• HISTORIKERNE MÅ UT av sin nasjonale selvopptatthet SIDE 3

• HIJAB OG TECHNO SIDE 4

• STATSRÅDER mister makt SIDE 11

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR. 3. 2002

KLARTEKST

«– Poenget med terapi er å gjøre detraumatiske hendelsene til erfaringersom er tilbakelagt. De må bli minner.Først da kan de bearbeides, og detviktige sorgarbeidet kan begynne.»

PORTRETTET: Sverre Varvin

Foto: Morten Brakestad

Nr. 3. 2002 – 3. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Arne MagnusRedaktør: Vibeke Feldberg

I redaksjonen: Hege Ramseng, Mari Bjørkeng og Kristin Helstad

Design og layout: Gazette as

Adresse:Universitetsforlaget, Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01E-post: klartekst@universitetsforlaget. nowww. universitetsforlaget. no

Det norske utdanningssamfunnet står overformange store utfordringer. Nye læringsprosesser,tiltagende behov for tverrfaglighet og kompe-tansereformer er noen av dem. Etter min opp-fatning blir imidlertid disse utfordringene små iforhold til de utfordringene som tiltagendemigrasjons- og mobilitetsprosesser medfører.Det er et faktum at Norge i løpet av få år endresfra å være et kulturelt homogent samfunn til åbli heterogent og multikulturelt.

I løpet av de siste årene har norske akademiskeforlag gitt ut en rekke bøker med det flerkultu-relle som tema. Antallet problemstillinger somer trukket inn i debatten, har økt i takt medmigrasjonsprosessenes omfang og kompleksitet.Et fellestrekk ved store deler av den litteraturensom er gitt ut hittil, er at den har hatt et makro-perspektiv, og at den tematisk har kretset rundtkulturelle minoriteters møte med det tradisjo-nelt norske. Nylig utkomne og kommendebøker fra oss i Universitetsforlaget vil bidra medviktige supplementer til dette perspektivet.

En problemstilling som bør få mye oppmerk-somhet, er hvordan det er å vokse opp somnorsk, men ha en annen religiøs og kulturellbakgrunn enn flertallet. Sissel Østbergs kom-mende bok om norsk-pakistansk ungdom iOslo bringer ny og viktig innsikt. Hun gir oss etnært og mangfoldig bilde av de utfordringenedet medfører å være en bærer av ukjente og tildels fremmedartete holdninger uansett om duer i ditt hjemme- eller utemiljø. Samtidig viserhun hvordan denne ungdommen ivaretar detbeste fra flere kulturer. Derfor er de en viktig ognødvendig ressurs i det framtidige Norge.

I dag er det mellom 10 000 og 12 000 tortur-ofre blant de innvandrerne i Norge som harfluktbakgrunn. For at disse menneskene igjenskal kunne leve et fritt og fullverdig liv krevesdet at de blir mottatt med empati og kunnskap.I første omgang kunnskap om de mentale og

sosiale prosessene som flukt og eksil innebærer.Denne innsikten vil Sverre Varvins kommendebok gi. Den vil for de fleste av oss være en dør-åpner til ukjente rom i menneskesinnet pregetav påførte lidelser, traumer og sorg. Samtidighar den et optimistisk budskap da den viser atdet faktisk er mulig å legge selv slike opple-velser bak seg.

Felles for Østbergs og Varvins bokprosjekter er atde baseres på nylig avlagte doktorgrader. Imidler-tid er de noe betydelig mer enn direkte gjen-givelser av forskerarbeid. Det skyldes at deaktuelle forfatterne har vilje og evne til å gå ut avforskerrollen og inn i formidlerens. Det å formidleer i seg selv en krevende oppgave som fordrer enviss distanse til egen forskning. Det er bare påden måten man evner å sette seg inn i leserensperspektiv, noe som er en forutsetning for enhversom har som målsetting å bedrive god formidling.

Jeg tror det er viktig at våre fremste forskere blirgitt muligheten til også å bedrive denne typevirksomhet. Deres entusiasme for eget forsk-ningsfelt og deres oversikt over andres gjør demofte bedre egnet enn profesjonelle formidlere.

God fagformidling krever imidlertid ressurser. Vii Universitetsforlaget vil gjøre det vi kan for åbidra og legge forholdene til rette. Vår erfaring erat et nært samarbeid mellom forfatter og forlager en forutsetning for at denne viktige litteratu-ren skal nå ut til studenter ogandre interesserte lesere. Bare pådenne måten kan vi gi leserne deninnsikten de trenger for å møte enny, spennende og utfordrende vir-kelighet. Historien er full avskremmende eksempler på hvasom skjer om vi ikke lykkes meddenne utfordringen.

Redaksjonelt

2 Klartekst / 3. 02

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN /NR. 3. 2002

KLARTEKST

Nye utfordringer

– Historieforskningen i Norge har i altfor liten grad tatt inn over seg

den nye verden vi lever i. I globaliseringens tid er den i altfor stor

grad innelåst i trange nasjonale tolkningshorisonter. Dermed kan

den ikke godt nok ivareta fagets viktigste funksjon, å forstå sam-

tiden bedre. Det mener Odd-Bjørn Fure, ny redaktør i Historisk

Tidsskrift.

Dr.philos. Odd-Bjørn Fure (60) har klare visjoner for Norges eldste viten-skapelige tidsskrift: Forskere som analyserer Norge i et internasjonalt per-spektiv, skal få mye spalteplass, helhetlige synteser prioriteres, framtredendeinternasjonale historikere tilknyttes redaksjonsrådet.

– De siste tiårene har verden gått gjennom enorme endringsprosesser,økonomisk, politisk og sosialt. Nasjonalstatenes konsolideringsprosesser erfullførte, og overnasjonale integrasjonsprosesser dominerer. Da nytter detikke å låse seg fast i et nasjonalt perspektiv. Hvis historikerne skal makte ågjøre samfunnet bedre rustet til å forstå samtiden, kan de ikke lenger over-late den nære fortid til samfunnsforskere, slår Fure fast.

SEG SELV NOK

Han mener orienteringen mot internasjonale horisonter egentlig er entilbakevending til historiefagets utgangspunkt her i landet.

– På den tiden Historisk Tidsskrift ble etablert, i 1871, var det en selvfølgeat norske historikere dro utenlands i lengre perioder. Det var først i sluttenav mellomkrigstiden at norske historikere trakk seg tilbake og ble seg selv ogsitt land nok, sier Fure.

– Det var ingen ringere enn Andreas Holmsen og Jens Arup Seip sommarkerte starten på den store tilbaketrekningen. Seips framstilling av norskhistorie var i stor grad avgrenset til et lukket nasjonalt rom, mener Fure.

ETT ÅR

Den nye redaktøren lover at leserne vil merke reorienteringen i løpet av ett år.– Vi akter ikke å være en postkasseredaksjon, der vi velger ut «best-of»-

artikler som kommer inn til redaksjonen. Et sentralt middel for den nyeredaksjonen er satsingen på review-artikler, det vil si meget grundiggjennomarbeidede temaartikler, med en ramme på ett års arbeid. Når vi girforskere oppdrag, får vi bedre muligheter til å påvirke tidsskriftets profil.

En review-artikkel kan for eksempel ha tittelen: «Hvorfor er de arabiskelandene preget av en samfunnsstrukturell tilbakeståenhet? Og hvorfor er til-bakeståenheten like stor i steinrike arabiske land som i fattige?»

OVERLEVELSE

– Hvorfor mener du denne nyorienteringen handler om historiefagets overlevelse?– Det spesielle med historiefaget er dets rolle i nasjonsbyggingen gjennom

200 år i Europa. Faget ble en integrert del av nasjonalstatenes konsolide-ringsprosess. Når denne prosessen er fullført, og globalisering, internasjona-le regimer og overnasjonale institusjoner utgjør dominerende utvikling-strekk, er det klart at dette må få følger for historiefaget.

Fure mener han har historikerkollegene med seg når han vil utvide tids-skriftets horisont.

– Siden 1980-tallet har det vært klare tendenser til internasjonalisering av

norsk historieforskning, spesielt blant yngre forskere. Det er denne tenden-sen Historisk Tidsskrift skal styrke.

SVARTEDAUDEN

– Betyr dette slutten for Svartedauden, Lagabøter og Håvamål i Historisk Tids-skrift?

