notat - krødsherad · forurensingstilsyn ved slettemoen laguneanlegg inspeksjonsrapport nr....

1/18

Arkiv ref.: C:\Users\mereth1603\AppData\Local\Temp\Temp2_revidert oversendelse.zip\Temanotat 3 Energi. Miljø og

klima.docx

Rambøll Norge AS

NO 915 251 293 MVA

Dato 2018-01-12

Rambøll

Erik Børresens allé 7

Pb 113 Bragernes

NO-3001 DRAMMEN

T +47 32 25 45 00

E [email protected]

www.ramboll.no

Vår ref. 1350009587

AMOOSL/MHEOSL

Utarbeidet: Mølmen, Helgestad

Revidert: AJOH

Kontrollert, RTLDRM, Krødsherad

kommune

Godkjent RTLDRM

Bilde: Modell av grunnvannspeil

NOTAT

Oppdrag Områderegulering Slettemoen

Kunde Krødsherad kommune

Notat nr. KU-temanotat 3

Til Rune Tøndell

Fra Rambøll v/ Arnljot Mølmen og Michael Helgestad

Kopi

TEMANOTAT ENERGI. MILJØ OG KLIMA

Sammendrag/oppsummering

Etter å ha lest datagrunnlaget, så Rambøll det som nødvendig å kartlegge

grunnvannets strømningsretning. Det ble etablert observasjonsbrønner i

området og utarbeidet en konseptuell grunnvannsmodell med

grunnvannskotekart for det planlagte regulerte området og vann-verket.

Metoden for dette der nærmere beskrevet i "K-Not-002 - Kvartær- og

hydrogeologiske data for Slettemoen" datert august 2016

Dagen aktiviteter ser ikke ut til å påvirke vannmengder eller

drikkevannskvalitet til vannverket.

2/18


klima.docx

Grunnvannsmagasinet til vannverket har stor verdi. Det er få gode grunnvannsmagasin av denne typen i regionen. Grunnvann er i dag helsemessig betryggende og har tilstrekkelig mengder. Godt grunnvann er en begrenset resurs. Vannverket har stor verdi. Mysutjenn vurderes til å ha en middels verdi. Samlet blir deltemaet grunnvann vurdert til å ha «stor verdi»

Det nedlagte avfallsdeponiet har liten verdi i dag. Avfallsstasjonen har verdi i form av beboere kan

levere avfallet sitt trygt i nærområdet, og avfallet blir håndtert i henhold til regelverk. Avfallsdeponiet og

slamlagunen gjør at arealene har begrenset verdi ettersom grunnen er forurenset, og det er deponi-

massene i grunn. Verdien av avfallsdeponi og slamlagune er i seg selv vurdert som «liten».

Temaet avrenning fra produksjon anses for å ha middels verdi. Stedet har gode grunnforhold med sand-

og grusmasser til infiltrasjon som er gunstig for at uheldige utslipp ikke skal skje. Utover

avfallsdeponiet/slamlagunen kan aktiviteter på skytebanen medføre forurensning og utslipp. Kort

avstand til drikkevannsbrønnene, tilsier at dette bør vurderes nærmere. Mengdene vil være små, og

sannsynlighet for alvorlig påvirkning av drikkevannet er liten.. Deltemaet avrenning fra skytebane antas

å ha liten verdi. Samlet sett blir verdien for avrenning fra produksjon og skytebane «middels»

Tiltaket innebærer relativt store inngrep i området over flere år. Det er viktig at dette gjennomføres på

en god måte. Hvis ikke kan tiltaket påvirke drikkevannskilde, grunnvannet og Snarumselva.

Omfanget planen vil ha for grunnvannsmagasinet, avhenger av hvordan vannbalansen blir etter tiltaket.

Dette er ikke kartlagt i detalj i dag. Graden av hvordan sikringssonene blir påvirket, er avhengig

hvordan området bygges ut og hvordan overvann infiltreres og håndteres (tid og omfang). Påvirkning er

ikke avklart før ytterlige hydrogeologiske undersøkelser er utført. Samlet omfang for grunnvann kan bli

middels negativt. Det påpekes at dette er heftet med en del usikkerhet

Avfallsdeponiet / slamlagunen blir antakeligvis ikke påvirket av selve tiltaket direkte med ny virksomhet

i området rundt. Dersom avfallsdeponiet / slamlagunen blir avviklet vil dette påvirke positivt på

nærmiljøet. Grunnvannet ved deponi/slamlagune vil bli mindre forurenset på sikt. Med hensyn til

forurensing og utslipp vil dette være et positivt tiltak. Fjerning av avfallsdeponi /slamlagunen har stor

verdi – ikke minst for avrenning/utslipp.

Etablering av virksomheter, veier og infrastruktur i området kan medføre forurensning og utslipp. Det

må forutsettes at tiltak i anleggs- og driftsfase utføres forskriftsmessig. Aktiviteter på skytebanen kan

medføre forurensning og utslipp. Kort avstand til drikkevannsbrønnene, tilsier at dette bør vurderes

nærmer. Til sammen er omfanget av avrenning fra produksjon og skytebane vurdert som lite negativt.

Samlet konsekvens for grunnvannsressurs avfallsdeponi/slamlagune og avrenning fra produksjon og

skytebane er lite negativt, forutsatt at avfallsdeponi/slamlagune fjernes.

