Presseklipp ( ) Innspill

www.universitetsforlaget.no

Tano og Universitetsforlaget i samme hus? Deter tross alt ikke mer enn ett år siden univer-sitets- og høyskolebokhandlerne skulle forholdeseg strengt adskilt til disse viktige leverandøreneav faglitteratur for studenter og det profesjonellemarkedet. Bransjeavtalen ble endret i april1999, og det eneste som skulle være stabilt varat bokhandlerne og forlagene stort sett var desamme. Så feil kunne vi ta. Bare et år etter erbransjen vår på mange måter snudd på hodet.

Selv produktet – BOKEN, er bokstavelig talt iferd med å skifte ham.

Som de største aktører innen produksjon ogdistribusjon av pensum- og fagbøker i Norgehar Universitetsforlaget og UNIPA et særlig -, ogikke minst et felles ansvar.

E-boken er introdusert, og gledelig nok er Uni-versitetsforlaget med i front av denne utvikling-en. I konkurranse med ledende utenlandske for-lag som har et uttalt mål om at all ny og backlist-litteratur skal være tilgjengelig som e-bøker iløpet av 2001 er dette nødvendige skritt forUniversitetsforlaget å ta. Likevel, ingen e-bokalene kan erstatte den nødvendige helhetlighet ilitteraturmengden som skal sikre studenter ogfagpersonell full tilgang på den kunnskapsinfor-masjonen som kreves. Derfor skal universitets-oghøyskolebokhandlerne i UNIPA fortsette sinmangfoldighetsrolle, blant annet i et viktigsamarbeid med Universitetsforlaget.

Vi mener faktisk at fagbokhandlernes rolleblir enda viktigere i fremtiden. Vi har i år ensvært positiv utvikling for våre bokhandlere.Dette bekrefter vår oppfatning av at studenterog fagmiljøene foretrekker bokhandlere somkombinerer både elektronisk handel og tradisjo-nell fagbokhandlerdrift. Og en slik mangfoldig-hetskilde har de i fagbokhandlene i UNIPA hvorden aktuelle litteraturen faktisk også er i hyllerog på lager – og kan leveres uten opphold!

Bokhandlene i UNIPA skal være opplevelses-steder for studenter og fagmiljøene ved våre lære-steder. Vi skal være forlagenes bindeledd til disse,

og vi skal kunne tilby et stort utvalg. Vi vet at deønsker å gå på oppdagelsesferd i hyllene, og ofteblir pensum besluttet ut i fra det som foreleserfinner på en slik oppdagelsesferd. Det ville værten «fattig» opplevelse å bare finne bøkene i formav disketter, CD eller ved hjelp av nedlastnings-maskiner. Fagbokhandlerne i UNIPA skal kunnetilby studentene og fagmiljøene alle de mulighe-ter de ønsker for å velge hvilken «innbindings-form» på boken de er ute etter, og de skal finnealle aktuelle bøker for et komplett studium ogfaglig oppdatering. Vi skal være studentenes ogfagmiljøenes beste og mest komplette leverandøruansett bokens form og utseende.

Det er dette våre bokhandlere i UNIPA skal taansvar for. Kanskje forfattere og forlag også skallegge seg på minnet hvor viktig fagbokhandelener som tilbyder av et nødvendig mangfold og enhelhetlighet i den smule iver som kan anes for åfinne nye veier til brukerne?

Terje Bergesen

«Jus-professor Johs Andenæs skrev disposisjo-nen til sin bok Statsforfatningen i Norge på toa-lettpapir mens han satt fengslet under krigen.Nå blir den en av de første norske e-boktitlene».

Aftenposten kommenterer Universitetsforlagets

e-bok satsing

«Dagens Næringslivs anmelder er bekymret forat jeg vil sette «kaffen i vrangstrupen» når jegleser Georg Johannesens karakteristikk av meg ihans nye bok. Jeg kan informere anmelderen omat heller ikke denne teksten er ny. Den ble førstegang publisert i Nytt Norsk Tidsskrift, som jeg erredaktør for, som et bidrag til den kritiske offent-lighet, hvis eksistens Johannesen ikke vil viteav».

Redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift Rune Slagstad

polemiserer mot Georg Johannesen i Dagens

Næringslivs spalter

«Jeg skulle ønske at Nordbys bok kunne blipensum også for alle stortingsrepresentanter,ikke bare for studenter»

Carl I. Hagen på lanseringen av Trond Nordbys bok I

politikkens sentrum, i følge NTB

«Det siste halvannet kapitlet skrev jeg påfemogtjue timer. Da satt jeg oppe sammenheng-ende og drakk svart kaffe. Og litt konjakk. Såden ble litt frivol mot slutten»

Trond Nordby til Dagbladet om

I politikkens sentrum

«Augustin brukte mer enn 20 år av livet sitt på åskrive «Om treenigheten» for å forsøke å finneen løsning på dette vanskelige forholdet mellomFaderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er daganske rørende»

Trond Berg Eriksen til Dagsavisen i anledning hans

nye bok Augustin. Det urolige hjerte

TERJE BERGESEN, UNIPA;Fagbokhandelen i fremtiden

• FREMTIDENS LÆREBOK ligger på nettet SIDE 4

• LYKKEPILLER er legalisert ecstasy SIDE 6

• FORLEGGERI bør være mer enn såpekoking SIDE 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

KLARTEKST

«– Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares

med høyt testosteronnivå, bidrar det til å unnskylde

ondskap. Folk som arbeider innenfor vitenskapen

må vite forskjellen på en statistisk sammenheng

og forklaring.»

• PORTRETTET: Lars Svendsen på SIDE 8–11

NYTT SKILT: For første gang siden Aschehougflyttet inn på Sehesteds plass i 1911, har et nyttskilt fått plass i inngangspartiet. De tradisjons-rike skiltene til H. Aschehoug & Co og Samtidenhar nå fått selskap av Universitetsforlagets nyelogo.

Torsdag 30. september er det 100 år siden Oscar Wilde døde.Gjennom hele 1900-tallet er dikteren blitt dels fortiet og mistolket,dels forkjælt og dels forkjetret. Men i boken «Oscar Wilde» tarBirger Angvik et grundig oppgjør med anekdotene og sladderen omdikterens angivelige wildelife og knuser myten om den dekadentedandy for aristokratiet. I stedet viser han oss en politisk radikal irsknasjonalist og en nyskapende og seriøst arbeidende kunstner ogintellektuell.

– Du er professor i latinamerikansk litteratur, men skriver nå om en engelsk-språklig irsk forfatter. Why Wilde?

– Jeg studerte engelsk ved Universitetet her i Bergen på 1960-tallet og opp-levde den gangen en underlig stillhet rundt Oscar Wilde. Det gjorde meg nys-gjerrig. Når jeg foreleser om latinamerikansk litteratur, dukker til stadighetWilde opp igjen, der man minst kunne vente det. Jorge Luis Borges startet f.eks.sin litterære løpebane med å oversette «The Happy Prince» av Wilde til spansk.

– Du går kraftig til angrep på 100 års Wilde-resepsjon. Hva har vært mest galt?– Dels har det vært en kvelende stillhet. Dels har det vært ruskete og lett-

vinte feilfremstillinger. Bildet av den dekadente dandyen representerer enensidig ufarliggjøring. Wilde var en politisk radikaler og en bevisst irsknasjonalist, slik både mors- og farsarven tilsa.

– Var Wilde virkelig en farlig samfunnsfiende?– Politisk stod han mot kongedømme og aristokrati. Han var en fattig

kunstner og hadde ingen midler som kunne knytte ham til de fornemmekretser. Han var mot privat eiendomsrett, mot statlig kontroll og kjempet forfrigjøring fra undertrykking. Da han ble dømt til fengsel for sitt seksualliv,kunne det seksuelle ha blitt brukt som et påskudd for å ramme en politiskfarlig mann.

– I boken viser du atWilde-forskningen nå harfått betydelige bidrag fraposisjoner innen «soperteori»og «homse- og lesbestudier».Har dette vært nyttig for for-ståelsen av Wilde?

– Jeg har lært mye avdisse retningene, for de harkommet med fruktbarevinklinger for nylesninger.Den store svakheten er at de med dødsforakt har gjort ham til 100 prosenthomo, mens han i virkeligheten bl.a. også var en heteroseksuell familiefarmed to flotte sønner.

– Hva vil du anbefale en leser som har lyst til å stifte bekjentskap med OscarWilde?

– Det vanlige er jo å fremheve «The Picture of Dorian Gray». Men jeg vilogså si: Les eventyrene, for eksempel «The Happy Prince and Other Tales»og de to andre samlingene med fortellinger han gav ut. Så burde det væreobligatorisk å studere den politiske opprøreren i «The Soul of Man underSocialism». I tillegg skal vi selvsagt lese de mer kjente komediene og poesien.

– I dine konklusjoner om Wilde bruker du begrepet «begjær til besvær». Hvamener du med det?

– Jeg mener at Wilde-tekstenes begjær, deres løsslupne, lekne og lyst-skapende evne, har skapt mye besvær for lesere og kritikere med konven-sjonelle tilnærmingsmåter. Wilde er ikke entydig homo, dandy eller estet.Han er en langt mer mangfoldig rollespiller enn som så. Dessuten er hanærlig, genuint opptatt av samfunnet, og han ser deg rett inn i øynene.

Nr. 1 2000 - 1. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Laila StangeRedaktør: Vibeke Feldberg

I redaksjonen: Nils Petter Hedemann, Hege Ramseng, KnutOlav Åmås, Morten Ryen og Anette B. Wollebæk

Redakjonell rådgivning: Gazette asDesign og Lay out: Gazette as

Adresse:Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01E-post: klartekst@universitetsforlaget.nowww.universitetsforlaget.no

Ny bok ! BIRGER ANGVIK OM OSCAR WILDE

Utland

3Klartekst / 1.00

Wilde about Oscar

ÅPENT MØTEom Oscar Wilde i Aschehougs kantinepå 100-årsdagen for forfatterens dødtorsdag 30. november kl. 19.00

Innledning: Birger Angvik (forfatter av «OscarWilde»)Kommentarer: Kjartan Fløgstad og Unn FalkeidOpplesning av Wilde-tekster: Bjarte Hjelmeland

Med stolte tradisjonerOlaf Norli (1861–1959) var fiskersønnen fraSjursøya som ble en av Norges ledende bok-handlere og forleggere. På en glimrende måtemestret han utfordringen å beholde bakkekon-takten, samtidig som han stilte høyt. Olaf Norlisforlag ble etablert i 1890 og fikk en sterk stillingsom utgiver av skolebøker og norsk skjønnlitte-ratur, med modig og målbevisst skjønnlitterærsatsing på norske forfattere. I perioden 1905 til1940 var Norli Norges fjerde største forlag, etterAschehoug, Gyldendal og Cappelen.

Johan Grundt Tanum (1891–1978) fant somung og ambisiøs bokhandler i 1911 ut at hanville bli forlegger, som sin onkel William Nygaardd.e. Etter en nasjonal og internasjonal læretid,begynte han i Aschehoug forlag. I 1928 overtokhan Aschehougs bokhandel på Karl Johan, og i1931 kjøpte han Marius Lunds lærebokforlag.Det ble starten på kvalitetsforlaget Johan GrundtTanums forlag, som bl.a. utgav den unge Johs.Andenæs’ bok om Statsforfatningen i Norge rettetter krigen, noe som vitner om en våken ogsatsingsvillig forlegger. I løpet av 50-årene bleTanum et ledende norsk fagbokforlag, med solidetitler innen juss og økonomifagene.

Tønnes Andenæs (1923–1973) grunnla bådeUniversitetsforlaget og Universitetsbokhandelen.Fra den spede begynnelsen i 1950 vokste virk-somhetene raskt, og Andenæs var en foregangs-mann innen begge disipliner. Han var den førstebokhandler i landet som innførte selvbetjeningsom butikkprinsipp, og han rendyrket de førsteårene Universitetsforlaget som et forlag for forsk-ningspublisering og læremidler foruniversitetene. U- bøkene fra 1960-årene varNorges første fagbøker i paperback. Rasjonell ognøktern drift, nær kontakt med den akademiskeverden, samarbeid med de offentlige myndig-heter og forståelsen for behovet for støttemidlertil smal faglitterær virksomhet, var karakteristiskfor Andenæs’ forlagsfilosofi.

I 1959 fusjonerte Olaf Norlis Forlag og JohanGrundt Tanums forlag til forlaget Tanum-Norli,som bl.a. utviklet en sterk liste av bøker forprofesjonene. I 1982 overtok Aschehoug, somtidligere hadde kjøpt Tanums liste av skjønn-litteratur, Tanum-Norli, og innlemmet resten avforlagets skjønnlitterære liste i Aschehoug. Der-med fremsto Tanum-Norli, som beholdt sin for-melle og redaksjonelle selvstendighet, som etrent fag- og lærebokforlag. I 1984 skiftet for-laget navn til TANO, og i 1996 til Tano Asche-houg. Hele tiden har forlagets identitet værtknyttet til fagbøker for studenter og yrkesaktive.

Det nye Universitetsforlaget er nytt og frem-tidsrettet, og samtidig et forlag med dype ogsolide røtter i det beste av norsk fagforlags-tradisjon. Det er en arv og et ansvar vi iUniversitetsforlaget er stolte over, som vi villære av og la oss inspirere av. Forleggerne Norli,Tanum og Andenæs var visjonære på hvert sittvis. De var prinsippfaste, modige og entusiastiske.De var samarbeidsorienterte, med samtidig bådesta og selvstendige i sine standpunkter. Deforstod hvor viktig nærhet til forfatterne ogleserne er. De lot seg inspirere av utlandet. Deanerkjente bokhandelens store betydning fordistribusjon og salg av bøkene. De satte kvaliteti høysetet, og forstod samtidig nødvendighetenav å sikre solid og lønnsom drift for å kunneivareta den egentlige fagforlegger-rollen: Åforedle fagbokforfatternes ideer til beste for etkunnskapssøkende publikum.

Redaksjonelt

2 Klartekst / 1.00

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

KLARTEKST

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: LINDA CARTRIDGE

ARKEOLOGI-EKSPORT TIL SERBIABjørnar Olsens bok «Fra ting til tekst» ble utgittpå Universitetsforlaget i 1997 og gir teoretiskeperspektiver på arkeologisk forskning. Denneboken kommer nå ut på serbisk, og oversetterener den ikke ukjente professor Ljubisa Rajic. Klar-tekst spurte ham om hvorfor han, midt oppe iarbeidet etter den demokratiske opposisjonensfredelige seier over Milosevic-regimet, kunnetenke på arkeologi i en sådan stund.

Ljubisa Rajic forteller at det nå finnes super-nasjonalistiske serbere som ønsker å «bevise» atkilespor på keramikkrester fra ca. 800 f.Kr. i vir-keligheten er tidlig slavisk skrift. Det skulle tilsiat serbere har bodd i området og hatt et serbiskrike tusen år før man vanligvis angir deres inn-vandring til området.

Til den slags mytedannelser trengs det viten-skapelig korrektiv, sier Ljubisa Rajic, og overset-

telsen av Bjørnar Olsens bok til serbisk vil dekkeet slikt behov.

Kjenner vi Norgesvennen og hans kolleger rett,vil det også bli annen akademisk litteratur somkommer til å finne veien fra Norge til et demokra-tisk Serbia.

⁄

Torsdag 30. september er det 100 år siden Oscar Wilde døde.Gjennom hele 1900-tallet er dikteren blitt dels fortiet og mistolket,dels forkjælt og dels forkjetret. Men i boken «Oscar Wilde» tarBirger Angvik et grundig oppgjør med anekdotene og sladderen omdikterens angivelige wildelife og knuser myten om den dekadentedandy for aristokratiet. I stedet viser han oss en politisk radikal irsknasjonalist og en nyskapende og seriøst arbeidende kunstner ogintellektuell.

– Du er professor i latinamerikansk litteratur, men skriver nå om en engelsk-språklig irsk forfatter. Why Wilde?

– Jeg studerte engelsk ved Universitetet her i Bergen på 1960-tallet og opp-levde den gangen en underlig stillhet rundt Oscar Wilde. Det gjorde meg nys-gjerrig. Når jeg foreleser om latinamerikansk litteratur, dukker til stadighetWilde opp igjen, der man minst kunne vente det. Jorge Luis Borges startet f.eks.sin litterære løpebane med å oversette «The Happy Prince» av Wilde til spansk.

– Du går kraftig til angrep på 100 års Wilde-resepsjon. Hva har vært mest galt?– Dels har det vært en kvelende stillhet. Dels har det vært ruskete og lett-

vinte feilfremstillinger. Bildet av den dekadente dandyen representerer enensidig ufarliggjøring. Wilde var en politisk radikaler og en bevisst irsknasjonalist, slik både mors- og farsarven tilsa.

– Var Wilde virkelig en farlig samfunnsfiende?– Politisk stod han mot kongedømme og aristokrati. Han var en fattig

kunstner og hadde ingen midler som kunne knytte ham til de fornemmekretser. Han var mot privat eiendomsrett, mot statlig kontroll og kjempet forfrigjøring fra undertrykking. Da han ble dømt til fengsel for sitt seksualliv,kunne det seksuelle ha blitt brukt som et påskudd for å ramme en politiskfarlig mann.

– I boken viser du atWilde-forskningen nå harfått betydelige bidrag fraposisjoner innen «soperteori»og «homse- og lesbestudier».Har dette vært nyttig for for-ståelsen av Wilde?

– Jeg har lært mye avdisse retningene, for de harkommet med fruktbarevinklinger for nylesninger.Den store svakheten er at de med dødsforakt har gjort ham til 100 prosenthomo, mens han i virkeligheten bl.a. også var en heteroseksuell familiefarmed to flotte sønner.

– Hva vil du anbefale en leser som har lyst til å stifte bekjentskap med OscarWilde?

– Det vanlige er jo å fremheve «The Picture of Dorian Gray». Men jeg vilogså si: Les eventyrene, for eksempel «The Happy Prince and Other Tales»og de to andre samlingene med fortellinger han gav ut. Så burde det væreobligatorisk å studere den politiske opprøreren i «The Soul of Man underSocialism». I tillegg skal vi selvsagt lese de mer kjente komediene og poesien.

– I dine konklusjoner om Wilde bruker du begrepet «begjær til besvær». Hvamener du med det?

– Jeg mener at Wilde-tekstenes begjær, deres løsslupne, lekne og lyst-skapende evne, har skapt mye besvær for lesere og kritikere med konven-sjonelle tilnærmingsmåter. Wilde er ikke entydig homo, dandy eller estet.Han er en langt mer mangfoldig rollespiller enn som så. Dessuten er hanærlig, genuint opptatt av samfunnet, og han ser deg rett inn i øynene.

