mØteinnkalling - Øyer€¦ · møtedato: 14.10.2014 tid: 14:00 - 16:00 eventuelt forfall meldes...

Øyer kommune

MØTEINNKALLING Planutvalget

Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: 14.10.2014 Tid: 14:00 - 16:00

Eventuelt forfall meldes til tlf. 61 26 81 13. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel

50/14 14/632 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN 201407 - E6 VINGROM -

ENSBY FASTSETTING AV PLANPROGRAM

51/14 14/733 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN 201203A - ENDRING ILSETRA-

STEINTJØNNLIA

52/14 14/1285 SAKSPROTOKOLL - G/BNR 7/2 OG 29 I ØYER. DELING AV DRIFTSENHET

SØKER: PER LEIF OG ØYVIND RUSTEN

53/14 14/525 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV

VÆRRADAR PÅ HAFJELLET

54/14 14/94 SAKSPROTOKOLL - GBNR 53/6 BOLVIKEN - FRADELING AV AREAL -

KONGSVEGEN 519

55/14 14/455 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON GBNR 134/1 -

FRADELING AV AREAL - DULVEN FORMÅL ETABLERING AV BARNEHAGE

56/14 14/363 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR ENDRING AV

FESTE TIL SÆTER TIL FESTE TIL FRITIDSFORMÅL - GBNR 155/1/152

57/14 14/1334 SAKSPROTOKOLL - REFERATER

Sak 50/14

Side 3 av 47

SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEDELPLAN 201407 - E6 VINGROM - ENSBY FASTSETTING AV PLANPROGRAM

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 14/632

Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/14 Planutvalget 14.10.2014 / Kommunestyret Vedlegg:

1. Oversendelsesbrev fra Statens vegvesen, datert 12.9.2014 2. Planprogram, datert september 2014 3. Oppsummering av merknader etter høring av planprogram

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt):

1. Merknader til høring av planprogrammet 2. Vedlegg 1. Vingrom – Ensby – Foreløpige vurderinger av veglinjer – Forslag til siling.

Sammendrag: Statens vegvesen skal utarbeide en kommunedelplan for framtidig E6 mellom Vingrom og Ensby. I samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune har de utarbeidet et forslag til planprogram som skal fastsettes av kommunestyrene i kommunene. Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 planprogram for E6 Vingrom – Ensby. Saksutredning: Statens vegvesen har i samarbeid med Lillehammer og Øyer kommune startet arbeidet med en kommunedelplan for E6 på strekningen Vingrom – Ensby. Formålet med planen er å fastlegge prinsipper for utviklingen av E6 til firefelts veg. For alle regionale planer og kommuneplaner skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. I henhold til Plan- og bygningslovens § 4-1 skal planprogrammet gjøre rede for blant annet: formålet med planarbeidet, planprosessen med tidsfrister og deltakelser og opplegg for medvirkning, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger, dvs. rammer og premisser for det videre planarbeidet. Det er derfor ikke valg av trase som skal besluttes nå, men hvilke alternativer som skal utredes nærmere i kommunedelplanen. Etter at planprogrammet er vedtatt skal Statens vegvesen starte arbeidet med kommunedelplan for de trasealternativene som blir vedtatt. Kommunedelplanen vil normalt konkludere med ett trasealternativ. Alternativer som skal i utredes i Øyer kommune er: Delstrekning III Storhove – Ensby. Alternativene man ønsker å arbeide videre med er:

Sak 50/14

Side 4 av 47

Alternativ III – A – 1. Dette er en løsning som i prinsippet følger dagens vegtrasé. Alternativ III – A- 3. Dette innebærer en tunnel fra Storhove til Fåberg, før vegen går

videre i samme trase som alternativ III- A- 1 nordover til Ensby. Alternativ III – B. Dette er en løsning som benytter dagens trase til sørgående trafikk,

mens nordgående trase legges i tunnel fra Storhove til området ved Isakstuen på grensa mellom Øyer og Lillehammer.

Det vil si at for Øyer kommune er det bare i hovedsak aktuelt å utvide dagens trase til en firefelts veg. Merknader I henhold til plan- og bygningslovens § 11-12 varslet Statens vegvesen om oppstart av planarbeid med kommunedelplan for E6 mellom Vingrom og Ensby den 26.5.2014. Samtidig ble forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 26. mai til 7. juli 2014. Det kom inn 26 merknader. I vedlegg nr. 3 ligger et kort resymé av merknadene med Statens vegvesens kommentarer. Ingen av merknadene til planprogrammet omfatter forhold innenfor Øyer kommune. Planlagt fremdrift Statens vegvesen foreslår å gjennomføre en planprosess som skissert i figuren under, der en skiller ut strekningen mellom Vingrom og Øyresvika som en egen planoppgave.

I forhold til planlagt fremdrift så skal planprogrammet fastsettes i oktober 2014. Videre skal Kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn i perioden desember 2016 – februar 2017, med vedtak av Kommunedelplanen i mai/juni 2017. Vurdering: Etter høringen av planprogrammet er det gjort flere tilføyelser og presiseringer i planprogrammet på bakgrunn av merknadene som kom inn i høringsperioden, disse er synliggjort med en egen farge i planprogrammet. På bakgrunn av merknadene fra blant annet Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune foreslås det nå også å utrede alternativ II-C1 og II-C-2 på vestsiden av Lågen fram til Hovemoen i tillegg til alternativene lang dagens E-6 korridor. For alternativene som berører Øyer kommune er det ikke foretatt endringer i planprogrammet etter offentlig ettersyn.

Sak 50/14

Side 5 av 47

Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 planprogram for E6 Vingrom – Ensby, datert september 2014. Sveinar Kildal Bente Moringen Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den 14.10.2014 sak 50/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens innstilling. Planutvalgets innstilling: Øyer kommunestyre fastsetter i medhold av plan- og bygningslovens § 11-13 planprogram for E6 Vingrom – Ensby, datert september 2014.

Sak 51/14

Side 6 av 47

SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN 201203A - ENDRING ILSETRA-STEINTJØNNLIA

Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 201203a Arkivsaksnr.: 14/733

Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/14 Planutvalget 14.10.2014 Vedlegg:

1. Plankart datert 26.8.2014 2. Reguleringsbestemmelser datert 26.8.2014 3. Planbeskrivelse datert 25.8.2014 4. ROS-analyse datert 25.8.2014, sist revidert 1.9.2014

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sammendrag:

I medhold av Plan- og Bygningslovens § 12-11 vedtar Planutvalget i Øyer å legge endring av reguleringsplan for Steintjønnlia - Ilsetra, med plankart og bestemmelser sist revidert 26.8.2014, ut til offentlig ettersyn. Planens virkning for miljø og samfunn er beskrevet i vedlagte planbeskrivelse, datert 25.8.2014. Saksutredning:

FORSLAGSSTILLER Reguleringsplanen fremlegges for kommunal behandling av Planråd AS på vegne av Sameiet Ilsetra Leiligheter. Planforslaget er mindre justeringer av gjeldende plan.

BELIGGENHET Planområdet ligger på sørsiden av Hafjell alpinanlegg, ved krysset mellom Nysetervegen og Hundersetervegen, rett sør for Ilsetra hotell.

PLANSTATUS Gjeldende reguleringsplan for Steintjønnlia – Ilsetra ble vedtatt 31.10.2013. Endring av atkomst til område for frittliggende hytter i område Fr1, ble endret ved mindre endring av gjeldende reguleringsplanen vedtatt av planutvalget i Øyer 8.9.2014.

PLANENS FORMÅL Hensikten med planarbeidet er å endre arealformål på eksisterende fritidsbebyggelse/ leiligheter, slik at formålet stemmer med gjeldende bruk. Planendringen innebærer ingen endring av formålsgrenser, og det skal ikke bygges mer på arealene som omfattes av planendringen.

Sak 51/14

Side 7 av 47

Områdene F2a og F3 er i gjeldende reguleringsplan «Steintjønnlia-Ilsetra», vedtatt 31.10.2013, vist som «turist- og fritids-formål». Denne arealkategorien (jfr. plan- og bygningsloven fra 2008) er definert som et næringsformål med blå farge, mens reell bruk på områdene er fritidsleiligheter uten kommersiell utleie. Det foreligger ikke noe krav om utleie for leilighetene i område F2a og F3, slik det gjør for de kommersielle leilighetene i område F2a, som er knyttet til driften av hotellet på Ilsetra.

Bakgrunnen for at det ikke er stilt noe krav om utleie i disse områdene, er at erfaringer fra de siste årene viser at markedet ikke ønsker utleieforpliktelser når de kjøper eiendom. Mange ønsker fortsatt å leie ut sine fritidseiendommer på frivillig basis, uten pålagt utleieplikt.

PLANPROSESS Oppstart av planarbeidet ble varslet med annonse i Byavisa 26.6.2014 og berørte parter og interesser i brev av 18.6.2014. Det kom inn 3 innspill til varsel om oppstart innen fristens utløp. Innspill til varsel om oppstart er oppsummert i vedlagte planbeskrivelse, med forslagsstillers kommentarer, - se vedlegg 3 Planbeskrivelse sist revidert 1.9.2014. Under følger en kort oppsummering av innspillene/merknadene med rådmannens kommentarer.

1. Statens vegvesen, datert 12.08.2014: Statens vegvesen har ingen merknader til varsel om oppstart som berører trafikkformål. → Rådmannen påpeker at standardiserte krav til avkjøring er lagt inn i planforslaget og hensyntatt i planforslaget som ble vedtatt i forrige revidering etter vedtak av gjeldende plan den 31.10.2013. 2. Oppland fylkeskommune (OFK) v/fagenhet for kulturvern og Regionalenheten, datert 15.08.2014: OFK kommenterer at når formål endres fra næring til fritid kan dette medføre begrensninger for videre utviklingsmuligheter for næringsliv i området. Dette området ligger så nært opp til høyfjellet at det er liten sannsynlighet for å få lagt ut nytt næringsareal. Denne endring av formål kan medføre at nye utviklingsmuligheter begrenses. En helhetlig vurdering av næringsutvikling og langsiktig behov for næringsarealer i området bør utredes. Kulturarvenheten har ikke merknader til oppstartsvarselet. → Rådmannen viser til kommunens vurdering ved forrige revidering av planen, når det gjelder forholdet til reguleringsformål, fritidsbebyggelse og fremtidig næringsbebyggelse. Siden disse leilighetene aldri har hatt noen utleieklausul, vil bruken av enhetene ikke bli endret som følge av omreguleringen. Formålskategorien fritidsbebyggelse vil fortsatt åpne for utleie av enhetene dersom eier av leilighet ønsker dette. Det legges til i reguleringsbestemmelsene at det tillates utleie av leilighetene. 3. Fylkesmannen i Oppland, datert 15.08.2014: Generelt: Fylkesmannen viser til at den foreslåtte endringen av arealbruken ikke uten videre er en kurant endring. Ved slike endringer går attraktive næringsarealer tapt for fremtidig næringsutvikling. Det vil ikke være enkelt å argumentere for ny næringssatsing i sårbare områder når kommunen har tillatt privatisering av tidligere avsatte næringsområder. Det er uheldig å fremme omregulering av planer som nylig har blitt vedtatt og etterspør hvorfor den foreslåtte endringen ikke ble innarbeidet i forrige planforslag.

