Marginaliserende praksiser for elever som benytter

alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)i skolen

Jørn Østvik, Seniorrådgiver Statped FoU / PhD stipendiat NTNU

Inkluderende opplæring for alle elever

Nasjonale og internasjonale føringerElever med spesialundervisning har en plass i det ordinære opplæringssystemet(UNESCO 1994; Utdanningsdirektoratet 2006)

Mål for individet + mål for samfunnet

2

Inkluderende opplæring er krevende

Teoretiske utfordringerMangler omforent forståelse av inkludering (Ainscow et al. 2006; Mitchell 2005)

Praktiske utfordringerHvordan operasjonalisere inkludering? (Fasting 2013; Haug 2014)

Uønskede konsekvenserElever med funksjonsnedsettelser tilbringer mindre tid i klassen, tendensen øker med stigende alder (Wendelborg og Tøssebro 2008)

3

Hva er inkludering?

Ainscow (2005)

• Kontinuerlig prosess• Identifisering og

eliminering av barrierer• Tilstedeværelse,

deltakelse og utbytte• Oppmerksomhet på

sårbare grupper

Qvortrup (2012)

• Fysisk inkludering (tilstedeværelse)

• Sosial inkludering (deltakelse)

• Opplevd inkludering

Haug (2014)

• Økt fellesskap• Deltakelse• Demokratisering• Utbytte for elevene

Meningsfull deltakelse i et fellesskap for alle elever?

• Formelle, organisert av voksne• For barn og voksne• Andre fellesskap, organisert av

voksne• Selv-organiserende, organisert

av barn• Bare for barn 4

Noen konsekvenser av lav deltakelse

Begrenset deltakelse i aktiviteter i den ordinære opplæringen har negativ påvirkning på deltakelse i klassen (Wendelborg og Tøssebro, 2011)

Begrenset deltakelse på skolen har negativ påvirkning på deltakelse i fritiden blant elever med særskilte behov (Wendelborg og Kvello 2010)

Hvilken sammenheng er det mellom inkluderende opplæring og utviklingen av sosiale relasjoner til medelever?

Skolen: viktig arena for utvikling av vennskap

5

Sosialt liv på skolen til elever som bruker ASK – Hva vet vi?

Liten kunnskap om det sosiale livet på skolen til elever som bruker ASK (Chung med flere 2012; Østvik med flere 2016)Delte erfaringer viktig for sosial samhandling og vennskap (Anderson med flere 2011)Deltar i færre aktiviteter og sjeldnere i aktiviteter enn medelever uten funksjonsnedsettelser (Raghavendra med flere 2012; Thirumanickam med flere 2011)Mangler støtte til selv å velge kommunikasjonspartnere (Fisher og Shogren 2012)Tilbringer betydelig tid utenfor klassen/klasserommet (Chung med flere 2012; Batorowicz med flere 2014)

6

Norsk studie

Østvik, J., Balandin, S., Ytterhus, B. (2017). A “Visitor in the Class”: Marginalization of Students Using AAC in Mainstream Education Classes, Journal of Developmental and Physical Disabilities, 1-23. doi:10.1007/s10882-017-9533-5

ProblemstillingerHvilke typer aktiviteter samhandler elever med ASK og andre elever i?Hvilke perspektiver på inkludering av elever med ASK har medelever, foreldre, og ansatte i skolen?Hvilken rolle har ansatte i skolen i inkludering av elever med ASK?

7

Doktorgradsstudie om vennskap blant elever som benytter ASK

Barn som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)Studien omfatter

7 elever i 1. – 4. trinn som benytter ASK10 medelever6 foreldre18 ansatte i skolen

DybdeintervjuDeltakende observasjon

8

Funn fra studien

Besøkende i egen klasse

Ambivalens og motsetninger

Mangel på omforente rammer

9

Marginalisering av elever som brukte

ASK

Begrensninger i samvær med

elever i klassen

Besøkende i egen klasse

Marginalisering av elever som brukte

ASK

10

Besøkende i egen klasse

Tilskrevet rollen som gjestAnnerledes gjesterolle

Primært fysisk tilstedeværelseLiten deltakelse og samhandling med medelever

I praksis personer som kommer på besøk mer enn ventede og ønskede gjester?

