mellomoss nr. 2 2011

MellomOss april 2011 1

ET

MA

GA

SIN

FO

R A

NS

ATT

E I

SP

AR

EB

AN

K 1

-ALL

IAN

SE

N

04

/ 2

01

1 •

NR

. 2

Alliansenytt

Mellom

– LOfavør skal lykkes med å gi trygghet Møt nestleder i lO, Gerd Kristiansen • s4

Nye høyder i Argo – møt den nye direktøren • s6 Best i vest – SR-Banks braksuksess i Bergen • s10 Fokus på elkontroll • s12 To gode naboer slår seg sammen • s16

Stolt av å kunne tilby

den ypperste kompetanse innen finansiell rådgiving s8

2 MellomOss april 2011

AnsvArlig redAktør: Thoralf Granerød • mob. 918 30 369redAktør: Mayka Brevik • mob. 970 30 853lAyout: Kirell Design • mob. 97 67 66 65trykk: Merkur Trykk AS • tlf. 23 33 92 00

UTGIVER: SpareBank 1 Gruppen ASADM. DIR.: Kirsten IdebøenBESØKSADRESSE: Hammersborggata 2, OsloPOSTADRESSE: Postboks 778 Sentrum, 0106 OsloTELEFON: 21 02 50 50 – FAX: 21 02 50 51HJEMMESIDE: www.sparebank1.noE-MAIL REDAKTØREN: [email protected]

Forsidefoto: Mona NordøyRedaksjonen avsluttet: 11.04.2011

Utgivelsesplan MellomOss 2011:Nr.1/2011 - Uke 8Nr.2/2011 - Uke 18NR.3/2011 - UKE 24NR.4/2011 - UKE 39NR.5/2011 - UKE 49

MellomOss utgis med 5 utgaver per år. Opplaget er i gjennosnitt 7500. Bladet distribueres fritt til alle ansatte i SpareBank 1-bankene, SpareBank 1 Gruppen og SpareBank 1s produktselskaper samt eksterne forbindelser. SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av eksterne bidragsytere eller intervjuobjekter. MellomOss lar seg gjerne sitere, men det skal da ledsages av en henvisning til bladets navn.

Leder Øyvind aass konserndirektør og leder for alliansesamarbeidet

Leder Kirsten Idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 GruppenLeder Mayka brevik Informasjonssjef i SpareBank 1 Gruppen

Konkurransen i finansmarkedet er knallhard. Det vet alle som hver dag møter kundens forventninger til gode råd og konkurranse-dyktige betingelser. Våre største konkurrenter utfordrer oss kraftig, både i form av markeds-føring og i form av offensivt markedsarbeid.

Likevel er det grunn til å være optimistiske på vegne av SpareBank 1. Stadig oftere hører vi at kombinasjonen av gode arbeids-prosesser, moderne rådgiververktøy og ikke minst dyktige rådgivere, gir gode kundeopplevelser. Kundeopplevelser som ikke bare gir salg der og da, men som skaper lang-

2010 – 2020 Vårt tiår?siktige relasjoner og gjør at kunden anbefaler SpareBank 1 for venner og kjente.

Selve fundamentet i sparebankidéen er kombinasjonen av å ta vare på kundenes sparepenger, og å sette sparepengene i aktivt arbeid. Sparevaner endrer seg over tid. De siste tyve årene har vi sett en klar bevegelse fra tradisjonell banksparing til aksjer og aksjefond. Den nye pensjonsreformen som nå trer i kraft, vil gi et nytt skift i folks spare-vaner. Nå må privatpersoner ta større ansvar for sin egen pensjonssparing enn hva de har vært vant med. Det åpner et enormt mulig-

Det vises med all tydelighet i bankenes

«SpareBank 1bankene er på

offensiven.

resultater».

hetsrom for institusjoner som har vist seg verdige å ta vare på folks sparepenger, enten de forvaltes i banken eller i verdipapirer.

SpareBank 1 bankene er på offensiven. Det vises med all tydelighet i bankenes resultater. Mer enn tusen autoriserte rådgivere står klar til å ta kundene imot hver eneste dag. Bruker vi vår posisjon og kompetanse riktig, og viser oss som en nær og dyktig samarbeidspartner med våre kunder, vil tiåret vi nettopp har begynt på virkelig kunne bli vårt tiår.


14

4 Med tru på freMtida Gerd Kristiansen, ny leder av Fellesutvalget og

nestleder i Norges mektigste hovedorganisasjon. 6 skal treffe Markedet Martin Hagen har ambisjoner på vegne av argo Securities

8 kunden er i fokus Om autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (aFr)

10 best i vest! Hva er hemmeligheten bak Sr-Banks braksuksess i Bergen?

12 elkontroll

14 ...vi gir alt, alt for norge...!

15 betalingsforsikring Samarbeid i alliansen

16 to gode naboer slår seg saMMen

17 digitalt kunnskapslØft

18 pensjonskonferansen 2011

21 alliansenytt – Vi er der du er i livet – og i landet! – pensjonsprosjektet – Vennebetaling på SMS 25 kronikk Money talks

innhoLd

24

sudOku side 27

10

6

Best i vest!

vennebetaling på sMs

Snart kan du enkelt betale tilbake det du harlånt ved hjelp av «SMS med vennebetaling».

spareBank 1 er hovedsponsor for Norges Fotballforbund for året 2011

18pensjonskonferansen 2011

«SpareBank 1bankene er på

offensiven.

– Eventyrlig industriell logikk skal skape vekst!

Martin Hagen i Argo Securities


nyhet tekst Mayka Brevik Foto Lasse Lerdahl

Gerd møter meg på sitt elegante kontor i Folkets Hus. Mens solen lager riper av lys på de hvite veggene, forteller hun om hvorfor hun blir gira av jobben sin. Hun forteller om lange dager, der ingen er typisk. – Ta for eksempel dagen i dag. Jeg har vært på valgappellmøte i Fredrikstad, på fagligpolitisk møte med helseministeren og nå sitter jeg her med deg. Etterpå skal jeg iføre meg bunad og gå i idrettsforbundets 150 års-jubileum.

Puh! Ikke rart hun liker å puste ut i leiligheten på Grüner-løkka etter endt dyst. Der er hun alene. For mannen, hennes sparringspartner og korrektiv, blir igjen i Tromsø mens Gerd ukependler til Oslo.

iverksetteren

Gerds viktigste oppgave i nestlederrollen i LO er å iverk-sette det handlingsprogrammet som kongressen har vedtatt. – Sakene jeg jobber med er imidlertid veldig ulike. Èn sak kan handle om politisk myndighet, mens en annen kan handle om å bygge organisasjon, forteller hun på sin klingende nordlandsdialekt.

Det å være nordlending, ja. – Det er å være den man er, ærlig og direkte, mener hun. Og det hender titt og ofte at hun ferdes med bannskap. Noen ganger i upassende sammenhenger. Likevel; banningen er for henne en mulighet til å understreke sine poenger.

diploMatisk lederstil

– Som leder er jeg nok tøff og direkte, svarer Gerd når jeg spør hvilken lederstil hun har. Hun kaller inn en av medarbeiderne sine på kontoret for å få det bekreftet. Imidlertid mener medarbeideren på sin side at LO-nest-lederen er diplomatisk og at hun har evnen til å finne gode løsninger. – Så lenge jeg kan se folk i øynene med de tingene jeg påvirker, er jeg fornøyd, sier Gerd.

– Jobben gir meg så mye «guts»! Jeg har innflytelse i viktige spørsmål, og jeg engasjerer meg veldig bredt. Også får jeg så mye tilbake, sprudler Gerd Kristiansen, ny leder av Fellesutvalget og nestleder i Norges mektigste hovedorganisasjon.

Med tru på freMtida«LOfavør er et hendig verktøy for å styrke LO. Sammen med SpareBank 1 skal vi gi trygghet for medlemmene

våre i den private sfæren.»


lofavØr – skal lykkes Med å gi trygghet

Et av vedtakene kongressen har gjort dreier seg om å gjøre LO-favør til «det mest kjente fordelskonseptet». Gerd forteller engasjert om sitt første møte med dette konseptet. – LOfavør er et hendig verktøy for å styrke LO. Sammen med SpareBank 1 skal vi gi trygghet for medlem-mene våre i den private sfæren. Og LOfavør kan være det lille ekstra krydderet som får potensielle medlemmer til å velge LO, sier hun.

Gerd sitter også i styret i SpareBank 1 Livsforsikring. – Jeg har sittet mange år for Fagforbundet og jeg synes livselskapet fungerer veldig bra. De bidrar med kvalitet og er enige med LO i viktige spørsmål.

det stØrste engasjeMentet

Nå kommer vi til det som engasjerer henne aller mest i livet; situasjonen i Palestina. Gerd har et nært samarbeid med den palestinske fagbevegelsen. Hun har møtt Fajad og Abbas personlig. – Jeg begynner å grine bare jeg snakker om det, sier hun før hun beveget forteller om håpløsheten. Om fagbevegelsen og befolkningen der.

