Innkalling og sakliste til regionrådsmøte i Orkdalsregionen

Sted: Skaun rådhus Tid: 5. februar 2016, 0900-1400 Sakliste 1: 0900-0910 Kulturelt innslag

2: 0910-0920 Innkalling, sakliste og opprop

3: 0920-0930 Velkommen til Skaun ved ordfører Jon. P Husby

4: 0930-0940 Innledning ved regionrådsleder Oddbjørn Bang

5: 0940-1000: Kaffepause

6: 1000-1100: Bygging av boliger og bosetting av flyktninger. Innledning ved Arnt Tronvoll og Arthur

Høyen, Orkdal kommune. Erfaringsutveksling mellom kommunene der vi legger vekt på tiltak som

kommunene har lyktes med.

7: 1100-1130: Innmelding i Trøndelags Europakontor. Vidar Segtnan, leder for Trøndelags

Europakontor

Bakgrunn: Det er nedfelt i SNP at vi skal ha et sterkere engasjement på internasjonale spørsmål. Et nyttig grep for å oppnå dette kan være å gå inn på eiersiden av Trøndelags Europakontor. En kan anta en todelt effekt av et slikt medlemskap. Vi får ta del i et nettverk bestående av de andre eierne i Trøndelag og delta på arenaer som vil være nyttig for Orkdalsregionen. Spesielt på næringssiden vil vi tro dette kan være nyttig. Den andre effekten av å være medlem i Europakontoret vil være at vi får bedre informasjon om de mulighetene det ligger i ta del i europeisk samarbeid. Det foregår en del samarbeid ut mot på Europa på utdanningssiden i Orkdalsregionen allerede, spesielt i form av skoleutveksling og reising. Kostnadsantyding pr år er 18 500 EURO. Forslag til vedtak:

Vi søker om medlemskap i Trøndelags Europakontor så raskt dette lar seg gjøre. Det første året kan finansieres med oppsparte fond i Orkdalsregionen. Medlemskapet heretter betales flatt pr kommune.

1130-1200 Lunsj

8: Strategisk Næringsplan for Orkdalsregionen

Finansiering Bakgrunn: Strategisk næringsplan er nå ute i kommunene for behandling. Siste kommune ut er 18.

februar. Finansieringen av oppfølgingen av næringsplanen er basert på etablering av et regionalt

næringsfond med midler fra fylkeskommunen. Saksfremlegget ble skrevet ut fra hvordan

innretningen på disse midlene var i høst. Etter det vi forstår har den totale rammen av det som skal

brukes på regionale næringsfond fra fylkeskommunen krympet. Det ble derfor fra administrasjonen i

fylkeskommunen foreslått en annen innretning på disse midlene som innebar at de skulle gå direkte

til regionrådene. Se vedlegg for detaljert informasjon om dette. Saken ble behandlet i Fylkesutvalget

26. januar (vedlegg 1) og følgende vedtak ble gjort (side 6):

«Dagens ordning med kommunale næringsfond er et lavterskeltilbud nært innbyggeren og lokalt næringsliv.

Skal vi innføre en ny struktur, bør den ha en dokumentert bedre effekt og utgjøre en forskjell. Det er stilt

spørsmål om Næringshagene får en enda tydeligere rolle som førstelinje ved eks. regionale næringsfond. Dette

bør utredes nærmere. Forslag til endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale-/regionale

næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg 2. sendes på høring til kommuner,

regionråd og virkemiddelapparat.» Sitat slutt.

Orkdalsregionen kan vurdere å sende en felles høringsuttalelse til fylkeskommunen hvis det er

ønskelig.

Næringsråd For å følge opp arbeidet skal det opprettes et regionalt næringsråd. Næringsrådets oppgaver er å hente innspill til handlingsplaner og tiltak, sikre deltagelse fra berørte miljøer, og sette i gang og gjennomføre utredninger og prosjekter. Det skal ikke være fast ansatte i næringsrådet. Ledelsen i regionrådet vil ha ansvaret for å drive prosjektene i samarbeid med kommunene og næringsrådet. På side 23 i SNP legges det føringer for sammensetning av næringsrådet. For å sikre kontinuitet i oppfølging av SNP er det viktig at et næringsråd kommer fort på plass. Det er viktig at sammensetningen av næringsrådet får en god faglig og geografisk forankring. Forslag til vedtak:

1. AU gis mandat til å være valgkomite for næringsråd. Næringsrådet blir valgt på

regionrådets møte 18. april 2016 for en periode på to år.

