namn og nemne nr. 22 - norsk namnelag og nemne/nn 22.pdf · het mot artikkel enn grunnord som i...

namn

ognem

ne22 – 2005

Manuskript til Namn og Nemne

Redaksjonen vil helst ha manus på diskett, eventuelt maskinskrive med dobbellineavstand og brei venstre marg. Papirformatet bør vere A4. Mindre tilleggkan skrivast mellom linene (ikkje i margen). Lengre tillegg eller rettingar skalskrivast på eigne A4-ark. Ved retting i manus skal ikkje korrekturteikn nyttast.

Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner skal skiljast frå teksten vedinnrykking.

Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast inn iteksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertil-visingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg og dei skal plasserast etterskiljeteikn.

Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og utgjev-ingsår. Døme: ... (Indrebø 1924:98), eller: Gustav Indrebø (1924:98) meiner ...,eller: Som opplyst i Indrebø 1924:98, ... Arbeid som er fotografisk oppatt-prenta skal siterast etter originalutgåva (av forskingshistoriske grunnar), altsåikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allmentkjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); detsame kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [NorskeGaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar ogserieopplysningar trengst til vanleg ikkje.

Døme:Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo – Bergen.[Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo – Bergen – Tromsø.Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd. MM 1921.113–210.Indrebø, G 1924: Norske Innsjønamn. 1. Oslo.Indrebø, G 1936a: Hordaland – Hordafylke. Bidrag till nordisk filologi tillägnade

Emil Olson den 9 juni 1936 72–77. Lund – Köpenhamn.Indrebø, G. 1936b: Nokre fjellnamn i Sogn. MM 1936.36–75.Indrebø, G. 1938: Þinghá. NoB 25.1–17.Olsen, M. 1926: Ættegård og helligdom. Oslo.NG: Sjå Rygh. O.Rygh. O. 1905; 1909; 1910: Norske Gaardnavne. 16; 5; 11. Kristiania.Torp. A. 1919: Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania.Aasen, I. 1873: Norsk Ordbog. [2.] Udg. Christiania.

UTGJEVE AV NORSK NAMNELAGREDAKTØRAR: GUNNSTEIN AKSELBERG OG KRISTOFFER KRUKEN

ÅRGANG 22 – 2005

NORSK NAMNELAG, BERGEN

namnog nemneTidsskrift for

norsknamnegransking


ÅRGANG 22 – 2005


Manuskript og bøker til melding:Gunnstein Akselberg, Universitetet i Bergen,Nordisk institutt, Sydnesplassen 7, N-5007 Bergen.

Abonnement gjennom Norsk namnelag,Nordisk institutt, Sydnesplassen 7, N-5007 Bergen.Årsabonnement for 2005 kr. 150,-Bankkonto 6501.41.08704Postgiro 7877.06.84462Abonnementet gjeld til det blir sagt opp skriftleg.«Namn og Nemne» vert utgjeve av Norsk namnelag.

Trykt med støtte frå Noregs forskingsråd.

©Den enkelte forfattarenISSN 0800-4684Grafisk produksjon: Sats Montasje Design AS

Innhald

Vidar Haslum: Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråk. Doktordisputas 7Doktorandens presentasjon ................................................................................ 71. opponent: Vibeke Dalberg ............................................................................. 112. opponent: Inge Særheim ................................................................................ 23 Svar fra doktoranden ............................................................................................. 42

Eigel Gundersen: «Du ska’kke tru at du er noe». Tilnavn og utnavni Larvik ca. 1900–1945 ....................................................................................... 57

Ivar Utne: Innpassing av nye navnekulturer i det norske folkeregisteret .. 75 Vigleik Leira: Geografiske navn i diverse språk ................................................ 97 Bokmeldingar .................................................................................................................... 117

Eli Johanne Ellingsve: Stedsnavn på Svalbard .......................................... 117 Gulbrand Alhaug: Fornamn i Noreg frå 1900 til 1975 ........................... 119 Thorsten Andersson og Eva Nyman (red.): Suffixbildungen inalten Ortsnamen ..................................................................................................... 122 Billy Riddervold (Smith): Kallenavn i Bergen ........................................... 127 Tom Schmidt: Nøvn austa åsen. Bustadnamn i Øystre Slidre .............. 129 Norsk Ordbok. Band 5 ......................................................................................... 132

Register ............................................................................................................................... 137 Tilsend litteratur ............................................................................................................... 139 Medarbeidarar i årgang 22 ........................................................................................... 141

ForkortingarAB = Aslak Bolts Jordebog ... udg. af P. A. Munch. Christiania 1852ANF = Arkiv för nordisk filologiBK = Björgynjar kálfskinn. Edidit ... P. A. Munch. Christiania MDCCCXLIIIda. = danskDN = Diplomatarium Norvegicum. I–. Christiania/Kristiania/Oslo 1847–DS = Danmarks Stednavne. I–. København 1922–fi. = finskfrank. = frankiskgda. = gammaldanskgeng. = gammalengelskgerm. = germanskgfr. = gammalfranskgfri. = gammalfrisiskghty. = gammalhøgtyskgind. = gammalindiskgir. = gammalirskglty. = gammallågtyskgno. = gammalnorskgnord. = gammalnordiskgot. = gotiskgprov. = gammalprovencalskgr. = greskgsv. = gammalsvenskgæl. = gæliskie. = indoeuropeiskisl. = islandskKLNM = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. 1–22. Oslo 1956–78lat. = latinlett. = lettiskmlty. = mellomlågtyskMM = Maal og Minnemnl. = mellomnederlandskNE = O. Rygh: Norske Elvenavne. Kristiania 1904NG = O. Rygh et al.: Norske Gaardnavnenl. = nederlandskNLR = Norske lensrekneskapsbøker 1548–1567. I–VI. Oslo 1937–39NN = Namn og Nemneno. = norskNoB = Namn och bygdNPL = K. Kruken og O. Stemshaug: Norsk personnamnleksikon. 2. utg. ved K. Kruken.

Oslo 1995NRJ = Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. Udg. ... ved

H. J. Huitfeldt-Kaas og O. A. Johnsen. I–V. Christiania/Oslo 1887–1966/83NS = O. T. Beito: Norske sæternamn. Oslo 1949NSL = J. Sandnes og O. Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. 4. utg. Oslo 1997

NAMN OG NEMNE 22– 2005 5

OE = Olav Engelbrektssøns jordebog. ... Udg. ... ved Chr. Brinchmann og Johan Agerholt.Oslo 1926

RB = Biskop Eysteins Jordebog (Den røde Bog). Fortegnelse over det geistlige Gods i OsloBispedømme omkring Aar 1400. ... udg. ved H. J. Huitfeldt. Christiania 1879

SAS = Studia anthroponymica Scandinavicaseinlat. = seinlatinst. = stamme, stomnTR = Trondhjems Reformats 1589. Norske kyrkjelege jordebøker etter reformasjonen.

2.1–104. Utg. ... Anne-Marit Hamre. Oslo 1983ØK = Økonomisk kartverk

UttaleUttalen er attgjeven i fonemisk transkripsjon, mellom skråstrekar. IPA-symbol er nytta.Forklaring av nokre symbol:/ l/ = tonem 1 (i nontonemiske målføre: hovudtrykk)/ ll/ = tonem 2/,/ = bitrykk

6 NAMN OG NEMNE 22– 2005

Vidar Haslum:

Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråkEn studie i onomastikk og dialektologi

Doktordisputas i Bergen. 19. desember 2003

Emnet for denne doktoravhandlingen er artikkelvariasjonen i stedsnavn. Imoderne norsk talemål er det slik at et stort flertall av stedsnavnene uttales ibestemt form, men med store variasjoner mellom landsdelene. I en stor del avSør-Norge er det vanlig at en mengde sammensatte terrengnavn uttales i ube-stemt form, f.eks. Breivikskjær, Ranghildstjønn, Storemyr. Dialektene på Nord-vestlandet, i Trøndelag og i Hedmark har et system som ikke tillater vanligeterrengnavn i ubestemt form. Der må det hete f.eks. Breivikskjæret, Ragn-hild(s)tjønna, Stor(e)myra. Bare spesielle navnetyper, i hovedsak gards- ogbebyggelsesnavn, kan der forekomme uten artikkel.

Et sentralt spørsmål som er diskutert i denne avhandlingen er: Hvorfor er detslik at noen dialekter har utpreget artikkelvariasjon i stedsnavn, mens andre ikkehar det? Og når dette spørsmålet er stilt, melder straks et annet spørsmål seg:Hvorfor er dette en interessant problemstilling?

For å svare på disse spørsmålene, vil jeg ta utgangspunkt i at artikkelvariasjo-nen i stedsnavn er resultat av en langsom språkendring. I nordiske språk er artik-kelen en nyutvikling som oppstod for noe over tusen år siden. Den funksjonenvekslingen mellom ubestemt og bestemt form har, og alltid har hatt, er å markereforskjell på ny og kjent informasjon. Det interessante og problematiske er atdenne grammatiske funksjonen bare er relevant for appellativer, og ikke fornavn. Men fordi stedsnavn normalt dannes av et materiale identisk med appella-tiver, vil den formen et stedsnavn får, nødvendigvis bli identifisert som entenubestemt eller bestemt form. Språksystemet er her i konflikt med seg selv. Detskapes en utvikling som i hovedsak er styrt av ulike analogier, og ikke så mye avdet en normalt kaller grammatiske regler. Disse innsiktene gjør at arbeidet kanknyttes til flere viktige spørsmål innen generell språkvitenskap i dag: Hvorfinnes grammatikkens grenser? Hvordan bør vi forstå fenomenet analogier?

De eldste sikre belegg for artikkelbruk i stedsnavn forekommer i midtskandi-naviske kilder fra seinere deler av 1200-tallet. Omkring 1300 viser kildene enbetydelig artikkelbruk i vanlige terrengnavn omkring Hedmark og tilgrensendedeler av Sverige, men ikke i samtidige kilder fra Nord-Norge, Vestlandet ellerlenger sør i Skandinavia. Det taler for at vi har å gjøre med en midtnorsk nova-sjon, der det geografiske utgangspunktet lå der artikkelbruken seinere er mestgjennomført, nemlig omkring Trondheim.

I avhandlingen (s. 5) er der i innledningen formulert fire hovedproblemstil-linger:

1. Hvordan ser det norske språklandskapet ut med hensyn til artikkelvariasjo-nen i stedsnavn? (kap. 3–7)

2. Hvilke språkstrukturelle trekk har innvirkning på valget mellom ubestemtog bestemt form? (kap. 8)

3. Hvordan kan slike strukturbundne variasjoner forklares? (kap. 9) 4. Hva kan resultatene av undersøkelsen si oss om hvordan denne langsomme

språkendringen har foregått? (kap. 10)

Resultatet kan meget kortfattet oppsummeres slik:

Til nr. 1: De områdene der sammensatte terrengnavn i ubestemt form er vanlig,er en stor del av Sør-Norge: Hele Rogaland, Buskerud, Oslo, Vestfold, Østfold,Aust-Agder og Telemark. Videre Indre Sogn, Hardanger, Sunnhordland, Vest-Agder (unntatt et lite område omkring Lyngdal/Lindesnes), Valdres i Oppland ogsørlige Akershus. I tillegg forekommer innslag av artikkelløse terrengnavn iNord-Troms og Finnmark. Kjerneområdet, dvs. området med særlig store fore-komster av artikkelløse terrengnavn, er grovt sett Aust-Agder og Telemark. Detmotsatte, uvanlig sterk overgang til bestemt form, forekommer omkring Trond-heim, i et område som omfattes av Nordmøre og en betydelig del av Sør-Trøn-delag (jf. kart s. 34, 35, 127, 137).

Til nr. 2: Variasjonen er innfløkt, med betydelige kvalitative forskjeller mellomlandsdelene. På Vestlandet opptrer artikkelløsheten mye mer uregelmessig enn iAgder/Telemark. Det tilsier at utviklingen, et stykke ute i prosessen, har gått iulike retninger i de to landsdelene. Svenske forskere har regnet ubestemt formsom en relativt god indikator på høy alder. Vestlandet, særlig Hardanger, passertil denne teorien, bare i liten grad kjerneområdet Aust-Agder/Telemark. I kjerne-området gir f.eks. kombinasjonen av individnavn/adjektiv og sterkt grunnordnesten alltid ubestemt form, mens sekundærnavn nesten alltid gir bestemt form,bortsett fra i kombinasjon med et par spesielle grunnord. Undersøkelsen forsøkerå gi et svar på hvorfor artikkelvariasjonen virker så komplisert, også innenfor


kjerneområdet, der artikkelfordelingen tross alt er mye mer regelmessig enn påVestlandet. Det er egentlig ikke de overgripende analogiene som er årsak til det,for disse har en hierarkisk innordning. Årsaken ligger først og fremst i at demange forskjellige involverte grunnordene gjennomløper den samme prosesseni innbyrdes svært ulikt tempo.

Til nr. 3: I kjerneområdet har artikkelhindrende analogier vært så sterke at ube-stemt form har vært en produktiv navnelagingsmåte helt inn i ny tid. På Vestlan-det, derimot, har trolig denne navnelagingsmåten i flere hundre år nesten ikkevært produktiv. De artikkelhindrende analogiene kan inndeles i tre hovedtypermed en innbyrdes hierarkisk struktur: 1. L e k s i k a l s k e a n a l o g i e r . Det vil siat visse grunnord motstår artikkelen bedre enn andre. Denne analogitypen ermeget sterk, og den virker både i kjerneområdet, på Vestlandet, Østlandet og inordlige Nord-Norge. 2. S y n t a k t i s k e a n a l o g i e r . Det vil si at sammenset-ninger med individnavn gir ubestemt form, typen Herlaugshei, Karisslåtte.Denne analogitypen er relativt sterk, men virker bare i kjerneområdet. Årsakentil det må være særskilte forhold i det grammatiske systemet. 3. F o n o l o g i s k ef r e k v e n s a n a l o g i e r . Det vil si at sammensetninger som ’gjennom alle tider’har vært utbredte i navngivning gjerne motstår artikkelen bedre enn andre. Detgjelder sammensetninger med vanlige adjektiver av typen Storemyr, Svartskjær.

Alle tre analogitypene går det an å gi forklaringer på, der den første, leksikal-ske analogien, er forbundet med de største forklaringsproblemene. Det vi kallerleksikalske analogier må i noen grad gå tilbake på fonologiske årsaker. Sterkegrunnord (dvs. grunnord som ikke har trykklett utlydsvokal) motstår artikkelenmye bedre enn svake. Men også blant de sterke grunnordene varierer motstands-dyktigheten. Stabiliteten til det enkelte grunnord må her regnes som en vesentligårsak, slik at stor grad av stabilitet også gir god motstandsdyktighet mot artikkel.Vi kan her tale om tre former for stabilitet: I) semantisk stabilitet, II) frekvens-messig stabilitet, III) denotasjonsmessig stabilitet (eller ’generisk trofasthet’).Det siste vil si at grunnord som forekommer i mange betydningssekundære navn(f.eks. dal, li, øy) som terrengnavn har gjennomgående lavere motstandsdyktig-het mot artikkel enn grunnord som i liten grad er brukt slik (f.eks. myr, skjær,tjørn).

Til nr. 4: De første navnene som artikkelen fikk inntreden i, må ha vært appella-tivlike navn som Fossen og Holmen. Semantisk hadde de det markerte felles-trekket at de var – og ble oppfattet som – betydningsprimære (generiske). Dengrunnleggende analogien som dermed ble utløst, var en generisk analogi. Ogfordi analogien var generisk, ble gardsnavn lite berørt av språkendringen, liksomgardsnavn også – ulikt en mengde gamle naturnavn – ble lite berørt av epekse-


getisk omdanning (generisering). Gards- og bebyggelsesnavn hadde nemlig etspråklig innhold som gjorde en generisk markering lite relevant. Etter hvertbegynte også artikkelen å ta plass i mange sammensatte navn. Det synes å væresærlig to årsaker til at det kunne skje. Den ene er at vanskene med å skille navnfra appellativer også merkes i en del sammensetninger (som Båtstøa, Kalveha-gen, Moltemyra, Vintervegen). Den andre årsaken ligger i de generiske føring-ene, som primært besørges av grunnordene. Her er det slik at grunnordenes gene-riske funksjon aldri har kunnet utøves uinnskrenket. Alltid har det vært slik at endel navn etter hvert går over til å bli betydningssekundære (de-generiserte). Blantsammensatte navn ser det ut til at artikkelen etter hvert utvikler en generisk støt-tefunksjon: Der grunnordet ikke makter å fylle sin generiske rolle, trer artikkelenstøttende til. Dette ser vi klarest når der oppstår såkalte morfologiske parallell-navn. Artikkelen havner da alltid hos det betydningsprimære (generiske) navnet,aldri hos det betydningssekundære (de-generiserte). Eksempler er Eidfjord –Eidfjorden, Lakselv – Lakselva. Når vi ser slike navnepar med vekslende former,er vi aldri i tvil om hvilket navn som refererer til bebyggelse, og hvilket til etnaturobjekt. Etter hvert som utviklingen gikk videre, oppstod sekundære analo-gier. Artikkelens rolle i navngivning ble dermed mer uklar samtidig som artikke-len også ble mer frekvent.

Etter mine forventninger og forutsetninger vil jeg betegne forskningsresultatetsom vellykket. Jeg har gått gjennom navnetilfang fra alle deler av landet, tilsammen nesten en halv million navn. Jeg synes at jeg i løpet av dette arbeidet harkommet fram til overbevisende svar på en rekke sentrale og interessante spørs-mål som vedrører artikkelvariasjonen i stedsnavn. Blant annet mener jeg å haklart å finne fram til hvordan denne langsomme språkendringen i grove trekk harforegått i norsk talespråk. Likevel står vi tilbake med flere spørsmål det børarbeides videre med, og jeg håper at dette arbeidet kan inspirere til nye forsk-ningsoppgaver.

En hovedtese i avhandlingen min er denne: Navngivning er forbundet medsterke generiske føringer. Vi foretrekker navn der det generiske er uttrykt ihovedleddet. For å kunne forstå artikkelutviklingen i navn, er det ikke bare nød-vendig med et synkront og diakront sammenliknende perspektiv. Det generiskeaspektet må ha en fundamental tilstedeværelse i analysen.


1. opponent: Vibeke Dalberg

Emneafgrænsning og problemstillingDet er opponentens opgave at være kritisk og at påpege ting, som vedkommendeer uenig i. Før jeg påtager mig denne rolle, vil jeg gerne starte med at slå fast, atVidar Haslums doktorafhandling er et grundigt, innoverende og indholdsmættetarbejde om et emne, som ikke tidligere er blevet udførligt beskrevet i nordisknavneforskning.

I afhandlingens titel, Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråk, afgrænsesemnet, og undersøgelsens genstand specificeres. For mig som dansksproget erdette fokus på de artikelløse stednavne noget overraskende, da artikelløse sted-navne i dansk må opfattes som den normale type. Det forholder sig imidlertidanderledes i norsk, hvor de artikelløse stednavne er en afvigende type, og sted-navne med artikel den almindeligste. Der er dog tale om en historisk udvikling inorsk fra en normalsituation uden artikel. De artikelløse stednavne i norsk kanderfor kun få en relevant beskrivelse, hvis de ses i relation til deres modsætning,til stednavne med artikel. Formålet med afhandlingen er da også som det formu-leres i de allerførste sætninger i indledningskapitlet, «å undersøke en spesiellmorfologisk variasjon i norsk talespråk, variasjonen mellom artikkelløshet ogetterhengt bestemt artikkel i stedsnavn» (s. 1). Denne hensigtserklæring svarerikke helt til titlens ordlyd «artikkelløse stedsnavn», men er både mere omfat-tende og præcisere. Formuleringen, jeg lige har citeret, «variasjonen mellomartikkelløshet og etterhengt bestemt artikkel», demonstrerer tillige et terminolo-gisk problem, som man ganske vist ikke kan forlange, at doktoranden skulle haveløst, men som faktisk i en vis udstrækning besværliggør en samtale om afhand-lingens emne. Problemet er, at der ikke findes en fast etableret term, som angivermodsætningen til artikelløs. I afhandlingen kaldes modsætningen til artikelløsundertiden for «artikkelholdig» (eksempelvis s. 11, 38, 41, 118). Ordet artikel-holdig virker imidlertid lidt kunstigt og falder ikke let i munden. I afhandlingenbruges da også oftest udtrykkene «navn i ubestemt form» henholdsvis «navn ibestemt form». Men også her ligger en anstødssten, denne gang af mere teoretiskart. Som det allerede understreges i indledningskapitlet (s. 1), er inddelingen afnavnene i grupper med henholdsvis bestemt og ubestemt form, baseret på deresmorfologiske overfladeform. Det er jo nemlig sådan, som det også pointeressenere i afhandlingen (s. 3, 38), at proprier, herunder stednavne, er neutrale iforhold til den grammatiske kategori bestemthed. Proprier er inhærent bestemte,altså i sig selv bestemte, hvilket er en følge af deres individualudpegende funkti-on. Der er derfor ingen grammatisk betinget vekslen mellem bestemt og ube-stemt form i stednavne, f.eks. mellem Langdal og Langdalen, og dermed ingenbasis for en grammatisk skelnen mellem bestemt og ubestemt form. Doktoran-



den formulerer da også (s. 1) en præcisere karakteristik af de to hovedtypersåledes: «1. Stedsnavn der formen er identisk med det vi kjenner som ubestemtform» og 2. «Stedsnavn der formen er identisk med det vi kjenner som bestemtform». Konsekvensen af dette forhold er imidlertid, at «bestemt form» og «ube-stemt form» hører hjemme i en terminologi, som rettelig kun kan anvendes omappellative forhold. At bruge dem også om propriale foreteelser er altså en nød-løsning, man griber til i mangel af bedre.

Afhandlingens titel indeholder afgrænsninger i endnu to henseender. De arti-kelløse stednavne skal forekomme «i norsk talespråk». Undersøgelsen er altså isproggeografisk henseende begrænset til norsk. Denne afgrænsning er yderligereindsnævret til kun at omfatter norsk talesprog, ikke skriftsprog. Sidstnævnte ind-skrænkning præciseres således: «Det som skal studeres er stedsnavn som haroppstått og har levd i den muntlige tradisjonen; navn som ikke bærer preg avnoen skriftspråklig påvirkning» (s. 1). Og det tilføjes: «En slik egenskap mågjelde de langt fleste norske stedsnavn som ikke er gards- eller bebyggelses-navn». Udsagnet demonstrerer i øvrigt, i hvilken usædvanlig favorabel situationden norske stednavneforsker befinder sig, som ønsker at arbejde med talesprogs-former.

Af de to aspekter der nævnes i afhandlingens undertitel, «En studie i onomas-tikk og dialektologi», spiller det førstnævnte så afgjort hovedrollen i undersø-gelsen, og det vil også være det aspekt, jeg som navneforsker skal beskæftigemig med i det følgende.

Hovedproblemstillingerne for undersøgelsen sammenfattes i spørgsmålsformi indledningskapitlet (s. 5). Spørgsmålene angår for det første det norske sprog-landskab med hensyn til distributionen af forskellige stednavne i ubestemt form,for det andet de sprogstrukturelle træk der har indvirkning på valget mellemubestemt og bestemt form, og for det tredje hvordan sådanne strukturbundnevariationer kan forklares. Under sidstnævnte problem stilles det uddybendespørgsmål, om der er tale om produktive processer eller om historiske reliktereller analogiske påvirkninger fra ældre og yngre navnedannelsesmønstre. For detfjerde rejses spørgsmålet, om undersøgelsen kan belyse overgangen fra ubestemttil bestemt form i stednavne.

TerminologiFør den egentlige undersøgelse præsenteres, drøfter forfatteren i kapitel 2 nogleterminologiske, begrebsmæssige og fremstillingstekniske forhold, hvilket jegsynes er meget prisværdigt. Jeg vil gerne kommentere nogle af de termer, der dis-kuteres.

Den første vigtige term, jeg vil tage op til drøftelse, er terrengnavn, på danskterrænnavn. Termen er vigtig i betragtning af, at det er terrænnavne der primært

er genstand for undersøgelsen. I afhandlingen defineres terrænnavne negativtsom «navn på objekter i landskapet som ikke denoterer bosetning eller bebyg-gelse» (s. 7). Afgrænsningskriteriet er desuden af ikke-onomastisk art, idet detsom basis har de navnebærende lokaliteters tilhørsforhold til en lokalitetskatego-ri, hvilket i øvrigt er en blandt stednavneforskere ganske udbredt måde at afgræn-se stednavnekategorier på.

Når terrænnavn defineres således, at det indbefatter alle navne, der ikke bæresaf bebyggede lokaliteter, får termen selvsagt meget vide anvendelsesmuligheder,der da også i afhandlingen eksemplificeres med en lang række forskellige under-kategorier, bl.a. navne på «åker- og engstykker, ... ferdselsårer, kvileplasser, fis-keplasser, vadeplasser, øyer, fjorder, … fastmark, vann og våtmark, vassdrag, …daler, forhøyninger, lier og sletter» (s. 8).

Doktoranden mener, at hans forståelse af terrænnavn ligger nær begrebetmarknavn, sådan som det er anvendt i dele af dansk stednavnelitteratur (s. 8).Denne opfattelse vil jeg gerne nuancere. Marknavn bruges i dansk stednavne-forskning primært om dyrkede arealer. Enkelte forfattere har dog under mark-navne også henregnet navne på mindre naturlokaliteter. Hvis man skal sammen-ligne med dansk terminologi, minder termen terrænnavn, sådan som den er brugti afhandlingen, nok mere om den danske term naturnavn, der almindeligvisbruges om naturlokaliteters navne, men som man undertiden også har ladetomfatte navne på dyrkede arealer. Kategorien færdselsårer inkluderes dog ikkenormalt.

Det er som sagt navne med meget forskellige denotata, der i afhandlingenanbringes under fællesbetegnelsen terrænnavne. Man kan sætte spørgsmålstegnved, om det metodisk set er helt forsvarligt at basere undersøgelsen på et ude-lukkende negativt afgrænset materiale. En vis risiko for at resultaterne blivermindre entydige lurer, når grundlaget er så heterogent, som det der efter denanvendte definition udgøres af terrænnavne.

Enkelte termer får i afhandlingen et lidt andet begrebsmæssigt indhold enddet, man traditionelt finder i navneforskningen. Termen stednavneinventar reser-veres således som betegnelse for «det mest mulig komplette tilfang av stedsnavninnenfor et geografisk avgrenset område» (s. 8). Stednavneinventaret beskrivessom «den konkrete realiseringen av språkbrukernes lokale navneforråd», og detskal forstås som «et sosialt, ikke-mental fenomen» (s. 10). Om navnebrugerensmentale forråd af navne anvendes termen navneforråd (s. 10). Denne skelnenkan naturligvis være relevant, men termbrugen er ikke almindelig i stednavneun-dersøgelser, hvor ordet navneforråd kan findes brugt om et konkret, f.eks. geo-grafisk afgrænset, materiale. I nyere navneforskning er specialtermen for navne-brugerens mentale forråd af navne blevet onomastikon, sådan som det i øvrigtogså kan læses i afhandlingen (s. 10). Vil man understrege, at man taler om sted-


navnedelen af onomastikonet kan man bruge termen toponomastikon. I afhand-lingen kaldes de enkelte stednavne i et stednavneinventar for navneelementer,som det fremgår på s. 9. Også her har vi en velkendt term anvendt om et andetforhold end det, den sædvanligvis betegner, idet ordet navneelement i stednavne-forskningen almindeligvis bruges om et element, en bestanddel af det enkeltenavn. En vigtig forudsætning for en vellykket gennemførelse af en videnskabe-lig undersøgelse og for formidlingen af dens resultater er som bekendt en entydigog præcis terminologi. Efter min mening er det derfor sjældent formålstjenligt atgive allerede indarbejdede termer et nyt begrebsindhold.

Doktoranden foretrækker termen betydningssekundært navn frem for seman-tisk sekundært om det navn, der i sit etymologiske indhold ikke karakteriserer denlokalitet der bærer det, fordi det oprindeligt er givet til en anden, tilgrænsendelokalitet, hvorfra det er blevet overført. Det angives som begrundelse for at givetermen betydningssekundært navn forrang (s. 15), at man dermed opnår den størstmulige adskillelse i forhold til termen sekundærnavn, der ifølge definitionen(s. 14) er et stednavn «som inneholder, eller er dannet til, et annet stedsnavn». Forsåvel term som definition henvises der til stikordslisten i Vibeke Christensen[Dalberg] og John Kousgård Sørensen, Stednavneforskning 1. Afgrænsning. Ter-minologi. Metode. Datering (1972). Som medforfatter til bogen har jeg en ekstragod grund til at kommentere disse termer. Det fremgår af formuleringen i sti-kordslisten i Stednavneforskning 1 (s. 230), at ordet sekundær bruges både i enformel inddeling og i en semantisk inddeling af stednavne. En præcisere term endsekundærnavn er derfor formelt sekundært navn, således som det også kan ses afen lidt mere udførlig omtale af disse navne andetsteds i Stednavneforskning 1(s. 17 og 18). Formelt sekundært navn kan så modstilles formelt primært navn,der er et navn, der ikke indeholder et andet stednavn som del.

Termen epexegese anvendes i afhandlingen om «den form for navnedannelse,der består i, at en lokalitets ibrugværende navn sammensættes med et ord, derangiver lokalitetsarten på det pågældende tidspunkt» (s. 14). Denne afgrænsningkan jeg ikke have indsigelser imod, da doktoranden har været så venlig at citeremig her. Hvad jeg derimod ikke kan tilslutte mig, er beskrivelsen af den epexe-getiske navnedannelse som en omdannelse af det oprindelige navn (s. 14 f.).Senere i afhandlingen specificeres den epexegetiske navnedannelse yderligeresom en «leksikalsk omdanning», for som der står «endringen skjer ved tilførselav et nytt leksikalsk element» (s. 83). Men epexegetisk navnedannelse er mereend tilførelse af et nyt element til navnet, for epexegetisk navnedannelse er nynavnedannelse. Det nye leksikalske element, der er tale om, indgår som hoved-led i en ny navnedannelse med det gamle navn som underled. Hvis man under-kaster det epexegetiske navn en etymologisk analyse vil dannelsesformen altidvise sig være syntaktisk-semantisk forskellig fra det ikke-epexegetiske, hvilket


kan demonstreres med et af afhandlingens egne eksempler. I det epexegetiskenavn Nidelva (s. 14) indgår det gamle usammensatte elvenavn Nið som underled,og dannelsesformen kan opløses som ’elven, der har navnet Nið’. Ordet omdan-nelse har efter min opfattelse kun berettigelse som term for navneændringer, derikke resulterer i en ny dannelsesform. Derfor er det også rimeligt, som derudmærket er gjort rede for i afhandlingen, at kalde overgangen fra ubestemt tilbestemt form for omdannelse, nemlig morfologisk omdannelse (s. 83).

ArtikelvariationKapitel 3 med titlen «Tidligere forskning» handler primært om norske undersø-gelser. Litteraturen synes dog inden for alle germanske sprogområder at væretemmelig sparsom. De redegørelser, der kan findes i international onomastik,behandles meget kort i afhandlingen, og det konkluderes, at nordiske sprog haret fordelingsmønster, hvor man ikke uden videre kan trække paralleller til fjer-nere beslægtede sprog (s. 21). Det tilføjes dog, at der findes visse mønstre i f.eks.tysk og engelsk, som i nogen grad har overføringsværdi til hjemlige forhold. Jegsynes nok, det er lidt ærgerligt, at der ikke her er skelnet mellem den internatio-nale litteratur, der vedrører germansksprogede områder, og den der behandlerforholdene i ikke-germanske sprog. Flere beslægtede vestgermanske sprog,således tysk og nederlandsk, viser, så vidt jeg er orienteret, et fordelingsmønster,der nok med fordel kunne sammenholdes med det norske. I disse sprog finderman som i norsk lokalitetskategoribestemte forskelle mellem brug af bestemtform og ubestemt form i stednavne. Jeg synes det havde været interessant, hvisden norske situation i højere grad var blevet set også i sin større germanskspro-gede sammenhæng.

Kapitel 3 slutter med en foreløbig, men for den fortsatte undersøgelse vigtig,opdeling af landet i «normalområdet», hvor der er efterhængt artikel i terræn-navne, og «variasjonsområdet», hvor der er indslag af artikelløse terrænnavne,og hvor altså artikelvariation kan konstateres (s. 30 ff.). Artikelvariation er etnøglebegreb og en principal term i afhandlingen. Der er imidlertid ingen ekspli-cit definition af artikelvariation i terminologiafsnittet. Af konteksten kan det dogaflæses, at artikelvariation betyder, at begge former optræder i et stednavnein-ventar (for nu at bruge doktorandens egen term). Det vil sige, at nogle navneinden for området fremtræder i bestemt form, mens andre fremtræder i ubestemtform. Men ordet artikelvariation kan i stednavneforskningen også bruges om enanden vekslen, nemlig den der optræder i det enkelte stednavn, når dette fakulta-tivt viser bestemt form og ubestemt form. Sådanne eksempler på artikelvariationhar i hvert fald i dansk navneforskning fået mest opmærksomhed. Da variationbetyder ‘gentagelse af et tema med forskellige ændringer’, forekommer ordetmig i øvrigt mest dækkende anvendt om variationen mellem bestemt og ubestemt


form i samme navn. I den foreliggende undersøgelse hører stednavne med denneart af artikelvariation imidlertid til det frasorterede materiale (s. 113 f.). Minebemærkninger fører mig frem til at stille to spørgsmål. Er ordet artikelvariationegentlig særlig dækkende som betegnelse for det fænomen, at der inden for etgeografisk område eksisterer navne med bestemt artikel og navne uden bestemtartikel? Hvorfor er artikelvariation i det enkelte stednavn, det der i afhandlingenkaldes alternerende artikelbrug, ikke optaget som en del af den egentlige under-søgelse? Man har jo anset denne variation for at være en stilistisk vekslen, somnetop kan indeholde nøglen til forståelse af den bestemte forms optræden ogudbredelse i navneforrådet generelt. Formen med bestemt artikel opfattes jo ofteaf navnebrugerne som en mere fortrolig, dagligdags og mindre officiel form endden artikelløse, hvilket også fremhæves flere steder i afhandlingen.

Kapitel 4, der bærer titlen «Artikkelvarisjonen i et nordisk og språkhistoriskperspektiv», er et indholdsrigt kapitel om artikelbrugens historiske udvikling ogom tilstandene i dag. Her demonstrerer forfatteren sin belæsthed også uden forden onomastiske faglitteratur. Den kompetente diskussion af artiklens plads isprogsystemet munder (s. 39) ud i en understregning af, at vekslen mellem gene-risk og ikke-generisk brug kun forekommer inden for kategorien appellativer,men at generiske associationer kan knyttes til stednavnes hovedled, og at enfokusering på det generiske aspekt er af stor betydning for forståelsen af artikel-variation i stednavne.

Som det også fremhæves i afhandlingen (s. 40), kom den bestemte artikel indi sprogene for at opfylde en semantisk funktion. Denne funktion er imidlertidikke relevant for navne, fordi disse som allerede nævnt er neutrale i forhold tilbestemthedskategorien. Men da der ikke findes nogen neutral bestemthedsmar-kering, tvinges proprier til at følge appellativerne og kommer derved til at frem-træde i en form som enten svarer til appellativernes bestemte form eller svarer tilderes ubestemte form. Med denne erkendelse af propriets egenart som basisopstiller doktoranden fem forskellige teoretiske muligheder for artikelbrug isprogene, som han underbygger med skarpsindige lingvistiske og onomastiskeargumenter. Disse muligheder konfronteres dernæst med artikelbrugen i sted-navne, sådan som den tegner sig i forskellige områder og inden for forskelligenavnebærerkategorier. Det viser sig, at artikelbrugen i stednavne divergererganske meget i de nordiske sprog. Norsk synes at have den videst udbredte arti-kelbrug i stednavne og ligner, hvad det angår, mest svensk og finlandssvensk.På den anden side står islandsk, færøsk og dansk, som enten næsten helt manglerbestemt artikel i stednavne, eller som kun har den i et mere begrænset omfang.Da der ikke foreligger systematiske undersøgelser af artikelbrugen i stednavne ide andre nordiske sprog, er redegørelsen for disse divergenser ikke baseret alenepå talesprogskilder, således som det er tilfældet for norsks vedkommende,


hvilket måske i nogen grad kan have givet et uensartet sammenligningsgrund-lag.

Artikelbrug i norske stednavne gøres som venteligt og berettiget til genstandfor den udførligste beskrivelse, hvor navnene anskues dels fra et sprogstruktureltperspektiv, dels fra et referentielt perspektiv. Under det referentielle perspektivbehandles den særlige artikelvariation blandt gårdnavne. Det generiske aspekt erogså her centralt, og forfatteren opdeler ud fra dette gårdnavne i tre typer: 1.betydningsprimære, 2. betydningssekundære usammensatte og 3. betydningsse-kundære sammensatte. Jeg har ingen indvendinger mod denne opdeling ellermod ræsonnementerne omkring den. Jeg kan også bifalde den konklusion, for-fatteren når frem til, nemlig at gårdnavne i Norge er langt mere modstandsdygti-ge over for bestemt artikel end navne med andre denotata, og at dette snarere harinterne, sprogligt-onomastiske årsager end eksterne, kulturhistoriske. Men jeg erbetænkelig ved indplaceringen af navne i gruppe 1. der omfatter de betydnings-primære gårdnavne. I definitionen af et betydningsprimært navn indgår, at det isit etymologiske indhold beskriver den navnebærende lokalitets art. I modsæt-ning til det betydningssekundære, hvor dette ikke er tilfældet, fordi navnet ikkeoprindeligt er givet til den navnebærende lokalitet, men til en anden lokalitet,hvorfra det er blevet metonymisk overført. Denne karakteristik svarer i øvrigt tilafhandlingens definition af betydningssekundær (s. 15), jfr. ovenfor. Det virkerderfor så meget desto mere overraskende, at en række betydningssekundæregårdnavne figurerer i gruppen af betydningsprimære gårdnavne. Det gældersåledes navne på -vin ’eng’, på -land ’jordstykke ’og -rud ’rydning’. Disse navneer oprindelig navne på henholdsvis enge, stykker land og rydninger, og er førstsenere blevet gårdnavne. Navnene er følgelig betydningssekundære som gård-navne og ikke betydningsprimære. Jeg har svært ved at se, med hvilken beretti-gelse disse navne er anbragt i gruppen af betydningsprimære.

MetodeKapitel 5 og 6 hører på sin vis sammen. I kapitel 5, med overskriften «Metode»,diskuteres en række metodiske krav, som i kapitel 6, «Artikkelvariasjonen i etinventar. Birkenes i Aust-Agder», appliceres på et konkret materiale fra etbegrænset geografisk område. Her gennemspilles undersøgelsens tema, før detorkestreres for det samlede materiale i kapitel 7 og 8.

Da der ikke er foretaget tilsvarende større studier i artikelvariation, foreliggerder ikke nogen udarbejdet metode for en sådan undersøgelse. Metodeudviklingfår derfor en betydningsfuld plads i afhandlingen, og en række metodiske pro-blemer bliver centrale i diskussionen, således bl.a. afgrænsningen af artikelvari-ationens domæne, afgrænsningen af relevante geografiske områder, vurderingenaf kildernes art og værdi og spørgsmålet om artikelvariationens målbarhed.


I forbindelse med problemet om afgrænsning af artikelvariationens domæneskelnes i afhandlingen mellem «referensielle avgrensningskriterier» og «språk-strukturelle avgrensningskriterier» (s. 86). De referentielle afgrænsningskriteriergælder objektets art. Navne på bosteder, dvs. gårde og andre bebyggelser, frasor-teres her, da det er artikelvariationen blandt terrænnavne som fokus skal rettesmod. Nu findes der imidlertid som også fremhævet i afhandlingen mange gamlegårdnavne, der ikke har bestemt artikel, heller ikke i talesproget. Disse udeluk-kes altså på grund af navnebærernes art, skønt de formelt tilhører gruppen «artik-kelløse stedsnavn i norsk talespråk», som er objekt for undersøgelsen.

Ved de «språkstrukturelle avgrensningskriterier» udskilles en række navne-dannelsestyper, «enten fordi de ikke utviser artikkelvariasjon, fordi artikkelvari-asjonen ikke er representativ, eller fordi vi har å gjøre med ulike former for unor-male eller avvikende typer» (s. 86). Formuleringen kan omfatte mange og ganskeforskelligartede navne, og listen over navnedannelsestyper, der udelukkes afundersøgelsen, indeholder da også temmelig uensartede størrelser. Jeg skal kundrøfte nogle enkelte af de i alt otte typer.

Til de afvigende typer henregnes bl.a. det, der kaldes «denotasjonsmessigeavvik» (s. 87). De denotationsmæssige afvigelser eksemplificeres som bl.a.navne på bygninger og på installationer som broer og dæmninger samt navne påtræer (s. 112). Efter mit skøn er det arten af denotatum, altså navnebærerkatego-rien, der her danner grundlag for udelukkelse af disse navne, ganske på sammemåde som det var tilfældet ved de ovenfor nævnte navne på gårde og andrebebyggelser. Disse navne burde i så fald have været anført under de referentielleafgrænsningskriterier og ikke under de sprogstrukturelle. Men nu står de underde sprogstrukturelle og specificeres som denotationsmæssige afvigelser. Deno-tation kan defineres som ’det at være sprogligt symbol for et ekstra-lingvistiskfænomen’, og mit spørgsmål er da, i hvilken forstand det kan siges at dreje sigom en afvigelse, der har med navnenes denotation at gøre.

Også navne der viser det, der kaldes «leksikalske avvik», udelades af materia-let. Som en leksikalsk afvigelse betegnes bl.a.«gardsnavnaktige terrengnavn».De beskrives som «navn på objekter ute i terrenget der det språklige innholdethar en bostedaktig klang» (s. 110 f.). Jeg må nok indrømme, at jeg for det førstesynes at prædikaterne «gardsnavnaktig» og «bostedaktig klang» er alt for sub-jektivt funderede til at danne grundlag for en afgørelse af, om navnene opfyldersproglige betingelser for at skulle medtages eller ej. For det andet vil jeg mene,at det metodisk set er en betænkelig sag at udelukke navne, der opfylder detprimære kriterium, nemlig at være terrændenoterende, med den begrundelse, atde ikke ser ud sådan, som man antager, at terrænnavne skal se ud.

«Retoriske avvik» holdes også ude af undersøgelsen (112). Disse defineres iafhandlingen som «navnedanninger som ikke representerer normal språkbruk,


men en retorisk manipulering med uttrykksmidlene» (s. 112). De kaldes også –med en term, der så vidt jeg ved, kun kendes fra Vidar Haslums produktion –retoriske navnedanninger (s. 87). Kategorien omfatter ifølge formuleringen s. 87«sammenlikningsnavn som .... Talarstolen» og «metaforiske oppkallingsnavnsom Jerusalem ....». Der hersker imidlertid i afhandlingen lidt terminologiskuklarhed omkring både sammenligningsnavne og opkaldelsesnavne. De førstekaldes undertiden for «metaforiske sammenlikningsnavn» (s. 70), undertidenblot for «sammenlikningsnavn» (bl.a. s. 53, 87). Adjektivet metaforisk må daogså siges af være overflødigt her. Sammenligningsnavne er pr definition meta-foriske, da en metafor som bekendt er ’et sprogligt udtryk som bruges i overført,billedlig betydning’. Hvad termen «metaforisk oppkallingsnavn» angår, sigesden at være «ensbetydende med det en ofte bare kaller ’oppkallingsnavn’»(fodnote s. 292). En sådan termbrug kan imidlertid ikke være hensigtsmæssig, dakategorien opkaldelsesnavn indeholder både metaforiske og ikke-metaforiskenavne. De sidstnævnte kan eksemplifiseres med det danske gårdnavn Kronborg,der blev valgt af ejeren, fordi han havde været soldat på slottet Kronborg, ikkefordi gården lignede dette slot. Et overordnet spørgsmål til dette afsnit vedrørerden noget overraskende karakteristik af disse navnetyper som skabt ved «retoriskmanipulering med uttrykksmidlene». I hvilken henseende er der tale om ’mani-pulation’, og hvorledes skal denne i givet fald forstås som «retorisk»? Kan detmåske tænkes, at det her er retorikken, der er løbet af med forfatteren?

Efter at være blevet prøvet i forhold til alle afgrænsningskriterierne er mate-rialet sorteret, så det består af ligeartede størrelser, nemlig sammensatte terræn-navne med grundord som hovedled. Disse er nu egnede til at indgå i ensammenligning mellem de forskellige geografiske områder, som undersøgelsenomfatter.

I forbindelse med pilotundersøgelsen af stednavne i Birkenes introduceresanalysen af navnene i grundord og underled. Såvel grundord som underled blivernæsten levende individer med en egen vilje i formuleringer som eksempelvis«grunnord som krever ubestemt form», «grunnord som foretrekker ubestemtform», «grundord som virker likegyldige» (s. 115), «grunnord som foretrekkerbestemt form», «grunnord som krever bestemt form» (s. 116) og «underledds-typer som foretrekker ubestemt form» (s. 117). Selvom den malende udtryksmå-de kunne indicere noget andet, formoder jeg ikke, at doktoranden og jeg eruenige om, at det er navngiverne eller navnebrugerne, der foretager valgetmellem ubestemt form og bestemt form.

Grundord, hovedled og underledI kapitel 8 præsenteres kvalitative undersøgelser af hele stednavnematerialet. Deter det største og mest informationstætte af alle kapitler, hvilket ikke siger så lidt


i denne afhandling. Kapitlet fylder næsten halvanden hundrede sider. De nuudskilte sammensatte terrænnavne uden efterhængt artikel udgør et meget stortundersøgelsesmateriale, som analyseres ud fra en række forskellige synsvinkler.Drøftelsen af enkelthederne i dette omfangsrige kapitel overlader jeg med for-nøjelse til 2. opponentens ekspertise, men jeg vil gerne diskutere et par mereoverordnede, metodiske problemer.

Grundord, hovedled og underled er de tre hovedtermer i analyserne. Af dissetre hører hovedled og underled sammen, som det også fremgår af teksten (s.141). De angiver nemlig det relationelle forhold mellem leddene i den sammen-satte navnedannelsesform som henholdsvis overordnet og underordnet. Termengrundord hører derimod hjemme i en semantisk analyse, selvom dette ikkefremgår af termen selv, der i øvrigt ikke er særlig informativ. Det er en term somnorsk stednavneforskning først og fremmest deler med tysk stednavneforskning,hvor Grundwort er en fast etableret betegnelse. I den øvrige nordiske stednavne-forskning findes den sjældent anvendt. I afhandlingen defineres grundord som«et usammensatt, terrengkarakteriserende appellativ som i navnedanninger fore-kommer på hovedleddsplassen i stedsnavn, og som fra denne posisjonen uttryk-ker en terrengkarakteriserende egenskap i samsvar med ordets appellative betyd-ning» (s. 12). For at afgøre om et ord i et konkret navn er et grundord, kan manudsætte det for det, der i afhandlingen kaldes «terrengprøven». Det skal såledeskunne give mening at pege på et landskab og sige «Der borte ser du en dal,bakenfor ligger et fjell, til venstre ligger et vann» (s. 13). Nu er det imidlertidikke alle grundord, der svarer til levende appellativer. Når uddøde ord som f.eks.tveit alligevel i afhandlingen regnes for grundord i stednavne, så er det «ut fraantakelsen om at en liknende ’terrengprøve’ hadde vært mulig fra navngiverensståsted» (s. 12). Definitionen af grundord angår altså også omstændigheder vednavnets dannelse. Den har diakront sigte ligesom hovedled og underled. Menundersøgelsen har et synkront aspekt, og jeg synes derfor, at man her står over foret metodisk problem, nemlig at der er diskrepans mellem på den ene side denanvendte analysemetode, der angår navnes dannelsesform, og på den anden sidegenstanden for undersøgelsen, artikelløshed, der beskrives i relation til sin mod-sætning, den indtrængende bestemte artikel. Konfrontationen mellem bestemtartikel og artikelløshed sker for mange stednavnes vedkommende på et tids-punkt, der ligger senere end dannelsestidspunktet.

Som allerede nævnt er underled ikke en semantisk defineret term. Ikke destomindre bruges termen underled i afhandlingen om forleddet i et sammensat sted-navn, hvis efterled er analyseret som et grundord, dvs. en semantisk defineretstørrelse. Det er ikke nogen helt almindelig termbrug. I tysk stednavneforskningtaler man således om Grundwort og Bestimmungswort. I dansk stednavneforsk-ning anvendes ofte i en semantisk analyse termen bestemmelseselement/-led om


første sammensætningsled, fordi det angiver en nærmere bestemmelse, specifi-kation, af det semantiske indhold i andet sammensætningsled. Tilsvarende for-holder det sig med svensk bestämningsled. På norsk anvendes undertiden termenutmerkingsord/-ledd. Sådanne termer er i denne undersøgelse valgt fra til fordelfor det relationelt definerede underled. Det kan næppe være tilfældigt, menhvilken begrundelse, der ligger bag, afsløres ikke.

Visse arter af underled har særlig interesse i undersøgelsen af artikelløshed istednavne. Det gælder således de typer, der i afhandlingen benævnes henholds-vis sekundærnavne, individnavne, der fortrinsvis omfatter personnavne, adjekti-ver og geografiske relationsord (jfr. bl.a. s. 176). Jeg vil gerne knytte et parbemærkninger til i de to sidstnævnte.

Klassifikationen i adjektiver og geografiske relationsord forekommer mig attilhøre forskellige inddelingssystemer. Adjektiver er en ordklassebetegnelse,mens geografiske relationsord er en semantisk bestemt kategori. Hvis manabsolut ville bruge grammatiske betegnelser, kunne man have talt om henholds-vis adjektiver og adverbier. De pågældende geografiske relationsord er nemlig iordklassemæssig henseende adverbier. Men da navngivere som bekendt ikketænker i ordklasser, ville en semantisk klassifikation efter min mening haveværet at foretrække. Man kunne da have benævnt typerne henholdsvis egen-skabsangivende ord og geografiske relationsord, hvis man ønskede at beholdesidstnævnte term.

De anvendte termer refererer i alle de ovennævnte typer til navnenes dannel-sesform. Men navnebrugene har almindeligvis intet kendskab til navnes dan-nelsesformer. Hvis de identificerer eller mener at identificere dele af ibrugvæ-rende stednavne som individnavne eller adjektiver eller geografiske relationsord– for at blive i doktorandens egen terminologi – og anvender disse dele i ny nav-nedannelse, således som det i flere tilfælde antages, må det være på grund afhomonymi mellem dele af stednavnene og sådanne ord, og ikke på grund afordenes tilstedeværelse i en oprindelig navnedannelsesform.

AnalogiKapitel 9 har titlen «Analogier og produktivitet», to foreteelser det naturligvis ersærdeles vigtigt at få isoleret, når de artikelløse stednavnes udbredelse i etstednavneinventar skal bedømmes. Kapitlet indledes af en meget udførlig ogindsigtsfuld udredning om analogibegrebet, først og fremmest anskuet fra enalmenlingvistisk synsvinkel. Modsætningen mellem en mentalistisk og en struk-turalistisk opfattelse af analogi spiller en central rolle. Der er meget en navnefor-sker her kan blive klogere af at læse. Karakteristikken af diskussionen inden foronomastikken som «problematisk og uhandterlig» (s. 300) kan jeg tilslutte mig.Denne teoretiske del af redegørelsen fremtræder dog, hvor interessant den end er


i sig selv, med lidt overdimensionerede proportioner i forhold til det ret begræn-sede konkrete materiale af analoginavne, der kan præsenteres.

