mai 2004 årgang 71 fysio · 2020. 10. 30. · tlf.: 55 58 56 23 (j) [email protected] mai bente myrvold,...

5

w w w . f y s i o t e r a p e u t e n . n o m a i 2 0 0 4 å r g a n g 7 1

Seier med bismak, side 12

Trykkmåling av sitteputer, side 26

Bevegelse mot fedme på Flisa, side 17

fysioterapeuten

-gjør det lettere å gå

www.campscandinavia.se

Vi hjelper deg gjerne med eventuellespørsmål:Tlf.: 22 37 79 00,Fax.: 22 37 46 [email protected]

Det å kunne klare sin hverdag samtubehindret å kunne gå hvor man vil, børvære helt selvklart for oss alle. Selv forpersoner med nevrologiske skader.

ToeOFF er en avansert rehabiliterings-skinne som er meget enkel i bruk, ogsom hjelper pasienten til å kunne leveet aktivt liv.

Skinnen stabiliserer ankel og fot og taropp støtet ved hælisetting. Resultatetblir en mer naturlig og dynamisk gange.

Skinnen finnes til både barn og voksne.

Fysioterapeuten nr. 5 • 2004Redaksjonen avsluttet 23. april 2004ISSN 0016-3384

Forside: Baard Næss/NN/Samfoto

Fysioterapeuten på nett:www.fysioterapeuten.no

Trykkeri: Stens trykkeri asOpplag: 8.223

17Overvekt. For to år siden begynte kampen motfedme på Flisa i Hedmark. 40 personer er nå med ispesialsydde treningsprogram under overvåking avmedisinsk personell og fysioterapeuter. Fysio-terapeut Trond Sannvoll er svært motivert og jobberhardt for at prosjektet skal fortsette.

Debatt

Faste spalter24

Arbeidsmarkedet35Møter og kurs38Bransjeregisteret49Informasjon fra NFF51

Studentspalten25

Fag

Debatt32Bokomtaler33

Trykkmåling og subjektiv evaluering av komfortpå 15 utvalgte sitteputer26Blikk på forskning31

Bruk av ICF i fysioterapi34

– Jeg kan fortsatt formidle kunnskap til fysioterapeuter14Mindre fett på Flisa17Norsk urokråke i engelsk helsevesen20Trygdeetaten tar ICF på alvor22ICF ved UNN: Druknet i data23

Reportasjer

14Aktiv Bunkan. Hun har bidratt til enhel retning innen psykiatrisk ogpsykosomatisk fysioterapi, både iNorge, Danmark og Sverige.Sist høst forsvarte 75-åringen sindoktoravhandling: «The Compre-hensive Body Examination –A psychometric evaluation».

12Seier i retten. De ti fysioterapeutenesom saksøkte Steinkjer kommune fårbeholde sine driftstilskudd. Rettenmener at kommuneøkonomien i dettetilfellet ikke er god nok grunn til å siopp deler av avtalene. Terskelen foroppsigelse skal være høy.

10Geografi og penger. Det er stor forskjell påkostnadene ved samlinger for fysioterapeu-ter i Vestfold og Finnmark. Geografien gjørstore utslag på NFF-avdelingenes utgifter tilreise og overnatting. Nå har NFF nedsatt engruppe som skal utrede spørsmålet i forkantav Landsmøtet.

Muskel- og skjelettundersøkelsen:– Bekrefter fysioterapeuters status

Aktuelt5

Redusert driftstilskudd – mer fysioterapi?6UFF støtter forslaget7Avdelingsøkonomi kan bli landsmøtetema10– Vi må UT for å markedsføre oss!11Gladnyhet med bismak i Steinkjer12

fysioterapeutenStensberggt. 27

P.b. 2704 St. Hanshaugen, 0131 Oslo.

Tlf. 22 93 30 50. Telefaks, red.: 22 46 35 65

E-post: [email protected]

www.fysioterapeuten.no

UTGIVER

Norsk Fysioterapeutforbund

REDAKSJON

Redaktør: Dagrun Lindvåg, tlf. 22 93 30 59,

[email protected]

Journalist: Heidi Johnsen tlf. 22 93 30 58,

[email protected]

Fagredaktør: Guro Stene tlf. 22 93 30 85,

[email protected]

Layout: Kirsten Stiansen tlf. 22 93 30 60,

[email protected]

REDAKSJONSUTVALG

Nanna Hauksdottir, Strandveien 175 A,

9006 Tromsø. Tlf.: 77 66 06 53 (j)

[email protected]

Jorunn Helbostad, Aksel Nilsensv. 45,

7038 Trondheim. Tlf.: 73 96 26 76 (p)

[email protected]

Helga Kaale, Gjøas vei 41, 5067 Bergen.

Tlf.: 55 58 56 23 (j) [email protected]

Mai Bente Myrvold, Gyldenløve Plass 1,

3044 Drammen. Tlf.: 32 80 31 98 (j)

[email protected]

PRODUKTANNONSER

Magne Egil Rendalen, tlf: 62 94 69 02

e-post: [email protected]

ANDRE ANNONSER

Kirsten Stiansen, tlf. 22 93 30 60,

e-post: [email protected]

TRYKK Stens trykkeri as

FYSIOTERAPEUTENS FORMÅL

Tidsskriftet skal gjennom en saklig

og fri informasjons- og opinions-

formidling bidra til at fysioterapifaget utvi-

kler seg i samsvar med samfunnets og

befolkningens behov.

Tidsskriftet skal belyse fysioterapifaglige,

fag- og organisasjonspolitiske,

utdanningspolitiske og helse- og sosial-

politiske forhold.

(Paragraf 16. 2 i NFFs lover)

Tidsskriftet følger pressens Vær varsom-

plakat og Redaktørplakaten.

Fysioterapi og nålebehandlingHvor mye opplæring trenger en fysioterapeut som vil bruke akupunktur/nålebehandling

som en del av sin praksis? Ut fra helsepersonelloven er det forsvarlighet som skal ligge til

grunn for den behandlingen helsepersonell gir pasientene. Spørsmålet er da om det er for-

svarlig å bruke nåler på pasienter etter et kurs over en helg eller noen få dager?

Fysioterapeuter legger stor vekt på faglig forsvarlighet og kvalitet i den behandlingen de

gir sine pasienter. På samme måte ligger det teori og spesielle tilnærmingsmåter bak

akupunkturbehandling. Kan fysioterapeuter som ønsker å behandle med nåler bare hoppe

bukk over det?

FYSIOTERAPEUTENs journalist Heidi Johnsen fikk nylig følgende spørsmål fra en

akupunktør: Betyr det fysioterapeuter sier om nålebehandling, at jeg bare kan ta et helge-

kurs i fysioterapi og så begynne å behandle?

Vedkommende har for øvrig grunnfag i medisin, 3-årig høgskole i alternativ medisin og

totalt 600 timer akupunkturopplæring.

Enkelte ytringer om hva fysioterapeuter trenger av opplæring i akupunktur for å kunne

«sette nåler» i sin praksis kan tyde på litt for mye faglig arroganse i forhold til en annen

faggruppe. Dette har blant annet kommet fram i enkelte innlegg på FYSIOTERAPEUTENs

debattsider på nettet.

Manuellterapeuter må ha solid videreutdanning for å behandle pasienter med manuelle

grep. OMI-gruppen fikk ikke godkjent studieplanen i sin helhet da NFFs sentralstyre be-

handlet den nylig. Selv med endret studieplan, godkjennes ikke manipulasjon av lumbal og

cervicalcolumna.

En lege som er spesialist i indremedisin ville neppe mene det er forsvarlig å starte be-

handling av pasienter på et helt annet fagområde etter et kort kurs. Hvorfor skal det være

annerledes for fysioterapeuter som vil gi pasientene behandling med nåler?

Ja, men det dreier seg jo bare om triggerpunktbehandling, ikke om helhetlig

akupunkturpraksis, sier mange. Er det virkelig så enkelt å stikke nåler i en pasient som vi

får inntrykk av ved å lese debattsidene? En nål som stikkes feil på en pasient kan gjøre stor

skade.

Helsemyndighetene er i gang med å utrede kravene til videreutdanning i akupunktur for

faggrupper i helsevesenet. Dette arbeidet er også NFF engasjert i. FYSIOTERAPEUTEN

ser virkelig fram til en avklaring på spørsmålet om hva fysioterapeuter bør kunne om aku-

punktur/nålebehandling før de får stikke nåla i pasienten.

5Fysioterapeuten nr. 5 mai 2004

Aktuelt

– Undersøkelsen om muskel- og

skjelettlidelser bekrefter hvor stor

tillit og status fysioterapeuter har i

befolkningen, sier NFF-leder Anne

Lexow.

Av Dagrun Lindvå[email protected]

Etter at FYSIOTERAPEUTEN presenterteresultatene i forrige nummer, har undersø-kelsen NFF tok initiativet til fått mer opp-merksomhet. Aftenposten presenterte resul-tatene på første side og med et stort oppslag

Muskel- og skjelettundersøkelsen:

– Bekrefter fysioterapeuters statusinne i avisen lørdag 17. april. Avisen la vektpå at 1,5 millioner nordmenn har søkt hjelpfor muskelplager, og skriver også at de flesteforetrekker å bli behandlet av fysioterapeutframfor av lege, kiropraktor eller akupunk-tør. En del har også stor tro på alternative be-handlingsformer.

Professor Steinar Westin ved NTNU iTrondheim, som også er fastlege, sier til Af-tenposten at han mener fysioterapeutene erviktige når det gjelder muskel- og skjelett-lidelser.

– Jeg samarbeider mye med fysioterapeu-ter. De har en viktig rolle og en betydeligkompetanse, sier han.

På spørsmål om hva oppmerksomhetenrundt en slik undersøkelse betyr politisk sett,slår Anne Lexow fast at Aftenposten blirlest, også av politikere og andre som har inn-

flytelse. Undersøkelsen befester fysioterapisom en nødvendig tjeneste, mener hun.

Forbundslederen er imidlertid ikke over-rasket over resultatet. Hun har lenge hattinntrykk av at befolkningen etterspørfysioterapitjenester, men understreker at deter veldig viktig å få dette dokumentert ogsynliggjort.

– Dette er svært viktig, ikke minst i lysav de budsjettnedskjæringene og inndragnin-gene av driftstilskuddsavtaler som foregårrundt om i kommunene, uten noen form forbehovsanalyse. Informasjonen som har kom-met fram i denne undersøkelsen kan NFFbruke i mange sammenhenger. Jeg håperogså at det får kommunepolitikerne til åtenke seg om før de kutter i fysioterapi-tjenestene til befolkningen, sier Lexow tilFYSIOTERAPEUTEN. ■

El.-drevet hjelpemotor til manuelle rullestoler

Etacs Lille Viking gjør turen for ledsager lettere.

Hjelpemotoren trekker i oppoverbakker og holder

igjen i nedoverbakker. Kan monteres på alle typer

manuelle rullestoler. Veier lite og håndteres svært

enkelt av ledsager. Be om utprøving.

Lille Viking

ETAC AS

Postboks 5072, 1503 Moss

Tlf. 69 27 59 80 - Fax: 69 27 09 11

E-post: [email protected]

www.etac.no

R

Skaper muligheter

Like enkeltsom det ser ut.

6 Fysioterapeuten nr. 5 mai 2004

Aktuelt

En reduksjon av driftstilskuddene

med 20 prosent, mot at kommu-

nene forplikter seg til å bruke fri-

gjorte midler til mer fysioterapi.

I første omgang må en eventuell

reduksjon av driftstilskudd skje på

frivillig basis. Dette er en modell

NFF ser som et mulig alternativ til

dagens organisering av fysiotera-

pitjenesten i kommunene.


Modellen er ennå på tegnebrettet. Ingen be-slutninger er tatt. Mye arbeid og mange be-regninger gjenstår, og ikke minst samtalermed myndigheter og politikere. Spørsmåleter nå hvordan forslaget vil bli mottatt, og omdet er vel optimistisk å tro at kommunene vilforplikte seg til å bruke frigjorte midler tilmer fysioterapi.

