læring nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis hermundur sigmundsson
DESCRIPTION
Læring Nyere teorier og viktig forskning – konsekvenser for praksis Hermundur Sigmundsson Department of Psychology , Norwegian University of Science and Technology. Statistikk. Lesing og skriving ( PISA-rapporten ): 15% av ungdomsskoleelever (10 klasse) mangler - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Læring Læring Nyere teorier og viktig Nyere teorier og viktig
forskning – forskning – konsekvenser for konsekvenser for
praksis praksis
Hermundur SigmundssonHermundur SigmundssonDepartment of Psychology, Department of Psychology,
Norwegian University of Science and Norwegian University of Science and TechnologyTechnology
StatistikkStatistikkLesing og skriving (Lesing og skriving (PISA-rapportenPISA-rapporten):):
15% av ungdomsskoleelever (10 klasse) 15% av ungdomsskoleelever (10 klasse) manglermanglergrunnleggende leseferdighetergrunnleggende leseferdigheter
21% av guttene (2009) (29% 2006)21% av guttene (2009) (29% 2006)
Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge. Få land har større kjønnsforskjeller enn Norge.
Norske jenter mer enn ett skoleår flinkere enn norske gutter
StatistikkStatistikkMatematikk:Matematikk:10-15% går ut av ungdomsskolen uten å beherske10-15% går ut av ungdomsskolen uten å beherskede fire regningsartene (TIMSS-rapporten)de fire regningsartene (TIMSS-rapporten)18% nivå 1 eller dårligere (2009)18% nivå 1 eller dårligere (2009)Stadig flere ’midt på treet’!!Stadig flere ’midt på treet’!!
Naturfag: Naturfag: mestringsnivå 2 eller lavere, er sunket fra 21 % til 16 % fra 2006 til 2009. mestringsnivå 2 eller lavere, er sunket fra 21 % til 16 % fra 2006 til 2009.
Svake punkter som må forbedres:Svake punkter som må forbedres:-ALGEBRA (Tall)-ALGEBRA (Tall)-Fysikk (Kjemi)-Fysikk (Kjemi)
HISTORIEHISTORIE
-En gang var skolens mål å kunne lære å lese Bibelen og En gang var skolens mål å kunne lære å lese Bibelen og salmeverssalmevers
-Etter hvert ble også annen læring akseptertEtter hvert ble også annen læring akseptert-Fra opplysningstiden vokste det fram en sterk tro på Fra opplysningstiden vokste det fram en sterk tro på
vitenskapenvitenskapen-Attenhundretallets elever skulle lære det kirke og stat Attenhundretallets elever skulle lære det kirke og stat
valgte ut av den raskt ekspanderende vitenskapenvalgte ut av den raskt ekspanderende vitenskapen-Gjennom 1900- tallet begynte tvilen, det viste seg at Gjennom 1900- tallet begynte tvilen, det viste seg at vitenskapelige resultater ikke alltid var holdbare, og vitenskapelige resultater ikke alltid var holdbare, og
religiøse tekster sto ofte i strid med hverandrereligiøse tekster sto ofte i strid med hverandre-Gjennom det tyvende hundreåret ble både vitenskap og Gjennom det tyvende hundreåret ble både vitenskap og
religion ofte misbrukt i maktkamp. Samtidig økte kravet om religion ofte misbrukt i maktkamp. Samtidig økte kravet om individuelt ansvarindividuelt ansvar
-Ingen kunne lenger unnskylde seg med at de ikke viste Ingen kunne lenger unnskylde seg med at de ikke viste bedre, at de bare adlød ordre; de måtte selv vurderebedre, at de bare adlød ordre; de måtte selv vurdere
-Elever og studenter måtte ikke bare lære om vitenskapens Elever og studenter måtte ikke bare lære om vitenskapens resultater, de måtte vurdere kunnskap kritisk. De måtte vite resultater, de måtte vurdere kunnskap kritisk. De måtte vite
hvordan kunnskapen ble til hvordan kunnskapen ble til
HISTORIEHISTORIE
- Sokrates sa: Du kan ikke lære andre noe, du kan bare Sokrates sa: Du kan ikke lære andre noe, du kan bare legge til rette for at de skal lære selv (Bjørgen, 2008)legge til rette for at de skal lære selv (Bjørgen, 2008)
- Betydningen av egenaktivitet ble gitt begrunnelse i Betydningen av egenaktivitet ble gitt begrunnelse i skolen gjennom pionerer som `learning by skolen gjennom pionerer som `learning by
doing`talsmannen John Deweydoing`talsmannen John Dewey
MÅLMÅL
