Kef Reference 207/2+ Krell, Plinius, John Blue, Acoustic Energy, Doxa, Xindak, Enigma, WLM

Debatt:er all hi-fi bedre

enn gjennomsnittet?

Hi-fi portrettet:Lars Kristensen

Knut Øystein Lauvland

Musikk: Godt norsk • Skeive skiver • Blanda akustiske drops Kongsberg jazzfestival • Notodden Blues • Leonard Cohen konsert

Referanseprodukter?

40

NOK 98,-/DK 89,-/SEK 89,-INTERPRESS NORGE

Skand inav isk H igh -End magas in

40

5/2009 7. årgang

3

Det ble en smule nostalgisk, gitt, det å kaste hundrevis av gamle Fidelity som tok opp unødvendig lagerplass. Dette etter at vi for noen måneder siden la eldre utgaver ut på www.audiofidelity.no til gratis nedlasting. Men vi har beholdt et lite lager til samlere. I prosessen fant vi også noen få eksemplarer av de eldste utgavene som vi tar med på Hortenmessa for å tilby f.eks. nummer 2 og 3 til de som mangler disse i en ellers komplett Fidelitysamling…

Men først og fremst ble vi litt sjokkert over at vi faktisk har maktet å produsere såpass mange utgaver av skandinavias eneste high-end blad, og det uten alvorlige problemer hverken teknisk eller økonomisk.

Og så finner vi også noen av de siste Audio som nesten hele Fidelity staben i sin tid var med på, men som ble kjøpt opp og deretter ”arki-vert” av et konkurrerende bladforlag. Og påminnes om at siste nummer Audio bar tallet 60 på forsiden. Og 60+40=100! Dette Fidelity nr. 40 ville altså ha vært Audio nr.100 om ikke landets best betalte jurister hadde tvunget oss til å skifte navn.

Og selv om dette Fidelity nr. 40 langtfra er perfekt, er det utvilsomt et av de mest varierte på lenge. Her er det meste; ”hjemme hos”,”gjeste-skribenten”, vinylstoff, dyr hi-fi, veldig dyr hi-fi, ganske rimelig hi-fi, høyttalere, forsterkere, rør, transistor, hi-fi portrettet (til og med 2) og fete reportasjer fra sommerens friluftskonserter. Og selvsagt ”Godt norsk – Glimmer og gråstein”; spalten til Nistad som har vært med hver eneste gang siden starten, og som får glimrende skussmål i hele musikkbransjen.

Så får jeg stålsette meg for kritikken fra de som mener at alt dette etterspurte stoffet i for stor grad fortrenger det mange mener er det viktigste; flest mulig tester av de beste produktene på markedet.

Men om her mangler en smule kvantitet på testområdet, så er i hvert fall mange av de utvalgte produktene i dette bladet strålende bra; minst 3-4 av dem er utvilsomt ”bestekjøp” i sin prisklasse. Og jeg tror at debattinnleggene om psykoakustikk i forhold til målinger vil føre til ytterligere debatt, både på nettet og her i bladet. Og videresend gjerne en kopi av nettinnlegg så også vi i Fidelity kan trykke det!

Men de hundrevis av gamle Fidelity og enkelte gamle Audio som nå ble kastet i containeren minner meg også om noe annet; at redaktøren – altså jeg – med mine 65 år nærmer meg pensjonsalderen. Vi i Fidelity ønsker oss simpelthen en avløser til redaktør/utgiverjobben som har lyst, engasjement og pågangsmot til å sikre fremtiden for dette bladet som vi er ganske stolte av. Er det noen der ute som vil, gjerne også i Sverige eller Danmark?

Den jobben handler ikke mest om penger, men masse om begeistringen for det gode liv rundt musikken, og ønsket om å dele denne begeist-ringen med andre.

Men den rik på utfordringer…

MvhKnut V.

AudioFidelity

nr.100!

ww

w.au

dio

fid

elity.no

Det må ikke kopieres fra dette bladet uten tillatelse fra rettig-hetshaver. Denne bestemmelse gjelder også enhver form for elektronisk, mekanisk eller annen type gjengivelse. Brudd på bestemmelsene vil bli anmeldt og medfører erstatningskrav.

Ansvarlig redaktørKnut Vadseth knuvadse@online.no Tlf: 22 55 25 75/ 90 18 80 24

Skribenter i dette nummerPetter DaleRolf Inge DanielsenJan MyrvoldTore Dag NilsenStein Arne NistadHåkon RognlienSam RossTrond TorgnesskarKnut Vadseth

FotoKnut Vadseth

Grafisk designIdéverkstedet AS, tlf: 32 11 70 80www.ideverkstedet.no

TrykkPrintall

AnnonseavdelingTlf: 32 76 88 39 (22 44 38 12)

Annonsemateriellannonse@ideverkstedet.no

Kontakt redaksjonpost@audiofidelity.no

Diskusjonsforumwww.audiofidelity.no

Abonnement service:MediaConnect ASPostboks 265 Økern, 0510 OsloTlf: 23 36 19 38, faks: 23 36 19 01fidelity@kundetjeneste.no

Etterbestilling av tidligere utgivelser:www.audiofidelity.nopost@audiofidelity.no Tlf: 22 44 38 12

Etterbestilling av artikler som PDF:Pris: Kr. 50 pr side – sendt på e-postOppstart kr. 100 pr. blad.kristin@ideverkstedet.no

UtgiverForlaget Fidelity AS Halvdan Svartesgt. 8, 0268 OsloISSN 1503 4291

44

Brev

Godt norsk

KEF Reference 207/2

Lettdrevne høyttalere: WLM La Scala

Doxa effektforsterker model 73

Plinius SB-301 forsterker

Krell S-300i integrert 2-kanal forsterker

Lars Kristensen fra Nordost

Enigma Stereoknight

Lettdrevne høyttalere: John Blue

Evaluering av teknisk musikalitet:

Innhold40

nr 5/2009

16

22

30

40

48

50

54

Blanda akustiske drops

58

44

12

34

Skeive skiver

56

8

55

Sommerens konserter/festivaler:Leonard Cohen i Langesund

Almarro 318B integrert rørforsterker

Hjemme hos Kim

Sommerens konserter/festivaler:Notodden

Sommerens konserter/festivaler:Kongsbergjazz 2009

Produkter fra Trends Audio TA-10.1 og PA-10

Budsjettreferansen - Acoustic Energy AE22-01 Pro Passive

Neste nummer

Knut Øystein Lauvland

Debatt om psykoakustikk av Petter Dale og Mats Larsen

Design or not design

64

72

78

74

60

62

68

Xindak Lp-1 RIAA+MC 10 trafo

80

96

84

88

92

Brev til

BudsjettanleggJeg har tidligere skrevet og spurgt om råd til at vurdere hvorvidt den Aura Note + PSB Imagine T opsætning I har beskrevet som et noget nær ideelt budgetanlæg også ville være ideelt for mig, og jeg er efterhånden ved at være overbevist om at det nok er den løsning jeg bør satse på, i hvert fald til at starte med. Inden jeg dog virkelig kaster mig (og ikke mindst mine hårdt tjente penge) ind i projektet, så vil jeg dog sætte overordentlig stor pris på om I ville være mig behjælpelig med at besvare disse tillægsspørgsmål, som jeg formoder jeg næppe kan være den eneste med interesse i (måske er det endog noget I kunne overveje at inludere i endnu højere grad end I allerede gør i jeres produktanmeldelser):

Hvilken type musik egner produkterne sig bedst til (jeg lytter mest til opera, folk, akustisk, black og gotisk metal, rock, jazz, samt en sjælden gang noget elektronisk - og jeg vil naturligvis helst have noget der kan klare det hele nogenlunde lige godt, omend det vigtigste for mig unægtelig er opera, akustisk, og den mere ekstreme metal)?

Hvilke kabler vil I anbefale til dette setup ud fra en vurde-ring af pris/kvalitet?

Hvordan vil I anbefale at højtalerne placeres i forhold til hinanden, i forhold til lydkilden (hvis dette har nogen betyd-ning), og i forhold til bagvæg og andre objekter i nærheden?

Hvor længe vurderer I at produktet kan/vil holde, og hvordan kan/bør det vedligeholdes for at sikre maksimal holdbarhed?

Grunden til at jeg spørger er naturligvis at jeg ikke selv har kunnet finde svar på disse spørgsmål andetsteds, og jeg bor desværre heller ikke i nærheden af nogen hifi-shop der fører nogen af ovennævnte produkter, og jeg har derfor slet ikke mulighed for at låne komponenterne med hjem og eksperimentere førned jeg køber dem. Apropos køb, så har jeg fundet et godt tilbud på Aura Note i USA, men jeg er lidt betænkelig ved om den transformer som vil være påkrævet for at kunne bruge apparatet i Europa vil have en negativ indflydelse på musikken... Kan I sige om der er grund til en sådan bekymring?

Og så vil jeg gerne afslutte med at sige at jeg er virkelig imponeret over hvordan I formår at opretholde et utrolig højt niveau hele vejen igennem bladet, samtidig med at det også er dybt engagerende og spændende læsning.

Ingen tvivl om at jeg er overordentlig glad for mit abonne-ment på Fidelity!

De bedste hilsenerMartin fra Danmark

Hej, Jag har till Knut’s stora gledje av misstag lagt tidning 37 i pappirinsamlingen. Dessvärre verkar det som att et mycket intressant test fanns med där? Project RPM-1 plattespillere.

Venligst sent mig en kopi av bladet (NOK100) samt förläng mitt abbonemang så langt som muligt (1 år 2år?) Send gärna med inbetalningskort så att jag kan betala rejningen i sin helhet.

PS Stereophile har jag slutat abbonere da jag upptäckt verldens beste Hifi-magasin.

Med venlig hilsen

Thomas RSverige

Hei Martin!Det er klart at ekstra tung ”metall” krever helt endre greier enn dette for å spille på realistiske nivåer med superdyp bass. Men ellers burde dette fungere flott om høyttalerne plasseres oppskriftsmessig litt ut fra bak- og sidevegg, og det med glimrende holografi, vanligvis et fremmeord når det gjelder rimeligere utstyr. Men ikke for denne kombinasjonen.

Jeg ville vært noe utrygg på kjøp av Aura Note uten garantier og returmuligheter, og kan også være en smule usikker på om den litt spinkle byggkvaliteten vil kunne holde ut tøff bruk i veldig mange år.

Har forresten registrert at enkelte antyder at Aura Note ikke låter bra fordi den måler dårlig angående jitter. Det sier mest om relevansen av målingen. Aura Note låter simpelt-hen råbra i forhold til prisen!Mvh Knut V

8

Hvordan er det mulig at et norsk selskap blir takket på albumet HIStory av Michael Jackson?For det er et faktum at Electrocompaniet blir takket for tek-nisk støtte (technical support) på dette albumet og Electro-companiet logoen havnet dermed på millioner av album.Bakgrunnen for dette er Michal Jacksons lange samarbeid med den legendariske komponist og plateprodusenten Quincy Jones og den anerkjente plateprodusenten og lyd-teknikeren Bruce Swedien.Dette samarbeidet startet helt tilbake i 1978, da deltok Michael i sin første film med nyinnspillingen av Trollmannen fra Oz / The Wiz, der han spilte med Diana Ross. QuincyJones var ansvarlig for tilretteleggingen av musikken til filmen og Bruce Swedien var studio teknikker - dette ble starten på et langt samarbeid mellom disse 3 legendene. Første felles prosjekt etter dette var Off The Wall som ble Michaels definitive gjennombrudd som soloartist. Etter dette samarbeidet Michael Jackson og Bruce Swedien på album som Thriller, Bad, Dange-rous, HIStory og Invincible.Electrocompaniet ble etablert i1973 og i 1976 kom det inter-nasjonale gjennombrudd i USA med en glimrende omtale i The Audio Critics som utropte Electrocompaniets The Two-Channel Audio Power Amplifier til ”the world best sounding amplifier”. Dette ble starten på en ekspansiv periode for Electrocompaniet der våre transistorforsterkere høstet en rekke priser og forster-kere fra Norge ble sendt til alle hjørner av verden.Det var lite ressurser å bruke på annonsering og markedsføring og mange forsterkere ble solgt på anbefaling fra eksisterende kunder og via ” Word of Mouth Marketing”. For Electrocom-paniet var det viktig å få innpass i studioer og i det profesjonelle musikkmiljøet og utlån av forsterkere til musikere, lydteknikere

og produsenter var da veien å gå. På denne måten havnet Electrocompaniet utstyr både hos ABBA og a-ha.Gjennom en rekke med tilfeldigheter og personlige relasjoner ble Bruce Swedien oppmerksom på Electrocompaniet fra Norge og høsten 1991 ble en Electrocompaniet-forsterker tatt med til USA – som overvekt på flyet – og overlevert til Bruce på hans Larrabee Studio på Lakershim Boulevard i Studio City i Los Angeles Bruce Swedien ble umiddelbart fenget av denne forsterkeren som var det beste han hadde hørt av transistor-forsterkere – han sier selv at denne forsterkeren ”changed my life” – etter dette har han insistert å bruke Electrocompaniet forsterkere på sine innspillinger.

