av dette har Naturviterne blant annet spilt inn følgende i høringssvaret til Akademikerne:

– Vi er enig i at arbeidstidsreglene bør forenkles og gjøres mer rammepregede, slik at det blir mer rom for tariffavtalte løsninger.

Samtidig er det viktig at det er ytre grenser i loven som sikrer at høyt arbeidspress ikke vedvarer.

– De automatiske unntakene for særlig uavhengig stilling og ledende stilling, må erstattes med en ny bestemmelse som åpner adgang til individuelt å avtale unntak fra arbeidstidsreglene innenfor visse rammer. Vi tror dette vil gjøre arbeidsgiver og arbeidstaker mer bevisst på nødvendigheten av å fravike overtidsreglene.

– Grensene for daglig og ukentlig arbeidstid må utvides, men det må fortsatt være rammer.

– Sentrale fagforeninger må kunne fravike Arbeidsmiljølovens arbeidstidskapittel når de representerer mer enn 5000 medlem-mer, ikke 10 000 som i dag.

– Det må åpnes for større frihet til individuelt å avtale gjennom-snittsberegning av arbeidstiden over en periode.

– Det må tas inn en bestemmelse i loven om at der arbeidsgiver og arbeidstaker har avtalt adgang til avspasering, skal dette kompen-seres økonomisk av arbeidsgiver.

– Det må tas inn en bestemmelse i loven om at tid som går med til reiser pålagt av arbeidsgiver, skal regnes som arbeidstid.

Etter planen skal Akademikernes styre ta stilling til ny arbeidstids-policy i februar 2012.

«Som for mange andre akademikere, er det en utfordring for mange av Naturviternes medlemmer at de er unntatt arbeidstidsreglene ved at de

er plassert i såkalt «særlig uavhengig stilling».»

ARBEIDSTID – et tema med mange synspunkter


Mai 2006: Akademikerne og Naturviterforbundet streiker i statlig tariffområde.

Juristen svarer

MEDLEMMER /05/

«Prosjektstillinger vil som regel ikke falle utenfor arbeidstidsreglene.»

UNNtAk frA Arbeidstids-reGleNe i ArbeidsmilJølOVeN

IngvILD IrgEnS-jEnSEnJUridisk rådGiVer i NAtUrViterNe

I arbeidskontrakten min står det at jeg er unntatt arbeidstidsreglene i Arbeidsmiljøloven kap. 10 fordi jeg har en særlig uavhengig stilling. Hva innebærer dette?

I Aml § 10-12 annet ledd står det at hoved-reglene om arbeidstid ikke gjelder for arbeidstakere i særlig uavhengig stilling. Etter lovens forarbeider er det ikke nok at man har en faglig selvstendig stilling som gir mulighet til å styre arbeidsdagen selv. Men det kan være snakk om en overordnet og ansvarsfull stilling. Prosjektstillinger vil som regel ikke falle utenfor arbeidstidsreglene.

Arbeidstilsynet definerer særlig uavhengig stilling slik:

«Med særlig uavhengig stilling menes arbeids-takere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvars-fulle stillinger. Dette dreier seg om arbeids-takere som selv prioriterer sine oppgaver, de bestemmer selv hva de skal gjøre, hva som skal delegeres til andre, når arbeidet skal gjøres og hvordan det skal utføres.»

Etter forarbeiderne og Arbeidstilsynets defi-nisjon, skal altså arbeidstaker ha en svært stor grad av frihet for å ha en såkalt særlig uavhengig stilling slik dette var ment etter

loven. I praksis er likevel mange akademi-kere, også naturvitere, unntatt fra arbeids-tidsreglene etter dette unntaket, fordi de vanlige arbeidstidsreglene ikke passer til de arbeidsoppgavene denne gruppen har.

En fordel ved å være unntatt fra lovens regler om arbeidstid, er at dette gir rom for fleksi-bilitet og avtalefrihet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men dette kan lett misbru-kes av arbeidsgiver og krever disiplin fra arbeidstakers side når det gjelder å begrense arbeidsmengden for å verne sin egen helse.

Med unntak av kravet om at arbeidstiden skal være helsemessig forsvarlig, retten til fritak for arbeidstidsordning ved nattarbeid samt retten til redusert arbeidstid, kommer arbeidstidsbestemmelsene i Arbeidsmiljø-loven ikke til anvendelse for arbeidstakere i såkalt særlig uavhengig stilling. Dette inne-bærer blant annet at denne gruppen ikke har krav på overtidsbetaling eller avspasering etter loven. Det er vanlig, og etter mitt syn rimelig, at det gis en kompensasjon for dette i arbeidstakers grunnlønn.

MEDLEMMER /05/

Mars 2007: Naturviterforbundet endrer navn til Naturviterne og det er nå tydelig at foreningen representerer alle naturvitergrupper!

medlemsmøte På NtNU

LADER OPP TIL MEDLEMSMØTET. Fra venstre: Organisasjonsrådgiver Ane Fossum i Naturviterne og Naturviter-ambassadører og NTNU-studenter Helle Tessand Baalsrud og Anne Karine Herland.

– Naturviterne gir dere et viktig faglig og sosialt nettverk, oppsummerte organisas-jonsrådgiver Ane Fossum i sin lille appell til NTNU-studentene. – Vi i Naturviterne hjelper dere med å sette opp CV og jobb-søknader både til sommerjobber og deltidsjobber, i tillegg til jobb etter endt utdanning. Vi kan også formidle kontakt med yrkesaktive medlemmer om jobb- muligheter for dere studenter. Natur-viterne har også kurs i presentasjons-teknikk og jobbsøkerkurs, og vi tilbyr en egen jobbsøkerhåndbok for våre medlem-mer. Vi kan også skilte med meget gode forsikringsordninger for studentene våre, sa Fossum.

Naturviterambassadørene ved NTNU. Bakerst fra venstre: Kaja Hellstrøm, Helle Tessand Baalsrud, Espen Sande. Foran fra venstre: Anja Johansen Haugerud, Anne Karine Herland, Solveig Bergseng Lakså. Karen-Christine Oehninger-Storvoll og Siri Myhren var ikke til stede på møtet.

Helle Tessand Baalsrud anbefalte sine medstudenter å bli Naturviter-ambassadører. – Vi har mange eksempler på at dette er lurt å ha med på CV-en når man søker jobb, sa hun. Helle har selv vært ambassadør i fire år og har fått erfaring i å stå på stand, å arrangere kurs, konferanser og medlemsmøter

– erfaring hun ganske sikkert vil få bruk for senere i arbeidslivet. – Jeg har også vært på kurs i Oslo, kommet i kontakt med næringslivet og fått et nettverk jeg kommer til å ha nytte av senere, sa hun. – Håper mange av dere vil bli ambassadører, for nå trenger vi hjelp til å arrangere Realfagdagen 2012!