– På ingen måte. Men norsk historie skal i langt større grad plasseres i etrelasjonelt og komparativt perspektiv. Etter krigen har dyptloddende nær-analyser av meget begrensede problemfelter dominert. Dette har vært viktigfor fagets utvikling, men det har gått på bekostning av helhetstenkningen.Næranalyser og mer sammenfattende synteser bør utfylle hverandre i størregrad enn tidligere.

Dette mener redaktøren som i august i år også ble den første forsknings-direktøren i det nyopprettede Holocaustsenteret i Oslo. Også her ser Odd-Bjørn Fure vel så mye framover som bakover.

KATASTROFENE

– Holocaustsenteret skal være et vitalt forskningssenter på høyt internasjo-nalt nivå. Vi vil samarbeide med verdens beste forskere på sine felt. Historiensstore katastrofer skal identifiseres og analyseres. Vi skal også ta stilling nårfundamentale menneskerettigheter er truet, og når vi aner at kursen går ikatastrofal retning. Ett eksempel er Midtøsten-konflikten. Sterke krefter påbegge sider har fordrivelse som strategi. Det har alltid vært en uklar grensemellom fordrivelse og massakre.

– Nå høres du ut som en politiker.– Nei, jeg er ingen politiker. Men vi skal våge å si ifra når fundamentale

sivilisatoriske verdier er truet. Historikere har her en viktig ballast fra studierav tidligere katastrofer. Jeg vet at vi går inn i et minefelt. Her har norskeakademikere liten erfaring, det blir utfordrende.

– Er det en historikers oppgave å beskjeftige seg med samtiden?Selvsagt. En historiker som ikke er opptatt av samtiden og framtiden, vil

ikke kunne si noe vesentlig om fortiden.

3Klartekst / 3. 02

Tidsskrift-. Ny redaktør i Historisk tidsskrift:

Historikerne må ut av sin nasjonale selvopptatthetTEKST: JAN ERLEND LEINE / FOTO: UNIVERSITETET I BERGEN

Hijab og technoBildet av norsk-pakistanske ungdommer som

slites mellom to kulturer, må modereres.

De unge utvikler en høy grad av flerkultu-

rell kompetanse, mener Sissel Østberg.

I husets eneste rom med aircondition sover kvin-nene og barna i den pakistanske storfamilien. Idobbeltsenga ligger Sissel Østberg og småsnakkermed familiens norsk-pakistanske medlem. Desnakker om hvilke gaver de skal kjøpe med hjem,og hvordan det er å oppleve livet i sin pakistanskestorfamilie etter å ha vokst opp i Norge, om det åbåde være et familiemedlem og en fremmed.

Sissel Østberg, førsteamanuensis ved Høyskoleni Oslo, har forsket på hvordan det er å vokse oppsom ung muslim i Norge. Gjennom flere år harhun fulgt 14 norsk-pakistanske ungdommer ihverdagen, deltatt ved høytider og vært med påsommerferie til Pakistan.

– De unge utvikler en høy grad av flerkulturellkompetanse. Bildet av norsk-pakistansk ungdomsom slites mellom kulturer, må modereres. Dehåndterer en mangfoldig identitet der de velgerdet beste fra ulike kulturer, mener hun.

RELIGION OG ETNISITET

Østberg har fokusert på islams rolle i ungesidentitetsarbeid.

– I oppveksten oppleves islam som en selvfølge.Men i ungdommen blir religionen plutselig enpersonlig sak. Noen jenter begynner å gå medhijab for å gi uttrykk for identitet og en stolthetover å være muslim.

Etter hvert som de blir eldre, blir de også merbevisste på forskjellen mellom religion og etni-sitet. De ser at det er mulig å være muslim uten ågodta arrangerte ekteskap og pakistanske klær.

– Mange av jentene velger å gå med skaut for å

vise religiøs tilknytning. Samtidig er de først ogfremst ungdom med interesser for film og musikk.De går igjennom de samme sosiale prosesseneknyttet til det å bli voksen som andre norskeungdommer. Jeg ønsker å skape en større for-ståelse for variasjonene og alminneliggjøre ungemuslimer. «Jeg går med hijab og hører på techno,»sa en av jentene som svar på hva som var denstørste forandringen i hennes liv. Jeg synes detillustrerer dobbeltheten hos unge, modernemuslimer. En dobbelthet som må respekteres.

– Hvordan oppleves det å leve med alle for-dommene mot islam?

– De opplever en fiendlighet mot islam. Barnafår slengbemerkninger om temaer det er lett å til-skrive religionen. De føler seg til stadighet tråkketpå av storsamfunnet, noe som kan føre til at devender storsamfunnet ryggen. Jeg er oppgitt overuvitenheten, sier Østberg.

Mange unge muslimer er bekymret for fram-tiden. De føler ansvar for å lære barna sine omreligionen sin. En av dem sa: «Hva vil skje hvis vi ikke kan lære neste generasjon om vår egenreligion?»

MODERNE EKTESKAP

En gutt sender tekstmeldinger til en jente. Dekjenner ikke hverandre ennå, men begge erinneforstått med at sms-ene skal ende i ekteskap.

– Alle jeg har snakket med, er for arrangerteekteskap. Men de tar det som en selvfølge at for-eldrene tar dem med på råd, og at de skal få væremed å bestemme, sier Østberg.

Det finnes moderne former for arrangerteekteskap. For en av jentene Østberg har snakketmed, var det venninnen som tok initiativet over-for foreldrene hennes. Hun visste hvilken guttden kommende bruden likte. De får ikke treffehverandre, men blir kjent gjennom e-post ogsms. En av guttene er lovet bort til en jente iPakistan. De chatter ivrig med hverandre påInternett.

– Hvordan opplever du den offentlige debat-tens fokus på tvangsekteskap?

– Framstillingen av tvangsekteskap er ofte feil.Det er viktig å skille mellom arrangerte ekteskapog tvangsekteskap. Det er riktignok glidendeoverganger mellom sosialt press og tvang, menlivet i en storfamilie handler hele veien om for-handlinger. Det passer dårlig med vårt individua-liserte samfunn, men jeg er opptatt av at det ervariasjoner.

Boka med arbeidstittel Religion og hverdags-liv blant muslimer i Norge er planlagt utgitt ifebruar–03.

4 Klartekst / 3.02

Global reiseguide Informasjonsteknologien,underholdningskulturen,verdenshandelen og miljø-problemene overskrideralle grenser vi har kon-struert. Vi har globale til-bud, og vi har globaleproblemer.

– En liten gruppehar retten til å reise overhele verden. Men en stor gruppe er avskåretfra det, sier Knud Vilby.

Den globale reisen er en reiseguide for allesom ønsker en innføring i globale forhold. Denhandler om den akselererende utviklingen motinternasjonalisering og etter hvert globaliseringi perioden fra andre verdenskrig til i dag.

– Den er et forsøk på å forklare hvordanglobaliseringen påvirker utviklingsspørsmål,teknologi, kultur, handel, helse og utdanning,sier Knud Vilby.

Knud Vilby er journalist og forfatter medmiljø- og utviklingsproblemer som spesialfelt.I Danmark er han en kjent figur som blantannet formann i den danske forfatterforeningenog tidligere sjefredaktør i Informationen. INorge har Den globale reisen akkurat kommetut i revidert utgave.

Tekst: Mari Bjørkeng

En serbisk historie?To norske historikere kommer nå til å spille enviktig rolle i arbeidet med å få historiefaget iJugoslavia på et nytt spor. Knut Kjeldstadlisbok Fortida er ikke hva den engang var og Fagetom fortiden av Jan Bjarne Bøe vil begge nå blioversatt til serbisk og utgitt i Jugoslavia. Deter Ljubisa Rajic som skal oversette dem, oghan håper de vil være med på å danne grunn-laget for et historiefag uten storserbiske sky-lapper. Rajic har tidligere oversatt BjørnarOlsens bok «Fra ting til tekst» for arkeologi-studiet i et land der også arkeologien er blitttatt til inntekt for dagens serbiske supernasjo-nalisme.

– Muslimsk ungdom er først og fremst ungdom, sier

Sissel Østberg.

Aktuelt !TEKST: MARI BJØRKENG

Veien til et nytt språk går fra det kjente til

det ukjente.

Shaza har minoritetsbakgrunn, og Kristian haratferdsvansker. Begge har behov for tilpassetopplæring. Forfatterne følger Shaza og Kristian iskoletimer og i friminutt.