Sak 51/14

Side 8 av 47

Miljøhensyn: Fylkesmannen har tidligere vært kritisk til slik omregulering tidligere, da området her er sårbart, og det er også knyttet villreininteresser til områdene lengre inn. I tidligere planer ble områdene godtatt med tanke på at de hadde høy samfunnsnytte som næringsformål. Dersom en slik omregulering er ønskelig fra kommunen sin side, bør endringen utredes og tas gjennom overordnede planer og ikke som mindre reguleringsendringer. →Rådmannen viser til at de forholdene som Fylkesmannen viser til, er i all hovedsak hensyntatt i planforslaget. Når det gjelder forholdet til Fylkesdelplanen så vil forslag til planløsning ikke generere mer aktivitet enn det som er lagt til grunn i kommunedelplan Øyer sør, og siden det ikke åpnes for mer bygging vil landskapet ikke bli mer berørt eller belastet. Fylkesmannen ga i forrige reguleringsprosess i området en åpning for å søke om å endre formål fra utleie- til fritidsbebyggelse for andre deler av planområdet, forutsatt at det ble gjort vurderinger etter forskrift om konsekvensutredninger (se nærmere rundt dette forholdet under vurderingen). Kommunen var i forrige planprosess ikke klar over at forslagsstiller av denne endringen (Sameiet Ilsetra Leiligheter) ønsket en slik endring, og derfor fremmes dette nå som en egen reguleringsendring på vegne av sameiet.

PLANFORSLAG Utsnittet av plankartet under, viser foreslått reguleringsendring for områdene benevnt Fr3a og Fr3b, med juridisk avgrensning av planområdet og omkringliggende arealbruk fra gjeldende plan. Reguleringsbestemmelsene er endret i vedlagte forslag slik ar benevnelsen for områdene er endret fra F2a og F3 til Fr3 a og b. Det er kun reguleringsformålet som er endret, og det er ikke åpnet for mer eller mindre utbygging. Tomten benevnt Fr3a består av 2 større leilighetsbygg og tomten benevnt Fr3b består av 3 leilighetsbygg og er fult utnyttet i henhold til bestemmelsene.

Reguleringsbestemmelsene er endret fra fritids- og næringsformål(blått) til fritidsformål(gult). Illustrasjon til venstre viser gjeldende plan etter mindre endring vedtatt av planutvalget i møte 8.9.2014, sak 43/14 og til høyre over forslag til endring av F2a og F3 til fritidsformål Fr3a og Fr3b.

Sak 51/14

Side 9 av 47

VIRKNINGER FOR MILJØ OG SAMFUNN I forslaget til reguleringsplan som nå fremmes til behandling er det kun endringen av reguleringsformål fra fritids- og turistformål til rent fritidsformål som er en endring av kommunedelplanen for Øyer sør. Tidligere utredninger i forbindelse med kommunedelplanen for Øyer sør vil derfor kunne legges til grunn, siden endringen verken beslaglegger mer areal, ikke øker utbyggingsvolum i bakkeareal eller høyder, samtidig som det heller ikke genereres mer trafikk, verken på vegsystem, eller i form av øvrig belastning for fjellområder, fritids eller for annen sårbar flora, fauna eller viltinteresser. Med bakgrunn i at det i endringsforslaget ikke åpnes for flere enheter eller større bygningsvolumer enn det som er godkjent og avsatt i kommunedelplanen, som igjen kunne generert mer aktivitet inn i fjellet, vurderes planen ikke å være i konflikt med nasjonale bestemmelser eller retningslinjer hva gjelder villreininteresser. Forslaget til endring av reguleringsplanen vil ikke medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn jfr. Forskrift om konsekvensvurderinger. Det er derfor ikke utarbeidet eget planprogram eller egne konsekvensutredninger for planen. Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at planen ikke har betydelige eller avgjørende risiko- og sårbarhetsforhold som er knyttet til planområdet, eventuelle endringer som følger av planendringen. Når det gjelder forholdet til næring i dette området for fremtiden, legger forslagsstiller til grunn at denne vurderingen vil måtte gjøres på det aktuelle tidspunktet, og at dette må vurderes opp mot marked og behov/nytte. Siden det ikke er krav til utleie på disse leilighetene vil ikke en endring som foreslått påvirke næringsaktiviteten i området siden bruken av arealene som endrer reguleringsformål fortsatt vil være den samme. Planen vil i all hovedsak medføre positive konsekvenser for berørte parter, interesser og hensyn, da den bidrar til å rydde opp i uklare reguleringsmessige forhold uten å endre dagens bruk. Hensynene bak planen er som beskrevet som de ”miljømessige og samfunnsmessige virkninger” viser ingen vesentlige konsekvenser for miljø eller samfunn. Vurdering: Planforslaget viderefører reguleringsplan for Steintjønnlia – Ilsetra med unntak av endring av reguleringsformål for F2a og F3. Denne endringen burde ideelt sett inngått i arbeidet med reguleringsplan for Steintjønnlia – Ilsetra som ble vedtatt av kommunestyret 31.10.2013. Ønske om endring av reguleringsformål for disse områdene ble ikke tatt opp før ved offentlig ettersyn og sluttbehandling av reguleringsplanen, jf. kommentar i vedlegg 5, merknad 9. I sin merknad gir Sameiet Ilsetra Leiligheter uttrykk for at områdene F2a og F3 bør endres fra næringsformål (blått) til ren fritidsbebyggelse (gult). Dette forhold burde vært tatt opp i forbindelse mad varsel om oppstart av planarbeidet. I sin kommentar til merknaden uttrykker rådmannen at dette forhold må tas som egen reguleringsendring. Fylkesmannen ber kommunen foreta en samlet vurdering av behov for næringsareal og uttrykker at det er uheldig at reguleringsplaner endres så kort tid etter at de er vedtatt. I

Sak 51/14

Side 10 av 47

denne sammenheng er det ulike eierinteresser hvor kommunikasjon og behov for samhandling ikke har skapt en felles planprosess. Øyer kommune kunne som planmyndighet stilt krav om samordning dersom kommunen hadde kunnskap om disse ønskede endringene i forbindelse med oppstart av planarbeidet. Øyer kommune valgte å ikke stoppe pågående planprosess med nye momenter inn i saken og nytt offentlig ettersyn som følge av det. I reguleringsplan 201107 for Steintjønnlia – Ilsetra, arkivsak 11/453, kommunestyresak 62/13, er forholdet til næringsarealer tatt opp. Planavdelingens kompetanse til å vurdere næringsmessige forhold, tendenser i marked og endrede betingelser med hensyn eie/leiemarked og «buy and lease back» er begrenset. Det som har skjedd rundt Pellestova, ønske om endringer av reguleringsformål i nylig vedtatt reguleringsplan for Steintjønnlia – Ilsetra er endringer fremmet av markedsaktører, dvs de som kjenner stemning og pulsen i dette markedet best. I vårt nabofylke lenger sør i Ringsaker kommune er store endringer skjedd med transformasjon og ombygging av tidligere hoteller i Sjusjø-området. Ringsaker har i disse områdene ikke pliktig utleie, men områder regulering til fritidsbebyggelse/ forretning hvor salg og utleie av hytter/leiligheter er tillatt. Av reguleringsformålet følger ingen utleieplikt. I sin rapport «Increasing the influx og Non-domestic Tourists to the Lillehammer Region, Østlandsforskning rapport 2011/10 gis det fremtidsbilder på sterkere tilknytning til tjenestetilbud, større urbanitet, kulturopplevelser mv. Handel er også i ferd med å bli en fritidsaktivitet og tilbudet på ulike typer forretninger og varer vil bli en stadig viktigere del av tilbudet for turistdestinasjoner. Transport, lokalisering og beliggenhet for tilbud, gangavstander/reiseavstander vil sannsynligvis medføre at tilbud lokaliseres til knutepunkter, blir liggende konsentrert i kjerneområder mv. De endringene som har vært på Ilsetra er en endring/dreining av fokus fra en aktør som er markedsorientert. I kommuneplanen for Øyer sør, var nye byggeområder (T4 aog b) disponert til næringsformål. I planendring vedtatt 31.10.2013 ble områdene regulert til fritidsbebyggelse etter sterke ønsker fra forslagsstiller. De endringer som har vært i markedet siden slutten på 90-tallet, viser svært få områder i utbyggingskommuner med stor hytteutbygging hvor byggeområder er regulert som næringsområder(blå områder) med pliktig utleie som følge av reguleringsformålet. Regulering til fritidsbebyggelse (gule områder) uten noen slike forpliktelser går igjen i planer av nyere dato fra midten av 2000 (2005) til dags dato i kommuner med store utbygginger til fritidsformål. Hvis markedet endrer seg tilbake til forespørsel om næringsarealer, må det foretas en faglig utredning. Det er ingen signaler som indikerer behov for næringsarealer og ikke i disse områdene med stor avstand til knutepunkter og senterdannelser hvor det kan etableres større tjenestetilbud. Avvik i forhold til kommunedelplan for Øyer Sør, vedtatt 31.5.2007.

Sak 51/14

Side 11 av 47

Endringene gjelder endring av reguleringsformål fra fritids- og turistformål til rent fritidsformål for byggeområdene F2a og F3. Det er ingen arealmessige endringer med økte arealer og utbyggingsvolumer.

Områder regulert til næring med utleieplikt innenfor kommunedelplan for Øyer sør ble innført

for å styrke kommunenes mulighet til å utvikle turismerelatert næring. Det er i Øyer

kommune flere slike blå områder i reguleringsplaner fra Pellestova og ned til Hafjells

målområde. Fritidsleiligheter med utleieplikt er i svært liten grad salgbar vare. Markedet

etterspør selveierleiligheter hvor den enkelte selv eventuelt kan leie ut. Mange blå områder

har derfor blitt stående ubebygd stikk i strid med intensjonene. Blå områder bremser i dag

utviklingen og det er derfor viktig at Fylkesmannen kan støtte endringen fra Blått til gult» slik

at vi i Øyer kan bidra til en positiv utvikling for reiselivet i sørlige deler av Gudbrandsdalen.

Det er viktig at Øyer kommune kan legge til rette for utviklingen av «bolig 2» og Rådmannen

ser positivt på en omregulering fra blått til gult for de angjeldende områdene på Ilsetra.

