kulturminnevern i buskerud 2013…rsrapport...side 4 av 59 kulturminnevern i buskerud 2013 forord...

Kulturminnevern i Buskerud 2013 Årsrapport team kulturminnevern

Buskerud fylkeskommune

Utviklingsavdelingen

februar 2014

Side 2 av 59

Kulturminnevern i Buskerud 2013

Innhold

1. 'FRAMTID MED FOTFESTE' – KULTURMINNEPOLITIKKEN – MELD.ST. 35 (2012-2013) ......... 6

2. FYLKESKOMMUNEN SOM REGIONAL KULTURMINNEFORVALTNING ................................ 8

3. PLANSAKSBEHANDLING - STATISTIKK ............................................................................ 10

4. KOMMUNEDELPLANER FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER ................................ 11

5. OPPDRAGSVIRKSOMHET – ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER ....................................... 13

6. FUNN – HØYDEPUNKTER I FELTSESONGEN 2013 ............................................................ 14

7. VEIDERISTNINGER I LIER ............................................................................................... 17

Sjeldent funn .......................................................................................................................... 17

Detaljert elg ........................................................................................................................... 18

Datering ................................................................................................................................. 19

Elgen i en kulturell sammenheng ........................................................................................... 19

8. HALLINGSKARVET - FONNEPROSJEKT ............................................................................ 20

9. VIKINGGRAVEN PÅ SØRE ÅSLAND I FLESBERG ............................................................... 22

10. INNLEVERTE ARKEOLOGISKE GJENSTANDSFUNN I 2013 ................................................. 23

11. LIDARBASERT TERRENGMODELL FOR BUSKERUD FYLKE ................................................. 25

12. SKILTING OG SKJØTSEL ................................................................................................. 27

13. SAMARBEID MED STATENS NATUROPPSYN (SNO) OM KULTURMINNEREGISTRERINGAR PÅ HARDANGERVIDDA................................................................................................................ 29

14. LØKKELANDSKAPET I KONGSBERG – RAPPORT OM GRUVEARBEIDERENS JORDBRUKSLANDSKAP........................................................................................................... 36

15. FREDNINGSSAKER ....................................................................................................... 37

16. BYGGESAKSBEHANDLING ............................................................................................ 39

Side 3 av 59


17. TILSKUDDSORDNINGEN FOR FREDETE BYGNINGER (72.2 MIDLENE) OG ISTANDSETTINGSPROGRAM FREDETE BYGNINGER .................................................................. 40

18. TILSKUDDSORDNINGEN FOR IKKE-FREDETE BYGNINGER – FYLKESKOMMUNALE MIDLER ……………………………………………………………………………………………………………………………………………….46

19. TILDELINGER FRA NORSK KULTURMINNEFOND TIL BYGNINGER OG ANLEGG I BUSKERUD ………………………………………………………………………………………………………………………………………53

20. KULTURLANDSKAP OG SMIL-MIDLER ............................................................................ 54

21. BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER .............................................................................. 55

22. FORMIDLING KULTURARV ........................................................................................... 58

23. BYUTVIKLING – STRØMSØ VERDISKAPINGSPROSJEKT .................................................... 59

Forsidebilde: Helleristningsfelt i Lier Alle foto i rapporten er tatt av Buskerud fylkeskommune dersom ikke annet er oppgitt

Side 4 av 59


Forord Regional kulturminneforvaltning i Buskerud fylkeskommune er en del av kulturminneforvaltningen i Norge. Sammen med Riksantikvaren og Kulturhistorisk museum utøves et sektoransvar for kulturminnevern for å ivareta nasjonale og vesentlige regionale kulturminneverdier. Kommunene er våre nære samarbeidsparter og kommunene har selv et stort ansvar for kulturminnevernet som kommunal planmyndighet. Det er med bruk av plan- og bygningsloven at de aller fleste kulturminneverdier sikres. Det er derfor oppløftende å registrere at såpass mange kommuner nå legger inn både økonomiske ressurser og personalressurser for å etablere egne planer for sikring av kulturminner i egen kommune - i samarbeid med fylkeskommunen. Sju kommuner har enten vedtatt eller er i ferd med å utarbeide egne kulturminneplaner. Slik etableres viktige styringsverktøy som sikrer nasjonale og regionale kulturminneverdier, men også lokalt viktige kulturminner. I 2014 styrkes den nasjonale satsingen på dette feltet. Vi håper at vi også kan få til en styrket innsats på dette området i Buskerud, da planlegging er viktig, men ressurskrevende. Den regionale kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen står i en posisjon der den er pålagt ansvar for ivaretakelse av fylkets viktigste kulturminneverdier. I tillegg har fylkeskommunen et ansvar som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen er et regionalt folkevalgt organ og politiske prioriteringer påvirker kulturminnevernet. Det er ikke alltid enighet mellom fagenhet og politisk nivå om bruk av virkemidler for vern. I 2013 fremmet fylkesrådmannen fire innsigelser til kommunale planer på bakgrunn av kulturminneinteresser. Det ble ikke fattet vedtak om innsigelse i den politiske behandlingen i noen av sakene. Kulturminneforvaltningens virksomhet styres primært av kulturminneloven, ansvarsforskriften og plan- og bygningsloven. I tillegg er det formulert nasjonale resultatmål i stortingsmeldinger og budsjettvedtak, og det er laget nasjonale retningslinjer for planlegging. Mye av virksomheten er med andre ord bundet opp av forventninger fra eksterne parter. Det er imidlertid mye godt utviklingsarbeid som gjøres i kommunalt planarbeid. Her legges kanskje det viktigste grunnlaget for samfunnsutviklingen i Buskerud. I planene sikres også kulturminner vern og bruk gjennom gode prosesser i samarbeid med tiltakshavere og kommuner. Planarbeid er etter vårt skjønn et viktig utviklingsarbeid. Vår virksomhet er primært hendelsesstyrt. Det vil si at vår hovedoppgave er å behandle planer og byggesaker utarbeidet av private tiltakshavere og kommuner. Vi har slik sett et begrenset handlingsrom til å ta initiativ til prosjekter kulturminneforvaltningen synes det er viktig å ta tak i. Bruk av kulturarven som ressurs for en god samfunnsutvikling er et viktig fokusområde for oss. Kulturarvfeltet har et stort utviklingspotensial, og det er mange mulige tiltak som kombinerer vern og utvikling. For å realisere dette potensialet for utvikling, er vi avhengige av et politisk fokus. I Buskerud har det politiske fokuset bidratt til å styrke kommunenes kunnskapsgrunnlag og kompetanse med kulturminneplanarbeid. Det er etablert tilskuddsordning for eiere av ikke-fredete bygninger og anlegg. Det er igangsatt et verdiskapingsprosjekt på Strømsø – med mål om å bruke kulturarven som en ressurs i videre byutviklingsarbeid. Og det satses stort på håndverksutvikling med Buskerud bygningsvernsenters opplæringsprogram for håndverkere. Det er mange muligheter for å bruke kulturarven som grunnlag for verdiskaping og utvikling, og vi håper å få enda større fokus på denne delen av vårt arbeid i tiden fremover.

Side 5 av 59


I 2013 skjedde det mye positivt for kulturminnevernet i Buskerud. Først og fremst gikk Buskerud bygningsvernsenter over fra prosjekt til driftsenhet under kulturminneforvaltningen. Det vil si at vi har muligheter for å planlegge langsiktige tiltak innenfor håndverkeropplæring i tradisjonshåndverk. Dette vil bidra både til verdiskaping og utvikling av håndverkernæringen, men primært er målet at alle eiere av fredete og verneverdige bygninger i Buskerud skal ha tilgang på kompetente håndverkere som vil ta godt vare på bygningsarven. Et annet høydepunkt var funnet av helleristningene i Lier. Helleristningene er det første kystnære veideristningsfeltet som er funnet på Østlandet siden 1930-tallet. Feltet er trolig 8000 år gammelt, og vi ser fram til det videre arbeidet med å skjøtte og formidle helleristningsfeltet med 'Lier-elgen' i samarbeid med kommunen og Kulturhistorisk museum. I 2014 starter arbeidet med å lage en regional plan for kulturminnevernet i Buskerud opp. Vi ser fram til en spennende planprosess. Målet er å få på plass en omforent plan for kulturminnevernet der fokuser er på utvikling med kulturarv som basis i samarbeid med kulturarvaktører i fylket.

Drammen, 20.02.2014 Turid Kolstadløkken Teamleder kulturminnevern

Side 6 av 59


1. 'Framtid med fotfeste' – kulturminnepolitikken –

Meld.St. 35 (2012-2013)

Regional kulturminneforvaltning i Buskerud fylkeskommune ivaretar kulturminneinteresser i Buskerud sammen med de øvrige aktørene i kulturminneforvaltningen. Styringsdokumenter og resultatmål for forvaltningens virksomhet fastsettes i stor grad på nasjonalt nivå. Stortingsmelding nr. 16 'Leve med kulturminner' (2004-2005) har vært rammeverket for kulturminneforvaltningens virksomhet siden 2005. Tre hovedinnsatsområder ble skissert her:

Bevaringsprogrammene for istandsetting av kulturminner Mål: ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete kulturminner innen 2020

Reduksjon av tap av fredete og verneverdige kulturminner Mål: tapsprosenten skal ikke overstige 0,5% i 2020

Gjøre fredningslisten mer representativ Mål: bedre den geografiske, sosiale, etniske næringsmessige og tidsmessige bredden i fredningslisten innen 2020

Disse målsettingene er det arbeidet etter i kulturminneforvaltningen siden 2005. I 2009 kom imidlertid en forvaltningsrevisjon av Miljøverndepartementets oppfølging av Stortingsmelding nr. 16 fra Riksrevisjonen, der konklusjonen var at sentrale forutsetninger for måloppnåelse manglet, og det var en vesentlig risiko for at nasjonale resultatmål ikke ville bli nådd. Dette førte til enkelte korrigeringer av innsatsen for å nå nasjonale resultatmål, og var en av årsakene til at det ble framlagt en ny kulturminnemelding i 2013. Den nye stortingsmeldingen – 'Framtid med fotfeste' – kulturminnepolitikken – Meld. St. 35 (2012-2013) tilråding fra Miljøverndepartementet 26. april 2013 ble godkjent i statsråd samme dag. Meldingen er en statusmelding for sektoren. Den inneholder i tillegg beskrivelser av utfordringer kulturminneforvaltningen har på vei mot 2020, da nasjonale resultatmål skal være nådd. Innsatsområder og resultatmål som skissert i Stortingsmelding nr. 16 'Leve med kulturminner' (2004-2005) skal fremdeles gjelde, og målsettingene kulturminneforvaltningen startet å jobbe mot i 2005 er fremdeles gyldige. Det er også lagt til en rekke andre satsninger og tiltak for å møte utfordringene som Riksrevisjonen har pekt på, og som er oppstått underveis mot 2020-målene. Disse er blant annet: De 10 bevaringsprogrammene er svært viktige tiltak. I disse ligger økonomiske tilskudd for å sikre kulturminner vedlikehold og istandsetting etter behov. Det er imidlertid en stor utfordring med mangel på håndverkere med kompetanse innenfor antikvarisk istandsetting. Fredningsstrategi skal utarbeides av Riksantikvaren for å sikre en bedre bredde av fredete kulturminner med hensyn til geografi, sosial tilhørighet, etnisk tilhørighet, næringsmessige variasjoner og alder. Departementet vil utarbeide tematiske planer for framtidige fredninger med utgangspunkt i kartlagte forhold i dag. Strategisk plan for forvaltning av arkeologiske kulturminner. Kulturminneloven pålegger tiltakshaver å dekke kostnaden til arkeologiske registreringer etter kulturminnelovens § 9 ved planlegging etter plan- og bygningsloven. Prinsippet som ligger til grunn er at den som forbruker et miljøgode er den som skal kompensere dette. Det er ingen planer om å forandre dette som

Side 7 av 59


hovedprinsipp. Utvikling av nye teknologiske metoder pågår. Det pågår også et arbeid for å etablere felles retningslinjer for budsjettering av arkeologiske registreringer. Målet her er at det skal etterstrebes en enda større likhet innenfor kulturminneforvaltningens virksomhet i Norge. Verdiskaping med utgangspunkt i kulturminner. Dette arbeidet har pågått over lengre tid og har som målsetting å arbeide for en bred verdiskaping basert på natur- og kulturarv i et gjensidig forsterkende samspill mellom miljømessig, kulturell, sosial og økonomisk verdiskaping. Byutvikling. Et felles miljøpolitisk mål har i lengre tid vært fortetting i by. Det er mange miljøgevinster knyttet til dette feltet. Dette er imidlertid ikke uproblematisk med hensyn til vern av viktige kulturminner og kulturmiljøer. Det er avgjørende at kommunene kjenner til egne viktige kulturminner, og at kunnskapen brukes aktivt i planlegging av byutviklingstiltak. Departementet forventer også at den regionale kulturminneforvaltningen er tydelige med sine innspill der viktige kulturminneinteresser berøres. Kunnskapsløftet er et viktig innsatsområde for å styrke kompetansen og kunnskapsgrunnlaget i kommunene. Primær målsetting er å skaffe en oversikt over verneverdige kulturminner i kommunene og sikre et vern etter plan- og bygningsloven av disse. Dette er det arbeidet med i mange år i Buskerud i satsingen på kommunedelplaner for kulturminner. Videreutvikling av Askeladden som den viktigste kulturminnedatabasen fortsetter. Etter og videreutdanning innenfor tradisjonelt håndverk er viet oppmerksomhet i meldingen. Dette er svært positivt. Det er et stort behov for håndverkere med spesialkompetanse innenfor istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Høyskolen i Sør-Trøndelag skal nå ifølge meldingen lage en ny bachelorutdanning innenfor utøvende tradisjonshåndverk. Dette er svært gledelig. Det skal også gjennomføres pilotprosjekter for etter- og videreutdanning i tradisjonelle håndverksteknikker Samarbeid med museene om kulturminnevern bør styrkes og videreutvikles i henhold til meldingen. Fylkeskommunen har en nøkkelrolle med både museumsansvar og ansvar for kulturminnevern. Det er mange potensielle samarbeidsområder her, og departementet fremhever spesielt utvikling av bygningsvernsentre og samarbeid om regionale rådgiverstillinger. Rådgiverstillingene kan etableres i spleiselag mellom kommuner, fylkeskommune og museum og fylle rollen som regional kulturminnevernkonsulent med fokus på antikvarisk istandsetting og rådgivning knyttet til søknader om tilskudd fra for eksempel Kulturminnefondet. Klimaendringer og kulturminner er et viktig fokusområde. Det er utfordringer på flere felt knyttet til endringer i klima. Økt nedbør, varmere og fuktigere klima og økt smelting av fonner og breer. Bygningsvedlikeholdet må økes og dette medfører økte kostnader. Klimaeffektivisering av bygninger kan i verste fall gjøre at bygningenes verdi som kulturminner går tapt, eller at bygningene får store skader, dersom ikke arbeidene utføres på riktig måte og etter antikvariske retningslinjer. Arkeologiske gjenstander kan avdekkes når fonner smelter, og verdifullt kunnskapsmateriale kan gå tapt. Internasjonalt samarbeid og verdensarv – EØS og UNESCO – vies også oppmerksomhet i meldingen. Det oppfordres til samarbeid om kulturminnevern over grensene og spesielt i forhold til EØS-midler. Buskerud bygningsvernsenter er invitert til å delta i et samarbeid med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) og det litauiske friluftsmuseet som ønsker å opprette et kompetansesenter for bygningsvern med mange av de samme målsettingene som ved vårt bygningsvernsenter. Samarbeidet er helt i startgropen.