– Disse er de to store gruppene som trenger til-passet opplæring, sier Jon-Håkon Schultz. Sam-men med An-Magritt Hauge og Harald Støre harhan skrevet Ingen ut av rekka går. Tilpasset opplæringfor Shaza og Kristian.

For Shaza oppstår problemene når språk-problemer gjør at hun ikke greier å følge med påskolen.

– Vi følger læreren i kartleggingsarbeidet og igjennomgangen av lover og forskrifter om to-språklig opplæring. Forskriftene sier at alle ele-ver med minoritetsbakgrunn har rett på tilpassetopplæring gjennom tospråklig opplæring. Denbestår av tre ulike tiltak: Morsmålsopplæring,tospråklig fagopplæring som gir eleven en ekstra

forklaring på morsmålet, og særskilt norskopp-læring, som er norskopplæring gitt etter egenfagplan, forteller Schultz.

– Får Shaza den oppfølgingen hun har krav på?– Forskriftene er ikke godt nok implementert,

og mange får ikke den undervisningen de harkrav på. Ved noen skoler kan det virke nestenumulig fordi det er så mange språkgrupper. Menved å gi tospråklig opplæring til de største grup-pene er man i hvert fall et stykke på vei.

Er det ikke først og fremst norsk man skal lærei den norske skolen? spør mange seg. IfølgeSchultz er tospråklig opplæring tuftet på årelangforskning som viser at veien til ny kunnskap gårfra det kjente til det ukjente.

– Her er det morsmålet som er kjent. Derforgår vi veien om morsmålet slik at eleven kanbruke sitt eget språk som et redskap for å lærenorsk. Det er viktig å merke seg at den tospråk-lige opplæringen kun er et middel for å nå måletom at alle lærer norsk på en mest mulig effektivog god måte.

Tospråklig opplæring for Shaza

5Klartekst / 3.02

Aktuelle bøker

Det står ikke så dårlig til med barns

leseferdigheter som avisoverskriftene sier.

Men når elevene har blitt teknisk gode

lesere, begynner leseopplæring nummer to.

– Hva er den andre leseopplæringen?– Den første dreier seg om å lære å lese bok-

staver og trekke sammen ord, å forstå selvegrunnprinsippene i skrift og vitsen med å lese.Men det er mye mer å lære etter det. Elevene målære å lese for ulike formål i ulike sjangrer ogulike medier. En fullt utviklet lesekompetansehar mange sider. Blant annet å lese for å lære,opplevelser og å kunne tolke ulike tegnsystemsom skjønnlitteratur, TV, data og bilder, sier EliseSeip Tønnessen, en av redaktørene av Den andreleseopplæringa. Utvikling av lesekompetanse hosbarn og unge. Agnes-Margrethe Bjorvand er med-redaktør, og begge er ansatt ved Høgkolen iAgder. Boka skal hjelpe lærere til å utdannebedre lesere.

– Dere opererer med et ganske bredt tekstbegrep? – Ja, alt som har som hovedhensikt å formidle

mening.

En god lesekompetanse er en kilde til opp-levelser og en viktig forutsetning for læring.

– Hvordan står det til med lesekompetansen hosbarn?

– Norske ungdommer ligger midt på treet iOECD-sammenheng. Det er ingenting som tyderpå at de leser dårligere enn for ti år siden. Men enforskjell er at jentene leser mye bedre enn guttene,eller at guttene har blitt dårligere, sier artikkelfor-fatter Astrid Roe, forsker ved Institutt for lærerut-danning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo.

– Hvordan skal vi få guttene til å lese mer? – Det er jo 1000-kroner spørsmålet. Man må

finne fram til litteratur som de liker. Det er særliggutter som har kastet seg over Harry Potter ogfantasy-bølgen. Det tyder på at guttene har blittmer interessert i å lese. Det blir spennende å sehva resultatene av neste undersøkelse, våren2003, viser.

Jo mer man leser, desto bedre leser blir man.Men det finnes jo så mye annet morsomt å gjøreetter skoletid.

– Hvordan får man barn til å forstå at lesing ikkebare er et slit forbundet med lekser?

– Glade lesere blir gode lesere som igjen blirglade lesere. Det er en god sirkel som læreren måhjelpe elevene inn i. Ved å lese mer belønnesman med gode leseopplevelser, oppmuntrerSeip Tønnessen.

Tekst søker god leser

!TEKST: MARI BJØRKENG

TEKST: MARI BJØRKENG

* For å yte sitt beste trenger man en god trener.Morten Emil Berg hjelper ledere til å bli coacher.

– Hei. Jeg vil gjerne snakke litt med deg omden nye boka Coaching …

– Jeg kan godt sende deg litt informasjon først.Hvis du kan tenke deg det altså?

Pling. Fire sider ligger i innboksen. En inn-føring i coaching og i Morten Emil Berg, coachog amanuensis ved Handelshøyskolen BI. Sånnble jeg coachet inn i ledelsesteorien.

Samtalepartner, veileder, trener og lagleder erdet nærmeste vi kommer med norske ord. Uan-sett handler det om å hjelpe mennesker til åovervinne barrierer og realisere mål. Mennesketgreier ikke å utvikle hele sitt potensial alene.Coachen stiller spørsmål, antyder gode valg,oppfordrer til handling og gir tibakemeldinger.Hun gir ikke konkrete råd, men hjelper sin«elev» til å hjelpe seg selv.

– Det beste bidrag en lærer kan gi til sine elever,er å hjelpe dem til å bli sine egne lærere, sier Berg.

Omtrent som jeg nå har lært meg en del omcoaching.

Morten Emil Berg jobber med ledelsespedago-gikk. Hensikten er å hjelpe ledere, team og orga-nisasjoner til å lykkes. Som idrettsmann har hanhatt mange trenere. Men idrettscoaching brukervirkemidler som gulrot og pisk. Det finnes ogsålivscoacher, som hjelper en til å tenke over sinegen situasjon. I Coaching. Å hjelpe ledere og med-arbeidere til å lykkes, konsentrerer Berg seg hoved-sakelig om ledercoaching.

– Hvilke ferdigheter bør en god ledercoach ha?– Det vi kaller coaching-kvaliteter. I første rekke

å være god til å kommunisere, ha emosjonell intel-ligens og evne til empowerment og superledelse.

– Kan du forklare?– Empowerment innebærer å hjelpe medarbei-

dere til å ha tro på det de gjør, utvikle kompe-tanse til å løse oppgaver, føle frihet til å velge ogha makt slik at de kan påvirke organisasjonensresultater. Superledelse er å lede medarbeidere

til å lede seg selv. Her er det en sentral utfordringå utvikle medarbeidernes kognitive ledelse, hvor-dan de styrer tankene sine. Shakespeare hevderjo at mennesket gjennom sine tanker kan gjørehimmelen til et helvete og helvete til en himmel.

Til alle tider har mennesker hatt læremestre.Hvorfor er coaching aktuelt nå?

– Medarbeidere får stadig høyere kompetanseog krever selvstendig ansvar og frihet. Bedriftermøter sterkere konkurranse og bør bli mer flek-sible og læringsorienterte. Det krever en ny formfor ledelse. Vi må bevege oss fra den tradisjonelle«ordre–kontroll-ledelse» til coaching.

– Er alle like lette å coache?– Mennesker kan deles i to grupper: De som er

indre styrt, og de som er ytre styrt. De som er indrestyrt, tar et personlig ansvar, og de som er ytrestyrt, skylder på omgivelsene. Det er stort settlettere å coache de som er indre styrt.

Berg hevder at det finnes nærmere 10 000 ulike

teorier innen ledelse. Blant dem finner vi foreksempel «Managing by wandering around-teorien».

– Kommer coaching til å føye seg til rekken avdøgnfluer?

– Det kan skje. Men god coaching gir en hel-hetsmodell og kan hjelpe mennesket med å leveet godt liv, både på jobben og privat.

– Er du coach for noen?– Ja, for et team på fem kvinnelige toppledere

i en offentlig organisasjon. – Har du en selv?– Eh ... kona. Det blir jo ikke helt faglig riktig.

Men jo, hun er coachen min. Hun er dyktig til ågi klare tilbakemeldinger som ikke er truende,slik at jeg slipper å komme i forsvarsposisjon. Ogforhåpentligvis lærer jeg av det.

