Marginaliserende praksiser for elever som benytter
alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)i skolen
Jørn Østvik, Seniorrådgiver Statped FoU / PhD stipendiat NTNU
Inkluderende opplæring for alle elever
Nasjonale og internasjonale føringerElever med spesialundervisning har en plass i det ordinære opplæringssystemet(UNESCO 1994; Utdanningsdirektoratet 2006)
Mål for individet + mål for samfunnet
2
Inkluderende opplæring er krevende
Teoretiske utfordringerMangler omforent forståelse av inkludering (Ainscow et al. 2006; Mitchell 2005)
Praktiske utfordringerHvordan operasjonalisere inkludering? (Fasting 2013; Haug 2014)
Uønskede konsekvenserElever med funksjonsnedsettelser tilbringer mindre tid i klassen, tendensen øker med stigende alder (Wendelborg og Tøssebro 2008)
3
Hva er inkludering?
Ainscow (2005)
• Kontinuerlig prosess• Identifisering og
eliminering av barrierer• Tilstedeværelse,
deltakelse og utbytte• Oppmerksomhet på
sårbare grupper
Qvortrup (2012)
• Fysisk inkludering (tilstedeværelse)
• Sosial inkludering (deltakelse)
• Opplevd inkludering
Haug (2014)
• Økt fellesskap• Deltakelse• Demokratisering• Utbytte for elevene
Meningsfull deltakelse i et fellesskap for alle elever?
• Formelle, organisert av voksne• For barn og voksne• Andre fellesskap, organisert av
voksne• Selv-organiserende, organisert
av barn• Bare for barn 4
Noen konsekvenser av lav deltakelse
Begrenset deltakelse i aktiviteter i den ordinære opplæringen har negativ påvirkning på deltakelse i klassen (Wendelborg og Tøssebro, 2011)
Begrenset deltakelse på skolen har negativ påvirkning på deltakelse i fritiden blant elever med særskilte behov (Wendelborg og Kvello 2010)
Hvilken sammenheng er det mellom inkluderende opplæring og utviklingen av sosiale relasjoner til medelever?
Skolen: viktig arena for utvikling av vennskap
5
Sosialt liv på skolen til elever som bruker ASK – Hva vet vi?
Liten kunnskap om det sosiale livet på skolen til elever som bruker ASK (Chung med flere 2012; Østvik med flere 2016)Delte erfaringer viktig for sosial samhandling og vennskap (Anderson med flere 2011)Deltar i færre aktiviteter og sjeldnere i aktiviteter enn medelever uten funksjonsnedsettelser (Raghavendra med flere 2012; Thirumanickam med flere 2011)Mangler støtte til selv å velge kommunikasjonspartnere (Fisher og Shogren 2012)Tilbringer betydelig tid utenfor klassen/klasserommet (Chung med flere 2012; Batorowicz med flere 2014)
6
Norsk studie
Østvik, J., Balandin, S., Ytterhus, B. (2017). A “Visitor in the Class”: Marginalization of Students Using AAC in Mainstream Education Classes, Journal of Developmental and Physical Disabilities, 1-23. doi:10.1007/s10882-017-9533-5
ProblemstillingerHvilke typer aktiviteter samhandler elever med ASK og andre elever i?Hvilke perspektiver på inkludering av elever med ASK har medelever, foreldre, og ansatte i skolen?Hvilken rolle har ansatte i skolen i inkludering av elever med ASK?
7
Doktorgradsstudie om vennskap blant elever som benytter ASK
Barn som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk kan ha behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)Studien omfatter
7 elever i 1. – 4. trinn som benytter ASK10 medelever6 foreldre18 ansatte i skolen
DybdeintervjuDeltakende observasjon
8
Funn fra studien
Besøkende i egen klasse
Ambivalens og motsetninger
Mangel på omforente rammer
9
Marginalisering av elever som brukte
ASK
Begrensninger i samvær med
elever i klassen
Besøkende i egen klasse
Marginalisering av elever som brukte
ASK
10
Besøkende i egen klasse
Tilskrevet rollen som gjestAnnerledes gjesterolle
Primært fysisk tilstedeværelseLiten deltakelse og samhandling med medelever
I praksis personer som kommer på besøk mer enn ventede og ønskede gjester?