Nr. 1 2000 - 1. årgangUniversitetsforlagets magasin

Ansvarlig redaktør: Laila StangeRedaktør: Vibeke Feldberg

I redaksjonen: Nils Petter Hedemann, Hege Ramseng, KnutOlav Åmås, Morten Ryen og Anette B. Wollebæk

Redakjonell rådgivning: Gazette asDesign og Lay out: Gazette as

Adresse:Sehestedsgate 3 Postboks 508 Sentrum0105 OsloTelefon: 24 14 75 00Telefaks: 24 14 75 01E-post: klartekst@universitetsforlaget.nowww.universitetsforlaget.no

Ny bok ! BIRGER ANGVIK OM OSCAR WILDE

Utland

3Klartekst / 1.00

Wilde about Oscar

ÅPENT MØTEom Oscar Wilde i Aschehougs kantinepå 100-årsdagen for forfatterens dødtorsdag 30. november kl. 19.00

Innledning: Birger Angvik (forfatter av «OscarWilde»)Kommentarer: Kjartan Fløgstad og Unn FalkeidOpplesning av Wilde-tekster: Bjarte Hjelmeland

Med stolte tradisjonerOlaf Norli (1861–1959) var fiskersønnen fraSjursøya som ble en av Norges ledende bok-handlere og forleggere. På en glimrende måtemestret han utfordringen å beholde bakkekon-takten, samtidig som han stilte høyt. Olaf Norlisforlag ble etablert i 1890 og fikk en sterk stillingsom utgiver av skolebøker og norsk skjønnlitte-ratur, med modig og målbevisst skjønnlitterærsatsing på norske forfattere. I perioden 1905 til1940 var Norli Norges fjerde største forlag, etterAschehoug, Gyldendal og Cappelen.

Johan Grundt Tanum (1891–1978) fant somung og ambisiøs bokhandler i 1911 ut at hanville bli forlegger, som sin onkel William Nygaardd.e. Etter en nasjonal og internasjonal læretid,begynte han i Aschehoug forlag. I 1928 overtokhan Aschehougs bokhandel på Karl Johan, og i1931 kjøpte han Marius Lunds lærebokforlag.Det ble starten på kvalitetsforlaget Johan GrundtTanums forlag, som bl.a. utgav den unge Johs.Andenæs’ bok om Statsforfatningen i Norge rettetter krigen, noe som vitner om en våken ogsatsingsvillig forlegger. I løpet av 50-årene bleTanum et ledende norsk fagbokforlag, med solidetitler innen juss og økonomifagene.

Tønnes Andenæs (1923–1973) grunnla bådeUniversitetsforlaget og Universitetsbokhandelen.Fra den spede begynnelsen i 1950 vokste virk-somhetene raskt, og Andenæs var en foregangs-mann innen begge disipliner. Han var den førstebokhandler i landet som innførte selvbetjeningsom butikkprinsipp, og han rendyrket de førsteårene Universitetsforlaget som et forlag for forsk-ningspublisering og læremidler foruniversitetene. U- bøkene fra 1960-årene varNorges første fagbøker i paperback. Rasjonell ognøktern drift, nær kontakt med den akademiskeverden, samarbeid med de offentlige myndig-heter og forståelsen for behovet for støttemidlertil smal faglitterær virksomhet, var karakteristiskfor Andenæs’ forlagsfilosofi.

I 1959 fusjonerte Olaf Norlis Forlag og JohanGrundt Tanums forlag til forlaget Tanum-Norli,som bl.a. utviklet en sterk liste av bøker forprofesjonene. I 1982 overtok Aschehoug, somtidligere hadde kjøpt Tanums liste av skjønn-litteratur, Tanum-Norli, og innlemmet resten avforlagets skjønnlitterære liste i Aschehoug. Der-med fremsto Tanum-Norli, som beholdt sin for-melle og redaksjonelle selvstendighet, som etrent fag- og lærebokforlag. I 1984 skiftet for-laget navn til TANO, og i 1996 til Tano Asche-houg. Hele tiden har forlagets identitet værtknyttet til fagbøker for studenter og yrkesaktive.

Det nye Universitetsforlaget er nytt og frem-tidsrettet, og samtidig et forlag med dype ogsolide røtter i det beste av norsk fagforlags-tradisjon. Det er en arv og et ansvar vi iUniversitetsforlaget er stolte over, som vi villære av og la oss inspirere av. Forleggerne Norli,Tanum og Andenæs var visjonære på hvert sittvis. De var prinsippfaste, modige og entusiastiske.De var samarbeidsorienterte, med samtidig bådesta og selvstendige i sine standpunkter. Deforstod hvor viktig nærhet til forfatterne ogleserne er. De lot seg inspirere av utlandet. Deanerkjente bokhandelens store betydning fordistribusjon og salg av bøkene. De satte kvaliteti høysetet, og forstod samtidig nødvendighetenav å sikre solid og lønnsom drift for å kunneivareta den egentlige fagforlegger-rollen: Åforedle fagbokforfatternes ideer til beste for etkunnskapssøkende publikum.

Redaksjonelt

2 Klartekst / 1.00

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

KLARTEKST

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: LINDA CARTRIDGE

ARKEOLOGI-EKSPORT TIL SERBIABjørnar Olsens bok «Fra ting til tekst» ble utgittpå Universitetsforlaget i 1997 og gir teoretiskeperspektiver på arkeologisk forskning. Denneboken kommer nå ut på serbisk, og oversetterener den ikke ukjente professor Ljubisa Rajic. Klar-tekst spurte ham om hvorfor han, midt oppe iarbeidet etter den demokratiske opposisjonensfredelige seier over Milosevic-regimet, kunnetenke på arkeologi i en sådan stund.

Ljubisa Rajic forteller at det nå finnes super-nasjonalistiske serbere som ønsker å «bevise» atkilespor på keramikkrester fra ca. 800 f.Kr. i vir-keligheten er tidlig slavisk skrift. Det skulle tilsiat serbere har bodd i området og hatt et serbiskrike tusen år før man vanligvis angir deres inn-vandring til området.

Til den slags mytedannelser trengs det viten-skapelig korrektiv, sier Ljubisa Rajic, og overset-

telsen av Bjørnar Olsens bok til serbisk vil dekkeet slikt behov.

Kjenner vi Norgesvennen og hans kolleger rett,vil det også bli annen akademisk litteratur somkommer til å finne veien fra Norge til et demokra-tisk Serbia.

⁄

er nå i gang med et 10 vekttallskurs i skoleledelse der Aschehoug bidrarmed lærmidler i opplegget som høgskolen står for. Også Universitetet i Osloer en aktuell samarbeidspartner.

DIT DET GÅRNHO-direktør Leif Frode Onarheim har spådd at etter- og videreutdan-ningsreformen først vil «ta av» om to år. Bredbåndsteknologien vil også bypå uante muligheter for elæring. Aschehoug kompetanse forbereder seg vedhjelp av framtidsscenarier.

– Den eneste muligheten vi har til å forberede oss på dette er å sette oppscenarier for framtiden i samarbeid med andre, sier Ramseng.

– Dette er og vil være en virksomhet med sterkt fokus på utvikling og for-

nying, som all annen teknologidreven virksomhet. Aschehoug har fått etgodt forsprang i Norge og har de beste samarbeidspartnerne nå, men inter-nasjonalt har vi større konkurrenter, sier Ramseng.

Et konkurrerende eksempel er Cardean University (www.cardean.com).De utvikler en helt ny virtuell Business School for bedriftsmarkedet. Under-visningen baserer seg på kompetansen til fem sterke samarbeidspartnere;Carnegie Mellon University, Columbia Business School, London School ofEconomics and Political Science, Stanford University og University of Chicago.Disse ærverdige universitetene mottar aksjeopsjoner i Cardean-selskapet sommotytelse for å bidra med «merkenavnene» sine.

– Veivalgene som de norske aktørene i utdanningsmarkedet står overforvil raskt bli like radikale, sier Øystein Ramseng.

5Klartekst / 1.00

E-læring er trenden for fremtidens undervisning. Teknologene harkastet seg over muligheten, mens leverandørene av læremidler oget pedagogisk innhold ikke helt holder takten. Aschehoug vil bidratil å snu situasjonen.

– Vi sitter på ressurser som andre i markedet gladelig ville gitt høyre håndasi for, hevder Øystein Ramseng. Han leder Aschehougs satsing på nettbasertlæring i den nye avdelingen Aschehoug Kompetanse. Oppstarten av en nyvirksomhet har vært hektisk. De tre ansatte i Aschehoug Kompetanse opp-lever at de er attraktive samarbeidspartnere for flere ulike typer bedrifter.

– Forlaget er i stand til å produsere innhold som savnes i e-lærings-markedeti dag, sier Camilla Wiig. Hun er utdannet pedagog og skal hjelpe forlagetsbedriftskunder til gode kurs og opplæringsprogammer via dataskjermene.

SOM SOKRATESUtfordringen blir å tilpasse bokens struktur til det nye mediet. En tradisjo-nell lærebok er gjerne lagt opp lineært. For at du skal lære innholdet, er detet poeng at du begynner med første side og avslutter med siste side. Førstnår du har lest ett kapittel er du moden for det neste. Kurs og forelesningerhar tradisjonelt vært lagt opp på samme lineære måte.

Læreboka på nett må ha en oppbygging der du kan hoppe i ulike deler avpensum slik du selv velger å strukturere det. Nettbaserte kurs krever ogsånye undervisningsformer med veiledning for den enkelte student. Vi er påvei tilbake til Sokrates’ prinsipper om deltakende læring, basert på én-til-éndialog med «mesteren» og simulering, prøving og feiling. Det er en pedago-gisk utfordring for både forfatter og forlag.

Lærebokens vei til nettet vil variere. Camilla Wiig trekker fram et eksem-pel der Aschehoug Kompetanse har tilrettelagt pensum.

– Vi har nylig laget et kurs for lærere i hvordan de kan benytte Internett iundervisningen. Grunnboken i økonomi for den videregående skolen erbrukt som eksempel i kurset. Vi har likevel ikke lagt ut hele boken på Inter-nett slik den er. Nettversjonen er kortere, har en litt annen struktur og vi harlagt til litt ny skrevet stoff, forteller hun.

I de fleste tilfeller vil bokens struktur bli endret for bruk på nett, menpapirutgaven vil likevel være viktigst. Studenter og kursdeltakere vil frem-deles bruke papirboken selv om undervisningen er nettbasert. Flere avbøkene vil det med tiden også bli mulig å få kjøpt i elektronisk versjon somfor eksempel kan leses ved hjelp av en håndholdt PC.

FORFATTERENS ROLLEForfatterne trenger ikke all verdens innsikt i teknologi selv om bøkenesderes skal tilpasses en nytt undervisningsmedium. Likevel stilles det litt

andre krav til lærebokforfat-tere som vil være med i utvik-lingen av nettbasert læring.Fagstoffet skal presenteres pånye måter.

I dag kan du skrive en lære-bok uten å bekymre deg nev-neverdig om hvem som skallese boken. Unntaket gjeldergjerne de bøkene som skrivesfor spesifikke studier, mengenerelt så har fagbøker storemålgrupper. Når fagstoffet skalskreddersys til for eksempel et kurs for de ansatte i Posten, må også forfat-teren vite mer om målgruppen. Ofte vil selve kursutviklingen skje i sam-arbeid mellom forlaget og de faglitterære forfatterne.

– Det pedagogiske opplegget er avhengig av stor bruk av eksempler somer relevante for kursdeltakernes hverdag, sier Wiig.

– Hvilke problemer og utfordringer står Posten som organisasjon overforog hvilken kompetanse trenger medarbeiderne der? Sånn sett blir det vikti-gere enn noen gang å holde seg oppdatert på sitt fagområde, mener hun.

Forlaget opplever at forfatterne er motiverte og ser mange muligheter forfagstoffets nettversjon. Forfatteren er ofte også lærer og veileder i den nett-baserte undervisningen og er dermed opptatt av det pedagogiske oppleggetfor hvert enkelt kurs.

NETTVERK, SÅ KLART!Aschehoug Kompetanse har på kort tid knyttet til seg en rekke samarbeids-partnere. En nøkkelpartner er Næringslivets Kompetansenett (NKN) opp-rettet av LO og NHO i samarbeid. Gjennom dette nettverket kan forlagetdelta i større prosjekter rettet mot spesifikke bransjer og yrkesorganisasjo-ner. Produktene kan være alt fra den tradisjonelle læreboken, kurshefter, tilet fullstendig nettbasert kurs.

– I noen sammenhenger vil forlaget levere hele kurs beregnet for under-visning via nett, også det pedagogiske opplegget. Andre ganger blir vi enavansert leverandør av læremidler, sier Wiig. Behovene for undervisning erspesifiserte for ulike bedrifter og det må kursleverandørene ta hensyn til.

Selv om Aschehoug Kompetanse blir en leverandør i kursmarkedet, vil deikke konkurrere med universitets- og høyskolemiljøet.

– Vi utvikler kurs for bedriftsmarkedet, ikke undervisning som gir vekt-tall i det norske utdanningssystemet. Her vil vi satse på samarbeid med høy-skolene og universitetene, sier Øystein Ramseng. Høgskolen i Lillehammer

Fremtidens lærebok ligger på nettetTEKST: ANETTE B. WOLLEBÆK / FOTO: LINDA CARTRIDGE

4 Klartekst / 1.00

SAMARBEIDSPARTNERE FOR ASCHEHOUG KOMPETANSE PER I DAG:• Næringslivets Kompetansenett

(LO og NHO)• Andersen Consulting• Teknologisk institutt (Didak)• Boxer Technology• Involve Learning• Kunnskapsnettet (fylkeskommunene)• Norsk lærerlag• Forbundet for ledelse og teknikk i LO

Bakgrunn=OM ASCHEHOUG KOMPETANSE

STATUS: E-BOK Det vakte stor oppmerksomhet i media daUniversitetsforlaget i sommer kunne demon-strere de første faglitterære elektroniske bøkenei Norge. Denne nyheten kom kort tid etter Asche-hougs historiske lansering av skjønnlitterære e-bøker. Aschehoug og Universitetsforlagets e-bøker var faktisk blant de første av sitt slag påverdensbasis. I utgangspunktet hadde Universi-tetsforlaget ønske om å tilby et bredt spekter av

fagbøker for direkte nedlasting mot slutten av år2000. Dette ser i øyeblikket ikke ut å la seg gjøre,og forlaget tar nå sikte på å tilby nedlasting avbøkene via nettet i løpet av første halvår i 2001.

Bakgrunnen til denne utsettelsen er forlagetsønske om å finne frem til best mulige kopierings-sperrer, samtidig som det har oppstått enkelteproblemer under utviklingen av digitale distribu-sjonsløsninger for bøkene.

Universitetsforlaget samarbeider i dag bl.amed Andersen Consulting for å finne effektive ogsikre løsninger på disse problemene. For merinformasjon om forlagets satsing på e-bøker ogandre for digital kunnskapsformidling, ta kontaktmed eivind.arntsen@univerisitetsforlaget.no

Notert ...

Læreboka vil fortsatt kunne leses hvor som helst, men ikke nødvendigvis i en lineær fortelling på papir. Fremtidens studenter vil alle være minst like teknologivante somdenne karen.

er nå i gang med et 10 vekttallskurs i skoleledelse der Aschehoug bidrarmed lærmidler i opplegget som høgskolen står for. Også Universitetet i Osloer en aktuell samarbeidspartner.

DIT DET GÅRNHO-direktør Leif Frode Onarheim har spådd at etter- og videreutdan-ningsreformen først vil «ta av» om to år. Bredbåndsteknologien vil også bypå uante muligheter for elæring. Aschehoug kompetanse forbereder seg vedhjelp av framtidsscenarier.

– Den eneste muligheten vi har til å forberede oss på dette er å sette oppscenarier for framtiden i samarbeid med andre, sier Ramseng.

– Dette er og vil være en virksomhet med sterkt fokus på utvikling og for-

nying, som all annen teknologidreven virksomhet. Aschehoug har fått etgodt forsprang i Norge og har de beste samarbeidspartnerne nå, men inter-nasjonalt har vi større konkurrenter, sier Ramseng.

Et konkurrerende eksempel er Cardean University (www.cardean.com).De utvikler en helt ny virtuell Business School for bedriftsmarkedet. Under-visningen baserer seg på kompetansen til fem sterke samarbeidspartnere;Carnegie Mellon University, Columbia Business School, London School ofEconomics and Political Science, Stanford University og University of Chicago.Disse ærverdige universitetene mottar aksjeopsjoner i Cardean-selskapet sommotytelse for å bidra med «merkenavnene» sine.

– Veivalgene som de norske aktørene i utdanningsmarkedet står overforvil raskt bli like radikale, sier Øystein Ramseng.

5Klartekst / 1.00

E-læring er trenden for fremtidens undervisning. Teknologene harkastet seg over muligheten, mens leverandørene av læremidler oget pedagogisk innhold ikke helt holder takten. Aschehoug vil bidratil å snu situasjonen.

– Vi sitter på ressurser som andre i markedet gladelig ville gitt høyre håndasi for, hevder Øystein Ramseng. Han leder Aschehougs satsing på nettbasertlæring i den nye avdelingen Aschehoug Kompetanse. Oppstarten av en nyvirksomhet har vært hektisk. De tre ansatte i Aschehoug Kompetanse opp-lever at de er attraktive samarbeidspartnere for flere ulike typer bedrifter.

– Forlaget er i stand til å produsere innhold som savnes i e-lærings-markedeti dag, sier Camilla Wiig. Hun er utdannet pedagog og skal hjelpe forlagetsbedriftskunder til gode kurs og opplæringsprogammer via dataskjermene.

SOM SOKRATESUtfordringen blir å tilpasse bokens struktur til det nye mediet. En tradisjo-nell lærebok er gjerne lagt opp lineært. For at du skal lære innholdet, er detet poeng at du begynner med første side og avslutter med siste side. Førstnår du har lest ett kapittel er du moden for det neste. Kurs og forelesningerhar tradisjonelt vært lagt opp på samme lineære måte.

Læreboka på nett må ha en oppbygging der du kan hoppe i ulike deler avpensum slik du selv velger å strukturere det. Nettbaserte kurs krever ogsånye undervisningsformer med veiledning for den enkelte student. Vi er påvei tilbake til Sokrates’ prinsipper om deltakende læring, basert på én-til-éndialog med «mesteren» og simulering, prøving og feiling. Det er en pedago-gisk utfordring for både forfatter og forlag.

Lærebokens vei til nettet vil variere. Camilla Wiig trekker fram et eksem-pel der Aschehoug Kompetanse har tilrettelagt pensum.