Tekst: Mari Bjørkeng

Ill.: Elisabeth Ramfjord

En god trener

6 Klartekst / 3.02

Har verden nok vann?* Knapphet på vann er i ferd med å begrensemenneskenes velferd og velstand. Det skyldesbåde forurensning og ujevn fordeling. I dag har300 millioner mennesker i 26 land lite vann.World Water Council anslår at i 2050 vil to tre-deler av jordas befolkning i 66 land kunnekomme til å oppleve tilsvarende vannknapphetom ikke ekstra tiltak settes inn.

Spørsmålet om verden har nok vann, kanbesvares med et «ja, hvis …» og et «nei, hvis…», ifølge Arne Tollan i boka Vannressurser:

«Nei, vi har ikke nok» hvis både befolknings-økningen blir så stor som prognosen sier, og viikke foretar alvorlige, kanskje dramatiskeendringer i forbruk og forurensningspraksis.

«Ja, vi har nok» hvis forbruk og forurensningkommer under bedre kontroll.

Hjelpemidlene for å nå dit må være mange:data og overvåkning, utdannelse og forskning,lovgivning og økonomiske virkemidler, teknolo-gi og forvaltning. Samt god vilje.

Arne Tollan er seniorrådgiver i NVE. I Vann-

ressurser gir han ennaturvitenskapelig inn-føring i temaet vannog prosessene i van-nets kretsløp, og dis-kuterer forvaltning avmiljø og ressurser i lysav norske og inter-nasjonale vannproble-mer.

Tekst: Mari Bjørkeng

Nyheter*

* Kari Martinsen er en av nestorene i norsksykepleie. Nå kommer de tre viktigste bøkenehennes i nye utgaver. I nye kapitler intervjuesMartinsen om sin innflytelse på sykepleiedebat-ten.

Gjennom dialoger med sykepleieforsker KariEriksson utforsker Martinsen forholdet mellomfilosofi og vitenskap og deres forhold til denpraktiske sykepleien i Fenomenologi og omsorg.Tre dialoger.

I Fra Marx til Løgstrup. Om etikk og sanselighet isykepleien tar hun et oppgjør med tenkningen

«Individet i sentrum». Hun spenner fra sam-funnskritikk til den danske filosof K.E.Løgstrupsfokusering på relasjoner, muligheter og håp.Samtidig reiser den grunnleggende kritikk avakademisk hovmod og vitenskapeliggjøring avhelsefagene.

Omsorg, sykepleie og medisin. Historisk-filosofiskeessays er en samling av Martinsens tidligste ogmest sentrale artikler om sykepleiehistorie,omsorgsfilosofi og medisinhistorie. Hun forsø-ker å klargjøre hva omsorg er og å få frem degrunnleggende verdiene omsorg bygger på.

Nestor i sykepleie

7Klartekst / 3.02

Nyheter*

Helseregisterloven* Lov om helseregistre og behandling av helse-opplysninger trådte i kraft den 1. januar 2002.Veien fram til den vedtatte loven har vært langog omstendelig. Arbeidet pågikk i nesten 20 år,og det ble nedsatt en rekke forskjellige arbeids-grupper og utvalg som vurderte ulike sider iforbindelse med bruk av helseopplysninger iNorge.

Loven skal bidra til å gi informasjon og kunn-skap om befolkningens helseforhold, årsaker tilnedsatt helse og utvikling av sykdom, samtidigsom den skal sikre et sterkt personvern ved athelseopplysninger blir behandlet i samsvar medgrunnleggende personvernprinsipper.

Helseopplysninger er sensitive opplysningerfor pasienten og er gjennomgående avgitt tilhelsepersonell under den forutsetning at ved-kommende har taushetsplikt. At enkeltindividetshelseopplysninger blir behandlet på en betryg-gende måte er avgjørende for tillitsforholdet tilhelsepersonell, forskere og helseadministrasjon– noe som tilsier en forsiktig håndtering og enstreng regulering av hvordan opplysningenebehandles.

Loven gir enkeltindividet en rekke rettigheter,samtidig som den enkelte behandlingsansvarligepålegges en rekke plikter. Den gir hjemmel foropprettelsen av lokale, regionale og sentralehelseregistre, men legger også opp til et systemmed økt bruk av anonyme og avidentifisertedata som beslutningsgrunnlag og for kunnskaps-oppbygging.

Kommentarutgaven til Helseregisterloven erskrevet av Bjørn Nilsen, Christine Lie Ulrichsenog Sverre Engelschiøn – som alle er ansatt iDatatilsynet.

8 Klartekst / 3.03

Han behandler mennesker som har opplevd massiv tortur. Ofte kommerordene hjelpeløst til kort. Som terapeut kan Sverre Varvin føle seg både lammetog sint. Men ikke redd.

– Nei, jeg tror ikke jeg har vært redd noen gang, men en gang ble jegnokså forskrekket, sier Sverre Varvin (52). Han smiler rolig på en måte somantyder at han ikke er av den lettskremte typen. Så forteller han om en epi-sode som fant sted i rommet der vi sitter.

– Det kom en mann inn og satte seg der du sitter nå, sier Varvin til meg,og fortsetter:

– Som jeg pleier, tok jeg fram notatblokk og penn for å notere.Han vender seg mot skrivebordet sitt for å vise hvordan han hentet fram

skrivesakene.– Da jeg snudde meg mot ham igjen, så merket jeg at noe var alvorlig galt.

Mannen var meget opphisset, og så vettskremt ut. Det viste seg at situasjonenpåkalte brutale avhør med sikkerhetspolitiet i hjemlandet, forteller Varvin.

Terapeuten la umiddelbart bort blokk og penn, og prøvde å roe pasientenned. Det var for sent. Mannen langet ut høyrearmen og knuste stålampenved siden av seg.

– Den som står der, sier Varvin og beveger armen i retning veggen på minhøyre side.

– Så stormet han ut døren og forsvant, heldigvis.Jeg snur meg og ser hvilken lampe han mener. Den er skiftet ut.– Det er det som preger alvorlig traumatiserte mennesker. De greier ikke

legge hendelsene bak seg. Min viktigste oppgave er å hjelpe pasienten til ålage det de har opplevd, om til et minne, sier Varvin.

FÅR VONDT I HODET

I et grendehus i en bakgård i Thereses gate i Oslo har psykiater og psykoana-lytiker Sverre Varvin sitt kontor. Det er ganske lite og trangt. Der tar han imotpasienter, både krigsflyktninger som sliter med ettervirkninger, og nordmennmed ulike psykiske problemer. Det er varmt når vi kommer inn. Varvin harnettopp hatt inne en pasient. Han har satt det lille vinduet over skrivebordetopp, så klar høstluft kan slippe inn. På den ene langsiden står en benk medlysebrunt skaitrekk. Den ser ut som en undersøkelsesbenk som leger har.

– Enten så sitter de, eller så ligger de. Jeg lar pasientene velge selv. Mennår de ligger ned, har de lettere for å få tak i dype, vanskelige, følelser, sierpsykoanalytikeren.

Disse følelsene må han være åpen for å ta imot. – Jeg må jobbe aktivt med de tanker og fantasier pasienten vekker i meg,

uten å la meg overvelde. Det er det jeg har betalt for. Men av og til får han vondt i hodet eller magen. Pasientene og deres

historier virker så sterkt inn på ham at han blir fysisk dårlig. Han får lyst tilå skjelle ut kolleger eller hive seg over telefonen til ambassaden.

– Men det hjelper ikke pasientene om jeg overreagerer. Snarere tvert om. Detrenger hjelp til å styre sine egne, overveldende følelser av angst og aggresjon.Jeg må hele tiden jobbe med å holde disse tingene på avstand, erkjenner Varvin.

Det har hendt at tolken har fått rollen som psykologisk buffer.

762 GERILJASOLDATER

En dag dukket det opp engeriljasoldat fra Midtøsten. Hanhadde med seg tolk, og ville hahjelp. Han hadde mistet 762menn i fjellene, og erklærte athan trengte å få bearbeidet allede 762 tapene. Dermed begyntede å gå gjennom hver og en avhans falne medsoldater.

Pasienten hadde en brå snak-kemåte og nærmest spyttet ord-ene ut, og ifølge tolken var dethelt uvanlig å bruke språket påen så «hard» måte som det hangjorde. Også Varvin reagerte.