De navne der ikke er dannet under indflydelse af analogi kaldes i afhandling-en for «regulære navn» (s. 302). Jeg synes, at denne term er uberettiget værdi-ladet og dermed problematisk, ligeså vel som dens modsætning irregulærenavne, der må formodes være betegnelsen for stednavne dannet under analogiskpåvirkning.

Stednavne, der er dannet ved mønsterpåvirkning, omtales i øvrigt ikke alene iafsnittet om analogi, men udpeges adskillige gange undervejs i afhandlingen.Ikke sjældent hæftes også dér nogle i mine øren lidt negativt konnoterede termerpå dem. De betegnes eksempelvis som «sjablonaktige» (bl.a. s. 60), som «mote-aktige» (s. 64 og 66) og som «stereotype» (bl.a. s. 111 og 212). Ordet skabelon-agtig har i hvert fald på dansk bibetydningerne ’uoriginal og fantasiløs’, ordetmodeagtig har bibetydningerne ’forbigående og overfladisk’ og ordet stereotyphar bibetydningerne ’forslidt og klichéagtig’. Doktoranden er nu langt fra deneneste stednavneforsker som med sådanne epiteter har antydet, at mønsterpåvir-kede navne ikke er af helt den samme gode kvalitet som de ikke-mønsterpåvir-kede. Men hvorfor er der egentlig i faget denne temmelig udbredte nedladendeholdning til stednavne, der er resultat af mønsterpåvirkning? Disse navne udfyl-der i almindelighed deres propriale funktion udmærket. Ifølge nyere stednavne-forskning synes de oven i købet at udgøre en meget stor, måske den største, delaf vores stednavneforråd. Flere forskere har ligefrem hævdet, at der næppe kankonstateres stednavnegivning, hvor mønsterpåvirkning ikke er involveret. At detillige er et interessant studieobjekt, fremgår jo bl.a. af den foreliggende afhand-ling.

ResultaterneResultaterne af denne omfattende undersøgelse tegner et temmelig brogetbillede af vekslen mellem ubestemt og bestemt form i stednavne inden for detnorske sprogområde. Det har ligget uden for undersøgelsens rammer at besvaredet spørgsmål, som nu naturligt rejser sig, nemlig om der kan konstateres lig-nende forhold uden for Norge, f.eks. i tilgrænsende svenske områder, hvor sted-navne optræder i ubestemt henholdsvis bestemt form, og om der kan iagttagestilsvarende fonologiske og prosodiske strukturer som betingelser for artikelløs-hed. Det ville selvsagt støtte bærekraften af denne undersøgelses resultater, hvisdette kunne påvises at være tilfældet. Forhåbentlig vil doktoranden selv ellerandre føle sig fristet til engang i fremtiden at påtage sig denne forskningsopgaveog dermed videreføre denne udmærkede undersøgelse og udvide dens perspek-tiv.

I øvrigt vil jeg slutte, hvor jeg begyndte. Jeg vil ønske Vidar Haslum hjerteligt


tillykke med en doktorafhandling, der er en imponerende arbejdspræstation.Bogen fylder med diverse, nyttige registre næsten 400 sider. Afhandlingen inde-holder et væld af skarpsindige iagttagelser, som forelægges i en dynamisk ogpersonlig stil. Dens forfatter er en belæst og selvstændig forsker, der viser storindsigt i den onomastiske litteratur, samtidig med at han også er hjemme i denlingvistiske, og som med denne afhandling selv har ydet et velkomment bidragtil faglitteraturen.

2. opponent: Inge Særheim

InnleiingNamnegransking har i lang tid vore eit viktig undervisnings- og forskingsemneved norske universitet og høgskular; det skal vera skrive ikkje mindre enn kring200 hovudfagsoppgåver innom dette fagfeltet. Likevel har innsatsen her i landetnår det gjeld doktoravhandlingar innom namnegransking lenge vore liten. Før1995 var det berre skrive tre avhandlingar: Gustav Indrebø: Norske Innsjønamn(1924), Mikjel Sørlie: Bergens bynavn (1932) og Per Hovda: Norske fiskeméd.Landsoversyn og to gamle médbøker (1962).

Men dei siste ti åra har interessa for doktorgradsstudium i namnegranskingteke seg sterkt opp, og det er i denne perioden skrive ikkje mindre enn åtte (ev.ni) avhandlingar, fem av dei ved Universitetet i Bergen – avhandlinga til Haslumer då medrekna: Tuula Eskeland: Fra Diggasborrå til Diggasbekken. Finskestedsnavn på de norske finnskogene (1995), Kristin Bakken: En studie av leksi-kaliseringsprosessen belyst ved et gammelnorsk diplommateriale fra 1300-tallet(1996), Gudlaug Nedrelid: «Ender og daa ein Aslaksen eller Bragestad». Etter-namnskikken på Sør- og Vestlandet. Studiar i folketeljingsmaterialet frå 1801(1999), Eli Ellingsve: Menneske og stedene. Sannsynliggjøring av relasjonenemellom overledd og underledd i sammensatte stedsnavn med personnavn iunderledd (1999), Åse Kari Hansen: Språkkontakt i gammelt koloniområde. Enstudie av normannerbosetningens stedsnavn, med særlig vekt på navnegruppa -tuit (2000), Inge Særheim: Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land(2000), Tom Schmidt: Norske gårdsnavn på -by og -bø med personnavnforledd(2000), Berit Sandnes: Fra Starafjall til Starling Hill. Dannelse og utvikling avnorrøne stedsnavn på Orknøyene (2003), Vidar Haslum: Artikkelløse stedsnavn inorsk talespråk. En studie i onomastikk og dialektologi (2003).

Avhandlinga til Vidar Haslum skil seg ut ved at søkjelyset blir sett på eit gram-matisk fenomen, sjølve namneforma – det faktum at nokre namn har ubestemtform, t.d. Ingersåker, Storemyr, medan andre har bestemt form: Ingersåkeren,


Storamyra. Doktoranden har teikna kart over fordelinga mellom ubestemte ogbestemte namneformer kringom i landet, og han beskriv og forklarar variasjo-nane i ulike talemål og overgangen frå ubestemt til bestemt namneform.

Det emnet som er valt, har til no berre vore omtala som mindre delar av ein-skilde hovudfagsoppgåver og andre studiar av stadnamn. Ei større undersøkingsom jamfører materiale frå fleire landsluter, har ikkje tidlegare blitt utført. Detmå seiast å vera eit svært velkome emne som er valt og forskingsprosjekt som ergjennomført.

Ifølgje universitetets orientering til doktorgradskomiteen om prosedyrar veddisputas skal andreopponenten spesielt ta føre seg «metodiske sider og andresider» som ikkje er tekne opp av førsteopponenten. Det kan t.d. vera presenta-sjonen og analysen av forskingsmateriale, termbruken, standpunkt og konklusjo-nar undervegs, og einskilde detaljar. For å unngå overlapping har opponentaneføreteke ei oppgåvefordeling seg imellom, men eitt og anna punkt kan bli omtalaav oss båe.

Tittelen på avhandlingaFørst litt om tittelen på avhandlinga. Avhandlinga dreiar seg om «Artikkelløsestedsnavn». Men eigentleg handlar avhandlinga like mykje om stadnamn ibestemt form (med bestemt artikkel); det er òg innovasjonen, jf. kap. 9, somhandlar om analogiar og produktivitet, og kap. 10, som dreiar seg om språk-endringa. Det er denne språkutviklinga og språkendringa – frå ubestemt tilbestemt namneform – som doktoranden beskriv og prøver å forklara. Ville detikkje ha vore naturleg å ta dette med i tittelen?

Ifølgje undertittelen er avhandlinga ein «studie i onomastikk og dialektologi».Men her er eigentleg lite dialektologi i streng forstand. Dette er først og fremstein studie i onomastikk (namnegransking), noko som bl.a. går fram av faglittera-turen som det er vist til, jf. òg doktorandens eigne ord (s. 1–2) om at undersø-kinga i høve til fagtradisjonen høyrer heime i den onomastiske litteraturen. Kartasom viser utbreiinga til namneformer og variasjonen når det gjeld bruken avbestemt og ubestemt namneform, er ein viktig del av avhandlinga. Men kartaviser, som sagt, berre utbreiinga til namneformer.

Kap. 1 «Innledning»I innleiingskapitlet er det gjort greie for emnet som er valt og føremålet medstudien. Det er formulert to hypotesar og hovudproblemstillingane er samanfattai fire punkt. Hypotesane lyder (s. 4):

A. Artikkelvariasjonen i norske stedsnavn kan, synkront betraktet, ikkebeskrives ved hjelp av grammatiske regler. Om et navn har formen


Langedal og et annet har formen Langedalen, kan en av den grunn ikkepredikere noen forskjell med hensyn til de to navnenes proprielle (gram-matiske eller semantiske) status.

B. Artikkelens framvekst i stedsnavn er en langsom språkendring. Språk-endringen må ha begynt i norrøn tid, kanskje en gang omkring 1200, ogden har i hundreårene etter grepet om seg slik at andelen av artikkelløsestedsnavn i norsk talespråk er blitt stadig mindre. Den nåværende til-standen fortoner seg som et seint stadium av en langsom prosess somikke er avsluttet.

Om dei to hypotesane som er sette fram, skriv doktoranden (s. 4): «Det essensi-elle innholdet i disse hypotesene anses for etablerte sannheter.» Undersøkinga er,ifølgje doktorandens ord, berre «en indirekte testing av hypotesene, men altsåikke slik at testingen skulle medføre noen fare for forkastning av hypoteseneshovedidé».

Kvifor er det formulert hypotesar som ikkje skal utsetjast for reell testing? Detein ventar i denne genren, er førebels konklusjonar som fullt ut blir prøvde ut imaterialbehandlinga og drøftingane, t.d. om korleis artikkelvariasjonen kan for-klarast og kvifor endringa har skjedd – altså det som undersøkinga dreiar seg om.

Dei fire spørsmåla (s. 5) som er knytte til hovudproblemstillinga, er for så vidtgreie nok, men nokre meir utfordrande – gjerne dristige – førebels standpunkt ikap. 1 ville ha gjeve betre retning på undersøkinga og form på framstillinga.

Doktoranden nyttar termen artikkelvariasjon om det fenomenet at nokresamansette stadnamn i eit geografisk område har ubestemt form, og at andresamansette namn har bestemt form, t.d. at ein dal heiter Langedal, og ein annanLangedalen. Det området i Noreg som har flest samansette namn i ubestemtform, blir kalla variasjonsområdet (s. 5).

Men kan ikkje bruken av omgrepet variasjon i denne samanhengen lett føra tilmistydingar, t.d. til at dette dreiar seg om namn som både ligg føre i bestemt ogubestemt form, som Karmøy–Karmøyna, Åmøy–Åmøyna og Svartaskjer–Svarta-skjeret – her som to ulike namneformer nytta om same lokaliteten? Dette må velkunna kallast artikkelvariasjon – éi form med og éi utan artikkel. Men at det erartikkelvariasjon når éin dal heiter Langedal, og ein annan Langedalen, er velikkje like opplagt for alle, altså når det dreiar seg om to ulike lokalitetar og namn.I språkvitskapen, t.d. i sosiolingvistikken, er omgrepet variasjon gjerne nytta omdet at ulike språkbrukarar – ev. same språkbrukaren – i ulike samanhengar nyttarulike former for det same, t.d. senga–sengen, kasta–kastet, je–jei, vet–veit. Er detikkje opna for usikkerheit og mistyding slik omgrepet variasjon blir brukt iavhandlinga?


På s. 44 omtalar doktoranden ei liste over færøyske stadnamn, «Listi yvirstaðanøvn í Føroyum», der det skal vera «noen få navneleksemer med artikkel-variasjon: Egg – Eggin; Líð – Líðin». Nokre lesarar vil oppfatta dette på føl-gjande måte: På Færøyane finst det nokre stadnamn som stundom førekjem ibestemt form og stundom i ubestemt form – altså namn med artikkelvariasjon,med variasjon når det gjeld artikkelbruk. Men her er det noko anna som er meint,nemleg at nemna – orda – egg og líð ligg føre i ubestemt form i nokre usaman-sette namn på Færøyane, og i bestemt form i andre namn. Det er dette doktoran-den meiner med «artikkelvariasjon». Denne nemningsbruken er ikkje uproble-matisk.

Stundom kan ein lesar vera i tvil om kva som er meint, jf. på s. 316: «Motsatttendens, mye morfologisk ustøhet – drøssevis av navneleksemer med artikkelva-riasjon, er typisk for randområdene.» Eg reknar med at doktoranden her meinerat ein i desse områda både finn namnet Storamyra og Storemyr og Langafluna ogLangeflu, ikkje at det i randområda finst mange døme på einskildnamn somstundom har ubestemt form og stundom bestemt form.

Men å kalla Langeflu–Langafluna og Storemyr–Storamyra morfologisk ustø-heit, er vel noko tvilsamt, for då ser ein bl.a. bort frå den historiske språkutvik-linga som namneinventaret speglar (dette skal eg koma attende til).

Kap. 2 «Terminologi. Begrepsmessige og framstillingstekniske avklaringer»Kapittel 2 omfattar terminologi og begrepsmessige og framstillingstekniskeavklaringar. Fleire av definisjonane og avgrensingane i dette kapitlet kan det stil-last spørsmål ved – nokre av dei skal nemnast her.

Omgrepet «terrengnavn» (s. 7) omfattar «navn på objekter i landskapet somikke denoterer bosetting eller bebyggelse». Er dette eigentleg ein nødvendigterm, for naturnamn er vel alt innarbeidd i denne tydinga? Også termen natur-namn er nytta i avhandlinga (s. 53), så denne termen har doktoranden også brukfor. Er det ikkje tilstrekkeleg å halda seg til denne nemninga, som er denvanlege? Overlappande termar er ikkje nødvendige – det finst nok termar å haldastyr på.

Doktoranden innfører og definerer termen «stedsnavninventar» som «det mestmulig komplette tilfang av stedsnavn innenfor et geografisk avgrenset område»(s. 8). Han skriv (s. 9): «Inventaret er sammensatt av enkelte stedsnavn, noe enkan kalle navneelementer», og vidare «Stedsnavn skapes [...] i et inventar». Erikkje dette unødvendig innfløkt? Uttrykket «navneelementer» vil av mange blioppfatta som delar av (og ledd i) eit namn. Ville det ikkje her ha vore enklare åbruka termen «navn» – det skulle vera eintydig. Også bruken av omgrepet«inventar», «navneinventar» (s. 8 ff.) er problematisk, som nemnt av førsteoppo-


nenten. Det tyder her ‘alle namna i eit område, eit visst namnetilfang’, men detvil av somme bli oppfatta på andre måtar.

På s. 9 heiter det at ein eit stykke på veg kan «betrakte stedsnavninventaretsom en slags tekst», men i motsetnad til normal språkleg kommunikasjon, somhar lineær informasjonsstrøm, er «navneinventarets makrostruktur … derimotsynkron, som symbolene på et kart. Elementene danner ingen entydig ellersammenhengende streng av mening. Men elementene kan danne ulike menings-sammenhenger med hverandre». Dette kan høyrast tiltalande ut, men det utløy-ser nokre spørsmål. I det einskilde stadnamnet er vel strukturen lineær i den for-stand at byggjesteinane (lydane, ledda/orda) følgjer etter kvarandre, både i uttaleog skrift, men med eit samla tilfang av namn som utgangspunkt, slik det her ermeint, blir det sjølvsagt noko anna. Kva kan ein oppnå ved å tala om alle stad-namna i eit avgrensa område – stadnamninventaret, om ein vil – som ein tekst?Korleis avgrensar ein kva for namn som høyrer med i vedkomande tekst, ogkorleis kan ein beskriva samanhengen mellom dei ulike namna, for ein tekst skaljo henga saman? Slik dette – stadnamntilfanget som tekst – er presentert, blir dethengande i lause lufta. Ein får ikkje så mykje meining ut av det, for synspunkteter ikkje utdjupa eller grunngjeve. Men problemstillinga er interessant og kunnegjerne vore arbeidd med – men då i ein annan samanheng.

Om «Grunnord» heiter det bl.a. at dette «er et usammensatt terrengkarakteri-serende appellativ som i navnedanninger forekommer på hovedleddplassen istedsnavn» (s. 12). Men er det berre usamansette ord som kan reknast med her?Kva med (opphavleg) samansette ord som t.d. gno. bólstaðr, nyno. bulege,la(d)berg, avlaup, avløype, opptrekk, opptak, opptøke, oppkome, fjellvegg,kvernfall, åkerrein, fossbrot? Som døme på namn med slike ord kan nemnastKjelaopptaket (etter ein Kjela-Nils, som tok opp jorda; han budde på Kjellsho-len), Indra Avløypet og Ytra Avløypet. Inneheld ikkje slike namn eit grunnord?

Og kva slag avgrensingar ligg det i at dette skal vera terrengkarakteriserandeord? Vil vanlege nemne som leite, kleiv, sprang, stø, vad, ror, varp, sum, gno.heimr, gno. staðr, gno. bœr mfl. falla utanfor definisjonen? Handlingskarakteri-serande appellativ vil doktoranden halda utanfor, bl.a. fordi samansetjing med eitgeografisk relasjonsord ikkje verkar tilforlateleg, t.d. *Østspranget, *Midtskre-vet og Nedredansen. Men dette er akseptable lagingar. Det er også heilt i ordenå seia: «Der ser du eit sprang/ei kleiv/eit leite.» Dette skal eg koma attende tilunder gjennomgangen av kap. 6.

Det blir skilt mellom «sterke» og «svake grunnord» (s. 13) – her siktar det tilom vedkomande grunnord har ei eller to stavingar, eller rettare: om ordet endarpå trykkveik vokal eller ikkje, t.d. holm, holme. Men dette er ikkje eit skilje ieigenskapen som grunnord, altså mellom to ulike grunnordkategoriar. I denne


samanhengen er det vanleg – og vel tilstrekkeleg – å tala om sterke substantiv ogsvake substantiv brukte som grunnord.

I underkapitlet om morfologiske parallellnamn (s. 16), dvs. at eitt namn finst ito former med to forskjellige namneberarar i topografisk naboskap (ofte bustad-og naturreferanse), er det peika på at «det betydningsprimære navnet alltid harartikkel, mens det betydningssekundære alltid står uten. Omvendt artikkelforde-ling forekommer aldri». Dette gjeld nok for tilhøvet busetnadsnamn/naturnamn,jf. Risvann/Risvannet. Men for andre referansetilhøve kan mønsteret vera ann-leis, jf. fiskeplassen (på) Ljoshaug, som blir méda frå haugen Ljoshaug, altsåubestemt form i båe namna. Eit anna døme er båtstøa Hesten, som har samenamnet som eit skjer i nærleiken, Hesten (Kvalbein). Fiskegrunnen Kjerrberg(også Kjerrbergen) blir méda frå Kjerrberget – her har me den nemnde artikkel-fordelinga. Slike døme har truleg vakse fram ved preposisjonsbruk: på Ljoshaug,med Hesten, og i nokre høve ved ellipse, Kjerrbergen < *Kjerrberggrunnen.

Når det gjeld normering av namnemateriale i avhandlinga, har doktorandenvalt å gje att dei leksikalske delane i samsvar med originalkjeldene, medanendingsmorfologien har fått ei viss normering (s. 17–18). Bumyrå er t.d. nor-mert som Bumyra, og Bumyre og Bumyræ som Bumyri, men Jeidåsen er ikkjenormert til Geidåsen (ev. Geit-), og heller ikkje Kjenneheia til Tjenneheia (ev.Tjerne-).

Normeringa av endingane er grunngjeven med lesbarheit. Det same argumen-tet kunne doktoranden ha nytta for å normera dei leksikalske delane av namna.Valet som er gjort, med ulike normeringsprinsipp i eitt og same namnet, har førttil inkonsekvensar og lite oversiktlege namneoversyn. Det ser ein godt av nam-nedøma frå Sirdal på s. 188–189, der tilfanget er henta frå ulike kjelder med uliknormering, jf. Eielstjødn mot Jagoskjødn og Torbjørgskjødn, vidare Gomesåkrmot Maglsågr og Olasågr, Kjedelsvig mot Simonsvikji, Gunvorshola mot Søv-renshålå, og endeleg Taraldsbakjen mot Valtersbakken.

Her ser ein òg at doktoranden ikkje alltid har følgt prinsippet sitt om å normeraendingsartikkelen, jf. Torålslega og Gunnarslåta mot Håvårsevjå, Toddaksjellåog Søvrenshålå. Toddaksjellå skal vel vera Taddakskjellå. Elles ser ein at Fars-kvæv er gruppert under namn som inneheld eit mannsnamn.

Materialet frå denne kommunen er publisert, med både normerte former oguttaleformer (Særheim 1992). Det er såleis mogleg å presentera namna frå detteområdet ut frå eit fast prinsipp som er gjennomført konsekvent.

Ordet kil m. er i to namn på s. 219 normert -kjil og -kjilen. Her kunne ein velha sløyfa j-en?

Ville det ikkje ha vore betre ved normeringa å halda seg til gjeldande reglar forskrivemåten av norske stadnamn, slik det er vanleg i hovudfags- og doktorgrads-avhandlingar (også når ein hentar materiale frå ulike kjelder). Det hadde vore


enkelt, ryddig og oversiktleg. I einskilde høve kunne ein ha føydd til uttaleformai lydskrift.

Når det gjeld bruken av lydskrift, skriv doktoranden (s. 18) at det er «en enkel,norsk lydskrift som er brukt». Han viser til at namnet Solodden er ført opp meduttalen /ÈÈso:lådd,n/, men han gjer ikkje greie for kva for prinsipp som ligg tilgrunn for uttaletranskripsjonen.

Dette er ikkje tilfredsstillande. Her burde det ha vore gjort nøye greie for kvaslag prinsipp som ligg til grunn for uttalemarkeringa, t.d. når det gjeld tonelag,lengd på vokalar og konsonantar, dessutan syllabisitet. Dette er trass alt eiavhandling innanfor dialektologi, ifølgje undertittelen. Det skal ikkje vera opp tillesaren å slutta seg til prinsippa for uttalemarkeringa på grunnlag av eitt døme.

Av namnedøma går det fram at det er nytta ulike prinsipp for uttalemarkeringi avhandlinga. På s. 18 er lang konsonant markert med dobbelskriving, /-ådd,n/,medan kolon etter den lange konsonanten er nytta på s. 27: /çøn:/. På s. 18 erkolon brukt til markering av lang vokal i /ÈÈso:lådd,n/, men lengd på vokalen erikkje markert i /ÈÈbjønndalen/ eller /ÈÈbjønnsåker/ på s. 178.

I kap. 2 (s. 18–20) gjer doktoranden greie for viktige prinsipp for utarbeidingaav kart og kartinnhaldet, m.a. avmerkinga av administrative grenser og namne-skrift. Dette er gjennomført på ein mønstergyldig måte.

Kap. 3 «Tidligere forskning»Kapittel 3, «Tidligere forskning», er som tittelen seier forskingshistorikk.

Her har eg berre ein liten merknad. På s. 27 står det at dei tre ulike uttalefor-mene av ordet tjørn f., /çøn:/, /çødn/ og /çffin:/, er «fonetisk og fonologisk like,ulikhetene ligger i innlydsfonologien». Dette kan vel ikkje stemma. Ei vanlegoppfatning vil vera at dei tre formene er ulike, både fonetisk og fonologisk.

Kap. 4 «Artikkelvariasjonen i et nordisk og språkhistorisk perspektiv»Mykje av kapittel 4, med tittelen «Artikkelvariasjonen i et nordisk og språkhis-torisk perspektiv», er attgjeving av tidlegare forsking om artikkelbruken i stad-namn – her i eit nordisk og historisk perspektiv.

I dette kapitlet (s. 37) skriv doktoranden at språket ved artiklane har «blitttilført mer morfologi», og vidare: «For stedsnavnenes vedkommende har fram-veksten av artikkel ført til at et tidligere enkelt og entydig morfologisk system erbrutt sammen. Stedsnavnmorfologien er blitt komplisert og uryddig»; jf. òg for-muleringa «endringen av stedsnavnmorfologien» (s. 2).

Er det eigentleg fruktbart å tala om ein ‘stadnamnmorfologi’ her? Når ein lesdette, kan ein få inntrykk av at det for namna i dag ligg føre eit komplisert mor-fologisk bøyingsparadigme, gjerne med fleire ulike morfologiske former avsame namnet. Men det vanlege er jo faktisk berre ei form av kvart namn: Svarta-


skjeret, Grønhaug, Myra, altså eit ukomplisert og ryddig mønster, for å snu litt påuttrykksmåten til doktoranden. Namna blir ikkje bøygde.

Det var langt meir komplekst tidlegare, t.d. i mellomalderen, då namna vartbøygde i kasus. Då var fire ulike bøyingsformer av same namnet heilt vanleg, t.d.Haugr, Haugs, Haugi, Haug – nominativ, genitiv, dativ og akkusativ.

Eg er klar over at denne avhandlinga dreiar seg om kategorien bestemtheit,ikkje om kasus, og at doktoranden set fokus på det samla namnetilfanget – inven-taret – og finn ulike morfologiske mønster når ein ser heile materialet under eitt.Likevel synest eg det er på sin plass å peika på at dei nemnde formuleringane lettkan gje eit feil inntrykk når det gjeld morfologisk system og bøyingsformer fornorske stadnamn.

På s. 43 har doktoranden følgjande konklusjon om utviklinga når det gjeldartikkelbruk i norske stadnamn: «Hovedinntrykket, landet sett under ett, er atspråkutviklingen langsomt går mot system D [dvs. at alle stadnamn får bestemtartikkel], men i svært ulikt tempo for landsdelene.» Dette er ei nokså dristig slut-ning, noko doktoranden skal ha ros for. Kanskje får han rett, men heilt overtydder ikkje andreopponenten; jf. det doktoranden skriv på s. 84: «I kjerneområdetfor artikkelvariasjonen tyder kildene på at talespråket ikke har endret seg vesent-lig de siste 3–400 år.»

Kanskje kunne dette ha vore ein høveleg hypotese som kunne vore kjørt ut alti innleiingskapitlet. Her er skaffa fram nok tilfang til å argumentera for – og mot– eit slikt standpunkt. Truleg hadde eit slikt førebels standpunkt gjeve betre drivog samanheng i avhandlinga. Det er fleire stader gjort godt greie for dei ulikestadia på ei utviklingsrekkje frå ingen artikkelbruk (ubestemt form) til full brukav artikkel (bestemt form), t.d. på s. 53.

Ein sterk påstand er lagd fram på s. 53: «Former som Berg, Dal, Ås, ellergamle dativformer, Berge, Dale, forekommer ikke blant naturnavn.» Dette ersterke ord. Det kan nyttast i visse samanhengar, men i avhandlingar som skal for-svarast, kan det bli spørsmål om det verkeleg er slik som det her blir uttrykt.Skjernamn som Oksa og Kråge, namn på nes som Odda og Mula, haugnamn somHovda /ÈÈhåbda/ og samansette namn på -bakka er sikkert velkjende for dokto-randen – altså naturnamn i stivna oblik kasusform.

I Bokn i Nord-Rogaland finn ein naturnamn som Klepp (Loden, ein knatte),Skolt (Alvestad, ein haug), Nib (Grønnestad), Tå (Kro/Øvrabø, eit sjømerke påeit skjer), Kneb (Vatnaland, eit høgdedrag), Greb (eit felt i berget, seiest å verateke ut av ein rise), Hest (Grønnestad, Håland, eit fjell), Naust (Øvrabø, ei slette),Kråge (Jøsen, eit skjer) og Grøne hauga (Loden, nokre haugar). Her er altsåfleire døme på ubestemt form og stivna kasusformer i usamansette naturnamn.Det stemmer ikkje at slike namneformer ikke finst, slik doktoranden skriv.

Ei liknande formulering finn ein på s. 291, der det heiter: «For alt norsk tale-


språk kan vi formulere en regel som sier at usammensatt betydningsprimær nav-nedanning krever artikkel.» Dette blir for store ord – for absolutt.

Også andre stader i avhandlinga finn ein synspunkt som treng nyansering, t.d.på s. 55, der doktoranden skriv at gamle einledda elvenamn har bestemt form –han nemner fleire døme. Dei fleste døma er rette, men ikkje alle. Sira /ÈÈsi:ra/ erikkje bestemt, men ubestemt form, bøygd som eit svakt hokjønnsord, gno. Síraog Síru (oblik kasus). Den sistnemnde finn ein i gno. Sírudalr, noverande Sirdal.Dersom dette hadde vore bestemt form, ville uttalen ha vore */ÈÈsi:rå/.

Dei fleste sideelvane til Sira har namn i bestemt form, t.d. dei svaktbøygdeGjosa /ÈÈjo:så/, Høna /ÈÈhø:nå/ og Jogla /ÈÈjåglå/, og det sterkbøygde Finse /Èfinse/– målføret har delt hokjønnsbøying, /-å/ i dei svake og /-e/ i dei sterke. Men Deg/de:g/ er ubestemt form. Åa i grannedalføret Kvinesdal, gno. Hvín, har fåttbestemt form, Kvina, uttala /kvi:ne/ i Sirdal – altså sterk bøying.

Doktoranden nemner på same sida nokre sørvestnorske usamansette øynamnsom ligg føre i ubestemt form: Bokn, Rott, Sokn, Tjul. Lista kan utvidast medmange fleire døme: Brimse, Tjør, Bru, Line, Talgje, Byre, Fogn, Idse, Hidle,Ombo og Sira – det sistnemnde er oblik kasus av eit svakt maskulint gno. Síri. Idette området er faktisk ubestemt form det vanlege i denne namnegruppa.

På s. 58 peikar doktoranden på at ein i «språkbruken ser […] en viss voksendetendens til at et usammensatt navn som førsteledd beholder den bestemte artik-kelen i sammensetning»; han nemner døme frå Skåtøy som Hovetdammen, Heg-naheia og Myrakrysset. Dette er vel ikkje vanleg folkeleg namngjeving, mendøme frå offentleg namngjeving, truleg med utspring i eit kommunekontor(teknisk etat?). Slik namngjeving er ofte i strid med den lokale språkkjensla ogspråkbruken. Når ein undersøkjer språklege mønster i lokale stadnamn, hentarein til vanleg tilfanget frå nedervd namnemateriale. Men det har sjølvsagt ogsåinteresse å sjå på namneformer som er laga av byråkratar i kommune, fylke ogstat.

På same sida understrekar doktoranden at i «navngivningen av 1900-talletsmange bureisingsbruk og utallige andre bosteder er det derimot de eldste gards-navntypene, uten artikkel, som har vært forbildet». Det stemmer, men ofte dreiardet seg vel i slike høve om ‘papirnamn’, skylddelingsnamn som ikkje blir nyttanoko særleg, og ofte ikkje er kjende i lokalmiljøet. På folkemunne har vedko-mande bruk gjerne eit anna namn. Frå Kårstø-området i Tysvær finst det t.d.skylddelingsnamn som Vik for det lokale Ura /Èu:rå/, vidare Rossebø for Rossmyr/ÈÈråsmy:r/, Midtbø for Leira /ÈÈleirå/, Dybdal for Roligemyr, Bjørkelund forSkogen, Slettebø for Marahola /ÈÈma:rahå:lå/, Ånestad for Smitte /Èsmite/, Nord-tun for Myrane /ÈÈmy:radne/, Sørtun for Heiahaugen /ÈÈheiahauen/, Haugland forLindehålå /ÈÈlindehå:lå/ og Fagerheim, og Solheim for Skaret.

På s. 63 er det peika på at dei gamle gardsnamnklassane har ein karakteristisk


evne til å motstå artikkel. Doktoranden skriv: «Da artikkelen ble vanlig isammensatte terrengnavn, kan hovedledd som vin, heim, land og stad ikke hablitt identifisert som appellativer, snarere som bostedssuffikser, og i disse tilfel-lene er en morfologisk generisk markering av hovedleddet heller ikke relevant».Det synest rimeleg. Men bildet er kanskje meir samansett. Fleire av desse appel-lativa er nytta i andre typar namn, ofte i bestemt form, men av og til i ubestemtform, jf. Jøsenlandet (øy), Ognalandet (strand), Strandalandet (område, bygde-lag), Kjerstad(en) (stad i åa med laksekjer, «renner»), Skiljingstad (stad der einskil sauer).

På s. 71 er det peika på at etterstilling av adjektiv verkar framandt i norsk tale-språk, men kjent i skriftspråket. Men også blant nedarva stadnamn finst detfaktisk einskilde døme med etterstilt adjektiv, som Lunden grøn, Ura grå /u:råÈgrå:/ og Holet besta /Èhå:le ÈÈbesta/. Dette er ikkje den vanlege rekkjefølgja avledda, men slike former førekjem.

Kap. 5 «Metode»I metodekapitlet (kap. 5) er det gjort greie for namnelagingstypar som ikkje ertekne med i undersøkinga. Fleire av undergruppene som er utelatne, ville trulegha vore interessante å sjå nærare på i denne samanhengen. I dette kapitlet (s. 95)får me vita at såkalla einsformige landskapstypar ikkje er med i oversynet, t.d.jordbruksområda på Jæren og i Vestfold, dessutan reine skjergards- og snaufjell-område. Grunnen er at namna frå slike område ikkje skal eigna seg for kvantita-tiv samanlikning. Doktoranden viser til at område som er dominerte av visse ter-rengobjekt, kan ha unormalt mange namn utan artikkel, for artikkelbruken ersomme stader knytt til visse ord, t.d. skjer og åker. Av 525 samansette naturnamnfrå Nøtterøy og Tjøme skal 90 innehalda grunnordet skjer, og av 4372 namn fråVinje inneheld 444 ordet åker. Om ein utelet desse orda, blir prosentsatsen forubestemt form klart lågare for desse to områda enn dersom ein tek dei med (33 %mot 22 % i Nøtterøy og Tjøme, og 33,6 % mot 25 % i Vinje).

Det er nærliggjande å spørja om det er forsvarleg metodisk å ta ut av undersø-kinga dei delane som gjev spesielt sterke utslag i ei bestemt retning? Ville detikkje ha vore betre å ta dei med og heller gje ei forklaring på dei spesielleutslaga? Også i område som doktoranden legg stor vekt på, kan ein finna sterkdominans av visse ord. Ordet dal ligg t.d. føre i ca. 900 av 12000 stadnamn fråSirdal.

Sjølv om typiske jordbruksområde, t.d. Jæren, jamførte med andre norskebygdelag, kan oppfattast som einsformige landskap, er grunnordinventaret i stad-namna frå slike område ofte variert, bl.a. med mange ord for høgder og toppar,og utan sterk dominans av einskildord. Her er òg gjerne svært gammal namne-tradisjon pga. lang samanhengande utnytting av kulturlandskapet. Opponenten


er ikkje samd i grunngjevinga for å utelata slike området i denne samanhengen. Også sjøen og skjergarden, som er gammalt kulturlandskap med lang saman-

hengande bruk, og med mange gamle naturnamn, burde ha vore med i undersø-kinga. Namna frå sjøen har gjerne vore felleseige for ei stor brukargruppe,medan mange namn frå gardane berre har vore nytta av ei lita gruppe. Bådeskjergardsområde og det som her er kalla «ensformige landskapstyper», har eitstort og variert tilfang av terrengkarakteriserande ord, brukte som hovudledd istadnamn – altså stadnamngrunnord. Det synest såleis ikkje vera gode grunnarfor å utelata slike område frå undersøkinga.

Som gode kjelder for undersøkinga si reknar doktoranden hovudfagsoppgåver,dessutan «en rekke monografier etter mønster av hovedoppgaver». Det er fint atdet førstnemnde materialet, som har stor vitskapleg verdi, blir nytta. Når detgjeld monografiar, finst det jo nokre få om norske stadnamn, ofte laga ettermønster av hovudfagsavhandlingar, men særleg mange er det ikkje tale om. Dethar faktisk vore sett fram kritikk av norsk namnegransking på dette punktet, t.d.av N. Hallan (1975). Jamført med andre nordiske fagmiljø har ikkje produkti-viteten når det gjeld større vitskaplege undersøkingar og publisering, bl.a. mono-grafiar, vore mykje å skryta av i det norske miljøet – særleg gjeld det 50–60-års-perioden midt på 1900-talet. Men det har vore klar framgang dei siste par tiåra,bl.a. når det gjeld doktorgradsavhandlingar, noko også doktoranden har bidregetil. Vonleg vil den gode utviklinga me er inne i no halda fram – her tenkjer egbåde på doktoranden og andre.

Ei kjelde som er flittig nytta i undersøkinga, er skulebarninnsamlinga frå1930-åra. Denne kjelda blir brukt som grunnlag for utrekning av kor stor pro-sentdel dei samansette namna i ubestemt form utgjer av det samla namnetilfang-et i einskilde bygdelag. Desse tala er sentrale i kartlegginga av dette fenomenet,og doktoranden har dessutan utført interessante – og fagleg sett nyttige – små-undersøkingar om verdien av denne kjeldetypen (jf. s. 239 f.), noko som òg komfram under prøveførelesinga hans over oppgjeve emne.

Men det er velkjent at registreringane på skulebarnlistene er av ujamn kvalitet– dei varierer sterkt frå gardsbruk til gardsbruk og frå skulekrins til skulekrins,bl.a. når det gjeld attgjevinga av namneforma i målføreuttalen, og andre sentralepunkt. Det er difor nærliggjande å spørja om kvaliteten på desse listene verkeleger god nok til at dei kan nyttast til så presise utrekningar og talfestingar som einfinn i denne undersøkinga. Eg merkar meg at doktoranden (s. 99) skriv at eit«stort materiale av sekunda kvalitet kan ha vel så stor interesse som et lite tilfangav førsteklasses kvalitet». Er det ikkje ein fare for at dei mange inkonsekvensaneog unøyaktigheitene i slike lister vil bli overførte til dei resultata forskaren kjemfram til, slik at det heftar usikkerheit ved undersøkinga? Dette vil eg komaattende til under omtalen av kap. 7.


Ei formulering på s. 104 er oppsiktsvekkjande: «I denne studien er presise-ringskonstruksjoner ikke regnet som navn.» Døme på presiseringskonstruksjonarer Litla Svartetjødn og Stora Svartetjødn. Eg går ut frå at doktoranden her meinerat slike lagingar ikkje er tekne med i undersøkinga – det er for så vidt greitt nok.Men slike døme bør vel reknast som namn – stadnamn. Meiner han – som hanskriv – at det her ikkje dreiar seg om namn, eller at dei er namn i ei undersøking,men ikkje i ei anna? Dei fell vel ikkje utanom definisjonen for omgrepet stad-namn, jf. døme som Sunnhordland, Nordmøre, Sørlandet, Nord-Noreg?

Kap. 6. «Artikkelvariasjonen i et inventar. Birkenes i Aust-Agder»I kapittel 6 er den beskrivne metoden anvend på namnetilfanget frå Birkenes iAust-Agder. Avgjerande for bruken av bestemt eller ubestemt namneform er kvaslag grunnord som er hovudledd, dessutan underleddstypane.

Som «avvikende navnetyper» som ikkje er representative, omtalar doktoran-den under overskrifta «Grunnordløse navn eller navn med ‘tvilsomme’ grunn-ord» (s. 111 f.) «navn der hovedleddet ikke er terrengbeskrivende, men hand-lingsbeskrivende», t.d. namn med ord som fall, sprang og såd. Grenser mellomstadnamnsgrunnord og andre typar hovudledd kan stundom vera vanskelege ådra. Dei nemnde orda kan vel seiast å liggja i dette grenselandet, men dei er ikkjeuvanlege som hovudledd i namn, sprang t.d. nytta om ein stad der ein kan kryssaein bekk, eit juv e.l., eller der noko(n) har falle utføre i brattlendt terreng.

Meiner doktoranden at handlingsskildrande ord generelt ikkje skal reknastsom grunnord? Det vil i så fall ramma mange heilt vanlege hovudledd som skild-rar ein aktivitet, t.d. kleiv f. (ein stad der ein kliv opp ein bratt bakke, < ‘å kliva’),leite n. (ein stad med godt utsyn, < ‘å sjå’), beite n. (stad der husdyra et gras, < ‘åbita’), vad n. (stad der ein kryssar vatn, < ‘å vada’), eid n. (stad der ein gårmellom vatn, berg e.a., < ‘å gå’), sum n. (stad der husdyra sym over eit sund e.a.,< ‘å symja’), stø f. (stad der båt, husdyr e.a. står, < ‘å stå’). Det kan sjølvsagt dis-kuterast om alle slike ord skal reknast som grunnord, men det er etter opponen-ten sitt syn å gå for langt om ein hevdar at handlingsskildrande ord brukte somhovudledd i stadnamn generelt ikkje skal reknast som grunnord.

Kap. 7. «Kvantitative undersøkelser»I kapittel 7 er det gjort greie for kor stor prosentdel namna i ubestemt form utgjerav det samla tilfanget i ulike bygdelag innom det såkalla variasjonsområdet.

Det er kanskje noko påfallande at dei svært høge prosenttala m.o.t. bruk avubestemt form i fleire bygder i Aust-Agder i hovudsak er baserte på ein kjeldety-pe som det er grunn til å stilla spørsmål ved, nemleg skulebarnlistene: Froland40 %, Åmli 36,5 %, Mykland 34 %, Bygland 32 %, Tovdal 30 % (jf. s. 126).Kvaliteten for denne kjeldetypen er, som nemnt, svært ujamn. Er ikkje dette pro-blematisk? Kan det liggja ein kime til feilinformasjon her?


Kap. 8. «Kvalitative undersøkelser»I kapittel 8, som er hovudkapitlet i avhandlinga (er på 150 s.), ønskjer doktoran-den å svara på følgjande spørsmål: «Hvilke navn er det som står i ubestemtform?»

Namnet Holmen, med einstavingstonelag, som er registrert på Vestlandet, kan,ifølgje doktoranden, under tvil tala for ei sterk sideform holm m. (til holme m.).Andreopponenten er ikkje i tvil om at det her verkeleg ligg føre ei sterk formholm. Denne forma førekjem i eldre mål mange stader, t.d. nytta om holmen i Sir-dalsvatnet og holmen i Visteviga (Randaberg, altså Visteholmen). I yngre målblir det ofte nytta tonem 2, /ÈÈhålmen/, altså holme m.

Somme stader finn ein både sterk og svak form i bruk i usamansette namn,med tydingsskilnad. På garden Mork(a) i Gjesdal blir t.d. den sterke variantenholm m. nytta i to namn i usamansett form, /Èhålmen/, om område som eromgjeve av to bekkegreiner. Den svake varianten holme m. blir nytta om einholme i Ragsvatnet – kalla /ÈÈhålmen/. I samansette namn frå dette området er deturåd ut frå uttalen å avgjera om det er den sterke eller svake varianten som liggføre.

At det her skal dreia seg om ein generell overgang frå svak til sterk form, slikdet blir hevda på s. 147, er lite truleg. Når det gjeld ordparet holm og holme, erein overgang frå sterk til svak form rimelegare, i alle høve for Sørvestlandet.

Det blir stilt spørsmål om apokope er ei høveleg nemning på samansette stad-namnformer som -bakk, -brekk, -gjerd, med tilvising til at førekomstane er bety-delege der vokalsvekking elles er lite utbreidd, t.d. på Vestlandet. Til det er å seiaat det også i område med lite vokalsvekking finst sterkt avkorta stadnamnformer,t.d. staðir-namn som Obrest, Gudmest, Friest, Vigrest frå Jæren, og bólstaðr-namn som Myklebust og Hellbust; jf. nabogardane Hobberstad /ÈÈhåberst/ ogLeirbrekk /ÈÈlebrek/ frå Varhaug, båe med apokopert etterledd. Eldre skrivemåtartyder på at uttalen -st for -staðir er gjennomført seinast kring år 1600.

I kapitlet om apokoperte former omtalar doktoranden (s. 149) ein tendens «tilå unngå stavingsbærende vokalutlyd», og vidare: «Når den bestemte artikkelenetter hvert blir vanlig i navnedanning, har språksystemet fått enda et middel tilrådighet for å unngå den uønskede utlydsvokalismen.» Men det at namna fårbestemt form, fører vel nettopp til at dei svært ofte får utlydsvokalisme og «sta-vingsbærende vokalutlyd», både i femininum, Svartmyra /-a, -å,- o, - i, -e, -æ,-ei/, og i nøytrum, Breineset /-e/, dessutan i fleirtal, Storeholmane, Vide myrane,Svartaskjera – altså det motsette av det som her blir hevda.

I underkapitlet om grunnord og stabilitet (s. 149 f.) blir namngjevinga inorrøne koloniseringsområde omtala, med døme frå Island. Doktoranden skriv atinnarbeidde namnedanningsmønster blir destabiliserte, både fordi «befolkningenofte ikke er språklig homogen, og fordi de terrengbeskrivende appellativene […]


må tilpasses nye forhold». Det sistnemnde blir det gjeve gode døme på, men detførstnemnde høver ikkje så godt for det området som er nemnt. Både Island ogFærøyane må kunna karakteriserast som språkleg homogene samfunn i mellom-alderen, og det same kan seiast om andre norrøne busetjingsområde vest i havet.

I det same underkapitlet (s. 151, jf. liknande synspunkt på s. 229) skriv dokto-randen følgjande: «I Sør-Norge er grunnord som berg n. og nes n. blitt fortrengtav grunnord som fjell og odde/tange. Utenom øvre Telemark har bukt og hei desiste hundreårene hatt en sterk vekst – på bekostning av vik og hæ/hø. Elv har for-trengt å.» Kan dette stemma? Meiner doktoranden verkeleg at korkje berg ellernes lenger er levande appellativ i Sør-Noreg? Etter opponenten sitt syn er dei det.Ein kan t.d. seia: «Der nord ser du eit lite nes. Kan du sjå jegeren som sit heilt utepå neset?», og vidare «Ser du berget som stikk opp midt i kjelva der borte?Ungane likar å sitja på berget og drøsa», og endeleg: «Ser du den store vika derborte? Det er ein god fiskegrunne heilt nord i vika. Skal me ro inn i vika?» I stad-namn frå t.d. Sørvest-Noreg er grunnorda berg og nes langt vanlegare enn fjell,tange og odde. Som stadnamngrunnord dominerer elles å klart i høve til elv ogvik i høve til bukt mange stader i Sør-Noreg. Kva meiner doktoranden?

Doktoranden støttar seg (s. 155) til Niels Åge Nielsens framlegg til etymologifor ordet elv f., med grunntydinga ‘den kvite’, «der egl. må være brugt omvandløb med hvidt jøkelvand ligesom isl. Hvítá» (Nielsen 1989:106). Men kandet ikkje tenkjast at bakgrunnen er skin av vatn i ope lende? I norrønt er etterled-det -elfr brukt i namn på store vasslaup: Saxelfr (Elben, jf. Berger 1999:97),Gautelfr (Götaälven) og Raumelfr (nedre delen av Glåma). Liknande tydings-innhald synest liggja til grunn for fleire gamle vassdragsnamn, som Mjors(Mjøsa, ‘den glitrande’, NSL 313 f.).

På s. 164 skriv doktoranden at åker i store delar av kjerneområdet er «deteneste frekvente grunnordet der prosodien er homofon med sterke grunnord i bfentall (som dalen, myra, kjerret): tonem 1». Blir ikkje dette uttrykt og forklart påein unødvendig komplisert måte – eller ligg det ei mistyding til grunn? Kva ermeint med homofon prosodi? Som kjent, omfattar omgrepet prosodi både trykk,lengd og tonelag, altså suprasegmentale eigenskapar, medan homofoni er lydleghomonymi (det at to eller fleire ulike tydingar har eitt og same uttrykk i eitspråk). Dersom poenget her er å få fram at substantivet åker, som er sterkt, ibestemt form sg. har tonem 1, som mange andre – men langt frå alle (jf. hammar)– sterke substantiv, så kan ein vel berre seia det. Dette ordet har same tonelagsom dei andre døma, men det er sjølvsagt ikkje homofont med dei – for ordablir uttala ulikt. Ordet er vel ikkje meir spesielt enn at det same kan seiast omandre sterke substantiv, t.d. lever, som òg er tostava i dei fleste dialektane i dag(men einstava i nokre få), men har tonem 1 i bestemt form sg., av di det (somåker) var einstava i norrønt. Som sisteledd i samansette namn er tonemopposi-


sjonen, som kjent, oppheva, så dette er kanskje ikkje noko stort poeng i dennesamanhengen?

På s. 171 har doktoranden ein ny frisk påstand: «Om en gard i ei li heter noemed -li, har den aktuelle lia jevnt over ikke navn.» Er det verkeleg slik? Er dettegrundig undersøkt? Det same vil vel gjelda for andre kjende grunnord som bådeførekjem i gardsnamn og naturnamn. Ein slik regel synest ikkje høva for heime-traktene til opponenten. Garden Vistnes har etter alt å døma namn etter Vistnes-tangen, Vistvik etter Vågen, Ølberg etter Store Trælen (eller eit anna namngjeveberg), Byberg etter Kongshaug (også kalla Bybergfjellet), Skadberg etter Kjerr-berget (også kalla Skadbergnuden), Husvegg etter Husveggberget, Sirevåg etterVågen etc. Frå Sirdal vil eg tru at t.d. garden Kuli har namn etter Kulilia, og atSkjebeli har namn etter Lia (mot Sirdalsvatnet). I den formulerte regelen bør einvel ta ut ordet «ikkje»?

Ein ny regel blir formulert på s. 178. Når ein er usikker på om føreleddetBjønn- er dyrenemnet bjørn m. eller mannsnamnet Bjørn, skal nullfuge og tonem2, t.d. /ÈÈbjønndalen/, tala for dyrenemnet, medan s-fuge og tonem 1, t.d. /Èbjønns-åker/, talar for mannsnamnet. Men fullt så enkelt er det nok ikkje. I Sirdal finstdet meir enn 80 namn med dette føreleddet, bl.a. Bjønnshi /ÈÈbjønsi:/ 7 g. og Bjør-nehiet /ÈÈbjødnehi:e/ 5 g. – altså to ulike komposisjonsmåtar for dyrenemnet. Einkan elles rekna med at mannsnamnet ligg føre i Bjørnåger /ÈÈbjødnå:gr/, Bjønns-flekken, Bjørnsflekk /ÈÈbjødnsflek/, og sjølvsagt Hagen av Bjørn /ÈÈhaien a Èbjød,n/– i dei andre namna dreiar det seg om dyrenemnet, t.d. Bjørnebakken /ÈÈbjødne-baKen/, Bjønnsbakken, Bjønndalen, Bjørnedalen /ÈÈbjødne-/, Bjønnbekk, Bjønns-li, Bjørnelia /ÈÈbjødneli:e/, Bjørnstørnan(e) /ÈÈbjødnstø:dnan(e)/ (6 g.), Bjørnetona/ÈÈbjødneto:ne, -to:nå/ (12 g., ofte med bakgrunn i bjørnehi), altså i fleire høvemed s-fuge.

Ulike komposisjonsmåtar blir omtala på s. 183. Her blir det hevda at dei mor-fologiske prinsippa i norrønt var slik at «formen på underleddsordet svarte tilenten akkusativ (formelt lik nullfuge) eller genitiv». Vanleg oppfatning om dettespørsmålet er anten genitiv- eller stammekomposisjon, altså anten genitiv- ellerstammeform i føreleddet. Stammeforma i gno. svarar som regel til forma i akk.sg., men ikkje med akk. pl. Det er ikkje «god latin» å seia at føreleddet i gno.kunne stå i akkusativ.

Når det gjeld utviklinga fram mot moderne norsk, blir det på s. 183 hevda at«ar-fugen oftest er blitt til nullfuge». Det blir for unyansert. Også andre utvik-lingar er vanlege. Denne fuga kan vera halden som -ar, t.d. i naturnamn som Sjo-arvegen, Bekkjarvika/i, Nesjarflua, eller vera utvikla til -a, t.d. i Hyljabrotet,Bekkjadalen, eller til -e, Veggjevika, Bekkjedalen, eller til nullfuge, Feisteinen.Her kjem det elles inn dialektale skilnader – t.d. når det gjeld utvikling av -a(r)til -e.


