1993-1999

Atle Grimsby

Utsira Fuglestasjon

1993-1999

Erfaringer fra kråkeprosjektet 1993 – 1999

Publisert i Utsira Fuglestasjon sin

årbok 98/99

Erfaringer fra kråkeprosjektet på Utsira 1993 – 1999

Atle Grimsby

Siden 1993 har 69 kråke-pullus samt to voksne kråker (Corvus corone cornix) fått påsatt

fargeringer i ulike kombinasjoner. På tross av at de eldste ungene i prosjektet i skrivende

stund er 6,5 år gamle, er det ingen av de fargemerkede ungene i prosjektet som har klart å

etablere egne revir på Utsira. Grunnen til dette er trolig at de fleste revir på Utsira er

etablert av eldre erfarne kråkepar. Slik som paret ved Nilsatre på Aust som har fostret opp 18

flygedyktige unger, fordelt på seks år. Dette tilsvarer 3 unger på vingene hvert år!.

Generelt om kråkene på Utsira:

Det første som slår besøkende som kommer ut til Utsira, er de tamme kråkene som finnes her

ute. Når en ser bort fra enkelte fyllplasser, revefarmer eller fiskemottak så er det få steder i

landet at en får slik nærkontakt med kråkene som på Utsira. Andre steder er kråkene veldig

vare og knapt synlige i hekketiden. Grunnene til at kråkene er så tamme her skyldes trolig at

det aldri har vært tradisjon for jakt, og at husstandene i flere århundreder har kastet ut

matavfall til fuglene (måker og kråker). Kommunen fikk egen fyllplass først i 1989, men

denne er lagt ned i forbindelse med innføring av fullstendig kildesortering i 1998. Sirabuen er

temmelig punktlig i sine gjøremål, slik at fuglene i enkelte tilfeller møter opp før folk kommer

ut med matavfallet. En ti-liters bøtte med matavfall kan være fortært i løpet av ett par

minutter. En kan si at kråkene har opparbeidet seg en tillært tillit og sameksistens med

husstandene på Utsira.

Det er ennå litt for tidelig å trekke bastante slutninger ut fra feltavlesninger av de

fargemerkede kråkene. Men visse trekk gjentar seg i funn materialet:

1. De flygedyktige ungene holder til nær reir og innenfor territoriet i to til tre måneder etter

ringmerking (juni). Ungene blir jagd ut av territorium i september/oktober. Dette er den

mest kritiske periode hvor ungene ofte blir ett lett bytte for rovfugl i utmarkene på Utsira.

42 (60%) av 69 fargemerket kråker er registrert i merkeåret. (juni til mai neste år)

2. De fleste ungene forblir stasjonære på frisonene (nær hjemme territoriet) og kan sågar

delta i vakthold ved hjemme territoriet første år etter merking. 15 (21,7%) av kråkene er

registrert første år etter merking.

3. Kråkeungene forlater Utsira to til tre år etter ringmerking (tre til fire år gamle), når

kråkeungene er blitt kjønnsmodne. For så å vende tilbake (til og fra?) fra fire til seks år

etter ringmerking.

Fargekoder benyttet i prosjektet:

1993 1-2 røde ringer + metall

1994 1 grønn + 1 hvit + metall

1995 1 gul + metall og kombinasjon av 1 gul + 1 rød + metall

1996 1 hvit + metall og kombinasjon av 1 hvit + 1 rød + metall

1997 1 rød + 1 grønn + metall (kun x = 64 ”kloppkråka” er i live!)

1998 1 rød + 1 grønn + metall

1999 1 gul + 1 grønn + metall, (voksne fugler 2 hvite + metall)

Fargeringene leses alltid opp på høyre fot og ned venstre fot. Fargeringene kan også angis

slik: 0-hvit, 1-gul, 4-rød, 6-grønn, x-metall, = viser skille mellom fot, og – ingen ring på fot.

Hekkebiologi:

Viktigste resultat av kråkeprosjektet er konstatering av at det finnes sterke territorie- og

toleranse mekanismer i kråkepopulasjonen på Utsira. For bedre å kunne forstå resultatene fra

kråkeprosjektet på Utsira og mekanismene som styrer populasjonen er det viktig å ha en

syklisk tilnærming til stoffet. Jeg har derfor utarbeidet et syklisk toleranse-ur for kråkene på

Utsira.