Side 8 av 59


Organisering av kulturminneforvaltningen Det legges ikke opp til store endringer i kulturminneforvaltningen slik vi kjenner den i dag, og slik forskrift om faglig ansvarsfordeling etter kulturminneloven regulerer hvilke instanser som har myndighet etter de enkelte bestemmelsene i loven. Det signaliseres imidlertid at Riksantikvarens rolle som direktorat skal rendyrkes, og at flere arbeidsoppgaver skal overføres til fylkeskommunene. Kulturminnevern som politikkområde ser ifølge meldingen ut til å nedprioriteres i mange fylkeskommunene. Det påpekes også at det er en utfordring at de juridiske virkemidlene fylkeskommunen har for å redusere tap av kulturminner i liten grad brukes, og at prioriteringer og verdivurderinger vurderes ulikt av fagetat og politisk nivå. Det anses også som en utfordring at mange fylkeskommuner er lavt bemannet innenfor nyere tids kulturminnevern (bygningsvern) og formidling. Det påpekes at det er viktig å styrke fylkeskommunens kapasitet og kompetanse for å sikre en robust regional kulturminneforvaltning som er i stand til å bidra til at nasjonale resultatmål oppnås.

2. Fylkeskommunen som regional

kulturminneforvaltning

Kulturminneforvaltning og fylkeskommunens rolle i denne forvaltningen har vært oppe til debatt i mange sammenhenger i 2013. Her er kort fra de ulike arenaene: Fylkeskommunen som regional kulturminneforvaltning - vurdering av fylkeskommunens rolle i kulturminnevernet (VISTA-rapporten) Riksrevisjonen satte i 2008-2009 søkelyset på manglende oppnåelse av nasjonale resultatmål innenfor kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren fikk på bakgrunn av dette utarbeidet en konsulentrapport om fylkeskommunens utøvelse av ansvaret for det regionale kulturminnevernet. Denne rapporten skal danne utgangspunkt for Riksantikvarens evaluering/vurdering av regional kulturminneforvaltning i fylkeskommunen. Rapporten hadde en del svakheter i statistikkgrunnlaget. Dette skal nå være utbedret. Rapporten satte søkelyset på noen hovedutfordringer innenfor den regionale kulturminneforvaltningen: 1. Politisk interesse og kompetanse på kulturminnefeltet er avgjørende for gjennomslagskraften.

Det samme er gehør for fagområdet på høyeste administrative nivå. Fagområdet kan skape konfliktsituasjoner i store plan- og utbyggingsprosesser, og det er helt sentralt at rådmannen er interessert i fagfeltet og har vilje til å føre vernesaker til politisk nivå.

2. Det er viktig med kunnskap om kulturminnevern i øverste administrative nivå i fylkeskommunen for å se kulturminner som en ressurs i utviklingsarbeid, og for å trekke inn kulturminnekompetanse i tidlig fase av utviklingsarbeid.

3. Det er vesentlig med tilstrekkelig administrativ kapasitet – det er stort arbeidspress blant ansatte i kulturminneforvaltningen – spesielt i områder med stort utbyggingspress.

4. Regional plan for kulturminnevern ansees som viktig for å få tydelig fokus på fagområdet og ha en strategisk plan for hvordan fylkeskommunen ønsker å arbeide med kulturminnevern.

Side 9 av 59


5. Gode kommunikasjonsevner for å nå fram i krevende konfliktsituasjoner uten bruk av innsigelse eller annen myndighetsutøvelse anses også for å være en kritisk faktor. Samspillet mellom fylkeskommune, kommuner og eier er ofte nøkkel til en god kulturminneforvaltning og gode resultater.

6. Eier av kulturminne må være interessert i vern – uten aksept fra eier vil kulturminnet forfalle. Forsøksordning – samordning av statlige innsigelser I 2013 har det vært en offentlig debatt om bruk av innsigelsesinstituttet og Miljøverndepartementet inviterte i den forbindelse til et forsøksprosjekt for samordning av statlige innsigelser. Kulturminneforvaltningen var tenkt som en liten del av denne forsøksordningen, ved at kulturminnemyndigheten skulle overføres til Fylkesmannen. Forsøksordningen knyttet til kulturminnevernet fikk liten tilslutning i fylkeskommunene. Troms fylkeskommune meldte interesse, men det er ennå ikke avklart om kulturminnevernet blir en del av forsøksordningen. Seks av Fylkesmennene deltar i ordningen om samordning av statlig sektors innsigelser til kommunale planer. Kommunerevisjon - kulturminnevernet Den regionale kulturminneforvaltningen utgjør en stor del av utviklingsavdelingen. Til sammen 13 fast ansatte/langtidsengasjerte arbeidet med løpende oppgaver i 2013. I tillegg ble 14 arkeologer midlertidig ansatt for å gjøre arkeologisk registreringsarbeid som ledd i plansaksbehandling – det vi kaller oppdragsvirksomheten i kulturminnevernet. Kulturminneforvaltningen er både rådgiver og myndighet overfor kommuner og tiltakshavere, men er også en virksomhet for utføring av arkeologiske oppdrag som faktureres tiltakshaver. Dette gjør at vi både krever kulturminneregistrering i plansaker i medhold av kulturminneloven, og at vi samtidig tilbyr denne registreringstjenesten til de samme tiltakshavere/planleggere. Dette er en krevende balansegang. Fylkeskommunen skal kreve kostnadene for oppdragsvirksomheten dekket av tiltakshaver. Det skal imidlertid ikke være økonomisk gevinst av denne oppdragsvirksomheten. Virksomheten skal heller ikke medføre et økonomisk tap for fylkeskommunen. Kommunerevisjonen utførte i 2013 en kartlegging av kulturminnevernets virksomhet på oppdrag fra kontrollutvalget. Hovedfokus ble lagt på rutiner for saksbehandling, rutiner for kontroll og økonomioppfølging og vurdering av samsvar mellom bemanning og oppdragsmengde i oppdragsvirksomheten. Kommunerevisjonen konkluderte i sin rapport av 19. september 2013 blant annet med at det er etablert skriftlige rutiner for både saksbehandling og økonomioppfølging og internkontroll. Videre ble det vurdert at oppdragsvirksomheten synes å være tilpasset brukernes behov og etterspørsel og at de siste årenes regnskap synes å vise en drift i balanse. Konklusjonen fra revisor er at det er tilfredsstillende rutiner og at det ikke er behov for ytterligere undersøkelser eller forvaltningsrevisjon innenfor dette området.

Side 10 av 59


3. Plansaksbehandling – statistikk

Ei av dei desidert største oppgåvene i regional kulturminneforvaltning er oppfølging av innkomne plan- og byggesaker, sendt til oss i medhald av plan- og bygningslova, eller direkte etter kulturminnelova. Som ansvarleg mynde i høve til kulturminneomsyn pliktar me å svare på saker som rører ved vårt saksfelt. I 2013 vart det journalført over 800 utgåande brev til kommunar og ulike tiltakshavarar i samband med kulturminneomsyn i arealplanlegging og tilhøve til freda eller verneverdige bygg. Fylkeskommunen uttaler seg alltid til saker der kulturminne og kulturmiljø av nasjonal eller regional verdi er involvert, men kjem og med tilrådingar i høve til kulturminne med lokal verdi. Fylkeskommunen tilrår blant anna vern gjennom bruk av omsynssoner, enten direkte bandlegging etter kulturminnelova for freda objekt, eller verneområde definert gjennom føresegner etter plan- og bygningslova. I enkelte tilfelle søkjer me dispensasjon frå fredingsføresegnene av automatisk freda kulturminne. Dette gjer me blant anna i arealplanar som kjem i direkte konflikt med kulturverninteresser, og der det ikkje er føremålstenleg å krevje vidare vern. I slike saker sender me ei tilråding om frigjeving til Riksantikvaren. Det er Riksantikvaren som er rette mynde til å avgjera korleis og på kva måte kulturminna eventuelt kan frigjevast. Ofte blir automatisk freda kulturminne frigjort med vilkår om ei arkeologisk utgraving. Tabellen nedanfor syner fordelinga av saker i 2013. Hovuddelen av sakene gjeld reguleringsplanar. Desse uttalar me oss ofte til i fleire omgangar gjennom reguleringsprosessen, spesielt dersom reguleringsplanane er relativt store og inneheld mange verneverdige kulturminne. Når me uttaler oss til eit varsel, må me følgje opp denne uttalen når saka er lagt ut på offentleg ettersyn. Kommunar og planleggarar er og flinke til å ta kontakt mellom høyringsfasane for å få ulike avklaringar. Slike avklaringar kan vera justeringar i høve til utforming av omsynssoner eller avklaringar i samband med kulturminne som skal søkjast frigjevne.

Sak utgående inngående

fra

kommunen

fra andre -

primært private

tiltakshavere

Statens

vegvesen,

Fylkesmannen

og

Riksantikvaren

Kommuneplan, kommunedelplan og dispensasjoner

(.713) 100 653 195 55 403

- hvorav dispensasjoner fra kommuneplan og

kommunedelplan 28 400 97 14 289

- hvorav uttalelse til oppstart kommuneplan

/kommunedelplan 2 25 10 6 9

- hvorav uttalelse til offentlig ettersyn

kommuneplan/kommunedelplan 6 19 13 2 4

- forslag til innsigelser 1 (ingen vedtatt politisk) 0

Reguleringsplan (.714) 547 1421 340 457 624

- hvorav detaljplaner - 269 72 107 90

- hvorav områdeplaner - 59 23 18 18

- hvorav uttalelse til byggesaker i

bevaringsområder - omtrentlige tall 27 27 0

- hvorav varsel om oppstart av planarbeid 128 299 29 96 174

- hvorav offentlig ettersyn av plan. Forslag til

innsigelser: 3 (ingen vedtatt politisk) 102 182 103 8 71

- hvorav dispensasjoner fra plan 26 29 6 16 7

Gårdsarkivet (.650) fredete og verneverdige

bygninger 238 315 140 149 26

- hvorav rivesaker - omtrentlig tall … 69 93 51 39 3

- hvorav fredningssaker

(dispensasjoner/saksbehandling) 21 21 0

Statistikk plansaker og byggesaker 2013 Inngående dokumenter fordelt på avsender:

Side 11 av 59


Konfliktnivået i bygge- og reguleringssaker må, i ljos av den mengda saker som vert handsama opp mot kulturminnelova, kunna seiast å vera svært lågt i Buskerud. Dette skuldast i all hovudsak den gode dialogen me har opparbeida med planleggerar og kommunar tidleg i planprosessar. Ofte er kulturminneomsyna tekne lenge før offentleg ettersyn, og ein slepp derfor å måtte komma med unødige motsegner i høyringa.

4. Kommunedelplaner for kulturminner og

kulturmiljøer

Buskerud fylkeskommune har samarbeidet med kommunene i Buskerud om utarbeidelse av kommunedelplaner for kulturminner siden 2003. Fylkeskommunen bidrar både med tilskuddsmidler og med faglige innspill i prosjektgrupper nedsatt i forbindelse med planarbeid. Det er som følge av denne langsiktige satsingen utarbeidet en egen 'buskerudmodell' for kulturminneplanlegging. I Buskerud forventer vi at en kulturminneplan skal bestå av følgende elementer:

1. Det skal gjennomføres en planprosess etter plan- og bygningsloven med omfattende medvirkning – spesielt rettet mot barn og unge – med målsetting å vedta en kommunedelplan for kulturminner.

2. Planarbeidet skal være politisk forankret og styres av en bredt sammensatt prosjektgruppe, der både plan, byggesak, geodata, kultur, landbruk mv er representert og der regional kulturminneforvaltning er representert med både arkeolog og nyere tids kulturvernkonsulent.

3. Som grunnlag for utarbeidelse av planen skal det foreligge minimum to fagrapporter: a. Nyere tids kulturminner – kartlegging av verneverdige bygninger og anlegg med

utgangspunkt i SEFRAK, men med relevante tilleggsregistreringer. Resultat: bevaringsliste og kartfestede verdifulle kulturmiljøer som forslag til hensynssoner.

b. Arkeologisk kontrollregistrering av kjente arkeologiske automatisk fredete kulturminner – samt potensialvurdering av utvalgte områder og kartfesting av de viktigste forhistoriske kulturmiljøene som forslag til hensynssoner.

4. I tillegg ber vi om at det utarbeides en tredje rapport – 'Andre kulturminner' som består av registreringer av det som hverken er bygninger/anlegg eller arkeologiske kulturminner. Dette arbeidet gjøres av lokale ressurspersoner og lag/foreninger.

Side 12 av 59


Det er mange kommuner i Buskerud som nå er i ferd med å lage kulturminneplaner etter denne modellen. Kommunene Lier, Røyken og Nedre Eiker er i ferd med å legge siste hånd på verket i sine kulturminneplaner. Kommunene Øvre Eiker og Modum setter i gang sitt planarbeid i 2014. I Hurum kommune ble planen vedtatt i 2006, som den aller første i Buskerud. Denne er nå moden for revidering, og kommunen ønsker å starte dette arbeidet.

Forslag til hensynssone for kulturmiljøet på Eggemorenen i

Lier kommune.

Buskerud fylkeskommune har fått forespørsel fra fire kommuner – Hole, Nore og Uvdal, Nes og Hurum som ønsker å sette i gang med kulturminneregistreringer i 2014. I tillegg har flere kommuner vedtatt planstrategier der kulturminneplan ligger inne som en av flere planer som vil komme i denne perioden.

Vestre del av gravfeltet på Eggemorenen.

