Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane

Agnar Kvalbein

Gresskurset 2012

Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Disposisjon for 3 timer

• Gressartene. Kjennetegn for både nær ved og på avstand

• Oversikt over artenes bruksområder og spesielle skjøtselsbehov

• Valg av gress til ulike formål. Diskusjon

• Sorter tilpasset lokale forhold

Dette ser ikke mye innbydende ut Bare vent til i juni, da

blir det strøkent

Huff, nå kommer han til så spørre om vi vet hvilket gress dette er…..

Navn på gressarter Rødsvingel Botanisk: Festuca rubra L. Underarter: F. rubra var rubra, F.rubra var trichophylla, F.rubra var commutata Svensk og dansk: Rødsvingel Engelsk: Red fescue

Latinsk navn skrives med skrå skrift.

Bokstaven etter forteller hvem som har gitt

navnet (Linné)

Illustrasjoner fra A. Turgeon: Turfgrass Management

Hva ser vi på for å bestemme et gras når det ikke blomstrer?

Bladplata: ribbet, håret, blank, med spesiell fasong (spiss) og om det er rullet eller brettet når det kommer opp av slira. Overgangem mellom bladplate og slire: slirehinne og bladører

I varme strøk brukes gress som har annerledes stoffskifte. De kalles ‘warm season grasses’. Eksempel: Bermudagrass, Paspallum .. Hvilke er aktuelle på en golfbane i Norge?

Rødsvingel Engkvein Krypkvein Engrapp Tunrapp Raigras For spesielt interesserte: Hundekvein Markrapp

Ikke umulig å forholde seg til 6-7 forskjellige grasarter, men det er en utfordring som tar noen år.

Festuca rubra Rødsvingel Finbladet, ofte litt gråere

Ofte brune bladslirer ved basis. Trådtynne, rullede blader

Poa pratensis Engrapp. Engrapgræs Blågrønn, relativt grovbladet. Ofte med bladflekker

Korte, kraftige, underjordiske utløpere (rhizomer)

Typisk rapp-blad med skispor og båtformet spiss

Meget kort slirehinne

Agrostis stolonifera. Krypkvein. Krypende hvene Blågrønn farge, mye dogg om morgenen

Overjordiske stengelutløpere, stoloner

Ribber i bladet. Lang slirehinne.

Agrostis capillaris Engkvein. Tett, lodden gressmatte

Korte utløpere både over og under jorden

Kortere og mer avskåret slirehinne enn de to andre greenartene av Agrostis

Hundekvein: Meget høy skuddtetthet og mye filt. Kan gi topp greener for spesielt interesserte

Forskjeller på Agrostis

Lolium perenne. Flerårig raigras. Glinsende bladunderside. Hårløs. Ofte med

fibre i bladkuttet

Tuedannende. (uten utløpere)

Ofte litt rødlig ved basis

Ribbete blad, kort slirehinne. Ofte markert overgang mellom bladslire og bladplate

Poa annua Tunrap. Lys grønn, setter frø ved lav klipping

Danner tuer. Lite rotsystem. Ofte bulkete (krøllete) blad

Tydelig hvit slirehinne

Rappblader er butte og båtformet.

A.canina A.stolonifera A.capillaris

F.Rubra L.perenne P.annua P.pratensis

Agrostis har ribber i bladene som ender i en spiss Poa har båtformet bladspiss og skispor på midten Lolium har tydelig bladkjøl, blank bladunderside Festuca rubra har trådsmale sammenrullede blad

Vinterskadene er store i Norden, og bør tillegges stor vekt ved valg av gress

Vinterstyrke greengras: Rødsvingel uten utløpere = hundekvein > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras > markrapp > tunrapp

Vinterstyrke for gress til fairway: Engrapp = sølvbunke > rødsvingel uten utløpere > engkvein (NO) > krypkvein > engkvein > rødsvingel med korte utløpere >> raigras

Sølvbunke. Et lyst, tuedannende gras med svært stive blader. Forsøkt brukt på fotballbaner fordi det tåler skygge bedre enn andre. Må klippes lavt for å unngå tuer.

