miljø som konkurransefortrinn for maritim næring på vestlandet
DESCRIPTION
Miljørapport som beskriver hvordan ulike aktører i Maritim næring arbeider på Vestlandet.TRANSCRIPT
1
MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Miljoslash som konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Hovedkonklusjoner fra kartlegging om miljoslasharbeid i bedriftene
Oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen
_________________________________________________________________________________
Emisoft AS
2012
Bild
e A
tle
Tokv
am
2
Bakgrunn Maritimt Forum Bergensregionen oslashnsker aring konkretisere muligheter for medlemsbedriftene til aring vaeligre
informert om og forbedre sine miljoslashprestasjoner Maritimt Forum Bergensregionen inviterte saringledes
hoslashsten 2011 medlemsbedriftene til aring bidra til aring kartlegge miljoslasharbeidet internt i bedriftene Til sammen 24
av medlemsbedriftene gav tilbakemeldinger i denne kartleggingen
Emisoft er invitert til aring bistaring med aring gjoslashre resultatene fra miljoslashkartleggingen tilgjengelig og samtidig bidra til
aring gi en oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter som det arbeides med i naeligringen Denne rapporten gir
saringledes et bilde av disse to forholdene
Aktoslashrene som er presentert med sine prosjekter har gitt sine innspill til tekster og kontaktinformasjon
Bildene i rapporten er tatt av henholdsvis Maritimt Forum Bergensregionen og Stein Malkenes Figur i
rapporten er utarbeidet av Maritimt Forum Bergensregionen Fartoslashysillustrasjoner er hentet fra de
respektive utviklereeiere
Prosjekteier har vaeligrt Maritimt Forum Bergensregionen ved daglig leder Susanne Rislaring Andersen I
tillegg har administrasjonsansvarlig Line Andersen og praktikant Espen Nilsen hos Maritimt Forum
Bergensregionen bidratt i prosjektet
Prosjektleder hos Emisoft har vaeligrt seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes
Vi takker for et spennende samarbeid og oslashnsker lykke til med videre miljoslasharbeid i maritim naeligring
FloroslashBergen 26 april 2011 Stein Malkenes -prosjektleder- Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes Tlf 91 36 27 33 E-post steinmalkenesemisoftcom Hjemmeside wwwemisoftcom
3
INNHOLD
INNHOLD 3
1 INNLEDNING 5
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11
41 Maritimt Forum Bergensregionen 11
42 Norges Rederiforbund 12
43 Rederienes Landsforening 13
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13
45 Norsk Industri - verftsindustrien 14
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15
51 Fra ord til handling 16
52 Odfjell SE 17
53 Norlines 17
54 Fjellstrand AS 18
55 Grieg Green 18
6 MILJOslashINITIATIVER 19
61 Myndighetsbaserte initiativer 19
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25
71 Maritime Clean Tech West 25
72 WG 5 26
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28
91 ZERO 28
92 Bellona 28
93 Verdens Villmarks fond - WWF 29
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31
4
101 Maritim 21 31
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32
103 Transnova 33
104 Innovasjon Norge 34
105 Forskningsraringdet 34
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35
108 Investinor 36
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38
VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39
Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes
5
1 INNLEDNING
Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim
naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en
oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer
miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i
forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn
Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og
relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets
transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en
gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i
naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi
En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i
Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden
innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover
Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede
handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor
viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og
ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et
miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar
Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til
klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye
gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum
Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime
miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike
incentivordninger
Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest
for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien
videre
Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
2
Bakgrunn Maritimt Forum Bergensregionen oslashnsker aring konkretisere muligheter for medlemsbedriftene til aring vaeligre
informert om og forbedre sine miljoslashprestasjoner Maritimt Forum Bergensregionen inviterte saringledes
hoslashsten 2011 medlemsbedriftene til aring bidra til aring kartlegge miljoslasharbeidet internt i bedriftene Til sammen 24
av medlemsbedriftene gav tilbakemeldinger i denne kartleggingen
Emisoft er invitert til aring bistaring med aring gjoslashre resultatene fra miljoslashkartleggingen tilgjengelig og samtidig bidra til
aring gi en oversikt over et utvalg miljoslashprosjekter som det arbeides med i naeligringen Denne rapporten gir
saringledes et bilde av disse to forholdene
Aktoslashrene som er presentert med sine prosjekter har gitt sine innspill til tekster og kontaktinformasjon
Bildene i rapporten er tatt av henholdsvis Maritimt Forum Bergensregionen og Stein Malkenes Figur i
rapporten er utarbeidet av Maritimt Forum Bergensregionen Fartoslashysillustrasjoner er hentet fra de
respektive utviklereeiere
Prosjekteier har vaeligrt Maritimt Forum Bergensregionen ved daglig leder Susanne Rislaring Andersen I
tillegg har administrasjonsansvarlig Line Andersen og praktikant Espen Nilsen hos Maritimt Forum
Bergensregionen bidratt i prosjektet
Prosjektleder hos Emisoft har vaeligrt seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes
Vi takker for et spennende samarbeid og oslashnsker lykke til med videre miljoslasharbeid i maritim naeligring
FloroslashBergen 26 april 2011 Stein Malkenes -prosjektleder- Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver for klima og miljoslashsposlashrsmaringl Stein Malkenes Tlf 91 36 27 33 E-post steinmalkenesemisoftcom Hjemmeside wwwemisoftcom
3
INNHOLD
INNHOLD 3
1 INNLEDNING 5
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11
41 Maritimt Forum Bergensregionen 11
42 Norges Rederiforbund 12
43 Rederienes Landsforening 13
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13
45 Norsk Industri - verftsindustrien 14
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15
51 Fra ord til handling 16
52 Odfjell SE 17
53 Norlines 17
54 Fjellstrand AS 18
55 Grieg Green 18
6 MILJOslashINITIATIVER 19
61 Myndighetsbaserte initiativer 19
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25
71 Maritime Clean Tech West 25
72 WG 5 26
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28
91 ZERO 28
92 Bellona 28
93 Verdens Villmarks fond - WWF 29
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31
4
101 Maritim 21 31
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32
103 Transnova 33
104 Innovasjon Norge 34
105 Forskningsraringdet 34
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35
108 Investinor 36
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38
VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39
Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes
5
1 INNLEDNING
Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim
naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en
oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer
miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i
forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn
Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og
relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets
transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en
gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i
naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi
En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i
Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden
innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover
Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede
handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor
viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og
ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et
miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar
Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til
klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye
gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum
Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime
miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike
incentivordninger
Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest
for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien
videre
Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
3
INNHOLD
INNHOLD 3
1 INNLEDNING 5
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING 6
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY 8
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling 8
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting 10
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING 11
41 Maritimt Forum Bergensregionen 11
42 Norges Rederiforbund 12
43 Rederienes Landsforening 13
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet 13
45 Norsk Industri - verftsindustrien 14
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS15
51 Fra ord til handling 16
52 Odfjell SE 17
53 Norlines 17
54 Fjellstrand AS 18
55 Grieg Green 18
6 MILJOslashINITIATIVER 19
61 Myndighetsbaserte initiativer 19
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen 23
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon 24
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER 25
71 Maritime Clean Tech West 25
72 WG 5 26
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT 27
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen 27
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER 28
91 ZERO 28
92 Bellona 28
93 Verdens Villmarks fond - WWF 29
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER 31
4
101 Maritim 21 31
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32
103 Transnova 33
104 Innovasjon Norge 34
105 Forskningsraringdet 34
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35
108 Investinor 36
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38
VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39
Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes
5
1 INNLEDNING
Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim
naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en
oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer
miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i
forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn
Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og
relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets
transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en
gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i
naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi
En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i
Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden
innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover
Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede
handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor
viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og
ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et
miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar
Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til
klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye
gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum
Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime
miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike
incentivordninger
Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest
for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien
videre
Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
4
101 Maritim 21 31
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet) 32
103 Transnova 33
104 Innovasjon Norge 34
105 Forskningsraringdet 34
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift 35
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet 35
108 Investinor 36
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER 37
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET 38
VEDLEGG SPOslashRSMAringLSSKJEMA FOR MILJOslashKARTLEGGINGENhelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphelliphellip39
Utsikt til Vestfjorden gjennom kooslashyet paring lugaren om bord i det nylig pensjonerte hurtigrutefartoslashyet MS Nordstjernen (1956) MS Nordstjernen er det siste av de tidligere hurtigruteskipene Det Bergenske Dampskibsselskap bygget for hurtigrutefarten paring 1950-tallet Foto Stein Malkenes
5
1 INNLEDNING
Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim
naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en
oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer
miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i
forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn
Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og
relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets
transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en
gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i
naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi
En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i
Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden
innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover
Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede
handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor
viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og
ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et
miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar
Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til
klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye
gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum
Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime
miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike
incentivordninger
Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest
for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien
videre
Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
5
1 INNLEDNING
Det er et oslashkende miljoslashfokus i alle deler av samfunnet nasjonalt og internasjonalt ndash ogsaring innenfor maritim
naeligring Miljoslashkrav til naeligringen kommer fra ulike myndighetsorganer og de senere aringr har vi ogsaring sett en
oslashkning i miljoslashkrav fra markeder og kunder Dette medfoslashrer at maritime aktoslashrer i oslashkende grad etablerer
miljoslashmaringl og gjennomfoslashrer tiltak baringde for overholdelse av regelkrav men ogsaring strategisk for aring vaeligre i
forkant og etter hvert bruke sin miljoslashsatsing som konkurransefortrinn
Skip er i dag ansett som en av de mest miljoslashvennlige transportmaringtene paring grunn av frakt i store volum og
relativt faring inngrep og kostnader med vedlikehold i infrastruktur Aring overfoslashre mer av samfunnets
transportarbeid fra vei til sjoslash er derfor et framtidsrettet og miljoslashvennlig tiltak Regjeringen har bebudet en
gjennomgang av dette forholdet i sitt arbeid med Nasjonal Transportplan Aktoslashrer og organisasjoner i
naeligringen har blitt invitert inn for aring komme med konkrete forslag blant annet til en naeligrskipsfartsstrategi
En helhetlig tenking ndash som inkluderer satsing paring baringde sjoslashveien og miljoslash ndash er viktig aring faring innlemmet i
Nasjonal Transportplan og med strategien for naeligrskipsfart Dette er et viktig arbeid for hele verdikjeden
innenfor maritim naeligring og Maritimt Forum vil dette arbeidet tett opp framover
Oslashkningen i global sjoslashtransport er likevel en betydelig kilde til utslipp Baringde til luft og sjoslash Framtidsrettede
handlingsplaner rundt miljoslashvennlig skipstransport og gjennomfoslashring av tiltak innenfor disse er derfor
viktige arbeidsomraringder Fremtidens vinnere i den internasjonale konkurransen vil vaeligre miljoslasheffektive og
ha hoslashy kvalitet paring sikkerhetsarbeidet Norge er en verdensledende sjoslashfartsnasjon og maring ta et
miljoslashansvar saring vel som et klimaansvar
Norge har satt seg som maringl aring begrense alle former for miljoslashskadelige utslipp i tillegg til
klimagassreduksjoner og i maritim sektor er mulighetene mange for gjennomfoslashring av miljoslashtiltak Mye
gjoslashres allerede men det kan vaeligre vanskelig aring faring oversikt over hva som faktisk blir gjort Maritimt Forum
Bergensregionen oslashnsker med denne rapporten aring bidra til aring synliggjoslashre noen av de maritime
miljoslashprosjekter som er satt i gang Vi vil inspirere til tiltak og vise muligheter gjennom blant annet ulike
incentivordninger
Vi vil gjerne benytte anledningen til aring takke Stiftelsen Miljoslashansvar Bergen Boslashrsfond og Sparebanken Vest
for bidrag til aring finansiere denne rapporten Vi haringper arbeidet kan vaeligre et lite steg paring den lange miljoslashveien
videre
Bergen 15 mai 2012 Susanne Rislaring Andersen Daglig leder Maritimt Forum Bergensregionen
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
6
2 SAMMENDRAG AV MILJOslashTILTAK I MARITIM NAEligRING
Rapportens fokus er hvordan miljoslash kan vaeligre et konkurransefortrinn for maritim naeligring paring Vestlandet
Til sammen 24 bedrifter fra alle kategorier maritim virksomhet blant Maritimt Forum Bergensregionens
medlemsbedrifter har bidratt i miljoslashkartleggingen Hovedkonklusjoner fra kartleggingen om miljoslasharbeid i
bedriftene skal gi et overblikk i hva som skjer av tiltak i maritim naeligring Svarene ble rapportert hoslashsten
2011
De 24 svarbedriftene sysselsetter til sammen rundt 8 400 personer i Bergensregionen hvor svar fra
rederier (46 ) utgjorde den stoslashrste gruppen virksomheter Med regionens dominans av rederier som
baringde drifter og opererer flaringten her er det naturlig at rederiene har et stort fokus i rapporten
Figur 1 Fordelingen av svar i henhold til segment
N = 24 med totalt 8373 ansatte
Rapporten tar for seg utvalg miljoslashprosjekter i naeligringen for aring vise konkrete muligheter for miljoslashtiltak hos
baringde verft og rederi Maritimt Forum arbeider aktivt for en mer miljoslashvennlig flaringte blant annet oslashkt fokus
blant medlemsbedriftene og paringvirke politisk for regelverk og rammebetingelser som bidrar til oslashkt
miljoslashutvikling samt vise mulighetene som bedriftene har til aring soslashke ulike stoslashtteordninger [kap 10]
Figur 2 Karakteren av miljoslashrelatert samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
46
13
17
21 4
Rederi
Verft
Utstyr
Tjeneste
Annet
0
10
20
30
40
50
60
Forsknings- ogutdanningsmiljoslash Andre bedrifter
Andreavdelinger
internt
Ikke relevant
Teknologiutvikling
MiljoslashrelatertkunnskapsdelingTransport- og logistikk
Kostnadseffektivisering
Innkjoslashpsavtaler
Omdoslashmmeendring
Miljoslasheffektiv drift ogoperasjon
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
7
Kartleggingen av et utvalg av de maritime bedriftene viser at
Resultatene fra undersoslashkelsen er beskrevet mer utfyllende i denne rapporten Konklusjonene er ogsaring
svaeligrt viktig i Maritimt Forums videre satsing og arbeid mot myndigheter og blant maritim naeligring for aring
fremme oslashkt miljoslashengasjement ndash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
Interessen for miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Det mest interessante aring legge merke til er at til sammen 77 av bedriftene
svarer at de deltar eller planlegger aring delta i miljoslashfremmende
samarbeidsprosjekter Nesten 7 av 10 bedrifter jobber langsiktig med
klimautfordringene
Finansiering av miljoslashutvikling
Likesaring er det interessant aring legge merke til at 46 av bedriftene har soslashkt om og
mottatt midler til miljoslashrelaterte tiltak mens kun 4 har faringtt avslag 50 av
bedriftene har ikke soslashkt eksterne miljoslashmidler ndash saring her er det trolig et stort
potensiale for aring tilfoslashre naeligringen ytterligere eksterne miljoslashmidler
Det er hovedsakelig Nox-fondet som er soslashkt
Noksaring mange ndash men er det nok
En overvekt av bedriftene mener at det er gjennomfoslashrt noksaring mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak i egen bedrift Dette gjelder saeligrlig innenfor omraringdene
holdningsskapende arbeid innkjoslashp og avfallgjenvinning
Omdoslashmme og holdninger trigger miljoslashutvikling
En overvekt av bedriftene svarer at omdoslashmme og holdninger har vaeligrt
avgjoslashrende for igangsetting av miljoslashtiltak
Tilsvarende er det en overvekt av bedriftene som svarer at det ikke er relevant
aring sette i gang klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres produktutvikling
Fokus paring miljoslashvennlig drifting av skip [Figur 9]
Blant rederiene er det igangsatt noksaring mange og svaeligrt mange
klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift av skip Tiltakene som nevnes er saeligrlig
knyttet til drivstofforbruk fremdriftssystemer fartsreduksjon logistikk bruk av
ny teknologi og holdningsarbeid
Viktig at myndighetene er med paring laget i miljoslashsatsingen [Figur 6]
Et rimelig stort flertall av bedriftene er noksaring enig og svaeligrt enig i at
myndighetene maring legge til rette foslashlgende forhold for bedriftens videre
klimasatsing
i gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
ii gi ytterligere restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet
iii arbeide mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
iv Innfoslashre flere incentivordninger
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
8
3 FRA VIKINGSKIP TIL FRAMTIDSFARTOslashY
Norge har tusenaringrige baringtbyggertradisjoner Den norske maritime kulturarven er kanskje det mest sentrale
grunnlaget i varingr historiske samfunnsutvikling og ikke minst i framveksten av det norske
velferdssamfunnet Hver del av kyst- og fjordstroslashkene i Norge har fremdeles kunnskapen knyttet til dette
tradisjonelle faget forankret hos sine lokale baringtbyggere Slik er det ogsaring paring Vestlandet der hvert omraringde
har sine historiske baringttyper
Skipsverftene og den store gruppen underleverandoslashrer paring Vestlandet foslashrer videre varingre stolte
baringtbyggertradisjoner- og kunnskap I et klima- energi- og miljoslashperspektiv vil paring mange maringter ringen vaeligre
sluttet dersom og naringr framtidsfartoslashyene blir utslippsfrie
ndash slik vikingskipene en gang var
Det blir fortsatt bygget
tradisjonelle robaringter paring
Vestlandet Her er et
staselig nybygg (april
2011)
- en Strandebarmsfaeligring
med furuskrog paring eikekjoslashl
og stevner - klar for
sjoslashsetting Faeligringen er
bygget i et lite verksted
omtrent 100 meter fra
utrustningskaien til
Fjellstrand AS
Foto Stein Malkenes
31 Maritim naeligring ndash et utgangpunkt for miljoslashutvikling
For aring faring et overblikk over hva som skjer av miljoslashfremmende aktivitet var det naturlig aring kartlegge bedrifter
fra maritim naeligring De 24 kartlagte bedriftene representerer saringledes hele den maritime klyngen
Med transport i fokus ndash enten ved drift av skip bygging av fartoslashy eller som leverandoslashrer til tjenester og
utstyr til skipsdrift er det naturlig at bedriftene finner sitt arbeidsfelt klimarelatert I foslashlge bedriftene som
har svart synes de selv at de er proaktive i forhold til utvikling og at de ikke avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav som krever endringer De fleste bedrifter hevder de jobber langsiktig med
klimautfordringene og at de allerede har innfoslashrt tiltak som har en miljoslashgevinst
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
9
Det er positivt aring se at godt over halvparten baringde har innfoslashrt klimatiltak vil fortsette miljoslashrelatert arbeid og
at bedriften oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og delta i samarbeidsprosjekt Eksempelvis
engasjerer Odfjell seg sterkt i miljoslasharbeid gjennom IMO-komiteen MEPC ((Marine Environment Protection
Committee) Aktiv paringvirkning i internasjonale komiteer er viktig for aring sikre norsk kvalitetsskipsfart i en
global naeligring Likesaring har baringde rederiet Eidesvik og Grieg garingtt inn formelle samarbeid med andre
maritime bedrifter for aring oppnaring felles synergieffekter paring miljoslashsiden Med miljoslash som et konkurransefortrinn
Figur 3 Bedrifters holdning til miljoslashrelatert arbeid
Det var i tillegg av interesse aring kartlegge hvorvidt miljoslashfokuset gjennomsyret hele organisasjonen og ikke
bare knyttet til driften av skip og utvikling av produkter Holdninger internt i bedriften hadde et spesielt
stort fokus
Figur 4 Bedriftskultur og fokus paring alle aspekt av miljoslash
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt lite ellerikke
beskrivende
Noksaring litebeskrivende Noksaring
passendeparingstand
Svaeligrtbeskrivende
paringstand
Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert
Varingr bedrift avventer til det kommerlovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashrvi gjoslashr endringer
Varingr bedrift arbeider langsiktig medklimautfordringene men igangsettelseav nye tiltak tar tid
Varingr bedrift har innfoslashrt ulike tiltak somhar en miljoslashgevinst
Varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vilfortsette arbeidet med miljoslashrelatertetiltak
Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv iforhold til miljoslash og deltar i ulikemiljoslashrelaterte samarbeidsprosjekt
0
10
20
30
40
50
60
Svaeligrt liteeller ikke i
det hele tatt
Noksaring liteNoksaring mye
Svaeligrt myeIkke
relevant
Energi og ENOslashK-tiltak
Avfall og gjenvinning
Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen
Innkjoslashp og avtaler
Miljoslashsertifisering
Kunnskap
Holdninger internt i bedriften
Klimatilpasning
Samarbeidsprosjekt ogprosjektkoordnering
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
10
32 Miljoslashkompetanse maring foslashlge livsloslashpet til et skip ndash fra planlegging til skroting
Med de ambisjonene baringde maritim naeligring og samfunnet ellers har for aring naring klima- energi og
miljoslashmaringlsettinger er det i oslashkende grad forstaringelse for og evne til aring gjennomfoslashre ulike tiltak i loslashpet av et
skips livsloslashp Naringr man samtidig vet at gode klima- energi- og miljoslashloslashsninger trolig ogsaring vil vaeligre de
gunstigste rent oslashkonomisk ligger det til rette for en videre utvikling av klima- energi- og miljoslasheffektive
fartoslashyer og sjoslashtransportsystemer inkludert skrotinggjenvinning av skip
En av utfordringene kan vaeligre aring se helheten allerede ved oppstarten av planleggingen av nybygg I
oslashkende grad vil det derfor vaeligre gunstig aring involvere miljoslashkompetanse helt innledningsvis i en planfase
naeligrmest foslashr foslashrste strek er satt av paring tegningen og la denne kompetansen foslashlge prosessen videre
Dette vil baringde gjelde rederiene skipsdesignere verftene og underleverandoslashrene og vil trolig i enda
sterkere grad bidra til en klima- energi- og miljoslasheffektiv naeligring noe foslashlgende figur kan illustrere
Figur 5 Et miljoslashvennlig livsloslashp i maritim naeligring
Figur Maritimt Forum Bergensregionen
Rapporten videre vil gi noen innspill til hvilke aktoslashrer det kan samarbeides med og hvor det kan soslashkes
stoslashtte for aring tenke miljoslash i bedriften
MILJOslash
Rederiene - Livsloslashpet starter her - Miljoslashkrav - Miljoslashspeifikasjoner - Design - Detaljplanlegging - Miljoslashkrav til verft
Skipsdesign - Miljoslashkrav legges inn i designet
- Samarbeid med miljoslashkompetanse
Verft - Videreutvikler og gjennomfoslashrer miljoslashspesifikasjoner -Verftene miljoslashsertifiseres
Utstyr Utstyrsleverandoslashrer utvikler og leverer best tilgjengelig teknologi (BAT) - Utstyret leveres med miljoslashregnskapssystem
Tjenester - Det videreutvikles og leveres miljoslashstyrings- og miljoslashregnskap-ssystem til rederier verft og underleverandoslashrer
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
11
4 NOEN MILJOslashMAringLSETTINGER I MARITIM NAEligRING
De unike mulighetene for samspill paring tvers av hele den maritime verdikjeden gir et unikt grunnlag for aring
utvikle skipsfarten i et miljoslashvennlig konkurransedyktig perspektiv For aring bidra som en akselerator for
klimavennlig utvikling har maritime organisasjoner satt miljoslash paring dagsorden
41 Maritimt Forum Bergensregionen
Maritimt Forum Bergensregionen skal vaeligre en aktiv paringdriver i arbeidet med aring synliggjoslashre fremme og
styrke hele den maritime naeligringen i Bergensregionen For en naeligringsklynge som er en av verdens mest
komplette maritim klynge med de mulighetene det gir Bergensregionen skal vaeligre fremst i verden innen
maritim kompetanse med maritime utdannings- forsknings- og utviklingsmiljoslasher i topp internasjonal
klasse
Maritimt Forum er klyngens kanal til beslutningstakere En av Maritimt Forums viktigste oppgaver er
saringledes aring paringvirke og stadig oppdatere myndigheter paring naeligringens utfordringer og muligheter for aring bevare
varingr globale maritime posisjon og bidra til videreutvikling gjennom stabile og gode ramme betingelser
Bedriftene i kartleggingen har selv understreket hvordan myndighetene boslashr legge til rette for bedrifters
klimasatsing Dette er fokus som Maritimt Forum foslashlger tett opp
Figur 6 Hvordan boslashr myndigheter tilrettelegge for klimasatsing i maritim naeligring
For en internasjonal naeligring er det internasjonalt regelverk som maring gjelde Naeligringen selv oslashnsker ikke
saeligrnorske regler men mener myndighetene maring jobbe enda mer aktivt opp mot internasjonalt regelverk
Det er ogsaring oslashnske om enda flere incentivordninger for miljoslashvennlige tiltak men i like stor grad viser
rapporten at stoslashtteordningene som finnes maring synliggjoslashres
Maritimt Forum Bergensregionen har den siste tiden vaeligrt svaeligrt engasjert opp mot politiske myndigheter
for aring faring til et regelverk som ogsaring foslashlger den utviklingen man har innen ny teknologi og bruk av mer
0102030405060
70
Svaeligrt liteenig ellerikke i dethele tatt
Noksaring liteenig
Noksaring enigSvaeligrt enig
Ser ikkerelevansen
Lovforslagparingbud paring nasjonalt plan
Myndighetene maring arbeide mer aktivtopp mot internasjonalt regelverk
Restriksjon paring miljoslashskadelig aktivitet
Gjoslashre det lettere aring velge sjoslashtransport
Flere insentivordninger for innfoslashring avmiljoslashvennlige tiltak (eks tilsvarendeNOx-fondet)
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
12
miljoslashvennlig drivstoff Dagens regelverk begrenser eksempelvis mulighetene for bruk av LNG gjennom
en fordyrende avgiftsstruktur og en sikkerhetsbestemmelse Dagens avgiftsstruktur gir utslag i begrenset
bruk blant rederier naringr avgifter beregnes etter bruttotonnasje og den oslashkes betraktelig ved bruk av LNG-
tanker Det blir fordyrende aring bruke mer miljoslashvennlig drivstoff samt at det per i dag ikke er mulig aring bunkre
med passasjerer om bord
Kontaktinformasjon Daglig leder Susanne Rislaring Andersen Tlf 40 24 74 97 E-post susanneandersenmaritimt-forumno Hjemmeside wwwmaritimebergenno
42 Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund har i flere aringr arbeidet med miljoslashsposlashrsmaringl under den ambisioslashse miljoslashvisjonen
rdquoNorsk skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet ikke skal ha miljoslashskadelige utslipp til sjoslash eller luftrdquo1
Ut fra denne visjonen har Rederiforbundet etablert tre omraringder for miljoslashpolitikk Et er foslashlgende
Forbundets og medlemmenes miljoslashengasjement
Rederiforbundet og medlemmene vil moslashte det globale miljoslashets behov for mer miljoslashvennlige transport-
loslashsninger gjennom innovasjon teknologiutvikling og paringvirkning av internasjonalt regelverk I FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO og andre internasjonale organer skal forbundet fortsatt vaeligre paringdriver for
internasjonale hoslashye miljoslashstandarder innen skipsfart og offshore entreprenoslashrvirksomhet Rederiene skal
gjennom teknologiutvikling innovasjon og vilje til aring investere i nye loslashsninger kontinuerlig forbedre den
norske flaringtens kvalitet og miljoslashvennlighet og gjennom dette ogsaring vise vei for hoslashye internasjonale
miljoslashstandarder2
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
1 wwwrederino
2 wwwrederino