November 2007: Naturviterforum arrangeres for første gang på Sundvolden.


medlemsmøte På NtNU:

stuDent

MEDLEMMER /05/

TEkST Og FOTO: eVA AlNes HOlte

Naturviterstudentene ved NTNU hadde til høstens medlemsmøte invitert en tidligere medstudent til å fortelle om hvordan hun skaffet seg jobb. Irene Andreassen har tatt bachelor i biologi og master i toksiologi- og forurensningskjemi. Nå jobber hun som biolog på Sintef, men ikke helt innenfor sitt spesialfelt. – Man må tørre å søke på jobber man synes virker interessante selv om de ikke matcher helt med oppgaven, og man bør ikke styre unna midlertidige stil-linger. Midlertidige stillinger kan bli faste, eller de kan være et fint springbrett videre. Det som er viktig er at man har fokus på yrkesretting og hvilken erfaring jobben gir. Kanskje fører den deg nærmere drømme-jobben på sikt?

– Å søke jobb er en heldagsjobb i seg selv, sa Irene Andreassen og fortalte om saumfaring av aviser, Naturviterne, Teknisk Ukeblad, NAV og alle relevante nettsider. Åpne søk-nader til bedrifter ble også sendt ut og hun henvendte seg også direkte til interessante arbeidsplasser i distriktene. – Man skal ikke være redd for å være litt frampå. Ute i distriktene sliter man ofte litt med å få tak i folk med kompetanse, sa hun.

å SkrIvE Cv– Utelat det du ikke kan i søknaden, det er ingen grunn til at du skal legge ut om det. Unngå ubegrunnede superlativer – ikke si at du for eksempel er utadvendt og sosial dersom du ikke kan peke på noen eksem-pler som beviser påstanden. Ta deg jobben med å endre litt på CV-en etter hva som er aktuelt for de forskjellige stillingene.

Før InTErvjuET– Ikke ring bare for å ringe. Arbeidsgi-verne synes det kan være irriterende om jobbsøkerne spør om ting som alle kan se på nettsiden. Finner du ikke svaret der, kan det være lurt å ringe. Senere kan du hen-vise til «den hyggelige telefonsamtalen» i søknaden din. Forbered deg veldig godt før intervjuet. Man kan faktisk aldri være for godt forberedt. Les forskningsartikler, finn ut hva dine forhåpentligvis fremtidige kolle-ger gjør og ta deg tid til en mental gjennom-gang av intervjuet på forhånd. Forbered deg på spørsmål om gode og dårlige sider, og om hvorfor du søkte akkurat denne stil-lingen. Når det gjelder dårlige egenskaper, sier du selvfølgelig at dette er en svakhet du jobber med. Sjekk også lønnsnivået for den type jobb du har søkt slik at du vet i hvilket landskap du beveger deg når de spør om hva du forventer deg. Kle deg pent og for all del – sjekk reiseruten fram til intervjuet på forhånd så du ikke risikerer å komme for sent!

TILbuD OM jObb– Be om et skriftlig tilbud med lønn når de ringer og sier at du har fått jobben. Sjekk deretter lønnsnivået med Naturviterne. Du skal ikke godta et skambud, men begrunn avslaget dersom du takker nei til jobben.

SOM nyAnSATT– Alliér deg med noen som du tør stille de «dumme» spørsmålene. Vær nysgjer-rige på oppgaver og prosjekter i bedriften, rådet Irene Andreassen. – Tving deg selv til å være litt mer utadvendt enn du egentlig er. Bli med på de første festene!

Fra lesesal til arbeidsliv – fortest mulig!Saumfarer du stillingsannonsene, har du søkt mange jobber uten å få napp eller er du innkalt til et intervju og lurer på hvordan du bør opptre? Her får du noen tips fra en som vet hvordan du har det.

Irene Andreassen som har master i toksiologi- og forurensningskjemi og som nå jobber på SINTEF, ga råd om hvordan man skal presen-tere seg selv for å få raskest mulig jobb etter studiene. Hun mente hun hadde hatt stor nytte av at hun hadde vært aktiv med forenings-arbeid ved siden av studiene. Irene har vært Naturviter-ambassadør og også engasjert seg i WWF (World Wildlife Fund) oljevern.

September 2008: Naturviterne passerer 5000 medlemmer.


Kristian Kaus, æresmedlem i Naturviterne og tidligere direktør i Norges Vel, deltok i høst på jubileumstreffet for småbruks-kandidatkullene 1961 og 1963. Han fikk i oppdrag å gi en orientering om småbruks-kandidatenes rolle fra 1915 til cirka 2000 og tok tilhørerne med på en interessant land-brukshistorisk reise. Vi bringer et utdrag av hans foredrag.

«I 1907 hadde vi den første offentlige jord-telling i Norge. Den avslørte at det samlede antall bruk på cirka 248 500 var om lag 165 500 på under 20 dekar. En del av disse var husmannsbruk og nesten halvparten av dem hadde under fem dekar dyrket jord. I tillegg ble mange av brukene drevet dårlig fordi brukerne hadde for lite kunnskap om arealutnyttelse.

Fire år etter jordtellingen ble det bevilget penger over statsbudsjettet til å ansette seks vandrelærere. I tillegg ønsket man å ansette en vandrelærer i hver kommune. I årene fram mot andre verdenskrig hadde flere kommuner ansatt vandrelærer, små-brukslærer eller herredsagronom. Det ble reist krav om egne skoler for småbrukere, og etter heftige diskusjoner vedtok Stortinget i 1914 å opprette Statens Småbrukslærerskole på Sem i Asker. I 1939 var åtte småbruks-skoler på plass utover i landet.

Mellomkrigstiden var preget av kriser: Pris-fall, gjeldskrise og arbeidsledighet. Politi-kerne måtte samarbeide med landbruket om løsninger: Jordlov og kornmonopol i 1928, omsetningslov i 1930, Lånekassen for gjeldstyngede jordbrukere i 1932-34 og endelig kriseforliket mellom arbeider og bonderørsle i 1935. Selv om flere av disse sakene krevde saksbehandling, ser det ut

til at arbeidsoppgavene for vandrelærerne og småbrukslærerne frem til den andre ver-denskrigen stort sett ble viet undervisning og veileding.

Tiden etter den andre verdenskrigen var preget av rasjonalisering. Det ble regnet på lønnsomhet og produktivitet, og en rekke nye institusjoner for forskning og forvaltning ble etablert. Forhandlingene mellom jordbruket og staten ble nedfelt i Hovedavtalen. Ved hjelp av prispolitikken i jordbruksavtalene skulle produksjonen kanaliseres til «naturlige produksjonsom-råder»: Korn på flatbygdene og husdyr i dal, fjord og fjellbygder.

