liker- liker ikke. sosiale medier og samfunnsengasjement
DESCRIPTION
Forfatternes presentasjon til bok lansering seminar på Institutt for samfunnsforskning 14 mars 2013TRANSCRIPT
Om boken
Liker- Liker ikke
Bernard Enjolras
Boklansering 14 mars 2013
www.samfunnsforskning.no
Bokens tema og hensikt
Hvilke konsekvenser sosiale medier
har for samfunnsengasjement,
demokratisk deltakelse og for
offentligheten?
www.samfunnsforskning.no
Bokens datamateriale
Unikt datamateriale om bruk av sosiale
medier: i omfang, utforming, tematisk
bredde og endringer over tid
Tre spørreundersøkelser om sosiale
medier som ble gjennomført i mars/april
og i august 2011, samt i mai 2012
Hovedtall fra TNS Gallups kvartalsvise
undersøkelser av befolkningens bruk av
sosiale medier, fra 2002 og fram til i dag.
www.samfunnsforskning.no
En oversikt over boken
Kapitlet: «Sosiale medier,
samfunnsengasjement, deltakelse og
offentlighet», identifiserer sentrale
begrep.
Sosiale medier som både medier og
nettverk.
www.samfunnsforskning.no
Kapitlet «Ny mediestruktur – nye
skillelinjer?» gir vi en oversikt over det
nye medielandskapet.
I kapitlet «Ny mobilisering?»
undersøker vi om og hvordan sosiale
medier bidrar til politisk mobilisering.
www.samfunnsforskning.no
I kapitlet «Ny debatt?» tar vi
utgangspunkt i fragmenteringstesen og
undersøker forutsetningene for denne
empirisk.
I kapitlet «Ny politisk kommunikasjon»
studerer vi de som følger partier og
politikere på Facebook
www.samfunnsforskning.no
I det siste kapitlet
«Samfunnsengasjement, deltagelse og
offentlighet i en Facebook-tid»
diskuterer implikasjonen av våre
empiriske funn for en velfungerende og
demokratisk offentlighet.
www.samfunnsforskning.no
Sosiale medier som medium og nettverk
www.samfunnsforskning.no
I. Sosiale medier som nettverk:
Vi lever i en ”liten verden”.
19 separasjonsgrader mellom to
dokumenter på World Wide Web.
Digitale nettverkenes viktigste egenskap er
å være grenseoverskridende
www.samfunnsforskning.no
Small-world: individer er linket i klynger
11
www.samfunnsforskning.no
Small World-effekt og kaskader
Når individer er koblet sammen i
nettverk:
∙ Informasjonskaskader: individer tar beslutninger
på en sekvensiell måte
∙ Eks: mote, kjendiser og best-sellers popularitet
Sosiale mediers nettverks «small-world»
struktur informasjonskaskader
www.samfunnsforskning.no
Informasjonskaskade
www.samfunnsforskning.no
Rich-gets-richer effekt
www.samfunnsforskning.no
Oppsummering sosiale medier som nettverk
Digitale nettverk og sosiale medier handlingsmuligheter (affordances )
Nettverkseffekter (small-world og Rich-get-richer)
Endret maktforhold i den offentlige sfære: demokratisering og nye digitale eliter
www.samfunnsforskning.no
Sosiale medier som medium: konvergens
Sosiale medier blander teknologier.
Dette fører til en form for
mediekonvergens:
∙ ulike typer innhold (video, lyd, tekst) blir kommunisert
gjennom den samme digitale mediekanalen
∙ ulike digitale mediekanaler (nettavis, nett-TV, nettradio)
kommuniserer den samme typen innhold
∙ medieforbrukere selv blir en del av medieinnholdet og
medieproduksjonen
16
www.samfunnsforskning.no
Sosiale medier som medium: mer informasjon eller
fragmentering?
Muligheten til bare å eksponere seg for
medieinnhold man allerede er interessert i
Offentligheten kan fragmenteres i ulike
segmenter, såkalte ekkokamre
Kan bidra til å svekke muligheter for felles
opplevelse og felles referanser
17
www.samfunnsforskning.no
Oppsummering sosiale medier som medium
Mediekonvergens fremmer deltakelse og medieproduksjon
Mediekonvergens fremmer de-differensiering og valgfrihet
Endret medielandskap:
∙ risiko for fragmentering/cyber-balkanisering
∙ ny kanal for desentralisert mobilisering og koordinering
Nye medier – nye skiller?
Rune Karlsen
• Fragmentering
• Konvergens
• Digitale skiller
– Tilgang til og bruk av nye medier
– Diffusjonsprosess?