NFFs leder Anne Lexow sier til FYSIO-TERAPEUTEN at medlemmenes inntekts-og arbeidsforhold ikke må bli forringet av eteventuelt nytt system.

Alternativer i kommunene:

Redusert driftstilskudd – mer fysioterapi?– Denne modellen kan gi arbeidssøkende

fysioterapeuter større muligheter. Vi håperdessuten at vi kan få stoppet den uheldigepraksisen med oppstykking av driftsavtaler.Overfor staten og Kommunenes Sentralfor-bund (KS) vil vi legge vekt på at dette kan gikommunene bedre fysioterapitjenester, utenat de samlede utgiftene øker, sier Lexow.

Hun la fram tankene om en alternativ or-ganisering av fysioterapitjenesten i kommu-nene på NFFs ledermøte den 22. mars.Forbundslederen understreket der at for åoppnå en ny type goodwill hos kommunene,er fysioterapeuter nødt til å vise seg fram påen annen måte enn de gjør i dag.

– Vi må rett og slett gjøre oss lekre forkommunene. Vi har ikke kommet så langt atvi vil anbefale medlemmene å reduseredriftsavtalene med 20 prosent, men vi spøross hva vi kunne få til dersom en slik reduk-sjon ble gjennomført, sa forbundslederen.

Færre ulemperArbeidsgruppen som jobber med dette forsø-ker å finne ut om fysioterapitjenestene ikommunene kan organiseres på en annenmåte. Dagens ordning er blitt svært upopu-lær, særlig blant yngre fysioterapeuter somstrever med å få innpass på arbeidsmarkedet.Målet er å finne en modell som gir færreulemper, uten at det forringer arbeids- oginntektsforholdene til fysioterapeuter som al-lerede har driftstilskuddsavtaler med kom-munene.

Med i «prosjekt kommunehelsetjeneste»er representanter for Privat råd, UFF, med-lemmer uten avtale med kommunene,kommunefysioterapeuter, sekretariatet og re-presentanter for sentralstyret.

Anne Lexow understreker at det er nød-vendig å være edruelig når det gjelder Folke-trygdens utgifter til fysioterapi. Disse erpresset nok som det er.

Modellen som nå presenteres som et mu-lig alternativ, går altså ut på å reduseredriftstilskuddet med 20 prosent, i første om-gang på frivillig basis. Hvis dette skal kunnegjennomføres slik NFF ønsker, må kommu-nene forplikte seg til å bruke de frigjortemidlene til fysioterapitjenester. Spørsmåleter om kommunene vil inngå så forpliktendeavtaler.

Når det gjelder finansieringen av ordnin-gen, tenkes reduksjonen av driftstilskuddetkompensert gjennom en økning av honorar-takstene. Endring i forskriften om dekningav utgifter til fysioterapi kan ifølge Lexowmedvirke til at statens utgifter ikke økes ve-sentlig.

Spleiselag– Vi ser for oss at de friskeste pasientene kan-skje kan betale noe mer for å gå til behandlinghos fysioterapeut, sier Lexow. Hun skissereret mulig spleiselag mellom staten, pasienteneog fysioterapeutene. Samtlige må bidra mednoe hvis dette skal kunne realiseres.

Pengene kommunene sparer skal i hen-hold til modellen tilbakeføres tilfysioterapien. Enten ved å utvide små drifts-avtaler, opprette nye driftsavtaler eller til ålyse ut fysioterapioppgaver som enkeltstå-ende oppdrag.

Ifølge Lexow har det så langt ikke kom-met noen negative reaksjoner på modellensom ble presentert på ledermøtet. Hensiktenmed å legge det fram så tidlig i prosessen erat dette trenger tid til å modnes i organisa-sjonen.

For optimistisk?Når det gjelder prosessen videre, skal NFF inær framtid lufte disse ideene med Kommu-nenes Sentralforbund (KS) og staten.

– Er det realistisk å tro at kommunene vilforplikte seg til å bruke frigjorte midler tilmer fysioterapi?

– Jeg forstår at dette for enkelte kan sy-nes optimistisk. Men hvis kommunene fårdekket de fysioterapitjenestene de har behovfor, burde denne modellen være en gulrot.Etter vår mening kan de frigjorte midlene bi-dra til å gjøre fysioterapitjenestene bedre.Dette handler om å få mer ut av de kronenekommunene bruker på fysioterapi. Men deter selvsagt knyttet en viss usikkerhet til hvorsterkt kommunene vil forplikte seg når detgjelder bruken av midlene, sier Lexow.

– Hvor lang tid tror du dette vil ta? Blirdet en sak for landsmøtet i desember?

– Det er for tidlig å si. Hva som skjer vi-dere er helt avhengig av hvilken respons vifår på våre forslag, i staten og i Kommune-nes Sentralforbund. ■

NFFs ledermøte 2004

TUSENVIS AV FORNØYDE BRUKERE OVER HELE LANDETwww.dorcas.no

Alltid gode tilbud til bedrifter og ansatte,profesjonelle og private!

Dorcas AS · Åsa, 3512 HønefossTlf. 32 13 51 40 · Faks 32 13 51 41 · E-post: [email protected]

Din totalleverandørFørsteklasses produkter innen:Varme- og kuldeterapiGel, kremer, massasjeoljerBehandlingsbenkerog -stolerHygieneprodukter


Aktuelt

Et bra forslag som kan skape flere arbeidsplasser for

fysioterapeuter, samtidig som ingen vil tape på det

økonomisk. Dette er UFF-leder Snorre Vikdals syn på

forslaget om å redusere driftstilskuddene med 20

prosent, mot at kommunene bruker frigjorte midler

til mer fysioterapi.

Vikdal er leder for Unge Fysioterapeuters Fellesskap og har lengevært sterkt kritisk til hele driftstilskuddsordningen. UFF har som vik-tigste kampsak å motvirke den økende arbeidsledigheten blantnyutdannede og mener at trygderefusjonen skal følge pasienten.

– Vi har ikke fått gjennomslag for dette, men den modellen somnå er lagt fram er en god løsning inntil videre, sier Vikdal til FYSIO-TERAPEUTEN. Vikdal har vært med i arbeidsgruppen som har job-bet med organiseringen av fysioterapitjenesten i kommunene.

Han mener fortsatt at refusjonen bør følge pasienten og tror at detkan skje ting slik at UFF får gjennomslag for sitt syn på lengre sikt.UFF vil likevel støtte NFF i arbeidet med å få gjennomslag for detteforslaget, i organisasjonen og hos myndigheter og politikere.

– Modellen er bra fordi de som må gi fra seg 20 prosent avdriftstilskuddet vil få kompensasjon gjennom økt trygderefusjon. Deter selvsagt helt nødvendig med forpliktende avtaler. Hvis vi får fri-gjort midler til mer fysioterapi i kommunene, tror jeg forslaget vil blipositivt mottatt i organisasjonen. Dette kan tross alt bety mange nyejobber for fysioterapeuter, sier Vikdal.

– Men tror du at kommunene og staten vil inngå så forpliktendeavtaler som det her er snakk om?

– Det er et stort behov for fysioterapitjenester, men kommunenehar ikke prioritert det av økonomiske grunner. Med denne modellenkan de få frigjort midler til en større satsing på fysioterapi, uten at desamlede utgiftene øker. For staten bør det være positivt og lønnsomtå få flest mulig i arbeid så raskt som mulig, mener UFFs leder. ■

UFF støtterforslaget


Mentor for studenterFysioterapistudenter ved Gøteborg universitet får tilbud om en egen mentor

som de kan henvende seg til det første studieåret.

Mentorene må være fysioterapeuter med solid erfaring. Tanken er at de skal

hjelpe studentene til å bli trygge på sin yrkesidentitet så tidlig som mulig,

skriver det svenske fagtidsskriftet Sjukgymnasten.

Opphavskvinne er fysioterapeut og dosent Margareta Kreuter. Det hele

startet for to år siden i samarbeid med Sahlgrenska universitetssykehus, der

det gjaldt sykehusets nyansatte fysioterapeuter.

For mer informasjon om mentorprogrammet i Gøteborg: Se lengre artikkel i

Sjukgymnasten nr.4, 2004, eller send e-post til [email protected]


Aktuelt


Aktuelt

Vi snakker selvsagt om bankkort. Norge ligger på ver-denstoppen i kortbruk – og ingenting tyder på at tren-den vil snu. Vil du yte kundene dine service, leier dubetalingsterminal med BBS teknologi av banken din.

DD

B R

elasjon

KF20 Fo

to: Tanya H

anzalová W

ibye


Aktuelt

Mens det tar maks tre kvarter for

NFF medlemmer i Vestfold å

komme til styremøte/medlems-

møte, må avdeling Finnmark be-

tale overnattingsutgifter for

mange av sine medlemmer. Det

gir naturlig nok store utslag både

på budsjett og møtefrekvens, men

ikke på antall deltakere på årsmø-

tene.

Av Heidi [email protected]

Temaet avdelingsøkonomi har i mange årvært fast innslag på NFFs representantskaps-møter. NFF har derfor nedsatt en gruppemed tre avdelingsledere som skal samle in-formasjon fra avdelingene, sammenfattedenne og legge resultatet fram for Landsmø-tet. Morten de Lange fra Vestfold, MonaKajanus fra Østfold og Geir Waaktaar, Nord-Rogaland er ansvarlig. Fristen for å kommemed innspill var 16. april, og fristen forlandsmøtesaker er 1. juni.

Morten de Lange, avdelingsleder i Vest-fold, sier dette er en stor sak som krevergrundig arbeid, men han håper de rekkertidsfristen. Han ønsker heller ikke å forskut-tere noe resultat, som eksempelvis størreoverføringer til enkelte fylker.

– Løsningen er ikke alltid mer penger. Inoen tilfeller kan det være snakk om å prio-ritere om på enkelte poster. Men vi ser klartat det er noen som sliter mer enn andre, sierde Lange.

Store avstanderFysioterapeuten har sett på to avdelinger, av-deling Vestfold med 298 medlemmer og av-deling Finnmark med 85. Budsjettene for2004 var på henholdsvis 150.500- og

Avdelingsøkonomi kan blilandsmøtetema

110.300 kroner. Finnmarksbudsjettet harogså tilskudd på 30.000 kroner fra Helse-foretakene til hovedtillitsvalgt for foretakeneinkludert i det totale budsjettet. 65.000 kro-ner av budsjettet går til å lønne avdelingsle-der. Beløpet hver avdeling får utbetalt fraNFF sentralt er basert på 8,5 prosent avbrutto medlemskontigent fra avdelingen + etfast grunnbeløp på 27.500 kroner i halvåret.

Mens Vestfold i sin handlingsplan harvedtatt å ha to medlemsmøter, et høstsemi-nar og årsmøte, har Finnmark konsentrertseg om å samle flest mulig til årsmøtet. Års-møtene avholdes enten i Lakselv, Hammer-fest, Kirkenes eller Alta. Avdelingsleder Au-dun Bjerke forteller at når møtene er i Øst-Finnmark, kommer det flest deltakere fra

øst, mens møter i Hammerfest og Alta sam-ler flest fra vest. For å spare utgifter, leggesårsmøtet til lørdag og første styremøte dagenetter.

– For å få folk til å delta, må vi dekke rei-seutgifter og overnatting. Vi har ikke pengertil å dekke eventuelt tapt arbeidsfortjeneste.Resten av møtene foregår via telefonmøter,og det viser seg ikke alltid å være effektivt.Erfaringene viser også at ideene dukker opp,og den faglige utviklingen styrkes når vi mø-tes. Skulle styret møttes oftere måtte viregne med 12.000 kroner i reiseutgifter. I til-legg måtte to av medlemmene overnatte. Dettåler ikke budsjettet. Drømmesituasjonenhadde vært å avvikle styremøtene med sam-ling og knytte et faglig innhold til dem, sierBjerke.