Med tru på freMtida– Palestina ønsker jo ikke å straffe Israel, kun å få fred i sitt eget land. Situasjonen gjør meg sint, fortvilet og liten.

slår an blant kidsa

Gerd har stor tro på fremtiden til LO. – Med våre 21 000 medlemmer, er vi en tung organisasjon i stadig utvikling. – Forbundene verver medlemmer og vi støtter og koor-dinerer delaktighet i samfunnet. Vi har stor legitimitet i befolkningen og opplever til og med at medlemmer i andre hovedorganisasjoner henvender seg til oss når det stormer.

Og når jeg spør om LO er i ferd med å dø ut i forhold til nye generasjoner, får jeg et klart og rungende «nei» tilbake. – Det er tull at ungdom ikke er politisk engasjert. Samtlige forbund øker sin medlemsmasse blant unge medlemmer. Ungdommene får på denne måten mulighet til faglig, politisk og aktiv påvirkning av samfunnet. Og gjennom eksempelvis LOs sommerpatrulje får de anled-ning til å jobbe på egenhånd, noe som gir selvtillit og trygghet, avslutter LOs nestleder.

TeTT på GerD KriSTiaNSeN:

sivil status: Kone. Mor. Stemor. Bestemor. Utdannet hjelpepleier.Viktigste LO-politikk: All LO-politikk er viktig. For meg er likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet og samfunnsliv for øvrig en fanesak. Hva burde folk vite om deg? «At de ikke skal bli skremt om æ høres sint ut, æ e jo bare engasjert.»Hva rister vi på hodet av om 10 år? At mange trodde at LO kom til å få mindre medlemmer og derigjennom mindre makt og innflytelse i samfunnet.Boken alle burde lese: «Morgen i Jenin». I den boken får du historien om Palestina gjennom en god roman og sett over tre generasjonerfavorittmat: Boknafiskfavorittmusikk: Kan høre på det meste, men Queen og Freddie Mercury er helt klart favoritten



Martin Hagen er mannen som ved årsskifte ble administrerende direktør i Argo Securities. Men som egentlig var litt i tvil. For etter å ha vært sjef for First Securitues i 11 år og deretter bygd opp rådgivnings- og forvaltnings-enheten First Wealth Management, med 6 milliarder kroner i forvaltning, vurderte han å hoppe av kapital-markedssirkuset.

på den rette hylla

Imidlertid var potensialet han så i Argo og SpareBank 1 -alliansen så stort at han ikke klarte å stå imot fristelsen. Dessuten lever han ut drømmen sin i kapitalmarkedet. – Jeg føler meg privilegert som får være en del av blod-kretsløpet i Norge, gjennom å ha rollen som omfordeler av kapital i samfunnet. Jeg er jo med på å omfordele kapital mellom dem som har mye penger, men få ideer, til dem som mangler penger til gode prosjekter. På denne måten blir jeg en del av tempoet i økonomien og bidrar slik til vekst i samfunnet. Det at han kjenner SpareBank 1 -systemet såpass godt fra før av, var også en faktor som bidro til at han sa ja takk til Argos sjefsstol. – Dessuten er folkene i SpareBank 1 usedvanlig hyggelige, sier han med et smil.

aMbisiØse planer

Med et brennende engasjement forteller Martin om sine umiddelbare fremtidsplaner for Argo. Hans planer er nå å skape gode rammebetingelser for den videre driften. – Det aller mest sentrale er å få den viktigste forut-setningen på plass, nemlig å etablere et SpareBank 1 Markets. Med dette mener han å skape en felles kapital- markedsenhet gjennom et samarbeid og en koordinering

SKAL treFFe MArKedetMartin Hagen har et klart mål på vegne av SpareBank 1. argo Securities vil vokse til å bli et toneangivende marketsmiljø i Norge og lønnsom kompetansebase for SpareBank 1-alliansen.



av de fire marketsmiljøene som finnes innenfor alliansen. I dette ligger også at Argo da bør skifte navn til SpareBank 1 Markets.

– Lønnsomheten i å slå oss sammen til èn slagkraftig enhet vil være enorm. Ved å kunne tilby alliansen kompetanse på nivå med de beste er det mitt håp og tro at kjøp av disse tjenestene i stor grad vil skje gjennom vårt interne kompetansemiljø. En slik retning vil sikre at de allianseinterne kapitalstrømmene kan foredles i et internt miljø, som et alternativ til å la eksterne konkur-renter gjøre dette. Med andre ord skal SpareBank 1 Markets være det meglerhuset som benyttes når alliansebankene har behov for kapital, noe som betyr at vi i mindre grad legger igjen midler på konkurrentenes bunnlinjer. – Det ligger en eventyrlig industriell logikk i å dekke alliansebankenes eget behov. Alliansen, med snart 700 milliarder kroner i forvaltningskapital, utgjør i seg selv et enormt potensial. Martin har klokketro på at det nye SpareBank 1 Markets vil bli en suksess, særlig fordi SpareBank 1 allerede er så sterkt forankret i de ulike lokalsamfunnene.

blandet Mottagelse

Før Martin startet opp i Argo, turnerte han land og strand rundt for å predike sin industrielle logikk. Med noe

blandet mottagelse. – Noen har selvsagt spørsmål rundt logikk, styring og organisering, mens andre allerede har lyktes med sine marketsoperasjoner og vil fortsette på samme sti. Jeg har likevel troen på at jeg skal klare å over-bevise om at min enkle logikk vil bli suksessrik, sier han.

jakter på kloke hoder

– Vi har nå på plass en grundig forretningsplan, og jeg håper målet om et felles marketsmiljø kan realiseres mot slutten av 2011. Parallelt med dette forsøker vi å finne høyt kompetente folk. Disse skal jobbe målrettet med analyse, rådgivning og sikre oss plasseringsevne, sier Martin. Han forteller at Argo hver dag får flere henvend- elser fra kloke hoder med stor tro på det planlagte SpareBank 1 Markets, og som kunne tenke seg en jobb i miljøet.

Målet

– Planen om å skape et SpareBank 1 Markets er enda prematurt, og 2011 bli et år i startgropen – og kanskje hører vi startskuddet. Forutsatt at planene går i orden, tror han maskineriet vil være godt i gang i 2012, og at 2013 kan bli et svært lønn-somt år. – Dersom markedssituasjonen er god, tror jeg et samlet SpareBank 1 Markets kan ha inntekter mellom en halv og en milliard kroner i 2013, avslutter han ambisiøst.

SKAL treFFe MArKedet

FarTSTiD • UtdannetsiviløkonomfraHøgskolani Karlstad, Sverige 1981• TofteIndustrier1982• SparebankenABC1989• NorskeSkog1990• ElconSecurities1991• FirstSecurties1999

TeTT påAlder: 54Sivil status: Gift,tobarn,boriDrøbakSist hørte sang: «Viva la vida»avColdplaySiste leste bok: «Dettaptesymbol»avDanBrownBeste rekreasjon: Gå på skiSpiser helst: Proteiner Liker best: Gå på skiGod på:Ikkegioppdårlig på:Tape


KUnden er I FOKUS! Kundens behov skal ivaretas! Dette er Hege løvaas sitt mantra. Hennes egenkomponerte rådgiverskikk.

nyhet tekst Mayka Brevik Foto Mona Nordøy



Løvaas holder til på Kongsvinger, og er en av 150 kunderådgivere som nå er autorisert i Sparebanken Hedmark. Hun forteller at kompetansebehovet hennes nå er dekket, og at hverdagen flyter lettere etter at hun i januar jublende kunne skilte med tittelen «autorisert rådgiver». Kunderådgiveren synes autoriseringen har vært en morsom, men krevende prosess. Studiet er basert på selvstudium og lite undervisning, noe som kan være en utfor-dring. Imidlertid sugde hun ut kompe-tanse fra kolleger som er gode på sparing, plassering og forsikring.

Løvaas forteller at hun brukte mye tid på å tilegne seg stoffet. – Det sosiale livet mitt ble satt på vent. Dessuten gikk studiene utover kollegene mine, fordi jeg hadde et annet fokus. De fikk dermed mer å gjøre. Likevel er resultatet på alle måter positivt, sier hun fornøyd. god ballast

– Autoriseringen har gjort meg mer bevisst, strukturert og trygg i kundesamtalene. Jeg sitter på mer kunnskap og tør å bevege meg ut på tynnere is. Det er rett og slett gøyere å jobbe nå, forteller hun. Hege tror den generelle trygghetsfølelsen er noe hun deler også med andre kunderådgivere.

ingen snarveier

– Det er umulig å drive styrketrening uten å bruke vekter, sier Atle Bratås, sensoren

som autoriserte Hege Løvaas. – For å få en utvikling må du kjenne på både smerter og læringsfrustrasjon. Men det er jo når du kjenner på dette at du vet at du er på rett vei, sier han vist mens han titter bort på Løvaas.

Bratås forteller at kunderådgiverne gir klart uttrykk for at de er mer fornøyde med sin hverdag etter å ha blitt autori-sert. – Når man er i mål, er det et bevis på at man mestrer på et høyere nivå. Dette handler jo om personlig utvikling, og det er mye glede å se hos dem som har bestått, forteller han.