Fig. 1 Syklisk toleranse – ur for kråkene på Utsira.

Kråke-territoriene på Utsira blir opprettholdt hele året av eldre erfarne kråkepar. I

vintermånedene er det større toleranse mellom territorielle og ikke territorielle kråker, men i

slutten av februar til begynnelsen av mars blir det mer aggresjon og dannelse av flokker med

ikke territorielle kråker ute på de største engene i Nordvik, på Myre, Skare og på Hovland. I

løpet av april er alle territorier ferdig etablert og ikke territorielle kråker er jagd ut i

begrensede frisoner, ut i utmarkene eller bort fra Utsira. (se under vandringer) De etablerte

revirene kan bestå av alfa-paret samt en til tre ikke hekkende kråker (unger av paret – fødd i

territoriet)

De fleste kråke-territoriene på Utsira, blir gjennomsøkt etter reir i slutten av mai til

begynnelsen av juni, når kråkene har flygedyktige unger. Siden reirene ikke blir besøkt før

ungene er flygedyktige har vi ikke data om kullstørrelse. Erfaringer fra andre undersøkelser

har vist at erfarne hekkepar har større hekkesuksess enn uerfarne par. Der kullstørrelse erfarne

par utgjorde 4,3 og 3,3 egg for uerfarne par. For flygedyktige unger tilsvarte det med et

gjennomsnitt på 2,2 unger for erfarne par og 0,9 unger på uerfarne par. Størrelsen på revir

viste også å variere med erfarenhet (Loman 1984).

Resultater fra Utsira prosjektet 1993 –1999, der det er fargemerket unger fra 31 kull på 17

ulike lokaliteter fra trolig 14 ulike territorier, tilsvarer et gjennomsnitt på 2,22 flygedyktige

unger pr. kull! Noe som skulle tilsi at de fleste territorier i prosjektet består av erfarne

hekkepar. Granklynge/granhekk i hage er hyppigst benyttet reirlokalitet og utgjør 10 av 17

reirlokaliteter (fra 14 ulike territorier), fire er i granskogkant, to i enkelttrær og ett i berghylle.

I 1976 ble det foretatt en grundig undersøkelse av hekkende kråker på Utsira (Munkejord

m/fl, 1985) Reirtettheten ble da anslått til 3,5 par/km2. I varierte kulturlandskap på Karmøy

ble reirtettheten anslått fra 4,9 par/km2 til hele 6,8 par/km2. Den store forskjellen i reirtetthet

mellom Karmøy og Utsira kan ha sammenheng med økt jakt og predasjon på alfapar, og

dannelse av flere mindre territorier med uerfarne hekkepar på Karmøy. På Utsira har de fleste

kråkene fått være i fred, noe som har gitt større territorier med erfarne alfapar som kan holde i

sammen i 20-30 år.

Vandringer/populasjonsforhold:

Det kan tidvis være stor utskiftning mellom kråkepopulasjoner på fastlandet (Karmøy, Bømlo,

og Haugesund) og Utsira, med daglige vandringer. Overfarten vil kun ta ca 30-40 minutter og

representerer ikke en avskrekkende avstand for en kråke. Men disse vandringer må sees i

sammenheng med territorielle og toleranse mekanismer i populasjonen på Utsira, (se syklisk

toleranse-ur, ovenfor). De mest trekkutløsende måneder er mars/april og september/oktober.

Utløsende faktorer for uttrekk og inntrekk er: a) ønske om å etablere revir (mars-april), b)

tilgang til mat og c) trygghet mot predatorer(resten av året).

Eneste fastlandsfunn i kråkeprosjektet på Utsira, utgjøres av ”Nomaden” som ble merket på

Nilsatre, ved Austrheim 13. juni 1993. Fuglen ble kun registrert i merkeåret for så å bli funnet

død på Hagland i Haugesund 26. mars 1999 – fire år og ni måneder etter ringmerking.