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
13
43 Rederienes Landsforening
Rederienes Landsforening gjennomfoslashrer sitt miljoslasharbeid innenfor foslashlgende fire tematiske maringlsettinger
Redusere fossilt brennstoff med 10
Rederiene skal redusere drivstofforbruket med minst 10 Det vil si ca 70 000 tonn CO2 som igjen
tilsvarer utslippet fra 40 000 biler
Kjent som natur- og miljoslashbevisste
Hvert aringr maringles bransjens omdoslashmme og resultatene er positive Omdoslashmmet er ikke bare relatert til
miljoslash med betydningen forurensing men ogsaring sjoslashfarten som miljoslashskaper
Miljoslashgifter skal tas vare paring og avhentes
Det settes opp en liste over stoffer som er ulovlig ndash og med en nulltoleranse - for utslipp Andre stoffer
kommer paring en OBS-liste og skal behandles etter definerte regler
Oslashkende antall rederier faringr miljoslashsertifikat
Rederiene faringr miljoslashsertifikat gjennom ISO-standarder og stiftelsen Miljoslashfyrtaringrn Det viser at naeligringens
miljoslashtiltak integreres i den daglige driften3
44 Fraktefartoslashyenes Rederiforening NyFrakt-prosjektet
Naeligrskipsflaringten er i stor grad organisert i bransjeorganisasjonen Fraktefartoslashyenes Rederiforening En stor
utfordring for tonnasjen i denne flaringten har vaeligrt en stadig eldre og lite miljoslashvennlig skip NyFrakt-prosjektet
ble gjennomfoslashrt i 2008-2009 Noen maringlsetninger for prosjektet var blant annet
Energieffektive skip - Optimering av skrogutforming og produksjon for lavest mulig energiforbruk ved
framdrift (vil gi reduksjon av CO2 i forhold til dagens skip) Det nye fartoslashykonseptet skal i forhold til
dagens gjennomsnittlige fraktefartoslashy gi et betydelig mer energieffektivt driftsforhold Dette er
hovedsakelig gjennom forbedring av skrogutforming propulsjon og fremdriftssystem
bull Miljoslashvennlige skip Minimale skadelige utslipp til luft og vann Utstrakt bruk av naturgass (LNG)
bull Reduserte byggekostnader Enkel design med enkel grunnutrustning Modulbaserte loslashsninger
bull Lave transportkostnader Oslashkt nyttelast Fleksibilitet med hensyn til fremtidige logistikksystem
bull Kontroll paring alle miljoslashfarlige stoffer om bord fra bygging til opphugging
Kontaktinformasjon Adm dir Siri Hatland Fraktefartoslashyenes Rederiforening Tlf 55 55 16 20 41 67 37 05 E-post shfraktefartoyeneno Hjemmeside wwwfraktefratoyeneno
3 wwwrlfno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
14
Eidsvaag rederi har under bygging dette spesial-fartoslashyet innen oppdrettsnaeligringen - for frakting av for- et eksempel paring fornying av fraktefartoslashyflaringten i Norge Fartoslashyet har et LNG framdriftsmaskineri fra Rolls Royce Illustrasjon Eidsvaag AS
45 Norsk Industri - verftsindustrien
Innenfor bransjeorganisasjonen Norsk Industri har verftsindustrien etablert flere grupper for aring diskutere
ulike Helse Miljoslash og Sikkerhetstemaer
Beste Praksis for miljoslasharbeid i verft har som maringlsetning
rdquoAring lage en systematisk oversikt for bransjene Maritim og Olje og Gass i Norsk Industri som viser praktiske
loslashsninger for aring unngaring utslipp til vann og andre miljoslashbelastninger fra verftsindustrienrdquo Arbeidsgruppen garingr
gjennom eksisterende og kommende myndighetskrav til blant annet rdquoutslipp til vannrdquo og skal lage en
sammenstilling av forslagene til hvordan bedriftene praktisk kan etterleve utslippskravene Gruppen skal
ogsaring peke paring forhold som hindrer bedriftene aring oppfylle kravene og hva som vil kreves av tekniske
endringer (med kostnadsramme)4
STX Europe Floroslash er
et av medlems-
verftene i Maritimt
Forum Bergens-
regionen som har
svart paring miljoslash-
kartleggingen Verftet
omstiller seg til
vedlikehold og
service
Foto STX Europe
4 wwwnorskindustrino
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
15
5 MILJOslashTILTAK I PRAKSIS
Det er ulike motiver for aring sette i gang miljoslashtiltak For maritime bedrifter viser undersoslashkelsen at holdninger
og omdoslashmme veier tungt For 7 av 10 bedrifter er holdningsaspektet noksaring eller svaeligrt viktig for aring
gjennomfoslashre miljoslashtiltak i praksis Det er likevel teknologiutvikling og kostnadseffektivisering som fleste sier
er det mest avgjoslashrende for igangsettelse
Figur 7 Motivasjon for igangsettelse av miljoslashtiltak i bedrifter
I undersoslashkelsen ble det fra en bedrift bemerket at reders holdning til miljoslashrettede og miljoslashforbedrende
tiltak har vaeligrt drivkraften for ansattes engasjement Som resultat av igangsatte prosjekter forventes ogsaring
en avkastning paring investeringene i form av blant annet redusert energiforbruk Det understreker
betydningen av at fokus paring miljoslash forankres i ledelsen Senere i rapporten vil ogsaring muligheten for soslashke
tilskuddsordninger bli utdypet og ikke minst understreket som en mulighet som i stoslashrre grad boslashr utnyttes i
maritim naeligring
Figur 8 Ressursbruk (oslashkonomiskpersonell) paring miljoslashtiltak i maritime bedrifter
Naringr det kommer til ressursbruk mener nesten 7 av 10 bedrifter selv at de benytter noksaring mye ressurser ndash
baringde personell og oslashkonomiske bruk ndash paring miljoslashvennlige tiltak
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Teknologiutvikling
Kunnskap
Holdninger
Kostnadseffektivisering
Omdoslashmme
Samarbeid om produkt ellerdriftMulighet for aring soslashketilskuddsordninger
12
21 67
0
Svaeligrt lite
Noksaring lite
Noksaring mye
Svaeligrt mye
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
16
51 Fra ord til handling
I miljoslashkartleggingen kom det frem gode eksempler paring miljoslasharbeid i medlemsbedriftene For aring illustrere
dette tar vi senere i kapitelet med litt informasjon fra konkrete bedrifter I driften av skip er det en rekke
ulike tiltak som kan igangsettes og det ble undersoslashkt hvordan rederiene vektla tiltak knyttet til
Reduksjonendring av drivstoff og fremdriftssystemer
fartsreduksjon og logistikk
bruk av ny teknologi og skipsdesign
resirkulering av skip
og ikke minst holdninger
Flere bedrifter har allerede satt sitt videre arbeid inn i et stoslashrre miljoslashprogram EEEP Eidesvik Energy
Efficiency Prosjekt er endel av rederiets miljoslashprogram blueE I dette prosjektet setter rederiet konkret
fokus paring deres operasjonelle drift med tiltak som skal redusere fuelforbruk og utslipp
Figur 9 Bruk av miljoslashtiltak knyttet drift og operasjon av skip
Siste alternativ laquoikke relevant for varingr bedriftraquo er besvart av bedrifter som ikke drifter og opererer skip
Hoslashy fart krever tilsvarende hoslashyt energibruk
og dermed hoslashye utslipp Mange rederier
saeligrlig i global skipsfart bruker reduksjon av
fart og vaeligrruting som virkemidler i en mer
energieffektiv og dermed ogsaring oslashkonomisk
skipsfart Drivstoff utgjoslashr en stor
driftskostnad i driften av skip Redusert
bruk av drivstoff ndash reduserer altsaring
kostnadene
0
10
20
30
40
50
60
Ikke i dethele tatt
Svaeligrt liteNoksaring lite
Noksaring myeSvaeligrt mye
Ikkerelevantfor varingrbedrift
Drivstoff ogfremdriftssystemVaeligr-ruting
Fartsreduksjon
Resirkulering av skip
Skipsdesign
Logistikk
Bruk av ny teknologi
Holdninger
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
17
52 Odfjell SE
Odfjell SE har de siste aringrene etablert miljoslash som et arbeidsomraringde i organisasjonen og gav i 2011 for
foslashrste gang ut sin rapport innenfor den globale Carbon Disclousure Project-rapporteringsmetoden Odfjell
SE har med dette startet arbeidet med aring etablere en oversikt over egen klimaatferd og vil kunne definere
og iverksette ytterligere tiltak paring dette omraringdet Likesaring arbeider Odfjell SE med en rekke andre deler av
det omfattende miljoslashomraringdet Rederiet har implementert program relatert til hastighetsreduksjoner og
optimalisering av hastighet implementering av elektroniske systemer for smoslashreolje og redusert kjoslashretid
av hjelpemotorer Inkludering er holdningsskapende Det er engasjement blant de ansatte vedroslashrende
VFM - Value For Money hvor de ansatte er invitert til aring komme med forslag til besparende tiltak
Kontaktinformasjon HSE Manager Bjoslashrn Ydse Tlf 55 27 46 93 48 09 67 00 E-post BjornYdseodfjellcom Hjemmeside wwwodfjellcom
53 Norlines
Nor Lines Rederi har i samarbeid med Rolls-Royce Marine utviklet et Environship-konsept Konseptet garingr
blant annet paring en ny baugform som skal redusere utslipp bedre sjoslashegenskaper som vil gi paringlitelige
rutetider uansett vaeligr Skipet er ogsaring gassdrevet Levering av skipet er lagt til oktober 2013 og skipet skal
kunne erstatte fra to til tre av dagens skip som garingr i trafikk i Nord -og Oslashstersjoslashen
Nor Lines Rederi og Rolls-Royce Marine mottok prisen Next Generation Ship Award paring den
velrennomerte skipsfartsmessen Nor-Shipping for dette konseptet i sterk konkurranse med 40 andre
kandidater
Illustrasjon Rolls-Royces Environship design copy Rolls-Royce plc 2011
Kontaktinformasjon Daglig leder Nicholai H Olsen Tlf 55 55 09 20 92 65 59 53 E-post NicholaiHOlsennorlinesno Hjemmeside wwwnorlinesno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
18
54 Fjellstrand AS
Fjellstrand AS har i noen aringr arbeidet paring mange felt innen utvikling av klima- energi- og miljoslashvennlige
loslashsninger Et av hovedsatsingsomraringdene er utvikling av en ren batteriferje bygget i aluminium Ferjen
har en meget energieffektiv konstruksjon og vekt og med en batteripakke ladet med landstroslashm er fartoslashyet
i praksis utslippsfritt i direkte fart Fjellstrand deltar ogsaring i andre miljoslashrelaterte nyskapingsprosjekter og
er blant annet med i den maritime klyngen Maritime CleanTech West (se kapittel 71)
Illustrasjon Fjellstrand AS
Kontaktinformasjon Adm dir Nils Aadland Prosjektutvikler Edmund Tolo Tlf 98 22 27 39 Tlf 95 15 22 67 E-post naadlandfjellstrandno E-post etolofjellstrandno Hjemmeside wwwfjellstrandno
55 Grieg Green
Grieg Green er en del av Grieg Shipping Group Rederiet har faringtt et stadig sterkere fokus paring miljoslash og
baeligrekraftig aspekter av industrien Grieg Green ser paring nye og innovative maringte aring haringndtere den
komplekse resirkuleringsprosessen av skip slik at det fortsatt er oslashkonomisk levedyktig og attraktivt for
skipsredere Maringlet er at den daringrlige praksisen i gjenvinningsindustrien kan vaeligre en saga blott Rederiet
er forpliktet til aring sikre en tidlig implementering av den nye IMO-konvensjonen for Ship Recycling samtidig
opprettholde verdimaksimering for varingre kunder Grieg Green haringndplukker fra det de anser aring vaeligre blant
verdens topp resirkuleringsverft - ved hjelp av en egen ratingmetode samt at de foslashlger opp og innhente
rapporter fra jevnlige inspeksjoner
Kontaktinformasjon Tlf 23274100 E-post greengriegno Hjemmeside wwwgrieggreenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
19
6 MILJOslashINITIATIVER
61 Myndighetsbaserte initiativer
611 Clean North Sea Shipping
North Sea Shipping (CNSS) er et regionalt prosjekt for havner rundt Nordsjoslashbassenget koordinert av