Må ta iniativ

Sensoren er imponert over kompetanse-nivået som nå eksisterer i SpareBank 1. – Kompetansen, og med dette mener jeg kunnskap, holdninger og ferdigheter, har utviklet seg fra noe jeg mener ikke var bra nok til noe som er veldig bra. Imidlertid må vi, for å få tatt kompetansen i bruk, nå fokusere på kulturutvikling, ledelse og organisasjonsendring. Bankenes øverste ledelse må peke ut mål, slik at kunderåd-giverne tar iniativ til å snakke om sparing og plassering i sine kundesamtaler. Dette er som oftest ikke temaer kundene selv tar opp. – Hvordan vil en kunde merke at en rådgiver er autorisert? – Det vil skinne gjennom at en autorisert rådgiver er tillits-vekkende og trygg, avslutter Bratås.

SKal reiSe KJerriNGa– Hensikten med Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFR) er å heve kvalitets- standarden på den konkrete rådgivningen og den etiske bevisstheten blant kunde- rådgivere. Dette er et tiltak for å «reise kjerringa» etter flere år med eksempler på uansvarlighet, der mange aktører opplagt har tenkt mer på egen profitt enn på kundenes beste, sier Kari Elise Gisnås, leder av markedsstyret i SpareBank 1-alliansen. Hun mener AFR utgjør en viktig del av fundamentet for merkevaren og omdømmet til SpareBank1.

Ifølge Gisnås har de autoriserte rådgiverne blitt mer bevisste sitt ansvar. – Selve råd- givningen er blitt mer profesjonell, og det foregår enda flere breddesamtaler med kundene nå i forhold til tidligere.

At det å bli autorisert er tøft, legges ikke skjul på av Gisnås. – Imidlertid gir de autoriserte kunderådgiverne uttrykk for å ha blitt tryggere og helt klart mer bevisst kravet til god rådgivningsskikk. Mange gir uttrykk for at de fikk et løft, også for eget selvbilde, sier hun.

– Når det gjelder kundene, vil disse nå merke mer standardiserte metoder, og noe mer omstendelige prosesser knyttet til plasseringsrådgivning. Kundene vil få flere gode spørsmål enn tidligere, og derfor også bli utfordret til å «tenke sjæl» og beslutte på et mer selvstendig grunnlag. Det kan nok være krevende og uvant for noen, men i det lange løp oppleves som meget bra, mener Gisnås.

Fot

o: r

icar

dof

oto

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere (AFr)

er en nasjonal ordning etablert av næringen selv for å sikre nødvendig kunnskap, holdninger og ferdigheter hos finansielle rådgivere. En auto-risert rådgiver er kvalifisert til å gi finansielle råd (råd innenfor sparing og plassering), med faglig kvalitet og i tråd med bransjens kjøreregler. Fra 1. april 2011 er det bare autoriserte finansielle rådgivere som kan gi kundene råd om pengeplassering. For å bli autorisert rådgiver må rådgi-verne dokumentere sin kompetanse gjennom en kunnskapsprøve og en omfattende praktisk prøve som inn- befatter et etisk dilemma. I SpareBank 1-alliansen er det i skriv- ende stund 1863 kandidater som er innmeldt til AFR. 1310 kandidatar har bestått kunnskapsprøven, mens det er 1017 autoriserte finansielle rådgivere i alliansen.

Det er den enkelte bank som er ansvarlig for implementeringen og oppfølging- en av autorisasjonsordningen. Med bakgrunn i ulikheter når det gjelder bankenes størrelse, markedsmessige behov og forretningsmodell vil det derfor være noen forskjeller med hensyn til hvordan ordningen er organisert i de ulike bankene.



erik Throndsen (til venstre), Alvhild Tofterå Berge og kurt F. Buck på toppen av Bergens tak.

nyhet tekst Mayka Brevik Foto Magne Sandnes


Hva er hemmeligheten bak Sr-Banks braksuksess i Bergen?


PM og BM i Hordaland:

Har oppnådd følgende på fem år: • Cirka14,5mrdiengasjementiHordaland• 115ansatte• 7kontorer

EiendomsMegler1iHordaland:

• Omsettercirka600-700eiendommeri2011• MarkedsandeliBergen:Cirkaniprosent


«Mot til å meina», står det på kaffekoppen som Alvhild Tofterå Berge, regiondirektør person-marked SpareBank 1 SR-Bank Hordaland, rekker meg da jeg ankommer SR-Banks freshe, luftige lokaler midt i Bergen city. Praten går livlig og latteren sitter løst når hun, Erik Throndsen, regiondirektør bedriftsmarked og Kurt F. Buck, regionleder Eiendomsmegler 1 forteller sin suksesshistorie.

– Da vi startet opp i Bergen med et komplett finanshus våren 2006 var vi ikke skygge- redde. Vi ofret ikke konkurrentene en tanke, selv om de var godt etablerte i byen. Vår fordel var imidlertid at vi var et friskt tilskudd til bransjen. Vi bygde noe nytt og vi hadde og har fortsatt en unik samhandling mellom PM, BM og EiendomsMegler1, sier en offensiv Tofterå Berge.

Medarbeiderens fortjeneste

Throndsen legger vekt på at det er medarbeiderne, med sin sterke kompetanse og sult, som er en av hovedårsakene til at det har gått så bra som det har gjort i Hordaland. – De kloke hodene som jobber her har det til felles at de vil jobbe i et ambisiøst og morsomt miljø. Her gjør vi hverandre gode – vi deler kompetanse, sier han før han tar en innkom-mende telefon. For Throndsen er, i likhet med sine medsammensvorne, tilgjengelig for kundene 24 timer i døgnet.

fokus på Mersalg

– Kollegene våre er veldig flinke til hele tiden å anbefale tilleggsprodukter- og tjenester i sin kundekontakt. Dersom eksempelvis en privatkunde tar opp et lån sjekker vi alltid hvordan det står til med personens forsik- ringer og eiendommer. Ofte dukker det opp ting her som gir mersalg. På enkelte Hordaland

-kontorer har vi solgt over syv produkter til en og samme familie. Det er best i SR-Bank, sier en tydelig stolt Tofterå Berge.

«Heard it tHrougH tHe grapevine»

Og kundene strømmer til. Mye på grunn av jungeltelegrafen. – Det som går igjen når kundene anbefaler oss, er kvalitet, engasjement, tilgjengelighet og «ekthet». Og ektheten er en kultur vi har bygget, forteller de tre lederne.

– De utradisjonelle og populære kundearran-gementene- champagnekvelder, guttekvelder med øl og pizza og skidager på Voss- har også blitt en snakkis som trekker kunder, sier Throndsen.

Og de som ikke allerede er kunder i SR-Bank støter likevel ofte på denne gjengen. – Vi er synlige og holder ofte foredrag på eksterne kundearrangementer og i næringslivet for øvrig. Det er viktig for oss å skape relasjoner med agendasettende aktører, sier Throndsen.

Blir valgt som et kvalitetsprodukt

– Etter å ha jobbet knallhardt i fem år for å bygge opp et solid rykte og en kundebase med fornøyde kunder høster vi nå fruktene, sier Buck. Hans område, Eiendomsmegler 1 er i sterk vekst. Vi er genuint interessert i bolig-salg og fornøyde kunder. Siste måling viser en markedsandel i Bergen på ni prosent. Vi holder liv i visjonen om å bli den anbefalte megler og blir valgt som et kvalitetsprodukt. Hemmeligheten her ligger i å plukke medarbeidere på øverste hylle – vi har nå bygget opp et anerkjent team, sier han før han legger til at en KTI på 96 prosent på årsbasis taler sitt tydelige språk.


Svarteberg har nylig hatt den sertifiserte kontrolløren Frode Berg hjemme hos seg for å få utført en «Brannfore-byggende Elkontroll Bolig».

Ifølge Bjørg Baklien, fagsjef forsikring i SpareBank 1 Hallingdal, var bakgrunnen for denne kontrollen at banken ønsket et økt fokus på skadeforebygging. – Da var det naturlig å starte internt, sier hun. Hun forteller at SpareBank 1 Hallingdal, i samarbeid med Fred Nilsen, skadeforebygger i SpareBank 1 Forsikring, ble med på et pilotprosjekt der de ansatte fikk tilbud om en temakveld som handlet om hva de selv kan gjøre for å unngå skader i hjemmet. Som et opplæringstiltak fikk alle som møtte

opp en elkontroll i boligen sin mot å betale en egenandel på 300 kroner. Resten betalte banken.

– Vi mener at når de ansatte selv har gjennomført en elkontroll, vil de ha mer fokus på brannsikkerhet i hver-dagen og lettere kunne snakke om og tilby en elkontroll til kundene. Dette blir med andre ord en vinn-vinn- situasjon. Jeg anbefaler også andre SpareBank 1-banker å gjøre det samme for sine ansatte, sier Baklien.

– 28 av de ansatte i SpareBank 1 Hallingdal takket ja til tilbudet om elkontroll. Kontrollresultatet ble 11 kontroller uten avvik, men hele 17 fikk påvist avvik som må rettes. Noen av avvikene kunne raskt ført til brann eller personskade, sier skadeforebygger Nilsen. Han skryter av SpareBank 1 Hallingdal, som tok utfordringen om å gjennomføre sikkerhetsopplæringen på denne måten.