Rådmannens forslag til vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens § 12-11 vedtar Planutvalget i Øyer å legge reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia – Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert 26.8.2014, ut til offentlig ettersyn. Sveinar Kildal Helge Haugan Rådmann Behandling/vedtak i Planutvalget den 14.10.2014 sak 51/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: I medhold av Plan- og Bygningslovens § 12-11 vedtar Planutvalget i Øyer å legge reguleringsplan for områdene Fr3a og Fr3b i Steintjønnlia – Ilsetra, med plankart og bestemmelser datert 26.8.2014, ut til offentlig ettersyn.

Sak 52/14

Side 12 av 47

SAKSPROTOKOLL - G/BNR 7/2 OG 29 I ØYER. DELING AV DRIFTSENHET SØKER: PER LEIF OG ØYVIND RUSTEN

Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/1285

Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/14 Planutvalget 14.10.2014 Vedlegg: Søknad fra Per Leif og Øyvind Rusten datert 13.08.2014 Kartutsnitt M-1:5000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Landbrukseiendommen Barkestad og Langsvea g/bnr 7/2,29 søkes delt med formål å selge skogarealene som tilleggsareal til naboeiendommer. Rådmannen mener at deling vil ivareta hensynet til en tjenlig bruksstruktur og anbefaler at det gis delingssamtykke. SAKSOPPLYSNINGER: Per Leiv og Øyvind Rusten søker om deling av driftsenhet jf. Jordlovens §12. Eiendommen som skal deles består i hovedsak av skogbruksarealer under brukene Barkestad g/bnr 7/29 og Langsvea g/bnr 7/2. Søknaden frammes i forbindelse med et forestående salg av eiendommen og at de planlegger å selge til to naboer. Dovrebanen skiller de to gamle brukene og skal også framover fungere som delelinje. Fakta om eiendommen:

Eiendommen består i hovedsak av skog av høy bonitet. Gran utgjør det dominerende treslaget. I følge siste områdetakst er skogen for det meste fordelt på hkl 3 og 4 (yngre og eldre produksjonsskog). I søknaden nevnes under Langsvea også bnr. 3 og under Barkestad bnr. 11. Disse bruksnr. finnes ikke i tilgjengelige databaser. Lovgrunnlaget: Iht. jordloven §12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av

Sak 52/14

Side 13 av 47

arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området VURDERING: Eiendommen som søkes delt er en liten skogeiendom som eies og drives i et sameieforhold. Eierne er ikke bosatt i kommunen. Det vurderes som positivt at eiendommen er tenkt solgt som tilleggsareal til andre landbrukseiendommer i drift, da dette vil styrke ressurs- og driftsgrunnlaget på disse eiendommene. Dette tilgodeser hensynet til en tjenlig bruksstruktur. Aktivt eierskap og aktiv forvaltning av skogressursene er et overordnet mål i landbrukspolitikken. Små eiendommer med flere eiere fører ofte til at eierne ikke har tilstrekkelig økonomisk motivasjon for å skjøtte skogen optimalt. Et salg av eiendommen som tilleggsareal er derfor positivt for skogbruket. En kunne like gjerne sett at eiendommen ble solgt samlet til en skogeier. Likevel vil en ved deling kunne oppnå minst like god drifts- og arronderingsmessig løsning ved salg til to skogeiere. Dette under forutsetning av at skogteigene blir solgt til naboer med direkte tilgrensende skogarealer. Det er ikke jordbruksarealer eller husmasse knyttet til delingsaken. Siden arealbruken forventes å bli uendret vil en deling vil ikke få konsekvenser for kulturlandskapet. En deling vil heller ikke gi drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. I følge Naturbase og Artskart er det i området vest for jernbanen gjort funn av den sårbare og rødlisteførte lavarten mjuktjafs. En deling vil ikke få konsekvenser for utbredelsen eller vekstvilkårene for denne arten. Rådmannens forslag til vedtak:

1. Med hjemmel i jordloven §12 og tilhørende bestemmelser gis Per Leiv og Øivind Rusten tillatelse til å dele landbrukseiendommen g/bnr 7/2 og 7/29 med tanke på å selge eiendommen i to deler. Delinga skal følge gjeldende avgrensning av grunneiendommene g/bnr 7/2 og 7/29.

2. Et vilkår for delingssamtykket er at skogarealene selges som tilleggsareal til nærliggende landbrukseiendommer i drift slik at det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger.

3. Kommunen vil ikke behandle konsesjonssøknader etter salg før alle berørte arealer er solgt og det er søkt konsesjon.

4. Omsøkte deling må være gjennomført innen 3 år, ellers bortfaller delingssamtykket. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages jf. forvaltningsloven kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra søker er blitt gjort kjent med vedtaket. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Sveinar Kildal Geir Halvor Vedum Rådmann

Sak 52/14

Side 14 av 47

Behandling/vedtak i Planutvalget den 14.10.2014 sak 52/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak:

1. Med hjemmel i jordloven §12 og tilhørende bestemmelser gis Per Leiv og Øivind Rusten tillatelse til å dele landbrukseiendommen g/bnr 7/2 og 7/29 med tanke på å selge eiendommen i to deler. Delinga skal følge gjeldende avgrensning av grunneiendommene g/bnr 7/2 og 7/29.

2. Et vilkår for delingssamtykket er at skogarealene selges som tilleggsareal til nærliggende landbrukseiendommer i drift slik at det oppnås gode drifts- og arronderingsmessige løsninger.

3. Kommunen vil ikke behandle konsesjonssøknader etter salg før alle berørte arealer er solgt og det er søkt konsesjon.

4. Omsøkte deling må være gjennomført innen 3 år, ellers bortfaller delingssamtykket. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages jf. forvaltningsloven kap. VI. Klagefristen er 3 uker fra søker er blitt gjort kjent med vedtaket. En klage skal stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen.

Sak 53/14

Side 15 av 47

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV VÆRRADAR PÅ HAFJELLET

Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/525

Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/14 Planutvalget 14.10.2014 Vedlegg: Søknad om dispensasjon fra Plan- og bygningsloven kap. 19, av 16.05.2014

Tilleggsinformasjon informasjon til byggesøknad Hafjell værradar, av 28.05.2014

Byggetegning av værradaren

Ortofoto m/framtidig skiheis inntegnet

Kartutsnitt m/avstandsmål

Eksklusjonssone og koordineringssone for vindturbiner rundt Hafjell værradar

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse til søknad om bygging av værradar på Hafjell, brev av 28.04.2014 fra Statskog m/vedlegg

Sak nr 20/14 av 18.03.2014 Øyer Fjellstyre – Søknad om bygging av værradar på Hafjell m/vedlegg og uttalelse til søknaden.

Søknad om rammetillatelse til oppføring av værradar, av 26.05.2014.

Brev av 01.07.2014 fra Statskog – Værradar Hafjell – Søknad om fradeling m/vedlegg.

Skiløypekart Øyerfjellet

Kart Øyer Lillehammer m/fotruter inntegnet.

Kartutskrift fra Askeladden

Kartutskrift fra Naturbasen

Kartutskrift fra INON områder

Karutskrift fra InnlandsGIS innlagt aktuelle kartlag.

Kartutsnitt med lengde og høydesnitt til visibilitetsanalyse av værradaren.

Billeddokumentasjon fra befaringen, den 11.09.2014

Høringsuttalelse fra Fylkesmannen i Oppland, i brev av 29.09.2015

Høringsuttalelse fra Ringsaker kommune

Anmodning om høringsuttalelse er sendt: Oppland Fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, Lillehammer kommune, Gausdal kommune, Ringebu kommune, Stor-Elvdal kommune, Ringsaker kommune, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune

Sammendrag: Meteorologisk institutt søker dispensasjon etter pbl for oppføring av værradar på Hafjell. I dag er det indre østlandsområdet dårlig dekket av nettet med eksisterende værradarer. Værradaren på Hafjell har en rekkevidde på 240 km og vil bety en vesentlig forbedring av muligheten til å varsle og overvåke været i hele det indre østlandsområdet og som en del av værradarkjeden, har den også nasjonal og nordisk betydning for værovervåkningen. Hafjell er et av de få stedene i det indre østlandsområdet som er egnet for oppføring av værradar. Værradarene som i seg selv er et fremmedelement, vil kun være synlig i nærområdet på toppen av Hafjell og på meget lang sikt ellers.

Sak 53/14

Side 16 av 47

Det foreligger ingen vesentlige miljømessige hensyn som blir skadeildene og høringsinstansene har eler ingen vesentlige negative merknader til tiltaket. Etter en samlet vurdering vurderes de samfunnsmessige fordelene ved å gi dispensasjon til å være klart langt større enn ulempene

SAKSBAKGRUNN Meteorologisk institutt (MET) søker om dispensasjon etter pbl for oppføring av værradar på Hafjell i Øyer kommune. En værradar er et fjernmålingsinstrument som gir fortløpende registreringer av nedbør og vind. I søknaden framgår det at bygging av et værradarnett er en nasjonal målsetting. Et godt utbygget radarnett vil gi bedre værvarsler og gi et bedre estimat av historisk nedbørsfordeling. Værradarer vil også være et viktig redskap innen varsling av flom og skred, spesielt snøskred. For å få en værradar til å fungere optimalt må den plasseres lavest mulig, slik at den ikke går over været samtidig som den må ha «fritt utsyn». Hafjell oppfyller disse kriteriene og er et av de få stedene på Østlandet som egner seg for plassering av værradar. I dag er det indre østlandsområdet dårlig dekket av nettet med eksisterende værradarer. Værradaren på Hafjell har en rekkevidde på 240 km og vil bety en vesentlig forbedring av muligheten til å varsle og overvåke været i hele det indre østlandsområdet og som en del av værradarkjeden, har den også nasjonal og nordisk betydning for værovervåkningen. Befaring av ønsket byggestedet for værradaren og to alternative kjørefar for inntransport og senere vedlikehold og service ble gjort den 11.09.2014. All tilhørende billeddokumentasjon er fra denne befaringen.

SAKSVURDERING Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven Kommunen kan i henhold til pbl § 19-2 gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller gitt i medhold av denne loven, herunder kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Det kan settes vilkår for dispensasjonen.

Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet.

Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.

Sak 53/14

Side 17 av 47

Dispensasjon krever grunngitt søknad, jfr pbl § 19-1. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.

Plan- og byggfaglig bakgrunn og vurdering Det omsøkte tiltaket ligger på et av de høyeste punktene på Hafjelltoppen innenfor delplanområdet for Øyer sør, snaut 100 meter fra nærmeste areal avsatt til ulike alpine formål, herunder skiheiser og tilhørende byggeområdet. Arealkategorien er LNF-område, noe som nødvendiggjør dispensasjonsbehandling. Tiltaket vil bli liggende på kote 1064 i et rent snaufjellsområde med stedstypisk rik fjellvegetasjon.