2. Når kommunene har vedtatt SNP og fylkeskommunen har klar en innretning for tildeling av

næringsfond, legges forslag til vedtekter for regionalt næringsfond frem for regionrådet.

9: Trøndelagsutredningen. Se vedlegg 3 for utkast til uttalelse fra Orkdalsregionen

10: Deltagelse på Trøndelagsdagen. Dette er et årlig arrangement i Trondheim for å koble studenter

og næringsliv. Det står i SNP på side 13 at regionen skal ha et program for å synliggjøre jobbmarkedet

opp mot studenter i Trondheim. Vi tror dette er en bra arena å være til stede på. Rent konkret

handler dette om kjøpe en stand og bemanne denne. Det er avgjørende at det blir gjort et godt

forarbeid i form av å kartlegge ledige stillinger i regionen for å ha noe å tilby potensielle

arbeidstakere. Det er vist gjennom undersøkelser at studenter i Trondheim har liten eller ingen

kunnskap om vår region og deltagelse på Trønderlagsdagen kan være et lite bidrag i å rette opp dette

inntrykket. Næringsalliansen i Orkdalsregionen vil være en viktig medspiller.

Forslag til vedtak: Orkdalsregionen deltar på Trøndelagsdagen i samarbeid med Næringsalliansen i

Orkdalsregionen. Dette finansieres av fond inntil næringsfond er avklart.

11: Åpen post

SiO. Muntlig status

Samferdsel. Muntlig status

Ungt Entreprenørskap

Eventuelt

2 vedlegg

Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler 2016

Kommunale/regionale næringsfond – forslag til endring av ordningen

Uttalelse Trøndelagsutredningen

side 1 av 9

SAKSPROTOKOLL

Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler 2016

Arkivsak-dok. 201513709 Saksbehandler Ole Harris Hanssen Saksgang Møtedato Saknr 1 Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling 2015-2019 21.01.2016 5/16 2 Fylkesutvalget 2015-2019 26.01.2016 16/16

FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for

regionale utviklingsmidler 2016. 2. Vedtatt bevilgning (FT-sak 152/15) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens rentebufferfond til

tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsing på innovasjon og verdiskaping.

3. Fylkesutvalget vedtar forslag til endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale-/regionale næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg 2.

4. Fylkesutvalget gir Fylkesrådmannen fullmakt til å betale ut tilskudd for 1.halvår (50 %) til godkjente næringshager som deltar i det nasjonale næringshageprogrammet, forutsatt godkjenning av innsendte mål- og handlingsplaner og budsjett for kommende år.

5. Forslag til tildelingsbrev for 2016 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget i februar 2016.

Fylkesutvalget 2015-2019 har behandlet saken i møte 26.01.2016 sak 16/16 Protokoll Forslag fremmet av Kirsti Leirtrø (A), likelydende vedtak i komite for kollektivtrafikk og regional utvikling: 1. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett

for regionale utviklingsmidler 2016 med de endringer som framkommer i pkt. 8. 2. Vedtatt bevilgning (FT-sak 152/15) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens

rentebufferfond til tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsing på innovasjon og verdiskaping.

3. Dagens ordning med kommunale næringsfond er et lavterskeltilbud nært innbyggeren og lokalt næringsliv. Skal vi innføre en ny struktur, bør den ha en dokumentert bedre effekt og utgjøre en forskjell. Det er stilt spørsmål om Næringshagene får en enda tydeligere rolle som førstelinje ved eks. regionale næringsfond. Dette bør utredes

side 2 av 9

nærmere. Forslag til endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale-/regionale næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg 2. sendes på høring til kommuner, regionråd og virkemiddelapparat.

4. Fylkesutvalget gir Fylkesrådmannen fullmakt til å betale ut tilskudd for 1.halvår (50 %) til godkjente næringshager som deltar i det nasjonale næringshageprogrammet, forutsatt godkjenning av innsendte mål- og handlingsplaner og budsjett for kommende år.