Fra planprogrammet

Ramfossmoen er et stort vannreservoar. Det må gjennomføres hydrogeologiske undersøkelser for

området.

Konsekvensanalyser for vannbehandlingsanlegget er gjennomført ved beregning av sikringssone, disse

legges til grunn for videre planarbeid.

Tema for avfallsdeponi/ slamlagune

3/18


klima.docx

Utarbeide tilstandsrapport, og anbefalte sikringstiltak. Vurdere alternative lagringsmetoder/flytting av

slammottak

Avfallsstasjon

Finne egnet plassering av en gjenvinningsstasjon innenfor eller utenfor planområdet.

Temaene "kartlegging av grunnvannsspeil" samt "avrenning fra produksjonen, og krav til rensing" er

angitt i planprogrammet under tema 1 "Næringsliv og næringsutvikling, herunder naturressurser".

Temaene er vurdert i sin helhet i dette kapitlet, sammen med de tilgrensende temaene.

I denne konsekvensanalysen er grunnvannsressursen og vannforurensning viktige fokusområder.

Innunder dette diskuteres avfallsdeponi / slamlagune, avrenning fra produksjonen og fra skytebane mer

inngående. Tema som energi og klima er omtalt under vurderingen av

Datagrunnlag og metode

Grunnvann

De kildene som er benyttet for å vurdere grunnvannet er:

NGUs databaser for brønner, løsmasser

Forslag til beskyttelsestiltak for grunnvannskilden – Slettemoen vannverk – Asplan Viak 1999.

Konsekvensutredning – masseuttak og grunnvann, Kløftefoss, 2013 Cowi

Beskyttelse av grunnvann og produksjonsbrønner ved slettemoen vannverk, Krødsherad 2012 –

Asplan Viak

Sand- og grusundersøkelser på Slettmoen i Modum og Krødsherad kommuner, Buskerud Fylke,

1989 NGU rapport

Hydrogeologiske vurdering av klausulering ved Slettemoen Vannverk

Etter å ha lest datagrunnlaget, så Rambøll det som nødvendig å kartlegge grunnvannets

strømningsretning. Det ble etablert observasjonsbrønner i området og utarbeidet en konseptuell

grunnvannsmodell med grunnvannskotekart for det planlagte regulerte området og vann-verket.

Metoden for dette der nærmere beskrevet i "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for

Slettemoen" datert august 2016.

Grunnlagsdokumenter avfallsdeponi og slamlagune er:

Prosedyre og instruks for drift av slamlagune og overvåking av grunnvann ved Slettemoen –

Rambøll 2015

Krødsherad Kommune – Årsrapport renseanlegg 2014 og 2015– Rambøll

Rapport etter forurensingstilsyn ved Slettemoen Laguneanlegg – Fylkesmannen i Buskerud – 2010.

Forurensingstilsyn ved Slettemoen laguneanlegg Inspeksjonsrapport nr. 2010.082. I –

Fylkesmannen i Buskerud

Retting av avvik etter forurensingstilsyn – Krødsherad Kommune – 2011.

Oversendelse av ny tillatelse Slettemoen laguneanlegg – Krødsherad Kommune – Fylkesmannen i

Buskerud 2002

Overordnede planer og mål

Grunnvann

4/18


klima.docx

Generelt må de hydrogeologiske og hydrologiske betingelsene ivaretas slik at drikkevannsressursen er

helsemessig betryggende og har tilstrekkelig mengder vann, jamfør § 1 i Drikkevannsforskriften. Dette

betyr for Slettemoen at utbygningen ikke må føre til at nydannelsen av grunnvann. Tilførselen av

overvann fra nye anlegg og veier kan føre til at kilden blir påvirket slik at kravene med hensyn på

kvalitet og mengde ikke tilfredsstilles.

Avfallsdeponi / slamlagune

De overordnede planene for avfallsdeponi og slamlagune er å la det nedlagte deponiet ligge, mens

slamlagunene skal avvikles når nytt renseanlegg i kommunen er bygget. Det foreligger ingen bestemt

dato for nedleggelse av slamlagunen, men kommunen er i gang med planarbeidet for et nytt rense-

anlegg. Det nedlagte avfallsdeponiet skal ikke røres, men det bør vurderes tiltak for å sikre mot utslipp

fra deponiet.

Det er ønske om å flytte eksisterende avfallsmottak til et mer sentralt sted i kommunen. Se situasjons-

beskrivelse av avfallsdeponi/slamlagune, samt Figur 3, Figur 4 og Figur 5.

Avrenning fra produksjonen

Området reguleres for næringsvirksomheter. Sanitæravløp fra virksomhetene ledes til kommunalt

avløpsnett, mens overvann og avrenning håndteres lokalt, i tråd med generell praksis. Avrenning fra

anleggs- og driftsfase skal gjennomføres slik at vannkvalitet i grunnvann (spesielt innenfor influens-

området til Slettemoen vannverk) og Snarumselva ikke forringes, jamfør drikkevannsforskriften.

Situasjon

Grunnvann

Dagen aktiviteter ser ikke ut til å påvirke vannmengder eller drikkevannskvalitet til vannverket. Dog, er

det usikkerhet om skytebanen som ligger svært nære grunnvannskilden, kan påvirke råvannskvaliteten.

