kom111 1 medier og samfunn kandidat-id: 5254...kom111 1 medier og samfunn page 3 av 21 man så...

KOM111 1 Medier og samfunn

Kandidat-ID: 5254

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status

1 KOM111 11/12-2015 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

3 Del 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

KOM111 1 Medier og samfunn

Emnekode KOM111Vurderingsform KOM111Starttidspunkt: 11.12.2015 09:00Sluttidspunkt: 11.12.2015 15:00Sensurfrist 201601080000

PDF opprettet 29.01.2016 14:09Opprettet av Kristina AndersenAntall sider 21Oppgaver inkludert JaSkriv ut automatisk rettede Ja

1

KOM 111 Skriftlig eksamen H15

1 OPPGAVE

KOM111 11/12-2015 ForsideEmnekode: KOM111Emnenavn:Medier og samfunnDato: 11. desember 2015Varighet: 6 timerTillatte hjelpemidler: Kalkulator.Merknader (les nøye!) :Denne eksamen har to deler som hver teller 50 % av karakteren. Begge deler av oppgaven måbestås for å få ståkarakter.I del 1 skal du besvare én av de to alternative oppgavene.I del 2 skal du besvare alle tre oppgavene.-----------------------------Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- oglæringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette.Besvarelsen vil være anonym.Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål?

JaNei

Kandidat-ID: 5254

KOM111 1 Medier og samfunn av 21

2 OPPGAVE

Del 1DEL 1: Besvar én av to følgende oppgaver (beregn ca. tre timers arbeid på denne)OPPGAVE 1:«Poenget er imidlertid at virkninger på hver enkelt av oss, på grupper og på samfunnet somhelhet, er avgjørende betinget av sosiale og kulturelle omstendigheter som for en stor del liggerutenfor mediene selv og utenfor den direkte tilegnelsen av medienes tekster, lyd og bilder. En måta det totale mediebildet og konsumet, samt en rekke sosiale, kulturelle og psykologiske forhold ibetraktning».(Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn, s. 51)Med utgangspunkt i dette sitatet fra Jostein Gripsrud (over), drøft hvilke faktorer som avgjør hvormye mediene påvirker oss. Trekk inn relevante teorier om mediepåvirkning og kom gjerne medeksempler.ELLEROPPGAVE 2:Gjør rede for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet.Drøft så hvordan du mener mediene i Norge vil utvikle seg i tiden framover, med bakgrunn iforelesninger og pensum om medieproduksjon og mediebruk i Norge.

Skriv ditt svar her...

BESVARELSE

Oppgave 2:

I denne oppgaven skal jeg først gjøre greie for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet for

deretter å drøfte hvordan jeg mener media i Norge vil utvikle seg fremover. Etter en kort utgreiing om

forhistorien vil jeg ta for meg utviklingen for de 4 basismediene; avis, radio, TV og internett

Forhistorie:Medier, den gang avisene, ble opprettet i en tid hvor kongelig enevelde og en politisk og kulturell elite

dominerte samfunnet. Strukturen var derfor autoritær i starten startet over hele Europa. Dette innebærer at

medier var et talerør for eliten i samfunnet og all form for opposisjon var forbudt.

Utover 1700-tallet ble man opptatt av ytringsfrihet og opplysning og mediestrukturen gikk da til den motsatte

ytterlighet og den ble liberal. Man mente at etterspørselen på markedet ville sørge for det nødvendige

mangfoldet. det mediet som publikum var interessert i, var også var det som ville overleve. Den liberale

mediestrukturen var også en reaksjon eller en løsrivelse fra den tiden med autoritær mediestruktur. Fra nå

skulle markedskreftene få råde.

Kandidat-ID: 5254


Man så forøvrig utover mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet at det liberale systemet ikke

fungerte på en måte som gjorde at demokrati og mangfold i media ble ivaretatt. Konkurransen førte til at det

ikke nødvendigvis var de avisene som tjente demokratiet best som overlevde.

Avis:Den første avisen i Norge var Norske Intelligentz-Seddler. Den ble opprettet i 1763. Dette var lenge etter at

avisene var innført i resten av Europa, men som følge av union med Danmark hadde det ikke vært behov for

en egen avis tidligere. Adresseavisen kom utover 1800-tallet og er den lengst nålevende avis i Norge.