-Hvis læringen skal gå effektivt, er det altså Hvis læringen skal gå effektivt, er det altså nødvendig at læringsmålet er så klart som mulignødvendig at læringsmålet er så klart som mulig
-Læringsmålene må være klare og bevisste for Læringsmålene må være klare og bevisste for den som skal læreden som skal lære
-Det er illevarslende når Utdanningsdirektoratet Det er illevarslende når Utdanningsdirektoratet hevder at over 50% av elevene i videregående hevder at over 50% av elevene i videregående skole ikke kjenner læringsmålene i fagene sine skole ikke kjenner læringsmålene i fagene sine
(Bjørgen, 2008)(Bjørgen, 2008)
-Kjenne målet og kriteriene på at du har nådd Kjenne målet og kriteriene på at du har nådd målet, er viktig for læring målet, er viktig for læring
Development
’Development is about creating something more from something less’
(Smith & Thelen, 2003 p. 343
Skill • Skill refers to an action or a task that
is carried out voluntary – with a clear goal or intentions
• The term skill refers to the level of proficiency on a specific task or limited group of tasks (Fleishman, 1966, p. 148)
• Action capacities (Csikszentmihalyi, 2008)
• Quantitative changes – new skills• Qualitative changes - being better at
specific skill
Ability • Ability refers to a more general trait of
the individual which has been inferred from certain response consistencies (e.g. correlations) on certain kinds of tasks (Fleishman, 1966, p.147/148)
• Schmidt (1991) argue that abilities are underlying, inherent, relative stable properties, while skills are trainable
• One example – the visual system (Stein
& Walsh, 1997) – developmental disorder
Sebastian SeungSebastian Seung`I am my `I am my
connectome`connectome`Guys` brain are like Guys` brain are like waffles – they keep their waffles – they keep their lives compartmentalized lives compartmentalized in boxesin boxes
Girls` brains are like Girls` brains are like spaghetti – everything spaghetti – everything in their life is connected in their life is connected to everything elseto everything else
Edelmans theory • Edelmans theory on ‘neural
Darwinism’ argues that the process of learning can be explained as a process of selection that takes place inside the neural system. The theory emphasizes how stimuli and practice increase connections within specific areas of the brain
• Practice of a task strengthens the neural network that are used for that particular task
Learningprocess Learningprocess
Understanding the skillUnderstanding the skill
Acquiring and refining the skillAcquiring and refining the skill
AutomatisationAutomatisation
GeneralisationGeneralisation
RepetitioRepetition n
MotivatioMotivation n
Trying Trying and and
practisingpractisingCopyinCopyin
g g
ImplicationImplicationss
(Henderson & Sugden, 1992; Haga et al. 2008)(Henderson & Sugden, 1992; Haga et al. 2008)
Generality and SpecificityGenerality and Specificity
Generality:Generality:Concentration, Concentration, focus, interestfocus, interest
How do we create How do we create that?that?
Specificity:Specificity:You develop what you You develop what you train train
How do we learn/train How do we learn/train in the best way?in the best way?
Learning principles
• A review of intervention methods – general principles for teaching (Sigmundsson et al. 1998)
• (1) Intensive – daily sessions
Learning principles • (2) The level of difficulty is set so that the child can
manage the task, and the difficulty of the task is gradually increased as a results of the child success
(Csikszentmihalyi, 2008)
SPØRSMÅLSPØRSMÅL
Reliabilitet - hvordan vurderer vi Reliabilitet - hvordan vurderer vi resultater?resultater?
Validitet – måler vi det som vi Validitet – måler vi det som vi skal måle?skal måle?
SPØRSMÅLSPØRSMÅL
Tar vi vare på individuelle Tar vi vare på individuelle variasjonervariasjoner
i evner og ferdigheter?i evner og ferdigheter?
SPØRSMÅLSPØRSMÅL
Hva gjør vi hvis det er store avvik Hva gjør vi hvis det er store avvik på standpunkt og eksamen?på standpunkt og eksamen?