Bruce Swedien var da akkurat ferdig med innspillingen av Dangerous som han vant en Grammy med for ”Best Engi-neered Album”. På neste innspilling med Michael Jackson som var HIStory ble Electrocompaniets forsterkere benyttet gjennom hele produksjonen. Dette ble en dramatisk innspilling, den startet i Los Angeles, men etter jordskjelvet i 1994 ble innspillingene flyttet til HitFactory i New York City.

Når tiden var inne for å lage coveret til HIStory will Bruce Swedien takk sine norske venner i Electrocompaniet og de høye herrer i plateselskapet var skeptisk til dette – historien forteller at Michael Jackson tilfeldigvis var i studio den dagen og han avgjorde det hele ved å si ”it’s got to be that way”.Og slik havnet Electrocompaniet AS ved Per Abrahamsen, Nils B. Kvam og Trond Braaten på et av verdens mest solgte album.

Hilsen Electrocompaniet, TAU

Det er mange som er oppmerksom på at Electrocompaniet blir takket på noen av albumene til Michael Jackson, mest kjent er HIStory fra 1995.

Michael Jackson og Electrocompaniet

Presenterer:

Salg Skandinavia: Avantgarde Acoustic & Soundlab. ProAc gjelder for salg i Norge !

T:+47-22411984 mail: info@lyrichifi.no

Gjennom 30 år har visolgt verdens ledendeHIGH ENDlyd og bildeprodukter

OSLO:Torggt 28/ SANDVIKA:Malmskrivervn 11 De beste produktene se www.lyrichifi.no

Som eneste sted i Skandinavia demonstreres under “ett tak”høyttalere fra Avantgarde Acoustic og andre

musikkformidlere i den absolutt ultimate liga somProAc D80 og Soundlab’s M-2PX

fulltone elektrostat høyttalere

UNO NANOModell D-80

Kontakt oss for avtaleom uforpliktende demo eller forslag

til oppgradering av ditt eksisterende anlegg

VELKOMMEN !

CDP 1 cd spilleren er en nedskalert Cary CD303/300 ( usd 4000 ) rangert A-klasse i Stereophile.CDP 1 har 192 kHz, 24 bit Burr Brown 1792 DAC chips. CAI 1 er en integrert forsterker med s t o r lyd

som yder vanvittige 125 watts/channel rms. i 8 Ohms og 250 watts/channel rms. i 4 Ohms.Partikjøp til gammel kurs har gjort det mulig å tilby denne pakken til den undernevnte pris.

35 år med kvalitets-produkter

KUPP !?

20 ÅRS GARANTI på power-ampeneClass A rated i Stereophile og Absolute Sound

De beste produktene se www.lyrichifi.no T:+47-22411984 mail: info@lyrichifi.noOSLO:Torggt 28/ SANDVIKA:Malmskrivervn 11

SE PRISEN ! Les testen i Fidelity av Cary Audio CONCEPT CDP-1 & CAI-1 ..kr 24 900 inkl fraktSe www.caryaudio.com og mail oss om andre modeller du eventuelt kunne ønske deg

Vi åpner vår 300m2 nye butikk i Malmskriverveien 11 i Sandvika2 dager i uken. Følge med hvilke dager det holdes åpent på nettsiden.

12

Terningkast to?Et terningkast er den mest presise tilfeldighet vi kjenner! Hvordan kan man da svelge terningkast og andre lettvinntheter som seriøs veiledning enten det er for å finne det beste bil, båt eller vinkjøpet? Eller som veiviser på den smale sti til bedre lyd og større musikkglede…

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

For ikke altfor mange år siden var tre hi-fi kolleger samlet til jevnlig lytting til markedets mest interes- sante hi-fi utstyr i den samme stue som mange idag kjenner som testrommet til Fidelity. Idag er alle disse 3 herrene sjefredaktør i hvert sitt norske

hi-fi blad, undertegnede altså i det minste. Og ikke helt tilfeldig i det eneste bladet som ikke benytter terningskast, poengsum eller noen annen form for et tabloid rangerings-system.

Men siden det nettopp var forfatteren av disse linjer som har skylda for innføringen av karakterer og poenggiving i Norge, så bringer en nylig artikkel i A-magasinet frem halvglemte minner om en aldri tidligere fortalt historie; den korte veien fra idealisme og entusiasme til råskinnet kapi-talisme. På Internett og på TV er terningskast en selvfølgelig-het! Og det uten særlig nyansering i form av en full test.

A-MAGASINETHistorien i A-magasinet handlet knapt om råbarka og kynisk annonsørpress, men mer om hvordan synsing og slappe test-prosedyrer kan gi ekstremt skjeve resultater som uansett kan bety både vinn og forsvinn for både store og små bedrifter.

Og det uten at leseren er hjulpet noe særlig på vei. Jeg blir ofte forbløffet over den nesten bevisstløse sammensetning av et testpanel som skal avgjøre hvilken pizza eller iskrem som er ”best”. Og gjerne representert med et eller annet helkommersielt institutt som uansett forfordeler synsingen etter å ha bakteriemålt mat som etter smakstesten har vært lagret flere timer i den overopphetede bilen til journalisten. Det blir sikkert helt korrekte målinger, men på høyst tvil-somme kriterier.

Likevel er det hverken korrupsjon eller ren idioti som er utgangspunktet for disse mimringene som gjelder en bransje som hverken har mye penger eller kan operere med fasitsvar. Derimot er det faktisk både mye kunnskap , entusiasme og integritet i alle bladene. Det blir derfor mer et spørsmål om om ren hensiktsmessighet: I hvilken grad er det mulig å sette appelsiner og epler mot hverandre? Og hvordan er det mulig å bestemme hvilken forsterker som er mest ”musikalsk” uten å kjenne leserens musikksmak?

DET VAR ENGANG…Det var altså undertegnede som i min dumhet innførte en superforenklet gradering av testede hi-fi komponenter i

Evaluering av teknisk musikalitet:3 3 3

13

14

Evaluering av teknisk musikalitet:3 3 3

Norge etter i lengere tid hadde benyttet et poengsystem fra 0-10 internt ved gruppetester. Jeg hadde i en bisetning i en artikkel forklart at vi i testpanelet benyttet en slik metode for å kunne kåre en ”vinner”. Dermed kom det et massivt krav om at disse interne poengsummene måtte offentliggjøres sammen med resten av gruppetesten. Redaktør og bladeier Richard Badendyck så potensialet i dette noe uventede le-serengasjementet, og vips så var poengterroren også innført i Lyd & Bilde.

Men undertegnede fikk gjennomslag for to viktige ting: At vi ikke skulle bruke terningkast eller noe annet poengsystem, men ”oversette” poengene til en karakterskala som dengang var i bruk i skolen. Tanken var at egen erfaring med karak-terer kanskje kunne dempe forventningen om at alt skulle være Meget og Særdeles. Selv G for god skulle være en grei karakter uten at det skulle oppleves som ”slakt”. Og selv om det etter hvert ble trangt helt der oppe med mange resultater fra Meget minus til Meget dobbelt pluss (!) og S minus, så tror jeg at de fleste som noengang hadde fått en ”urettferdig” karakter på stiloppgaven, skjønte at dette ikke var et matematisk ufeilbarlig fasitsvar, men en subjektiv vurdering.

Det andre jeg fikk gjennom-slag for, var at vi ikke skulle rangere såkalt ”high-end” utstyr, simpelthen fordi vi testet for få slike produkter til å ha tilstrekkelig over-sikt, men også fordi jeg som bladets high-end tester hadde lang erfaring for at både smak og behag og matching til annet utstyr gjorde dette nesten umulig. Legg gjerne til en dæsj prestasjonsangst. Men resultatet er at vi i Norge stort sett unnlater å tallfeste re-sultatet for de dyreste og persumtivt beste hi-fi produktene, men skriver bare ”high-end” i rubrikken for karakterer eller terningkast. Men fremdeles har vi ikke noe entydig begrep om hva ”high-end” egentlig er…

FEIL FASITDa vi 3 hi-fi redaktører in spe begynte å fungere sammen som testpanel, satt vi simpelthen hver vår karakter som så ble lagt sammen for å finne ”vinneren”. Mens tidligere test-panel hadde fungert veldig greit med resultater som vi alle opplevde ”riktige”, skjedde nå underlige greier som gjorde at våre gamle ”favoritter” havnet langt ned, mens de rene middelmådigheter ”vant” testen. Dette sett fra begge parters side. Årsaken var at tredjeperson prioriterte en litt stram-mere og krispere lyd enn oss andre, helt i tråd med smaken hos også mange andre erfarne hi-fi entusiaster. Men siden vi var vant til å operere stort sett med de 3 øverste tallene i karaktersettingen, førte en 5’er for den noe fyldigere klang-balansen hos vår favoritt til rene utnullingen, mens 2x 6 eller 7 på tredjemanns favoritthøyttaler tok rotta på en nier eller tier fra mindretallet. Vi opplevde helt uventet at de middel-mådige produktene som ingen elsket og ingen hatet, stakk av med seieren!

TALL oG TULLSelv om våre interne poengsystemer ble ”oversatt” til karak-terer før vi gikk i trykken, så tok det ikke altfor lang tid før det ble ble besluttet at skolekarakterene skulle ut til fordel for tallkarakterer fra 0-10 også i bladet. Dermed forsvant den

tilsiktede advarselen om subjektivitet, og inn kom en illu-sjon om objektive og presise fasitsvar , noe som ble styrket i betydelig grad da Håvard Holmedal og EyeFi (Hjemmekino) ganget den sedvanlige karakteren med 10! Det virket veldig ”seriøst” når karakteren ble 87 fremfor 8 1/2 eller Meget (-).

Og et kjapt og effektivt hjelpemiddel var og er det; forutsatt at både bransjen og lesere tar det for det det er; en subjektiv vurdering basert på en utmerket, men slett ikke altomfattende oversikt over konkurrenter. Og selvfølgelig farvet av egen smak og musikkvalg. Og rom og matchende utstyr og…

Hovedproblemet var imidlertid et veldig press fra an-nonsører og andre leverandører av utstyr til test som nesten samtlige- for fullt alvor- mente at akkurat deres ”baby” var en sikker gullvinner og overlegent alt annet. Selv de mest godmodige importører/produsenter hevdet at deres greier i hvert fall var langt bedre enn ”gjennomsnittet”. Jeg må derfor innrømme at det begynte å bli mye Meget’er også i min karaktergiving -for å unngå urimelig mye bråk. Og tro meg; det var ikke minst egne lesere som skapte-og skaper- et svare

spetakkel om deres nyinnkjøpte herlighet ikke blir genierklært av deres favorittblad!