– Forskjeller knyttet til hva slags bruk
www.samfunnsforskning.no
Spørsmål
Bruker ulike grupper sosiale medier ulikt?
Fortrenger bruk av sosiale medier annen
mediebruk?
www.samfunnsforskning.no
Hva brukes Facebook og Twitter til?
3
4
5
6
7
7
8
9
9
14
14
15
23
36
62
70
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Søker etter nye venner
Lager arrangementer og sender ut invitasjoner
Legger ut bilder/filmer av meg selv/venner
Legger ut lenker til kultur og underholdning på min egen profil
Kommenterer lenker til kultur og underholdning som andre legger ut
Legger ut lenker til nyheter om samfunn eller politikk
Deltar i interessegrupper eller aksjoner
Orienterer meg om kulturtilbud
Kommenterer lenker til nyheter om samfunn eller politikk
Bruker spill, quiz
Skriver hverdagslige statusoppdateringer
Gjør avtaler om å treffe venner
Chatter
Kommenterer venners bilder eller tekster
Gratulerer venner med dagen
Orienterer meg om hva som skjer blant venner
4
7
10
11
11
11
15
18
20
22
26
28
28
61
0 10 20 30 40 50 60 70
Prøver å skaffe meg jobbtilbud eller oppdrag
Lenker til arrangementer og/eller invitasjoner
Debatterer med andre tvitrere
Sender direkte meldinger til andre tvitrere
Informerer om arrangementer
Ber om informasjon eller hjelp fra andre
Kommenterer TV-programmer o.l
Deler oppdateringer knyttet til jobb
Skriver hverdagslige statusoppdateringer
Deler lenker til kultur/underholdning
Retvitrer
Deler humoristiske eller filosofiske betraktninger
Deler lenker knyttet til nyheter i mediene
Holder meg oppdatert om nyheter
www.samfunnsforskning.no
Fire overordnede bruksmønstre
Diskusjon: diskutere og kommentere spørsmål som angår både samfunn, politikk og kultur. Dette er koblet til også å produsere lengre innlegg og å delta i politiske aktiviteter, slik som interessegrupper og aksjoner. Dette er det mest politiske bruksmønsteret.
Hverdagssosialitet: orientere seg blant venner, kommentere deres bilder og innlegg, samt legger ut oppdateringer og bilder knyttet til sitt eget hverdagsliv.
Sosial organisering: lage arrangementer og til å gjøre avtaler, samt orienterer seg i ulike arrangementer. Denne bruksmåten har en tydelig handlingsrettet dimensjon og innebærer både å orientere seg i og å organisere det sosiale livet.
Tidsfordriv: underholde seg selv, enten ved å spille ulike spill eller ved å søke etter nye venner.
www.samfunnsforskning.no
Antall minutter brukt på TV, papiraviser og
nettaviser etter hyppig Facebook-bruk
100
117111 109
104
122115
20 1925
34 36 3833
47 47
36
25 26 2328
0
20
40
60
80
100
120
140
Konstant pålogget
Flere ganger i timen
Flere ganger per dag
Ca. en gang i timen
Noen ganger i uken
En gang i uken
Noen ganger i måneden
TV Papiraviser Nettaviser
www.samfunnsforskning.no
Andelen som bruker Facebook og Twitter samtidig
som de ser på TV og hører og radio
69
74
48
34
60
70
48
28
0
10
20
30
40
50
60
70
80
Konstant pålogget
Flere ganger i timen
Flere ganger per dag
Ca en gang om dagen
Facebook samtidig som TV Twitter samtidig som TV
30
34
24
16
33
17
25
14
0
20
40
60
80
Konstant pålogget
Flere ganger i timen
Flere ganger per dag
Ca en gang om dagen
Facebook samtidig som radio Twitter samtidig som radio
TV Radio
www.samfunnsforskning.no
Konklusjon
Digitale skiller knyttet til bruksmønstre
Mer konvergens enn fragmentering
Cyberbalkanisering?
Bernard Enjolras og Dag Wollebæk
Boklansering seminar 14 mars 2013
www.samfunnsforskning.no
Mot et cyber-Balkan?
Cyberbalkaniseringtesen:
•Stort omfang,
•Forsterkning
•Ekkokamre
www.samfunnsforskning.no
Omfang- Informasjon og debatt Facebook-lenker blant de viktigste veiene til nyheter på nett blant unge
31
Søkemotorer
FB-lenker
Henvisning TV-radio
Tips på e-post
Nettportaler
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
16 20 24 28 32 36 40 44 48 52 56 60 64 68 72 76
Alder
www.samfunnsforskning.no
Diskuterer med venner,
kolleger, org.medl.
34 %
13 % Sosiale
medier
6 %
2 %
Nettaviser
1%
9 %
2 %
49 % ♀, 46 år,
64 % h. utd.