Atkomst og kjøretraseer Det skal ikke bygges fast vei inn til værradaren, men utover nødvendig transport av mannskaper og materialer i byggefasen som i stor grad forutsettes innfraktet med helikopter, vil det være tilstede et senere behov for å ta i bruk snøskuter, ATV eller beltekjøretøy ved vedlikehold eller ved akutt driftsstans. Innkjøringen kan enten finne sted vestlig fra Hafjellsiden ved toppen av den øverste stolheisen eller fra Hunderseterveien ved

Pellestova. Avstanden fra Hafjellsiden blir om lag 700 meter og fra Pellestovasiden om lag 1350 meter. Strekningen her har et gunstig stigningsforhold. Atkomst fra denne siden vil i hovedsak følge stien fra Pellestova som er klart markerte i terrenget. Den kan enkelt benyttes av ATV slik den er i dag, men må opprustes i ganske stor grad dersom den skal benyttes av traktor eller tyngre beltekjøretøyer. Stien fra Pellestova er en mye benyttet turveg og bør bevares slik den er i dag, så langt dette er mulig. Avstanden fra Hafjellsiden er bare halvparten men vil bli tildels betydelig brattere på enkelte strekninger, uten at dette vurderes til å bli alt for krevende for

kjøretøy som er egnet for transport under krevende forhold. Det er også enklere å anlegge et kjørefar for traktor eller beltekjøretøy som medfører mindre inngrep i terrenget fra denne siden. Opparbeidelse av et kjørefar her kan også kombineres med anleggelse av en fast skiløype over Hafjell, dersom dette vurderes som riktig senere. Det er i dag satt opp merkestaver for en skiløype tvers over øverste delen av Hafjell, uten at dette inngår som en del av det fast oppkjørte

Anbefalt kjøretrase fra vest

Fra turstien ned mot Pellestova. Retn sydøstlig

Sak 53/14

Side 18 av 47

skiløypenettet. Eventuelle kjørefar må uansett gjøres så minimale som mulig og i størst mulig grad følge alt eksisterende spor etter ferdsel og anleggsarbeider der slike finnes. Anleggelse av evt både midlertidig og mer permanent innkjøringstrase, må etableres etter egen befaring og i samråd med Øyer kommune og Øyer fjellstyre. Etablerte kjøretraseer som ikke skal benyttes etter anleggsperioden må slettes og revegeteres. Etter gjennomført forhåndsbefaring og ut fra de terrengmessige forholdene, avstanden fra startpunkt til værradaren og ut fra behovet for å bevare stien fra Pellestova slik den er i dag, vil en fra kommunens side stille krav om at all inntransport i forbindelse med byggearbeidene skal finne sted fra Hafjellsiden. Dersom dette likevel ikke er mulig, må etableringer av både midlertidige og evt varige kjøretraseer sees i sammenheng med framtidig utbygging av skiheis og alpinbakke innen reguleringsplanomådet for Steintjønnlia og Ilsetra. Øverste del av skiheisen er forutsatt å ende drøyt 50 meter fra eksisterende tursti nedenfor radaren.

Senere inntransport i forbindelse med vedlikehold bør primært finne sted vinterstid Det er ikke fast oppkjørt vei fram til skiheisen om vinteren, men den fast oppkjørte skiløypen på østsiden av Hafjell og nord for Pellestova vil da være et godt alternativ for dette.

Radarbygget Tiltaket har en diameter på 4,87 m, får en grunnflate på BYA 6,65 meter og samlet med radardomen blir dette en konstruksjon som er litt over 20 m høy. Radardomen har tradisjonell kuppelform med en diameter noe over

underliggende konstruksjon. Nedenfor radardomen vil radaren ha fire indre etasjer, der det vil være elinntak og generator i 1. etasje og repos for tekniske anlegg mv i 4. etasje. Høyden på radaren medfører at det ikke vil oppstå noe negativt strålingsnivå på bakkenivå i nærheten av denne. Hovedkonstruksjonen av betong og domen som består av glassfiber, bør ha samme dempede grå

betongfarge, framfor hvit, som man ofte ser på slike domer. Framføring av strøm og evt samband forutsettes å skje ved legging av jordkabel fra trafostasjon ved Nysetervegen. Etableringen forutsettes å skje på en skånsom måte med påfølgende terrengmessig istandsetting og revegetering. Fra kommunens side vurderer en det likevel som betenkelig å legge en jordkabel gjennom verneskogen som ligger ovenfor Nysætervegen. Fra kommunens side vil det

derfor bli stilt krav om at denne istedenfor legges fra skitrekket der innkjøringsfaret er forutsatt å starte. Plassering og synlighet Radardomens synlighet i omgivelsene er gjennomgått ved en visibilitetsanalyse der høyde og lengdeprofiler for nærområdet og områdene til de nærmeste likeverdige fjelltoppene er

Sørvendt retning fra «radartoppen»

Vestvendt retning fra «radartoppen»

Sak 53/14

Side 19 av 47

gjennomgått. Disse ble kontrollert ved befaringen og for å dokumentere dette ble det tatt bilder i de ulike retningene for lengdeprofilene. Plasseringen er trukket noe tilbake fra det området som på kartet er angitt som selve Hafjelltoppen, noe som betyr at den ikke vil bli synlig hverken fra de nærmeste hytte- og seterområdene, Pellestova eller alpinanlegget i Hafjell. I nærområdene anslagsvis til og fra tre hundre til fem hundre meter unna, vil den imidlertid være synlig og utgjøre et markert fremmedelement. I områdene lenger unna som Lisetra, Nevelfjellet, Reinsfjellet og fra den høyeste toppen av Slåseterfjellet vil den være synlig, men avstandene her fra 2,5 til 4 km, tilsier at synseffekten å bli svært liten, slik den også vil være i de åpne synsretningene enda lenger unna. Fjellstyret foreslår at anlegget kles med tre med nøytrale farger for å gi det en «vennlig utforming. Tanken bak dette er i seg selv god men fra kommunens side vurderes dette likevel som noe betenkelig, da det vil øke behovet for vedlikehold og dermed innkjøring til værradaren i driftsfasen. Fra kommunens side vil en derfor ikke stille krav om dette.

Vurdering av konsekvenser for natur, miljø, kulturgrunnlag og friluftsliv Gjennomgang av askeladden og naturbasekart viser ingen forekomster av kulturminner eller rødlisteforekomster eller viktige naturtyper. Området er eller ikke oppgitt til å være noe viktig leveområde for vilt og er heller ikke noe viktig beiteområde.

I forhold til friluftsliv tilsier den betydelige hyttebebyggelsen og reiselivsanlegg i Hafjell for øvrig, at området er forholdsvis mye benyttet selv om hovedtyngden av friluftsaktiviteter foregår i alpinanlegget og langs fast oppkjørte skiløyper om vinteren. En mye benyttet sti med markert spor i terrenget går om lag 250 til 300 meter unna. Turgåere vil her langs det øverste relativt flate partiet, kunne observere radarbygget. Byggeplassen som er en del av det høyeste området i Hafjell, er i dag et

turmål i seg selv og selve radardomen antas å kunne føre til økt turaktivitet dit, dersom atkomsten gjøres noe lettere enn det den er i dag. Radardomen vil av enkelte turgåere oppfattes som en attraksjon i seg selv, mens andre vil se på den som noe som bør unngås. Det er også andre mindre benyttet turstier i området og en av disse passer like nedenfor, mens et annet far fører fram til byggeplassen for radardomen. Den nærmeste fast oppkjørte turskiløypen i området er en løype rundt Hafjell. Fra det meste av strekningen til denne vil radardomen ikke være synlig, men på et parti nord for Pellestova der den passerer omlag 600 til 700 meter unna, antas den å være synlig over en kortere strekning. Plasseringen og anleggets størrelse vurderes til å utgjøre en begrenset forringelse av naturgrunnlag og friluftsliv, men enkelte turgåere vil nok klart mene at dette er et fremmedelement som ikke hører hjemme på Hafjell. I løpet av høringsprosessen som fjellstyret har gjennomført, har det framkommet en protest på radardomen.

Fra turstien mot «radartoppen» retning nord

Sak 53/14

Side 20 av 47

For friluftslivet og bruken av Hafjell og andre reiselivsdestinasjoner i regionen vil bedret værvarsling uansett ha stor positiv betydning, særlig vinterstid og både for bruk og drift.

Konsekvenser for anleggelse av vindturbiner. Værobservasjoner gjort av en værradar kan påvirkes av vindturbiner. I henhold til internasjonale anbefalinger som MET følger må ingen vindturbin plasseres nærmere enn 5 km fra en værradar. I sonen fra 5 til 20 km må ingen del av en vindturbin nå inn i værradarens hovedlobe (hovedstråle) I praksis betyr dette at vindturbiner ikke kan plasseres i områder som har fri sikt til værradaren i en avstand fra 5 til 20 km fra denne. Dette medfører at det meste av Øyer sammen med en stor del av Lillehammer, blir berørt av grensen på 20 km. Et relativt stort areal i kommunene Ringsaker og Gausdal blir også berørt, mens Ringebu og Stor-Elvdal kommuner blir helt marginalt berørt. Lillehammer kommune blir også berørt av grensen på 5 km. I praksis betyr dette at det ikke kan settes opp noen vindmøllepark på Nevelfjellet og vil dette muligens også kunne være et problem i forhold til tilsvarende anlegg på fks Lunkefjell, Nattrudstilen eller Snørvillen.

Fjellstyrets syn på søknaden Fjellstyret tilrår at det bygges en værradar på Hafjell. Dette begrunnes med at anlegget har stor samfunnsmessig nytteverdi, samtidig som terreng- og miljøkonsekvensene er små. Det vises også til at nærområdet til tiltaket alt er utbygget i stor grad med ulike tekniske anlegg og har en høy grad av utbygging eller. Fjellstyret forutsetter at transport inn i anleggsfasen bør skje mest mulig med helikopter og at alle kjørespor i terrenget måtte bli etablert, må slettes og utbedres etter at anleggsfasen er over. Innkjøring i forbindelse med senere vedlikehold bør skje om vinteren. Fjellstyret ønsker en «vennlig» utforming av radaren og foreslår at denne kles med tre i nøytrale farger.

Høringsuttalelse fra fylkesmannen i Oppland Fylkesmannen konkluderer med at fordelene er større enn ulempene. Det pekes på at etableringen av radaren er av stor regional- og nasjonal betydning og tiltaket berører ikke miljøvernfaglige forhold med nasjonale eller regionale interesser. Det vies til at nytteverdien er knyttet flere sentrale samfunnsoppgaver som varsling av flom og skred, spesielt snøskred og at et godt radarnett vil gi bedre værvarsel og gi et bedre estimat av historisk nedbørsfordeling. Forutsatt at de lokale miljøverninteressene som er påpekt ivaretas gjennom vilkår i dispensasjonen, vil ikke Fylkesmannen motsette seg dispensasjon fra gjeldene arealplan. Høringsuttalelse fra Ringsaker kommune Ringsaker kommune har nylig vedtatt arealdel til kommuneplanen hvor det bl.a er lagt føringer for bruk og vern av fjellområdene. Det er ikke satt av områder for etablering av vindturbiner i berørte områder eller områder for øvrig i kommunen. Merknad Med bakgrunn i at Fjellstyret har gjennomført en relativt omfattende åpen høring, har rådmannen ikke funnet det nødvendig å gjennomføre en tilsvarende slik..

Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med bakgrunn i at det i dag mangler værradar for det indre Østlandet, vil en oppføringen av en

værradar på Hafjell utover Øyer kommune ha stor regional og nasjonal nytteverdi i forhold til værvarsling og overvåking av været. Etableringen av værradaren vil være et fremmedelement på Hafjell men miljøkonsekvensene er i seg selv relativt små og i forhold til den totale bruken av Hafjell, er det bare turgåere i begrenset nærområdet som vil se radaren på kort avstand og kunne oppfatte den som et uønsket fremmedelement. De faktiske ulempene i forhold til restriksjoner

Sak 53/14

Side 21 av 47

tilknyttet etablering av vindturbiner, vil i hovedsak ligge innenfor Øyer og vurderes ikke som vesentlige. De samfunnsmessige fordelene ved å gi dispensasjon, vurderes følgelig klart til å være langt større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det gis derfor som omsøkt dispensasjon for oppføring av værradaren med hjemmel i pbl § 19-2.

2. Med hjemmel i pbl § 19-1 første ledd settes det følgende betingelser tilknyttet oppføring og

etablering av værradar på Hafjell

a. Utbyggingen må skje på en mest mulig skånsom måte og inntransport av materialer og mannskaper må i størst mulig grad finne sted ved bruk av helikopter. I den grad det er nødvendig å etablere kjørefar til værradaren i forbindelse med anleggsperioden og senere vedlikehold eller driftsstans, skal dette skje fra Hafjellsiden ved nærmeste skitrekk og etter nærmere samråd med Øyer kommune og Fjellstyret i Øyer. Spor etter inntransportering på bakken og gravearbeider ellers, må fjernes og det må legges tilrette for revegetering av naturlig stedegen vegetasjon etter ferdigstilling. Hovedkonstruksjonen av betong og domen som består av glassfiber, bør ha samme dempede grå betongfarge, framfor hvit, som man ofte ser på slike domer.

b. Dersom det ikke er mulig å etablere innkjøringstrase fra Hafjellsiden, skal alternativet fra Pellestova sees i sammenheng med evt senere etablering av skiheis og alpinbakke tilknyttet reguleringsplan for Steintjønnlia ved Ilsetra. Innkjøring av materialer og utstyr og gjennomføring av nødvendig vedlikehold, skal fortrinnsvis skje om vinteren og fra fast oppkjørt skiløype nord for Pellestova og på østsiden av Hafjell.

c. Framføring av strøm og evt samband forutsettes i søknaden å skje ved legging av jordkabel fra trafostasjon ved Nysetervegen. Der denne går i veiløst terreng skal den legges fra skitrekket på Hafjellsiden der innkjøringsfaret er forutsatt å starte. Etableringen forutsettes å skje på en skånsom måte med påfølgende terrengmessig istandsetting og revegetering. Alternative traseer kan vurderes dersom det kan dokumenteres at dette gir et miljømessig fortrinn.

d. Innkjøring i forbindelse med senere vedlikehold bør fortrinnsvis skje fra toppen av skitrekket på Hafjellsiden, eller dersom værmessige forhold tilsier dette fra nærmeste punkt på østsiden langs den fast oppkjørte skiløypen nord for Pellestova.

Sveinar Kildal Tor Falck Rådmann Seniorrådgiver Behandling/vedtak i Planutvalget den 14.10.2014 sak 53/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1. Med bakgrunn i at det i dag mangler værradar for det indre Østlandet, vil en oppføringen

av en værradar på Hafjell utover Øyer kommune ha stor regional og nasjonal nytteverdi i forhold til værvarsling og overvåking av været. Etableringen av værradaren vil være et fremmedelement på Hafjell men miljøkonsekvensene er i seg selv relativt små og i forhold til den totale bruken av Hafjell, er det bare turgåere i begrenset nærområdet som vil se

Sak 53/14

Side 22 av 47

radaren på kort avstand og kunne oppfatte den som et uønsket fremmedelement. De faktiske ulempene i forhold til restriksjoner tilknyttet etablering av vindturbiner, vil i hovedsak ligge innenfor Øyer og vurderes ikke som vesentlige. De samfunnsmessige fordelene ved å gi dispensasjon, vurderes følgelig klart til å være langt større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det gis derfor som omsøkt dispensasjon for oppføring av værradaren med hjemmel i pbl § 19-2.

2. Med hjemmel i pbl § 19-1 første ledd settes det følgende betingelser tilknyttet oppføring

og etablering av værradar på Hafjell

a. Utbyggingen må skje på en mest mulig skånsom måte og inntransport av materialer og mannskaper må i størst mulig grad finne sted ved bruk av helikopter. I den grad det er nødvendig å etablere kjørefar til værradaren i forbindelse med anleggsperioden og senere vedlikehold eller driftsstans, skal dette skje fra Hafjellsiden ved nærmeste skitrekk og etter nærmere samråd med Øyer kommune og Fjellstyret i Øyer. Spor etter inntransportering på bakken og gravearbeider ellers, må fjernes og det må legges tilrette for revegetering av naturlig stedegen vegetasjon etter ferdigstilling. Hovedkonstruksjonen av betong og domen som består av glassfiber, bør ha samme dempede grå betongfarge, framfor hvit, som man ofte ser på slike domer.

b. Dersom det ikke er mulig å etablere innkjøringstrase fra Hafjellsiden, skal alternativet fra Pellestova sees i sammenheng med evt senere etablering av skiheis og alpinbakke tilknyttet reguleringsplan for Steintjønnlia ved Ilsetra. Innkjøring av materialer og utstyr og gjennomføring av nødvendig vedlikehold, skal fortrinnsvis skje om vinteren og fra fast oppkjørt skiløype nord for Pellestova og på østsiden av Hafjell.

c. Framføring av strøm og evt samband forutsettes i søknaden å skje ved legging av jordkabel fra trafostasjon ved Nysetervegen. Der denne går i veiløst terreng skal den legges fra skitrekket på Hafjellsiden der innkjøringsfaret er forutsatt å starte. Etableringen forutsettes å skje på en skånsom måte med påfølgende terrengmessig istandsetting og revegetering. Alternative traseer kan vurderes dersom det kan dokumenteres at dette gir et miljømessig fortrinn.

d. Innkjøring i forbindelse med senere vedlikehold bør fortrinnsvis skje fra toppen av skitrekket på Hafjellsiden, eller dersom værmessige forhold tilsier dette fra nærmeste punkt på østsiden langs den fast oppkjørte skiløypen nord for Pellestova.

Sak 54/14

Side 23 av 47

SAKSPROTOKOLL - GBNR 53/6 BOLVIKEN - FRADELING AV AREAL - KONGSVEGEN 519

Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 053/006 Arkivsaksnr.: 14/94

Saksnr.: Utvalg Møtedato 54/14 Planutvalget 14.10.2014 Vedlegg: Vedlegg til søknad om fradeling av tomt v/Magnus og Merete Aasberg, av 19.12.2013.

Situasjonskart over det omsøkte fradelingsarealet.

Oversiktskart over nærområdet til det omsøkte fradelingsarealet.

Utvalgte bilder fra befaring, den 08.05.2014 og den 11.08.2014, fem stk.

Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fradeling fra Grete Bollviken Lugo, av 17.01.2014 på standard søknadsskjema.

Bildedokumentasjon fra befaring, den 08.05.2014 og 11.08.2014

Ortofoto av tomteområdet med inntegnet VA-kart.

Landbruksfaglig vurdering i brev av 08.05.2014.

Fotodokumentasjon fra befaring, den 08.05.2014 og 11.08.2014..

Karutskrift fra historisk kart fra 1920.

Terrengkart fra scanning.

Kartutskrift fra Askeladden og naturbasen med analyseresultat.

Kart med terrengprofiler fra snitt over og langs Skåeåa.

Kartutskrift med flomsoneanalyse og sikker sone uten forbygningsarbeider.

TEK 10 Kapittel 7. Sikkerhet mot naturpåkjenninger

Brev av 02.09.2014 fra NVE vedlagt e-post av 02.09.2014

E-post av 12.09.2014 fra Oppland Fylkeskommune

Sammendrag: Grete Bollviken Lugo søker om dispensasjon for fradeling av et areal på om lag 4 da fra gbnr 53/6 med formål å etablere en boligtomt til sin søster. Arealet samlet er godt over det normale for en boligtomt, men arronderings- og driftsmessige forhold gjør det vanskelig å benytte evt restareal til landbruksformål, eller som ekstra boligtomt. Med bakgrunn i bl.a. at drifta på landbrukseiendommen Bollviken har opphørt, foreligger det ingen avgjørende innvendinger mot omsøkte fradeling og tilrår at det gis dispensasjon. Området er gitt en særlig gjennomgang i forhold til flom i den nærliggende Skåeåa og dette tilsier særskilt vurdering av plasseringen av et hus med tilhørende frittstående garasje/uthus. Det er ut fra hensynet til flommsikkerhet og behovet for forbygningsarbeider, ikke vurdert som tilrådelig å plassere flere hus på tomteområde. Utover dette er området vurdert som godt egnet til boligbygging og rådmannen tilrår derfor fradeling, selv om samlet omsøkt areal er stort.

SAKSBAKGRUNN Søknaden fra Grete Bollviken Lugo omfatter fradeling av et areal på om lag 4 da fra eiendommen Bollviken gbnr 53/6 og formålet er etablering av boligtomt og bygging av bolighus. Det fradelte

Sak 54/14

Side 24 av 47

arealet skal selges til hennes søster med ektefelle. Eiendommen ble befart sammen med søker av saksbehandler og en representant fra landbrukskontoret, den 08.05.2014. Senere befaring av tomteområdet og nærområdet til denne i forbindelse med flom i Skåeåa, fant sted den 11.08.2014. Det omsøkte området ligger i et LNF område, noe som gjør det nødvendig med dispensasjons-behandling når det omsøkte arealet skal omdisponeres til boligformål.

SAKSVURDERING Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven og delingsloven Utover jordlovbehandling må fradelingen skje etter plan- og bygningslovens § 20-1 pkt m og etter forutgående dispensasjonsbehandling iht pbl § 19-2, der dette er nødvendig ut fra gjeldene lov og plangrunnlag. Med bakgrunn i at både etableringen av en ny boligeiendom og ny fritidseiendom ligger i uregulert LNF-område og i områder hvor nyetablering av denne eiendomstypen ikke er forutsatt, vil det være nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Selve fradelingen og etableringen av nye eiendommer, gjennomføres i samsvar med delingsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.

