kartlegging, registrering, analyse og håndtering av utfordrende … · 2016-11-21 ·...

Utfordrende atferd Kartlegging, registrering, analyse og håndtering av utfordrende atferd

Monica Dønnum & Anders Johansen, 2016

Illustrasjonsfoto

I dag: • Info fra prosjektleder • Utfordrende atferd

– Kartlegging – Registrering – Analyse – Håndtering

• Survey

Begrepsavklaring • ”Utfordrende atferd” er et begrep som dekker

atferd som også blir omtalt som problematisk, vanskelig, negativ, avvikende, antisosial, uønsket, uakseptabel og overskytende atferd.

• Begrepet ”Utfordrende atferd” oppfattes av mange som mer positivt ladet og gjenspeiler optimisme på at atferden byr på utfordringer – og dermed også muligheter!

(Eknes, 2000)

Definisjoner; • ”Kulturelt avvikende atferd med intensitet, frekvens eller styrke som

utsetter personen selv eller andre for fysisk fare, eller som i stor grad vil føre til begrenset bruk av eller tilgang på vanlig sosial deltakelse i samfunnet”

(Emerson mfl., 1996)

• ”En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte utfra kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning”.

(IS-10/2004)

Nok en definisjon; • ”Med atferdsproblemer menes ofte

uhensiktsmessige handlinger eller handlingsmønstre med en tendens til å gjenta seg hos samme person i nokså lik form”.

• Omfatter også mangel på hensiktsmessig atferd i situasjoner der man ville forventet spesifikk atferd

Hovedkategorier • Utfordrende atferd omfatter ulike typer atferd • Kan deles i tre hovedkategorier;

– Overskuddsatferd – Underskuddsatferd

• Manglende atferd

• Vanligvis er det overskuddsatferd som gir mest bekymring i

omgivelsene, underskuddsatferd blir ofte ”oversett”

Problematferd – typer (Willis,LaWigna,Donnellan,1993)

• Måltider og spiseproblemer • Urin og avføringsproblemer • Natt og søvnproblemer • Muskulære problemer og spesielle vaner • Selvstimulering • Selvskading • Følelser og emosjoner, aggressiv atferd • Oppmerksomhets og aktivitetsproblemer • Engstelig atferd

Problematferd – typer (Willis,LaWigna,Donnellan,1993)

• Opposisjonell atferd – sier ”nei”, er ulydig, starter, men fullfører ikke, gjør motsatt

av hva som er sagt, somler, nekter disiplin, responderer ikke på instrukser

Illustrasjonsfoto

Hva skaper bekymring? • De atferdsproblemer som skaper mest

bekymring er; – selvstimulering – selvskading – aggressiv atferd

• Det er her hovedtyngden av henvisning til Habiliterings/spesialisthelsetjenester ligger.

Mulige årsaker til utfordrende

atferd • Fysisk ubehag - somatisk • Utilfredsstilte behov - sult/tørste/søvn/temperatur (basale behov) • Sosial mistilpasning • Konflikter • Dårlig nettverk • Reduserte muligheter til å takle nye situasjoner • Problemer med å gjennomføre vanlig ADL • Materiell nød • Medikamenter • Organiske påvirkninger • Sykdommer i nervesystemet • Psykiatrisk lidelse

Flere årsaker til utfordrende atferd

• TICS • Tvangspreget atferd • Epilepsi • Psykoser

• Læringshistorie

What to do? • Kartlegging • Registrering • Analyse

Illustrasjonsfoto

Grunnlag for kartlegging • 1. Operasjonell definisjon av problematferd (hva?) • 2. Finne hendelser og situasjoner hvor problemet

forekommer og ikke (når og hvor?). • 3. Finne funksjon (hvorfor?) • 4. Skrive en oppsummering

– Konkret atferd forekommer – I situasjon slik og sånn og – Ser ut til å komme av ditt og datt

• 5. Det vi har sett er oppsummert i en graf som støtter oppsummeringen i pkt 4.