– Vi har nylig laget et kurs for lærere i hvordan de kan benytte Internett iundervisningen. Grunnboken i økonomi for den videregående skolen erbrukt som eksempel i kurset. Vi har likevel ikke lagt ut hele boken på Inter-nett slik den er. Nettversjonen er kortere, har en litt annen struktur og vi harlagt til litt ny skrevet stoff, forteller hun.

I de fleste tilfeller vil bokens struktur bli endret for bruk på nett, menpapirutgaven vil likevel være viktigst. Studenter og kursdeltakere vil frem-deles bruke papirboken selv om undervisningen er nettbasert. Flere avbøkene vil det med tiden også bli mulig å få kjøpt i elektronisk versjon somfor eksempel kan leses ved hjelp av en håndholdt PC.

FORFATTERENS ROLLEForfatterne trenger ikke all verdens innsikt i teknologi selv om bøkenesderes skal tilpasses en nytt undervisningsmedium. Likevel stilles det litt

andre krav til lærebokforfat-tere som vil være med i utvik-lingen av nettbasert læring.Fagstoffet skal presenteres pånye måter.

I dag kan du skrive en lære-bok uten å bekymre deg nev-neverdig om hvem som skallese boken. Unntaket gjeldergjerne de bøkene som skrivesfor spesifikke studier, mengenerelt så har fagbøker storemålgrupper. Når fagstoffet skalskreddersys til for eksempel et kurs for de ansatte i Posten, må også forfat-teren vite mer om målgruppen. Ofte vil selve kursutviklingen skje i sam-arbeid mellom forlaget og de faglitterære forfatterne.

– Det pedagogiske opplegget er avhengig av stor bruk av eksempler somer relevante for kursdeltakernes hverdag, sier Wiig.

– Hvilke problemer og utfordringer står Posten som organisasjon overforog hvilken kompetanse trenger medarbeiderne der? Sånn sett blir det vikti-gere enn noen gang å holde seg oppdatert på sitt fagområde, mener hun.

Forlaget opplever at forfatterne er motiverte og ser mange muligheter forfagstoffets nettversjon. Forfatteren er ofte også lærer og veileder i den nett-baserte undervisningen og er dermed opptatt av det pedagogiske oppleggetfor hvert enkelt kurs.

NETTVERK, SÅ KLART!Aschehoug Kompetanse har på kort tid knyttet til seg en rekke samarbeids-partnere. En nøkkelpartner er Næringslivets Kompetansenett (NKN) opp-rettet av LO og NHO i samarbeid. Gjennom dette nettverket kan forlagetdelta i større prosjekter rettet mot spesifikke bransjer og yrkesorganisasjo-ner. Produktene kan være alt fra den tradisjonelle læreboken, kurshefter, tilet fullstendig nettbasert kurs.

– I noen sammenhenger vil forlaget levere hele kurs beregnet for under-visning via nett, også det pedagogiske opplegget. Andre ganger blir vi enavansert leverandør av læremidler, sier Wiig. Behovene for undervisning erspesifiserte for ulike bedrifter og det må kursleverandørene ta hensyn til.

Selv om Aschehoug Kompetanse blir en leverandør i kursmarkedet, vil deikke konkurrere med universitets- og høyskolemiljøet.

– Vi utvikler kurs for bedriftsmarkedet, ikke undervisning som gir vekt-tall i det norske utdanningssystemet. Her vil vi satse på samarbeid med høy-skolene og universitetene, sier Øystein Ramseng. Høgskolen i Lillehammer

Fremtidens lærebok ligger på nettetTEKST: ANETTE B. WOLLEBÆK / FOTO: LINDA CARTRIDGE

4 Klartekst / 1.00

SAMARBEIDSPARTNERE FOR ASCHEHOUG KOMPETANSE PER I DAG:• Næringslivets Kompetansenett

(LO og NHO)• Andersen Consulting• Teknologisk institutt (Didak)• Boxer Technology• Involve Learning• Kunnskapsnettet (fylkeskommunene)• Norsk lærerlag• Forbundet for ledelse og teknikk i LO

Bakgrunn=OM ASCHEHOUG KOMPETANSE

STATUS: E-BOK Det vakte stor oppmerksomhet i media daUniversitetsforlaget i sommer kunne demon-strere de første faglitterære elektroniske bøkenei Norge. Denne nyheten kom kort tid etter Asche-hougs historiske lansering av skjønnlitterære e-bøker. Aschehoug og Universitetsforlagets e-bøker var faktisk blant de første av sitt slag påverdensbasis. I utgangspunktet hadde Universi-tetsforlaget ønske om å tilby et bredt spekter av

fagbøker for direkte nedlasting mot slutten av år2000. Dette ser i øyeblikket ikke ut å la seg gjøre,og forlaget tar nå sikte på å tilby nedlasting avbøkene via nettet i løpet av første halvår i 2001.

Bakgrunnen til denne utsettelsen er forlagetsønske om å finne frem til best mulige kopierings-sperrer, samtidig som det har oppstått enkelteproblemer under utviklingen av digitale distribu-sjonsløsninger for bøkene.

Universitetsforlaget samarbeider i dag bl.amed Andersen Consulting for å finne effektive ogsikre løsninger på disse problemene. For merinformasjon om forlagets satsing på e-bøker ogandre for digital kunnskapsformidling, ta kontaktmed eivind.arntsen@univerisitetsforlaget.no

Notert ...

Læreboka vil fortsatt kunne leses hvor som helst, men ikke nødvendigvis i en lineær fortelling på papir. Fremtidens studenter vil alle være minst like teknologivante somdenne karen.

Krim-krigere i bokhøsten

* På Institutt for kriminologi ved Universitetet iOslo arbeider Nils Christie og Hedda Giertsen,begge bokaktuelle i høst. Nils Christie, vetera-nen i norsk kriminologi, kommer med tredjereviderte utgave av klassikeren «Kriminalitets-kontroll som industri». Hedda Giertsen debute-rer for alvor med livshistorien til en dobbelt-drapsmann i boken «K og måter å forstå drappå». Begge bøkene formidler synspunkter somvil bli oppfattet som en kriminalpolitisk krigser-klæring hos denne høstens store gallup-vinner.

FANGETALL TIL HIMMELS Nils Christie har gjennom flere tiår vært en sen-tral forfatter på Universitetsforlagets liste, meden sjelden evne til å popularisere akademisk stoffog bringe faget inn i samfunnsdebatten. Bøkersom «Hvis skolen ikke fantes», «Hvor tett etsamfunn», «Pinens begrensning» og «Den godefiende» ble både faglitterære bestselgere i Norgeog vakte internasjonal oppmerksomhet. I 1993utgav Christie «Kriminalitetskontroll som indus-tri», et krast oppgjør med kontrollindustriensubegrensede vekstmuligheter. Boken er oversatttil ti språk, og tredje utgave er allerede ute påengelsk og russisk, når den norske nå foreligger.

– Hva er nytt i den nye utgaven, Nils Christie? – Fangetallene i USA går rett til himmels, og

store deler av boken måtte skrives om. Nå sitter2 millioner mennesker i amerikanske fengsler,mens 4 millioner er ute på prøve. Over 8 % avalle unge menn i USA er definert som kriminel-le, og boken lar oss se inn i bakgården til verdensledende land innen økonomi og handel. Det eret ganske slitsomt gløtt inn i Amerikas bakgård,og det viser oss omkostningssiden ved den ame-rikanske samfunnsformen.

– Tror du denne enorme veksten i fangepopulasjo-nen vil fortsette?

– Neppe. Russland, som har hatt en kraftigvekst, er nå svakt på vei nedover. Selv om landettapte den kalde krigen, ser det ut for at de harvunnet en seier i kulturkampen, når det gjelderfengsling av egne innbyggere. Den amerikanskeveksten vil nok fortsette en liten stund til, men

så vil det bli dels for pinlig og dels for dyrt. Deter også viktig å ha klart for seg at denne vekstenikke skyldes at kriminaliteten er så høy, men atdet er andre krefter som driver utviklingen her.

DOBBELDRAPSMANNEN Ks HISTORIE Hedda Giertsen har valgt en ganske anneninnfallsvinkel til sin kriminologibok enn NilsChristie. For noen år siden ble hun spurt om åskrive livshistorien til K, som er dømt for enrekke lovbrudd, blant annet to drap. Ettermange lange samtaler med K og flere års arbeidkommer nå resultatet i boken «K og måter å for-stå drap på». Arbeidet er også blitt en doktor-grad utenom det vanlige, med hovedpersonen,som fullt ut anerkjenner boken, til stede underdisputasen.

– Hva fikk deg til å fatte interesse for dette stoffet,Hedda Giertsen?

– Jeg syntes det var en utfordring å se linjene iet enkeltmenneskes historie, og gi ham mulig-heten til å snakke selv. Dette er ikke noen full-stendig livshistorie, men viser sider ved hans liv,som også viser oss sider ved myndighetenesreaksjoner. Gjennom barne- og ungdomstidenble han utsatt for ulike tolkninger og tiltak fradiverse profesjoner, alt fra tvangsmedisinering tilfløytespill «for at han skulle få mer bevissthet utsine barnefingre». Så ved passeringen av lav-alderen er det slutt på pedagogikken. Etter fylte

femten stemples han som kriminell og omgis avpoliti og rettsapparat.

– Hvordan kan vi forstå at et menneske blirdrapsmann?

– Det er åpenbart viktig for oss å finne svar herfor politi, rettspsykiatri, mediene og publikum.På den ene siden er det selvsagt mulig å peke påsamfunnsmessige forhold som øker risikoen forvold og drap. På den annen side er enkelteshandlinger uforutsigbare, basert på vurderingerog valg. Man er ikke determinert til drapsmann.Dag Østerberg har sagt det fint: «Mellom mulig-het og handling ligger valget». Utfordringen er åkombinere disse to perspektivene. En annen vik-tig side ved boken er vårt samfunns beredskap tilå håndtere et drap. Hva gjør vi med hverandre,hvordan kan vi snakke om andre på en anstendigmåte, og hvordan kan vi leve videre med en per-son som har begått et drap?

Historien om K setter mange tanker i sving,både om enkeltmennesket og om samfunnet.Bokens konsulent skrev det slik: «Jeg har ikkelest noen grundigere og mer engasjerende frem-stilling av kriminologiske teorier om drap pånorsk, og heller ikke av samfunnsvitenskapenesgrunnleggende forklarings- og forståelsesproble-matikk. Fremstillingen er noe så sjelden somydmyk og kompetent på samme tid.» Tenk det,Hedda Giertsen!

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

* Medisinerne er i enda høyere grad enn studenterflest henvist til anglo-amerikanske lærebøker. Studen-ter og lærekrefter innen medisinen har lenge etterlystnorske grunnbøker, både med tanke på kunnskapstil-egnelsen og fagterminologien. På denne bakgrunn erdet en faglig begivenhet når det nå utgis en originalnorsk grunnbok til det medisinske studium. Boken hartittel som faget, «Immunologi», og er skrevet av profes-sor Bjarne Bogen og stipendiat Ludvig A. Munthe, som

både i norsk og internasjonal sammenheng er blant de fremste forskere på etfagfelt i rivende utvikling.

«Immunologi» er initiert av Tano Aschehougs fagbokpris fra 1998, somtok sikte på å oppmuntre forfattere til å skrive pensumbøker for univer-sitets- og høyskolesektoren. Bogen og Munthe vant prisen på basis av etutkast til immunologi-boken. Siden har de prøvd ut prosjektet på studen-tene. Dermed er det et strukturert pedagogisk opplegg som ligger bak dennesjeldne lærebokutgivelsen, som både er gjennomillustrert med 398 selv-lagde figurer og tilrettelagt for norske studenters læresituasjon.

7Klartekst / 1.00

– Lykkepiller er legalisert ecstasy Ny bok med motgift mot dødelig behandlingsideologi

* Prozac-bølgen har skylt inn over Norge. Hundretusener av nordmennmed psykiske problemer går på lykkepiller. Psykolog Ellen Kolsrud Finnøyretter i boken «Dødelig terapi – innsikt til utsikt» knusende kritikk mot vårtids behandlingsideologi. Ifølge forfatteren innebærer psykiatriens bruk avlegemidler og elektrosjokk en manipulering av psyken, som også skadersentrale deler av hjernen. Opp mot denne kjemiske lobotomi holder forfat-teren den eksistensielle psykologi, og hyller menneskets adelsmerke: reflek-sjonen, selvinnsikten og kjærlighetsevnen – egenskaper hun hevder brytesned av behandlingen i psykiatrien.

– Dette er kraftig kost, Ellen Kolsrud Finnøy. Har du virkelig belegg for at dissebehandlingsformene fører til fysisk hjerneskade?

– Ja, det er påvist at disse preparatene hemmer overføringen til hjernensfremre deler, som blir fysisk skadelidende, i verste fall ubotelig. I den ame-rikanske felleskatalogen oppgis «personality change» som en bivirkning vedbruk av såkalte lykkepiller. Disse personlighetsendringene kan forklaresfysisk, og skader som for eksempel hukommelsessvikt kan påvises gjennomnevropsykologiske tester, selv om de ikke synes på hjernebilder.

– Du går til angrep på en rekke behandlingsformer, fra elektrosjokk, via nevro-leptika som brukes ved psykotiske tilstander, til de meget utbredte serotonin-reopp-takshemmere, som på folkemunne kalles lykkepiller. Blir ikke dette alt for unyan-sert?

– Jeg mener det er viktig å ta for seg hele dette paradigmet under ett.Boken går også grundig inn på de enkelte behandlingsformer og deres spe-sifikke skadevirkninger. Men hovedpoenget er at alt dette er ille, og alt haren fellesnevner. Alle behandlingsformene gjør personligheten enklere, mergrunn og flatere, samtidig som de reduserer initiativ, livskraft og evnen tilabstrakt tenkning. Det er like galt å gi ritalin til små barn som å dope ned degamle. Alle behandlingene fjerner folk fra muligheten til å ta ansvar for egenhelse. Det er ikke uten grunn at farmakologisk spisskompetanse omtalerbehandlingen som kjemisk lobotomi.

– Da lykkepillene kom til Norge, stod en rekke mennesker fram og vitnet om atdisse preparatene hadde gitt dem en helt ny livskvalitet. Hva har du å si til det?

– For en del av disse menneskene er det de definerer som bedring, enkunstig kjemisk virkning. Noen kan slik forvandle seg fra introverte til eks-troverte, og angstridde kan plutselig våge en masse. Jeg betviler ikke at dissevitnene i øyeblikket følte seg mye bedre, slik mange også ville gjøre ved brukav ecstasy eller kokain. Farmakologer har betegnet lykkepiller som legalisertecstasy, og vi kan ikke trekke noe skille mellom de nye anti-depressiva ogrusmidler som amfetamin og kokain. Begge deler er sentralstimulerendemidler, og slik brytes skillet mellom det narkotiserte og det medisinertesamfunnet ned.

– Du bekreftet at pillene kunne få folk til å føle seg bedre i øyeblikket, men hvamed langtidsperspektivene?

– Etter den første sentralstimulerende virkningen kommer ofte langtids-virkninger som tretthet, matthet og depresjon. Mange blir også ukritiske,aggressive og paranoide.

– Køen av folk med psykiske problemer vokser i voldsom fart. Hva er ditt alter-nativ til å skrive ut piller?

– Det første og viktige alternativet er at de ikke får medikamenter. De somi dag får behandling og terapi i psykiatrien, får det gjerne i kombinasjonmed tabletter. Det vanvittige er jo at disse medikamentene med farmakolo-gisk nødvendighet skaper de tilstandene de skal kurere. Mange har reist kri-tikk av den utstrakte bruken av lykkepiller, men som regel hevder kritiker-ne bare at det brukes for mye, eller at det er feil folk som får dem. Mitt poenger at ingen bør få disse pillene. Men boken min er vel å merke ikke bare ensystemkritikk, men presenterer også et positivt alternativ. I annen del avboken gjør jeg rede for virksomme alternativer til medikamentmisbruket.Bevissthetsgjørende terapi er veien til egen helse. Her tar vi med oss bådetankene og følelsene, som blir borte i medikamentenes tåke og skoddeland-skap. En ren og ikke-medikamentell behandling er det eneste gangbarealternativet for å finne ut hva det vil si å være menneske. Gjennom den inn-sikten folk får i terapi, får man tilgang til en utsikt, som nok kan være littskremmende, men som nærmer seg det Søren Kierkegaard kalte «mulighe-tenes lidenskap».

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: JO GRIM GULLVÅG

Hurra for 16. mai!

* Riksrepublikaneren Trond Nordby var Kron-prinsens statsvitenskapslærer, og er snart blitt enlike hyppig TV-studiogjest som Slottets forhen-værende soussjef. Betydelig oppmerksomhet erogså blitt hans nye bok til del. Ikke minst fordihan på en halv av bokens 346 sider tar til ordefor republikken og for å flytte nasjonaldagen til16. mai.

I tillegg til den mye mediefokuserte halvsideninneholder statsvitenskapsprofessorens nye bok

en solid faglig forankret, men samtidig levendegjennomgang av variasjonene i Stortingets maktfra 1814 til i dag. Trond Nordby drøfter ogsåinngående om aktuelle konstitusjonelle reformersom oppløsningsrett og innsettingsvedtak eregnet til å sikre landet mer styringsdyktige regje-ringer. Carl I. Hagen har anbefalt boken sompensum for alle stortingsrepresentanter, og denvil være tankevekkende for alle politisk interes-serte. Forslaget om 16. mai som ny nasjonaldag

er også noe mer enn en tabloid fleipfra forfatterens side. For det varden 16. mai 1814 at Riksforsam-lingen på Eidsvoll i plenum vedtokGrunnloven og la grunnlaget forvårt folkestyre. 17. mai derimotstår som mindre viktig for forfatte-ren, siden det var dagen ChristianFredrik ble valgt til konge.

6 Klartekst / 1.00

Nyheter*Medisinsk storsatsning

Kriminologiforfatterne Nils Christie og Hedda Giertsen med forlagsredaktør Marit Hatleskog i midten.

Krim-krigere i bokhøsten

* På Institutt for kriminologi ved Universitetet iOslo arbeider Nils Christie og Hedda Giertsen,begge bokaktuelle i høst. Nils Christie, vetera-nen i norsk kriminologi, kommer med tredjereviderte utgave av klassikeren «Kriminalitets-kontroll som industri». Hedda Giertsen debute-rer for alvor med livshistorien til en dobbelt-drapsmann i boken «K og måter å forstå drappå». Begge bøkene formidler synspunkter somvil bli oppfattet som en kriminalpolitisk krigser-klæring hos denne høstens store gallup-vinner.