Ikke bare pengerMen det later ikke til å være avstandene somavgjør hvor mange som deltar på eksempel-vis årsmøtene. Til tross for store geografiskeforskjeller på de to fylkene, kan Finnmark,Norges største fylke, skryte av størreframmøteprosent med 14 deltakere på års-møtet enn lillebror Vestfold med 15 delta-kere.

Morten de Lange i Vestfold har ingen for-klaring på det dårlige oppmøtet, men konsta-terer at det for 3-4 år siden var rundt 25 per-soner som møtte til årsmøtene.

– Vi gir ingen kjøregodtgjørelse, men stil-ler med mat. Det koster oss ikke mer enn etpar tusen kroner, sier de Lange.

– Det største problemet vårt er at vi hvertår må telle på knappene om vi har råd til åsende nye tillitsvalgte på opplæringskurs.Slik kan vi ikke ha det, sier Bjerke fra Ham-merfest. ■


... mens avdelings-leder i Vestfold,Morten de Langehar 298 medlem-mer. Det merkes påbudsjettene.

Landsmøtetema.Avdelingsøkonomikan bli et av Lands-møtets temaer.Avdelingsleder AudunBjerke i Finnmarkhar 98 medlemmer...Foto: FinnmarkDagblad


Aktuelt

Fysioterapeutenes jobbmuligheter har endret seg

drastisk. I 1992 var Janiche Helen Pedersen klar for

arbeidsmarkedet. Hun søkte fire ledige stillinger og

fikk alle. I dag er det 40 søkere på et vikariat.


Pedersen er i dag psykomotoriker og avdelings-leder i NFF Hordaland. I et innlegg på leder-møtet trakk hun fram flere endringer i forhold tilyrket.

– Før var jeg attraktiv. Folk flokket seg rundtmeg når de fikk vite at her var det en fysiotera-peut. Jeg fikk presentert ulike «vondter» ogspørsmål om hva fysioterapeuter kunne gjøre. Idag får jeg spørsmål om hva jeg tror om behand-ling hos naprapater, osteopater og fotsone-terapeuter. Tror du at en kiropraktor kan hjelpemeg? For meg er det en ny problemstilling å blispurt om jeg kan gå god for disse behandlerne,sa hun til forsamlingen.

BekymretPedersen er bekymret for framtidens arbeids-marked. Hun ser at ferdigutdannede sliter med å få seg en jobb, somstort sett er et vikariat. Mange fortsetter å studere, eller de tar andrejobber, blant annet som pleiemedhjelpere.

– Vi i NFF kan ikke sitte stille og se at kolleger sliter. I den graddet utlyses hjemler i dag, er de splittet opp. Dette spekuleres det merog mer i, og det er vi som må gjøre en jobb for å rydde opp, sier Pe-dersen til FYSIOTERAPEUTEN.

Hennes spørsmål til forsamlingen var: Hva kan vi gjøre for å bliattraktive på markedet igjen?

– Vår fagkunnskap kan brukes på mange områder innenfor helse-feltet. Derfor må vi vise oss fram og bli hørt og synliggjort gjennommedia. Her gjør Anne Lexow og informasjonsavdelingen i NFF enviktig jobb. Vi er lei av at store aviser, TV og ukeblader bruker andrefagpersoner enn fysioterapeuter der vi mener vi ville være naturligebidragsytere. Er vi i ferd med å gå ut på dato?

Nytt marked utfordrerHun forklarer utviklingen med at fysioterapeuter historisk sett ikkehar hatt behov for å markedsføre seg.

– Tidligere var ergoterapeutene våre konkurrenter. Nå entrer sta-dig flere behandlingsgrupper markedet og konkurrerer med våre tje-nester. Derfor må vi ut og vise oss frem. Vi må markedsføre våre tje-nester og dokumenterte behandlingsmetoder for brukerne, og ikkeminst for politikerne, sier Pedersen til FYSIOTERAPEUTEN. ■

– Vi må UT forå markedsføre oss!

Bli attraktiv.Fysioterapeu-ter må bliattraktive påarbeidsmarke-det igjen, sierJaniche HelenPedersen,avdelingslederi Hordaland.Foto: HeidiJohnsen

50.000 virksomheter benytter terminal-løsning fra bankene og BBS. Kundenevåre er svært fornøyde fordi vi tilbyrbrukervennlige og sikre løsninger.

Alltid riktig teknologi Velger du betalingsterminal med BBS teknologi fra din bank-forbindelse, vil betalingsterminalen bli klargjort for å akseptereEMV-chip (Europay, MasterCard og Visa). I utlandet er det alle-rede utstedt kort med EMV-chip, og i Norge vil innføringen avchipbaserte kort starte i 2004.

Det lønner seg å leie Nå kan du velge hvilke elementer som ønskes i leieavtalen ogbetale for de tjenestene som dekker dine behov. Sjekk hvorfordet lønner seg å leie betalingsterminal fra din bankforbindelse istedet for å kjøpe terminal på www.betalingsterminal.no

LEIER DU AV BANKEN DIN HAR DU FORDELER SOM• 24 timers kundeservice på tlf. 08989• Oppdatert og sikkerhetsgodkjent programvare• Bytteservice innen 4 timer• Terminal som tilfredsstiller sikkerhets- og markedskrav

Ønsker du mer informasjon? Ta kontakt med banken dineller se www.betalingsterminal.no

Kundene dine ønskerå betale med kort.


Aktuelt

De ti fysioterapeutene som sak-

søkte Steinkjer kommune får be-

holde driftstilskuddene i sin helhet

og kan dermed innkassere full

seier. Retten mener at kommu-

neøkonomien i Steinkjer ikke er

god nok grunn til å frata fysiotera-

peutene en del av driftstilskuddet.


Terskelen for oppsigelse med dårligkommuneøkonomi som begrunnelse børmed andre ord være høy. Inderøy tingrettmener at ulempene for de ti privat-praktiserende fysioterapeutene langt oversti-ger fordelene Steinkjer kommune har av åspare rundt 205.000 kroner. Kommunensdeloppsigelse av avtalene er dermed kjentugyldige. Kommunal Rapport presentererdommen under følgende overskrift: Fysiote-rapeutene knuste Steinkjer i tingretten.

Det var NFF som på vegne av sine med-lemmer i Steinkjer brakte tvisten inn for ret-ten. Rettssaken ble gjennomført i tiden 3. -5.februar, og dommen var klar 31. mars. An-kefristen er 1. mai, og Steinkjer kommunevurderer nå en eventuell anke sammen medKommunenes Sentralforbund.

De privatpraktiserende fysioterapeutene iSteinkjer har all grunn til å feire. De får be-holde driftstilskuddene ubeskåret, og det eren skikkelig gladnyhet. Men premissene ret-ten legger til grunn for dommen gjør dette tilen seier med noe bismak for fysioterapeutergenerelt. Retten er nemlig uenig med NFFstolkning av regelverket rundt driftstilskudds-avtalene på to viktige områder.

Det ene punktet det er uenighet om er hvasom er saklig grunn til oppsigelse av endriftstilskuddsavtale. Det andre punktet gjel-der fysioterapeuter som etablerte sin praksisfør kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft

Gladnyhet med bismaki Steinkjer

i 1984. Har disse et sterkere oppsigelsesvernenn de som har fått avtale siden? Seks av deti saksøkerne drev privat praksis i Steinkjerkommune i 1984, da kommunehelsetjeneste-loven trådte i kraft, mens fire fikk avtaler iårene etter.

Alle kan sies oppInderøy tingrett mener at denne gruppen fy-sioterapeuter ikke kan ha et sterkereoppsigelsesvern enn yngre kolleger, og atavtalene kan sies opp hvis det er saklig be-grunnet. En saklig begrunnelse er ifølge ret-ten ikke bare forhold som fysioterapeutergjør seg skyldig i. Retten mener at en kom-munes situasjon også kan gi grunnlag foroppsigelse av driftstilskuddsavtaler, selv omSteinkjer ikke fikk medhold i denne kon-krete saken. NFF mener på sin side at dettebare kan brukes som begrunnelse i helt spe-sielle situasjoner.

Stridens kjerne ligger i tolkningen av av-talen mellom KS og NFF, ASA 4313,paragraf 7-1, pkt. 8.3, den såkalte oppsigel-sesklausulen. Spørsmålet om «saklig grunn»omtales også her. Steinkjer sa opp deler av

avtalene med de ti imars 2003, med hen-visning til kommunensdårlige økonomi.Kommunen hadde sommål å spare ett fulltdriftstilskudd, som i2003 utgjorde ca.205.000 kroner.

Retten peker på atdet totale innsparings-behovet var på hele20,5 millioner kroner.Det å spare 205.000kroner på fysioterapiville etter rettens me-ning ikke ha noen ve-sentlig betydning forkommunens samledeøkonomi. Altså ingen«saklig grunn» til opp-sigelse.

NFFs tolkningNFF har i alle år holdt fast ved at oppsigel-sesvernet for fysioterapeuter med avtaler fra

«Steinkjer kommunes opp-sigelse av avtale om privat-praksis for Finn Tessem, EvaTemte Mørkved, UrsulaFossvik, Tore Nordmo, NilsGeir Nonstad, Rita LundNonstad, Eli Foosnæs,Winnifried Ryan, TorilBenum og Aud Ramberg erugyldig.»

Fra domsslutningenInderøy tingrett, mars 2004

Signaleffekt.NFFs rådgiverTerje Døvik eropptatt av omdommen iInderøy tingrettvil påvirkekommenderettssaker omoppsigelse avdriftstilskudds-avtaler. Foto:Heidi Johnsen

Illustrasjonsfoto: FYSIOTERAPEUTENs arkiv


Aktuelt

før 1984 nærmest er absolutt. Advokat BjørnBråthen, prosessfullmektig for fysioterapeu-tene i Steinkjer, viste i retten til overgangs-bestemmelsene i forbindelse med atkommunehelsetjenesteloven trådte i kraft.Lovens paragraf 7-1 gir disse en lovfestetrett til avtale med kommunen fram til de er70 år og dermed et absolutt rettsvern, mentehan.

NFF mener også at det kun er forhold vedfysioterapeuters praksis, som for eksempelmislighold av en avtale, som kan gi sakliggrunn til oppsigelse. En kommunes økonomier etter NFFs mening normalt ikke relevantoppsigelsesgrunn.

Inderøy tingrett er uenig med NFF påbegge disse punktene, men slår likevel fastat terskelen for oppsigelse må være høy.

Steinkjer kommune påpekte i retten atlovgiver har overlatt til partene, her KS ogNFF, å utforme innholdet i driftsavtalene.Det ble også vist til at loven ikke gir føringerfor hva avtalene skal inneholde. Den gene-relle avtalen mellom partene, ASA 4313, hari punkt 8.3 en oppsigelsesklausul som blantannet gir kommunen hjemmel for oppsigelseved saklig grunn. Men det står ingenting omhva som er saklig grunn, ble det påpekt.

Og videre: «Når det gjelderdriftstilskuddene som sådan og behovet forhelsetjenester, er det ikke mulig å la en yr-kesgruppe definere behovet. Det er det kom-munen som må gjøre».

SignaleffektenForbundsleder Anne Lexow er glad for dom-men. Hun understreker at retten har gitt fy-sioterapeutene medhold i at oppsigelsene varlovstridige, og at dette er en viktig seier.

– Jeg regner med at dette vil skremme endel kommuner fra å forsøke seg på noe lig-

nende, sier Lexow.Samtidig erkjenner hun at NFF og ting-

retten er uenige på viktige punkter.– Vi har fått gjennomslag når det gjelder

selve resultatet, understreker NFFs rådgiverTerje Døvik.