Det er med andre ord stor satsing på et kompetanseløft i kommunene, og ikke minst en satsing for å lage et gjennomarbeidet og solid kunnskapsgrunnlag som vil være basis for planbeslutninger kommunen tar. Dette vil gjøre kommunen i stand til å ta beslutninger basert på kunnskap og på en overordnet prioritering av kulturminner og kulturmiljøer som skal bevares. Forhåpentligvis vil dette gjøre kommunene til bedre forvaltere av verneverdige kulturminner, og følgelig håper vi på en redusert tapsprosent. Ved å kartlegge alle kulturminnene i kommunen har vi også et grunnlag for å kartlegge/måle tapsprosent, slik at vi reelt sett kan ha en overvåking som gjør oss i stand til å rapportere på nasjonale resultatmål om reduksjon av tapsprosent for verneverdige kulturminner. Buskerud fylkeskommune legger en betydelig innsats inn i dette arbeidet. Vi følger tett opp kommunene som lager kulturminneplaner. Vi er opptatt av kvalitet i kunnskapsgrunnlaget og erfarer at planarbeidet koster mye penger og er prosesser som tar lang tid, men at dette er en engangsinvestering i et langsiktig perspektiv som er vel verdt ressursbruken. Buskerud fylkeskommune avsetter årlig kr. 300 000,- til kommunale kulturminneplaner. Kommunene avsetter minimum samme beløp. Vi bidrar i tillegg med en betydelig arbeidsressurs

Side 13 av 59


inn i kommunens planarbeid for å veilede kommunene og bidra med kunnskap om kulturminner. Vi deler erfaringer vi har fra andre planprosesser i andre kommuner og bidrar til erfaringsutveksling over kommunegrensene. Dette er et arbeid vi prioriterer høyt, da resultatet av disse planprosessene gir fylkeskommunen og kommunene et bevaringsredskap som vi har savnet.

5. Oppdragsvirksomhet – arkeologiske registreringer

En av våre hovedoppgaver er avklaring av kulturminneinteresser i kommunale plansaker. I denne forbindelse ansetter vi hvert år feltarkeologer som har som hovedoppgave å registrere kulturminner innenfor planområde. 14 feltarkeologer var ansatt på kortere og lengre kontrakter for å rekke over alle bestillingene. Alt i alt ble det brukt over 8000 timer på feltarbeidet i 2013. 2013 ble et nytt år med omfattende registreringsarbeid i hele fylket. Da frosten satte inn i desember var 10 kraftplaner, 11 byggeplaner, 7 landbruksveier, 4 nydyrkingsaker og 72 reguleringsplaner ferdig registrert, i tillegg til en fullstendig gjennomgang og kontrollregistrering av alle arkeologiske kulturminner i Røyken kommune. Det ble registrert hele 810 'nye' arkeologiske kulturminner i løpet av sesongen. Sesongen startet 8. april med opplæring i fylkeskommunens rutiner for registrering og rapportering, og i slutten av mai ble det gjennomført et praktisk feltkurs med opplæring i påvisning og registrering av de mest typiske kulturminnene i fylket. I 2013 ble feltkurset holdt på Geilo, Nesbyen og Haglebu i Eggedal.

Deltakere på feltkurs ser på dyrkingsspor på Garnås, Nes.

Side 14 av 59


6. Funn – høydepunkter i feltsesongen 2013

Noen av de 810 'nye' arkeologiske kulturminnene som ble funnet er det noen av dem som fortjener særskilt omtale. Her er et knippe gode arkeologiske nyheter: Rv 23 Verpen – Vassum, Oslofjordforbindelsen Da Statens Vegvesen satte i gang med planlegging av firefeltsvei og nytt tunnelløp på strekningen fra Verpen i Hurum til Vassum i Frogn måtte det først gjøres et dypdykk i arkivet. En avbrutt arkeologisk registrering til planlagt hovedflyplass og en tidligere utgravning i forbindelse med etablering av riksveien, hadde resultert i et sammensurium. I det nye anleggsområdet var det derfor alt fra delvise registreringer til ufullstendige utgravninger. Fra før var det kjent 16 boplasser og 4 funnsteder i planområdet. Innen registreringen var ferdig var det påvist hele 13 nye boplasser. Registreringen bekrefter alle tidligere antagelser og indikasjoner på at akkurat denne delen av Hurum står i en særstilling når det gjelder funnpotensial fra hele steinalderen. Fra 80 til 40 meter over havet ligger steinalderboplassene tett i tett og representerer flere tusen års kontinuerlig bosetning og levevis i strandsonen. Her har boplassene stadig blitt tilpasset endringene i landskapet, etter hvert som strandlinjen sank som på grunn av landhevingen etter siste istid. Rødtangen, Hurum kommune Rødtangen har lenge vært kjent for sine sjeldne gravtyper fra steinalderen. De såkalte dyssegravene er bare funnet ett annet sted i Norge – på Skjeberg i Østfold. I Sverige er det funnet rundt 70 tilsvarende graver, mens det i Danmark er registrert rundt 1700. Så da Hurum kommune skulle vurdere utbyggingsmulighetene i Rødtangen-området bestilte de tidlig en arkeologisk registrering av området for å finne ut hvor det finnes forhistoriske spor i bakken. Dyssene, kammergravene, stammer fra Europas første jordbrukskultur, kalt Traktbegerkultur etter den karakteristiske keramikken som er gjennomgående i denne kulturen, som oppstod for 6000 år siden. Like ved dyssene ligger flere store gravrøyser fra bronsealderen. Med så mange monumentale gravminner fra de første 4000 årene av vår tidsregning konsentrert på et sted, var det derfor god grunn til å forvente nye funn da arkeologene satte spadene i jorden. På begynnelsen av 1980-tallet ble det gjort utgravninger i selve gravminnene, men det har aldri tidligere blitt gjort forsøk på å finne bosetningsspor eller andre spor i dette området. Det har vært knyttet ulike teorier til bruken av området i denne delen av steinalderen, blant annet at bosetningsområdet kan ha befunnet seg på motsatt side av Drammensfjorden, i Vestfold. Men etter 200 håndgravde prøveruter ble det funnet og avgrenset 10 nye boplassområder med rester av redskapsproduksjon i flint. Samtlige ligger på sandgrunn på om lag 30 meters høyde; i det som for 6000 år siden var strandsonen. Funnspredningen tyder på at disse pionerbøndene bodde tett ved de karakteristiske gravmonumentene.

Side 15 av 59


Kongsstrømmen, Ringerike kommune På sensommeren ble det igangsatt registrering ved Sperillen, nærmere bestemt ved Kongsstrømmen, der Sperillen snevres inn i sin sørlige ende ved Olsvika. Vassdraget er regulert med over 2 meter og etter hvert som registreringen skred fram sank vannet merkbart og avdekket en fin sandholdig strand i strømmen. Ettersom steinaldermenneskene foretrakk å ha boplassene ved vannkanten benyttet arkeologene anledningen til å gjennomsøke stranden. Det gikk ikke lang tid før det begynte å dukke opp biter av bearbeidet flint og flotte, glassklare kvartsbiter. Siden området vanligvis ligger under vann var funnene nærmest ferdig framvasket, uten torv, røtter og jorddekke som vanligvis dekker slike boplasser. Det ble påvist store områder hvor stranden er dekket med rester fra redskapsproduksjon, det som kalles avslag. Det er alt overflødig materiale som blir slått av et redskapsemne, til sammenligning slik flis skjæres bort når man spikker og former i tre.

Funnområdet, Sperillen, Ringerike kommune.

Nå er det kanskje ikke like lett for alle å forstå hvorfor arkeologene blir entusiastiske på grunn av noen steinfliser på en sandstrand, ikke en gang når det er snakk om mange steinfliser. Det som er spesielt med dette funnet er beliggenheten. Langs kysten finnes tallrike boplasser fra steinalderen. Landet har hevet seg kontinuerlig siden siste istid og vi kan derfor følge våre forfedres bosetningsmønster nedover i høydemeter. Dette gjelder fram til de for alvor slår om til en jordbruksøkonomi i yngre steinalder. Da hadde det å bo i vannkanten ikke samme betydning lenger. Helt nord i fylket, langs vassdragene på og rundt Hardangervidda, finner vi på odder og nes og i lune viker boplassrestene på rekke og rad.

Side 16 av 59


Det vi derimot har manglet til nå er en slik boplass i mellomsonen mellom kyst og høyfjell. Fraværet av slike spor er helt påtagelig. Langs de antatte ferdselsveiene oppover vassdragene Numedalslågen, Simra, Krøderen, Ådalselva og Sperillen har det vært helt funntomt – frem til nå! Boplassen ved Kongsstrømmen kan ha blitt brukt over lang tid, siden vassdraget har vært upåvirket av landhevingen, slik at sporene kan være både fra eldre og yngre steinalder på samme sted. Det finnes mange funn etter redskapsproduksjon, mens selve redskapene er tatt med videre. Med to unntak: Det ene er en såkalt tverrpil med eggen på tvers og en fint bearbeidet spiss som kan komme fra et spyd eller en dolk i flint. Tverrpilen gjør at vi kan anta at området er brukt i hvert fall i begynnelsen av yngre steinalder, i det tidsrommet dyssene på Rødtangen reises og jordbrukskulturen gjør sitt inntog. Trolig er det det smale sundet som har gjort stedet attraktivt, med gode forutsetninger for å kunne fange store mengder fisk.

Spiss av flint, Sperillen. Bearbeidet kvarts, Sperillen.

Side 17 av 59


7. Veideristninger i Lier

Sommeren 2013 ble det gjort et funn som virkelig har satt Lier på 'helleristningskartet'. Under et lag med mose ble det avdekket en stor elgfigur, som kan ha blitt hugget inn i berget for så lenge som 8000 år siden. Det var Are Jansson ved oppmålingsetaten i Lier kommune som meldte fra om det oppsiktsvekkende funnet i slutten av juni. Han hadde da avdekket en stor elgfigur i Tronbergfjella, under gården Utenga, like ved fylkesvei 285 i Lier. Arkeologer fra fylkeskommunen møtte vantro opp ved funnstedet. Et slikt funn var for godt til å være sant. Men det viste seg altså å være en veideristning fra eldre steinalder.

8000 år gamle ristninger i berg – utsnitt av Lier-elgen

Sjeldent funn Det er svært sjelden det gjøres slike funn som dette. Fra før er det kun kjent ni veideristningslokaliteter på Østlandet. Tre av disse ligger i Buskerud. Lokalitetene ved Åskollen og Skogerveien i Drammen, på Geithus i Modum, samt på Ekeberg i Oslo, regnes som kystnære veideristningslokaliteter. De øvrige ligger i innlandet, i henholdsvis Oppland og Hedmark fylker. Den siste av de kystnære ristningene, Skogerveien, ble oppdaget på 1930-tallet. Det er altså lenge siden det er gjort tilsvarende funn som 'elgen i Lier'. Elgfiguren er også meget stor i utstrekning. Den er målt til å være bortimot 4 x 4 meter. Den er dermed en av de aller største elgfigurene som er funnet i Norge. Veideristningsfeltet i Lier er ennå ikke skikkelig undersøkt. Vi kjenner derfor ikke alle detaljer ved disse ristningene. I tillegg til elgen som er avbildet over, er det påvist i alle fall to elgfigurer til, men disse er ikke like godt bevart. Vi må derfor vente til feltet er skikkelig dokumentert før vi kan danne oss et bilde av hvordan disse ristningene har sett ut. Dette er et arbeid som forhåpentligvis vil bli utført i løpet av 2014, i samarbeid med blant andre Kulturhistorisk museum i Oslo. Vi håper at vi da vil få en oversikt over alle helleristningene på feltet.

Side 18 av 59


Detaljert elg 'Elgen i Lier' er den største og også den tydeligste av figurere på feltet. Den er risset i profil, og snuten peker mot sør. Den har en kraftig kropp med en nærmest firkantet form. Den har to lange og smale bein, som ender i klover nederst på foten. Hodet er noe avlangt, men ender i en tydelig mule. Den har et stort rundt øye, og et rundt øre som er godt proporsjonert i forhold til hodet for øvrig. Under haken ser den ut til å ha skjegg, og øverst på hodet har den et digert gevir. Selv om noen av kroppsdelene på elgen må sies å være overdrevet er det liten tvil om at kunstneren som har utført denne ristningen har hatt god kjennskap til elgens anatomi. Veideristningen har en framtoning som må sies å være ganske så naturtro. Ser man på detaljene som er hugget inn i elgens kropp blir man ikke mindre overbevist om at kunstneren må ha hatt store kunnskaper om sitt motiv. Den indre anatomien er gjengitt nærmest som et "røntgenbilde" av elgen. Kroppen har et rutemønster innvendig som kan tolkes som ribbein. Den har en tydelig forsenkning i brystregionen som trolig skal forestille hjertet. Den har også en såkalt 'livslinje' som går fra hodet og ned i kroppen som kan forestille enten spiserør, luftrør, halspulsåre eller halsvene. I bakre del er det flere runde former som kan være ment å representere ulike innvoller som magesekk og tarmer. Kunstneren har flere steder brukt naturlige furer og linjer i berget da ristningen ble hugget. Dette gjelder blant annet ryggen og buken. Trolig har man i steinalderen sett elgen ligget latent i berget, og så tydeliggjort den ved å hugge inn flere detaljer (Lødøen 2013). En tidligere gjennomgang av de øvrige veideristningene på Østlandet viser at det er en stor grad av stilistisk likhet mellom de enkelte elgfigurene. Dette gjelder spesielt for de kystnære ristningene. I arkeologisk sammenheng regnes dette gjerne som et tegn på at de ligger nære hverandre i tid, og at det har vært kulturell kontakt mellom de ulike geografiske områdene (Mikkelsen 1977). 'Lierelgen' har også mange likhetstrekk med de øvrige kystnære ristningene, og tilhører derfor trolig samme kulturtradisjon.

Skråbelysning av helleristningen en sen augustkveld i 2013.

Side 19 av 59


Datering Kystristningene har trolig ligget nær havet. Her har de glatteste og reneste flatene vært, og menneskene som har laget ristningene har trolig bodd helt nede i strandsonen. Landhevingen har senere ført til at ristningene i dag ligger langt fra havet. Innlandsristningene forholder seg utvetydig til vann, der den største avstand mellom vann og ristning er 4 meter. Muligvis har det også vært lignende forhold langs kysten, der ristningene har ligget rett ved havet. Det vil da være mulig å datere ristningene ut fra strandlinjekurver, der man beregner hvor høyt havet har stått til ulike tider. Ristningene ved Skogerveien og Åskollen i Drammen har begge sitt laveste punkt på 59 m.o.h. Dette gir en datering til mesolittisk tid, ca. 6200-4700 f.Kr. (Mikkelsen 1977). Ristningene på Geithus ligger noe lavere i terrenget og er derfor trolig noe yngre (ca. 4000 f.Kr.). «Lierelgen» ligger på 65 m.o.h. og kan derfor være eldre enn ristningene i Drammen. Berget er dessverre sprengt vekk der fv 285 går i dag, og det kan ikke utelukkes at det har vært ristninger på dette feltet som har ligget lavere enn figurene som er bevart. Det er dermed umulig å avgjøre hvor gamle ristningene i Lier kan være basert på strandlinjer. Den stilistiske likheten til ristningene i Drammen tilsier at dateringen av «Lierelgen» i alle fall ikke er langt unna disse ristningenes alder.