FANGETALL TIL HIMMELS Nils Christie har gjennom flere tiår vært en sen-tral forfatter på Universitetsforlagets liste, meden sjelden evne til å popularisere akademisk stoffog bringe faget inn i samfunnsdebatten. Bøkersom «Hvis skolen ikke fantes», «Hvor tett etsamfunn», «Pinens begrensning» og «Den godefiende» ble både faglitterære bestselgere i Norgeog vakte internasjonal oppmerksomhet. I 1993utgav Christie «Kriminalitetskontroll som indus-tri», et krast oppgjør med kontrollindustriensubegrensede vekstmuligheter. Boken er oversatttil ti språk, og tredje utgave er allerede ute påengelsk og russisk, når den norske nå foreligger.

– Hva er nytt i den nye utgaven, Nils Christie? – Fangetallene i USA går rett til himmels, og

store deler av boken måtte skrives om. Nå sitter2 millioner mennesker i amerikanske fengsler,mens 4 millioner er ute på prøve. Over 8 % avalle unge menn i USA er definert som kriminel-le, og boken lar oss se inn i bakgården til verdensledende land innen økonomi og handel. Det eret ganske slitsomt gløtt inn i Amerikas bakgård,og det viser oss omkostningssiden ved den ame-rikanske samfunnsformen.

– Tror du denne enorme veksten i fangepopulasjo-nen vil fortsette?

– Neppe. Russland, som har hatt en kraftigvekst, er nå svakt på vei nedover. Selv om landettapte den kalde krigen, ser det ut for at de harvunnet en seier i kulturkampen, når det gjelderfengsling av egne innbyggere. Den amerikanskeveksten vil nok fortsette en liten stund til, men

så vil det bli dels for pinlig og dels for dyrt. Deter også viktig å ha klart for seg at denne vekstenikke skyldes at kriminaliteten er så høy, men atdet er andre krefter som driver utviklingen her.

DOBBELDRAPSMANNEN Ks HISTORIE Hedda Giertsen har valgt en ganske anneninnfallsvinkel til sin kriminologibok enn NilsChristie. For noen år siden ble hun spurt om åskrive livshistorien til K, som er dømt for enrekke lovbrudd, blant annet to drap. Ettermange lange samtaler med K og flere års arbeidkommer nå resultatet i boken «K og måter å for-stå drap på». Arbeidet er også blitt en doktor-grad utenom det vanlige, med hovedpersonen,som fullt ut anerkjenner boken, til stede underdisputasen.

– Hva fikk deg til å fatte interesse for dette stoffet,Hedda Giertsen?

– Jeg syntes det var en utfordring å se linjene iet enkeltmenneskes historie, og gi ham mulig-heten til å snakke selv. Dette er ikke noen full-stendig livshistorie, men viser sider ved hans liv,som også viser oss sider ved myndighetenesreaksjoner. Gjennom barne- og ungdomstidenble han utsatt for ulike tolkninger og tiltak fradiverse profesjoner, alt fra tvangsmedisinering tilfløytespill «for at han skulle få mer bevissthet utsine barnefingre». Så ved passeringen av lav-alderen er det slutt på pedagogikken. Etter fylte

femten stemples han som kriminell og omgis avpoliti og rettsapparat.

– Hvordan kan vi forstå at et menneske blirdrapsmann?

– Det er åpenbart viktig for oss å finne svar herfor politi, rettspsykiatri, mediene og publikum.På den ene siden er det selvsagt mulig å peke påsamfunnsmessige forhold som øker risikoen forvold og drap. På den annen side er enkelteshandlinger uforutsigbare, basert på vurderingerog valg. Man er ikke determinert til drapsmann.Dag Østerberg har sagt det fint: «Mellom mulig-het og handling ligger valget». Utfordringen er åkombinere disse to perspektivene. En annen vik-tig side ved boken er vårt samfunns beredskap tilå håndtere et drap. Hva gjør vi med hverandre,hvordan kan vi snakke om andre på en anstendigmåte, og hvordan kan vi leve videre med en per-son som har begått et drap?

Historien om K setter mange tanker i sving,både om enkeltmennesket og om samfunnet.Bokens konsulent skrev det slik: «Jeg har ikkelest noen grundigere og mer engasjerende frem-stilling av kriminologiske teorier om drap pånorsk, og heller ikke av samfunnsvitenskapenesgrunnleggende forklarings- og forståelsesproble-matikk. Fremstillingen er noe så sjelden somydmyk og kompetent på samme tid.» Tenk det,Hedda Giertsen!

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

* Medisinerne er i enda høyere grad enn studenterflest henvist til anglo-amerikanske lærebøker. Studen-ter og lærekrefter innen medisinen har lenge etterlystnorske grunnbøker, både med tanke på kunnskapstil-egnelsen og fagterminologien. På denne bakgrunn erdet en faglig begivenhet når det nå utgis en originalnorsk grunnbok til det medisinske studium. Boken hartittel som faget, «Immunologi», og er skrevet av profes-sor Bjarne Bogen og stipendiat Ludvig A. Munthe, som

både i norsk og internasjonal sammenheng er blant de fremste forskere på etfagfelt i rivende utvikling.

«Immunologi» er initiert av Tano Aschehougs fagbokpris fra 1998, somtok sikte på å oppmuntre forfattere til å skrive pensumbøker for univer-sitets- og høyskolesektoren. Bogen og Munthe vant prisen på basis av etutkast til immunologi-boken. Siden har de prøvd ut prosjektet på studen-tene. Dermed er det et strukturert pedagogisk opplegg som ligger bak dennesjeldne lærebokutgivelsen, som både er gjennomillustrert med 398 selv-lagde figurer og tilrettelagt for norske studenters læresituasjon.

7Klartekst / 1.00

– Lykkepiller er legalisert ecstasy Ny bok med motgift mot dødelig behandlingsideologi

* Prozac-bølgen har skylt inn over Norge. Hundretusener av nordmennmed psykiske problemer går på lykkepiller. Psykolog Ellen Kolsrud Finnøyretter i boken «Dødelig terapi – innsikt til utsikt» knusende kritikk mot vårtids behandlingsideologi. Ifølge forfatteren innebærer psykiatriens bruk avlegemidler og elektrosjokk en manipulering av psyken, som også skadersentrale deler av hjernen. Opp mot denne kjemiske lobotomi holder forfat-teren den eksistensielle psykologi, og hyller menneskets adelsmerke: reflek-sjonen, selvinnsikten og kjærlighetsevnen – egenskaper hun hevder brytesned av behandlingen i psykiatrien.

– Dette er kraftig kost, Ellen Kolsrud Finnøy. Har du virkelig belegg for at dissebehandlingsformene fører til fysisk hjerneskade?

– Ja, det er påvist at disse preparatene hemmer overføringen til hjernensfremre deler, som blir fysisk skadelidende, i verste fall ubotelig. I den ame-rikanske felleskatalogen oppgis «personality change» som en bivirkning vedbruk av såkalte lykkepiller. Disse personlighetsendringene kan forklaresfysisk, og skader som for eksempel hukommelsessvikt kan påvises gjennomnevropsykologiske tester, selv om de ikke synes på hjernebilder.

– Du går til angrep på en rekke behandlingsformer, fra elektrosjokk, via nevro-leptika som brukes ved psykotiske tilstander, til de meget utbredte serotonin-reopp-takshemmere, som på folkemunne kalles lykkepiller. Blir ikke dette alt for unyan-sert?

– Jeg mener det er viktig å ta for seg hele dette paradigmet under ett.Boken går også grundig inn på de enkelte behandlingsformer og deres spe-sifikke skadevirkninger. Men hovedpoenget er at alt dette er ille, og alt haren fellesnevner. Alle behandlingsformene gjør personligheten enklere, mergrunn og flatere, samtidig som de reduserer initiativ, livskraft og evnen tilabstrakt tenkning. Det er like galt å gi ritalin til små barn som å dope ned degamle. Alle behandlingene fjerner folk fra muligheten til å ta ansvar for egenhelse. Det er ikke uten grunn at farmakologisk spisskompetanse omtalerbehandlingen som kjemisk lobotomi.

– Da lykkepillene kom til Norge, stod en rekke mennesker fram og vitnet om atdisse preparatene hadde gitt dem en helt ny livskvalitet. Hva har du å si til det?

– For en del av disse menneskene er det de definerer som bedring, enkunstig kjemisk virkning. Noen kan slik forvandle seg fra introverte til eks-troverte, og angstridde kan plutselig våge en masse. Jeg betviler ikke at dissevitnene i øyeblikket følte seg mye bedre, slik mange også ville gjøre ved brukav ecstasy eller kokain. Farmakologer har betegnet lykkepiller som legalisertecstasy, og vi kan ikke trekke noe skille mellom de nye anti-depressiva ogrusmidler som amfetamin og kokain. Begge deler er sentralstimulerendemidler, og slik brytes skillet mellom det narkotiserte og det medisinertesamfunnet ned.

– Du bekreftet at pillene kunne få folk til å føle seg bedre i øyeblikket, men hvamed langtidsperspektivene?

– Etter den første sentralstimulerende virkningen kommer ofte langtids-virkninger som tretthet, matthet og depresjon. Mange blir også ukritiske,aggressive og paranoide.

– Køen av folk med psykiske problemer vokser i voldsom fart. Hva er ditt alter-nativ til å skrive ut piller?

– Det første og viktige alternativet er at de ikke får medikamenter. De somi dag får behandling og terapi i psykiatrien, får det gjerne i kombinasjonmed tabletter. Det vanvittige er jo at disse medikamentene med farmakolo-gisk nødvendighet skaper de tilstandene de skal kurere. Mange har reist kri-tikk av den utstrakte bruken av lykkepiller, men som regel hevder kritiker-ne bare at det brukes for mye, eller at det er feil folk som får dem. Mitt poenger at ingen bør få disse pillene. Men boken min er vel å merke ikke bare ensystemkritikk, men presenterer også et positivt alternativ. I annen del avboken gjør jeg rede for virksomme alternativer til medikamentmisbruket.Bevissthetsgjørende terapi er veien til egen helse. Her tar vi med oss bådetankene og følelsene, som blir borte i medikamentenes tåke og skoddeland-skap. En ren og ikke-medikamentell behandling er det eneste gangbarealternativet for å finne ut hva det vil si å være menneske. Gjennom den inn-sikten folk får i terapi, får man tilgang til en utsikt, som nok kan være littskremmende, men som nærmer seg det Søren Kierkegaard kalte «mulighe-tenes lidenskap».

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN / FOTO: JO GRIM GULLVÅG

Hurra for 16. mai!

* Riksrepublikaneren Trond Nordby var Kron-prinsens statsvitenskapslærer, og er snart blitt enlike hyppig TV-studiogjest som Slottets forhen-værende soussjef. Betydelig oppmerksomhet erogså blitt hans nye bok til del. Ikke minst fordihan på en halv av bokens 346 sider tar til ordefor republikken og for å flytte nasjonaldagen til16. mai.

I tillegg til den mye mediefokuserte halvsideninneholder statsvitenskapsprofessorens nye bok

en solid faglig forankret, men samtidig levendegjennomgang av variasjonene i Stortingets maktfra 1814 til i dag. Trond Nordby drøfter ogsåinngående om aktuelle konstitusjonelle reformersom oppløsningsrett og innsettingsvedtak eregnet til å sikre landet mer styringsdyktige regje-ringer. Carl I. Hagen har anbefalt boken sompensum for alle stortingsrepresentanter, og denvil være tankevekkende for alle politisk interes-serte. Forslaget om 16. mai som ny nasjonaldag

er også noe mer enn en tabloid fleipfra forfatterens side. For det varden 16. mai 1814 at Riksforsam-lingen på Eidsvoll i plenum vedtokGrunnloven og la grunnlaget forvårt folkestyre. 17. mai derimotstår som mindre viktig for forfatte-ren, siden det var dagen ChristianFredrik ble valgt til konge.

6 Klartekst / 1.00

Nyheter*Medisinsk storsatsning

Kriminologiforfatterne Nils Christie og Hedda Giertsen med forlagsredaktør Marit Hatleskog i midten.

Filosofen Lars Svendsen bryr seg lite om hva som er filosofiskespørsmål og hva som ikke er det. Hans ambisjon er å gjøre deg,meg og seg selv litt mindre forvirret. Kildene til innsikt kan likegjerne være Iggy Pop og David Bowie som Heidegger og Kant.

Lars Fredrik Händel Svendsen og jeg spiser hamburgere med guacamole, ogdrikker cola og lettøl til på «Gabler», et sted som ved lunsjtider svermer avunge, fremadstormende, urbane mennesker som aldri har kommet inn ivanen med å ha med seg matpakke på jobben. De ser ut til å hygge seg, menkanskje stjeler de bare til seg noen øyeblikk av gastronomisk nytelse oginteressant samtale i en ellers kjedelig hverdag?

– Livet er ofte kjedelig, sier Lars Svendsen mellom munnfullene.– Grunnen er at tilværelsen mangler kollektiv mening, men som de

romantikere vi er kan vi ikke leve uten mening. Ulike former for selvrealise-ring og overskridende opplevelser kan gi øyeblikk av personlig mening,men mange mennesker har lange perioder i livet som domineres av kjed-somhet.

KJEDSOMHET BLE BOKHan vet hva han snakker om. Etter mange år med intens graving i Kantsetterlatte skrifter og disiplenes notater var Lars Svendsen døden nær av kjed-somhet. Han fikk gjort ferdig doktorgradsavhandlingen om Kants kritiskehermeneutikk, men trengte sårt til et akademisk pustehull. Å ligge på sofa-en eller drive gatelangs var likevel ikke hans stil. Han måtte lese og skrive.Resultatet ble boka «Kjedsomhetens filosofi» som kom ut på Universitets-forlaget i fjor.

– Mye av det stoffet som kom med i kjedsomhetsboka hadde jeg tenkt pålenge, men det hørte ikke med i avhandlingen. Endelig kunne jeg frigjøremeg fra den akademiske tvangstrøye og skrive om noe jeg hadde lyst til, ogpå den måten jeg selv hadde lyst til å skrive. Det var befriende, sier han.

Doktorgradsavhandlingene brukte han fire år på. «Kjedsomhetens filoso-fi» ble til i en raptus på to og en halv måned. Til forfatterens store overras-kelse solgte boka i nærmere 10.000 eksemplarer og skaffet ham langt merenn de femten minutter med berømmelse vi alle er blitt lovet. Anmelderneskrev at boka var «rystende interessant», ga dem «et nytt perspektiv på mitteget liv». Andre sa at boka var vakker, strålende, underholdende, interes-sant, gjennomtenkt.

Noen vil lese «Kjedsomhetens filosofi» som en håndbok for «trættemænd» på Grünerløkka. Svendsen innrømmer da også at han har skrevetden med bakgrunn i egne opplevelser og erfaringer, og for menneskermellom tjue og tredve som lik ham selv «aldri blir riktig voksne». Selv omboka i første rekke er en beskrivelse av kjedsomhet som en beklagelig trekk

ved tidsånden, viser denogså en vei ut for dem somer hvileløse i sin lengseletter mening i tilværelsen.

– Jeg vil ikke kalle de enlivsfilosofi, men jeg menervi skal slutte å lete ettermeningen med stor M.Livets mening finnes i øye-blikkene, i opplevelseneog i samværet med familie,kjærester, venner, barn. Åla være å bli voksen, slikmange i min generasjon forsøker, er ingen varig løsning. Om voksenlivet erkjedelig, er den evige pubertet enda verre, sier filosofen.

FRIHETENS ØYEBLIKK– Tilfeldigheter, sier Lars Fr. H. Svendsen om hvorfor han valgte å bli filosof.Egentlig skulle han bli børshai. I like med mange andre av åttitallets unge varhan fascinert av jappetidens liv med raske penger, raske biler og raske kvinner.Kanskje lengtet han etter noe som kunne løfte ham ut av en tråkig tilværelse iMoss. Penger kunne ha gjort jobben, men i stedet ble det filosofien.

Verken moren eller faren har mer enn sjuårig grunnskole, og det var ingensom oppmuntret Lars til å begynne å lese annet enn det han måtte for å greieseg på skolen. Inntil en kamerat av broren foreslo Jens Bjørneboe. Trebinds-verket «Bestialitetens historie» har snudd opp ned på livet til mange unge,og Lars var intet unntak. Han ble helt besatt av Bjørneboe, og leste alt hanhadde skrevet - romaner, skuespill, essays, artikler, dikt - før han gikk videretil Mykle og Sandemose. Først da den unge Svendsen plukket opp Nietzs-ches «Slik talte Zarathustra», sprakk det. Dette var komplett ubegripelig

– Jeg skjønte ingenting. Men samtidig var Nietzsche og filosofien spen-nende. Forberedende på Universitetet i Oslo stimulerte interessen ytterligere.Til slutt bestemte jeg meg bare for å droppe økonomien og forsøke filosofi istedet. Foreldrene mine var litt urolige over et slikt valg, men da de skjønte atdet virkelig var filosof jeg ville bli, støttet de meg fullt ut. At det skulle gå anå leve av å være filosof streifet vel verken dem eller meg. Men jeg tenkte somså: Det går ikke an å sulte i hjel i Norge, så noen stor risiko var det ikke. Nåhar jeg hatt filosofi som «jobb» i sju år og har aldri angret, sier han.

INGEN KUNSTEtter suksessen med «Kjedsomhetens historie» kastet Lars Fr. H. Svendsenseg på nytt over tastaturet. Ut kom boken «Kunst», der han ganske enkelt

Portrettet

Et meningsfylt liv

LARS SVENDSEN FILOSOF

TEKST: MORTEN RYEN / FOTO: SIMEN KJELLIN

9Klartekst / 1.008 Klartekst / 1.00

NY REDAKTØR FOR NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT• Fra og med neste år skal Lars Fr. H. Svendsenoverta som redaktør for Norsk FilosofiskTidskrift, en oppgave han ser fram til medspenning og forventning.

– Jeg tror tidsskriftet kommer til å bli ganskeannerledes enn det er i dag, men det skal fort-satt være et akademiske tidsskrift. Jeg vil se påden visuelle profilen til tidsskriftet og ogsålegge om de redaksjonelle prinsippene noe.Antakelig kommer jeg til å gi ut flere temanumre.Temanumre er en god måte å få dokumentertstatusen til norsk forskning. Forlagenebegynner å bli mindre og mindre villige til å giut antologier. Da fyller temanumre en viktigoppgave, sier han.

Filosofen Lars Svendsen bryr seg lite om hva som er filosofiskespørsmål og hva som ikke er det. Hans ambisjon er å gjøre deg,meg og seg selv litt mindre forvirret. Kildene til innsikt kan likegjerne være Iggy Pop og David Bowie som Heidegger og Kant.