På s. 210 er doktoranden inne på at namnet Blåmyra kan vera «analogi fra«Blåmyra», en poetisk betegnelse på havet». Det er lite truleg. Ei rimelegareoppfatning er at føreleddet i namn som Blåfjell, Blåmyra o.l., som førekjemmange stader, tyder ‘mørk, svart’, jf. at gno. blár adj. tyder ‘mørk, svart’, og atgno. blámaðr tyder ‘neger’. Ross har ordet blåmyr f. i tydinga ‘stor, svart myrsom er mest voksterlaus’ (notert frå Telemark), Ross 1895:48, NO 1:775.

Føreledda blir inndelte på prosodisk grunnlag (s. 230 ff.). Det blir operert medto hovudtypar: lett og tungt føreledd, kvar av dei delt i to undergrupper. Type 3omfattar namn «der forleddet består av to lange stavelser», t.d. Bjønnskjeggmy-ra, Kvernhusmyra, Moldkleivmyra. Men er andrestavinga lang i moderne norskuttale av desse føreledda, og er det eigentleg råd på prosodisk grunnlag å skiljadenne gruppa frå type 2: namn med ei trykksterk og ei trykklett staving, t.d.Einermyra, Kjellingmyr, Dalansmyra, Engemyr?

Sjølv om føreledda i type 3 inneheld eit samansett ord, medan type 2 inneheldeit usamansett ord der andrestavinga er eit avleiingssuffiks eller fugemorfem,synest det vera vanskeleg å skilja mellom dei to typane på synkront grunnlag nårdet gjeld lengda til andrestavinga. Historisk, når det gjeld ordlaginga, er detskilnad, og dette kan sjølvsagt ha fått følgjer for artikkelbruken, slik doktorandenhevdar, men då opererer ein med eit anna klassifiseringsgrunnlag enn det som eromtala. At det her finst fire prosodiske typar (s. 231), er ikkje godt nok grunn-gjeve.

Eit anna problem med klassifiseringa av føreledda er at inndelingsgrunnlagetikkje er einsarta. Typane 1 og 2 blir definerte på grunnlag av trykket, type 3 etterlengd og type 4 etter talet på stavingar.

Også klassifiseringa av sluttledda (s. 231) kan det stillast spørsmål ved. Herskal det vera «to prosodiske typer», nemleg «sluttledd uten artikkel», kalla «lettsluttledd», og «sluttledd med artikkel», kalla «tungt sluttledd». Kva med etter-ledda i namn som Håhammar og Langåger? Dei har ikkje artikkel, og skal føl-gjeleg etter dette resonnementet klassifiserast som namn med lett sluttledd. Menprosodisk svarar vel sluttledda i desse namna til sluttledda i Håberget og Lang-egra, som etter det nemnde resonnementet har lette sluttledd? Ville det ikkje havore greiare å dela sluttledda inn etter talet på stavingar, t.d. ledd med ei staving,ledd med to stavingar etc.?

Opponenten deler oppfatninga til doktoranden om at det på Vestlandet er kor-relasjon mellom arkaisk komposisjonsfuge og ubestemt namneform (s. 259),som tidlegare understreka av bl.a. Veka (1971:177 f.) og Helleland (1990:85 f.).Mange døme kan nemnast.

Dette draget kunne vore utdjupa meir i avhandlinga. Det er elles, som tidlegarenemnt, noko underleg at uttrykksmåten «vaklende og ustø morfologi» (s. 266)blir brukt om realiseringar som Storemyr og Storamyri frå Sogn. Tilsvarande lag


ingsmåtar (Storemyr og Storamyra, Langeflu /ÈÈlånge-/ og Langafluna) finst òglenger sør på Vestlandet, og må vel forklarast ut frå skilnad i alder.

Under omtalen (s. 271) av at somme innsjønamn frå Oppland feilaktig har fåttbestemt artikkel i boka Norske Innsjønamn 1 (1924, både i uttale og normertform), er det peika på at Gustav Indrebø var «ihuga norskdomsmann og lands-målsforkjempar» og difor opplevde namn i ubestemt form, t.d. Damtjern og Kly-petjern, som «både dansk-norske og papirknitrende»: «Derfor ble de i lydskrif-ten og normeringen feilaktig tilsatt en bestemt artikkel.»

Er ikkje dette å gå for langt? Har verkeleg det at nokre namn ikkje er førte oppmed rett form, bakgrunn i språksynet til Indrebø, og med motiva hans? Det er velall grunn til å tru at Indrebø rett og slett ikkje visste at fleire innsjønamn i dettefylket har ubestemt form i det nedervde målføret, og at artikkelen vart sett tilfordi det er vanleg i norske naturnamn; dette skriv òg doktoranden: «GustavIndrebø anno 1924 visste ikke bedre,» han «utbedret dette lille kunnskapsholet»då han i 1933 gav ut Norske Innsjønamn 2 (Buskerud fylke). Men dersom detteskuldast eit kunnskapshol, slik det her er sagt, er det vel usakleg å dra inn språk-synet til forskaren. Ein lesar kan jo tolka denne samankoplinga slik: Indrebø førteopp feilaktige former fordi han var norskdomsmann og landsmålsforkjempar ogville ha andre former. Men det er vel ikkje dette som doktoranden har meint?

Kap. 9 «Analogier og produktivitet»Berre eit par kommentarar under dette punktet: Doktoranden skriv (s. 292) omstereotypi blant samansette naturnamn med grunnord og stiller spørsmål omavgrensingar av det produktive. Opponenten er ikkje usamd i at samansettenaturnamn stort sett er laga over same leist eller modell. Men eit anna særtrekker like tydeleg, nemleg stor variasjon og originalitet når det gjeld ordbruk ognamnetyding. Ein flittig namnegranskar frå Sørvestlandet som har fonemisert ognormert tusenvis av stadnamn frå dette området, seier at han alltid finn noko nytt,noko han ikkje har sett før, når han tek fatt på ein ny matrikkelgard der namne-tilfanget skal analyserast.

At to like namn førekjem i nærleiken av kvarandre, blir gjerne rekna somanalogi, med Mårrhåmmer i Birkenes som døme – det er brukt om to brattekollar eit par km frå kvarandre. Men er det sikkert at det her dreiar seg omanalogi (overføring av namnelagingsmønster frå eitt namn til eit nytt namn somikkje er styrt av grammatiske reglar, s. 304). Kva med alle teigane som heiterStoråger(en), og dei mange likelydande gardsnamna: Håland, Birkeland, Eige-land, Myklebust mfl. For mange teignamn og gardsnamn som opphavleg har voreteignamn, kan ein rekna med svært liten brukarkrins. Namnet er laga og harfungert i eit lite miljø, eit gardsbruk e.l. Realt er namna i regelen godt tilpassa


tilhøva på staden. Men at namngjevingsmønster har vore kjende, er det all grunntil å rekna med – altså ei form for mønster i namngjevingsprosessen.

På s. 320 skriv doktoranden at dei fleste namna med åker m. som etterledd fråLiland i Tonstad har ubestemt form, og at ordinnhaldet i namna med bestemtform kan tyda på at dei er av yngre dato. Det er opponenten samd i. Av 29 namnmed dette ordet som etterledd har eg hjå ein påliteleg informant fått opplyst ube-stemt form i 26 stk. (også i Stovågr og Rosenågr, der doktoranden, med Seland1988 som kjelde, har bestemt form). Bestemt form er berre notert i Nerågren,Grindågren og Rabarbraågren.

Når det gjeld tidfesting av artikkelbruken og den dialektale vekslinga i brukenav artikkel, kunne kanskje Øydgard(en)-namna vera eit interessant materiale ågranska. Slike namn har bestemt form, Øydgarden, nokre stader, og ubestemt,Øydgard (/Èøyga:r/, /Èøgar/, /Èygar/), andre stader. Namna har bakgrunn i gards-nedlegging under svartedauden, m.a.o. er dei laga etter 1349. Det er såleis råd åsetja opp ei aldersgrense (terminus post quem) for lagingane.

Kap. 10 «Språkendringen»Det siste kapitlet i avhandlinga, «Språkendringen», handlar om bruk av bestemtform i stadnamn som resultat av ei langsam språkendring.

Doktoranden omtalar den sterkt gjennomførte bruken av bestemt form i ordabukt f., elv f. og hei f. (s. 331), noko som vel har med alderen til namna å gjera.Men høyrer eigentleg hei f. til i denne gruppa, for her er mange namn med ube-stemt form? Av snautt 300 samansette namn frå Sirdal med dette ordet somhovudledd har 187 bestemt form og 89 ubestemt form – altså ein god slump (vel32 %) med ubestemt form.

Som forklaring på at svake grunnord har «langt mindre motstandsdyktighetmot artikkel enn andre», skriv doktoranden (s. 331) at det ser ut til «å ha oppståtten fonologisk preferanse der navn med stavingsbærende trykklett utlydsvokalblir unngått». Men svake feminine substantiv, som utgjer ein stor del av dei svakegrunnorda, endar nettopp, som nemnt, på «stavingsbærende trykklett utlydsvo-kal» i bestemt form: Storegra /-å, -o, -a/, Snegoda /-å, -o, -a/ (gote f.), Tobrekka/-å, -o, -a/. Ending på trykklett vokal finn ein elles i sterke fem.: Kvernlia (/-a, -å, -o, -i, -e, -æ, -ei/ mfl.), dessutan i nøytrum: Storabeitet, og i fleirtal (i mangemålføre): Lammahagane, Storebrekkene, Daursbeita. Det er såleis mykje somtalar mot den fonologiske preferansen som er føreslått.

Heller ikkje den psykologiske forklaringa, «at en trykklett utlydsvokal kunnegi spesielle indefinitte assosiasjoner som for navn ble oppfattet som ekstra litepassende» (s. 331), er særleg overtydande – og heller ikkje godt grunngjeven.

Utviklinga gno. -brekka > /-brek/, og gno. -bakki > /-bak/ er vel uttrykk for eingenerell tendens til apokope, slik doktoranden òg skriv (s. 331), og som me


kjenner mange døme på i stadnamn (jf. gno. -staðir > /-st/, -staðr > /-st/ mfl.).Dette treng ikkje vera uttrykk for ein fonologisk preferanse om å unngå trykklettutlydsvokal.

På s. 333 heiter det at det m.o.t. prosodiske preferansar er eit skilje mellom påeine sida sterke (einstava) grunnord og på andre sida svake (tostava) grunnord.Kva med sterke grunnord som har meir enn ei staving, som hammar, heller,klomber, gjerding, og for så vidt svake grunnord med meir enn to stavingar(avløype, opptøke, bulege, oppkome)?

AnnaDet er ikkje teke med eit samandrag på engelsk i avhandlinga. Det er eit sakn, forundersøkinga og avhandlinga vil ha interesse for forskarar som ikkje skjønarnorsk. Ei trykt utgåve bør ha med eit «Summary in English».

Doktoranden skal få med seg ei liste med framlegg til språklege endringar medtanke på ein trykt versjon av avhandlinga.

KonklusjonI eit opposisjonsinnlegg blir det gjerne leita etter og lagt vekt på einskilde –stundom mindre – punkt og detaljar i undersøkinga og framstillinga som det erråd å setja fingeren på. Genren innbyd til det. Men ein må ikkje mista perspekti-vet.

Heilskapsinntrykket som andreopponenten sit att med etter å ha lese avhand-linga til Haslum, er følgjande: Her er det gjennomført eit imponerande for-skingsarbeid. Doktoranden har valt eit interessant og viktig emne, stilt nokreaktuelle og utfordrande spørsmål, og han har gått gjennom store mengder mate-riale frå dei fleste landsluter. Opplysningane er systematiserte på ein tilfredsstil-lande måte, og det er gjeve ei truverdig beskriving av og rimeleg forklaring pådet fenomenet som doktoranden har valt å undersøkja; det er òg sett inn i eitspråkutviklingsperspektiv. Det skal i tillegg nemnast at doktoranden i studiendokumenterer grundig kjennskap til relevant faglitteratur om det undersøkteemnet – og nærskylde emne.

Doktoranden skal ha ros for eit framifrå gjennomført forskingsarbeid og eitviktig bidrag innom norsk og nordisk onomastisk litteratur.

LitteraturBerger, D. 1999: Geographische Namen in Deutschland. (Duden Taschenbücher 25). 2. überarb.

Aufl. Mannheim–Leipzig–Wien–Zürich. Hallan, N. 1975: Norsk stadnamnvitskap i dag og i morgon. Heimen 16.705–16.Helleland, B. 1990: Stadnamn i ubunden form. NoB 78.79–87. Indrebø, G. 1924: Norske Innsjønamn. 1. Upplands fylke. Kristiania.Nielsen, N. Å. 1989: Dansk etymologisk ordbog. 4. udg. København.


NO: Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. 1–. 1950–. Oslo. NSL: J. Sandnes og O. Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. 4. utg. 1997. Oslo.Ross, H. 1895: Norsk Ordbog. Tillæg til «Norsk Ordbog» af Ivar Aasen. Christiania.Seland, P. 1988: Sirdal. Gard og ætt. 3. Sirdal.Særheim, I. 1992: Sirdal. Namn og stader. 1. Namnetolkingar. Sirdal.Veka, O. 1971: Noko om stadnamn frå Sand i Ryfylke. Utrykt hovudfagsavhandling. Universitetet i

Oslo.

Svar fra doktoranden

Andreopponenten (heretter forkortet 2. opp.) bemerker at «her er eigentleg litedialektologi i streng forstand. Dette er først og fremst ein studie i onomastikk».Førsteopponenten (1. opp.) tilkjennegir samme oppfatning. Jeg har ikke noeimot denne karakteristikken. På mange måter synes jeg den både er godt begrun-net og treffende. Nå finnes der naturligvis ikke noe objektivt mål for hvor ono-mastisk eller hvor dialektologisk en slik avhandling måtte være. Det avhenger istor grad av måten en leser avhandlingen på. Ved hjelp av bestemte kriterier kanulike lesemåter beskrives, og disse lesemåtene må forventes å gi noe ulike resul-tat, som innbyrdes kan komme til å sprike mer enn ganske små nyanse-forskjeller.

De kriteriene 2. opp. eksplisitt begrunner sin påstand med, er for det førstefaglitteraturen som avhandlingen viser til, og for det andre emnet i forhold tilfagtradisjonen. Naturligvis er dette høyst relevante kriterier, men langt fra deeneste. Et tredje kunne være det primære studieobjektet for avhandlingen, somikke er enkeltnavn og navnetyper, men navneinventar. Dette er en empirisk stør-relse som bør plasseres nærmest onomastikken. Et fjerde kriterium kunne værede fire hovedproblemstillingene (s. 5, jf. s. 334), som må sies å kunne bekrefteundertittelen godt. Et femte kriterium kunne være å sammenlikne innholdet i deenkelte kapitlene. Her må kap. 1–3 regnes som hovedsaklig onomastiske. Kap.4–8 likeså, men likevel med en tydelig dialektologisk/lingvistisk vinkling. Detsistnevnte perspektivet forsterkes i kap. 9, og i det siste og viktige kap. 10 om«språkendringen» er det dialektologiske så framtredende at det er på nippet til åha et overtak. Et sjette kriterium kunne være avhandlingens makrostruktur, somkan beskrives slik: a) En systematisk, geografisk betinget talemålsforskjell inordiske språk søkes kartlagt (i bokstavlig forstand). Diakront sett er det ingentvil om at den aktuelle utviklingen foregikk parallelt med mange vesentligegeolekt-konstituerende prosesser i Norden (som kasusoppløsning, kvantitetsom-legging, vokalreduksjon, apokope, retroflektering, tjukk l, palatalisering, etc.).b) Resultatet beskrives og illustreres ved hjelp av isoglosser på et kart. c)Materialet analyseres, og det søkes en forklaring på hvorfor denne talemåls-


forskjellen oppstod, og hvilke veier fram mot nåværende stadium utviklingenhar tatt. I dette perspektivet fortoner avhandlingen seg faktisk som et utpregetdialektologisk prosjekt. Men selv om denne siden ved avhandlingen er vesentlig,er den bare én side, slik at opponentenes karakteristikk fremdeles kan stå trygtved lag. Likevel illustrerer dette flere mulige lesemåter, som den kritiske leserbør være seg bevisst. Skyves makronivået og de teoretiske hovedlinjene for myei bakgrunnen, vil det være vanskelig å se hvordan visse elementer fungerer for åskape stringens i helheten. Det gjelder særlig valg av termer, og hvordan ulikebegreper er definert.

Etter å ha antydet seks forskjellige lesemåter ser en at disse kan gi rom forinnbyrdes nyanserte oppfatninger om avhandlingens fagdisiplinære tilhørighet.En sjuende innfallsvinkel som kan bidra til ytterligere å styrke dette inntrykket,er posisjonene som er inntatt i de teoretiske delene av avhandlingen, og som idet vesentlige følger av avhandlingens fire hovedproblemstillinger (s. 5). Avdisse inntar den fjerde og siste en særstilling av flere grunner. For det første fordiden bygger videre på resultatene fra de tre foregående. For det andre fordi dener hovedtema for det viktige og avsluttende kapittel 10: Hva kan undersøkelsensi oss om hvordan overgangen fra ubestemt til bestemt form har foregått? Ser vipå tidligere forskning på artikkelvariasjonen, har denne vært knyttet til deler avde tre første formulerte hovedproblemstillingene (dvs. geografiske, strukturelleog dateringsmessige aspekter – i tillegg til skriftnormering). Verken GustavIndrebø, Botolv Helleland, Gordon Albøge, Kurt Zilliacus eller Gösta Holm hardiskutert artikkelframveksten i stedsnavn som en dynamisk, lingvistisk prosess.Derfor er det ikke minst takket være den fjerde og siste problemstillingen atarbeidet framstår som innoverende. Artikkelvariasjonen er resultat av en lang-som språkendring. Endringen har vært styrt av ulike analogier, der en generiskanalogi må ha vært den utløsende faktoren. Fordi en stor del av under-søkelsesobjektet dreier seg om analogier, er det skapt en forventning om atavhandlingen har med en grundig teoretisk utgreiing om språklige analogier spe-sielt, og analogier i navngivning spesielt. En slik tematisk utdypning bør ses påsom kjærkommen, i og med at det dermed skapes en naturlig kobling til et av demest omdiskuterte – men også mest uavklarte – spørsmål i den onomastisketeoridiskusjonen de siste år, nemlig analogiens rolle i navngivning, som er temai kap. 9. Det er en glede for meg å registrere 1. opp.s positive omtale av denneviktige delen i avhandlingen.

For en forsker som er opptatt av språkendring, er det vanskelig å forbli upåvir-ket av de mange språkproduksjonsteoriene som har sett dagens lys de sistetiårene. Videre har det også vært vanskelig ikke å kunne slutte meg til deler avden kritikken som har vært reist mot strukturalismen. Klassifisering på tradi-sjonelt strukturalistisk grunnlag viser seg ofte å ha den svakheten at den forton-


er seg som en oppdagelsesferd i språkstrukturene, uten at en går tilstrekkelig innpå å undersøke hvordan strukturene forholder seg til hverandre i et integrert sys-tem. Slike oppdagelsesreiser er imidlertid viktige og nødvendige, hvor over-fladiske og kjedelige de enn kan føles å være. Det er når en tar skrittet videre ogspør seg hvorfor strukturene er slik de er, hvilke prosesser som ligger bak, oghvorfor mange strukturer er like fra språk til språk, at mange virkelig interes-sante problemstillinger kommer til syne. Også innen onomastikken bør vi inter-essere oss mer for refleksjon omkring språkproduksjonen. Denne avhandlingener et forsøk på å ta noen skritt på en slik vei, liksom min tidligere artikkel Omavgrensning av stedsnavnkategorier og teori (Haslum 2002a).

Når en nevner generative teorier, tenker en helst på de radikale retningene,med svært abstrakt teori og lite vekt på empiri, ideer om universell grammatikk,postulering av språk og språkevne som to sider av samme sak, en sterkt av-vikende terminologi, osv. I denne avhandlingen møter en ingen slik radikalgenerativisme, men en moderat form for generativisme. Eller en kan si: en mod-erne strukturalisme som har tatt viktig kritikk mot eldre strukturalisme på alvor.Det samme gjelder selvsagt for svært mye av den språkvitenskaplige litteraturensom skrives i dag.

Jeg skal nå svare opponentene, og går gjennom momentene punktvis, medreferanse til sidetall i avhandlingen.

1. opponentens innleggOm «terrengnavn» (s. 7–8). 1. opp. hevder: «Man kan sætte spørgsmålstegn,om det metodisk set er helt forsvarligt at basere undersøgelsen på et ude-lukkende negativt afgrænset materiale.» Det er jeg helt enig i. Derfor har jeg vit-terlig også forsøkt å unngå det opponenten skriver, ved i tillegg å spesifiserenøye hvilke objekter som faller innenfor termen, i tillegg til at jeg viser til entilsvarende avgrensning i svensk stedsnavnlitteratur.

Om termen «navneelementer» (s. 9). Det må understrekes at dette ikke ernoen operasjonalisert eller gjennomført term i avhandlingen. Uttrykket er barebrukt på s. 9 (to ganger), i en forsiktig kommentar av metaspråklig karakter, i ter-minologi-kapittelet. Første gang slik: «noe en kan kalle navneelementer». Sidentermen ellers ikke brukes, forekommer den heller ikke i emneregisteret. Ellersmå jeg nok si at jeg generelt har motforestillinger mot termen «navneelement».Til det innholdet 1. opp. nevner, foretrekker jeg «navnedanningselement», somer brukt noen få steder i kap. 9.

S. 14–15. Termen «betydningssekundært navn» føles lite presis, da dette kunnetenkes å gjelde både forleddet og etterleddet. Istedenfor kunne en tale om


degenerisert navn. Istedenfor «epeksegetisk navn» kunne en tale om generisertnavn. 1. opp. påstår at epeksegese er «ny navnedannelse», og kritiserte megunder disputasen for å ha betegnet epeksegese (generisering) som en slagsomdanning. Kritikken kom fullstendig overraskende på meg, og jeg klarte der ogda ikke å gi noe velbegrunnet svar. Jeg valgte å gå i tenkeboksen. Resultatet avdette tenkearbeidet er at jeg her ikke deler førsteopponentens syn. Begrunnelsenkrever et lengre resonnement, som jeg presenterer i en egen del etter svaret til 2.opp.: Navnedanning og generisitet.

Om artikkelvariasjon. Jeg har forståelse for den kritikken begge opponentenekommer med, og slutter meg til den måten de to forstår begrepet på. Artik-kelvariasjon betyr at artikkelen innenfor en viss kategori på en eller annen måtevarierer. Vi kan derfor tale om forskjellige former for artikkelvariasjon. I vårt til-felle er der to typer som kommer i betraktning, og som burde ha vært påpekt merpresist i innledningen. Dette mener jeg kan utbedres ved å justere fjerde avsnitt(s. 1) slik:

Artikkelvariasjonen arter seg vanligvis slik at noen navn konsekventuttales uten artikkel, mens de fleste andre konsekvent uttales med artikkel.Andre former for artikkelvariasjon, som påfallende alternering mellom ubfog bf i uttalen av ett og samme navn, ser ut til å forekomme i relativt litengrad.

For dansk nevner Gordon Albøge og 1. opp. artikkelvariasjon av stilistisk art(s. 47, jf. s. 78). En slik variasjon mener jeg vi kan utelukke for alminnelig norsktalespråk. Det er viktig å påpeke at i hovedområdet for denne undersøkelsen erartikkelbruken i det alt vesentlige fast. Alterneringer framstår som unntak fra ensvært gjennomført regel (s. 100 ff.). Områder som ikke passer helt til dennebeskrivelsen, er Nord-Norge og muligens enkelte perifere strøk der systemet iseinere tid har vært under omlegging.

Om «Betydningsprimære gardsnavn» (overskrift s. 59): Også her tar jegselvkritikk. Overskriften skal rettes til «Betydningsprimære gardsnavn og andretypiske gardsnavnklasser».

Om «Denotasjonsmessige avvik» (s. 87): De navnebærerne som her utelukkes,har det til felles at de, i motsetning til steder, ikke har denotasjonsgrenser somer solidariske med jordoverflaten. I den forstand kan vi tale om et denotasjons-messig avvik. For å kunne gi termen ’grunnord’ en operasjonell avgrensning, måder trekkes et skille mellom navn på topografiske steder (stedsnavn) og navn påtopografiske gjenstander (andre geografiske navn), da en generisk navngivning


innen sistnevnte kategori aldri vil kunne foregå ved hjelp av grunnord, noe somfor den motsatte kategorien er det normale.

S. 70: «Metaforiske sammenlikningsnavn». 1. opp. påpeker her noe somnærmest er en trykkfeil. Det bør rettes til «Sammenlikningsnavn». Derimot måuttrykksmåten «metaforisk oppkalling» kunne forsvares, i og med at en kan taleom forskjellige former for oppkalling, slik Svante Strandberg har gjort greie fori en artikkel, sitert på s. 308. Så til spørsmålet om «retorisk manipulering»: Vitaler gjerne om «retoriske figurer», om ulike former for unormal språkbruk. Men«unormal» eller «manipulerende» betyr ikke ’uakseptabel’, bare at språkbrukenavviker fra det en gjerne beskriver som et normalt hovedmønster. Slik sett fram-står sammenlikningsnavn og oppkallingsnavn som irregulære navnedanninger.Metaforikk er en vanlig form for irregulær språkbruk, ironi en annen. I ordbøk-er er det f.eks. normalt å beskrive innholdet i adjektiver etter normal språkbruk,og uten hensyn til en alternativ ironisk språkbruk.

Om grunnord. Jeg synes min definisjon av grunnord, og den terrengprøven jegforeslår (s. 13), er velfungerende. Dog slutter jeg meg til opponentens bemerk-ning om at grunnord er noe som identifiseres ved diakron analyse. Men da girdet også god mening å tale om ’terrengappellativer’ og ’grunnord’ som toforskjellige ting. Grunnord er noe som bare forekommer i stedsnavn. Noen svar-er til levende terrengappellativer, andre ikke.

Der ligger fra min side mye tenkearbeid bak kap. 2 og valgene av termer, ogjeg synes nok at den problematiseringen 1. opp. her foretar, er litt overekspon-ert. Det er rett at «adjektiver» brukes som ordklassebetegnelse, mens sammeterm her betegner en semantisk korresponderende underleddskategori. Sidendenne, ulikt «geografiske relasjonsord», korresponderer entydig med en ord-klasse, anser jeg termbruken for fullt forsvarlig. En slik overføring av termer ernormalt i vitenskap. Som eksempel kan nevnes to fundamentale termer ifonetikken, vokaler og konsonanter. Dette er termer som fonetikerne i sin tid(formodentlig uten sterke betenkeligheter) adopterte fra filologien. Innenfor deto fagdisiplinene defineres selvsagt ikke vokaler og konsonanter på sammemåten (fonetikere kan i tillegg tale om ’halvvokaler’), men likevel er der såpassentydig korrespondanse på tvers av de to disiplinene at den samme termbrukenbegge steder fungerer helt greitt. Termen ’adjektivsammensetning’ er så innar-beidd at den neppe er mulig å avskaffe; det burde heller ikke være ønskelig. Enterm jeg derimot misliker sterkt, er ’bestemmelsesledd’; både fordi den er teo-retisk dårlig fundert og fordi den er uhensiktsmessig. Den likner altfor mye på’bestemthet’. I en sammensetning gir det lite mening å tale om det første leddetsom mer ’bestemt’ enn det andre, og særlig dersom det som ikke kalles ’bestem-


melsesledd’, er det leddet som normalt tilknytter seg ’bestemt artikkel’.’Bestemmelsesledd’ er en term navnegranskerne bør kvitte seg med.

2. opponentens innleggEtter en innledning kommer opponenten med noen bemerkninger til tittelen påavhandlingen, der det antydes at en tittel liknende «Ubestemt og bestemt form inorske stedsnavn» ville ha vært passende. Ideen har mye for seg, og jeg er delvisenig. Når jeg valgte tittelen, var det for å understreke at den artikkelløse formener tematisert. Avhandlingen har fokus på ubestemt form, som alle steder i Norgehar desidert lavest frekvens. Slik det framgår av det teoretiske rammeverket, kanvi forestille oss en abstrakt regel der alle navn i utgangspunktet er markert medbestemt form (s. 302). Det mest interessante spørsmålet blir dermed ikke hvor-for stedsnavn får bestemt form, men hvorfor et mindretall unngår bestemthets-markering på overflaten. Slik kan også valget av tittel begrunnes, likeledesbeskrivelsen av noe som «kjerneområdet».

Til kap.1: Hypotesene A og B er et forsøk på å gi et lite riss av den forståelsenjeg hadde om emnet da jeg for alvor gikk i gang med arbeidet. Å hevde at A ogB ikke blir utsatt for reell testing, er misvisende. Når det gjelder A, er dette pro-blemområdet behandlet på sidene 40–43 og 326 ff., dessuten mer indirekte på s.60–67 og 81. Resultatet av testen – som faktisk er omfattende – er at A i hoved-sak står ved lag, men at der også er rom for visse modereringer, og dette gjelderkonkret usammensatte navn (s. 291) og det spesialtilfellet jeg kaller morfolo-giske parallellnavn (s. 330). Når det gjelder hypotese B, blir denne undersøkt pås. 68–73 og 325–333, i tillegg til at et viktig aspekt drøftes på s. 318–319. A ogB er gamle hypoteser som har gitt såpass entydige resultater i forskningen at deikke kan betegnes som videre kontroversielle. Av den grunn var det ikke naturligå gjøre disse til fokus for undersøkelsen. Da er A og B mye bedre egnet somunderlag for de fire hovedproblemstillingene, som jeg med tilfredshet konstater-er at 2. opp. synes er «greie nok». I det videre har 2. opp. en merknad jeg er enigi: Formuleringen «morfologisk ustøhet» (s. 316) er ikke helt god, og bør rettestil «variabel morfologi».

Til kap. 2: Opponenten mener termen stedsnavninventar er problematisk.Begrepet skulle her være både formålstjenlig og klart definert, og jeg oppfatterikke termen som mer problematisk enn f.eks. djupinnsamling. Når en foretardjupinnsamling av stedsnavn i et område, får en et inventar. Min teoretiskeposisjon skulle også være tydelig framstilt: I avhandlingen betraktes språk ogspråkkompetanse som to forskjellige studieobjekter. Navneinventaret er sosialekonvensjoner som tilhører språket. Onomastikonet er en mental størrelse som


tilhører språkkompetansen (s. 301). Jeg kan selvsagt ikke hjelpe for at andrenavneforskere har brukt disse termene uensartet og lite presist. F.eks. er det noensom synes å bruke onomastikon nesten synonymt med navnekompetanse. I minavhandling er det klart poengtert at onomastikonet består av leksikalske helheterog intet annet (s. 10, 301). Onomastikonet er altså en del av navnekompetansen,som igjen er en del av språkkompetansen.

Terrengnavn er etter min mening en dekkende term. Naturnavn bør barebrukes om terrengnavn som ikke denoterer kulturobjekter (i en alminneliggeografi-faglig forståelse). Begge termene er nyttige. Terminologien er ikkeoverflødig. På dette punktet mener jeg faktisk at avhandlingen har god orden itermbruken. Om stedsnavninventaret antyder jeg i svært forsiktige vendinger atvi «et stykke på vei» kan betrakte det som «en slags tekst» (s. 9). Opponentensbeskrivelse «i lause lufta», om denne sekvensen, er en overdrivelse, men han harrett i at jeg her berører et tema som ikke utdypes. Det har forresten samme kapit-tel (2.1.3) et annet eksempel på, nemlig påstanden om at bruk av lokaletoponymer er egnet til å gi følelse av sosial gruppetilhørighet (ikke nevnt av 2.opp.). Så kan vi spørre: Er det tilrådelig i vitenskaplige arbeider som dette at ensetter fram noen interessante tanker som en bevisst ikke går videre med? Detavgjørende må være hvor i (kon)teksten slike ting er plassert. Her gjelder det ter-minologi-kapittelet, som i innholdet vil befinne seg noe på sidelinjen av denvitenskaplige framdriften. Innenfor en slik kontekst må innslag av kortfattetessayistisk refleksjon omkring interessante sider ved fenomenene kunneforsvares. Jeg kan her minne om at Louis Hjelmslev gjør noe av det samme iOmkring sprogteoriens grundlæggelse, der et vidunderlig lite essay om mennes-ketalens mange aspekter danner inngangsportalen til hans berømte språkteo-retiske verk.

Avgrensningen av grunnord er operasjonell. De sammensetningene 2. opp.nevner har så lav frekvens at de i hovedundersøkelsen er uten interesse. Ellershar jeg forståelse for 2. opp.s innvending, og kunne tenke meg å kalle den spe-sielle typen sammensatte grunnord.

Betegnelsene sterke grunnord og svake grunnord representerer viktig termi-nologi. Og for viktige fenomener må en ha funksjonelle termer; de må ikke værefor lange og komplekse. En alternativ term «svake substantiv brukte som grunn-ord», slik 2. opp. foreslår, er ikke funksjonsdyktig. Det bør enhver kunne se.Hvorfor 2. opp. kommer med dette utspillet, er uklart. På s. 3 i komitéensinnstilling kan en lese dette: «Truleg er doktoranden den fyrste til å overføraklassifiseringa frå substantiva til grunnorda gjennom termane «sterke grunnord»og «svake grunnord», noko som syner seg å vera nyttig for drøftinga i denseinare avhandlinga.»


Om morfologiske parallellnavn (s. 16). Måten opponenten framstiller dette på,blir noe feil. «Ljoshaug/Ljoshaug» og «Hesten/Hesten» er ikke eksempler påmorfologiske parallellnavn med omvendt artikkelfordeling. De har parvis iden-tisk form, og de er følgelig ikke morfologiske parallellnavn i det hele tatt. Hermener jeg at framstillingen fra min side er tydelig nok. Slike parvis identisketyper er uttrykkelig presisert på s. 56–57 (med eksemplene «Sirekilen/Sirekilen»og «Skåtøy/Skåtøy»), samtidig som det på samme sted påpekes at morfologiskeparallellnavn er noe annet (øverst s. 57). Konsekvensen av den regelen jeg for-mulerer for artikkelfordelingen hos morfologiske parallellnavn, er slik: Dersomder kan påvises et tettsted som har navnet Mosjøen, skal der ikke kunne finnesnoen ’sjø’ i topografisk naboskap med navnet *Mosjø. Likeledes dersom der kanpåvises et kommunenavn Masfjorden, skal der på samme vis ikke kunne finnesnoen ’fjord’ *Masfjord. Mot slutten av denne delen påpeker 2. opp. en inkon-sekvens som er for en liten trykkfeil å regne (Sirdal s. 188–189). Ellers menerjeg mine valg av normering er godt begrunnet (s. 17 f.). Grupperingen av typenFarskvæv er blitt slik «fordi denne typen i morfologisk henseende oppfører segpå linje med individnavn» (s. 178). På slutten av denne delen påstås at jeg ikkehar forklart lydskriften, men det er ikke riktig. Markeringen av vokallengde ogkonsonantlengde er eksemplifisert s. 18; en oversikt over fonologiske tegnfinnes bak, på s. 338. Opponenten påpeker noe som er en trykkfeil, det atvokallengde burde vært markert to steder på s. 178. I uttalenotasjonen har jegforsøkt å være konsekvent. Jeg skriver: «Hvis ikke noe nærmere er angitt, er deten enkel norsk lydskrift som er brukt» (s. 18). S. 27 er uttrykkelig angitt som etunntakstilfelle der det er benyttet IPA-lydskrift.

Til kap. 3: Her kritiseres bruken av adjektivet «lik» i betydningen «har bety-delig grad av likhet». Dette er vel ikke direkte feil (?), men jeg skal se på for-muleringen på nytt.

Til kap. 4: Jeg mener at en trygt kan tale om stedsnavnmorfologi, men det erselvsagt ikke noen form for bøyningsmorfologi. I arbeider av dette slaget fallerdet ofte vanskelig å legge fram spesifiserte hypoteser tidlig. Først må en forklarehva «system D» er for noe, og det krever en del utgreiing. Innholdet har jeg stortsett valgt å presentere i den rekkefølgen avhandlingen ble skrevet. I arbeids-prosessen ligger svært mye induksjon og empirisme, og slik må nødvendigvisnavnegranskning være. Jeg har ikke hatt noe ønske om å benytte meg av ’kun-stige’ deduktive systemer (slik det gjøres i mange arbeider i dag; jf. Haslum2002b). Til det 2. opp. bemerker om utviklingen på s. 43, gjør jeg oppmerksompå at jeg tar opp igjen denne tråden mot slutten (s. 332–333).

Jeg benekter på ingen måte eksistensen av naturnavn som Oksa, Kråge, Nib,


Tå, Greb, Naust. Tvert om er typen beskrevet utførlig med mange eksempler pås. 54, og den er også nærmere kommentert på s. 259. Visst finnes der slike navn.Men har opponenten noen gang støtt på en ’ås’ som heter Ås, eller et ’dalføre’som heter Dale? Ikke jeg! Innenfor et språkproduksjonskonsept som dette menerjeg det må være akseptabelt å formulere en grammatisk regel som påstår at enfoss ikke kan hete *Foss, og at en holme ikke kan hete *Holme, altså at usam-mensatt betydningsprimær navngivning krever bestemt form. Oksa er ikke navnpå noen okse, Tå er ikke navn på ei tå. Vanlige terrengappellativer brukes ikkepå den måten, selv om der en ytterst sjelden gang kan påtreffes tilfeller som ikkeligger så langt unna. Grammatikere liker sterke hypoteser. Om der skulle dukkeopp brysomme enkelttilfeller, spiller dette nødvendigvis ikke så stor rolle – hvisdet er snakk om anomalier som ikke danner noe mønster. Jeg innrømmer at rege-len burde ha vært formulert klarere, ved en tilføyelse slik: «Blant usammensattenavn dannet av et grunnord [som svarer til et vanlig terrengappellativ] er fraværav artikkel et sikkert tegn på betydningssekundær status» (s. 53).

Det 2. opp. bemerker om Sira, er på sin plass. Her burde jeg ha tenkt megbedre om. Likeledes burde jeg ha nevnt flere artikkelløse øynavn i Rogaland.Typen «Hovetdammen», «Myrakrysset» går jeg ikke nærmere inn på; jeg visertil Kristin Bakken (1998b). Typen er i hovedsak et østlandsfenomen, og det erneppe mulig å finne gode eksempler på Vestlandet. På slutten her virker det somom 2. opp. ikke skiller klart mellom to fundamentalt forskjellige kategorier.Typen Lunden grøn, Ura grå (nevnt på s. 87) er formelt en ganske annen kate-gori enn typen «Berg nordre» (s. 71). Presiserende ledd er kjennetegnet ved atde kan strykes, uten andre følger enn at det sted-denoterende uttrykket blirmindre presist (Haslum 2002a:132 ff.). Ellers har 2. opp. rett i at navnene på s.58 er papirnavn. Istedenfor å skrive «I navngivningen av ...» hadde det nok værtbedre med «Når det gjelder papirnavn på ...», siden studien er rettet mot tale-språket.

Til kap. 5: Her ordlegger 2. opp. seg på en måte som kan få leseren til å tro atjeg ignorerer Vestfold, Jæren og navn i sjøen. Det saken dreier seg om, er dendelen av undersøkelsen som gjelder en mest mulig eksakt kvantitativ sammen-liknende måling av artikkelløsheten. Det må være metodisk fullt forsvarlig å ladenne være konsentrert om kjerneområdet for artikkelløshet, altså Agder/Telemark. På Sør-Jæren foretok jeg ikke eksakte målinger, men som vist pås. 133 er prosentene i dette området svært lave, under 5 %. På Nord-Jæren ogandre deler av Nord-Rogaland utenom indre Ryfylke ligger prosenten gjerneomkring 10 % ubf. Det kan jeg si, uten å ha anstrengt meg for å komme fram tileksakte tall. Grunnen har med mine teoretiske posisjoner å gjøre, der detegentlige siktemålet er av kvalitativ art; likevel kan eksakte kvantitative


målinger være svært nyttige. Når tallet på målinger ble avgrenset til 60 stykker(ikke noe lite tall), skyldtes det tidsfaktoren. Å foreta slike målinger var nemligmeget tidkrevende; én enkeltmåling krevde gjerne 2–3 dagsverk, noen gangermer. Derfor måtte jeg konsentrere meg om de stedene der jeg samtidig kunnehente ut mange andre interessante data. Det jeg i ettertid hadde ønsket, var å haforetatt målinger for Drangedal og Rauland, men tidsfaktoren avgjorde mye her.Til det som bemerkes om presiseringskonstruksjoner, viser jeg til Haslum2002a:132 ff. Sunnhordland, Nordmøre, Sørlandet, Nord-Jæren og Indrebø erikke presiseringskonstruksjoner; de er ordinære stedsnavn sammensatt medgeografiske relasjonsord. En tenkt presiseringskonstruksjon vil derimot væreVestre Nord-Jæren. Som det framgår av min tidligere artikkel (Haslum 2002a),bør presiseringskonstruksjoner av flere grunner ikke regnes som navn (NB: Jeguttaler meg her som språkforsker; ikke som kartograf).

Til kap. 6: Kleiv og beite er selvsagt grunnord. Det avgjørende er terrengprøven,slik det er gjort greie for på sidene 12–13 i avhandlingen. Etter den beskrivelsen2. opp. gir, kan det være rett å regne hovedleddet sprang n. som et grunnord inoen dialekter, men det er i så fall et innholdsmessig annet leksem. Det sammekan neppe tenkes for hovedleddet dans m. En god test er som sagt i alle tilfellerden nevnte terrengprøven.

Til kap. 7: 2. opp rører her ved den største overraskelsen jeg fikk under arbei-det. Jeg hadde nemlig forventet å finne de største forekomstene av artikkelløsheti de indre telemarksbygdene. Men langt ute i arbeidet kom jeg over en viten-skaplig innsamling fra Åmli (Stadnamnarkivet, Oslo) som viste sjokktall, vel 50% ubf. Jeg tok deretter fatt på å granske et stort tilfang av skolebarnslister (SKO)fra samme område og naboområder. Ingen av disse viste så høye tall, men iGjøvdal, Åmli og Froland var tallene likevel merkbart høyere enn noe annetsted. Denne kildetypen er ikke-vitenskaplig, og det er derfor med rette at 2. opp.påpeker dette som problematisk. Og selv om en prøver å kvalitetssikre, kan enikke forvente å få fullt så pålitelige tall som i en fullverdig vitenskaplig regi-strering. Likevel tror jeg utregningen er blitt så nøyaktig at den tåler dagens lys,og særlig hvis en er nøye med å oppgi kildetypen (slik som på s. 125–126 og342). I Telemark ser en at vitenskapelige kilder og SKO er brukt om hverandre,og at tallene i begge tilfeller er jevne over store områder. En vitenskapelig reg-istrering i Fyresdal gav f.eks. 28 % ubf. SKO fra nabobygda Mo gav 29 %.

Til kap. 8: 2. opp. griper her tak i noen vanskelige spørsmål som har krav påvidere diskusjon. Ordene holm/holme kan ha levd side om side, og det skulleikke være noe i veien for analogiske overføringer begge veier. I sammensatte


navn må vi uansett være oppmerksomme på en spesiell apokope. Opponentenhar rett i at apokopen er utbredt der fullvokaliske endelser er best bevart (slik jegogså nevner s. 148), likeledes at moderne bestemtformer ofte gir ny utlyds-vokalisme. Det 2. opp. poengterer er viktig, fordi vi ikke kan postulere en regelom unngåelse av slik vokalisme for vidt; den må ha hatt en mulig eksistens i etvisst tidsrom innenfor en særskilt morfologisk struktur. 2. opp. stiller i det viderenoen spørsmål. Når det gjelder berg og nes, har jeg ikke undersøkt hvor disseordene er levende appellativer. Selv om ordene er velkjente i nynorsk og dansk,virker det som om de ikke er levende appellativer i det alminnelige folkemålet ireferanseområdet Skåtøy ved Kragerø (de forekommer bare på noen få, sværtgamle navn). I min egen Kristiansands-idiolekt er dette likeledes ord jeg ikkeføler er mine egne; de svarer til henholdsvis fjell/hei og odde/tange (som iSkåtøy). Med ’homofon prosodi’ menes at to uttrykk ikke skiller seg fra hveran-dre på suprasegmentalt nivå. Eksempler på prosodisk homofone uttrykk kan davære «Tor-Kåre» og «skandale». Så følger noen merknader om li, bjønn ogakkusativ som jeg synes er fornuftige. Når betegnelsen akkusativ her er brukt, erdet fordi jeg viser til en kilde der det er uttrykt slik. Det som står om ar-fugenpå s. 183, treffer ikke helt. Nå kan en si at formuleringen min isolert sett kan mis-tolkes: «I moderne norsk vil en regelrett utvikling fra det norrøne systemet viseseg slik at s-fugen bevares mens ar-fugen oftest er blitt til nullfuge [i individ-navnkomposisjon].» Jeg kan her kritiseres for å ha utelatt det i hakeparentesen.Men ut fra overskriften «Forholdet mellom individnavnkomposisjon i navn ogeiendomsgenitiv» og eksemplene burde det ikke være tvil om hva saken gjelder.Den gjelder bare sammensetninger med individnavn. For andre sammenset-ningstyper har 2. opp. selvsagt helt rett i at saken stiller seg annerledes.

Langåker og Håhammar har tungt sluttledd, men disse typene er spesielle, ogikke aktuelle for den konkrete analysen av 3-verdige grunnord (i denne delen avavhandlingen har jeg i ettertid tenkt på at jeg kunne ha nevnt at kombinasjonenav bestemt form og lett sluttledd forekommer i svensk, typen Storsjön, Åbyn). 2.opp.s tolkning av Blåmyra samsvarer jo også med min oppfatning (s. 210). 2.opp. spør om en kan operere med et distinkt skille mellom type 2 og 3. Detmener jeg at en nesten alltid kan, men 2. opp. har rett i at problemtilfellerforekommer, slik nevnt på s. 230 f. Opponenten mener jeg burde ha skrevet merutdypende om den vestlandske korrelasjonen mellom arkaisk komposisjonsfugeog ubestemt navneform (s. 259). Her har vi et felt som er grundig undersøkttidligere av Erlend Vinjum 1970 (Sogn), Olav Veka 1971 (Ryfylke) og BotolvHelleland 1990 (Hardanger), med overbevisende og entydige resultater. Emneter fra min side behandlet ganske inngående på s. 316–318, og de kildene jeg itillegg har sett på fra Sogndal, Lærdal, Kvinnherad, Skånevik og Ulvik førte ikketil noe nevneverdig nytt og spennende, annet enn at de bekrefter konklusjonene


til Helleland (1990). Noe som derimot er interessant, er hva en videre kan brukedenne innsikten til. Den er en av flere viktige indikasjoner på at vestlandskartikkelløshet er mindre analogibundet enn den i kjerneområdet.

Til s. 266 om «vaklende og ustø morfologi»: Dette er i den endelige versjo-nen rettet til «variabel morfologi». Om jeg har vært usaklig i min vurdering avIndrebø, overlater jeg til andre å bedømme. Jeg synes ikke spekulasjonene mineer urimelige. I kap. 9 går 2. opp. ikke inn på innholdet, men refererer noen detal-jer jeg ikke finner grunn til å kommentere.

Til kap. 10: Det er rett det som står, at elv, hei og bukt har svært gjennomførtartikkelbruk i kjerneområdet. Men for grunnordet hei gjelder dette ikke forvestlige deler av Vest-Agder (dvs. Fjotland, Kvinesdal, Sirdal), og heller ikke forLund i Rogaland (slik jeg også påpeker på s. 168 f.). Til dette med utlyds-vokalisme er opponenten ikke overbevist av mine luftige spekulasjoner. Det gjørhan rett i. Disse spesielle ideene er ikke tatt med for å overbevise. De er ideer enbør ha i minnet, og som det bør arbeides videre med. Men jeg tror jeg har fun-net noe interessant: Sannsynligvis er der en sammenheng med den nevnteapokopen og den seinere gjennomførte artikkelbruken blant svake grunnord.Heldigvis har dette ikke vært noe avgjørende moment for å kunne rekonstruereden språkendringen som dette kapittelet handler om. Ellers bør det bemerkes atavhandlingen ikke er helt uten sammendrag på engelsk. Et kortfattet sådant kanleses på ISBN-utgavens omslagsside.

Andreopponenten har levert en innholdsrik opposisjon, og det tilhører ogsåsjangeren. Ettersom tida har gått, og jeg har tenkt mer over saken, må jeg si atmin forståelse for noen av de synspunktene andreopponenten framførte, også harblitt større.

Navnedanning og generisitetFram til nå har fenomenet generisitet (språklig artsmarkering) ikke hatt noennevneverdig oppmerksomhet i nordisk onomastikk. Noe sentralt tema har detheller aldri vært i nordisk lingvistikk. I amerikansk lingvistikk finnes der der-imot mye litteratur om emnet. For å kunne forstå artikkelvariasjonen i navn, erdet nødvendig å studere denne som en språkendringsprosess der generiske (arts-markerende) føringer har en grunnleggende betydning. Dette forutsetter en pro-sessorientert analyse. En enkel analyse av leddstruktur er ikke tilstrekkelig.

Nid > Nidelva trekkes fram som eksempel på noe 1. opp. forstår som en nynavnedannelse, og opponenten er av den grunn uenig med meg når jeg betegnerendringen som en omdanning. Begrunnelsen 1. opp. har for å klassifisere Nid >Nidelva som en ny navnedannelse, er at der har oppstått et nytt hovedledd.Opponenten anvender en modell basert på en etymologisk analyse av leddstruk-


tur, altså et syntaktisk kriterium. Et annet mulig kriterium kunne være av lek-sikalsk art. Da kunne en kanskje betrakte et navn som nytt hvis endringen gir etnytt leksikalsk inntrykk, og den ikke kan tilskrives alminnelig slitasje. Menopponenten bruker ikke en slik innfallsvinkel, heller ikke i sin doktoravhandling(Dalberg 1991). Jeg nevner dette for å påpeke at der ikke finnes noe objektivteller entydig kriterium for hvor grensene for det en kan kalle «ny navnedan-nelse» går. Tvert om er dette spørsmålet forbundet med betydelige problemer,ved siden av at temaet ikke har – og heller ikke bør ha – noen sentral plass idenne konkrete avhandlingen. Av disse grunner er jeg fortsatt innstilt på å brukebetegnelsen ’ny navnedannelse’ med større forsiktighet enn det førsteopponen-ten gjør.

Vassdraget Nidelva i Aust-Agder blir av og til (helst av byråkrater) omtalt somArendalsvassdraget. Endringen Nid/Nidelva > Arendalsvassdraget kan ingennekte for er en ny navnedannelse. Grunnen til det er at forholdet mellom de touttrykkene er arbitrært. Slik er det selvsagt ikke for endringen Nid > Nidelva. Åplassere disse to forskjellige tilfellene av navneendringer i samme kategori børses på som problematisk, også på allment filosofisk grunnlag. I et språkproduk-sjonsperspektiv er det trolig ikke videre hensiktsmessig å tale om at en gammelnavnebærer får nytt navn hvis endringen språklig sett ikke er total. Da må detvære bedre å tale om grader av omdanning.