– Jeg følte ubehag og fikkstram nakke av terapitimenemed ham. Men tolken fikk skik-kelig hodepine – hver enestegang. Der fungerte hun som enbuffer for meg. Vi snakket sam-men om det og kom fram til atmannens måte å snakke påmåtte være et uttrykk for undertrykt sinne, ser Varvin.

Det hjalp å finne forklaringen på mannens væremåte. Det mildnet de sterkereaksjonene.

EKSOTISK VESTKANTGUTT

Sverre Varvin vokste opp på Majorstua i Oslo. Med en mor fra Island var handen gangen nærmest et eksotisk innslag i gatene på vestkanten. Hun haddei tillegg vært gift før med en diplomat, og derfor reist mye rundt i verden.Også faren var uvanlig bereist, som hvalfangerlege og i den norske marinenunder krigen.

– Hjemmet vårt var stadig fullt av gjester utenfra. Ikke minst islendingerpå vei nordover og nedover i Europa. Det ga meg en følelse av en litenverden. Islendinger reiser mye mer enn andre. De fyker bestandig rundt, sierVarvin.

Han tror gjennomtrekken i barndomshjemmet var med på å vekke hansinternasjonale bevissthet. Samtidig har han som psykiater og psykoana-lytiker alltid vært interessert i å forstå menneskers sjelsliv ut fra deres for-hold til omgivelser og erfaringer.

– Mange tror psykoanalysen helt og holdent er individfokusert. Det er feil!Freud og Breuer var de første til å forklare psykiske problemer sosialt. Defokuserte på pasientens erfaringer og deres forhold til andre mennesker, ogikke minst relasjonen til psykoanalytikeren selv. Før dette ble nærmest allepsykiske problemer forklart med arv og degenerering, sier Varvin.

Portrettet

Reparerer traumerTEKST: EVA GRINDE / FOTO: MORTEN BRAKESTAD

9Klartekst / 3.02

SVERRE VARVIN er psykiater ogpsykoanalytiker ved Psykososialtsenter for flyktninger, Universitetet iOslo.

Varvin ble tildelt Universitetsfor-lagets fagpris, Idunn-prisen 2002for bokprosjektet Flukt og eksil.

Traume, identitet og mestring.

Erling Sandmo, forsker ved Instituttfor samfunnsforskning, ledet juryen.I begrunnelsen sa juryen blant annet:– Faglig er dette selvsagt et solidarbeid. Men den kompetansen somgjør det solid, er spesiell ved at denså til de grader er erfart. Den bun-ner i forfatterens og hans kollegersarbeid ved Psykososialt senter forflyktninger. Dermed har boken sittopphav i det fagmiljøet som antake-lig kjenner de problemene den taropp bedre enn noe annet her tillands.

Prosjektet kommer som bok påUniversitetsforlaget.

KLEENEX OG HELBREDELSE

Skaibenkens «hodepute» er dekket av ett kritthvitt kvadratisk trekkpapir. Påbordet ved siden av ligger en svær bunke med slike papirstykker, og en boksmed kleenex-lommetørklær. På et kaffebord mellom to stoler på kortveggenstår også en boks med papirlommetørklær. Tårer er ofte et godt tegn.

– Det tar lang tid før en alvorlig traumatisert person greier å sørge. Til åbegynne med er mange helt forstenet av redsel og mistenksomhet, fortellerVarvin.

Traumene er til stede hele tiden, og pasientene kan plages av hallusinasjonereller gjentagende mareritt som er så virkelige at de fortsetter i våken tilstand.

– Poenget med terapi er å gjøre de traumatiske hendelsene til erfaringersom er tilbakelagt. De må bli minner. Først da kan de bearbeides, og detviktige sorgarbeidet kan begynne, sier Varvin.

Hos et menneske som har opplevd ekstreme traumer, er følelseslivet blittskadet. Det mister nyansene. Derfor var det et klart signal om bedring da enkvinnelig pasient ble sjalu på sønnen sin.

– Jeg hadde skrevet et brev direkte til sønnen hennes, og ikke til henne.Hun følte seg forbigått. Da visste psykiateren at hun var på rett vei.

CRISIS – WHAT CRISIS?

Hassan fikk bind for øynene. Sammen med andre fanger ble han plassert påen plattform. Fangevokterne la løkker rundt halsen på dem. Alle visste at deskulle dø. De var fullstendig overlatt til seg selv, forlatt av alle gode krefter,og uten noen mulighet til å hindre bødlene i å ta deres liv. Da lemmen likevelikke åpnet seg under Hassan, følte han ingen lettelse. Han følte ingenting.

– Hassan fortalte meg at han bokstavelig talt ble stiv av skrekk, noe somvarte i flere dager, forteller Varvin.

Blant de som jobber med traumatiserte personer, finnes et begrep: taus-hetens konspirasjon. Det dreier seg om en uuttalt pakt mellom de som harvært utsatt for overgrep, deres pårørende eller til og med hele samfunn, omat: «dette snakker vi ikke om», «dette legger vi bak oss». For offeret kan detvære en kortsiktig lettelse å slippe å snakke om opplevelsene. For pårørendeen sjanse til å slippe å forholde seg til menneskets uforståelige kapasitet forgrusomheter og destruksjon.

Overgrep vekker dessuten skam – og skyldfølelser.– En slik mur av taushet gjør vondt verre. Den traumatiserte får bekreftet

at ingen bryr seg, og at verden ikke er til å stole på. Følelsen av å være heltoverlatt til seg selv fester seg, sier flyktningterapeuten.

Han har i dag 15 traumatiserte flyktninger i terapi eller i oppfølging.

BYRÅKRATISKE KRENKELSER

Sverre Varvin serverer te på terapirommet. Han er ikke høy eller på annen måtespektakulær. Med skjegg og en klesstil i grått og cord skiller han seg ikke utfra andre universitetsakademikere. Men han slår en gjennomsnitts fagpersonnår det gjelder å fortelle. Både iver, kroppsspråk og ordvalg forteller om en mann som liker å formulere seg og dele sine erfaringer. Og ikke bare med faglige kolleger, for formen er befriende tilgjengelig og uakademisk.

Kanskje er det fordi han ikke begrenser fagengasjementet sitt til ren teori. – Jeg pleier å si til sosialkontoret at dere må ikke plassere denne mannen

på en hybel på et hospits sammen med narkomane. Det blir farlig likt livet ifengselet der han ble torturert og mishandlet, sier Varvin.

Terapeuten vet at hospitset kan vekke vonde minner og sterke følelser tillive. Men det hjelper ikke alltid at han sier ifra.

PRISBELØNT PÅ FORSKUDD

Psykososialt senter for flyktninger i Oslo er en del av Universitetet. Der sam-les landets kunnskap om effekter av tortur og mishandling. Varvin har værttilknyttet senteret som rådgiver, terapeut og forsker i ti år, og har også tatt endoktorgrad på temaet.

Nå skriver han bok. Flukt og eksil – traume, identitet, mestring er myntet på fag-folk som jobber med flyktninger, og på allmennheten. I juni i år mottok hanUniversitetsforlagets fagpris for prosjektet, som han håper å ferdigstille neste vår.

– Jeg fikk høre hjemme at det var da utrolig å få en pris før boken er ferdig,ler Varvin, og skynder seg å understreke at de 100 000 kronene skal kommesærs godt med. Han har tenkt å bruke dem til å kjøpe seg fri. En rask titt på52-åringens engasjementer og verv nasjonalt og internasjonalt gir et hint omat det nok må ryddes aktivt for å få plass til bokskriving.

På agendaen er blant annet utvikling av et nettbasert kurs i etikk og men-neskerettigheter for fengselsleger. Varvin leder Den norske legeforeningensmenneskerettighetsutvalg.

– Er du klar over at i alle land der det er tortur, er leger med på det? Blantannet brukes de til å vurdere når offeret tåler en ny omgang mishandlinguten å dø av det, sier Varvin opprørt. Han er også visepresident i den inter-nasjonale psykoanalyseforeningen, IPA, og i den forbindelse med på å redi-gere en internasjonal antologi om terrorisme. Prosjektet er en direkte følgeav 11. september.

– Disse prosjektene driver jeg mest med i helgene og på kveldene, forklarerVarvin.

– Grunnvirket mitt er å være kliniker.

MOT ALLE ODDS

Telefonen ringer. Det er taust i den andre enden av røret når Varvin svarer.Da vet han at det er henne. Det er hun som stopper opp for hvert ord. Hunhar mistet evnen til å snakke flytende og stammer på en særegen måte.

