kjenner du gressplantene? riktig gressplante for min bane filelys grønn, setter frø ved lav...
TRANSCRIPT
Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane
Agnar Kvalbein
Gresskurset 2012
Hotel Rixos Lares, Tyrkia
Disposisjon for 3 timer
• Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand
• Oversikt over artenes bruksområder og spesielle skjøtselsbehov
• Valg av gress til ulike formål. Diskusjon
• Sorter tilpasset lokale forhold
Navn på gressarter Rødsvingel Botanisk: Festuca rubra L. Underarter: F. rubra var rubra, F.rubra var trichophylla, F.rubra var commutata Svensk og dansk: Rødsvingel Engelsk: Red fescue
Latinsk navn skrives med skrå skrift.
Bokstaven etter forteller hvem som har gitt
navnet (Linné)
Illustrasjoner fra A. Turgeon: Turfgrass Management
Hva ser vi på for å bestemme et gras når det ikke blomstrer?
Bladplata: ribbet, håret, blank, med spesiell fasong (spiss) og om det er rullet eller brettet når det kommer opp av slira. Overgangem mellom bladplate og slire: slirehinne og bladører
I varme strøk brukes gress som har annerledes stoffskifte. De kalles ‘warm season grasses’. Eksempel: Bermudagrass, Paspallum .. Hvilke er aktuelle på en golfbane i Norge?
Rødsvingel Engkvein Krypkvein Engrapp Tunrapp Raigras For spesielt interesserte: Hundekvein Markrapp
Ikke umulig å forholde seg til 6-7 forskjellige grasarter, men det er en utfordring som tar noen år.
A.canina A.stolonifera A.capillaris
F.Rubra L.perenne P.annua P.pratensis
Agrostis har ribber i bladene som ender i en spiss Poa har båtformet bladspiss og skispor på midten Lolium har tydelig bladkjøl, blank bladunderside Festuca rubra har trådsmale sammenrullede blad
Vinterstyrke greengras: Rødsvingel uten utløpere = hundekvein > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras > markrapp > tunrapp
Vinterstyrke for gress til fairway: Engrapp = sølvbunke > rødsvingel uten utløpere > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras
Sølvbunke. Et lyst, tuedannende gras med svært stive blader. Forsøkt brukt på fotballbaner fordi det tåler skygge bedre enn andre. Må klippes lavt for å unngå tuer.
Foto: Trygve S. Aamlid
Når gressart først er valgt, handler vinterstyrke om å holde tunrapp ute fra anlegget. Tunrapp (Poa annua) finnes i mange varianter, men ingen har god vinterstyrke Denne planten satser på å overleve i form av frø, ikke som grønn plante. Enorm frøproduksjon, selv ved lave klippehøyder. Dårlig utviklet rotsystem Større indre aktivitet og vekst ved lave temperaturer (bruker fort opp reservene om vinteren, men er raskere enn de andre om våren)
Hva kan vi forsøke for å holde tunrapp ute? 1. Den har større vekstpotensial enn noen av de andre, og ‘svarer
skikkelig’ på gjødsling. Mye gjødsel fremmer tunrapp.
2. Den har dårligere rotsystem enn de andre. Unngå hyppig vanning. Hold overflaten så tørr som mulig. (Drenering er veldig viktig)
3. Spirer fra frø så snart det blir en åpning (reagerer på lysglimt). Unngå alt som skaper åpninger og sår i gressmatta (nedslagsmerker, divots, vinterskader , vertikalskjæring (!),
4. Bruk tette og konkurransesterke gressarter (rødsvingel med utløpere bør være med i rødsvingelblandinger på green hvis du satser på rødsvingel)
Dette er enklere sagt enn gjort!!!!
Raigras (Lolium perenne)
Sterke sider: Rask til å spire og etablere seg fra frø Veldig (!) slitesterk
Etab
leri
ngs
has
tigh
et
Sku
dte
tth
et
Fin
bla
det
het
Vin
ters
tyrk
e (f
ysis
ke o
g
bio
tisk
e sk
ader
)
Vin
terf
arge
Gjø
dse
lbeh
ov
Ho
riso
nta
l vek
st
Slit
asje
tole
ran
se
Res
iste
ns
mo
t sj
uk-
do
m i
veks
tses
on
gen
Tole
ran
se f
or
lav
klip
pin
g
Skyg
geto
lera
nse
Tørk
eto
lera
nse
Salt
tole
ran
se
Flerårig raigras / Lolium perenne 8 4 5 3 7 8 2 8 7 4 5 5 8
Svake sider: Slutter ikke å vokse om høsten. Lite vintersterk Tuedannende (vokser ikke sidelengs)
Hvor og når på en golfbane ville du bruke raigras?
Krypkvein (Agrostis stolonifera)
Etab
leri
ngs
has
tigh
et
Sku
dte
tth
et
Fin
bla
det
het
Vin
ters
tyrk
e (
fysi
ske
og
bio
tisk
e s
kad
er)
Vin
terf
arge
Gjø
dse
lbeh
ov
Ho
riso
nta
l ve
kst
Slit
asje
tole
ran
se
Re
sist
en
s m
ot
sju
k-d
om
i ve
ksts
eso
nge
n
Tole
ran
se fo
r
lav
klip
pin
g
Skyg
geto
lera
nse
Tørk
eto
lera
nse
Salt
tole
ran
se
Krypkvein / Agrostis stolonifera 6 8 5 6 4 7 8 5 5 8 4 4 5
Hvor på en golfbane ville du så denne? Har planten noen negative egenskaper?