11
Marginalisering av elever som brukte ASK
Ute av klassen i mer enn 50 % av tidenFlerdelt tilhørighetIndikatorer for tilhørighet til klassenEkskluderende praksiser
12
Marginalisering av elever som brukte
ASK
Begrensninger i samvær med
elever i klassen
Besøkende i egen klasse
Begrensninger i samvær med
elever i klassen
13
Deltakelse i avgrensede typer aktiviteter
AktivitetstyperPraktiske aktiviteter Mindre teoriladede fag (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk)LekSosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk)MorgensamlingerFriminuttMåltiderSFO
Aktiviteter de selv ønsketMedelever tilpasset lekaktivitetene
14
Deltakelse i klassen under visse betingelser
Begrenset samværstid med elever i klassen
Deltakelse i deler av enkelttimer eller på enkelte dager
Avgrenset til:Fag med mindre teoretisk innhold (kunst og håndverk, kroppsøving, musikk)Sosiale aktiviteter (turer utendørs, konserter, museumsbesøk)Morgensamlinger
Kun 2 av 18 ansatte stilte spørsmål om slik praksis
15
Endring i klassedeltakelse over tid
16
Positive erfaringer med klassedeltakelse (naturfag, samfunnsfag, Zippys venner)Utvikling av kommunikasjonsferdigheter
Økte forskjeller i skoleprestasjonerReduserte initiativ til kontakt fra medeleverFærre morgensamlingerØkt oppmerksomhet på fageneFærre lekaktiviteter
Individuelle aktiviteter reduserer samværstid i klassen
Individuelle aktiviteterSpesialundervisningFysisk treningIndividuelt tilpassede måltid (sondeernæring m.m.)Personlig hygiene (toalett, intimstell m.m.)HviletidEgen transport til/fra skolen
Betydelige tidsressurser på individuelle aktiviteter
Gjennomført alene eller med voksenReduserte disponibel tid til samvær med elever i klassenAnsett som nødvendige av skolepersonalet og foreldrene –etterspurte ikke alternativ praksis
17
Friminutt
Samtlige elever med ASK brukte mindre tid i friminutt enn medelever, vanligvis
ett friminutt pr dag, i tre til fem dager i uken, med varighet 10 – 30 min
Årsaker til fravær i friminuttIndividuelle aktiviteterTidkrevende påkledningMotstand fra elevene (dårlig vær, ensomhet)
18
Begrenset samhandling mellom elevene
Hovedsakelig initiert av medeleverStort behov for støtte fra ansatteSamtaler av «enkel» karakter
Begrensede temaSpørsmål/svar
Samhandling av kort varighet
19
Alenetid på skolen
I friminuttPå spesialavdelingenPå SFO
20
Tilstedeværelse og deltakelse Møteplasser
Ambivalens og motsetninger
Tilstedeværelse og deltakelse
21
Initiativ til inkluderende opplæring
Forventninger om nytte viktigere enn prinsipper for inkluderende opplæring?Inviterte elever med ASK til deltakelse i aktiviteter de mente elevene kunne ha
interesse avdra fordeler avha forutsetninger for
Foretok endringer i klassens timeplanMål om størst mulig tilstedeværelse i klassenManglende konkretisering av begrepet «inkludering»
22
IntensjonerPraksis
Sårbare møteplasser
Tap eller reduksjon av møteplasser med andre eleverBegrenset elevenes samvær med elever i klassenÅrsaker
Fravær fra klasseromsaktiviteterreduserte samhandlingsmuligheter i påfølgende friminutt
Ansatte la ikke til rette for tilgang til aktiviteterOrganisering av klasserommet begrenset tilfeldige møteplasserMåltider og friminutt lagt til ulike tidspunkt (spesialavdeling vs klasse)Lekeplasser kun tilgjengelig for elever på spesialavdeling
23
Endringer i fysiske omgivelser (tilgjengelighet) og sosiale strukturer (bortfall av møteplasser)Støyende omgivelserManglende vokseninitiativ til å legge til rette for samhandling mellom eleverManglende samordning av aktiviteter på spesialavdelingen og i klassenKjønnsdelte grupper (stor konkurranse/selvhevdelse mellom gutter svekket mulighetene for samhandling)