Standardiserte kartleggingsskjema • Ulike kartleggingsskjema som er utarbeidet for

å kartlegge spesifikke områder: – Sosiale ferdigheter – Språklige ferdigheter – Motoriske ferdigheter – Osv.

Eksempel på formål: • Kartlegge hvilke sosiale ferdigheter personen

innehar før igangsetting av intervensjon

Standardiserte tester • Ulike tester som er utarbeidet for å test ulike

ferdighetsområder – IQ-tester – Språktester – Motoriske tester – Tester av sosiale ferdigheter – Osv.

Eksempel på formål: • Måle et persons kognitive fungering, med

tanke på diagnosesetting.

FAK-SKJEMA

personens navn: Målatferd:

Tid/sted Foranledning (Sd)

Respons (R) Konsekvens (Sr)

Eksempel ABC-skjema

Løpende protokoll • Definer på forhånd hva du ser etter • Noter så nøyaktig som mulig hva du ser • Eventuelle tolkninger gjøres etter avsluttet

observasjon • FAK-skjema kan benyttes

Eksempel på formål: • Finne ut hvilke typer henvendelser en person har

ovenfor andre personer

Frekvensmåling • Mål hvor mange ganger målatferden

forekommer

Eksempel på formål: • Finne ut hvor ofte en person tisser på seg (er

uhell et stort problem, eller er det ikke det?) • Hvor ofte kommer personen for sent?

FREKVENSMÅLING

person: Målatferd:

Tidspunkt Registrering Totalt

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Torsdag

Varighetsmålinger • Måler hvor langt tid noe tar

Eksempel på formål: • Hvor lang tid bruker et person på å kle på seg

(har personen blitt raskere eller har det ikke det?)

• Hvor lenge kan personen arbeide på plassen sin i klasserommet uten å skape uro?

VARIGHETSMÅLING

person: Målatferd:

Tidspunkt Tid

0

20

40

60

80

100

120

Total tid pr. uke (min.)

Total tid pr. uke (min.)

Stikkprøveregistrering • Observere om personen utfører målatferden

på faste tidspunkter/variable tidspunkter • For eksempel hvert minutt, hvert 5. minutt,

hver halve time, hver timer etc.

Eksempel på formål: • Finne ut hvor mye av tiden personen

samhandler med andre personer

STIKKPRØVEREGISTRERING

person: Målatferd:

Tidspunkt: Forekomst (X) Ikke (0)


09.00 09.30

09.10 09.40

09.20 09.50

Forekomst i % (Antall x / 6 x 100)

Intervallregistrering • Det registreres om personen fremviser

målatferden innenfor bestemte tidsintervall • ”Partial interval recording”

– Forekom eller forekom ikke målatferden innefor tidintervallet

• ”Whole interval recording” – Forekom målatferden gjennom hele tidsintervallet

Eksempel på formål: • Finne ut hvor mye av tiden et person er

fokusert på en aktivitet den skal gjøre (on-task)

INTERVALLREGISTRERING

person: Målatferd:



09.00-09.10 12.00-12.10

10.00-10.10 13.00-13.10

11.00-11.10 14.00-14.10

Forekomst i % (Antall x / 6 x 100)

Scatterplot

Fremstilling av data • Data bør fremstilles på en enklest mulig måte,

slik at hovedpoengene blir forstått av flest mulig.

• Fremstillingsformen må tilpasses de data en ønsker å fremstille.

• Graf kan være en hensiktsmessig fremstillingsform.

Registrering av "uhell"

0

2

4

6

8

10

12

Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6

Anta

ll pe

r uke

And eller hare?

Psykiatri eller atferd?

• Utfordrende atferd hos mennesker med utviklingshemming er ofte forstått og behandlet ut i fra enten en atferdsanalytisk eller psykiatrisk tilnærming

• Begge tradisjoner er veletablerte, og kan bidra til effektive tiltak – men noen ganger fører behandlingen allikevel ikke frem

• Vi kan risikere uheldig bruk av både

medikamenter og miljøtiltak, om vi ikke tar hensyn til at det kan være mange faktorer som påvirker atferden.