Eksamen StandpunktEksamen Standpunkt
Trondheim katedralskole 3,9 4,5 -Trondheim katedralskole 3,9 4,5 -0,60,6
Den norske skole - Gran Canaria (privat)
2,8 4,8 -2
Måløy vidaregåande skule 3 4,6 -1,6
Hemne videregående skole 2,9 4,3 -1,4
Holmestrand videregående skole
3,1 4,5 -1,4
Thora Storm videregående skole 3,5 3,7 -Thora Storm videregående skole 3,5 3,7 -0,20,2
SPØRSMÅLSPØRSMÅL
-Er det riktig å trekke elever utEr det riktig å trekke elever ut-Er ikke mer rettferdig at alle tar Er ikke mer rettferdig at alle tar
samme prøvene samme prøvene
-Er det riktig at noen får muntlig Er det riktig at noen får muntlig og andre ikkeog andre ikke
SPØRSMÅLSPØRSMÅL
-På Island er ingen nasjonale På Island er ingen nasjonale prøver i videregående skolenprøver i videregående skolen
-Skaper det problem med Skaper det problem med validitetvaliditet
-Elever tar eksamen i alle fagElever tar eksamen i alle fag
- Studentsprof- Studentsprof
UTFORDRINGERUTFORDRINGER
Er digitale verktøy bra for alle Er digitale verktøy bra for alle eleverelever
-Hva med de som har visuelle -Hva med de som har visuelle prosesseringsproblemprosesseringsproblem
- Hva med de med dysleksi - Hva med de med dysleksi
UTFORDRINGER UTFORDRINGER
Gir vi ungdom mulighet for å Gir vi ungdom mulighet for å velge mer etter ønskevelge mer etter ønske
UTFORDRINGER UTFORDRINGER
TAR VI VARE PÅ DE SOM HAR TAR VI VARE PÅ DE SOM HAR STØRST POTENSIAL STØRST POTENSIAL
For eksempel de som er spesielt For eksempel de som er spesielt gode i realfag kommer ikke inn gode i realfag kommer ikke inn
på medisin hvis de ikke er gode også på medisin hvis de ikke er gode også i norsk, nynorsk, RLE, kroppsøving….i norsk, nynorsk, RLE, kroppsøving….
Vi snakker om at vi trenger flere som Vi snakker om at vi trenger flere som er gode i realfag men hva gjør vi er gode i realfag men hva gjør vi
UTFORDRINGERUTFORDRINGER
VI MÅ TENKE NYTT I FORHOLD VI MÅ TENKE NYTT I FORHOLD TIL BÅDE UNGDOMSSKOLEN TIL BÅDE UNGDOMSSKOLEN OG VIDEREGÅENDE SKOLENOG VIDEREGÅENDE SKOLEN
– – GI MER VALGGI MER VALG
REDUSERE DE FAG SOM REDUSERE DE FAG SOM ALLE SKAL IGJENNOM ALLE SKAL IGJENNOM
Konklusjon Konklusjon
Utvikling er et dynamisk samspill (Gottlieb, 1998)Utvikling er et dynamisk samspill (Gottlieb, 1998)
Det er store individuelle forskjeller i evner og ferdigheter (Edelman, 1992)Det er store individuelle forskjeller i evner og ferdigheter (Edelman, 1992)
Hvordan kan vi sørge får at vi får målt elever på riktig måte i forhold til Hvordan kan vi sørge får at vi får målt elever på riktig måte i forhold til individuelle forskjellerindividuelle forskjeller
Tar skolen vare på de flinke elevene?Tar skolen vare på de flinke elevene?
Tar skolen vare på de svakeste elevene?Tar skolen vare på de svakeste elevene?
Alle elever har rett på utfordringer og støtte i læringsprosessen Alle elever har rett på utfordringer og støtte i læringsprosessen (Gronmo, 2012)(Gronmo, 2012)
Konklusjon Konklusjon
Bjørgen (2008) det er vanskelig å forutse fremtidens krav, men jeg tror at Bjørgen (2008) det er vanskelig å forutse fremtidens krav, men jeg tror at disse vil gå i retning av at elevene bli mer kreative og får utnyttet sine disse vil gå i retning av at elevene bli mer kreative og får utnyttet sine individuelle potensialer – hvordan måler vi det?individuelle potensialer – hvordan måler vi det?
Indøk elever: ønsket ikke å være tidligere ferdig med videregående skole. Indøk elever: ønsket ikke å være tidligere ferdig med videregående skole. De ønsket mer påfyll i viktige fag dvs større, bredere knaggerDe ønsket mer påfyll i viktige fag dvs større, bredere knagger
Sørge for bedre samsvar mellom standpunkt og eksamen Sørge for bedre samsvar mellom standpunkt og eksamen
Samme eksamen for elever innen de samme Samme eksamen for elever innen de samme
ReliabilitetReliabilitet
ValiditetValiditet
RettferdighetRettferdighet