I 1948 bestemte Stortinget at det skulle være herredsagronomer i alle kommuner. De skulle rettlede bøndene, planlegge dyrking og grøfting, og være sekretærer for jordsty-ret. Landbrukskomiteen la vekt på at de ikke skulle være nedlesset i kontorarbeid, men være på farten og besøke brukene i sitt dis-trikt. Vandrelæreren lever ennå.

Ny jordlov i 1955 og Stortingsmelding nr 60/1955 satte punktum for den sosiale jordbrukspolitikken. Med statens hjelp skulle brukene bli færre og større. Små-brukene skulle rasjonaliseres vekk. I årene rundt 1970 forsvant 9000 småbruk årlig. Det store presset på jordbruksarealene som fulgte med den kraftige utbyggingen i samfunnet, skapte mye papirarbeid, ikke minst i jordstyrene hvor herredsagrono-men var sekretær. På slutten av 1950-tallet kom spørsmålet om småbrukslærerskolens videre skjebne opp. Statens Småbrukslæ-rerskole ble nedlagt. Det siste kullet små-brukskandidater ble uteksaminert i juni 1963. Til sammen opp gjennom årene var

det uteksaminert 817 småbrukskandidater. Av disse var 48 kvinner. Tre fjerdedeler av alle kandidatene gjorde tjeneste som lærere og herreds- og fylkesagronomer.

På midten av 1970-tallet og i årene fremover fikk landbruket flere tiltak og tilskuddsord-ninger. Dette sammen med problemer med forurensning og innføringen av bo- og dri-veplikt førte til mer planleggings- og kon-trollarbeid for fagfolkene på kommune- og fylkesplan. Vi gikk inn i en periode med diskusjoner om hvem som skulle løse de forskjellige rådgivningsoppgavene.

På 1990-tallet skulle næringa gjøres mer robust først og fremst ved markedstilpass-ning.

Hvordan har denne utviklingen påvirket rollene til småbrukskandidaten? Den offent-lige vandrelæreren er borte. I dag er det først og fremst organisasjoner som bøndene selv eier eller er medlemmer av: TINE, Nor-tura, Norsk Landbruksrådgivning osv. som driver rådgivningen.

Herredsagronomen finner vi igjen i land-brukskontoret i kommunene, som forvalter av tilskuddsordninger, lover og forskrifter og tilhørende planlegging, gjerne med tittel som landbrukssjef.

Vandrelæreren og småbrukslæreren med opplæring og rådgivning som oppgaver er blitt til forvalter og planlegger i samfunnets tjeneste. Samtidig er de siste småbrukskan-didatene blitt pensjonister.»

Kristian Kaus

frA VANdrelærer til sAmfUNNsPlANleGGerDen offentlige vandrelæreren er borte. I dag er det først og fremst organisasjoner som bøndene eier selv eller er medlemmer av som driver rådgivning. Veien hit har vært brolagt med store samfunnsendringer.

Mars 2011: Naturviterne feirer 50 år!


Følg oss på Facebook!Naturviterne og natur-viterstudentene har selvfølgelig en egen facebookside.

der kan du til enhver tid kan sjekke hva som skjer i foreningen og på studiestedene. siden blir daglig oppdatert med små og store nyheter som angår deg, med nyttige tips og råd.

Gå inn på Naturviterne og naturviterstudentene, les og delta i debattene eller bare fortell hvordan du har det.

et medlem på tråden:

espen Stokke, seniorrådgiver i natur-forvaltning hos Sysselmannen på Svalbard- Hallo, hallo, hvordan går det der oppe?- det går fint selv om det ser ganske mørkt ut. Vi får nok ikke se sola ig jen før 8. mars, men man glemmer den nesten for månen og stjernene lyser for oss. Og så har vi jo nordlyset, da!

- Vi hører det har brutt ut rabies på reinsdyra på svalbard?- stemmer. Vi har oppdaget to rein med rabies, men jeg er redd vi ikke har sett slutten på det.

- Hvordan blir reinsdyra smittet?- Gjennom bitt. rev har hatt rabies og har bitt reinsdyra. Viruset kommer inn via spyttet i bittet.

- Hvordan arter rabieset seg?- det kommer litt an på. Viruset som angriper nervesystemet og hjernen, kan enten lamme dyret eller g jøre det aggressivt.

- Har noen av hundene på svalbard blitt smittet?- Nei. Alle hundene her er godt vaksinerte.

- er befolkningen blitt vaksinert?- de som har vært i befatning med reinsdyrjakta har fått tilbud om å vaksinere seg. folk her oppe er sindige mennesker, de tar tingene med ro og er ikke lett-skremte.

- skjer det noe mer spennende på jobben din for tiden?- Ja, jeg er på vei til en isbjørnkonferanse i Canada – det gleder jeg meg veldig til!

- Har du familie på svalbard?- Ja visst, vi har to døtre på 8 og 10 år, og en ny verdensborger på vei i desember.

- Og barn og voksne trives godt på svalbard selv om det er mørketid?- Ja visst!

- da får du ha lykke til videre med rabies-jakten og den nye verdensborgeren!- tusen takk, ha det fint, du også!


Fylkesmannen i Buskerud innbyr til seminaret

Foregangsfylkeprosjektet

levende matjord29. og 30. november 2011.på Statens hus i Drammen.

Buskerud er et økologisk foregangsfylke innen jordkunnskap og jordkultur.

Program for seminaret, informasjon om overnatting, og påmelding finner du på

www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=812&amid=3539138

Påmelding innen 21. november 2011.

Midtre Namdal samkommune, Miljø og landbruk er et felles utviklings- og forvaltningsorgan for kommunene Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla. Felles-organet har ansvaret for fagområdene landbruk (jord- og skogbruk), vilt og fiskeforvaltning, friluftsliv og miljøvern. Den administrative organiseringen består av et hoved-kontor i Overhalla og et avdelingskontor i Namdalseid med til sammen 10 ansatte (9,10 årsverk).

1. konsulent skogbruk og miljø Vi har ledig hel stilling som 1. konsulent skogbruk & miljø fra 01.03.12. Oppgaver knyttet til skogbruk og naturforvaltning/miljø. Mastergrad innenfor aktuelle fagområder.

Kontakt: Landbrukssjef Jo Magnus Saugen på telefon 414 99 584.

Fullstendig utlysingstekst og elektronisk søknad på www.overhalla.kommune.no.

Søknadsfrist: 15.11.11.