Psykiatri eller atferd? • Kan fokusere på ulike sider av ufordrende atferd. • Slår andre for å unnslippe ufarlig situasjon • Fra et psykiatrisk perspektiv

– samle informasjon, sette en diagnose, – anbefalt behandling avslapningsteknikker og eksponering – eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling – målet er å behandle angst lidelsen

• Fra et atferdsanalytisk (operant) perspektiv – Samle informasjon vedr. hvilken funksjon har atferden – negativ forsterket av flukt fra fryktfremkallende stimuli – DRA prosedyre, lære en annen atferd som fungerer som flukt – Målet er ikke redusert frykt, men sosialt aksepterte strategier for å unnslippe

stimuli som utløser frykt • Ved å anvende flere disipliner kan vi få en mer kompleks forståelse

av fenomenet vi søker å forklare

Psykiatri eller atferd? Utfordrende atferd: atferd som ved sin intensitet, frekvens, eller varighet setter egen eller andres fysiske sikkerhet i alvorlig fare, eller atferd som alvorlig begrenser eller forhindrer tilgangen til vanlige samfunnsmessige forhold. Emerson, E. (2001). Challenging behaviour. Analysis and intervention in people with learning difficulties. Cambridge, Cambridge University Press.

Selvskadende atferd og vold mot andre, men også mindre voldsom atferd, som for eksempel sosial tilbaketrekning eller selvstimulerende atferd når disse fører til stor ulempe for personen selv eller omgivelsene

Psykiatri eller atferd?

• Atferd som kan sees i forbindelse med psykisk lidelse kan være vanskelig å håndtere for omgivelsene eller personen selv. – Irritabel, blir lettere sint / frustrert enn tidligere,

økt utagering eller selvskading – Har ikke lyst til å gjøre ting lengre, sier bare nei – Stjeler mat fra kjøleskapet på felles stue – Søvn problemer, vansker med å sovne, står opp

mange ganger i løpet av natten, trøtt på dagtid. – Uro, vandrer mye, klarer ikke sitte stille

Atferdsanalyse

• Utfordrende atferd, ofte noe personen gjør ”for mye av” , redusere atferd - straff eller ekstinksjon

• Både staff og ekstinksjon har ofte uheldige sideeffekter

– kan utløse emosjonelle responser, aggressiv atferd øke – den som straffes kan begynne å unngå den som straffer – ekstinksjon kan gi en midlertidig økning i respondering,

dette kan være problematisk om man forsøker å redusere svært skadelig eller på annen måte alvorlig utfordrende atferd.

• For å unngå uheldige sideeffekter kan vi ty til differensiel forsterkning eller non-kontingent forsterkning.

Atferdsanalyse • Det kan være vanskelig å finne forsterkeren som opprettholder

atferden • Vanskelig eller uforsvarlig å kontrollere forsterker, f.eks ved

automatisk forsterkning eller oppmerksomhet fra andre. • Atferd som ser helt likt ut kan ulik funksjon i ulike situasjoner • Den utfordrende atferden er svært dramatisk eller personen er

svært fysisk sterk • Vanskelig å finne andre forsterkere som kan utkonkurrere den

opprinnelige • Atferden er ikke oppretthold av konsekvenser • Selv om tanker og følelser tas hensyn til, er det fremdeles lite

forskning basert på atferdsanalyse som undersøker dette.