Rambøll anbefaler at det sjekkes ut gjennom å analysere for aktuelle tungmetaller og eventuelt sette en

overvåkningsbrønn som vil bekrefte eller avkrefte påvirkning fra virksomheten ved skytebanen.

Det er også dokumentert at grunnvannet nedstrøms nedlagt avfallsdeponi og slamlaguner er påvirket

(Rambøll). Dette bør følges opp med årlige prøver av grunnvannet iht. "Veileder for overvåking av

sigevann fra avfallsdeponier (SFT TA-2077/2005)".

Grunnvannshøyden

I notat "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen" datert juni 2016 ser vi at

grunnvannet har "bratt" helling i områdene fra FV 280 og Krøderbanen og flater ut i høyde rett over

Snarumselva. Dette er illustrert i Figur 1. Det er antatt at Mysutjenn ikke er i kontakt med grunnvannet

direkte. Det er antatt at Mysutjenn er hengende med en relativ tett bunn der vannet siver ned til

grunnvannet, men uten direkte kontakt. Mysutjenn er forsynt av nedbør alene fra nære tilstøtende

arealer. Omfanget av disse arealene er ikke kartlagt. Nydannelsen av vann til Mysutjenn vil kunne

påvirkes dersom området bygges ut. Dette kan få utilsiktede konsekvenser som økning av vannstanden

eller uttørring. I dag går det et dalsøkk ned mot Mysutjenn med fuktig moser, og det kan tenkes at

dette er et område som gir jevnt tilsig av nydannelse til Mysutjenn.

5/18


klima.docx

Figur 1. Viser et antatt grunnvannsspeil basert på målinger i ulike observasjonsbrønner og antatt nivå på Snarumselva

på 130 meter over havet og nivå i produksjonsbrønner på 125 meter over havet.

Kornfordelingsanalysene av de kartlagte brønnene viser et stort sett at vi har et relativt høyt innhold av

sand og grus i lagpakkene, med middels innhold av finstoff. Brønner i østlige deler lang FV 280 viser

løsmasser som inneholder noe høyere innhold av finstoff enn de resterende brønnene/områdene.

Detaljerte info om kornfordelingen i de ulike brønnene kan sees i notat "K-Not-002 - Kvartær- og

hydrogeologiske data for Slettemoen" datert august 2016.

Rambøll har i notat "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen" datert august 2016,

sagt at grunnvannsretningen i deler av det planlagte området bør kartlegges mer detaljert. Grunnet

endret arealbruk fra LNF til næring, fjerning av vegetasjon, endret uttak av drikkevann mm. Disse

tiltakene kan endre grunnvannet nydannelse mønster og grunnvannsstrømning. Dermed er det viktig å

få bedre lokal oversikt i disse arealene som er merket i Figur 2.

6/18


klima.docx

Figur 2. Viser lokalt antatt grunnvannstand oppstrøms produksjonsbrønnene til Slettemoen vannverk. Røde sirkler viser

cirka beliggenhet til produksjonsbrønnene og blå sirkel viser beliggenheten til GV07-16. Lyserøde store sirkler viser

område en bør ha bedre kontroll på lokalt strømningsmønster for eventuell utbygging endret arealbruk i området.

Vannforurensning

Avfallsdeponi / slamlagune:

Fortykket slam fra Noresund og Krøderen renseanlegg avvannes i slamlaguner på Slettemoen, sammen

med slam fra septiktanker, slamavskillere og tette tanker fra bolig og fritidsbebyggelse i kommunen. På

Slettemoen mellomlagres avvannet slam i ranker før det disponeres som toppdekke på det tidligere av-

fallsdeponiet. Slamlagunene er en midlertidig ordning inntil Krødsherad kommune har etablert nytt

renseanlegg og ny slambehandling.

Området ble benyttet som avfallsdeponi ca. fra 1970 til 1995, og det ble deponert husholdningsavfall. I

dag er området kun benyttet som deponi for hageavfall. Hallingdal Renovasjon driver avfallsmottak/

/miljøstasjon ved Slettemoen, og avfall blir sortert og levert videre i containere til godkjent mottak. Se

oversikt over område i Figur 3.

7/18


klima.docx

Figur 3. Flyfoto Slettemoen over anvist slamlaguner, avfallsmottak, hageavfall og tidligere deponi (Kilde Statkart.no

"Norgesglasset").

Figur 4. Slamlagune nr. 2 i drift.

8/18


klima.docx

Figur 5. Avfallsmottak og nedlagt deponi i bakgrunnen.

Avrenning fra slamlagunen og det nedlagte deponiet er vurdert. Avfallsanlegget til Hallingdal

Renovasjon er et sorteringsanlegg, og det skal ikke være noe avrenning av betydning fra dette. For

nærmere beskrivelse se, notat "K-not-003 Sigevann" datert august 2016, utarbeidet av Rambøll.

Analyseresultater er sjekket i forhold til TA 1995 ("Veileder om miljørisikovurdering av bunntetting og

oppsamling av sigevann ved deponier", av SFT TA-1995/2003).