Historien for norsk presse deles i 4 perioder:

Ekspansjon: Denne perioden varte fra 1860-årene og frem til 1915. Perioden var preget av etablering av

partipressen. Partiene trengte avisene for å spre sitt budskap til velgerne mens avisene fikk stoff fra

partikontorene. Denne partitilhørigheten skulle vise seg å prege hele den norske pressehistorie og fremdeles

kan man finne igjen partipolitiske grunnsyn i noen av dagens aviser.

Overgang: 1915-1940: Tilknytning til politiske partier fortsatte og spesielt for arbeiderbevegelsen og

bondepartiet.

Markedskonsentrasjon: 1940-1980: Etter krigen var det mange aviser som slet som følge av opplagsspiralen.

Under krigen ble mange aviser forbudt og de avisene som fortsatt var i salg skaffet seg fortrinn ved å etablere

seg som større og med flere annonsører. Dette hadde en forsterkende effekt ved at de som hadde høyt

opplag hadde enda større anledning til å få flere annonsører mens de som ikke hadde høyt opplag ikke fikk

tilsvarende mange annonsører. Bindingen til de politiske partiene ble gradvis svakere og forsvant mer og

mer i løpet av denne perioden. Samtidig førte konkurransen til at mange aviser måtte legges ned og antallet

aviser ble redusert.

Tilbakegang:1980/90-: fra 1980 tallet har avisopplagene gått ned. Blant annet som følge av at internett har

tatt over mange av tjenestene. Man kan nå lese oppdaterte nyheter døgnet rundt mens papiravisene har

deadline en gang i døgnet har avisene på nett deadline hele tiden. Det vil si at man får ferskere nyheter på

internett som gjør det mer attraktivt å hente nyheter derfra.

I dag er det 230 aviser i Norge. Strukturen er formet som en paraply hvor lokale, regionale og riksdekkende

aviser overlapper hverandre og gir alle i landet et godt og variert tilbud. Blant de riksdekkende avisene har

man en rekke meningsbærende aviser og egne aviser for næringslivet med økonomistoff.

Norge er et av de mest avislesende folk i verden og å opprettholde et variert avistilbud blir sett på som et

viktig ledd for demokratiet. Avisene er en viktig arena for å gi folk viktig informasjon om politiske og kulturelle

forhold slik at vi kan være infomert velgere som kan ta veloverveide standpunkt ved stortings- og

kommunevalg og i saker som angår landet vårt. For å sikre mangfold i avisbransjen ble det derfor innført

momsfritak for avisbransjen i Norge. I tillegg får noen meningsbærende aviser produksjonsstøtte.

Radio:NRK startet radiosendingene i Norge i 1933. Noen år før hadde 4 private selskaper fått konsesjon til å drive

radiokanal. Myndighetene så snart at mediet var et gunstig talerør for demokrati og kulturelt mangfold i tillegg

var det i begynnelsen mye kaos rundt eierrettigheter og forstyrrelser på de forskjellige frekvensene. Man

kunne få inn utenlandske kanaler, som for eksempel Radio Luxemburg, og tilbudet var på en ustrukturert

måte, internasjonalt. Norge adopterte derfor BBC-modellen fra Storbritannia, det vil si kringkastingsmodellen,

hvor Staten finansierte driften i form av lisensfinansiering. Det var et viktige prinsipp at Staten skulle eie

Kandidat-ID: 5254


virksomheten men ikke blande seg inn i innholdet slik at programinnholdet kunne være uavhengig. I

allmennkringkastingsprinsippet ligger forutsetninger om at alle stemmer skal bli hørt og at programtilbudet

skulle være variert og representere alle grupper i samfunnet.

Under krigen ble radioen forbudt i Norge men snakker man med besteforeldre fra krigens dager forstår man

hvor viktig den var for samholdet i det norske folk. Dette så man også på 50-tallet da radioen hadde sine

glansdager. Den samlet familiene til hyggestunder rundt radioapparatet som en primæraktivitet. På denne

tiden var det fortsatt et stasjonært apparat i motsetning til i dag hvor radiolytting har blitt individualisert og i

langt større grad en sekundæraktivitet.

I 1984 ble det åpnet opp for at lokalradiostasjoner kunne få starte opp. Uten reklamefinansiering ble det

mange idealister som drev kanalene og Medietilsynet fikk en travel tid med å følge med på hva som ble

sendt. Ofte usensurert og dårlig planlagte sendinger. I realiteten ble dette oppløsningen av monopolet.