Kvinnen opplevde fengsling og tortur i senpuberteten. Hun har fått såstore problemer med å tenke på det som har skjedd, at hun har mistet en delav taleevnen.

– Hun ble rammet i en veldig sårbar periode av livet sitt, forteller Varvin. Han frykter at hun aldri noen gang vil bli frisk. Men han har vært vitne til

mange mirakler.– På den ene siden er dette arbeidet veldig tungt. Jeg føler den håpløs-

heten flyktningene selv føler. Ting står stille. De er aggressive og klagende.Men så – på en utrolig kreativ måte våkner de til liv igjen. Det er ekstremttilfredsstillende. Slik får jeg min belønning.

Portrettet

10 Klartekst / 3.02

«Den nye staten», «Et enklere Norge»,

«Fra ord til handling». De to siste tiårene

har det ikke manglet på reformprogrammer

i staten. Hvilken effekt har moderniseringen

hatt på fordeling av makt mellom ulike

aktører?

Dette er temaet i boken Reformer og lederskap,omstilling i den utøvende makt. Et av hovedfunnenei studien er at statsrådene er blitt mindre mektige.

Noe av det som overrasket forfatterne mest, varat statsrådene selv var entydig negative til reform-programmene.

– Vi hadde ventet at politisk ledelse kanskjeveide sine ord litt, og trakk fram fordeler ogulemper. Men nei. De mente reformprogram-mene var symboltunge og lovet mer enn de greideå holde, sier Tom Christensen, professor i offent-lig politikk og administrasjon ved Universitetet iOslo. Sammen med professor Per Lægreid vedInstitutt for administrasjon og organisasjonsviten-skap ved Universitetet i Bergen gav han ut bokenpå Universitetsforlaget i slutten av september.Den inngår som en del av den pågående Maktut-redningen.

HÅR I SUPPA

En annen overraskelse var det for forskerne å finneat den administrativ ledelsen i departementene varså kritisk til aktive stortingspolitikere. Regjerings-medlemmer på sin side har stor forståelse for atkolleger på Stortinget presser på. De har gjerneselv vært parlamentarikere. Men toppsjefene istatsbyråkratiet, departementsrådene, er derimotlangt mindre forståelsesfulle.

– De synes aktivister fra Løvebakken blanderseg altfor mye inn i byråkratiets saker, og det pådetaljnivå, forteller Christensen.

Han og Lægreid bygger sine analyser på inter-vjuer med 58 statlige toppsjefer. De er delt inn ifire kategorier: Ledere i statsaksjeselskaper, direk-toratsledere, departementsråder og statsråder. 19av 22 statsråder i Bondevik 1-regjeringen varblant dem som ble intervjuet.

BRANNSLOKKINGSPOLITIKK

Grunnen til at statsrådenes handlingsrom er blittredusert, er sammensatt. Som følge av blant annetavmonopolisering og delprivatisering har ledereav statlige selskaper stukket av med noe av mak-ten. I tillegg bidrar pågående medier og et stadigmer aktivistisk Storting til at regjeringsmedlem-mene mister kontrollen over egen dagsorden.

– Statsråder bruker mye tid på å reagere på tildels uforutsigbare utspill fra medier og stortings-politikere, mener Christensen og Lægreid.

Forfatterne har også sporet opp en vesentlig for-skjell i politiske og administrative lederes tenke-måte. Politikerne tenker kortsiktig, rutinemessig,og konsentrerer seg om å være fleksible for uten-verden. De er ifølge forskerne drevet av en reaktivlogikk. Adminstrative ledere på sin side tenkermer strategisk og langsiktig. De er proaktive.

FETE SLOGANS

Lægreid og Christensen er skeptiske til effektenav de omfattende reformprogrammene.

–Det er mye «wishful thinking». Man tar detfor gitt at privatisering betyr økt effektivitet. Og«brukerorientering» – hva betyr egentlig det?Det er lett å få en følelse av at dette bare er feteslogans, sier statsviteren.

På New Zealand var de tidlig ute med moderni-sering av staten. Nå er de i ferd med å reversereen god del av de tiltakene Norge innfører, fordide ikke fungerer.

Christensen tror ikke administrasjonsministerVictor D. Norman vil ta det innover seg.

– Med nåværende regjering ved roret er detsannsynlig at utviklingen fortsetter i markeds-liberal retning i flere år fremover, slår han fast.

Statsråder mister makt

11Klartekst / 3.02

Både religion og vitenskap er i våre dager dif-ferensiert i omfattende og mangfoldige kulturersom bare kan oppfattes som enheter om mangjør vold på dem med abstrakte overveielser. Engang definerte de to feltene hverandre ved atreligionens og vitenskapens representanter dyttetog dro grenselinjene mellom dem frem og til-bake.

Trond Berg Eriksens kommende bok Kors påhalsen. Betraktninger om religion og vitenskap er en

essaysamling om konfliktene mellom religion ogvitenskap som har preget historien gjennomover 500 år. Han beskriver hvordan møtenemellom ulike menneskebilder og verdenssyn harformet utviklingen til medisinen, zoologien,psykologien, psykiatrien, astronomien, filologien,matematikken, sosiologien, billedkunsten ogmusikken.

I de moderne oppgjørene mellom religion ogvitenskap har sannferdighet og redelighet vært

mye brukt som apellinstanser. Gjennom sin skild-ring av historien til relasjonen mellom religionog vitenskap viser Trond Berg Eriksen hvilkenflyktig, mangetydig og unnvikende størrelsesannheten er. Sannhetens historie er like om-skiftelig som barndommens, dødens, galskapenseller paradisets historie.

Ny bok !

Makt eller ansvar? Maktforholdene forandrer seg

fortere enn ansvarsforholdene. Landets politiske

ledelse har mindre makt, men like mye ansvar som

før, mener forfatterne av Reformer og Lederskap,

Tom Christensen og Per Lægreid.

Kors på halsen

TEKST: EVA GRINDE

Den synger definivt på siste verset, 34-

åringen som har tjent som grunnbok i

lyrikkteori for utallige litteraturvitere.

– Lyriske strukturer er simpelthen utdatert. Viforstår og leser lyrikk på en annen måte i dag, ognye teorier er kommet til, sier universitetslektorChristian Refsum. I samarbeid med ChristianJanss har han skrevet en ny innføringsbok ilyrikkanalyse for grunnfagsstudentene i littera-turvitenskap: Lyrikkens liv. En innføring.

Her møter leseren gresk oldtidslyrikk side omside med rockens «Be bob a lula. She's my baby.Be bob a lula», med Olav H. Hauges modernis-meflørt og rapperen Eminems tekster.

– Vi henter eksempler fra hele verden og alletidsaldre, fra svært mange stilarter og språkom-råder, sier Refsum. De fleste teksteksemplene erimidlertid hentet fra norsk, og til dels nordisklitteratur. Men leseren vil også få innsikt i franskprosadiktning, italiensk sonettkunst, arabiskghazel, japansk haikudiktning og en rekke andreformer.

– Målet er å presentere lyrikken i hele sinbredde, på en pedagogisk måte: Lyriske sjangre,

konvensjoner, virkemidler og forskjellige tradi-sjoner, sier Refsum.

I likhet med Lyriske strukturer inneholderboken også en rekke lesninger eller tolkninger avenkelte dikt. Nettopp de gode lesningene varstyrken ved den gamle boken, og på dette punk-tet har vi forsøkt å lære av våre forgjengere, opp-lyser han.

Christian Refsum, ved Institutt for nordistikkog litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo,har ikke latt lyrikken gå bare til hodet på seg.Også hjertet slår for denne kunstformen. Hanhar selv publisert dikt på Vinduets nettsider.

– Det er paradoksalt at en nettopp i lyrikken,som i tradisjonell forstand følger en ufri og tildels mekanisk skrivepraksis, kan komme i kon-takt med noe nært og inderlig. Dette samspilletmellom det mekaniske og det subjektive fascine-rer meg, sier Refsum.

Lyrikkens liv. En innføring er først og fremstberegnet på universitets- og høyskolestudenter,men ønsker også å nå lyrikkelskere uten porte-følje.