Psykiatri

• Psykiske lidelser hos mennesker med utviklingshemning er et relativt nytt fagområde

• Økt oppmerksomhet de siste 15-20 årene • Det har vært argumentert at menneske med

utviklingshemning ikke har kognitiv kapasitet til å utvikle psykiske lidelser, og psykiske tilleggsvansker har blitt forstått som en del av funksjonshemningen

• Det er i dag en mer vanlig oppfattning at mennesker med utviklingshemning kan utvikle de samme psykiske lidelsene som andre

Psykiatri, diagnostiske utfordringer

• Diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning og ASD byr på spesielle utfordringer – Redusert evne til å rapportere om opplevde vansker, mange diagnostiske

kriterier baserer seg på personens evne til selv å fortelle hvordan han/hun har det

– Diagnostisk overskygging, atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen – eller motsatt.

– Symptom overlapp mellom ASD, utviklingshemning og andre psykiske lidelser – Sosialt avvikende atferd – avvikende sammenlignet med hva?

• Diagnose kan stilles på bakgrunn av atferdsekvivalenter, eller atypiske symptomer – Det finnes sjekklister og intervjuguider som er tilpasset for bruk ovenfor

pasienter med utviklingshemming

Angst • Angst er nyttig i farlige situasjoner, kroppen og hjernen settes i kriseberedskap,

og sørger for at vi blir i stand til å håndtere en farlig situasjon – Flight (flykte) – Fight (slåss) – Freeze (fryse, ”stiv av skrekk”)

• Angstlidelse, å reagerer som om vi er i en farlig situasjon, uten at det egentlig er farlig. – Følelse av bekymring, frykt eller panikk – Kroppslige reaksjoner som

• Kjennes vanskelig å puste / kvelningsfornemmelser • Hjerte bank / hjertet slår fortere • Svetter • Kvalme • Svimmelhet

– Oppmerksomheten snevres inn, det blir fult fokus på det vi er redd for – Unngåelsesatferd

• forsøk på å unnslippe eller unngå det man er redd for

Depresjon

• Kognitive symptomer – Nedstemthet – Redusert glede eller interesse – Føler seg verdiløs – Redusert konsentrasjon – Vansker med å foreta valg – Tilbakevendende depressive ideer

• Adaptive symptomer – Reduserte adaptive ferdigheter – Unngår sosiale aktiviteter – Mindre fysisk aktiv (kan også virke rastløs) – Mindre kommunikasjon (eller mer vokaliseringer) – Vansker med kjente handlingskjeder, f.eks stå opp, personlig hygiene, lage mat, mindre

produktiv på jobb osv • Kroppslige symptomer

– Redusert eller økt vekt/appetitt – Endret kroppsholdning (slapp eller stiv) – Er slapp eller sliten – Endret seksuell lyst – Søvnvansker

Psykose • Vrangforestillinger

– Realitetsbrist, oppfattinger uten rot i virkeligheten – Paranoide ideer, grandiose overbevisninger, imaginære hendelser i fortid eller fremtid

• Hallusinasjoner – Holder seg for ørene og roper – Selvskading (særlig hodedunking) – Stirrer mot bestemt punkt + angst reaksjon – Skvetter uten grunn – Snakker til seg selv

• Tankeforstyrrelser, uorganisert tale • Uorganisert og eiendommelig atferd • Sosial tilbaketrekning • Passivitet • Viljeløshet og apati • Funksjonsfall • Tilpasningsvansker

– Søvn, appetitt / ernæring, irritabilitet

Oppgaveavlastning Tilpasse krav, gi nok hjelp

• Høye og konstante krav over tid kan bidra til overbelastning, stress og psykisk lidelse.