– Fysioterapeutene i Steinkjer får beholdedriftstilskuddene ubeskåret, og retten slårfast at terskelen for oppsigelse bør være høy.Det er vi veldig fornøyde med. Men premis-sene retten legger til grunn for dommen er li-kevel ikke helt som vi skulle ønske, sier han.

Døvik er enig i at dommen i Inderøy ting-rett er en seier med bismak.

Han er også opptatt av hvilke signalerdette gir til andre kommuner, og om deteventuelt vil påvirke kommende rettssakerom oppsigelse av driftstilskuddsavtaler.

– I Oslo ble rettssaken avsluttet like førpåske. Her gjaldt det tre avtaler som ble kut-tet til 80 prosent, og dommen kan ha faltinnen FYSIOTERAPEUTEN kommer ut tilleserne. Oslo kommune ga under rettssakenuttrykk for at de ser på avtaler om leveringav fysioterapitjenester på samme måte somkjøp av hvilke som helst andre tjenester.Hvis retten følger samme tankegang, er detsterk grunn til bekymring for utviklingen,sier Døvik.

Andre rettssaker om hel eller delvis opp-sigelse av driftstilskuddsavtaler er berammeti flere kommuner. NFF er bekymret over ut-viklingen på grunn av den vanskelige økono-mien i mange kommuner. Resultatet av retts-saken i Steinkjer og Oslo, som er de første,vil kunne få betydning for hvordan utviklin-gen blir videre. ■

Akupunktur mot hodepineForfatterne av en studie, publisert i British

Medical Journal (BMJ) konkluderer blant annet

med at utvidet bruk av akupunktur ved kronisk

hodepine bør vurderes. Behandlingen er spesielt

bra ved migrene, og behandlingen er billigere

enn andre intervensjoner, viser studien. 400

pasienter i allmennpraksis i England og Wales

ble randomisert til å få 12 akupunktur-

behandlinger over tre måneder eller standard-

behandling.

Resultatet var noe bedre for intervensjons-

gruppen. Eksempelvis brukte færre medikamen-

ter og hadde lavere hodepineskår etter 12

måneder.

Nytt styre i FysioFysio er fysioterapistudentenes interesseorgani-

sasjon. Styreleder er Eirik Lind Irgens, som

studerer i Tromsø, og nestleder er Elise Astad i

Bergen.

De andre styremedlemmene er:

Sekretær: Martine Gildberg Hatlinghus

(Trondheim)

Økonomiansvarlig: Helene Fagerberg

(Bergen)

NFF-observatør: Andreas Brunes

NFF-observatør: Siri Nergård

Markedsføringsansvarlig: Anne Merete

Sørensen

Turansvarlig: Øystein Strøno

Styremedlem: Navdeep Kaur

Styremedlem: Louise Grorud

Tlf. 23 05 11 60Fax. 23 05 11 [email protected].

Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr

Reportasje


Bunkan er ikke som andre 75-åringer. Sist høst for-svarte hun sin doktoravhandling «The ComprehensiveBody Examination – A psychometric evaluation» vedDet medisinske fakultet. Hun vil gjerne brukes og sy-nes selv hun blir for lite brukt. 75-åringen er opptatt avat forskningsresultater må komme fysioterapeutene tilgode i deres arbeid.

– Jeg jobber fordi jeg er interessert i det jeg holderpå med. Det er tilfredsstillende for meg å være med ogløfte både faggruppen for psykiatrisk og psykosomatiskfysioterapi og faget fysioterapi. Arbeidet har bidratt tilen hel retning innen psykiatrisk og psykosomatisk fy-sioterapi, ikke bare i Norge, men også i Danmark ogSverige, sier hun og viser til omtale på danskenes fag-lige nettsider, www.fysio.dk

Ingen perfeksjonistHun svarer kjapt nei på spørsmålet om hun er perfek-sjonist og forteller at hun ikke var spesielt skoleflink.Derimot har hun hatt interesse, oversikt og innsikt. Hunforteller at hun alltid har vært glemsk og at manus tilbøker blant annet har blitt til for å støtte hukommelsen.

– Jeg ser at mange av mine skoleflinke kolleger ikkehar orket å holde på slik som meg. Tidligere hadde jeg

– Jeg kan fortsatt formidlekunnskap til fysioterapeuterHennes arbeid har bidratt til en hel retning innen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi,

ikke bare i Norge, men også i Danmark og Sverige. Hun har stor tro på faget, men mener

faggruppen er inne på galt spor. – Det blir feil når årsmøtet fokuserer på en skjerf-

kampanje, og ikke på fagutvikling, sier Berit Heir Bunkan.


en veksling mellom undervisning ved fysioterapeut-utdanningen og faggruppens arbeidsområde. I fag-gruppen var utviklingen av gruppen det viktigste og ut-viklingen av ulike kurs og kursrekker, sier hun.

AllmennkunnskapPsykomotorikerne ble fram til slutten av 60-tallet kaltsekta. Det stempelet likte Berit Bunkan dårlig.

– Vi prøvde derfor å få fram en større bredde ved åstarte opp med grunnkurs. Det har vært mye diskusjonom disse kursene var et nødvendig grunnlag forpsykomotorikken. Videre ønsket jeg at veiledere bådeinnen faggruppen og på høgskolene skulle ha videreut-danning. Det arbeidet er jeg ikke fornøyd med. Nei, deter jeg faktisk ikke, gjentar hun.

– Hvorfor ikke?– Jeg er ikke fornøyd med at kunnskapen ikke kom-

mer ut. Mye av vår kunnskap og måten å tenke behand-ling på er nyttige kunnskaper som burde brukes av allefysioterapeuter. Jeg tenker blant annet på helheten i be-handlingen. Sammenhengen mellom kropp, emosjonerog livsfunksjoner er viktig. Fastlåst kroppsforsvar ogdårlig selvforståelse kan ofte bedres ved hjelp av norskpsykomotorisk fysioterapi, sier hun.

– Dyktige fysio-terapeuter som dis-kuterer fag på kam-

merset bidrar for litei fagutviklingen.

Vi må dokumenteredet vi gjør!

Berit Heir Bunkan

Reportasje


Alder ingen hindring. Dr. Berit Heir Bunkan er ikke som andre 75-åringer. Hun har fortsatt mye fag påhjertet som hun gjerne deler med andre. Foto: Heidi Johnsen


Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr

Reportasje


Sterk påvirkningFysioterapi kan etter Bunkans mening ha sterkere inn-virkning på pasienten enn mange er klar over.

– Fysioterapeuter, ikke minst psykomotorikere, harbehandlet suicidale pasienter uten å vite det. Det erikke alltid like lett å se hvor syk pasienten er, hvis ved-kommende ikke sier noe selv. Fysioterapeuter lærer åvære tilbakeholdne med spørsmål om ømtålige emner.Pågående spørring kan skremme pasienten, men det ermange måter å lufte vanskeligheter på. Det er viktig åvite hvilke tegn man skal legge vekt på. Den tverrfag-lige videreutdanningen i psykisk helsearbeid åpner ikketilstrekkelig opp for en terapeutisk forståelse. Mye avtiden brukes på generell informasjon om helsesektoren,mens kroppen er underprioritert. Mitt håp er at vår vi-dereutdanning legges tilbake til fysioterapeut-utdanningen, også ved Høgskolen i Oslo, sier Bunkan.

Til tross for de svakhetene Bunkan trekker fram, un-derstreker hun at norsk psykomotorisk fysioterapi erhelt enestående i verdenssammenheng.

– Heldigvis er deler av forståelsen for denne typenfysioterapi integrert i undervisningen ved flere av sko-lene i Skandinavia, sier hun.

ForundretBunkan mener faggruppen for psykiatrisk og psyko-motorisk fysioterapi kjører i feil spor.

– Jeg var forundret over prioriteringen på fag-gruppens årsmøte. De var svært opptatte av skjerf-aksjonen, som var en gimmick, og lite opptatte av fag-utviklingen. I 2003 ble det avlagt to doktorgrader innenfagfeltet, og det foreligger flere gode hovedoppgaverog artikler som burde vært lagt ut slik at kolleger kunnebli informert og inspirert. Faggruppens styre virker des-orientert når det gjelder sin mulighet til å påvirke denoffentlige videreutdanningen. Høgskolene er helt auto-nome i forhold til faggruppene. Faggrupper må i førsterekke ivareta etterutdanning og være en spydspiss forutvikling av nye kurs og metoder innen faget.

– Men hva mener du faggruppen må gjøre?– Mange av medlemmene innen faggruppen forval-

ter viktig kunnskap. Denne må synliggjøres i velrenom-merte tidsskrifter. Dyktige fysioterapeuter som diskute-rer fag på kammerset bidrar for lite i fagutviklingen. Vimå dokumentere det vi gjør! Derfor takk til redaksjo-nen som oppjusterer FYSIOTERAPEUTEN.

Framtidens psykomotorikkBerit Bunkan har likevel god tro på framtiden og visertil at det i løpet av de siste årene er utdannet mange fy-sioterapeuter som er velkvalifiserte innen psykisk hel-searbeid.

– De vil helt sikkert bære tradisjonen videre og settespor etter seg. Vi må likevel oppdatere fagområdet, el-lers blir vi akterutseilt.

Bunkan mener det blir viktig å ta konsekvensene avat flere psykisk syke skal fungere i samfunnet. Fysiote-rapeuter generelt må forberede seg på å møte denne ut-fordringen. Da vil de ha behov for praksis innenfor

psykiatri. Videre mener hun det må lages kurs forpsykomotorikere som tok utdanning for flere tiår til-bake og ikke har videreutdanning fra høgskolene. Nåhar faggruppen tatt tak i dette.

– Hvis vi ikke oppdaterer oss, er faggruppen vårdårlig stilt. Svake faggrupper betyr et svakere NFF.Det fins alternative faggrupper i samfunnet som er in-teressert i våre fagområder. Se bare på kiropraktorene.De har vært dyktige i markedsføringen av sine kunn-skaper.

Må videre– Bülow Hansen – Braatøy – Bunkan. Utgjør dissenavnene psykomotorikkens historie?

– Ikke helt. Uten vår kjernegruppe og Sentralinsti-tuttet for psykomotorisk fysioterapi ville vi neppe hattnoen bevegelse. Men vi kan heller ikke leve på forti-den. Jeg er ingen kopi av Bülow Hansen. Jeg tok medmeg hennes kunnskap og videreutviklet den. Utvik-ling er å ta tak i det beste i tilgjengelig kunnskap,jobbe videre og tilpasse den til våre behov.

– Hva med arven etter deg?– Det fins mange habile kolleger som både kan og

som arbeider videre. Min måte å komme videre på erå skaffe meg impulser, møte fagfolk, holde foreles-ninger og foredrag. Jeg må innrømme at jeg er littskuffet over at faggruppen ikke spurte meg om åholde innlegg på smerteseminaret. Smerte er tross alten vesentlig del av mitt doktorgradsarbeide.

TilfeldigheterDr. Bunkan med magistergrad i psykologi, haddeegentlig ikke tenkt å ta doktorgrad. Utfordringen komda hun ble invitert til Klinikk for psykiatri, Avdelingfor forskning og undervisning, ved Ullevåluniversitetssykehus for å evaluere sin egen kropps-undersøkelse. Veien fram til disputasen var både langog kronglete. Hun fikk problemer med å skaffe nokpasienter, men ga ikke opp. Hva hun følte da hun stodmed papirene i hånden?

– Jeg kjente ikke så mye, men jeg var glad. Detvar fint å se at så mange var glade på mine vegne. Li-vet er imidlertid lite forandret. En takk til Høgskoleni Oslo, Avdeling for helsefag, som finansierte minforskning. Jeg benevnes seniorforsker og er svært for-nøyd med at jeg får beholde kontoret inntil videre,sier hun.

Og hun har nok å henge fingrene i. Hun skriver ar-tikler. Foran henne ligger utfordringen med å databe-handle tallene til pasienter hun har undersøkt ompersonlighetsforstyrrelse. Snart foreligger en artikkelsom hun skal forsøke å få inn i et renommert tids-skrift.