Lars Fredrik Händel Svendsen og jeg spiser hamburgere med guacamole, ogdrikker cola og lettøl til på «Gabler», et sted som ved lunsjtider svermer avunge, fremadstormende, urbane mennesker som aldri har kommet inn ivanen med å ha med seg matpakke på jobben. De ser ut til å hygge seg, menkanskje stjeler de bare til seg noen øyeblikk av gastronomisk nytelse oginteressant samtale i en ellers kjedelig hverdag?

– Livet er ofte kjedelig, sier Lars Svendsen mellom munnfullene.– Grunnen er at tilværelsen mangler kollektiv mening, men som de

romantikere vi er kan vi ikke leve uten mening. Ulike former for selvrealise-ring og overskridende opplevelser kan gi øyeblikk av personlig mening,men mange mennesker har lange perioder i livet som domineres av kjed-somhet.

KJEDSOMHET BLE BOKHan vet hva han snakker om. Etter mange år med intens graving i Kantsetterlatte skrifter og disiplenes notater var Lars Svendsen døden nær av kjed-somhet. Han fikk gjort ferdig doktorgradsavhandlingen om Kants kritiskehermeneutikk, men trengte sårt til et akademisk pustehull. Å ligge på sofa-en eller drive gatelangs var likevel ikke hans stil. Han måtte lese og skrive.Resultatet ble boka «Kjedsomhetens filosofi» som kom ut på Universitets-forlaget i fjor.

– Mye av det stoffet som kom med i kjedsomhetsboka hadde jeg tenkt pålenge, men det hørte ikke med i avhandlingen. Endelig kunne jeg frigjøremeg fra den akademiske tvangstrøye og skrive om noe jeg hadde lyst til, ogpå den måten jeg selv hadde lyst til å skrive. Det var befriende, sier han.

Doktorgradsavhandlingene brukte han fire år på. «Kjedsomhetens filoso-fi» ble til i en raptus på to og en halv måned. Til forfatterens store overras-kelse solgte boka i nærmere 10.000 eksemplarer og skaffet ham langt merenn de femten minutter med berømmelse vi alle er blitt lovet. Anmelderneskrev at boka var «rystende interessant», ga dem «et nytt perspektiv på mitteget liv». Andre sa at boka var vakker, strålende, underholdende, interes-sant, gjennomtenkt.

Noen vil lese «Kjedsomhetens filosofi» som en håndbok for «trættemænd» på Grünerløkka. Svendsen innrømmer da også at han har skrevetden med bakgrunn i egne opplevelser og erfaringer, og for menneskermellom tjue og tredve som lik ham selv «aldri blir riktig voksne». Selv omboka i første rekke er en beskrivelse av kjedsomhet som en beklagelig trekk

ved tidsånden, viser denogså en vei ut for dem somer hvileløse i sin lengseletter mening i tilværelsen.

– Jeg vil ikke kalle de enlivsfilosofi, men jeg menervi skal slutte å lete ettermeningen med stor M.Livets mening finnes i øye-blikkene, i opplevelseneog i samværet med familie,kjærester, venner, barn. Åla være å bli voksen, slikmange i min generasjon forsøker, er ingen varig løsning. Om voksenlivet erkjedelig, er den evige pubertet enda verre, sier filosofen.

FRIHETENS ØYEBLIKK– Tilfeldigheter, sier Lars Fr. H. Svendsen om hvorfor han valgte å bli filosof.Egentlig skulle han bli børshai. I like med mange andre av åttitallets unge varhan fascinert av jappetidens liv med raske penger, raske biler og raske kvinner.Kanskje lengtet han etter noe som kunne løfte ham ut av en tråkig tilværelse iMoss. Penger kunne ha gjort jobben, men i stedet ble det filosofien.

Verken moren eller faren har mer enn sjuårig grunnskole, og det var ingensom oppmuntret Lars til å begynne å lese annet enn det han måtte for å greieseg på skolen. Inntil en kamerat av broren foreslo Jens Bjørneboe. Trebinds-verket «Bestialitetens historie» har snudd opp ned på livet til mange unge,og Lars var intet unntak. Han ble helt besatt av Bjørneboe, og leste alt hanhadde skrevet - romaner, skuespill, essays, artikler, dikt - før han gikk videretil Mykle og Sandemose. Først da den unge Svendsen plukket opp Nietzs-ches «Slik talte Zarathustra», sprakk det. Dette var komplett ubegripelig

– Jeg skjønte ingenting. Men samtidig var Nietzsche og filosofien spen-nende. Forberedende på Universitetet i Oslo stimulerte interessen ytterligere.Til slutt bestemte jeg meg bare for å droppe økonomien og forsøke filosofi istedet. Foreldrene mine var litt urolige over et slikt valg, men da de skjønte atdet virkelig var filosof jeg ville bli, støttet de meg fullt ut. At det skulle gå anå leve av å være filosof streifet vel verken dem eller meg. Men jeg tenkte somså: Det går ikke an å sulte i hjel i Norge, så noen stor risiko var det ikke. Nåhar jeg hatt filosofi som «jobb» i sju år og har aldri angret, sier han.

INGEN KUNSTEtter suksessen med «Kjedsomhetens historie» kastet Lars Fr. H. Svendsenseg på nytt over tastaturet. Ut kom boken «Kunst», der han ganske enkelt

Portrettet

Et meningsfylt liv

LARS SVENDSEN FILOSOF

TEKST: MORTEN RYEN / FOTO: SIMEN KJELLIN

9Klartekst / 1.008 Klartekst / 1.00

NY REDAKTØR FOR NORSK FILOSOFISK TIDSSKRIFT• Fra og med neste år skal Lars Fr. H. Svendsenoverta som redaktør for Norsk FilosofiskTidskrift, en oppgave han ser fram til medspenning og forventning.

– Jeg tror tidsskriftet kommer til å bli ganskeannerledes enn det er i dag, men det skal fort-satt være et akademiske tidsskrift. Jeg vil se påden visuelle profilen til tidsskriftet og ogsålegge om de redaksjonelle prinsippene noe.Antakelig kommer jeg til å gi ut flere temanumre.Temanumre er en god måte å få dokumentertstatusen til norsk forskning. Forlagenebegynner å bli mindre og mindre villige til å giut antologier. Da fyller temanumre en viktigoppgave, sier han.

* Langsomt ble landet vårt eget. Stadig flere vandrer i norske fjell. Stadigflere vet stadig mer om dyr og planter, jakt og fiske. Men forbausende få vethvordan de vakre, imponerende og interessante fysiske landskapstrekkeneer blitt til.

Geologiprofessor Bjørn G. Andersen bøter på vår uvitenhet i den nyeboken «Istider i Norge». Tittelen forteller at det er snakk om lagt flere istids-perioder enn den vi lærte om på folkeskolen, fra den første kjente for 650millioner år siden, til isen sist slapp taket rundt 10 000 f.Kr. «Norsk land-skap er et av de mest klassiske i verden,» forteller Andersen og legger til atbåde fjordene, skjærgården, innsjøen og fjelltindene er formet av isbreene.«Istider i Norge» er gjennomilllustrert med flott fargefotografier, tilrettelagtfor en bred lesekrets og rommer eksempler fra kjente naturområder i helelandet.

Med smil og pistol

* Hvordan kan noen ta ansvaret for å kontrol-lere det som blir mindre og mindre kontroller-bart? Morten Emil Berg erkjenner i boken«Ledelse, verktøy og virkemidler» at både ledereog medarbeidere i en organisasjon står overformange paradokser, dilemmaer og motsetninger.For at ledere likevel skal være handlingsdyktige,tilbyr han en verktøykasse med forslag tilenkeltstående tiltak. Han anbefaler å arbeidemed flere ledelsesnivåer og bygge sin atferd påulike ledelseslogikker. En god leder bør kunnespille roller som både misjonær, strateg, sosial

arkitekt, teamutvikler ogcoach. Ledere bør ogsåbevisstgjøre seg sin egenledelseslogikk, om det erkunnskap, følelser, hold-ninger eller læring som ståri fokus. I det hele tatt byrBergs bok på en lang liste over verktøy og virke-midler. Forfatterens holdning er at man må væreeklektiker og velge ut det man selv tror på. Hangjør Al Capones ord til sine: «Du kommer lengremed et smil og en pistol enn bare en pistol».

Globaliseringsguide

* Globaliseringen er på alles lepper. Mange inærings- og samfunnsliv har tatt mål av seg til åhanskes med globale ufordringer innen økono-mi, handel og politikk. Men hvordan er vårekunnskaper om de mange politiske institusjonerog organisasjoner som bygges opp for å møteglobaliseringsutfordringen? Et nyttig hjelpemid-del på dette området utkommer nå i boken«Internasjonalt samarbeid og internasjonalorganisasjon» av Jon Hovi og Arild Underdal,begge professorer i statsvitenskap ved Univer-sitetet i Oslo.

Hovi og Underdal drøfter i boken de ulike for-utsetninger og former for internasjonalt samar-beid. Deretter gis en samlet og kortfattet over-sikt over de sentrale organisasjoner, som FN ogNATO innen fred og sikkerhet, IMF og WTOinnen handel og valuta, viktige regionale organi-sasjoner med et bredt arbeidsfelt, som EU

og Nordisk Råd/NordiskMinisterråd, og miljø- ogressursforvaltningsorganisa-sjoner som OSPARCOM ogIWC. Til slutt foretar forfat-terne en sammenliknendeanalyse, der de beskriver ogforklarer forskjeller mellom de enkelte organisa-sjoner, når det gjelder viktige aspekter sombeslutningssystemer, overnasjonalitet, tvisteløs-ningssystemer og tilrettelegging av informasjon.«Internasjonalt samarbeid og internasjonalorganisasjon» er en sentral grunnbok for stu-denter i internasjonal politikk, men bør også blien viktig kunnskapskilde for de mange medambisjoner om å hevde seg i globaliseringenstidsalder, og som derfor trenger innsikt i deinternasjonale politiske institusjoners virke-måte.

11Klartekst / 1.00

proklamerer: «Alt er kunst». Det skulle han ikke ha gjort. Å si at alt er kunster det samme som å si at ingenting er kunst, og dermed ertet han på seg bådekunstnere, kritikere og kuratorer som så sitt eksistensgrunnlag og sin auto-ritet truet av denne glade nihilist.

– Noe av det som provoserer meg mest er den voldsomme overinveste-ringen mange intellektuelle gjør i kunsten. Det er som om kunsten er densiste skanse for frihet og kreativitet, det eneste rom der det er mulig å væreautentisk. Det er bare tull. Når jeg skriver at alt er kunst i dag er det ikke forå frarøve kunsten verdi, men for å få fram at kunsten ikke har noen eksklu-siv posisjon. Kunsten har nøyaktig det samme kritiske potensiale sommange andre utrykksformer, men det forutsetter en kunst som deltar i ver-den. Kunstneren kan like lite som oss andre trekke seg tilbake og skue ver-den utenfra, sier Svendsen.

Selv om Lars Svendsen bedyrer at han egentlig ikke er nevneverdig inter-essert i kunst, er han opptatt av estetikk - noe som også preger bøkene hans.Kunstboka er nylig kommet ut i nytt opplag i fargene mintgrønn, pastellblåog rosa. Førsteopplaget ble lansert i grønt, oransje og gult.

TEKST SOM EMPIRIVi bestiller kaffe. Lars skal ha en dobbel espresso. Jeg bestiller en vanlig svartkaffe, noe som verken imponerer filosofen eller servitøren.

– Jeg tror jeg kan navnet på flere typer kaffe enn fuglearter og flere sortermaltwhiskey enn tresorter, sier Lars. Han fremstå som en moderne, urbanlivsnyter med tidsriktige interesser og kunnskaper. Også som filosof er hanmer opptatt av kultur enn natur.

– Jeg griper fatt i et tema jeg finner interessant og bruker tekster somempiri. Det behøver ikke være filosofiske tekster. Det kan være dikt, skjønn-litteratur, rocketekster eller avisartikler. Ettersom jeg arbeider med typiskekulturfilosofiske emner, er nær sagt alle beskrivelser som kan belyse pro-blemstillingen interessant. Blant filosofene går jeg ofte til Kant, Heidegger ogWittgenstein, men for meg er tekster fra Baudrillard, Warhol, Beckett likemye verdt. Tekstene er produkter som kulturen har frembragt, og som sådanviktige kilder til innsikt.

ONDSKAPDet Lars Svendsen liker best av alt er å skrive og lese, og uten andre forsør-gerbyrder enn seg selv, kan han - med hjelp av et stipend, litt foredrags- ogforelesningsvirksomhet - ta seg tid til et år fri fra undervisning og forskningpå Universitetet for å skrive bok om Ondskapens filosofi.

– «Kjedsomhetens filosofi» var på mange måter en estetiserende bok.«Ondskapens filosofi» er et svar på svakhetene og manglene i kjedsomhets-boka, og langt mer normativ og politisk, sier han.

– Mange sidestiller ondskap og sadisme, men ondskap er et langt viderebegrep enn som så. Ondskap er et produkt av menneskers vilje og kanomfatte alt fra hverdagslige unnlatelsessynder til systematisk folkemord.Folk setter seg et mål og gjør det som er nødvendige for å nå dit - uten hen-syn til konsekvensene. Det er ondskap.

Ett av de temaene som kommer til å bli viet mye plass i «Ondskapens filo-sofi» er den reduksjonistiske biologismen som preger mye av den vitenska-

pelige tenkningen i dag, og som også hyppig refereres i massemedia. Svend-sen mener vitenskapen stiller seg på det ondes side når genetikk brukes til åunnskylde villet og moralsk forkastelig handling.

– Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares med høyt testoste-ronnivå, bidrar det til å unnskylde ondskap. Folk som arbeider innenforvitenskapen må vite forskjellen på en statistisk sammenheng og forklaring.Naturen kan ikke lære oss noe om moral, og genetikken kan verken forklareeller forsvare ondskap. Når pressen videreformidler denne typen enkle for-klaringer på menneskelig atferd truer det bildet av oss selv som noenlundeansvarlige vesener, sier Svendsen

MOTE OG MENING«Mote er et uhyre viktig fenomen, og noen burde skrive et stort verk ommotens filosofi», står det et sted i «Kjedsomhetens filosofi».

– Det er ingen tegn til at noen andre kommer til å gjøre det, så derfor gjørjeg det selv, sier Lars Svendsen. Moteboka er foreløpig bare på idéstadiet,men om forfatteren holder det samme tempo som han har hatt til nå, vil denhavne på bokhandlerdisken en gang før neste jul. Noen veiledningsbok formenn som lurer på hva de skal ta på seg når de skal på jobbintervju eller ibryllup blir det likevel ikke.

– Jeg er opptatt av moten som et modernitetsfenomen, og hvordan den istigende grad ikke bare brukes til å uttrykke identitet, men skape identitet.Identitet er i stadig mindre grad noe som blir overlevert oss. Det er noe vi måskape selv. Løsningen for mange er å bygge opp en identitet rundt de klær-ne de har på seg og de tingene de omgir seg med. Spørsmålet er hva slagskonsekvenser en slik strategi har for identiteten? Moten er i sin natur veldigflyktig, og av den grunn blir identiteten også grunnleggende ustabil. Detigjen virker inne på betingelsen for å skape mening i tilværelsen og motensbidrag her er ikke særlig positivt, sier Svendsen. Han mener denne endring-en i motens betydning har sammenheng med en endring i motens «logikk».

– Tidligere var moten preget av en erstatningslogikk. En mote ble avløst aven annen, slik at en alltid kunne avgjøre hva som var moderne og hva som ikkevar moderne. Dagens mote preges av en suppleringslogikk. Nye moter kom-mer til, men de gamle forsvinner ikke. I prinsippet er det opp til hver enkelt åvelge blant alle motens utrykk. I dette ligger det en frihet, men også en tvang.Ikke bare kan du velge. Du må velge. Spørsmålet er hva du skal velge?

FORVIRRING SOM DRIVKRAFTPlaton fant filosofiens grunnlag i undringen. For Aristoteles var det over-raskelsen. Lars Svendsen mener forvirringen har vært hans drivkraft.

– Jeg vet ikke om jeg er blitt mindre forvirret med årene, men filosofienhar om ikke annet gitt meg redskaper til å reflektere over og analysere denverden jeg lever i og forstå den bedre, sier han. At filosofi bare har interessefor filosofer er han dypt uenig i.

– Jeg mener vi som filosofer har en plikt til å delta i samfunnsdebatten.Våre meninger er ikke mer verdt enn andres, men vi kan med vår fagkunn-skap bidra til å avklare begreper, avsløre tvetydigheter og gjøre premissenefor samfunnsdebatten klarere. På den måten bidrar vi til å gjøre ikke bare ossselv, men også andre litt mindre forvirret, sier han.

PortrettetLARS SVENDSEN FILOSOF

10 Klartekst / 1.00

En bok som har formetvår hverdag

* Mer enn 50 000 norskeledere har i sine studierved økonomisk-administra-tive høyskoler gjennom desiste tolv årene fått kunn-skaper og holdninger for-met gjennom Tor Buschog Jan Ole Vanebos lære-bokklassiker «Organisasjon.

Ledelse og motivasjon». Dermed har denne best-selgeren preget svært mange arbeidsmiljøer, somer en viktig del av vår hverdag. Formålet medderes lærebok er å skaffe leserne større innsikt ihvordan en organisasjon fungerer. Nå foreliggerboken i fjerde utgave, der forfatterne har foretatten vesentlig omarbeiding, fornying og forbedringav sitt læreverk.

Tor Busch er dr. oecon fra NHH og Jan OleVanebo er ph.d fra Handelshøjskolen i Køben-havn, og arbeider i dag ved høgskolene i hhv.Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sammen harde utviklet Norges første masterstudium i offent-lig administrasjon i samarbeid med Handelshøj-skolen i København. Begge har lang undervis-ningserfaring og et omfattende fagbokfor-fatterskap bak seg, i tillegg til at de jobber sområdgivere for både privat og offentlig sektor.

Nyheter*Skapelsesberetningen om Norge

* Langsomt ble landet vårt eget. Stadig flere vandrer i norske fjell. Stadigflere vet stadig mer om dyr og planter, jakt og fiske. Men forbausende få vethvordan de vakre, imponerende og interessante fysiske landskapstrekkeneer blitt til.

Geologiprofessor Bjørn G. Andersen bøter på vår uvitenhet i den nyeboken «Istider i Norge». Tittelen forteller at det er snakk om lagt flere istids-perioder enn den vi lærte om på folkeskolen, fra den første kjente for 650millioner år siden, til isen sist slapp taket rundt 10 000 f.Kr. «Norsk land-skap er et av de mest klassiske i verden,» forteller Andersen og legger til atbåde fjordene, skjærgården, innsjøen og fjelltindene er formet av isbreene.«Istider i Norge» er gjennomilllustrert med flott fargefotografier, tilrettelagtfor en bred lesekrets og rommer eksempler fra kjente naturområder i helelandet.