Analyseresultatene i grunnvannsbrønn GV04 tyder på at grunnen nedstrøms slamlagune og avfalls-

deponi er påvirket. Det er forhøyede verdier av typiske sigevannsparametere som klorid, bor, jern,

organisk stoff, nitrogen og tungmetaller. Konsentrasjonene er lave, og det er kun jern og mangan som

bryter grenseverdier i "Drikkevannsforskrift". Etter veileder miljørisikovurdering sigevann (SFT) brytes

terskelverdier mht. parameterne nitrogen, jern, mangan og kobber. Etter "Tilstandsklassifisering

ferskvann (SFT 97:04)" er prøvene klassifisert som "meget dårlig" mht. parameterne nitrogen, jern og

mangan.

I forhold til strømningsretning på grunnvannet, ligger brønn GV04 noe til siden (mot nord), og det antas

høyere konsentrasjoner i strømningsretningen (mot vest). Det anbefales derfor å etablere en ny over-

våkingsbrønn som fanger opp sigevannsstrømmen bedre. Ny brønn i nærheten av brønn GV06 (ca. 30

m fra deponiet). Det var for lite vann i GV06 til at denne kan benyttes. Brønn GV06 som er nærmest

deponiet er 24 m dyp (kote 139,1 moh) uten å ha nådd grunnvannsspeilet. Stor umettet sone (>24 m)

indikerer gode forhold for rensing i grunnen. Lave konsentrasjoner i brønn GV05 ca. 200 m fra deponiet

i strømningsretningen, indikerer god rensing i grunn. Det er betryggende for Snarumselva at deponiet

er ca. 700 m fra elva (kote 130 moh). Det er ingen indikasjoner på sigevannspåvirkning i vannprøvene

fra elva oppstrøms og nedstrøms deponi/slamlagune.

Det foreligger "Prosedyre og instruks for drift av slamlagune og overvåking av grunnvann ved Slette-

moen". Det er krav til dokumentasjon fra slamlagunen, og av sigevann og utslipp fra gamle deponier.

Det har vært lite prøvetaking og overvåkning av sigevannet fra avfallsdeponi eller slamlagunene de

senere årene, og dokumentasjonskravene er ikke overholdt. Ved etablering av grunnvannsbrønner

vinteren 2015/16, vil disse kravene bli overholdt i fremtiden. Utslipp av forurenset sigevann fra deponier

kan forekomme i mange 10-år etter at deponiet er nedlagt.

Avvanning av slam fra renseanlegg og septiktanker blir utført i slamlaguner på Slettemoen. Lagunene er

nummerert 1, 2 og 3, der lagune 1 ligger lengst mot nord (Figur 3). Avvanning foregår ved at vannet

infiltreres i grunnen, mens partikler holdes igjen i lagunen

9/18


klima.docx

Slamlagunene tømmes årlig (Det er 3 stk. laguner i vekselbruk). Kommunen tømmer normalt to

laguner om gangen annet hvert år. Slam fra lagunene legges ut hauger.

Haugen skal ligge minst et år før slammet brukes videre. I praksis blir haugene liggende i flere år.

Etter avvanning og lagring blir slammet benyttet som toppdekke på det nedlagte avfalls-deponiet.

Det tas tungmetall-prøver av våtslam på avløpsrenseanleggene og i avvannet slam fra slamlagune når

lagune tømmes. Bruk av slamlagune er ikke en fullverdig slambehandlingsmetode, og ordningen er

midlertidig. Bl.a. overholdes ikke hygieniserings kravene.

Mengden våtslam som leveres til lagune er årlig på ca. 2.500 m3 pr. år (TS 2-9 %). I tillegg leveres

slam fra septiktanker og slamavskillere i kommunen.

Avrenning fra produksjon:

Ut over drift av slamlaguner og avfallsanlegg er det ingen næringsvirksomhet i området i dag. Med

unntak av prøver i nærheten av slamlaguner og avfallsdeponi, er vannkvaliteten i grunnvannet god.

Avrenning fra skytebane:

Krødsherad skytterlag driver Langerud skytebane på Slettemoen. Banen benyttes til rifle- og leirdue-

skyting.

Sivile skyteaktiviteter fører til utslipp av bly, antimon, kobber og sink. Disse metallene lagres

hovedsakelig i skytevollene på skytebanene, og kan medføre avrenning av tungmetall lokalt. Bruk av

blyhagl på skytebaner ble forbudt i 2002. Innen 2020 er det et mål om at utslipp av prioriterte

tungmetaller (bly, antimon og kobber) ikke skal forekomme. Det kan i fremtiden forventes nye krav til

utforming av skytevoller, og kontroll med tungmetallavrenning.

Prosjektet har ikke vurdert forholdene med hensyn til utslipp ved Langerud skytebane nærmere.

Skytevoll i nord-enden av banen, har kort avstand til grunnvannsbrønnene til vannverket. Det kan være

risiko for forurensing av drikkevannet (se Figur 6, Figur 7 og Figur 2). Vurderingene da vannverket ble

bygd, var at hovedvann-strømmen til vannverket gikk fra elven og inn. Det Rambøll kjenner til, er det

ikke gjort undersøkelser på om skytebanen kan påvirke drikkevannet. Rambøll er heller ikke kjent med

hvor mye skyting det er mot vollen.

10/18


klima.docx

Figur 6. Langerud skytebane. Vannbehandlingshus og pumpestasjon oppe i høyre hjørne. Drikkevannsbrønner ligger

langs elven rett vest for vannbehandlingshus.

Figur 7. Langerud skytebane (venstre bilde). Nordre skytevoll (høyre bilde). Drikkevannsbrønner i bakgrunnen.