Hordaland fylkeskommune CNSS har et fokus paring reduksjon av utslipp til luft fra skip og samtidig
opprettholde en konkurransedyktig transportsektor Prosjektet har som hovedmaringl aring danne en felles plan
for reduksjon av luftforurensing og klimautslipp Utfordringen er aring utvikle og implementere miljoslashvennlige
kostnadseffektive konsept og praktiske loslashsninger For aring anbefale gode loslashsninger vil prosjektet kartlegge
aringrsakene til luftutslipp i havner og kystnaeligre stroslashk bygge scenarioer for aring vurdere hvor innsatsen vil vaeligre
mest effektiv vurdere aktuelle teknologiske loslashsninger samt vurdere aktuelle incentivordninger og andre
oslashkonomiske tiltak Prosjektet omfatter 18 partnere fra Norge Belgia Tyskland Nederland Sverige og
Storbritannia For mer informasjon se paring webstedet wwwcnssno
Kontaktinformasjon Prosjektleder Even Husby Tlf 55 23 93 56 45 18 20 19 E-post evenhusbyhfkno Hjemmeside wwwcnssno
612 Stratmos
Hovedmaringlet og idegraveen til Stratmosprosjektet er aring promotere en endring av frakt av last fra vei til sjoslashbasert
transport Prosjektet er en viderefoslashring av det tidligere Northern Maritime Corridor-prosjektet der alle
fylkene fra Vest-Agder til Finnmark var med Begge prosjektene hadde som maringlsetting aring forbedre
tilgangen innenfor Nordsjoslashregionen ved aring stoslashtte implementeringen av ldquoMotorway of the Seardquo og relaterte
transportnettverk Men i tillegg til forbedring av transporttilbudet i Nordsjoslashregionen har prosjektene hatt
stor oppmerksomhet mot Nordomraringdene pga av den oslashkende oljevirksomheten i Barentshavet
Logistikkaktoslashrene paring Vestlandet vil med sine velutviklede oljebaser og dyktige transportoslashrer ogsaring ha en
sentral rolle i utviklingen av Barentsregionen Derfor har prosjektene hatt et naeligrt samarbeid med
Murmansk Arkangelsk og Nenets i Nord-Vest Russland og det er bygget opp et nettverk mellom private
og offentlige aktoslashrer som kan bygges videre paring etter at StratMoS-prosjektet er avsluttet Stratmos-
prosjektet er stoslashttet av EU og Norge og prosjektet har hatt 29 partnere innenfor Nordsjoslashregionen og
Barentsregionen StratMoS-prosjektet og den videre oppfoslashlging av prosjektet gjennom partnere og nye
prosjekter oslashnsker aring finne effektive transportstrategier mellom havnene i regionen og definere hvilke
investeringer i infrastruktur og fasiliteter som er noslashdvendige for en funksjonell region Prosjektets varighet
var i perioden 01042008 ndash 30092011
Kontaktinformasjon Samferdselssjef Gunnar Eiterjord Tlf 51 51 66 00 - 51 51 69 11 ndash 91 87 70 89 E-post Gunnaroddeiterjordrogfkno Hjemmeside wwwstratmosno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
20
613 Landstroslashmprosjekt i Bergen indre havn
I regi av Bergen og Omland Havnevesen er det startet et forprosjekt som utreder mulighet for etablering
av landstroslashm i DokkenJekteviken-omraringdet
Luftforurensningen i Bergen er i perioder et stort problem Dager med hoslashy luftforurensning oppstaringr paring
kalde toslashrre og vindstille dager De viktigste kildene er utslipp av eksos fra biltrafikken Skipstrafikk er en
av kildene til utslipp av nitrogenoksid (NOx) svoveldioksid (SO2) og klimagasser (bla CO2) og det antas
at ca 10 av NOx-utslippene i Bergen kommer fra ulike fartoslashykategorier
Handlingsplan for bedre luft i Bergen ble vedtatt av Bergen bystyre 26 mai 2008 og den inkluderer
tiltak for aring bedre luftkvaliteten Ett av tiltakene er rettet mot skip ved kai Dette gjelder alle fartoslashykategorier
fra smaring motorbaringter til store cruiseskip containerskip og ferjer Det er etablert et samarbeid mellom
Bergen Kommune Bergen og Omland Havnevesen og BKK med en maringlsetting om aring se paring muligheter for
aring realisere landstroslashm i Bergen via et samarbeid
I foslashrste omgang er dette et forprosjekt som skal avklare foslashlgende punkt
bull Valg av tekniske loslashsninger
bull Definere og kontakte aktuelle aktoslashrer for tilkobling av landstroslashm (skiprederier)
bull Kostnader av installasjoner paring land
bull Stoslashtte fra offentlige og private aktoslashrer
bull Utarbeide investeringsanalyse
bull Utarbeide fremdriftsplan for et eventuelt gjennomfoslashringsprosjekt
bull Deler av forprosjektet kan soslashkes dekket gjennom Clean North Sea Shipping prosjektet
bull Fremme ny sak til havnestyret
Forprosjektet skal levere sin innstilling varingren 2012
Kontaktinformasjon Prosjektleder Svein Egil Dagsland Bergen og Omland Havnevesen Tlf 92 68 01 30 E-post sveindagslandbergenkommune-no Hjemmeside wwwbergenhavnno
614 EPS-skip (Electric Power Support)
Det nye EPS-skip konseptet (Electric Power Support) har som maringl aring redusere utslipp fra skip i havner
EPS-Skipet vil vaeligre en mobil enhet for aring kunne forsyne andre skip i havner med elektrisitet som et
flytende kraftverk Skipet blir utstyrt med brenselceller i et hybridsystem for elektrisitetsproduksjon og
med kabel for overfoslashring av stroslashm til andre skip Besoslashkende skip kan dermed stanse sine hjelpemotorer
og likevel faring stroslashm til egne anlegg Dermed reduseres utslipp av NOx SOx og partikler kraftig mens
CO2-utslipp garingr ned med minst 20 prosent Eidesvik har vaeligrt en foregangsbedrift i miljoslashsammenheng
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
21
ved bruk at gassdrevne skip og utvikling av en brenselscelleloslashsning for skip i Viking Lady
Naring viderefoslashrer selskapet denne teknologisatsingen gjennom det nyoppstartede selskapet Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS (HMMS) Brenselcelleteknologien fungerer som et lite laquokraftverkraquo som lager
elektrisk energi ved at et drivstoff (f eks hydrogen biogass naturgass metanol) reagerer med oksygen i
en elektrokjemisk prosess Med ren hydrogen som drivstoff blir vann eneste biprodukt
Brenselcelleteknologi er i bruk i landindustrien og paring proslashvestadiet i bilindustrien HMMS har inngaringtt
samarbeid med HOG Energi for aring se paring mulighetene til aring realisere et pilotprosjekt av EPSndashskip med
Bergen havn som test site Selskapet har som foslashrste steg i prosessen igangsatt en forstudie som
kartlegger etablering av en slik loslashsning for Bergen havn Prosjektet har stoslashtte av Hordaland
fylkeskommune Bergen kommune og Bergen og Omland havnevesen Parallelt kjoslashres det et
forskningsprosjekt med stoslashtte fra Norges forskningsraringd som ser paring teknologi utviklingen Hordaland
Maritime Miljoslashselskap AS har Eidesvik Offshore Grieg Shipping CCB og Sparebanken Vest med paring
eiersiden
Kontaktinformasjon Prosjektleder Kjell Sandaker Hordaland Maritime Miljoslashselskap AS Tlf 91 89 59 69 E-post kjellsandakereidesvikno Hjemmeside wwwhmmsno (under arbeid)
615 Hordaland fylkeskommune
Forprosjekt ldquoAlternativ framdriftsteknologi for meir miljoslashvenlege ferjerrdquo
Maringlet med forprosjektet har vaeligrt aring faring kartlagt og vurdert alternativer til dagens fremdriftsteknologi
slik at man kan faring mer miljoslashvennlig ferjetransport i Hordaland Siktemaringlet er aring kunne stille krav om ny og
miljoslashvennlig fremdriftsteknologi i et eller flere ferjesamband i konkurransegrunnlaget for neste
anbudsrunde i ferjedriften Forprosjektet vurderte de mest aktuelle teknologiene som er tilgjengelige
og saring paring hvordan infrastrukturen ved ferjesambandene er i fylket Resultatene fra forprosjektet viser at
gassmotor og dieselmotor for henholdsvis nybygg og ombygging av skip sammen med batteri er de mest
aktuelle fremdriftssystemene per i dag Forprosjektrapporten er utarbeidet av Veritas Zero Maritimt
forum Transnova Norges forskningsraringd og LO Hordaland Vegdirektoratet Innovasjon Norge
og Sjoslashfartsdirektoratet har vaeligrt med som referansegruppe for prosjektet Fylkesutvalget har naring behandlet
forprosjektrapporten og bedt om aring faring en sak med opplegg til ett hovedprosjekt
Kontaktinformasjon Seniorraringdgiver Magnus Vestrheim Tlf 55 23 91 68 93 00 31 52 E-post magnusvestrheimhfkno Hjemmeside wwwhfkno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
22
616 Maritime Transport Cluster
Maritime Transport Cluster (MTC) er et EU-finansiert prosjekt som ble godkjent i juni 2011 og som skal
vaeligre ferdigstilt desember 2012
MTC sammenfatter ulike prosjekter og studier paring maritim naeligring i Europa Prosjektet skal fungere som
en plattform hvor man finner ulike maritime prosjekter i Europa Ny kunnskap og nye bransjetrender vil
dermed samles paring ett sted og kan brukes opp mot EUs utforming av transportpolitikk Plattformen vil
ogsaring gi muligheter til diskusjoner med og mellom bransjeaktoslashrer Slik vil man kunne gi politikkraringd som er
tuftet paring faglig tyngde slik den transportpolitiske utviklingen paring best mulig maringte ivaretar bransjens behov
og interesser
Kontaktadresse wwwmaritimetransportclustereu
EUs utforming av ny
transportpolitikk vil ogsaring trolig
innbefatte en videre bruk av
nordomraringdene til maritime
aktiviteter Bildet fra Groslashnland
viser glattskurt fjell der isbreen
smelter og trekker seg tilbake
som foslashlge av global
oppvarming
Foto Stein Malkenes
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
23
62 Miljoslashprosjekter initiert av naeligringen
621 Shift
Shift oslashnsker aring peke paring nye suksessfulle initiativ rundt short sea shipping og endre transportmoslashnsteret
slik at mer transporteres last paring sjoslash i stedet for paring vei I de siste 20-30 aringrene har det vaeligrt en nedgang i
transport til sjoslash i forhold til en stor oslashkning for transport paring vei Prosjektet oslashnsker aring vaeligre med paring aring utvikle
loslashsninger som stoslashtter mer baeligrekraftige transportkjeder Utslippskrav og mange avgifter gjoslashr det
vanskelig for sjoslashtransport aring ta opp kampen mot veibasert transport Shift peker paring at det er et stort
potensiale for short sea shipping baringde i Norge og EU Foslashlgene bedrifter samarbeider om dette prosjektet
Panalpina MARINTEK Det Norske Veritas Shortsea Promotion Centre Norway NorLines Eimskip-
CTG Logiteam ReKOM Elkem Maritime Center og Containerships
Kontaktinformasjon Prosjektleder Karsten Haugstad Tlf 63 84 98 10 97 50 39 78 E-post KarstenHaugstadpanalpinacom Hjemmeside wwwpanalpinacom
622 The SynchroPort Project
Hovedmaringlet med prosjektet er aring utvikle oslashkonomisk og miljoslashvennlige loslashsninger for interaksjonen mellom
drift av skip og havneledelsen Prosjekteier er DNV Research og samarbeider med Christian Michelsen
Research Grieg Shipping Group og Grieg Logistics og finansieres av forskningsraringdet Hensikten er aring
bruke data fra maritim overvaringkning navigasjon og havn til et databasert system for aring ta bedre avgjoslashrelser
i koordinasjon mellom skip og havn Problemet i dag er mangel paring kommunikasjon som foslashrer til store
forsinkelser foslashr et skip kan legge til havn Ny teknologi gjoslashr det mulig aring beregne kapasitet ved havnen
som kan gi skipets ledelse bedre informasjon til aring optimalisere fart og valg av havn Dette vil redusere