Landbruksfaglige forhold - Landbrukskontoret ser slik på saken:

Arealet ligger i hjørnet av landbrukseiendommen Bollviken, med grenser mot Lunke gbnr 53/1, Skåeåa og Kramprud gbnr 54/1, samt boligeiendommene gbnr 53/38 og 53/143. Arealet som søkes fradelt er i gardskart klassifisert som skog av middels bonitet, På befaringstidspunktet var arealet uten bestokning. Det har tidligere vært benyttet mellom annet til beite for hest. Landbruksdrifta på bruket Bollviken er i realiteten avviklet. Melkekvota er solgt og jordvegen leies bort. I praksis fungerer dette mest som en boligeiendom. Det omsøkte fradelte arealet utgjør ingen vesentlig

Sak 54/14

Side 25 av 47

produksjonsmessig ressurs for landbrukseiendommen. Det ligger også boliger og gardstun på 3 kanter, slik at effekten på kulturlandskapet er av mindre betydning. Ovenfor arealet er det en skogteig tilhørende Lunke gbnr 53/1, Det går en traktorveg fra denne teigen med utkjøring ned for det omsøkt fradelte arealet, En fradeling vil ikke få nevneverdige konsekvenser for drifta av skogen på denne eiendommen. I forhold til ned drifts- og miljømessige konsekvenser for landbruket i området, vil en fradeling være uproblematisk. Å dele fra 4 daa til boligformål er ikke heldig ut fra hensynet til god arealdisponering. Normalt bør en bolig kunne etableres innenfor 1-2 daa. I dette tilfellet utgjør tomta et hjørne av eiendommen Bollviken, Fradeling av kun 1-2 daa ville medføre uhensiktsmessige restarealer som av terrengmessige og arronderingsmessige årsaker ville være nærmest umulige å drive både til jord-

og

skogbruksformål, Imidlertid kan en tenke seg at det ville være mulig å få plass til to boligtomter på et slikt areal. Dette ville derimot medføre at tomtene enten ville få en uhensiktsmessig utforming eller at minst en av dem ville komme svært nærme skråningen og kantsona mot Skåeåa. Etter en helhetsvurdering kan etablering av kun ei tomt på dette arealet være akseptabelt. Landbrukskontoret har etter dette ingen innvendinger mot omsøkte fradeling og tilrår at det gis dispensasjon.

Tomtemessige forhold Tomten alene vurderes som meget godt egnet som byggegrunn. Den ligger relativt høyt og fritt med gode utsiktsforhold i vestlig og nordlig retning, uten at den er spesielt værutsatt. Byggegrunnen

består for det meste av morenemasser og noe av den innehar relativt grove steinblokker, men dette vurderes til ikke å utgjøre noe vesentlig hinder for byggingen av en bolig. Det har tidligere vært startet utgraving av byggegrop for en bolig på tomten, men dette tiltaket stanset før utgravingen var fullført. Det omsøkte området blir en del av et eldre etablert boligområde med grei tilgang til kommunalt vann og avløp. Den siste delen av atkomstveien slik den er i dag er noe bratt, men dette er et forhold som kan forbedres noe uten for store terrengmessige inngrep og er eller ikke vurdert som noe vesentlig hinder for utbygging og bruk av tomten. Det er kort vei til nyetablert barnehage

og det er nybygget lokalvei og gang/sykkelvei i gangavstand fram til nærmeste holdeplass for buss ved Tingberg. Tomteområdet er av en relativt betydelig størrelse til å være boligtomt men heller ikke direkte uvanlig stor til å være i en landkommune. Rådmannen slutter seg derfor til vurderingen fra landbrukskontoret.

Sak 54/14

Side 26 av 47

Over tomten er det anlagt luftledning for strømforsyning i området. Denne må evt flyttes noe ved en utbygging avhengig av plassering av bygg. Flyttingen vil være en sak mellom tomteeier og linjeeier. Ovenfor og langs den nordlige delen av eiendommen over naboeiendommen gbnr 53/1 går det en landbruksvei. Denne blir ikke berørt av en evt. framtidig utbygging, men innkjøring fra tomteområdet kan ikke lenger finnes sted, slik det er muligheter for i dag.

Atkomstmessige forhold Atkomst til offentlig vei er forutsatt å følge eksisterende gårdsvei ned til Kongsvegen som lokalvei. Gårdsveien er i bra stand og utkjøringsforholdene til lokalvegen oversiktlig og grei. I dag er veien benyttet av 3 boliger/våningshus og en fritidsbolig. I tillegg er veien sporadisk brukt i landbruksmessig sammenheng av eieren av gbnr 53/1, som er nabo til tomteområdet. Fra kommunens side vurderes det ikke som noe problem at en enkelt ny oppsitter gjør bruk av vegen som atkomst til og fra Kongsvegen, men bruksretten må tinglyses for utbygging kan finne sted.

Nærhet til vassdrag og flomfare Den sørlige delen av tomteområdet grenser til Skåeåa langs en strekning på om lag 60 meter. Ved befaringen den 08.05.2014 syntes tomteområde lengst opp og i den nederste delen av strekningen å ligge godt skjermet i forhold til flom, men det var en strekning på om lag 20 meter ca midt på som da ble vurdert som noe utsatt i forhold til en mer ekstrem flom. Søker som var tilstede ble spurt om dette, men hun kjente ikke til at det hadde vært noen problemer der tidligere. Det ble imidlertid varslet fra kommunens side om at en foreløpig vurdering tilsa nærmere kontakt med NVE og mulig eget behov for flomsikring. Deler av flomsikringen kunne muligens etableres ved hjelp av lokale masser.

I forbindelse med de betydelige nedbørsmengder rundt den 7. 8. juli 2014, oppsto det store problemer med vannføringen i Skåeåa. Disse startet langs den øvre delen i områdene nedenfor Sølvskottberget og skadet veiene i området betydelig og startet på ny fra det aktuelle tomteområdet ved Kramperuddammen og helt ned til Kongsvegen og E 6 langs det alt etablerte boligområdet og hele elvestrekningen nedenfor. Her var det bl. a flere garasjebygg, uthus og boliger som var meget utsatt en periode og betydelige skader oppsto.

Det omsøkte tomteområde ble imidlertid ikke berørte av den utgravingen av masser som fant sted, da vannet fra Skåeåa gikk inn i elvebredden på andre siden. Her var det betydelige utgravinger av masser, mens det langs det omsøkte tomteområdet knapt kan synes noen form for utgraving.

Bilde 1) Sett sørover fra tomteområdet Bilde 2) Sett nordover fra motsatt side

Sak 54/14

Side 27 av 47

Det ligger imidlertid en del grove steiner i området som sammen med kvister, grener og trestammer som muligens kan medføre en oppbygging av elveør på sikt. De grove steinene bør omplasseres og elveløpet renses slik det dette ikke skjer. Det er fra kommunens side aktuelt å befare det meste av elveløpet til Skåeåa og kontakte NVE spesifikt bl. a om dette. I det samme området var det tidligere en noe større og dypere dam (Kramperuddammen) enn den som kan anes på bilde 4 og et «lilleløp» nordover fra hovedløpet delvis inn i eksisterende omsøkt tomteområde. I henhold til lokal informasjon ble alt dette endret i løpet av flommen i 1995.

En vurdering av tomteområdet samlet ved gjennomgang av terrengprofiler, viser at det bør være mulig å plassere en bolig i en helt ut flomsikker sone i det øvre tomteområde, uten at det etableres flomvern langs det utsatte stedet langs Skåeåa. Dette området har et samlet areal på om lag 1,2 da og har en største dybde på om lag 18 m, men det er noe ugunstig rent tomteteknisk å plassere et hus her. Dersom det skal plasseres bygg andre steder vurderes det som riktig å begrense dette til et

område om lag 25 meter nord for Skåeåa som vist på innsatt kartutsnitt. Dette går 5 meter utover den generelle grensen på 20 meter gitt som anbefaling i arealplansammenheng for bekker i NVE 2/2011 og en god del mer enn det som er inntegnet som aktsomhetsområde på foreliggende kart for jord- og flomskred i området. Sikkerhetssonen er da utvidet relativt mye i forhold til jord og flomskredkart fra det aktuelle tomteområdet vist på skrednett, men dette er likevel vurdert som riktig ut fra de flomepisodene man har sett i de senere årene og ikke minst ut fra årets flom i Skåeåa. Dette gir likevel en tomteteknisk gunstig byggesone på om lag 2,3 da.

Fra kommunens side vurderes dette som den mest riktige avgrensingen, men aktuell bruk av området samlet og behovet for flomforebyggende arbeider må avklares med NVE før kommunen gir byggetillatelse og kravet om sikkerhet i TEK 10 kapittel 7 må følges. Det må legges tilrette for atkomst av maskiner og utstyr over tomteområdet for gjennomføring av sikringsarbeider i en akutt situasjon og for gjennomføring av flomsikringsarbeider ellers.

Planmessige forhold til kulturvern og naturgrunnlag Det omsøkte arealet er i dag definert som et LNF område. Området ligger imidlertid i tilknytning til et alt etablert boligområde og vil inngå som en naturlig del av dette ved en utbygging. I kommende arealplan er området rundt det omsøkte arealet og eksisterende boligbebyggelse ikke tenkt utvidet bl.a ut fra jordvernhensyn. Det forutsettes derfor ingen ytterligere endring av eksisterende LNF områder til annen arealkategori i området.

Bilde 3) Nedstrøms fra utgravningsområdet Bilde 4) Oppstrøms fra utgravningsområdet

Sak 54/14

Side 28 av 47

Kulturvern og kulturlandskap. Ved søk i Askeladden framkommer det ingen registreringer tilknyttet eiendommen Bollviken gbnr 53/6, eller i nærområdet til denne. Historisk kart fra 1920 viser at det gikk en gammel vei over tomteområdet (Lunkeveien). Terrengbilder fra laserscanningen viser fortsatt spor etter denne veien sammen med ny landbruksveg ovenfor det omsøkte området. I den øverste delen av tomten finnes det fortsatt rester etter denne veien som bør bevares. Rådmannen slutter seg ellers til landbrukskontorets vurdering av at kulturlandskapet ikke blir berørt på noen negativ måte.

Natur og miljø Ved anvendelse av analysefunksjonen i Naturbasen framkommer det ingen registreringer av truete eller sårbare arter innen eller i det direkte nærområdet til det omsøkte arealet. Den nærmeste registreringen er et voksested for Rosaenkjuke som ikke er en prioritert art, om lag 250 meter unna. Fradelingen og senere etablering av bolig vurderes derfor til å ha ingen nevneverdige negative konsekvenser for natur og miljø.