Diakront har tilleggsleddet i «Nidelva» hatt funksjon som en slags apposisjon.Synkront betraktet, etter en enkel leddstrukturanalyse, vil det derimot framtresom et hovedledd i et ordinært kompositum. På s. 14 skriver jeg at «formelt settmå omdanninger av dette slaget [dvs. epeksegese (generisering)] regnes somsekundærnavn». Her ser jeg i dag at formuleringen burde ha vært dempet noe.«På overflaten har et generisert navn (epeksegese) form som et sekundærnavn»hadde vært bedre. At generisering og oppkomst av sekundærnavn er forårsaketav ganske forskjellige motivasjonsfaktorer og språklige prosesser, bør være lettå se. I tilfellet generisering er motivasjonen et ønske om å justere et alleredeeksisterende navn slik at det fungerer bedre (og det er noe annet enn et totaltnavneskifte). I tilfellet sekundærnavndannelse er motivasjonen (normalt) etordinært navngivningsbehov, et objekt som ønskes navngitt; en ny navnebæreroppstår (normalt). Derfor kan vi her tale om en ny navnedannelse.

Generelt er der intet i veien for at to forskjellige språklige prosesser kan fram-bringe to strukturer som på overflaten framtrer som tilsynelatende identiske.Denne kjensgjerningen har som sin logiske konsekvens at en overflatebasertleddstrukturanalyse i utgangspunktet må regnes som utilstrekkelig. En bør der-for gå videre og spørre: Hvordan har språkproduksjonen foregått, og hvordanforholder fenomenet seg til andre språklige prosesser?

Det som har skjedd i det konkrete tilfellet Nid > Nidelva er en generisering;


et ikke-generisk navn har gått over til å bli generisk. Endringen Hardanger (somfjordnavn) > Hardanger (som områdenavn) er et eksempel på den motsatte pro-sessen, en degenerisering; et generisk navn er blitt ikkegenerisk, fordi det harfått en ny navnebærer utenom den angitte arten. I opponentens doktoravhandling(Dalberg 1991) framtrer «epexegetisk navn» (dvs. generisert navn) og «seman-tisk sekundært navn» (dvs. degenerisert navn) med innbyrdes arbitrære termerog for øvrig slik at forholdet mellom de to navneendringsfenomenene kan synesarbitrært. Den alternative modellen jeg i min avhandling har benyttet, har denfordelen at den evner å påvise at dette ikke er tilfellet.

Litt om innstillingenForut for disputasen forelå en innstilling på fem tettskrevne sider som komiteenstår samlet bak. For meg ble innstillingsnotatet hyggelig lesning. På sammemåten som opposisjonene inneholder den konstruktive merknader som jeg vil tahensyn til i en revisjon av avhandlingen. Jeg vil her spesielt nevne følgende: 1.Den teoretiske vektleggingen på analogier i kap. 9 bør i begynnelsen av dettekapittelet få en mer eksplisitt begrunnelse. 2. De resultatene som undersøkelseneav produktivitet brakte for dagen, bør sammenfattes på en klarere måte i sistekapittel. Det er her bare tale om mindre justeringer.

AvslutningSom opponenter har jeg hatt to navneforskere jeg har lært mye av. Ifølge forfat-terindeksen er både Vibeke Dalberg og Inge Særheim sitert på 16 sider i av-handlingen, men aldri på samme side. Under disputasen visste disse to også åutfylle hverandre på en utmerket måte. Jeg takker dem begge for en grundiggjennomgang av arbeidet mitt. De har kommet med en rekke interessante syns-punkter og innvendinger som jeg skal ta med meg videre. Vidar Haslum

LitteraturlisteBakken, K. 1998: Markatur til Liastua. Om sammensetninger som har navn i bestemt form som

førsteledd. I: R. V. Fjeld og B. Wangensteen (red.): Normer og regler. Festskrift til DagGundersen 15. januar 1998. 198–212. Oslo.

Dalberg, V. 1991: Stednavneændringer og funktionalitet. Analogisk stednavneomdannelse, epex-egetisk stednavnedannelse og stednavneskifte belyst ved danske toponymer. København.

Haslum, V. 2002a: Om avgrensning av stedsnavnkategorier og teori. I: T. Ainiala og P. Slotte (red.):Avgränsning av namnkategorier. Rapport från NORNA:s tjugonionde symposium på Svidja20–22 april 2001. 124–148. Tallinn.

Haslum, V. 2002b: Induktive og deduktive systemer i norsk stedsnavnforskning. NN 19.37–53.Helleland, B. 1990: Stadnamn i ubunden form. NoB 78.79–87. [Også publisert i: Studia Onomastica.

Festskrift till Thorsten Andersson, 23. februari 1989.]


Hjelmslev, L. 1966: Omkring sprogteoriens grundlæggelse. København.Strandberg, S. 1987: Mönsternamngivning bland sjönamn. Struktur, namnsemantik, kronologi. I:

G. Hallberg, S. Isaksson, B. Pamp (red.): Nionde nordiska namnforskarkongressen. Lund 4–8augusti 1985. NORNA-rapporter 34.247–261. Uppsala.

Veka, O. 1971: Noko om stadnamn frå Sand i Ryfylke. [Utrykt hovedfagsavh.] Oslo.Vinjum, E. 1970: Stadnamn i Aurland. [Utrykt hovedfagsavh.] Bergen.


«Du ska’kke tru at du er noe»Tilnavn og utnavn i Larvik ca. 1900–1945

Av Eigel Gundersen

In the Norwegian town of Larvik, situated some 130 km south of thecapital Oslo, it has been common for many of the inhabitants, main-ly from the working class, to have a nickname added to theirChristian name. Tor Gabrielsen and Eigel Gundersen, both born in1936 have, with the help of many informants, collected about 600nicknames in use between 1900 and 1945, which is quite a lotkeeping in mind the town only had appr. 10000 inhabitants in thisperiod.

Many of these nicknames are very condescending and oppressi-ve, largely following the social standards defined by ‘The laws ofJante’ created by the Danish-Norwegian author Aksel Sandemose.The most important commandment of which is: ‘You shall notbelieve that you are anything special’. In addition to keeping otherpeople down, these names bear witness to great inventiveness andthe power of expression in every day language. Also they cater to thesmall town community’s need to differentiate between, and caricatu-re people because most of them have similar surnames formed by aforefather’s Christian name with a -sen-ending (=Engl. -son).

The attached list of names has been heavily edited in order to pro-tect the persons involved. The conclusions to this material will befound in the following article.


Janteloven (10 bud)Du skal ikke tro at du er noeDu skal ikke tro at du er like klok som ossDu skal ikke tro at du er klokere enn oss…Aksel Sandemose i En flyktning krysser sitt spor, 1933

For forfatteren av denne artikkelen har det alltid vært klart at mange i larviksmil-jøet hadde klengenavn, tilnavn, ofte slike som vedkommende gjerne ikke villeha, men var dømt til å bære på godt og vondt. Ofte kan en kalle disse navn forutnavn eller økenavn. For flere år siden begynte undertegna og sivilingeniør TorGabrielsen, som begge er født i Larvik i 1936, en systematisk innsamling av slikenavn. Hensikten var å bevare dem for ettertida da vi mente dette var av stor kul-turhistorisk interesse, og da den intense bruken av klengenavn som later til åvære typisk for det gamle samfunnet, begynner å avta, var det viktig å skrivedisse ned nå. Vi har med gode hjelpere, som vil bli nevnt særskilt seinere iartikkelen, samla ca. 600 navn. Tenker vi på at Larvik i denne perioden hadde ca.10 000 innbyggere (Langeland 1963:13, Nyhus 1999:40), og at mange navn harblitt glemt, så er dette påfallende mange; navnematerialet er særlig knytta til deto industriarbeiderbydelene Langestrand (sotingær) og Torstrand (sandlopper);tettbebyggelsene Nanset (Hedrum) og Østre Halsen (Tjølling kommune) er detbare spredte opplysninger fra.

Det er derfor nærliggende å se det innsamla navnematerialet som et småby-fenomen i en viss tidsperiode. Likevel er tendensen til å gi tilnavn til et offisieltfornavn et generelt fenomen vi kjenner fra historie, norrøn saga og litteraturen.Vi kan vel også si at tendensen på et vis styrkes i våre dager da en «liberal» nav-nelov gjør det mulig å få godkjent navn som: Espen Thoresen Hværsaagod(medieperson), Gud er god og Tog; et av de siste eksemplene er godkjenningenav Eirik Peirik Pling i et folkeregister (det viste seg rett nok seinere å være enbløff).

I historiebøkene kunne vi i skolen lese om Sigurd Munn (stor munn?), ErlingSkakke (bar hodet på skakke etter krigsskade mot araberne), Olav den hellige ogMagnus den gode. Olav blei også kalt Digre som kunne bety ’tjukken’ eller ’denstorvokste’ istedenfor patronymet Haraldsson. Da vi fikk en fast navnelov ogfolkeregistre på 1900-tallet, blei resultatet at de fleste byboere blei kalt etter farsfornavn med ending -(s)sen/sønn/son(n), og da patronymet blei fast, blei resulta-tet at de aller fleste vanlige bymennesker fikk svært udifferensierte familie- elleretternavn (Hansen, Jensen, Olsen osv. forekom i store mengder og gjør det detden dag i dag). På landet var situasjonen en annen, der blei folk oftest kalt ettergården de bodde på.

Det innsamla materialet fra Larvik har interessante trekk, og det er mulig å dranoen konklusjoner. Navna står i tilnærma dialektform. Tjukk l er markert medhalvfeit.

Industribyen – arbeiderbefolkning. Denne bybefolkningen var homogen; barei liten grad fantes det middel- og overklasse. To store bedrifter dominertearbeidslivet: Treschow-Fritzøe med treforedling og sagbruk, Alfred Andersensmek. verksted leverte utstyr til hvalfangsten som i denne perioden var på sitthøyeste, og hver av disse bedriftene hadde arbeidsstokker på flere hundre mann.Det var ellers mange småbedrifter, handelsvirksomhet og folk som livnærte segsom fiskere for eksempel.

Behovet for differensiering var stort; mange får tilnavn etter profesjon: malær,bakær, fiskær og skomaker blir brukt på familiemedlemmer, også dem som ikkelenger var i yrket. Derfor er Kal Skomaker ikke lenger skomaker, men foreksempel jernarbeider. Seilmakerane og tobakkspinnerane kan tilhøre familierder en for-far hadde yrket. Hadde noen tilnavnet Stortingsmann, var de kanskje ien lykkelig situasjon da Arbeiderpartiet fikk sine første representanter på stor-tinget.

Navn etter mor eller far (maskerte patronym (patr.)/matronym (matr.)):Dersom mor eller far var dominante personer, kunne sønnen f.eks hete Kal Fridaetter mora, K. Solida (!) (matr.), Knut Kaspara, Sverre Mina eller William Gerda;Marta Julius tyder på at mann eller far er opphavet.

Personlige egenskaper og utseende ga opphav til vittigheter og oppfinnsom-het. Navn som Langejørgen (dotømmer), Lengden, Kula, Kolja, Steinbitten,Flisa, Synåla gikk nok på utseendet, mens Smiling(ai), Bitterosten, HalvorGrauten (talefeil), Bløden (snakka pent bokspråk), Blåsen (feis på torget) ogDritærn kunne ha noe med atferd å gjøre. Sistnevnte antydning til avføring måttevære særlig ubehagelig, men vi har andre eksempler: Dritibuks, Drittlos, Mor-genpruppen, Pruppestimlera (!), Pissedulla og Pissemaja.

Øyeblikkets tilfeldighet. Som noen av de nevnte navna allerede viser (Blåsenosv.), var det ofte en situasjon som førte til at tilnavnet raskt satt som spikra fast.For eksempel: En av initiativtakerne til denne samlinga hadde en pose kakermed ut i gata, og en kamerat vrei ordet til gagge, så i løpet av en dag eller tosatt navnet Gaggen fast for levetida. På samme måte fikk Fauern (fuglen) visst-nok betegnelsen pga. en luftferd ved en eksplosjon. En hel familie var Ulltrån(-tråden), en skomaker blei beskyldt for å bruke dårlig tråd i skoreparasjon; etannet familienavn var Laden (sjokolade), en gutt hadde ei sjokoladebrun slodde(kjelke), det førte til familienavn i tre generasjoner, minst. Wilhelm Plauen(plogen) gikk breibeint, Severin Knurr knurra når han gikk.

Dyreriket er sterkt representert i utvalget: Bjøn’n, Geita, Grisen, Krabba, Kua,Otern, Reven, Silkeormen, Spissmusa, Skaurotta, osv. Fisk var daglig føde: Kvit-


tingen, Simpa, Makrellen osv. Og særlig fugler krydde det av: Fauern, Gribben,Høna, Skjæra, Tiurn, Kanarin og Hubron.

Bosted var velegna som karakterisering; med preposisjon i (på) kunne mangeplasseres: Rolf i Trullen, Arnt i Brakka, B. i Brenneriet, Ludvik i Bakveien, Leif iVærkensgårn og Nils i Båten – han bodde faktisk i en båt ved Lågaoset (Nord1993:159). Kom noen et stykke bortefra, var stedet en god betegnelse: Brunlan,Dåpan, Modumen, Stiksærn, Innstadbø’n, Svensken og Nordlendingen.

Fattigdom, knapphet og kampen for det daglige brød aner en bakom navnsom: Brøsørja og Sikorien (kaffeerstatningsstoff). Bitterosten har kanskje mermed atferd å gjøre.

Samfunnets mest ulykkelige vet vi er de som ligger under for rusmisbruk oglever promiskuøst. Her var navnesettinga nådeløst undertrykkende: Sikla, Go’s-prek(k)a og M. Purk var personer alle kjente til og kunne heve seg over, og forkvinner var dette nok et hakk verre enn for menn som falt utafor det vanligemønster som Adlasken (!), Drittlos og Dunderhansen.

I den grad det fantes ulike grupper i samfunnet, går denne navnesettinga ikkelangt. Noen var likevel aktuelle, f.eks. bryggesjauere og skolelærere, for de sistesvedkommende skulle det bare mangle, det kjenner vi til fra annet hold. Brygge-arbeiderne må ha vært en fargerik gjeng: Petter Baribrøst, Pikkalo (formann),Kråka, Kvarten, Nikken, Kal Busen, Slengen, Brunlan, Bramseil, Boffen, Dolla,Streken, Ruden, Røden, Lunken, Tiurn og Innstabø’n. Lærere var bl.a. Bikkja,Spretten, Borra (Ingeborg), Menskeetærn og Kjøttkaka.

Det eksotiske fikk mange uttrykk: Kinesern, Arabern og Japan. Språket blei vrengt og vridd på. I vanlig tale blei også familienavn noe for-

andra: Øyby = Auby, Au’sta = Augestad, Kylling = Tjølling (landkommune),derfor Kyllingdvergen. Engelsk var det ikke mange som kunne, men noen haddevært til sjøs: Distos (diskos?), Olaves Oppseil (offside) var kjent på fotballbanen,Pikkærn hadde pukka stein i nødsarbeid etter første verdenskrig, Lokris kunnevære feilsnakking for lakris, og Bogger(n) kommer sannsynligvis av eng. bugger(en «støver», en brysom person). Solida Chr. var født i 1885 (Kirkebok forLangestrand), hennes sønn var Kristian Solida, og hos barnebarnet blei detvrengt til Molido. Navnet Adlasken, som lenge var et mysterium, viste seg å væreenkelt å tyde: broren var byens første brannsjef; han het Nils Aslaksen (Lange-land 1963:97, 111).

Og de noe enfoldige fikk sine navn som Dombus og Dåsen. Andre navn eruforklarlige, men har nok et situasjonsbetinga opphav, som Pjansill, Påjan, Atte,Huttetu, Likrøvern, Lille Trille, Kolibom, Nerover, Trubin, Trøya og Tyttebærn.

Å strebe oppover var nok ikke bra; navn som Spradepikken og Lorden kantyde på det. En utsatt sosial gruppe var naturligvis politikonstablene, de møtteofte folket: Julegrisen, Veivalsen, Kløverknekten, Lammet og Drøvtyggærn.


Høyt opp i samfunnet går dette navnelageriet ikke, det stopper ved lærere,politi(konstabler) o.l. Et unntak kan kanskje være bedriftsgründer Alfred Ander-sen: Faen i Moa eller Jesus på Stranda, men han kom nedenfra og møtte folketdaglig. Hans møte med bydelsoriginal Ola Satan er humoristisk skildra i ei bokom bedriften (Nord 1993:38, 74). Men godsherren på Fritzøehus var høyt hevaover dette og freda vilt.

Handel og vandel. På godt og vondt speiler disse navna småbyens daglige livog gjøremål i denne perioden på en framifrå måte. Hverdagen var hard, men for-utsigbar; bare til sjøs og til Amerika gikk det en fluktvei. Arbeidslivet var variert,men ga ikke prestisje eller muligheter for avansement. Veien til utdanning ogoppdrift var stort sett stengt. Varer blei solgt i små butikker, ofte familieforetaksom våre dagers innvandrerbutikker; på hvert hjørne var det en baker-, kolonial-eller tobakksbutikk. Det satte sjølsagt navn på mange: Egg melk fransbrød ogGjertrud Værsgo’ sto bak en disk, Filler og bein eller Innbo-Nilsen samla ogsolgte vel det de kom over. Av og til gikk det ikke helt bra: Trøkkfeilen, Klokke-fordærvern og Uløkka kan tyde på det; noen hoverte, mange bekymra seg (Brø-sørja); drømmen om et bedre liv levde hos noen (Evigheta ville lage perpetuummobile).

Noen personer opptrer alltid to og to: Lisa og Lotta, Topplanterna og Side-lanterna, To-øra og Fem-øra (brødre), og Jentene og Dukkene (ugifte søstre).

I det hele mener vi at det er bevist utifra innsamla materiale at disse navnatyder på en sterk indre sosial kontroll og ønske om at ingen skal skille seg(postivt) ut i forhold til andre. Jantelovens krav til konformitet, som Aksel San-demose har gjort berømt i En flyktning krysser sitt spor (1933), gjelder i høygrad. I kapitlet Olav Tvillingsprøyte nevner denne forfatteren navn som: Dendøde snekker, Hans med Gummirumpen, Mikkel Revehale, Maren Null, Søren7000, Felles-Katrine, Hvittingskredderen og Deilige Kattegatt. Det er ikke van-skelig å se likheten med tilsvarende navn fra Larvik, som også er fra noe tilnær-ma samme tid som Sandemoses oppvekst i Nykøbing på Jylland, når vi fraLarvik har navn som Blyraua, Burikken, Båtål, Gjertrud Værsgo, Ingri Hopp-overgal, Hjemreisa, Bramseil, Over all forventning, Egg melk fransbrø, Dron-ninga på dritthaugen, Fauleetærn, Torstrands radio, Torstrands velstand, Pla-stikkdokka, Dueløven, Ola Satan og Olaf Manna.

Positiv er likevel den humor og språklige frodighet som ligger bakom, både isjølve skaperprosessen, som mange må ha hatt glede av, og bevaringen av nav-netradisjonen, også av mange navn etter at meninga med dem var blitt uklar ellerde var blitt helt uforståelige. Forfatteren mener å kunne følge tendensen ogbruken av slike tilnavn i byen helt fram til ca.1960. Men i dag er alt helt annerle-des på dette som på så mange andre felt i samfunnet.

Unnskyldning? Vi lever i de store unnskyldningers tid. Mang en urett har det


nå blitt opportunt og politisk korrekt å gjøre opp for. Mange svake mennesker oggrupper blei mobba fordi de var annerledes eller ikke levde «korrekt» etter sam-funnsnormen. I små by- og bygdesamfunn med sterkt sosialt innsyn, og der allekjente alle, var denne mobbinga et faktum, og en viktig detalj var hva folk kaltehverandre. Fra den store litteraturen kjenner vi igjen fenomenet fra f.eks. Kazant-zakis’ Kreta eller Lorcas spanske landsby; etniske motsetninger kan øke faren foreksesser. Vi håper at vi med denne artikkelen ikke river opp gjengrodde sår; hen-sikten har vært den motsatte: å vise mekanismene som har virka. Men mangeenkeltpersoner og familier burde storsamfunnet be om tilgivelse.

Den oversikten vi har laga, egner seg nok ikke for offentliggjøring i sin helhet.Til denne artikkelen vil vi vedlegge noen sider. Vi er fullstendig klar over at endel opplysninger og navn er meget følsomme. Mange kan bli støtt over å blinevnt personlig eller på vegne av familiemedlemmer. Vi har derfor i utgangs-punktet foretatt en viss redigering, i et par tilfelle forsiktig omskrivning. I artik-kelen er, stort sett, bare tilnavnet brukt, mens i oversikten er fornavn og tilnavnetnevnt i sammenheng, for sånn blei de som regel omtalt: Halvor Grauten, LeifFauern osv., så blir navnet gjentatt med forbokstav, for eksempel H. + etternavni de tilfeller dette er kjent. Andre relevante opplysninger kan også gis. Preposi-sjon (i er ofte i bruk): Rolf i Trullen, Dronninga på dritthaugen og Nils i båten.Bare i forholdsvis få tilfelle står tilnavnet aleine i vanlig omtale: Guttebass,Blomsterfantomet og Bitterosten, men det forekommer i en del av utvalget, ogsåat dette er «valgfritt».

Vi har, som nevnt, samla ca. 600 navn, som en kan kalle genuine tilnavn. Kjæle-navn i familien som Bitten, Nutte, Bossen og Lulle har vi prøvd å unngå. Allenavn kan ikke nevnes i samband med publisering av denne artikkelen, derfortenkte vi å gjøre hele samlinga tilgjengelig i arkiv eller bibliotek for forskere,forfattere eller spesielt interesserte, muligens med klausulbeskyttelse inntilvidere. Vi vil imidlertid ikke unnlate å nevne at noen av disse navna allerede ernevnt i aviser og, noen av de mest følsomme, i tidsskriftet Langs Lågen (Sørlle2000–2002).

Vi er de informanter i Larvik stor takk skyldig som med interesse og velviljehar gitt opplysninger og svart på spørsmål: Erna og Kjell Simonsen, Svein Lilje-dahl Nielsen, Thorleif Kittelsen, Sverre og Harald Tvetene (sistnevnte nå avdød),Solveig Øksenholt, Gunnar Arnesen og Frank Olafsen, alle fra Larvik.


A:Adlasken – Bekkestredet, Langestrand bror av

brannmester Aslaksen, henspeiler kanskjeogså på deler av vinproduksjon

Agurka –Allen –All-sport – Bjarne A., innehaver

av sportsforretning TorstrandAmbros – Anker Ambros i Hvitbrakka

i Langesgt., g.m. AmbrosaArabern – Asbjørn A.Atte – Peder A.

B:Badet – Ola B., Ole Larsen,

faren var bademesterBagdus – Sdakka i desa. «Beb æb bi da?» eg.

Halvor Grauten, Magnussen, se Grauteni Banken – Krestian i B.i Bakveien – Ludvik i B., L. Jakobsen,

Ø. Bøkeligt.Bakær – Olga B.Bakærn – Einar B. Langestrand Barabass –Baribrøst – Petter B., P. Pettersen,

bryggesjauer, gikk med åpen skjorteBarlin –Beinlaus – Even B. (lealaus i beina)Beiten – Arne B., soting, Larsebakken?

også Oscar Beiten (Solida)Bensern – fra Bensrød, hos Alfred AndersenBensrød-Stuten – forsikringsagent

Langestrand Bergen – drosjesjåfør; Alf Knutsen,

fra Bergen, Z 1623

Bersa –Berta – Knut SletsjøBetan – Kåre B., TorstrandBibben – Marcussen, flyger SASBikkja – lektor TønnesenBina – (matr.) Georg B., G. Nilsen,

Alfr. Anderseni Bion – Tor i B. (kinoen?)Bitterosten – Gasmann, delte kjøkken

med T. Kittelsens fam.Bjønn – Hjalmar B. Alfred Andersen;

Kristian B. Brannst.Blauta – Ola B.Blekken – Rolf Bl. R. Nilsen, blikkenslagerBlokken –Blomsterfantomet –Blunken – Sigurd B., Torstrand også

Thorvald B.?Blyraua – Frits Blyraua, kjørte «lokaltog»

for Treschow-FritzøeBløden – Symaskin-Pedersen («snakka fint»)Blåmann – Egil B. fotballspiller Turn,

E. NilsenBlåsen – Magnus B., bror til Sverre Nurven,

urmaker, feis på torgetBoa –Boas – (familienavn) far til og Thorleif

Jacobsen, fotballspiller Fram Bobben – Bobben Trondsen, venn av

Gospreka («Å, er det bare dere, jegtrudde det var Bobben og Gospreka»,Hans Solberg)

Boffen – på Rønningen, onkel til KjellSpurven; Asbjørn B., A. Johansen, brygga


Forkortelser:g.m. = gift med.patr./matr. = patronym og matronym, fars- eller morsnavn som bestemmer til-

navnet.fam. = familietilnavn, brukes på flere (fl.) søsken eller generasjoner.

Oversikt over tilnavn og utnavn i Larvik ca. 1900–1945(Samla av Tor Gabrielsen og Eigel Gundersen 2000–05)

Dette er et utvalg. En del navn kan være omskrevet eller direkte utelatt av pietetsgrunner .

Boggern – (fam) Henry B., H. Eriksen,Normangården, Langestrand. Fotball. Turnog Gunnar B. (eng. bugger = brysomperson, en som irriterer og lignende, fra tidsom sjømann?)

en Bokk og en Bayer – øldrikker, LangestrandBollen –Bolsius – Torstr. styrmann Pettersen,

Strandgt.Bonden – Finn B., Nedre Langestrand

(fortalte spøkelseshistorier)Bonso – Einar Bonso, sønn av H. Distos,

H. ArnesenBorra – Ingeborg …, LærerBorrærn – Einar B., E. Magnussen, LastebilBorsan – Henry B., H. Hansen, drosjeBossa – Henry B., drosjeBotten – Victor B., far til Sving-PelleBoyen – Einar B., E. Lund, Rønningen,Boyern – Kristian B., Rønningen Boysen – Sverre B., Sv. Lund, sønn av

Petter LundBombærn –i Brakka – Arnt i Br., A. Arntsen, Langesgt. 3,

også kalt SangærnBramseil – (fam) Harald Br., H. Hansen,

Torstrand bror av Alf Pikkaloi Brenneriet – B. Thoresen, Larsebakken,

LangestrandBrenten – Torbjørn Br.Bresken – Arne Br., A. IngebrektsenBrilla –Bringebærn – Knut B., K. Larsen,

Rønningen, bror av Martin StubbenBroern – Ragnar Broern (se Gunnar

Sønnmin)Brua – Bjarne B., B. GundersenBrunlan – Olaf Nilsen (gård i Brunlanes),

bryggaBrusen – Roald Br., R. Nilsen, sønn av

brusfabrikant Anker NilsenBrøsørja –Bulla –Buppe – Anton B., onkel til (Finn?) PjansillBurikken –Burotta –Busen – Kal B.,Torstrand, bryggesjauerBuss – Peder B.Buttelpropp – Bertil B., Ø. Halsen

Buærn – Bertram B., B. Halvorsen,Ø. Fritzøgt.

Bælje – Helge B., H. Berg Nilsen. – iAmerika (belja = skrike høyt, gråte)

Bætten – Torstr.Bøkkern – Fritz B., TorstrandBøkla – Anton B.Bøllern – Haldor B.Børren – Bøsen –Båten – Viktor B.i Båten – Kristian i B., Nils i B., Lågaoset,

se ovenforBåtål – Sigurd Båt-ål, Josef Mindesgt.

Lite hus, også Henry B.

C:Chaplin – Olav Olsen, timeskriver

Alfred Andersen

D:Dama – Sigurd Dama (Hansen); Nedre

Damsbakke 4 (hos Borch Christensen)i bakgården, også Harald Dama

i Dampen – Louis i D. (dampbad)Dingeling – R. Halvorsen Dinti – (fam) Helge D. Helge Gulbrandsen,

også Knut D.Distos – Harald Distos, (feil for diskos),

H. Arnesen, Langestr. Oppr. Ø. Halsen?Dobbelt-Hansen –Doffen – (fam) Sverre D. fisker, Jan D.

Frida D.Dolla – Erling D. AndersenDolpen – Adolf D., A. Olsen, Ø. Bøkelig,

maler, Turn fotballDokkemann – Anders D., TorstrandDombus – Ola D.Dosa – Dagny Dosa; vestfolddial. dosen =

uklar, tåket (speilen er dosen), TorstrandDritibuks – Ragnar D.Drittlos – Walter D. fisker, Langesgt. 9,

uthuset mot Brønngt. W. KristiansenDritærn – Harald Dr., H. Kristiansen, bror til

Arne Sambon, Olaf Manna ogHarry Kytærn (søster Bergljot)

Dronninga – D. Dr.,Dronninga på dritthaugen – Torstrand?Drua – Erling Drua


Drøppen – Asbjørn Dr., A. Larsen, mann medkappsag, bror til Daddus; også Anker Dr.Torstrand

Drøssærn –Drøvtyggærn – politiDueløven – Løve, Bekkestredet ved Eidstad,

hadde duer, flytta til Jegerborggt.Sadelmaker og tapetserer

Dukken (e) – to søstre, varianter:Dukkenukke, Dukken(e) i gresset(«Dukkenukke danser på bordet»Molido på basar)

Dulten – Finn D., TorstrandDunderhansen – svigerfar til SamboDutte –Døkkærn – Frank D., F. Tøgersen, svømmer Døratrekken –Dåpan – (fam) Sigurd D. Eidgt. Langestrand.

Av Dåpan gardsnavn fra Stokke, ogsåOscar D.

Dåsen – Arne Dåsen, vaktmesterassistentpå Rombærn, også Helge D. (bror?)

E:Egg-melk-fransbrød – Strandgt.Eika – Walter E., W. Ekenes, bryggaElectric Girl –Engelen –i Europa – Kal i E.Evigheta – laga perpetuum mobile,

Hvitbrakka, Langestrand

F:Faen i Moa /Jesus på Stranda – Alfred

Andersen (1851–1923), bedriftsgründer.(Nord 1993:38) (også Lars F. hvalskytter),

Faktorn –Fantomet – Hans F., Torstrandpå Fattighuset – Lars på F., gift med

KleisemajaFauern – (Fuglen) Leif F., Leif Aas Hansen,

NKP-medlem, bystyret; navnet henspillerpå hendelse (eksplosjon) under krigen, fløygjennom lufta, sønn av W. Plauen, ogsåKnut F., Rønningen

Fauleetærn – Feiærn – Ivar Feiærn, feiermestersvenn

seinere feiermester, Ivar Sørensen ogsåkalt Hurran

Femern – Femøra – Olaf K. J., se bror To-øraFiller og bein – samla og solgteFiskærn – navn på flere, for eksempel

Frits F., Fr. Jensen også kalt Gutteneller Skreddærn

med Flekken – Johnny med Fl. TorstrandFlisa – A. Flisa Fløndra – Egil Fl., Egil AdolfsenFløten (tonem 2) – Gunnar Fl., TorstrandFolan – Odvar Halvorsen, TorstrandFolket – Ola Folket, Ole Hansen,

viserguttkontorForsiktig – Ka’l F., Z 1608 (drosje),

TorstrandFrida – John, Finn Fr. (matr.),

Frida Kristiansen, LangestrandFrønsa –Fulen (Fuglen) – politikonstabelFyken – Kristian Kristensen og fam. Alf,

Leif og Odd, Politikere AP/NKP/SV,Normangården, Langestrand

Føa – Jens Føa, J. Christensen, hvalfanger,far Til Tor Nappe, sønn av Solida

G:Gaggen – Tor Gabrielsen, spiste kake

(initiator Tore Jespern)Geita – Eva G., Kjell G., K. MarumGelling – Karl G.Gerda – William G., (matr.?)Gibsen – Einar G. smed hos Alfred Andersen,

oppslager i harpunsmiaGjøken – Gleden – Harry G., H. Andresen, bryggerietGløtten –Gribben – Knut G., K. AndersenGrisen – Arnt G.Gosprek(k)a – Margit Godsprek(k) Gotta –Gottegrinæra – TorstrandGranaten – Knut (?) Gr.Grauten – Halvor Gr., snakka i nesa,

forv. med Bagdus (Magnussen?)Greven av bar bakke – Olaf AndresenGrina – Søren Gr.i Grinna – Nelli i Gr., lite rødt hus

(opprinnelig grind ved A. Andersenpå Tjøllingveien)


Gruen – Langestrand v. kirkegårdGula – Arthur G. TorstrandGummimann – dss. Henry MosesGurken – John G., J. GundersenGuttebass – Arnt Rolf Pedersen, Lia,

fotballinteressert og byoriginalGutten – annet navn på Frits Jensen, FiskærnGåvekk – Nils G.

H:Hagajentene – Anderine og MatineHagtvedt – (firma H. P. Hagtvedt gross.

kaffi), Hue på H. (H.P. = sjefen sjøl); Beinaav H. (B.A. = også en i familien?) ogHagtvedt uten lyte

Hannkatt(en) – Jens H., Langestr. Martin H.,Ø. Halsen

Hard (l) – Johannes Hal, hos Børsen,Nedre Langestrand

Havnelosen – kjent på indre havnHe – Ola He, KristiansenHe(æ) – Anders H. også Ola H.Hemmærn – Tor Hem, LangestrandHjemreisa – (fam) Harald H. H. Jensen,

Spaniakjemper og Sachsenhausenfange,lokalhist. Faren hjemsendt fra hvalfangstpga sjøsyke, bror til I. Hoppovergal(Christophersen 1989:246, Ottosen2004:352)

Hockey – Kåre H.Holbein – Astrid Holbein, A. Karlsen, søster

av Søder, bodde bl.a. i Stallen og Brakkapå Langestrand (navn som opphørt vedgifte i fam.)

Hoppovergal – Ingrid H., Langestrand, søstertil H. Jensen, Hjemreisa (hoppa overgjerdet), mora handla knekk, KolaveienLangestrand ved blikkenslager Dal

Hop Sing – kineser, urmaker Østland; ogsåSmilets land

Hubron – Hans H., H. KristiansenHus-Lars – garver Lars Amundsen, også kalt

Hud-Lars, representerte Huseierforeningeni bystyret, N. Damsbakke 1

Huttetu – Anker H. Hvittingen – KristiansenHøgebærn Hølabekken – Kristian H., Ø. Halsen

Høna – Ola Høna, byoriginal Stavern, ogsåSigurd Høna, S. Mathiesen, forfatter

Høne-Mathiesen – Einar M., Tørken,Langestr.

I:Innbo-Nilsen – TorstrandInnstadbøn – Birger Hansen, brygga,

sannsynlig av gårdsnavn?

J:Jakken – Arne NerliJapan – Harald J., Harald Dama, Harald

Nilsen på Torget, amatørrevyskuespillerJappen – Jatten –Jeja – Sverre J., Sv. Hansen, fotballspiller

Fram, bronselagetJentene – om fl. bl.a. Lydia og Charlotte

Jensen, buksesyersker A. Micheletsvei,Nanset; Svennej. – Erika o.fl. Rosendalsgt.(far), Hagaj(sted). O.a.

Jernbrandsen – GulbrandsenJespern – (fl) Mattias J., M. Jespersen,

humorist Langestrand; Tore J., Johanna J.o.a.

Jokern – Gunnar J. fotballspiller FramJokkærn –Jolien – (fra Jordet/Jordi, gård i Brunlanes)Julegrisen – politimann, ØstbyJulius – Marta J. (patr.?), mora til W.

KvammenJuringen – (fam) Håkon, Martin J.,

H. Larsen, faren hadde hest, BrakkaLangesgt.

Jøtul – feier, H. Andersen

K:Kaka – Johan Kaka, far til Elsa Kaka som

var gift med Magnus RakaKakejesus – (også Wienerbrødjesus?)Kallin – originalpå Kammeret – Harry på K. (politik.?)Kanarin – Thorleif K., sønn av Daniel

Borgersen, torpedert i 1944(Christophersen 1989:329)

Kanin – Victor K. (albino), Frits K., Fr. OlsenKari – Kal K., Karistranda Torstrand Karola – Kjell K. (matr.?), Langestrand


Kaspara – Knut Kaspara (matr.), K. Olsen,ski- og skøyteløper, Torstrand (LarvikFargehandel)

Kassa – Einar K., E. Karlsen, kasserer, ogsåHjørdis i K. (sykekasse)

Kato’n – Steinar Holtan Karlsen, Ø.Fritzøegt. Langestrand

Kattehans – Ø. HalsenKeiseren – Vilhelm K.,V. Olsen, LågasagaKepten – Rolf K., R. JensenKettan – Tor Fjeldberg Kikki – 1) Kjell Johansen 2) Øysten OlaussenKineser(n) – (fam) Hermann Kineser –

H. Larsen, Torstrand, også Johannes K.?Kisse –Kjella – Thorleif K.Kjempa – Anker K., A. Svendsen, bryterKjempen – Harald K.Kjosen –Kjønrøkken – Ø. Halsen (Kj. = furuved,

tyrifakkel, kanskje noe som brenner sterkt?Også iflg. NRO svart fargestoff framstilt avbrent tre, maling?)

Kjøregutt – Jonny K.Kjøttkaka – (flere) Leif Abel (Abel Olsen),

også lærer Andreassen, Sigurd K.Klangen – Harry K., hos Lars Amundsen,

mora vaska i KopranKlatten – Kleisemaija – Gamleskolen, Langestrand.

Gift med LarsKleisern – Kristian K.Klenga – Karl J. K.Kleshengern – fotballdommerKlokkefordærvern – Krestian Kl.Klubba – Odd K., O. SvendsenKlumpen – (Gjær)Klumpen, Einar, bodde

på gjærfabrikken, Langestrand.Amatørskuespiller

Kløverknekten – Polti Andersen, LangestrandKnakken – Johan Abel (seinere Abel Olsen

etter rettssak)Knerten – Ragnar Kn., R. HansenKniven – Magnus K., RønningenKnoll –Knubben – Knurr – Severin Knurr, hos A. Andersen,

knurra når han gikk, Ø. Halsen

Koa – Hjalmar K, Torstrand (av koe = kvae,tyggegummi ?)

Kok(k)lin – Harry K., H. Hansen, avisbud,gikk i klasse med Thor Heyerdahl påfolkeskolen («Hjelper far, herr Pastor»)også Helge K. (også jødisk navn fraTønsberg, se Christophersen 1989:349);navneforkl. Far (farfar?) limkoker påhvalfangst; annen teori: onkel varfarverimester på trikotasjefabrikk, koktelin ??

Kolibom – Kjell K., K. OlsenKolja –Kollabrennærn – i Hansebakken, Torstrand.

Pen datterKongen –Konvey – Kommadal – (fam) Etter gårdsnavn i Hedrum

(Farrisbygda); Tor K., Elsa K., Hans K.Kopran – Birger K., Isak i Kopran, Isak

Mathiesen (humorist), også Ola K.,Langestrand

Korinten –Korsi – Ola LarsenKortebindern – Jakob K.Kosse – Olaf K., TorstrandKossi – spilte piano, Villa Farris o.a.Koyseboys – Walter K.?Krabba – Gunnar Kr., G. Thorstensen,

RønningenKragerø – Henry KragerøKreka – Krestian K. original TorstrandKroken – Arne Kroken, sønn av J. PikkærnKrølla – Leif K., prestKråka – Håkan EngstrømKua – Kjell K. Fotballspiller TurnKula – Paul K.Kuppen (Cupen) – Karl Johan Kristoffersen,

fotballspiller FramKusk – Anders K. hos Treschow, A. i verden,

også Simon Kusk, TorstrandKusken – Henry Hansen m. fam.Kvammen – Willy Hansen (fotball?)Kvarten – Asbjørn Kv., Torstand; Reidar Kv.Kvisten – Solveig på K. (Se Anders i V.) Kyllingdvergen (Tjølling = Kylling ) –

Hans…Kytærn (Kyten) – Harry K., snakka fort og

gæernt: «Mer vann i steian og flere mann


i slangen», frivillig brannvern; bror av A.Sambon, Harald Dritærn og Olaf Manna;H. Kristiansen

Kærrien – Ivar K., I. Olsen, også I.Karvestumpen

Kåre – Hermann K., H. Andersen?, fartil Jøtul

L:Labben – Harald L.Ladden – Åsmund L., Å. JørgensenLaddevin – Rønningen, «mer vegg»Laden – Krestian Laden, Ole K. Hansen,

sagarbeider, hadde ei sjokoladebrun slåddesom gutt; navnet holdt seg i familien iminst 3 generasjoner

Lalla – (fl) Jan Kristensen Lallen – Harald O. Jenssen, fotballspiller

TurnLammet – T. Kristiansen, politimannLange-Jørgen – Torstrand dasskjørerLate-Kala –Leban –Ledig – Petter L., P. Engstrøm, arbeidsledigLengden – Leif L., L. Karlsen (lang og tynn)Lensmann – Einar L., Torstrand. Også Rolf L.Lerka – Jan GjerkenLettvinten – Hans L., H. Gundersen, også

GløttenLikrøværn –Lille Trille – elektriker OlsenLingen – Erling HetlandLong Jack – Lonken – TorstrandLokris – (-en, forvanskning av lakris?),

Lars LokrisLoppa – Anton L.Lorden – Hans L. Lund, Rønningen, bror

av Nils LundLotta og Lisa – Lotta Tier – pølsevognLukken – PeaLukkeøye – Ø. Halsen Lumpen – Gunnar L. Halvbror til A. Spyden,

LarsebakkenLunken – Lund på bryggaLuskærn – Jens L., J. Olsen; Lokalpolitiker

AP, bystyrerepresentant, sagbruksarbeiderLutta – sønn til skomaker Hansen

Lutten – Walter HaugeLuær – (avledet av ljuge, Vestfolddialekt

kortform å lu-ur – dde – dd, se Paulsen1981:201), Magna Luær, også Gauka

Lynet – (kontradikt.?)Lætta – Leif Andreassen, bror til FinnLøyten – Sverre L., ved Langestrand kirkeLågatrekken - Johansen

M:Mageduttin – Majen – Arne M. Makrillen – (fam) Erik Eriksen, far til

Magnus Makrillen, Sverre M.Frelsesarmeen

Malær – Kal Malær; Johan M. (Halberg?)Malærn – Jens M. Fotballmålmann på

B-laget til Turn, også Olaf M., OlafGundersen, vaktmester Langestrand skole

Mangla – Petra Mangla, Torstrand,(Manglera?)

Manna – Olaf M., bror av bl.a. Harry Kytærn Matta – Rolf M., R. Hansen, dykkærMattebindern – Svendsen, Lågasaga Mebel – Per Mebel (matr.?)Messingen – Olaf M., O. OlsenMile –Milen –Millimetra – kortvokst dame, bodde på

Gamleskolen, LangestrandMina – Sverre M., Langestrand (matr.)i Minde – Anders i M., Josefs Minde på

Langestrand, Kusk hos Treschow. OgsåAnders Kusk og A. med hue (noe skakk)

Missa –Mjælken – (av melk, mjælk), (fam) Sverre,

Herman M, lærer på yrkeskoleModumen – mann fra ModumMokle – en av Sachnovitzene, myrda i

AuschwitzMoklin – Ola M., Ole Nes Molido – Rolf M., R. Christensen;

Normangården, barnebarn av Solida,forvanskning

Morgenpruppen – LangestrandMorten – Henry M. (Mortensen), RønningenMoses – (flere) Emil M., Hvitbrakka

Langestr., også Johanna Moses, datter;Henry M., H. Larsen, Alfred A., Eidgt. 14,Langestrand


Mossekallen – A. Haugli, Spikern,Langestrand, kom fra Moss

Mukka –Munken – mora bakte munker, tanta satt i

kassa på Munken kino, B. Børresen,Langesgt. 9, Langestrand (Nedre Børsen)Finn Munken Andersen (USA), barnebarnav kinobestyrer Oscar Andersen, bakFamarapporten

Myggen – Henry M., TorstrandMæhla – Mølla –

N:Nakor – (bibelsk?) Asbjørn N.Nappe – Tor Nappe, T. Christensen. sønn

av Jens Føa, Brønngt. 3, LangestrandNatta – Helge N., Nanset, bror til PaganiniNegern – Henry N. (negroid)Nella – Sigurd N., «dødsback» på

Turn/Fram?Nerover – Trygve N. Nerva – Eigill N., E. Kristiansen, barnebarn

av Alfa, AS Radio, motorsykkel mednyrebelte, Langestrand

Nikka –Nikken – Arne Nic(ander) Nilsen,

brannkonstabelNils i båten – ved Lågaoset, se ovenforNiogførti-femti – (49–50), Ø. HalsenNissa – Nils N., under renneneNittedarn – Ole N., Torstr. også Rolf Liljedal Nu – Ole NuNurven – Sverre N., bror til Blåsen (Nurren?)Nutta –Nøiting? –

O:Okken – Oscar Meyer HansenOlivia – Tor O., T. Børresen (matr.)Oppseil – Olaves Oppseil (forvansket av eng.

offside i fotball), fotballspiller TurnOsen – gikk med damesykkelOtern – (fam), Otto O. og sønner, Andersen,

sandlopperOver all forventning – Ewald O., kjosk utafor

MunkenOvnsstuten –

P:Paganini –Paven – Fritz P.Pea – Finn P., Per Pea, Hansen, Langestr.Pelle – Henry P., H. JacobsenPellemann – Peder Larsen (fotball Turn)Pemi – Per Michaelsen, lærer m.m.Peppærn – Erik P., Sverre P., S. HansenPersa – Pikkalo – (fam) Alf Hansen, bryggeformann,

Asbjørn P. fotballspiller TurnPikkærn – (fam) Johan og Martin (politi)

P. Hansen, steinpukking som nødsarbeidi mellomkrigstid (far?)

Piolen – Walther Christiansen, fotballspiller,far til Petter A. K. Farriseidet Kolonial

Pis (Piesen) – Ola Pis, TorstrandPissedulla –Pissemaja – TorstrandPissikass –Pissærn – MeganPiten – John Johnsen, glassmesterPitjunken – dss. Pjonken?Pjansill – Krestian og Finn Pjansill,

Andreassen, Langestrand, fotball Turn,møllearbeider

Pjokken – Pjonken – Ivar Pj., Torstrand (Pitjonken?)Planten – Arne P., A. Kristiansen, bror av

Erling Titten og Ingrid HvarnesPlastikkdokka – Plauen – Wilhelm Pl., far til Leif Fauern,

gikk som en plog, hos Alfred A.Plomma – Leif Pl., L. Hansen, Torstr.Pluto – John Kalvik Pojan – fisker, sandloppePoker-Ola – Ole Svensen Pokkern – var (stein)pokkerPonnin – Olaf P., O. Nilsen, bror til Arne

Snippen Porten – Arne P., sto i portenPost – Ola P., postmann, langPosteinklæri (!) – av pose til å ha klær i Potti – bror til Jens Føa, sønn av Solida,

kjørte lastebil, Rolf P.Prikken – Jan Mathiesen, LangestrandPrippen – Privatdetektiven – LangestrandPropp – Trygve Pr., Torstrand


Pruppestimlera –Punktum –Pupp – Arne P., klumpfot Purk – Margit Purk, bodde en tid i «Stallen»

på Langestrand, uthusbygn. til Brønngt. 3 Putte –Pus –Pøtten – Johan P., J. Jacobsen, Thor P.

(gårdsnavn fra Brunlanes)Påjan – Marcus P. (dss. Pojan?)Påsan – Nils Påsan, N. Nilsen, vognmann,

stall og vognskjul i Langesgt. 9, far tilTotten

R:Rabbern – Tor R., Torstrand. Kjørte kornbil Ragla – Ragnar Larsen, Nanset TrykkRaka – Magnus Raka, gullsmed, gift med

Elsa KakaRakken – Alf R., A. LarsenReven – Sigurd R., i brakka, Ernst R. (Hein)

bryggaRevolver-Joe – også Texas-Bill og

Rundtomkring, samme person hosA. Andersen

Ruden – Rudolf, bryggaRulle –Rusle – Oddvar og Hans RusseltvedtRøden – Anton R. Eidbakken, også

Kristian R., TorstrandRøssern – (fam) Gustav R.Røtthår – Tante R., se T. Røvern –

S:Sambon – Arne S., Arne Kristiansen, Eidgt.

Langestr., bror av bl.a. H. Kytærni Sandhollet (Hollet) – Hanna i, mor til Franz

i S. Hadde kuer, v. Langestrand kirke,H. Malmgren

Sarpen – far(?) til Kjell MoltebergSatan – Ola Satan, Ole Kristensen, Smalgata,

Torstrand ( jfr. Faen i Moa, Lars F.o.a.),Repbanegt. (?), Torstrand originaltutseende (Nord 1993:74)

Savin – Seilmakerane – (fam) Torstrand, KristiansenSekstin – Sverre S., TorstrandSeroppen – William S., Torstrand

Sikko – (fam) Sigurd Hansen, fotballsp. Turn,Odd S. bror

Sikla – Inger Sikla, Sodoma, Bøkkerfj.Sikori – kaffisurogat, familie S. Bodde

i Rosendalsgt. Sigurd S.Silkeormen –Simpa – Willy S.Sindre – Jonny S.Sjelebeina – renovatørSjømann – Oscar S., TorstrandSkakken – Skalken –Skaurotta – Skinnlodden – v. Albert Christoffersens

kassefabrikk, Ryesgt., Torstrand også:Svingly

Skjegg – Tinka S.Skjematen – Rikard S., R. Svendsen, omkom

i brann på Larvik SykehjemSkjæra – Asbjørn, Hartvik Skj., H. Barth

Nilsen, også Håkon Sk., TorstrandSkomaker – (fam.?) Kal S., K. Kristiansen,

Alfred Andersen; Torbjørn S., LangestrandSkrallen – Willy S., sønn av Skrallet, bror til

Svein NilsenSkrallet – Toralf S., Ø. Eidsstredet Skrika – Oddvar Horst Kristiansen,

fotballspiller FramSkrue-Isak – på skruebod Alfred AndersenSkruen – Victor og Tor S., Kristiansen,

fotballmålmenn Turn, far og sønn(opprinnelig Ingolf Pedersen, Odd)

Skædden, Skædda – (fam) Josef S., J. Hansen,Svein Hansen, Langestrand, Henry S.(Henry Møllargampen S.?) (skæddete= noe spesiell)

Skåtan – Ingvald S., far til Kjell Iversen,lang og tynn (gård i Hedrum)

Slengen – (fam) Hansen, Langesgt. 9,gikk slengete

Sliten – Tore Sl., T. SletholtSmed – Lisa Sm.Smed’n – Håkon S., Larsebakken; også

Birger S., TorstrandSmeradden – Leif Bobbo Eriksen, NansetSmiling – (ai)Smørbrød – Ragnar S., R. LundSneipen – Snekkern – Jan Sn., Jan Nilsen


Snella –Snippen – Arne S. A. NilsenSnørra – Toralf Snørra, spilte hawaimusikk,

(skredder, 3 brødre?)Snøvern – Salmaker Jahren, snakka i nesa,

SkolestredetSokle-Hans – H. Olsen, tømte skyller, EidetSoldaten –Solida – (mors fornavn (!) Christensen (fam);

Kristian S. osv., bestemora til Molido s.d.Sommen – Erling S., E. Knutsen, formann hos

Alfred A. vindusverkstedetSopærn –(Spar)Knekten – politi Andersen Spikern – Spinnærn(erane) – (fam) tobakksarbeidere. Spissmusa – Steinar Sp.Spradepikken –Spretten – lærer Nils LøvslettSprøyte-Nils – Spurven – Kjell Sp., Kjell Hansen OsfossSpyden – Arthur Sp., A. Hansen, LangestrandStabben – Holger S., Ø. DamsbakkeStampedotten – Ø. HalsenStampærn – frykta vaktmann hos Tr. Fritzøe,

Wilhelm St., også Jan S., J. MalcolmAndersen (av stampemølle)

Stappen – Johnny og Odd St., Hansen,Fram?, også: Gustav St., Torstrand

Staurommen –Stegget – bror til Fløndra, v. Baker Børresen,

Jan Tore Adolfsen,Steika – Ronald S., LangestrandSteikanders –Steinbitten –Steinhoggær – Anders S.Stiksærn – fra Stigsrød (gård i Brunlanes

under Muskerød)Stjerna –Stolpen – Kristian St., K. Olausen, TorstrandStor-Ola – Østre HalsenStorsmuglærn – Strandgt.Stortingsmann – (fam) Torstrand

Stortingsmann Albert Christiansen, A.P.Streken – Fredrik St., Rønningen, bror til

Petter BaribrøstStubben – drosje Z1609, Larsen, Rønningen,

faren Tor L. var kort

Støpærn – Oscar W. Nielsen, støperimesterhos Alfr. Andersen

Støypærn – var trappestøyper, Torstr.Sunnheta – bestefar til Erling Mathiesen,

sunnhetsassistentSur – Sigurd S., S. Torsteinsen, smed hos

Alfred A. i FrelsesarmeenSvarte-Kal – Karl A. Karlsen brannkonstabel,

lokalpolitiker AP / Johan Severin Karlsen,på brygga

Svarten – Einar S., E. Antonsen, fotball. FramSvima – Sving-Per – Per Kallevig, bror til Pluto

og Eva Geita, eg. JohansenSynåla – TorstrandSøder’n – Leif S., fiskeomsetter, bror til

Astrid Holbein (Karlsen) i Stallen,Langestrand

Sølvern – Sverre S., S. Jakobsen, KUF-lederSønnmin – Gunnar S.Søppla – Asbjørn S., A. HansenSøren Kråkholmen – original omtalt

i Langs LågenSøten – Sverre S., S. Ludviksen Såpeskåla – barberSåpærn – Kåre Dahl Hansen, Stav. Også Nils

S., J. Mindesgt. Langestrand; Asbjørn S.,Rønningen

T:Talia – Torvald T., spilte på TurnTante Røtthår – (fam.) Hilda R., Randi Jensen

(datter)Tassen – Øyvind Johannesen, fotball. TurnTatern –Terta – Ti halvfems – dansk tellingTiden – Tier – Lotta Tier, pølsevognTilhengærn –Tippeto – Joanna på T.Tipåto – av fotstillingTitt – Kal T., hos Sletsjø, litenTitten – Karl T., K. Johannesen,

lokomotivpusser, far til Ragnar Titten,R. Johannesen, ordfører o.a. også ErlingTitten

Tittul – Thor T.Tjukka – om flere


Tjågen – Anker T.Tobben – Torbjørn Hansen, Tørken,

LangstrandToern – Trygve Toern, ute under krigenToffen – Thorleif T., Ø. Fritzøegt., bror til

Arne LudvigsenTolagern – TorstrandTopplanterna – (Jenny) og sidelanterna,

Hansebk., TorstrandTorna – (fam?) Albert T., A. Kristiansen,

frontkjemper, Skolegt. Langestrand, avtorden?