11/18


klima.docx

Figur 8. Krødsherad vannverk. Drikkevannsbrønner ved Snarumselva (venstre bilde). Vannbehandlingshus og

pumpestasjon (høyre bilde).

Verdi Grunnvann

Grunnvannsmagasinet til vannverket har stor verdi. Det er få gode grunnvannsmagasin av denne typen i regionen. Grunnvann er i dag helsemessig betryggende og har tilstrekkelig mengder. Godt grunnvann er en begrenset resurs. Vannverket har stor verdi. Mysutjenn vurderes til å ha en middels verdi. Samlet blir deltemaet grunnvann vurdert til å ha «stor verdi»

Liten Middels Stor

__________l_________l__________


Det nedlagte avfallsdeponiet har liten verdi i dag. Avfallstasjonen har verdi i form av beboere kan levere avfallet sitt trygt i nærområdet, og avfallet blir håndtert i henhold til regelverk. Dersom avfallsstasjonen

legges ned, og det ikke blir etablert en ny stasjon i kommunen, må kommunens beboere kjøre lengre for å levere avfall. Dette fører til økt kjøring og utslipp av klimagasser. Slettemoen ligger ved kommune-grensen til Modum kommune, og et nytt moderne avfallsanlegg/miljøstasjon mer sentralt i kommunen vil bety mindre kjøring og utslipp. Slamlagunen har verdi ved at kommunen kan håndtere slam lokalt. Det er etter forholdene ingen lang transport til slambehandlingsanlegget. Avløpsslam har potensiell verdi som gjødsel i jordbruket og på

grøntarealer. Slammet kan også benyttes til energi-produksjon. Slambehandlingen overholder i dag ikke alle krav i forskrifter til at potensialet som gjødsel kan utnyttes, og mengdene er for små til at det er aktuelt å utnytte energien i slammet.

Avfallsdeponiet og slamlagunen gjør at arealene har begrenset verdi ettersom grunnen er forurenset, og det er deponi-massene i grunn.

Verdien av avfallsdeponi og slamlagune er i seg selv vurdert som «liten».

Liten Middels Stor

__________l_________l__________

12/18


klima.docx

Avrenning fra produksjonen og skytebane:

Temaet avrenning fra produksjon anses for å ha middels verdi. Stedet har gode grunnforhold med sand-

og grusmasser til infiltrasjon som er gunstig for at uheldige utslipp ikke skal skje. Det er i dag ikke

særlig med virksomheter, veier og infrastruktur i området som medfører vesentlig grad av forurensning

og utslipp. Utover avfallsdeponiet/slamlagunen kan aktiviteter på skytebanen medføre forurensning og

utslipp. Kort avstand til drikkevannsbrønnene, tilsier at dette bør vurderes nærmere. Mengdene vil være

små, og sannsynlighet for alvorlig påvirkning av drikkevannet er liten. Det kan også nevnes at det

forventes nye og strengere krav til skytebaner i fremtiden. Deltemaet avrenning fra skytebane antas å

ha liten verdi. Samlet sett blir verdien for avrenning fra produksjon og skytebane «middels».

Liten Middels Stor

__________l_________l__________

Tiltaket

Tiltaket innebærer relativt store inngrep i området over flere år. Det er viktig at dette gjennomføres på

en god måte. Hvis ikke kan tiltaket påvirke drikkevannskilde, grunnvannet og Snarumselva.

Grunnvannet

Ved å endre overflatens karakter, og ved å fjerne vegetasjon samt mere tette flater (og/eller uten

vegetasjon), kan dette endre dagens vannbalanse og strømningsmønster. Mindre vegetasjon fører til

mindre fordampning og økt avrenning og infiltrasjon til grunnen. Dette kan føre til at grunnvannstanden

i området blir tidvis høyere og lavere enn dagens. Dette kan påvirke vannverkets influens området og

kan påvirke dagens produksjonsbrønner. Dette bør utføres supplerende hydrogeologiske undersøkelser

som er beskrevet i Rambølls notat "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen"

datert juni 2016

Tiltaket kan også kunne påvirke nydannelsen av vann til Mysutjenn. Det å fjerne eller dekke til arealer

som i dag gir jevnt tilsig av vann til Mysutjenn vil kunne endre vannbalansen. Ved å fjerne vegetasjon

og bygge ut til næring kan føre at vannet kommer mer støtvis. Dette kan føre til at Mysutjenn har

lengre perioder med lite vann og perioder med mye vann (kortere). Dette kan føre til at vannstanden i

Mysutjenn endres i større grad enn i dag i løpet av året. Rambøll har ikke kartlagt hvordan dette vil

fungere i praksis.


Bruk av slamlagunene avvikles når nytt renseanlegg i kommunen er bygget. Grunnen under lagunene

ned til grunnvannet er forurenset grunn, og må håndteres deretter. Det vil være mest aktuelt å la

forurensende masser bli liggende. Utslipp reduseres ved å sikre mot tilførsel av vann som vil

transportere forurensningene videre. Overvåking og oppfølging av utslipp gjøres fra samme

grunnvannsbrønner som for deponiet.