HAKKEoRDENFor å lage en viss hakkeorden, ble vi gode til å tøye karakteren mel-lom God og Særdeles med både en og to minuser og plusser, med og uten parentes! Selv om jeg var uenig i den nye tallkarakteren, gledet jeg meg til å ha litt mer nyanser å boltre meg på. Vi hadde lange redaksjonsmøter hvor vi var enige om å tøye skalaen makimalt slik at en 5’er var et middels bra

resultat; et typisk gjennomsnitt for prisklassen.Så kom det første bladet ut med den nye tallkarakteren

hvor jeg hadde testet en utrolig god stativhøyttaler som fremdeles er blant mine favoritter. Jeg hadde likevel trukket noe for mangel på dypbass når det gjaldt absolutt lydkvalitet, og siden prisen nærmest var ny rekord når det gjaldt så små høyttalere, hadde jeg etter solid enighet i redaksjonen gitt en femmer for pris/kvalitet.

Og helvetet brøt løs! Først ble jeg kalt inn på teppet til redaktøren for å stå til rette overfor en illsint importør som hadde tatt veien ut fra Tigerstaden for å demonstrer sitt temperament. Han hadde ikke lest en linje av testen, bare sett på karakterene. Jeg mente at han muligens manglet litt bakgrunn for egne meninger uten annen informasjon enn et lekkert bilde og en karakterrekke som han til dels mis-likte, men han insisterte på et oppfølgende møte med hele redaksjonen.

KoNKLUSJoNPå neste møte hadde importøren i hvert fall lest også kon-klusjonen på den flere siders evalueringen. Men da han ved tredje møte, denne gang også med bladutgiver, fremdeles ikke hadde lest hele artikkelen, men like fremdeles insisterte på at dette var ”slakt” av en verdens beste høyttalere, var løpet kjørt. Feigt gjort selvfølgelig, men det hadde vært mye munnhuggeri og tøffe tak og vi var alle drit lei. I praksis ble fra da av bare de tre øverste karakterene benyttet uten at vi noen gang snakket mer om dette.

ALL HI-FI I NoRGE VAR PLUTSELIG BETyDELIG BEDRE ENN GJENNoMSNITTET! 3

«Selv de mest godmodige importører/produsenter hevdet at deres greier i hvert fall var langt bedre enn ”gjennomsnittet”»

15

www.soundgarden.no

Hi-Fi lyd til eventyrpris!

Bergen Strandgaten 18 • Bodø Storgata 17 • Drammen Rådhusgt. 35 • Haugesund Haraldsgaten 183 • Lillestrøm Storgata 1B • Kristiansand Henrik Wergelandsgate 5 Oslo Solli Plass Cort Adelersgt. 2 • Oslo Majorstuen Kirkeveien 43 • Oslo Sentrum Hammersborggata 2 • Porsgrunn Storgata 157 • Sandnes Storgaten 61Forus Luramyrveien 1 • Tromsø Storgata 41 Trondheim Fjordgata 34 • Tønsberg Øvre Langgate 63 • Ålesund Keiser Wilhelmsgt. 22

HøyttalerparSystem Audio Ranger

En slank, lekker og plasserings-vennlig høyttaler som overrasker med sitt store lydbilde og enorme detaljrikdom. Takket være unik og patentert elementteknologi er dette mulig. Kan fås i forskjellige utførelser.

• (+/- 1.5dB) 40-35.000 Hz • Følsomhet 87dB• Impedans 4 ohm

Før: 21 995,-

14 995,-Spar: 7 000,-

BEGRENSET

ANTALL

1994 - 2009

JUBILEUM15årsSOUNDGARDEN

16

til

T itusenkronersspørsmålet – i både direkte og overført betydning – blir for den pasjonerte musikknyter; hvor nærme de ultimate pre/power-løsninger kan

man egentlig komme med en integrert?I de senere år har da også de verbale

stormkastene mot integrerte løsninger avtatt markant i styrke. I dag finnes det en lang rekke meget gode og velspillende

integrerte forsterkere på markedet. Flere av dem med soleklare highend kvaliteter, og sammen med Mark Levin-son var vel nettopp Krell med sin KAV 300i kanskje de mest navngjetne av de som for alvor startet denne trenden. Og de økonomiske konjunkturene i verdensøkonomien skulle vel egentlig bare forsterke (!) interessen for slike produkter. Uansett bør det være lov til å ha visse forventninger når Krell er på

banen med en ny modell, nemlig S-300i med seriøs tilpasning til dagens digitale trender. Har «lifestyle» tatt enda et skritt oppover highendstigen?

MERKEVAREKrells posisjon som et av highend-elektronikkens absolutte merkenavn er udiskutabel, og har helt siden lanse-ringen av sitt KSA 100 effekttrinn for omlag 29 år siden hatt en meget

Krell S-300i integrert 2-kanal forsterker:3 3 3

Amerikansk highend made in China. Kriseløsning eller fornuftig kompromiss?

AV JAN MyRVoLD

HotlineHIgH-End

17

høy stjerne blandt verdens audiofile og hifi-skribenter verden over. Siden midten av nittitallet kanskje spesielt for sine mastodontiske effekttrinn i den såkalte FPB (Full Power Balanced) serien. Også Fidelity brukte de tyngste monoblokkene fra denne produktlinjen som referanse ved oppstarten av bladet, og som våre faste lesere sikkert er klar over holder fortsatt den mektige KPS 25sc posisjonen som samme trykksaks

hovedprogramkilde/forforsterker. Selve verstingen blant Krells integrerte heter i dag FBI. Et regelrett monster av en forsterker med oppgitt effektytelse på hele 2 x 300W ved en belastning på 8 Ohm, og matchvekt på drøyt syvogførti kilogram.

Litt lettere er nok utgaven vi her har lånt øre til, men heller ikke S-300i fortjener en katalogisering i klassen «lettvekter», hverken på den ene eller

«Krells posisjon som et av high-endelektronikkens absolutte merkenavn er udiskutabel»

annen måte. Vektnålen stanser nemlig ikke før den er like ved å tangere tyve heftige kilogram, og selv om denne forsterkeren er Krells inngangsbillett til highendhimmelen koster den fort-satt en god slump penger. Grunnen til at den ikke koster enda mer skyldes ute- lukkende at den er skrudd sammen i et visst rike østenfor som de stedlige makthavere ynder å kalle «folkerepu-blikk», og hvor fagforeninger står enda dårligere stilt enn i konstruktørens hjemland. Om ikke annet forteller dette oss at D’Agostini og hans regnskaps-fører har ambisjoner om å produsere (og helst også selge) et betydelig antall av dette produktet. I disse for bransjen garantert tøffe tider er etter forholdene nettopp et «billig» produkt solgt i store kvanta, det som til syvende og sist holder de tunge langskip som Krell flytende.

KoMPRoMISSFATTIGSelv om det altså er foretatt kostnads-reduserende tiltak ved selve produk-sjonen av Krell S-300i, er det heller få kompromisser å spore under dekslet. Selvsagt er også denne modellen ekte-født på tegnebrettet av D’Agostini selv og hans medhjelpere hjemme i USA, og er basert på de samme tekniske løsninger og kretsløpdesign som vi finner i den meget kostbare Evolution-serien. Vi snakker helt konkret om en fullbalansert integrert, hvor forforster-kerdelen jobber kontinuerlig i klasse A, koblet til en effektdel som leverer 150 Watt ved en belastning på 8 Ohm. Effekten dobles forøvrig uten pustepro-blemer ved dobling av last til 4 Ohm, ikke minst takket være en 750 VA ringkjerntrafo paret med en konden-satorbank som kan lagre hele 38 000 mikrofarad. Signalveiene er diskret oppbygget hele veien fra inngang til utgang, med bare lav grad av negativ feedback. Alle kretsene opp til driver-trinnet er rene klasse A.

Krell kaller forøvrig sin monterings-topologi for SMT – Surface Mount Technology, noe konstruktøren uten å gå nærmere inn på detaljene hevder å tillate alle de aktive komponentene å være montert med minimalt av mellom- rom. Uten at de påvirker hverandres opptreden. På bunnlinjen forstår vi det da slik at signalveiene holdes meget korte, noe som nettopp er en av for- delene med integrerte løsninger. Kanskje ekstra korte i Krell S-300i sitt tilfelle, da apparatet må sies å være meget kompakt og tettpakket.

Som alltid når det gjelder apparater fra Krell, hersker det en helt upåklagelig orden og meget tillitsvekkende bygge-messig finish på innsiden av apparatet.

Selve designet får hver enkelt mene hva de selv vil om, men det er på ingen måte ekstremt i noen retning. Egentlig veldig enkelt og greit, med fornuftig og brukervennlig ergonomisk layout.

18

Displayevinduet har blitt en god del større og innholdsrikt enn hos forløperen KAV 400xi, og dermed lettlest selv for oss med et høyst platonisk forhold til optikerbransjen. Med det midtstilte og forniklede rattet som opererer særdeles mykt og tilnærmet trinnløst, kan man foruten å justere volum og balanse også manøvrere seg gjennom den relativt rikholdige menyen av diverse konfigurasjoner.

I-PoD?Krell S-300i har omtrent det man kan forvente av analoge inn- og utganger på et produkt av denne type og klasse. Vi finner tre innganger på linjenivå for RCA, og en for XLR. Slik det seg hør og bør i data-alderen er selvsagt S-300i utstyrt med avansert software, som gjør det mulig å justere gain på hver enkelt inngang med pluss eller minus 6dB i 1dB trinn. Man kan også navngi den enkelte inngang etter eget ønske. De kan også aktiveres for hjemmekino-modus, hvor signalet som da kommer via en preamp/prosessor går utenom

volumkontrollen i S-300i. På den måten kan dermed Krell S-300i benyttes som et rent effekttrinn.

På analogsiden finer vi også en forforsterkerutgang via RCA-sokler, selvsagt av samme ypperste og forgylte kvalitet som de nevnte inngangene. Høyttalerutgangsterminalene er like selvsagt av beste merke, isolerte, med god avstand mellom positiv og negativ, slik at også store kabelspader trygt kan anvendes på de foretrukne kabler. Veldig bra! Av annet som regnes som selvfølgeligheter kan nevnes IEC nettbrønn, hovedbryter samt digitale innganger av typen RS-232 (pc-styrte kontrollfunksjoner)), RC-5 In (custom-installasjonløsninger) og 12V DC-trigger. Joda, Krell følger med i tiden!

Og det stopper selvsagt ikke der, og de aller fleste kan vel tenke seg hva «i» i modellbetegnelsen indikerer. Her ligger vel faktisk Krell et hestehode foran de aller fleste av de direkte kon-kurrerende rivaler, med å ha en egen balansert inngang for iPod/iPhone. Det følger faktisk med en dedikert interface kabel terminert med spesielle 30-pins kontakter til formålet, og velger man en av disse Apple-apparatene som programkilde kan disse styres fra Krells fjernkontroll. Vi kan vel like godt innrømme først som sist at slike innret-

ninger er kommet for å bli, og sørgelig nok være selve «platesamlingen» til gjennomsnittbrukeren.