Torstrands radio – Andrea AustenTorstrands velstand – toppen av Hansebakken

i Dronningens gt. Paulsen, tobakksspinnerhos Falck

Totten – Nils Otto Nilsen, sønn til Nils Påsan To-øra – Walter Krohn-Johansen, bror av

Fem-øraTrappa – Harald Tr., utkaster på restaurant

FerdinandTraværn – Jan Tr., J. LarsenTremann – Anker Tr., Torstr. Peder T.Trippi – John Tr., J. KristiansenTristen –Trofast – Wilhelm TrofastTromma – Hans Tr., TorstrandTrollet – Odd T., O. Petterson, byhumoristTroll i eske – Kolden hos Støtvig, eksped.Trubin (Truby) – (fam) Victor Tr. Og Einar,

Bjarne Tr., Josef Mindesgt.; Olsen; combi-undertøy Truby?

i Trullen – Rolf i Tr., Rolf Svendsen,Brønnstredet, Langestrand kaltTrullebårgangen, pop. Trullen

Trullen – Harald Tr., H. OlafsenTrøkkfeilen – (typograf) svigerfar til SvartenTrøttjak –Trøya –Tuban –Tussi – Erling T., Torstrand Tutan – Tvillingene – Aksel og Augusta Arvesen Tyskern – Harry T., RønningenTyttebærn – Hans T., TorstrandTønna – Tor T. JensenTøysærn – Ivar T., I. Iversen, gift med dattera

til innehaver av kolonialbutikk i Nansetgt.

U:Ula – John U., J. HansenUlltrå’n – (av ulltråd istfr. bekkatråd),

skomaker (familie); Halldor, Leif og IsakU. Hansen, bodde i Hatten v. TrustenLangestrand

Uløkka – (fam)Uroa – Arthur U.

V:Vaktmann – Sivert V., Eidbakken,

LangestrandValden – far til Asbjørn AndresenVeivalsen – politii Verden – Anders i V., Torstrand v.

Felleskjøpet, gift med Solveig på KvistenVesla i tøffelen – ? Borgersen, Skolestredet,

LangestrandVevern –Villmann – fotballVorta –Været – Einar V., Langestrandi Værkensgårn – Leif i V., L. Berg

Kristiansen, sønn av Lorns K., PortnerstuaLangestrand

Værsgo – Gjertrud V. (Nærum), Ø. Damsbk.1, butikk, Langestrand

Våten – Fredrik V. (blaut)

W:Worker – sportsjournalist Harald Jensen,

Nybrott (psevdonym)

Z:Zebris – Ø. HalsenZetten – Ø. Halsen, fotballsp.Zwingly – Torstrands kassefabrikk, gikk

svingende

Ø:Ølle – Sverre Ø., S. Olsen VassvikØlmann – Kristian Ø., kjørte øl; Ølkjører

Halvorsen (barn av) Solveig Ø.m. Øra – Torvald m. Ø.

Å:Åsten –



Litteratur:Christophersen, E. 1989: Vestfold i krig. [Tønsberg].Langeland, A.St. 1963: Folket og byen. Larviks historie. 3. 13–176. Larvik.Nord, E. 1993: Fra smie til Norges-utbygger. Alfred Andersen Mek. Verksted og Støberi A.S. Larvik.NRO = T. Knudsen et al. (red.): Norsk riksmålsordbok. I.1–II.2. Oslo 1937–57. (Uendra opptrykk

Oslo 1983.)Nyhus, P. 1999: Larvik A–Å. [Larvik].Ottosen, K. (red.) 2004: Nordmenn i fangenskap 1940–45. Alfabetisk register. 2. utg. Oslo.Paulsen, R. 1981: Ordbok over Nøttlandsmålet omkring 1900. [Tønsberg].Sørlle, S. 2000–2002: Larvik i femtiåra. Langs Lågen, passim.

Innpassing av nye navnekultureri det norske folkeregisteret

Av Ivar Utne

In official Norwegian records personal names are registeredaccording to the Norwegian name categories (first-, middle- andsurname) and alphabet. To a great extent this has been solved byintroducing rules that makes it easy to convert names for immi-grants, and to register names according to foreign traditions forchildren born in Norway, and also for surnames after marriage. Inmost cases this means use of first names as surnames.

These rules for including foreign name traditions were introdu-ced by the new Norwegian Personal Name Act from 2003. The moti-vation is an extended acceptance of name traditions, bothNorwegian and foreign, and by a more liberalised acceptance ofnames that differs from traditional Norwegian names.

Conversion from foreign alpabets and writing systems is notregulated, but will normally be done according to conversion sys-tems in use in or outside Norway.

1. INNLEDNINGEmnet for denne artikkelen er hvordan personnavn for ikke-vestlige innvandrereog flyktninger blir ført inn i det norske folkeregisteret som offisielle navn. Det erlagt hovedvekt på navn fra kulturer vi har hatt mye innvandring fra siden 1970-åra. Hvordan innvandrerne bruker navna sjøl i Norge, er ikke emne her.

Omtalen av prinsipper og løsninger i denne framstillinga bygger stort sett påmi deltaking under forberedelsen til den nye personnavnloven (NOU 2001: 1),kjennskap til navnesøknader og rådgivning for folkeregistera og fylkesmennene


under forrige og nåværende navnelov. Som det går fram flere steder, mangler detofte entydige retningslinjer og praksis for konkrete avgjørelser. Grunnen er atsakene ofte skal løses med grunnlag i hovedreglene i loven, og at det ofte vilkomme søknader med grunnlag i skikker som ikke er behandla tidligere elleromtalt i forarbeida til loven. Innpassinga av navn fra fjerne kulturer i Norge vilderfor gå gjennom endringer etter hvert som folk fra kulturer som er nye i Norge,kommer til landet. Tilpassing er naturlig for all lovgivning.

Innpassing av personnavn vil i denne artikkelen omfatte både stavemåter ogklassifisering i de norske kategoriene for-, mellom- og etternavn. Innpassing avnavn foregår både for offentlige, som er emnet her, og for private formål, der-iblant bruk i media.

Sentrale begrepSentrale begrep i artikkelen er stavemåter, navnekategorier, fornavn, etternavnog mellomnavn. Her er en kort presentasjon av trekk ved disse som blir fokuserti denne artikkelen.

Stavemåter. Prinsippa for stavemåter omfatter mange tradisjoner for omskri-ving fra forskjellige alfabet, og dels er det vedtatte eller godt innarbeida standar-der. I praksis blir flere system brukt i hvert land, og dels skjer omskriving utenfaste system, f.eks. i stor grad bygd på uttale. Dessuten vil tolkene som hjelperpolitiet ved innvandring, med bakgrunn fra mange land og kulturer, ha ulikpraksis. Når folk flytter fra ett land med samme type alfabet til et annet, har de ipraksis med seg den første skrivemåten. Se ellers pkt. 2.3.

Navnekategorier. Klassifisering i navnekategorier blir normalt tilpassa navne-lovgivninga eller andre rutiner for personregistrering i hvert land. I Norge blirnavna enten forsøkt klassifisert etter forståelse av navnetradisjoner, eller de blirført etter mer mekaniske prinsipper, f.eks. slik at det siste eller flere av de sisteblir etternavn, og ett eller flere av de første blir fornavn. Noe mer komplisert erdet for navn fra kulturer der etternavn kommer først. Løsningsmåter endrer seggjerne etter hvert som kjennskapen til den fremmede kulturen øker i hvert land.

Inndelinga i navnekategorier er kulturbestemt og varierer mye. Inndelinga ifor-, mellom- og etternavn, slik vi kjenner den, er bestemt ut fra den norske per-sonnavnloven. Dette er omtalt under pkt. 2.1. Navnekategorier er mer omtalt iUtne 2004.

Der er lokale forskjeller i navnekategorier innenfor de fleste kulturer, og dess-uten er det en stadig navnepåvirkning mellom kulturer. Utvandrere tilpasser segskikker der de oppholder seg, og de er ofte innom mange land før de slår seg nedet sted. Naturlig nok har innvandrere ufullstendig kunnskap om navneskikker ikulturen de kommer fra.

Fornavn. I alle kulturer har folk egne personlige navn, her kalt fornavn, fordi

de i hovedsak samsvarer med det vi kjenner som fornavn i Norge. Til dagligbrukes dessuten ofte mer uformelt kjælenavn og kallenavn, og i noen tilfellerformelle eller uformelle titler eller betegnelser som normalt ikke blir registrertsom navn.

Etternavn. Etternavn kan være enten personlige som veksler fra person tilperson, eller arvelige, som er faste for en familie. De personlige er gjerne en avforfedrenes fornavn uten ending, f.eks. det arabiske Muhammad eller det tamil-ske Jeyakumar, eller fornavn som har fått et tillegg foran eller bak.

Faste etternavn har oftest opphav i noen form for tilnavn som har vært knyttatil en bestemt person i tidligere slektsledd. Ei svært vanlig form er patronym,som har opphav fra farens eller en av forfedrenes fornavn. Andre former er steds-navn, yrkesnavn, kallenavn og kjælenavn som har blitt knytta til en person ogsom senere generasjoner har ført videre. Det fins òg faste etternavn som er kon-struert. I noen kulturer kommer etternavet foran fornavnet, særlig i Sørøst-Asia,jf. pkt. 2.1.2. Det fins dessuten kulturer som ikke bruker noen form for etternavn,men bare fornavn.

Mellomnavn eller underordna navn. Fornavn og faste etternavn skiller seg franavn som har ei mindre viktig rolle. De blir i Norge kalt mellomnavn fordi de stårmellom fornavn og etternavn her. Fra innvandrerkulturer gjelder det bl.a. farsfornavn uten ending for arabisk og tamilsk navneskikk, og med ending for bl.a.russisk, som -itsj i Ivanovitsj for sønner dersom faren heter Ivan, og -evna i Iva-nevna for døtre. For vietnamesisk blir de kjønnsmarkerende partiklene regnasom mellomnavn, bl.a. Van for menn og Thi for kvinner, jf. pkt. 2.1.3.

2. FRAMGANGSMÅTER FOR INKLUDERING AV FLERKULTURELLE NAVN I NORGE

Omtalen nedenfor av hvordan innvandrernavn blir inkludert i det norske folkere-gisteret, omfatter kategorisering av navn, kjønnsbestemt ending i etternavn, ogomskriving fra andre tegnsystem, som pkt. 2.1–2.3. Det er konkretisering avprinsippa i pkt. 2 med underpunkter.

Denne omtalen blir, som nevnt, avgrensa til innvandrere og flyktninger somhar kommet til Norge fra 1970-åra. Det vil si ikke-vestlig innvandring som bestårav fjernkulturell innvandring fra den tredje verden og av innvandring fra Øst-Europa. Det er innvandringa som begynte med pakistanere, chilenere, tyrkere ogvietnamesere, og som har blitt fulgt opp med tamiler fra Sri Lanka, folk fra særligdet nordlige og sentrale Afrika, Midt-Østen (bl.a. Iran og Irak), Balkan, Russlandog andre tidligere Sovjet-republikker.

Når en skal inkludere fremmede navneskikker i den norske navnekulturen, vildet naturlig nok være aktuelt å ta hensyn til vern av norske og andre kulturer og


til muligheter for å kombinere skikkene i det norske samfunnet. Dette er en kom-binasjon av hensyn til å føre videre skikker fra andre kulturer og å finne systemsom kan behandles på en rimelig måte i norske register.

Den norske personnavnloven godtar ikke-norske navneskikker i stor grad.Likevel opprettholdes prinsippet om beskytta etternavn og skillet mellom for- ogetternavn som har stått sentralt i norsk navnetradisjon.

Navn fra kulturer som ikke skiller mellom for- og etternavn, blir godtatt somdel av det norske navnesystemet med noen begrensninger, jf. pkt. 2.1.1. Regleneblir knytta til navnas kulturbakgrunn og ikke til personers kulturbakgrunn, sjølom det i praksis oftest vil gjelde personer med bakgrunn i bestemte kulturer.Dette innebærer at skillet mellom for- og etternavn med norsk navnetradisjon bliropprettholdt.

2.1. Katergorisering av navn i navnerekkaKategorisering av navn som for-, mellom- og etternavn innebærer ofte ei organi-sering av innvandreres navn på en måte som er ukjent for dem. I noen kulturerblir flere av navna til en person oppfatta som mindre formelle enn hos oss. De ermer en beskrivelse av hvem som er f.eks. faren og av hvor de kommer fra, slik atdet kan likne uformell navnebruk hos oss. Dessuten kan titler ha en status nær detvi regner som navn. Slikt gjør at navnebruken veksler mellom brukssituasjoner,og ikke bare som bruk eller ikke bruk av mellom- og etternavn hos oss.

For fjernkulturelle navn er prinsipper for kategorisering i Norge viktig fordi deofte skiller seg fra norsk navnetradisjon på flere måter. Samme navneform blirbrukt i flere funksjoner, rekkefølgen er annerledes, og det fins navneledd bruktpå andre måter. Her vil det bli lagt vekt på navn fra fjerne kulturer der:

1) samme navn kan bli brukt både som for- og etternavn2) plassering av etternavn (familienavn) i andre posisjoner enn sist i navne-

rekka3) et eget navn uttrykker kjønn eller generasjon4) navn kan ha løse prefiks eller suffiks (for- eller etterledd).

Disse fins som pkt. 2.1.1–2.1.4 nedenfor. Som følge av vansker med behandlingaav kategorisering, er det også aktuelt å endre rekkefølgen på registrerte navn ellerlegge til navn, pkt. 2.1.5.

Mer omtale av navneskikkene nedenfor fins i NOU 2001: 1:119–123, kap.11.3.1. Dessuten er aktuelle navneskikker omtalt i Utne 2000a, Utne 2000b, Utne2001, Utne 2002 og Vikør 2003. De sentrale forarbeida til personnavnloven erNOU 2001: 1 og Ot.prp. nr. 31 (2001–2002). Behandlinga foregår til daglig etterRundskriv G-20/2002.


2.1.1. Samme navn kan bli brukt både som for- og etternavnFelles for mange av de fjerne innvandrerkulturene i Norge er at samme navne-former blir brukt både som for- og etternavn. Navna blir også brukt på måter somtilsvarer våre mellomnavn. Årsaken til dette er at en manns fornavn ofte blirbrukt som etternavn for barn, barnebarn eller koner. I noen kulturer har folk barefornavn i navnerekka, og ikke navn med en bruk som tilsvarer våre etternavn.Nedenfor blir tre typer navnevalg tatt opp: fars eller fedres fornavn som mellom-og etternavn til barn, mannens fornavn som etternavn for kvinner, og kulturermed bare fornavn. I kulturer med skikker som dette er også andre navnetyper ibruk enkelte steder, bl.a. navn avleda av stedsnavn og faste etternavn.

Fars eller forfedres fornavn som del av navnerekkaDet er ganske utbredt blant de fjernkulturelle innvandrere at de har ei navnerek-ke med sitt eget fornavn pluss sin fars fornavn, og ofte farfars fornavn eller flerefornavn etter det igjen. Omfanget varierer fordi navnebruken ikke blir oppfatta såformelt med ulike kategorier som hos oss, men heller som et eget navn og sombeskrivelser. I det norske folkeregisteret blir ei slik navnerekke med minst trenavn oftest ført som fornavn, mellomnavn og etternavn, ev. som flere fornavneller som dobbelt etternavn med bindestrek (§ 4 1. ledd nr. 4; § 9). Ei rekke medto navn blir ført som for- og etternavn, dvs. eget og fars.

Skikken med eget og fars fornavn er i bruk blant annet hos tamiler, i deler avEtiopia, i Eritrea, hos kurdere og andre i Irak, i deler av området med arabisknavneskikk i Midt-Østen, Afghanistan, Pakistan og Nord-Afrika. I tillegg kom-mer flere områder i Afrika og Asia, som vi har mindre innvandring fra.

Blant tamiler, som helst kommer til Norge fra Sri Lanka, er det vanlig medeget og fars fornavn, f.eks.:

Far: Selvaraja MuruganathanDatter: Sivadevi SelvarajaSønn: Yogeswaran Selvaraja

I den tamilske kulturen er det vanlig med farens navn først i navnerekka. Somomtalt under pkt. 2.1.2 blir rekkefølgen snudd for tamiler i norske register, sliksom i eksempla ovenfor. Dessuten blir i noen tilfeller bare forbokstaven i farensnavn brukt. For øvrige kulturer som bruker farens navn i tillegg til eget fornavn,kommer fornavnet stort sett først.

I flere kulturer med slik skikk hender det at folk har flere enn ett fornavn. Detinnebærer at de også har flere av bl.a. fars fornavn i posisjoner som tilsvareretternavn. Slik er det bl.a. i Etiopia (Giorgis 1974:2). Tamilske for- og etternavner også satt sammen av flere fornavn, men de er sammenskrevet, som ovenfor.


Bruk av eget, fars og farfars fornavn som del av navnerekka er helst vanligetter arabisk navneskikk, sjøl om de også der dels bruker to navn, eller flere enntre. Et eksempel på tre navn kan vise bruken på arabiske navn der rekkefølgen ereget fornavn, fars fornavn og farfars fornavn:

Far: Mahmud Mustafa HussaynDatter: Fatima Mahmud MustafaSønn: Muhammad Mahmud Mustafa

Skikker med tre navn er også i bruk i Irak og i Somalia (navnesøknader i Norge;Reisæter 2001:50, om Somalia). I begge disse landa blir det brukt både arabiskeog lokalspråklige navn.

Grunnen til at en kategoriserer navnerekker med tre fornavn på denne måtensom for-, mellom- og etternavn i norske register, er dels for å passe dem inn inorske kategorier på en logisk måte, og dessuten å ha en enkel måte å få regis-trert navna på. Kategoriseringa blir noenlunde parallell til inndelinga for norsknavneskikk når en regner patronym (farsnavnet) som mellomnavn og eldre etter-navn i familien som etternavn, tilsvarende f.eks. sen-navn i norsk tradisjon. Detenkle ligger i at en på denne måten kan plassere det første navnet som fornavn,det siste som etternavn, og resten som mellomnavn. Alternativt vil en lett kunneplassere de to siste som doble etternavn med bindestrek, dersom bærerne ellerforeldra skulle ha ønske om det.

Mannens fornavn som etternavn for konaI blant annet pakistanske, somaliske og tamilske områder blir mannens fornavndels brukt som etternavn for kona (Rundskriv G-150/91:11). Nå er det i hoved-sak bare blant tamiler i Norge at dette er en skikk som det er ønske om å førevidere. Her er et eksempel satt opp med eget fornavn først:

Mann: Selvaraja MuruganathanKone: Chandrakumary Selvaraja

Ei kone kan få mannens fornavn som etternavn etter en regel i navneloven (§ 4 1.ledd nr. 5).

Kulturer med bare fornavnI noen land har folk ikke etternavn, men ett eller flere fornavn, som nevnt i pkt.1. Dette fins bl.a. i noen afrikanske kulturer, og i Mongolia (som fikk lov omfaste etternavn i 1997, men i praksis gjennomført i 2004), Indonesia og Myanmar(Burma) (Utne 2000a:31; IFLA 1996; The Observer 2004).


I slike kulturer der det har vært vanlig med flere fornavn, har ett av fornavnablitt ført som etternavn i protokoller og andre papirer ved bl.a. registrering påskoler i hjemlandet og gjennom annen kontakt med vestlig kultur. På den måtenhar de fått fornavn som etternavn.

Til Norge kommer det innvandrere som har to eller flere fornavn, særlig kjentfor hutuer og tutsier fra de sentralafrikanske landa Rwanda og Burundi (kilder:navnesøknader i Norge). Hvert familiemedlem har helt ulike navn (sst., Musere& Odhiambo 2000:22). Ved innvandring blir de gjerne registrert med det sistesom etternavn.

Innvandrere fra kulturer med bare ett navn er uvanlig i Norge. Det kan f.eks.være aktuelt å ta navn på tidligere bosted, en av foreldras navn som etternavn.Eller de kan ta en tittel som fornavn. Et eksempel utenfor Norge er den tidligeregeneralsekretæren i FN U Thant, der U er hans tittel hjemmefra, som har blitthans fornavn, og Thant hans opphavlige fornavn, som har blitt etternavn bl.a. iVesten (IFLA 1996:155–158, som gjelder prinsipper for bibliotek).

2.1.2. Plassering av etternavn (familienavn) ulikt norske reglerBlant kulturer med andre navnerekkefølger er det to typer som er aktuelle fornyere innvandring: etternavnet først i navnerekka, og det overordna etternavnetfør det underordna etternavnet.

Etternavn først i navnerekkaEtternavn blir stilt først i navnerekka bl.a. i store områder i Sørøst-Asia, f.eks.Mao i Kina, og Kim både i Sør- og Nord-Korea (Creamer 1995:909; IFLA1996:130; Utne 2000a; Utne 2004:235–236, oppslaget «Etternavn først»). Blantinnvandrere til Norge gjelder dette særlig tamiler fra Sri Lanka og vietnamesere,og muligens blant noen fra Etiopia (IFLA 1996:64, 218–219 og 259; Giorgis1974:2).

Folk med slik skikk må normalt snu navna når de kommer til Vesten eller landmed motsatt rekkefølge. En vietnameser som heter Tran Van Duc i Vietnam blirtil Duc Van Tran. Tran er etternavnet.

Praksis i Norge er at navna blir ført etter hovedregelen om rekkefølge, dvs.fornavn først (Ot.prp. nr. 31 (2001–2002):37, pkt. 8.3.2). Justisdepartementetpeker på at «[i] f.eks. egen korrespondanse og foreningsregistre mv. kan en frittvelge hvilken rekkefølge navnene skal plasseres i». Long Litt Woon, som varlikestillingsdirektør i Norge i 2003–2005 og kommer fra Malaysia med kinesiskbakgrunn, bruker og blir omtalt med etternavnet Long fremst i navnerekka (Long2003). I folkeregisteret er det ført som etternavn (Skattelistene for 2002).

Sporadiske kontroller i folkeregisteret og andre register i Norge viser at navnfra alle disse kulturene i mange tilfeller blir ført annerledes enn reglene foreskri-


ver, og ofte ulikt fra register til register. Blant annet kan en finne tamiler ført ifolkeregisteret som J Nathanakumar, med J som fornavn. Etter tamilsk skikk bliretternavnet, som er farens fornavn, for mange skrevet som én atskilt bokstavførst i navnerekka. J i slike eksempler er altså etternavn.

Overordna foran underordna etternavnSkikken med overordna etternavn før det underordna er spansk, og den er i bruki andre land der spansk navneskikk er innført. Det vil si at farens etternavn, somer det overordna, kommer før moras etternavn, som er det underordna. Beggedisse kommer etter fornavna. I Norge gjelder dette særlig chilenske innvandrere.Et eksempel er Pablo Alvares Diaz, der Alvares er det overordna navnet, sombl.a. står først i etternavnsoppføringer etter spansk navneskikk, og dermed ogsåchilensk. I Norge får folk med spansk navneskikk beholde navnet som det er,dvs. som dobbelt etternavn uten bindestrek. For øvrig kan de få satt inn binde-strek, eller få registrert det ene som mellomnavn. (§ 16, § 7, § 4 1. ledd nr. 1 kom-binert med § 9.) Men barn og ektefeller får ikke fortsette med doble etternavnuten bindestrek når de setter sammen nye doble etternavn i Norge (§ 7). De fåraltså ikke føre videre den spanske navneskikken uten bindestrek i Norge for nyenavnekombinasjoner (§ 16; NOU 2001: 1:124, pkt. 11.3.4). Fram til 2002-lovenhar ett av de spanske navna blitt til mellomnavn i det norske folkeregisteret fradet tidspunktet personene har blitt norske statsborgere (Rundskriv G-150/91:16–17).

2.1.3. Navn for kjønn eller generasjonI flere sørøst-asiatiske kulturer blir det brukt et navneledd inne i navnerekka forå uttrykke en generasjon i slekta eller kjønn. I denne framstillinga blir slike nav-neledd kalt generasjonsnavn og kjønnspartikler (ev. kjønnsmarkerende partik-ler). Dette er kjent særlig fra Kina, Korea, Vietnam og blant sikher, som særligbur i India. De tre første har etternavn først i navnerekka, men sikhene har etter-navna sist, som ofte er kjønnspartikkelen. I disse kulturene blir mange navn bruktfor begge kjønn, og navn for begge kjønn kan være like i transkripsjon til latinskalfabet. Sikhene bruker normalt samme fornavn for begge kjønn.

Siden første og siste navn er for- og etternavn, eller motsatt, kan det aktuelleleddet klassifiseres som ett av fornavna, ett av etternavna eller som et mellom-navn. Det er i prinsippet uviktig, men det er praktisk å gjøre det likt for alle, bl.a.fordi det kan være knytta til bestemte unntaksregler i loven. Det har bl.a. gjort detenklere å lage regler som gjør det mulig for fjernkulturelle å få godkjent navnsom er like våre etternavn, som fornavn, og like våre fornavn som etternavn, ellernoen slike som mellomnavn. Betrakter vi disse partiklene som mellomnavn, slikJustisdepartementet gjør for de vietnamesiske og sikhske partiklene i Norge, vil


alle varianter av slike ledd bli godtatt uavhengig av om de er i bruk som fornavnhvilket som helst kjønn, eller som beskytta eller frie etternavn. Betrakter vi allesom fornavn, vil de bli godkjent som det uansett om de tidligere er i bruk somfornavn bare for ett av kjønna, eller som mellom- eller etternavn.

KjønnspartiklerKjønnspartikler, som er kjønnsmarkerende navnetillegg, blir særlig brukt isikhsk og vietnamesisk navneskikk.

Sikher er betegnelse for folk som praktiserer den religiøse retningen sikhisme.De er hovedsaklig bosatte i India, mest i delstaten Punjab. Folk som tilhørersikhsk religion, bruker en kjønnspartikkel etter fornavnet, som der kommer førsti navnerekka. For sikhene er dette en viktigere kjønnsskillende funksjon enn forde andre kulturene, fordi de ellers i hovedsak tradisjonelt har brukt sammefornavn for begge kjønn. Singh blir brukt som partikkel for menn og Kaur forkvinner, f.eks. Rajinder Singh og Rajinder Kaur. (Singh 2000:13–14; Dimpy1999:6.)

I India har sikhene ofte ikke noe etternavn. Folk bruker disse partiklene i endel situasjoner på en måte som tilsvarer etternavn, og eventuelt uformelt i tilleggandre beskrivende uttykk eller titler. Ved utvandring føyer de ofte til et annetetternavn, slik at partikkelen blir et mellomnavn, ev. fornavn nr. to. Etternavn kanbl.a. ha opphav i kastenavn, eller i stedsnavn og ord for personlige egenskaper.(Singh 1995:xiii, xv og xxi.)

Partiklene Singh og Kaur har i noen grad gått ut av bruk, samtidig med at detblir tatt i bruk kjønnsbestemte fornavn, bl.a. med kvinnelige endinger (Dimpy1999:6).

Et vietnamesisk eksempel på kjønnspartikkel er Van i det fulle navnet Tran VanNam, der Tran er etternavn og Nam fornavn. Thi er den vanligste vietnamesiskepartikkelen for kvinner. For menn er Van den vanligste, andre mannlige er: Huu,Duc, Xuon, Ngoc, Quang, Cong og Dinh. Det fins tradisjoner for variasjon ogsåav disse, bl.a. etter nummer i søskenflokken eller egne familietradisjoner. Viet-nameserne i Norge får normalt snudd navna, slik at navnet Tran Van Namovenfor blir til Nam Van Tran. Andre eksempler vil være Nguyen Van Tuan ogTran Thi Hoa, som blir til Tuan Van Nguyen og Hoa Thi Tran.

I Norge har kjønnspartikler blitt ført inn i folkeregisteret etter forskjellige prin-sipper, som nok helst kommer av at det har skjedd over lang tid, at prinsippeneikke har vært klare i utgangspunktet, og at de kanskje heller ikke har vært kjentfor alle. Innføring av innvandrere har i hovedsak skjedd ett sted, hos Sentralkon-toret for folkeregistrering.

I Norge skal vietnamesiske og sikhske ledd av disse typene etter hovedregelenbli ført som mellomnavn (Rundskriv G-150/91:14). I praksis har de i mange til-


feller blitt ført som fornavn nr. 2 i folkeregisteret. Det kan en bl.a. se av at Thi varpå 81. plass blant fornavn nummer to for alle kvinner i Norge pr. 1.1.1998 (Kris-tiansen og Ouren 1998:111).

Blant ca. 3500 personer med sikhske kjønnspartikler i Norge har litt over halv-parten av hvert kjønn partikkelen som etternavn. Resten har partiklene omtrentlikt fordelt mellom fornavn nummer to og mellomnavn. (Opplysninger fra SSB.)

Også i Myanmar (Burma) blir det brukt kjønnspartikler, som er foranstilte(IFLA 1996:156). Til Norge er det ikke innvandring derfra.

GenerasjonsnavnGenerasjonsnavn blir gitt etter ei rekke med navn som i en tidligere generasjoner satt opp for hver av de følgende generasjonene. Slik vil f.eks. søsken, søsken-barn, tremenninger osv. har samme generasjonsnavn, som etter pinyin-transkrip-sjonen som er i bruk nå, blir sammenskrevet med fornavnet. Et eksempel er MaoZedong, med brødrene Mao Zetan og Mao Zemin, der Ze er generasjonsnavn ogbl.a. dong er fornavn (Creamer 1995:910–911). Mao er etternavn (familienavn).

For øvrig hender det at vietnamesere har flere for- eller etternavn, for kineserehar det de siste tiåra blitt vanligere å ta to fornavn istedenfor den tradisjonelleskikken med generasjonsnavn.

For kinesiske og koreanske navn blir generasjonsnavna ført foran eller etterfornavnet i kulturene de kommer fra. De får gjerne samme interne rekkefølge iVesten, der begge blir oppfatta som del av et dobbelt fornavn, dels som ett navnpå grunn av transkripsjonsmåten.

2.1.4. Navn med løse prefiks eller suffiksMange navn er satt sammen av en hoveddel og av et ledd som i seg sjøl normaltikke er navn alene. Disse ledda kan stå foran eller etter hovedleddet som eget ord,og blir ofte kalt prefiks og suffiks i juridisk navnelitteratur (Rundskriv G-150/91:14). Disse ligner navneledda for generasjon og kjønn omtalt ovenfor,men har ei løsere rolle og blir oftest skrevet alene og dels flytta på i forhold tilandre navn.

De løse prefiksa og suffiksa blir helst oppfatta som funksjonsord, dvs. artikler(determinativer i nyere grammatikker), preposisjoner, og substantiv som uttryk-ker et familieforhold (far, mor, sønn og datter) eller en tittel brukt som del avnavn.

I fjernkulturelle navn er dette vanligst blant navn med arabisk bakgrunn. Detfins dessuten egne tradisjoner for iransk (persisk) og for noen afrikanske kultu-rer.

I arabiske navn blir løse affiks brukt som ord for familieforhold, bestemt artik-kel og andre tilleggsord. Den bestemte artikkelen blir oftest skrevet som al eller


el (Rundskriv G-150/91:14). Mye brukte arabiske prefiks er ellers særlig Abd,Abdel, Abdul, ibn, bin og ben. De tre første er del av navn og har religiøs betyd-ning, de tre siste betyr ’sønn av’. (Utne 2002:79–81, Vikør 2003.)

I Iran har ofte suffiksa Zadeh og Pur, som betyr hhv. ’født’ og ’sønn’, blitt lagttil fornavn eller yrkestitler. I dag er dette faste etternavn på samme måten somsen-navn i Norge. De blir dels sammenskrevet og dels skrevet som egne ord,f.eks. disse etternavna fra det norske folkeregisteret (1.1.2005, med antallbærere): Alizadeh (54), Alipour (19), Hosseinzadeh (6), Hossein Zadeh (4), Hos-seinpoor (5) og Rana-Zadeh. (Schimmel 1989/1997:10; Schimmel 1992: 46.)

I noen afrikanske kulturer fins foranstilte ord for å uttrykke tilknytning til for-eldre. I Kenya blir som wa brukt for å uttrykke sønn- eller datter-forhold, som formannen Koigi wa Wamwere (IFLA 1996:124–125). I samme land blir arap bruktfor sønner, som for Daniel arap Moi.

I det norske folkeregisteret kan disse underordna ledda bli ført som egne ord,eller bli knytta til hoveddelen av navnet med bindestrek eller sammenskrevetmed navnet. Navn fra vesteuropeiske språk får normalt prefikset ført som atskiltord, og de blir alfabetisert etter hoveddelen. Det gjelder navn som von Mehren,men også chilenske navn, som er spanskspråklige, f.eks. de Silva. For fjernkul-turelle navn ellers varierer registreringsmåtene, og prefikset er helst med i alfa-betiseringa.

I Norge blir prefiks etter hovedregelen avvist i nye navn fordi det ikke er norsknavnetradisjon, men de blir ført videre i navn som bærerne har familietilknytningtil (Skattedirektoratet 1998c:131, pkt. 8.2; Rundskriv G-20/2002:40–41, pkt.3.5.9). I praksis gjelder det navn med europeisk bakgrunn. Skulle noen søke omet nytt arabisk etternavn, vil det muligens bli løst med sammenskriving eller medbindestrek mellom prefiks og hoveddel.

2.1.5. Rettinger: bytte kategori eller legge til navnVed innvandring blir mange navn registrert imot de norske reglene, f.eks.fornavn som etternavn og omvendt. Eller det kan mangle navn. Dette følgernokså naturlig av mulige kommunikasjonsproblemer hos alle parter. Navnesøk-nader viser i noen tilfeller klart uttrykte ønsker om å få offisielle navn så like dendaglige bruken som mulig, slik disse typene endringer er uttrykk for. Noen vilogså skifte navn av andre grunner, bl.a. skrivemåter, jf. pkt. 2.3.

Bytte kategorierEn grunn til plassering i gale kategorier kan være skjemaer som folk møter i for-skjellige land. Noen av skjemaene krever fornavn først og etternavn sist, mensandre skal ha etternavn først og fornavn sist. Dessuten er det vanlig med «etter-


navnet» først etter tamilsk skikk. Kan hende har det også noe å si at arabisk blirskrevet fra høyre mot venstre.

Det er i noen tilfeller også betydelige kommunikasjonsproblemer i forbindelsemed søknader om endring. En oversikt over navn fra familiemedlemmer, både iNorge og utlandet, er ofte nyttig for å finne navnekombinasjoner for søkerne.

Folk får endre på rekkefølger når de er ført feil etter norske regler. (§ 4 1. leddnr. 9; Rundskriv G-20/2002:38, pkt. 3.5.8.) Ei kvinne kan f.eks. være registertslik:

Nadir Hakim Fatima(fornavn) (2. fornavn) (etternavn)

Det vil si at hun er registrert med fars fornavn Nadir som fornavn, farfars fornavnHakim som andre fornavn og sitt eget fornavn Fatima som etternavn. Normaltskal rekkefølgen være eget fornavn, fars fornavn og farfars fornavn, helst fordeltpå kategoriene fornavn, mellomnavn og etternavn (jf. 2.1.1):

Fatima Nadir Hakim(eget navn) (far) (farfar)

Slike rettinger gjelder også for plassering av kjønnspartikler, generasjonsnavn ogløse prefiks og suffiks. Det er bl.a. ganske vanlig at folk med vietnamesiske navnhar kjønnspartikkelen som første fornavn i mange register. Stikkprøver forsamme personer viser at slike føringer er mindre vanlig i folkeregisteret.

Legge til navnNoen navn kan ha blitt utelatt. Grunnen kan være at innvandrerne ikke har værtpåpasselige med å få navna registrert da de kom til landet. Grunnen til det er atfolk i mange kulturer har mange mulige navn, og bruken av hvert av dem erknytta til bestemte situasjoner, jf. innledninga til pkt. 2.1. Dersom søkerne ikkekan dokumentere tilknytning til mellom- eller etternavn de vil ha inn på dennemåten, blir navna avvist dersom de er beskytta etternavn i Norge. Dokumenta-sjon mangler naturlig nok ofte for flyktninger, som dette ofte gjelder. Navna blirgodtatt dersom de er frie eller ingen andre har dem som etternavn.

2.2. Kjønnsbestemt ending i etternavnPå mange språk blir navn bøyd i kasus og noen i kjønn. I praksis har kasusbøy-ing ikke betydning for registrering for kjønn. Det har derimot etternavn med egneformer for hvert kjønn.

For kvinner kan etternavn være en variant av farens etternavn fra fødselen ogsenere av ektemannens etternavn, men menn skifter normalt ikke etternavn. Nav-nevariasjonen blir helst uttrykt med endinger. Blant innvandrere som har


kommet til Norge de siste åra, er skikken særlig aktuell for østeuropeere, mendette fins også for gresk (Utne 2004:250–252, «Kjønnsbestemte etternavn»,NOU 2001: 1:40, pkt. 3.8.1.6).

I russisk er -ov, -ev og -in vanlige endinger for menn. Kvinner får ekstra a-endinger, f.eks. Pavlov og Pavlova, og Nikitin og Nikitina. På latvisk fins detflere uttrykksmåter fordi navn er fordelt på flere bøyingsmønstre, f.eks. de mann-lige Kalni�, �à (’lite fjell’) og Ziemelis (’nordavind’) og de tilhørende kvinneligeKanin, a og Ziemele (muntlige latviske kilder, kontrollert med søk på navna påInternettet; jf. IFLA 1996:133). Innlånte navn har også latviske former, somAndersons og Andersone.

Noen språk har òg ulike endinger i navn for gifte og ugifte kvinner, som delitauiske Petrauskiene (gifte) og Petrauskaite (ugifte). Den mannlige forma erPetrauskas. Alle tre svarer til Petersen på norsk. Flere endinger for samme funk-sjoner er i bruk (Mathiassen 1996:56).

Felles for navn fra Øst-Europa er at kvinnelige etternavnsformer oftest blirborte ved utvandring. Grunnen til slik endring kan være at de gjerne vil tilpasseseg, eller at navneskikken ikke blir godtatt dit de kommer.

Den kvinnelige endinga -a har blitt godtatt i Norge fra 1997 for gifte kvinner,og fra 1999 ble kjønnsbestemte former for begge kjønn godtatt (Justisdeparte-mentet 1997:2–3; Rundskriv G-81/99, pkt. 7; NOU 2001: 1 sst.). Med den nyenavneloven fra 2003 blir alle kjønnsbestemte etternavnsformer godtatt formellom- og etternavn (§ 6 2. ledd).

2.3. Omskriving av navn med ikke-norske skrifttegnI forbindelse med omskriving av navn fra andre skriftsystem (alfabet) blir detskilt mellom transkripsjon, som omfatter noen grad av uttalegjengivelse, ogtranslitterering, som innebærer omskriving tegn for tegn.

Innvandrere som kommer til Norge, får navna sine skrevet om etter mangeulike standarder, eller fordi de allerede har fått navnet omskrevet f.eks. til latinskalfabet i et annet land. Det er tolker, saksbehandlere og personene sjøl som kanha bidratt til skrivemåtene. Det samme gjelder omskriving fra andre lands latin-ske alfabet med diakritiske tegn som ikke er i bruk for norsk, f.eks. tyrkisk ogflere østeuropeiske alfabet.

Noen ønsker å få endra stavemåten av navn etter at de er registrert i Norge.Grunnen kan være feilregistrering ved innvandring, at de ser at andre medsamme navn får det stava på andre måter her i landet, eller at de er vant med enannen transkripsjon fra hjemlandet (Utne 2002:83–87 og 89). I praksis får deendra stavemåten til en omskrivingsmåte som er i bruk i Norge eller i andre land,sjøl om navnet de retter til, er beskytta i Norge (Rundskriv G-20/2002:16–17,pkt. 2.3.5).


2.3.1 Skrifttegn i folkeregisteretI navnefelta i det norske folkeregisteret kan en føre bokstavene i det norske alfa-betet pluss É, È, Ô, Ä, Ö og Ü (Skattedirektoratet 1998a:2–3, pkt. 1; Skattedirek-toratet 1998c:131, pkt. 8.3; jf. òg Sivilombudsmannen 1997:203–206; jf.omtalen i «Referanser» nedenfor til Skattedirektoratet 1998b og Skattedirektora-tet 1999). I det norske folkeregisteret blir det bare brukt store bokstaver. Denevnte tegna dekker skandinaviske tegn unntatt samiske. Dessuten dekker detyske og franske med unntak av Ç (cedille). Eksempler i folkeregisteret erMÄRTHA, GÖRAN, JÖNSSON, KÖHLER, MÜLLER og JÉRÔME. Tegna blirogså ført inn i navn fra andre språk, f.eks. de tyrkiske navna ÜZÜMCÜ ogÖZBAL.

Tegn i latinske alfabet som ikke fins i tegnsettet i folkeregisteret, blir innførtsom forklaringer i et merknadsfelt (Skattedirektoratet 1994, § 30 2. ledd; jf.omtalen i «Referanser» nedenfor til Skattedirektoratet 1998b og Skattedirektora-tet 1999). Det er f.eks. slik for de tyrkiske etternavna ÜÇLER og ÖÇAL. De ståri folkeregisteret enten med bare vanlige norske tegn eller som ÜCLER og ÖCAL.Resten kan bli omtalt i et merknadsfelt. (På tyrkisk blir ç uttalt som ustemt alve-olar affrikat, [t∫], dvs. med lukke og trang åpning mellom tunga og den hardeganen, ulikt fransk der uttalen er [s]. Ü og ö blir uttalt som [y] og [ø], men beggemed litt mindre lepperunding enn på norsk. (Brendemoen 1990:160, 164.) I1997, ett år før innføringa av de ekstra tegna nevnt ovenfor, var det ca. 21 000personregistreringer med merknader om slike tegn (Sivilombudsmannen1997:206).

Bare tegn i navnefelta kommer ut i automatiske utskrifter. Øvrige tegn kanføres på attester, dels med tekstbehandlingsutstyr og dels for hand.

Grunnene til at flere tegn ikke er med i navnefelta, er at dataene skal kunne blioverført til forskjellige datasystem og bli gjengitt med samme tegn, og at tegn frafremmede språk er ukjente og kan bli brukt galt (Sivilombudsmannen 1997: 204,205).

Ved registrering av fødte og ved navneendring i Norge blir bare bokstaver i detnorske alfabetet og aksenter over vokaler godtatt (Rundskriv G-20/2002:16, pkt.2.3.4).

2.3.2 Transkripsjon og translittereringInnholdet i termene transkripsjon og translitterering veksler.

Transkripsjon er særlig aktuelt når alfabeta eller andre skriftsystem har tegndet ikke er lett å skrive om fra. Det gjelder bl.a. omskriving til norsk fra andreskriftsystem enn latinske og kyrilliske alfabet, f.eks. arabisk, kinesisk og andreasiatiske og afrikanske språk.

Mellom språk som bruker varianter av det latinske og det kyrilliske alfabetet


kan vi langt på vei translitterere. En tar gjerne bort nyanser, helst diakritisketegn, slik at omskrivinga normalt bare kan skje fra tegn med diakristisk tegn ogikke motsatt vei.

For vitenskapelige bibliotek og dels vitenskapelige artikler, blir det dessutenbrukt standarder for translitterering med et mer finmaska tegnsett. Slike tilfellerer standarder fra International Organization for Standardization (ISO) og fraLibrary of Congress i USA, og standarder knytta til bestemte fagmiljøer.

For personregistrering kan det bli veksla mellom flere system for både trans-kripsjon og translitterering mellom samme språk og skriftsystem, slik det eromtalt for russisk og arabisk nedenfor. I hovedsak blir navn i andre skriftsystemenn det latinske alfabetet skrevet om til bokstavene i det engelske, franske ellerspanske alfabetet.

2.3.3. Omskriving fra russiskFra russisk blir det både transkribert og translitterert til norsk og andre språk.Dagens system er helst translitterering, mens transkripsjon var vanligere tidli-gere.

Russisk � blir nå helst translitterert til norsk v. Slik er det med Smirnov med vtil slutt, på grunnlag av det russiske ��. Tidligere har dette tegnet blitttranskribert etter uttalen i Norge og flere andre land. Uttalen veksler mellom [v]og [f] etter plassering i ord. Derfor har vi også fått navneforma Smirnoff etter f-uttalen av tegnet � i slutten av ord.

Russisk � blir skrevet om etter den russiske uttalen i dag i flere språk. I norskblir tegnet derfor transkribert til Je når det står først i ord eller etter konsonant, ogtil e ellers. Den nordiske og tyske forma for russisk �� er Jelena, og engelskoftest Yelena. ISO-standarden bruker ei konsekvent translitterering til e i alleposisjoner, slik at det er Elena, som også oftest er den franske forma.

Norsk språkråd og de nordiske språknemndene utvikla et omskrivingssystemfra russisk første gang i 1970. Det blir ikke brukt som eneste system i folkeregis-teret.

I vitenskapelig sammenheng i Norge, bl.a. også i universitets- og høyskolebi-bliotek, bruker en helst ISO-standarden (ISO 1995), med ett unntak: Mensrussisk � blir transkribert som h etter ISO-standarden, bruker de nevnte norskebibliotekta ch (ev. kh). En kjent sovjetisk leder het Khrusjtsjov etter Norsk språk-råds regler, Chru�à�àëv i norske vitenskapelige tekster og �� på russisk.ISO-standarden anbefaler Hru�à�àëv. En oversikt over omskriving fra kyrillisk iflere land fins i Hansson 2004:79–82; og i referansene til tabell 1.

Tabell 1 viser flere eksempler på hvordan russisk blir omskrevet for boksta-vene �, � og �. Med unntak for ISO-standarden, er det utbredte prinsipper og


ikke offisielle normer som blir vist, da det stort sett ikke fins. Former i parenteser i bruk, men i mindre omfang.

russisk � � � � � � �v�� ISO 1995 û (ju) ja cà Julija Ivanovicànorsk ju ja tsj Julija Ivanovitsjdansk, svensk ju ja tj Julija Ivanovitjengelsk yu (iu) ia (ya) ch Yulia Ivanovicheng., ALA-LC iu ia ch Iulia Ivanovichfransk iou (you) ia (ya) tch Ioulia Ivanovitchtysk, Duden ju ja tsch Julija IwanowitschICAO, pass IU IA CH IULIA IVANOVICH

Tabell 1: Transkripsjon og translitterering fra russisk.(Kilder: Norsk språknemnd 1970:7–26; Norsk språkråd 2005; Roberge 2005;Winschel & Prilop 2005; ICAO 2003; kontrollsøk i google.com, quid.fr, lefiga-ro.fr.) «Norsk» vil si Norsk språknemnds, senere Norsk språkråds, prinsipper.ALA-LC = American Library Association & Library of Congress (Barry 1997).I pass brukes bare store bokstaver, slik det er vist for ICAO-standarden i tabellen.

2.3.4. Omskriving fra arabiskTranskripsjon fra arabisk skrift til norsk følger ikke noen bestemt standard iNorge. Norsk språkråd har vedtatt norske skrivemåter for noen historiske navn.

I transkripsjon fra arabisk vil uttalen i arabisk og skrivemåten for de sammelydene i målspråket virke inn. Dessuten vil valg av transkripsjonsmåte skifte franavn til navn, bl.a. som følge av hvilke land innvandrere med navna har kommetfra eller gjennom. Dette er forklaringa på at den bestemte artikkelen i arabisk blirskrevet al, el, ul, as, at, ur og annet. Årsaken til konsonantvekslinga her er assi-milering i uttale, dvs. at konsonantlyden i artikkelen blir lik konsonanten i ordetetter, f.eks. at-Tikriti og Salah ud-Din. Det gjelder bl.a. for alveolarer (som t, d,s, z (stemt s), n, l og r). Arabisk blir skrevet fra høyre mot venstre, som vistnedenfor. Alfabetet har 28 konsonanter, to diftonger og tre lange og tre kortevokaler (a, i , u). Korte vokaler blir skrevet over eller under en annen bokstaveller utelatt i skrift. Mer om transkripsjon fra arabisk fins i Utne 2002:83–87.

Arabiske navn blir også skrevet med andre alfabet enn det arabiske i land derarabisk navneskikk er i bruk. I mange av disse landa har en gått over til latinskalfabet, som i Tyrkia, på deler av Balkan og i deler av Afrika, bl.a. Somalia. Deblir dessuten skrevet med kyrillisk skrift i tidligere sørlige Sovjet-republikker. Ihvert av disse landa fins flere skrivemåter i bruk. Vi får også navneformer fradisse områda.


Mannsnavnet Jamil er et eksempel. Det begynner med den arabiske konso-nanten , som har stemt dsch-uttale, [dZ], noen steder og en uttale nær g i bl.a.Egypt. På vestlige språk med latinsk alfabet blir bokstaven gjengitt som J, Dj,G og G. Navn blir gjengitt som Jamil (bl.a. i norske bibliotek), Djamil, og Gamil(ISO) som i praksis blir skrevet Gamil. Den arabiske skrivemåten for hele navneter , med bokstavene LIMJ som skal leses fra høyre mot venstre. Her kunneen kort A blitt markert som en oppoveraksent over J-en, slik at navnet blirLIMAJ, dvs. JAMIL.