– Jeg føler meg på toppen av min karriere og harmasse å gi. Jeg har jobbet med fysioterapifaget helemitt voksne liv. Selv om jeg har passert pensjonsalde-ren, ønsker jeg å formidle kunnskapen. Helsen er fort-satt meget bra, sier 75-åringen. ■

– Utvikling er å tatak i det beste i

tilgjengelig kunn-skap, jobbe videreog tilpasse den til

våre behov.

Berit Heir Bunkan

Reportasje


Førti personer er nå med i spesialsydde treningspro-gram under nøye overvåkning av medisinsk personellog fysioterapeuter. Flere hundre kilo er slanket vekk,og det er skapt håp blant folk som var i ferd med åmiste både helse og selvtillit. Fysioterapeut TrondSannvoll er svært motivert til å arbeide for at program-mene skal fortsette. Selv var han ikke overrasket da dentunge statistikken rammet Åsnes vinteren 2002.

Lokal satsing– De siste ti årene har jeg sett overvektsproblemetvokse, og jeg har lett etter muligheter for å lage en stra-

Mindre fett på Flisa

I disse dager er det to år siden kampen mot fedme begynte for alvor i Åsnes

kommune. Statistikken utpekte Hedmarkskommunen til landets tyngste.

Det ble et vendepunkt.

Av Berit [email protected]

tegi mot overvekt. Jeg har møtt så mange menneskersom har prøvd absolutt alt – inkludert alle ukeblad-kurene. Når du er virkelig tung, og gjerne får en rekkevondter og plager å slite med i tillegg til selve vekten,da er det rett og slett ikke tilrådelig at du skal trene påegen hånd.

– Hva skjedde vinteren 2002?– Da denne vektstatistikken for førtiåringer kom,

begynte vi å undersøke mer systematisk hvilke ressur-ser som fantes i lokalmiljøet. Jeg fikk mandat fra kom-munen til å begynne å trene overvektige, men jegtrengte flere fagmiljøer å samarbeide med. Helt tilfel-

Store optimister. PerArne Roen og Roy EgilLerudsmoen på hver sintredemølle. Represen-tanter for det tungeHedmark fylke. De eroptimister nå fordi de erkommet med i trenings-programmet til fysiote-rapeut Trond Sannvollog får tett medisinskoppfølging.Foto: Berit Nyman


Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr

Reportasje


dig fikk jeg vite at Kongsvinger sykehus hadde enovervektsklinikk! Jeg ringte dit, og i løpet av kort tidklarte vi i fellesskap å sette sammen et helhetlig opp-legg. Sykehuset stilte med en sykepleier i 20 prosentstilling som kommer hit til Flisa en gang i uken. Herfikk vi til et godt samarbeid med treningssenteret PulsFlisa.

Grundig undersøkelseSå gikk terapeuten ut og søkte etter mennesker med ek-strem overvekt. Alle må søkes inn i treningsprogram-met av sin egen primærlege. Inntakskriteriet er kropps-masseindeks (KMI) over 30.

De som blir tatt inn, må først gjennom grundige me-disinske undersøkelser ved sykehuset i Kongsvinger. Påden måten får Trond Sannvoll og de andre i teamet fullinformasjon om slankekandidatenes diagnoser og pla-ger. De er nødt til å tilpasse treningen til artroser, diabe-tes type 2, astma, høyt blodtrykk, hjerteproblematikkog psykiske problemer.

– Treningsprogrammene setter ikke vekten i sen-trum, men helse og trivsel! sier Trond Sannvoll.

To «smågutter» i sigetPer Arne Roen og Roy Egil Lerudsmoen kommer ut ikafeteriaen etter dagens treningsøkt. De to er forholds-vis ferske i treningsprogrammet, men Trond Sannvoller synlig stolt av dem. Ikke fordi de har slanket seg vel-dig mye, for det har de ikke rukket på så kort tid. Menfordi de har så sterk motivasjon og jobber så iherdig forå endre sin egen livsstil.

De to «småguttene» veier henholdsvis 198 og 174kilo. Siden de kom med i programmet, har de lært seg åsette sammen et bevisst kosthold. De leser innholds-deklarasjoner og velger mat som inneholder mest muligren næring, og færrest mulig tomme kalorier.

– Jeg har jobbet som drosjesjåfør og liker å være ak-tiv og på farten bestandig. Det ble aldri noe greie på re-gelmessige måltider med meg, forteller Roy Egil. Haner uføretrygdet nå, men lengter til den dagen han kangjenoppta et aktivt liv. Alt har vært for tungt og vanske-lig de siste årene. Nå når han får tett oppfølging, tre-ning, hjelp til å spise riktigere – og dessuten entreningskamerat som har mange av de samme utfor-dringene, ser han mye lysere på livet.

Per Arne Roen er av samme mening. Han har forførste gang på mange år sett at vekten viser litt mindrefor hver gang han går opp på den.

– Det er utrolig fint å se at det går an å komme vi-dere når man har det sånn som jeg hadde det! sier han.

De to går gjerne inn igjen i treningssalen og tar noenekstra hundremetere på hver sin tredemølle, bare for åvise hvor langt de er kommet.

Fysioterapeuten sentralTrond Sannvoll påpeker enda en gang at menneskermed ekstrem overvekt ikke må overlates til seg selv, el-ler bli bedt om å trene på egen hånd. Å sette sammentreningsgrupper er en viktig del av prosjektet.

– De må også få vite nøyaktig hvordan de skal trene.Vi måler oksygenopptak på mange – slik man gjør iOlympiatoppen. Vi lærer dem å bruke pulsklokke, slikat de kan følge bedre med selv. Det er også viktig å gifolk aksept for at de har vondt. De fleste har dessverreen historie med arbeidsgivere og leger som ikke har gittdem slik aksept.

– Er fysioterapeuten som fagperson viktig i forholdtil å arbeide med overvekt?

– Jeg mener at vi har svært viktig kunnskap på detteområdet. Vi kan diagnostisere og bedømme hvordanden enkelte bør trene, enten det handler om forebyg-ging eller rehabilitering. Noen må vi dessuten behandlepå benken. Fysioterapeuter bør ha en vesentlig rolle i

Ny rapport. Helsemi-nister Dagfinn Høybrå-ten fikk i begynnelsenav mars rapporten omforebygging ogbehandling av fedme ihelsetjenesten. Hvistilrådingene i rapportenskal få noen slagkraft,må det gjøres mye ikommunene.Foto: Berit Nyman

Reportasje


Engasjert. – Dagenstenåringer er framti-dens førtiåringer! Hvisde ikke skal bli endatyngre enn dagens, måvi gjøre noe med denfysiske aktiviteten iskolen, sier TrondSannvoll.Foto: Berit Nyman

hvordan samfunnet skal jobbe med vekt og helse. Menfor all del i tett samarbeid med andre profesjoner, un-derstreker Sannvoll.

Framtidens førtiåringerDet tunge fylket Hedmark trenger flere satsinger somden i Åsnes, men foreløpig har prosjektet ingen avleg-gere. Det er lange ventelister, og Sannvoll vet at det borflere hundre mennesker bare i søndre Hedmark somburde ha fått et spesialtilpasset trenings- og kostholds-program.

– Er Åsnes-prosjektet sikret et videre liv?– Kongsvinger sykehus har bevilget penger til syke-

pleier ut året. Dette er en meget viktig brikke, så tilhøsten må vi begynne å jobbe for finansiering til nesteår.

– Samtidig jobber vi for å komme i dialog med sko-len. Dagens førtiåringer er de tyngste i landet. Dagenstenåringer er framtidens førtiåringer, og de sitter myestille! Vi må begynne nå! Jeg mener at skoleverket måbasere fysisk aktivitet på det som ungene synes er mor-somt. Vi skal tross alt konkurrere med data og DVD.Det er ikke så enkelt som bare håndball og fotball.

Fleksibilitet og forebyggingSannvoll ser en rekke utfordringerfor at det skal lykkes det norskesamfunnet å planlegge og gjennom-føre en strategi mot fedme.

– Noen må gjøre jobben. Noenmå frikjøpes fra andre oppgaver iskole og samfunnsliv for å drive fy-sisk aktivitet. En annen utfordringligger i takst- og refusjonssystemet.I dag avhenger det av medisinsk di-agnose om du må betale treningenav egen lomme eller får alt dekketgjennom trygdesystemet. Hvis må-let er en friskere befolkning, med etmindre fedmeproblem, er det litentvil om at det må bygges mer fleksi-bilitet inn i ordningene.

– Vi har en dame i treningsopp-legget vårt som var helt ufør oghadde forferdelig dårlig helse. Nåhar hun trent seg tilbake til en helseder hun klarer halv jobb. Hun harallerede «tjent inn» det prosjektethar kostet! sier Sannvoll og pekerpå de samfunnsøkonomiske gevin-

stene av å forebygge.– Helseministeren har nylig fått en rapport om fore-

bygging og behandling av fedme. Ekspertene foreslårblant annet regelmessige vekt- og høydemålinger i sko-len og et nasjonalt kompetansesenter. Tror du dennerapporten blir et vendepunkt?

– Dersom den skal bli det, forutsetter det at statenog departementet tilrettelegger bedre for det arbeidetsom må foregå lokalt, der folk bor. Jeg har nevnt noenav de utfordringene jeg mener er viktigst. Det er ikkegod politikk å overlate alt til kommunene – som imange tilfeller vil fortsette å spare, også på kommunalehelsearbeidere som kan gjøre noe i forhold til det vok-sende fedmeproblemet. Jeg er usikker på om det ergjennomtenkt hva det vil koste å følge opp en slik rap-port, sier Sannvoll.

– Bør fysioterapeuter generelt markedsføre sin kom-petanse i forhold til fedme bedre?

– Ja, i de sammenhengene det er mulig. Lokalt harvi ikke lov å markedsføre annet enn vår tilgjengelighet,men NFF har nok en oppgave her. Det er blant annetstort behov for å bevisstgjøre kommunene ved ansettel-ser, sier Trond Sannvoll. ■


Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr

Reportasje


Fra vinduet i Chiltern Multiple Sclerosis Center kanDagny se over til fysioterapiskolen hun gikk ved for 30år siden. Ved siden av henne jobber kollega Janet somDagny møtte den gang hun som nyfiken ungjente komtil England og begynte sin utdannelse.

– Vi har ikke kommet oss så langt her i livet, sier deog ler.

Det har vært tider da de var lengre vekk fra moder-hjemmet. Dagny dro til London etter endt utdannelseog fikk erfaring fra forskjellige sykehus. Så vendte huntilbake til Buckinghamshire, hun og ektemannen Kip. Inoen år var hun sjeffysioterapeut ved ryggmargskade-avdelingen ved sykehuset Stoke Mandeville. Men dabarna kom, to i rask rekkefølge, ble det vanskelig åfortsette. Hun så seg om etter en fleksibel jobb og fantChiltern Multiple Sclerosis Centre.

Ingen pensjonspoengHer jobber alle fysioterapeutene som selvstendig næ-

Norsk urokråkei engelsk helsevesenFor 30 år siden var Dagny Kalander en eventyrlysten jente

på 20 år. Hun skulle utdanne seg til fysioterapeut. Og

hvorfor ikke gjøre det i England der hun samtidig kunne

lære seg språket? Hun kom inn ved fysioterapiskolen i

middelalderbyen Wendover, en av de vakreste byene i

England. Her bor hun fortsatt, og ja, hun ble ferdig fysio-

terapeut.

Av Ingunn Stuvøy,London

ringsdrivende og er ansatt på timebasis. Det betyr ingenpensjonspoeng, ingen sykepenger. Timebetaling? 180kroner timen. Alle fysioterapeutene her er kvinner, ogde fleste jobber deltid, tre eller fire dager i uka. Ar-beidstiden er fleksibel, men rammene er 9-17. Det er enhyggelig arbeidsplass.