På slutten av 80-tallet kom NRK med sin andre kanal, P2 og ikke lenge etter fikk P4 konsesjon som

reklamefinansiert radiokanal. Deretter kom P3 i 1992 og Radio Norge. Disse kanalene er de største norske

radiokanalene. Disse 5 radiokanalene utgjør de største kanalene i Norge. Radiotilbudet på Internett har

forøvrig ført til at radioen igjen har blitt globalisert slik den var da den startet og før FM-nettet ble innført men

mange benytter seg ikke av det.

TV:Det var mye politisk diskusjon om innføring av TV i Norge. Det ble endelig plitisk vedtatt på slutten av 50-

tallet og NRK startet opp i 1960. At det ble etter kringkastingsmodellen og lisensfinansiering var det lite

diskusjon om. I 1897 kunne mange ta inn TV3 via parabol. Kanalen ble sendt fra England og etter engelsk

lov og det ble mye diskusjon om blant annet alkoholreklame. I 1992 fikk TV2 konsesjon om å drive etter

kringkastingsmodellen.

I 1987 ble NRK gjort om til en stiftelse, noe som var viktig for å løse opp politiske bindinger, særlig til

Arbeiderpartiet. På folkemunne ble NRK ofte kalt for ARK før den tiden.

Internett:Som vi har sett hang Norge litt etter i utviklingen både hva gjaldt innføring av avis, radio og TV. Når det

gjelder internett var Norge tidlig på banen og et av de første landene som ble med i forskningen som skjedde

i universitetsmiljøene på 80-tallet for å knytte nettverkene sammen. På 90-tallet ble internett sluppet som et

fullkommersialisert nettverk, åpent for alle.

Strukturen i det norske mediesystemet i dag:På 90-tallet begynte store avishus å etablere seg med stor grad av vertikal integrasjon, dvs. at mange av

mediebedriftenes tjenster blir samlet under samme tak. Samme tendensen ser vi på eiersiden.

Etter mange oppkjøp er i dag norsk presse samlet under 3 eiere; Polaris media, Amedia og Schibsted.

Spesielt Schibsted har vært eier i en rekke andre medier men har i stor grad solgt seg ut igjen for å

konsentrere seg om avisbransjen. De er forøvrig eiere i en rekke utenlandske aviser også, blant annet i Øst-

Europa. Dette er mer et unntakstilfelle enn regelen da tendensen er at stadig flere multimediefortal med

vertikal integrasjon, dvs. flere forskjellige medietyper blir samlet i samme selskap.

Når det gjelder eierstrukturen for radio og TV er Norge, som store deler av Europa, såkalt duopol. Det vil si at

lisensfinansiert radio og TV konkurrerer med reklamefinansierte private selskaper. De største eierne for TV er

Staten som eier NRK 1, 2 og 3. TV2 som eier TV2, Kinnevik-gruppen som eier TV3.

Kandidat-ID: 5254


Drøft hvordan media vil utvikle seg fremover:En viktig faktor i medias utvikling videre, er hvorvidt lisensfinansieringen av NRK vil bli opprettholdt eller

ikke. Det har vært mye politiske stridigheter gjennom årene om hvordan kringkastingsmodellen bør se ut.

Høyresiden har tradisjonelt gått inn for liberalisering og avvikling mens mens venstresiden og arbeiderpartiet

holder igjen. Spørsmålet er hva som blir konsekvensene dersom lisensordningen blir avviklet og eventuelt

erstattet med subsidier over statsbudsjettet eller eventuelt over skatteseddelen. På den ene siden vil det

kunne åpne opp for økonomisk utjevning blant folk. Lisensavgiften er en stor utgiftspost for de som

tjener minst i befolkningen. På den andre siden vil en slik ordning føre til at størrelsen på tilskudd til

kringkastingskanalen vil avhenge av hvilket politiske parti som sitter med makten. Dette vil igjen føre til svært

usikker drift og fare for politiske bindinger som igjen rokker ved viktige allmennkringkastingsprinsipper om

uavhengighet og ytringsfrihet. Man ser i dag at reklame i form av sponsing av programmer både direkte og

indirekte også sniker seg inn i stadig større omfang hos NRK. Dersom denne tendensen fortsetter, noe jeg

tror den vil gjøre, vil integriteten til NRK som en allmennkringkastingskanal stå i fare. Dette vil kunne resultere

i at man i større og større grad ikke ser hensikten med å beholde dagens finansieringsordning

overhodet dersom kanalen fint kan klare seg med finansiering fra næringslivet slik de andre kanalene må.