I tidligere Sovjet-republikker blir dette navnet bl.a. skrevet ��. Det bliromskrevet videre til latinske alfabet som bl.a. Sjamil, Shamil og Sóamil. Grunnener at den kyrilliske � bl.a. blir skrevet om til Sj (Norsk språkråd), Sh (engelsk)eller Só (ISO). Shamil og Sjamil har blitt brukt i norske nyhetsmedier 2000–2005.Den arabiske bokstaven er stemt, [dZ], mens den kyrilliske (russiske) er ustemt,[∫]. På tyrkisk, som bruker latinsk alfabet, er forma Samil, og S blir uttalt somustemt frikativ, [∫].

2.3.5. Omskriving fra kinesisk, og vietnamesiske former av kinesiskenavnKinesiske navn skrevet med ideogram har blitt skrevet om til latinske alfabetetter mange prinsipper. Dessuten har mange vietnamesiske navn opphav i kine-sisk, men slektskapet er vanskelig å se.

Fra kinesiske ideogramKinesiske navn blir omskrevet til latinske bokstaver etter uttale. Transkripsjons-måtene har fram til 1979 vært lite standardiserte. De avspeiler måten lydene blirgjengitt med skrift i ulike språk i Vesten, og dessuten har de vært gjengitt fra for-skjellige kinesiske dialekter. Fra 1979 har Folkerepublikken Kina etablert stan-dardiserte skrivemåter etter pinyin-systemet, bygd på mandarin-dialekt (Louie1998:76; Library of Congress 2000, 2004). Endringene får ikke følger for demsom allerede har fått etablert ikke-kinesiske skrivemåter i navn.

Zhang, det tredje mest vanlige familienavnet i Kina og blir vist i tabell 2,begynner med en ustemt urunda uaspirert retrofleks affrikat, [t§], som enkleresagt vil si en ustemt friksjonslyd med tunga bøyd opp og bakover, og som startermed et stopp i luftstrømmen. Den likner norsk tsch-uttale. (Louie 1998:76; Yin &Felley 1990:49–50). Zhang blir omskrevet på mange måter, bl.a. disse som fins idet norske folkeregisteret pr. 1.1.2005 (antall bærere i parentes):

Zhang (205), etter dagens pinyin-transkripsjon (Louie 1998: 5, 76). Chang (27), etter Wade-Giles-transkripsjon, som er en eldre og mye brukt

transkripsjonsmåte bygd på mandarin-kinesisk, utvikla tidlig på 1900-


tallet og særlig brukt i engelsk. Chang er dessuten transkripsjonsmåtefor flere andre kinesiske etternavn (s.v.:75–76).

Cheung (76), etter en transkripsjonsmåte utvikla av engelske misjonærer på1800-tallet (s.v.:77).

I Vesten blir generasjonsnavn pluss fornavn (pkt. 2.1.3) eller doble fornavn gjen-gitt enten som to navn med eller uten bindestrek, eller det kan være som etsammenskrevet navn, som er pinyin-transkripsjonen (Yin & Felley 1990:154–157). Mange transkripsjonsmåter er i bruk, som for Maos generasjons- ogfornavn Zedong, Ze Dong, og den sjeldnere Ze-dong, eller eldre former som Tse-tung (kilde: internett-søk).

Navn med annet enn kinesisk opphav blir omskrevet til kinesiske ideogramdels etter uttale og dels etter betydning. Den offisielle pinyin-transkripsjonen avikke-kinesiske navn er som skrivemåten med latinsk alfabet utenfor Kina. Det vilhelst si med engelsk tegnsett, og gjelder også for navn fra andre skriftsystem ennmed latinsk alfabet. (Yin & Felley 1990:166–172.)

kinesiske ideogrammer pinyin Zhang Ruan ChenWade-Giles Chang Juan Ch’envietnamesisk

Tabell 2: Kinesiske navn: kinesiske ideogram, pinyin og Wade-Giles-transkrip-sjoner og vietnamesisk(Kilder: Louie 1998:24, 35 og 80; Yin & Felley 1990:49–51; Library of Congress2004).

Vietnamesiske former av kinesiske navnMange vietnamesiske etternavn har opphav i kinesisk, bl.a. pga. utvandring fraKina for flere hundre år siden. To av de mest kjente er og , vist itabell 2. Vietnamesisk, som dels bygger på kinesisk og kinesiske tegn, har blittskrevet med latinsk alfabet etter transkripsjoner gjort av bl.a. portugisiske ogfranske misjonærer på 1600-tallet og senere (Thompson 1991:52–57, Husby1991:22–27).

Nguyen (5371) er det samme etternavnet som fra kinesisk blir gjengitt som(Louie 1998:24, 80):

Ruan (12)Yuan (24)Yuen (38)

Trarar ˆ nNguyeNguyeN ˆn


Tru,o,ng Nguyen Tran

Første lyden for navnet i noen kinesiske dialekter er en stemt frikativ retrofleks,[ ]. Den blir uttalt med tunga bøyd opp og bakover og uttalt stemt, og skiller segfra den omtalte lyden i Zhang ovenfor med at lyden i bl.a. Ruan er stemt ogmangler stopplyd. Den kinesiske lyden blir skrevet som R i pinyin-transkripsjon,men ble skrevet J i Wade-Giles-transkripsjon, og ev. som Y i tidligere transkrip-sjoner, slik eksempla ovenfor viser (Louie 1998:76, Library of Congress 2004:11–12). Skrivemåten med Ng først i det vietnamesiske navnet har en nasal velaruttale, [N]. Det tilsvarer ng-uttale bl.a. i østnorsk. Dette er et fonem som har blittlagt til eller falt fra i talemål bl.a. i det sørlige Kina etter kompliserte regler (Mat-thews & Yip 1994: 16, 29, 30 note 4).

Tran (2306), med vietnamesisk skrivemåte, er samme navn som frakinesisk blir gjengitt som (Louie 1998:74, 79–80; Yin & Felley 1990:49–50;Library of Congress 2004:9):

Chen (290; Chen med pinyin-transkripsjon, og Ch’en med Wade-Giles-transkripsjon)

Chan (161; fra standard kantonesisk) Ding (21; fra Fuzhou-dialekt)

Kinesisk uttale av den første konsonanten er ustemt aspirert retrofleks affrikat([t§h], Yin & Felley 1990:50, Louie 1998:76). Tr i det vietnamesiske Tran er opp-havlig en fransk og portugisisk transkripsjon (Louie 1998:80; Thompson1991:52–55, 57–58). På vietnamesisk blir tobokstavskombinasjonen tr brukt foren ustemt frikativ, [c], kj-lyd, som i tydelig tale òg kan være affrikat (dvs. stopp-lyd først), [t§] (Thompson 1991:8), som kan tilsvare sch- og tsch-uttale på norsk.I eldre vietnamesisk hadde tr retrofleks uttale (tunga opp og bakover) (Thomp-son 1991:57–58), og var lik den kinesiske uttalen som beskrevet ovenfor, menmed svakere aspirasjon (pust). I sørvietnamesisk kan uttalen i dag likne en øst-norsk retrofleks som for rt i ert, [ÿ] (Husby 1991:35, 50, 55).

Det kinesiske Zhang, som er omtalt ovenfor, blir skrevet som (313Truong) på vietnamesisk, med ganske lik uttale, med [t§] som første lyd.

Vietnamesiske navn er altså i mange tilfeller resultat av flere uttaler og trans-kripsjonsmåter.

3. OPPSUMMERINGInnføring av innvandrernavn i det norske folkeregisteret er i stor grad tilpassaskikker i innvandrerkulturene. Det gjelder bl.a. bruk av fornavn som etternavn ogkjønnsbestemte etternavnsformer. Navna må passes inn i norske kategorier, sjølom det i noen tilfeller er i strid med skikker der bærerne kommer fra. Her er det

Tru,o,`,ng

Trarar ˆ n


altså avgjørende hva som er praktisk gjennomførlig på en rimelig måte i norskeregister.

Likestillingsregler er innført etter norske og internasjonale prinsipper, også foretternavn fra kulturer der dette ikke blir praktisert. Samme fornavn for beggekjønn følger tradisjoner i kulturer der navna er i bruk.

Navn tatt med til landet skal skrives med latinsk alfabet for alle, og navn tatt ibruk i Norge må være innenfor den norske varianten av det latinske alfabetet.Omskriving fra andre alfabet er ikke styrt av andre regler enn at utbredte omskri-vingsmåter blir godtatt. Valg av omskriving og skriftsystem er på den måtenbestemt av hva som er praktisk for norsk forvaltning.

LitteraturBarry, R. K. 1997: ALC-LC Romanization Tables – Transliteration Schemes for Non-Roman Scripts.

(Approved by the Library of Congress and the American Library Association.) Washington:Library of Congress.

Brendemoen, B. 1990: Tyrkisk-norsk kontrastiv grammatikk. Anne Hvenekilde (red.): Med to språk.Fem kontrastive språkstudier for lærere, 155–191. Oslo: Cappelen.

Creamer, T. B. I. 1995: Chinese Place and Personal Names. I: Ernst Eichler m.fl. (red.): Namenfors-chung : ein internationales Handbuch zur Onomastik (Handbücher zur Sprach- und Kommuni-kationswissenschaft ; Bd. 11.1), 906–912). Berlin: de Gruyter.

Dimpy, Mandeep Kaur. 1999: Sikh Baby Names. New Delhi: Star Publications. ISBN 81-86264-04-3.Giorgis, K. W. 1974: Entry Word in Ethiopian Names. International cataloguing – Quarterly bulletin

of the IFLA 3 (1) 2–3. London.Hansson, Roger m.fl. 2004: Språk och skrift i Europa. Liten bok om Europas stater och språk. Sth.:

SNS Förlag. ISBN 91-7150-936-4.Husby, O. 1991: Vietnamesisk grammatikk. En innføring i vietnamesisk grammatikk sett med norske

øyne. [Oslo]: Friundervisningens Forlag.ICAO 2003 = International Civil Aviation Organization. Doc 9303. Machine Readable Travel Docu-

ments. Part 1. Machine Readable Passports. 5. ed. 2003. Montreal: International Civil AviationOrganization.

IFLA 1996 = International Federation of Library Associations and Institutions. 1996. Names ofPersons – National Usages for Entry in Catalogues. (CUBCIM Publications – New Series Vol16) [4th. rev. and enl. ed.] München m.fl.: K. G. Saur.

ISO 1995 = ISO 9:1995. The International Organization for Standardization: Information and docu-mentation — Transliteration of Cyrillic characters into Latin characters — Slavic and non-Slavic languages. Geneve, Sveits.

Justisdepartementet 1997: Navneloven – Generell orientering – Nye retningslinjer. Til fylkesmenne-ne, 23-10-97. Oslo.

Kristiansen, J. E. og J. Ouren 1998: Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn. Oslo: Ad NotamGyldendal.

Long, Litt Woon 2003: Likestilling på autopilot. («Tiltredelsestale til likestillingsdirektør Long LittWoon, 1. desember 2003.») Oslo: Likestillingssenteret. Nettadresse: http://www.likestilling.no/artikkel.html?id=552 [Henta 19.03.2005]

Louie, E. W. 1998: Chinese American Names. Tradition and Transition. Jefferson, North Carolina:McFarland & Company.


Mathiassen, T. 1996: A short grammar of Lithuanian. Columbus, Ohio: Slavica Publishers, Inc.Matthews, S. & V. Yip 1994: Cantonese: a comprahensive grammar. London: Routledge.Mikrokort 1984 = Navnestatistikk på grunnlag av folkeregisterdata pr. oktober 1982. Bergen: Pro-

sjekt for databehandling (PDS), Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.Musere, J. & C. Odhiambo 2000: African ethnics and personal names. [2nd ed] Los Angeles: Ariko

Publications.Norsk språknemnd 1970: Russiske navn – Samnordiske staveregler – Navneliste, Århus. Skrifter 5.

[Norsk, svensk og dansk parallellutgave, dansk tekst.] Cappelen [i kommisjon for Norge].Reisæter, G. 2001: Mitra, Jonas, Bjørk og Mohammed. Namn i tospråklige familiar i Tromsø.

Uprenta hovudoppgåve i nordisk. Universitetet i Tromsø. Rundskriv G-150/91. 10 desember 1991. Lov 29. mai 1964 nr. 1 om personnamn. Det kongelige

Justis- og politidepartementet, Oslo.Rundskriv G-81/99. 17.11.1999. Navneloven – nye retningslinjer. Det kongelige Justis- og politide-

partementet, Oslo. Nettadresse: http://odin.dep.no/jd/norsk/regelverk/rundskriv/012001-990034/

Rundskriv G-20/2002, 15. november 2002. Lov om personnavn 7. juni 2002 nr. 19. Det kongeligejustis- og politidepartement, Oslo 2002. Nettadresse http://odin.dep.no/jd/norsk/regelverk/rundskriv/012101-250014/

Schimmel, A. 1989/1997: Islamic Names. Edinburgh: Edinburgh University Press.Schimmel, A. 1992: Herr «Demirci» heißt einfach «Schmidt». Türkische Namen und ihre Bedeutung.

Köln: Önel-Verlag.Singh, G. 1995: An Anthology of Spiritual and Historical Sikh Names (Studies in Asian Thought and

Religion, Vol 19). Leviston (N.Y., USA): Edwin Mellen Press.Singh, P. 2000: Sikh Baby Names. Chandni Chowk, Delhi: National Book Shop.Sivilombudsmannen 1997 = Stortinget: Dokument nr. 4. (1997-98) Melding for året 1997 fra Stor-

tingets ombudsmann for forvaltningen. Oslo 1998. [Skrivemåte på personnavn i Det sentralefolkeregisteret. Sak 96-1960.]

Skattedirektoratet 1994: FOR 1994-03-04 nr 161: Forskrift om folkeregistrering. Oslo.Skattedirektoratet 1998a: Diverse endringer i Det sentrale folkeregister (DSF). Rundskriv nr. 7, 1998.

26.10.1998. Oslo.Skattedirektoratet 1998b: Personer med merknad om diakritiske tegn (spesialtegn). [Brev «Til folke-

registrene» med vedlegg for hvert lokale folkeregisterområde: «Oversikt over personer medmerknader om spesialtegn i navn». Blant eksempla er svenske, tyske og tyrkiske navn der tegnaer omtalt bl.a. som «tøddel» og «akutt-tegn».]

Skattedirektoratet 1998c: Håndbok i folkeregistrering. En veiledning for folkeregistrering, versjon1.2, november 1998. Oslo.

Skattedirektoratet 1999: Personer med merknad om diakritiske tegn (spesialtegn). [Brev «Til folke-registrene» med vedlegg for hvert lokale folkeregisterområde: «Oversikt over personer medmerknader om spesialtegn i navn». Inneholder lister med personer som ifølge brevet og merk-nadene skal ha «apostrof», og er et tillegg til Skattedirektoratet 1998b. Blant eksempla er særligfornavn som ble retta til akuttaksent, det samme for få etternavn, og etternavn med apostrof avtypen O’Sullivan. Den sistnevnte etternavnstypen var stort sett registrert med apostrof fra før(Mikrokort 1984).]

Thompson, L. C. 1991: A Vietnamese Reference Grammar. 2. oppl. Honolulu: University of Hawai’iPress.

Utne, I. 2000a: Mellom- og etternavn i andre land. I: Nytt om namn 31, s. 26–29. Oslo. (Se 2000b.)Utne, I. 2000b: Rettinger til artikkel i nr. 31. I: Nytt om namn 32, s. 26. Oslo. [Spania og Sri Lanka.]


Utne, I. 2001: Nye navnekulturer i landet. Norsklæreren 25 (5), s. 48–53. Oslo.Utne, I. 2002: Arabiske navn i Norge. I: Namn og Nemne 19: 77–92. Bergen.Utne, I. 2004. Personnavnterminologi. I: Nordica Bergensia 30, s. 219–300. Bergen: Nordisk insti-

tutt, Universitetet i Bergen.Vikør, K. S. 2003: Frå Ibn Ahmad til Abu Ummar: om arabiske namn og tradisjon. I: Språknytt 31

(3–4), s. 22–26. Oslo: Norsk språkråd.Yin, Binyoung & M. Felley 1990: Chinese Romanization: Pronunciation & Ortography. Beijing:

Sinolingua.

Nettreferansergoogle.com = Søkeprogram på Internettet. [Brukt i perioden januar–april 2005.]lefigaro.fr = Nettstedet til Le Figaro, fransk dagsavis. [Henta 22.2.2005]Library of Congress 2000: Library of Congress, Other U.S. Libraries Join International Community

on Use of Pinyin. [Kunngjøring 1.10.2000; nettadresse: http://www.loc.gov/catdir/cpso/romanization/chinese.pdf [Henta 28.3.2005]

Library of Congress 2004: Chinese – Rules of Application. [Pdf-fil med regler, nettadresse: http://www.loc.gov/catdir/cpso/romanization/chinese.pdf; versjon 9.8.2004; henta 28.3.2005]

Lov 2002-06-07 nr 19: Lov om personnavn (navneloven). Nettadresse: http://www.lovdata.no/Norsk språkråd 2005: Transkripsjon av russisk [VL 7.1.05] og Russiske navn [VL 10.2.05]. [På

grunnlag av vedtak fra 1970 og 1995], nettadresse: http://www.sprakrad.no/ [Søk på «trans-kripsjon» fra nettadressa; henta 27.3.2005]

NOU 2001: 1 Lov om personnavn. Tradisjon, liberalisering og forenkling. Statens forvaltnings-tjeneste: Oslo, 2001. Nettadressse: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/utredninger/NOU/012001-020010/

The Observer 2004: Genghis Khan’s hordes conquer the phone book. (Journalist: Tracy McVeigh).Nettutgave, 24.10.2004. http://observer.guardian.co.uk/international/story/0,6903,1334811,00.html [Henta 25.3.2005] [Etternavn i Mongolia.]

Ot.prp. nr. 31 (2001–2002) Om lov om personnavn (navneloven). Det kongelige justis- og politide-partementet, Oslo 2002. Nettadresse: http://odin.dep.no/jd/norsk/publ/otprp/012001-050042/

quid.fr = Nettstedet til Quid, et fransk oppslagsverk. Fullversjonen blir utgitt på papir én gang i året.[Henta 22.2.2005]

Roberge, M.-A. 2005: Guide des difficultés de rédaction en musique. Laval: Noms de personnes >Translittération et transcription des noms russes. Faculté de musique, Université Laval.http://www.mus.ulaval.ca/roberge/gdrm/01-trans.htm. [Versjon: 5.1.2005; henta 22.2.2005]

Skattelistene for 2002. Skatteetaten, Oslo, 2003. Nettadresse, bl.a.: http://bt.no/skatt/. [Henta 22.2.2005 og 19.03.2005. Lagt ut på nettsider hos flere massemedier.]

Statistisk sentralbyrå 2005: Navnestatistikk 2004. Nettadresse: http://www.ssb.no/navn/. [Oppdatertmed navnestatistikk pr. 1.1.2005.]

Winschel, L. & A. Prilop 2005: Umschrift des russischen Alphabets. Hannover: Russisch im Fach-sprachzentrum. Russisch. Universität Hannover. http://www.unics.uni-hannover.de/ntr/russisch/umschrifttabelle.html. [Versjon: 17.8.2001; henta 22.2.2005]

Forkortelser§ [+ siffer og tekst] = paragraf og ev. underpunkt i Lov 2002-06-07 nr 19.sst. = samme sted, dvs. samme sted som forrige referanse. Tilsvarer ibid.s.v. = samme verk, dvs. samme sted som forrige referanse. Tilsvarer op.cit.


Geografiske navn i diverse språk1)

Av Vigleik Leira

Mainly from the perspective of endonymy/exonymy, the articleaddresses some problems of setting up a list showing how geograph-ical names vary from language to language. These problems inclu-de the use of diacritics and transcription/re-transcription of namesin languages that do not use the Latin alphabet. The author alsocriticizes comprehensive reference works for inadequate and partlymisleading information about geographical names.

InnledningDet emnet som tittelen angir, kan illustreres med spørsmål som «Hva heterSpania på ungarsk, hva heter Texas på russisk?» I oppslagsverk kan vi finne atMilano heter Mailand på tysk, at München heter Monaco på italiensk, at Steier-mark i Østerrike heter Styria på engelsk osv.

Samler vi mange slike opplysninger, får vi ei liste der Geografiske navn idiverse språk kan stå som overskrift. Det er også arbeidstittelen på den boka jeghar arbeida med i noen år.

Lister over statsnavn er vanlige, både i trykksaker og ute på nettet. Ganskemange er tospråklige eller trespråklige. Det norske utenriksdepartementet harf.eks. i si liste på nettet statsnavna på norsk, engelsk og fransk. De nordiskespråknemndene utga si første statsnavnliste i 1973. Den dekka dansk, finsk,norsk og svensk. I den fjerde utgaven av 1994 kom islandsk med. Foreløpigmangler færøysk, grønlandsk og samisk. Samisk er derimot med i den finske listaMaiden Nimet (’Landsnavn’) utgitt av Kotimaisten kielten tutmuskeskus (=Forskningscentralen för de inhemska språken), siste utgave i 2003. Lista harstatsnavna på finsk, svensk, samisk, engelsk, fransk og tysk.


Tospråklige ordbøker har skiftende praksis når det gjelder geografiske navn.Mange overser geografiske navn heilt. Andre har noen av de vanligste innbakt påalfabetisk plass. Andre igjen samler navna i et eget tillegg et eller annet sted iboka.

Lister som tar med mer enn statsnavn og som dekker mer enn tre språk, er ikkevanlige. To omfattende listesamlinger foreligger på henholdsvis finsk og estisk,altså utafor den indoeuropeiske allfarveien, men verdt å merke seg for oss andrei Nord-Europa. Den finske er Kerkko Hakulinens Maailman Paikannimet(’Verdens stedsnavn’), siste utgave fra 1996 med 285 sider. Den estiske erPeeter Pälls Maailma Kohanimed (’Geographical Names of the World’), ei bokfra 1999 på 632 sider. Særlig den siste har et vell av opplysninger, bl.a. med nav-neformer slik de faktisk ser ut uten transkripsjon fra språk med ikke-latinskeskriftsystemer (arabisk, gresk, hebraisk, russisk og flere), f.eks. �� fornavnet på den russiske hovedstaden og +88V*" for den staten vi kjenner somHellas på norsk. Boka er utsolgt, men teksten ligger tilgjengelig på nettethttp://www.eki.ee/knab/mkn_ind.htm.

ProblemfeltJo flere navn og jo flere språk ei flerspråklig liste tar med, jo flere problem vil enstøte på. Problemene gjelder dels formene i redigeringsspråket, dels formene i deandre språka som en gir opplysninger om. Bruk av diakritiske tegn er ett delom-råde. Transkripsjon av navn i språk med et ikke-latinsk skriftsystem er et annet.

Mesteparten av de forskjellige problema kan innordnes under feltet endony-mi/eksonymi. Feltet kan ses som det grunnleggende og mest naturlige ved rede-gjøring av forskjeller språk imellom når det gjelder geografiske navn.

Former i flerspråklige listerFor et gitt navn er det naturlig å ha redigeringsspråkets form som oppslagsform.Så følger det opplysninger om former i andre språk. Videre er det ønskelig åmarkere endonymforma på en eller annen måte. Endonymet er enten identiskmed oppslagsforma eller avvikende. Endonymet kan f.eks. markeres med kursivskrift uavhengig av om det er oppslagsform eller ikke.

For ei liste med norsk som redigeringsspråk er det greiest med norske opp-slagsformer. Men det er ikke alltid opplagt hva som er norske former. Heter detf.eks. Aten eller Athen, Rodos eller Rhodos? Formene med h er kanskje de mestvanlige. For meg som tidligere mangeårig medarbeider i Norsk språkråd er detnaturlig å bruke former og retningslinjer som er fastsatt i offisiell norsk rettskri-ving.

Det vil si at jeg fører opp disse to navna med valgfrihet i det ene tilfellet ogeneform i det andre:

Aten el. Athen hovedstaden i Hellas; Afiny (ru. ��), Ateena (est., fi.),Ate

.nai (lit.), Atenas (port., sp.), AteÜnas (latv.), Atene (it.), Atény (tsj.), Athen

(da., fær., ty.), Athen el. Aten (sv.), Aþena (isl.), Athene (ned.), Athènes (fr.),Athens (eng.), Athína (gr. !2Z<"), Athína el. Athén (ung.)Ródos (gr. C`*@H, ru. ��) gresk øy og by; Rhodes (eng., fr.), Rhodos(da., est., sv., ty.), Rhódos (isl.), Rhodus (lat.), Rodas (sp.), Rodes (port.),Rodi (it.), Rodos (fær., ned.), Rodos el. Rhodos (fi.), Ródosz (ung.)

Etter at oppslagsforma er fastsatt, blir det neste spørsmålet: Hvilke formerkan/bør føres opp for andre språk? Dersom en holder seg til ett oppslagsverk forhvert enkelt språk, kan det teoretisk sett være greit. En følger automatisk hvavedkommende verk sier og ser bort fra innvendinger som eventuelt måtte meldeseg. I praksis er det atskillig verre. Med tilgang til to eller flere oppslagsverk blirder gjerne motstridende opplysninger å forholde seg til. Søk på nettet kan væretil hjelp i noen tilfeller, men øke forvirringa i andre.

Den russiske byen Kazan har nå slik stavemåte på norsk etter et mellomspillmed offisiell stavemåte Kasan i perioden 1970–1995. Skrivemåten Kasan skyld-tes de samnordiske stavereglene fra 1970, der en transkriberte både stemte ogustemte s-lyder med s. Svenska språknämden gikk tidlig bort fra tilrådinga om sogså for stemt lyd, og Norsk språkråd tok z-en til nåde igjen i 1995. DanskSprognævn derimot holder fortsatt på reglene fra 1970. Det samme gjør tobinds-verket Lademanns Leksikon med forma Kasan. Den Store Danske Encyklopædipå sin side slutter seg til norsk og svensk stavemåte og skriver Kazan. Hva bør såføres opp som dansk form? Skal en følge rettskrivingsinstansen Dansk Sprog-nævn eller Encyklopædien som vel må regnes som et autoritativt verk? Jegvelger å føre opp begge formene:

Kazan (eng., ned., fi., fr., isl., it., sv., ru. ��) by i Russland; Cazã(port.), Kaasan (est.), Kasan (ty.), Kasan el. Kazan (da.), Kazán (sp., ung.,gr. 5".V<), Kazan,a (latv.)

Forskjellige former i forskjellige oppslagsverk innafor samme språk er en vanligproblemkilde for jamførende oversikter.

Endonymi/eksonymiDet tyske navnet på Tyskland er Deutschland, det spanske navnet på Spania erEspaña, det greske navnet på Hellas er +88V*". Navneformene Deutschland,España og +88V*" kalles endonymer, navn i henhold til språket i vedkommendestat. Motsetningen er eksonymer, dvs. utenlandske navneformer. Tyskland,Spania og Hellas er norske eksonymer, videre er f.eks. Griechenland tysk


eksonym for Hellas, Germania italiensk eksonym for Tyskland og Spánnislandsk navn for Spania.

Termene endonymer og eksonymer er blitt introdusert av og brukes særlig avFNs ekspertgruppe for geografiske navn (UNGEGN < United Nations Group ofExperts on Geographical Names). Termene begynner også å vinne fram i merallmenn bruk utafor UNGEGN-miljøene. Som temmelig entydige egner de segbedre enn betegnelser som har vært brukt tidligere og til dels brukes fortsatt.Ordlegginger som stedlig navneform, lokal form, heimlig form kan virke misvi-sende. Eksempelvis opptrer Mongibello som lokal (= siciliansk) variant av fjell-navnet Etna, som vi regner som italiensk endonym.

Holdninga i norsk språkrøkt etter 1945 og særlig i de siste tiåra på 1900-tallethar vært at en mest mulig skal bruke endonyme former når det gjelder navn ispråk som nytter det latinske alfabetet. Det har bl.a. ført til at en rekke tyskeformer for navn i Øst-Europa er skifta ut med endonyme, og at en del bynavn iItalia nå brukes med sine endonyme italienske former (f.eks. har Venezia overtattfor Venedig). Også i andre europeiske stater har en i skiftende omfang gått overtil mer endonymi, men Norge er kanskje det landet som har gått lengst i endonymretning.

Eksonyme former kan henge igjen i lang tid i tredjespråks oppslagsverk, sliksom når det på engelsk og i andre språk opplyses at Agram er det tyske navnet påden kroatiske byen Zagreb.

UNGEGN har vært en pådriver i endonymiseringsarbeidet, men har ikke noenpåbudsmyndighet overfor de enkelte statene. Resolusjonene fra UNGEGNs stan-dardiseringskonferanser er tilrådinger (the Conference … recommends).

På ett felt har UNGEGNs standardiseringslinje fått stort gjennomslag. I mangestore verdensatlas på diverse språk er det de «lokale» navneformene som leggestil grunn. I Midtøsten har f.eks. formene Yerushalayim og Dimasq overtatt forvelkjente tradisjonelle eksonymer som Jerusalem og Damaskus (eller liknendeformer i andre europeiske språk enn norsk). De gamle eksonymene er redusert tilparentesformer, Jerusalem i noen tilfeller som parentesform nr. 2 etter arabiskAl-Quds. I registrene er der henvisninger fra de gamle eksonymene til de nyestandardiserte formene. Kunnskapsforlagets Store norske verdensatlas (2003-utgaven, heretter SNV) presterer riktignok å utelate Jerusalem i registeret. Istedet er der henvisning fra Al-Quds til Yerushalayim, som også mangler på alfa-betisk plass.

Kategorier av endonymerFra et geografisk synspunkt kan endonymene deles opp i administrative navnsom statsnavn, bynavn og navn på enheter under statsnivået; videre er der navnpå naturfenomen som fjell, elver, innsjøer, øyer, halvøyer, skoger osv. De itali-


enske endonymene Italia, Sicilia, Roma, Capri, Po, Lago Maggiore, Elba, Peni-sola Salentina gir eksempler på begge deler. Fra et lingvistisk ståsted kan endo-nymene karakteriseres som «reine» navn, f.eks. Oregon og Texas i USA, somblandingsnavn med innslag av karakteriserende ord fra vedkommende språk,f.eks. North Dakota og New York, og videre navn som er oppbygd bare av all-mennord, eksempelvis Great Salt Lake og Salt Lake City.

I andre språk enn endonymspråket er det særlig de reine navna som blir tatt inni sine endonyme former. For blandingsnavna og allmennordnavna er der skif-tende praksis. For navn av typen North Dakota er der tre muligheter: navnetbeholdes uendra som eneform, valgfrihet (normert/praktisert) mellom endony-met og ei form med oversetting av ordet north, videre oversettingsvarianten someneform. Norsk normering har ofte valgfrihet i slike tilfeller, f.eks. i de toDakota- og de to Carolina-statene i USA, i mange innsjønavn i Italia, Canada ogUSA (f.eks. Lago di Garda eller Gardasjøen i Italia, Lake Erie eller Eriesjøen iUSA og Canada). Andre språk synes å ha mer eneformer, enten endonymet elleroftere(?) oversetting av det karakteriserende tillegget:

Nord-Dakota el. North Dakota (eng., da., fær., isl., sv.) delstat i USA;Dakota del Nord (it.), Dakota del Norte (sp.), Dakota do Norte (port.),Dakota du Nord (fr.), Észak-Dakota (ung.), Noord-Dakota (ned.), Nordda-kota (ty.), Põhja-Dakota (est.), Pohjois-Dakota (fi.), Severnaja Dakota (ru.� �� ), Vória Dakóta (gr. %`Dg4" ;J"6`J"), Ziemel,dakota(latv.)

Allmennordnavna synes å trekke i retning av oversetting dersom det dreier segom navn på naturfenomen, mens navn på administrative enheter gjerne beholderendonymforma i andre språk. Behandlinga av Great Salt Lake og Salt Lake Cityer illustrerende:

Store Saltsjø el. Great Salt Lake (eng., fær., ned., sam.) innsjø i Utah,USA; Bolsjoje Soljonoje ozero (ru. �� ), GrandeLago Salgado (port.), Grand Lac Salé (fr.), Gran Lago Salado (sp.), GranLago Salato (it.), Greitsoltleiks el. Lielais Salsezers (latv.), Grosser Saltsee(ty.), Iso Suolajärvi (fi.), Megáli Almyrí Límni (gr. 9g(V80 !8:LDZ

7\:<0), Nagy-sóstó (ung.), Stora Saltsjön (sv.), Stóra-Saltvatn (isl.), StoreSaltsø (da.), Suur Soolajärv (est.)Salt Lake City (eng., da., est., fi., fr., fær., isl., it., ned., port., sp., sv., ty.,ung.) hovedstaden i Utah, USA; Soltleiksitija (latv.), Solt Leik Síty (gr.G@8J 7X46 G\JL), Solt-Lejk-Siti (ru. ��-�� -��).


Rocky Mountains gir et eksempel på at norsk bruker endonymet der mange andrespråk holder seg til eksonymer:

Rocky Mountains (eng. (også Rockies), ned.) fjellkjeder i det vestligeNord-Amerika; Felsengebirge (ty.), Kaljumäestik (est.), Kalliovuoret (fi.),Klettafjöll (isl.), Klettafjøll (fær.), Klinsàu kalni (latv.), Klippebjergene (da.),Klippiga bergen (sv.), Montagne Rocciose (it.), Montagnes Rocheuses (fr.),Montañas Rocosas (sp.), Montanhas Rochosas (port.), Skalistyje gory (ru.�� !��), Sziklás-hegység (ung.), Vrakhódi Óri (gr. %D"Pf*0_D0).

Elvenavn opptrer ofte også som navn på administrative enheter, jamfør ei rekkenavn på delstater i USA. Det hender i noen slike tilfeller at andre språk splitteropp navnet i to. Gresk har f.eks. Senegális (< Eg<g(V80H) som navn på elvaSenegal og Senegáli (< Eg<g(V80) som navn på staten Senegal.

En konsekvens av å la endonymiprinsippet være retningsgivende er å motar-beide at der oppstår nye eksonymer. Det vil f.eks. si at en lar United States MinorOutlying Islands stå uendra i andre språk, og at en holder seg til pinyin SaÜnxiáDàbà i stedet for å oversette, eksempelvis til Kolmen solan pato (finsk) ellerThree Gorges Dam (engelsk). På norsk kan det bli Trekløftsdammen (jf. treveis-kran) eller Trekløftersdammen (jf. tredagersbryllup). Her står standardiserings-ønsket klart i motsetning til den gjennomsiktigheten som oversetting vil gi.

Ett eller flere endonym?Noen stater har fra gammelt av to eller flere offisielle språk: Belgia, Canada,Finland,

Irland, Sveits. Det vil f.eks. si at vi har Antwerpen (nederlandsk) og Anvers(fransk) som to belgiske endonymer, Quebec (engelsk) og Québec (fransk) somto kanadiske, Helsingfors (svensk) og Helsinki (finsk) som to finske, Ticino (ita-liensk) og Tessin (fransk og tysk) som to sveitsiske. Om en ikke bruker eteksonym, pleier en i andre land gjerne å holde seg til det regionale endonymetder hvor endonymene er regionalt basert, eksempelvis Ticino i Sveits og Antwer-pen i Belgia.

Med den politiske utviklinga særlig i de siste tiåra av forrige århundre er derkommet til mange nye offisielle språk, dels på riksbasis, dels på regional basis.

I staten Sør-Afrika er 9 afrikanske språk blitt offisielle ved sida av engelsk ogafrikaans. Dermed er det teoretisk åpent for 11 varianter i statsnavnet og f.eks. ibynavnet Johannesburg.

I Europa er det særlig regionalspråk som er kommet i tillegg. I Spania erbaskisk, galisisk og katalansk blitt offisielle språk i hver sin region i tillegg til


riksspråket spansk (= kastiljansk). I Norge har samisk fått offisiell status på kom-munal basis i Nord-Norge.2) Porsanger kommune i Finnmark har fått tre likestil-te offisielle navn: Porsanki (kvensk), Porsanger (norsk), PorsáNgu (samisk).

Tilkomsten av nye offisielle (regional)språk har bl.a. ført til at mange steds-navn nå opptrer i to ellere flere endonyme varianter. Det velkjente bynavnetGuernica (spansk) opptrer nå også som Gernika (baskisk). La Coruña (spansk)har fått A Coruña (galisisk) ved sida av seg. For vårt eksonym Balearene kjennervi til Islas Baleares som spansk endonym, nå er også katalansk Illes Balearskommet til.

I noen atlas er der en tendens til å gi de nye mer lokale navna forrang framforde gamle mer kjente, en behandlingsmåte som kunne kalles ekstrem endonymi.På kartbladene fører det norske SNV opp Gernika som eneste form. La Coruñaer ført opp i parentes under A Coruña, og Illes Balears er ført opp med Balearenei parentes, men uten noe Islas Baleares. I registeret er der henvisinger fra Guer-nica til Gernika, fra La Coruña til A Coruña, fra Balearene og Baleares, Islas tilBalears, Illes. En tilsvarende behandling i utalandske atlas kunne f.eks. gi Guov-dageaidnu som hovedform, eventuelt eneform, på kartbladet og henvisning fraKautokeino til Guovdageaidnu i registeret.

At en stat sidestiller to eller flere navneformer for et geografisk objekt der detfør bare var éi offisiell form, er ei endring som en må forholde seg til i andrestater. I første omgang blir det å registrere at endringa har skjedd. I neste omgangblir det så eventuelt å foreta endringer i eget språk. Det er ikke uten videre gitt aten automatisk skal følge opp det vedkommende stat har gjort. Når f.eks. Guerni-ca har tradisjon bak seg i norsk og fortsatt er ei spansk form, kan det synes over-flødig å godta Gernika også i norsk rettskriving. Å la Gernika bli eneform i norskhar iallfall ikke noe for seg – foreløpig.

Eksonyme og endonyme navneendringerI norsk er Venedig blitt skifta ut med Venezia. Fra 1.7.2005 er Asorene/Asoraneblitt gjeldende form i stedet for tidligere Azorene/Azorane. Ingen av disseendringene medfører konsekvenser for andre språk. Begge gjelder internt fornorsk. De endonyme formene Venezia og (Ilhas dos) Açores er ikke berørt, hellerikke former i andre språk. Slike endringer kan kalles interne og defineres somendringer som ikke forårsakes av endringer i andre språk. I enkelte slike tilfellergjelder det altså overgang fra et eksonym til et endonym.

I andre tilfeller gir endringer i et gitt språk (= endonymspråket) opphav tilendringer i mange andre språk. Det gjelder f.eks. statsnavnendringer somDahomey > Benin, Haute Volta (Øvre Volta) > Burkina Faso, bynavnendringersom Bombay > Mumbai, Salisbury > Harare, endringer i russiske bynavn frasovjetformer tilbake til tsartidformer, videre diverse navneendringer som oppløs-


ningen av Sovjetunionen har ført med seg. Slike endringer kan kalles eksterne.Det er endringer som et gitt endonymspråk påfører andre språk. I mange tilfellervil det si at ei rekke språk bytter ut gamle endonymer med nye.

Endringene som overgangen til pinyinsystemet for transkripsjon av kinesiskenavn har ført med seg, kan også karakteriseres som eksterne, sjøl om de er av enlitt annen type. De kinesiske navna skrevet med kinesiske tegn er, så vidt jeg harforstått, de samme som før, men siden 1979 har pinyinsystemet vært fastsatt avmyndighetene i Kina som den offisielle måten for skriving av kinesiske navnmed latinske bokstaver.

I de fleste språka blir det stort sett til at en avfinner seg med og godtar de nyeformene som de eksterne endringene gir, gjerne med en overgangsperiode derbåde gammel og ny form godtas. Valgfriheten Beijing el. Peking falt bort i norski 2001 da Beijing blei gjort til eneform.

Overgangen til de nye navna tar forskjellig tid i de forskjellige språka. Før degamle navna er falt ut og de nye navna er heilt innarbeidd, kan oppslagsverksprike om hva som er de aktuelle gjeldende formene.

Endringa Burma > Myanmar er et eksempel på at holdninga til et lands regimehar virka hindrende for full internasjonal aksept av det nye navnet.

Sett fra Norge er overgangen fra Kautokeino til Guovdageaidnu eller Kauto-keino ei intern endring. Om andre språk enn norsk og samisk følger opp med til-svarende endring, vil det være eksterne endringer.

Diakritiske tegnVed bruk av endonymer blir der i en resolusjon fra UNGEGN tilrådd å respekterediakritiske tegn fullt ut. Bortsett fra praktiske vansker som at noen tegn kan væreutilgjengelige fra et tastatur, er dette i og for seg et greit prinsipp. Men i visse til-feller kan en være i tvil om nærværet av et tegn skyldes gjengiing av endonymet,eller om vedkommende tegn hører med til bokstavbruken i språket det gjelder.Når f.eks. islandsk og ungarsk har Setúbal, dvs. samme form som det portugisis-ke endonymet, der aksenttegnet markerer trykk, er det da rein overføring avendonymet eller har aksenten vanlig islandsk og ungarsk funksjon, dvs. åmarkere annen vokalkvalitet enn bokstaven uten aksenten?

En vanske ved de diakritiske tegna er forskjellige alfabetiseringsprinsipper.Norsk alfabetiserer ä sammen med æ, ü sammen med y, ö og o! sammen med ø.Flere andre språk samalfabetiserer a og ä, u og ü, o og ö/o!. Dermed kan det væremer tungvint å dra nytte av utalandske oppslagsverk.

I spørsmålet om bruk eller ikke-bruk av diakritika er Språkrådet på linje medUNGEGN. I geografiske navn fra språk som bruker det latinske alfabetet, blir dettilrådd å ta med alle de diakritiske tegna. Der er to generelle unntak: diakritisketegn blir sløyfa i vietnamesiske navn, og tyrkisk i med og uten prikk blir slått


sammen til vanlig norsk i. Videre er der noen enkeltstående unntak, f.eks. stats-navna Mexico, Panama og Senegal, med slike skrivemåter uten aksenter.

Etter at Ceaus‚escu-regimet falt i Romania, fastsatte det rumenske akademietnye regler for bruken av â og î (begge med samme lydverdi, en y-aktig lyd). Nåskal î brukes i framlyd og utlyd, â skal brukes i innlyd. Dermed har f.eks. byenTîrgovis,te blitt til Târgovis,te. Det er et eksempel på ei endonym endring medkonsekvenser for andre språk.

Transkripsjon og retranskripsjonTrekker en inn språk med andre skriftsystemer enn det latinske alfabetet, blir detstraks mer komplisert med drøftinger av typen Hva heter X på Y?, der X står foret navn og Y for et språk.

Transkripsjon har vi der ord og navn i et språk blir ført over til språk medandre skriftsystem, f.eks. greske navn i engelsk utgave eller norske navn i russiskutgave.

Retranskripsjon kan vi si å ha der transkripsjonsformer blir ført tilbake til detopphavlige skriftsystemet, f.eks. når gresk '6V<" (av Ghana) og G"DJD (stårbåde for forfattarnavnet Sartre og for bynavnet Chartres) blir ført tilbake tilGana og Sartr. Det russiske navnet �� står for Bodø. Tilbakeført til norsk blirdet Budjo (Bodø ➝ �� ➝ Budjo). Siden o-en i Bodø viser til norsk og ikke tileuropeisk [o], bruker russisk motstykket til den europeiske u-en. Dermed blir detu i tilbakeføring til latinske bokstaver. – Som eksemplene viser, kan retranskri-berte former avvike fra de opphavlige.

Transkripsjon etter et gitt system gir ikke alltid den navneforma som faktiskbrukes i vedkommende språk. Variantene av Moskva kan brukes som eksempel:

Moskva (da., est., fær., isl., sv., ru. ��) hovedstaden i Russland;Maskava (latv.), Maskva (lit.), Mosca (it.), Moscou (fr.), Moscovo (port.),Moscow (eng.), Moscú (sp.), Moskau (ty.), Móskha (gr. 9`FP"), Moskou(ned.), Moskova (fi., tyr.), Moszkva (ung.)

Etter vanlig engelsk og tysk transkripsjon skulle en ha hatt Moskva som engelskform og Moskwa som tysk.

Alle de ikke-russiske formene i opplistinga avviker fra endonymet "��#,men en kan si at det nordiske Moskva ligger endonymet nærmest fordi det er reintranskripsjon. Det ungarske Moszkva ligger også endonymet nært, sia ungarsk szsvarer til /s/ og s til /s/. Jamfør at Budapest heter Budapesjt på russisk( ��).

Fra UNGEGN-hold har det vært hevda at transkripsjon ikke gir eksonymer,jamfør følgende endonymdefinisjon: «Name used in the principal language


spoken in the region in which the feature is located, regardless of the script inwhich it is expressed in writing.» Det er jeg ikke enig i. Overgang til annet skrift-system gir ganske enkelt avvikende skriftbilder. Ut fra hvert sitt ståsted kan en siat norsk Moskva og ungarsk Moszkva svarer til endonymet. Men de to formeneer klart forskjellige og kan dermed ikke begge være endonyme, de må være ekso-nyme. Canada heter �� på russisk. I retranskripsjon blir det Kanada.Dermed skulle vi få det forholdet at russisk Kanada opptrer som endonym, mensf.eks. tysk og ungarsk bruker et felles eksonym: Kanada.

Et utsagn som «München heter 9`<"P@ på gresk» er en presis opplysning.Men for folk som ikke kjenner til gresk, er det lite forståelig. Da er det bedre med«München heter Mónakho på gresk». Noen fullgod opplysning er det ikke. Medbruk av et annet transkripsjonssystem kunne det ha hett: «München heterMónacho på gresk». Skal en gjøre fullstendig rede for stedsnavn i et språk medannet skriftsystem enn ens eget, må en nødvendigvis ta med navnet i originalikke-transkribert versjon. Det kan f.eks. gjøres slik: «München heter 9`<"P@

(➝ Mónakho) på gresk». Et slikt utsagn gir kontrollmulighet til greskkyndige, ogklargjør dessuten at den greske navneforma skrives med omikron (o) og ikkemed omega (T).

Transkripsjon er i høy grad uttalebundet. Retranskripsjon kan derfor gi vinkom uttalen som vanlig endonymbruk innafor samme skriftsystem er avskåret fra.Den franske kanalbyen Calais er et godt eksempel:

Calais (fr., da., eng., est., fi., fær., isl., it., ned., port., sp., sv., ty., ung.) by iFrankrike; Kalé (gr. 5"8"\, ru. %�� ), KaleÜ (latv.).

Den greske skriftforma 5"8"\ er særlig interessant her. C er skifta ut med kappa,og den stumme s-en til slutt er sløyfa. I siste staving er de latinske bokstavene aog i bytta ut mot gresk alfa og iota. Det er i samsvar med e-uttalen for begge bok-stavrekkefølgene, fransk ai og gresk "4 (for fransk jf. uttaleforskjellen mellom jeog j’ai). Aksenttegnet over iotaen i det greske navnet gjengir den franske trykk-plasseringa.

Den russiske byen Rostov (ru. ��) heter C@FJ`n på gresk. I videretran-skripsjon til latinske bokstaver blir det Rostóf. Retranskripsjon til russiske bok-staver gir ��, dvs. Rostóf. Byen Khabarovsk (ru. ��) harO":B"D`nF6 som gresk form. Det gir Khabarófsk i transkripsjon til norsk.Gresk fortsetter her en transkripsjonspraksis som var vanlig også i vesteuropeiski tida omkring det forrige århundreskiftet (fra 1800-tallet til 1900-tallet). Over-gang fra stemt til ustemt konsonant i utlyd og foran ustemt konsonant blir ikkemarkert i russisk skrift. Tidligere var det altså vanlig i transkripsjon, jamfør Ler-montof mot nå Lermontov.


Retranskripsjon er sjølsagt ikke begrensa til gresk og russisk. Verdensatlas påarabisk, hindi, japansk, kinesisk, koreansk, thai osv. har drøssevis av navn somendonymt skrives med latinske bokstaver. Hvordan tar f.eks. Oslo og Stavangerseg ut i disse språka? Skal en si noe vettugt om slike ting for andre enn spesialis-ter på de enkelte felta, må en nødvendigvis ty til det som blir retranskripsjoner.

MERKNADER TIL ENKELTE LAND OG SPRÅKAlbaniaI oppslagsverk veksler det gjerne mellom to former for samme navn, f.eks. forhovedstaden: Tirana el. Tiranë. Det skyldes skiftende bruk og ikke-bruk avbestemt artikkel i albansk. Som norsk har albansk bestemt etterhengt artikkel.Tirana er bestemt form hunkjønn, Tiranë er ubestemt form. Bokstaven ë harschwa-verdi i albansk. Vekslinga Tiranë/Tirana svarer altså grammatisk og fono-logisk til vekslinga jente/jenta i norsk.

arabiskEuropeiske språk behandler arabiske geografiske navn svært ulikt, og det på toforskjellige måter. Den ene er hvordan det enkelte språket formgir et bestemtnavn, den andre er hva oppslagsverk i vedkommende språk sier om hva stedetheter på arabisk. Inkonsekvens innafor ett og samme språk forekommer også.

Den bestemte artikkelen al gir en god illustrasjon av hvordan det arter seg. Fraallmennspråket kjenner vi til at al- i f.eks. algebra og alkohol opphavlig er denneartikkelen.

Tilsvarende er der eksempler på at al har smelta sammen med andre ordele-menter i geografiske navn. Om den spanske elva Guadalquivir sier Store NorskeLeksikon (SNL) at navnet kommer av arab. Wadi al-Kabir ‘den store floden’.SNL opplyser videre at det portugisiske navnet Algarve kommer av arab. al-Gharb ‘landet i vest’. Etter oppslagsordet Alger (hovedstaden i Algerie) harsamme verk forma El Djazaïr uten å si noe om hva den står for, mens det omstatsnavnet Algerie sies at det er avleda av arab. Barr Al Jazair ‘øyenes land’.Den Store Danske Encyklopædi (SDE) har etter oppslagsforma Algier (byen)parentesen (fr. Alger, arab. al-Jazair ‘øerne’). Den svenske Nationalencyklope-din (N) har Alger som i norsk, men gir Al-JazaÜ’ir som arab. form. EnciclopediaZanichelli (EN) har Algeri som italiensk form for bynavnet og Al Jaza’ir somarabisk form. El Pequeño Larousse (EPL) har Argel som spansk form og al-Al-JazaÜ’ir som arabisk. Le Petit Larousse (LPL) har Alger som fransk form og al-DjazaÜ’ir som arabisk.

Forskjellige varianter av bynavnet Alger kan stilles opp slik:


nasjonal form arabisk form i hvilket språkAlgeirsborg ? islandskAlger El Djazaïr? norskAlger Al-Jaz?’ir svenskAlger al-Djaza-’ir franskAlger ? færøyskAlgeri Al Jaza’ir italienskAlgier al-Jazair danskAlgier ?t yskAlgiers Al-Jaza-’ir engelskAlgiers ? nederlandskAlgír ? ungarskAljéri (< !8(XD4) ? greskAlzàiir Al-Jaza-’ir, El Djazaïr estiskAlzàir ? tsjekkiskAlzàıÜra ? latviskAlzjir (< ��&��) ? russiskAlzàyras ? litauiskArgel al-Yaza-’ir spanskArgel ? portugisisk

(Spørsmålstegnet angir at jeg ikke har hatt tilgjengelig opplysninger om hva somblir oppgitt som arabisk i vedkommende språk.)