• Ingen krav eller forventinger kan også bli uforutsigbart, vi trenger å ”være gode”

• Krav og forventinger må tilpasses dagsform, situasjon m.m. • Søvn, om jeg spist, hva annet jeg har gjort i dag, om jeg er sliten, medisner,

m.m. vil kunne påvirke hva som er ”passe” å forvente av meg. • 3 eksamen på 1 uke er OK – men ikke i mange uker • Når det er en nattsvermer i rommet er det ikke passe å kreve noe som

helt… ikke før den er borte. • Det er forskjelle på hva vi klarer når vi er friske og når vi er syke, enten det

influensa eller psykisk lidelse som plager oss


• Går på jobb • Følger vanlig dagsplan Form A

• Halv dag på jobb • Halvparten av oppgavene på

dagsplanen Form B

• Hjemme fra jobb • Valgfrie oppgaver fra dagsplanen Form C

Samhandling og Lav Expressed Emotion

• Lav EE eller lavaffektiv samhandling er – ikke det samme som å være uttrykksløs – ikke det motsatte av å være empatisk

• Begrepet brukes om et behandlingsmiljø som kjennetegnes ved varme og trygghet

• Trygg og tilnærming – tålmodighet! • Positiv, inkluderende og ikke-fordømmende kommunikasjon • Forholde oss rolig og unngå overinvolvering • Er tjenestemottaker urolig eller rastløs, skal vi forholde oss rolig

og avslappet • Kommunikasjonen skal være tydelig, bruk enkelt språk • «Eg ser» (B Eidsvåg) vs «A Line in The Sand» (PJ Harvey)

Grensesetting og skjerming • Avverge at tjenestemottaker setter seg selv eller andre i fare

– svært ukritisk og blamerende atferd, forverring av psykisk tilstand?

• Har ikke nødvendigvis noen terapeutisk målsetting, men kan ha • «Skjerming kan innebære at pasienten henvises til opphold på sitt eget rom eller

i lokaler som er atskilt fra fellesareal og pasientrom i avdelingen» • Skjerming skilles i loven fra isolat ved at det ikke er en låst dør mellom pasienten

og tilstedeværende personale. • Over tid og med gradvise overganger

– ikke skjerme i dag og storsenter i morgen, fra lite til litt mer – slik lykkes vi – Tilpasset den det gjelder!!!!

• Er IKKE det samme som tiltak med rot i atferdsanalytisk tekning som «respons cost» eler «time out» (terapeutisk målsetting)

• Både grensesetting og skjerming i de kommunale tjenestene må vurderes opp i

mot khol kap-9, selv om normal oppfordring kan være tilstrekkelig

Psykiatri

• Utfordrende atferd kan assosieres med psykisk lidelse, og kan dermed forsøkes behandlet ut i fra et medisinsk psykiatrisk perspektiv

• Diagnoser settes på bakgrunn av at gitte kriterier er oppfylt, årsakene er ofte komplekse, og diagnose stilles ofte uavhengig av årsak

• Utfordringer ved diagnostisering av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning

• Det kan være både fordeler og ulemper ved å sette diagnose. • Lettere å forholde seg til avvikende atferd når den sees i

sammenheng med en diagnose. • Diagnosen kan også brukes for å legitimere atferd

Psykiatri • Kan gi føreringer for behandling og forebyggende tiltak.

– psykofarmaka fortrinnsvis skal gis ut i fra diagnose. • Diagnoser er tilnærnærmede, og ofte subjektive, måter å uttrykke en

problematikk på. – atferd som først tolkes som psykopatologisk, kan tolkes som normalt og

forståelig i en annen kontekst. • ”Diagnose and treat”

• Risiko for at det blir lagt stor vekt på medikamentell behandling - behandling basert på samtale, endring av hvordan pasienten tenker og snakker om egne problemer kan være vanskelig.

• Høyere forekomst av utfordrende atferd ved depresjon, tilsier ikke at depresjon er årsaken til den utfordrende atferden - det kan tenkes at det er en felles årsak til både depresjonen og den utfordrende atferden.

www.helsesjekk.info

Utviklingshemning og sykdom • Økt risiko for sykdom

– Grunntilstand som øker risiko for sykdom (mange har ulike syndromer og medfødte svakheter som øker risikoen for sykdom)

– Manglende ferdigheter til å si at noe er galt og eventuelt hvor og hva -> avhengig av at andre er i stand til å se at noe er galt