Vurdering fra NVE NVE har ingen innvendinger mot fradeling av tomten såfremt kommunen mener det er mulig å oppnå tilfredsstillende sikker het mot naturfarer. Det påpekes at tomten er relativt romslig og at det trolig er plass nok til å sikre en bolig mot både flom og erosjon. Det vises til TEK 10 kap 7 og det anbefales at det ikke gis byggetillatelse før tilstrekkelig sikkerhet er dokumentert. Det vises også til retningslinjer NVE 2/2011 Flaum og skredfare i arealplaner det bl.a på generelt grunnlag settes en byggegrense på 20 meter fra vassdrag. Skredfaren kan trolig unngås ved å planlegge bygget utenfor aktsomhetsområdet for jord og flomskred, jfr Skrednett.

Vurdering fra Oppland Fylkeskommune Oppland fylkeskommune støtter kommunens vurdering at å dele fra 4 daa ikke er heldig ut fra hensynet til god arealdisponering men vil ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon i denne saken, gitt tomtens beliggenhet og uhensiktsmessige terreng og arronderingsmessige forhold for videre landbruksdrift. Det blir bedt om at det i en dispensasjon blir stilt krav om nødvendig flomsikring.

Statens vegvesen Region Øst Den foreløpige vurderingen ble utsendt den 12.08.2014. Det har til nå ikke kommet inn noen merknader. Ut fra tiltakets marginale betydning i trafikkmessig sammenheng. Forventes det ingen merknader av avgjørende betydning for saken.

Behandling etter jordloven Eier av g/bnr 53/6 søker fradelt 4 daa for å selge dette som boligtomt for sin søster. Arealet er i AR5 klassifisert som skogsmark av høy bonitet. Eiendommens ressurser:

Sak 54/14

Side 29 av 47

Lovgrunnlaget: Iht. jordloven §12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven §9. Kommunen kan gi dispensasjon i «særlege høve dersom det etter ei samla vurdering finn at jordbruksinteressene bør vika». Vurdering: Siden arealet er klassifisert som skogsmark er det ikke nødvendig å vurdere omdisponering iht. jordloven § 9. Arealet utgjør likevel en produksjonsmessig ressurs for landbrukseiendommen og en fradeling vil dermed forringe gardens produksjonsgrunnlag. Arealet har vært benyttet som beite for hester. Det har preg av kulturbeite og kunne med litt skjøtsel blitt godkjent som innmarksbeite i AR5. Landskapsmessig vil bygging på arealet bli et inngrep i kulturlandskapet. Imidlertid er det ikke kulturmark på tilgrensende arealer slik at en fradeling vil være forsvarlig ut fra kulturlandskapshensyn. I de fleste tilfeller vil fradeling av 4 daa til boligformål ikke blitt tillatt. I dette tilfellet er det omsøkt fradelte arealet omsluttet av eiendomsgrenser på to kanter, Skåeåa på en tredje kant og private boligeiendommer på den fjerde. Fradeling av mindre enn 4 daa ville resultert i svært uhensiktsmessige restarealer som hadde vært vanskelige å drifte. En kunne også tenkt seg at 4 daa kunne vært tilstrekkelig til å anlegge 2 boligtomter på arealet. Terrenget på arealet vanskeliggjør imidlertid innplassering av mer enn en bolig, dette sett i forhold til at det ikke bør bygges i skråhellinga mot Skåeåa. Det er skogsarealer på naboeiendommen ovenfor. I eiendomsgrensa går det en gammel gråsteinsmur. På øversiden av grensa går det en traktorveg. En kunne tenke seg at en kunne drive ut tømmer på det omsøkt fradelte arealet med utkjøring langs denne traktorvegen. Imidlertid ville det medføre at en måtte forsere denne gråsteinsmuren, noe som ville være uheldig sett i forhold hensynet til kulturlandskapselementer. Forholdet til presedensvirkning vurderes etter dette til å være uproblematisk. Det er ikke dyrkamark i umiddelbar nærhet av det omsøkt fradelte arealet. Det er også flere boligeiendommer i området. Det vurderes at en fradeling ikke vil innebære drifts- og miljømessige ulemper for landbruket.

Rådmannens forslag til vedtak:

1. Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling, vil være større enn ulempene. Søknaden om dispensasjon for fradeling at et LNF areal på om lag 4 daa fra eiendommen Bollviken gbnr 53/6 og omgjøring av dette arealet til boligtomt, imøtekommes derfor med hjemmel pbl § 19-2.

2. Som vilkår for dispensasjonen, jfr pbl § 19-2 første ledd, settes det som krav at det ikke kan

bygges nærmere Skåeåa en 25 meter og byggetillatelsen kan ikke gis før forholdet til flomsikring er avklart med NVE og om nødvendig koordinert med øvrig flomsikringsarbeider langs Skåeåa. Flomsikringen skal prosjekteres i minimum tiltaksklasse 2.

3. Med hjemmel i jordloven §12 og tilhørende bestemmelser tillates fradeling av inntil 4 daa fra

landbrukseiendommen g/bnr 53/6 for å selge dette til boligformål. Den omsøkte fradeling må rekvireres innen 3 år, ellers bortfaller delingssamtykket.

Sak 54/14

Side 30 av 47

4. Atkomst over gbnr 53/6 til tomteområdet må sikres ved tinglysning før byggetillatelse kan gis.

Det forutsettes at tilkobling til vann og avløp finner sted fra nærliggende kommunale anlegg. resterende delen av Lunkeveien som er bevart på tomteområdet, bør fortsatt bevares.

5. Det må legges tilrette for atkomst av maskiner og utstyr over tomteområdet for gjennomføring av sikringsarbeider i Skåeåa i en akutt situasjon og for gjennomføring av flomsikringsarbeider ellers.

Sveinar Kildal Tor Falck Rådmann Seniorrådgiver

Behandling/vedtak i Planutvalget den 14.10.2014 sak 54/14 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak:

1. Ut fra en samlet vurdering har Øyer kommune kommet fram til at fordelene ved å gi dispensasjon til fradeling, vil være større enn ulempene. Søknaden om dispensasjon for fradeling at et LNF areal på om lag 4 daa fra eiendommen Bollviken gbnr 53/6 og omgjøring av dette arealet til boligtomt, imøtekommes derfor med hjemmel pbl § 19-2.

2. Som vilkår for dispensasjonen, jfr pbl § 19-2 første ledd, settes det som krav at det ikke

kan bygges nærmere Skåeåa en 25 meter og byggetillatelsen kan ikke gis før forholdet til flomsikring er avklart med NVE og om nødvendig koordinert med øvrig flomsikringsarbeider langs Skåeåa. Flomsikringen skal prosjekteres i minimum tiltaksklasse 2.

3. Med hjemmel i jordloven §12 og tilhørende bestemmelser tillates fradeling av inntil 4

daa fra landbrukseiendommen g/bnr 53/6 for å selge dette til boligformål. Den omsøkte fradeling må rekvireres innen 3 år, ellers bortfaller delingssamtykket.

4. Atkomst over gbnr 53/6 til tomteområdet må sikres ved tinglysning før byggetillatelse

kan gis. Det forutsettes at tilkobling til vann og avløp finner sted fra nærliggende kommunale anlegg. resterende delen av Lunkeveien som er bevart på tomteområdet, bør fortsatt bevares.

5. Det må legges tilrette for atkomst av maskiner og utstyr over tomteområdet for gjennomføring av sikringsarbeider i Skåeåa i en akutt situasjon og for gjennomføring av flomsikringsarbeider ellers.

Sak 55/14

Side 31 av 47

SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON GBNR 134/1 - FRADELING AV AREAL - DULVEN FORMÅL ETABLERING AV BARNEHAGE

Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: GBNR 134/001 Arkivsaksnr.: 14/455

Saksnr.: Utvalg Møtedato 55/14 Planutvalget 14.10.2014 Saksdokumenter (ikke vedlagt ikke vedlagt her):

Behandling vedtak i kommunestyret, sak nr 74/13, den 19.12.2013 om å gi bort barnehagehus og grunn til Dulven barnehage

Søknad om fradeling, av 09.04.2014

Anmodning om landbruksfaglig uttalelse, av 14.05.2014

Landbruksfaglig uttalelse til saken i e-post av 19.05.2014 (Inntatt i saken)

Kartutskrift fra Naturbasen

Kartutskrift fra Askeladden

Utskrift fra matrikkelen med bygningsinformasjon (SEFRAK mv.)

Situasjonskart med oversikt over omsøkt fradelingsareal med bygninger

Billedmessig dokumentasjon

Historisk bilde fra Dulven skole (Gjengitt med tillatelse fra Øyer Tretten Historielag)

Sammendrag: Kommunestyret i Øyer har vedtatt å gi bort Dulven gbnr 134/1 til Dulven Friluftsbarnehage

Fra kommunens side betraktes dette som en enkel og kurant sak da ingen bruksmessige forhold endres i praksis og det ikke foreligger noen forhold ved det omsøkte arealet ellers som tilsier avslag på søknaden. Den samfunnsnyttige interessen ved en imøtekommelse vurderes som positiv i betydelig grad. Rådmannen tilrår derfor å gjennomføre fradeling med formål å overføre om lag 4 da med påstående bygninger til Dulven Friluftsbarnehage.

SAKSBAKGRUNN Kommunestyret i Øyer bestemte den

19.12.2013 i K-sak 74/13 å gi bort Dulven gbnr 134/1 med adresse Bjørstadveien 6 til Dulven Friluftsbarnehage, beliggende i Musdalen. Dulven har tidligere vært «Sjøleigargard» men ble kjøpt av Øyer kommune til skolebruk i 1865. Med bakgrunn i at området er definert som LNF område i kommuneplanens arealdel, er det nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling etter plb før fradeling kan finne sted. Virksomhetsleder for Eiendom og anlegg er formell søker.

Sak 55/14

Side 32 av 47

SAKSVURDERING LANDBRUKSFAGLIG BAKGRUNN OG UTTALELSE TIL SØKNADEN v/ Geir Halvor Vedum, Jordbruksrådgiver Arealet som søkes fradelt til barnehageformål er på 3,2 daa og berører i hovedsak arealer som i Gardskart er klassifisert som jorddekt fastmark. 0,5 daa er skogsmark og ca. 175 kvm er dyrket mark. Dulven er en del av Øyer kommunes driftsenhet innen landbruk. Dyrkamarka som tilhører barnehagetunet leies bort. En fradeling endrer ikke bruken av arealet, men siden arealet ligger i LNF-område betinger fradeling dispensasjon fra LNF-bestemmelsen.