Foto: Trygve S. Aamlid

Når gressart først er valgt, handler vinterstyrke om å holde tunrapp ute fra anlegget. Tunrapp (Poa annua) finnes i mange varianter, men ingen har god vinterstyrke Denne planten satser på å overleve i form av frø, ikke som grønn plante. Enorm frøproduksjon, selv ved lave klippehøyder. Dårlig utviklet rotsystem Større indre aktivitet og vekst ved lave temperaturer (bruker fort opp reservene om vinteren, men er raskere enn de andre om våren)

Hva kan vi forsøke for å holde tunrapp ute? 1. Den har større vekstpotensial enn noen av de andre, og ‘svarer

skikkelig’ på gjødsling. Mye gjødsel fremmer tunrapp.

2. Den har dårligere rotsystem enn de andre. Unngå hyppig vanning. Hold overflaten så tørr som mulig. (Drenering er veldig viktig)

3. Spirer fra frø så snart det blir en åpning (reagerer på lysglimt). Unngå alt som skaper åpninger og sår i gressmatta (nedslagsmerker, divots, vinterskader , vertikalskjæring (!),

4. Bruk tette og konkurransesterke gressarter (rødsvingel med utløpere bør være med i rødsvingelblandinger på green hvis du satser på rødsvingel)

Dette er enklere sagt enn gjort!!!!

Raigras (Lolium perenne)

Sterke sider: Rask til å spire og etablere seg fra frø Veldig (!) slitesterk

Etab

leri

ngs

has

tigh

et

Sku

dte

tth

et

Fin

bla

det

het

Vin

ters

tyrk

e (f

ysis

ke o

g

bio

tisk

e sk

ader

)

Vin

terf

arge

Gjø

dse

lbeh

ov

Ho

riso

nta

l vek

st

Slit

asje

tole

ran

se

Res

iste

ns

mo

t sj

uk-

do

m i

veks

tses

on

gen

Tole

ran

se f

or

lav

klip

pin

g

Skyg

geto

lera

nse

Tørk

eto

lera

nse

Salt

tole

ran

se

Flerårig raigras / Lolium perenne 8 4 5 3 7 8 2 8 7 4 5 5 8

Svake sider: Slutter ikke å vokse om høsten. Lite vintersterk Tuedannende (vokser ikke sidelengs)

Hvor og når på en golfbane ville du bruke raigras?

Krypkvein (Agrostis stolonifera)

Etab

leri

ngs

has

tigh

et

Sku

dte

tth

et

Fin

bla

det

het

Vin

ters

tyrk

e (

fysi

ske

og

bio

tisk

e s

kad

er)

Vin

terf

arge

Gjø

dse

lbeh

ov

Ho

riso

nta

l ve

kst

Slit

asje

tole

ran

se

Re

sist

en

s m

ot

sju

k-d

om

i ve

ksts

eso

nge

n

Tole

ran

se fo

r

lav

klip

pin

g

Skyg

geto

lera

nse

Tørk

eto

lera

nse

Salt

tole

ran

se

Krypkvein / Agrostis stolonifera 6 8 5 6 4 7 8 5 5 8 4 4 5

Hvor på en golfbane ville du så denne? Har planten noen negative egenskaper?

Gress til fairways • Jordtype

– Tørt : rødsvingel – Fuktig: engkvein – Leire: Engrapp

• Klippehøyde – Engrapp – Rødsvingel / engkvein – Krypkvein

• Reparasjonsevne – Stor: Krypkvein og engrapp – Middels: Engkvein – Liten: Rødsvingel

Gress til rough

• Klippet rough

(som fairway ?)

Høy rough

Gressvalg og spillekvalitet

• Greener

– Slitasjetoleranse

– Ballrull, men også puttelinje

– Hardhet (firmness)

Hvordan tar den green mot

en ball chippet fra 50 meter med en 60 º wedge

95 godgkjente slag ble målt på forsøksgreen Fire forskjellige grasarter , 100% level F. rubra var commutata 1,5 kg N F. rubra trichophylla 1,5 kg N A. capillaris 2,1 kg N A . canina 2,1 kg N

Gjødslet to sesonger med tre forskjellige nivå, 100%, 60% og 40%

0

100

200

300

400

500

600

700

F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary'

Golf ball rolling distance in cm, after a pitch from 50 meter Tree different levels of green fertilization

40 %

60 %

100 %

60

65

70

75

80

85

90

95

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15

0

100

200

300

400

500

600

700

F.rubra 'Center' F.rubra 'Cezanne A. cap 'Barking' A.can 'Legendary'

Ballroll in cm at different levels of fertilization

40 %

60 %

100 %

90 85 80 75 70 65

Ball-rull i cm

Hardhet i G

Sorter – er det viktig?