• Økt risiko for kroniske og langt fremskridende sykdommer – Vansker med å diagnostisere – Feil diagnoser -> feil behandling – Ikke kjente diagnoser

Når man mistenker at det er noe galt: vanlige ting å sjekke for

• Tannpine • Forstoppelse • Tette øreganger • Negler • Hudproblemer • Nedsatt syn • Søvnproblemer • Urinveisinfeksjon • Infeksjoner • Hormonelle forstyrrelser • Smerter

• Sjekk ut kartleggingsbanken: http://www.samordningsradet.no/kartleggingsbank.cfm

www.helsesjekk.info

http://www.socialstyrelsen.dk

Hva er hva…. ? ?

Psykose

ASD

ADHD

TS

OCD

Psykiatri eller atferd? • Fokus på ulike sider av utfordrende atferd, f.eks: Slår andre for å unnslippe

ufarlig situasjon

• Fra et psykiatrisk perspektiv – samle informasjon, sette en diagnose, F40.2 Spesifikke (isolerte) fobier. – anbefalt behandling avslapningsteknikker og eksponering – eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling – målet er å behandle angst lidelsen

• Fra et atferdsanalytisk (operant) perspektiv

– Samle informasjon vedr. hvilken funksjon har atferden – negativ forsterket av flukt fra fryktfremkallende stimuli – DRA prosedyre, lære en annen atferd som fungerer som flukt – Målet er ikke redusert frykt, men sosialt aksepterte strategier for å unnslippe stimuli som

utløser frykt

• Ved å anvende flere disipliner kan vi få en mer kompleks forståelse av fenomenet vi søker å forklare

Psykiatri eller atferd? • Utfordrende atferd kan være et vedvarende problem • Noen ganger er det vanskelig både å forstå, og finne effektive tiltak

ovenfor utfordrende atferd – «Alt» forstås, forklares og behandles ut i fra ett perspektiv..

• Han selvskader for unngå krav / oppnå oppmerksomhet.. • Han selvskader fordi han har smerter, hodepine.. • Han selvskader fordi han er deprimert..

– Prøvd de ”typiske” tiltakene • hensyn til grunndiagnoser • DRA, DRO, NCR • Diagnoser, medisner?

– Prøvd ”alt”, mulig det finnes flere steiner å snu… men vi ser dem ikke

• Hva nå??

Multimodal kontekstuell tilnærming

Multimodalitet ”På mange måter”

• Sammensatte tekster (multimodale tekster), flere modaliteter

benyttes for å få frem et budskap. For eksempel kombinasjon av bilde og verbaltekst, eller kombinasjoner av verbaltekst, film og lyd. Alle disse kalles modaliteter, dermed er teksten multimodal, den inneholder altså flere modaliteter.


• Årsakene til utfordrende atferd kan være mange og sammensatte • En multimodalt kontekstuell tilnærming innebærer å vurdere

hvordan både psykologiske, psykiatriske, biologiske, fysiske og sosiale faktorer kan påvirke den utfordrende atferden. (biopsykososial)

• Forsøke å få en oversikt over de mange faktorene som kan påvirke utfordrende atferd

• En arbeidsmodell for å analysere utfordrende atferd ut i fra ulike perspektiver – uten ”å gå i surr”?

• Poenget er ikke å finne DEN ENE årsaken og RETT tiltak, men å jobbe seg igjennom hypoteser og tiltak knyttet til ulike faktorer som kan påvirke.


• Finne en forklaring på personens atferd ut i fra en omfattende kontekstuell analyse, i hvilken sammenheng forekommer atferden?

• Ta i betraktning både indre og ytre faktorer som kan påvirke forekomst av utfordrende atferd

• Den multimodale funksjonelle modellen (MFM) innebærer å identifisere og vurdere stimulus betingelser som – Fremmer / igangsetter den utfordrede atferden, – opprettholdene betingelser, – og sårbarhetsfaktorer

• Det skal legges opp til samarbeid mellom miljøpersonalet, nærpersoner, og andre fagpersoner med kompetanse innfor de ulike modalitetene.