– Vi som jobber her har jobbet sammen i mange år.Og pasientene blir vi godt kjente med. De kommer éntime i uka til faste tider. Senteret har 160 pasienter tilbehandling hver uke. I vårt område bor det 500 MS-pa-sienter, og 450 av dem står på våre lister, sier Dagny.

Hun har to pasienter til behandling under vårt besøkved senteret. Cathy må øve på vektfordeling og ba-lanse. Inntil for to år siden var hun sykepleier, men ernå blitt uføretrygdet. Hun er lutter smil og latter. Etteren stund kommer Cathys mann for å hente henne, ogDagny hjelper henne på med skoene.

Dagnys andre pasient, Kathleen, må strekke ut ledd;hofte, kne og ankel. Dagny presser mer enn Kathleen

Reportasje


synes om, og hun klager. Denne smerten er ikke farlig,sier Dagny. Du må tåle at vi presser deg litt. Dette girmusklene en sjanse til å fungere.

– Jeg fikk MS da jeg var 30 og fødte sønnen min,som nå er 44, forteller Kathleen. Jeg ble gradvis verre,og hadde store smerter i kneleddene.

– Kjenner du at du er bedre etter behandlingene her?– Nei. Jeg blir fryktelig sliten. Men en dag eller to

etterpå kjenner jeg det, så dette hjelper meg å holdesykdommen i sjakk.

Dagny forteller at da Kathleen kom til senteret,kunne hun ikke gå. Etter akupressurbehandling og myeoppmuntring kan Kathleen nå gå ca. 5 meter medrulator.

Film og ganganalyse– Når pasientene kommer hit, filmer vi dem. Vi analy-serer gangmønsteret for å fokusere behandlingen bedre.Vi setter korttidsmål og langtidsmål. Det er en fin do-kumentasjon og brukes også som tilbakemelding til pa-sientene. Når vi ser på filmen noen år etterpå, kan vi sehvordan gangmønsteret har forandret seg, sier Dagny.

Kathleen legger seg ned, og Dagny finner et punktunder fotsålene og på låret, som hun presser på. Dettefår det til å gå energi mellom punktene, ifølge Dagny.

Etter fysioterapibehandlingen skal noen av pasien-tene inn i dykkerklokka. Ifølge Dagny er oksygenterapieffektiv behandling for MS-pasienter. Å puste ren ok-sygen under økt luftpress kan gi mange med MS-symp-tomer hjelp til å holde sykdommen i sjakk. 5-6 pasien-ter går inn i det spesialkonstruerte rommet der hver ogen får en maske. Døra blir lukket, og luftpresset i rom-met blir gradvis økt. Behandlingen varer en time, ogingen får gå ut eller inn. Dette er ingen øvelse forklaustrofober.

Kamp for rullestolerSkjellsettende for Dagnys karriere i engelsk helsevesenvar en internasjonal fysioterapikongress i Stockholm i1982 der en nyere og mye lettere type rullestol ble in-trodusert. I Storbritannia fikk de betegnelsen NewGeneration Wheelchair, og dette kom siden til å bliDagnys hjertebarn. I mange år sloss hun for at britiskerullestolbrukere skulle ha rett på det siste innen hjelpe-midler og teknologi.

– Disse rullestolene var lette å styre, lette å leggesammen og kunne skreddersys til den enkelte bruker.De bedret livskvaliteten for alle som fikk sjansen til åta dem i bruk. Men de var dyre, 12-15.000 kroner perrullestol mot 1.500 kroner for de gamle. Og så storeresurser til teknisk utstyr var det vanskelig å få. Menjeg syntes at pasientene fortjente det beste og dro derfori gang en kampanje for å få bedre rullestoler, fortellerDagny.

– Jeg inviterte politikere og planleggere på kurs. Lotdem bevege seg rundt, først med de gamle rullestolene,så med de nye. Først da innså de hvilken enorm for-skjell i livskvalitet det ene alternativet ga pasientene iforhold til det andre. Og ja, det har blitt bedre, under-streker hun.

Norsk fysioterapi vet ikke Dagny så mye om. Hunhar jobbet en sommer på Sunnaas og ett år ved sykehu-set i Kragerø.

– Det ga meg et inntrykk av forskjellen mellom en-gelsk og norsk helsevesen. I Norge sitter pengene tilteknisk utstyr løsere, og de er langt fremme når detgjelder å utvikle teknisk utstyr til beste for pasientene,sier Dagny.

Neste uke er det ferie, og da drar hun til New Zea-land med sønnen og eksmannen. De skal besøke datte-ren som har et friår mellom videregående skole oguniversitetsstudier.

– Du har stor frihet som selvstendig næringsdri-vende, og det er gull verd. Jeg synes det er et stort godeselv å bestemme min arbeidstid. Det er verd alle pen-gene man eventuelt ikke tjener, mener Dagny. ■

Hovedinntekt fraveldedighetChiltern Multiple Sclerosis

Center, der Dagny Kalander

jobber, åpnet i 1989 og

tilbyr behandling til MS-

pasienter i distriktet, for

det meste fysioterapi og

oksygenterapi.

I tillegg kan senteret

tilby lymfemassasje,

taleterapi og råd om

rullestolbruk. Det jobber

15 fysioterapeuter her,

med en lege som

administrerende direktør.

Senterets driftsbudsjett

er på 2.4 millioner kroner.

Om lag halvparten av dette

er egenbetaling og

donasjoner fra pasienter.

Senteret får bare en

symbolsk støtte fra

primærhelsetjenesten.

Hovedinntekten skaffes til

veie ved veldedighet.

Gamle kjente. Norske Dagny Kalander jobber vedMS-senteret Chiltern Multiple Sclerosis Center i byenWendover i England. Kathleen, som her er tilbehandling hos Dagny, har vært pasient her sidensenteret startet opp for 15 år siden.Foto: Ingunn Stuvøy.

Reportasje


Han understreket at Rikstrygdeverket tar WHOs defini-sjon av helse alvorlig.

– Helse er ikke bare fravær av sykdom. Helse erhvordan vi har det, samlet sett. I arbeidet med å inklu-dere flere i et aktivt arbeidsliv, og i rehabiliterings- oghabiliteringsarbeidet, trenger vi ikke bare sykdoms-diagnoser. Vi trenger også innsikt i menneskers funk-sjonsevne i forhold til gjøremål og arbeid, sa HeenStrømmen.

Han viste til at trygdeetaten i mange år har værtpådriver i arbeidet med klassifikasjon, og at etaten harhatt stor nytte av den internasjonale sykdoms-klassifikasjonen ICD-10 for å kode sykdoms-opplysninger i sine registre over uførepensjon.

– Vi har også hatt bruk for primærhelsetjenestenssykdomsklassifikasjon til våre registre over attføring,rehabilitering og sykefravær siden 1992. Vi håper ICF

Tidligere i år arrangerte Sosial- og helsedirektoratet

en konferanse om ICF samtidig med at den norske

versjonen av ICF ble presentert. ICF står for

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjons-

hemming og helse. Rundt 170 fagpersoner deltok på

konferansen. Selv om ICF er nytt i Norge, viste

presentasjonene at det er gjort en del erfaringer med

dette verktøyet. I FYSIOTERAPEUTEN nr. 1 i år hadde

vi en lengre artikkel om temaet.

Det vil ikke bli gitt noen opplæring i bruken av ICF

i NFF-regi i år. Landsmøtet i desember vil legge fram

et måldokument for hvordan denne opplæringen skal

gjennomføres.

Trygdeetaten tar ICF på alvor– I arbeidet med å tilrettelegge jobb for sykmeldte ønsker trygdeetaten å legge større vekt på funk-

sjon, funksjonsevne og ressurser. Trygdeetaten har forventninger til at ICF kan gi en solid plattform

til å møte disse behovene, sa assisterende trygdedirektør Ola Heen Strømmen på ICF-konferansen.


kan bli et viktig tilleggsverktøy for å beskrive helse oghelserelaterte tilstander. Trygdeetaten har også behovfor metoder som kan gi riktig og effektiv avklaring avfunksjonsevne, sa Heen Strømmen.

IA-avtalenI innlegget fokuserte han på betydningen av avtalen ominkluderende arbeidsliv, IA. En videreføring av denneavtalen har høyeste prioritet for trygdeetaten.

Han pekte også på at problemene ikke må gjøresstørre enn de er. I mange tilfeller er det snakk om rela-tivt enkle tiltak som kan gi arbeidstakeren godeinkluderende arbeidsforhold. Den gode samtalen, sombidrar til tillit mellom partene og til å løse problemer,er også viktig.

Ifølge Heen Strømmen kan et tverrfaglig samarbeidmellom leger, fysioterapeuter og psykologer gi et dek-kende bilde av individets forutsetninger. Rehabilite-ringsergonomen, ergoterapeuten og attføringskonsulen-ten vil trekke fram betydningen av miljøet.

– Vi trenger et system som kan beskrive hvilke kravmiljøet stiller og som kan sette disse i sammenhengmed personens forutsetninger for å mestre oppgavene.Vi trenger verktøy som kan gi et vitenskapelig grunnlagfor å forstå helse og helserelaterte tilstander, sett i sam-menheng med omgivelsene, for eksempel på arbeids-plassene, sa Heen Strømmen.

Han pekte videre på behovet for verktøy som kan:● Bidra til et felles språk for å beskrive helse oghelserelaterte tilstander. Dette er nødvendig for åforbedre kommunikasjonen mellom sykmeldte,helsetjenestens ulike aktører og de sosiale tjenes-tene.● Bidra til å danne kodeverk for helseinformasjons-systemer.● Gi mulighet for å sammenligne data på tvers avlandegrenser, helseprofesjoner, tjenester og tid. ■

Privat næringsliv inngår få IA-avtalerBedrifter i det private næringsliv som har inngått avtale om inkluderende arbeidsliv, har registrert en positiv

virkning, viser en undersøkelse MMI Univero har gjort for Arbeidsmiljøsenteret.

Undersøkelsen viser at bare 23 prosent av bedriftene har inngått avtale om IA ved utgangen av mars

2004. Av disse bedriftene hadde en fjerdedel sett nedgang i sykefraværet etter at avtalen ble inngått.

Halvparten hadde uendret fravær, og ti prosent hadde økning i sykefraværet. Hele 15 prosent av virksomhe-

tene visste ikke om sykefraværet hadde gått opp eller ned, ifølge tidsskriftet Arbeidsmiljø.

Reportasje


– Ta verktøyet i bruk!– ICF er viktig, blant annet fordi helse ikke kan bestemmes ut fra diagnose. ICF eret globalt instrument, laget uavhengig av språk og kultur, for at helsepersonell skalforstå hva kodene betyr, sa professor dr. med Erik Bautz-Holter, Ullevål sykehus.

– Når jeg ser på pasienten, forsøker jeg å finne ut hva det er som hemmer oghva jeg kan bidra med for å redusere hemmingen, sa professoren og oppfordret hel-sepersonell til å ta ICF på alvor.

– I min forskning ser jeg at ICF er et viktig klassifiseringsverktøy, men detinnebærer også begrensinger. Vi avgir sannhet, og vi avgir presisjon, men det erikke sikkert at vi fanger opp alt. Spørsmålet er om dette verktøyet klarer å fangeopp det vi ønsker eller om vi mister noe underveis. Kanskje det er det aller viktig-ste vi ikke får rede på, sa Bautz-Holter

Han trakk også fram det etiske og faglige aspektet i dette arbeidet og påpekte atdisse to henger nøye sammen. ■

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering vedUNN i Tromsø har i mange år brukt ICF på et overord-net nivå som utgangspunkt for koordineringen av dettverrfaglige arbeidet rundt pasientene.

Ergoterapeut Audhild Høyem har ledet prosjektet«Funksjonsregistrering i klinisk arbeid», basert på «In-ternational Classification of Functioning, Disability andHealth».