unoslashdvendig bruk av drivstoff og koslash
Kontaktinformasjon Tore Longva DNV Research Morten Graff Grieg Gruppen Tlf 95 70 04 28 Tlf 92 69 19 37 E-post torelongvadnvcom E-post mortengraffgriegno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
24
63 Miljoslashprosjekter initiert av forskningsinstitusjon
631 Brenselceller - Christian Michelsen Research Prototech
MF Varinggen ble i 2010 utstyrt med brenselceller som produserer elektrisitet fra hydrogen og fremdriften
sikres av en elektrisk motor Prosjektet er et resultat av utviklingsprosjektet REMKOF (Ren Marin Kraft og
Fremdrift) og Christian Michelsen Research har hatt en sentral rolle Brenselceller gjoslashr ferjen stillegaringende
og har kun vanndamp som utslipp Planen er aring teste teknologien i stoslashrre skala
Kontaktinformasjon Teknologidirektoslashr Arild Vik Prosjektleder Thomas Ryberg Tlf 90 89 30 12 Tlf 99 60 26 06 E-post arildvikprototechno E-post Tomasrybergprototechno Hjemmesider wwwcmrno wwwprototechno
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
25
7 MILJOslashSAMARBEID MELLOM BEDRIFTER
I kartleggingen av bedrifter var det oslashnskelig aring faring avdekket hvorvidt det finnes samarbeidsprosjekt som
bedriftene planlegger eller deltar i av miljoslashrelatert karakter Blant de spurte bedriftene var det for
samarbeid med andre bedrifter som var hovedvekten paring miljoslashfronten
Figur 10 Oversikt over miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt i maritime bedrifter
Det er likevel et stort potensiale for oslashkt samarbeid Det er ogsaring stadig lettere aring delta i samarbeid med
andre aktoslashrer for et slikt formaringl
71 Maritime Clean Tech West
Maritime Clean Tech West (MCTW) er en uavhengig medlemsorganisasjon som arbeider for aring fremme
fremtidsrettet innovative og konkurransedyktige loslashsninger innenfor maritim sektor Klyngen ble tatt opp
i Arena-programmet i 2011 og faringr offentlig stoslashtte til videreutvikling av samarbeidet paring tvers av
bedriftene Hovedmaringlet til organisasjonen er aring faring redusert utslipp til luft og sjoslash med ny teknologi De
oslashnsker aring legge til rette for utvikling av demonstrasjons- og forskningsprosjekt som fremmer baeligrekraftig
drift hos de maritime aktoslashrene Maritime CleanTech West representerer hele verdikjeden innen maritim
naeligring gjennom sine medlemmer og medlemmene bringer inn ulik kompetanse og teknologi i felles
utviklings- og demonstrasjonsprosjekt Et eksempel paring et fellesprosjekt i klyngen er demonstrasjon av
0-utslipps og lavutslippsteknologi for ferje og kysttrafikk her med bla bruk av ren elektrisk energi og
batteri som energibaeligrer til naeligrskipstrafikk Partnere her er Waumlrtsilauml Fjellstrand SKL Mecmar Apply
OilampGas Servogear og Norled (tidl Tide Sjoslash) De syv bedriftene har faringtt tildelt 185 mill kr fra
Innovasjon Norge sin miljoslashteknologiordning til dette felles demonstrasjonsprosjektet
Kontaktinformasjon Daglig leder Hege Oslashkland Tlf 95 75 36 95 E-post postmaritimecleantechno Hjemmeside wwwmaritimecleantechno
21
29 4
21
4 21
Samarbeid med forskning- oginnovasjonsmiljoslash
Samarbeid med andre bedrifter
Samarbeid mellom ulikeavdelinger internt
Samarbeid med baringdeforskningsmiljoslash og bedrifter
Planlegger samarbeidsprosjekt avmiljoslashrelatert karakter
Deltar ikke i miljoslashrelatertesamarbeidsprosjekt
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
26
Naturlovene er opphavet til optimale design Her en laquoisbaringtraquo paring Groslashnland Foto Stein Malkenes
72 WG 5
Arbeidsgruppen Miljoslashvennlig skipsfart som ogsaring garingr under navnet WG 5 ble startet i 2008 av fem
rederier som oslashnsket aring samarbeide paring en systematisk maringte innen miljoslash De fem rederiene bestaringr av
Klaveness Maritime Logistics AS BW Gas AS Hoslashegh Autoliners AS Wilh Wilhelmsen ASA Grieg
Shipping AS og Solvang ASA Maringlet med samarbeidet er aring utveksle erfaringer og laeligre av hverandre i
tillegg til aring identifisere mulige samarbeidsprosjekt Flere temaer og omraringder ble identifisert og undersoslashkt
for mulige miljoslashbesparende tiltak og flere prosjekter ble satt i gang Eksempelvis ble GHG reduksjon
prioritert gjennom bedring av energieffektiviteten paring skip
Kontaktinformasjon Prosjektleder Aage Oscar Langeland Grieg Shipping Group Tlf 55 57 69 32 90 61 62 52 E-post aageoscarlangelandgriegno Hjemmeside wwwgriegno
Foto Stein Malkenes
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
27
8 STATLIG MILJOslashPROSJEKT
81 Utviklingsferje Lavik-Oppedal et miljoslashprosjekt i regi av Statens Vegvesen
Verfts- og ferjenaeligringen ble i 2011 invitert til aring konkurrere om leveranse av den mest miljoslash- og
energieffektive ferje til riksvegferjedriften Konkurransen er knyttet til anbudsutlysningen om drift av
ferjesambandet E39 Lavik-Oppedal i Sognefjorden Ferjesambandet skal i framtiden driftes av tre ferjer
Den ene er rdquoutviklingsferjenrdquo som skal brukes minst 33 prosent av turene For utviklingsferjen er det blant
annet maringl om minst 15 ndash 20 prosent energi- og miljoslasheffektivisering sammenlignet med ordinaeligre ferjer
som vart ferdigstilt i 2010
For aring sikre fokus paring utvikling og innovasjon har Statens vegvesen gitt tilbyderne stor frihet i arbeidet med
aring utvikle den energi- og miljoslasheffektive ferjen Vegvesenet har valgt konkurransepreget dialog som
anbudsform Det innebaeligrer en konkurranse i to faser Statens vegvesen har naring avsluttet den foslashrste
fasen dialogfasen i konkurransen Her har Vegvesenet og hver enkelt tilbyder kommet frem til den
loslashsning basert paring tilbyders skisseforslag som best tilfredsstiller oppdragsgivers behov og oslashnsker Paring
bakgrunn av disse har Statens vegvesen plukket ut fire loslashsninger som faringr delta i neste fase aring gi tilbud paring
levering av miljoslashferjen
I tillegg til totalpris paring drift av ferjestrekningen vil Statens vegvesen benytte tildelingskriterier som
energieffektivitet energiforbruk miljoslasheffektivitet og innovasjon naringr endelig valg av utviklingsferje og hva
ferjeselskap som skal drifte ferjesambandet fra 2015 Innlevering av tilbud er satt til 17 april og inngaringelse
av kontakt for drift av ferjesambandet E39 Lavik ndash Oppedal vil skje i juni i aringr Kontrakt skal gjelde for en
periode paring 10 aringr
Kontaktinformasjon Prosjektleder Lise Olsmo Oen Tlf 57 65 59 10 90 72 49 13 E-post liseoenvegvesenno Hjemmeside wwwvegvesenno
Det arbeides med aring effektivisere energi- og miljoslashprestasjonene til norske bilferjer Her er Fjord1 Fylkesbaatanes MF Lifjord i dagens samband Lavik-Oppedal
Foto Stein Malkenes
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
28
9 KLIMA- OG MILJOslashORGANISASJONER SOM ARBEIDER MED MARITIME PROSJEKTER
91 ZERO
Zero Emission Resource Organisation (ZERO) er en uavhengig ideell stiftelse som jobber for aring begrense
de menneskeskapte klimaendringene og for aring moslashte verdens voksende energiettersposlashrsel uten aring skade
miljoslashet For ZERO er utgangspunktet at det finnes en utslippsfri loslashsning for all energibruk og at det er
mulig aring finne loslashsninger for en voksende verden uten aring true klima og naturmangfold Organisasjonen
arbeider ogsaring med aring samle informasjon om hvilke gode teknologier som allerede eksisterer og som blir
videreutviklet De formidler informasjon til andre fagmiljoslasher og bedrifter slik at man kan laeligre av
hverandre
ZERO har arbeidet med maritim sektor siden 2007 i de foslashrste aringrene jobbet ZERO med biodiesel i skip og
har laget en del rapporter paring det I de siste aringrene har organisasjonen jobbet en del med batteridrift av
ferger I 2010 lanserte ZERO rapporten laquoBatteridrift av fergerraquo og i 2011 en oppfoslashlgingsrapport som
gjennomgikk alle fergesamband i Norge for aring se hvilke som var mest egnet for batteridrift av ferger Naring
jobber ZERO med aring sluttfoslashre en rapport paring mulighetene for landstroslashm paring hurtigruten til kai i Bergen
Kontaktinformasjon Prosjektingenioslashr Olav Andreas Opdal Tlf 99 64 59 75 E-post olavzerono Hjemmeside wwwzerono
Oslashkende cruisetrafikk gir ogsaring oslashkte klimafotavtrykk Ulike aktoslashrer arbeider med aring minimere disse Foto Stein Malkenes
92 Bellona
IMO-observatoslashrstatus
Bellona har oslashkt engasjementet i partnerskapet Clean Ship Coalition ndash som har observatoslashrstatus i FNs
internasjonale maritime organ IMO IMO er det viktigste verktoslashyet for aring redusere utslippene fra
internasjonal skipsfart Et viktig gjennombrudd i dette arbeidet fant sted paring miljoslashkomiteens moslashte i juni
2011 da man kom til enighet om Energy Efficiency Design Index - et system som skal bidra til aring gjoslashre
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
29
nye skip mer energieffektive Bellona sammen med Jotun startet varingren 2012 arbeidet med aring etablere en
felles metode for aring maringle skrogytelse hvor begroing er et stort problem Et daringrlig behandlet skrog og
begrodd propell kan oslashke energiforbruket med inntil 18 prosent saring det er store gevinster baringde
oslashkonomiske og klimamessig ved aring faring paring plass felles dokumentasjon av skrogytelse
NGO Shipbreaking Platform
Bellona er medlem av NGO Shipbreaking Platform som jobber for aring sikre miljoslashvennlig opphugging av
skip I dag foregaringr 90 prosent av skipsopphuggingen i Pakistan Bangladesh og India der skip blir trukket
opp paring strender og hugget opp manuelt under meget helseskadelige arbeidsforhold og uten betryggende
kontroll av avfall som inneholder helse- og miljoslashskadelige stoffer I mai 2011 var Bellona vertskap for
aringrsmoslashtet for NGO Shipbreaking Platform hvor vi la strategier for den videre kampen mot denne typen
virksomhet Vi arrangerte i den anledning fotoutstillingen laquoBrokenraquo paring Doga i Oslo hvor vi viste frem
bilder fra skipsopphugging i Alang Bay i Bangladesh AF DECOM Nedre Vats presenterte ogsaring sitt
anlegg for plattformens partnere fra hhv Pakistan Bangladesh og India
Bellonas skipsfartsfolk deltar paring relevante konferanser og har tett dialog med en rekke bedrifter innenfor
det maritime segmentet i Vest-Norge Vi har et formalisert samarbeid med rederiet Eidesvik som blant
annet resulterte i at Viking Lady - utstyrt med brenselceller - ble loslashftet frem under klimatoppmoslashtet i
Koslashbenhavn i 2009 Viking Lady tar naring nok et steg mot mer miljoslashvennlig drift ved aring installere hybridloslashsning
ved hjelp av batteribank
Kontaktinformasjon Leder for skipsfartsarbeidet Sigurd Enge Seniorraringdgiver Svend Soyland Tlf 47 48 79 30 E-post sigurdbellonano E-post Svendbellonano
Hjemmeside wwwbellonano
93 Verdens Villmarks fond - WWF
WWF har gode tradisjoner med aring arbeide med skipsfartsnaeligringen og er fast observatoslashr i FNs
sjoslashfartsorganisasjon IMO WWF arbeider med nasjonale myndigheter og skipsfartsnaeligringen for aring