DISKRETDet er ikke til å unngå at man som for all del lykkelig eier av et rørbasert pre/power-oppsett gjør seg noen tanker når man får en i sammenligning nett og kompakt integrert transistorforsterker av Krell S-300i-klasse plassert i racket. Det virker bare så uforskammet praktisk og fornuftig. På de fleste måter er Krell S-300i temmelig diskret, og er langt fra noen blikkmagnet som den Jeff Rowland Continuum 500 kollega Vidar Mørch omtalte i forrige nummer. Kan-skje heller på grensen til det litt trauste, dog langt fra gammelmodig. Takket være blålysende display og LED har den et litt kjølig og avslappet preg, Samtidig avgir S-300i ganske utvetydige visuelle signaler om gjennomført byggeskikk, hvor alt fremstår som vel anpasset og godt sammenføyet med innfelte skruer og det hele. Så selv om dette i Krell-må-lestokk er ment å være en relativt billig

billett til til lydhimmelen, kuttes ikke mange hjørner. Det oser fortsatt seriøs hifi lang vei.

I bruksanvisningen anbefaler Krell at S-300i plugges direkte i vegg-uttaket uten noen form for støyfiltre eller skjøteledninger, padder etc, og denne oppfordringen er tatt til følge under denne testen. Jeg opplevde ingen form for brum eller trafostøy, men det kom et tydelig «knepp» - og da snakker jeg ikke dansk – over Tannoyene hver gang S-300i ble slått av eller på. Den avga også et mindre hørbart knepp når man justerte volumet, men ikke så høyt at det virket spesielt enerverende, og kunne ikke høres fra lytteposisjon under musikkspilling. Med mindre effektive høyttalere enn mine Tannoy Glenair (95dB/1W/1m) blir det kanskje ikke noe tema overhode.

Bortsett fra dette bagatellmessige «nesten-irritasjonsmoment» har Krell S-300i fungert teknisk sett fullstendig lytefritt under absolutt hele lytte-perioden, og som allerede nevnt later det byggtekniske til å være av mer enn godkjent kvalitet. Krell har jo tross alt et rykte å ivareta i så måte. Forsterkeren opererer en god del i klasse A, og blir derfor raskt god og varm. Også når den går på tomgang, og Krell anbefaler da også at den stilles i standby-modus når

«Her ligger vel faktisk Krell et hestehode foran de aller fleste av de direkte konkurrerende rivaler.»

Krell S-300i integrert 2-kanal forsterker:3 3 3

den ikke er i operativ tjeneste. Erfar-ingene jeg gjorde meg er ellers at Krell S-300i ikke trenger veldig lang opp- varmingstid før den når sitt potensial, og at det er en merkbar forbedring etter rundt en halv times spilling.

Krell S-300i har under lytteperioden fått signalene levert fra EmmLabs CDSA SE, Muse Erato og VPI Scout/JWM9/Dynavector Karat 17D/Graham Slee Era Gold V/Elevator, og formidlet disse videre gjennom et par Tannoy Glenair med ST200.

ToPPKARAKTERFra gammelt av har for mange Krell alltid blitt assosiert med en bortimot brutal og særdeles stram bassgjengivelse, og viden kjent for sine evner til å hanskes med tungdrevne høyttalerlaster. Derfor vil kanskje S-300i overraske noen med en i mine ører noe lettere og snillere lydsignatur enn hva jeg mener de fleste av forgjengerne til S-300i har. Vi snakker likevel ikke om noen pusekatt av en forsterker, men det låter på en måte mer forfinet, med en glattere struktur i hele mellomtoneområdet. I sammenligning til forgjengeren KAV 400ix har denne litt mer stofflighet å by på i de fleste akustiske instrumenter og stemmer. Samtidig formidles hele frekvensskalaen med en formidabel grad av oppløsning og transparens, kanskje som et resultat nettopp av at den ikke graver like dypt og er like bru-tal i sin fremtreden i de aller dypeste oktavene. Derfor fant jeg redaktørens lett alderstegne Transparent Reference høyttalerkabler helt i grenseland av det forsvarlige å bruke mellom S-300i og mine Tannoy Glenair, da disse kan bli en ørliten anelse pågående i det såkalte presensområdet, med fare for å tippe over i det litt harde og spisse, spesielt på lyse stemmer som sopran og lignende. I denne sammenhengen ek-semplifisert med mezzosopranen Janet Bakers tolkninger av Elgars «Sea Pictu-res» i en innspilling for EMI fra 1965. Denne kabelen var nok en mye bedre match for «klassisk» Krell-lyd, slik jeg opplevde den hos redaktøren med FPB- monoblokker og Respons høyttalere. Mine vanlige Audience Au24 ble derfor et sikrere valg med den kombinasjonen jeg benytter, og kvitterer med mer fylde og varme. Prisen man betaler ved et slikt bytte er en litt mattere topp og noe rundere bunn, samt en litt glattere og helt konkret mindre intens formidling av mer krevende kvinnestemmer som frøken Bakers.

Men bevares – jeg får ellers aldri noen mistanker om at Krell med S-300i har gitt slipp på noen av sin opprinne-lige glansnumre. Den holder Glenairs 15’’ elementer i jerngrep hele veien gjennom alt jeg kaster på dem av Dream Theatre, Tool, Clutch og annet fra musikkverdenens ekvivalent til helse-

19

vesenets regionale sikkerhetsavdelinger. Jeg føler vel faktisk at S-300i hele tiden klør i fingrene etter å få vise at den kan hanskes med hva som helst av last og kompleksitet i musikken. Det er nemlig fortsatt ingenting å sutre over i makro-dynamikken , den som gjerne finnes i store og krevende klassiske orkester-verk. På gode innspillinger er det en uforfalsket glede å følge den fremra-gende artikulasjonen hele veien ned så langt det rekker. I faget «kontroll» skal derfor Krell fortsatt ha toppkarakter.

HoMoGENTSkal jeg være ett hundrede prosent preferansenøytral mener jeg i det store og hele at Krell S-300i scorer temmelig høyt i de fleste fag, og det er ikke lett å finne noen utpreget negative faktorer i måten denne forsterkeren formidler musikk på. Transientene avfyres direkte eksplosivt og utilsmusset. Jeg lar meg også begeistre av en meget detaljert og fremfor alt gjennomsiktig mellomtone med mye rom og luft. Fela til Nigel Kennedy gjengis inspirerende nært og tilstedeværende i hans direkte gnistrende versjon av Vivaldis uslitelige «Quattro Staggioni», hvor lytteren bys på et omfangsrikt nyansespekter når de samme fiolinstrengende gløder på sitt mest intense.

Likevel finner jeg ikke den totale pre-sentasjonen fragmentert eller anmasen-de. Altså «tett på», men på ingen måte ubehagelig rett i fleisen der øret er på sitt mest følsomme. Musikken henger

Pris: kr 29 500.-Importør: Acoustic Tuning

Da de første integrerte Krell-modellene kom på markedet for en ti års tid siden, var de gode kjøp både på grunn av navnet som sikret høy annenhåndsverdi, byggkvalitet og utseende. Men selvsagt først og fremst på grunn av utmerket lyd og skikkelig med krefter, noe man ellers måtte vesentlig opp i pris for å oppnå, i hvert fall med Krell-produkter.

Også på de tidligere modellene i KAV-serien, var likevel forforsterker-delen enestående bra og nærmest verd prisen alene, noe Jan – og undertegnede – mener også er tilfelle med denne. Men både forforsterker og effektdel er enda bedre enn vi kan huske det fra de tidligere versjonene selv om prisen ha stått stille! Dette betyr at Krell S-300i er et bedre kjøp en noensinne, også fordi det er kommet så mange nye aktører i markedet som tar seg vesentlig bedre betalt enn Krell.

Noen av disse er noe mer oppløst og finkornet, men etter min mening ikke med så dramatiske forbedringer som prisen burde tilsi.Til å være helt i grense-landet til kompromissløs high-end, me-ner jeg derfor at S-300 er svært rimelig, også fordi merkevaren Krell fremedeles

har høy status på bruktmarkdet. Og som Jan også påpeker, man skal også ha flaks for å finne en balansert pre som kan hamle opp med S-300i innenfor prisrammen på hele sulamitten.

Jeg vil også sukre pillen om ”slank” lyd en smule, ved å påpeke at klang-balansen på mitt oppsett langtfra låter tynt, men heller med en ganse frodig mellomtoneklang. Men jeg er enig i at dypbassen ikke er av den typisk ameri-kanske imponatorvarianten. Krell har vel også måtte sette grenser for hvor mye strøm de kunne tillate seg i denne pris-klassen. Men her er langtfra noen spiss og hard transistorklang som Krell – tross mobbing om det motsatte – generelt har kvittet seg med for lenge siden.

Og min kjeppehest, det holografiske rommet, er helt utmerket og som de fleste andre parametre særdeles tett på det aller beste.

Krell S-300i er ikke bare en av de beste integrerte på markedet med en oppsiktsvekkende god forforsterkerdel; den er også et virkelig godt kjøp med den norske prisen under 30K.

Knut V

SECoND oPINIoN: KRELL S-300I

godt kjøp!

20

hele tiden godt sammen i et lydbilde som trygt kan benevnes som homogent med glidende overganger mellom de ulike frekvensområder. Jeg finner ingen av de tradisjonelle «festpukler» av noen ekstra dB i nedre mellomtone som ikke sjelden har vært til stede i amerikansk-produserte forsterkere.

Dypbassen er som allerede nevnt velartikulert og kontrollert, om enn noe tidligere avrundet enn hos enkelte av stallbrødrene, og i den grad vi kan tillate oss å snakke om noen for for merkbare kompromisser er det kanskje akkurat her. Ikke at man føler man savner så meget av dypbass generelt sett når man først har vennet seg til denne forsterkeren, i alle fall ikke før jeg kobler opp mitt vante referanse oppsett med pre/power-kombinasjon fra Conrad-Johnson. Lydbildet strekker seg da noe lenger i alle retninger – spe-sielt i dybderetningen, men kubikkpri-sen man betaler ekstra for dette vil nok av den grå eminense av lydsivilister oppfattes som relativt absurd!

BoNUSKrell S-300i må gjerne oppfattes som en kompromissløsning av de som gjerne definerer seg selv som kompro-missløse i sin streben etter den absolutt «høyeste troverdighet» hva lydgjengi-velse angår. Jeg kan uansett berolige alle som ikke har mulighet til å anskaffe utstyr i multihundretusenkroners-klassen om at de eventuelle kompro-misser man inngår ved ervervelse av denne forsterkeren virker små og få. Faktisk har den en skikkelig bonus å by på, og det er forforsterkerdelen som er en meget velspillende sådan. Som en slags vedtatt sannhet har vi vel ved flere anledninger her i bladet mer enn antydet at det nesten er umulig å finne en skikkelig god forforsterker til under tyve tusen kroner, og helst må doble denne prisen skal vi nærme oss det som av den harde kjerne kan defineres

som highend. Derfor er det både litt overraskende –

en særdeles hyggelig sådan – at forfor-sterkerdelen i S-300i faktisk er helt på høyde med det aller beste jeg har hørt av separate forforsterkere til samme og til dels høyere pris enn det du betaler for denne integrerte. Sammen med mitt eget sluttrinn fra Conrad-Johnson spiller S-300i meget åpent, luftig og oppløst, hvor intet synes å bli borte på veien. Nå er jo Krell S-300i en tran-sistorbasert konstruksjon, så det er kanskje ikke fullt så overraskende at den har en meget godt utstrakt og god diskantgjengivelse, men at den holder følge til døren med både min Conrad-Johnson CT6 og Dynamic Precision C1b på flere andre parametre kommer likevel uventet. Det eneste lille negative må være at den altså avgir bittesmå kneppelyder når volumet justeres.