Elgen i en kulturell sammenheng Veideristningene har fått navnet sitt etter ordet veide som er et annet ord for jakt og fangst. Dette er fordi de ses i sammenheng med en jeger- og samlerkultur der jakt, fangst, fiske og innsamling har vært eneste grunnlag for å overleve. Veideristningene har derfor tradisjonelt blitt sett i sammenheng med en jaktmagi, der steinaldermenneskene har avbildet dyr de håper å felle under jakt. I mesolittisk tid er den såkalte nøstvetkulturen rådende på Østlandet, og veideristningene settes gjerne i sammenheng med denne kulturen. Kulturen har fått sitt navn etter et karakteristisk funn på Nøstvedt i Ås kommune i Akershus, men det finnes kjente Nøstvedtboplasser over hele Østlandet. Karakteristisk for disse boplassene er prikkhuggede trinnøkser av bergart. De ligger gjerne ca. 55-65 m.o.h., altså på samme nivå som veideristningene. På de boplassene der organisk materiale er bevart, er det tydelig at kulturen først og fremst er orientert mot havet og de ressurser som finnes der. Kostholdet har først og fremst bestått av sjømat (Mikkelsen 1977). Likevel regnes elgmotivet i veideristningene som et sikkert tegn på elgjakt, og tolkes ofte som jaktmagi. Til støtte for dette synet brukes også gjenstander laget av elggevir. Det er blant annet funnet en elghornshakke i grustaket ved Verket i Hurum, som trolig er fra mesolitikum. Da elgen feller geviret hver høst trenger derimot ikke gjenstander av elghorn å være et resultat av elgjakt. Kanskje var elgen i stedet et dyr med en spesiell status i steinalderen. Det er ikke uvanlig i jeger- og samlerkulturer at dyr har opphøyde posisjoner i samfunnet. At de oppfattes å ha sjel, og at de inngår i kosmologiske sammenhenger (Lødøen 2013). Det er heller ikke uvanlig at slike kulturer driver selektiv jakt (Mikkelsen 1977). Kanskje var elgen et dyr som kunne skaffe menneskene kontakt med underverdenen? En verden inne i berget? Et dyr man derfor måtte være varsom med å jakte på. På Gommerud, ca. 550 meter sørøst for elgen i Lier finnes det en kjent nøstvedtboplass. Denne ligger på ca. 50-55 m.o.h., og hvis man legger havnivået til grunn er den muligvis noe yngre enn elgen. Boplassen ble registrert så langt tilbake i tid som i 1948, og det ble den gang ikke funnet beinrester eller annet organisk materiale fra elg, men det ble funnet et kulturlag som inneholdt mye trekull. Boplassen kan derfor ha så gode bevaringsforhold at brente beinrester helt fra steinalderen kan være bevart. Kanskje vil det i fremtiden fremkomme opplysninger som gjør at

Side 20 av 59


man kan se de to lokalitetene i sammenheng, og kanskje vil vi da få svar på om nøstvedtbeboerne i Lier hadde elg på menyen for 8000 år siden.

8. Hallingskarvet – fonneprosjekt

Med bevilgningen fra hovedutvalget for regionalutvikling og kultur ble det mulig å gjennomføre

den arkeologiske forundersøkelsen for å avklare potensialet for funn fra reinjakt på Hallingskarvet

i oldtiden. Feltarbeidet strakk seg over tre krevende og spennende uker på sensommeren og

hadde medienes oppmerksomhet over hele landet.

En potensialanalyse utført i 2012 hadde vist at Hallingskarvet har de klimatiske forhold som gjør at

snøen og isen i fonnene enkelte steder kan være langt eldre enn vi tidligere har trodd. Fonnene på

Hallingskarvet kan ha klart seg gjennom fortidens varmeperioder, og dermed ha hatt

bevaringsforhold for svært gamle gjenstander fra villreinjakt og ferdsel i fortiden. De mest

sannsynlige fonnene ble valgt ut for nærmere registrering.

Som en del av prosjektet fikk vi anledning til å delta på årets Skarveskole. Det ble laget et

provisorisk museum med kopier av arkeologiske gjenstander i det nye informasjonspunktet på

Prestholtseter, og i løpet av to dager ble utstillingen besøkt av alle 6.klassene i Hol kommune. Vi

ble også invitert til Hol historielag for å holde foredrag for et fullsatt lokale om

registreringsarbeidet og villreinjakt i forhistorisk tid.

Skarveskola – 6.klassinger får innføring i forhistorisk våpenteknologi.

Side 21 av 59


Feltarbeidet i seg selv var spennende nok: Etter hard marsj i flere timer kunne det vise seg av

snøfonna som skulle undersøkes slett ikke var ei snøfonn, men heller en bre som vil ha knust alle

gamle gjenstander. Eller verre: at snøfonna var smeltet helt bort. Men stedvis dukket det opp

organisk materiale i nedsmeltingssonen rundt fonnene: beinpiper, gevir og bearbeidete

tregjenstander. Det ble tatt med et utvalg av gjenstander som så alderdommelige ut, samt tatt ut

en prøve av isen til Universitet i Bergen.

Etter flere lange ukers venting kom de radiologiske dateringene av materialet tilbake fra

laboratoriet i Florida. Først kom prøvene av tre, men ingen av disse hadde forhistorisk datering og

skuffelsen var stor. Deretter fulgte et par nervepirrende dager i påvente av beinprøvene. Disse

viste seg å være 850 år gamle og mer i tråd med det vi forventet. Nok en beinprøve fra en annen

fonn gav samme datering. Til sist kom prøven fra Universitet i Bergen med den virkelig store

overraskelsen: islaget vi hadde tatt prøve fra var 6500 år gammelt! Det er fra tiden da

steinalderjegere bodde ved vannene på og rundt den skogkledde Hardangervidda!

Mangelen på spektakulære gjenstandsfunn kan ha flere forklaringer. Siden nedsmeltingen har

kommet så langt så kan det hende at det er for sent å gjøre funn av jaktredskaper etter jakt med

pil og bue. Det som har befunnet seg på Hallingskarvet kan ha smeltet frem og forvitret for lenge

siden. Eller at denne jakten ble gjennomført på et tidspunkt snøfonnene var større og flere. En

annen mulighet er at det ikke har vært utbredt jakt med pil og bue på fonnene, men at reinen

heller har blitt fanget i fangstgroper rundt fjellplatået eller beskutt fra skytestillinger da den tok

seg opp til snøfonnene.

Uttak av dateringsprøver.

Prosjektet fikk en omfattende mediaoppmerksomhet og nyheter fra feltarbeidet ble gjengitt i

over 50 artikler i små og store aviser over hele landet.

Side 22 av 59


9. Vikinggraven på Søre Åsland i Flesberg

11-årigen Sigurd fant sverd, skjoldbule og en stor ringspenne etter at faren hadde fjernet matjorda inntil

kjøkkenhagen nær tunet på Søre Åsland i Flesberg

I begynnelsen av mai i 2013 mottok kulturminnevernet i fylkeskommunen en telefonsamtale utenom det vanlige, da vi ble oppringt av Gudveig Førle fra Flesberg. Hun fortalte at barnebarnet Sigurd Aasland (11) hadde funnet et sverd, en skjoldbule og en ringspenne etter at faren hans hadde fjernet jord for å utvide kjøkkenhagen like ved tunet på Søre Åsland. Bare timer etter var to av fylkets arkeologer på vei til Flesberg. Funnstedet så ut til å være svært lite berørt av inngrepet og gjenstandene var godt bevart. Gutten hadde plukket opp et sverd, en skjoldbule og en stor ringnål av jern. Sverdet var spesielt godt bevart, og på klingen var det til og med tydelige rester etter sverdskjeden av tre. Kulturhistorisk museum i Oslo og Riksantikvaren ble varslet. Arkeologer fra fylkeskommunen og museet dro raskt til gården for å hente våpenfunnet og forberede en liten arkeologisk undersøkelse. Noen uker senere ble undersøkelsen foretatt av arkeologer fra museet. Funnstedet viste seg som en mørkfarget nedgravning i den lyse undergrunnen, og i nedgravningen lå det flere gjenstander, blant annet et bissel, en kniv og en stor spydspiss av jern. Funnet stammer trolig fra en mannsgrav. Han ble gravlagt i en mannslang grop i bakken, kledd i kappen som ble holdt sammen av den store ringspennen og med fullt våpensett og bisselet til hesten. Mannen døde omkring 900 e.Kr. Plasseringen av graven - under flat mark og inntil foten av en liten knaus - er uvanlig, både i Numedal og ellers på Østlandet. Et betydningsfullt funn Og kanskje kan nettopp denne graven, som er anlagt under flat mark, kaste lys over hvorfor det er funnet så få graver fra denne tiden i Flesberg. Med det nye funnet fra Søre Åsland kjenner vi nå alt i alt fire gravfunn fra vikingtid i kommunen. De andre gravfunnene stammer fra Ånnestad i Ligrenda, Flesberg (prestegården) og Fekjan sør for Flesberg kirke. Åsland-funnet er det første fra vestsiden av Lågen.

Side 23 av 59


Søre Åsland-funnet er et godt eksempel på hvorfor det er så viktig å melde fra om gjenstandsfunn. Forringelse av metallgjenstander etter at det er tatt opp fra jorda skjer og at konservering bør igangsettes raskt. Funnet har også bidratt til å gi kunnskap om kulturarven i Flesberg. Nå vet vi for det første at det har bodd folk på Åsland i minst 1100 år. For det andre forteller det oss at vi ikke må tro at bosetningen i vikingtid i Flesberg gjenspeiles i de få gravfunnene – trolig er det mange graver under flat mark som ennå ikke er funnet. For det tredje er funnet en viktig brikke ikke bare til Flesbergs historie, men det bidrar også til å kaste lys over Numedals og Buskeruds historie. Hvordan gikk det så med utvidelse av kjøkkenhagen? Når det blir gjort funn under pågående jordarbeid, vil arkeologer i fylkeskommunen umiddelbart reise til funnstedet, sikre det og kontakte Kulturhistorisk museum og Riksantikvaren. Det er viktig å understreke at det så å si aldri skjer at tiltaket ikke kan fortsette etter at funnstedet er undersøkt av Kulturhistorisk museum. Det er også en utbredt oppfatning at slike uforutsette funn vil bli kostbare og forsinkende for tiltakshaver eller grunneier. Dette er helt ugrunnet, både fordi slike etterundersøkelser helt og holdent bekostes av staten og fordi tidspunktet for museets undersøkelse avtales med tiltakshaver. Kjøkkenhagen på Søre Åsland kan dermed benyttes til det formålet eieren ønsket etter at kulturminneforvaltningens undersøkelser er ferdig.

10. Innleverte arkeologiske gjenstandsfunn i 2013

Hvert år får den regionale kulturminneforvaltningen henvendelser på telefon og e-post fra finnere som undrer seg over gjenstandsfunn fremkommet ved gravearbeider og metallsøking. I år tar vi fram et eksempel fra Reistad i Lier, der metallsøker har gjort funn som ble levert til Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo i 2013. Nøkkel fra viktigtid Nøkkelen er av kobberlegering og det er kun en del av håndtaket som er bevart (C58908). Håndtaket er sirkulært i formen og med to flater. På flatene er det et gjennombrutt flettverksmønster. Både i dette mønstret og på randen er det en midtstilt, langsgående rille. Håndtaket er ødelagt, slik at vi ikke vet hvordan selve nøkkelen har sett ut, og det er anløp av irr flere steder på fragmentet. Fragmentet har en vekt på 11,6 gram og diameteren er målt til 3,3 cm. Kulturhistorisk museum har datert funnet til vikingtid etter nøkkeltypen, formen og mønsteret. Funnet ble gjort på den sørvestvendte åkeren på gården Lille Reistads grunn, mellom dagens motorvei og bebyggelsen i Reistadlia. Den lå i pløyelaget, bare 10 cm under markoverflaten.

Side 24 av 59


Fragment av et nøkkelhåndtak (C58908, Kulturhistorisk museum). Løsfunnet fra Lier, funnet ved

metallsøking på jordet til gården Lille Reistad, stammer fra vikingtid. Foto: Kjetil Hagen, Asker.

Dette kan være en mulig stemmenøkkel fra seinmiddelalderen eller kanskje en del av en tappekran fra nyere tid. Samme metallsøker fant, bare 5 meter fra nøkkelhåndtaket, også en annen type nøkkel (C58907). Fragmentet er av kobber og jern. Kulturhistorisk museum holder tolkningen også åpen for at dette kan være en tappekran, der det profilerte skaftet utvides mot skjegget. Dekoren her er også et flettverksmønster. Heller ikke dette fragmentet er stort. Det veier ca. 12 gram. Viktig med innlevering Løsfunn og fragmenter kan i utgangspunktet virke ubetydelige i det større historiebildet, men også slike funn vil bidra til å utdype den kunnskap vi søker om gårdene og livet i viktigtid og middelalder. Funnene kan stamme fra overpløyde gravminner eller flatmarksgraver, og da sammen med tidligere funn og bevarte kulturminner vil de nyansere bildet av fortidens mennesker. Lier som historisk landskapsområde har mange gravfunn og synlige gravhauger som forteller om de religiøse forestillingene, men også gjenstander fra disse som forteller om eldre tiders dagligliv. Alle jordfunne gjenstander vil etter oppgraving bli utsatt for endrede bevaringsforhold. Metallgjenstander vil kjemisk reagere med oksygen, slik at det er viktig raskt å levere inn funn som består av sølv, jern, kobber, sink, bly, tinn eller liknende. Overflaten til slike gjenstander ruster og går i oppløsning. Konservatorer som mottar funnene vil både kunne ta røntgenbilde for å avdekke skjult dekor og for å kunne iverksette nødvendig konservering. En del av fylkesarkeologenes verneoppgave er å skjøte om gjenstandsfunn slik at de kommer til rett instans, og at det ytes service i form av at kunnskapen kommer lokalsamfunnet til gode. Funnmeldinger mottas med glede og iver hos oss i regional kulturminneforvaltning

Side 25 av 59


11. Lidarbasert terrengmodell for Buskerud fylke

I samarbeid med regiongeolog Sven Dahlgren har utviklingsavdelingen fremstilt en ny

terrengmodell basert på alle tilgjengelige Lidar-data i Buskerud som er innsamlet gjennom

Geovekst-samarbeidet.

Lidar er en forkortelse for Light Detection and Ranging, en samlebetegnelse for

fjernmålingsteknikker der svært nøyaktige 3D-modeller av landskapet kan gjenskapes basert på

laserskanninger fra fly. I motsetning til tradisjonelle kart, der høydekoter angir de generelle

landskapstrekkene, kan en terrengmodell med utgangspunkt i Lidarskanning gjengi selv små

variasjoner i landskapet med stor detaljgrad. Dersom datagrunnlaget er godt nok vil man kunne

påvise typiske arkeologiske kulturminner foran PC-skjermen like godt som i felten.

Nå er ikke det å bruke Lidar-data for å finne kulturminner i seg selv så revolusjonerende, vi

rapporterte på bruken av Lidar som arkeologiske registreringsmetode allerede i 2010. Det som er

spesielt med denne løsningen er at dette er en ferdig oppsatt terrengmodell, som ikke krever

spesielle analyseverktøy utover de vanlige digitale kartverktøyene vi bruker daglig.

