ledelse for læring i et digitalt samfunn
DESCRIPTION
Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende organisasjonTRANSCRIPT
Kjersti Stundal 3.12.09
Ledelse for læring i et Ledelse for læring i et digitalt samfunndigitalt samfunn
Hvordan utvikle en digitalt Hvordan utvikle en digitalt kompetent skole og en lærende kompetent skole og en lærende
organisasjon?organisasjon?
Kjersti Stundal 3.12.09
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
En casestudie av rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet ”Kunnskapsløftet – fra ord til handling”
Masteroppgave i Utdanningsledelse ved ILS, UiO
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
AgendaAgenda
En lærende organisasjonEn lærende organisasjon En digitalt kompetent skoleEn digitalt kompetent skole TPCK – en analyserammeTPCK – en analyseramme Sentrale faktorer ved Sentrale faktorer ved
implementering av IKT implementering av IKT
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Et lærende samfunnEt lærende samfunn
Education in the digital landscapeEducation in the digital landscape
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Program for digital kompetanse 2004-2008
Visjonen for programmet er at eit innovativt og kvalitetsorientert utdanningssystem må setje digital kompetanse på dagsordenen. Det inneber at alle lærande må kunne utnytte IKT sikkert, fortruleg og kreativt for å utvikle dei kunnskapane dei treng for å kunne vere fullverdige deltakarar i informasjonssamfunnet.
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
St.meld. nr 17 (2006-2007)Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på.
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hvordan er situasjonen på din skole sammenliknet med nasjonale mål og visjoner?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 2008Kjersti Stundal 2008
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 2008Kjersti Stundal 2008
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Monitor 2009
www.itu.no
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Monitor 2009
www.itu.no
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Monitor 2009 Grunnskolen ligger fortsatt langt etter videregående skole når det
gjelder å bruke IKT. Forskjellen er tydelig i forhold til å ta i bruk IKT i faglig og pedagogisk arbeid. Skillet mellom grunnskole ogvideregående skole ser ut til å øke, og i følge ITU Monitor 2009 har forskjellen aldri vært så stor.
Lærerne rapporterer om forholdsvis begrenset bruk av digitale læringsressurser.
Datamaskiner er best integrert og brukes mest hyppig i faget norsk. Dette gjenspeiler også at datamaskin først og fremst brukes til skriving på alle trinn, mens lesing er den aktiviteten som øker på alle trinn blant elevene i studien.
Vi ser digitale skiller mellom elever i studien både når det gjelder bruk av datamaskin og digital kompetanse. Skiller i digital kompetanse er antydningsvis knyttet til elevenes skoleprestasjoner og hjemmeforhold uttrykt i foresattes utdannelse.
Vi ser at kjennetegn ved skolene, som for eksempel hvordan skolens satsning på IKT er utformet, har påvirkning på elevenes digitale kompetanse.
www.itu.no
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hvor mener du vi skal begynne? Hva er det viktigste skolen kan gjøre for å snu den negative utviklingen, spesielt i grunnskolen? Hva bør skoleledelsen gjøre? Hva bør lærerne gjøre? Hva bør IKT-ansvarlig gjøre?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Status i skolen
Store utfordringer i forhold til Store utfordringer i forhold til nasjonale ambisjoner og målnasjonale ambisjoner og mål
Ansvaret for å integrere den femte Ansvaret for å integrere den femte grunnleggende ferdigheten ligger grunnleggende ferdigheten ligger hos skoleledernehos skolelederne
Læreren er den viktigste faktoren i Læreren er den viktigste faktoren i elevers læring: Teachers todayelevers læring: Teachers today
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Digital Natives
http://vaunraymondblog.blogspot.com/
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Ledelse for læring i et digitalt Ledelse for læring i et digitalt samfunnsamfunn
Forskningsspørsmål og hensikt med Forskningsspørsmål og hensikt med undersøkelsenundersøkelsen• Hva er rektors rolle i et digitalt Hva er rektors rolle i et digitalt
skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale skoleutviklingsprosjekt i det nasjonale programmet programmet Kunnskapsløftet – fra ord til Kunnskapsløftet – fra ord til handlinghandling? ?