5. Forslag til tildelingsbrev for 2016 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget i februar 2016.

6. Skjetlein Grønt Kompetansesenter evalueres ift måloppnåelse, ressursbruk og organisering. Dette både for å få status, men også som kunnskapsgrunnlag for etablering for tilsvarende senter innen prosessindustri i Orkdalsregionen. Erfaringene med organisasjonsform og finansiering fra Blått Kompetansesenter tas også med i denne vurderingen.

7. I fordeling av regionale utviklingsmidler 2016 økes prioriterte innsatsområder Skog/tre fra 2,5 mill til 5 mill. Ufordelte midler blir da 2,48 mill.

Komiteen vedtar følgende endringer i Handlingsprogrammet: Sammendrag (side 2) Vi må skape for å ha noe å dele. Utvikling av et framtidsrettet og miljøvennlig næringsliv er derfor avgjørende for å kunne opprettholde det sterke velferdssamfunnet vårt. Den norske samarbeidsmodellen er en viktig suksessfaktor i arbeidslivet som må legges til grunn for trøndersk arbeidsliv. Kunnskap- og teknologimiljøene i Trondheim skaper også mange nye virksomheter, og trekker til seg tunge internasjonale selskaper på jakt etter kompetansen og talentene som klekkes ut ved NTNU, Sintef og HiST. For å skape et bedre samspill mellom kunnskapsmiljøene og arbeidslivet må medarbeiderdrevet innovasjon fremmes som et konkurransefortrinn for trøndersk arbeidsliv. Innkjøpspolitikk: STFK har som ambisjon å foreta flere innovative anskaffelser. I den forbindelse vil offentlige forsknings og utviklingskontrakter bli vurdert som virkemiddel når det er aktuelt. Fylkeskommunen er videre opptatt av at anskaffelser også skal bidra til mer miljøvennlige løsninger, og vil derfor sette tydeligere krav til dokumentert bærekraft i framtidige anbudsinnbydelser». Det offentlige er en betydelig markedsplass for kompetente leverandører. Innovative utviklingsprosesser vil være en vinn vinn situasjon, hvor leverandøren får tilgang på et nytt marked/ en viktig referanse, og det offentlige får bedre løsninger tilpasset sitt behov" Bioøkonomi / Det grønne skifte side 6

side 3 av 9

Klimapolitikken vil skape flere arbeidsplasser enn den koster, både på kort og lang sikt.. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Et godt initiativ er utvikling av Norsk senter for prosessindustri. Sør Trøndelag fylkeskommune vil følge opp dette initiativet med nødvendige ressurser for å løfte prosjektet. Dette er av nasjonal interesse og viktig for flere bransjer. Det er en forutsetning at aktørene selv er aktiv med morgendagens løsninger i utarbeidelsen av mulig innhold i forprosjektet. Marin sektor: Prioriterte oppgaver side 11 Marin sektor har opplevd en stor vekst de siste årene. Fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å utvikle den marine næringen, slik som vi blant annet gjør gjennom Blått Kompetansesenter. Fylkeskommunen har også er ansvar når det kommer til fiskerinæringen. Vi ber derfor administrasjonen om å komme tilbake med en vurdering av muligheten for å ta mer midler ut av det marine utviklingsfondet. Saken fremmes deretter for komite og fylkestinget med formål om å endre vedtak fra sak 122/2010. Skog side16 Bedre fremkommelighet for tømmertransport/Infrastruktur. Det er nødvendig med en videreutvikling av dispensasjon for bla. tømmertransporter både for enkelttilfeller og i perioder med dyp tele, både på egne riksveier og på fylkesveier. Prioriterte oppgaver side 19: Styrke vegplanleggerressursen med et ekstra årsverk i form av en vegpådriver/veileder. Stillingen vil fungere som et supplement til dagens vegplanlegger. Den vil og fungere som veileder og pådriver ovenfor skogansvarlige i kommunene og Lensa-pådriverne. Hovedplanene for skogsveger i kommunene bekrefter et stort behov for nye, og ikke minst opprusting av skogsbilveger. For å få realisert det store potensialet trenger hovedplanene oppfølging i form av pådriving og veiledning. Dette vil bidra til økt overføring av vegkompetanse i kommune, vegeiere og Lensa-pådrivere. Forbedret egenskapsbeskrivelse for enkeltveger om teknisk tilstand og tiltaksbehov. Dette inkluderer klimatilpasning og sårbarhet i forhold til klimaforandringer. Ved planlegging av skogsbilveier må funksjon som avlastningsvei for fylkesvei, vurderes. Flere veistrekninger i fylket, f.eks. FV 30, er i større og større grad utsatt for hendelser som følge av et stadig våtere klima. Steinras og jordskred kan føre til lange omkjøringsveier og store ulemper for trafikanter, og næringsliv, offentlig tjenesteproduksjon og beredskap. Så lenge økonomiske rammer ikke tillater å utbedre veien i tilstrekkelig grad, vil alternativ omkjøringsvei være av avgjørende betydning for å unngå de store ulempene stengt vei medfører. Kompetanse/FoU/teknologi side 20 Det vil for å nå klima og miljømål være nødvendig å opprette et Teknologisk innovasjonsfond med fokus på Klima og miljøtiltak Kollektiv.