Hovedpoenget er uansett at vi da vet at Krell S-300i utmerket godt kan utgjøre grunnstenen i et ordentlig toppklasseanlegg for en relativt hygge-lig pris, og tillate eventuelle kjøpere å bygge ut med større effektforsterkere etter behov og muligheter. Kanskje er det heller effektdelen i S-300i som er den egentlige bonusen i dette kjøpet?

oPPSUMMERINGKrell S-300i er et slikt produkt som utmerket vel kan sementere et par allerede godt fundamenterte påstander. Den ene er at det knapt finnes annet enn meget gode produkter når prislap-pen passerer et visst nivå. Den andre er at integrerte forsterkere stadig knapper innpå avstanden frem til de ofte langt dyrere dedikerte pre/power-løsningene, og leverer stadig mer for pengene. Et produkt som dette bør være et meget fornuftig kompromiss for de som av ulike grunner ikke ønsker eller har mulighet til å gå for de absolutte kom-promissløse systemer. Dagens genera-sjon av integrerte forsterkere har tatt

ytterligere steg oppover stigen mot den høyeste enden, Krell S-300 definitivt en av dem.

I et stadig større utvalg av gode inte-grerte forsterkere blir det like stadig en utfordring å velge hvilken man skal gå for. Selv om det av og til kan være enkelt å høre forskjell på de ulike fabrikat og modeller, er det også vanskelig å si at en er entydig er bedre enn de andre. Derfor vil fortsatt den subjektive smak og ønskede bruksområdeoptions avgjøre for de respektives valg. Velger man Krell S-300i får man et produkt som på meget seriøst vis møter dagens digitale systemkrav og virkelighet, samtidig som den takket være sin høye konstruk-sjons- og komponentmessig standard bør tilfredsstille også de litt mer konser-vative og kvalitetsbevisste brukere. At produktet er skrudd sammen i Kina skremmer kanskje noen fra sistnevnte gruppe, men disse kan nå i det minste beroliges med at Krell endelig ser ut til å ha fått et sertifisert serviceverksted også her på berget. 3

Krell S-300i integrert 2-kanal forsterker:3 3 3

TekniskType: integrert 2 kanal stereoFrekvensrespons: 20Hz – 20kHz (0dB - -0.14dB)s/n Ratio: 90dB THD: 1kHz

21

At høre en Dynaudio højttaler spille, er som at høre musik for allerførste gang. Vore lydingeniører iSkanderborg, Danmark har med deres betydelige viden om musikgengivelse opfundet en unikteknologi, og resultatet er et vidtspændende sortiment af højtydende højttalere. I 30 år har det væretmuligt for HiFi entusiaster og studier over hele verden at nyde godt at den anerkendte danskeDynaudio-lyd og teknologi. Er du klar over, at en væsentlig del af din musik- og filmsamling blevoptaget, redigeret og produceret på Dynaudio højttalere? Bl.a. anvender Kirkelig Kulturverksted ogBBC Dynaudio produkter. Med den helt nye Dynaudio Excite serie er det muligt at få alt dette i etelegant design og til en pris hvor de fleste kan være med. Oplev den musikalske sandhed du aldrigfør har hørt med Dynaudio….

Kan man høre skønhed?

Dynaudio’s high-end højttalere er alle produceret i Danmark og koster fra 5.399 kr. til 699.999 kr. pr sæt. Dynaudio kan opleves hos følgende forhandlere:Soundgarden butikker: Bergen Strandgaten 18 • Bodø Storgata 17 • Drammen Rådhusgt. 35 • Haugesund Haraldsgaten 183 • Kristiansand Henrik Wergelandsgate 5 • LillestrømStorgata 1B • Oslo Majorstuen Kirkeveien 43 • Oslo Centrum Hammersborggata 2 • Oslo Solli Plass Cort Adelersgt 2 • Porsgrunn Storgata 157 • Sandnes Storgaten 61 • ForusLuramyrveien 1 • Tromsø Storgata 41 • Trondheim Fjordgata 34 • Tønsberg Øvre Langg. 63 • Ålesund Keiser Wilhelmsgt. 22Norsk AudioTeknikk Oslo Ullevålsveien 13

Genoplev musikken.

Om Focus 140:

“Jeg har etter Rognliens anbefa-linger kjøpt en meget bra platemed Buddy Guy; "Blues singer".Tidligere har jeg styrt unna spor1 og spor 4, spesielt på høytvolum har jeg ikke helt klart å"digge" når Buddy synger somtøffest. Men med 140-ene ianlegget digger jeg så det erfare for at rockefoten går ut avledd! Hvis noen skulle være i tvil:Dynaudio Focus 140 innfrir ogbestår med glans..”Fidelity nr. 22

“Tidligere har vi hevdet at denmindre Focus 110 er en kom-mende klassiker. Med sin merk-bart større rekkevidde, bådedynamisk og i bassen, er denstørre Focus 140 ikke noen dår-ligere kandidat til klassikerstatus.Denne er noe så sjeldent somen kompakthøyttaler som kangjøre alt og gjør det med en stilog finesse som vi bare forbindermed high-end høyttalere.Dynaudio Focus 140 er denbeste kompakthøyttaleren vi hartestet under 20.000 kr, unasettmusikk!”Lyd & Bilde juli 2006

Focus 140pr. par 14.999 kr

22

KEF Reference 207/2:3 3 3

23

FullriggerFlaggskipet til KEF er en velvoksen high-ender med masser av av areal for å skyve luft. Og med en god skipper kan den lett bli referanse i prisklassen.

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

noen vil allerede ha protestert på ingressen da KEF også har et par ekstreme design- modeller, Muon, som koster rundt millionen. Men disse er vel mest laget for et kresent livsstilpublikum, ikke først og fremst for

musikk- og lydentusiaster. Men også prisen på Refernce 207/2 er voksen nok, nærmere tohundretusen kroner.

Så ser den også stor og eksklusiv ut med et elegant og buet kabinett slik som vi kjenner fra erkekonkurrenten B&W’s Diamond-serie. Og med et liknende akustisk opti-malt mellomtonehus på toppen. Men en ekstra diskant på toppen av mellomtonen, finner vi ikke hos KEF. Isteden har de montert diskanten i midten av mellomtonen, slik vi også kjenner fra Tannoy. Og selv om KEF benytter rime- ligere domemateriale enn den kunstige diamantstrukturen til B &W, vil jeg allerede nå røpe at KEF’s spesielle diskant/ mellomtonekonstruksjon fører til en holografisk presisjon i presensnivået rundt delefrekvensensen (2,3KHz) som er det mest forbløffende jeg så langt har hørt! Så får hver enkelt avgjøre om dette kompenserer for den marginalt mer oppløste diamantdomen hos konkurrenten.

24

KEF Reference 207/2:3 3 3

25

LITT TEKNISKBowers&Wilkins og KEF har i en mannsalder vært de dominerende hi-fi merkene fra England, men sistnevnte hadde vel en smule nedtur og ble også overtatt av pengeinteresser i Østen for få år siden. Med Reference serien (og selvfølgelig designobjektet Muon) er KEF tilbake også på high-end biten etter å ha gjort det svært bra med sine konsentrisk monterte diskanter også i rimeligere prisklasser.

Det er likevel med litt hevet øyenbryn man betrakter det buede kabinettet som er en nærmest tro kopi av 800-se-rien til B&W, bare en smule slankere og den dedikerte mellomtonetoppen noe mindre. Tykkelsen på kabinettet er imidlertid solide 2 tommer, og med den buede formen får dette ekstra styrke og motstand mot vibrasjoner. Det hele veier da også 66 kg med en meks høyde på 125 cm, bredde 40 cm og dybde 70 cm.

Knoketesten inngir betydelig tillit, terminalene er førsteklasses og med muligheter for triwiring. Her er også justeringer for dypbass og diskant, noe vi skal komme tilbake til, og kabinet-tet står enten på meget solide spikes eller på mer praktiske hjul. Men disse bør skiftes så raskt som mulig etter at man har funnet optimal plassering! Det medfølger fronttrekk for både bass og diskant/mellomtone kabinett. Og det ser virkelig rålekkert ut med disse på. Men som vanlig; det låter overlegent best uten..

SToRE BASSELEMENTERDa avsløres uventet store elementer i bassområdet, hele 3 ganger 10 tommere på rekke i bassrefleksakabinettet, og kun en enkelt 6,5 tommer koblet med en sentermontert 1 tommers titani-umdome. Samtlige 10 tommere har et tilsynelatende identisk pappmembran forsterket med kullfiber, mens 6,5 tommere er laget av et glattere kompo-sittmateriale. De nederste 10 tommere i bassrfleks fungerer i praksis som subbasser med oppgitt deling ved lave 120 Hz, mens den øverste ”bassen” spesialiserer seg på grunntoneområdet opp til 350 Hz. En elegant pistolkuleformet nikkelplugg hjelper til med bedre spredning i virkeområdet. Også denne detaljen viser seg å få stor betydning for lydkvaliteten, noe vi kommer tilbake til.

Uansett; det langt meste av frekvensområdet gjengis av tre svære elementer i et stort og kostbart kabinett, mens den lille eneboligen på toppen med sitt konsentrisk monterte ele-ment tar seg av hele området fra 350 Hz til oppgitte 40 KZ (innenfor 3db). Og enda merkeligere; med denne overvekt av oppmerksomhet rundt bassområdet; er nederste ”brukbare” bassgjengivelse oppgitt til bare 40 Hz , selv om minus 6 db punktet dras ned til 27 Hz.

SPIKFLAT FREKVENSGANGTil gjengjeld er den medfølgende måleprotokollen noe av det flateste vi har sett, selv om det er uklart om dette er en reel måling av leverte høyttalere, eller en idealkurve som skal matches innenfor pluss/minus 0,5 db. Lovende er det uansett

og med en helt grei følsomhet målt på vanlig måte oppgitt til 91 dB og en nedre motstand på snaue 4 ohm. Før vi plasserer høyttalerene på vanlig måte med kjent utstyr i velkjent akustikk…

Før vi nå begynner å lytte, må vi imidlertid bemerke den glimrende byggkvaliteten og de mange utsøkte designelementer som gjør dette til et særdeles attraktivt musikkmøbel.

Men vi hadde ikke oppfattet at alle målingene er gjort 15 grader skeivt på aksen. Disse høyttalerene er i tillegg til muligheter for 6 ulike frekvenskurver, også beregnet på å plasseres vinkelrett på bakvegg, ikke vinklet rett mot sit-teposisjon. Dette skulle – sammen med de påmonterte hjulene – skape masse-vis av frustrasjoner før vi lykkelig kom i mål. Til slutt…

LyDEN AV HIGH-END?Jeg trillet høyttalerne til ”fast plass” tett på sidevegg mens jeg satt på min favoritt testplate Reference Recording ”Sampler Vol.2” som generelt har en fyldig klangbalanse med ekstrem holografi og dynamikk. På mannskoret på spor 3 og kirkekonserten på spor 5 fikk jeg et lite sjokk da den holografi-ske presisjonen i dybden var nesten til å bli svimmel av; man visste nøyaktig hvor artistene stod langt bak i siderom-met. Noen som husker de såkalte 3D kikkertene fra ”View Master”, der man kunne nyde tredimensjonale diasbilder med en eventyrlig dybdevirkning? Vel, 3D effekten rundt presensområdet er det overlegent beste jeg noensinne har hørt, inkludert de fantastiske Coltrane. Og dette skyldtes heller ikke forvent-ninger om spesielt god dybdeopplevlse; det er først når jeg nå skriver ned mine inntrykk at jeg mer enn aner at det må være den ekstremt fasekorrekte dome/mellomtone kombinasjonen som har æren for dette. Det er forøvrig nøyaktig det samme Håkon Rognlien har snakket om som ekstremt positivt i forhold til fulltonelementer fra SEAS og John Blu.

LES BRUKSANVISNINGEN!Jeg rakk også å reflektere over hvorvidt

høyttalere egentlig er det svake leddet i de fleste hi-fi kjeder. Min erfaring-også nå- er at høyttalere ikkke skiller seg sær-lig mye mer fra hverandre enn elektronikk og signalkilde i samme priskategori. På den relativt mørktklingende innspil-lingen på Reference Recording, var lyden i første omgang lite forskjellig fra hva jeg i flere uker hadde hørt fra de mer enn dobbelt så dyre Coltrane. Men dette sier kanskje mer om felles problemer enn kvalitet?