Med smil og pistol

* Hvordan kan noen ta ansvaret for å kontrol-lere det som blir mindre og mindre kontroller-bart? Morten Emil Berg erkjenner i boken«Ledelse, verktøy og virkemidler» at både ledereog medarbeidere i en organisasjon står overformange paradokser, dilemmaer og motsetninger.For at ledere likevel skal være handlingsdyktige,tilbyr han en verktøykasse med forslag tilenkeltstående tiltak. Han anbefaler å arbeidemed flere ledelsesnivåer og bygge sin atferd påulike ledelseslogikker. En god leder bør kunnespille roller som både misjonær, strateg, sosial

arkitekt, teamutvikler ogcoach. Ledere bør ogsåbevisstgjøre seg sin egenledelseslogikk, om det erkunnskap, følelser, hold-ninger eller læring som ståri fokus. I det hele tatt byrBergs bok på en lang liste over verktøy og virke-midler. Forfatterens holdning er at man må væreeklektiker og velge ut det man selv tror på. Hangjør Al Capones ord til sine: «Du kommer lengremed et smil og en pistol enn bare en pistol».

Globaliseringsguide

* Globaliseringen er på alles lepper. Mange inærings- og samfunnsliv har tatt mål av seg til åhanskes med globale ufordringer innen økono-mi, handel og politikk. Men hvordan er vårekunnskaper om de mange politiske institusjonerog organisasjoner som bygges opp for å møteglobaliseringsutfordringen? Et nyttig hjelpemid-del på dette området utkommer nå i boken«Internasjonalt samarbeid og internasjonalorganisasjon» av Jon Hovi og Arild Underdal,begge professorer i statsvitenskap ved Univer-sitetet i Oslo.

Hovi og Underdal drøfter i boken de ulike for-utsetninger og former for internasjonalt samar-beid. Deretter gis en samlet og kortfattet over-sikt over de sentrale organisasjoner, som FN ogNATO innen fred og sikkerhet, IMF og WTOinnen handel og valuta, viktige regionale organi-sasjoner med et bredt arbeidsfelt, som EU

og Nordisk Råd/NordiskMinisterråd, og miljø- ogressursforvaltningsorganisa-sjoner som OSPARCOM ogIWC. Til slutt foretar forfat-terne en sammenliknendeanalyse, der de beskriver ogforklarer forskjeller mellom de enkelte organisa-sjoner, når det gjelder viktige aspekter sombeslutningssystemer, overnasjonalitet, tvisteløs-ningssystemer og tilrettelegging av informasjon.«Internasjonalt samarbeid og internasjonalorganisasjon» er en sentral grunnbok for stu-denter i internasjonal politikk, men bør også blien viktig kunnskapskilde for de mange medambisjoner om å hevde seg i globaliseringenstidsalder, og som derfor trenger innsikt i deinternasjonale politiske institusjoners virke-måte.

11Klartekst / 1.00

proklamerer: «Alt er kunst». Det skulle han ikke ha gjort. Å si at alt er kunster det samme som å si at ingenting er kunst, og dermed ertet han på seg bådekunstnere, kritikere og kuratorer som så sitt eksistensgrunnlag og sin auto-ritet truet av denne glade nihilist.

– Noe av det som provoserer meg mest er den voldsomme overinveste-ringen mange intellektuelle gjør i kunsten. Det er som om kunsten er densiste skanse for frihet og kreativitet, det eneste rom der det er mulig å væreautentisk. Det er bare tull. Når jeg skriver at alt er kunst i dag er det ikke forå frarøve kunsten verdi, men for å få fram at kunsten ikke har noen eksklu-siv posisjon. Kunsten har nøyaktig det samme kritiske potensiale sommange andre utrykksformer, men det forutsetter en kunst som deltar i ver-den. Kunstneren kan like lite som oss andre trekke seg tilbake og skue ver-den utenfra, sier Svendsen.

Selv om Lars Svendsen bedyrer at han egentlig ikke er nevneverdig inter-essert i kunst, er han opptatt av estetikk - noe som også preger bøkene hans.Kunstboka er nylig kommet ut i nytt opplag i fargene mintgrønn, pastellblåog rosa. Førsteopplaget ble lansert i grønt, oransje og gult.

TEKST SOM EMPIRIVi bestiller kaffe. Lars skal ha en dobbel espresso. Jeg bestiller en vanlig svartkaffe, noe som verken imponerer filosofen eller servitøren.

– Jeg tror jeg kan navnet på flere typer kaffe enn fuglearter og flere sortermaltwhiskey enn tresorter, sier Lars. Han fremstå som en moderne, urbanlivsnyter med tidsriktige interesser og kunnskaper. Også som filosof er hanmer opptatt av kultur enn natur.

– Jeg griper fatt i et tema jeg finner interessant og bruker tekster somempiri. Det behøver ikke være filosofiske tekster. Det kan være dikt, skjønn-litteratur, rocketekster eller avisartikler. Ettersom jeg arbeider med typiskekulturfilosofiske emner, er nær sagt alle beskrivelser som kan belyse pro-blemstillingen interessant. Blant filosofene går jeg ofte til Kant, Heidegger ogWittgenstein, men for meg er tekster fra Baudrillard, Warhol, Beckett likemye verdt. Tekstene er produkter som kulturen har frembragt, og som sådanviktige kilder til innsikt.

ONDSKAPDet Lars Svendsen liker best av alt er å skrive og lese, og uten andre forsør-gerbyrder enn seg selv, kan han - med hjelp av et stipend, litt foredrags- ogforelesningsvirksomhet - ta seg tid til et år fri fra undervisning og forskningpå Universitetet for å skrive bok om Ondskapens filosofi.

– «Kjedsomhetens filosofi» var på mange måter en estetiserende bok.«Ondskapens filosofi» er et svar på svakhetene og manglene i kjedsomhets-boka, og langt mer normativ og politisk, sier han.

– Mange sidestiller ondskap og sadisme, men ondskap er et langt viderebegrep enn som så. Ondskap er et produkt av menneskers vilje og kanomfatte alt fra hverdagslige unnlatelsessynder til systematisk folkemord.Folk setter seg et mål og gjør det som er nødvendige for å nå dit - uten hen-syn til konsekvensene. Det er ondskap.

Ett av de temaene som kommer til å bli viet mye plass i «Ondskapens filo-sofi» er den reduksjonistiske biologismen som preger mye av den vitenska-

pelige tenkningen i dag, og som også hyppig refereres i massemedia. Svend-sen mener vitenskapen stiller seg på det ondes side når genetikk brukes til åunnskylde villet og moralsk forkastelig handling.

– Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares med høyt testoste-ronnivå, bidrar det til å unnskylde ondskap. Folk som arbeider innenforvitenskapen må vite forskjellen på en statistisk sammenheng og forklaring.Naturen kan ikke lære oss noe om moral, og genetikken kan verken forklareeller forsvare ondskap. Når pressen videreformidler denne typen enkle for-klaringer på menneskelig atferd truer det bildet av oss selv som noenlundeansvarlige vesener, sier Svendsen

MOTE OG MENING«Mote er et uhyre viktig fenomen, og noen burde skrive et stort verk ommotens filosofi», står det et sted i «Kjedsomhetens filosofi».

– Det er ingen tegn til at noen andre kommer til å gjøre det, så derfor gjørjeg det selv, sier Lars Svendsen. Moteboka er foreløpig bare på idéstadiet,men om forfatteren holder det samme tempo som han har hatt til nå, vil denhavne på bokhandlerdisken en gang før neste jul. Noen veiledningsbok formenn som lurer på hva de skal ta på seg når de skal på jobbintervju eller ibryllup blir det likevel ikke.

– Jeg er opptatt av moten som et modernitetsfenomen, og hvordan den istigende grad ikke bare brukes til å uttrykke identitet, men skape identitet.Identitet er i stadig mindre grad noe som blir overlevert oss. Det er noe vi måskape selv. Løsningen for mange er å bygge opp en identitet rundt de klær-ne de har på seg og de tingene de omgir seg med. Spørsmålet er hva slagskonsekvenser en slik strategi har for identiteten? Moten er i sin natur veldigflyktig, og av den grunn blir identiteten også grunnleggende ustabil. Detigjen virker inne på betingelsen for å skape mening i tilværelsen og motensbidrag her er ikke særlig positivt, sier Svendsen. Han mener denne endring-en i motens betydning har sammenheng med en endring i motens «logikk».

– Tidligere var moten preget av en erstatningslogikk. En mote ble avløst aven annen, slik at en alltid kunne avgjøre hva som var moderne og hva som ikkevar moderne. Dagens mote preges av en suppleringslogikk. Nye moter kom-mer til, men de gamle forsvinner ikke. I prinsippet er det opp til hver enkelt åvelge blant alle motens utrykk. I dette ligger det en frihet, men også en tvang.Ikke bare kan du velge. Du må velge. Spørsmålet er hva du skal velge?

FORVIRRING SOM DRIVKRAFTPlaton fant filosofiens grunnlag i undringen. For Aristoteles var det over-raskelsen. Lars Svendsen mener forvirringen har vært hans drivkraft.

– Jeg vet ikke om jeg er blitt mindre forvirret med årene, men filosofienhar om ikke annet gitt meg redskaper til å reflektere over og analysere denverden jeg lever i og forstå den bedre, sier han. At filosofi bare har interessefor filosofer er han dypt uenig i.

– Jeg mener vi som filosofer har en plikt til å delta i samfunnsdebatten.Våre meninger er ikke mer verdt enn andres, men vi kan med vår fagkunn-skap bidra til å avklare begreper, avsløre tvetydigheter og gjøre premissenefor samfunnsdebatten klarere. På den måten bidrar vi til å gjøre ikke bare ossselv, men også andre litt mindre forvirret, sier han.

PortrettetLARS SVENDSEN FILOSOF

10 Klartekst / 1.00

En bok som har formetvår hverdag

* Mer enn 50 000 norskeledere har i sine studierved økonomisk-administra-tive høyskoler gjennom desiste tolv årene fått kunn-skaper og holdninger for-met gjennom Tor Buschog Jan Ole Vanebos lære-bokklassiker «Organisasjon.

Ledelse og motivasjon». Dermed har denne best-selgeren preget svært mange arbeidsmiljøer, somer en viktig del av vår hverdag. Formålet medderes lærebok er å skaffe leserne større innsikt ihvordan en organisasjon fungerer. Nå foreliggerboken i fjerde utgave, der forfatterne har foretatten vesentlig omarbeiding, fornying og forbedringav sitt læreverk.

Tor Busch er dr. oecon fra NHH og Jan OleVanebo er ph.d fra Handelshøjskolen i Køben-havn, og arbeider i dag ved høgskolene i hhv.Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sammen harde utviklet Norges første masterstudium i offent-lig administrasjon i samarbeid med Handelshøj-skolen i København. Begge har lang undervis-ningserfaring og et omfattende fagbokfor-fatterskap bak seg, i tillegg til at de jobber sområdgivere for både privat og offentlig sektor.

Nyheter*Skapelsesberetningen om Norge

Bibelen om Bok-Norge kommer i ny oggjennomrevidert utgave. Bokens forfatterbenytter anledningen til å målbæremarkante synspunkter på de store ogviktige endringene norsk bokbransje hargjennomgått de siste årene.

I 1992 utgav generalsekretæren i NFF, TrondAndreassen, «Bok-Norge», den første samledefremstilling av det norske litterære system. Bokenvar og er enestående både i Norge og internasjo-nalt, ikke minst siden forfatteren gir faglitteratu-ren sin rettmessige plass i sentrum av bildet. I enanmeldelse spådde Brikt Jensen at boken rasktville bli både uunnværlig og foreldet. Etter nyeopplag i 1995 og 1997, kommer «Bok-Norge» iår i en gjennomrevidert, oppdatert, utvidet, ogfor en stor del nyskrevet versjon over mer enn500 sider. Vi har snakket med forfatteren omboken og om situasjonen i dagens Bok-Norge.

SEIGLIVET DØGNFLUE – Hva har gjort Bok-Norge så seiglivet?

– Først og fremst at den er pensum på flereuniversiteter og høyskoler, innen bransjestudierog mediefag. I tillegg har bokbransjen hatt behovfor en innføring, og den brukes veldig mye somoppslagsbok i bransjen og blant journalister.

– Hva med døgnfluepreget på statistikk og tall-materiale?

– Foreldelsesfaren forebygger vi nå gjennomdet nye nettstedet www.bok-norge.com. Mensboken viser linjer og sammenhenger, er nettetypperlig egnet til en kontinuerlig oppdatering avbokens mer enn 100 tabeller. Nettstedet er oppeog går, og har dessuten linker til bransjeavtaler,forfatterkontrakter, forlag, og det meste bokfolkhar bruk for.

KAMPEN OM FORFATTERNE– Du skriver at kampen om forfatterne hardner.Hvilke konsekvenser får dette for bokutgivelsene?

– Forfatterne er ettertraktet og kan stille kravtil et mer profesjonelt forlag. I langt sterkere grader forfatteren nå en jevnbyrdig partner. På for-lagssiden stilles det nå langt større krav til redak-tørene, som må være både akkvisitører, idéska-pere, entreprenører og selgere, og framfor altbidra i verdiskapingen gjennom å løfte teksten tildet publiseringsverdige, å dra boka ut av manu-skriptet. Men dette bør bli positivt for båderedaktør og forfatter – og ikke minst for selveboka!

– Trenger forfatteren noe forlag, når ny teknologiåpner nye formidlingskanaler for alle?

– Forfatteren trenger et høykompetent forlagsom kan se hvilke muligheter manuskriptet harog formidle budskapet til målgruppen gjennomde riktige medier. Dessuten vil fortsatt en over-veiende stor del av kunnskapsformidlingen gågjenom bokutgivelser. Båndet mellom forfatterog forlagsredaktør vil fortsatt for de aller flestevære avgjørende for gode utgivelser.

ENSRETTING I FORLAGENE – Av boken fremgår det at 83 % av utgivelsene iNorge nå er underlagt tre store konserners markeds-strategier. Ser du dette som en fare for ytringsfrihetog mangfold?

– Ja, jeg gjør det. Det skjer en ensretting i

bransjen med alt for mange like utgivelser innenlivsstilområdet, vin, mat, hobby, interiør, reiser,etc. Dette bygger opp under en fremtredendenarsissisme i Norge i dag. Alt dette stjeler fokusfra andre typer ytringer, som ikke får den opp-merksomhet både disse bøkene og det norskesamfunnet fortjener. Å jobbe i forlag er tross altnoe annet enn å koke såpe på Lilleborg.

– Gir ikke forlagene bare markedet det markedetvil ha?

– Bokbransjen reflekterer samfunnet, også hososs ved innledningen til et tiår, som ser ut til å blidet mest vulgære noensinne i Norgeshistorien,slik det tegner i dagens avskyelige menings-målinger. Liberaliseringen av bransjen fører tilkommersialisering, og det er grunn til å spørreom børsen skal styre utgivelsespolitikken mer ogmer. Under dette kraftig økte strukturpresset måvi diskutere hva som er målet og meningen medvirksomheten i Bok-Norge. I dagens situasjon erdet grunn til å etterlyse en sterk holdning i for-lagene, for de verdifulle ytringer, at man vilholde fast på kjerneforleggeriet og de relevantebøkene Norge trenger.

– Forleggeri bør være mer enn såpekoking TEKST: NILS PETTER HEDEMANN/ FOTO: ØYSTEIN GILJE

13Klartekst / 1.00

Å være under den kriminelle lavalder, beskytter ikke et barn motavhør, men det beskytter dem mot å havne som påtalt i en rettssak.Når barn først møter rettsapparatet, er det derfor gjerne som offereller som vitne.

Lagdommer Anne-Lise Rønneberg ved Borgarting lagmannsrett har møtt mangebarn, og hun deler nå sine erfaringer med de som i kraft av sin profesjon har,eller kan komme til å få, kontakt med barn i en slik situasjonen. Som medfor-fatter har hun psykolog Anne Poulson. At temaet i høyeste grad er aktuelt, viserde mange presseoppslag og diskusjoner om barns pålitelighet i dommeravhør.

– Boken har en vid målgruppe. De forskjellige juridiske grupperingene vilfinne relevant stoff her. Vel så viktig er den store gruppen av fagpersonell,det være seg alt fra psykologer til barnevernarbeidere, som kommer i kon-takt med barns møte med rettsapparatet, forklarer Rønneberg.

EN BOK FOR MANGEI boken «Barn som vitner» tar Rønneberg for seg en del generelle spørsmålom dommeravhør og observasjon, om de ulike aktørenes rolle og om straffe-prosesslovens bestemmelser, skrevet på en måte som ikke-jurister vil ha stornytte av. Juristenes får sitt i bokens del to. Det er en detaljert kommentar tilforskriftene av 2. oktober 1998 om dommeravhør og observasjon. Det erførste gang det er skrevet en kommentar til disse forskriftene, som i praksiser brukernes viktigste «verktøy». I del tre er det barn over 14 år som om-tales. De må møte i rettsalens vitneboks, noe som kan være en traumatiskopplevelse. Her gis en rekke råd og anbefalinger for rettens tjenere.

SIVILSAKER HAR EGNE REGLERBokes fjerde del omhandler barn som vitner i sivile saker. Det er et område somkan virke mindre aktuelt, men når slike saker dukker opp, er det andre reglersom gjelder. Istedenfor dommeravhør må barnet vitne på linje med voksne.Barnas rett til å bli hørt er også tatt med. Det gjelder hovedsakelig i barne- ogfamiliesaker. Her møter barna dommere, men til samtale, ikke som vitne.

KOMMUNIKASJONSpesialist i klinisk psykologi Anne Poulson står bak bokens behandling av detomfattende temaet kommunikasjon med barn. Hvor godt husker barn? Hvorlett påvirkelige er de? Poulson gir råd, om observasjon av barn og om intervju-metodikk og ikke minst om hvordan man skal gjennomføre et dommerintervju.

– Mange har erfaring i arbeid med barn, andre har etterlyst hjelp og vei-ledning. Dette er ikke primært en lærebok, men den er skrevet som en hjel-per og innføring i et tema som det ellers ikke er skrevet mye om, forklarerAnne-Lise Rønneberg.

«Barn som vitner» – barns møte med rettsapparatetTEKST: ØYSTEIN FRØILAND/ FOTO: JO GRIM GULLVÅG

12 Klartekst / 1.00

Debatt « TROND ANDREASSEN OM BOK-NORGE

WWW.BOK-NORGE.COM • Samtidig med dennye utgaven av TrondAndreassens litteratur-sosiologiske oversiktetableres nettstedetwww.bok-norge.com .Bok-Norges største nett-sted. Her oppdatereskontinuerlig alle bokens

tabeller og statistikker, og her finnes alle rele-vante lenker til bokbransjens ulike organisasjoner.