Det nedlagte avfallsdeponiet bør bli liggende urørt, og det må gjennomføres årlig kontroll av utslipp ved

prøvetaking av grunnvannsbrønner. Det vil være utlekking fra det nedlagte deponiet i mange tiår

fremover. Det er betryggende at det er relativt stor umettet sone og lang avstand til Snarumselva. Er

utslippsnivåene for høye, bør det vurderes tiltak som hindrer tilførsel av vann til deponiet.

13/18


klima.docx

En ny brønn i nærheten av den tørre brønnen GV06 etableres for bedre oppfølging og kontroll av

utlekking fra deponiet. Deponiet har ingen bunntetting, og det kan være aktuelt å gjøre sikringstiltak

mot utlekking av sigevann fra deponiet. Det bør være en sone på 30-50 m hvor massene rundt deponiet

beholdes for infiltrasjon/rensing. Utvasking av sigevann kan også reduseres ved bruk av tette masser

over deponiet, og å lede overvann vekk fra deponi-området.

Det er aktuelt å flytte avfallsmottak/miljøstasjon ved Slettemoen til et annet mer sentralt sted i

kommunen. Alternativ plassering er ikke avklart. Det er også aktuelt at mottaket fortsatt er på

Slettemoen, men med en oppgradering. Ved en plassering av avfallsmottak over deponiet, vil ikke

anlegget båndlegge arealer hvor det kan tas ut grus. Stasjonen bør da etableres på en tett plate for å

unngå drenering til og utvasking av sigevann fra deponiet.

Ved kommunens nye renseanlegg antas installasjon av mekanisk avvanningsutstyr, og slammet kan

transporteres til godkjent slambehandling i Ål (Hallingdal renovasjon) eller Hønefoss (Monserud rense-

anlegg). Avvanning på renseanlegget vil medføre lavere transportkostnader og redusert utslipp av

klimagasser ("kjører mindre med vann").

Avrenning fra produksjon

Av hensyn til drikkevannskilde, grunnvannet generelt og Snarumselva må det sikres at aktiviteter som

kan medføre forurensning og utslipp håndteres forskriftsmessig. Lokale renseløsninger som oljeutskiller,

fettutskiller, infiltrasjon, utjevning osv. må vurderes i byggesøknadene. Virksomheter som krever store

arealer med mye tette flater (asfalt, tak ol.), kan gi rask avrenning og utspyling. Gode løsninger for

lokal overvanns-håndtering forutsettes benyttet. Gode grunnforhold med sand- og grus-masser til

infiltrasjon er mulig å utnytte i området.

Primærvirksomhet i området er knyttet til uttak av sand- og grusmasser. Sand og grus ned mot

grunnvannstand tas ut (men ikke under grunnvannstand). Det er i umettet sone over grunnvannstand

at grus/sand har de beste renseegenskaper (nedbrytning med god tilgang av oksygen). Når sand og

grus blir fjernet, vil risiko for forurensing av grunnvannet derfor øke. Dette bør tas hensyn til ved

plassering av veier og bygninger. Det bør være en umettet sone ved disse anleggene som sikrer rensing

i grunn.

Etablering av næringsvirksomheter med prosessindustri kan bli aktuelt. Prosessavløp fra produksjon kan

være forurenset, og dette føres enten til kommunalt nett/renseanlegg, eller virksomheten må etablere

egne lokale renseløsninger. Dette er forhold som må vurderes fra sak til sak ut fra type industri,

vannets sammensetning og vannmengder. Kommunen stiller krav til nødvendige renseinnretninger ved

virksomhetene. Ved eventuelt krav om lokal rensing, må utslippsnivå og utslippspunkt være slik at

vannkvalitet i drikkevannskilde, grunnvann og Snarumselva ikke forringes.

Enkelte virksomheter kan ha stort og variabelt vannforbruk som har betydning for dimensjon på

kommunal infrastruktur. Vannforsyning og avløpshåndtering må ha kapasitet for virksomhetenes vann-

behov. Dette er forhold som er vanskelig å forutsi på forhånd

14/18


klima.docx

Omfang

Grunnvann

Omfanget er vurdert i forhold til 0-alternativet, som her defineres som dagens situasjon. Det forutsettes

at dagens vegetasjon og skog kan skjøttes på en normal måte i 0-alternativet.

Omfanget planen vil ha for grunnvannsmagasinet, avhenger av hvordan vannbalansen blir etter tiltaket.

Dette er ikke kartlagt i detalj i dag. Graden av hvordan sikringssonene blir påvirket, er avhengig

hvordan området bygges ut og hvordan overvann infiltreres og håndteres (tid og omfang). Påvirkning er

ikke avklart før ytterlige hydrogeologiske undersøkelser er utført. Utbygging av området vil kunne ha

konsekvenser for drikkevannsmagasinet. I tillegg vil økt næring, hytte og boligbygging i kommunen føre

til økt uttak av grunnvann. Dette vil kunne føre til at influensområdet til vannverket øker og endrer

omfang.

Mysutjenn vil kunne påvirkes av endret nydannelse, ettersom det er et tjern som er hengende og får

nydannelsene kun via nedbør.

Samlet omfang for grunnvann kan bli middels negativt. Det påpekes at dette er heftet med en del

usikkerhet.

Stort Middels Lite Lite Middels Stort

negativt negativt negativt positivt positivt positivt

Intet

__________l_________l__________l_________l_________l_________


Omfanget er vurdert i forhold til 0-alternativet, som her defineres som dagens situasjon. Det forutsettes

at dagens avfallsdeponi og slamlagune kan skjøttes på en normal måte i 0-alternativet.