side 4 av 9

Fondet settes av under porteføljen kollektiv, Hensikten er å ta en nasjonal rolle som utvikler av miljøvennlig transport Vi skal ha gode muligheter for å lykkes ved å koble sammen regionens teknologimiljø og fylkeskommunens fremtidig behov for reduksjon av CO utslipp på hurtigbåt og ferge. Midlene hentes innenfor kollektivområdet. Nytt kapittel Mineralsatsing Dagens regjering har kuttet bevilgningene til NGUs kartleggingsprogram, som stanses helt opp og NGU må nedbemanne i stor skala. I kartleggingsprogrammet for Sør-Norge sto nå Trøndelag for tur. Det blir det nå ikke noe av. Trøndelag har gode muligheter for nye prospektive funn, men vil tape i kampen om å tiltrekke seg leteselskaper og investorer så lenge datagrunnlaget er betydelig dårligere her enn i våre naboland. Nå når alle sentrale myndigheter snakker om behovet for omstilling, er det å gå baklengs inn i framtida når en spenner beina under det som kan være ei voksende næring og viktige framtidige arbeidsplasser. Vi reagerer derfor sterkt på regjeringens kutt i kartleggingsressursene. Nå trengs en kraftig politisk mobilisering for å sikre bevilgninger til kartlegging av Trøndelag sine mineralforekomster og at mineralstrategiens mål og tiltak følges opp med midler. «Skattejakten» som forrige regjering la opp til i mineralstrategien, må ikke avsluttes, men tvert om trappes opp. Det er viktig både for Trøndelag og resten av landet! Noe som får konsekvenser for vår allerede vedtatte satsning. Digitalisering side 22 Bredbånd og mobil Dagens regjering har endret og redusert tilskuddsordningen. I forbindelse med Trøndelagsutredningen, og grunnlaget for nye oppgaver til sterkere regioner vedtok fylkesutvalget at tilskuddsordningen bør være en av de nye oppgavene til den nye regionen. Tilgang til Bredbånd og mobildekning er et avgjørende konkurransefortrinn, og vi ser nå at det haster med å gi ikke kommersielle lønnsomme områder den samme tilgangen. Det bør derfor jobbes med å øke den statlige potten med midler til formålet betydelig. Forslag fremmet av Henrik Kierulf, på vegne av Høyre og FrP Alternativ til pkt. 1 i innstillingen fra komité for kollektivtrafikk med og regional utvikling. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett for regionale utviklingsmidler 2016, men med følgende endringer: a) Handlingsprogram Nytt punkt 7: Går imot punktet.