SkoleledelseSkoleledelse Skolen som organisasjonSkolen som organisasjon Skolen i et digitalt samfunnSkolen i et digitalt samfunn Kunnskapsløftet – fra ord til handlingKunnskapsløftet – fra ord til handling MetodeMetode
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hvilke arenaer har dere på din skole for å lære av hverandre?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Teoretisk perspektivTeoretisk perspektiv
OrganisasjonslæringOrganisasjonslæring• Peter M. Senge og den lærende Peter M. Senge og den lærende
organisasjonorganisasjon Kultur som verdsetter kontinuerlig læring, Kultur som verdsetter kontinuerlig læring,
både individuelt og i fellesskap, og som både individuelt og i fellesskap, og som fokuserer på kreativitet og utviklingfokuserer på kreativitet og utvikling
Helhetlig systemperspektiv Helhetlig systemperspektiv Fem disipliner for å utvikle lærende Fem disipliner for å utvikle lærende
organisasjonerorganisasjoner
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Kjerneegenskaper for teamlæringKjerneegenskaper for teamlæring
Senge (2006, s. xi)
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Organisasjonslæring Peter M. Senge om ledelse:
Most of the outstanding leaders I have had the privilege to know possess neither
striking physical appearance nor forceful personality. What distinguishes them is the clarity and persuasiveness of their ideas, the depth of their commitment, and the extent of their openness to continually learning more. They do not “have the answer”, but they seem to
instill confidence in those around them that, together, “we can learn whatever we need
to learn in order to achieve the results we truly desire”
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Organisasjonslæring
Argyris & Schön• Enkeltkrets-, dobbeltkrets- og
deuterolæring• Uttalt teori og bruksteori
Handling KonsekvenserMål Idè
Godtatt
Ikke godtatt
Enkeltkrets
Dobbeltkrets
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Organisasjonslæring
Nonaka & Takeutchi• “middle-out” ledelse (mellomledernivå)
Roald• Balansegang mellom
Erfaring og forventning Aksjon og refleksjon Struktur og kultur Interne og eksterne impulser
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Organisasjonslæring Wadel
Reproduktiv pedagogisk ledelse v/lærerne
Produktiv pedagogisk ledelse v/lærerne
Byråkratisk administrativ ledelse v/rektor
Harmonisk fasitkulturRektor/lærere enige: ”Sånn skal det gjøres!”
Konfliktfylt innovasjonskulturRektor: ”Sånn skal det gjøres”Lærere: ”Sånn kan det gjøres”
Innovativ administrativ ledelse v/rektor
Konfliktfylt fasitkulturRektor: ”Sånn kan det gjøres”Lærere: ”Sånn skal det gjøres”
Harmonisk innovasjonskulturRektor/lærere enige: ”Sånn kan det gjøres!”
(etter Tobiassen, 1997)
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hvilket læringssyn mener du er mest fruktbart for å lykkes med pedagogisk bruk av IKT?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Teoretisk perspektivTeoretisk perspektiv Digital kompetanseDigital kompetanse
• Ulike definisjoner av begrepetUlike definisjoner av begrepet
””Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det
lærende samfunnetlærende samfunnet”” (Erstad, 2005, s. 12).(Erstad, 2005, s. 12). • Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen:Kommer til uttrykk på ulike nivåer i skolen:
som grunnleggende ferdighetersom grunnleggende ferdigheter som kunnskap om digitale mediersom kunnskap om digitale medier koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og koblet til kunnskapsutvikling innen bestemte fag og
temaområdertemaområder som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med som uttrykk for elevenes læringsstrategier i møte med
ulike informasjonskilderulike informasjonskilder som digital dannelsesom digital dannelse
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Tradisjonelt Tradisjonelt klasserom klasserom
Konstruktivistisk Konstruktivistisk klasserom klasserom
Klasserommet som Klasserommet som læringsfellesskaplæringsfellesskap
Tett relasjon til pensum Tett relasjon til elevenes forkunnskaper
Tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper
Formidling av informasjon
Bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon
Bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale kontekster
Aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker
Aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres
Aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiale som kan manipuleres
Lærerstyrt undervisning Aktivitetsorientert undervisning
Problem- og aktivitetsorienterte læreprosesser
Bredde og fragmentering Dybde og integrasjon av tema og begreper
Dybde og integrasjon av tema og begreper