Jeg spilte i utgangspunktet på et moderat lydnivå, men med det samme jeg skrudde opp til ”realistisk” nivå og også begynte å lytte til andre mer agrressivt innspilte plater, sank likevel det ekstremt positive førsteinntrykket. Det var pussig nok de tre svære og kostbare basselementene som ikke klarte å konkurrere volummessig med den ene mellomtone/dis-kantenheten. Men også denne låt klangmessig ”skeivt” ved å gi for mye nivå opp mot delefrekvensen og dermed også overkjørte domen som ble litt matt i klangen.

Noe av problemet skyldtes erfaringsmessig de glimrende

«Før vi nå begynner å lytte, må vi imidlertid bemerke den

glimrende bygg-kvaliteten og de mange utstøkte designelementer som gjør dette til et særdeles

attraktivt musikkmøbel»

26

oppløste Valhalla høyttalerkabler som er LITT slanke i mellombassen og LITT fremfusende over store deler av øvre mellomtoneområde. Dessuten kunne trillehjulene under høyttalerene med fordel skiftes ut til solide spikes for eventuelt å gi bedre fundament i dypbassen? Og var det ikke visse justeringemuligheter bak ved terminalene både for dypbass og diskant?

Som vanlig leste jeg bruksanvisningen først når jeg fikk problemer, og oppdaget raskt hvordan jeg lett kunne dempe diskanten med et par dB, men også at man anbefalte kobling med biwiring slik at elementet for mellombassen ble koblet sammen med dypbassen, ikke som jeg hadde gjort delt sub-bassene med resten. Det viktigste var likevel at brosjyren presiserte at den superflate målingen som fulgte med høyt-talerene var foretatt 15 grader skeivt på baffelen. Det ble pre-sisert at høyttalerne burde plasseres vinkelrett på bakvegg og eventuelt bare i liten grad tiltes mot lytteposisjon…

oPTIMAL LyDVed små håndgrep som det knapt tok halvtimen å utføre, inkludert en titt i bruksanvisningen, hadde vi fått til en lydkvalitet som på en rekke innspillinger var uhyre tett på vår tilvente Coltrane, i hvert fall når det gjelder frekvens-gang og klangfarver. Når det gjelder oppløsning og friskhet i mikrodynamikken, var det ikke uventet ende mer ”Fer-rari” sportsbilfølelse med den mindre, men dobbelt så dyre svensken.

Selv om vi heller aldri fikk til det ”slammet” helt i bunn som vi husker fra for eksempel B&W 801D eller Vienna Aco-ustic ”Die Musik”, så ble bassen med mer solide føtter, veldig bra. De dustede trillehjulene satt forøvrig akkurat like mye spor i parketten som tilsvarende B&W varianter...

Men enda viktigere enn dypbassen; mellombassen med sin egne 10 tommer fikk nå akkurat den fylde og kjapphet som førte til utrolig realistisk lyd ved alle transienter som tromme og paukeslag. I tillegg til at den gav support til både stemmer og de fleste instrumenter. Og det var lekende lett å følge med plukkingen fra kontrabassisten som hverken ble for tynn eller for feit; bare kjapp og naturlig med jevn frekvensgang og en total mangel på typisk ”bokslyd”. Mel-lombassen minnet meg derfor mye om den typiske åpne karakteren til dynamiske dipolhøyttalere. Og selv om denne kombinasjon av dypbass og mellombasshøyttalere under 350 Hz knapt var like oppløst som på Coltrane, så var her en rytmisk fremdrift sammen med en betydelig størrelse av lydbildet som på mange innspillinger låt særdeles naturlig og samtidig imponerende.

ToPPSySTEMETMen så kommer selve indrefileten; det dråpeformede huset med mellomtone/diskant. Også tilsvarende enhet hos B&W hadde en tendens til å presentere en tilsvarende klangmes-sig tilt på mellomtonens vei til diskanten som vi i første omgang hørte med KEF201/2. Der løste jeg problemet ved å plassere høyttaleren litt bak i rommet (les omtale av Fidelity referanseanlegg i forrige nummer). Nå fulgte jeg intensjonen fra manualen ved å utnytte fallende spredning i øverste del av mellomtonens virkeområde, men motsatt vei slik at høyt-talerene nesten pekte mot hverandre. Men ikke så mye at også domen blir dempet innenfor hørbart frekvensområde.

Som nevnt var hele toppsystemet allerede dempet et par dB forhold til bassystemet og ble med disse justeringene frekvensmessig temmelig identisk med hva vi kjenner fra Coltrane.

Men låter det like vanvittig bra? Ikke langt ifra, faktisk; om musikken ikke blir altfor komplekst og mister en smule detaljering nedover i forhold til referanseanlegget. Men på for eksempel den etterhvert så velkjente Dali-plata med mye blues og annen dynamisk krevende musikk, men i mindre gruppere, så låter det simpelthen fremragende.

KEF Reference 207/2:3 3 3

KEF er i tydelig fremgang på verdens hi-fi marked. Her med en fremtidsvisjon fra utviklingsavdelingen

NE

BY

HI-

FI

CO

NC

EP

T A

S T

lF

23

23

43

60

Model l

Dette er etstereoanlegg!Sveitsiske Geneva har utviklet et komplett stereoanlegg i én enhet. Plugg i én ledning og velg mellom cd, radio eller iPod. Øvrige MP3-spillere eller tv/dvd. Fåes i 3 utgaver; Medium, large eller Xlarge og velg mellom rød, hvit, sort høyglans pianolakk eller valnøttre. Særdeles brukervennlig.

- Verdens beste alt-i-ett-anlegg kommer fra Sveits! Lyd og Bilde

FjErN-kONTrOll

iPOd-dOCkrAdIOCd-SPIllEr

geneva.no

29

Men all denne smule sløring av mikrodetaljer foregår hele tiden der konstruktøren har brukt mest penger, området under 350 Hz, mens mellomtone/diskant i egen dråpeformet bolig er tett på det beste vi har hørt, uansett pris.

Også diskanten er overraskende god, forutsatt at du trim-mer gjengivelsen av mellomtonen, som beskrevet, slik at ikke lyden fra denne skygger for de aller sarteste høytonene. Det er derfor litt synd at Kef ikke har beholdt dette spesiell mellom-tonehuset i mindre og rimeligere modeller. Nå har jeg tidligere ikke hørt annet enn stativmodellen i referanseserien, men erfaringen fra B&W forteller at mangel på kabinettstøy og generelle holografiske egenskaper tjener mye på denne type dedikerte inerte og akustisk usynligesnegle/dråpehus.

KoNKLUSJoNDet hevdes at høyttaleren er det svakeste leddet i lydkjeden på de aller fleste systemere, også i super high-end klas-sen. Jeg er slett ikke sikker på det, heller ikke etter testen av denne KEF Reference 207/2 som etter litt fikling låt klangmessig svært likt med de mer enn dobbelt så kostbare Mårthen Coltrane.

Kef Reference 207 er likevel knapt bedre enn sine noen-lunde liktprisede gulvstående konkurreter på samtlige punk-ter. Er bunndraget avgjørende så hadde jeg valgt B&W 801D, hadde gjengivelsen av stor klassisk musikk vært prioritert, hadde jeg valgt Respons GD (også for det storslagne rom-met), og ville jeg ha en fenomenalt presis gjengiver at klas-

sisk kammermusikk og jazz, ville Avalon komme øverst på listen. Og ville jeg satse på et ekstra godt kjøp, hadde derimot Usher-importøren fått de tilgjengelige kronene, uten at jeg føler å ha tapt så altfor mye lydkvalitet på det.

MEN om favorittmusikken er pop, rock og blues med store krav til rytmisk fremdrift og dynamisk kontrast, men hvor ekstrem oppløsning helt der nede ikke er like kritisk, er faktisk Kef 207 et glimrende valg, selv om den krever hår på brøstet for riktig oppsett og plassering. For svært mange vil dette kunne bli førstevalget. For her har vi en relativt lettdre-vet høyttaler som i bassområdet faktisk minner om dyna-mikken i gode, gamle JBL studiomonitorer, men parret med glitrende nøyaktig klang og flott romgjengivelse oppover i frekvensområdet. Trøkk, moro OG finesse!

Med trekket på ser nok denne høyttaleren mer fornem og elegant enn hva favorittmusikken kunne indikere. Men her er det masser av temperament og sterke følelser! Og all slags lyder av spark og slag på trommeskinn og annet låter eventyrlig realistisk. Og selvsagt det mest avslørende av alle lydeffekter; lyden av applaus. Og etter å ha hørt på noen flotte operainnspillinger med stort kor, orkester og mange solister på Living Stereo, så syntes jeg egentlig ikke at det var all verden å trekke på den opplevelsen heller. To hender i været for Kef 207/2! 3

Pris: kr.180.000Importør: Akustikk A/S

KEF Refrence 207/2: 3 3 3

30

Enigma Stereoknight rør forforsterker:3 3 3

Stereoknight Enigma er gjenstand for denne omtale. Det dreier seg om en for-bløffende massiv rørbasert forforsterker med utstrakt

bruk av trafoer, kvalitetskomponenter og en byggkvalitet som er genuint imponerende.

Rørrekka består av det etterhvert så populære 6H30 (driver) og 6922/Ecc88 (forsterkning). Det er muligheter for både balansert og single-ended drift, seksjonene er oppdelt av en massiv vegg, det gjøres et poeng av bruken av høykvalitets internkabling, og den har selvfølgelig fjernkontroll. Vekten er på smått imponerende 22 kg, og det visuelle inntrykket er nettopp massivt, og snublende likt utstyret til Chapter Audio.....

På selskapets nettsider kan man på stotrende og tidvis ubehjelpelig

engelsk lese at Enigma, som betyr gåte, mysterium eller uforklarlig puslespill, er konstruert slik at den er forholdsvis ufølsom for impdansemismatch og lignende. Dermed burde denne kine-siske gåten passe ganske greitt inn i oppsettet forøvrig. Uansett impedanse både her og der.

Den ble plassert rett inn i racket, side om side med referansen, Hovland HP 100. Det ryktes at netopp denne forfor-sterkeren har vært enslags målestokk under utviklingen, og ettersom den er nesten tre ganger så dyr, er det jo interessant hvordan de to står seg mot hverandre.

CoLD AS ICE?Denne lille overskriften kunne lett vært et billig poeng som hadde fått digital-forsterkerkameratene til å beinfly mot skyttergravene. Men det er det jo ikke.

Det det derimot er, er en beskrivelse av hvordan Enigma låter rett ut av esken, gjennomkald etter en lang transport-etappe i typisk norsk kaldt og rått vær. Så derfor, om du har en slik kinesisk gåte i hus og vurderer den lydmes-sig, la den stå påslått i et døgn før du lytter kritisk. Minst! Når den har fått varmen, derimot, er historien en annen. Heldigvis!

Det er noe med tidligmusikk når hifi skal vurderes. Det funker i alle fall for meg. Gode tidligmusikkopptak kan være nådeløse, nemlig Og når det gjel-der denne musikken, er det bortimot umulig å komme utenom Jordi Savall og hans “Le Concert Des Nations”-ensemble. Det er jo en fryd å vurdere elektronikk når det kan gjøres i selskap med Rolf Lislevand, Cristophe Coin, Fa-bio Biondi og far sjøl. Ikke akkurat noe middelmådig korps, for å si det sånn...

31

Den enorme innflytelsen kinesiske produsenter har hatt på markedet de siste årene, lar seg knapt nok beskrive. Samtidig er det en kjensgjerning at det er litt lenger mellom de virkelige high-end produktene...