Avfallsdeponiet / slamlagunen blir antakeligvis ikke påvirket av selve tiltaket direkte med ny virksomhet

i området rundt. Dersom avfallsdeponiet / slamlagunen blir avviklet vil dette påvirke positivt på

nærmiljøet. Grunnvannet ved deponi/slamlagune vil bli mindre forurenset på sikt. Omfanget er ikke

kartlagt i detalj, da vi ikke helt vet grad av forurensing i grunnen. I tillegg er ikke sigevannets

påvirkning på grunnvann og resipient kartlagt i sin helhet.

Arealene over det gamle avfallsdeponiet og slamlagune vil øke noe i verdi når slamlagune fjernes, og

hvis avfallsmottaket flyttes. Forurensende virksomhet med ubehagelig lukt vil avvikles, noe som også vil

gjøre området mer attraktivt å etablere seg i og den økonomiske verdien vil øke noe. Økningen i verdi

vil være begrenset ettersom grunnen er forurenset, og det er deponimasser i den. Uansett bør og kan

det ikke settes opp større bygg over arealene. Det må derfor stilles krav til eventuell virksomhet over

deponiet og arealene rundt deponiet. Blant annet anbefales tett overdekking og drenering slik at

deponiet ikke tilføres vann. Tiltaket vil for arealene ved avfallsdeponi/slamlagunen ha middels/ stor

verdi for avrenning/utslipp.

15/18


klima.docx

Med hensyn til forurensing og utslipp vil dette være et positivt tiltak. Fjerning av avfallsdeponi

/slamlagunen har stor verdi – ikke minst for avrenning/utslipp.



Intet

__________l_________l__________l_________l_________l_________

Avrenning fra produksjon og skytebane

Omfanget er vurdert i for hold til 0-alternativet, som her defineres som dagens situasjon. Ut over

aktiviteter ved slamlagune, avfallsmottak og skytebane er det ingen virksomheter i området i dag.

Etablering av virksomheter, veier og infrastruktur i området kan medføre forurensning og utslipp. Det

må forutsettes at tiltak i anleggs- og driftsfase utføres forskriftsmessig. Det stilles krav til utførelsen,

slik at uheldige utslipp ikke skjer. Gode grunnforhold med sand- og grus-masser til infiltrasjons øker

sikkerhet for at uheldige utslipp ikke skal skje. Samtidig blir det flere aktiviteter og virksomheter som

kan forurense, samt at det fjernes sand og grus som kan rense forurensningene. Til sammen medfører

dette større risiko for utslipp / forurensning. Etablering av virksomheter på Slettemoen vil gi middels

omfang for avrenning/utslipp.

Aktiviteter på skytebanen kan medføre forurensning og utslipp. Kort avstand til drikkevannsbrønnene,

tilsier at dette bør vurderes nærmer. Mengdene vil være små, og sannsynlighet for alvorlig påvirkning

av drikkevannet er liten. Det forventes også nye og strengere krav til skytebaner i fremtiden.

Aktiviteten ved skytebanen antas å ha lite omfang for avrenning/utslipp. Til sammen er omfanget av avrenning fra produksjon og skytebane vurdert som «lite negativt».



Intet

__________l_________l__________l_________l_________l_________

16/18


klima.docx

Konsekvens

Grunnvann

I deler av influensområdet til drikkevannet, og i sikringssonene til vannverket, kan ny virksomhet

belaste akviferen med forurensing og eller endret infiltrasjon/vannbalanse, samt at uttaket vil kunne

øke grunnet nybygging, som igjen endrer influensområdet. Supplerende hydrogeologiske undersøkelser

anbefales. Se Rambølls notat "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen" datert

juni 2016. Resultater fra en supplerende grunnvannskartlegging vil kunne avdekke om drikkevanns-

kilden vil kunne bli påvirkes av fremtidig utbygging. Grunnvann er vurdert til å ha «stor verdi» og tiltakets omfang på grunnvannet kan bli «middels negativt». Konsekvensen for grunnvann er således middels negativ (--).


Dersom det fortsatt blir langvarig drift på avfallsmottak og slamlagune, kan dette være negativt for å få

nye virksomheter å etablere seg i området. Dersom avfallsmottak / slamlagune legges ned, vil dette

være positivt med hensyn til vannkvalitet på grunnvannet. Tiltaket innebærer også at disse områder

kan benyttes til nye formål. Sigevann fra avfallsdeponi og slamlagune vil kunne påvirke grunnvannet

negativt. Graden grunnvannet er påvirket av sigevann bør kartlegges nærmere. Konsekvensene er

dermed ikke mulig å beskrive før omfanget er kartlagt nærmere.

Verdien av avfallsdeponi/slamlagune er vurdert til å være «liten». Tiltakets omfang for

avfallsdeponi/slamlagune er vurdert til å ha «stor positiv verdi» forutsatt at avfallsdeponiet/slamlagunen

fjernes. Tiltakets konsekvens for avfallsdeponi/slamlagune er «liten positiv». Avrenning fra produksjonen

Etablering av virksomheter, veier og infrastruktur vil øke risiko for forurensning og utslipp. Det må

forutsettes at tiltak i anleggs- og driftsfase utføres forskriftsmessig. Det stilles krav til utførelsen, slik at

uheldige utslipp ikke skjer. Med store sand- og grusforekomster i området, skal det være gode

betingelser for gode vannhåndtering hvor en unngår forurensning og utslipp.