11

Marginalisering av elever som brukte ASK

Ute av klassen i mer enn 50 % av tidenFlerdelt tilhørighetIndikatorer for tilhørighet til klassenEkskluderende praksiser

12

Marginalisering av elever som brukte

ASK

Begrensninger i samvær med

elever i klassen

Besøkende i egen klasse

Begrensninger i samvær med

elever i klassen

13

Deltakelse i avgrensede typer aktiviteter

AktivitetstyperPraktiske aktiviteter Mindre teoriladede fag (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk)LekSosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk)MorgensamlingerFriminuttMåltiderSFO

Aktiviteter de selv ønsketMedelever tilpasset lekaktivitetene

14

Deltakelse i klassen under visse betingelser

Begrenset samværstid med elever i klassen

Deltakelse i deler av enkelttimer eller på enkelte dager

Avgrenset til:Fag med mindre teoretisk innhold (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk)Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk)Morgensamlinger

Kun 2 av 18 ansatte stilte spørsmål om slik praksis

15

Endring i klassedeltakelse over tid

16

Positive erfaringer med klassedeltakelse (naturfag, samfunnsfag, Zippys venner)Utvikling av kommunikasjonsferdigheter

Økte forskjeller i skoleprestasjonerReduserte initiativ til kontakt fra medeleverFærre morgensamlingerØkt oppmerksomhet på fageneFærre lekaktiviteter

Individuelle aktiviteter reduserer samværstid i klassen

Individuelle aktiviteterSpesialundervisningFysisk treningIndividuelt tilpassede måltid (sondeernæring m.m.)Personlig hygiene (toalett, intimstell m.m.)HviletidEgen transport til/fra skolen

Betydelige tidsressurser på individuelle aktiviteter

Gjennomført alene eller med voksenReduserte disponibel tid til samvær med elever i klassenAnsett som nødvendige av skolepersonalet og foreldrene –etterspurte ikke alternativ praksis

17

Friminutt

Samtlige elever med ASK brukte mindre tid i friminutt enn medelever, vanligvis

ett friminutt pr dag, i tre til fem dager i uken, med varighet 10 – 30 min

Årsaker til fravær i friminuttIndividuelle aktiviteterTidkrevende påkledningMotstand fra elevene (dårlig vær, ensomhet)

18

Begrenset samhandling mellom elevene

Hovedsakelig initiert av medeleverStort behov for støtte fra ansatteSamtaler av «enkel» karakter

Begrensede temaSpørsmål/svar

Samhandling av kort varighet

19

Alenetid på skolen

I friminuttPå spesialavdelingenPå SFO

20

Tilstedeværelse og deltakelse Møteplasser

Ambivalens og motsetninger

Tilstedeværelse og deltakelse

21

Initiativ til inkluderende opplæring

Forventninger om nytte viktigere enn prinsipper for inkluderende opplæring?Inviterte elever med ASK til deltakelse i aktiviteter de mente elevene kunne ha

interesse avdra fordeler avha forutsetninger for

Foretok endringer i klassens timeplanMål om størst mulig tilstedeværelse i klassenManglende konkretisering av begrepet «inkludering»

22

IntensjonerPraksis

Sårbare møteplasser

Tap eller reduksjon av møteplasser med andre eleverBegrenset elevenes samvær med elever i klassenÅrsaker

Fravær fra klasseromsaktiviteterreduserte samhandlingsmuligheter i påfølgende friminutt

Ansatte la ikke til rette for tilgang til aktiviteterOrganisering av klasserommet begrenset tilfeldige møteplasserMåltider og friminutt lagt til ulike tidspunkt (spesialavdeling vs klasse)Lekeplasser kun tilgjengelig for elever på spesialavdeling

23

Endringer i fysiske omgivelser (tilgjengelighet) og sosiale strukturer (bortfall av møteplasser)Støyende omgivelserManglende vokseninitiativ til å legge til rette for samhandling mellom eleverManglende samordning av aktiviteter på spesialavdelingen og i klassenKjønnsdelte grupper (stor konkurranse/selvhevdelse mellom gutter svekket mulighetene for samhandling)