Gress til fairways • Jordtype
– Tørt : rødsvingel – Fuktig: engkvein – Leire: Engrapp
• Klippehøyde – Engrapp – Rødsvingel / engkvein – Krypkvein
• Reparasjonsevne – Stor: Krypkvein og engrapp – Middels: Engkvein – Liten: Rødsvingel
Gressvalg og spillekvalitet
• Greener
– Slitasjetoleranse
– Ballrull, men også puttelinje
– Hardhet (firmness)
95 godgkjente slag ble målt på forsøksgreen Fire forskjellige grasarter , 100% level F. rubra var commutata 1,5 kg N F. rubra trichophylla 1,5 kg N A. capillaris 2,1 kg N A . canina 2,1 kg N
Gjødslet to sesonger med tre forskjellige nivå, 100%, 60% og 40%
0
100
200
300
400
500
600
700
F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary'
Golf ball rolling distance in cm, after a pitch from 50 meter Tree different levels of green fertilization
40 %
60 %
100 %
60
65
70
75
80
85
90
95
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15
0
100
200
300
400
500
600
700
F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary'
Ballroll in cm at different levels of fertilization
40 %
60 %
100 %
90 85 80 75 70 65
Ball-rull i cm
Hardhet i G
Visual merit (1-9)
Tiller den-sity
(1-9)
Leaf fine-ness (1-9)
In-seaso
n color (1-9)
Dor-manc
y color (1-9)
% living turf
cover
% in-
season
disease
% winte
r dam-age
% turf cover after 3 weeks
Daily height growth, mm
Mat thick
- ness, mm
% moss after 3 yr
a) Southern zone: Landvik Musica 6.1 6.4 8.1 5.0 3.8 99 1 2 95 1.4 22 1
Barswing 5.5 5.6 8.2 5.4 2.7 98 0 2 97 1.3 20 1
Greensleeves 5.4 5.6 8.0 5.5 3.5 98 0 2 94 1.3 20 2
Center 5.2 5.3 8.0 5.6 2.9 98 0 2 98 1.3 20 2
Margret 5.2 5.3 7.9 5.5 2.4 98 0 2 93 1.4 22 3
LøRc0021 5.0 5.1 7.8 5.1 2.7 97 0 1 97 1.3 22 2
Charme 4.9 5.0 7.9 5.7 2.5 97 1 2 97 1.3 22 3
SW RSC6028 4.8 5.1 7.9 5.2 2.4 97 0 1 97 1.4 22 4
Excellence 4.7 5.3 7.7 6.3 2.5 95 1 3 89 1.4 21 2
LøRc0215 4.5 4.7 7.9 5.1 2.6 96 1 2 98 1.3 20 5
SW RSC6101 4.4 4.5 7.8 5.4 2.5 96 1 1 95 1.3 19 6
P% <0.1 <0.1 <5 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 13 >15 >15 <5
LSD 5% 0.5 0.4 0.3 0.2 0.4 2 1 - - - - 3
b) Northern zone: Mean of Apelsvoll and Korpa
Musica 6.1 5.7 8.2 5.3 4.2 95 1 24 93 0.9 2 - LøRc0215 6.1 5.4 8.2 5.1 3.8 96 1 24 92 0.8 2 - Greensleeves 6.1 5.6 8.2 5.3 4.3 94 1 27 74 0.7 2 - Charme 6.0 5.3 8.2 5.3 3.6 96 1 25 90 0.7 3 Margret 5.9 5.3 8.2 5.1 3.7 95 1 23 90 0.6 2 - Barswing 5.9 5.5 8.2 5.0 4.0 95 1 26 90 0.7 2 - SW RSC6101 5.8 5.3 8.2 5.2 3.8 95 1 23 92 0.7 2 - SW RSC6028 5.8 5.3 8.2 5.1 3.9 95 1 25 92 0.7 3 - Center 5.8 5.3 8.2 5.1 3.6 94 1 30 88 0.7 2 Excellence 5.7 5.3 8.2 5.3 3.7 95 1 26 88 0.7 2 - LøRc0021 5.6 5.2 8.2 5.2 3.8 94 1 24 87 0.7 3 - P% 5 <1 >15 <1 >15 >15 <1 10 <0.1 >15 15 - LSD 5% 0.3 0.2 - 0.1 - - 1 - 6 - - - P%, site x variety
<0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 14 >15 >15 -
Eksempel på rapportering av sortsegenskaper Fra en enda ikke pubsliert artikkel av Trygve S. Aamlid
Sortstesting
• Frøfirmaene melder inn sorter de vil ha testet, og betaler en liten avgift
• Det rapporteres etter en tre års prøveperiode.
• Inndeling i to klimasoner. En for kystnært og Sør-skandinavia. En for innland og nord.
• Bioforsk har tidligere kommet med konkrete anbefalinger. Andre institusjoner lager bare rangeringslister (STRI, Bingley-lista).