MFM Trinn 1 stimulusbetingelser som fremmer målatferd

• Velge og definere målatferd • I hvilken kontekst forekommer målatferden forekommer • Finne ytre og indre betingelser som kan fremme målatferd. • Ytre betingelser

– spesifikke kravsituasjoner, fravær av oppmerksomhet, eller å miste noen man er glad i.

• Indre betingelser – angst, sinne, smerter, stemningsforstyrrelser, paranoide

overbevisninger og lignende.


• Primær eller sekundær fremmende / igangsettende funksjon. • Primære

– forekommer rett i forkant av atferden, – øker sannsynligheten for at atferden forekommer – For eksempel å gi en instruks i et krast stemmeleie som kan gi anledning for

aggressiv atferd, eller en høy lyd som kan utløse et angstanfall.

• Sekundære – øker sannsynligheten for at målatferden forekommer i nærvær av primære

fremmende betingelser – Trøtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer (svært

varmt eller kaldt) og kjedsomhet er eksempler på sekundære fremmende betingelser


• Ulike måter å kartlegge dette, viktig å tilpasse • For eksempel få oversikt over hvilken tider på døgnet målatferd

forekommer – er det noe ”typisk” for disse periodene • Beskrive foranledninger, hva skjer rett i forkant • Sekundære betingelser som kan fremme målatferd, kan være

vanskelig å få beskrive der og da – Trøtt, hodepine, smerte, lyder, angst, irritabilitet, sinne, temperaturer,

kjedsomhet – Daglig ”sjekkliste” for eksempel ift søvn, matinntak m.m.

MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon

• Utvikle hypoteser om atferdens funksjon på bakgrunn av informasjon og funn fra trinn 1. – redusere indre uro, redusere smerte, avslutte aversive krav eller oppnå

oppmerksomhet eller kontakt fra andre.

• MFM er en multimodal modell, og det er poeng at hypoteser om funksjon utvikles fra ulike aktuelle modaliteter. – Selv om de samme fremmende faktorene ligger til grunn, kan antagelser om

atferdens hensikt og funksjon påvirkes av hvilen modalitet, eller hvilket perspektiv, vi tolker ut i fra.

• Oppfordres til å gjennomføre funksjonell kartlegging.

MFM Trinn 2 identifisering av målatferdens funksjon

MFM Trinn 3 sårbarhets faktorer

• Trekk ved personen eller miljøet som kan gjøre personen sårbar for å utvikle utfordrende atferd

• Trekk ved personen, – utviklingshemning, autisme, sansehemninger, dårlige

kommunikasjonsferdigheter, dårlig impulskontroll, dårlig sinnehåndterings ferdigheter, lav toleranse for stress eller psykisk lidelse.

• Begrensende faktorer i miljøet – liten tilgang på sosial samhandling eller aktiviteter, lite struktur i hverdagen og

lignende. • Sårbarhetsfaktorene kan indikere hvilke områder det er

hensiktsmessig og tenke tiltak som å lære nye ferdigheter og mestringsstrategier.

• Samle informasjon – Gjennomgang av journal / historikk, spørre nærpersoner og lignende

MFM Trinn 3 sårbarhets faktorer

MFM hypoteser • Ved å undersøke hvordan

– Primære og sekundære faktorer – opprettholdene faktorer – sårbarhetsfaktorer

virker på hverandre i forhold til både indre og ytre variabler, kan vi få en mer detaljert og helhetlig forståelse av den utfordrende atferden.

• Fremmende og opprettholdene betingelser, og sårbarhetsfaktorer, analyseres ut i fra de ulike modalitetene.

• På bakgrunn av dette formuleres en årsakshypotese knyttet til den aktuelle modaliteten, og intervensjoner / tiltak beskrives.