Rødsvingel Festuca rubra var commutata ‘Musica’

Visual merit (1-9)

Tiller den-sity

(1-9)

Leaf fine-ness (1-9)

In-seaso

n color (1-9)

Dor-manc

y color (1-9)

% living turf

cover

% in-

season

disease

% winte

r dam-age

% turf cover after 3 weeks

Daily height growth, mm

Mat thick

- ness, mm

% moss after 3 yr

a) Southern zone: Landvik Musica 6.1 6.4 8.1 5.0 3.8 99 1 2 95 1.4 22 1

Barswing 5.5 5.6 8.2 5.4 2.7 98 0 2 97 1.3 20 1

Greensleeves 5.4 5.6 8.0 5.5 3.5 98 0 2 94 1.3 20 2

Center 5.2 5.3 8.0 5.6 2.9 98 0 2 98 1.3 20 2

Margret 5.2 5.3 7.9 5.5 2.4 98 0 2 93 1.4 22 3

LøRc0021 5.0 5.1 7.8 5.1 2.7 97 0 1 97 1.3 22 2

Charme 4.9 5.0 7.9 5.7 2.5 97 1 2 97 1.3 22 3

SW RSC6028 4.8 5.1 7.9 5.2 2.4 97 0 1 97 1.4 22 4

Excellence 4.7 5.3 7.7 6.3 2.5 95 1 3 89 1.4 21 2

LøRc0215 4.5 4.7 7.9 5.1 2.6 96 1 2 98 1.3 20 5

SW RSC6101 4.4 4.5 7.8 5.4 2.5 96 1 1 95 1.3 19 6

P% <0.1 <0.1 <5 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 13 >15 >15 <5

LSD 5% 0.5 0.4 0.3 0.2 0.4 2 1 - - - - 3

b) Northern zone: Mean of Apelsvoll and Korpa

Musica 6.1 5.7 8.2 5.3 4.2 95 1 24 93 0.9 2 - LøRc0215 6.1 5.4 8.2 5.1 3.8 96 1 24 92 0.8 2 - Greensleeves 6.1 5.6 8.2 5.3 4.3 94 1 27 74 0.7 2 - Charme 6.0 5.3 8.2 5.3 3.6 96 1 25 90 0.7 3 Margret 5.9 5.3 8.2 5.1 3.7 95 1 23 90 0.6 2 - Barswing 5.9 5.5 8.2 5.0 4.0 95 1 26 90 0.7 2 - SW RSC6101 5.8 5.3 8.2 5.2 3.8 95 1 23 92 0.7 2 - SW RSC6028 5.8 5.3 8.2 5.1 3.9 95 1 25 92 0.7 3 - Center 5.8 5.3 8.2 5.1 3.6 94 1 30 88 0.7 2 Excellence 5.7 5.3 8.2 5.3 3.7 95 1 26 88 0.7 2 - LøRc0021 5.6 5.2 8.2 5.2 3.8 94 1 24 87 0.7 3 - P% 5 <1 >15 <1 >15 >15 <1 10 <0.1 >15 15 - LSD 5% 0.3 0.2 - 0.1 - - 1 - 6 - - - P%, site x variety

<0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <0.1 <1 <5 >15 14 >15 >15 -

Eksempel på rapportering av sortsegenskaper Fra en enda ikke pubsliert artikkel av Trygve S. Aamlid

Sortstesting

• Frøfirmaene melder inn sorter de vil ha testet, og betaler en liten avgift

• Det rapporteres etter en tre års prøveperiode.

• Inndeling i to klimasoner. En for kystnært og Sør-skandinavia. En for innland og nord.

• Bioforsk har tidligere kommet med konkrete anbefalinger. Andre institusjoner lager bare rangeringslister (STRI, Bingley-lista).