Mer oppMerksoM

– Hos meg fant kontrolløren alvorlige feil; altfor høy temperatur i inntaksboksen, feil på elanlegget i et rom og dårlige løsninger for brannvarsling og brannslokking. Disse feilene kunne fort fått dramatiske konsekvenser dersom de ikke hadde blitt oppdaget, sier Svarteberg. Han er redd funnene som ble gjort på gården hans også finnes i mange andre hjem. – De mest sikkerhetsfokuserte blant oss er sikkert nøye på å få tatt en elkontroll, men det er nok en del som ikke

Sånn kan det gå dersom du ikke tar en elkontroll!Kunderådgiver Bjørg Jorde og iKT-konsulent Knut arne Svarteberg i SpareBank 1 Hallingdal har fått øynene opp for brannsikkerhet.

Forsikringsselskapenes erstatninger

etter boligbranner ble rekordhøye 4,2 milliarder kroner i 2010. Det er en økning på hele 31 prosent sammenlignet med 2010, ifølge ny statistikk fra Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO).

en elkontroll omfatter:

• Kontrollavinntak/sikringsskap• Kontrollavinstallasjonogutstyrforøvrig• Informasjonombrannårsakeneibolig,omeiersansvarosv• Kontroll/informasjonomrøykvarslereogbrannalarm• Kontroll/informasjonomslokkeutstyr

nyhet tekst Mayka Brevik Foto Thorgeir Røer

knut Arne Svarteberg til venstre, Frode Berg til høyre


Arbeidet for å styrke brannforebyggende elkontroll av boliger, blant annet ved å sertifisere elkontrollørene, har Forbrukerrådets helhjertede støtte.

tenker så mye over dette. Man trenger hjelp fra fagfolk for å sette slike ting i system. En elkontroll er virkelig noe jeg vil anbefale. Det er en bra investering som man får mye igjen for. I tillegg har jeg blitt mye mer oppmerksom på brannsikkerhet, sier han. Fremover kommer Svarteberg til å gjøre «rutinebaserte egenkontroller» med jevne mellomrom. – Da sjekker jeg at alt er i orden i sikringsskapet og forsikrer meg om at det ikke ligger noe foran kontaktene. Skjøteledninger har jeg helt sluttet å bruke, sier han.

huseierens og bankens ansvar

Nilsen forteller at halvparten av alle boligbrannene som forekommer skyldes feil på det elektriske anlegget eller feil bruk av elektrisk utstyr. – Det er huseieren som har ansvar for at det elektriske i huset er i orden til enhver tid. «Brannforebyggende Elkontroll Bolig» er det mest effek-tive tiltaket for å oppfylle dette ansvaret. SpareBank 1 har ansvar for å gjøre det vi kan for at våre kunder ikke skal bli utsatt for brann – derfor er det viktig at vi anbefaler elkontroll, sier han.

fokus i kundesaMtalene

Bjørg Jorde, kunderådgiver i SpareBank 1 Hallingdal, har også hatt Frode Berg på besøk. – Frode var veldig nøye da han gikk fra rom til rom i huset mitt. Han sjekket om

kontaktene satt godt nok fast og om det eksisterte noen jordingsfeil. Da han fant en feil, utførte han reparasjonen på stedet, på null komma niks, sier hun fornøyd.

– Nå har jeg mye mer fokus på hvor viktig og lønnsomt det er å få utført en elkontroll i mine samtaler med kundene.

Den største brannfaren ligger jo i det elektriske anlegget. Nå er det opp til Bjørg og de andre kunderådgiverne å anbefale elkontrollen til sine kunder. Hun forteller at kontrollen koster mellom 2000 og 3000 kroner, men at man da oppnår en sikkerhetsrabatt i fem år. – Rabatten på 15 prosent er ofte større enn kontrollkostnaden, så dette lønner seg, sier hun.

For anledningen, kunderådgiver Bjørg Jorde og IkT-konsulent knut Arne Svartedal som fotomodeller i en hjemme hos-situasjon, hvor brannsikkerhet er et tema.


Under den nevnte landskampen benyttet også forball-forbundets president Yngve Hallén anledningen til å understreke at SpareBank 1 er en viktig og ønsket samar-beidspartner. – Det er viktig å huske at kampen Norge – Danmark kun er en av 330 000 kamper som spilles i Norge i år. Det meste skjer på tusenvis av baner i lokal-miljøer over hele Norge, der SpareBank 1 alltid finnes i nærheten. Dette kan bli en spennende reise, der vi sammen kan gjøre mye for lokalsamfunn og oppvekst-vilkår. At dere samtidig kjenner norsk breddefotball best av alle virksomheter i Norge, er bare som det skal være, sier Hallén.

NFF har allerede en løpende avtale med SpareBank 1 innen bransjeområdet forsikring under merkenavnet Frisk Forsikring – som er skadeselskapets idrettsrelaterte merkevare.

«…vi gir alt, alt for norge…!»SpareBank 1 er hovedsponsor for Norges Fotballforbund i 2011. Som lyn fra klar himmel åpnet det seg en gunstig mulighet fra et fotballforbund som fikk sitt førstevalg oppfylt. Under kampen Norge – Danmark 26. mars i år så vi effekten av sponsoratet: SpareBank 1 var svært til stede i alle kanaler.

– Norges Fotballforbund ser SpareBank 1 som en naturlig og langsiktig partner, og vil i løpet av 2011 gjøre et valg av fremtidige partnere innenfor bank og finans, sier generalsekretær Paul Glomsaker i NFF. SpareBank 1s avtale er i første omgang for 2011, og vil blant annet ha profil med egen tribunedel på Ullevaal Stadion – SpareBank 1-tribunen. I løpet av året vil NFF og SpareBank 1 forhandle om en eventuell videreføring av et hovedsponsorat for de kommende årene.

SpareBank 1 er også svært glade for avtalen med NFF. – Vi har lang erfaring fra å sponse både bredde- og topp-fotball på dame- og herresiden. Vi ser denne avtalen som en naturlig oppfølging. Spesielt hyggelig er det å være med på fotballåret 2011, som kan bli svært viktig for norsk herrelandslagsfotball, sier Thoralf Granerød, konserndirektør i SpareBank 1 Gruppen.

fakta OM nOrsk fOtBaLL:Antallfotballklubberpr.31.12.2009:1 931

Antalllagiseriesystemet(2009):27 236

Antallkamperpr.år(ca.):330 000

Antallutøveretotalt(Idrettsregistreringen2008):362 833

Antallkvinneligeutøvere(Idrettsregistreringen2008):106 418

Antallautorisertedommeretotalt(2009):2 388

Antalltillitsvalgte(ca.):130 000

AntalldeltakerekursiNFF-regi(i2009):53 062


«…vi gir alt, alt for norge…!»

– Å samarbeide på tvers gir energi. Vi har mye å hente på å gjøre hverandre gode, sier Einar Kosberg, prosjektleder for alliansesamarbeidet innen betalingsforsikring i SpareBank 1.

Hege Skaue, markedssjef privatmarked i SpareBank 1 Finans Nord-Norge er enig. – Samarbeidet med livselskapet har bakgrunn i et felles ønske om samkjørte trygghets- løsninger i alliansen. Vi er svært fornøyd med samarbeidet hittil, sier hun. Hun forteller at betalingsforsikring tilknyttet billån er et spennende produkt som SpareBank 1 Finans har lyktes med å selge tidligere. Erfaringene på dette området kan brukes når betalingsforsikring boliglån skal introduseres i det norske markedet.

– Med cirka 30 000 billån og 240 000 boliglån i alliansen, samt en stadig voksende portefølje, er mulighetene for suksess med ny og bedre betalingsforsikring stor. Billån rulles ut i bankene fra og med april måned, forteller Skaue.

Bedre prOdukter

Samspillet har ledet frem til valg av felles leverandør i tillegg til oppnåelse av gode produkter. – De to selskapene har også blitt mer bevisst hverandres produkter og aktivi- teter, noe som har åpnet mulighetene for ytterligere samarbeid i fremtiden, forteller Kosberg.

enkLere HVerdag

– Vi er opptatt av å levere enkle produkt-konsepter som kan gjøre hverdagen og salget

Betalingsforsikring. trygghet. Og godt samarbeid. Nå lanserer SpareBank 1 Finans en ny og bedre betalingsforsikring tilknyttet billån. Sammen med SpareBank 1 livsforsikring, retter selskapet søkelyset mot trygghet for nedbetaling av lån.

en glad gjeng som synes det er fantastisk å satse sammen på fellesarenaen.

enklere for rådgiverne. Derfor har vi samkjørt konseptene for å sørge for at betalingsforsikring blir koordinert på tvers av billån og boliglån, fortsetter Kosberg.

prOfesjOneLL Og kunnskapsrik

Leverandøren Cardif mener det er flere positive effekter ved at livselskapet og finansselskapet samarbeider. – Det gjør koordineringsarbeidet enklere, man får en mer enhetlig prosess mot kundene i forhold til produkt, kommunikasjon og salgskonsept, SpareBank 1 fremstår som en svært profesjonell og kunnskapsrik allianse, med en sterk vinnerkultur. Erfaringene våre fra andre land viser at samarbeid og partnerskap skaper gode resultater og vi ser allerede at SpareBank 1 er en bedrift som vil lykkes, sier Ketil Kiil, markeds- og salgsdirektør i Cardif.

tekst og foto Helene Ingebrigtsen nyhet


– Dette blir spennende! Vi gleder oss til å bli kjent med nye kolleger, vi kommer til å få nye impulser og lære av hver-andre. Det er motiverende at bankene er offensive og vil satse friskt, sier Maria Hollum – PM forsikringsrådgiver i Rygge-Vaaler Sparebank.