Også ellers opptrer al høyst forskjellig både i diverse eksonymer og i hva somblir oppgitt som arabiske former.

al kan:

sløyfes: Kairo (< al-Qahirah), Riyadh (bl.a. norsk og engelsk), motfør f.eks.russisk Er-Rijad (< '�-��()

reduseres til l og smeltes sammen med resten av navnet: al-Uqsur > Luxor

skrives med stor eller liten forbokstav, med eller uten bindestrek. SNL praktise-rer temmlig gjennomført liten bokstav og bindestrek. Et annet, mye brukt systemer stor/liten forbokstav avhengig av om al er første ledd i navnet eller kommerlenger ut:

Al-Hudayda (by i Jemen) og Al-Khums (by i Libya), men Bab el-Mandeb(’tåreporten’; sund i Rødehavet, Bab al-Mandeb i SNL), Ad-DaÜr al-BaydaÜ´(oppgitt av Päll som arabisk form av Casablanca; SNL har ad-Dar al-Bayda el.Dar el-Beïda som arabisk form).

Skrivemåter uten bindestrek eller med bindestrek både foran og bak er langt


sjeldnere: El Aaiún (hovedstaden i Vest-Sahara, SNL har Al-Aaiún), El Alamein(landsby i Egypt, kjent fra 2. verdenskrig, SNL har al-Alamain), Dar-es-Salaam(’Fredens hus’; havneby i Tanzania, SNL har Dar-al-Salaam som arabisk form)

opptre med diverse endringer i vokalisme og/eller konsonantisme: ad, an, ar, as,ash, el, en, er, es

Også utenom artikkelen al er der mye vekslende transkripsjoner i de europeiskespråka. En by i Nord-Irak opptrer som Arbil, Erbil og Irbil (Språkrådets form),eventuelt med strek over i-en. Nærvær og fravær av h går igjen: Bagdad pånorsk, Baghdad på engelsk, Benghazi på norsk, Bengazi på spansk. SNL brukerikke diakritiske tegn i transkripsjonene når der opplyses om arabiske former. Nbruker strek over de lange vokalene (aÜ, ıÜ, uÜ) og har d., h., s., t., z. ved sida av d, h, s,t, z. Et alternativ til overstreken er cirkumfleks (^), til underprikken en liten krøll(som i rumensk s,).

Den arabiske verdenen spiller for tida en sterk rolle i det internasjonale nyhets-bildet. Med de pågående og stadig uløste konfliktene er det trolig at det vilvedvare slik ei lang stund framover. Det er dermed blitt et sterkere behov for fast-satte retningslinjer for behandling av arabisk navnestoff, stedsnavn og person-navn. Noe av det siste fagnemnda i det forrige Språkrådet gjorde, var å tilråoverfor det nye rådet at der blir utarbeida et system for transkripsjon av arabisk.

Etter mitt syn bør der komme et offisielt norsk system i løpet av kort tid, og detbør foreligge som trykksak, gjerne noe i likhet med «Russiske navn. Samnordis-ke staveregler» fra 1970. Ved sida av de formene som fastsettes som norske, børde arabiske endonymene tas med både i arabisk skrift og i transkripsjoner sommest mulig entydig kan dekke opplysninger av typen Kairo, arab. ….

estiskI transkripsjon av russisk bruker estisk bokstaven õ til å gjengi �. I norsk ogmange andre språk brukes y: estisk Sõktõvkar, norsk Syktyvkar, russisk��.

færøyskMange norske navn med ø har ö på færøysk: Bodö, Brönnöysund, Galdhöpiggen,Gjövik, Hönefoss, Målöy, Röros, Rössvatn, Söroy, Tromsö, Vadsö, Vardö.

greskTranskripsjonssystem for nygresk ligger på Språkrådets nettsider:http://www.sprakrad.no/upload/9261/Gretran.pdf


Det greske alfabetet har ikke egne bokstaver for lydene [s] og [z], [b] og [d] ellerfor [g] (g som i norsk gave).

I transkripsjon av latinalfabetiske navn blir [s] og [z] erstatta med F og .. Detblir altså sett bort fra j-elementet i [s] og [z]. I retranskripsjon fra gresk blir enstående igjen med s og z. De to franske bynavna Chartres og Dijon illustrererhvordan det arter seg: Chartres > G"DJD > Sartr, Dijon > ;J4.`< > Dizón.

Bokstavkjedene :B (mp) og <J (nt) blir brukt ved gresk transkripsjon av b ogd. Men begge kjedene er flertydige ved transkripsjon, :B kan stå for m, mb og mpog <J kan stå for n, nd og nt:

Aberdeen > !:BgD<J\< > Aberdín Trinidad > ID4<4<JV<J > TrinidádGambia > '6V:B4" > Gámbia Shetland > EXJ8"<J > SétlandMbandaka > 9B"<JV6" > MbandákaKampala > 5":BV8" > Kampála Trento > EDX<J@ > Trénto

Ut fra de reine skriftbildene med :B og <J er der ikke noe som tilsier hvordankonsonantsambanda i disse navneformene blir uttalt på gresk. For å kunne trans-kribere tilbake til passende latinbokstavlige former må en forutsette et visstkjennskapsnivå hos grekere overfor fremmede språk.

Kjeden (6 står for g, men også for ng i noen tilfeller: Ghana > '6V<V > Gana Angola > !(6`8" > AngólaSalzburg > EV8JF:B@LD(6 > Sáltsbourg Angoulême > !(6@L8X: >Angoulém.

For latinsk ng er også gresk <(6 i bruk:

Göttingen > '6XJJ4<(6g< > Gettingen Stavanger > EJ"$V<(6gD > Stavánger

polskI polsk ligger trykket på nestsiste staving. Aksenten ´ i ó, f.eks. i Kraków, harikke noe med trykket å gjøre, men markerer norsk uttale av vokalen, dvs. ikkeeuropeisk o.

portugisiskTrykket i portugisisk ligger på nestsiste staving, på siste dersom den ender på r,l, z eller u. Avvik markeres ved tegnet ´: Setúbal.


SpaniaSpansk (kastiljansk) er riksspråket. Baskisk, galisisk og katalansk er region-språk.

I spansk ligger trykket på siste staving dersom den slutter på konsonant.Dersom siste staving slutter på vokal eller n eller s, ligger trykket på nestsistestaving. Ved avvik fra systemet markerer tegnet ´ trykkplasseringa.

ungarskUngarsk skiller seg ut fra vanlig europeisk ved å la to bokstaver i kjede, sz, ståfor lyden [s]. Bokstaven s står på sin side for [s].

I transkripsjon fra kyrillisk og gresk synes bruken av sz for [s] å væregjennomført fullt ut: Moszkva, Novoszibirszk, Szamara; Ándrosz, Kárpathosz,Ródosz.

I navn fra språk med latinalfabetet synes skrivemåten i de endonyme formeneå dominere: Caracas, Falster, Glasgow, Helsinki, Los Angeles, Marseille, Moss,Oslo, Santiago, Sevilla, Stockholm, Sylt, Toscana, Toulouse, Voss. Der finsmange unntak, særlig i statsnavn: Amszterdam, Ausztrália, Bosznia, Isztria, Szar-dínia, Szerbia, Szicília, Szlovákia, Szlovénia.

I transkripsjon fra kyrillisk står s for [s]: Balkas-tó, Dusanbe, Taskent. Jamførde norske formene Balkhasj(-sjøen), Dusjanbe, Tasjkent.

I sammensatte geografiske navn med et fellesnavn (elv, fjell, halvøy, sjø, øyosv.) som etterledd synes ungarsk å bruke bindestrek konsekvent, jamfør norskCaliforniahalvøya mot ungarsk Kalifornia-félsziget. Bindestreken trenger seg påogså der hvor etterleddet ikke oversettes: Bokna-fjord, Sogne-fjord.

Ungarsk har et lett førstestavingstrykk. Aksenttegnet ´ markerer vokallengde.Rekka á, é, í, ó ú, u!, o! er de respektive lange variantene til a, e, i, o, u, ü, ö. Inntaki ungarsk av endonymer med trykkmarkerende ´ åpner for tvil om hva tegnet ´står for, trykkplassering eller vokalkvalitet i henhold til ungarsk fonologi?Jamfør det som er sagt tidligere om Setúbal. Tvilen melder seg også ved greskenavn i ungarsk transkripsjon.

OPPLYSNINGER I OPPSLAGSVERKFra publikums side og fra vitenskapelig hold bør der settes en del krav til behand-linga av geografiske navn i store oppslagsverk som SNL. Innalandske og uta-landske navn bør føres opp med fastsatte offisielle former, der slike fins.Ved uta-landske navn bør der opplyses om hva som er gjeldende endonym. Ved hver formi tillegg til oppslagsforma bør det klart framgå hva forma står for.

Ved overføring fra annet skriftsystem bør endonymet gjengis både i egenskriftform og i transkribert form. Den transkriberte forma er nødvendig avhensyn til allmennheten, den utranskriberte er opplysende for fagfolk på feltet. Å


gjengi utranskriberte former i skriftsystemer som ligger langt fra latinalfabetet,f.eks. arabisk, armensk, georgisk, japansk, kinesisk, thai, vil naturlig nok by påstore praktiske vansker, men bør etterstrebes.

Et overordna krav er sjølsagt at de formene som et leksikon oppgir, er korrek-te i forhold til det de skal opplyse om.

Eksempler på oppføringer i SNL og i noen andre leksikon:

Athen, Athínai [nygr. utt. aþine], hovedstad og største by i Hellas, …

Her underslås det at etter gjeldende norsk rettskriving kan der skrives Aten ellerAthen. Videre sies der ikke noe om hva Athínai står for, men av klammeparente-sen kan en gjette seg til at det skal være forma i gresk. Det er det ikke. Den greskeforma av i dag er !2Z<", som i transkripsjon til norsk gir Athína. SDEs oppfø-ring er kortfatta:

Athen, (gr. Athenai), Grækenlands hovedstad; …

Oppføringa i N er fyldigere:

Athen, Aten (grek. AtheÜnai, nygrek. Athínai), huvudstad …

Ingen av de tre store oppslagsverka har fått med seg at byens nåværende greskenavn er !2Z<". Det står ikke bedre til med mange andre leksikon: Le PetitLarousse (fransk, 2001) oppgir Athínai som gresk form. El Pequeño Larousse(spansk, 2001) oppgir Athenaia som gresk form. Enciclopedia Zanichelli (itali-ensk, 2001) oppgir Athínai som gresk form.

Ei bedre oppføring for et norsk leksikon ville være:

Aten el. Athen, gr. !2Z<" (Athína i no. transkr.), gmlgr. !20<"4 (AtheÜnai ino. transkr.), hovedstad …

Rodos får ikke bedre behandling:

SNL: Rhodos, gr. Ródhos, Rodos

Endonym og gresk form er C`*@H. De tre formene i SNL er alle transkripsjoner.Rhodos er ei videreføring av en praksis for transkripsjon av gammelgresk. Inorsk rettskriving er Ródos gjeldende form (aksenttegnet kan utelates) i samsvarmed det tilrådde systemet for norsk transkripsjon. Jamfør videre at det etter gjel-dende norsk rettskriving skal skrives rododendron og ikke rhododendron. SNLhar ikke engang henvising fra Rodos til Rhodos.


SDE: Rhodos – ingen andre former er oppgittN: Rhodos – ingen andre former er oppgittEZ: Rodi (gr. Ródhos)EPL: Rodas, en gr. RhodosLPL: Rhodes – ingen andre former er oppgitt

At et leksikon oppgir et geografisk navn bare i leksikonets eget språk, er i og forseg greit. Når det vises til endonymet, bør forma som oppgis være riktig.

Ei rekke leksikon er samstemte om at Krung Thep er forma i thai for Bangkok,hovedstaden i Thailand. Det er ei opplysning som etter et gitt transkripsjonssy-stem gir et vink om tilnærma uttale av endonymet. Det er tilstrekkelig for all-mennheten. For fagfolk og vel også for en økende skare av turister på årligebesøk vil opplysning om thai-skrivemåten være nyttig.

Eksempler på oppføringer i manuset til Geografiske navn i diverse språk

Hellas stat i Europa; Elláda (gr., dimotiki: +88V*"), Ellás (gr., katharevou-sa: +88VH), Gaàrtsija (bul. *+�,��), Graecia (lat.), Graikija (lit.), Grcàka(kro., serb. -�.��), Grèce (fr.), Greece (eng.), Grecia (it., sp., rum.), Grécia(port.), Greikka el. Hellas (sam.), Grekland (sv.), Gretsija (ru. -� ,��),Griechenland (ty.), Griekenland (ned.), Griek, ija (latv.), Grikkaland (fær.),Grikkland (isl.), Grækenland (da.), Görögország (ung.), Kreeka (est.),Kreikka (fin.), Recko (tsj.), Yunanistan (tyr.)

Helsingfors (sv., da., fær., isl., ung.) el. Helsinki (fi., eng., fr., fær., isl., it.,latv., ned., sp., ty., ung.) hovedstaden i Finland; Elsínki (gr. +8F\<64), Hel-singi (est.), Helsinkis (lit.), Helsinky (tsj.), Helsínquia (port.), Helsset(sam.), Khelsinki (bul. / ��, ru. / ��)

Norge/Noreg stat i Europa; Noreg (fær.), Noregur (isl.), Norga (sam.),Norge (da., sv.), Norja (fi.), Noorwegen (ned.), Norra (est.), Norsko (tsj.),Noruega (port., sp.), Norveç (tyr.), Norvège (fr.), Norvegia (it., rum.), Nor-végia (ung.), Norvegija (lit., ru. 0�� !��), NorveÜg‘ ija (latv.), Norvijía (gr.;@D$0(\"), Norway (eng.), Norwegen (ty.), Norwegia (po.)

Norilsk (da., eng., est., fi., fr., fær., isl., it., ned., port., sam., sp., sv., ty., ru.��) by i Nord-Sibir, Russland; Narílsk (gr. ;"D\8F6), Norilszk(ung.)

Spania (fær., rum.) stat i Europa; Éspagne (fr.), Espainia (bas.), España(sp.), Espanha (port.), Espanja (fi.), Espanya (kat.), Hispaania (est.), Hispa-nia (lat.), Ispanía (gr. 3FB"<\"), Ispanija (ru. 2�3#��), I

.spanya (tyr.),


Sefarad (hebr.), Spagna (it.), Spain (eng.), Sôpaneàlsko (tsj.), Spánia (sam.),Spanien (da., sv., ty.), Spa-nija (latv.), Spanje (ned.), Spánn (isl.), Spanyo-lország (ung.)

Spárti (før Sparta, gr. GBVDJ0) by i Hellas, hovedstaden i fylket Lakoníapå Peloponnes; Esparta (port., sp.), Sparta (da., eng., est., fi., fr., fær., isl., it.,ned., sv., ty., ru. �3#�� ), Sparte (fr.), Szpárti el. Spárta (ung.)

USAs ytre småøyer/småøyar småøyer i Stillehavet og Karibia under USA;Amerikai Csendes-Óceáni-szigetek (ung.), Amerikanska Stillahavsöarna el.Förenta staternas mindre öar i Oceanien och Västindien (sv.), Îles Mineureséloignées des États-Unis (fr.), Kleinere amerikanische Überseeinseln (ty.),Ovttastuvvan stáhtaid sierranas Jaskemearasullot el. Ovttastuvvan stáhtaidunna sierrasullot (sam.), Smáeyjar Bandaríkjanna (isl.), Tikhookeanskijeostrova (SSjA) (ru. 4�5��#�� # (�6�)), United StatesMinor Outlying Islands (eng.), Ühendriikide hajasaared (est.), YhdysvaltainTyynenmeren erillissaaret el. Yhdysvaltain pienet erillissaaret (fi.)

Usbekistan (da., est., fær., ty.) stat i Asia; Oezbekistan (ned.), Ouzbékistan(fr.), Ouzbekistán (gr. ?L.:Bg64FJV<), Úsbekistan (isl.), Uzbekistan (eng.,fi., it., sam., sv., ru. 7�8��#�), Uzbekistán (sp.), Uzbekista#na (latv.),Uzbekiston (usb.), Uzbequistâo el. Usbequistâo (port.), Üzbegisztán (ung.)

Noen konkluderende betraktningerArbeidet med å samle opplysninger som kan resultere i et større verk Geografis-ke navn i diverse språk byr på mange problemer. Hvilke former gjelder i redige-ringsspråket? Hvilke former gjelder i andre språk? Hvor mye kan en stole på deforskjellige oppslagsverka? Hva er forelda opplysninger? Hva skal en gjøre medvirvaret av diakritiske tegn, i ordinær skrift og i transkripsjoner?

Den geografiske navnemassen er ikke noe som er ferdiggitt en gang for alle.Der er stadig endringer, innføring av nye navn og skrivemåter, fjerning av gamle,tilbakeføring til gamle, forflering av navn (f.eks. samiske former i Norge, regio-nale former i Spania). Politiske hendinger på statsnivå kan gi store omkalfatring-er i tilfanget av geografiske navn.

Samme dag som et verk Geografiske navn i diverse språk foreligger somtrykksak, er det ikke lenger fullt oppdatert. På flere eller færre felt vil der værenoe som ikke stemmer lenger.

Den praktiske nytten av et slik verk kan fortone seg som heller tvilsom. Menet stykke på vei kan det tilfredsstille den typen av nysgjerrighet, allmenn ellerfaglig, som får folk til å stille spørsmålet «Hva heter X på Y»? – Uansett hvoromfattende verket blir, vil der kunne innvendes at det og det mangler.


Noter1) Foredrag på konferansen «Stadnamn i nordisk og internasjonalt perspektiv», Blindern 21. oktober

2005.2) Det tidligere departementsvedtaket om at bindestrekskonstruksjoner som Guovdageaidnu-Kauto-

keino skulle brukes både i samisk og norsk, er blitt opphevd med virkning fra 1.1.2005. Nå kan enbruke den ene eller andre forma avhengig av hvilket språk en uttrykker seg på.


Bokmeldingar

Eli Johanne Ellingsve: Stedsnavn på Svalbard / Names on Svalbard. Trondheim: Tapir akademiskforlag. 2005. 186 s. ISBN 82-519-2011-6.

Som tittelen bærer bud om, er dette ei bok på norsk og engelsk om stedsnavn på Svalbard. Altinnholdet har parallelle tekster, med hver tekstdel først på norsk og så på engelsk. Boka inneholderartikler om 470 navn på Svalbard, ordnet alfabetisk med korte tekster (oftest 2–5 linjer) for hvertnavn.

I forordet blir det opplyst at boka er ment som «ei håndbok for den som er interessert istedsnavnene på Svalbard. Boka er skrevet for den alminnelige leser, som ikke har spesiellekunnskaper om Svalbards særegne historie eller navn» (s. 7). Viktigste kilde har vært The Place-names of Svalbard, Norsk Polarinstitutt 2003 (heretter forkortet PNS), også ifølge forordet «detselvskrevne referanseverket i forbindelse med navneforklaringene».

Ulikt PNS er Ellingsves bok illustrert. Spredt rundt i teksten finner vi 17 fotografier, 15 i farger.Dessuten har boka med et kart over Svalbard i utbrettformat bakerst, der de omtalte navnene erplassert. Til hvert navn er det oppgitt et firesifret gradtall som referanse, slik at navnene skal værelette å gjenfinne på kartet. Navneskriften på kartet er fargeseparert etter lokalitetstypen slik: Hvittfor store havområder, brunt for fjelltopper, fiolett for saltvannslokaliteter, blått for breer ogferskvann, sort for bebyggelse og andre ting. En slik omfattende fargeseparasjon av skrift er noe enikke ofte ser på kart, men her fungerer det etter hensikten. Kartet er pent utformet. Det er lettlest oginstruktivt.

Forklaringene på navnene utgjør hoveddelen av boka. Men viktig er også innledningen på 10sider. Her gjør forfatteren på en interessant måte greie for hvordan stedsnavnene på Svalbard haroppstått. Navngivningen henger nært sammen med flere nasjoners utforskning av dette tidligereubebodde landet, fra 1500-tallet av. Mange navn representerer mer eller mindre fullstendigeoversettelser fra andre språk, som f.eks. Adventfjorden < Adventure Bay, og Negerpynten < engelskNegro Point (1625) < nederlandsk Swarte Hoeck (1620). Grumantbyen inneholder et gammeltrussisk ord for Svalbard, trolig en misforstått form av navnet Grønland.

Svalbard-navnene er rike på fremmedord, lånord og oversettelseslån, og de bryter derfor ofte medalminnelig norsk folkelig navngivning. Noe annet som påpekes i innledningen, er en sterkt utbredtbruk av navn sammensatt med personnavn, som Kopernikusfjellet, Longyearbyen og Hambergfjellet.Mens andelen av slike navn i norske fastlandsstrøk gjerne er rundt 5 %, finner Ellingsve at materialetfra Svalbard ligger nært opp til 50 % med personnavn-innhold. «Dette forholdet reflekterer tydeligSvalbards interessante historie både som mål for vitenskaplige ekspedisjoner og som arena for et


politisk spill, mellom personer og europeiske nasjoner som ønsket å markere egne posisjoner,»skriver forfatteren (s. 13). Ikke overraskende er det svært få av disse navnene som går tilbake påkvinner.

En annen frekvent navngivningsgrunn er sammenlikningsfunksjon, mye brukt på fjellformasjoner.Her har forfatteren vært meget bevisst på å utnytte fotografiet som et effektivt virkemiddel. Virkeligpraktfulle og illustrative er de fargebildene som fotografen Gerd-Elin Aune har levert av fjelletPyramiden og formasjonen Skansen.

Spesielt for Svalbard er at øygruppen aldri har hatt noen innfødt befolkning, og heller ikke noennavngivergruppe som har representert en særskilt dialekt. Følgelig er det ikke grunnlag for åframstille de enkelte navn med en nedarvet uttale i lydskrift. Normeringen må bygge på skriftspråket.På grunn av den særnorske tospråkstilstanden og språklige valgfriheten har vi ofte ikke noe entydigfasitsvar. I all hovedsak er normeringen sammenfallende med PNS; navnene skrives med nynorskeformer. Et par avvik må tolkes som en justering for å oppnå en mer konsekvent nynorsk normering:Åsgardfonna og Fuglesongen i motsetning til Åsgårdfonna og Fuglesangen.

De markante særegenhetene ved dette navnetilfanget setter også sitt preg på forklaringene, somikke er dominert av den tradisjonelle, leksikalsk-semantiske metoden. Her vektlegges ikkenavnegransking i vanlig forstand, men heller det en kan kalle navnehistorikk. Det som søkes forklart,er det konkrete, historiske opphavet til de enkelte navn, fordi Svalbards unge og spesielle historieinnbyr til denne muligheten. Adventfjorden er trolig navngitt etter den engelske hvalbåten Adventure,som holdt til i den innerste delen av Isfjorden i 1656. Videre kan vi lese at Stormbukta har navn etter«Erik Storm (1904–36), norsk flyger, assisterte ved flere ekspedisjoner». I tillegg opplyses at «Buktaligger utsatt til for østlig vind». Her antydes altså en mulig dobbel navngivningsgrunn som er hellersjelden i navngivning.

Utvalget på 470 navn representerer bare en brøkdel av de navnene som PNS inneholder. Selv omPNS har vært en særdeles viktig kilde, framstår Ellingsves bok selvstendig i så vel presentasjonsformsom i innhold og utvalg. Vi finner flere titalls navn som ikke er med i det større referanseverket.Blant disse kan nevnes Balberget, Fimbulisen, Isdomen, Negerfjellet, Olav V land, Oslobreen,Rjurikfjellet, Sporen, m.fl. Blant de ’nye’ finner vi flere med form og innhold som et vanligterrengnavn: Berrflota, Blåbukta, Brånevatnet, Digerfonna, Snauheia og Svartupsa.

Det er lagt vekt på å få med de mest kjente navnene, og samtidig en jevn og god geografiskfordeling. Er det så noen navn som savnes? Det kan det sikkert være delte meninger om. For minegen del savner jeg ett navn, Operafjellet, som er et forholdsvis kjent fjell i nærheten avLongyearbyen.

Under utarbeidelsen har Eli Ellingsve foretatt en rekke fornuftige grep for at boka skal kunne nået bredt publikum. Den er tospråklig, lettlest og illustrert. Den er oversiktlig og hendig somoppslagsverk, og som supplement i forhold til f.eks. Norsk stadnamnleksikon (der Svalbard ikke ermed). Den har et interessant innhold som gjør den leseverdig fra perm til perm – gjerne somsengelektyre. Den har en smakfull grafisk utforming, god trykkvalitet, vakre bilder, som sammenmed en solid innbinding gjør den godt kvalifisert som gavebok. Kort sagt: Dette er popularisertfagformidling av beste merke.

Vidar Haslum

* * *

Gulbrand Alhaug: Fornamn i Noreg frå 1900 til 1975 – med vekt på endringar i namnemønsteret.Tromsø-studier i språkvitenskap 23. Oslo: Novus forlag. 2004. 285 s. ISBN 82-7099-396-4, ISSN0339–2543.

Alhaugs bok presenterer ei undersøking av namnemønsteret i Noreg i tida frå 1900 og fram til 1975.Namnemønsteret blir illustrert med korleis markørnamn, som er Alhaugs nemning, har endra segmellom dei tre periodane 1900–24, 1925–49 og 1950–74. Markørnamn er førenamn som har ei vissutbreiing, og som har gått mykje opp eller ned i bruk som namn på fødde frå ein periode til neste.Boka omfattar ei markørnamnundersøking og andre mindre undersøkingar.

Undersøkingane byggjer på materiale frå Folkeregisteret med namnefrekvensar i perioden frå 1900fram til 1975 i heile landet, slik dette materialet blei behandla ved Nordisk institutt på Universitetet iBergen i 1970-åra, ved den tidlegare avdelinga Prosjekt for datamaskinell språkbehandling (PDS)(kap. 2 i Alhaugs bok). I markørnamnundersøkinga byggjer Alhaug på namneformer som har 500 ellerfleire namneberarar i perioden 1900–1974. Fleire namn enn dette er nytta i dei andre mindre undersø-kingane i boka. Alle gjeld førenamn både i første og eventuelle andre posisjonar. Utvalet skil seg frådei fleste andre førenamnsundersøkingane som berre tek omsyn til førstenamnet. Sidan førenamn utanomsyn til plass i rekkja er talde samla i materialet, er bruken i ulike posisjonar ikkje undersøkt.

Granskinga viser bl.a. at mellom den første og andre perioden går høvestalet på namn på tre ellerfleire stavingar klårt ned, som Karoline og Kornelius (kap. 6 og 7). Det same gjeld kvinnenamn meda-ending, som Ragna. I staden får ein einstava namn, f.eks. Brit og Kjell, eller tostava namn med e-ending, som Grete og Terje. I den siste perioden held bruken av einstava namn, f.eks. Gro og Geir,og namn med e-ending fram, som Bente og Rune, men med mykje nytt utval av namn.

Tyske namn, som Adolf, går ut av bruk blant mannsnamna mellom den første og andre perioden(kap. 10.1), men det gjeld ikkje kvinnenamna. I den tredje perioden blir engelske namn tekne noko ibruk. Det gjeld særleg mannsnamn, f.eks. Tom og Roger, men ikkje så mykje engelske kvinnenamn(kap. 10.2). Det er òg namnelån frå Sverige, f.eks. Elin og Ørjan, og frå Danmark, som Bodil ogEspen (kap. 10.3). Nokre av namna vi har fått frå Sverige, har kome dit frå andre land i litt andreformer.

Mest typisk for alle tre periodane er den omfattande bruken av nordiske arvenamn når det gjeldtalet på namneberarar, og dette er klårt mest typisk for menn (kap. 11). På det meste omfatta nordis-ke arvenamn 60 % av alle namn på menn. Dét var i den tredje perioden. Det høgste nivået for deikvinnelege arvenamna var 36 %, som blei nådd i mellomperioden. Utvalet av ulike nordiske arve-namn var større for menn enn kvinner i det undersøkte materialet.

Utskiftinga av alle slag namn var klårt større blant kvinnenamn enn mannsnamn gjennom heile denundersøkte perioden, noko Alhaug drøftar i forhold til oppkalling, kjønnsroller og psykososialeforhold (kap. 9.3).

Alhaug har òg undersøkt endringa i namneutvalet med å studere toppnamn i dei tre periodane, dvs.dei 30 vanlegaste for kvart kjønn i kvar periode (kap. 12). Han konkluderer med at markørnamnme-toden, som er lagt til grunn for hovudundersøkinga, mykje klårare enn toppnamnmetoden viserendringar mellom periodane. Grunnen er helst at markørnamnmetoden gjer det mogleg å ta omsyn tilfleire namn. Særleg viste markørnamnmetoden mykje større endringstakt for kvinner enn for mennsamanlikna med toppnamnstudium (kap. 12.3 og 12.4).

Ein særleg interessant del av undersøkinga gjeld trykk og tonelag (kap. 11.13). Trykk gjeld helstnamn med tre eller fleire stavingar (Amanda), der Alhaug ser bort frå trykk brukt på første staving iaustnorske dialektar.

For tonelag byggjer han på sin eigen Stange-dialekt (Hedmark). Alhaug meiner at andre tonelag pånamn i andre dialektar ikkje vil gje eit anna hovudmønster enn han har vist (152).


Tostava namn som har vore i bruk frå norrøn tid, har trykk på første staving og tonelag 2 (159),som i Ola, og som for norske arveord elles. Derimot har nordiske arvenamn med to stavingar somblei tekne i bruk på nytt på 1800-talet, i hovudsak tonelag 1 (Olaf, Bergljot). Desse oppattekne namnahadde tonelag 1 felles med dei fleste namna som har vore innlånte frå andre språk dei siste hundreå-ra. Dei nordiske arvenamna som har blitt tekne i bruk frå rundt slutten av 1800-talet, har helst fåtttonelag 2, likt det norske mønsteret (Olav, Gunnhild).

Kyrkjelege namn (bibelske namn og helgennamn) som er lånte inn i tidleg kristen tid og tilpassanorsk uttale, følgjer òg i hovudsak det nedarva norske uttalemønsteret med tonelag 2. Desse kallarAlhaug justerte namn (Kari, Anders). Nyare innlånte namn har, som nemnt, helst tonelag 1 (Agnes,Georg), men det finst unntak (Mona).

Elles drøftar Alhaug typar av nordiske arvenamn som skil seg frå dette mønsteret, som tonelag 1for namn med endingane -ny (Signy), -vald (Torvald), -mar (Ingmar) og -a (Ragna). Blant anna legghan vekt på likskap med namn med heilt anna opphav.

I ei anna undersøking i boka viser Alhaug at bruken av nordiske arvenamn med tonelag 1 har gåttklart tilbake frå den første til den siste perioden, og drøftar forklaringar på det (152–154).

Klassifiseringa av namn etter trykk og tonelag brukar Alhaug som grunnlag for framlegg til einamneklassifisering (kap. 11.2). Oftast har det vore vanleg å skilje mellom nordiske arvenamn, kyr-kjelege namn (bibelske namn og helgennamn), òg kalt justerte, og dessuten innlånte namn. Dessutanhar det vore mange måtar å klassifisere innlånte namn på, etter opphavsspråket eller etter det sekun-dære språket namnet kom frå til Noreg.

Alhaug har som mål å få til eit meir konsekvent klassifiseringssystem som legg vekt på språk-strukturelle trekk, og som legg vekt på kva folk oppfattar som naturlege kategoriar (vårt mentale ono-mastikon, 176). Det gjeld strukturelle trekk som trykk, tonelag og tal på stavingar. Dessuten katego-riserer han alle nordiske arvenamn og innlånte namn i ujustert form uavhengig av dette, fordi kate-goriane er lett gjenkjennelege. Det nye i hans inndeling gjeld fordelinga av justerte innlånte namn.

Dei tre viktigaste gruppene hos Alhaug er nordiske namn, innlånte justerte namn og andre innlån-te namn. Gruppa «nordiske namn» inneheld alle nordiske arvenamn utan omsyn til tonelag. Dessutanhar han lagt til innlånte justerte namn med tonelag 2, dvs. namn som er tilpassa norsk tonelagsmøn-ster som normalt finst berre i norske arveord og som elles er endra i Noreg på fleire måtar, som Kariog Anders. Opphavleg innlånte namn med trykk på ei anna staving enn første stavinga, som Birgitteog Merete, grupperer han som «andre innlånte namn» saman med ujusterte innlånte, som f.eks. Anitaog Andreas. Dei har felles trykktilhøve. Einstava justerte namn er òg flytta til «nordiske namn», somBrit og Per. Kategorien «innlånte justerte namn» har etter dette igjen berre namn med tonelag 1 ogtrykk på første staving, som Lisbet og Syver.

Tonelag i einskildnamn kan vere ulikt distribuert i norske dialektar i både nordiske arvenamn og ijusterte namn. Dette nemner Alhaug, men legg det ikkje til grunn for klassifiseringa.

Om ein nyttar Alhaugs prinsipp for å kategorisere namn på grunnlag av anna norsk talemål, vil deinordiske arvenamna likevel bli klassifiserte på same måten. Grunnen er at Alhaug ikkje tek omsyn tiltonelag når han kategoriserer dei. Kan hende ville justerte namn med tonelag 2 hos Alhaug, blittplassserte annleis på eit anna dialektgrunnlag. Blant anna har Marit og Anders tonelag 1 mangestader, slik som bl.a. Lisbet ovanfor. Det same gjeld òg omsyn til austlege dialektar med trykk påførste staving i justerte namn som Merete. Blant anna dette namnet har Alhaug klassifisert etter trykkpå andre staving.

I materialet frå Statistisk sentralbyrå var det ikkje skilt mellom mellomnamn og førenamn etter detførste for kvar person (kap. 6.11). Alhaug peikar på at det er uklårt korleis ein ved PDS har skilt utdesse førenamna etter det første førenamnet frå mellomnamn. Det gjeld særleg typen Jentoft, som haropphav i etternamn, men som òg har blitt brukt som verkeleg førenamn. Artikkelen min om behand-


ling av personnamndata ved PDS som Alhaug viser til (Utne 1984), gjeld liknande data henta inn i1982, der det ikkje blei arbeidd med å skilje mellomnamn frå førenamn etter førstenamnet.

Undersøkingar eg har gjort i datagrunnlaget frå PDS (Mikrokort 1975) viser at namnet Jentoft ogandre av same typen som finst i Alhaugs framstilling, blei klassifiserte som førenamn då ein skullevelje mellom føre- og mellomnamn i den aktuelle posisjonen. I dette datagrunnlaget har 187 mennJentoft som første førenamn og 643 menn Jentoft tald samla som andre førenamn eller mellomnamn.I alt blir dette 830, som er likt førenamnstalet i Alhaugs data (72). Det er tilsvarande for Angel,Meier/Meyer, Pareli og Storm, med tre eller fleire gonger så mange namneberarar i andre posisjonsom i første. For nokre namn der opphavet til bruken i Noreg kan vere etternamnsbruk i Noreg ellerfornamnsbruk i andre land, var fordelinga mellom posisjonane meir lik. Det gjeld Anker, Selmer ogMonrad. Elles hadde kvinnene klårt lågare tal enn mennene i andreposisjonen for alle dei nemndenamna.

Namn i denne andre, eller eventuelt tredje, posisjonen og som er opphavlege etternamn, eller somi alle fall er like etternamn, kan neppe ha vore andre eller tredje førenamn for alle berarane. Det errimeleg at det for fleire kan ha vore moras etternamn eller eit etternamn frå tidlegare generasjoner,som tilsvarar mellomnamn etter terminologien i dag.

Kjønnsforskjellen i datagrunnlaget frå PDS kan kome av at mennene i mange tilfelle hadde deisom eigenlege førenamn, eller at det kan ha vore meir vanleg at menn førde vidare etternamn frå tid-legare generasjonar tilsvarande mellomnamn. Det siste har vore vanleg i mange borgarlege familiar(Bræck 1981: 107–119; Utne 2001: 86–88). Det var dessutan vanlegare for menn enn kvinner føddebl.a. tidleg på 1900-talet (Kristiansen og Ouren 1998: 107).

Å få avklart kva som var førenamn, og kva som tilsvarte mellomnamn, viser seg òg å verekomplisert å finne ut av i samband men namnesøknader (Utne 2004: 11). Den same erfaringa gjor-de folkeregistera då dei arbeidde med si omklassifisering i siste halvdel av 1990-åra, som oppfølgingav at mellomnamn blei innført som kategori med personnamnlova frå 1.1.1965 (samtaler med til-sette).

Slik avklaring vil kan hende løysast i nokon grad med fleire undesøkingar av namneskikkar.Sikrast svar får ein med å kartleggje bakgrunnen for at den einskilde bæraren har fått namnet. Det vilseie arbeidskrevjande slektsgransking. Sikre svar vil vi neppe få.

For namna som kan ha etternamnsopphav, er det nokså sikkert ikkje rette førenamnstal i dei datafrå PDS som er lagde til grunn for Alhaugs undersøkingar. Med grunnlag i tala ovanfor kan omfang-et av førenamn blant namn i den omtalte posisjonen liggje mellom nesten alle og ingen. Det inneberat det som står om denne namnetypen i Alhaugs framstilling, ikkje er rett. Dette får små konsekven-sar for dei namnemønstera i undersøkinga der desse namna berre er ein liten del.

Undersøkingane i boka byggjer på eit grundig metodisk fundament. Alhaug går detaljert gjennomkorleis han har gruppert namn etter språklege drag og statistiske eigenskapar (kap. 3 og 4). Blant annaer det ein omfattande diskusjon av kva namneformer ein bør slå saman i behandlinga, og kva nam-neform som skal bli brukt som fellesform.

Her vil eg særleg peike på at eitt av resultata i undersøkinga er at klårt færre namn er ned-namn(namn som representerer ein viss nedgang i bruk frå ein periode til den neste) enn opp-namn (namnsom representerer ein viss oppgang; 62). Eg saknar ei klårgjering av dette i forhold til at det er stiltstrengare krav til kva namn som kan vere ned-namn enn opp-namn når namna har blitt klassifiserte(35 prosentpoeng nedgang, mot 25 p.p. oppgang; 44). Ulikskapen ser altså ut til å vere resultat avulike kriteritum for å velje ut dei to kategoriane.

Framstillinga er grundig underbygd med illustrerande tabellar og namnekurver, noko som gjerframstillinga godt leseleg samstundes som det er god tilgang til dataunderlaget. Bruken av grafiskeverkemiddel har dessutan gjort at mykje data har fått plass på ein oversynleg måte. Eg saknar korleis


teikna V og 7 skal lesast i samanhengen, f.eks. som bokstaven V og den greske lambda? Det går framat 7-namn har sin topp i midtperioden og V-namn er på sin botn i midtperioden (8, 62 f.).

Boka er svært interessant lesnad. Vurderingane som forfattaren gjer undervegs finn eg meir inter-essante enn dei faktiske resultata. Han brukar mykje plass på å vurdere korleis ein skal klassifiserenamn, bl.a. med grunnlag i korleis namna har kome i bruk, korleis folk tenkjer om kva som ermoderne og gammaldagse namn, og korleis ein kan dra inn kunnskap frå andre vitskapar i vurde-ringane (f.eks. arkitektur, 96). Vurderingane er svært godt underbygde med tilvisingar, også til bustadog fødselsår til namneberarar. Den gode indeksen i boka, både til namn og til dei forfattarane som eroppførde i litteraturlista, er svært nyttig.

Boka er ikkje lett å finne fram i, men indeksen løyser noko av dette problemet. Den litt lite over-synlege strukturen er nok òg grunnen til at mange atterhald og presiseringar blir tekne opp att fleirestader. Boka er svært tettpakka, og det er lite lausprat. Eg kunne ønskt ein klårare tematisk strukturog færre oppattakingar. Trass i dette er stoffet så interessant at det var vanskeleg å leggje boka frå megfør eg hadde lese heile.

Når det gjeld resultata frå dei statistiske markørnamnstudiane, er det mest interessante korleisspråkstrukturen i namna blir behandla i forhold til dei tre periodane. Det gjeld både samansetjingar,endingar, trykk og tonelag. Den språkstrukturelle framstillinga er særleg interessant fordi den kanavspegle korleis folk tenkjer i namnegrupper når dei vel namn.

LitteraturlisteBræck, A. 1981: Personnamn i Hadsel i Vesterålen. I: Ola Stemshaug (red.): Norske personnamnstu-

diar. 81–123. Oslo: Det Norske Samlaget.Kristiansen, J. E. og J. Ouren 1998: Fornavn i Norge. Navnemoter og motenavn. Oslo: Ad Notam

Gyldendal.Mikrokort 1975 = Mikrokort med personnamndata, laga ved Prosjekt for datamaskinell språkbe-

handling etter oppdrag frå Justisdepartementet.Utne, I. 1984: Datamaskinell utnyttelse av Statistisk sentralbyrås personnavnarkiv. Botolv Helleland

(red.): Den 3. nasjonale konferansen i namnegransking. Blindern 18. november 1983. Inn-leiingar og diskusjon. 109–115. Oslo: Institutt for namnegransking, Universitetet i Oslo.

Utne, I. 2001: Fornamn som er like etternamn. NN 18.79–98.Utne, I. 2004: Fine gamle etternamn – to år etter. Nytt om namn 40.9–13.

Ivar Utne

* * *

Suffixbildungen in alten Ortsnamen. Akten eines internationalen Symposiums in Uppsala 14.–16.Mai 2004. Herausgegeben von Thorsten Andersson und Eva Nyman. (Acta Academiae regiaeGustavi Adolphi LXXXVIII.) Uppsala 2004. 220 s. ISBN 91-85352-57-8.

14.–16. mai 2004 vart det halde eit symposium i Uppsala um suffikslagingar i gamle stadnamn i regiav Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur. I denne boki er prenta elleve av dei tolvfyredragi som vart haldne der, attåt eitt som var meldt, men som ikkje kunde haldast. Dei fleste for-fattarane kjem frå Sverike eller Tyskland, men det er attåt éin frå kvar av landi Danmark, Noreg ogSkottland. Flestalle skriv på tysk, men dansken og skotten skriv på engelsk.

I tillegg til sitt eige tilskot, «Die Suffixbildungen in der altgermanischen Toponymie», som fun-gerer godt som inngang til dei hine artiklane, hev redaktøren Thorsten Andersson skrive ei instruktiv


innleiding. Han opnar med å slå fast at suffikslagingar er eit sentralt emne for stadnamngranskingi.Di lenger attende me gjeng i soga åt dei germanske måli, di meir synest dei å ha bruka suffiks til ålaga stadnamn. Seinare tek samansetjing meir og meir yver, men som Andersson peikar på i artikke-len, er styrketilhøvet millom dei tvo slagi namnelaging i gamalgermanske naturnamn ikkje godt nogutgreidt. For tidi etter Kristi fødsel tyder like vel bustadnamni på at det då var samansetjing sområdde grunnen. Med eitt undantak, som me skal koma attende til (-inge-namni), er alle samansettemed namnelekker som -heim, -vin og -land. Andersson dreg ikkje nokon slutningar av dette for natur-namni, men det må etter mi syn i minsto gjeva ein peikepinn um at namni som er laga med suffiks, ihovudsak høyrer til ein eldre periode.

Andersson legg serleg vekt på spursmålet um primær eller sekundær namnelaging, d.e. um namnier laga beinveges som namn eller gjenom proprialisering av ord som alt fanst i språket. Det er oftevandt å avgjera. Eit døme or artikkelen hans kann illustrera det: Det gamalnorske fjordnamnet Sogn,no landskapsnamn, høver med eit appellativ sugn n. ‘sugande stad ovanfyre eit stryk’ som er funne iDalarne i Sverike. Det er då eit spursmål um namnet Sogn byggjer på eit slikt appellativ, eller um deter nylaga som namn til roti i verbet suga, og soleis berre er ei parallell namnelaging til ordlagingi idalmål sugn.

Dette spursmålet um primær eller sekundær namnelaging er viktugt ikkje berre for vurderingi avstrukturen og kronologien åt namni, men òg for høvet til å rekonstruera ord frå namn. Serleg LennartElmevik dryfter um det ligg appellativ til grunn for stadnamn i artikkelen sin um suffiksi -n- og -sn-.Ut frå eit par, etter hans meining sikre, døme på at n-suffikset kunde nyttast til å laga ord som uttryk-te tilhøyrsla til grunnordet (gsv. ærin, arin og hæghn), tenkjer Elmevik seg at det kann løyna seg til-svarande appellativ i stadnamn med n-suffiks. Det kann sjølvsagt tenkjast, men det er ein vanske fordenne gissingi at dei postulerte appellativi i mange tilfelle ikkje fær nokor onnor tyding enn grunn-ordi dei er avleidde av, t.d. når det attved gsv. be-t ‘beite’ skal ha funnest tvo avleidingar *be-tn(a) og*be-tsn, *bætsn med same tyding (s. 51, 55). Dette synest å ha plåga Elmevik òg, når han skriv at*næsn skal ha vore «synonym oder zumindest fast synonym mit schwed. näs ‘Landzunge’», og at einmed *hultn «kann [...] an einen Wald gedacht haben, der sich in seiner Beschaffenheit von demunterschied, was man als hult zu bezeichnen pflegte» (båe s. 51). Jamvel i dei tilfelli der n-laginganekann ha havt ei serskild tyding eller i minsto eit serskilt bruk, peikar strengt økonomiske argument imotsett leid: Kvifor skulde ein halda seg med ord som *halsna «eine durch hohe Enden und flacheZwischenteile gekennzeichnete Naturformation» (s. 49) og *okn, *ukn «jochähnliche Landschafts-formation» (s. 50) når ein hadde ordi hals og ok, uk, som kunde brukast metaforisk um det same land-skapet? Det kann godt vera at dei hadde fleire og meir spesialiserte ord for naturtilhøve i germanskog frumnorderlendsk tid enn dei som hev kome ned til oss i yngre målform, men eg tykkjer ein børvera varsam med å postulera slike ord utan anna grunnlag enn stadnamn. Det held ikkje å visa til atnamnelagingane er utbreidde; det kann tolkast som at samanstellingi av grunnord og namnelagandesuffiks var vanleg, noko som kann hava semantiske grunnar.

For Svante Strandberg er skilet millom primær og sekundær namnelaging avgrensande for deinamni han tek upp; han skriv um «Dehydronymische Ableitungstypen», d.e. stadnamn som er avleid-de av vassdragsnamn. Som han skriv til slutt i artikkelen, hev dei dehydronymiske avleidingane denfyremunen at det ikkje kann vera tale um sekundær namnelaging. Strandberg gjev ein gjenomgang avdei suffiksi som finst i dette slaget namn, fyrst og fremst vassdragsnamn (elve-, sjø- og fjordnamn), iNoreg og Sverike. Han berrlegg framfor alt samanhengen millom maskuline a- og an-stomnar i namnpå sjøar og tilsvarande feminine o-- og o-n-stomnar i namn på elvar. Eit norskt døme er sjønamnetTokke i Telemark, gno. *Þotki m. (an-stomn), som skal vera laga til elvenamnet Þotka f. (o-n-stomn).Det linne avbrigdet av denne skiftingi (-an-/-o-n-) skal ha vore frævt til ut i millomalderen i formi -i/emot -a, men um me då kann tala um suff ikslagingar lenger, er meir tvilsamt.


Her kjem me burti eit grunnleggjande problem med denne boki, det er at ho ikkje gjev nokor klåravgrensing av kva som bør reknast med til suffikslagingar og ikkje. Dei ymse tilskoti sprikjer i ulikleid. Strandberg reknar openbert med dei grammatiske suffiksi, dei som utgjer «stomnane» i ger-mansk, jf. ei yverskrift som «Die Suffixe -a- und -o--» (s. 29). Motsett talar Albrecht Greule um «[e]innicht suffigiertes Hydronym (altdänisch) *Hwı-ta/*Hwı-t(a)» (s. 206), som visseleg er ein o-- eller o-n-stomn; han held då dei reint grammatiske suffiksi, som alle namnord krev, utanfyre. Det finst argu-ment for båe avgrensingane, men eg saknar ei dryfting av dette i boki.

Ein tanke som slo meg då eg las artikkelen åt Strandberg, er at det må vera ein skilnad på den ein-felde avleidingi som hender når ein skifter ut ein maskulin stomn med den tilsvarande feminine, oglagar elvenamn av sjønamn eller fjordnamn, og hin vegen, t.d. -a- ↔ -o--, og den meir avanserteavleidingi der ein attåt skiftet av kyn legg til eit klårt avleidande element, t.d. i sjønamnet Gjevden(gno. *Gefðir m.) til elvenamnet Gjøv (gno. *Gefr f.) på Agder. Ikkje berre er det vanskelegare i etter-tid å sjå kva som er avleidt av kva i det fyrste tilfellet (ein lyt då ganga til grunnordet og tilhøvi påstaden); det avleidde namnet lyt òg vera mindre tydeleg underordna utgangsstødet for avleidingi. Detligg med andre ord nære å tenkja seg at det semantiske tilhøvet millom dei tvo namneobjekti (deno-tata) som vert knytte saman gjenom avleiding, skal analyserast noko ulikt alt etter kor markert sjølveavleidingsfestet er. Intuitivt gjev dette meining: Ein viktug funksjon åt det kann henda best markertesuffikset (mælt i fonologisk umfang), -ing-, er å laga diminutiv, som må segjast å vera underordnaavleidingsbasen i høg grad. Denne skilnaden på den endeframe skiftingi millom maskuline og femi-nine namneformer av same slag (typen Drafn ~ Drozfn) og den meir tydelege avleidingi me fær vedbruk av reint leksikalske suffiks (typen *Gefr � *Gefðir), er ikkje nog påansa i framstellingi åtStrandberg.

Eit anna viktugt spursmål som Andersson dreg fram i innleidingi, gjeld funksjonen og tydingi åtdei einskilde suffiksi. Han gjeng ved at det er vandt å svara på, og at det ofte vert forsømt. Det kannsegjast um mange av tilskoti til denne boki òg; den semantiske skilnaden som mun finnast millom deiymse suffiksi, vert verande mykje i det blå. Lennart Elmevik segjer rett nog at funksjonen åt -n- og-sn-suffiksi er å uttrykkja tilhøyrsla, og Eva Nyman, som gjev ei fin yversyn yver bruket av -s-suffik-set i norderlendske stadnamn, nemner ei rad ulike funksjonar det kann hava alt etter kva ordklassautgangsstødet for avleidingi tilhøyrer.

Jan Paul Strid gjer sitt beste til å «avliva» eit suffiks i norderlendske vassdragsnamn, d.e. eit eigegermansk t-suffiks (ieu. -d-) som Elof Hellquist meinte å finna i ei rad svenske sjønamn. Strid lukkastlangt på veg med revisjonen sin. Han finn at alle dei namni som Hellquist tillagde dette t-suffikset,kann tydast ut på onnor vis, ofte med grunnlag i yngre måltilfang. Strid syner at det heller ikkje trengstnoko namnelagande t-suffiks i norske elvenamn som Rokta, Fusta og Rymta; dei kann vera laga bein-veges av verbformer med -t-, som den styrkte formi (nno.) rymta til norr. rymja ‘belja’. Han sluttardifor at det ikkje er nokon grunn til å rekna med eit eige t-suffiks i norderlendske vassdragsnamn, menat det berre er «eine Täuschung». Argumentasjonen er yvertydande, og dei reale tolkingane åt Strid eri mange tilfelle klårt betre enn dei Hellquist rekna med. Eg ser berre eitt veikt punkt, og det er at Stridsame kva vert nøydd til å halda seg med eit t-suffiks i øynamni Rott og Kozrmt (båe i Rogaland), og dåer det vel ikkje noko prinsipielt i vegen for at det skulde finnast i andre naturnamn òg?