fremme mer miljoslashvennlig skipsfart Varingr visjon er en fremtid med nullutslippsskip Denne visjonen deles av
Norges Rederiforbund
Fra et miljoslashperspektiv er det mange omraringder innenfor skipsfarten som er viktige I naringvaeligrende
strategiperiode er det saeligrlig to omraringder som er prioriterte av WWF-Norge
Skipsfart i Arktis
Havomraringdene i Arktis har noe av den mest unike og saringrbare naturen i verden Disse omraringdene er
allerede hardt presset av klimaendringer WWF arbeider for at den fremtidige skipstrafikken blir underlagt
sikkerhets- og miljoslashregler for aring hindre alvorlige ulykker og utslipp som skader natur og miljoslash i Arktis WWF
gjennomfoslashrer dette arbeidet i FNs sjoslashfartsorganisasjon i forbindelse med utvikling av Polarkoden i
arbeidsgrupper under Arktisk Raringd og i dialog med nasjonale myndigheter WWF oslashnsker ogsaring aring styrke sitt
naeligringslivssamarbeid med norske skipsfartsaktoslashrer med virksomhet i nordomraringdene som oslashnsker aring utvise
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
30
miljoslashhensyn utover hva som er paringlagt og som er villige til aring dele kunnskap med naeligringen for aring utvikle en
mer ansvarlig arktisk skipsfart
CO2 utslipp fra internasjonal skipsfart
I takt med befolkningsvekst oslashkt levestandard og urbanisering er det et stadig oslashkende transportbehov
Klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart oslashker raskt og WWF arbeider for aring redusere utslipp fra denne
sektoren gjennom regulering gjennom FN rammekonvensjon for klimaendringer og FNs
sjoslashfartsorganisasjon WWF arbeider for aring faring paring plass et markedsbasert instrument som er effektivt i aring
redusere utslipp som hindrer at utviklingsland blir daringrligere stilt som foslashlge av oslashkte import priser og som
bidrar i det internasjonale klimaarbeidet Videre mener WWF at skipsfartsnaeligringen har store gevinster aring
realisere gjennom energieffektiviseringstiltak og arbeider tett med flere av de stoslashrste rederiene i Norge for
aring gjennomfoslashre frivillige tiltak
Kontaktinformasjon Raringdgiver skipsfart og klima Lars Erik Mangset Tlf 22 03 65 00 95 90 59 47 E-post lemangsetwwfno Hjemmeside wwwwwfno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
31
10 FORSKNING UTVIKLING OG INCENTIVORDNINGER
Utvikling krever nytenking Som igjen ofte krever midler og forskning I kartleggingen ble det undersoslashkt
hvorvidt bedriften hadde mottatt eksterne midler til miljoslashtiltak eller har soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak
(teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc) Av bedriftene som har soslashkt tilskudd har tilnaeligrmet alle faringtt
Fra kommentarene kunne bedriftene utdype at det i stor grad er Nox-fondet som benyttes Noen ganske
faring har soslashkt stoslashtte fra Norges Forskningsraringd og Innovasjon Norge
Det er saringledes et stort potensiale for maritime bedrifter aring sondere og orientere seg bedre om de ulike
incentivordningene og forskningsprogrammene Miljoslash er fokuset i de fleste satsingene og det er mange
muligheter for bedrifter aring finne et program som passer
Figur 11 Maritime bedrifter og stoslashtte til maritim miljoslashutvikling
101 Maritim 21
Maritim21 er en maritim forsknings- og innovasjonsstrategi utviklet av naeligringen paring oppdrag fra Naeligrings-
og Handelsdepartementet Bredden av den maritime naeligringen fikk mulighet i prosjektperioden 2009-
2010 aring si sin mening om hva som boslashr satses paring gjennom intervjuer hoslashringer og arbeidsgrupper Ut fra
dette ble det utviklet en rapport med 7 prioriterte satsingsomraringder
Disse 7 er kunnskapskrav og infrastruktur maritim transport og operasjon i nordomraringdene krevende
maritime operasjoner LNG ndash distribusjon og bruk effektiv og miljoslashvennlig energiutnyttelse maritim
innovasjon og forretningsutvikling maritim politikk og rammebetingelser
Bedriften har soslashkt og mottatt midler til
miljoslashrelaterte tiltak 46
Bedriften har soslashkt men ikke mottatt
midler til miljoslashrelaterte tiltak
4
Bedriften har ikke soslashkt 50
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
32
Figur 12 Maritimt21 sine syv innsatsomraringder
Innsatsgrupper bestaringende av eksperter fra industri og akademia skal hvert aringr utarbeide handlingsplaner
de syv omraringdene og samtidig gi konkrete innspill til hvordan det offentlige virkemiddelapparatet og private
naeligringslivsaktoslashrer kan best samarbeide om aring implementere strategiene
I 2012 skal Maritim21 skal garing fra prat og strategi til initiering av forskningsprosjekter innen de prioriterte
omraringdene og med bred deltakelse gjennom mulighet til aring hente ut midler fra Forskningsraringdets MAROFF
-program i oktober 2012 [Se punkt 105]
Kontaktinformasjon Daglig leder Erik Dyrkoren Tlf 93 20 80 32 E-post Erikdyrkorenmaritim21no Hjemmeside wwwmaritim21no
102 Naeligringslivets NOx-fond (NOx - fondet)
Naeligringslivets NOx -fond har som hovedmaringl aring redusere utslipp av NOx Bedrifter som er med kan soslashke
om stoslashtte til utslippsreduserende tiltak Fondet oslashnsker aring stimulere til oslashkt konkurranse i markedet og spre
informasjon om NOx -reduserende teknologi Foslashrste del av avtalen 2007-2010 oppfylte kravene til
redusering av utslippene og avtalen viderefoslashres til 2017 Tilsluttende bedrifter faringr fritak fra NOx -avgiften
mot aring slutte seg til forpliktelsene fra NOx -fondet
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
33
Stoslashtten fra NOx-fondet gir ettersposlashrsel for leverandoslashrindustrien paring i overkant av 5 mrd kroner over fire aringr
Sysselsettingseffekten kan anslarings til 500 - 700 aringrsverk for hvert av aringrene i avtaleperioden De indirekte
samfunnsoslashkonomiske effektene gjennom ringvirkningene fra disse bedriftene og deres ansatte i Norge gir
grunnlag for ytterligere om lag 2 000 aringrsverk hovedsaklig langs kysten
Naeligringsorganisasjonene
De femten naeligringslivsorganisasjoner som undertegnet Miljoslashavtalen 2011-2017 om reduksjon av NOx-
utslipp med myndighetene er
Byggevareindustriens Forening Fiskebaringtredernes Forbund Fiskeri- og Havbruksnaeligringens
Landsforening Fraktefartoslashyenes Rederiforening Hurtigbaringtenes Rederiforbund KS Bedrift NHO Luftfart
NHO Reiseliv Norges Fiskarlag Norges Rederiforbund Norsk Fjernvarme Norsk Industri Naeligringslivets
Hovedorganisasjon Oljeindustriens Landsforening og Rederienes Landsforening
Kontaktinformasjon Daglig leder Geir Hoslashibye Miljoslashraringdgiver Tore Soslashiland Tlf 23 08 82 98 93 06 25 30 Tlf 23 08 82 85 98 42 13 74 E-post geirhoibyenox-fondetno E-post toresoilandnox-fondetno Hjemmeside wwwnhononox
103 Transnova
Transnova er et statlig verktoslashy for aring drive frem klimaeffektiv transport og skal stoslashtte gode prosjekter som
bidrar til baeligrekraftig mobilitet Transnova kan gi oslashkonomisk stoslashtte til demonstrasjonsndash og pilotprosjekter
som bidrar til lavere klimagassutslipp fra transportsektoren For tiden kan man soslashke om stoslashtte fra
Miljoslashteknologiprogrammet innen 15 juni
Transnova fremmer miljoslashvennlig transport ved fokusere paring
Ny teknologi
o utvikling av transportteknologier basert paring fornybar energi
o kvalitetssikring av transportteknologier basert paring fornybare energikilder maring kunne
konkurrere paring kvalitet og tilgjengelighet for aring faring stor utbredelse
Oslashkt bruk av miljoslashvennlige transportformer
o oslashkt bruk av kollektiv- sykkel- og gangtransport
o oslashkt godstransport via kjoslashl og bane
Begrensning av transportomfanget
o bedre utnyttelse av transportkapasitet
o loslashsninger som erstatter transportbehov
Kontaktinformasjon
Tlf 954 99 544 Epost posttransnovano Hjemmeside wwwtransnovano
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
34
104 Innovasjon Norge
Innovasjon Norge bistaringr norske bedrifter med aring lykkes Vi finansierer gode prosjekter samt gir raringd og
tilgang til nettverk hjemme og ute
Innovasjon Norge har spesielle tilskuddsordninger som er rettet mot maritime utviklingsprosjekter og
miljoslashprosjekter i de maritime naeligringene og andre naeligringer Vi prioriterer spesielt maritime
utviklingsprosjekter innen
Miljoslash og miljoslashvennlig energiutnyttelse
Miljoslashvennlige alternative fremdriftssystemer herunder gassdrift
Krevende maritime operasjoner
Maritim transport i Nordomraringdene
Avansert transport og forretningsutvikling
Omdoslashmme og profilering
Logistikk og utviklingsprosjekter for fornyelse og mer effektiv bruk av naeligrskipsfartsflaringten
Innovasjon Norge har ogsaring ulike laringneordninger godt egnet til innovasjonsprosjekter og investeringer
Kontaktinformasjon Sigbjoslashrn John Huun
Tlf 55 55 93 45 91 60 88 51 E-post SigbjornJohnHuuninnovasjonnorgeno Hjemmeside wwwinnovasjonnorgeno
105 Forskningsraringdet
Forskningsraringdet er et nasjonalt forskningsstrategisk og forskningsfinansierende organ Her kan forskere
selv bedrifter og organisasjoner soslashke om finansiering av store og smaring prosjekter Blant annet har
Forskningsraringdet et eget program for den maritime naeligringen Maritim virksomhet og offshore operasjoner
(MAROFF) Programmet skal stoslashtte forskning og kunnskapsutvikling som retter seg mot innovasjon og
miljoslashvennlig verdiskaping i naeligringen
Kontaktinformasjon Atle Markussen Tlf 55 55 93 40 91 85 97 10 E-post amaforskningsradetno Hjemmeside wwwforskningsraadetno
Optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
Kyma er produsent av av vaeligrstasjoner dataloggere sensorer maringleinstrumenter og ndash systemer som
leveres til maritim naeligring Leverandoslashren har et paringgaringende utviklingsprosjekt godkjent av
Forskningsraringdet gjennom Skattefunn
Statistisk analyse og tolkning av data fra skip for optimal oslashkonomisk og miljoslashvennlig drift
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
35
106 VRI Hordaland ndash kobler forsking og bedrift
VRI-programmet er Forskingsraringdet sin satsing paring forsking og innovasjon i norske regioner Maringlet for VRI
Hordaland er aring bedre samhandling mellom forskingsinstitusjonene og bedriftene i regionen VRI
Hordaland er ledet av Hordaland fylkeskommune i samarbeid med Hoslashgskolen i Bergen og Uni Research
I perioden 2011-2013 har VRI-programmet fokus paring aring styrke bruk av forsking i gryende naeligringsklynger
VRI Hordaland har etablert samarbeid med Arena-prosjektene i fylket (Arena Offshorefartoslashy MediaArena
og Arena NOW) men vil ogsaring arbeide med andre naeligringsklynger VRI Hordaland har et tett samarbeid
med Innovasjon Norge og Norges forskingsraringd i fylket
VRI Hordaland kan tilby gratis besoslashk av en formidler som har god kunnskap om forskingsmiljoslash og som
kan hjelpe med aring koble bedrifter til riktig forskingskompetanse og utvikle samarbeidet
Kontaktinformasjon Hordaland fylkeskommune Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hoslashgskolen i Bergen Atle Vaage Uni Research Tor Solberg Tlf 90 89 14 31 Tlf 91 63 40 56 E-post atlevagehibno E-post torsolbergunino Nettside wwwhordalandnovri