De to SpareBank 1-bankene Halden Sparebank og Rygge-Vaaler Sparebank ønsker å styrke posisjonen i Østfold og Akershus Syd. Dette ved å etablere en felles sterk og selvstendig sparebank samt to toneangivende sparebank-stiftelser gjennom en fusjon. Ved sammenslutningen vil store deler av bankenes nåværende egenkapital legges inn i to sterke, lokale sparebankstiftelser. Stiftelsene vil få egenkapitalbevis i den nye banken. Dette er stiftelser som samlet vil eie en majoritet av egenkapitalbevisene i den nye banken, og der avkastningen vil bli brukt til allmennyttige formål i lokalsamfunnene.

skal ta en ledende posisjon

Den nye banken, der styrene ønsker navnet SpareBank 1 Østfold Akershus, har som formål å ta en ledende posisjon i person- og næringslivmarkedet i området. Nytt hoved- kontor vil bli etablert i Rygge kommune og styrene i bankene har innstilt Ivar Listerud som administrerende direktør og Arild Bjørn Hansen som viseadministrerende direktør. Ivar A. Christoffersen, banksjef forretningsutvikling i Rygge-Vaaler Sparebank og en av de ansvarlige for kommunikasjon i sammenslåingsprosessen, sier at det er store gevinster ved å etablere en SpareBank 1-bank som kan ha fullt fokus på Østfold og Akershus Syd. – Denne banken vil helt klart få økt konkurransekraft og bidra til større lokal næringsutvikling. For de ansatte vil dette være positivt gjennom etablering av større fagmiljøer og et større internt arbeidsmarked, sier han entusiastisk.

de ansatte – en stor verdi

– Alle ansatte vil bli tatt med over i den nye banken. Endringer av arbeidssted og funksjon kan imidlertid oppstå. Ansattes kompetanse og bidrag er helt essensielt i den nye banken – knyttet til både ambisjoner, fremtidens rådgivningsbank og rammevilkårene knyttet til den nye autorisasjonsordningen, sier Christoffersen.

venter i spenning

11. april 2011 er dato for styrebehandling av det endelige forhandlingsresultatet. Dersom det blir et positivt vedtak i begge banker, er forstanderskapene neste instans. Arbeidet med organiseringen av den nye banken vil starte etter et forhåpentligvis positivt vedtak i begge bankers forstanderskap 24. mai. – Først etter dette tidspunktet kan alle prosjekter, og det er mange, settes i gang. Inntil da må vi vente i spenning. Vi håper Finanstilsynet bruker normal tid på denne saken og hvis alt går på skinner kan den nye banken være en realitet allerede 1. oktober 2011, sier Christoffersen. Han tilføyer at det på denne datoen da vil være nøyaktig 40 år siden Soon Sparebank, Rygge Sparebank og Vaaler Sparebank fusjonerte og ble til dagens Rygge-Vaaler Sparebank.

Det er mange spente ansatte i de ulike bankene som nå står overfor en sannsynlig fusjon. Anne Grethe Helberg, bredderådgiver i Halden SpareBank, er i likhet med Maria Hollum, en av dem. – Jeg fikk ingen 17.mai-stemning da nyheten om en eventuell fusjon ble kunngjort, men jeg velger å stole på styringsgruppen som sier at dette er det beste for meg som ansatt, for banken og for kundene våre. Dersom dette blir en realitet, og dersom alle ubesvarte spørsmål blir besvart, vil jeg nok til slutt rope et hurra for fusjonen, sier hun.

to gode naboer slår seg sammenI Rygge-Vaaler Sparebank og Halden Sparebank er det mange ansatte som nå venter i spenning på en sannsynlig fusjon.

nyhet tekst Mayka Brevik

Blandt de mange spente ansatte i de ulike bankene er Maria Hollum, PM forsikringsrådgiver i rygge-Vaaler Sparebank (øverst) og Anne Grethe Helberg, bredderådgiver i Halden Sparebank.


– Ingen andre har så stor betydning for vårt fremtidige lokalmiljø som ungene på skole-benken. Skolene gjør en svært god jobb for å vekke nysgjerrighet og overføre kunnskap. Ved å tilby smarte skoletavler, håper vi å gi et tilskudd til dette arbeidet, sier Elisabeth Andenæs Torp som er markedsansvarlig i banken.I februar ble det montert 111 tavler ved 93 barne- og ungdomsskoler Østfold og Akershus syd. Tilbakemeldingene fra skoler, FAU, rektorer, kommuner og media har vært strålende.

– Slevik skole er blant skolene som i mange år har spart til interaktive tavler. Vi har så langt vært misunnelige på de skolene som har kunnet ta i bruk slike verktøy i undervis-ningen. Med gaven fra SpareBank 1 åpner en helt annen verden seg for elevene og lærerne, og vi er veldig takknemlig for at vår lokal-bank muliggjør dette, forteller virksomhets-leder Anne Karin Røtne ved Slevik.

Det var i høst hovedstyret i Rygge-Vaaler vedtok å bruke penger fra bankens gavefond

for å kjøpe inn interaktive tavler. Hva er vel mer «allmennyttig» enn å støtte opp under udanning av fremtidens arbeidstakere?

– Vi ville vise gjennom et konkret tiltak at vi er en lokal bedrift som tar samfunnsansvar på alvor, forklarer informasjonssjef Ivar A. Christoffersen. En ekstra positiv dimensjon har vært den interne stoltheten gaven har bidratt til, legger han til.

forberedt på skepsis

Som privat bidragsyter til lokalmiljøet opplever mange skepsis til gaver og dona-sjoner. SpareBank 1 Rygge-Vaaler var klar over denne problematikken og brukte derfor tid på å engasjere og informere lokalpoliti-kere, media og skolene.

Gjennom en landsomfattende undersøkelse der 1000 foreldre svarte på mange forhold rundt skole og kilde til digital kompetanse, fikk de blant annet svar på at 4 av 10 syntes skolen var godt nok utstyrt teknisk og nesten 7 av 10 synes det er greit at det private bidrar med digitale læremidler til skolen.

FaKTaFinnesirundt40prosentavnorskeklasser (Storbritannia er «best i klassen»med73prosentdekning).Flere lærere tar vekttall i effektiv bruk av interaktive tavler. en interaktiv tavle er koplet til en PC,medprojektoroghøytalere.

Bruksmuligheter:

• Erstattergrønn-tavle,kritt, whiteboard, tusjer, svamp, prosjektor m/ lerret og kart-ruller.

• Lærerekan«skrive ferdig» tavlenotater i forkant, slik at tiden brukes til formidling og ikke selve skrivingen.

•Detkantilenhvertidskrives (tegnes/strykes)overdetsom står på tavlen.

• Tavlenotaterkanlagres,sendes til e-postmottaker/ Fronter eller skrives ut.

•Undervisningsoppleggetkanlett gjenbrukes flere klasser, deles med andre lærere, eller til og med sendes hjemmet, dersom eleven er syk.

•Nårtimenavsluttes,kaninn- holdet lagres for å fullføre et resonnement eller repetere det som ble gjort sist.

– SpareBank 1 rygge-Vaaler har gitt interaktive tavler til barne- og ung-domskoler i sitt nærmiljø og bidrar med dette til å redusere forskjellene i det digitale tilbudet ved skolene. Gavedrysset har fått skoleledere og politikere til å juble og lokalbanksjefene har fått mye skryt.

digitalt kunnskapsløft

tekst og foto Hilde Kallevig nyhet


Hva har Bjarne Håkon Hanssen, alexandra plahte, Jon M. Hippe og roar Flåthen felles? Jo, de er alle kjent for å være Norges fremste eksperter på pensjon. Men det var ikke det vi tenkte på. De var alle med på å gjøre årets viktigste pensjonskonferanse til en stor suksess – på hver sin måte.

På selveste kvinnedagen arrangerte SpareBank 1 Livs- forsikring en stor pensjonskonferanse i Oslo med over 120 deltakere fra hele alliansen.

– Tilbakemeldingene fra deltakerne viser at dette var veldig nyttig og inspirerende, forteller Hilde Baalsrud Osen, leder Distribusjon PM i SpareBank 1 Livsforsikring og en av initiativtakerne til denne konferansen. – Det er viktig å skape møteplasser i alliansen for alle som jobber med pensjon og trygghet. Slik at vi sammen kan bygge kompetanse og sikre påfyll av kunnskap gjennom gode inspirerende og kunnskapsrike foredragholdere, både eksternt og internt.