I mars og april kan en registrere regulert trekk (ut- og inntrekkende enkeltindivider og

småflokker på to til ti individer) av ikke territorielle kråker. Om høsten i månedene fra august

til november kan det være store forandringer i populasjonen på Utsira. Dette skyldes ikke

regulert trekk, men forandringer som følge av daglige forflytninger (matauk og fare for

predasjon av rovfugl på Utsira eller fastlandet) Populasjonen på Utsira er tre til firedoblet i

høstmåneden, som følge av stor andel flygedyktige ungfugl. Normalt anslag av kråker i

vintermånedene er like i overkant av 100 ind, i hekketiden er normalt kråke antall 50 til 60

ind. Høyeste antall kråker registrert i logg er 140 ind den 11. okt. 73, 5. des 94 og 12. mars 95.

En årlig tendens med opptreden av nominatrasen ”svartkråke” (Corvus corone corone) på

Utsira, indikerer også at, ønske om å etablere territorium er den viktigste trekkutløsende

faktor for kråke. Det er da trolig snakk om nylig kjønnsmodne svartkråker fra populasjoner på

Shetland og Skottland. Innsig av nye svartkråker til Utsira, forekommer oftest etter at

territoriene er ferdig etablert og kjønnsmodne ungdommer fra Utsira er drevet bort. Innsig av

nye svartkråker, i større antall, forekommer oftest fra medio april til primo mai. Slik som den

25 april 1997, da det ble registret seks svartkråker i ”friområdene” på øya . Høyeste noterte

antall svartkråker på Utsira er 13 ind. den 9. mai 1980. (Mobakken, 1996). Ellers så kan

svartkråke og hybrider være tilstede på Utsira i mindre antall til alle årets tider.

Mortallitet - Dødelighet på de fargemerkede kråkene:

Siden oppstart av prosjektet i 1993 er det registrert 15 døde (21,7%) av 69 fargemerkede

pullus. Av disse utgjør syv døde i løpet av de første seks måneder etter merking, fire døde

inntil 12 måneder, tre døde over ett år og ett dødsfall over fire år etter merking.

Kjente dødsårsaker (syv funn) utgjøres av to tatt av rovfugl, to med brukket vinge, to

konstatert avkreftet og en uheldig juvenil påkjørt av bil! Åtte funn notert som ukjent

dødsårsak dreier seg trolig om avkreftet individer som er mobbet til døde.

Ved en syklisk tilnærming til dødelighet, fordelt på måneder går det fram at mars/april er

hyppigste dødsmåneder. Se tabell:

Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des

Døde 2 3 1 2 ** 1 ** 1* 3 *** 2 ***

*) Sjelett-funn fra tidligere i vår

**) Dreier seg om juvenile døde nær reir

***) Ett ind tatt av rovfugl i sept. og oktober.

Litteratur:

- Loman, J. 1984. Breeding success in relation to parent size and experience in a population

of the Hooded Crow, Ornis scandinavica 15: 183-187.

- Mobakken, G 1996. Artsliste for Utsira. Ajour pr. feb/mars 1996. Egen trykk

- Mobakken, G 1998. Fugler på Utsira 1997: systematisk artsgjennomgang. Utsira

Fuglestasjons Årbok 1997: 15-48.

- Munkejord, Aa. M fl. 1985. Nest density, breeding habitat and reproductive output in a

population of the Hooded Crow on Karmøy, SW Norway. Fauna norwegica Ser. C, Cinclus

8: 1-8

Google translator version:

Experiences from the Crow project on Utsira 1993 - 1999

Atle Grimsby

Since 1993, 69 crow-pullus and two adult crows (Corvus corone cornix) had applied color

affiliations in various combinations. Despite the fact that the oldest chicks in the project as of

this writing is 6.5 years old, still* none of the color selected children in the project which has

managed to establish their own territory on Utsira. The reason is probably that most of the

territory on Utsira is established by older experienced crowpairs. As the couple at Nilsatre

the East who grew up 18 fledged chicks, spread over six years. This is equivalent to 3 kids on

the wings each year!. *two chicks Turid and Mole has become alpha-parents and breeding

one in the South and one in the north of the island since 2007

General information about the crows on Utsira:

The first thing that attract visitors who come to Utsira, is the tame crows that exist out here.