Forsking og utvikling i maritim sektor
kan bli avgjoslashrende for videre suksess
i naeligringen Her er ungdom opptatt i
simulatoren paring Sjoslashkrigsskolen
Foto Maritimt Forum
Bergensregionen
107 Regionalt forskingsfond Vestlandet
Regionale forskingsfond er en satsing som skal styrke utvikling og innovasjon ved aring stoslashtte opp under
regionalt prioriterte forskningstema Rogaland Hordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner er
sammen om Regionalt forskingsfond Vestlandet Fondet lyser ut midler til forskingsprosjekter
De prioriterte hovedtemaene for Regionalt forskingsfond Vestlandet er vedtatt av de tre fylkestingene For
perioden 2010 ndash 2012 er hovedtema
1 Energi og maritim sektor
2 Baeligrekraftig matproduksjon - groslashnn og marin sektor
3 Reiseliv
4 Offentlige utviklingsoppgaver paring Vestlandet
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
36
Til hvert hovedtema er det knyttet flere aktuelle forskingsutfordringer Disse forskingsutfordringene er lagt
til grunn for styrets arbeid med aringrlige handlingsplaner og utlysing av forskningsmidler Fylkestingene vil
revidere sine bestillinger fra 2013 Neste soslashknadsfrist om hovedprosjekt er 5 september 2012
Utlysningen vil vaeligre klar i god tid foslashr sommerferien Det blir kanskje utlyst midler til forprosjekt foslashr det
Mer informasjon finnes paring hjemmesiden
Kontaktinformasjon Jone Engelsvold og Randi Lotsberg Tlf 55 23 90 00 E-post forskinghfkno Hjemmeside wwwregionaleforskningsfondnoVestlandet 108 Investinor
Investinor AS er et landsdekkende statlig investeringsselskap som investerer risikokapital og utoslashver
aktivt kompetent eierskap i internasjonalt orienterte og konkurransedyktige norske bedrifter i tidlig vekst-
og ekspansjonsfase Investinor prioriterer investeringer i energisektoren (olje- og gass) miljoslashsektoren
marin sektor reiselivssektoren og maritim sektor men kan ogsaring investere i attraktive case fra andre
sektorer
Investinor investerer paring kommersielt grunnlag og paring samme vilkaringr som private investorer Selskapet tar
opptil 49 prosent av emisjoner og kan eie maksimalt 49 prosent av et selskap Investinor kompletterer det
norske markedet for aktiv eierkapital ved aring tilfoslashre det mer stabilitet bredde og stoslashrre volum Med sin
investeringsvirksomhet bidrar Investinor ogsaring til aring utvikle dette markedet Pr 1 mars 2012 er Investinor
medeier i to maritime selskap Aptomar AS i Trondheim og OceanSaver AS i Drammen
For aring motvirke effekter av konjunktursvingninger vil potensial for salg baringde til nybygg og
ettermarkedetseilende skip bli tillagt betydning naringr Investinor vurderer det enkelte investeringscase Vi er
ogsaring interesserte i utstyrsleverandoslashrer som har fokus paring alternativ energi oslashkt operasjonseffektivitet og
miljoslashsikkerhet Investinor tar sikte paring aring utoslashve aktivt og verdioslashkende eierskap i portefoslashljeselskaper i typisk
tre til sju aringr derfor er det viktig aring holde oslashye med langsiktige markedstrender Disse trendene er
verdidrivere og svaeligrt relevante naringr vi vurderer hvilke investeringer som er mest attraktive I maritim
sektor ser vi tre slike trender
Markedet blir mer opptatt av energikostnader aktoslashrene oslashnsker redusert drivstofforbruk
Utslipp og miljoslash (Green Ships) spiller en stadig viktigere rolle
Markedet legger oslashkende vekt paring effektivitet sikkerhet og krevende maritime operasjoner
Minst like relevante verdidrivere er offentlige reguleringer baringde nasjonale og internasjonale Dette gjelder
blant annet nye regler for utslipp til luft utslipp av ballastvann eller skraping av fartoslashy
Kontaktinformasjon Kommunikasjonsansvarlig Rune Saeligvik Tlf 95 74 20 00 90 63 32 56 Epost runesavikinvestinorno Hjemmeside wwwinvestinorno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
37
11 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER
Et hovedinntrykk av miljoslasharbeidet innenfor maritim sektor paring Vestlandet ut fra den foreliggende rapporten
er at naeligringen har tatt tak i utfordringene Det etableres og gjennomfoslashres tiltak Noen hovedomraringder
hvor dette gjoslashres er foslashlgende
bull Energi- klima- og miljoslashutfordringene er definert og formulert paring et overordnet nivaring og i noen grad
paring prosjektnivaring
bull Forskjellige nasjonale og internasjonale maringlsettinger reflekteres i oslashkende grad gjennom ulike
regelverk og bidrar til forbedrede miljoslashprestasjoner
bull Aktoslashrer og aktoslashrgrupper arbeider med ulike og svaeligrt spennende prosjekter paring ulike nivaringer
innenfor energi- klima- og miljoslashsektoren Noen av disse er
Nasjonale transportstrukturer laquofra vei til sjoslashraquo
Skipsdesign
Alternative energibaeligrere
Miljoslashteknologi
Kompetanseheving
Paring samme maringte synes forskjellige naeligrings- finansierings- og myndighetsaktoslashrer aring vaeligre i inngrep med
ulike utviklingsomraringder innenfor det rimelig brede miljoslashfeltet
Maritim naeligring paring Vestlandet ser ut til aring stake ut kursen i sitt miljoslasharbeid
Det er likevel mye aring hente paring aring synliggjoslashre samarbeidsmuligheter forskningssatsing og mulighet for aring
soslashke incentivordninger og program for utvikling i maritim naeligring Dette er i stor grad synliggjort gjennom
rapporten for miljoslashtiltak i maritim naeligring ndash miljoslash som et konkurransefortrinn for maritim naeligring
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
38
12 NOEN ANBEFALINGER TIL VIDERE MILJOslashARBEID I MARITIM NAEligRING PAring VESTLANDET
I det foslashlgende gis noen innspill til videre innsats innen miljoslasharbeidet i maritim naeligring paring Vestlandet med
maringlsetting om gjoslashre en konkret miljoslashsatsing til et enda viktigere konkurransefortrinn i tiden som kommer
bull Bedriftene anbefales i stoslashrre grad aring utmeisle og konkretisere sine miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk
og gjoslashre disse kjent
bull Ut fra miljoslashstrategier og miljoslashpolitikk anbefales bedriftene aring utarbeide forpliktende
miljoslashhandlingsprogrammer
bull Tiltakene og prosjektene i miljoslashhandlingsprogrammene danner saring grunnlaget for videre
finansiering organisering og gjennomfoslashring
bull Bedriftenes og organisasjonene anbefales aring utarbeide og presentere konkrete periodiske
miljoslashregnskaper og disse anbefales kommunisert til ulike maringlgrupper i samfunnet
bull I tillegg anbefales denne type dokumentasjon ytterligere brukt overfor myndigheter og markeder
Naeligringen totalt sett har et betydelig potensiale til aring oslashke innsatsen og tempoet paring energi- klima- og
miljoslashomraringdene En slik strategi vil trolig bidra til aring skaffe naeligringen ytterligere konkurransefortrinn og
inntjening inkludert bedre omdoslashmme Naeligringen vil saringledes i enda sterkere grad framstaring som en
ansvarlig aktoslashr og bidragsyter i samfunnets arbeid for en forbedret felles energi- klima- og miljoslashatferd I
tillegg vil en slik strategi bidra til aring videreutvikle egen posisjon og saringledes ytterligere legge grunnlag for
sunn langsiktig verdiskapning
Rekruttering til maritim sektor
er avgjoslashrende Forsknings
dager og praktiske opplevelser
slik som her
er gode opplevelser for den
oppvoksende generasjon
Foto Maritimt Forum Bergensregionen
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
39
Vedlegg Sposlashrsmaringl og svaralternativer fra undersoslashkelsen
1 Hva er bedriftens hovedvirksomhet
Svaralternativer Rederi verft Utstyr tjeneste annet
2 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til kontor - eller
organisasjonsdriften
Svaralternativer Energi og ENOslashK-tiltak Avfall og Gjennvinning Transport og logistikk
Infrastruktur i organisasjonen Innkjoslashp og avtaler miljoslashsertifisering kunnskap holdninger internt
i bedriften
3 Har deres bedrift per i dag satt i gang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak i forbindelse med deres
produktutvikling
Svaralternativer Energi og ENOslashK-besparende produksjonsmetoder Avfall- og
gjennvinningssystemer i produksjonen Miljoslashbesparende transport- og logistikk Innkjoslashp og
avtaler Bruk av ny teknologi i produksjonen Oppnaring et teknologiutviklet sluttprodukt
Miljoslashsertifisering av sluttprodukt Utvikle et energieffektiviserende
4 Har deres bedrift per i dag satt igang noen klimamiljoslashrelaterte tiltak knyttet til drift og
operasjon av skip
Svaralternativer Drivstoff og fremdriftssystemer Vaeligr-ruting Fartsreduksjon Resirkulering av
skip Skipsdesign Logistikk Bruk av ny teknologi Holdninger
5 Deltar eller planlegger bedriften aring delta i miljoslashfremmende samarbeidsprosjekt
Svaralternativer Samarbeid med forskning- og innovasjonsmiljoslash Samarbeid med andre
bedrifter samarbeid mellom ulike avdelinger internt Samarbeid med baringde forskningsmiljoslash og
bedrifter Planlegger samarbeidsprosjekt av miljoslashrelatert karakter Deltar ikke i miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
6 Har bedriften gjort andre klimamiljoslashrelaterte tiltak som dere oslashnsker aring trekke frem
Svaralternativer Fri tekst
7 Har bedriften soslashkt midler til miljoslashrelaterte tiltak (teknologiutvikling samarbeidsprosjekt etc)
Svaralternativer Svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
8 Hva har vaeligrt avgjoslashrende for igangsettelse av miljoslashtiltak
Svaralternativer Teknologiutvikling kunnskap holdninger kostnadseffektivisering omdoslashmme
samarbeid om produkt eller drift mulighet for aring soslashke om tilskuddsordninger
9 Hvor mye ressurser (personelloslashkonomisk) bruker deres bedrift paring miljoslash og miljoslashvennlige
tiltak
Svaralternativer svaeligrt lite noksaring lite noksaring mye svaeligrt mye
10 Her kommer noen paringstander Svar hvor godt paringstanden beskriver situasjonen til deres bedrift
Svaralternativer Varingrt arbeidsfelt er ikke klimarelatert Varingr bedrift avventer til det kommer
lovparinglagte miljoslashkrav og reguleringer foslashr vi gjoslashr endringer varingr bedrift arbeider langsiktig med
klimautfordringene men igangsettelse av nye tiltak tar tid varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak som
har en miljoslashgevinst varingr bedrift har innfoslashrt klimatiltak og vil fortsette arbeidet med miljoslashrelaterte
tiltak Varingr bedrift oslashnsker aring vaeligre proaktiv i forhold til miljoslash og deltar i ulike miljoslashrelaterte
samarbeidsprosjekt
11 Hva mener din bedrift myndighetene boslashr gjoslashre for aring legge til rette for bedrifters klimasatsing
Svaralternativer Lovforslag paringbud paring nasjonalt plan myndighetene maring arbeide mer aktivt opp
mot internasjonale regelverk restriksjoner paring miljoslashskadelig aktivitet gjoslashre det lettere aring velge
sjoslashtransport flere incentivordninger
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno
40
MARITIMT FORUM BERGENSREGIONEN
Strandgaten 6 5013 Bergen Tlf 56 90 11 83 84
bergenmaritimt-forumno wwwmaritimebergenno