En annen klar fordel er nettverksbyggingen. Mange jobber med akkurat de samme problemstillingene – og hvorfor da ikke lære av hverandre. Tilbakemeldingene har vært svært gode, så livselskapet lover at dette skal bli en årlig samling. Vi gleder oss til neste gang.

på en snor

Som pensjonsperler

LiVe-blogget fra konferansen Fulgte du med på Markedsplassene denne dagen? Vi liVe-blogget fra konferansen. Her er fire sitater som er verdt å merke seg – for mer input se Markedsplassen.

3 fra alexandra plahte, fra Steenberg&plahte:

«Pensjon er mer enn Folketrygden. Det handler om trygghet i alle faser. Hva om det smeller i morgen?».

«Det er ikke et spørsmål om når du skal gå av med pensjon, men når du skal ta ut pensjonen din».

«Ta utgangspunkt i den gode rådgivningssamtalen. På den måten får kunden tillit til oss. kundene vet ikke hva de skal spørre om eller hvor de skal rette spørsmålene”.

«Vi går inn i SpareBank 1s tiår – hvis vi vil. Vi har en unik markedsposisjon som vi nå må utnytte i pensjonsarbeidet».Kirsten idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

tekst Christian Brosstad Foto Lasse Lerdahl penSjonSkonFerAnSen 2011


2 fra astrid norheim, dir. sparing og plassering SpareBank 1 Sr-Bank

«Folk flest vet for lite om pensjon. Vi må ta ansvar for å lære opp kundene. Vi må skille ut denne type sparing fra all annen sparing. Pensjon er noe annet. Være tydelige på hva som er pensjonskapital».

«Det er ingen snarveier. Det hele starter ved kundens økonomiske situasjon og behov – ikke om man skal spare 500,- eller 1000,- i mnd».

4 fra Bjarne Håkon Hanssen, eks-statsråd og nå partner i First House

«Nå har jeg vel snakket i snart 20 min. På denne tiden har levealderen steget med 2 min i dette landet».

«Det gamle pensjonssystemet manglet incentiver til å jobbe. Hvis du har full opptjening ved 40 år, hvorfor da jobbe mer?. Det andre problemet var minstepensjons-fella – du kan ha jobbet deltid med lav lønn over lang tid og får samme pensjon som de som ikke har jobbet. Det tredje er manglende fleksibilitet i systemet. Det gamle systemet var dårlig å koble arbeid og pensjon. Dessuten var det jo manglende bærekraft i det gamle systemet med økende levealder».

«Nå teller alle år med. All inntekt teller mer (opp til 7,1 G). Av alt du tjener, så avsetter du av til din egen pensjonsformue avhenger av hvor mye du tjener. Din egen konto hos Staten altså :) Dette ligner veldig mye på vanlig sparing. Folk vil se på folketrygden som tvungen

sparing. Fra 62 år kan du begynne å bruke av den (full fleksibilitet). Det er dine penger».

«Dere må tilby enkle, robuste, langsiktige og forutsigbare pensjonsspareprodukter».

4 fra roar flåthen,lO-leder

«Pensjon er utsatt lønn. Det er en ting jeg er veldig fornøyd med når det gjelder det nye pensjonssystemet: Det skal lønne seg å arbeide».

«Det er en ting i Folketrygden som jeg tror vi er nødt å se på: det er for mange som faller utenfor – spesielt de med lav lønn».

«LO har vi lenge hatt som mål å harmonisere pensjonene i offentlig og privat sektor. krav: 2/3 i pensjon. Stor utfor-dring i privat sektor hvor mange har minimumsordning».

«en utfordring til bransjen: Minst mulig adm.kostnader og mest mulig pensjon. Mer pensjon for pengene. Viktig i tariffoppgjørene fremover».

2 fra kirsten idebøen, administrerende direktør i SpareBank 1 Gruppen

«Vi går inn i SpareBank 1s tiår – hvis vi vil. Vi har en unik markedsposisjon som vi nå må utnytte i pensjons-arbeidet».

«Vi skal vinne pensjonsmarkedet».

«Det er en ting i Folketrygden som jeg tror vi er nødt å se på: det er for mange som faller utenfor – spesielt de med lav lønn». lO-leder roar Flåthen


aLLianseNyTT

david lynch møter kinesiske «snikende tiger, skjult drake». episk. annerledes, men veldig vakkert. 9 av 10 ser rådgiveren i reklamefilmen; resten tror hun er elskerinnen eller hennes «mørke side». åpner for mange tolkninger. sparebank 1 er modig. dette er tøft. sort/hvitt – det må være sparebank 1! garantert tatoveringsfri. Min bank!

Uttalelsene og reaksjonene har vært mange på SpareBank 1s nye konsept «Vi er der du er i livet». Markedsrådet i SpareBank 1, med de markedsansvarlige i bankene og Gruppen i sin midte, har gjort spennende og dristige valg. I en verden der humor og mini-sjokk brukes for å vekke TV-publikummet, har SpareBank 1 valgt å vise frem rådgiveren – og basistjenestene – på vår særegne måte.

Selv om mye fokus alltid starter på «den lange filmen» i et konsept, har også denne kampanjen mange og ulike konsepter. Nå kommer de kortere produkt-/tjenestefilmene – først om lån og rådgiveren. De samme budskapene ser vi på trykk i de store avisenes helgeutgaver – og vi ser store nettsteder som eksempelvis VG Nett har solide innslag fra samme kampanjen. Og vi bruker egne nettsteder, sosiale medier og alt av tilgjengelige kanaler for å fortelle budskapet.

Følg med fremover! Vi er der kundene er i livet – og i landet!

Vi er der du er i livet!


all

ian

se

ny

tt

Spareråd til kvinner:Ta ansvar for det gode livAlle må ta større ansvar for egen pensjon under den nye folketrygden. Kvinner ligger bak menn – men tar du ansvar nå, kan du nyte det gode liv senere. TEKST: MARI HULT. FOTO: JAN INGE HAGA

– Mange er ikke klar over at inntektene går så kraftig

ned når yrkeskarrieren er slutt. Vi må øke folks kunn-

skap om pensjon, sier Ingrid Veen Skjæveland, nyslått

leder for plassering, sparing og pensjon i SpareBank 1

SR-Bank. Banken satser stort på dette området – for det trenges.

Ifølge en ny undersøkelse som Respons Analyse har utført for SpareBank 1, må hele seks av ti spare for å nå

egne inntektsmål i pensjonstiden, og over halvparten

av de spurte visste ikke hva de kom til å få i pensjon. ”Den nye folketrygden er forutsigbar, og lettere å forstå. Men reformen ram-mer særlig kvinner som velger å være hjemme i en periode, dem som har valgt å studere og dem med høy inntekt.”

RAMMER SÆRLIG KVINNERFra neste år er det ikke lenger de 20 beste årene i yrkes-

livet, men alle årene som teller når pensjonen skal regnes ut. Folk må ta mer ansvar for pensjonen sin, ettersom en vil få utbetalt betydelig mindre enn det en

har i lønn i dag.

– Den nye folketrygden er forutsigbar, og lettere å forstå.

Alle må ta større ansvar selv. Men den nye pensjons-reformen rammer særlig kvinner som velger å være hjemme i en periode, poengterer Veen Skjæveland. Hun har følgende budskap:

– Femti prosent av alle ekteskap ender med skilsmisse.

Menn velger oftere en karrierevei, og helt eller delvis

hjemmeværende damer må gjerne starte helt på nytt.

PLANLEGG EN GOD FREMTID: Pensjonsreformen gjør at du får mindre

å rutte med når du blir gammel enn du har i dag. Men sparer du selv, kan du gå en god fremtid i møte.

– Pensjon er et stort område, og det er en spennende oppgave å få være med å forberede banken på det som kommer, sier leder Ingrid Veen Skjæveland i avdeling for plassering, sparing og pensjon i SpareBank 1 SR-Bank. Etter å ha jobbet med dette i ni år, har hun god oversikt over alle problemstillinger.

19

KVINNER OG PENSJON

1818

19

Øker kompetansen innenfor pensjon

«Vi har tatt et standpunkt. Kombinasjonen av autoriseringen av finansielle rådgivere og det at vi skal bli profesjonelle i rådgivingen i temaet pensjon, krever kompetanse.».

pensjonsprosjektet «God fremtid for deg og dine» har på bakgrunn av initiativ fra markedsstyret utviklet en fremtidsrettet plattform for pensjon i SpareBank 1- alliansen.

SR-Bank har i tråd med prosjektet kommet godt i gang med sine tiltak. Ingrid Skjæveland, leder for sparing og pensjon i SR-Bank har tett dialog med SpareBank 1 Livsforsikring og NAV. Skjæveland forteller at det nå foregår en massiv opplæring innen pensjon internt i SR-Bank, av både ledere og rådgivere utover AFR.

– Vi har tatt et standpunkt. Kombinasjonen av autoriseringen av finansielle rådgivere og det at vi skal bli profesjonelle i rådgivningen i temaet pensjon, krever kompetanse. Og vi fort-setter å jobbe med å øke kompetansen rundt pensjon på ulike arenaer. I tillegg til å fokusere på fag og ferdigheter og bruk av rådgivnings-verktøy, jobber vi med å få temaet pensjon ut til kundene.