278-2011

Som ny medarbeidar må du ha:Utdanning på universitets-/høgsku-lenivå innan natur, miljø, ressursfor-valtning eller tilsvarande. Erfaring som prosjektleiar, eller med prosjektarbeid. Kravet kan fråvikast om søkjar elles er særskilt kvalifisert. Førarkort klasse B og disponere eigen bil. Interesse for fagleg utvikling.

Vi ynskjer oss ein person med:Ståpåvilje og god gjennomføringsevne. God skriftleg og munnleg framstill-ingsevne. Ryddig og systematisk arbeidsstil.

Vi kan tilby:Lønn etter avtale. Hjelp med bustad og flytting. Gode velferdsordningarEit miljø med fokus på fagleg og personleg utvikling.

For ytterlegare informasjon: Samfunnsplanleggar Synne Vefring 992 19 397 eller personalsjef Arnvid Hovland 992 06 457.

Søknadsfrist: 15.11.11. Søk via vårt elektroniske søknadssenter www.hoyanger.kommune.no.Full utlysingstekst finn du og her!

Prosjektleiar og miljøvernleiar- 100% stilling

Høyanger kommune er vertskommune for Vassområde Ytre Sogn som omfattar kommunane Solund, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Balestrand og Vik. I samband med oppfølging av ny vassføreskrift skal det i vass-området tilsettast prosjektleiar i 50% stilling. Stillinga skal kombinerast med 50% stilling som miljøvernleiar i Høyanger kommune. Kontorstad er Høyanger.

Arbeidsoppgåver:Prosjektleiar, vassområde Ytre Sogn: Organisere og leie prosjektet i samsvar med føringar gitt i vassføreskrifta og av vassregionstyresmaktene i Sogn og Fjordane. Samordne informasjon, samt sikre medverknad og samordning mellom aktuelle aktørar/interesser. Koordinere utarbeiding av bakgrunnsinformasjon, samt fram-legg til tiltaksanalyse med forslag til miljømål og tiltak.

Miljøvernleiar: Sakshandsaming etter forureiningslova. Sakshandsaming og opp-følging av miljørelaterte spørsmål som t.d. fiskeforvaltning, akvakultur, friluftsliv, verneområde, kraftspørsmål og motorferdsel i utmark. Publikumskontakt med omsyn til miljøspørsmål.

Har du lyst til å gjøre en viktig jobb for grøntanleggssektoren?

FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter. Gjennom samhandling og deling av kunnskap fremmer vi verdien av gode grønt-anlegg og deres betydning for helse, trivsel, klima og miljø.

- Vi fremmer grønne løsninger for framtidens samfunn –

FAGUS søker ny medarbeider

Vi søker etter en ny medarbeider til vårt sekretariat, som pr i dag har én ansatt. Arbeidsoppgavene i den nyopprettede stillingen vil være varierte og tilpasses i samarbeid med daglig leder. Stillingen er et engasjement, i første omgang for ett år, med mulighet for fast ansettelse. Oppgaver er bl.a. ansvar for drift og utvikling av FAGUS Rådgivning; nettverksbygging og markedsføring av FAGUS; prosjektledelse og prosjektutvikling og generelle oppgaver knyttet til driften.

Kvalifikasjoner / egenskaper: Høyere utdanning fra universitet eller høyskole med relevant fagkrets, fortrinnsvis landskap-sarkitekt eller hortonom/planteviter, organisasjonserfaring er en fordel. Spørsmål rettes til daglig leder Hege Abrahamsen tlf. 941 43 210, [email protected], eller styreleder Cathrine L. Løken, 480 61 223, [email protected]. Se også www.fagus.no for fullstendig utlysingstekst. Søknadsfrist 30. november 2011.

Søknad med cv sendes per e-post til: [email protected] eller per post til: FAGUS, Schweigaards gate 34 F, 0191 Oslo.


Interessert i bistand og utvikling? For gratis abonnement på avis, ukentlig nyhetsbrev eller ipad-utgave – se www.bistandsaktuelt.no.

UNGer OM VÆrmagasinet = OslO har spurt barn om hva de tenker om været:

- Været er sånn som sola er. Når den blir borte er det dårlig g jort, og da blir det dårlig vær. Noah, 5 år.

- åh! Jeg orker ikke å snakke om det! det snakker de voksne om hele tiden. Været, været, været! silje, 6 år.

- det er noe vi ikke kan bestemme over, men vi kan vite hvordan været blir hvis vi følger med på de som bestemmer været, men det er jo ikke alltid det stem-mer, og jeg skjønner ikke hvorfor det ikke stemmer. Vegard, 5 år.

Naturviter- pensjonistferieNår dagene blir lange for en naturviterpensjonist,en grågåsflokk dro nett forbi det føltes nesten trist.

Da manner jeg meg opp, det føles nesten som «den nye vin»,og sier så med glimt i øyet til pensjonistektefellen min.

«Hvis ingen her har bruk for oss da drar vi bort en tid,til syden der hvor peppern` gror der blir vi bare blid.»

SAS og Ryanair de alle vil oss ha,med på tur til syden, så da er det bare å dra.

Der gjør vi ingenting av det vi måtte gjøre før,det vi skal gjøre der er slikt som vi endelig tør.

Vårt yndlingstidsfordriv blir å slikke sydens sol,så følger vi gjøken hjem, jeg husker godt den gol.

Det er ille bra å feriere der som vi minnes, bak en sky, men en ny og ukjent lengsel kommer, når går neste fly?

Gunnbjørn Stephansen

Fikk SamvirkeprisenTidligere skogbruker Britt Godtlund mottok i høst Samvirkeprisen for klesforretningen «Jen-tene på hjørnet». I jury-ens begrunnelse heter det at butikken har brukt samvirkemodellen i et utradisjonelt miljø og bidratt i lokamiljøet på Kongsvinger.

Det var Norsk Samvir-kesenter som under sin årlige samvirkefrokost overrakte «Jentene på hjørnet» diplom, sjekk og blomster. – Det er veldig artig å være resirkulert skogbruker og ende opp med en slik pris, sier Britt Godtlund. Forretningen hennes har gitt deler av omsetningen fra en auksjon til krisesenteret i byen, de har også støttet politiets voldsofre og Frelsesarmeen med klær.