I prosjektet prøvde man å bruke ICF som et klassi-fikasjonssystem. Det ble gjort funksjonsregistreringmed koding av funksjonssvikt innenfor et tilpassetkodesett for hjerneslagrammede. Prosjektet ble omtalt iFYSIOTERAPEUTEN nr. 1/2004, men evalueringenforelå ikke da.

Høyem presenterte prosjektet på ICF-konferansen,og da forklarte hun at det var første gang de brukte ko-der og skåring. De var derfor spente på om dette varanvendbart i praktisk rehabiliteringsarbeid. Prosjektetble evaluert i desember i fjor, og det foreligger en om-fattende rapport om arbeidet.

– Vi utførte funksjonsregistrering med koding av

ICF ved Universitetssykehuset i Tromsø (UNN)

Druknet i datafunksjonssvikt innenfor et tilpasset kodesett forhjerneslagrammede. Vår erfaring er at det er knyttetsvært mange problemstillinger både av prinsipiell ogpraktisk karakter til «koding av funksjonssvikt» i kli-nisk bruk. Den kliniske praksisen er svært kompleks.Vi spurte oss om det faktisk er mulig å danne et helhet-lig bilde av en persons funksjonsstatus ved skåring avenkeltelementer i et kodesystem – uansett detaljerings-nivå. Selv om vi i dette arbeidet også hadde mulighet tilå utdype kodingene i fritekst, fikk vi svært oppstykketinformasjon som var lite anvendbar i det kliniske arbei-det. Dette til tross for at vi nærmest druknet i data, sahun.

Selv om datamengden var stor, understreket hun atkodene ikke ble detaljerte nok til å angi funksjon til-strekkelig nøyaktig. Med et større detaljeringsnivå fårman enda større problemer med å opprettholde et hel-hetlig syn på pasientens situasjon.

Vil du vite mer om erfaringene fra prosjektarbeidetved UNN, kan du sende e-post [email protected]

Prosjektleder. Ergote-rapeut Audhild Høyemhar ledet et prosjektar-beid ved UNN iTromsø, der klassifika-sjonssystemet ICF bleutprøvd. Foto: HeidiJohnsen


Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr


debattdebattGi medlemmenefaglig trygghetHvis et fag skal styrkes og gjøres i stand til å møteutfordringer, må en jobbe med det grunnleggendeog langsiktige.

Når vi nå ser at arbeidsmarkedet er en deltøffere enn vi har vært vant til, og at det kan blikamp om jobber og ressurser blant fysioterapeuter,må vi være forberedt på at det dukker opp forslagsom er motivert av kortsiktige behov.

Dette kjennes igjen i at noen kommuner sier atøkonomien tvinger dem til å tenke kortsiktig nårressursene skal fordeles. Den fella håper jeg viklarer å unngå. Vi skal selvfølgelig ikke lukkeøynene for raske endringer som må møtes, menframtida må bygges annerledes. Skal vi posisjonerefaget, må trykket komme nedenfra, fra medlem-mene som er fagets ansikt utad.

Brukerne som møter oss merker hvilkenholdning vi har til det vi driver med, ogsåuavhengig av hva vi sier og gjør faglig. Det merkerogså arbeidsgivere og politikere. Hvis NFFsmedlemmer har en faglig trygghet og stolthet og itillegg er i stand til å hevde den i hverdagen, da ervi kommet langt. For å få til dette, er det våroppgave som organisasjonstillitsvalgte å gå foranog gi medlemmene mer enn det de forventer. Vi måvære der før problemene oppstår.

Det forutsetter at vi kjenner de områdene vijobber i. Jeg mener det er viktig å prioritere noe avtida til å drive oppsøkende virksomhet i dekommunene vi dekker. Invitere oss selv tilmorgenmøter på fysioterapiavdelingene, tilenhetsledere og til politikere. Da blir vi bedre kjentmed hvilke planer det jobbes etter og hvilke behovsom finnes. Forhåpentligvis blir vi da mer synligefor medlemmene, slik at de igjen blir stimulert til åsynliggjøre seg selv. Da kan vi utnytte medlem-menes egne ressurser.

Det vi gjør som fysioterapeuter er fortsattbasert mye på erfaring. Det bør ikke være noehinder for at vi kan hevde oss som faggruppe, mendet må læres. Dette forutsetter et støtteapparat, ogdet forutsetter at resultater av forskning og kliniskerfaring er systematisert og lett tilgjengelig formedlemmene.

Fagorganisasjonens oppgave er også å leggeforholdene til rette for at verktøyet vi jobber medkan utvikles og forbedres. I min jobb er det i hvertfall sånn at ikke alle oppgavene er like spennende.Men hvis verktøyet er fristende i seg selv, økermotivasjonen.

Tillitsvalgte må gå foran og vise hvordan tingskal gjøres. Hvis medlemmene ser at tillitsvalgte tørog har gode kort på hånda, tror jeg det vil byggeseg opp et større moment bakover i rekkene.

Etisk utvalg tok i fjor initiativ til å skaperefleksjon rundt hva fysioterapi skal være. Det tror

jeg er med på å fundamentere den fagligetryggheten som må være der, før vi kan forvente ånå skikkelig fram med posisjonering.

Det er jo litt spesielt at vi fortsatt jobber med ådefinere det vi driver med. På en måte er det bra.Man kan si at vi er i så stor utvikling hele tida at detmed jevne mellomrom er nødvendig å definere detvi driver med. På den annen side blir det vanskeligfor de vi møter å plassere oss i forhold til alle deandre behandlingstilbudene som dukker opp.

Vi tror at ved å bygge opp medlemmenesfaglige trygghet og stimulere til ansvar for egenfaglige posisjon, og ved å gi tett og samtidigutfordrende oppfølging lokalt, vil vi legge et godtgrunnlag for framtida.

Bjørn Pettersen,avdelingsleder i NFF Vest-Agder

Privat Råd ogASA 4313Jeg viser til Roar Høidals svar i FYSIOTERAPEU-TEN 4/2004, samt mine innlegg i FYSIOTERAPEU-TEN 12/2003 og 2/2004.

Privat Råd (PR) foreslo i fjor høst en goodwill-økning på 150%, men heldigvis ble dette stoppet isentralstyret som satte ned et goodwillutvalg.Høidal skriver at «det er høyst uvanlig at forhand-lingsutspill debatteres i åpne fora før de oversen-des forhandlingsmotparten, dette svekker bare vårposisjon».

PRs forslag var et internt forslag, det skullebehandles i sentralstyret før man skulle gå inn iforhandlinger med KS. Derfor var det ikke noe iveien for at medlemmene kunne få innsyn og si sinmening i denne saken før behandlingen i sentral-styret. Det som er spesielt med goodwill er at enøkning ikke bare vil ramme kommunene dersom deinndrar driftstilskudd (DT), men også NFF-medlemmer som overtar et DT. Derfor burdemedlemmene ha fått sagt sin mening før forslagetble sendt til sentralstyret. En så radikal økning som150% representerer, må ikke bare behandles ifastsatte organer i NFF. Man kunne tatt dette opp påLedermøtet i fjor høst eller sendt dette ut på høringtil avdelinger, faggrupper og økonomiske interesse-grupper i NFF.

Ifølge Høidal mener PR at leiekontrakter erprivatrettslige avtaler mellom eier og leier, og atdisse ikke hører hjemme i en avtale med KS. UFFmener at leiekontrakter absolutt bør være med i KS-avtalen. Dette gjelder spesielt når man er vikar i etDT. Noe annet er det når man har sitt egetpersonlige DT. Da kan man kreve en årlig forhand-ling med kommunen og eventuelt få tillatelse til å tamed seg DT dersom leievilkårene er urimelige.

Vikarene er prisgitt vilkårene som DT-innehaveren fastsetter. Hvis ikke disse godtas, kaninnehaveren bare finne seg en annen fysioterapeuteller holde budrunder. Det er ingen krav om at densom er faglig best skikket skal få vikariatet.

UFF mener at man bør vurdere om vikariaterover 6 måneders varighet skal utlyses på grunn avde urimelige leievilkårene som kreves i en deltilfeller. Man hører stadig om leietakere som måbetale høye summer. Det verste eksemplet UFF harregistrert er en månedlig leie på 30.000 kroner.Dette kan ikke karakteriseres som annet ennslavekontrakter. NFF kan ikke godta en avtale medKS som åpner for at NFF-medlemmer blir grovtutnyttet.

UFF vil ta denne saken opp på Landsmøtet.Målet er å få NFF til å foreslå regler for leie av DTog dermed sette en stopper for de husmann-tendensene man ser ved enkelte institutt i dag.

Til slutt skriver Høidal: «PR har en bredereerfaringsbakgrunn enn det Vikdal gir inntrykk av. Vier eiere og leiere, til og med uten driftsavtaler».

Det Høidal ikke skriver er at 6 av 7 medlemmer iPrivat Råd har personlige DT. Den ene personen iPR som ikke har DT jobber som leder for en BHT.Slik Høidal skriver virker det som om PR harpersoner som jobber på institutt uten eget DT, mendet stemmer ikke. Det er noen i PR som leier seginn på institutt, men ingen som leier selve DT.

Det er et stort problem når 6 av 7 i PR ville hatjent personlig på en goodwilløkning på 150%, ogspesielt når det er andre NFF-medlemmer somskulle betalt denne økningen, som i gjennomsnittville blitt på hele 180 000 kroner. Heldigvis bleforslaget stoppet i sentralstyret. Jeg håper at vi igoodwillutvalget skal komme fram til et mye bedreforslag der man betaler goodwill ut fra reell verdi.Ikke fordi man får enerett på offentlige midler tilprivat fysioterapi på grunn av driftstilskudds-ordningen.

Snorre Vikdal,leder UFF

Innlegg skal ikke være lengre enn 500 ord eller 3.000 tegn. Forkortelser/endringer som går ut over detortografiske, grammatikalske eller det å gjøre setninger mer forståelige, legger vi fram for forfatter førtrykking. Alternativt skal det stå under innlegget at det er forkortet/redigert av redaksjonen. Titlersettes i redaksjonen, men kom gjerne med forslag! Frister, se tredje siste side.

Skriv i FYSIOTERAPEUTEN!


Fra leserne

Kanskje noen av dere fysioterapistudenterlurer på disse spørsmålene eller har saker iforhold til utdanningen som engasjerer dere,men ikke vet hvor dere skal henvende dere?

Her kommer en liten orientering om hvavi i Landsutvalget for Fysio (LU) drivermed. Vi ønsker å få frem at vi er til stede forstudentene, og at vi i tillegg til å jobbe medsosiale, faglige og økonomiske interesser,kan formidle synspunkter videre til de orga-nene vi samarbeider med.

Fysio er en interesseorganisasjon forfysioterapistudenter som jeg tror de flestekjenner til. Det som kanskje ikke alle vet erat lokallagene i Fysio er styrt av Lands-utvalget for Fysio (LU). LU er et styre somer sammensatt av to representanter fra hvertlokallag. Vi har det overordnede ansvaret fordet sosiale, faglige og økonomiske tilbudetpå de ulike fysioterapiskolene, blant annet iforhold til finansiering og vedtak av loversom gjelder for organisasjonen. I tillegg harvi et samarbeid med NFF, og vi har to repre-sentanter i UHO Studentene, som er student-styret for Utdanninggruppenes hovedorgani-sasjon.

Vi har to observatører i NFFs sentralstyreog som særlig følger med i saker som enga-sjerer oss studenter. Disse observatørene harikke stemmerett, men har talerett påsentralstyremøtene i NFF og opplever at deblir hørt i saker som gjelder oss. Grunnen tilat vi ikke har stemmerett er at Fysio ikke erunderlagt NFF. Observatørene er til stede forå formidle studentenes meninger, og da erdet viktig at dere bruker oss. Dere kankomme med synspunkter til lokallagene, såkan de formidle det videre til LU.