Samtidig ser vi at konkurransen fører til at mediene blir mer og mer like hverandre og at lett

underholdningsstoff tar mer og mer over sendetiden. Debattprogrammer, dokumentarprogrammer og andre

viktige "smale" programmer som er med på å gjøre oss til opplyste mennesker vil stå i fare for å forsvinne fra

programtilbudet dersom NRK legges ned som en allmennkringkaster. Det kan derfor være at den politiske

viljen, i det minste inn i nær fremtid, vil se fordelen med å beholde dagens ordning.

En annen viktig utvikling av media i fremtiden er hvorvidt papiravisene vil bli opprettholdt eller ikke og hvilke

konsekvenser det får for innholdet og oss som publikum dersom de blir lagt ned. Det er ingen tvil om at

papiravisene har havnet i en svært uheldig spiral. Tendensen er klar. Opplagstallene går stadig nedover.

Avispresser blir lagt ned som igjen fører til at avisene på fraktes lenger fra trykkeri til forbruker og som igjen

fører til at deadline blir stadig skjøvet frem i tid. Konsekvenser blir at nyhetene er langt fra så ferske som dem

vi får på internett hvor deadline er hele tiden. Dette er en negativ spiral for papiravisene og spørsmålet er

kanskje ikke om, men når papiravisene har sett sine siste dager. På en måte er dette en naturlig utvikling

men hva vil det gjøre med informasjonstilfanget? Nyheter på internett er kanskje ferske, men ofte preget av

snuttifisering og hvis man ikke er bevisst kan man lett gå vill i sammenblandinger av nyheter, reklame,

innholdsmarkedsføring. Muligheten til å fordype seg i informative artikler blir vanskeligere, noe som igjen kan

skade demokratiet. Samtidig ser vi at internett har en flat struktur i forhold til papiravisene som er hirerakiske.

Dette gjør at demokratiet på mange måter ivaretas ved at alle kan komme med ytringer. Terskelen for å si sin

mening i debatter er lav. Det er en svært viktig og positiv side ved den digitale utviklingen.

Mediene er i dag i en børs og katedralproblemstilling. De har en viktig samfunnsoppgave samtidig som de

skal overleve i et marked. Mediebedrifter er også bedrifter. Varen som selges er unik og kostbar å fremstille.

Når den først er produsert gjelder det å få den frem til et så stort publikum som mulig. Er vi villige til å betale

for dette? Ønsker vi å stoppe utviklingen i kommersialisering og overgang fra at vi er samfunnsmedlemmer til

å være konsumenter hvor vi ser på medieprodukter ikke noe annet enn varer som selges på markedet eller

er dette en naturlig utvikling som ikke kan stoppes.

Kandidat-ID: 5254


3 OPPGAVE

Del 2Del 2: Besvar alle tre oppgavene (beregn ca. en times arbeid på hver) :OPPGAVE 3:Hva er de viktigste årsakene til at mediesystemer har utviklet seg forskjellig i ulike deler avverden? Trekk inn relevante eksempler.OPPGAVE 4:Vedlagt (til venstre) ser du et oppslag som ble publisert på nrk.no den 3. juli i år. Hva tenker du omdenne måten å bruke statistikk på? Begrunn svaret.OPPGAVE 5:Hva menes med konvergens når vi snakker om medier? Gjør rede for ulike typer konvergens.

Skriv ditt svar her...

BESVARELSE

Oppgave 3: I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for de viktigste årsakene til at mediesystem harutviklet seg forskjellig i ulike deler av verden og trekke inn relevante eksempler:Det er en helt klar sammenheng mellom hvordan et land styres og hvordan media er organisert. Dette kan vi

se på hvordan mediesystemer har utviklet seg i forskjellige deler av verden. Jeg har i denne oppgaven valgt

å ta utgangspunkt i inndelingen mellom liberal, sosialt ansvarlig og kommunistisk medieideologi for deretter å

se på hvordan mediestrukturer har utviklet seg de senere år og hvordan USA og Vesten har dominert denne.