Landbrukskontoret ser slik på saken: En fradeling vil få liten eller ingen innvirkning på landbruksdrifta på eiendommen. Arealene som barnehagen disponerer er ikke en del av driftsgrunnlaget for landbruksdrifta. Det meste av det omsøkt fradelte arealet er jorddekt fastmark. De berørte skogsarealene er å regne for kantsone som ikke har noen produksjonsmessig verdi av betydning. Arealene som er dyrkamark er et hjørne som knapt er mulig å drive rasjonelt. I forhold til hensynet til god arealdisponering kan 3,2 daa være akseptabelt ut fra de typer arealer som blir beslaglagt. Av hensyn til barnehagedrifta er det vesentlig at barna har noe areal til disposisjon. I forhold til drifts- og miljømessige ulemper for landbruksdrifta vil disse i hovedsak dreie seg om de hensyn den som driver jorda må utvise i forhold til barnehagens drift. Så lenge det skal være barnehagedrift på eiendommen er det rimelig å tro at enhver aktivitet på de omkringliggende jorder

snarere vil være til glede og inspirasjon for barnehagen. Skulle barnehagedrifta på et senere tidspunkt bli avviklet og eiendommen tatt i bruk f.eks. som bolig, kan dette stille seg annerledes. Imidlertid er det flere boligeiendommer i området og ulempene i dette tilfellet vil ikke være vesentlig forskjellig fra de andre frittliggende boligeiendommene. Det er politisk besluttet å gi bort bygningsmassen og tomta til barnehageformål. Drift av barnehager er et allmennyttig formål, slik at det

kan sies å være samfunnsinteresser forbundet med fradelingen. Etter en samlet vurdering mener landbrukskontoret at fordelene ved fradeling er større enn ulempene og det tilrås at det gis dispensasjon. Jordlovsbehandling: Iht. forskrift Vedtak om overføring av myndighet til kommunen, fylkeskommunen, Statens landbruksforvaltning og Direktoratet for mineralforvaltning etter konsesjonsloven, jordlova og odelsloven av 12.08.2003 kan kommunen etter § 1 annet ledd ikke fatte vedtak i saker der kommunen er erverver, eier eller overdrager av eiendommen. I slike tilfeller skal saken avgjøres hos klageorganet etter vanlig saksforberedelse. Dette betyr at delingsspørsmålet i forhold til jordloven § 12 må oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse.

Sak 55/14

Side 33 av 47

Øyer kommunes driftsenhet innen landbruk består av følgende ressurser:

Denne arealoversikten er ikke fullstendig. Likevel viser den at i lokal målestokk er Øyer kommunes landbrukseiendom relativt stor målt i areal. Det er skogbruksarealene som utgjør det vesentligste. Skogen bestyres av Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Jordbruksarealene leies bort til gardbrukere som driver med husdyr. Lovgrunnlaget: Iht. jordloven § 12 kan deling av en landbrukseiendom godkjennes etter en samlet vurdering av om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur, hensyn til vern av arealressursene, om deling fører til en driftsmessig god løsning og om deling fører til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Dersom det er dyrket eller dyrkbar jord som skal fradeles kan det ikke gis delingssamtykke uten at det også er godkjent omdisponering etter jordloven § 9. Kommunen kan gi dispensasjon i «særlege høve dersom det etter ei samla vurdering finn at jordbruksinteressene bør vika». Siden det er fulldyrket mark i det arealet som omsøkes fradelt er det forut for deling nødvendig med samtykke til omdisponering iht. jordloven § 9. Vurdering: Etter intensjonene til jordlova beskrevet i formålsparagrafen (§1), heter det mellom annet at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjoner sine behov. Forvaltninga skal vere miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter». I dette ligger at arealressursene skal forvaltes med tanke på at en i framtida kan få større behov for jordbruksjord enn i dag og at det skal utvises aktsomhet med bl.a. fradeling til andre formål enn jordbruksproduksjon. Det omsøkt fradelte arealet består iht. arealoversikten i AR5 av ca. 175 kvm fulldyrket mark og ellers stort sett jorddekt fastmark. Det er også noen kantsoner langs dyrkamarka på Dulven som er klassifisert som skog. Produksjonsmessig utgjør de omsøkt fradelte arealene ingen vesentlig ressurs for driftsenheten. Arealet som er fulldyrket er et hjørne på jordet som ikke har noen vesentlig betydning for effektiv utnyttelse av jordbruksarealene. For å få en rasjonell grenselinje rundt arealet som skal deles fra er det naturlig å innlemme dette hjørnet av jordet. I forhold til omdisponering kan det sies å være samfunnsinteresser forbundet med barnehagedriften slik at jordbruksinteressene i dette tilfellet bør vike. Når det gjelder hensynet til god arealdisponering ville 3,2 daa være mye å dele fra om dette hadde vært til boligformål. I dette tilfellet er det vesentlig at barnehagen har noe areal til disposisjon slik at det bør tillates et noe større areal for fradeling. Veiledende arealnorm for inne- og uteareal i barnehager angir imidlertid et netto leke- og oppholdsareal på 4 kvm for barn over 3 år og om lag 1/3-del mer pr barn under 3 år. Utearealet skal være 6 ganger leke- og oppholdsarealet inne. Parkeringsplass, tilkjørselsveger m.m. skal ikke inkluderes i utearealet. Dulven er godkjent for 36

Sak 55/14

Side 34 av 47

barnehageplasser. Om snitt arealkrav inne er 5 kvm gir dette et krav til utendørs lekeareal 1080 kvm. Sett i forhold til arealkravet er omsøkt fradelt areal langt over det som er nødvendig ut fra barnehagedrifta, selv om noe av arealet går bort til bygninger, veger m.m. Dersom det derimot skulle bli behov for en utvidelse av barnehagen kan det være gunstig å ha noe arealreserver å gå på. Dette er også en barnehage som kan skille seg litt ut fra andre barnehager ved bl.a. et romslig uteareal. Det kan bidra til at barnehagen er attraktiv og derfor være en styrke for framtidig drift. I forhold til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket vil disse i hovedsak dreie seg om de hensyn den som driver jorda må utvise overfor barnehagedrifta. Så lenge det er barnehage på eiendommen er det rimelig å tro at aktivitet på jordene vil være til glede og inspirasjon for barnehagen. Skulle barnehagedrifta på et senere tidspunkt bli avviklet og eiendommen bli benyttet til boligformål kan dette stille seg annerledes. Imidlertid er det flere boligeiendommer i dette området slik at en fradeling neppe vil medføre merulemper for landbruket. Kommunen har ikke myndighet til å fatte vedtak om omdisponering etter jordloven §9 eller deling etter §12. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for avgjørelse.

PLAN- OG BYGGFAGLIG BAKGRUNN OG VURDERING Lovmessig behandlingsgrunnlag etter plan- og bygningsloven og delingsloven. Utover jordlovbehandling må fradelingen skje etter plan- og bygningslovens § 20-1 pkt m og etter forutgående dispensasjonsbehandling iht pbl § 19-2, der dette er nødvendig ut fra gjeldene lov og plangrunnlag. Med bakgrunn i at både etableringen av en ny boligeiendom og ny fritidseiendom ligger i uregulert LNF-område og i områder hvor nyetablering av denne eiendomstypen ikke er forutsatt, vil det være nødvendig med forutgående dispensasjonsbehandling. Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Selve fradelingen og etableringen av nye eiendommer, gjennomføres i samsvar med delingsloven. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon, være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i § 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Dispensasjon krever grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles på den måten som nevnt i § 21-3. Særskilt varsel er likevel ikke nødvendig når dispensasjonssøknad fremmes samtidig med søknad om tillatelse etter kapittel 20, eller når søknaden åpenbart ikke berører naboens interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjon fra planer, plankrav og forbudet i § 1-8.

Planmessige og bygningsmessige forhold og natur og kulturgrunnlag Kommuneplanens arealdel Det omsøkte arealet ligger i et LNF- område, men det omsøkte arealet har vært benyttet til formålet over en lang periode og medfører ingen praktisk endring av dette.

Sak 55/14

Side 35 av 47

Bygningsmessige forhold og atkomst. Bygningene er gamle men fortsatt i bra stand i forhold til driften som for en stor del baserer seg på å være en friluftsbarnehage. Dulven barnehage ligger om lag 3,5 km fra Tretten sentrum og om lag 170 meter fra Musdalsvegen. Både offentlig og privat atkomstvei virker grei. Det ble etablert nytt privat sanitæranlegg i 1975. I forbindelse med kommunens anleggelse av VA anlegg i Musdalen, vil det i løpet av nær framtid gis muligheter for tilkobling til det offentlig VA anlegget. Atkomst går langs privat veg, denne må sikres ved egen avtale og tinglysning, dersom dette ikke alt er gjennomført.

Naturgrunnlaget Naturbasekart og kommunens Web Innsynskart er gjennomgått og ut fra informasjonen her berører fradelingen ingen sårbare arter innenfor det omsøkte området eller i nærheten av dette.

Kulturhistorisk bakgrunn Dulven barnehage er privat barnehage som startet opp i 1991. Lokalene ligger i den gamle skolen i Musdalen. Dulven skole var tidligere en skole med gardsbruk. Jfr bl. a bilde fra Opplandsarkivet avd. Maihaugen fra 130 med lærer Hylen i forgrunnen hentet fra, Øyer og Tretten historielag

Ved søk i Askeladden framgår det at det ikke finnes noen verneverdige eller fredete kulturminner, kulturmiljøer eller arkeologiske enkeltminner innen eller i nær ved Dulven. To av bygningene er imidlertid SEFRAK registrerte bygninger av kulturhistorisk interesse.

Den eldste bygningen er stabburet (Bygningsnummer 140263419) med tidfesting 170 – 1700-1799. Skolebygning (Bygningsnummer 140263400) har tidfesting 184 – 1875-1899. Dulven skole er opprinnelig en «sjøleigargard fra utmarkstildelingen i 1842 og fram til 1865 da eieren Erik Dalen solgte gården til skolebruk. Gamlehuset ble solgt til lærer Nordtorp som flyttet og oppførte dette som sommerhus på skogen gbnr 141/08. Nåværende skolehus ble så etter flytting gjenoppført i 1899. Barnehagen ble befart den 28.05.2014. Ved befaringen framkom det ingen forhold som tilsa at fradeling ikke kunne finnes sted. Området var godt vedlikehold både arealmessig og bygningsmessig og synes å være godt egnet til formålet.

Vurdering fra Oppland Fylkeskommune Oppland fylkeskommune vil ikke motsette seg at det blir gitt dispensasjon. Ved eventuell nedleggelse av barnehagen forutsettes det at ny bruk medfører ny vurdering av formålet.

Fylkesmannen i Hedmark Fylkesmannen har ikke bedt om utsatt høringsfrist. Dette medfører

mØteinnkalling - Øyer€¦ · møtedato: 14.10.2014 tid: 14:00 - 16:00 eventuelt forfall meldes...

Documents