MEDLEMMER /05/

tiLsettinGer

åge ystad (UMB, 1973) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Nordland.Steinar pettersen er ansatt som arealplanlegger i Haram kommune.Emilie Moi Eikje (HiH, 2011) er ansatt som landbrukskonsulent i tysvær kommune.Tine bergmo (UMB, 2011) er ansatt som rådgiver hos Direktoratet for naturforvaltning.ruth helene kongsbak (UiO, 2005) er ansatt som førstekonsulent ved Universitetet i Bergen.randi Erdal (UMB, 2003) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.jon kristian Sommerseth (UMB, 2009) er ansatt som fagrådgiver i tine rådgivning.knut Slettebak (UMB, 2011) er ansatt som rådgiver i rogaland fylkeskom-mune.Mariann gravråk (NtNU, 2010) er ansatt som slamloggingsgeolog i Geoservices.Charles hansen (UMB, 1992) er an-satt som operasjonsrådgiver i NOFO.Magni Olsen kyrkjeeide (NtNU, 2010) er ansatt som stipendiat på NtNU.Sara brækhus Zambon (UMB, 2010) er ansatt som avdelingsingeniør i rissa kommune.kristine Fagerland (UMB, 2006) er ansatt som fagkonsulent i Naturdata AS.Anne Silje berg er ansatt som areal-planlegger hos Nordplan AS.Eva Dybwad Alstad (UMB, 1991) er ansatt som rådgiver hos Fylkesman-nen i Sør-trøndelag.Elin h. Sikkeland (UMB, 2010) er an-satt som 4H-instruktør i 4H Nord-trøndelag.

Anne-Thekla Tonjer (UMB, 2011) er ansatt som landskapsingeniør i Nor-consult AS.rolf Erik S. kollstrøm (UMB, 1987) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fylkesmannen i Finnmark.Siv Merethe gederaas belbo (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver i Nord-trøndelag fylkeskommune.julie gaukerud Sørby (Uit, 2009) er ansatt som landbruksveileder i åsnes kommune.Ildri kristine bergslid (UMB, 1999) er ansatt som rådgiver i Bioforsk Økologisk.brede kihle (Hit, 2005) er ansatt som rådgiver hos Fylkesmannen i Busk-erud.Astrid karlsen er ansatt som grup-peleder i Det Norske Veritas.nils Christian raastad (UMB, 2005) er ansatt som rådgiver i Sør-trøn-delag fylkeskommune.jorunn Ospedal vallestad (UMB, 2010) er ansatt som prosjektmedar-beider i Naturvernforbundet.Egil rønning (UMB, 2001) er ansatt som rådmann i Øystre Slidre kom-mune.Anne karen haukland (UMB, 2007) er ansatt som overingeniør i Statens vegvesen.Ingunn Mobæk (UMB, 2010) er ansatt som prosjektleder i Nesset kommune.Elisabet Selås (UMB, 1994) er ansatt som lektor på Skjetlein videregående skole.Synnøve kjos Frank er ansatt som seniorrådgiver i Mattilsynet.kjersti versto roheim (UMB, 1989) er ansatt som rektor på Sagavoll folke-høgskole.

kjersti Wannebo nilsen (Uit, 2007) er ansatt som rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.Axel pettersen (UMB, 2011) er ansatt som rådgiver i Akershus fylkeskom-mune.halvor Saunes (NtNU, 2011) er ansatt som rådgiver i KLIF.Odd n. Lykkja (NtNU, 2008) er ansatt som rådgiver i Meldal kommune.bjørn-harald haugsvær er ansatt som ass. landbruksdirektør hos Fyl-kesmannen i Sogn og Fjordane. Lars Alhaug (UMB, 1998) er ansatt som prosjektleder i Statens Vegvesen region Øst.ronny Skansen (UMB, 2007) er ansatt som nasjonalparkforvalter hos Fyl-kesmannen i Nordland.Ellen hougsrud (UMB, 2009) er ansatt som rådgiver ved Landbrukskontoret i Follo.Lisbeth Lervik (HiSF, 2000) er ansatt som plankonsulent i Stryn kommune.Therese ruud (UMB, 2006) er an-satt som rådgiver i Direktoratet for naturforvaltning.jan Terje Strømsæther (NtNU, 2007) er ansatt som rådgiver i Statens landbruksforvaltning.Magnus ness (UMB, 2008) er ansatt som prosjektkonsulent hos Gråkjær Norge AS.Tommy Sønsterud (HiH, 2007) er an-satt som daglig leder i Lesja fjellstyre.Ellen Margrethe Stabursvik (Uit, 2007) er ansatt som prosjektleder i regionrådet for Hallingdal.jan Schelling er ansatt som senior technology analyst i Statkraft.Liv bente Dervo (UiO, 1994) er ansatt som areal- og naturforvalter i Nan-nestad kommune.

OrDInærE MEDLEMMEr:Ole Einar Amlie, Landbruksrådgiver, Skienjohan bergerud, Landbrukskonsulent, tyssekarl henrik berke, Skogbruksleder, DrammenAnne kari birkeland, rådgiver, BirkelandAina bjørndal, Daglig leder, åseralhelle Augdal botnen, Stipendiat, StavangerElisabeth Dalene, pleieassistent, OsloOlav Inge Edvardsen, Naturoppsyn, SmølaTore Eik, Landbruksrådgiver, Dimmelsvik

åshild Ekrene, Landbruksrådgiver, Gaupnenasir Elshaikh, Arbeidssøker, Askimjorunn Mittet Eriksen, rådgiver, Moldehanne Etnestad, Nasjonalpark-forvalter, FauskeStåle Furnes, Overingeniør, BergenLene gjelsvik, Seniorrådgiver, ålesundnina Eger guttulsrud, Førstekonsulent, SiljanAnne Folstad hagen, reiselivs-konsulent, Kviknepål Inge hals, rådgiver, KrokstadelvaAgnar hansen, Seniorrådgiver, Bogøy

gry haugsnes, Category Development Manager, DukenTurid helle, Seniorrådgiver, trondheimElin hesjevik, Lektor, Bergenåge johannes jamtveit, Byggesaksbehandler, NotoddenIngrid johannessen, Arealplanlegger, Bjoajon gerhard johansen, Skogbruksleder, AremarkLinda karlsson, produktutvikler, trondheimAnita kleven, Saksbehandler, OppdalMarianne kløften, Saksbehandler, KoppangArnstein Engemyr knutsen, rådgiver, Fevik

jo Trygve Lyngved, Almenningsstyrer, LomWenche Løfsgaard, Miljø- og utmarksrådgiver, Sør-FronAndreas Løvold, Arborist, OsloAsgeir Meland, Seniorrådgiver, OppdalTorill Margrete Mevik, rådgiver, Buvikaøystein Moi, rådgiver, HornnesTorgeir neset, enhetsleder, åmliEven borthen nilsen, Miljøvernkonsulent, KirkenesMorten paulsen, Stipendiat, åshanne Eik pilskog, Vit.ass., Laksevågvebjørn Oppegaard pollen, rådgiver, Oslonathalie puaschitz, Spesialkonsulent, Fana