Det jobbes med ekstern profilering ved hjelp av interne krefter. Her følger et eksempel; følgende faksimile, om kvinner og pensjon, er hentet fra SR-Banks kundemagasin Tett På.


Spareråd til kvinner:Ta ansvar for det gode livAlle må ta større ansvar for egen pensjon under den nye folketrygden. Kvinner ligger bak menn – men tar du ansvar nå, kan du nyte det gode liv senere. TEKST: MARI HULT. FOTO: JAN INGE HAGA

– Mange er ikke klar over at inntektene går så kraftig

ned når yrkeskarrieren er slutt. Vi må øke folks kunn-

skap om pensjon, sier Ingrid Veen Skjæveland, nyslått

leder for plassering, sparing og pensjon i SpareBank 1

SR-Bank. Banken satser stort på dette området – for det trenges.

Ifølge en ny undersøkelse som Respons Analyse har utført for SpareBank 1, må hele seks av ti spare for å nå

egne inntektsmål i pensjonstiden, og over halvparten

av de spurte visste ikke hva de kom til å få i pensjon. ”Den nye folketrygden er forutsigbar, og lettere å forstå. Men reformen ram-mer særlig kvinner som velger å være hjemme i en periode, dem som har valgt å studere og dem med høy inntekt.”

RAMMER SÆRLIG KVINNERFra neste år er det ikke lenger de 20 beste årene i yrkes-

livet, men alle årene som teller når pensjonen skal regnes ut. Folk må ta mer ansvar for pensjonen sin, ettersom en vil få utbetalt betydelig mindre enn det en

har i lønn i dag.

– Den nye folketrygden er forutsigbar, og lettere å forstå.

Alle må ta større ansvar selv. Men den nye pensjons-reformen rammer særlig kvinner som velger å være hjemme i en periode, poengterer Veen Skjæveland. Hun har følgende budskap:

– Femti prosent av alle ekteskap ender med skilsmisse.

Menn velger oftere en karrierevei, og helt eller delvis

hjemmeværende damer må gjerne starte helt på nytt.

PLANLEGG EN GOD FREMTID: Pensjonsreformen gjør at du får mindre

å rutte med når du blir gammel enn du har i dag. Men sparer du selv, kan du gå en god fremtid i møte.

– Pensjon er et stort område, og det er en spennende oppgave å få være med å forberede banken på det som kommer, sier leder Ingrid Veen Skjæveland i avdeling for plassering, sparing og pensjon i SpareBank 1 SR-Bank. Etter å ha jobbet med dette i ni år, har hun god oversikt over alle problemstillinger.

19

KVINNER OG PENSJON

1818

19

Faksimile fra Sr-Banks kundemagasin Tett På.

«Fra neste år er det ikke lenger de 20 beste årene i yrkeslivet, men alle årene som teller når

pensjonen skal regnes ut».


MO

ney

a

llia

ns

en

ytt

Baard Slattelid (foto: Jan Inge Haga).

– Som en konsekvens av at SMS nå skal inte-greres som en funksjon i nettbanken, får man også vennebetaling med på kjøpet, sier Baard Slaattelid, systemeier mobil. Han forteller at kundene nå kan gå inn i nettbanken og legge til forhåndsgodkjente mottagere for SMS-betaling.

– For å legge til «SMS med vennebetaling» registrerer du navn samt mottagerkonto. Deretter kan du lett overføre penger via SMS til andre enn deg selv. I tillegg til å kunne legge til sporadiske overføringer for kaffe, middag og øl etc, kan du også eksempelvis legge til fast ukelønn for dine barn. Slaattelid har troen på at dette blir en suksess.

– Løsningen er etterspurt av kundene våre, og er i tillegg noe hovedkonkurrentene våre tilbyr.

Skylder du kompisen en øl etter en fuktig natt på byen?

«SMS med venne-betaling» lanseres i begynnelsen av juni.

oM selvbetjent bank

«SMS med vennebetaling» er et ledd i «Program Selvbetjent Bank». Prosjektleder Aslaug Spilde forteller at SpareBank 1 i løpet av 2012 skal vinne tilbake posisjonen som ledende i de selvbetjente kanalene. På denne måten skal kundene få rådgivning, og mulighet til å kjøpe og kommunisere med banken. – Målet med prosjektet er å få et stort konkurransefortrinn gjennom høy rådgiverkompetanse, produktbredde og tilgjengelighet i alle kanaler, sier hun.

Fra begynnelsen av juni kan du enkelt betale tilbake det du har lånt ved hjelp av «SMS med vennebetaling».


Vi ser det ofte. De unge kjøper en pølse og en cola, og drar kortet. De gidder ikke gå omveien om cash, ikke engang til småkjøp. Nå kommer

det varsler om færre minibanker og dårligere vilkår for gammeldags kontantuttak.

Det tar nok tid før pengesedler er en saga blott, men de er allerede et sentralt stykke kulturhistorie. Norges Bank har sendt ut sedler i snart 200 år. De første sedlene etter at pengeenheten ble endret fra spesiedaler til kroner i 1875, hadde bilde av Oscar 2, konge av Sverige og Norge fra 1872 til unionsopp-løsningen i 1905. Menneskene som siden er avbildet er valgt med omhu, som bevisste signaler om viktige sider ved samfunnet. Den første kvinne som prydet våre penge-sedler var feminist og forfatter Camilla Collett, på 100-lappen fra 1979. I 1984 inntok den nynorske dikterhøvdingen Aasmund Olavsson Vinje 50-lappen. Fra da av stod det både Norge og Noreg på sedlene.

Dette er eksempler på at sedlene skulle formidle andre verdier enn kun pålydende beløp. Utenfor EU og pengeunionen har vi fremdeles våre egne penger. Symbolikken fra nåværende seddelserie, nummer sju i rekken, går nok likevel mange hus forbi. Noen av oss tror ennå at en hundrelapp er en Camilla, og at det er Bjørnsons skjegg som er på femtilappen. Før vi sjekker og ser at det er operasanger Kirsten Flagstad og eventyr-samler Peter Chr. Asbjørnsen.

kinesisk pengebudskap

I Kina er signalene tydeligere – og viktigere. Mange turister på Kina-besøk tror det brede Mao-fjeset på yuan-sedlene er en etter- levning fra forgangen tid. Slik er det ikke. Først 22 år etter at hans død dukket Mao Zedong opp på hele seddelserien. Den ble gitt ut ved 50 års markeringen for opprettelsen av Folkerepublikken Kina i 1999. Slik bidro sedlene til å gi daværende makthavere legiti-mitet som naturlige arvtakere etter nasjonens

MO

ney

grunnlegger, samtidig som det meste av Maos politikk for lengst var kastet på skraphaugen.

Første gang Mao var å finne på kinesiske pengesedler var på hundreseddelen fra 1990, da sammen med tre andre av kommunis-tenes første og største helter, Zhu De, Zhou Enlai og Liu Shaoqi. I 1999 seiret han også i denne maktkampen og var alene igjen på sedlene. På femtiseddelen fra 1999 er det Mao på framsiden. Bak ruver Potala-palasset, Dalai Lamas vinterbolig i Lhasa i Tibet, kun krydret med tallet 50. Slik viste Kina hvor de mener Tibet hører hjemme, nøyaktig 50 år etter Dalai Lamas flukt til India.

Kinas økonomiske suksess de senere år har endret verden, og har blitt en viktig motor i den globale økonomien. Men verdifastset-telsen av kinesiske yuan er gjenstand for internasjonal disputt, ikke minst er USA kritisk. Budskapet selve sedlene sender ut på hjemmebane er ment å være udiskutabelt.

Mange spår at vi går mot et «pengeløst» samfunn. i så fall forsvinner også et virkemiddel for nasjonsbygging og politiske signaler. Tekst: Dagfinn aannonsen og Terje Svabø

tALKS


kort sagt

SpareBank 1-alliansen er et forpliktende samarbeid mellom SpareBank 1 Nord-Norge, SpareBank 1 SMN, SpareBank 1 SR-Bank, Sparebanken Hedmark, Samarbeidende Sparebanker AS og LO. Banksamarbeidet er tuftet på en omfattende samarbeidsavtale som regulerer den enkelte banks rettigheter og plikter. Målet med alli-ansesamarbeidet er å befeste og videreutvikle bankenes stilling som solide, selvstendige banker med trygg forankring i sine markeder.