Kontekstuelle faktorer som svekket samhandling
24
Kontekstuelle faktorer som fremmet samhandling
Praktiske aktiviteter Lek med få regler, lek/aktiviteter med små motoriske krav
Aktiv medvirkning fra skolepersonaletOrganisering av aktiviteter, støtte i samhandling og kommunikasjon, støtte i sosiale relasjoner
Deltakelse i mindre grupper med eleverGodt vær
Flere initiativ fra skolepersonalet til å være uteStyrket elevenes motivasjon til å være ute
25
Tilslørte mål for sosial utvikling
Uenigheter om
opplærings-tilbudet
Behov for opplæring
og veiledning
Lite samarbeid
mellom kolleger
Mangel på omforente rammer
26
Manglende samsvar i beskrivelser av elevenes målAnsatte til hver av elevene beskrev mål for sosial utviklingFire av sju kontaktlærere kjente ikke til elevens mål for sosial utvikling
Tilslørte mål for sosial utvikling
Mål for sosial
utvikling
Avvisereksistensen
av mål
Bekreftereksistensen
av mål
Beskrivermål
27
Eksempler på mål om sosial utvikling
Bli mer uavhengig av voksne i samvær med medeleverVære alene med medelever i friminuttet
Være del av og samhandle med elever i klassenTilbringe tid med klassen hver dag og så ofte som mulig
Ta initiativ overfor medeleverInitiere og delta i lek
Delta i aktiviteter med medelever i klassenLære og delta i spill og leker (rolleleker, regelleker)
Utvikle sosiale relasjoner til medeleverEtablere minst èn sosial relasjon til en elev i klassen
28
Uenigheter om opplæringstilbudet
Tilstedeværelse på spesialavdeling fremfor deltakelse i klassenBruk av tid til å utvikle ordforråd på talemaskin
29
Behov for opplæring og veiledning
Manglende erfaring og kompetanse i ASK3 av 18 ansatte rapporterte tilstrekkelig kompetanse i arbeidet med elevenFlertallet hadde noe erfaring, men manglet kunnskap om ASK
30
Lite samarbeid mellom kolleger
Kun 4 av 18 ansatte rapporterte samarbeid om elevens opplæringstilbudMøter mellom spesialpedagog og kolleger på spesialavdelingenMøter mellom spesialpedagog og kontaktlærer
Sporadiske møter: Deling av ukeplaner og halvårsplanerUkentlige møter: planlegging av opplæringen og utarbeidelse av kommunikasjonsmateriell
31
Inkluderendeopplæring
Segregerendeopplæring
Intensjoner om inkluderende opplæring
Ansatte sin løsning på å ivareta elevens definerte behov«Forhandling»
Praksis
Konklusjoner
32
Konklusjon
Manglende samsvar mellom intensjoner om inkluderende opplæring og praksisDilemma mellom intensjoner om inkluderende opplæring og ivaretakelse av elevens definerte behov må løses ad hocÅ være «på besøk i klassen»
samsvarer med funn i andre studierbryter med praksis som fremmer vennskap i noen studierbryter med nasjonale og internasjonale prinsipper
Inkludering må forstås som mer enn fysisk tilstedeværelse –samhandling må prioriteres dersom vennskap skal fremmesArbeid med mål om sosial utvikling må prioriteres
33
Konsekvenser for praksis
Redusere tiden eleven tilbringer ute av klassenHvilke aktiviteter kan legges til klasserommet?Styrke deltakelsen og samhandlingen med medelever
Legge til rette for frekvente og stabile møteplasser med medelever i klassen, i og utenfor klasserommet
Prioritere muligheter for lek, friminuttForankre ansvaret for elevens opplæring til kontaktlærer
Styrke samarbeidet mellom ansatte med ansvar for elevenEtablere, prioritere, følge og evaluere mål for sosial utviklingGi ansatte økt kompetanse og veiledning i ASK og vennskap
34
35
Marginaliserende praksis
Handlingsrom for inkluderende praksis
Takk for meg!
36