I vår ble det opprettet et styre for UHOStudentene som skal jobbe med saker som erav felles interesse for de utdanningene somer medlemmer i UHO. Fysio er medlem hersammen med blant andre Norsk Sykepleier-forbund og Norsk Ergoterapiforbund. Ett av

Hva er Landsutvalget for Fysio, hvor finner dere ossog hva kan vi gjøre for studentene?

satsingsområdene er kvaliteten knyttet tilpraksisperiodene som er en del av studiet tilalle medlemmene av UHO. Andre satsings-områder er å sette medlemsorganisasjonenepå dagsorden i den offentlige debatten og iposisjoneringen av UHO Studentene på denstudentpolitiske arena. På møtene i UHOStudentene er Fysio representert med lederog nestleder i LU. Det er altså meningen atvi skal fremme fysioterapistudentenes syns-punkter i disse sakene.

Vi i LU vil med dette oppfordre alle til åkomme til oss i Fysio med synspunkter påulike saker, slik at vi kan gjøre noe med deteller bringe det videre. Dere finner oss selv-sagt på fysioterapiskolene rundt i landet. Påhver skole skal det henge informasjon på

oppslagstavlene om styret, med mailadres-ser.

I tillegg finner du oss på www.fysio.no/fysio, hvor det ligger oppdatert informasjonom hva som rører seg og referater fra vårestyremøter og Landsmøtet. Bruk oss!

Lykke til!

Elise Astad,nestleder i LU

Karl Evangs pris 2004

Karl Evangs pris er opprettet som en honnør til den tidligere helsedirektørenssosialmedisinske pionerinnsats. Hensikten med prisen er å stimulere interessen ogarbeidet for folkehelsen og sosiale forhold av betydning for denne.

Karl Evangs pris for 2004 gis til en person eller organisasjon som har gjort ensærlig innsats for å fremme folkehelsen og sosiale forhold av betydning for denne,eller ved å bidra til en konstruktiv debatt om helse- og sosialpolitiske spørsmål.

Det er ingen forutsetning at vedkommende person eller organisasjon trenger åha tilhørighet i helse- og sosialtjenesten. Det legges videre vekt på at innsatsen eraktuell, men innsats over tid kan også vurderes.

Prisen kan tildeles kandidater etter skriftlig søknad fra vedkommende selv,andre personer eller organisasjoner.

Prisen blir delt ut i anledning Karl Evangs fødselsdag 19.oktober.

Søknad eller anbefaling sendes innen 20.august 2004 til:Statens helsetilsyn, Avd.II, Postboks 8128 Dep, 0032 Oslo.

Annonse


Treningsutstyr

Forbruksmateriell

Fysioterapiutstyr


Ingrid Eitzen, fysioterapeut/cand.polit,SINTEF Helse

Reidun M. Skøien, ergoterapeut,SINTEF Helse, [email protected]

Gunn Limandvik, ergoterapeut,SINTEF Helse

Fullstendig rapport fra studiet som presente-res i denne artikkelen foreligger på engelskmed tittel «Pressure mapping and subjectiveevaluation of 15 selected pressure relievingseat cushions», og kan bestilles fra SINTEFved å kontakte bibliotekar Sidsel Thesen:[email protected]

BakgrunnTrykksår er et dominerende helseproblemfor personer som av ulike årsaker tilbringeren vesentlig del av dagen i sittende stilling,og sitteputer spiller en viktig rolle i forebyg-ging av trykksår (1). Feltet sitting og trykk-sår lider imidlertid av mangel på forskning.Dette gjelder også for evalueringen av ulikeegenskaper ved sitteputer. Det er gjort få stu-dier i den hensikt å sammenlikne ulike typersitteputer. Av de som finnes, har svært fåklart å påvise signifikante forskjeller mellomulike produkter. Videre benytter produsenter,

Trykkmåling og subjektiv evaluering avkomfort på 15 utvalgte sitteputer

SammendragMålet med studien som presenteres i denne artikkelen var å fremskaffe enoversikt over trykkavlastende og trykkfordelende egenskaper ved et utvalg avde sitteputer som i dag eksisterer på det norske markedet. I tillegg var måletå dokumentere brukernes subjektive opplevelse av komfort. 15 personer del-tok i studien, og hver pute ble testet av seks personer fra denne gruppen.Trykkmåling ble foretatt over en kontinuerlig periode på 90 minutter. For-søkspersonene ble dessuten presentert for syv utsagn relatert til deres sub-jektive opplevelse av komfort under utprøvingen. Utsagnene ble første gang

presentert for forsøkspersonene etter 10 minutter, deretter hvert 20 minuttinntil testens slutt etter 90 minutter. Forsøkspersonene rapporterte om bety-delig ubehag etter 90 minutter. Ingen av putene viste imidlertid tendens til åmiste sin bæreevne i løpet av testperioden. Det ble likevel funnet betydeligeulikheter i trykkfordeling og trykkavlastning mellom de ulike produktene.Ulikhetene viste seg i høy grad å være avhengig av hvem som satt på puten.Undersøkelsen understreker viktigheten av at valg av sittepute alltid bør føl-ge en individuell vurdering der flere faktorer ses i sammenheng.

testsentre og forskningsmiljøer ulike typerutstyr og testprosedyrer, noe som fører til atresultatene fra ulike studier sjelden kan sam-menlignes (2,3,4,5).

Antall kliniske studier utført i hensikt åevaluere sitteputer er i tillegg relativt lavt(6,7,8). Det finnes derfor i dag ingenforskningsbasert kunnskap som kan gipraktikere en reliabel, universell rettledningfor valg av type pute (9). For terapeuter erdet derfor viktig å være kritiske til dokumen-tasjon som foreligger på de ulike produktenei den hensikt å sammenligne produkter. Stu-dier har videre vist det vanskelig å finne kor-relasjon mellom trykk og en sittende personssubjektive oppfatning av komfort (10). Bru-kers preferanse for type pute alene er derforheller ikke tilstrekkelig ved tilpasning avsittepute. Dette forsterkes ytterligere dersomrullestolbrukeren har en større eller mindregrad av sensibilitetsforstyrrelser.

Målet med studien som beskrives i denneartikkelen var å utarbeide en oversikt overtrykkavlastende og trykkfordelende egenska-per, samt brukernes subjektive opplevelse avkomfort, ved et utvalg av de sitteputer som idag eksisterer på det norske markedet. Detvar også et mål å fremskaffe objektiv ogsammenlignbar dokumentasjon rundt noenegenskaper ved produktene, som et bidrag tilkunnskapsutvikling og dokumentasjon. Hen-sikten var ikke å skulle kåre en «testvinner»

eller utlede konkrete anbefalinger motenkeltprodukter.

Følgende problemstillinger ble formulert:● Er det påvisbare forskjeller mellom pro-

duktene med tanke på trykkavlastning ogtrykkfordeling over tid?

● Vil noen av produktene dramatisk endreegenskaper, for eksempel miste sin vekt-bærende evne i løpet av måleperioden?

● Er det påvisbare forskjeller mellom pro-duktene med tanke på komfort over tid?

● Hvordan oppleves det å sitte i en ogsamme statiske stilling over en så langtidsperiode?

Tabell 1 viser en oversikt over produsenter/leverandører og produkter som deltok i ut-prøvingen.

Metode 1

ForsøkspersonerI denne studien var hensikten å måle og sam-menlikne egenskaper ved de ulike produk-tene. Det var derfor viktig å teste putene utfra så like kriterier som overhodet mulig.Men for å kunne gi et realistisk bilde avputenes egenskaper, og fordi vi også ønsket

1 Ved spesiell interesse for målemetoder og metode-beskrivelser anbefales det å bestille den fullstendigerapporten fra prosjektet.

fagartikkel


å innhente subjektive brukererfaringer, bledet likevel benyttet personer til utprøvingenog ikke en dokke (dummy). Det var ikke etmål for oss at utvalget av testpersoner skullevære representativt for enhver mulig bruker-gruppe. Mangfoldet blant brukere av sitte-puter er stort, og dette ville kreve et heltuhensiktsmessig stort utvalg. Putenes egen-skaper skulle heller ikke måles spesifikt iforhold til ulike definerte typer brukere.Tvert imot var det viktig å etterstrebe en såhomogen testgruppe som mulig for å kunnesammenligne putene. Dette innebar at for-søkspersonene måtte være av samme kjønnog innenfor samme vektklasse.

Vi satte inklusjonskriteriene til minimumvekt 55 kilogram, maksimum vekt 65 kilo-gram. Det var også viktig at testpersonenehadde intakt sensibilitetssans, med tanke påden delen av studiet som gikk på den subjek-tive opplevelsen av komfort. Kombinert medde etiske aspektene ved forsøket, ble detvalgt å benytte testpersoner som ikke benyt-tet rullestol eller som hadde noen form forskade i sitt bevegelsesapparat.

Utprøvingsperioden varte i over 90 mi-nutter. I tillegg ble det beregnet tid til åforme putene på forhånd (pre-shaping). Enså lang måleperiode ville definitivt kunneinnebære risiko for hudforandringer og/ellersår hos personer med muskulær atrofi, pro-minente benfremspring, redusert sirkulasjoneller redusert sensibilitet.

Utvalg av forsøkspersoner ble gjort gjen-nom forespørsel om deltagelse ved helsefag-utdanningene ved Høgskolen i Oslo. Etinformasjonsskriv ble hengt opp på høgsko-len, og studentene meldte seg på på bak-grunn av dette. Ved påmelding ble det presi-sert at påmeldingen var frivillig, og at dekunne trekke seg underveis. Alle deltakerneskrev under en samtykkeerklæring for delta-kelse i prosjektet. 15 slanke, kvinnelige for-søkspersoner ble rekruttert til forsøket. Dehadde en gjennomsnittsalder på 34 år, engjennomsnittlig høyde på 170,5 cm,gjennomsnittsvekt på 61 kg og en gjennom-snittlig body mass index (BMI) på 21,0.

Hver enkelt forsøksperson satt på seks avproduktene som var med i produktutvalget.

Hvilke forsøkspersoner som satt på hvilkeputer ble randomisert. Totalt ble altså hverpute testet av seks personer, og hver persontestet seks puter. Måleperioden for hver putefor hver forsøksperson var 90 minutter. For-søkspersonene gjennomførte aldri to testeretter hverandre med mindre enn fem timerspause mellom to tester.

Utvalg av puterLeverandørene som i 2003 hadde prisavtalemed Rikstrygdeverket på sitteputer, ble invi-tert til å delta i prosjektet. Utvalget av pro-dukter ble foretatt av leverandørene. De blebedt om å velge ut inntil to produkter innen-for sitt sortement. Putene skulle enten alle-rede være på markedet eller være ferdig ut-viklede produkter leverandørene vil introdu-sere på markedet i nær fremtid.

Måleutstyr og gjennomføringMålingene ble gjennomført ved hjelp av entrykkmatte av typen Force SensitiveApplications (FSA). Matten består av 32x32måleceller av 1cm2, der hver sensor kanmåle verdier fra 0 – 200 mmHg. Forsøksper-sonene satt i en standardisert utgangsstillingi en komfort rullestol av typen HandiVipp.Forsøkspersonene ble instruert i å sitte såstille som overhodet mulig gjennom heletestperioden, og ble eksplisitt instruert i ikkeå stramme setemuskulaturen eller skifte vek-ten fra side til side, løfte på bena, snu på ho-det eller bevege armene eller hendene. Hen-sikten var å simulere et «worst case scena-rio» – en del rullestolbrukere kan risikere åsitte i flere timer i samme stilling fordi deselv ikke har mulighet for å endre stilling.Samtidig var en slik instruksjon nødvendigfor å ivareta reliabiliteten med tanke på sam-

Tabell 1: Produkter in

mai 2004 årgang 71 fysio · 2020. 10. 30. · tlf.: 55 58 56 23 (j) [email protected] mai bente myrvold,...

Documents