DEsTørsTErEgIONBANkENEIsPArEBANk1-ALLIANsENSpareBank 1 Nord-Norge • tlf. 0 22 44 • fax. 77 62 25 71SpareBank 1 SMN • tlf. 07300 • fax. 73 58 53 84SpareBank 1 SR-Bank • tlf. 02002 • fax. 51 88 22 78Sparebanken Hedmark • tlf. 62 51 20 00 • fax. 62 53 29 75

Sparebank 1 -allianSen

SAMArBeIdende SPAreBAnKer AS – LOKALe BAnKer I sPArEBANk1-ALLIANsENSpareBank 1 Gudbrandsdal • tlf. 61 21 80 00 • fax. 61 29 52 02/01SpareBank 1 Hallingdal • tlf. 03202 • fax. 32 02 39 01SpareBank 1 Buskerud-Vestfold • tlf. 02480 • fax. 33 46 22 36SpareBank 1 Ringerike Hadeland • tlf. 32 11 33 00 • fax. 32 11 33 01SpareBank 1 Nordvest • tlf. 03900 • fax. 71 58 01 50SpareBank 1 Telemark • tlf. 35 58 89 00 • fax. 35 53 02 18

Lykkes med skadeforsikringpå få år har Sparebanken Hedmark mer enn doblet markedsandelene på skadeforsikring; fra under 10 til over 20 prosent – både på BM og pM. Solide forretningsplaner, riktig kompetanse og målbevisst jobbing har bidratt til suksessen, sier fagsjef forsikring pM Kjetil Nyborg og banksjef BM skadeforsikring rolf ekerhaugen.

– Da vi startet opp gjorde vi et betydelig kart-leggingsarbeid for å få oversikt over markedet for skadeforsikring i Hedmark. Dette gjaldt både markedsstørrelser og andeler. Vi var opptatt av å skaffe oss et godt beslutnings-grunnlag for hvor omfattende vi skulle satse og organisere arbeidet. Vi snakket også med andre alliansebanker for å få oppstartshjelp. Kartleggingen endte med solide forretnings-planer, forteller Ekerhaugen og Nyborg.

rekruttering og lo-satsing

Det neste banken gjorde, var å satse på riktig kompetanse. I løpet av første halvår i 2007 rekrutterte de rundt 15 medarbeidere med betydelig forsikringskompetanse. I tillegg kjørte banken et bredt skoleringsopplegg for bredderådgivere og PM-medarbeidere.Banken har også jobbet målbevisst med rela-sjonen til LO i Hedmark, og begynner å se gode resultater av det.

veien videre

– Vi skal ha de gode bank- og forsikrings- kundene. På bedriftsmarkedet ønsker vi å nå en markedsandel på 30 prosent ved utgangen av 2012. I dag er markedsandelen cirka 20 prosent, sier Ekerhaugen. På privatmarkedet skal vi fortsette å øke markedsandelen og ha posisjonen som den ledende aktør innen bank og forsikring. Det skal vi gjøre gjennom strukturerte og pro- aktive tiltak i alle kanaler, avslutter Nyborg.

Rolf EkerhaugenKjetil Nyborg

eiendomsMegler 1 næringseiendom i vekst – til stede for alliansebankene

Eiendomsmegler 1 Næringseiendom øker sin oppdragsmengde jevnt og trutt, og er et slagkraftig kompetan-sesenter som selskapene og bankene i alliansen vil høste fordeler av å samhandle med.

– Det er helt naturlig at selskapene og bankene i SpareBank 1-alliansen bruker sine egne ved salg og utleie av næringseiendom. Vi yter kvalitet i alle ledd og er både best og rimeligst. Samhandling og kryssalg gir merpotensiale for begge parter og utgjør en vinn- vinn situasjon for både SpareBank 1 og EiendomsMegler 1, sier Knut Holter, leder EiendomsMegler 1Næringseiendom.


kort sagt

Halden SpareBank 1 • tlf. 08850 • fax. 69 17 88 10SpareBank 1 Lom og Skjåk • tlf. 61 21 90 00 • fax. 61 21 90 01SpareBank 1 Modum • tlf. 32 78 19 00 • fax. 32 78 19 01SpareBank 1 Nøtterøy - Tønsberg • tlf. 33 30 41 00 • fax. 33 30 41 97Rygge-Vaaler Sparebank • tlf. 69 24 57 00 • fax. 69 24 57 10SpareBank 1 Søre Sunnmøre • tlf. 70 07 41 00 • fax. 70 07 41 02SpareBank 1 Hardanger • tlf. 53 67 11 00 • fax. 53 67 11 31

PrODUkTsELskAP,sPArEBANk1grUPPENSpareBank 1 Livsforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Skadeforsikring AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Medlemskort AS • tlf. 815 32 600 • faks 21 02 89 50ODIN Forvaltning AS • tlf. 22 01 02 03 • faks 22 01 02 01Argo Securities • tlf. 24 14 74 00 • faks 24 14 74 01SpareBank 1 Gruppen Finans AS • tlf. 21 02 50 50SpareBank 1 Næringskreditt

BAnKeIde SeLSKAPBank 1 Oslo – Akershus AS • tlf. 07040EiendomsMegler 1 • tlf. 800 34 363SpareBank 1 Boligkreditt AS • tlf. 51 50 94 13BN Bank ASA • tlf. 73 89 20 00 • faks 73 53 15 21

Send inn de tre tallene i de røde ringene, fra høyre mot venstre, og bli med i trekningen av en forundringspakke!Mail:[email protected]:sudokunr2

riktig svar på sudoku 1-11: 339vinner: inger elisabeth lønset,Kunderådgiver, SMN

SUDOKU MiDDelS

9

95

5

5

2

3

3

3

64

8

7

6

2

7

11

4

4

2

1

1

8

8

fra barneMunnselMa, 4 år

Hva er en finansiell autorisert rådgiver? – Kanskje er det en sånn som snurrer fort fort rundt også må man si «gå i spinn».

ny allianseavtale på medieovervåking Vet du hva som skrives om SpareBank 1 i mediene? Hva sier folk om oss på Twitter, blogger eller Facebook?

Vi vet det – og nå skal vi bli enda flinkere i alliansen. En forutsetning for at vi skal kunne skaffe oss en bred og god oversikt over hva som skrives og snakkes om oss i tradisjonelle og sosiale medier, er et effektivt medieovervåkingsverktøy. Tidligere har det vært slik at hver enkelt bank i alliansen har inngått selvstendige avtaler, nå gjør vi dette sammen. I løpet av våren skal de bankene som ønsker det slutte seg til en rammeavtale med Retri-ever – en av Norges beste på medieovervåking. SpareBank 1 SMN bruker Retriever i dag og er svært fornøyd. Har du spørsmål om avtalen, ta kontakt med markeds- eller informasjonsansvarlige i din egen bank.

Les mer på http://www.retriever.no

hva overvåker vi?

Gjennom Retriever overvåker vi nyhetsbildet til enhver tid. Det gjelder papiraviser, nettaviser, blogger og TV/radio. Disse klippene legges ut som en feed på SPiN. I tillegg får vi et overblikk over hvordan SpareBank 1 omtales i sosiale medier.

Visste du at Sparebanken Hedmark skal satse i Oppland?

Sparebanken Hedmark åpner nå bank- kontorer i Oppland. – Vår ambisjon er å etablere oss tungt i hele Mjøs-regionen, sier Richard Heiberg, administrerende direktør i Sparebanken Hedmark.

– Detaljer rundt den framtidige driften er ennå ikke på plass. Men den viktigste beslutningen har representantskapet nå tatt, slik at vi kan starte planleggingen. Målet er å åpne egne kontorer på Lillehammer og Gjøvik i løpet av andre halvår 2011, sier Richard Heiberg. Hvorfor gjør banken dette?Sparebanken Hedmark vil utvide sitt markedsområde i Innlandet. Mjøs- regionen er det området som har størst vekst. Vi har en sterk posisjon på Hedmarken, og den ønsker vi at skal komme hele Mjøs- regionen til gode. Derfor er det naturlig å ta skrittet over i nabofylket. Oppland er interessant av flere grunner. Det er store demografiske og kulturelle likheter, og folkelynnet er kjent. I tillegg mangler Oppland en sterk, regionalt forankret sparebank med tilsvarende posisjon som Sparebanken Hedmark.

Vet du om saker, temaer eller personer som fortjener omtale i MellomOss?

Tips meg på mail: [email protected]

tips til neste nummer!


et Øyeblikksbilde

Signering av ny sponsoravtale med Viking 1.mars11.36iBjergsted,stavanger AdministrerendedirektøriEiendomsMegler1,knutsirevåg,administrerendedirektørispareBank1sr-Bank,ArneAustreid,Viking-direktørBjarneBerntsenogadministrerendedirektørispareBank1sr-Finans,Anne-ChristineJoys.

Fot

o: A

net

te V

årvi

k


utgiver av «MellomOss»: SpareBank 1 Gruppen aS for SpareBank 1-alliansen ansvarlig redaktør: ThoralfGranerød•mob.91830369

redaktør: MaykaBrevik•mob.97030853e-post redaktør: [email protected]

5 utgaver per år Distribueres til ansatte i SpareBank 1-alliansen.

Opplag 7500

Layout: KirellDesign•mob.97676665trykk: MerkurTrykkAS•tlf.23339200

SpareBank 1 Gruppen er ikke ansvarlig for – eller nødvendigvis enig i – uttalelser eller meninger uttrykt av bidragsytere eller intervjuobjekter. «MellomOss» lar seg gjerne

siteres fra, men det skal da følges av henvisning til bladets navn og utgiver.

Fot

o: A

net

te V

årvi

k

mellomoss nr. 2 2011

Documents