12 Klartekst / 3.02

Lyrisk 68-er utgått på dato

«DET ONDE UD AF SKABET»

Lars Fr. H. Svendsen høster gode omtaler i Dan-mark for Ondskapens filosofi. «Ondskabens filo-

sofi er skrevet på et olympisk overblik, men utfol-det i personligt præget øjenhøjde. Den er bred idybden og næsten historisk i sin aktualitet.» Detkan vi lese i Information sin anmeldelse «Detonde ud af skabet».

Boka var unektelig aktuell da den kom ut iNorge kort tid etter 11. september 2001. Ikkelenge etterpå ble den oversatt til dansk. I Jyl-landsposten sto det at den er: «Et fremragenderedskab til at forstå, hvilken form for ondskab,der udløste terrorangrebet i New York».

Smukt, sa Michael Halskov i Danmarks Radio:«Med Ondskabens filosofi har vi fået en seriøs,moderne og aktuel gennomgang af ondskabensnatur og sære magt, og med den unge doktorSvendsen fra Norge er en filosof der, som en riktigintellektuel skal, kan gøre de store emner ved-kommende i et sprog, der er til at læse og med etdybt personlig engasjement. Det er savnet ognødvendigt og ganske, ganske smukt.

NILS CHRISTIE OGSÅ PÅ FRANSK

Det franske forlaget Autrement har nettopp kjøptNils Christies bok Kriminalitetskontroll som

industri av Universitetsforlaget.Mannen som klarte å få avskaffet dødsstraffen

i Frankrike, Robert Badinter, skal introdusere detbanebrytende arbeidet av den norske kriminolo-giprofessoren for det franske publikum.

Boken er nylig utgitt på japansk, oversatt avChristies kollega, professor Tsuyoshi Hiramatsu.Den finnes fra før på dansk, engelsk, finsk, itali-ensk, portugisisk, russisk, spansk, svensk ogtysk, altså snart på 12 ulike språk.

Nils Christie er en av de norske forfatterne somnår videst ut, sier Lars Alldén i Universitetsfor-laget. – Christie er i levende dialog med folk innenkriminalomsorg, fengelsvesen og strafferettsfilo-sofi i store stater som USA og Russland, ogmange i EU følger med på hans resonnementer.Når denne boken nå kommer på fransk oversattav tidligere ambassadør Knut Sverre, finner dennye lesere i den fransktalende verden.

Ny bok !

Ikke utdaterte forfattere (Christian Refsum til venstre).

TEKST: JAN ERLEND LEINE FOTO: ØYSTEIN GILJE

Det har blitt sagt at han står høyere enn

loven, og at bøkene hans er som bibler.

Nå er Johs. Andenæs 90 år.

– Jeg er på juridisk fakultet sammen med Johs.Andenæs og Anders Bratholm, forteller SveinSlettan, førsteamanuenseis i strafferett ved Uni-versitetet i Oslo. – Johs. sier at noe av det versteved å bli eldre er at man mister selvtilliten. Dasvarer Anders Bratholm: «Du kan trøste deg meddet Johs., at du fremdeles ligger godt over gjenn-omsnittet her ved fakultetet.»

«DU TRENGER IKKE SI DE TIL MEG»

Svein Slettan forteller gjerne om Andenæs oghva han har betydd for ham.

– Johs. har vært som en far for meg i over 30 år.Jeg ble kjent med ham rett etter eksamen i 1972.Han var gudfaren i strafferett da, og han er detfremdeles. Jeg var ny sekretær for Straffelov-rådet, som blant andre bestod av Johs. Andenæs,og fikk høre at jeg måtte være dis med medlem-mene. En dag sa jeg De til Andenæs også. «Dutrenger ikke si De til meg,» sa han. Jeg synes det

forteller litt om ham som person, sier Slettan.Han sier selv at han ikke har det med å skryte avfolk, og at han er opptatt av å lære studentene atde ikke skal ha overdreven respekt for autoriteter.

– Men er det én person jeg virkelig ser opp til,så er det Johs.

Johannes Andenæs er en faglig ener både nasjo-nalt og internasjonalt. Det begynte da han som18-åring leste Fredrik Stangs Innledning til formue-retten og oppdaget at jussen var hans fag. Han harspesialisert seg innen strafferett og forfatningsrett.

FORFATTER PÅ ET UNGT FORLAG

Johs. Andenæs begynte som advokat, men krigensatte en stopper for karrieren. Etter en periodepå «professorbrakka» på Grini kom han ut medviktige notater på en dorull. Det var manuset tilStatsforfatningen i Norge, som kom ut i 1945 ogfremdeles blir lest av jusstudentene.

Andenæs kommer fra en prestefamilie på Vest-landet. Han var en av åtte brødre, som har sattspor etter seg på flere områder. En vårdag i 1950solgte en av dem, jusstudent Tønnes Andenæs,forelesningsnotater til medstudentene sine. De

var trykket på avispapir, innbundet i papp ogutgitt av «Et Stille, men Effektivt Selskap». Sten-silene stammet fra storebroren, professor Johs.Andenæs sine forelesninger. Dermed var Tønnesi gang med å bygge opp Universitetsforlaget,med sin eldre bror som forfatter.

Og når studentene spør professor Svein Slettanom hva de bør lese, svarer han:

– Jeg kan ikke anbefale dere hva dere skal lese.Men hvis jeg var student, ville jeg alltid lest detAndenæs skriver.

13Klartekst / 3.02

Illustrasjon fra MarianneEgelands bok: Med kunnskapskal landet bygges(Universitetsforlaget 1996):

Innvikprestens eldste sønn,

Olaf Andenæs (født 1907),

har i sin høyst personlige

minnebok om faren, Mads O.

Andenæs, stilisert familiens

liv på prestegården for etter-

kommerne.

Jubileum:

Like før denne artikkelen gikk i trykken mot-tok vi den triste meldingen om at Svein

Slettan døde 14. oktober. Under arbeidet meddette intervjuet, ga Slettan uttrykk for hansatte stor pris på anledningen til å få væremed på å hylle Johs. Andenæs, en personsom har betydd mye for ham. Forlaget harderfor besluttet å la artikkelen gå i trykken,da vi tror det er hva Svein Slettan selv haddeønsket.

Ansvarlig redaktør og forlagssjef Arne Magnus

Johs. Andenæs i 90 årTEKST: MARI BJØRKENG

Med det flerkulturelle som faglig felles-

nevner bidro forlagets forfattere til et spen-

nende møte mellom ulike fagområder på

Universitetsforlagets årlige fagbokseminar.

Et samfunn i endring angår alle fagområder ogskaper nye faglige, strukturelle, holdnings- ogatferdsmessige utfordringer, hvilket ble tydelig-gjort da Universitetsforlaget satte utfordringenerundt det flerkulturelle samfunnet på dagsorde-nen. I engasjerende og tankevekkende innleggåpnet forfattere fra ulike fagområder døra til sittdaglige arbeid relatert til dagens tema «Flerkul-turelt fokus i fag og forskning».

Knud Vilby, journalist og tidligere sjefredaktørfor Informationen, åpnet seminaret med å gjøre redefor den globale utviklingen de siste ti årene og deglobale utfordringene som følger utviklingen.

Så lot psykoanalytiker og Idunn-prisvinnerSverre Varvin oss bli kjent med noen av pasienteneved Psykososialt senter for flyktninger. Mange er

traumatisert etter flukt fra familie og hjemland.Når de kommer til Norge, møter de krav omintegrering som kan være vanskelige å fylle.

Bjarne Hodne, leder for program for kultur-studier i Bergen, snakket videre om kulturellintegrering. Han satte Norges kulturpolitikk inni et historisk perspektiv, og hevdet at dagens pas-sive kulturpolitikk ikke legger til rette for øktintegrering.

Norge har alltid vært flerkulturelt. Forfatter isamerett, Susann Funderud Skogvang, viste hvor-dan det juridiske kan brukes til å holde en kulturnede og hindre integrering, men også til å legge tilrette for å bevare og integrere flere kulturer innenet samfunn, og viktigheten av nettopp dette.

Hva er Norsk? undret Rita Hvistendahl, forskerved Høgskolen i Oslo. Er det bare språket norsk,eller er det det språket som snakkes innenforlandets grenser? Hun hevdet at norskfaget målegges til rette for å kunne bli et identitetsfag foralle i det flerkulturelle klasserommet.

Sissel Østberg, også fra Høgskolen i Oslo, for-talte fra sitt forskningsprosjekt om hvordan deter å være ung muslim i Norge. Hun understreketat unge muslimer først og fremst er ungdom,som håndterer en sammensatt identitet sommoderne muslimer. Å være religiøst modernevar tema for teolog Oddbjørn Leirviks innleggom islam. Han mente blant annet at mange harproblemer med å gjenkjenne kvinnesaken nården er tilslørt.