MEDLEMMER /05/

nYeMeDLeMMer


Linn Christin Myhrer røttereng, Miljørådgiver, BåstadAnders røynstrand, rådgiver, eideThor-jan Schiøth, Seniorrådgiver, BekkestuaLene Sjølie, Sekretær, porsgrunnEivind Skjulestad, Seniorrådgiver, Hvalstadgine roll Skjærvø, Overingeniør, trondheimTruls Slevigen, Selvstendig næringsdrivende, KrøderenIngun Solberg, Saksbehandler, Bruvollragna Sveipe Stenseth, Fagsjef, elverumMagne Sumstad, rådgiver, Måløygunilla Sundberg, Meteorolog, Oslohans jørgen Tangevold, Skogbruksleder, BorgenhaugenIngrid Marit Terum, Førstekonsulent, Hokksundragnhild godal Tunheim, rådgiver, ValsøyfjordTorolf Wedberg, Senior geofysiker, Hjellestadøystein Wilkensen, rådgiver, SogndalAgneta yngve, professor, Kjellerrosa Marie Skovli øyrehagen, rådgiver, Fardal

STuDEnTEr:preben Aanensen – UMBIngeborg Aarsland – UiBrikke ødegård Aas – UMBSimen birkeland Aass - UiSEllenore Aga – UMBStine Aksdal – UiBbara hasan jasem Alowais – UMBIngrid Amundsen – UMBTorhild narvestad Anda – UMBEspen Strand Andersen – UMBIda brurberg Andersen – UMBMads birk Andersen – UMBLine p. Andreassen – UMBMari Anker – UiOAina k. Anthi – UMByngve Are Antonsen – UiOguro Arnekleiv – UMBSiv Aurdal – UMBSigrid Aslaksen – UMBAgnes S. Aune – UiOIngvild Austestad – UiBjennifer Austin – UiBkristin Lund Austvik – UMBnaomi Azulay – UMBAmmar bajraktarevic – UMBLars Arne bakke – UMBOda nilsen bakkelund – UMBEirik gottschalk ballo – UiOMagnus barmoen – UMBkarina bauger – UMBjoachim Solheim bech – NtNUgry Anita Sangiorgio becker – UiOLars berge – UMBkaroline berger – UiOSigne bergum – NtNUhanna bjørgaas – UiOSilje bjørgeengen – UMBkristine Lund bjørnås – UMBEspen hagen blokkdal – UiOOdin blomset – UiBWencke bösch – UMBAnthony boxall – UMBTrine braathen – UiByennie bredin – UMBLise brekke – UMBhanne bretvik – UMBAne M. brevik – UMBCatharina broch – UiO

Ina S. brorson – UiObenedicte brun – UMBSigrid bruvoll – UiBMira børstad – UiOSindre Cedell – UMBkaja Collett – UMBSynøve Daaland – UMBMayce Dagdoni – UMBSondre Dahle – NtNUEivind Dalevold – UMBChrister Danmo – UMBbenjamin Davidsson – UMBIna Devik – UMBkrishna Dhanusk – UMBSigurd Dobloug – UMBTara helen Dowling – UiBkarianne Drage – UiBunn jeanette Drage – UMBTrine Alvilde Duklæt – UiOkjersti Enger Dybendal – UMBhilde Strand Dybevik – UiBTone Dybing – UMBMagnus Dybvik – HitIngvild M. Dybwad – UiOAldo Dyrvik – NtNUbjørg karin Dysjaland – UMBMarte Eckhoff – UMBThea Thingelstad Eeg – UiBCamilla Edwards – UiOhelene Overaa Eide – UiBStine Wiger Elvigen – UMBSerina beate Engebretsen – NtNUAnders budde Erichsen – UMBEinar Eriksen – UMBAnna Eriksson – UiOMads jordan Erlandsen – UMBCecilie Esser – UMBMarte Fandrem – UMBAnne Finstad – NtNUSolfrid Marie Fjell – UiBguro Flaatten – UMBvictoria Alice Fløgum – UiBSabine Fossmo – UMBkari-Elise Fredriksen – UiNSusanna Lervik Furland – UiBMarthe Førland – UiBhenriette Wathne gelink – UMBIngeborg giæver – UitErik gjerstadberget – UMBAstri horge glindø – UiBAnny gravdal – UiBAnders philip grefstad – UMBIngunn grimsbo – UMBviljar grutle – UMBguro Skogen grøndalen – NtNUIngrid grønnestad – UMBLars grønnestad – NtNUhåvard grønnevik – UiBIda Andrietta grønsberg – UiOEllen gulbrandsen – HitMay Sofie gulbrandsen – UiOEdvin Tang gundersen – UiBIda gundersen – UMBCharlotte gustavsen – UitLone gustavsen – UitAnnette Fosså – UMBIngeborg haarr – UMBhaflidi Arnar haflidason – UiBbirgit S. hagalid – UMBOle Christian hagestad – Uitrowan john hamper – UiBLiv hedvig hansen – UMBMarianne hansen – UMBhulda Maria hardardottir – UiBAnette harneshaug – UiBhans Olav hatlem – NtNUkjetil hauge – UMByvonne haugen – UiBMari haugene – UMBMarius Myreng haugland – NtNUSiri vatsø haugum – UiBMarkus heldrup – UiOMarthine helvig – UiBAlexander bakke henriksen – UMBStig hermansen – UiB

Mia Schjelderup himle – UiOMorten hirkjølen – NtNUIna hodnebrug – UiOhåkon hoel – NtNUSolveig Cottis hoff – UMBTrygve hokstad – UiOSusanne Olsrud hotvedt – UitThale hov – UMBOda hunnes – UiBLinn A. hunskår – UMBMarte huse – UiBMohammad Musarraf hussain – UiBvictoria g. hvidsten – UiBkristin hagen hæreid – UMBLars Erik høitomt – UMBEirik høye – UiOEmil Eide høyesen – UiBTrine håve – UiOFethia Ibrahim – UiBMads Iddberg – UiOpernille Iden – UiBåshild Idsø – UiBjulianne Island – UMBElbert Sp. Ivanov – UMBhanne jaasund – UMBMari jacobsen – UMBSynne Arnesen jenseg – UMBhelene Lind jensen – UMBMalin jessen – UMBLone Sunniva jevne – NtNUCarine johansen – Uitkristina johansen – UMBLill Eva johansen – UiBMaren Sofie johansen – HitTore Styve johansen – UMBEspen johnsen – UiBIngrid Stenquist johnsen – UiBElisabeth juliussen – UiBMonica kalberg – UiBMeriam kamlow – NtNUSiv hanna karfoss – UMBIda karlstrøm – HiNtTine karlsvik – UMBManishe katanchi – UiOAnita kaupang – UMBOle-Andreas k. kavli – NtNUMadeeha khalid – UMBMegumi kimura – UMBIngerid kirkeleite – UMBMaria henden kjetså – UMBSilje kjølle – UiBSilje klæbo – UMBAnders johan konnestad – UMBAnne kristiansen – UMBEspen S. kristiansen – NtNUkyrre Stuen kronquist – UMBAmitap kumar – Uitjørgen Loe kvalberg – UMBåsmund M. Kvifte – UMBkadir køkyer – UMBjohne Landa – UiBhenrik Langbråten – UMBIda Larsen – HitIngrid Sofie Siqveland Larsen – UMBDag Ove Larssen – UMBAndreas Lavik – UiOElisabeth Oust Ledsaak – UMBper r. Leikanger – NtNUSara Leksen – UiBIda Lise Letnes – UMBhalldis Linde Lie – UMBTrygve Tystad Lilleeng – UMBAnna brita Soldal Lillemoen – UiBMaria Lima – UiBMaria Lindborg – UiBhanna Lodberg-holm – UMBCamilla Lorentzen – UMBkari Lorentzen – NtNUbendik Lunde – NtNUFrida johanne Lundevall – UiBEirik Lundevold – UMBhilde Lyngbø – UMB