Ny bok !

Bibelen om Bok-Norge kommer i ny oggjennomrevidert utgave. Bokens forfatterbenytter anledningen til å målbæremarkante synspunkter på de store ogviktige endringene norsk bokbransje hargjennomgått de siste årene.

I 1992 utgav generalsekretæren i NFF, TrondAndreassen, «Bok-Norge», den første samledefremstilling av det norske litterære system. Bokenvar og er enestående både i Norge og internasjo-nalt, ikke minst siden forfatteren gir faglitteratu-ren sin rettmessige plass i sentrum av bildet. I enanmeldelse spådde Brikt Jensen at boken rasktville bli både uunnværlig og foreldet. Etter nyeopplag i 1995 og 1997, kommer «Bok-Norge» iår i en gjennomrevidert, oppdatert, utvidet, ogfor en stor del nyskrevet versjon over mer enn500 sider. Vi har snakket med forfatteren omboken og om situasjonen i dagens Bok-Norge.

SEIGLIVET DØGNFLUE – Hva har gjort Bok-Norge så seiglivet?

– Først og fremst at den er pensum på flereuniversiteter og høyskoler, innen bransjestudierog mediefag. I tillegg har bokbransjen hatt behovfor en innføring, og den brukes veldig mye somoppslagsbok i bransjen og blant journalister.

– Hva med døgnfluepreget på statistikk og tall-materiale?

– Foreldelsesfaren forebygger vi nå gjennomdet nye nettstedet www.bok-norge.com. Mensboken viser linjer og sammenhenger, er nettetypperlig egnet til en kontinuerlig oppdatering avbokens mer enn 100 tabeller. Nettstedet er oppeog går, og har dessuten linker til bransjeavtaler,forfatterkontrakter, forlag, og det meste bokfolkhar bruk for.

KAMPEN OM FORFATTERNE– Du skriver at kampen om forfatterne hardner.Hvilke konsekvenser får dette for bokutgivelsene?

– Forfatterne er ettertraktet og kan stille kravtil et mer profesjonelt forlag. I langt sterkere grader forfatteren nå en jevnbyrdig partner. På for-lagssiden stilles det nå langt større krav til redak-tørene, som må være både akkvisitører, idéska-pere, entreprenører og selgere, og framfor altbidra i verdiskapingen gjennom å løfte teksten tildet publiseringsverdige, å dra boka ut av manu-skriptet. Men dette bør bli positivt for båderedaktør og forfatter – og ikke minst for selveboka!

– Trenger forfatteren noe forlag, når ny teknologiåpner nye formidlingskanaler for alle?

– Forfatteren trenger et høykompetent forlagsom kan se hvilke muligheter manuskriptet harog formidle budskapet til målgruppen gjennomde riktige medier. Dessuten vil fortsatt en over-veiende stor del av kunnskapsformidlingen gågjenom bokutgivelser. Båndet mellom forfatterog forlagsredaktør vil fortsatt for de aller flestevære avgjørende for gode utgivelser.

ENSRETTING I FORLAGENE – Av boken fremgår det at 83 % av utgivelsene iNorge nå er underlagt tre store konserners markeds-strategier. Ser du dette som en fare for ytringsfrihetog mangfold?

– Ja, jeg gjør det. Det skjer en ensretting i

bransjen med alt for mange like utgivelser innenlivsstilområdet, vin, mat, hobby, interiør, reiser,etc. Dette bygger opp under en fremtredendenarsissisme i Norge i dag. Alt dette stjeler fokusfra andre typer ytringer, som ikke får den opp-merksomhet både disse bøkene og det norskesamfunnet fortjener. Å jobbe i forlag er tross altnoe annet enn å koke såpe på Lilleborg.

– Gir ikke forlagene bare markedet det markedetvil ha?

– Bokbransjen reflekterer samfunnet, også hososs ved innledningen til et tiår, som ser ut til å blidet mest vulgære noensinne i Norgeshistorien,slik det tegner i dagens avskyelige menings-målinger. Liberaliseringen av bransjen fører tilkommersialisering, og det er grunn til å spørreom børsen skal styre utgivelsespolitikken mer ogmer. Under dette kraftig økte strukturpresset måvi diskutere hva som er målet og meningen medvirksomheten i Bok-Norge. I dagens situasjon erdet grunn til å etterlyse en sterk holdning i for-lagene, for de verdifulle ytringer, at man vilholde fast på kjerneforleggeriet og de relevantebøkene Norge trenger.

– Forleggeri bør være mer enn såpekoking TEKST: NILS PETTER HEDEMANN/ FOTO: ØYSTEIN GILJE

13Klartekst / 1.00

Å være under den kriminelle lavalder, beskytter ikke et barn motavhør, men det beskytter dem mot å havne som påtalt i en rettssak.Når barn først møter rettsapparatet, er det derfor gjerne som offereller som vitne.

Lagdommer Anne-Lise Rønneberg ved Borgarting lagmannsrett har møtt mangebarn, og hun deler nå sine erfaringer med de som i kraft av sin profesjon har,eller kan komme til å få, kontakt med barn i en slik situasjonen. Som medfor-fatter har hun psykolog Anne Poulson. At temaet i høyeste grad er aktuelt, viserde mange presseoppslag og diskusjoner om barns pålitelighet i dommeravhør.

– Boken har en vid målgruppe. De forskjellige juridiske grupperingene vilfinne relevant stoff her. Vel så viktig er den store gruppen av fagpersonell,det være seg alt fra psykologer til barnevernarbeidere, som kommer i kon-takt med barns møte med rettsapparatet, forklarer Rønneberg.

EN BOK FOR MANGEI boken «Barn som vitner» tar Rønneberg for seg en del generelle spørsmålom dommeravhør og observasjon, om de ulike aktørenes rolle og om straffe-prosesslovens bestemmelser, skrevet på en måte som ikke-jurister vil ha stornytte av. Juristenes får sitt i bokens del to. Det er en detaljert kommentar tilforskriftene av 2. oktober 1998 om dommeravhør og observasjon. Det erførste gang det er skrevet en kommentar til disse forskriftene, som i praksiser brukernes viktigste «verktøy». I del tre er det barn over 14 år som om-tales. De må møte i rettsalens vitneboks, noe som kan være en traumatiskopplevelse. Her gis en rekke råd og anbefalinger for rettens tjenere.

SIVILSAKER HAR EGNE REGLERBokes fjerde del omhandler barn som vitner i sivile saker. Det er et område somkan virke mindre aktuelt, men når slike saker dukker opp, er det andre reglersom gjelder. Istedenfor dommeravhør må barnet vitne på linje med voksne.Barnas rett til å bli hørt er også tatt med. Det gjelder hovedsakelig i barne- ogfamiliesaker. Her møter barna dommere, men til samtale, ikke som vitne.

KOMMUNIKASJONSpesialist i klinisk psykologi Anne Poulson står bak bokens behandling av detomfattende temaet kommunikasjon med barn. Hvor godt husker barn? Hvorlett påvirkelige er de? Poulson gir råd, om observasjon av barn og om intervju-metodikk og ikke minst om hvordan man skal gjennomføre et dommerintervju.

– Mange har erfaring i arbeid med barn, andre har etterlyst hjelp og vei-ledning. Dette er ikke primært en lærebok, men den er skrevet som en hjel-per og innføring i et tema som det ellers ikke er skrevet mye om, forklarerAnne-Lise Rønneberg.

«Barn som vitner» – barns møte med rettsapparatetTEKST: ØYSTEIN FRØILAND/ FOTO: JO GRIM GULLVÅG

12 Klartekst / 1.00

Debatt « TROND ANDREASSEN OM BOK-NORGE

WWW.BOK-NORGE.COM • Samtidig med dennye utgaven av TrondAndreassens litteratur-sosiologiske oversiktetableres nettstedetwww.bok-norge.com .Bok-Norges største nett-sted. Her oppdatereskontinuerlig alle bokens

tabeller og statistikker, og her finnes alle rele-vante lenker til bokbransjens ulike organisasjoner.

Ny bok !

I Trondheim jobber forskere og fagfolki tverrfaglige team. De har lyktes med åetablere samarbeid på tvers av faggrenserog institusjoner, noe som sjelden skjeri universitets- og høyskolesystemet.I tillegg slår trønderne et slag for humor ipedagogikken.

DMMH, HIST ALU og PAPS. Lange forkortelser,som kan synes både uforståelige og fremmedgjø-rende. Bak bokstavene skjuler det seg imidlertidet sprelsk og oppegående tverrfaglig miljø av for-skere og faglærere i Trondheim. DronningMauds Minne Høgskolen (DDMMH) og Høg-skolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerut-danning (HIST ALU) samarbeider om videreut-danningsprosjektet Pedagogisk arbeid på små-skoletrinnet (PAPS). To av årets utgivelserspringer ut fra på de to høgskolene: «Norsk-didaktikk – Tekstnær og elevnær undervisning»,redigert av Inge Moslet og Peer Harry Bjørkeng,og «Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet»,redigert av Sonja Kibsgaard. Klartekst har snak-ket med Sonja Kibsgaard, for å høre hvordantrønderne har lyktes med å få sine tverrfagligeteam til å blomstre.

– Forskere og fagfolk har lett for å bli sittende forseg selv med hver sine meriterende prosjekter. Hvor-dan fikk dere i gang et så omfattende samarbeid,som integrerer alle fag på din høyskole og også gårpå tvers av de to høyskolene?

– Det begynte med boken «Mens leken ergod», som kom i fjor. Kjetil Steinsholt, som erprofessor i pedagogikk hos oss, tok initiativet. Vigikk i gang med et prosjekt der vi først samar-beidet to og to, som utvekslet manus og gavhverandre respons. Så var det fellesmøter medåpne diskusjoner, der vi arbeidet med å få kon-septet til å bli en helhet. Vi som til daglig sittermed hver våre fag, oppdaget at vi lærte utroligmye av denne flerfagligheten. Da vi ville lage dennye boken med utspring i PAPS-prosjektet, var

flere av forfatterne de samme som sist. Vi møttesigjen, var enige om å bruke samme malen, og dethar fungert meget godt, på tvers av fag og høy-skoler.

– Blir det ikke lett en sprikende artikkelsamling aven slik arbeidsform?

– Vi har vært veldig opptatt av å holde fast iparaplyen over prosjektet, for å få et enhetligperspektiv. Det skapende barnet skulle være vårtfokus, og vi har gitt hverandre tilbakemeldingermed sikte på å skape en indre konsistens, som ertro mot paraplyen. Likevel er det bra å ha enleder som drar det sammen, og jeg er jo enstreng dame med sans for kjøreplan og struktur.Det er en artig arbeidsform vi har valgt, men denkrever også disiplin, og dessuten litt rødvin pånoen sosiale samlinger innimellom.

– Boken beveger seg i grenselandet mellom lærer-og førskolelærerudanningen, der grensesteinenedessuten er blitt nesten borte etter 6-årsreformen.Har det vært nyttig å jobbe på tvers av de to utdan-ningsnivåene og høyskolene?

– Det har vært veldig spennende, for vi har myeå tilføre hverandre. Vi møttes gjennom PAPS, ogdet gjorde det naturlig med samarbeid. Nå er viblitt helt avhengige av hverandre. Vi ser og lærerav hva de andre har å fare med. Vi bruker hver-andres lærere og er gjesteforelesere hos hverandre.

– Et meget aktuelt tema både i boken du har redi-gert og i norskdidaktikken, er bruken av informa-sjonsteknologi i skole og barnehage. Hva skjer nårbarna erobrer datamaskinen – blir de stillesittendeog innadvendte datanerder?

– Det er viktig å passe på at ungene ikke blirskjermbarn som ikke beveger seg. Urokråkenemå få utfolde seg i fysisk aktivitet, slik det ogsålegges vekt på i boken. Likevel er vår holdning tildata overveiende positiv. Når barna erobrer data-maskinen, skjer det i en lek som er både spen-nende og kontaktskapende. Dessuten får jo barnher en kompetanse som er helt nødvendig idagens samfunn, og som ungene dessuten gleder

seg over å ta i bruk. Selvsagt er det viktig at lære-ren kan dette mediet, både for å få fram verdiensom datamaskinen kan ha, men også for å ha enkritisk holdning til produkter og programmer.

– På lærerhøyskolen har de på to år jobbet fram tobøker om norskdidaktikk. Er morsmålsundervisningtema også for førskolelærerutdanningen?

– I høy grad. Tekstskaping starter i barne-hagen. Rutt Trøite Lorentzen, som tar for segdette i den nye boken, har jobbet på DMMH ogvært en av pionerene for å utvikle tekstskapings-metodikken. Nå jobber hun i lærerutdanningenog reiser verden rundt og foreleser om dette.Tekstskaping er en spennende metode, sominkluderer rollelek og der teksten skapes av barnog voksne i samarbeid og bevisstgjør ungene påhva en tekst er og hva den kan synliggjøre.

– Ditt hovedanliggende i den nye boken er vel detskapende, kreative barnet, noe som ikke minst komfram gjennom en femsiders reportasje i DagensNæringsliv nylig. Du begynner boken med å holdePippi Langstrømpe, Espen Askeladd og Emil iLønneberget fram som eksempler, og avslutter medet forsvar for homo ludens – det lekende menneske.Blir det nyttige og produktive samfunnsborgere ut avslik pedagogikk?

– Ja, jeg tror det. Når ungene får mulighet til åvære kreative, får komme til orde og lære atderes spørsmål har verdi, skaper det kreativemennesker, som også samfunnet får glede ognytte av på sikt. Barnet er i utgangspunktet kreativt, og leken er en naturlig væremåte, somhar sin egenverdi. I læreplanen fra 1997 synesjeg leken får en for sterk læringsprofil, som etinstrument for å oppnå noe annet. Det er viktigat leken får en selvstendig plass, men da må devoksne våge å gi fra seg styringen iblant. Et annetviktig moment som overhodet ikke nevnes iL97, er humoren. Den vil jeg gjerne slå et slagfor, både i førskole, skole og lærerutdanning.Mennesker som er fri for humor, må ikke arbei-de med andre mennesker!

Tverrfaglige trøndereTEKST: NILS PETTER HEDEMANN

14 Klartekst / 1.00

NYE REDAKTØRER• Ved årsskiftet er det tid forredaktørskifter i flere av Universi-tetsforlagets tidsskrifter. Nye navninntar redaktørstolene i «Lov ogRett», «Mennesker og Rettig-heter», «Edda», «Naturen» og«Nordisk tidsskrift for spesial-pedagogikk».

LILLEHOLT TIL LOVOG RETT• Det juridiske tids-skriftet «Lov og Rett»ble startet i 1962, oghar siden vært det sen-trale organ for aktuelljuridisk informasjon ogdebatt. Asbjørn Kjønstad takkernå av etter ti år og overlaterredaktørstolen til professor KåreLilleholt. Lilleholt var tidligere vedUniversitetet i Oslo, men er nåansatt ved Det juridiske fakultet iBergen, samtidig som han erprivatpraktiserende advokat. Hanhar bred erfaring fra lovarbeid, oghar et omfattende juridisk for-fatterskap bak seg, samtidig somhan har vært flittig bidragsyter ijuridiske tidsskrifter.

MENNESKERETTIGHETER FORGJERDÅKER • Svein Gjerdåker arbeidet inntilnylig som redaksjonssjef i Univer-sitetsforlaget. Nå har han sluttet iforlaget for å bli filmprodusent, ogfra nyttår overtar han i tilleggredaktørstolen i «Mennesker ogrettigheter» etter Eva Grinde.

NATUR, LITTERATUR OG SPESIALPEDAGOGIKK • I litteraturtidsskriftet «Edda»flyttes redaksjonen fra Oslo tilKristiansand, når Unni Langås, JanThon og Andreas Lombnæs vedHøgskolen i Agder overtar fra års-skiftet. Den nye redaksjonen leg-ger nå nye planer for Edda, noeKlartekst vil komme tilbake tilsenere. I det populærvitenskapeli-ge tidsskriftet «Naturen» overtarzoologen Per Jakobsen etter PerM. Jørgensen, og i «Nordisk tids-skrift for spesialpedagogikk» fårMarit S. Hernæs avløsning avChristine Moe Hovind.

Norsk Teologisk Tidsskrift feirer i år sitt 100-års-jubileum. Det var i år 1900 Lyder Brun satte sinedristige tanker om et nytt fagteologisk tidsskriftut i livet. Hundre år senere er det Trygve Wyllersom sitter i redaktørstolen. Redaksjonenmarkerer jubiléet gjennom utgivelsen av etfyldig dobbeltnummer med temaet: Teologiskmodernisering gjennom 100 år. Samme emne vilogså bli drøftet på et jubileumsseminar ved Detteologiske fakultet 24. november.

«1900-tallet er modernitetens hundreår», skriverTrygve Wyller i jubileumslederen. Dette perspektivetdanner utgangspunkt både for jubileumsseminaret ogfor jubileumsnummeret, hvis hensikt er å peke pånoen moderniserende trekk ved forskningen ved Detteologiske fakultet i løpet av de siste hundre år. Sum-men av dobbeltnummerets artikler peker mot frukt-barheten av å se også den teologiske forskning i lys avde mer allmenne kjennetegn på det moderne. I leder-artikkelen retter redaktør Wyller søkelyset mot føl-gende spørsmål: «På hvilken måte er modernitetenhovedperspektiv for de forskere som har Gud somtema og materiale? Hvilke trekk ved det moderne slårmest gjennom når det er Gud som skal forskes på – erdet inderligheten, subjektfokuseringen, historien,integrasjonen, etterprøvbarheten – eller kanskje noehelt annet enn alt dette?» De samme problemstillingerdanner utgangspunkt for jubileumsseminaret, der føl-gende spørsmål reises til tverrfaglig debatt: Hva er for-holdet mellom teologisk forsknig og det moderne?Fører utviklingen av en stadig mer fragmentert post-moderne virkelighet til at teologi som fag får en bedreeller svakere legitimitet på universitetet?

FYLDIG HISTORISK GJENNOMGANGJubileumsnummeret av «Norsk Teologisk Tidsskrift»byr på en fyldig historisk gjennomgang av utviklingenav teologien som akademisk vitenskap gjennom detforrige århundret, og er dermed også et bidrag til uni-versitetshistorien. Her gjennomgås 100 års gammel-testamentlig forskning, tilsvarende om fortolkning og

forkynnelse av Det nye testamente, og om kirke-historikernes historie- og samtidsforståelse gjennomperioden. I jubileumsheftets første artikkel levererKnut Aukrust et interessant historisk bidrag om hvor-dan «Norsk Theologisk Tidsskrift» ble til i 1900, somett av mange særtidsskrifter for de ulike vitenskaper.Det var et samlet fakultet som ville styrke den viten-skapelige teologi, men tidsskriftet skulle snart havne iet minefelt mellom forskning og forkynnelse, da detble et partsorgan i den store professorstriden, somendte i fakultetssplittelsen.