AV TRoND ToRGNESSKAR

Kinesiskridder?

DyBDEDen fantastiske filmmusikken til “Alle årets dager” (som er en vidunderlig vakker film) er første skive ut. Dette er en plate jeg kjenner godt. Den har stått i hylla siden 1991 og vært med på et utall lytteseanser. Ting har funnet både opphold og unåde i møte med Savalls musikere..

Stereoknight Enigma spenner opp et lydbilde som rett og slett er enormt stort. Det er alltid like fascinerende med produkter som er så gode på rom og akustikk at en føler seg hensatt til opptaksstedet. På særs gode opptak gjør det store ting med gåsehud- faktoren, rett og slett.

Det mest frapperende med Enigma er dybden og høyden på lydbildet. Bakveggen forsvinner fullstendig, musikken i rommet er pulserende, levende og veldig tilstede, og da særlig

Savalls “basse de viole”, har betydelig kropp. Her var det ikke mye blod-fattighet og konturløshet, men farge-rike instrumeter og musikere som tok rommet i besittelse. Det finnes mange gode komponenter som ikke får til det med tilstedeværelse, og for meg er dette grunnmuren i det forslitte og misforståtte uttrykket musikalitet. Jeg vet at jeg gnåler omtrent like mye om akkurat det som min utmerkede kollega Håkon snakker, nei skråler, om dynamikk. Gjett hvorfor! Henger dette ikke på greip, faller boksen igjennom. Så enkelt er det. Det gjelder forresten begge begrepene!

TILSTEDEVæRELSEMen altså, Enigma mestrer tilstede-værelsen. Glimrende, sogar. Som den greier klangfarger, den lille og vare dynamikken og de virkelig store

utslagene. Dynamisk sett kan Enigma skremme vannet av en uforvarende stakkar om du parrer den riktig. De store trommene på Savalls i tidligere tester omtalte Marais-innspilling laget ringer i vinglasset....

Så beveger vi oss noen hundreår i vår retning. David Sylvians “Black Water” har en varme og en glød som underbygger og ikke glatter ut det såre i stemmen. Instrumentene har riktig skala, står fritt i rommet og har denne maktfulle tilstedeværelsen om gjør at det er lett å tro at du som lytter er der sammen med musikerne..

Så er det Don Henleys tur. “Miss Ghost”, et uhyggelig, whiskyinfisert møte med gamle kjærlighetsspøkelser, swinger som bare pokker. Mellom-tonen er åpen og kommuniserer godt, men har dette gyldne anstrøket av varme som er så inviterende at det

32

ikke henleder oppmerksomheten på uvesentligheter. Igjen er bassen pulse-rende, dyp, gyngende. Avgrunnsdyp, faktisk. Den har ikke samme uutgrun-nelige driv og snert som referansen, men det funker som pokker, og gir umiddelbart inntrykk av å gå ørlite dypere. HP 100 er ingen sinke i bass-registeret, så Enigma er rene gruve-arbeideren!

KLASSISK RØRSå er det over til Lislevanns ECM-skive “Nuove Musiche”. Den nagler fort en komponent til veggen som ikke har sitt på det tørre i midten og oppover. Igjen er Savallfamilien repre-sentert, her ved uten-omjordisk vakre Ari-anna som lar oss nyte både harpe og stemme. Her blir det tydelig at Enigmas konstruktø-rer har et ideal som heller litt mer mot klassisk rørklang. Frøken Savalls stemme er distinkt, veldig utrrykksfull og klar, men mangler noe av den vektløse luftig-heten som blir meg til del når HP 100 er koblet opp. Det blir nesten odiøst å bruke uttrykket “fetere”, men det er likevel slik jeg hører det. En varme som underbygger klang og uttrykk, ørlite på bekostning av innsikt og luftighet. Få, om noe komponent jeg vet om greier denne balansekunsten så overlegent som Hovlands HP 100, så det er en ganske ubarmhjertig sammenligning, egentlig.

Lyden av harpen er litt gylden, men det går aldri utover snerten og spen-sten. Sedat er Enigma ikke, men den er ikke noe vidåpent vindu heller.

På slutten av lytteseansene satte jeg på en skive med en gammel og litt lo- slitt storhet, nemlig Paul Anka. Noen har kjøpt ny smoking til mannen, gitt ham en mikrofon og dytta´n inn i samme rom som et uhyre kompe-

tent storband. Ut kom de med “Rock Swings!”, et oppkomme av vellyd og partytrøkk basert på nittitallslåter.

Her viste Enigma at den har grep om velproduserte skiver med komplekse strukturer. Blåserrekka låt virkelig mes-sing, trommene satt som det berømte skuddet, vokalen viste tydelig at Anka koste seg intenst, og gjengivelsen av rom var til å dø for. Etter endt gjen-nomspilling, og det sier jo litt at jeg ikke gav meg før det var gått en drøy time, satt jeg med et fett glis og tenkte at det var lett å glemme at jeg satt å hørte på en stabel med elektronikk. En preamp som kan få meg i det moduset har jeg ikke vanskeligheter med å anbefale.

Gjennom Stereoknight Enigma er det er lett å høre hvorfor denne skiva ble gitt ut, selv om markedsavdelingen i Universal sikkert satte latteskvipet sitt i halsen da noen sa “Paul Anka”. Enigma er et av disse produktene som gjør tingene så bra at det er uhyre vanskelig å kritisere noe, rett og slett fordi den gjør det gøy, internst, livsbejaende, sårt eller komplett uimotståelig å lytte til musikk.

Om noen etterspør litt skilting på veien mot denne kinesiske ridderen, kan man jo ta med seg at den i mine ører nok har likhetstrekk med klassisk cj, som for eksempel Premier Fourteen,

men med mer kontroll og evne til å grave ut detaljer i suboktavene. Det er slett ingen dårlig merkelapp, spør du meg.

..oG DET KoNKLUDERES;Avslutningsvis vil jeg litt tilbake til den visuelle fremtoningen. Enigma ser til forveksling ut som om den er laget av Chapter, med de samme lettere fluori-

serende gønne, evt melkehvite multi-funksjonsknappene. Nettopp disse hadde en evne til å virke litt slarkete påskrudd, men det ble forsikret fra importørhold at dette er fordi det er nettopp multifunk-sjonsknapper. De må rett og slett være sånn. Til det har jeg en ting å bemerke. Ta kontakt med Copland, gutter. De har løst det hundre ganger mer elegant. (vel, egentlig var det Tandberg som utvi-klet greiene...) Ikke slarker det heller. Så det kan gjøres!

Det er mulig jeg er en pirkete og kresen jævel, men jeg synes ikke småslarkete

plast har noe på en preamp av dette kaliberet å gjøre.

Lydmessig derimot, må jeg si meg imponert. Er du på utkikk etter et linjetrinn som er småeksotisk, velbygd, musikalsk og uforskammet vellydende til prisen, er Stereoknight Enigma noe du bør ha på lista. Til prisen synes jeg det er en helt usedvanlig god forfor-sterker. Anbefales varmt! 3

Stereoknight Enigmapris kr. 35.000,-Importør: HiFi Guiden

UTSTyR BENyTTET UNDER LyTTESEANSENE:

JJ electronics 322

Hovland HP 100

impulse H2

Luxman PD 350 / Fidelity Research

FR64FX/Dynavector XX2

Audio note CDT One / Audio note

Dac 1.1x signature

Oblivion energetic kabler

Enigma Stereoknight rør forforsterker:3 3 3

«Blåserrekka låt virkelig messing, trommene satt

som det berømte skuddet, vokalen viste tydelig at Anka koste seg

intenst, og gjengi-velsen av rom var

til å dø for.»

33

XTZ 99 W10.16I SORT MATT

Meget kompakt kraftpakke fra XTZ.Lyd & bilde skriver i testen:Mest ”bang for the buck”.

PRIS NÅ KUN:

2890,-

XTZ Class A100 D3FINNES I 3 FARGER

Forsterkeren har høstet mye ros og fått topptest i High Fidelity, Hjemmekino og Lyd&Bilde. XTZ Class A-100D3 er en enestående forsterker med både Class A og Class AB-drift rekord lav pris!

PRIS NÅ KUN:5790,-

Toveis kompakthøyttaler nr. 06/2007

XTZ 99.26

LydkvalitetFunksjonalitetBrukervennlighetKvalitetsinntrykk

Samlet vurdering

99.26Vi er stolte av å kunne presentere XTZsin nye High End monitor-høyttaler.XTZ 99.26 fikk absolutt topp-test i Lyd & BildeKarakter 6 av 6 mulige på alle områder!

XTZ 99.26 fikk absolutt topp-test i Lyd & Bilde, juni 2007. Karakter 6 av 6 mulige på alle områder!Konklusjon :"Suveren bass, fyldig mellomtone og krystallklar diskant. Disse høyttalerene spiller rett og slett uhørt bra i forholdtil både størrelse og pris."

Farger

XTZ 99.26 kommer nå i 3 farger.Pianolakk / Sort matt / Walnut PS: Stativ medfølger ikke. Stativ:

990,- pr. par

Utdrag fra testen i Fidelity:

-XTZ imponerer med utstraktgjengivelse, masse dynamikkog detaljer.

-XTZ bærer betegnelsenhigh-end monitor og det passer riktig godt.

equipped

SOUND IN BALANCE

Sjekk ut vår nettbutikk // VI HAR TESTVINNERNE!

Surround.no er en nettbutikk som har spesialisert seg på høyttalere og hjemmekino-lyd. Vi er importør av merkene XTZ, DYNAVOICE, PROSON.Vi sender med posten over hele landet. Gå inn på vår nettside www.surround.no for mer informasjon om våre produkter og se alle våre tilbud.

Surround.no / Industriveien 4, 2020 SkedsmokorsetÅpningstider: hverdager 11.00-19.00, Lørdag 10.00-14.0015 min. fra Oslo / TLF: 63 87 34 00 / Mail: post@surround.noWebadresse: http://www.surround.no/

6990,-Pr. par

Vi sender over hele landet //

Samlet vurdering

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

34

et hjelper så absolutt å bruke hodet, også for hi-fi entusiaster som bør anstrenge seg en smule for å lære forskjellen på slan-

geolje og høyoktan bensin, ler verdens mest kjente hi-fi pusher; dansken Lars Kristensen fra Ålborg. Han selger noen av verdens dyreste kabler for ameri-kanske Nordost; dette verdensnavnet som tross sin hi-fi berømmelse tjener mesteparten av sine penger på NASA og annen romforskning i tillegg til van-lig high-tech industrivirksomhet.

Lars er superkjendis og en velkom-men gjest i verdens mest kjente hi-fi publikasjoner på grunn av sine kabler og sine fengende og overbevisende demonstrasjoner. Men med sin lange fartstid i hi-fi salg helt fra ungdommen, og som som senere butikksjef for noen av de største hi-fi butikkene i Danmark, har han også en fundamental kunnskap om alle fasetter av lydreproduksjon. Han står også bak produksjonen av et kjent dansk ”rack” og en super high-end høyttalere av eget merke.

ENTUSIASTMen først og fremt er Lars Kristensen en boblende entusiaststisk musikk-elsker som alltid oppnår å begeistre et stort publikum på all verdens hi-fi messer og butikkdemsonstrasjoner. Og det var på siste demonstrasjon i Oslo Hi-Fi Center at Lars provoserte oss high-endere ved å påstå at et Rotel eller Onkyo anlegg med skikkelig strøm og et bokstavelig talt fornuftig funda-ment, i mange tilfeller vil rundspille et super high-end anlegg med en kostbar rørforsterker satt rett på gulvet! Og han presiserer at dette ikke skyldes at røran-legget låter så dårlig, men at Rotelan-legget kan låte så helt usedvanlig bra om alt er gjort riktig!