Apart of some landfills, fox farms or fish landing on the Mainland, there are few places in the

country that gets so close contact with the crows that on Utsira. Elsewhere, the crows are

very sensitive and barely visible in the breeding season. The reasons why the crows are so

tame here is probably because there never has been a tradition of hunting, and that

households in the centuries have thrown out food waste to the birds (gulls and crows). The

municipality had its own landfill until 1989, but this is laid down in connection with the

introduction of completely recycling in 1998. Sira arch is quite punctual in their tasks, so that

the birds sometimes show up before people come out with food waste. A ten-liter bucket of

food waste can be consumed within a couple minutes. One can say that the crows have built

up a learned trust and coexistence, with households on Utsira.

There is still a little too early to draw firm conclusions from field notes of the color selection

crows. However, certain features recur in the discovery material:

1. The fledge chicks located near the nest and within the territory in two to three months after

ringing (June). The chicks are chased out of the territory in September / October. This is the

most critical period in which the children often becomes an easy prey for birds of prey in

outfields on Utsira. 42 (60%) of 69 color marked crows are registered in the mark years.

(June to May next year)

2. Most of the children remain stationary on free zones (close to home territory) and can even

take part in guarding the home territory of the first year after tagging. 15 (21.7%) of crows is

registered the first year after tagging.

3. Crow kids leave Utsira two to three years after ringing (three to four years old), when

crows kids have been sexually mature. Then return (to and from?) From four to six years

after ringing.

Color codes used in the project:

1993 1.2 red rings + metal

1994 1 green + 1 white + metal

1995 1 + yellow metal and the combination of 1 yellow + 1 red + metal

1996 1 white + metal and combination of 1 white + 1 red + metal

1997 1 red + 1 green + metal (only x = 64 "kloppkråka" is alive!)

1998 1 red + 1 green + metal

1999 1 yellow + 1 green + metal (older birds 2 white + metal)

Color Rings always read up on the right foot and the left foot. Color rings can also be set as

follows: 0-white, 1 yellow, 4 red, 6 green, x-metal = shows separation between feet, and - no

ring on foot.

The breeding biology:

The most important result of sea project is confirmation of the existence of strong territory

and tolerance mechanisms in the crow population on Utsira. To better understand the results

of the sea project on Utsira, and the mechanisms that control the population, it is important to

have a cyclical approach to the drug. I have therefore prepared a cyclic tolerance-watch for

crows on Utsira.

Fig 1 Cyclic tolerance - watch for crows on Utsira.

Croe-territories on Utsira is maintained throughout the year by older experienced pairs. In

winter months there is a greater tolerance between territorial and non territorial crows, but

in late February to early March there will be more aggression and the formation of herds

with no territorial crows out of the largest meadows in Nordvik, for Myre, Skare and

Hovland. During April, all territories finished established and not territorial crows are

chased out of the restricted free zone, in outfields or away from Utsira. (see migration) They

established territories may consist of alpha pair and one to three non-breeding crows

(children of the couple - born in the territory)

Most crow-territory on Utsira, will be searched for nests in late May to early June, when the

crows have fledged chicks. Since the nest is not visited before the children are fledged, we

have no data on litter size. Experience from other studies have shown that experienced pairs

have greater breeding success than the inexperienced couple. Where litter size experienced

couples accounted for 4.3 and 3.3 eggs for the inexperienced couple. For fledged chicks

corresponded with an average of 2.2 children for experienced couples and 0.9 kids on the

inexperienced couple. The size of the territory also demonstrated to vary with Experience

(Loman 1984).

Results from the Utsira project 1993 -1999, where there is color marked chicks from 31 litters

in 17 different locations from probably 14 different territories, corresponding to an average

of 2.22 fledged chicks per. coal! Which would indicate that most territories in the project

consists of experienced pairs. Gran Cluster / spruce hedge in the garden is most commonly

used nest locality and constitute 10 of 17 nest sites (from 14 different territories), four are in

the spruce forest edge, two in the individual trees and one in the rock ledge.

In 1976 it conducted a thorough investigation of nesting crows on Utsira (Munkejord m / fl,

1985) Nest density was then estimated at 3.5 par/km2. The varied landscape of Karmøy nest

density was estimated from 4.9 par/km2 the entire 6.8 par/km2. The large difference in nest

density between Karmøy and Utsira, may be associated with increased hunting and predation

on alpha pair, and the formation of several smaller territories with inexperienced pair on

Karmøy. On Utsira most of the crows had left in peace, giving larger territories with

experienced alfapair that can hold together for 20-30 years.

