Herborg Vatnelid

Psykologspesialist

APSD og utfordrende atferd

APSD

«En betegnelse for å beskrive det mangfoldet

av psykologiske reaksjoner, psykiatriske

symptomer og episoder med atferd som oppstår

hos personer med demens, uavhengig av

årsak»

Hva er atferd?

• Det vi sier og det vi gjør.

• Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets personlige

opplevelse av sanseinntrykk, behov, tanker og drømmer.

• Vi kan se på atferd som en mulig måte for personen med

demens til å kommunisere med omverden på.

APSD og Atferd

Psykiatriske symptomer

• Vrangforestillinger

• Hallusinasjoner

• Paranoia

• Depresjoner

• Angst

• Feiltolkninger

Atferdssymptomer

• Aggresjon og utagering

• Slåing

• Spytting

• Klyping

• Kjefting

• Vandring

• Døgnrytmeforstyrrelser

• Ukritisk atferd

• Ved måltider

• Seksuell atferd

• Språkbruk

• Plukking

• Roping

• Gjentatte spørsmål

Utfordrende atferd

• Ofte årsak til innleggelse i institusjon, da omsorgsbyrden og de

følelsesmessige påkjenningene blir for store for de pårørende.

• Forståelige reaksjoner på en endret livssituasjon som i høy grad

er påvirket av hjerneorganiske forandringer, endrede muligheter

for livsutfoldelse og kommunikasjon, samt endret atferd hos

personer i omgivelsene.

• APSD – atferdsmessige og psykiske symptomer ved demens.

Forekomst av utfordrende atferd

• Studie av 1163 pasienter i Norske sykehjem viste at 72 % av

pasientene hadde kliniske relevante atferdsmessige symptomer.

• Økende symptomer med økende alvorlighetsgrad

• Type symptomer

• irritabilitet (27%)

• apati (26 %)

• aggresjon/agitasjon (23 %)

• depresjon (21 %)

• vrangforestillinger (21 %)

• mangel på hemninger (20 %)

• forstyrrende motorisk atferd (18 %)

• hallusinasjoner (12 %)

(Selbæk, Kirkevold og Engedal 2007)

Forhold som kan

påvirke

pasientatferd

Forståelse av utfordrende atferd

• Atferd kan betraktes som kommunikasjon.

• Det er umulig å ikke tolke atferd, men det er fullt mulig å tolke

feil.

• Atferden kan skyldes udekkede behov, eller den kan være en

reaksjon på omgivelsenes urimelige krav eller reaksjoner.

• Personer med demens har økt sårbarhet og redusert toleranse

for stress.

• Det å oppfatte sammenhenger er redusert på grunn av den

kognitive svikten.

• Atferden er personens forsøk på å mestre funksjonssvikten.

• Atferd som en reaksjon på de fysiske omgivelsene, som

møblering, belysning, farger, låste dører etc.

• Atferd som skyldes konflikter i samhandlingen mellom pasient

og personale eller medpasienter.

• VI MÅ SØKE Å FORSTÅ DRIVKRAFTEN BAK ATFERDEN!

Ved nyoppståtte problemer

• Vurdere om somatisk sykdom er årsak

• UVI eller andre infeksjoner

• Brudd

• Urinretensjon

• Obstipasjon

• Smerter

• Seponere unødvendige medisiner

• Behandle åpenbar psykisk lidelse

Bivirkninger av antipsykotiske legemidler • Ekstrapyramidale bivirkninger

• Parkinsonistiske bivirkninger (lett tremor, trege bevegelser, stivhet)

• Akatisi (uønsket bevegelsestrang)

• Tardive dyskinesier (ufrivillige bevegelser av tunge, munn, hals)

• Akinesi (nedsatt motorisk aktivitet, passivitet og tafatthet)

• Akutte dystonier (smertefulle vridende bevegelser av halsen eller kroppen)

• Malingt nevroleptika syndrom (ekstrem rigiditet, høy feber, økende

forvirring, endring av bevissthet, hallusinasjoner og vrangforestillinger, økt

svettetendens, inkontinens, økt mengde hvite blodlegemer)