15Klartekst / 1.00

Skrifter i tiden-.

HUNDRE ÅRS TEOLOGISK MODERNISERINGÅPENT SEMINARFredag 24. november kl. 12.15 – 16.00 i Domus Theologica (Rom 309), Blindernvn. 7. Hovedinnledninger ved Peter Widmann, professor vedDet teologiske fakultet, Universitetet i Århus, IngvillGilhus, professor ved Institutt for klassisk filologi,russisk og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen,og Rune Slagstad, professor ved Institutt for samfunns-forskning i Oslo.

Gud i hundre

Bakgrunn=PEDAGOGISK NYBROTTSARBEID I TRONDHEIM

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

I Trondheim jobber forskere og fagfolki tverrfaglige team. De har lyktes med åetablere samarbeid på tvers av faggrenserog institusjoner, noe som sjelden skjeri universitets- og høyskolesystemet.I tillegg slår trønderne et slag for humor ipedagogikken.

DMMH, HIST ALU og PAPS. Lange forkortelser,som kan synes både uforståelige og fremmedgjø-rende. Bak bokstavene skjuler det seg imidlertidet sprelsk og oppegående tverrfaglig miljø av for-skere og faglærere i Trondheim. DronningMauds Minne Høgskolen (DDMMH) og Høg-skolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærerut-danning (HIST ALU) samarbeider om videreut-danningsprosjektet Pedagogisk arbeid på små-skoletrinnet (PAPS). To av årets utgivelserspringer ut fra på de to høgskolene: «Norsk-didaktikk – Tekstnær og elevnær undervisning»,redigert av Inge Moslet og Peer Harry Bjørkeng,og «Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet»,redigert av Sonja Kibsgaard. Klartekst har snak-ket med Sonja Kibsgaard, for å høre hvordantrønderne har lyktes med å få sine tverrfagligeteam til å blomstre.

– Forskere og fagfolk har lett for å bli sittende forseg selv med hver sine meriterende prosjekter. Hvor-dan fikk dere i gang et så omfattende samarbeid,som integrerer alle fag på din høyskole og også gårpå tvers av de to høyskolene?

– Det begynte med boken «Mens leken ergod», som kom i fjor. Kjetil Steinsholt, som erprofessor i pedagogikk hos oss, tok initiativet. Vigikk i gang med et prosjekt der vi først samar-beidet to og to, som utvekslet manus og gavhverandre respons. Så var det fellesmøter medåpne diskusjoner, der vi arbeidet med å få kon-septet til å bli en helhet. Vi som til daglig sittermed hver våre fag, oppdaget at vi lærte utroligmye av denne flerfagligheten. Da vi ville lage dennye boken med utspring i PAPS-prosjektet, var

flere av forfatterne de samme som sist. Vi møttesigjen, var enige om å bruke samme malen, og dethar fungert meget godt, på tvers av fag og høy-skoler.

– Blir det ikke lett en sprikende artikkelsamling aven slik arbeidsform?

– Vi har vært veldig opptatt av å holde fast iparaplyen over prosjektet, for å få et enhetligperspektiv. Det skapende barnet skulle være vårtfokus, og vi har gitt hverandre tilbakemeldingermed sikte på å skape en indre konsistens, som ertro mot paraplyen. Likevel er det bra å ha enleder som drar det sammen, og jeg er jo enstreng dame med sans for kjøreplan og struktur.Det er en artig arbeidsform vi har valgt, men denkrever også disiplin, og dessuten litt rødvin pånoen sosiale samlinger innimellom.

– Boken beveger seg i grenselandet mellom lærer-og førskolelærerudanningen, der grensesteinenedessuten er blitt nesten borte etter 6-årsreformen.Har det vært nyttig å jobbe på tvers av de to utdan-ningsnivåene og høyskolene?

– Det har vært veldig spennende, for vi har myeå tilføre hverandre. Vi møttes gjennom PAPS, ogdet gjorde det naturlig med samarbeid. Nå er viblitt helt avhengige av hverandre. Vi ser og lærerav hva de andre har å fare med. Vi bruker hver-andres lærere og er gjesteforelesere hos hverandre.

– Et meget aktuelt tema både i boken du har redi-gert og i norskdidaktikken, er bruken av informa-sjonsteknologi i skole og barnehage. Hva skjer nårbarna erobrer datamaskinen – blir de stillesittendeog innadvendte datanerder?

– Det er viktig å passe på at ungene ikke blirskjermbarn som ikke beveger seg. Urokråkenemå få utfolde seg i fysisk aktivitet, slik det ogsålegges vekt på i boken. Likevel er vår holdning tildata overveiende positiv. Når barna erobrer data-maskinen, skjer det i en lek som er både spen-nende og kontaktskapende. Dessuten får jo barnher en kompetanse som er helt nødvendig idagens samfunn, og som ungene dessuten gleder

seg over å ta i bruk. Selvsagt er det viktig at lære-ren kan dette mediet, både for å få fram verdiensom datamaskinen kan ha, men også for å ha enkritisk holdning til produkter og programmer.

– På lærerhøyskolen har de på to år jobbet fram tobøker om norskdidaktikk. Er morsmålsundervisningtema også for førskolelærerutdanningen?

– I høy grad. Tekstskaping starter i barne-hagen. Rutt Trøite Lorentzen, som tar for segdette i den nye boken, har jobbet på DMMH ogvært en av pionerene for å utvikle tekstskapings-metodikken. Nå jobber hun i lærerutdanningenog reiser verden rundt og foreleser om dette.Tekstskaping er en spennende metode, sominkluderer rollelek og der teksten skapes av barnog voksne i samarbeid og bevisstgjør ungene påhva en tekst er og hva den kan synliggjøre.

– Ditt hovedanliggende i den nye boken er vel detskapende, kreative barnet, noe som ikke minst komfram gjennom en femsiders reportasje i DagensNæringsliv nylig. Du begynner boken med å holdePippi Langstrømpe, Espen Askeladd og Emil iLønneberget fram som eksempler, og avslutter medet forsvar for homo ludens – det lekende menneske.Blir det nyttige og produktive samfunnsborgere ut avslik pedagogikk?

– Ja, jeg tror det. Når ungene får mulighet til åvære kreative, får komme til orde og lære atderes spørsmål har verdi, skaper det kreativemennesker, som også samfunnet får glede ognytte av på sikt. Barnet er i utgangspunktet kreativt, og leken er en naturlig væremåte, somhar sin egenverdi. I læreplanen fra 1997 synesjeg leken får en for sterk læringsprofil, som etinstrument for å oppnå noe annet. Det er viktigat leken får en selvstendig plass, men da må devoksne våge å gi fra seg styringen iblant. Et annetviktig moment som overhodet ikke nevnes iL97, er humoren. Den vil jeg gjerne slå et slagfor, både i førskole, skole og lærerutdanning.Mennesker som er fri for humor, må ikke arbei-de med andre mennesker!

Tverrfaglige trøndereTEKST: NILS PETTER HEDEMANN

14 Klartekst / 1.00

NYE REDAKTØRER• Ved årsskiftet er det tid forredaktørskifter i flere av Universi-tetsforlagets tidsskrifter. Nye navninntar redaktørstolene i «Lov ogRett», «Mennesker og Rettig-heter», «Edda», «Naturen» og«Nordisk tidsskrift for spesial-pedagogikk».

LILLEHOLT TIL LOVOG RETT• Det juridiske tids-skriftet «Lov og Rett»ble startet i 1962, oghar siden vært det sen-trale organ for aktuelljuridisk informasjon ogdebatt. Asbjørn Kjønstad takkernå av etter ti år og overlaterredaktørstolen til professor KåreLilleholt. Lilleholt var tidligere vedUniversitetet i Oslo, men er nåansatt ved Det juridiske fakultet iBergen, samtidig som han erprivatpraktiserende advokat. Hanhar bred erfaring fra lovarbeid, oghar et omfattende juridisk for-fatterskap bak seg, samtidig somhan har vært flittig bidragsyter ijuridiske tidsskrifter.

MENNESKERETTIGHETER FORGJERDÅKER • Svein Gjerdåker arbeidet inntilnylig som redaksjonssjef i Univer-sitetsforlaget. Nå har han sluttet iforlaget for å bli filmprodusent, ogfra nyttår overtar han i tilleggredaktørstolen i «Mennesker ogrettigheter» etter Eva Grinde.

NATUR, LITTERATUR OG SPESIALPEDAGOGIKK • I litteraturtidsskriftet «Edda»flyttes redaksjonen fra Oslo tilKristiansand, når Unni Langås, JanThon og Andreas Lombnæs vedHøgskolen i Agder overtar fra års-skiftet. Den nye redaksjonen leg-ger nå nye planer for Edda, noeKlartekst vil komme tilbake tilsenere. I det populærvitenskapeli-ge tidsskriftet «Naturen» overtarzoologen Per Jakobsen etter PerM. Jørgensen, og i «Nordisk tids-skrift for spesialpedagogikk» fårMarit S. Hernæs avløsning avChristine Moe Hovind.

Norsk Teologisk Tidsskrift feirer i år sitt 100-års-jubileum. Det var i år 1900 Lyder Brun satte sinedristige tanker om et nytt fagteologisk tidsskriftut i livet. Hundre år senere er det Trygve Wyllersom sitter i redaktørstolen. Redaksjonenmarkerer jubiléet gjennom utgivelsen av etfyldig dobbeltnummer med temaet: Teologiskmodernisering gjennom 100 år. Samme emne vilogså bli drøftet på et jubileumsseminar ved Detteologiske fakultet 24. november.

«1900-tallet er modernitetens hundreår», skriverTrygve Wyller i jubileumslederen. Dette perspektivetdanner utgangspunkt både for jubileumsseminaret ogfor jubileumsnummeret, hvis hensikt er å peke pånoen moderniserende trekk ved forskningen ved Detteologiske fakultet i løpet av de siste hundre år. Sum-men av dobbeltnummerets artikler peker mot frukt-barheten av å se også den teologiske forskning i lys avde mer allmenne kjennetegn på det moderne. I leder-artikkelen retter redaktør Wyller søkelyset mot føl-gende spørsmål: «På hvilken måte er modernitetenhovedperspektiv for de forskere som har Gud somtema og materiale? Hvilke trekk ved det moderne slårmest gjennom når det er Gud som skal forskes på – erdet inderligheten, subjektfokuseringen, historien,integrasjonen, etterprøvbarheten – eller kanskje noehelt annet enn alt dette?» De samme problemstillingerdanner utgangspunkt for jubileumsseminaret, der føl-gende spørsmål reises til tverrfaglig debatt: Hva er for-holdet mellom teologisk forsknig og det moderne?Fører utviklingen av en stadig mer fragmentert post-moderne virkelighet til at teologi som fag får en bedreeller svakere legitimitet på universitetet?

FYLDIG HISTORISK GJENNOMGANGJubileumsnummeret av «Norsk Teologisk Tidsskrift»byr på en fyldig historisk gjennomgang av utviklingenav teologien som akademisk vitenskap gjennom detforrige århundret, og er dermed også et bidrag til uni-versitetshistorien. Her gjennomgås 100 års gammel-testamentlig forskning, tilsvarende om fortolkning og

forkynnelse av Det nye testamente, og om kirke-historikernes historie- og samtidsforståelse gjennomperioden. I jubileumsheftets første artikkel levererKnut Aukrust et interessant historisk bidrag om hvor-dan «Norsk Theologisk Tidsskrift» ble til i 1900, somett av mange særtidsskrifter for de ulike vitenskaper.Det var et samlet fakultet som ville styrke den viten-skapelige teologi, men tidsskriftet skulle snart havne iet minefelt mellom forskning og forkynnelse, da detble et partsorgan i den store professorstriden, somendte i fakultetssplittelsen.

15Klartekst / 1.00

Skrifter i tiden-.

HUNDRE ÅRS TEOLOGISK MODERNISERINGÅPENT SEMINARFredag 24. november kl. 12.15 – 16.00 i Domus Theologica (Rom 309), Blindernvn. 7. Hovedinnledninger ved Peter Widmann, professor vedDet teologiske fakultet, Universitetet i Århus, IngvillGilhus, professor ved Institutt for klassisk filologi,russisk og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen,og Rune Slagstad, professor ved Institutt for samfunns-forskning i Oslo.

Gud i hundre

Bakgrunn=PEDAGOGISK NYBROTTSARBEID I TRONDHEIM

TEKST: NILS PETTER HEDEMANN

Presseklipp ( ) Innspill

www.universitetsforlaget.no

Tano og Universitetsforlaget i samme hus? Deter tross alt ikke mer enn ett år siden univer-sitets- og høyskolebokhandlerne skulle forholdeseg strengt adskilt til disse viktige leverandøreneav faglitteratur for studenter og det profesjonellemarkedet. Bransjeavtalen ble endret i april1999, og det eneste som skulle være stabilt varat bokhandlerne og forlagene stort sett var desamme. Så feil kunne vi ta. Bare et år etter erbransjen vår på mange måter snudd på hodet.

Selv produktet – BOKEN, er bokstavelig talt iferd med å skifte ham.

Som de største aktører innen produksjon ogdistribusjon av pensum- og fagbøker i Norgehar Universitetsforlaget og UNIPA et særlig -, ogikke minst et felles ansvar.

E-boken er introdusert, og gledelig nok er Uni-versitetsforlaget med i front av denne utvikling-en. I konkurranse med ledende utenlandske for-lag som har et uttalt mål om at all ny og backlist-litteratur skal være tilgjengelig som e-bøker iløpet av 2001 er dette nødvendige skritt forUniversitetsforlaget å ta. Likevel, ingen e-bokalene kan erstatte den nødvendige helhetlighet ilitteraturmengden som skal sikre studenter ogfagpersonell full tilgang på den kunnskapsinfor-masjonen som kreves. Derfor skal universitets-oghøyskolebokhandlerne i UNIPA fortsette sinmangfoldighetsrolle, blant annet i et viktigsamarbeid med Universitetsforlaget.

Vi mener faktisk at fagbokhandlernes rolleblir enda viktigere i fremtiden. Vi har i år ensvært positiv utvikling for våre bokhandlere.Dette bekrefter vår oppfatning av at studenterog fagmiljøene foretrekker bokhandlere somkombinerer både elektronisk handel og tradisjo-nell fagbokhandlerdrift. Og en slik mangfoldig-hetskilde har de i fagbokhandlene i UNIPA hvorden aktuelle litteraturen faktisk også er i hyllerog på lager – og kan leveres uten opphold!

Bokhandlene i UNIPA skal være opplevelses-steder for studenter og fagmiljøene ved våre lære-steder. Vi skal være forlagenes bindeledd til disse,

og vi skal kunne tilby et stort utvalg. Vi vet at deønsker å gå på oppdagelsesferd i hyllene, og ofteblir pensum besluttet ut i fra det som foreleserfinner på en slik oppdagelsesferd. Det ville værten «fattig» opplevelse å bare finne bøkene i formav disketter, CD eller ved hjelp av nedlastnings-maskiner. Fagbokhandlerne i UNIPA skal kunnetilby studentene og fagmiljøene alle de mulighe-ter de ønsker for å velge hvilken «innbindings-form» på boken de er ute etter, og de skal finnealle aktuelle bøker for et komplett studium ogfaglig oppdatering. Vi skal være studentenes ogfagmiljøenes beste og mest komplette leverandøruansett bokens form og utseende.

Det er dette våre bokhandlere i UNIPA skal taansvar for. Kanskje forfattere og forlag også skallegge seg på minnet hvor viktig fagbokhandelener som tilbyder av et nødvendig mangfold og enhelhetlighet i den smule iver som kan anes for åfinne nye veier til brukerne?

Terje Bergesen

«Jus-professor Johs Andenæs skrev disposisjo-nen til sin bok Statsforfatningen i Norge på toa-lettpapir mens han satt fengslet under krigen.Nå blir den en av de første norske e-boktitlene».

Aftenposten kommenterer Universitetsforlagets

e-bok satsing

«Dagens Næringslivs anmelder er bekymret forat jeg vil sette «kaffen i vrangstrupen» når jegleser Georg Johannesens karakteristikk av meg ihans nye bok. Jeg kan informere anmelderen omat heller ikke denne teksten er ny. Den ble førstegang publisert i Nytt Norsk Tidsskrift, som jeg erredaktør for, som et bidrag til den kritiske offent-lighet, hvis eksistens Johannesen ikke vil viteav».

Redaktør i Nytt Norsk Tidsskrift Rune Slagstad

polemiserer mot Georg Johannesen i Dagens

Næringslivs spalter

«Jeg skulle ønske at Nordbys bok kunne blipensum også for alle stortingsrepresentanter,ikke bare for studenter»

Carl I. Hagen på lanseringen av Trond Nordbys bok I

politikkens sentrum, i følge NTB

«Det siste halvannet kapitlet skrev jeg påfemogtjue timer. Da satt jeg oppe sammenheng-ende og drakk svart kaffe. Og litt konjakk. Såden ble litt frivol mot slutten»

Trond Nordby til Dagbladet om

I politikkens sentrum

«Augustin brukte mer enn 20 år av livet sitt på åskrive «Om treenigheten» for å forsøke å finneen løsning på dette vanskelige forholdet mellomFaderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Det er daganske rørende»

Trond Berg Eriksen til Dagsavisen i anledning hans

nye bok Augustin. Det urolige hjerte

TERJE BERGESEN, UNIPA;Fagbokhandelen i fremtiden

• FREMTIDENS LÆREBOK ligger på nettet SIDE 4

• LYKKEPILLER er legalisert ecstasy SIDE 6

• FORLEGGERI bør være mer enn såpekoking SIDE 13

UNIVERSITETSFORLAGETS MAGASIN / NR.1.2000

KLARTEKST

«– Når menns vold eller overgrep mot kvinner forklares

med høyt testosteronnivå, bidrar det til å unnskylde

ondskap. Folk som arbeider innenfor vitenskapen

må vite forskjellen på en statistisk sammenheng

og forklaring.»

• PORTRETTET: Lars Svendsen på SIDE 8–11

NYTT SKILT: For første gang siden Aschehougflyttet inn på Sehesteds plass i 1911, har et nyttskilt fått plass i inngangspartiet. De tradisjons-rike skiltene til H. Aschehoug & Co og Samtidenhar nå fått selskap av Universitetsforlagets nyelogo.