Therese Smelror Løkken – UitSusanne Løvik – UMBAlexander klevedal Madsen – UiBSondre Malme – UMBMonika Mannes – UiBThea-Elina Marheim – UMBLynn Marqvardt – UiBSusanne Martinsen – UMBrunar Winther Martinussen – UMBMarie uhlen Maurset – NtNUAlemayehu Esayas Masresha – UMBMaria Mathisen – NtNUIngrid Mauseth – UiBErin McFadden – UiOEleanor b. Mead – HitEllen Marie Meinhardt – NtNUErik André Melum – UiBbjørn Mentyjærvi Menna – Uitkristian rosseid Midthun – UiBjohanna Sande Mikkelsen – UMBSimen Mikkelsen – NtNUSolfrid Miljeteig – Hitgunn-helen Moen – UiOhelya Moutouri – UMBAudun Movay-bartnes – NtNUTrond Munkeby – UMBIda kristin Myhrvold – UMBhelene T. Mykland – UMBIng jerd Langegard nakken – UMBåsne Nannestad – NtNUAnne grete nebell – UiOMarte Sofie neraas – UMBErik nesje – UMBCecilie kåsi nesset – UiOAn nguyen – UiOkatherine A. g. nielsen – UMBAnette nilsen – UMBjens O. nilsen – UitLinn nilsen – UiNErika r. njå – UiBragnhild Lithun norang – UiBMats nordhagen – UiBper Fredrik r. nordhov – UMBMarit Samuelsen nordli – UMBguro nordvik – UMBIngrid norén – UMBMarit norli – UiOMagnus nygård – UMBØystein tyse Nygård – UiBkari nærland – UiBjonas S. nærø – UiOSveinung k. nøding – UiOåsa Sakshaug Okkenhaug – UMBjohan A. Olerud – UMBAina Alice Olsen – Uithelene nalum Olsen – UMBTom-André Olsen – UiBMads A. Omberg – UiOMari kleiveland Opsal – UiBAstrid Orlund – UiOAleksander Lyngved pedersen – UMBTorhild Thue pedersen – UiBMarie j. Dahlberg persson – UMBMohammad Shahed pervez – UiBAnna Soleika j. peters – NtNUMarte petersen-øverleir – UiOMarkus pilskog – UMBLouise kristiansen poole – UiBCaroline pran – UiOgro presthus – UiOgunnhild preus-Olsen – NtNUAnette Turid rainer – UiBMia hauge rambøl – UiOAstrid F. rasmussen – UiBSunniva reitan – UiOIllimar rekand – UiBElisabeth ringdalen – UMBAlexander S. ringheim – UMB


persOn

aLia

MEDLEMMER /05/

runDe år

50 år08. nov raoul bierach, 7053 ranheim08. nov Magny Eggestad, 0956 Oslo12. nov Marit Lorvik, 7560 Vikhamar30. nov herindra Andrianjafimanantsoa, 4353 Klepp Stasjon30. nov Aslaug vevstad Aune, 7985 Foldereid02. des rune horvli, 6310 Veblungsnes04. des hilde-kari Skarstein, 1430 ås16. des vidar øystein Doknes, 2080 eidsvoll21. des Tor reierth, 3060 Svelvik24. des kjersti gram Andersen, 1406 Ski29. des geir jostein Sandmo, 8005 Bodø31. des heidi røsok bye, 2350 Nes på Hedmark

60 år10. nov Sonja regina ramsvik, 5310 Hauglandshella17. nov roar Erling høgsæt, 8029 Bodø21. des jan Wasmuth, 8013 Bodø26. nov rolf bøen, 5750 Odda27. nov gjermund Stormoen, 1440 Drøbak30. nov Erik halvorsen, 6657 rindal12. des Odd repp, 2686 Lom17. des Ole Syltebø, 6440 elnesvågen20. des halina Siedlicka-rud, 2355 Gaupen

70 år16. des hans Stabbetorp, 2850 Lena

75 år06. nov Edith hafrom katerås, 2315 Hamar09. des john Flatland, 3849 Vråliosen22. des øyvind T. Dahl, 1634 Gamle Fredrikstad

80 år08. nov paula Tveite, 1430 ås11. nov Anders buestad, 4790 Lillesand

VI GrAtULerer!

håkon roald – UMBkevin roald – UiBbeata rosinska – UMBkaja rydningen – UMBIngunn rykkelid – UMBOlav johannes røed – UMBkristine høiem rønning – UiOEirik røssland – UiBLine Lieblein røsæg – UiOpavel Sagen – UMBMartine Salomonsen – UiBStine Samsonstuen – UMBhenriette Samuelsen – UMBMarthe Sandbu – NtNUragnhild Sandnes – UMBSigrun Schumpa – UMBbinod Screstha – UiBShiva Seifi – HitChristine Skaraas – UiOLarissa Skeid – UMBjørgen Skeide – UMBkristian Skjerve – UMBOle johan Skjærli – UMBSusanne Linn Skjærvø – NtNU

Torgeir Skjøtskift – UiBEsten Sødal Skullerud – UMBjostein Soldal – UiBSiv Solstad – UMBkaroline h. Spilling – UMBhanne Stenset – UMBAdrian Stjern – UMBragni Adelsten Stokland – NtNUhanne Chatrine Smørås Stolba – UMBChristian A. Stoltenberg – UMBMarita Anti Strømeng – UitAnne Sofie bergene Strømme – UMBMarlene Wæge Stubberud – NtNUrobin Orre Svennungsen – UiOjørgen Sand Sæbø – NtNUAnna Sætane – UMBErkki-Einar Søberg – UMBIngrid Søfteland – UiBElin A. Søland – UiBFlavia Söllner – UiOknut Erik Sømme – UiOMarte Sofie Søreide – UMBAnne Sørensen – UMB