Migration / population ratio:

It can sometimes be great exchange between the sea populations on the mainland (Karmøy,

Bømlo, and Haugesund) and Utsira, with daily walks. The crossing will take approximately

30-40 minutes and do not represent a daunting distance for a crow. But these migrations must

be considered in the context of territorial and tolerance mechanisms in the population at

Utsira, (see cyclic tolerance-ur, above). The most feature triggering months are March / April

and September / October. Triggering factors for the extraction and trim options are: a) desire

to establish territory (March-April), b) access to food and c) safety against predators (the rest

of the year).

The only mainland findings in sea project on Utsira, posed by "Nomaden" which was marked

on Nilsatre by Austrheim 13 June 1993. The bird was only recorded in the year mark and then

being found dead on Hagland in Haugesund 26 March 1999 - four years and nine months

after ringing.

In March and April can be a sign regulated features (out-and trim individuals and småflokker

of two to ten individuals) of non-territorial crows. In autumn, the months from August to

November there may be major changes in the population on Utsira. This is not regulated

traits, but changes with everyday movements (matauk and risk of predation by birds of prey

on Utsira or mainland) population on Utsira is three to fourfold in the autumn months, as a

result of the large proportion fledged ungfugl. Normally, estimates of the crows in the winter

months is just in excess of 100 ind, in the breeding season is normally sea of 50 to 60 ind. The

highest number of crows recorded in the log is 140 ind of 11 October 73, 5 Dec 94 and 12

March 95

An annual trend with the appearance of nominate race "black crows (Corvus corone corone)

on Utsira, also indicates that, desire to establish a territory is the most important feature

triggering factor for the sea. It is thus likely to talk about the recent sex mature black crows

from populations on Shetland and Scotland. Submitted by new black crows on Utsira, occurs

most often after the territories are fully established and mature young people from Utsira is

driven off. Submitted by new black crows, in greater numbers, occurring most often from mid-

April to the beginning of May. As April 25, 1997, when it was the registry six black crows in

"friområdene" on the island. The highest recorded number of black crows on trails and 13

ind. the 9 May 1980. (Mobakken, 1996). Otherwise, you can black crows and hybrids to be

present on Utsira in less number of times all year.

Mortallitet - Mortality in the color selected crows:

Since the start of the project in 1993 it registered 15 dead (21.7%) of 69 color marked pullus.

Of these constitute seven died during the first six months after tagging, four dead up to 12

months, three died over a year and one death over four years after tagging.

Known causes of death (seven discoveries) posed of two taken by birds of prey, two with a

broken wing, two confirmed and disproved an unfortunate juvenile hit by a car! Eight

findings listed as unknown cause of death is all probably about the weakened individuals who

are bullied to death.

By a cyclic approach to mortality, spread over months is it until the March / April is the most

common fatal months. See Table:

January February March April May June July August Sept Oct Nov Dec

Deaths 2 3 1 2 ** 1 ** 1 * 3 *** 2 ***

*) coups-findings from earlier in year

**) Is about juvenile death near the nest

***) One ind taken by birds of prey in sept. and October.

7'th March - Celebrate the Crow's Day

7'th March is the Crow's Day. As a friend and a big fan of the Crow I'll surely share my 'matpakke' (Odd

Norwegian Lunch) with the Crows. The Crows of course know me so they aren’t afraid. One of them was ringed

mr Mole from the Utsira Crow project. Ringed by me, in May

2000.www.utsira.kommune.no/organisasjonen/planogmiljo/miljonat...

Weather mark today: Green today gives a nice and early spring. If the crows flap a lot today there will be a good

harvest of corn, potatoe and cabbage.

Crow label on my blogg: atgrims.blogspot.com/search/label/Crow

Appendix – Ring and controlled data

Colourcode: Ringed: site: Init pull: callname: Latest record: status

1år e.m.

2år e.m.

3år e.m.

4år e.m.

5 år e.m

6 år em 7år 8år 9år Vandringer: Merknader

Fargekode: Dato: Lokalitet: Init Kull: Kallenavn: Siste funn: status

1år e.m.

2år e.m.

3år e.m.

4år e.m.