Brukerterskelen er senket så lavt som det er teknisk mulig, og i praksis skrus modellen av og på

som et digitalt kartlag, uten behov for prosessering. Det betyr at alle saksbehandlere kan bruke

den mest detaljerte terrengmodellen som er tilgjengelig når de skal vurdere

undersøkelsesbehovet for arkeologiske registeringer, uten å måtte inneha spesielle

datakunnskaper.

Dekningsgraden er langt fra fullstendig. Geovekst-prosjektene gjennomføres ut fra medlemmenes

behov og som det framgår av dekningskartet er det i hovedsak kommunene, NVE og Statens

Vegvesens arealbehov som reflekteres, arealer hvor det planlegges utbygging. Til alt hell er dette

stort sett de samme områdene hvor fylkeskommunen får forespørsler om å avklare forholdet til

kulturminner. Vi håper at dette verktøyet vil bidra til at vi kan gjøre enda bedre analyser av

funnpotensialet for automatisk fredete kulturminner tidlig i planprosessen.

Side 26 av 59


Dekningskart over Lidarskannede områder i Buskerud.

Side 27 av 59


12. Skilting og skjøtsel

Arbeid i tråd med vår skiltplan, som vart vedtatt i mai 2012, heldt fram i 2013, men med noko redusert omfang. Målet med å skilte fem lokalitetar kunne ikkje følgjast opp på grunn av kapasitetsproblem. Det vart førebudd arbeid i tre nye prosjekt. Eit av desse prosjekta høyrer ikkje med i skiltplanen. Dette gjeld skiltinga av ei dyregrav i Prestholtskarvet i Hallingskarvet, Hol kommune. Her tok Statens Naturoppsyn initiativ til å skilte ei steinmura dyregrav ved ein trafikkert sti. Fylkeskommunen meiner at dette er eit positivt tiltak, og ville gjerne vera med å sikre denne grava, samstundes som forbipasserande kunne lære noko om gamle fangstteknikkar i fjelltraktene. I 2013 vart det utført arbeid på følgjande skiltprosjekt:

- Frygne gravfelt – Nore i Nore og Uvdal kommune - Gol stavkyrkjetomt – Gol gamle kyrkjestad i Gol kommune - Dyregrav på Prestholtskarvet – Hallingskarvet i Hol kommune

Ingen av skiltprosjekta er avslutta. Ved Frygne gravfelt er målet å plassere ut skilt i løpet av sommaren 2014. Frygne gravfelt Frygne gravfelt er eit gravfelt frå folkevandringstida (ca. 400 - 600 e.Kr.). Gravfeltet inneheld til saman 30 større og mindre røyser og ligg på garden Frygne like sør for Nore stavkyrkje. Gravfeltet er det største kjente gravfeltet i Nore og Uvdal kommune, og eit av dei største i Buskerud. Feltet er nok lagt inntil til eldre og viktige ferdselsvegar. Ei av dei gamle slepene over Hardangervidda gjekk like forbi, men og ein eldre ferdaveg mot Tinn i Telemark. Frygne gravfelt har vore skilta sidan 1980-talet og er no også med i Buskerud sin nye skiltplan. Fram til 2008 var det skog over heile feltet, men grunneigar Jan Egil Østlid har i samråd med fylkeskommunen utført hogst og fjerna all skog. Gravfeltet er no meir som ein friluftspark med gras og lyng. Det har som sagt stått skilt på feltet før, men i 2009 blei det bestemt at dei gamle skulle takast ned og erstattast med to nye skilt. Det er desse nye skilta som no er ferdige med tekst og layout. Me vonar me kan setje skilta ut til sommaren.

Hovudskiltet som skal setjast opp ved Frygne gravfelt (A2 format).

Illustratør er Hege Vatnaland og tekstforfattar er Lars Erik Narmo.

Skiltet som skal stå nede ved

jernbanelinja (A3 format).

Side 28 av 59


Gol stavkyrkjetomt Stavkyrkjetomta i Gol er den opphavlege staden der stavkyrkja stod. I dag står kyrkja på Bygdøy og er ein del av samlingane til Norsk folkemuseum. Stavkyrkjetomta og kyrkjegarden er tekne vare på, og ein kan ennå sjå grunnmurane etter der kyrkja stod før ho vart riven i 1883. På 1950-talet vart det laga jordbenker og alter inne i tufta for å kunne halde utegudstenester. Kyrkjegarden er ennå vigsla grunn. Kyrkjegardspersonalet i Gol har klypt gras og stelt kyrkjegarden ved stavkyrkjetomta heilt til i dag, men det gamle stakittgjerdet og portalen er forfalle og må fornyast. Det har og vokse opp ein del tre og buskar kring muren som bør fjernast. Gol kyrkjeråd har lenge ynskt å fornye benkene i tomta slik at dei også i framtida kan nytte staden til utegudstenester. I ljos av dette ynskjer dei samstundes ei klarare og betre organisering på skjøtsel og vegetasjonspleie. Arbeid med å utforme skjøtselsplan har byrja i samråd mellom kommunen, fylkeskommunen og Riksantikvaren. Det er eit mål å komma vidare i dette arbeidet fram mot sommaren 2014.

Utsyn over stavkyrkjetomta slik ho ser ut i dag. Teikning av J.N. Prahm, 1846.

Dyregrava i Prestholtskarvet Forvaltningsmyndigheita i Hallingskarvet og Statens Naturoppsyn (SNO) har dei siste 3 åra drive eit større tilretteleggingsprosjekt i området Prestholtseter, nordvest for Geilo. Dette har i stor grad handla om å steinsette ein mykje brukt sti opp på Hallingskavet og inn i nasjonalparken for å møta ein stadig aukande erosjon som følgje av menneskeleg ferdsel, snøsmelting og aukande nedbør. Ved bruk av maskinell hjelp og manuell arbeidskraft frå Nepal har ein lukkast i å setta i stand ca. 1 km sti. I løpet av sommaren 2013 vart stien ferdigstilt.

Bilete av den aktuelle dyregrava (Foto: Petter Braaten,

SNO).

Side 29 av 59


Det er vidare fremma ønske om å legge til rette for formidling av ei steinmura dyregrav like ved stien. Dyregrava har fire leidegjerder knytt til seg og har vore nytta til å fange reinsdyr. Leidegjerda har fungert som hinder for reinen, og leia han mot grava. Dyregrava har vore dekt av kvist og lyng. Når reinen har prøvd å gå over har han dotte nedi og blitt fanga. Grava er ikkje arkeologisk datert, men kan vera frå enten jernalder eller mellomalder, alt frå 500-1500 år gamal.

13. Samarbeid med Statens Naturoppsyn (SNO) om

kulturminneregistreringar på Hardangervidda

Ein skal ikkje gå lenge i fjelltraktene på Hardangervidda før ein skjønar at det har vore folk der før. Kulturminne finn ein over alt! Vidda har vore nytta like frå den eldste steinalderen og fram til i dag med sesongvis jakt og fangst, intensivt i periodar. I jernalderen henta ein jernmalm frå myrane og brann ved frå bjørkeskogen om til kol for å nytte i jernvinneomnen - storstilt før-industriell produksjon av jern i enkelte dalføre. Frå 1600-talet vart fedriftene viktige, noko dei mange driftelægra vitnar om. Fedriftene skapte aktiv handel mellom aust og vest i lange tider. Då dampskipa letta skipsfarten endra dette biletet seg, og ein måtte finne nye næringsvegar. Tamreindrifta er ei slik, og vart frå slutten av 1700-talet ei viktig næring med etablering av tamreinlag. Stølsdrifta er naturlig nok og svært gamal, og fleire stader har ein drive setring langt inn i fjellet. Mangelen på trevirke høgt til fjells har prega byggeskikken, og eldre husvære har som regel vegger oppførte i stein. Dette gjer det lettare å finne tuftene i dag. Spreidde forsøk på å rydde gardar har det og vore, sist rundt midten av 1800-talet. Dei fleste av desse gardane gav ein derimot opp etter få år (Høyfjellskommisjonens rapport 1909-1910). Sidan 2011 har fylkeskommunen samarbeida med SNO om å kartlegge kulturminne på Hardangervidda. I hovudsak er det tilfanget av fangstminne som har blitt kartlagt, slik som det store systemet av fangstgroper ved Dyregravshalle i 2011, og eit noko mindre system på vestsida av Skarvsvatnet i 2012. Erling Bjørkheim frå Dagali var med på registreringa i 2012 og kunne då fortelje om liknande fangstsystem nede ved Låglitunga i Seterdalen, men og ei mengd andre kulturminne langs Heinelva, ved Bjordalsnutan, Briskelognuten og Situnuten. Målet for 2013 vart derfor naturleg nok å oppsøke desse kulturminna for å måle dei inn. Registreringa vart utført av Erling Bjørkheim, Lars Inge Enerstvedt frå SNO og Håvard Hoftun frå fylkeskommunen den 6.-7. august 2013.

Side 30 av 59


Utsyn over Seterdalen med Heinelva i forgrunnen og Ossjøen i bakgrunnen. Numedalslågen renn ned bak

åsen til høgre i biletet. Kulturminna ligg i hovudsak i bjørkeskogbeltet ned mot elvane og vatnet. Seterdalen har av enkelte blitt omtalt som innfallsporten til Hardangervidda. Med god rett vil ein måtta erkjenna om ein køyrer vegen inn frå Dagali til Haranatten og tek beina fatt, vidare inn mot Heinseter, eller for å fiske langs Numedalslågen. Med det første tek ein inn over seg det mektige og urørte i naturen. Ein skal derimot ikkje leite lenge før ein ser at heile området har vore nytta av folk før. Gjerne til ulike tider og i svært ulike former, men det heile gir inntrykk av intensitet i utnyttinga av ressursane. Jernframstilling og fangst av rein må ha sysselsatt mykje folk innover dalar som Seterdalen, og produkta herfrå må ha vore ettertrakta i vide krinsar. Dag 1 Den 6. august byrja me registrering langs dei nedre delane av Låglitunga og gjekk langs Numedalslågen oppover mot Halstjønne, fram mot Lågliberget. Erling Bjørkheim hadde tidlegare registrert opp mot 40 fangstgroper her, men og ein del kolgroper og tufter av uvisst opphav. Registreringar under Hallingdalsprosjektet indikerte og jernvinneanlegg like ved, men med uklare kartfestingar. Registreringa gjekk lett ettersom Erling hadde plotta dei fleste kulturminnepunkta på eigen GPS. I enkelte tilfelle gjekk me manngard i områda rundt for å eventuelt påvise fleire kulturminne. Til saman vart det registrert tre fangstlokalitetar ved Låglitunga. Det var eit samanhengande system på 33 jordgravene fangstgroper (Id 171999), like bortanfor eit på sju (Id 170032) og like aust for dette igjen, eit mindre system på to fangstgroper (Id 174574). Det er sannsynleg at alle fangstgropene eigentleg høyrer til same system og periode, men dei vart lagt inn i ulike lokalitetar på grunn av avstanden mellom dei. Gropene er påfallande like i utforming som dei som er registrert ved Dyregravshalle og Skarvsvatnet.

Side 31 av 59


Mellom fangstsystema låg enkelte kolgroper. Desse skilde seg klart frå fangstgropene i utforming, men og ved at ein kan påvise mykje kol i botnen på desse. Det vart til saman målt inn 10 kolgroper langs Låglitunga. Det er sannsynleg langt fleire i områda rundt. Vår registrering gjaldt berre dei kulturminna nærast stien, dei som Bjørkheim hadde målt inn tidlegare. I same området som kolgropene fann me to relativt store jernvinneanlegg (Id 174576 og 172289). Jernvinneanlegg er nemninga ein brukar på den staden der ein tilverka jern frå myrmalm. Begge jernvinneanlegga hadde svært tydelege slagghaugar og like ved mindre steinformasjonar som kan ha vore omnstaden. I tillegg hadde begge jernvinnelokalitetane tydelege blestertufter med markerte vollar. Blestertufter er mindre tufter etter husvære på jernvinnestadene, ein slags arbeidshus som ein brukte då ein arbeide. Ved den eine jernvinna (Id 174576) låg blestertufta like inn mot stien og slagg låg eksponert i dagen. Den siste jernvinna (Id 172289) hadde endåtil to blestertufter der den eine var ein del større enn den andre, heile 5 x 4 meter i indre mål. Delar av vollen såg og ut til å vera steinsatt. Formatet på begge jernvinnene skulle tilseie at det har blitt produsert monaleg med jern. Slagghaugane var 5-6 meter i diameter og over 1 meter høge. Slagget ved begge anlegga var av typen renneslagg. Den typen slagg ein fekk når ein tappa slagget ut frå dei omnane ein brukte i yngre jernalder og mellomalder. Ein kan derfor med stort sannsyn anslå at jernvinnene har blitt brukt og forlatne ein gong i tida frå sein vikingtid til høg-mellomalder (900 – 1300 e.Kr.). Dette er ein periode då utmarka har vore intensivt utnytta over heile fylket i samband med jernframstillingsprosessar. Det er registrert tusentals kol- og jernframstillingsanlegg frå same periode kring heile Hardangervidda. Dette fortel ein heil del om kva makt som låg i Noreg i denne tid. Ei tid då norrøn busetjing og innflytelse ekspanderte og skapte det ein må kunna kalla eit Nordsjøvelde i tidleg mellomalder.

Blestertuft like inntil stien (Id 174576). Lars Inge

Enerstvedt måler tufta og Erling Bjørkheim noterer.

Mogleg omnstad for jernvinna. Påvist mellom

blestertufta og slagghaugen (Id 174576).

Jordgraven fangstgrop ved Låglitunga.

Sonderingsboret markerer gropa t il høgre i biletet.

I nokre få av fangstgropene såg ein tydeleg at det

var mura med stein.

Side 32 av 59


Dag 2 Andre dagen med registrering føregjekk langs Heinelva forbi tuftene ved Bekken og ned mot området kalla Kroken. Herfrå gjekk me vidare oppover lia langs Situbekken mot Situtjørne og over mot skaret mellom Bjordalsnutane og Situnuten. Tilbake gjekk me forbi Briskelognutan og ned lia til Briskelogbekken. Også her prioriterte me punkta som Erling Bjørkheim hadde målt inn på sin GPS. Til saman vart det målt inn 21 kolgroper denne dagen. Hovudmengda av desse låg nær stien. Ved Situbekken gjekk me litt høgare i terrenget og målte inn fire kolgroper. Den høgastliggjande av desse vart registrert på 1080 moh. Det er svært sannsynleg at det er mange fleire uregistrerte kolgroper i bjørkeskogbeltet mellom Haranatten og vestover mot Heinoslægeret. Det er grunn til å tru at stien som går langs Heinelva er svært gamal og må ha vore ei sentral ferdselsåre i lang tid. Det er registert spreidde kulturminne langs heile stien. Me kontrollregistrerte nokre av desse, blant anna to større jernvinneanlegg med blestertufter (Id 106125 og 106138). Desse var dårleg kartmerka frå før og berre lagt inn som enkeltpunkt. Me målte derfor inn flater for heile lokalitetane og la inn enkeltminne for blestertufter, slagghaugar og moglege omnstader. Me registrerte og eit nytt jernvinneanlegg (Id 174594). Dette hadde, som den eine jernvinnelokaliteten ved Låglitunga, to blestertufter og ein tydeleg slagghaug like ved. Me kunne derimot ikkje påvise nokon omnstad her. Ettersom det var seint på dag brukte me ikkje mykje tid på å gå over nærområdet, men me påviste ei kolgrop ved stien like nedanfor. Ein må rekne med at det ligg fleire kolgroper like ved.