Som nevnt i oppgave 2, del 1, var mediene organisert svært likt i starten og i utgangspunktet var det en

autoritær mediestruktur som en konsekens av at samfunnet var føydalt og styrt eneveldig av en mindretallig

maktelite. Bevissthet om prinsipper om ytringsfrihet og en demokratisering av samfunnet førte deretter til

liberalisering av mediestrukturen utover begynnelsen av 1900-tallet.

Denne strukturen ble beholdt av USA som er TV nasjon nr. 1 i verden. Noe av grunnen ligger kanskje i at

de fikk forsprang på Europa når det gjaldt lansering av TV-kanaler som følge av 2. verdenskrig. Egentlig var

både England og Tyskland tidlig på banen men utviklingen ble stoppet opp pga. krigen. I USA var det aldri

snakk om noe annet enn at TV-kanalene skulle være reklamefinansiert. Noe som speiler et langt mer

høyrevridd politisk samfunn enn Europa. Det ble sagt like etter 1. verdenskrig at "What the public need, is

what the public want". Det sier noe om at man aldri vurderte at media skulle ha en samfunnsfunksjon men

kun en underholdningsfunsjon. Publikum ble sett på som forbrukere i mediesammenheng.

I Europa hadde man sett konsekvensen av et liberalt mediesystem og Storbritannia, som var først på banen,

gikk tidlig inn for BBC-modellen, allmennkringkasting og støtteordninger til pressen for å sikre mangfold og

demokrati. Denne modellen ble adoptert til hele Europa og eksisterer i en moderert form også i dag.

I Sovjetunionen ble det et kommunistisk, statsstyrt mediesystem til publikums interesse men styrt og

kontrollert av staten. Denne strukturen var også en speiling av det kommunistiske samfunnets oppbygning og

Kandidat-ID: 5254


tenkemåte. Et kommunismens fall er Russland i dag preget av autoritær mediestruktur med sensur og i stor

grad forbud mot ytringer som motsier Putin og styring av landet.

Sensur og et autoritært mediesystem finner man også i Kina og mange u-land med diktatur og mangel på

demokrati. Selv om U-land er svært forskjellige både hva gjelder styresett og geografi, har de også en del

fellestrekk. Vi snakker her om Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mange av disse landene har høy analfabetisme,

lav dødelighet, dårlig utbygd infrastruktur, få journalister og en liten, rik, maktelite. Disse landene lider av

mediefattigdom og har på den måten havnet på hælene når det gjelder godt utviklede mediesystemer selv

om det nå er mye som skjer. Ikke minst er Internett med på å utjevne mange forskjeller.

Mange av disse landene har tidligere vært kolonier og da kolonimaktene trakk seg ut var landene fremdeles

ofte avhengige av kolonimakten på mange måter. På den måten har vestlig ideologi og kultur forblitt i landene

som en slags kulturimperialisme. Denne trenden har fortsatt ved at USA, som den største eksportør av TV-

programmer og TV-formater i stor grad selger sine medieprodukter til fattige utvklingsland. Dette er også en

måte å pådytte andre verdier, kulturer på andre land. Heldigvis er det unntak fra den massive påvirkningen

fra USA og Vesten i noen land. Både i Asia med Al Jazeerad og I Mellom-Amerika blir det produsert mer og

mer originalt stoff på eget språk som speiler egen kultur.

I dag ser man at Internett er med på å jevne ut forskjeller mellom landene på godt og vondt. Globalisering,

det vil si prosessen hvor varer, tjenester, personer, eierskap stadig krysser landegrenser, er tiltakende.

Verden har blitt mindre. I stadig større grad finner man nye fellesskap og identiteter på nettet, uavhengig av

hvor man bor og hvilket mediesystem som dominerer. Selv om noen land forsøker å sensurere Internett og

har lykkes til en viss grad, ser man at Internett har et demokratisk globalt potensial som kan virke utjevnende

på de forskjellige mediesystemene.

Oppgave 4:"Fire dødsulykker og seks omkomne. Aldri har juli startet verre siden registreringen startet i 1977". Allerede i

innledningen av denne artikkelen forstår man at man her opererer med statistikk av mangelfull karakter. Hvis

man skulle hatt en reell sammenligning med 1977, måtte man vite hva man sammenlignet med, hvor mange

biler på veiene og hvor mange mennesker i hver bil.