5 år e.m

6 år em 7år 8år 9år Vandringer: Merknader

x44 = - 12.06.1993 Hovland agr 1

01.08.1994 død 10 5

Stasjonær Ukjent dødsårsak 1-1-20

4x4 = - 12.06.1993 Kvalvik agr 3

18.06.1993 død 1

nær reir Påkjørt av bil 0-0-6

44x = - 12.06.1993 Kvalvik agr 3

12.07.1993 kontr 1

ved reir 0-1-0

- = x44 12.06.1993 Kvalvik agr 3 Kvalviksgamla 15.12.1997 kontr

1

1

Nordvik sørevågen 1-10-18 30/3-95, Nordvik 15/12-97,

- = 4x4 12.06.1993 Pensjonatet, Nordvik agr 3 - = 44x 12.06.1993 Pensjonatet, Nordvik agr 3 pensjonisten 16.01.1999 kontr 3

1

Stasjonær 0-11-22 Nordvik 4/6-94, Myre 16/1-99

x = 44 12.06.1993 Pensjonatet, Nordvik agr 3 44 = x 13.06.1993 Svehåyen, Austrheim agr 4

05.08.1993 kontr 1

Stasjonær Djupvikshaugen 0-1-25

4x = 4 13.06.1993 Svehåyen, Austrheim agr 4 Senior 02.03.1997 kontr 2

1

Nordvik 3-8-19

x4 = 4 13.06.1993 Svehåyen, Austrheim agr 4 Smude 01.11.2001 kontr 3 1 2 3 1 1

3

Nordvik Tuevågen 2-7-20, Nordvik 3-7-5, Nordvik 9/1-98 4-6-15, 25/10-98, 9/3-01

4 = x4 13.06.1993 Svehåyen, Austrheim agr 4

02.10.1993 død 1

Pedleneset tatt av jaktfalk 0-3-19

4 = 4x 13.06.1993 Nilsatre, Austrheim agr 3

15.09.1993 død 1

Merkeskogen tatt av hønsehauk 0-3-2

x4 = - 13.06.1993 Nilsatre, Austrheim agr 3 nilsagamla 15.01.2003 kontr 2

1

5

1 sør,nord,hovl. 2-3-16 29/9-95, Skare 14/1-00, 16/4-00, nord 19/4, aust 30/4, Sør 15/1 9-7-2

4x = - 13.06.1993 Nilsatre, Austrheim agr 3 60 = x 04.06.1994 Austrheim, gård agr 1

02.09.1994 død 5

Stasjonær død i gjødselkjeller 0-2-29

06 = x 04.06.1994 Nilsatre, Austrheim agr 4

29.03.1995 død 4

Sørevågen Død Sildakongen 0-9-25

x = 06 04.06.1994 Nilsatre, Austrheim agr 4 Nomaden 26.03.1999 død 1

1

Nordvik 0-7-0 4/2-95. Død Hagland, Haugesund 4-9-22, fot.

x = 60 04.06.1994 Nilsatre, Austrheim agr 4

20.02.1996 kontr 3 2

Nord,sør 1-9-16

60x = - 04.06.1994 Nilsatre, Austrheim agr 4 06x = - 04.06.1994 Skare agr 3 Strømpa 09.05.1998 kontr 5 3 1 18

nord, Skare 1-5-1, Skare 3-11-5,

6x0 = - 04.06.1994 Skare agr 3

27.04.1995 død 4

stasjonær ukjent dødsårsak 0-10-21

0x6 = - 06.06.1994 Skare agr 3

13.10.1995 kontr 2 1

Skare 0-4-7

x06 = - 06.06.1994 Hjemmet, Skare agr 1 Hjemmet-kråka 06.04.1997 kontr 1

1

Skare 0-3-18, Starab. 2-10-0,

x60 = - 14.06.1994 Cantillansskogen, Nordvik agr 1 Charlie

1x = - 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim agr 4 Nasse x1 = - 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim agr 4 Nisse - = x1 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim agr 4 Nosse - = 1x 27.05.1995 Nilsatre, Austrheim agr 4 Nusse 1 = x 27.05.1995 Munkehagen, Nordvik agr 2 Munch x = 1 27.05.1995 Munkehagen, Nordvik agr 2 Martin 28.07.1995 kontr 1

v/reir 0-2-1

14 = x 02.06.1995 Kvalvik agr 3 Karsten 16.05.1997 kontr 5 7

Nordvik 1-4-30 +hovl., 1-11-15

41 = x 02.06.1995 Kvalvik agr 3 Knut 01.06.1997 kontr 1 1

Nordvik 0-4-7, Tuo 1-11-31

x = 41 02.06.1995 Kvalvik agr 3 Kåre-bob x = 14 10.06.1995 Merkeskogen agr 1 Ringulf x4 = 1 27.06.1995 Hovland agr 2 Henki 4x = 1 27.06.1995 Hovland agr 2 Hank x0 = - 01.06.1996 Munkehagen, Nordvik agr 2 Modfinn 25.01.1997 kontr 7