Blestertufta på jernvinnelokaliteten Id 106138. Lars

Inge sit på vollen t.h. i biletet. Erling står midt i tufta.

Innmåling av slagghaugen ved jernvinna Id 106138.

Stien går like i bakkant.

Også denne andre dagen registrerte me fangstminne, men ingen jordgravne groper tilsvarande dei ved Låglitunga. Til saman gjekk me på fire steinmura dyregraver. Alle i høvesvis god stand, fint mura. Den første låg aleine på sørsida av Situtjørne (Id 174633). Dei tre resterande låg samla oppe i skaret mellom Bjordalsnutan og Situnuten (Id 174635).

Side 33 av 59


Dyregrava ved Situtjørne – Id 174633. Ligg aleine

mest midt i ei ur.

Dyregrav Id 174635-2. Ligg utpå morenerygg med

vidt utsyn.

Ei av dyregravene låg mura på ein smal passasje ved

ein større stein. Dette er einaste staden reinen kan

gå akkurat her (Id 174635-1).

Id 174635-1 Den siste dyregrava øvst

i skaret. Her kunne ein

ana leidegjerde ut frå

eine sida (Id 174635-3).

Det mest spesielle me kom over denne dagen var noko som låg bak sjølve Situnuten (Id 174636). Her måtte me bruke mykje tid på å forstå kva me såg. Innanfor eit område på om lag 350-400 meter i omkrins fann me mindre murar og steinar lagt opp i eit sirleg system. I tillegg til dette påviste me to moglege bogastelle og eit tredje opparbeida skjul under to større steinar. Dette var mura opp i begge endar, og har kanskje også fungert som ein skjulestad for skyttarar. Dei større murane og opplagde steinane tolka me til å danne ei slags hegne rundt eit mindre område vokse til med lyng og gras, hovudsakleg omkransa av blokkrik steinur. Ingen av oss hadde sett liknande før, og me har heller ikkje vågt å konkludera om kva det kan ha vore. Tanken om eit slags massefangstanlegg der ein har drive heile reinsflokkar inn i hegna for deretter å plukke ut dei beste dyra er nærliggjande. Like nedanfor lokaliteten ved Situnuten fann me ein spesiell sirkel lagt opp av stein på ei større flat flyttblokk (Id 174833). Det er vanskeleg å seie sikkert kva dette er. Kanskje er det ungar som har laga det under leik, eller så har ein brukt det til noko praktisk i samband med fangst.

Side 34 av 59


Ein del stader er muren berre markert med steinar

som er satt opp.

Ein del av muren. Nokre stader berre med heller som

er satt opp.

Krypin mellom to større steinblokker. Kan har

fungert som eit bogastelle (Id 174636-10).

Tufta/bogastellet inntil Situnuten (Id 174636-9). Steinsirkelen som er lagt oppå den flate blokka like

nedanfor Situnuten (Id 174833).

Ved Situnuten dukka det altså opp fleire spørsmål enn svar. I slike område bør ein gå over meir enn ein gong for å få inntrykk av kva ein ser. Ein skal vera forsiktig med å dra for mange konklusjonar utan at ein veit sikkert kva ein står overfor, men at området i seg sjølv er eit spesielt kulturmiljø som held på ein spesiell tradisjon, kan det vera liten tvil om. Oppsummering Som eit resultat av registreringssamarbeidet vart det i 2013 lasta inn om lag 100 kulturminne i kulturminnedatabasen Askeladden, alle innanfor Hardangervidda nasjonalpark sine grenser. Det dreier seg om 42 jordgravne fangstgroper ved Låglitunga (og ei mogleg ved Kroken), fire steinmura dyregraver ved Situnuten, 31 kolgroper ymse stader langs Låglitunga og Heinelva, fem jernvinneanlegg (tre var nyregistreringar) og ikkje minst det meir spesielle fangstsystemet oppe ved Situnuten med steinmurar og bogastelle. I tillegg vart det lagt inn nokre mindre tufter frå

Side 35 av 59


nyare tid og nokre lokalitetar med uavklart status. Ei stor takk til Erling Bjørkheim for at han fann tid til å vise oss denne kulturhistoriske rikdomen inst i Seterdalen!

Oversiktstkart over dei registrerte kulturminna (raude prikkar). Fangstrekkja på 33 fangstgroper ligg lengst

sør i kartet. Situnuten og registreringane der ligg lengst nordvest.

Tabell over registrerte kulturminnelokalitetar i Askeladden:

Kolgroper Kolgroper Jernvinner Jordgravne

fangstgroper

Steinmura

dyregraver

Fangstminne ved

Situnuten

Kulturminne

med uavklart

vernestatus

Id 172286 Id 174606 Id 172289 Id 171999, 1-33 Id 174633 Id 174636, 1-12 Id 174826

Id 172287 Id 174607 Id 174576 Id 172032, 1-7 Id 174635, 1-3 Id 174828

Id 172288 Id 174608 Id 174594 Id 174574, 1-2 Id 174830

Id 174563 Id 174609 Id 106125 Id 174622 Id 174832

Id 174565 Id 174617 Id 106138 Id 174833

Id 174571 Id 174618

Id 174579 Id 174620

Id 174580 Id 174624

Id 174583 Id 174626

Id 174588 Id 174627

Id 174589 Id 174628

Id 174590 Id 174629

Id 174591 Id 174630

Id 174592 Id 174631

Id 174593

Id 174604

Side 36 av 59


14. Løkkelandskapet i Kongsberg – rapport om

gruvearbeiderens jordbrukslandskap

Skogene omkring Kongsbergs bykjerne inneholder spor etter gruvearbeidernes løkkelandskap. Kulturminnene er steingjerder, fegater, rydningsrøyser, hustufter, åkerhakk og åkerreiner, som alle forteller sin historie om slitet for byborgernes eget næringsutkomme, og spesielt nødvendig dersom sølvfunn uteble fra gruvedriften. I over 300 år fra 1623, ble løkker ryddet, stelt og høstet. I rentekammeret i København ligger dokumenter med nedtegnelse av eiere, skatteplikt, utkomme og grensetvister. Kongsberg er som gruveby helt unik, både i nordisk og nordeuropeisk sammenheng med ett så komplekst, mangefasettert og rikholdig kulturmiljø. I forbindelse med rullering av Kongsberg kommuneplan har fylkeskommunen i 2013 sammenstilt resultatene fra flere års feltregistreringer. Selv om initiativ og gjennomføring er fylkeskommunens innsats, har det vært dialog både med fagkompetansen på Norsk Bergverksmuseum, Lågdalsmuseet og i Kongsberg kommune. Kulturminnelandskapet er delt inn i 16 områder som er gitt våre vurderinger, der 5 har svært høy verdi, 3 har høy verdi og 8 har middels verdi. Våre anbefalinger er at områder med svært høy og høy verdi reguleres til hensynssone bevaring, mens områder med middels verdi reguleres i LNF-områder med bestemmelser. Fylkeskommunen vil bruke denne oppsummeringsrapporten som dialoggrunnlag for samhandling og ved planuttalelser.

Gruvearbeidernes kulturlandskap er samlet i en rapport der beskrivelse og verdivurdering omfatter 16

utvalgte områder. Foto viser en svært godt bevart del av løkkelandskapet - Håvet (område nr.11).

Side 37 av 59


15. Fredningssaker

Fredning er et virkemiddel for vern av nyere tids kulturminner. Det er det sterkeste virkemiddelet vi har. Fredning benyttes når kulturminner av nasjonal verdi skal sikres et varig vern. Fredning kan omfatte både eksteriør og interiør – og fast inventar. Fredningens omfang fastsettes i bestemmelser til fredningen. Fylkeskommunen forbereder fredningssaker og Riksantikvaren fatter endelig vedtak. Det er Riksantikvaren som til enhver tid avgjør hva som er fredningsverdig. Løkkebergveien 4, Bragernes, Drammen Fylkeskommunen vedtok i september 2013 midlertidig fredning av Løkkebergveien 4, kalt Villa Gleditsch, med bolighus og hage. Bygningen ble bygd i 1932, etter tegninger av den kjente drammensarkitekten Christian Fredrik Arbo. Den er et godt eksempel på tidlig funkisstil, og står tilnærmet uendret både i eksteriør og interiør.

Bakgrunnen for fredningen var ny eiers søknad om riving. Eier har påklagd vedtaket om midlertidig fredning. Klagen ble i desember 2013 oversendt Riksantikvaren, som avgjør om den midlertidige fredningen blir stående eller ikke. Larsgard søre, Hovet, Hol Riksantikvaren fattet i juli 2013 vedtak om fredning av søre Larsgard i Hol. Fredningen omfatter et gårdstun med åtte bygninger: tre stuebygninger, stabbur, loft, smie/eldhus, driftsbygning og vedskjul. I tillegg er en del av jordbrukslandskapet rundt tunet fredet. Formålet med fredningen er å bevare et bygningshistorisk og kulturhistorisk viktig eksempel på et representativt gårdsanlegg slik det utviklet seg på 1800-tallet i Hallingdal.

Dette er et helhetlig gårdsanlegg typisk for byggeskikken i fjellbygdene, plassert i et stedegent kulturlandskap med tufter/murer, rydningsrøyser og steingjerder. Fredningssaken startet i 2001, da fylkeskommunen vedtok midlertidig fredning av den ene stuebygningen, med et spesielt verdifullt interiør. I forbindelse med arveoppgjør var det fare for at interiøret ville gå tapt.

Side 38 av 59


Numedalsbanen Numedalsbanen ble fredet av Riksantikvaren i september 2013. Numedalsbanen er et representativt jernbaneanlegg fra 1920-tallet, og forteller en viktig historie om norsk samferdsel og kraftindustri. Fredningen av banen omfatter et strekke på rundt 45 kilometer fra Rollag stasjon til Rødberg stasjon. Fredningen omfatter selve jernbanelegemet med skinner, sviller, signalanlegg, svingskive, telegraflinje, tunneler og andre tekniske installasjoner som har forbindelse med jernbanen.

Veggli stasjon.

Foto: wikimedia commons

Fasadene til statlig eide bygninger langs strekningen inngår også som en del av fredningen. En av banens stasjoner er Veggli. Stasjonen er tegnet av Gudmund Hoel, og har gitt navn til "Vegglitypen". Denne stasjonstypen finner vi igjen flere steder langs Numedalsbanen, men også langs Sørlandsbanen og Nordlandsbanen. Numedalsbanen representerer jernbanebyggingen på 1920-tallet. Banen ble bygget i forbindelse med kraftverket Nore I og ble åpnet 19. november 1927. Sammenhengen mellom jernbanen og kraftverket er en viktig del av Numedalsbanens historie. Gvammen stasjon var for eksempel losse- og lasteplass for kraftverket. Banen er godt bevart, både når det gjelder infrastruktur og bygninger. Fredningen skal sikre kildeverdiene og opplevelsesverdiene, samt bevare anlegget som kulturhistorisk element i landskapet, da både infrastruktur og bygninger er sjeldent autentisk, enhetlig og nesten komplett.

Engene gamle dynamittfabrikk Dynamittfabrikken ble midlertidig fredet i 2007. Det har vært en lang prosess fram mot endelig fredningsforslag. Sikkerhetsspørsmålet har vært i fokus og i 2013 ble den tredje analysen av sikkerhetsrisiko utarbeidet. Det har blitt gjennomført flere befaringer på området for å gjøre en endelig vurdering av fredningens omfang. I desember ble det varslet oppstart av fredningssak på nytt – delvis på bakgrunn av at det er såpass lenge siden det ble gjort vedtak om midlertidig fredning, og på grunn av at fredningsområdet foreslås utvidet. Til sammen 39 bygninger, samt ulike tekniske installasjoner foreslås fredet. Fylkeskommunen forventer å legge fram et endelig forslag til fredning i 2014.

A-hus i dynamittfabrikken fotografert i 2007.

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/0/0e/Veggli_stasjon_Numedalsbanen.jpg

Side 39 av 59


16. Byggesaksbehandling

Buskerud fylkeskommune er regional kulturminneforvalter, og vi arbeider for å redusere tapet av fredete og verneverdige kulturminner og kulturmiljø, jf. mål satt i Stortingsmelding nr. 16 Leve med kulturminner. Bevaring av verneverdige bygninger Fylkeskommunen er rådgivere for kommunene og private eiere av verneverdige bygninger. Vi gir faglige råd i byggesaker som berører bevaringsverdige bygninger, kulturmiljø og landskap, blant annet når det gjelder valg av løsninger for istandsetting og vedlikehold av bygningsdeler. Byggesaksbehandling utgjør en stor del av vårt arbeid, og vi deltar på befaringer der det er nødvendig. Vi mottok 315 brev og uttalte oss til over 238 bygge- og rivesaker i 2013. Steinfjøset i Løvlia i nærheten av Gol sentrum er en av sakene vi har behandlet i 2013. Steinfjøset eies i dag av Løvlia Boligsameie, som har bygd boliger på det tidligere bygselbruket Trondehuse eller Tronderud eller Løvlia, som trolig er ryddet i 1830-åra. Fjøset kan være fra den perioden. Det var nå i kraftig forfall etter å ha vært ute av bruk i lang tid. Boligsameiet ønsket å sette fjøset i stand og kontaktet både kommunen og fylkeskommunen. Vi foretok en befaring og skrev en uttalelse, der vi konkluderte med at huset har høy verneverdi. Verneverdien begrunnes med at bygningen er lite endret, og at det er en sjelden bygningstype. Tidligere var denne typen bygninger vanlig forekommende, men i dag er det sjeldent å finne slike steinfjøs. Vi ga konkrete råd i forbindelse med den planlagte restaureringen. Boligsameiet fikk i tillegg økonomisk støtte til istandsettingen fra Buskerud fylkeskommune gjennom støtteordningen for verneverdige bygninger. Gol kommune har også gitt tilskudd til prosjektet.

Prosjektet ble også omtalt i Hallingdølen 31. oktober 2013.