MFM intervensjoner / tiltak • Intervensjonene kan basere seg på å endre betingelse som fremmer eller

opprettholder atferden, • eller sårbarhetsfaktorer, avhengig av hva som vektlegges i de ulike

hypotesene. • Dette vil innebære enten å

– a) fjerne eller redusere biologiske og psykososiale fremmende eller opprettholdene betingelser,

– b) lære personen sosialt adekvate alternativer, og øke motivasjon for å benytte disse, eller

– c) fjerne eller redusere biologiske eller medisinske betingelser, og begrensende eller aversive trekk ved miljøet.

• Alle intervensjoner, også medikasjon, skal knyttes til en spesifikk hypotese.

MFM intervensjoner / tiltak • For hver intervensjon beskrives plan for gjennomføring

– forventet effekt, hvilken type data man skal samle inn, og hvem som har ansvar for å analysere data og informere teamet

• Hypoteser og tiltak testes og evalueres. • Ikke jakten på den ene store årsak, men jakten på de mange

faktorene som påvirker.. • Noen hypoteser vil vise seg å være unyttige, tiltak avsluttes, • …andre hypoteser og vil kunne videre utvikles og bidra til mer

spissede tiltak / behandling. • Mange bekker små……. mange faktorer - flere tiltak som ”som

hjelper litt hver seg”,

Multimodal kontekstuell

tilnærming • Årsakene til utfordrende atferd kan ofte være

sammensatt – svært mange faktorer kan spille inn – både indre og ytre

• Systematisk, oversikt over hva som er forsøkt • Mulig mal for samarbeid med

spesialisthelsetjenesten, eller en ansvarsgruppe? • Kun en modell – påvirkes av hvem som ”ser” • Tar tid – ikke det vi velger i en krise • …men som mye annet, lettere i teori enn praksis

And eller hare?

Det kommer an på konteksten..

And OG hare!! • Fokus på ulike sider av utfordrende atferd • F.eks: Slår andre for å unnslippe ufarlig situasjon • • Fra et psykiatrisk perspektiv

– samle informasjon, sette en diagnose, F40.2 Spesifikke (isolerte) fobier. – anbefalt behandling avslapningsteknikker og eksponering – eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling – målet er å behandle angst lidelsen

• Fra et atferdsanalytisk (operant) perspektiv

– Samle informasjon vedr. hvilken funksjon har atferden – negativ forsterket av flukt fra fryktfremkallende stimuli – DRA prosedyre, lære en annen atferd som fungerer som flukt – Målet er ikke redusert frykt, men sosialt aksepterte strategier for å unnslippe stimuli som

utløser frykt

• Ved å anvende flere disipliner kan vi få en mer kompleks forståelse av fenomenet vi søker å forklare

For de spesielt interesserte… • Gardner, W. I., Graeber-Whalen, J. L. & Ford, D. R. (2001). Behavioral Therapies.

Individualizing Interventions Through Treatment Formulations. I : A. Došen & K. Day(red). Treating mental illness and behavior disorders in children and adults with mental retardation. American Psychiatric Press, Inc. Washington DC

• Hunter, R. H., Gardner, W. I., Wilkniss, S. & Silverstein, S. M. (2008). The Mulitmodal Functional Model-Advancing Case Formulation Beyond the “Diagnose and Treat” Paradigm: Improving Outcomes and Reducing Aggression and the Use og Control Procedures in Psychiatric Care. Psychological Services. Vol. 5, Nr 1, 11.12.

• Strømgren, B. & Dønnum, M.S. (2013). Multimodal kontekstuell tilnærming til analyse og behandling av utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming. Norsk tidsskrift for atferdsanalyse. Vol 40 Nr 2 , s. 130 – 146.

Takk for nå Hallingdal! [email protected] 41 43 95 97 www.glennesenter.no

[email protected] 992 62 998

mailto:[email protected]

http://www.glennesenter.no/

mailto:[email protected]

kartlegging, registrering, analyse og håndtering av utfordrende … · 2016-11-21 ·...

Documents