Stasjonær 0-6-3, 0-7-24

0x = - 01.06.1996 Munkehagen, Nordvik agr 2 Modolf - = x0 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik agr 4 Puddingen 04.01.1998 kontr 14 2

Stasjonær 0-3-30, 0-5-15, Staraberget 0-11-2, Nordvik 1-7-3

- = 0x 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik agr 4 Pung 26.05.1997 død 11

Stasjonær 0-4-12, Tuevågen 0-11-21, skadd vinge død 0-11-25

x = 0 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik agr 4 Pedor 20.04.1997 død 11 1

Stasjonær 0-4-0, 0-9-1 Nordvik, ukjent dødsårsak 20/9-97 1-2-16

0 = x 01.06.1996 Pensjonatet, Nordvik agr 4 Pingle 04.07.1996 død 1

stasjonær Ukjent dødsårsak 0-1-4

x = 40 02.06.1996 Gml. merkeskogen agr 2 Gurina x = 04 02.06.1996 Gml. merkeskogen agr 2 Gudleif 11.03.1997 kontr 1

Nordvik 0-9-8

4 = 0x 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim agr 3 Nimme 4 = x0 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim agr 3 Nidar 0 = 4x 02.06.1996 Nilsatre, Austrheim agr 3 Nils 18.02.2001 kontr 5 1 1

2

Sør,Nord 0-6-2, Tuo 1-0-0 1/6-97,sør 20/3-99, Tuo 9/7-00, sør 18/2-01

0 = x4 02.06.1996 Austrheim, gård agr 2 Laura 16.03.1997 kontr 12

Stasjonær 0-4-0, 0-9-14

x04 = - 02.06.1996 Austrheim, gård agr 2 Leif 04.05.1999 kontr 12 2 2

Stasjonær 0-4-1, 0-10-4, Skare 1-5-6, Sørevågen 1-7-20, 2-0-13 15/6-98, 4/5-99

x = 64 08.06.1997 Klopp, Hovland agr 1 Kloppkråka x = 46 14.06.1997 Nilsatre, Austrheim agr 1 Norvald 14.09.1997 død 1

0-3-0 funnet død Hovland, ukjent dødsårsak 14/9-97

4 = 6x 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik agr 3 Mutt 17.02.2000 kontr 3 1

Nordvikvågen Bakerijordet 18/10-98, Nordvik 17/2-00

6 = x4 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik agr 3 Munter 26.06.1998 død 1

0-0-24 funnet død ved reir ukjent årsak 26/6-98

6 = 4x 02.06.1998 Munkehagen, Nordvik agr 3 Mustafa 20.12.2000 død

1

Avaldsnes, Ka Skutt Avaldsnes, Karmøy, RO 20/12-00

4 = X6 04.06.1998 Nilsatre, Austrheim agr 3 Nasse-Nøff X6 =4 04.06.1998 Nilsatre, Austrheim øbn 3 Norunn 6X = 4 04.06.1998 Nilsatre, Austrheim agr 3 Nerd X4 =6 04.06.1998 Skare øbn 2 Slaur 17.10.1999 død 3 1

Skare Skare 22/1-99,5/3-99, Funnet død i plantning på Skare 1-4-11

4X = 6 04.06.1998 Skare øbn 2 Slubbert 03.10.1998 kontr 3

v/reir 64 = X 04.06.1998 Golo, Sørevågen hylle) øbn 2 Gunnar 16.09.2000 kontr

2 1

Skare Skare 16/4-00 1-10-10, 12/5-00 Klovning, Tuo 16/9-00 2år

46 = x 04.06.1998 Golo, Sørevågen hylle) øbn 2 Gunvald X64 = - 17.06.1998 Nordvik v/Dalanaustet øbn 1 Derrik 30.04.2000 kontr 1 5