Det var da Fidelity på strak arm

utfordret hi-fi guruen til å lære oss hva som er ”riktig” i denne sammne-heng, og da utenom det selvfølgelig fra den kanten; nødvendigheten av gode kabler. Vi ville simpelthen ha gratis råd for rimelige oppgraderinger fra push-eren av verdens dyreste kabler uten at kabler skulle være noe dominerende tema!

SToR BåNDBREDDEDa han noe dager senere sitter i Fidelity sin sommerredaksjon etter direkte flytur fra Ålborg , finner vi snart ut at Lars er skeptisk til rørutstyr men entu-siastisk for vinyl, at han generelt hater diskantdomer og elsker ekstrem bånd-bredde, at strømmen etter hans mening er det mest oversette problemet innen lydrepoduksjon. Og at et rørspyd i ha-gen er den nest beste investeringen for større musikkglede. Litt overraskende er han skeptisk til verdens mest kjente tweak; skarpe ”spikes” under høyttalere og annet utstyr. Selv mener han at en form for ”kulelager”-system, et system som Nordost også selger! Men Lars er tvilende til en masse andre ”vedtatte” sannheter om hi-fi som han mener er helt uten demonstrerbare fordeler. Og som i beste fall ofte har en nærmest katastrofal bivirkning for musikken; dynamikken reduseres!

Det verste Lars vet er et alle former for skilletrafoer som nettopp løser problemene med støy og urenheter i strømmen, men som samtidig struper den dynamiske kontrasten. Og er det en pris Lars Kristensen IKKE er villig til å betale, så er det nettopp kompro-misser med dynamikken, kanskje et av de viktigste enkeltparametere på veien til mer levende lyd, etter hans mening.

Men han legger fort til at han gene-relt mener at størst mulig båndbredde, langt utenfor det såkalt hørbare om-råde, er en selvfølge for at lyden skal

gratis hi-fi råd fra

Lars Kristensen fra nordost:3 3 3

Meterprisen på hans dyreste kabel tilsvarer anleggsomkostningen for en firefelts motorvei, og han mener at dagens beste budsjettanlegg overgår gårsdagens mest eksklusive systemer. Men bare om strømanlegget har perfekt jord med spyd i hagen!

TEKST OG FOTO: KNUT VADSETH

35

gratis hi-fi råd fra oppfattes som frisk, levende og luftig også innenfor det hørbare området. Derfor mener han at enhver form for båndbegrensning enten det er i kabler, høyttalere eller elektronikk, i beste fall kan gi midlertidig lindring. Dette ved å gjemme problemene under teppet, men samtidig hindre muligheter for fremtidige forbedringer.

– Mange rørforsterkerer har betyde-lige begrensninger i frekvensgangen i motsetning til selv rimelige transistor-forsterkere, mener han. Og bare et få-tall diskantdomer er noenlunde lineære og uten tydelige oppbrytninger selv innenfor normalt høreområde, hevder den danske hi-fi guruen som også er forbløffet over den urimelige holdnin-gen til moderne teknologi:

– DVD-spillere til nesten ingen penger kan være forbløffende bra også på vanlig CD, men gir i det minste ufor-skammet god lyd med glitrende bra konsertopptak med både bilde og lyd, hevder han. Og de nye høyoppløselige formatene på blant annet BluRay som det norske plateselskapet 2L har lansert ovr hele verden, er virkelig lovende, selv med masseprodusete og rimelige spillere, mener Lars som nylig kjøpte en Philips-spiller til et par tusen som ren filmavspiller, men som viste seg å være bedre enn hans mange ganger så dyre CD-spiller med et par år på baken…

Men aller mest hater Lars den typiske volumkontrollen i de fleste forforsterkere som han av denne grunn

mener låter bare sånn passe om du ikke heter VTL eller Burmester. Deres toppmodeller er det beste han har hørt så langt. Men det generelle proble-met med volumkontrollen, er noe av årsaken til at han mener at integrerte forsterkere er det optimale kompromiss som kan spare deg for mye penger, plass- og- dette sitter nok lenger inne- en ekstra signalkabel…

STRØM Men alt starter med strømmen, ifølge Lars. Og god jord er en helt vesentlig del av denne strømmen hvor den ”nor-ske” jorden er såkalt ”flytende” mellom pluss og minus, selv om Lars mener at det bare er en dårlig unnskyldning at norsk strøm er dårligere enn andres.

36

Snarere tvert imot mener han at vi med vår fossekraft har generelt god strøm med mindre ”spikere” og mer stabil styrke enn hos de fleste andre. Men en god ”jord”, enten via god kontakt med vannledningen, men aller best med et solid spyd plantet i egen jord, er noe av den beste investeringen du kan gjøre pr. krone, ifølge den internasjonale dansken

For å hindre giftig spredning av digi-talstøy, kan en enkel oppgradering av din lokale elektriker med 2x16 amper separat kurs til analogt og digitalt ut-styr, være en kjempeinvestering, mener han. Og da er det ikke dumt samtidig å bytte ut sikringene med audiofile typer som er relativt rimelige, lett tilgjenge-lig- og absolutt betyr en hørbar forbe-dring, ifølge Lars.

– Og selv om at vi er enige om ikke å snakke om Nordostkabler i dette intervjuet; HVIS man skulle investere i en ledningstump fra oss, så begynn for all del med våre strømkabler som jeg er overbevist om gjør mer med lydsigna-tur og bekjempelse av støy enn noen annen kabel i systemet. Den nest viktig-ste kabelen er forøvrig kabelen mellom signalkilde og forforsterker…

Om man velger balanseret eller uba-lansert signalvei, er ifølge den danske hi-fi enstusiasten mindre kritisk da det balanserte systems fordeler i praksis reduseres betydelig da dette krever to absolutt identiske signalveier for å

fungere optimalt. Men det aller viktigste er, ifølge Lars

Kristensen, å sky såkalte strømpadder som pesten, da disse ALLTID ødeleg-ger lyden, selv mange av de såkalte audiofile variantene. Men det er de bil-lige greiene fra din lokale billigbutikk, som kan være årsaken til at du uansett oppgraderinger aldri får til den lydkva-liteten som du ønsker deg…

BEDRE LyDHyGIENE-Det er et beklagelig faktum at dere hi-fi blader i altfor liten grad omtaler ulike typer såkalte rack som er konstruert både for å gi et stødig og solid funda-ment til elektronikken, samtidig som det skal hindre smitte mellom de ulike apparatene, særlig mellom digitalt og analogt utstyr som ALDRI må stå nær hverandre. Lars vifter spøkefullt med pekefingeren.

– En separat DAC og en tilsvarende RIAA på samme hylle, er simpelthen en katastrofe for lydkvaliteten, mener Kristensen. Også helt generelt er det utrolig dumt å sette ulike typer hi-fi komponeneter oppå hverandre, dette både på grunn av resonnanser og på grunn av utstrålinger og annen elektro-magnetisk smittefare, mener han.

Racket er derfor minst like viktig for sluttresultatet som en annen hi-fi komponent som får mer oppmerksom-het. Og i tillegg til å stå stabilt og ikke slå som et seil i vinden, må det heller

ikke være så stort og tungt at det lagrer energi. Det skal altså være både lett og solid, og så absolutt ikke være laget av jern eller annet magnetisk materiale som påvirker lyden. At noen av de mestselgende ”racks” er laget av stål og glass, er forøvrig ikke til å fatte, gliser Lars Kristensen og holder fingeren me-getsigende til hodet. Selv er han med på å produsere et av de mest kjente rack fra Danmark. Uten glass og stål…

– Glasshyller er vel noe av det dum-meste man kan sette sine kostbare lydprodukter på. Dette ringer jo som bare fy innenfor resonnansområdet. Det vi med moderne lydteknologi nå prøver å få til, er ikke å få bort reson-nanser, det går ikke, men å spre denne høyt modulerte resonnansepiggen jevnt over et større område slik at den ikke blir hørbar.

TUNG HI-FI?– Tung hi-fi er gammeldags, mener Lars Kristensen og hevder at jo tyngre, jo be-dre- sammen med så mange andre hi-fi postulater -er modent for skraphaugen. En av tesene for optimal lyd, er nettopp forholdet mellom den bevegelige biten og omgivelsen skal være så stor som mulig. Hittil har dette betydd råtunge høyttalere, forsterkere og ikke minst platespillere. Typisk nok har Lars alltid sverget til Linns Sondek LP 12 plate-spiller på tross av at en rekke nyere konstruksjoner er enda mye flottere,

Lars Kristensen fra nordost:3 3 3

Lars mener at strømforsyning er viktigere for lyden enn tidligere antatt.

37

tyngre og på alle måter mer overdådige til samme pris. Men den relativt lette, men presist konstruerte oldtimeren har etter hans mening høyere ”boogie-faktor” enn de fleste, nettopp fordi Tiefenbrun og hans ingeniører har hatt et konkret mål med sin tekniske innret-ning; å gjenskape hermetisk musikk så dynamisk levende som mulig.

MP3 ER BRA!– Jeg våger faktisk å påstå at vi i våre dager for første gang i historien klarer å gjenskape reprodusert musikk så le-vende at opplevelsen kan bli bedre enn i levende live, uansett hvor provose-rende en slik påstand må være fra ulike ståsteder, innrømmer Lars. Som mener at signalkilden like gjerne kan være en minnebrikke med et duplikat av den di-gitale mastertapen, som 30” analogtape, som nyproduserte audiofile kasetter, vinyl (selvsagt) 16 bits CD. SACD og til og med MP3 om det gjøres riktig, slik som avspilt på en rimelig Wadia spiller. I-pod+Wadia er langt bedre enn hva mange audiofile synes å tro, mener Lars Kristensen.

– Tenk hva denne lille lydmaskinen I-pod skulle koste om den var utviklet spesielt for det lille hi-fi miljøet. Og hvor mye større den utvilsomt hadde blitt! I-pod er en utstrakt hånd fra datanerdene til oss musikkelskere som vi bare må ta imot med begeistring. Og samtidig forbedre det vi kan, slik som industrien også gjorde med diktering-

systemet til Philips som de kalte en kassettspiller! Vi vet at MP3 raskt vil bli mye bedre i forskjellige hi-fi utgaver. Men stikk innom Geir (Tømmervik) i OHC, og hør om du kan finne en ren CD-spiller- eller for den saks skyld også en vinylspiller til noenlunde samme pris som spiller noe i nærheten så bra som kombinasjonen av Wadia (eller Krell) og I-pod. Det beste av to verde-ner!

– Må forresten skryte litt av Oslo Hi-Fi Center som tilbyr lyd i verdens-klasse, og med samvittighetsfullt opp-koblede anlegg som viser high-end på sitt aller beste. Det finnes knapt noen i Skandinavia som gjør dette like bra, og slett ikke i USA! OHC er faktisk blant de 2-3 beste butikkene for high-end lyd jeg vet om. Og jeg snakker om i hele verden! Det eneste som trekker er at Geir liker å spille en smule for høyt!

HØyTTALERENSiden Lars Kristensen står bak en både kjent og anerkjent high-end høyttaler (Raidho), er det enkelt å beskylde hi-fi veteranen til å promovere typiske sær-egenheter ved egen høyttaleren ved å hevde at dagens beste høyttalere MÅ ha et lett, men stivt kabinett uten ringing, men med et bredt resonanspektrum med så beskjeden nivå at det knapt er hørbart. En gjennomtenkt stativ/ eller sokkel er en del av en slik filosofi. Blir kabinettet for solid og tungt, mener Kristensen at lyden nærmest magasine-

res i kabinettet og mister gnist og ryt-misk fremdrift. (Dette stemmer veldig godt hva undertegnede og testpanelet observerte i forhold til vår nye Mårthen Coltrane referanse, red.)

Lars har allerede sagt sitt om dome-diskanter, selv