56 % ♀, 40 år,
46 % h. utd 50 % ♀, 39 år,
55 % h. utd
37 % ♀, 54 år,
45 % h. utd
37 % ♀, 40 år,
36 % h.utd.
33 % ♀, 42 år,
45 % h. utd.
Diskuterer ikke: 56 % ♀, 44 år, 46 % h. utd. 45 % ♀, 51 år,
50 % h. utd
www.samfunnsforskning.no 33
www.samfunnsforskning.no
Ekkokamre: Mange møter motstand og lærer noe nytt
av nettdebatter
49
43
35
10
8
4
35
44
50
58
66
40
16
13
16
31
26
56
0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%
… å bli sikrere på egne meninger etter en debatt
… å lære noe som du ikke visste fra før
… å bli sagt imot av noen som er helt uenig med deg
… å bli smigret
… å endre mening etter en debatt
… å bli såret og lei deg
Ofte Sjelden Aldri
www.samfunnsforskning.no
Ekkokamre: Ikke sterkere ekkokammereffekt blant
innvandringskritikere
5145
41
5461
53
6167
10% mest innvandringskritisk
(N=109)
Moderat innvandringskritisk
(N=235)
Moderat innvandringsliberal
(N=192)
10% mest innvandringsliberal
(N=129)
Personer som diskuterer innvandrings- og integreringsspørsmål på nett
Blir ofte sagt imot Blir ofte sikrere på egne meninger
www.samfunnsforskning.no
Ekkokamre: Facebook: Den liberale venstresidas
ekkokammer?
28
19
22
32
21
13
11
13
Sterkt innvandringskritisk (N=109)
Moderat innvandringskritisk (N=235)
Moderat innvandringsliberal (N=192)
Sterkt innvandringsliberal (N=129)
Pe
rso
ner
so
m d
isk
ute
rer
på F
ac
eb
oo
k
Diskuterer ofte med folk med svært ulike grunnholdninger
Diskuterer ofte med folk med samme grunnholdning
www.samfunnsforskning.no
Hovedkonklusjoner
Omfang: de digitale mediene får økende
betydning for informasjon og debatt
Forsterkningshypotesen får liten eller ingen
støtte.
Ekkokammerhypotesen får en viss støtte
særlig blant debattanter på venstresiden.
www.samfunnsforskning.no
Begrensninger ved analysen
Begrensninger ved forskningsdesign: tar
ikke hensyn til «the long tail»
et fåtall svært aktive aktører former vårt
«common sense» inntrykket .
Sosiale
medier, samfunnsengasjement
og offentlighet
- hva har vi funnet?
Kari Steen-Johnsen
Lansering, «Liker – liker ikke», 14.03.13
www.samfunnsforskning.no
www.samfunnsforskning.no
Bredere deltagelse
Nettdebatt
∙ Økonomi og utdanning liten betydning for deltagelse
∙ Ungdom overrepresentert, spesielt på
Facebook, Twitter og i diskusjonsfora
∙ Ungdom i nøkkelroller som trådstartere
Aktivisme/demonstrasjoner
∙ Facebook en alternativ rekrutteringskanal
∙ Rekrutterer yngre og personer med lavere inntekt
41
www.samfunnsforskning.no
- men også nye skiller
Maskulin dominans i nettdebattene
De som bruker sosiale medier til rent tidsfordriv har lavere inntekt og utdanning
Bruk av sosiale medier til tidsfordriv henger sammen med mindre tilgang til ressurser og lavere tillit
De mest aktive nettdebattantene har lavere tillit til regjering, politi og forvaltning
Unge storbrukere av sosiale medier har lavere tillit til folk flest
42
www.samfunnsforskning.no
Nye eliter
En avgrenset gruppe bruker sosiale medier
til debatt og samfunnspåvirkning
Unge med høy sosial og politisk kapital
Twitter i størst grad et elitemedium (unge
menn, høyere utdannelse, relativt høy
inntekt)
De rike blir rikere
43
www.samfunnsforskning.no
En mer demokratisk offentlighet?
Debatt og aktivisme med politisk relevans
Bredere deltagelse, men også nye skiller og
hierarkier
Skiller mellom ulike arenaer
Men liten grad av fragmentering og
ekkokamre
44
www.samfunnsforskning.no
Nye forståelser av offentligheten
Offentligheten er mer enn debatt
Sosiale medier skaper en endret offentlig
forsamling – nye muligheter for
mobilisering av interesser og bekymringer
Sentrale vilkår for slik mobilisering og
deltagelse legges gjennom eierskap, samt
regulering av personvern og ytringsfrihet
45