Hovland 0-7-3 Hovland, 20/1-99, 1/11-99, Nordvik 17/2-00,hovl 11/3

X16 = - 01.06.1999 Skare øbn 2 Salte 04.05.2000 kontr 17

Skare Skare 3/10-99, 25/10-99, skare jan-feb-00, 8/3-00

X61 = - 01.06.1999 Skare agr 2 Sild 12.10.1999 kontr 1

Tuo Tuevågen 12/10-99

- = X16 01.06.1999 Bakerijordet, Nordvik øbn 2 Bakern 07.04.2003 kontr 8 1 2 4

Nordvik nordvik 1/11-99,14/2-00, skare 8/3-00, nordvik 10/3, Tuo 21/9, Skare 16/9-01, Seko 5/2-02, 11/9-02, 5/1-03

- = X61 01.06.1999 Bakerijordet, Nordvik agr 2 Bolla 01.04.2000 død 1

Funnet død Hovland, brukket vinge trolig død i 14-30 dgr. 0-9-0

1 = X6 04.06.1999 Klovning øbn 2 King 04.02.2003 kontr 1 1

1

Skare skare 24/4-00 0-10-17, Sørevågen 19/2-01, 4/2-03

1 = 6X 04.06.1999 Klovning øbn 2 Kong 16.04.2000 kontr 1

Skare Skare 16/4-00 0-10-10,

6=X1 15.06.1999 Siratun agr 1 Siratun-klatten

minstemann i kull a 2-3

x0 = 0 04.11.1999 Hjemmet, Skare agr 2k+ Erik 22.02.2007 kontr 26 50+ 50+ 50+ 10

Skare merket som X2k+ satt fast i fiskesen, 11/11-99, Hekkende Skare-00,-01, -02, -03, - 05, 06, 07

0 = 0X 12.03.2000 Hjemmet, Skare agr 2k+ Bukki 15.03.2000 kontr 2

X2k+ datt ned fra nattkvist Skare vl:26,5,n:1,8,t:5,8,

x40 = - 29.05.2000 Hovland agr 3 Hanna 4x0 = - 29.05.2000 Hovland agr 3 Høvdingen 40x =- 29.05.2000 Hovland agr 3 Hael - = 4x0 03.06.2000 Siratun agr 1 Sira-småen - = x04 29.05.2000 Munkehagen, Nordvik agr 3 Mathilde 30.03.2001 kontr 16

Nordvik Norvik 13.09.00 - mars01

- = x40 29.05.2000 Munkehagen, Nordvik agr 3 Mark - = x04 29.05.2000 Munkehagen, Nordvik agr 3 Mole 25.09.2003 kontr 19 50+ 50+ 2

Nordvik Nordvik 14.09.00 - nov01, NB 23/5-02 plukket av hvit ring -=4x, Nordvik 30/10-02

14x = - 07.06.2003 Tuo, Tuevågen agr 1 Turid 1x4 = - 07.06.2003 Nilsatre, Austrheim agr 2 Nebbet 05.02.2007 kontr 2 1 20 20

Siratun 080904, skare 050207

4x1 = - 07.06.2003 Nilsatre, Austrheim agr 2 Nalle

1

Siratun 080904

Codes 0 - white, 1 yellow, 4red, 6 green, x metal code ring - No ring on this leg code left leg = code right leg

red font is confirmed dead

Appendix 2 – Example on datacard of Utsira crows

DATAKORT: ”Kvit-vinge” RINGMERKET: NEI FARGEKODE: KJØNN/ALDER: ad hann STATUS: ukjent

Data fra kråkeprosjektet:

DRAKTBESKRIVELSE: difus nakke uten innhukk, kraftig streket og svakt innhukk i

medium smekke, mørk under gump

ANDRE KJENNETEGN: Tam helst i området sør for løe-løvlandshagen

ANNET/MERKNADER: Hvitt på 4-6 ytterste pp på høyre vinge, helt ytterste spiss og hvit

flekk på store dekker på venstre vinge

Bilder av ”Kvit-vinge”:

27.12.2002 ved Miljeteigs løe 16.01.2003 Nordvik