Verdien for temaet avrenning fra produksjon og skytebane er satt til «middels». Omfanget av avrenning

fra produksjon og skytebane er vurdert som «lite negativt». Det blir således en «liten negativ»

konsekvens som følge av avrenning fra produksjon og skytebane.

Samlet konsekvens for grunnvannsressurs avfallsdeponi/slamlagune og avrenning fra produksjon og

skytebane er «lite negativt», forutsatt at avfallsdeponi/slamlagune fjernes.

17/18


klima.docx

Tiltakets konsekvens vist i konsekvensvifta (fra Håndbok V712 Konsekvensanalyser – Statens vegvesen). Grunnvannressurs er vist med blå ring, fjerning av avfallsdeponi/slamlagune er vist med grønn ring, avrenning fra produksjonen/skytebane er vist med lilla ring. Samlet vurdering er vist med rød farge.

Avbøtende tiltak

Grunnvann

Avbøtende tiltak vil først være mulig når vi har en bedre forståelse av grunnvannsmagasinet på

Slettemoen og influensområdet til drikkevannskilden. Disse er beskrevet i Rambølls notat "K-Not-002 -

Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen" datert august 2016.

Vannforurensning


Tiltak for avfallsdeponiet og slamlagunen vil først være mulig å si noe om etter at det er etablert

miljøbrønner som overvåker sigevann fra avfallsdeponi / slamlagune, dette for å kunne avklare om det

er spredning av miljøgifter til grunnvann og resipient. I tillegg må det kartlegges om det er forurensing i

grunnen som må saneres/omdisponeres.

Er konsentrasjonene i grunnvannet ved avfallsdeponi / slamlagune for høye, anbefales å gjøre tiltak

som hindrer/reduserer tilførsel av vann til deponiet. Det kan gjøres ved å benytte tette masser over

deponi og område etter slamlagune. Det kan også legges drenering som sikrer mot avrenning inn mot

deponiet.

18/18


klima.docx

Hvis kommunen og Hallingdal renovasjon velger å fortsette med avfallsanlegg på Slettemoen, bør

anlegget oppgraderes til et mer moderne anlegg. Dette vil fremstå som mer positivt i nærmiljøet enn

dagens anlegg.

Avrenning fra produksjonen: Registreres at det har blitt forurensing og utslipp fra produksjon, bør det iverksettes tiltak for å avklare årsak/kilde. Utbedrende tiltak velges etter dette. Avrenning fra skytebane:

Viser det seg at det er uheldige utslipp fra skytebanen som påvirker drikkevann eller har andre utslipp,

bør det iverksettes tiltak. Det er flere aktuelle tiltak:

2 – 3 grunnvannsbrønn/miljøbrønner i området ved skytebanen for bedre kartlegging av lokale

grunnvannstrømninger rundt produksjonsbrønnene og skytebanen

Det er flere mulige tiltak som kan gjøres med skytevollen:

o Tak over skytevollen som hindrer nedbør (infiltrasjon) ned i skytevollen (minimere transport

av miljøgifter i umettet sone)

o Oppsamlende grøfter foran og rundt skytevollen, og lede avrenning vekk fra vannverket.

o Skifte ut massene i skytevollen.

o Forby/redusere skyting og aktiviteter mot skytevollen.

Oppfølgende undersøkelser Grunnvann

I henhold til drikkevannsforskriften skal det alltid gjøres nye hydrogeologiske vurderinger dersom det

gjøres tiltak som kan påvirke klausuleringssonene til vannverket. Rambøll anbefaler å gjøre

undersøkelser for å avklare om influensområdet til drikkevannet påvirkes av planlagte tiltak. Disse er

beskrevet i Rambølls notat "K-Not-002 - Kvartær- og hydrogeologiske data for Slettemoen" datert

august 2016. Vannforurensning


Ved etablering av ny virksomhet må det utføres kartlegging i henhold til forurensingsforskriften kapittel

2. Dette vil si at det må gjøres en miljørisikovurdering og tiltaksplan. Grunnvannskvaliteten må kart-

legges nærmere. Det ble etablert grunnvannsbrønner vinteren 2015/16, men ikke alle brønnene ble helt

vellykket. Det er behov for flere brønner, bl.a. nærmere avfallsdeponi / slamlagune. Når det foreligger

utslipp, er det krav om av avfallsdeponi / slamlagune følges opp også etter at de er avsluttet.

Avrenning fra produksjonen:

Når flere brønner er etablert i området, kan det også tas grunnvannsprøver mht. utslipp og forurensing

fra produksjonen.

Avrenning fra skytebane:

Det bør gjøres nærmere undersøkelser av eventuelle utslipp og påvirkning av drikkevannet fra skyte-

bane. Det bør tas analyser av aktuelle parametere fra råvannet til vannverket, og det kan settes ned en

grunnvannsbrønn/miljøbrønn mellom vannverket og skytevoll for å sjekke grunnvanns-retning.

notat - krødsherad · forurensingstilsyn ved slettemoen laguneanlegg inspeksjonsrapport nr....

Documents