Gjennom antropolog Marianne Gullestadsinnlegg om den såkalte negerdebatten i Norge ogderetter historiker Terje Tvedts engasjerte mid-dagskåseri om norske verdensbilder, ble det tilslutt åpnet for en analyse av «oss selv» og hvor-dan vi ser på «de andre».

14 Klartekst / 3.02

Fagbokdag //////

Teolog Oddbjørn Leirvik

om å være moderne

muslim.

Knud Vilby oppsummerte

det siste tiårets globale

utvikling.

Marianne Gullestad

fortalte fra den såkalte

«negerdebatten» i Norge.

Å forstå det flerkulturelleForfatter Per Thomas

Andersen.

Blide damer: Senior-

redaktør Kristin Helstad,

lærer Kristin Kolstad

og forfatter Rita

Hvistendahl.

TEKST: MARI BJØRKENG

Nye økonomier, børsbobler, tekno-økono-

misk paradigmeskifte, dot.com-krise,

Kondratiev-bølger, den nye økonomien, kei-

serens nye klær....

Tidsskriftet PLAN er ute med dobbeltutgaven «Dennye økonomien». Her reflekterer en rekke fag-folk rundt noen av de nye økonomiske begrep-ene vi omgir oss med.

Begrepene som brukes for å karakterisere øko-nomien vår er mange og sprikende, og ekspert-ene er åpenbart uenige om hvordan vi skalbeskrive og forstå de pågående økonomiske pro-sessene.

På den ene siden står de som hevder at vi i dager inne i et tekno-økonomisk paradigmeskifte.Et slikt skifte er en innovasjon som er så dypt-gripende at den endrer verdikjedene i så godtsom alle næringer. Den skaper nye næringermed horder av nye produkter, den gjør at andreog veletablerte næringer forsvinner på grunn av ettotalt endret etterspørselsmønster, og den skapergjennomgripende endringer i produksjonspro-sesser i så godt som alle andre næringer. Et mar-kert skifte av det økonomiske tyngdepunktet, fratradisjonell industri til ulike former for tjeneste-virksomhet, er noe av det spesielle ved detteparadigmeskiftet. Innovasjonen som driver framdisse økonomiske forandringene er den nyeinformasjons- og kommunikasjonsteknologien.

På den andre siden står de som hevder at de

nye informasjons- og kommunikasjonsnettver-kene ikke representerer noe fundamentalt nyttsom berettiger betegnelsen «ny økonomi», selvom de har ført til en mer effektiv informasjons-flyt og spredning av kunnskap i økonomien, ogtil et mer automatisert produksjonsliv. Det ersnarere tale om mer av det samme, men i et stadigraskere tempo. Ifølge dette synet utgjør ikkedagens teknologiske nyvinninger noe kvante-sprang på linje med den trådløse telegrafen ellerdynamoen. Økonomien fungerer stort sett somfør, men økt kunnskap og bedre informasjonsflytgjør det mulig å få mer ut av knappe ressurser.

Uansett om vi er i ferd med å bevege oss inn ien «ny økonomi» som er grunnleggende for-skjellig fra den «gamle» økonomien, er det etfaktum at det har vært og fortsatt foregår storeendringer i økonomien vår. IKT-bransjen harvokst fram som en ny og betydelig næring, selvetter den senere tids saneringer, sammen med enrekke kompetanseintensive tjenesteytende virk-somheter, og generelt synes kunnskap og kom-petanse å få stadig større betydning i næringslivet.

Den økonomiske utviklingen påvirker forhol-det vårt til geografi, og har dermed store konse-kvenser for den regionale utviklingen.

På den ene siden synes produksjonen av ny tek-nologi i de nye bransjene å kreve en geografiskintegrering og samlokalisering av forskning,undervisning og produksjon. For eksempel erhele 66 prosent av arbeidsplassene i programvare-

industrien lokalisert til Oslo-området, mot 26prosent for økonomien totalt. IKT-bedrifteneoppgir selv å ha nytte av å være fysisk nær storekunder, andre programvarebedrifter, og ellersvære der ting skjer. Det gir lavere kostnader til åoppsøke kunder, bransjefora og liknende, og detgir lettere og raskere tilgang til signaler ommarkedstrender og teknologiske nyvinninger.Oslo, og dels også de øvrige storbyene våre, hardermed en betydelig konkurransefordel framforandre steder i landet. Det kan føre til at det kon-sentrerte lokaliseringsmønsteret opprettholdes.

På den andre siden har bruken av informa-sjonsteknologi i seg et klart desentraliserendepotensial. Vi kan utnytte dette potensialet tildesentralisering av offentlige funksjoner, avbedrifter, og til at flere kan ha sin arbeidsplasshjemme store deler av tiden (telependling). Enslik utvikling krever imidlertid at det kunn-skapsmessige mottakerapparatet for denne tek-nologien er til stede i distriktene, og at kompe-tansen er på plass.

Så langt har verken kompetanse eller infra-struktur vært tilstrekkelig utbygd i distriktene tilat teknologiens desentraliserende potensial fulltut har latt seg utnytte. Her ligger det åpenbart enstor utfordring for den statlige distrikts- ogregionalpolitikken, hvis vi skal unngå en ytterli-gere sentralisering av arbeidsplasser og boset-ning.

Tidsskrift-.

PlanTEKST: JENS FREDRIK NYSTAD

15Klartekst / 3.02

www. universitetsforlaget. no

Universitetsforlaget gratulerer vår forfatter gjennom nesten 50 år,

Arne Næss med Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for 2002.

Prisen, som er på 350.000 danske kroner, utdeles i forbindelse med

Nordisk Råds jubileumssesjon i Helsingfors 29. oktober.

I begrunnelsen for tildelingen heter det at prisen går til «en person i Norden,

som i særlig grad har utviklet og utbredt tanker, som i det 21. århundrets

begynnelse kritisk reflekterer det moderne menneskes vilkår

og samfunnets forhold til naturen.»

«PROFESSOR EMERITUS ARNE NÆSS ER DEN PERSON

I NORDEN SOM MER END NOEN ANDRE OPPFYLLER DE TEMATISKE KRAV.»

Jeg kan ikke huske at en avisdebatt i agurktida tidli-gere og så hensynsløst har røsket nordmenn ut avsin etterlengtede ferieidyll.

Historiker Jens Godbolt

i Tønsberg blad om «Shabana-debatten»

Boken er så rystende lesning at det er uforståelig atden ikke har reist en omfattende debatt blant norskeintellektuelle.

Jo Bech-Karlsen i Morgenbladet

om Terje Tvedts bok Verdensbilder og selvbilder

– Min faglige styrke ligger i at jeg kan overføre detsosiale avviket og reaksjonene på dette til en annenkontekst. Jeg drøfter ikke hva folk led av, men hvor-dan samfunnet reagerte på deres adferd.

Wenche Blomberg om sin bok

Galskapens hus, i Universitas

Stortinget mistar makt til regjeringa. Regjeringa mis-tar makt til direktørane. Noreg mistar makt til Brus-sel. – No er det marknaden som skal disiplinere poli-tikken og ikkje omvendt, hevdar professor Lægreid.

Per Lægreid til Klassekampen etter utgivelsen av

Reformer og lederskap

(Tom Christensen og Per Lægreid)

Jeg liker ikke å være hård overfor medmennesker.Det gjelder både personlig og i det strafferettslige.

Inger Anne Olsen intervjuer Johs. Andenæs i for-

bindelse med 90-årsdagen (Aftenposten).

Puberteten er tøffere for dagens unggutter enn denvar for fedrene deres. Når testosteronstormen setterinn, kan de bli skadet for resten av livet, advarer han.Ken Purvis til Aftenposten etter utgivelsen av boka

Fra boyz til menn

Med Nils Giljes bidrag til debatt fikk årets Skjervheim-seminar akkurat den nerve som er nødvendig for at del-takerne skal føle den flik av ubehag som generererannet enn metthet over all den stas man befinner seg i.

Roald Nilsen Altinius om Universitetsforlagets

forfatter Nils Gilje (Morgenbladet)

Presseklipp ( )ARNE NÆSS

Nordisk Råds Natur- og Miljøpris for 2002