I tilskotet åt Bent Jørgensen sviv det um upphavet åt danske og svenske -inge-namn. Den tradi-sjonelle syni er at dei er avleidde med suffikset -ija- til innbyggjarnemne på -inga-, soleis at t.d. Kæt-tinge (i Östergötland, nemnt 1405) skal vera laga til eit innbyggjarnemne *kættingar, som atter skalvera avleidt av dyrenemnet katt, m.a.o. ‘staden åt kættingane’. På denne måten hev det kome upp eisamanstelling av tvo suffiks, -ing-ija-, som tidleg kann ha vorte reanalysert som eit eige suffiks til ålaga stadnamn med, soleis at ei mogeleg tolking av Kættinge kann òg vera ‘staden med kattane’, derdette nye suffikset -ingija- er lagt beint på grunnordet katt.


Jørgensen meiner å sjå tvo «læger» i utgranskingi av -inge-namn i dag: Dei som legg ei tolkingmed innbyggjarnemne til grunn, og dei som tolkar namni utan noko slikt millomstig. Denne motset-naden tykkjest meg vera mykje uppkonstruert. Gjenomgangen hans av det ei rad granskarar hev sagtum desse namni, syner tvert um at dei fleste gjeng inn for eit «både – og». Avgjerande for eit sliktstandpunkt er skilnaden på koss sjølve suffikset hev kome upp, og det seinare bruket av det, eit skilsom vert altfor uklårt i analysen åt Jørgensen. Det er ikkje noko i vegen for å rekna med at det saman-sette suffikset -ingija- hev kome upp gjenom avleiding på -ija- av innbyggjarnemne på -inga-, ogsamstundes rekna med at flestalle stadnamn med dette suffikset er laga til andre appellativ e t t e r atsuffikset hadde «rive seg laus» frå innbyggjarnemni, jf. seinast framstellingi åt Thorsten Andersson idenne boki (s. 17).

Med andre ord er det ikkje noko avgjerande argument mot den tradisjonelle uttydingi av suffiksetat det er so fåe -inge-namn som inneheld ord som vanleg vert nytta til tilnamn, slik Jørgensen synestå tru, og det er i alle fall ikkje noko argument at skandinavane skal ha vore «uviljuge» til å nytta inn-byggjarnemne til stadnamn (s. 106), all den tid namni på -ingija- ikkje er sjølve innbyggjarnemni,men skal vera a v l e i d d e av deim. Jørgensen hevdar i innleidingi at dryftingi hans skal vera utan«preconceived preferences», og endar med å slå fast at han hev freista å leggja fram «everything thatcould speak either in favour of or against the existence of a widespread layer of ethnonymic -ing-derived names as a prior stage to -ia-derived -inge names». Men med di mange av argumenti hansberre råkar ytterpunktet innanfyre den tradisjonelle uttydingi, d.e. at alle eller storparten av -inge-namni er avleidde av innbyggjarnemne, fær ikkje lesaren noko godt utgangspunkt til å gjera seg uppei meining um kva for ei uttyding av sjølve suffikset -ingija- som hev mest fyre seg: den tradisjonel-le med innbyggjarnemne på -inga-, eller den Jørgensen sjølv legg fram, men nyttar liten plass på åargumentera for, d.e. at det skal koma av ija-avleidingar av stadnamn på -ing- (a-/o--stomnar).

Tvo av tilskoti i boki tek upp bruk av suffiks i umråde med mykje målblanding: W. F. H. Nicolai-sen skriv um suffiksi i dei eldste skotske vassdragsnamni, med serleg vekt på å lokalisera «gamaleu-ropeiske» namn (jf. nedanfyre), og Ernst Eichler skriv um koss suffiksi i slaviske stadnamn hev vortetilmåta det tyske målet i den nordaustlege luten av Tyskland. Båe desse tilskoti er interessante, ikkjeminst for studiet av språkkontakt, men serleg artikkelen åt Eichler vert heller perifer i høve til hovud-emnet for denne boki, som er dei germanske suffiksi.

Gottfried Schramm ser med friske augo på teoriane åt Hans Krahe um ein «gamaleuropeisk»hydronymi, d.e. eit eige indoeuropeisk namnesjikt som gjeng fyre kløyvingi i ulike målgreiner(keltisk, germansk, slavisk osb.). Schramm hev nyss ført eit ordskifte um desse teoriane med JürgenUdolph der han hev ytra seg kritisk til eit altfor fastlagt konsept utan rom for variasjon i namnelagingi(samansetjing attved avleiding) og regionale skilnader (geografisk avgrensa suffiks og ordtilfang).Det gjeng fram at Schramm og Udolph braka saman å nyo på symposiet i Uppsala, og artikkelen åtSchramm gjev ei fin uppsummering av dei ulike posisjonane. Dette er det stuttaste tilskotet til sam-lingi, men etter mi meining det beste. Eg lika ikkje minst den litt uhøgtidlege og personlege stilen åtSchramm, jf. ei setning som denne: «Diesmal muß ich den Altmeister Krahe gegen die GöttingerSchule verteidigen, die ihm sonst folgsam nachzutraben pflegt» (s. 132). Denne stilen, der pronome-net ich vert nytta utan blygsel, fær fram det subjektive elementet i forskingi, utan at det hjå Schrammfører til rein synsing. Eg kann vel segja at eg ikkje var i tvil um kva sida eg samhugast med etter å halese artikkelen åt Schramm.

Jürgen Udolph og Botolv Helleland tek båe fyre seg bruket av suffiks innanfyre ein serskildregion: Udolph i stadnamni i Nord- og Midt-Tyskland og Helleland i elvenamni i Hordaland og Sognog Fjordane. Dei tvo artiklane er like vel grunnleggjande ulike: Medan Udolph i røyndi legg fram einkatalog yver ei endelaus rekkja namn, skotne i fjortan ulike suffiks, gjev Helleland ein pedagogiskuppbygd gjenomgang av namnetypane i tilfanget sitt, med utvalde døme. Artikkelen åt Helleland er


berre um lag helvti so lang som den åt Udolph (21 mot 39 sidor), men gjev lesaren større innsyn ogyversyn. Jamvel ei stutt granskingssoga hev det vorte rom for. Helleland hev skrive ei fin innføring idet norske elvenamntilfanget som høver godt som pensumartikkel for studentar.

Den siste artikkelen i boki er vigd eit yvergripande emne, d.e. «Die Rolle der Derivation in der alt-germanischen Hydronymie». Forfattaren Albrecht Greule tek til døme suffikslagingane til tri utvaldegrunnord, tvo substantiv og eitt adjektiv: *mari- ‘sjø’, *haru- ‘vatn med steinar, steinbekk’ og*hweita- ‘kvit’. Han finn mykje dei same suffiksi til dei tvo fyrste ordi, men til det siste finn han berredei mest vanlege (-j-, -l-, -n- og -s-). Denne skilnaden vil han tyda ut med at namni med fargeadjek-tiv er relativt unge og stend på treskelen til yvergangen frå avleiding til samansetjing i lagingi avvassdragsnamn i dei germanske måli.

Greule gjeng vidare med å jamføra dei suffiksi som finst i vassdragsnamn, med dei suffiksi somvert nytta til appellativisk ordlaging. Han finn ingi sereigne hydronymiske eller toponymiske suffiks,men derimot stort samsvar med det vanlege ordtilfanget. Nokre suffiks som er vanlege i appellativ,synest like vel ikkje å spila nokor rolla i den gamalgermanske hydronymien: -wa-/-wo--, -iska-,dentalsuffiks, gutturalsuffiks og labialsuffiks. I ein siste bolk dryfter Greule um det trass i dette kannfinnast primære namnelagingar med t- og k-suffiks, men kjem ikkje fram til nokon viss konklusjon:Namni som vert tillagde desse suffiksi på kontinentet, hev uklår etymologi, og i mange tilfelle kanndet liggja appellativ til grunn.

Alt i alt må dette segjast å vera ei vellukka utgjeving. Som det bør ha gjenge fram, inneheld boki eirad forvitnelege artiklar som venteleg kann støra til ny og auka utgransking av det spanande emnetsom suffiks i gamle stadnamn må segjast å vera. Det kann vel vera sumt å påtala i tolkingi av ein-skildnamn og i dei etymologiane som vert framlagde, men det ligg utanfyre råmone for denne mel-dingi. Reint ålment synest mange av forfattarane å hava eit for lite reflektert tilhøve til kor langt detindoeuropeiske tilfanget kann strekkjast; det vert litt for mange indoeuropeiske verbrøter med tydingi«schwellen». Eit døme på kor lokkande ei slik opi tyding kann vera, er at fleire av forfattarane i denneboki opererer med tydingi «wachsen» til den germanske verbroti *al- (soleis Andersson s. 15,Elmevik s. 54, Nyman s. 67), endå dette verbet ikkje er kjent i onnor tyding enn den transitive ‘avla,føda, fostra upp’, m.a.o. berre ‘f å t i l å veksa’ (jf. norsk ala), både i germansk og andre indoeuro-peiske mål. (Harald Bjorvand skriv utførleg um dette i Namn och bygd 2005 s. 45 ff.) Denne forsku-vingi i tyding gjer det mogelegt å gjeva eit namn som Als tolkingi «der wachsende, überschwem-mende (See)» og «die wachsende, anschwellende (Insel)» (s. 70), når det snarare er tale um dennærande eller næringsrike sjøen eller øyi. – Thorsten Andersson hev visseleg rett når han skriv (s. 23)at eit vidare samarbeid millom germanistar og indogermanistar måtte bera frukter.

Boki er godt redigert og hev ein gjenomførd grafisk bunad. Artiklane er prenta i logisk rekkjefylgdetter innhaldet, og ikkje mekanisk etter forfattarnamn, som i so mange andre publikasjonar. Nyttugter det òg, at det er laga eit register yver stadnamni som er umtala i boki. (I ein merknad fær me rettnog vita at berre eit utval av dei mange namni i artikkelen åt Udolph er medtekne.) Eg hev ikkje funnemange mistak, men på s. 87 lyt den frumnorderlendske formi «*TapiþiaR» vera rang for *TappiþiaR.Av det reint estetiske slaget hev eg berre éin merknad, og det er at kartet på s. 167 hev vorte sers stygtmed grunn i for store markørar. Elles undrar eg meg yver at alle fotnotetilvisingar er sette fyre evt.skiljeteikn, som er mot standarden. Kor som er: Det hev vore ei frygd å lesa ei so lytelaus bok somdenne, og redaktørane fortener all ros, ikkje minst med tanke på at boki kom ut same året som sym-posiet vart halde (fyreordet er dagsett oktober 2004).

Klaus Johan Myrvoll

* * *


Billy Riddervold (Smith): Kallenavn i Bergen. Bergen: Bodoni forlag. 2005. 87 s. ISBN 82-7128-394-4.

Arbeid med å lage bøker og lister med kallenavn må i hovedsak bygge på muntlige kilder. Dette erkilder som ofte kan gi motstridende opplysninger. Det kan dreie seg om opphavet til et kallenavn,hvordan det blir uttalt eller skrevet, og i hvilke situasjoner det blir eller har blitt brukt. Dessutenbegrenser hensynet til personvern i stor grad hva en kan offentliggjøre av et kallenavnmateriale.

Større samlinger av kallenavn som ble brukt for rundt hundre år siden, er trykt i Refsum 1926,1928 og 1931, og i Stemshaug 1984. Samlinger med nyere navnebruk er Sunde (uten år) og Vara2005. Artikler eller kapitler med eksempler fins i Tryti 1984, Alsåker 1987, Førde 1990 og Gunder-sen 2005. Dessuten fins det korte lister med sparsomme forklaringer. I aviser har det vært publisertmange reportasjer, artikler og navneserier med kallenavnmateriale. Det mest omfattende materialetom kallenavn på 1900-tallet fins i hovedoppgaver som ikke er offentlig tilgjengelige på grunn av per-sonvern. Det er òg trykt noen vitenskapelige artikler om kallenavn i middelalderen.

Billy Riddervold har høsten 2005 gitt ut ei bok med kallenavn fra Bergen (Riddervold 2005). Derer det lagt hovedvekt på navn som var i bruk ca. 1930–1980. Boka inneholder i alt 1900 kallenavn,ifølge forfatteren. Han gjør det klart at boka ikke har noen «vitenskapelig vinkling», og at det er «etamatørarbeid, en første smakebit», og at hans arena er «gateplanet» (8).

Riddervolds målgruppe er folk flest med interesse for Bergen. Kallenavna egner seg godt både sombakgrunn for mimring, og til glede og opplysning for nye generasjoner og innflyttere som er nys-gjerrige på bruken av kallenavn i byens fortid.

Boka inneholder helst kallenavn på personer, men også kallenavn på steder og brannbiler er tattmed. Det er spesielle kapitler med kallenavn på byoriginaler, lærere og fotballspillere. Dessuten finsdet omfattende lister for hvert kjønn. I boka er det også rikelig med gamle bilder fra Bergen, menmange av dem har lite med kallenavn å gjøre.

Ei framstilling med kallenavn krever at det blir vist hensyn til de personene i fortid eller nåtid somblir omtalt, samt deres familier. Nettopp derfor har noen av navna fått knappe forklaringer. På denannen side har forfatteren ofte tatt med frodige forklaringer, særlig for kallenavn på lærere. Hanmener de kan tas med fordi de var og er kjent i vide kretser. Det er uklart hvor grundig slike forkla-ringer er kontrollert mot flere kilder. For eksempelet Ponten fins det andre forklaringer enn dem somer nevnt i boka (10).

Mange av kallenavna er laga av personnavn. I forordet blir slike navn omtalt som «en vri på døpe-navnet», uten nærmere forklaring eller kategorisering. I boka fins bl.a. kallenavn laga til bærernesetternavn. I noen kallenavn av den typen står bare fornavnsdelen av sen-navn igjen, som Arild forArildsen. Vanligere blant oppføringene i boka er at navnedelen foran -sen er del av et kallenavn, f.eks.Amunden for Amundsen, Gløren for Gløersen, Gunders for Gundersen. Det fins også andre kallenavnlaga av etternavn, som Gusen for Gustavsen, Elvis for direktøren Elvestad, Glomma for Glomsaas ogTjønnis for den tidligere ordføreren Tjønneland. Grunnlaget for kallenavn kan dessuten være kombi-nasjoner av for- og etternavn eller av doble fornavn, som Chansen for frisøren C. Hansen, Happenfor Hans Petter, PC’en for Per Christian. De fleste av typene kallenavn laga av etternavn som ernevnt ovenfor, er kjent fra store deler av landet.

Spesielt for Bergen er kallenavn laga av fornavn, både fordi en har egne bergensformer, og fordidet er forholdsvis vanlig med bruk av slike kallenavn her. Ikke minst ser det ut til å være vanlig medfaste avledninger, som f.eks. det bergenske Piddien av Per. De er parallelle til det vi ellers kjennersærlig fra Russland, USA og Sverige, f.eks. Billy som er i bruk som fast avledning av William i USA.Dette kan vi se i boka i form av avledninger til fornavn som Daggen for Dagmar, Emmis for Embla,Gittaen for Birgitte, Netta for Annette, Nutta for Kanutta, Biggen for Birger, Finnis for Finn,


Gillen/Gillaen for Egil, Ossaen for Osvald, Stikken for Stig og Åssen for Åsmund. Her fins ogsåAnkaen for Ann-Karin, Anken for Anneke, Ankien og Ankis for Ann-Kristin, der forfatteren knytterkallenavna til hver sine fornavn. Mest sannsynlig har hvert av disse kallenavna blitt brukt for flere avde nevnte fornavna.

Boka inneholder et variert utvalg av kallenavn som uttrykker egenskaper eller andre forhold somkan knyttes til personer, ofte formulert som knappe forklaringer, eller forklaringer som det er van-skelig å knytte til kallenavnet. Personvern er en viktig grunn til at forklaringer ikke er med, og det ervanskelig for en som ikke kjenner materialet, å ta stilling til hva som burde vært forklart. Noen opp-lysende forklaringer er Huffen for en som ofte sa «Huff» (39), Tørko og Friluftsrestauranten for tosom var overbitt (31, 37) og Listien som «smøg seg rundt» (44). For noen av navna fins det lengreforklaringer og historier om hvordan navna ble brukt. Bai-Baien kom fra en favorittstrofe hos en by-original (21) og Granat-Affen fra en skyteepisode (45).

For noen kallenavn i boka er det uklart om de har vært brukt om én person, eller om de har vært ibruk for flere personer. Hver avledning av fornavn har mest sannsynlig vært brukt for mange medsamme fornavn. Noen få beskrivende kallenavn, som dessuten er kjent ellers i landet i liknendeformer, er det rimelig å anta har vært brukt fore flere kallenavnbærere. Slike eksempler fra boka erFyrtårnet, Kjukkien, Kulen og Prikken.

I en navnefaglig sammenheng ville det bl.a. vært interessant å få vite mer om hvordan navna blirbrukt til daglig, og om det fins spesielle språklige mønster for danning av kallenavn.

For den daglige bruken kan det være interessant å få belyst hvorvidt kallenavna blir brukt bare iomtale eller også i tiltale, og om bærerne bruker dem sjøl. I Bergen kan det bl.a. se ut til at bruk avkallenavn som er laget til personnavn, kan veksle fra navn til navn i tiltale. Kanskje bruken av dennetypen kallenavn også er situasjonsbestemt på andre måter.

Undersøkelser om språklige mønster for kallenavndanninga kan bl.a. omfatte endinger. I bergen-ske kallenavn er endinga -en vanlig for begge kjønn, f.eks. Gittaen for kvinner. Denne endinga kanogså knyttes direkte til ordinære fornavnsformer, f.eks. Evaen. Former med a-endinger, som Netta ogNutta, virker ubergenske. Jeg regner med at nettopp de to sistnevnte eksempla dreier seg om tokvinner født i Tysnes på 1890-åra, og som senere slo seg til i Bergen (Hall & Drange 1978, oppføringnr. 518 og 519; kallenavna er opplyst fra familien).

Endinga -is kom inn i norske ord og kallenavn fra svensk i 1950-åra, som f.eks. i Hjallis avHjalmar i hele landet, og Tjønnis i Bergen. Denne skikken ser ut til å ha holdt seg ved lag i Bergen,og muligens noen andre steder. I Bergen fins bl.a. Elvis (jf. ovenfor) og Jois, som begge er nyereeksempler, og som jeg antar forfatteren har fra en artikkel av undertegnede (Utne 2000). Andre is-eksempler i boka er Finnis (jf. ovenfor) og Jonis.

Boka gir oss lite grunnlag for å se hvordan ulike endinger og andre språklige utforminger har blittbrukt i bestemte miljøer og perioder. Grunnen er at boka mangler datering av navna, og vi får i litengrad vite hvor bærerne har vokst opp eller bodd.

Som nevnt har forfatteren ikke hatt ambisjoner om en vitenskapelig dokumentasjon eller forkla-rende analyse. Boka har likevel betydning for navneforskere fordi den inneholder eksempler som kandanne grunnlag for å få overblikk over typer både etter innhold og form.

Forfatteren har nylig endra etternavn fra Smith til Riddervold, som var hans tidligere mellomnavn.Dette vises i forfatternavnet på boka.

Litteratur:Alsåker, I. 1987. Hypokorismar med suffiksa -i, -e, og -a i eit kallenamnmateriale frå Stavanger.

Norskrift nr. 52, s. 192–203. Oslo: Nordisk institutt, Universitetet i Oslo. ISSN 0800-7764.


Førde, E. 1990: Namnet skjemmer ingen. I: E. Førde: Smeltedigelen Høyanger, s. 96–104. Oslo: DetNorske Samlaget. ISBN 82-521-3455-6.

Gundersen, E. 2005: «Du ska’kke tru at du er noe». Tilnavn og utnavn i Larvik ca. 1900–1945. NN22.

Hall, L. C. & E. Drange 1978: The Descendants of Bernt Olsen Hovdenes (1795–1843) and KristiLarsdatter Tho (1795–1875). St. Paul, Minnesota, privat publikasjon.

Refsum, H. 1926: Økenavn (klengenavn og folkenavn). MM 123–124. Oslo.Refsum, H. 1928: Økenavn. MM 125–128. Oslo.Refsum, H. 1931: Økenavn og tilnavn på forbrytere. MM 1–14. Oslo: Bymaals-lagets forlag.Riddervold (Smith), B. 2005: Kallenavn i Bergen. Bergen: Bodoni forlag. 87 s. ISBN 82-7128-394-4.Stemshaug, O. 1984: Tilnamn i norske gruvesamfunn – Kongsberg og Røros. Det kongelige norske

videnskabers selskab. Skrifter no. 1–1984. Trondheim, Oslo, Bergen, Tromsø: Universitetsfor-laget. ISBN 82-00-23132-1, ISSN 0368-6310.

Sunde, Andreas «Prikken»: Gammalt og nytt frå Eid kommue i Nordfjord. [Uten år, omkring 1990.]Tryti, T. 1984: Norsk slang. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-07095-6.Utne, I. 2000: Bibben og Bønnien. I: Bergens Tidende 14.5.Vara, K. [2005]: Med Kybiekspressen til Moskva - klengenavn i Vadsø 1945–1970. [Nesoddtangen,

ikke oppgitt i heftet]

Ivar [email protected]

* * *

Tom Schmidt: Nøvn austa åsen. Bustadnamn i Øystre Slidre. Novus forlag. Oslo 2005. 400 s. Ved-hefta kart over Øystre Slidre. ISBN 10: 82-7099-414-6. ISBN 13: 978-82-7099-414-4.

No har denne grasgrøne bygda øvst i Valdres fått ei bok som legg fram alle namn på bustader der folkhar funne ein meir eller mindre brukande levemåte.

Tom Schmidt, professor i namnegransking ved Universitetet i Oslo, har skrive boka, og han hararbeidt med namnetilfanget i Øystre Slidre sidan 1985, då han gjorde sine fyrste innsamlingar.

Det er ikkje fåe fagområde namnegranskarane må vera inne i, språkvitskap, filologi, historie,topografi kan nemnast. Utan stor innsikt i språk og språkutvikling, utan kunnskap i korleis kjelde-materialet skal brukast, utan kjennkap til historia, her særleg jordbrukshistoria, og utan å kjenna land-skap og lende, kjem ein ikkje langt som stadnamngranskar.

No er Tom Schmidt ein røynd namnegranskar, som har skrive mykje og har fleire store avhand-lingar bak seg. Doktoravhandlinga Norske gårdsnavn på -by og -bø med personnavnforledd (2000)vart av fyrsteopponenten, Gillian Fellows-Jensen, karakterisert som «en megen moden, grundig,banebrydende og samvittighedsfuld behandling af en stor gruppe stednavne» (Namn og Nemne19.[7]). Lesinga av boka om bustadnamn i Øystre Slidre stør under denne utsegna av Fellows-Jensen.

Boka er bygd opp på same måten som heradsbanda som Schmidt og Margit Harsson har gjeve utfrå Østfold etter tilfanget som Kåre Hoel let etter seg. Bustadnamn i Østfold omfattar no Hobøl 1994,Skiptvet 1997, Våler 1999 og Spydeberg 2001. Likevel peikar Schmidt på at boka om namna i Øystre


Slidre ikkje er tenkt som innleiing til ein serie om Bustadnamn i Oppland. Østfoldbøkene vil nokkrevja meir enn ein kan venta av den vesle staben i Seksjon for namnegransking.

Fyrst i boka kjem ei registrering og omtale av alle bustadnamn, og her gjev matrikkelen disposi-sjonen, og oppstellinga i Norske Gaardnavne 4,2. Gaardnavne i Kristians Amt. Anden Halvdel (utgj.av Albert Kjær 1902) vert fylgd.

I Øystre Slidre er det so visleg tilskipa at dei fyrste matrikkelnummera kjem nørdst i bygda, medLykkja og Beito som dei fyrste gardane, og so fylgjer grendene sør-austetter til Storerøe, som er densiste garden i den retninga.

Det er i alt 52 matrikkelgardar i Øystre Slidre. Omtalar av gardar, bruk og husmannsplassar fyllerdet meste av boka (kap. 1, s. 19–306). Den andre bolken gjeld topografiske ord (kap. 2, s. 307–41),og so kjem litteraturliste og ymse register (s. 344–400). Registera er pedagogisk tilskipa og særsnyttige. Det er soleis ei omfangsrik og stoffrik bok Schmidt har gjeve ut.

Namnetilfanget frå NG er monaleg utvida, for det fyrste er det lagt til namn frå dei matriklane somhar kome etter den frå 1886 som låg til grunn for NG, for det andre femner nemninga bustadnamnom langt fleire namn enn gardsnamn.

Delinga i bruk kan vera gamal, men det er påfallande mange som er heimla i kjelder frå 1600- og1700-talet. Dei er omtala i NG. Men den største mengda av bruksnamna er frå seinare tid, mange fråtida etter NG-bandet kom ut. Sume gardar har fått ei sterk oppdeling, dei må då ha hatt eit romsamtgardsvald som tolde å stykkjast opp. Soleis er det med Beito (24 bruk), Vøle (23 bruk) og Røgne (28bruk). Beito og Røgne fungerer då ogso som grendenamn. Flest nye namn i høve til NG er namn påhusmannsplassar og på stover utan nemnande jord; dei kunne i kortare eller lengre tid gjeva husly tilein familie. Husmannen hadde ein slags tryggleik i husmannssetelen som regulerte rettar og plikter(arbeidsplikta). Verre var det for dei som sat i ei stove, dei stogga sjeldan lenge på same staden, detvar arbeidskrafta dei hadde å by fram. Det verkar som om det har vore mest av slike utrygge ogtemporære bustader på 1800-talet, før utvandringa gav fattigfolka nye voner. Ofte er opplysninganeom slike bustader usikre. Opplysninga om at Jørstadbråten «skal ha vore busett nokre få år fyrst på1890-talet» (s. 193), er i grunnen typisk. Folk på slike plassar fekk i beste fall eit bustadnamn tilminne om seg. Personnamn, anten førenamn eller patronymika, finst som fyrsteledd i fleire av dei’matrikkellause’ namna: Ambjørgplassen (s. 232–33), Jahasbruket (s. 280) og Jøgerssonplassen(s. 193). Fleire namn av dette slaget finst òg mellom dei matrikulerte namna. Mange er omtala underoppslaget plass (s. 329–30). Førenamn er eit kjent fyrsteledd i nær sagt alle typar bustadnamn, menat patronymika er nytta soleis, var ukjent for meg. Kan det vera innflyttarar til bygda som fekk festnamnet til bustaden på denne måten? Skal ein svara på det, må det vel slektsgransking til. I sumebygder (jf. Bustadnamn i Østfold) er det ikkje uvanleg med stigmatiserande namn på desse matrik-kellause bustadene, som Gråten, Svelta, Sveltut (Våler i Østfold), men i Øystre Slidre finn ein ikkjeslike namn. Det alternative bruksnamnet Solegladholet (s. 48) på ein plass med lite sol, har nok einnedsetjande tone. Elles skil ikkje namnetilfanget på den marginale busetnaden seg i nemnande monfrå dei andre bustadnamna, einast at dei kan liggja nærare teignamna, som naturleg er.

Ei særskild gruppe namn som fell innom både matrikkellause namn og matrikkelnamn, er prepo-sisjonsnamna. Som forfattaren skriv i omtalen av Under kampe, «er det liten tradisjon for preposi-sjonsnamn av denne typen her i landet» (s. 46), og når det gjeld bustadnamn, er eg heilt samd medhan i det. Annleis ter det seg med terrengnamn, her trur eg at det har vore ei underrapportering avslike namn; innsamlarane er utrygge på om det er eit ’skikkeleg’ namn. Men Schmidt har etter måtenmange bustadnamn av dette slaget. Med preposisjonen i (stundom òg med føresett adverb) finst deisom namn på eit tjuetals lokalitetar (I bakko, Nedi garden, Oppi bergo); på finst i namn på 15 loka-litetar (På hyllo, Oppå Skogen) og ved på fem lokalitetar (Ved brune, Ved åne).

Ser ein gardsnamna opp mot Magnus Olsen si rangering av gardsnamnsklassane, vert det ikkje so


mange namn som kan reknast under dei eldste klassane. Her finst fire sikre vin-namn: Dæle, Sæle,Vøle og Løkje. Eg deler skepsisen til Schmidt med å rekna Bryne til vin-namna, særleg ut frå denreelle statusen; Bryne er no namnet på eit jordstykke (jf. s. 136–37). Argumenta til Schmidt for atRøyne er eit tre-kollektiv, *reyni ’stad der det veks raun’, til liks med namna Espe og Hetle o.a.,tykkjer eg er overtydande, jamvel om *reyni ikkje er heimla i norrønt (jf. s. 80–82). Namn med –heimtil etterledd finst ikkje frå mellomalderen, men det eksisterer ein sju-åtte staðir-namn. Som skikkenhar vore i stadnamngranskinga ein 30–40 år, står ikkje tolkinga av personnamn i føreleddet særlegsterkt hjå Schmidt heller. Berre eitt av staðir-namna, Alvstad, får halda på den gamle tolkinga. Deinye tolkingane som vert lagde fram, verkar rimelege. – Denne korte omtalen tyder på at fast buset-jing i denne fjellbygda ikkje er særleg gamal. Men her kjem ein inn på spørsmålet om temporær ogpermanent busetjing i eit omkverve som låg i kanten av jaktviddene og høgfjellet, og det er vel helsteit problem som arkeologane må finna svar på.

I bolken om topografiske ord skriv Schmidt m.a. om bråte m., som han seier er det «vanlegastebustadnamnelementet i materialet», med 94 namn «på husmannsplassar eller andre yngre bustader»(s. 310–11). Eit anna ord er hage m., som er nytta i 22 namn (s. 316–17). Her er vi inne på ei klassi-fisering som godt kan jamførast med den av mellomaldernamna – berre det at dei refererer til einlangt seinare tidbolk og til bruk av ein heilt annan storleik. Dei fyrste av dette namneslaget er heimlatil 1700-talet, men storluten er frå 1800-talet. Alle gjeld dei småe jordeigedomar, og ofte er dei rela-sjonsnamn til større bruk, slik som Melbysbråten og Beitehagen. Schmidt skriv at bråte «etter kvartnærmast fekk suffikskarakter med tyding ’husmannsplass’, ’småbruk’». Leddet hage kunne godt fåttsame karakteristikken. Her kan ei geografisk jamføring vera på sin plass. I Sogndal i Sogn, og trulegi andre sognabygder, er bråte ukjent som namneledd, medan hage er dominerande, so der kunnekarakteristikken som Schmidt gjev av bråte, bortsett frå tydinga, høva godt på hage.

Grunnlaget til namneforklaringane er i nokon mon NG, men Albert Kjær som skreiv det meste avband 4,2, var tolleg sparsam i omtalen av namna. Nokre gonger lit han ikkje skikkeleg på si eiga for-klaring. «Denne Forklaring er dog yderst usikker,» står det i oppslaget om Skammestein (NG 4,2:299;ei tilleggsforklaring kjem s. 328–29). So Schmidt har fått sume neter å knekkja, det gjeld m.a. namnetovanfor, og Kjøk og Røyne. Schmidt avviser at Skammestein kan går attende til *Skafnistein somKjær tek fram i tilleggsforklaringa (s. 328–29), av di norrønt fn vert vn i slidre-målet. Forklaringasom Schmidt stoggar ved som den mest sannsynlege, er reint topografisk. Skammestein knyter seg tileit lågt berg «som stikk opp midt i tunet» (s. 64). «Om Betydningen kan intet siges,» heiter det omKjøk i NG (4,2:299). Schmidt går gjennom dei tolkingsforsøka som har vore gjorde (m.a. av MikjelSørlie) og endar opp med ei topografisk tolking av dette namnet òg, det går attende på eit norrønt*kjúkr m., som skulle tyda «høgd, ein kolle eller ås» (s. 69). Det motsvarande hokjønnsordet kjuka eroppført i Aasen 1873, med fleire tydingar, ’klump’ er det mest allmenne, og det finst spreitt i målføra.Om Røyne, sjå ovanfor.

Kjeldetilvisingar for dei einskilde namna vert førde opp i kvar namneartikkel etter noteringa avuttaleformene, etter mønster frå NG. Her har Schmidt vore svært omhugsam og fått med funnstaderfor namna heilt opp til år 2000. Statens kartverk har vore ei god kjelde for dei nyaste opplysningane.Schmidt har òg utvida tilvisingane til eldre kjelder som ikkje var tilgjengelege då NG 4,2 vart laga.Attåt dei skriftlege kjeldene som Schmidt nyttar i arbeidet sitt, har han brukt munnlege kjelder. Inn-samlingsarbeidet vart gjort i to periodar, i midten av 1980-åra og i åra 2003–2004 (s. [362]). Schmidtsyner òg at han er meinkjend i gard og grend austa åsen. Nemninga «Austa åsen» for Øystre Slidre erbrukt fyrste gongen av Herman Ruge 1743 (s. [19]), Ødegaard brukar òg namnet (jf. 1911:[7]), ogKjær opplyser at dette namnet vart brukt om grannebygda av folk i Vestre Slidre (NG 4,2:[297]).

Schmidt har skrive boka på nynorsk, og det er eit usedvanleg godt språk han brukar; ordforrådeter rikt og variert og setningane er vel oppbygde. Sameleis er det eit klårt språk han meddeler seg i,


her treng ingen lura på kva forfattaren meiner. – Eg er ikkje nok inne i valdresmålet til å seia om tale-målet der merkjer språkbruken, men i alle fall ein stad skriv Schmidt trast (= straks). Det vart ei gle-destund for ein sogning å sjå dette ordet som me har saman med valdrisane.

Eg vil kasta fram ein tanke til slutt. Tenk om Schmidt kunne få helse og levedagar, og ikkje minstlyst til å skriva om heile namneskatten i denne bygda: teignamn i innmarka, utmarksnamn, namn fråstølsmarka og frå dei svære fjellviddene som høyrer Øystre Slidre til. Men i alle fall, takk for denneboka!

LitteraturlisteNG 4,2 = Rygh, O. 1902: Gaardnavne i Kristians Amt. Anden Halvdel. Utg. av A. Kjær. Kristiania.Ødegaard, O.K. 1911: Gamalt fraa Valdres. Kristiania.

Jarle Bondevik

* * *

Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Band V: harm–jåttut.XIII s. + 1604 sp. Hovudredaktør Lars S. Vikør. Prosjektdirektør Kristin Bakken. Redigert av OlafAlmenningen et al. Oslo: Det Norske Samlaget. [2005.] ISBN 82-521-6579-6.

Norsk Ordbok (NO) er verkeleg i siget. Berre eit par å etter bd. IV er femte bandet no kome, og verketdekkjer bokstavrekkja a–j. Prosjektdirektør Kristin Bakken, som er «fagleg og administrativt»ansvarleg for det ambisiøse prosjektet Norsk Ordbok 2014, har skrive ei instruktiv innleiing til dettebandet saman med hovudredaktør Lars S. Vikør, som er manuskriptansvarleg. Redigeringa eromlagd, ikkje minst for å stette kravet om at resten av alfabetet no skal dekkjast ved dei resterandesju banda. Det fører m.a. til færre oppslagsord, serleg sjeldsynte skriftmålsord. Satsbiletet er òg revi-dert, m.a. ved «å gå bort frå innrykte oppslagsord, og i staden rykkja dei ut i margen» (VIII). (Det erno elles langt frå gjennomført alle stader, jfr. t.d. sp. 869 ff., 971 ff.) – Eg tykkjer – som redaksjonenfor NO – at satsbiletet ved dette og ymse andre tiltak, som betre markering av tydingsnummerering,er positivt nytt ved ordboka. Redaksjonen (med 18 [!] namngjevne redaktørar) planlegg å gje ut sjettebandet hausten 2006. Fem sider med nye kjeldetilvisingar syner at både eldre og nyare litteratur (ògi elektronisk utgåve stundom) er utnytta; ikkje minst er mange nye ordsamlingar komne med.

I tidlegare meldingar (NN 14 og 20/21) har eg halde fram at NO – so langt ho er komen – er stan-dardverket som hjelperåd ved namnetolking, og eg viser for dette bandet til lokalitetsappellativ somI helle, I heller, I hovde, I høl, IV høse, IV ile, I jar(e) (tyd. 5–7) og juv.

«Opplysningane om (uttale)former og utbreiing i målføra for ordtilfanget og vidare analysar erjamt over rosverdige,» skreiv eg i NN 20/21.138. Det gjeld her òg. Døme er (utan namn på redaktør)I hava, I hovud, hyrne el. hjørne, håball, I ikkje, I jeksel, jutul. Utbreiinga i målføra (serleg i vår tid)er svært ofte uråd å ha noka meining om; opplysningane kan vere tilfellelege. Høvlebenk er opplystberre ifrå Stryn, men er òg normalforma i mitt sunnmørsmål. Interjeksjonen herlegheit er kjeldefesttil Stavanger, men var eit moteord i mitt 1950-talstalemål (i bokmålsforma herlighet!) – Normativeuttaleopplysningar er ofte noko sporadiske, t.d. I hug (ù), ihuge (ù), men i hug, I, II ihuga utan rett-leiing, ihugkomen (ò), men ihopkomen utan.


Normeringa av oppslagsorda og krysstilvisingar har eg nokre fåe merknader til.havklikse f. «[målf -kleksa] havørn». Under II glekse (i NO IV) er det vist til klekse, som då burde

ha vore forma her.hille f. «avsats, smal flate i et bratt fjell; hjell; hylle (Nfj, SnmA)» er ført opp etter Aasens ordbok,

men er berre målføreform (med itakisme i det nemnde stroket) for I hylle, der dette oppslagsordet erunemnt.

himpra v. og hempra v. burde hatt sams oppslag, og det same gjeld himpa og II hempa.himsa v. «[… skr òg hemse]» burde i minsto hatt tilvising til II hemsa, og helst vore handsama der.

Elles er skipinga i I og II hemsa diskutabel (jfr. Aasen, som har eitt oppslagsord).hipphopp m. er normeringa for ei «(musikkform) i ungdomskultur …» som i avisene til no jamnast

er skriven hiphop. Eg er samd med NO, jamvel om seinaste (10.) utgåva av Alf Helleviks Nynorskordliste (2005) har hiphop og Språkråd-direktør Sylfest Lomheim i slurveverket sitt, Ord om ord(2004), s. 89, skriv dette: «Skrivemåten er ikkje normert, som det heiter på ’språkrådsk’, men eg tekikkje mykje feil om ein ville rådd til varianten med bindestrek», altso hip-hop.

horgjåte f., jfr. målføreformene, er evlaust same ordet som hyrjåte f.Like eins heng horgjål m. og horjåle f. i hop m.o.t. normering.hovade? treng ikkje noko spørjeteikn.II hyrja v. burde ha vore slege saman med I hyrgja v.Ord som jabla v. og II javla burde hatt krysstilvising.jarntau n. skulle hatt forma jarntog.jazzkafe skulle vel ha vore skrive jazzkafé?I og II jeika burde hatt same oppslaget, altso jeika.jekkpott er ei forvitneleg (hovud)form for jackpot, som i seinaste utgåva av Helleviks ordliste

(2005) er ei jamstelt form, men knappast nytta til no.jørra v. og gjørra (?) v. (i NO IV) er tvillaust same ordet, sjølv om tydingane er motsette.

Etymologiane, opphavet til og regulerande for tilhøvet mellom diverse oppslagsord, kan det stundommerkjast noko til (jfr. òg framanfor om normering). Eg er lite nøgd med at ord som hermafroditt m.,hibiskus m., hydrofobi m., hyfe f. (motfør Hovdenak et al. 2001:284) og impenetrabel adj. vantar ety-mologiske opplysningar, medan andre ord er uvanleg uttømande etymologiserte, som t.d. imperti-nent. – Etymologisering skal det sovidt eg skjønar (etter Hörensagen), dessverre skjerast ned på i detvidare arbeidet med NO.

hibla v. «kle seg merkeleg, kle seg ut» er visseleg avleidd til hibbel, tyding 5.himpa v. «[vel nyl. av humpa og hinka] … apa etter …» er uråd å skilje frå I impa v. m.a. «herma

(etter nokon)» når det gjeld opphavet. Jfr. òg II hempa.himpra v., m.a. «minnast veikt, koma på» er same ordet som impra v., imprast v. i NO.hempra v., som er ført til «[… II hempa]», høyrer òg hit.himsa v., I, II hemsa v. og imsa v. er òg ihophøyrande, utan at det er ymta om, og normeringa kan

diskuterast.humør n. er ført rett attende til fransk humeur, men er naturlegvis importert via dansk.hyeregna v. (jfr. hyregna) «duskregna» er heimla frå Eid i Nordfjord, og sjølvsagt samansett med

I hya v. Forma er litt spesiell, og eg vil tru at stadnamnet Hyen sør om Eid er grunnlaget, jfr. fenome-net hyevind frå same området (ikkje i NO) «orkan af sydøst, landsynning» (Helland 1901:228).

implementera v. har det lat. verbet implere «gjera ferdig» som etymon, men rette tydinga av det lat.ordet er ’fylle opp’.



Intestund f. ’siste stunda, siste augneblinken’ skal ha uvisst opphav, men eg er ikkje i tvil om at inn-tilstund (som er eit krysstilvist oppslagsord) er rette opphavet.

III jank n. «opphald i uvêr», og III junk n. «stuttvarig opphald i vind» og jånk n. heng i hop ety-mologisk, og eg viser til Nes 1978:31–32.

jåna v. og I jana heng visseleg saman, og det gjer òg jångel n., jångelt m. med III jangel n. og Ijangel m., noko som kunne ha vore nemnt.

Definisjonane er ikkje spesielt studerte, men inntrykket er at dei er godt utførde. Det er merkelegat indisponert adj. «ikkje (heilt) frisk, i ulag» ikkje har fått med (det stundom fatale) tydingsavbrig-det ’drukken; fyllesjuk’. Under I java m. «javakaffi» kunne det godt vore teke med uttrykket ei javablanding, om noko som er svært ymisleg samansett.

At mengda av oppslagsord lyt tøymast p.g.a. det stramme opplegget for vidare reduksjon, er skjøn-leg. Eg vil nemne at visseleg mange potensielle oppslagsord (oftast med litterær heimel) er med i deinyttige samlingane av udefinerte samansetningsdøme, t.d. herre- med i alt 35 oppføringar, hjelp- med56, hovud- med 213 (!), jam- med 24, jarn- med 26 og ikkje- med 52, alt i alfabetisk skipnad. Den nyeredaksjonsdeilda i Trondheim syner ofte att i ordtilfanget både m.o.t. trøndske oppslagsord ogtydingsavbrigde; eg nemner berre havandheit, havangheit og havangelse. Nyare ord som harry adj.,hipphopp m., I hit m., III hot adj. og japp m. (med diverse avleiingar og sms.) finn me. Men det haddevore kjekt om fleire ord og heimlar som finst i eldre skrifter kom til synes. I den ovleg verdfulle sam-linga av Kjell Venås, Den fyrste morgonblånen. Tekster på norsk frå dansketida (1990: signatur i NOIV [2002]: VenåsFM) står t.d. (s. 190 ff., frå om lag 1750) HersLy (jfr. Nes 1996:219), hers frugur,Hers mænner, hers konnor, som i NO ville hatt oppslagformene heiderslyd m., heidersfrue f., hei-derskone f. og heidersmann m. I Rabnabrydlaup i Kråkelund (VenåsFM 41), frå 1647, står ord somHøgsætte (=høgsætet) og Høgheita (ikkje i NO).

Grannsemd (akribi og konsistens) må krevjast, og nivået er jamleg lytelaust. Lyteløyse er do irøynda eit ideal. Noko småtteri som ved lesinga kom for auge, er dette (alfabetisk skipa):

Under I hemta v. er det vist til «II henta»; det skal vere III henta.I hovud n. har i kjeldelista «Osterøy1743 hæve»; det lyt vere «Osterøy1723» (sjå Brukarrettleiing

[1994], 50).Etter hyrdelaus adj. fylgjer hyrdeløyse f. framom hyrdeliv n., altso brot i alfabetrekkjefylgda.høljehals vantar genusmarkør (m.).II håne f. har i hakeparentesen tilvising til eit ikkje-eksisterande III håna; det skal vere II håna.joint har opphavet «amer joint», som burde vere «eng. joint», eller i minsto, som under hipphopp,

«amer-eng. joint».joker m. kjem «av eng. joke ’narr, spøkjefugl’», men sjølvsagt er eng. joker det rette.IV jukk n. har m.a. tydinga «samleie», men under jukka v. er 1938-forma «samlege» nytta fleire

gonger; jfr. òg under I hy f. og III hya v., der «samlege» er forma.Eg vil ende meldinga med å nemne tre illustrative ord. NO har jurbetennelse m., med avisdøme frå

1983, jurbrann m. (1985) og jurbrune m. (1937). Dette er ein forvitneleg dokumentasjon på utvik-linga av ordtilfanget. Eg minnest vel kor ’betenkt’ eg vart då Alf Hellevik og Einar Breidsvoll i 1959gav ut ei ny utgåve av ’Samlags-ordlista’, m.a. med det til då fordervelege ordet betennelse; eit ordpå -else! Rett nok var lungebetennelse /-betændelse/ målføreordet mitt, men eg hadde til då aldri hatti tankane å mukke mot dei ’rette’ formene, lungebrann el. lungebrune (i skriftleg framstelling), ellerheilebrann, -brune (for talemålsordet mitt og bokmålsordet hjernehinnebetennelse [no i nynorsk, jfr.NO, ved sida av hjernehinnebrune]).

Det snarlege framhaldet av NO, det sentrale verktyet for nynorsk ordtilfang, er sanneleg noko åglede seg til. Dei dugande leksikografane og administratorane i Oslo og Trondheim er ein ’heiders-lyd’, og ære verde.

LitteraturlisteHelland, A. 1901: Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. 14:1. Kristiania.Hovdenak, M. et al. 2001: Nynorskordboka. 3. utg. Oslo.Nes, O. 1978: Opphavet til ein del dialektord. MM 1978.30–41.Nes, O. 1996: Rettelse av en anmeldelse. Oddvar Nes om Kjell Venås: Den fyrste morgonblånen.

MM 1996.217–19.Venås, K. 1990: Den fyrste morgonblånen. Tekster på norsk frå dansketida. Oslo.

Oddvar Nes


Register

Registeret gjeld årgangane 20/21–22 (2003/04–05). Medtekne er berre namn med tolking somprimært objekt. Norske namn er umarkerte. D – Danmark, Orkn – Orknøyane, S – Sverige. – Ei lang,alfabetisk liste over til- og utnamn i Larvik er prenta i årgang 22.63–72, og ikkje teken med i registe-eret.

Adventfjorden 22:118

Backatown Orkn 20/21:42, 50Blåfjell 22:38Blåmyra 22:38

Clickimin Orkn 20/21:44 f., 50

-elv 22:36-en 22:127 f

Fusta 22:124

Gjevden 22:124

*hultn S 22:123

-inge D, S 22:124 f.-is 22:128

Kjøk 22:131

Lima 20/21:141

Obrestad 20/21:141Orre 20/21:141

Rokta 22:124

Rytma 22:124

Røyne 22:131

Skammestein 22:131

Skjøttøya 20/21:52 ff.

Skozðin 20/21:23 ff.

Stormbukta 22:118

Tokke 22:123

Tilsend litteratur

Tilsend litteratur for årgangane 20/21 og 22vert prenta i årgang 23.

Ainiala, Terhi, f. 1967. Medarbeidarar i årgang 22

Bondevik, Jarle, f. 1934. Cand.philol. 1961 (Bergen), dr.philos. 1986 (Bergen). Professor em. Adr.:Austre Solheia 16, NO-5060 SØREIDGREND.

Dalberg, Vibeke, f. 1944. Dr.phil. 1991 (København). Universitetslektor em. Adr: Åtoften 28,DK-2990 NIVÅ.

Gundersen, Eigel, f. 1936. Cand.philol. 1965 (Oslo). Pensjonert lektor. Adr.: Tjørnhaugen 178,NO-5152 BØNES.

Haslum, Vidar, f. 1958. Cand.philol. 1996 (Bergen), dr.art. 2003 (Bergen). Universitetslektor. Adr.:Vestre Murallmenningen 19, NO-5011 BERGEN.

Leira, Vigleik, f. 1931. Cand.philol. 1968 (Oslo). Pensjonert rådgjevar Språkrådet. Adr.: RagnhildSchibbyes vei 14, NO-0968 OSLO.

Myrvoll, Klaus Johan, f. 1981. Masterstudent i norrøn filologi (Oslo). Adr.: Nedre Ullevål 9-312,NO-0850 OSLO.

Nes, Oddvar, f. 1938. Mag.art. 1968 (Bergen). Professor. Adr.: Storevardsbrekka 31, NO-5305FLORVÅG.

Særheim, Inge, f. 1949. Cand.philol. 1978 (Bergen). Professor. Adr.: Liljevegen 1, NO-4060KLEPPE.

Utne, Ivar, f. 1954. Cand.philol. 1980 (Oslo). Amanuensis. Adr.: Grønnevollen 16, NO-5016BERGEN.

namn

ognem

ne22 – 2005

Manuskript til Namn og Nemne

Redaksjonen vil helst ha manus på diskett, eventuelt maskinskrive med dobbellineavstand og brei venstre marg. Papirformatet bør vere A4. Mindre tilleggkan skrivast mellom linene (ikkje i margen). Lengre tillegg eller rettingar skalskrivast på eigne A4-ark. Ved retting i manus skal ikkje korrekturteikn nyttast.

Sitat som er lengre enn tre maskinskrivne liner skal skiljast frå teksten vedinnrykking.

Fotnotar (merknader) bør brukast så lite som råd; dei bør oftast takast inn iteksten. Eventuelle fotnotar skal samlast i slutten av artikkelen. Nummertil-visingane i teksten skal ikkje ha parentes kring seg og dei skal plasserast etterskiljeteikn.

Litteraturtilvisingane skal om mogleg gjerast ved forfattarnamn og utgjev-ingsår. Døme: ... (Indrebø 1924:98), eller: Gustav Indrebø (1924:98) meiner ...,eller: Som opplyst i Indrebø 1924:98, ... Arbeid som er fotografisk oppatt-prenta skal siterast etter originalutgåva (av forskingshistoriske grunnar), altsåikkje Olsen, M. 1978. Torp, A. 1963, Aasen, I. 1918 eller 1977. Allmentkjende tidsskrift bør ha forkorta titlar (t.d. ANF, APhS, MM, NoB, SvLm); detsame kan gjelde kjende seriar (t.d. DS [Danmarks Stednavne], NG [NorskeGaardnavne], men då med tilvising til forfattar eller utgjevar. Undertitlar ogserieopplysningar trengst til vanleg ikkje.

Døme:Hovda, P. 1966: Norske elvenamn. Oslo – Bergen.[Hovda, P.] 1978: Frå hav til hei. Oslo – Bergen – Tromsø.Indrebø, G. 1921: Stadnamni i ei fjellbygd. MM 1921.113–210.Indrebø, G 1924: Norske Innsjønamn. 1. Oslo.Indrebø, G 1936a: Hordaland – Hordafylke. Bidrag till nordisk filologi tillägnade

Emil Olson den 9 juni 1936 72–77. Lund – Köpenhamn.Indrebø, G. 1936b: Nokre fjellnamn i Sogn. MM 1936.36–75.Indrebø, G. 1938: Þinghá. NoB 25.1–17.Olsen, M. 1926: Ættegård og helligdom. Oslo.NG: Sjå Rygh. O.Rygh. O. 1905; 1909; 1910: Norske Gaardnavne. 16; 5; 11. Kristiania.Torp. A. 1919: Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania.Aasen, I. 1873: Norsk Ordbog. [2.] Udg. Christiania.


ÅRGANG 22 – 2005


namnog nemneTidsskrift for

norsknamnegransking

namn og nemne nr. 22 - norsk namnelag og nemne/nn 22.pdf · het mot artikkel enn grunnord som i...

Documents