Kontekstuelle faktorer som svekket samhandling

24

Kontekstuelle faktorer som fremmet samhandling

Praktiske aktiviteter Lek med få regler, lek/aktiviteter med små motoriske krav

Aktiv medvirkning fra skolepersonaletOrganisering av aktiviteter, støtte i samhandling og kommunikasjon, støtte i sosiale relasjoner

Deltakelse i mindre grupper med eleverGodt vær

Flere initiativ fra skolepersonalet til å være uteStyrket elevenes motivasjon til å være ute

25

Tilslørte mål for sosial utvikling

Uenigheter om

opplærings-tilbudet

Behov for opplæring

og veiledning

Lite samarbeid

mellom kolleger

Mangel på omforente rammer

26

Manglende samsvar i beskrivelser av elevenes målAnsatte til hver av elevene beskrev mål for sosial utviklingFire av sju kontaktlærere kjente ikke til elevens mål for sosial utvikling

Tilslørte mål for sosial utvikling

Mål for sosial

utvikling

Avvisereksistensen

av mål

Bekreftereksistensen

av mål

Beskrivermål

27

Eksempler på mål om sosial utvikling

Bli mer uavhengig av voksne i samvær med medeleverVære alene med medelever i friminuttet

Være del av og samhandle med elever i klassenTilbringe tid med klassen hver dag og så ofte som mulig

Ta initiativ overfor medeleverInitiere og delta i lek

Delta i aktiviteter med medelever i klassenLære og delta i spill og leker (rolleleker, regelleker)

Utvikle sosiale relasjoner til medeleverEtablere minst èn sosial relasjon til en elev i klassen

28

Uenigheter om opplæringstilbudet

Tilstedeværelse på spesialavdeling fremfor deltakelse i klassenBruk av tid til å utvikle ordforråd på talemaskin

29

Behov for opplæring og veiledning

Manglende erfaring og kompetanse i ASK3 av 18 ansatte rapporterte tilstrekkelig kompetanse i arbeidet med elevenFlertallet hadde noe erfaring, men manglet kunnskap om ASK

30

Lite samarbeid mellom kolleger

Kun 4 av 18 ansatte rapporterte samarbeid om elevens opplæringstilbudMøter mellom spesialpedagog og kolleger på spesialavdelingenMøter mellom spesialpedagog og kontaktlærer

Sporadiske møter: Deling av ukeplaner og halvårsplanerUkentlige møter: planlegging av opplæringen og utarbeidelse av kommunikasjonsmateriell

31

Inkluderendeopplæring

Segregerendeopplæring

Intensjoner om inkluderende opplæring

Ansatte sin løsning på å ivareta elevens definerte behov«Forhandling»

Praksis

Konklusjoner

32

Konklusjon

Manglende samsvar mellom intensjoner om inkluderende opplæring og praksisDilemma mellom intensjoner om inkluderende opplæring og ivaretakelse av elevens definerte behov må løses ad hocÅ være «på besøk i klassen»

samsvarer med funn i andre studierbryter med praksis som fremmer vennskap i noen studierbryter med nasjonale og internasjonale prinsipper

Inkludering må forstås som mer enn fysisk tilstedeværelse –samhandling må prioriteres dersom vennskap skal fremmesArbeid med mål om sosial utvikling må prioriteres

33

Konsekvenser for praksis

Redusere tiden eleven tilbringer ute av klassenHvilke aktiviteter kan legges til klasserommet?Styrke deltakelsen og samhandlingen med medelever

Legge til rette for frekvente og stabile møteplasser med medelever i klassen, i og utenfor klasserommet

Prioritere muligheter for lek, friminuttForankre ansvaret for elevens opplæring til kontaktlærer

Styrke samarbeidet mellom ansatte med ansvar for elevenEtablere, prioritere, følge og evaluere mål for sosial utviklingGi ansatte økt kompetanse og veiledning i ASK og vennskap

34

35

Marginaliserende praksis

Handlingsrom for inkluderende praksis

Takk for meg!

36