• Antikolinerge bivirkninger (økende urolig og psykotisk, delir)

• Virkning på hjerte og kar (hjertearytmier)

(Engedal, 2008)

Hvordan forebygge og møte utfordrende atferd Forebygging:

• God tilrettelegging og organisering

• Et miljø som støtter opp under personsentrert omsorg

• Et personale som har kunnskap og holdninger for å møte

personer med demens på en personsentrert måte

• Fokus på pasientens behov; dempe fysiske ubehag (smerte,

sult, tørst osv.), redusere psykisk ubehag (angst, ensomhet og

depresjon) og dekke sosiale behov

Kartlegging:

• Klar beskrivelse av hva atferden består i

• Hvor ofte inntreffer den

• Hvor lenge varer den

• Utløsende årsak?

• Registrere evt. hendelser som skjer rett forut for

atferdsendringen og mulige utløsende faktorer

• Marte Meo

• Registrere tegn på trivsel

• I hvilke situasjoner er pasienten rolig og virker avslappet

• TID http://tidmodell.no/

• Døgnregistrering, NPI etc.

Gode rammebetingelser:

• De fysiske omgivelsene må være tydelige og oversiktlige

• Rolig, lite miljø med et stabilt personale

• Gode relasjoner

• Innhenting av bakgrunnsopplysninger og aktiv bruk av disse

• Kartlegging av funksjonsnivå

• Kartlegging av symptomer eks. NPI og cornell

• Bruk av individuelle behandlingsplaner

• Aktivitet- og stimuleringstiltak

• Samarbeid med pårørende

• Primærkontakt

• Trygghetsansvarlig (stuevakt)

Kompetanse hos miljøpersonalet:

• Kommunikasjon- og relasjonsferdigheter

• Det må være samsvar mellom verbal og non-verbal

kommunikasjon

• Personalet må ta seg tid til å lytte og være mentalt tilstede

• Empatisk tilnærming

• Pasienten trenger å føle seg anerkjent, respektert og forstått

• Fagkunnskap

• Kurs og kompetanseheving

• Veiledning

Behandling av APSD

• «Virksomheten skal tilby miljømessige og psykososiale tiltak

basert på personsentrert omsorg og behandling som førstevalg

ved forekomst av atferdsmessige og psykologiske symptomer

ved demens (APSD). Legemiddelbehandling bør først forsøkes

ved alvorlig symptombelastning der psykososiale tiltak ikke er

tilstrekkelig, eller dersom det foreligger en akutt risiko for skade,

se anbefaling om legemiddelbehandling ved APSD".

Nasjonal faglig retningslinje om demens 2017

Oppsummering

• Vi må se pasientens atferd i lys av demenssykdommen og de

utfordringer og begrensninger den medfører for pasienten og

omgivelsene.

• Vi må drive «detektivvirksomhet».

• Vi må ha en konstant evaluering av tiltak.

• Vi må være bevisst vår egen rolle i samhandling med pasienten.

Kilder: • Engedal (2008) Alderspsykiatri i praksis: en lærebok. Forlaget Aldring og helse, Tønsberg.

• Rokstad (2005) Kommunikasjon på kollisjonskurs. Forlaget Aldring og helse, Tønsberg.

• Rokstad og Smedbye (2009) Personer med demens. Møte og samhandling. Akribe, Oslo.

• Røkenes og Hanssen (2010) Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker, 2.utg.

Fagbokforlaget, Bergen.

• Selbæk (2005) Atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens. Tidsskrift for Den

norske legeforening Nr.11 – 2.juni 2005.

• Solheim (2009) Demensguide. Holdninger og handlinger i demensomsorgen, 2.utg.

Universitetsforlaget, Oslo.

• Engedal og Haugen (2009) Demens. Fakta og utfordringer, 5.utg.Forlaget Aldring og Helse,

Tønsberg.

• Helsedirektoratet (2017) Nasjonal faglig retningslinje om demens

https://www.magicapp.org/app#/guideline/2273

• Engedal og Haugen (2018) Demens – sykdommer, diagnostikk og behandling. Forlaget

Aldring og Helse – akademisk, Tønsberg.