Individuelt arbeid Individuelt arbeid Systematisk arbeid i grupper
Rett svar Resonnering med begreper Resonnering med begreper i ulike læringsfelleskap
Prøver med vekt på gjengivelse
Tester med vekt på adekvat forståelse
Prosjekt- fremleggelser portefølje
PC som ressurs: drill og øvelser
Støtte for individuell konstruksjon av kunnskap
Tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp av refleksjon i lærings-fellesskapet
(Ludvigsen, 2000)
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Fleksible rammevilkår
og læringsmiljø
Læreres
kompetanse i pedagogisk bruk av IKT
Elever som aktive
kunnskaps-produsenter
Innovative digitale lærings-
ressurser
Visjonære styrings-
instrumenter
Helhetlig strategiarbeid
hos ledelsen
Optimal infrastruktur
Betingelser for en digitalt kompetent
skole
(Erstad, 2005 s. 226)
Erstads betingelser for en digitalt kompetent skole
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Skoleledelsens rolle ved Skoleledelsens rolle ved implementering og bruk av IKTimplementering og bruk av IKT
• EndringsagentEndringsagent• Bygge nettverk internt og eksterntBygge nettverk internt og eksternt• Etablere teamEtablere team• Sette seg selv i en lærende posisjonSette seg selv i en lærende posisjon• Beherske og forstå ny teknologiBeherske og forstå ny teknologi• Strategier for kompetanseutviklingStrategier for kompetanseutvikling• Bevisst hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og Bevisst hvordan IKT utfordrer kunnskapssyn og
særtrekk ved fagområdersærtrekk ved fagområder
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Digitalt kompetente skoler
• Digitale læringsomgivelser• IKT-modenhet• Vurdering med IKT• Fleksibilitet
ITU Monitor 2007
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Skoleutvikling med IKTSkoleutvikling med IKT
SystematiskUsystematisk
Utviklingsorientert
Motstand mot endring
Skolen med ”nye handlingsrom”
Den ”tradisjonstro” skolen”Konfliktskolen”
”Pendelskolen”
(Erstad, 2005 s. 215)
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Monitor 2009ITU Monitor 2009
Suksessfaktorer:Suksessfaktorer:• Tilgang til IKT ved behovTilgang til IKT ved behov• IKT-driftIKT-drift• Midler til integrering av IKT i fagMidler til integrering av IKT i fag• Bruk av LMSBruk av LMS• Systematisk kompetanseutvikling for Systematisk kompetanseutvikling for
lærerelærere
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Fagdidaktisk IKT-kompetanseFagdidaktisk IKT-kompetanse
TPCK-modellen TPCK-modellen (http://www.tpack.org)(http://www.tpack.org)
Mishra & Koehler (2006, s.1025)
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
AnalyserammeAnalyseramme
TPCK-modellen som analyseramme for rektors TPCK-modellen som analyseramme for rektors rolle i det digitale skoleutviklingsprosjektetrolle i det digitale skoleutviklingsprosjektet
TPCK-modellen (etter Mishra & Koehler, 2006) i et ledelsesperspektiv
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hva mener du er ledelsens viktigste rolle når det gjelder implementering av IKT i organisasjonen?
Hvorfor tror du det går så sakte når det gjelder å implementere pedagogisk bruk av IKT i skolen?
På hvilken måte kan innføring av IKT effektivisere skolen som organisasjon?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
LedelseskompetanseLedelseskompetanse
3 roller:3 roller: SystemutviklerSystemutvikler StøttespillerStøttespiller InspiratorInspirator
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
LedelseskompetanseLedelseskompetanse
• SystemutviklerSystemutvikler Felles oppslutningFelles oppslutning Personlig mestringPersonlig mestring Systemtenkning og helhetlig strategiarbeidSystemtenkning og helhetlig strategiarbeid Handlingsrom og tydelig ledelseHandlingsrom og tydelig ledelse NettverksbyggingNettverksbygging TeamTeam
• StøttespillerStøttespiller• InspiratorInspirator
Felles visjonFelles visjon
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Mentor
www.itumentor.no Hjelper deg med å finne ut hvor din
skole står i forhold til IKT og læring Inspirerer til forpliktelse og
involvering for hele skolen Hjelper deg med å sette realistiske
mål for utvikling
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
ITU Mentors områder
Ledelse og rammevilkår Skolens ressurser Kartlegging og planlegging Digital kompetanse Pedagogisk praksis Organisasjon
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Oppgave
Kartlegg din arbeidsplass ved hjelp av ITU Mentor på følgende områder:• Ledelse og rammevilkår• Pedagogisk praksis• Organisasjon
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertanke
Hvilken form for digital kompetanse er mest fremtredende hos elevene? Hva med lærerne?