Side 40 av 59


17. Tilskuddsordningen for fredete bygninger (72.2

midlene) og istandsettingsprogram fredete

bygninger

Fylkeskommunen har ansvar for de fleste kulturminnene og kulturmiljøene som er fredet etter kulturminneloven i Buskerud. Forvaltning av de fredete kulturminnene og oppfølging av istandsettingsarbeider på fredete bygninger utgjør en stor del av vår virksomhet. Eiere kan utføre vanlig vedlikehold på en fredet bygning uten å søke om det. Dersom det derimot skal utføres søknadspliktige tiltak på en fredet bygning – slik som omlegging av tak og utskiftning av panel og vinduer – må en søke om dispensasjon fra kulturminneloven. Dispensasjonssøknad skal sendes Buskerud fylkeskommune for godkjenning i forkant av utføringen av tiltaket. Vi gir faglig råd til istandsettingsarbeidene og vi deltar på befaringer i slike saker. Eiere av fredete bygninger kan søke fylkeskommunen om tilskudd. Vi går gjennom søknadene og søker Riksantikvaren om midler. De fordeler en tilskuddssum ut til fylkeskommunene, som foretar en prioritering og gir tilsagn om tilskudd til de ulike prosjektene som er omsøkt. Disse tilskuddsmidlene er et viktig bidrag til bevaringen av fredete bygninger. Men det er ikke tilstrekkelig til at vi når resultatmålet om ordinært vedlikeholdsnivå på alle fredete bygninger innen 2020. Riksantikvaren fikk i 2013 rundt kr. 76,5 mill. til fordeling over statsbudsjettets post 72.2, tilskudd til fredete bygninger og anlegg. Riksantikvaren ga tilsagn om kr 2.000.000 fra denne posten til fredete bygninger i Buskerud i 2013. I tillegg kunne vi disponere et forskudd på kr 1.000.000 for 2014, tidligere ikke fordelte midler, renteinntekter og tilbaketrukne midler, slik at det i alt var kr 4.283.491, som ble fordelt til 14 ulike bygninger. Vi har brukt kr 350.000 til arbeidsledelse. Det vil si prosjektledelse for vårt istandsettingsprogram for fredete bygninger. Prosjektleder, som er tømrermester, lager arbeidsbeskrivelser for alle planlagte tiltak på de fredete bygningene. I tillegg gjennomføres oppstartsmøte med utførende håndverker. Ved behov gjennomføres byggemøter og rådgivning underveis.

Side 41 av 59


Følgende fredete bygninger har fått tilskudd fra Riksantikvarens tilskuddsmidler: Sommerfryd, Bergstien 65, Bragernes, Drammen kommune: Den opprinnelige hovedbygningen på den tidligere lystgården Sommerfryd ble bygd rundt 1800. Vi har gitt tilskudd på kr 200.000,- til utskifting av bunnstokker og reparasjon av tak

Gjellerud nordre, Flesberg kommune: Her er det to fredete bygninger: ei stue og et loft. Stua er ei tradisjonell numedalsstue med svalgang. Den har dekorerte stolper og rosemaling. Stua er bygd i 1781. Det er gitt tilskudd på kr 150.000 til sluttføring av restaurering, som blant annet har omfattet arbeider med vinduer, vindskier og golv. Vangestad nordre, Flesberg kommune: Loftet på nordre Vangestad, som trolig er bygd på 1300-tallet, står i et tun med mange verneverdige bygninger. Det er gitt tilskudd på kr 80.000 til utskifting av bursklopp, trapp og noen andre mindre arbeider.

Side 42 av 59


Helgelandsmoen, Hole kommune: Kornmagasinet ble satt opp ved Norderhov kirke i 1820 og flyttet til Helgelandsmoen etter at militærleiren her ble opprettet i 1868. Etter at Forsvaret flyttet fra Helgelandsmoen ble kornmagasinet solgt til kunstneren Thomas Klevjer, som blant annet har utstillinger i denne svært store og originale bygningen. Vi har gitt kr 56.081 til utvendig maling.

Jaren mellom, Holmsbu, Hurum kommune: Våningshuset på Jaren er en toetasjes svalgangsbygning, som trolig har fått sin nåværende form på slutten av 1700-tallet. Deler av bygningen kan være eldre. Vi har gitt tilskudd på kr 85.000 til reparasjon av yttervegg og utskifting av bjelke på kjøkkenet.

Kirketorget 7 (Naufgården), Vestsida, Kongsberg kommune: Naufgården er et bygårdsanlegg bestående av fire fløyer rundt et lukket gårdsrom. Den har vært brukt som bolig og til administrasjon for Sølvverket, eldste del kan være fra ca. 1630. Vi har gitt tilskudd på kr 332.000 til reparasjon av vinduer.

Side 43 av 59


Bjøre søndre, Krødsherad kommune: Sommerstua fra rundt 1750 er en av seks fredete bygninger i tunet. Vi har gitt tilskudd på kr 120.000 til dekking av merutgifter ved utskifting av råteskadde stokker og omlegging av tak.

Villa Fridheim, Krødsherad kommune: Villa Fridheim er bygd i 1890-1892 for trelasthandler Svend Haug. Det er en sveitserstilsvilla med innslag av nasjonalromantikk og dragestil. Den brukes som eventyrmuseum. Vi har gitt tilskudd på kr 350.000 til utbedring av råteskader i tårnet.

Kittilsland nordre, Nore, Nore og Uvdal kommune: Loftet er bygd i 1739, og er et typisk numedalsloft. Vi har gitt tilskudd på kr 84.257 til ny trapp, reparasjon av tiler.

Side 44 av 59


Rustgård, Nore, Nore og Uvdal kommune Loftet på Rustgård er trolig bygd i 1627, og ble erklært som automatisk fredet i 2007. Det er gjennomført en restaurering av fundamenter og tak, med et tilleggstilsagn på kr 88.347 i 2013, for å gjøre det ferdig.

Spikketrå, Uvdal, Nore og Uvdal kommune Stuebygningen på Spikketrå har gjennomgått flere endringer fram til midt på 1800-tallet, og er et særpreget hus både i eksteriør og interiør. Det er nå påbegynt en fullstendig restaurering, for å gjøre bygningen, som har vært ubebodd i rundt 40 år, i stand som kårbolig. Vi har gitt tilskudd på kr 1.200.000. Hesselberg, Norderhov, Ringerike kommune: Hovedbygningen i rokokkostil er bygd i 1771. Det er den eneste freda bygningen i et helhetlig og verneverdig tun med nærmere ti bygninger. Vi har nå gitt tilskudd på kr 162.000 til restaurering av dekorasjonsmaling i interiøret og tilbakeføring av peis.

Side 45 av 59


Hønefoss hjelpefengsel, Hønefoss, Ringerike kommune: Hønefoss hjelpefengsel er et helhetlig kulturmiljø fra 1860-åra med hovedbygning, cellefløy og uthus, omgitt av en hage, plassert midt i Hønefoss sentrum. Vi har gitt tilskudd på kr 450.000 til malingsfjerning og restaurering av vinduer på hovedbygningen og cellefløyen. Fulsås nordre mellom, Rollag kommune: Ei mønsåsstue på Fulsås, som trolig er bygd i 1632, ble erklært automatisk fredet av Riksantikvaren i 2012. Vi har gitt tilskudd på kr 600.000 til en omfattende restaurering

Side 46 av 59


18. Tilskuddsordningen for ikke-fredete bygninger –

fylkeskommunale midler

Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse vedtok høsten 2011 å opprette en tilskuddsordning for istandsetting av verneverdige bygninger. Målsettingen med ordningen er å bidra til å redusere tapet av verneverdige bygninger og anlegg. I 2013 ble det avsatt kr. 1 million til dette formålet. Midlene er fordelt til 22 prosjekter. Det er et stort antall verneverdige bygninger i Buskerud. Eiere av disse har nå mulighet til å søke om støtte til merkostnadene ved istandsetting etter antikvariske retningslinjer. Alle private eiere, stiftelser, styrer i foreninger o.l. kan søke. Bygninger og anlegg som ligger innenfor områder regulert til bevaring/hensynssoner vil bli prioritert, likeledes bygninger som utgjør en del av et større verneverdig miljø. I alt kom det inn 30 søknader, og 22 av disse ble innvilget tilskudd. Disse er: Fjellro, Drammensmarka, Drammen kommune Hytta Fjellro fra ca. 1930 er en tidstypisk tømmerhytte i nasjonalromantisk stil. Ny eier har satt hytta i stand etter mange års forfall. Vi har gitt tilskudd på kr 50.000 til utskifting av bunnstokker m.m.

Fjellro fotografert gjennom fire faser fra forfall til ferdig

istandsatt. Foto: Dag Erlend Lohne Mohn. Sprengsrud, Konnerud, Drammen Våningshuset på Sprengsrud, kalt Bygningen, er trolig bygd rundt 1730, og har vært brukt som kontor eller skrivergård for bly- og kobberverket på Konnerud. Den har fått svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Stiftelsen Konnerudverket er eier. Vi har gitt tilskudd på kr 50.000, til planlegging av restaurering og nedtaking av bislaget, som første del av en helt nødvendig istandsetting.

Side 47 av 59


Haugen, Flesberg kommune. Haugen er en samling av verneverdige bygninger fra forskjellige steder i kommunen, plassert rundt en tømmervilla fra 1918. Stedet drives av en venneforening kalt Haugens venner. Vi har gitt tilskudd på kr 35.000 til utskifting av bunnstokker m.m.

Løvlia, Gol kommune Steinfjøset, som i dag er en del av Løvlia Boligsameie, er trolig bygd midt på 1800-tallet på bygselbruket Trondehuse eller Tronderud. Dette er en sjelden bygningstype, som etter mange års forfall er satt i stand med reparasjon av steinmurene og nytt bordtak. Vi har gitt tilskudd på kr 25.000.

Steinfjøset i Løvlia. Foto: Oddbjørn Sletto.

Røggjestølen, Herad, Gol kommune Røggjestølen er et verneverdig miljø, som består av stølsbu, fjøs og løe, fra 1700-1800-tallet. Stølsbua har tidligere vært årebu (åre er ildsted plassert midt på golvet, før det ble vanlig med peis). Vi har gitt tilskudd på kr 50.000 til restaurering av løa, med utskifting av skadd tømmer og nytt torvtak.

Løa på Røggjestølen. Foto: Morten Lunde.

Leggstad´n, Dagali, Hol kommune Leggstad´n er den gamle gravplassen i Dagali, i bruk fra 1819. I 1932 ble det reist en portal med navn og årstall på de gravlagte. Vi har gitt tilskudd på kr 60.000 til restaurering av portalen og steingjerdet rundt gravplassen.

Side 48 av 59


Myrseter, Krokskogen, Hole kommune Den norske turistforening bruker Myrsetra som en ubetjent hytte. Det lille tømmerhuset som nå er satt i stand er anneks. Vi har gitt tilskudd på kr 35.000 til omlegging av tak og utskifting av bunnstokker.

Tømmerhuset på Myrseter nesten ferdig. Foto: DNT Oslo og

omegn. Sørbråten, Utstranda, Hole kommune Tunet på Sørbråten består av fire verneverdige bygninger fra midten av 1800-tallet. Det er lagt ned et stort arbeid med istandsetting gjennom flere år. Vi har gitt tilskudd på kr 75.000 til restaurering av vinduer i våningshuset.

Ekelund, Holmsbu, Hurum kommune Eiendommen ligger innenfor verneområdet i Holmsbu sentrum, og består av bolighus, sidebygning og garasje. Husene er bygd i 1888. Vi har gitt tilskudd på kr 20.000 til reparasjon av tak.

Garasjen på Ekelund. Foto: Kjell Arne Juul.

Side 49 av 59


Bø søndre, Efteløt, Kongsberg kommune Våningshuset på søndre Bø er bygd i 1768 og har flere interessante bygningsdeler av høy kvalitet. Huset blir nå satt i stand for en ny generasjon på gården. Vi har gitt tilskudd på kr 50.000 til restaurering av ytterdør.

Kluftebakken 6, Vestsida, Kongsberg kommune Bolighuset i Kluftebakken 6 er bygd i 1886, og har høy verneverdi. Den ligger i et område med høy verneverdi som i kommunens verneplan er avsatt til bevaring. Huset har gjennomgått en fullstendig restaurering, der vi har gitt tilskudd på kr 30.000 til reparasjon av vinduer.

Bolighuset i Kluftebakken 6. Foto: Åse Marit Rudlang

Flesseberg. Sandsværveien 7, Vestsida, Kongsberg kommune Bolighuset i Sandsværveien 7 er trolig bygd tidlig på 1800-tallet, og har høy verneverdi. Den ligger i et område med høy verneverdi som i kommunens verneplan er avsatt til bevaring. Vi har gitt tilskudd på kr 10.000 til reparasjon av utvendig panel

Skrimhytta, Raje, Kongsberg kommune Skrimhytta er bygd så seint som i 1940-åra, men er et verdifullt kulturminne som forteller om utviklingen i seterområdene fra tradisjonell seterdrift til fritidsbebyggelse. Den ligger i et område regulert til bevaring. Vi ga kr 25.000 i tilskudd i 2011, og har i 2013 gitt kr 50.000 til utbedring av tømmervegger.

Side 50 av 59


Gren nordre, Noresund, Krødsherad kommune Det gamle våningshuset på nordre Gren ble trolig ombygd til nåværende utseende omkring 1800. Det har vært skysstasjon. Bygningen har svært høy verneverdi, og er i ferd med å bli satt i stand og skal brukes til kursvirksomhet m.m. Vi har gitt tilskudd på kr 75.000 til bygningsarkeologiske undersøkelser og fargeundersøkelser.

Østenga, Sylling, Lier kommune Østenga er en tidligere husmannsplass, der våningshuset har fått svært høy verneverdi og fjøset høy verneverdi i kommunens kulturminneplan. Vi har gitt tilskudd på kr 70.000 til utskifting av bunnstokker i fjøset.

Fjøset på Østenga. Foto: Terje Nypan.

Grandgården, Vikersundgata 13, Vikersund, Modum kommune Grand er bygd som hotell rundt 1900, og har seinere vært forretningsgård. Det er en viktig bygning i "bymiljøet" i Vikersund. Den har høy verneverdi og er regulert til bevaring. Vi har gitt tilskudd på kr 50.000 til utbedring av fasade med murpuss.

Grandgården tidlig på 1900-tallet. Ukjent fotograf, fotografi

fra Modum bibliotek.

Side 51 av 59


Suterud, Mjøndalen, Nedre Eiker kommune Suterud er et helhetlig lite gårdstun midt i Mjøndalen. Vi har i 2012 gitt tilskudd på kr 24.000 til reparasjon av dør i våningshuset. I 2013 har vi gitt tilskudd på kr 75.000 til reparasjon av vinduer.

Hammerbrogata 1, Hønefoss, Ringerike kommune Denne bygningen er satt opp i 1878 og har blant annet vært brukt som rådhus. Den ligger i et foreslått verneområde på Nordsida i Hønefoss. Vi har gitt tilskudd på kr 10.000 til listverk.

Hammerbrogata 1, Ringerike. Foto: Heide Kvammen.