Eva M. Sørensen – UMBgeir Sørmoen – UMBAnders Tandberg – UMBEllen Teigen – UiBMalin Teigen – UMBkaren Tellefsen – UiBAndreas Fr. Thoresen – UMBLene Thorud – UMBAstrid Thuen – UMBhelene Thygesen – UMBLars håvard Tiller – UMBAnne Tofteberg – NtNUCaroline Aas Tranag – UiBEirin Trintrud – UMBjulie h. Tunli – UiBMarte Turtum – UMBMartin Tveten – UiOTine Solvoll Tønder – NtNUAnn kristin ulset – NtNULars undall – HitEmma undrum – UMBgoro T. urset – UMBIngvill bruland vadla – HitCamilla vallestad – UiBguro vatne – Uit

haakon Askim vatne – UiOjan Frode vedvik – UMBIngrid k. verne – NtNUbrit karen vike – UiOIngrid vikingsdal – UiOheidi kristine vintermyr – UiBEspen Sommer værland – UiOMaria Waag – UMBkaroline Wahlstrøm – UMBbjørn Erlend Walberg – UMBElise Moltzau Wanderås – UiBkristian Weibye – UiOAnne guri Weihe – UMBFredrik Wesenlund – UiOIngrid Larsen Wigestrand – UMBniklas Wikstrand – UMBkristian Wittek – UMBDemi Zhuang – UiBjohanne Zimmermann – UMBAnniken hagen ødegaard – UMBErlend øydvin – UMBhenning åkesson – UiBSusanna åmot – UMBSigne Elisabeth åsberg – NtNU

VI ØNSKer VeLKOMMeN!


Navn medlemsnummer

eksamensår/utdanningssted studieretning Personnummer

tidligere privatadresse Postnummer Poststed

tidligere arbeidsgiver tidligere stilling

Ny privatadresse Postnummer Poststed telefon fra dato

Ny arbeidsgiver fra dato

Arbeidsgivers adresse Postnummer Poststed telefon/telefaks

lønnsutbetaler

er arbeidsgiver (stryk det som ikke passer): statlig – fylkeskommunal – kommunal – Privat

stillingstittel

endring av verv e-post

MEDLEMMER /05/

HveM er HveM

ADreSSe- OG StILLINGSFOrANDrING

nATurvITErnE I keysersgate 5, 0165 Oslo I tlf: 22 03 34 00 I faks 22 03 34 01 I www.naturviterne.no I e-post [email protected] I

Du kan også benytte elektronisk skjema - du finner det på www.naturviterne.no

Medlemsfordelene dine Husk at du har tilgang til medlemsfordeler gjennom medlemskapet ditt i Naturviterne:

• Rådgivningogbistandiarbeidslivsspørsmål og advokathjelp i privatsaker

vakttelefonen: 908 95 225 Alle hverdager 09.00 - 15.00 E-post: [email protected]

• VårkollektiveavtalegjennomAkademikernemed DnB NOR gir deg medlemspriser på bank- og forsikring. Du kan spare store summer – så sjekk hva tilbudet omfatter gjennom Medlemsrådgiveren: – DnB NOR Bank – Postbanken – Nordlandsbanken – Cresco Unique – DnB NOR Forsikring (Naturviterforsikringen) – Vital Forsikring

ring: 04700 www.medlemsradgiveren.no

• Karrieretesten(HPI-personlighetstest) medlemspris kr. 300,-• Kursogkonferanser• TilgangtillønnsstatistikkogCompendiaPersonal på egne nettsider• RabattavtalerpåhotellgjennomAJMHotellmegleren• Tilbudforstudenter

Neste nummer av Naturviteren sendes ut 6. februar 2012.

NeSte NUMMer

Leder: fiNN rOAr brUUN

dir. tlf: 22 03 34 03 I [email protected]

Generalsekretær: merete skAUG


Assisterende generalsekretær: Ole JAkOb kNUdseN


Kommunikasjonssjef: tOrbJørN HUNdere


Seniorrådgiver: HANs JørGeN sOmmerfelt


Juridisk rådgiver: iNGVild irGeNs-JeNseN


Organisasjonsrådgiver: ANe fOssUm


Politisk utreder: tryGVe Ulset


rådgiver: rOGer mAtberG


regnskapssjef: mArit strøm Nikø


Adm.konsulent: tONe AAmOdt


Adm. sekretær: HeGe mArkUsseN


Ansvarlig redaktør: eVA AlNes HOlte


Annonseselger: erleNd VOld eNGet

tlf: 971 13 858 I [email protected]


kurs OG kOnFeranser

MEDLEMMER /05/

NAtUrVIterqUIzeN1. Hva er kynologi?

2. Hva kalles væsken inni en dyre- eller plantecelle?

3. Hva vil det si at en fisk er pelagisk?

4. Hva er en kapun?

5. Hva er typisk for en anadrom fisk?

6. Hva er en geysir?

7. Hvilket dyr har det vitenskapelige navnet bufo bufo?

returadresse:Naturviternekeysersgate 50165 Oslo

B-BlAd

1. novemberkurS I prESEnTASjOnSTEknIkkSted: Ås, UNB

2. novemberMEDLEMSMøTESted: Trondheim

9.-10. novembernATurvITErFOruMSted: Hole, Sundvolden hotell

17.-18. novemberjuS I ArbEIDSLIvETSted: Gardermoen, Park Inn Oslo Airport

30. novemberMEDLEMSMøTESted: Stavanger

13.-14. marsTArIFFkOnFErAnSEnSted: Oslo, Thon Hotel Opera

For mer informasjon se Aktivitetskalender på www.naturviterne.no

1. læren om hunder2. Cytoplasma3. At den lever i de frie vannmassene i havet4. en kastrert hane5. At den lever i saltvann, men gyter i ferskvann6. en varmtvannskilde som spruter vann opp i lufta7. Padda?

spørsmålene er hentet fra «Naturquiz» av øivind berg

AkAdemikerPriseN til økONOmProfessor i samfunnsøkonomi Kalle Moene fikk årets Akademikerpris. Prisen deles årlig ut til norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet, og for

å støtte deres arbeid i kunnskapsformidling. Prisen har vært delt ut tre ganger tidligere.

Juryen for Akademikerprisen sier blant annet dette i sin begrunnelse for årets tildeling: «Kalle Moene har i sin forskning vært nyskapende, grensesprengende og radikal. Han

har utfordret fagmiljøet på sentrale faktorer for vekst og velferd. Faglig kvalitet og metodiske krav har alltid vært fundamentet i hans store faglige produksjon.»

Kalle Moene. Foto: UiO

naturviteren nr. 4 - 2011. naturens verdi

Documents