I statistikken har det blitt målt antall dødsulykker i tidsrommet fra 1. juli til 3. juli klokken 12. Herunder også

antall omkomne i hver ulykke.

Jeg finner 3 variabler: "År", "dødsulykker", "omkomne"

Populasjonen eller utvalgte sies det ikke noe om. Egentlig er populasjonen alle mennesker som har sittet i

biler som har vært på veiene i det gitte tidsrom.

Det første jeg reagerer på er at det ikke sies noe om størrelsen på utvalget. Hvor mange biler var det totalt på

veiene i nevnte tidsrom de forskjellige årene og hvor mange mennesker er involvert? Man nå anta at antall

biler på veiene helt tilbake til 1979 har endret seg ganske dramatisk. Samtidig har nok også veistandarden

endret seg. Uten å kjenne til utvalget blir det helt umulig å forholde seg til slike tall. De sier ingen ting. Hvis vi

hadde kjent til antall biler og mennesker på veiene i gitt tidsrom ville vi kunne ha prosentuert variablene og

sett på den reelle utviklingen i antall dødsulykker. Jeg ser også problemer med å hente utvalg over så mange

år. Den metoden jeg kjenner til er trendundersøkelsen hvor undersøkelsen pågår ved gitte tidsrom over flere

år men jeg kan ikke få den til å stemme her.

Kandidat-ID: 5254


En annen ting som slår meg er at med så lave tall for dødsulykker er det heller ikke troverdig å si noe om

utviklingstrekkene. Tallmaterialet må være mye større for at man skal kunne trekke slutninger.

Tidsrommet som tallene er hentet fra også fører til skjevhet i et evt. representativt utvalg. Biltrafikken og ikke

minst mønsteret i biltrafikken varierer mye ut ifra om det er helg eller ukedag og dette tar ikke denne

statistikken hensyn til. Helle ikke om aktuelle tidsrom faktisk er begynnelsen på ferien hvert år.

Etter min mening kan man ikke generalisere disse tallene, dvs. trekke slutninger fra dem.

Både validitet, dvs. troverdigheten og reabilitet, dvs. påliteligheten i statistikken er så lav at den etter min

mening ikke er gyldig.

Oppgave 5:I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hva som menes med konvergens når det snakkes om medier og

også redegjøre for ulike typer konvergens.

Konvergens i mediesammenheng handler om hvordan det skjer en sammensmelting av tele-, data- og

mediesektoren. Utviklingen skjer i stor grad parallellt med den generelle tekniske utviklingen i samfunnet.

Konvergens har store konsekvenser både for hvordan medieprodusentene jobber, hvordan budskapene

formidles og for hvordan publikum tar i mot budskap fra media.

I mediehusene og blant journalistene ser man at konvergens fører til store endringer i arbeidssituasjonen.

Journalistene som tidligere var spesialisert innen et spesifikt fag må nå multitaske i langt større grad. Ofte ser

man at journalisten er både fotograf og intervjuer. Mediestoff blir også benyttet i forskjellige kanaler ved å

enkelt redigeres til å kunne benyttes både i papiravis, som radiostoff og som nettreportasje. På den måten

blir det redaksjonelle stoffet utnyttet i flere kanaler.

Terminalkonvergens: Mobiltelefonen begynte å bli "smart" i 2004 og utviklingen fra den gang har vært enorm.

I dag kan man si at telefonen vår er den ultimate konvergerte verktøy. Den har blitt en tjenesteplattform som

håndterer nærmest alle formater og i enheten er både telefunksjonen, dvs. muligheten for å ringe, lese

nyheter og sjekke e-post. Tjenester som man for få år siden trengte flere forskjellige redskap og plattformer til

for å kunne utføre. Ulike andre terminaler som nettbrett og pc blir også i større grad konvergert til å håndtere

flere tjenester enn før.

Når det er snakk om nettverkskonvergens handler det om at stadig flere formater kan gå gjennom samme

kabler. Dette henger sammen med digitalisering av bakkenettet og at både telefoni og datatrafikk kan benytte

samme kabler.

Globaliseringen er både en årsak til og et resultat av konvergensen som skjer i mediesammenheng.

Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side.

Kandidat-ID: 5254


Kandidat-ID: 5254


kom111 1 medier og samfunn kandidat-id: 5254...kom111 1 medier og samfunn page 3 av 21 man så...

Documents