Klokkergården, Røyken kommune Stabburet på Klokkergården står i et verneverdig miljø like ved Røyken kirke og den tidligere Kirkebygda skole. Det er flyttet fra Røyken sykehjem. Nå er det speiderne i bygda som bruker stabburet. Vi har gitt tilskudd på kr 10.000 til mindre snekker- og malerarbeider

Fredfossgata 11-15, Vestfossen, Øvre Eiker kommune Bygningen er kalt Langgården, og bygd rundt 1920 som arbeiderbolig for Fredfoss Fabrikker. Vi har gitt tilskudd på kr 80.000 til tilbakeføring av vinduer og dører.

Side 52 av 59


Vestfossen kapell, Vestfossen, Øvre Eiker kommune Kapellet i Vestfossen er solgt til ny eier som skal bruke det til kurs- og kultursenter. Det er bygd i 1868 og har høy verneverdi. Vi har gitt tilskudd på kr 60.000 til restaurering av vinduer og dør.

Kapellet i Vestfossen. Foto: Anders Thygesen.

Leveld Kunstnartun, Leveld, Ål kommune Leveld Kunstnartun på eiendommen Fjellheim er et lære- og arbeidssted for kunstnere og kulturarbeidere fra inn- og utland. Vi har i 2011 gitt tilskudd til flytting av Bjørneboe-loftet hit. Nå har vi gitt tilskudd på kr 30.000 til reparasjon av vinduer og nytt tak i det opprinnelige uthuset.

Uthuset på Fjellheim. Foto: Leveld Kunstnartun.

Side 53 av 59


19. Tildelinger fra Norsk Kulturminnefond til

bygninger og anlegg i Buskerud

Eiere av verneverdige bygninger kan søke om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond, som har sin administrasjon på Røros, men gir tilskudd til hele landet. Midlene fordeles av styret i fondet i henhold til fastsatte vedtekter. Kulturminneforvaltningen i fylkeskommunen har ingen innflytelse på fordelingen av midlene, men har gitt råd og skrevet uttalelser til noen av søknadene. I de seinere åra har det vært krav om at minimum 30% av tilskuddsmidlene skal gå til fredete bygninger, men dette er nå blitt endret. Følgende prosjekter i Buskerud har fått tilskudd i 2013:

Prosjekt Kommune Tilsagnsbeløp

Fjellro, hytte i Drammensmarka1 Drammen 60.000

Tollbugata 97, "C. O. Lunds villa" Drammen 372.000

Slettemoen nordre, loftstugu Hol 400.000

Sørbråten, våningshus1 Hole 190.000

Sætre østre, hovedbygning Hurum 189.000

Naufgården, bygård på Vestsida2 Kongsberg 309.500

Gren nordre, tidligere skysstasjon1 Krødsherad 250.000

Risteigen søre, stue og vårfjøs Rollag 88.000

Dunserud, tidligere skysstasjon Øvre Eiker 104.000

Larsstugu Strand, tømmerlåve Ål 450.000

Leveld Kunstnartun, uthus1 Ål 88.000

Sum 2.500.500

1. Har også fått tilskudd fra fylkeskommunens tilskuddsordning til verneverdige bygninger.

2. Fredet bygning, har også fått tilskudd fra Riksantikvarens midler.

Loftstugu på nordre Slettemoen i Hol.

Buskerud har gjennom flere år fått få tildelinger fra kulturminnefondet. I 2013 har dette bedret seg. Ti av fylkene, vårt iberegnet, har fått mellom 2 og 3 millioner i tilskudd, mens Oppland ligger på topp med nærmere 6,3 millioner i tilskudd. At Buskerud nå har fått en større andel av midlene kan trolig blant annet forklares med at vi har gitt råd i forbindelse med de aller fleste prosjektene som har fått tilskudd.

.

Side 54 av 59


20. Kulturlandskap og SMIL-midler

Verneverdige kulturlandskap i Buskerud skal ivaretas som en del av en helhetlig kulturminneforvaltning. Fylkeskommunen uttaler seg til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) og deltar i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket". En viktig del av arbeidet i forhold til kulturlandskap består av å gi uttalelser til søknader om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). Dette gjelder istandsetting av eldre verneverdige landbruksbygninger på landbrukseiendommer i drift. Buskerud fylkeskommune har i 2013 uttalt seg i 28 saker. I mange av sakene har det vært foretatt befaring sammen med grunneier og vanligvis noen fra landbruksforvaltningen i kommunen. Det har vært SMIL-saker i 9 av fylkets 21 kommuner, Gol med 6 saker ligger på topp. Fylkeskommunen deltar også i det nasjonale prosjektet "Utvalgte kulturlandskap i jordbruket", der Steinssletta i Hole og Ringerike kommuner er Buskeruds representant. Det har vært avholdt møter og markvandringer for blant annet grunneiere. Fylkeskommunen har uttalt seg til tre SMIL-søknader innenfor området. Fylkeskommunen har også vært deltaker i skjøtselsgruppa for slåttemark i Buskerud.

Bure- og Vaker-gårdene i Norderhov, en del av Steinssletta kulturlandskap.

Side 55 av 59


21. Buskerud bygningsvernsenter

Fylkestinget vedtok at Buskerud bygningsvernsenter skulle bli en fast ordning i desember 2012. 2013 har dermed vært et år der vi både har avsluttet den treårige prosjektperioden og konsolidert virksomheten inn i et mer langsiktig perspektiv. Grunnprinsippene og hovedtiltakene blir de samme og hovedmålsettingen er uendret. Buskerud bygningsvernsenter arbeider for å øke kompetansen på antikvarisk bygningsvern for håndverker i Buskerud. Hovedaktivitene våre vil være kurs og opplæringsprogram i praktisk bygningsvern og målgruppen er hele Buskerud. Samarbeidsparter er museer, kommuner og eiere av fredete og verneverdige bygninger. Det er tilfredsstillende å se at 6 av 9 håndverkere som avsluttet opplæringsprogrammet i Hallingdal i mars er engasjert i forskjellige restaureringsoppdrag for museer og andre i Hallingdal. Vi har etablert et godt samarbeid med den kulturelle skolesekken (DKS) i Buskerud om fagdag for videregående skoler. Bygningsvernsenteret deltok med en presentasjon av denne fagdagen på DKS-konferansen høsten 2013, og det resulterte i åtte bestillinger av fagdag fra videregående skoler våren 2013. Dette er vi svært fornøyd med. På den praktiske siden er vi nå tilfreds med at vi har fått isolert gulv og vegger i verkstedet i soldatbrakka. Det er også satt inn innervinduer. Nå går det an å holde kurs/opplæring i verkstedet også på vinterstid.

Opplæringsprogram for håndverkere i Hallingdal Året startet med den siste samlingen i opplæringsprogrammet i tradisjonshåndverk i Hallingdal den 11.-16. februar, og med studietur og avslutning 7.- 8. mars. Temaene på den siste samlingen var tak og taktekking, samt tilstandsregistrering og dokumentasjon. Håndverkerne hadde noe teori om tilstandsregistrering, samt at de fikk alle i oppgave å lage en registrering med dokumentasjon. Dette var en oppgave som ble innsendt til kursholder Vegard Røhme. Oppgavene ble rettet og gjennomgått med hver enkelt på avslutningen som var på Fausko skysstasjon i Hemsedal.

Stavkirkespon.

Oppmåling av huset som skal registreres.

Side 56 av 59


Tidligere leder av hovedutvalget for kultur Helge Stiksrud (V) holdt tale på avslutningen på Fausko, og var glad for at det ble politisk enighet om å fortsette med Buskerud bygningsvernsenter som en fast ordning etter prosjektperioden. Han fikk deretter gleden av å overrekke kursbevis til håndverkerne som hadde fullført kurset.

Helge Stiksrud (V) deler ut kursbevis til deltakere i opplæringsprogram i

Hallingdal på vegne av hovedutvalget for regionalutvikling og kultur.

Nytt opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i samarbeid med Lier bygdetun i Lier – oppstart august 2013 Bygningsvernsenteret har gjennomført opplæringsprogram i tradisjonshåndverk i kongsbergregionen og i Hallingdal. Nå var turen kommet til drammensregionen. Lier bygdetun ville gjerne være arena for opplæringsprogrammet. I august startet et nytt opplæringsprogram for håndverkere på Lier bygdetun, med hovedoppgaven å restaurere og sette opp ei kjone (korntørke) som bygdetunet har lagret i mange år. Dette er en svært sjelden bygningstype. Det skal også laftes et nytt fjøs som del av programmet, og som ledd i museets arbeid for å etablere en husmannsplass på museumsområdet.

Tømrermester Tore Sønju instruerer kursdeltakerne i nylaft, og startet på et nytt fjøs.

Side 57 av 59


Fagdager for elever i videregående skole Vg2 BA i samarbeid med Den kulturelle skolesekken. Buskerud bygningsvernsenter har etablert et godt samarbeid med DKS-Buskerud om utvikling av

formidlingstilbud til videregående skole. Bygningsvernsenteret har fått tilskudd av DKS for å

produsere tilbud og gjøre nødvendige investeringer i verktøy og utstyr. I mai og juni fikk

bygningsvernsenteret besøk av tre skoleklasser fra videregående skoler i Buskerud – Hønefoss

videregående skole og Åssiden videregående skole. Målet med fagdagen var å gi elevene en

grunnleggende innføring i kulturminnevernets hovedprinsipper med fokus på fredete og

verneverdige bygninger og antikvariske retningslinjer for istandsetting. Hoveddelen av dagen gikk

til praktiske øvelser, der elevene fikk bruke tradisjonelt håndverktøy til bearbeiding av tre.

Elever fra Åssiden vgs prøver seg med tradisjonelle håndverktøy

Åpne kurs 2013

Det ble arrangert to åpne kurs. Det ble arrangert et kurs i tørrmuring på Lier bygdetun, Lier 6.-8.

september og et kurs i oppsetting av skigard på Lågdalsmuseet, Kongsberg 31. mai - 2. juni.

Målet med tørrmuringskurset var å gi en grunnleggende innføring i tørrmuring med naturstein, det vil si muring uten bindemiddel. Kurset består av teori og praktisk arbeid. Kursholder var Haakon Aase fra Hordaland. Skigardkurset inneholdt teori om utvelgelse av virke, og hvordan dette blir bearbeidet. Det ble også gjennomgått hvordan man kløyver skier, finner egnet virke til stolper og sveg, samt oppsetting av gjerder. Kursholder var Tore Sønju, Buskerud bygningsvernsenter, og Knut Rogstad, Lågdalsmuseet

Fine sveg laget med einer. Eineren ble kokt først for å

bli mykere å ha med å gjøre. Deretter ble den vridd.

Haakon Aase er en dyktig formidler. Kursdeltakerne ble fort

grepet av samme entusiasme som Haakon Aase.

Side 58 av 59


22. Formidling kulturarv

Buskerud fylkeskommune ønsker å bidra til økt kunnskap om kulturminner, og tilbyr derfor en prosjektuke om kulturminner til skolene i Buskerud. Vi avholdt minnefinnekurs for 7. klassetrinn på Tofte, Filtvet, Folkestad og Sætre skole i Hurum kommune våren og høsten 2013. I løpet av prosjektuka lærte elevene om kulturminner og hvordan en skal bevare kulturminnene. Elevene lærte både om arkeologi og nyere tids kulturminner (byggeskikk og bygningsvern). De fikk se fornminner og de besøkte kulturminner i sitt nærmiljø. Minnefinnekurset avsluttes med en minnefinnekonferanse hvor elevene presenterer sine arbeider for lærere og foresatte. Ved å kombinere teori og praksis håper vi at elevene ser på kulturminner i sitt eget nærmiljø med nye øyne. Vi håper også at kurset bidrar til å vekke nysgjerrigheten til lokalhistorien, samt forståelsen for bevaring av kulturminner og kulturmiljøer.

Elever fra Filtvet skole på minnefinnekurs – på befaring til gravrøysene på Rødtangen.

Fylkeskommunen deltok også på en rekke andre samlinger og arrangement med formidling i

fokus. Både Skarveskolen for 6. trinn i Hol, skogdagene for 5.-7. trinn i Krødsherad, arkeologidag

for Leveld skule i Ål, og ulike foredrag for historielag og guideforeninger kan nevnes. I tillegg deltar

regional kulturminneforvaltning med faglige innlegg i samlinger som er egeninitiert.

I 2013 gjennomførte utviklingsavdelingen blant annet fagdag om kulturminner og veiplanlegging

for Statens vegvesen og samferdselsavdelingen i fylkeskommunen, planseminar for kommunene

og et eget kulturarvseminar om kommunedelplaner for kulturminner og kulturmiljøer. Vi deltar

også med innlegg på eksterne arenaer – både hos Riksantikvaren og i museumssektoren. Det

holdes årlig et seminar om årets arkeologiske funn på Hringariki.

Side 59 av 59


23. Byutvikling – Strømsø verdiskapingsprosjekt

I 2013 ble et verdiskapingsprosjekt på Strømsø i Drammen startet opp av Drammen kommune, Buskerud fylkeskommune og Riksantikvaren. Målet er å etablere et kunnskapsgrunnlag for byens kulturhistorie og bevarte kulturminner og kulturmiljøer. Dette vil igjen danne grunnlag for en revitalisering av en bydel som i mange år har vært preget av lite fornyelse og utbygging. På Strømsø finner man et av de eldste og best bevarte trehusmiljøene fra 1600-tallet i Norge. Området er også en potpurri av bygninger og strukturer som forteller om skiftende ideologier, estetiske idealer, ressurstilgang og samfunnslag. Disse historiefortellende elementene har viktige kvaliteter som kan bidra i den videre utviklingen i bydelen, men som også kan gå tapt i møte med manglende kunnskap og forståelse hos utviklere og beslutningstakere. Det ble derfor igangsatt en kulturhistorisk stedsanalyse (DIVE) i regi av Drammen kommune, der man har kartlagt kulturminner og forsøkt å definere handlingsrommet for videre utvikling. Riksantikvaren og Buskerud fylkeskommune har bidratt med finansiell støtte, i tillegg til å delta i en referansegruppe der ulike temaer har vært diskutert underveis i prosessen. Den ferdige analysen skal brukes som et grunnlag for den nye sentrumsplanen, men også til å spre kunnskap om Strømsøs historie i skolen og i Drammens befolkning for øvrig. Som en del av verdiskapingsprogrammet er det også et mål å være med og skape forbildeprosjekter for energieffektivisering av verneverdige bygninger i samarbeid med FutureBuilt. Det er også foreslått å foreta dendrokronologiske dateringer for å få fastslått alderen på de antatt eldste bygningene.

Strømsø på slutten av 1700-tallet som viser daværende Strømsø med Strømsø kirke og

bebyggelsen i Tollbugata til høyre i bildet. Gouache av Salisbury datert 1791.

kulturminnevern i buskerud 2013…rsrapport...side 4 av 59 kulturminnevern i buskerud 2013 forord...

Documents