Hvilke digitale ferdigheter tror du elevene trenger for å fungere i samfunnet de skal utdannes for?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Pedagogisk kompetansePedagogisk kompetanse
Elevens verden Elevens verden Læreres kompetanse i pedagogisk Læreres kompetanse i pedagogisk
bruk av IKTbruk av IKT Kompetansemiljøets rolleKompetansemiljøets rolle Rektor i en lærende posisjonRektor i en lærende posisjon Kollektiv læring og refleksjonKollektiv læring og refleksjon
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Ringstabekkrysset
Hva var bra Hvorfor
Hva kan bli bedre Hvordan
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Kompetanseutvikling
Hvilke tiltak har fungert godt når det gjelder å utvikle lærernes digitale kompetanse?
Hvorfor
Hva må forbedres for at alle lærere skal bli digitalt kompetente?
Hvordan
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Til ettertankeTil ettertanke
Hvor viktig er rektors ferdigheter i Hvor viktig er rektors ferdigheter i bruk av IKT?bruk av IKT?
Hvilke digitale læringsressurser Hvilke digitale læringsressurser kjenner du til?kjenner du til?
Er det viktigst å prioritere godt Er det viktigst å prioritere godt utstyrte datarom eller bærbare utstyrte datarom eller bærbare løsninger?løsninger?
Hvordan ser et digitalt klasserom ut?Hvordan ser et digitalt klasserom ut?
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Teknologisk kompetanseTeknologisk kompetanse
Optimal infrastrukturOptimal infrastruktur Rammevilkår og læringsmiljøRammevilkår og læringsmiljø Digitale læringsressurserDigitale læringsressurser Rektor behersker og forstår ny Rektor behersker og forstår ny
teknologiteknologi
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
IKT-plan
Foto: Rune Stokmo, Kristin Jarmund Arkitekter
Lokal plan for digital kompetanse i skolene i
Gjerdrum
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Resultater og funnResultater og funn Rektors rolle i det digitale skoleutviklings-Rektors rolle i det digitale skoleutviklings-
prosjektetprosjektet
Ledelse for læring i et digitalt samfunn
Kjersti Stundal 3.12.09Kjersti Stundal 3.12.09
Veien videreVeien videre
Studien har gitt et glimt inn i rektors rolle i et Studien har gitt et glimt inn i rektors rolle i et digitalt skoleutviklingsprosjekt, men det er mange digitalt skoleutviklingsprosjekt, men det er mange runder igjen av løpet. For hver runde utvikles runder igjen av løpet. For hver runde utvikles kunnskap og innsikt som kan dyktiggjøre kunnskap og innsikt som kan dyktiggjøre skoleledere i å lede skolens arbeid med skoleledere i å lede skolens arbeid med pedagogisk bruk av IKT på en profesjonell måte. pedagogisk bruk av IKT på en profesjonell måte. Og gjennom dette kan skolelederen bidra til at vi Og gjennom dette kan skolelederen bidra til at vi når vårt nasjonale mål om å gjøre elevene digitalt når vårt nasjonale mål om å gjøre elevene digitalt kompetente. Det vil si å utvikle ferdigheter, kompetente. Det vil si å utvikle ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunnet medier for mestring i det lærende samfunnet (Erstad, 2005). Slik kan elevene nå sine (Erstad, 2005). Slik kan elevene nå sine personlige mål og bli aktive deltakere i det personlige mål og bli aktive deltakere i det hyperkomplekse samfunnet. hyperkomplekse samfunnet.