side 5 av 9

Prioriterte oppgaver s 19: Går imot tekst i kursiv. Alternativ til punkt: Kompetanse/FoU/teknologi s 20. Fylkeskommunen ser det som svært viktig med godt samarbeid med forskningsinstitusjoner og virkemiddelapparat, som f. eks ENOVA, som støtter forskning og utvikling innenfor miljøteknologi. Fylkeskommunen viser til Klimafondet på 67,75 mrd kroner – fond for klima, fornybar energi og energiomlegging, og vil være en krevende bestiller og pådriver for utvikling av ny teknologi for å redusere klimagassutslipp innenfor transport og andre områder som fylkeskommunen har ansvar for. Alternativ til nytt kapittel om mineralsatsing. Mineralnæringen har ett stort potensial både nasjonalt og her i vår region, og den må bli en enda viktigere del av verdiskapingen i landsdelen. Det vil være viktig å få på plass et effektivt og kunnskapsbasert planarbeid, kartlegge ressurser, sørge for at lokalsamfunnene får ta del i verdiene og sikre en bærekraftig industri. Fylkeskommunen må bidra til en raskere saksbehandling og mer forutsigbare planprosesser. Alternativ til nytt punkt om bredbånd og mobil. Et godt utbygd mobilnett og bredbånd er viktig for å skape nye og trygge arbeidsplasser, samt sikre bosettingen i hele fylket. Det vil fortsatt være behov for at staten tar et ansvar for å sikre at områder der det ikke er markedsmessig lønnsomt for andre aktører, får tilgang til nødvendig infrastruktur. Fylkeskommunen erkjenner at det er et stort sprik mellom behov og tilgang på offentlig midler, og at det er nødvendig å finne andre ordninger for tildeling av offentlige tilskudd. Fylkeskommunen ser det som viktig med et godt samarbeid og kunnskapsdeling med både private og offentlige aktører, og med mål om at både tilskuddsnivå og måloppnåelse for offentlige midler blir bedre. b) Budsjett for 2016 Det bevilges 1 million fra post Øvrige nærings- og samfunnsutviklingstiltak til utredning av Norsk senter for prosessindustri. Posten reduseres da til 2,5 million. Økning i midler gjennom statsbudsjettet bevilges til styrking av midler til bedriftsrettede tiltak gjennom Innovasjon Norge. I tilknytting til Handlingsprogrammet. Fylkesutvalget mener at Handlingsprogrammet i større grad må spisses og ha tydeligere prioriteringer, ved utarbeidelse av Handlingsprogram for 2017. Alternativ til pkt 2. i innstillingen: 2. Fylkesutvalget viser til vedtak i Strategiplan angående fond for innovasjon og verdiskaping, og vedtar at bevilgning på 4,5 millioner settes av til dette formål. Evt endringer i tildelinger som følge av endringen, bes lagt frem som sak fra fylkesrådmannen. Votering Fylkesrådmannens innstilling fikk ingen tilslutning

side 6 av 9

Forslag fra Kirsti Leirtrø (komiteens vedtak) og forslag fra Henrik Kierulf ble satt opp mot hverandre Forslag fra Leirtrø, punkt 1, ble enstemmig vedtatt

Forslag fra Leirtrø, punkt 2, fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt. Forslag fra Kierulf, alternativ til punkt 2, fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt

Forslag fra Leirtrø, punktene 3-6, ble enstemmig vedtatt

Forslag fra Leirtrø, punkt 7, fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt

Leirtrø sitt forslag om avsnittene som omhandlet endringer i handlingsprogrammet, frem til kursiv skrift i punktet Prioriterte oppgaver, side 19, ble enstemmig vedtatt Avsnitt i kursiv tekst s 19 fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt

Leirtrø sitt forslag punkt Kompetanse/FoU/Teknologi side 20 fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt. Alternativt forslag fra Kierulf fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt

Leirtrø sitt forslag nytt kapittel om mineralsatsing fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt. Alternativt forslag fra Kierulf fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt

Leirtrø sitt forslag punkt om bredbånd og mobil fikk 7 stemmer (A, Sp, SV, MDG) og ble vedtatt. Alternativt forslag fra Kierulf fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt

Kierulf sitt forslag nytt punkt b) Budsjett 2016, fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt

Kierulf sitt forslag I tilknytning til Handlingsprogrammet, fikk 3 stemmer (H, FrP) og falt Vedtak 1. Fylkesutvalget vedtar Handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping med budsjett

for regionale utviklingsmidler 2016 med de endringer som framkommer i pkt. 8. 2. Vedtatt bevilgning (FT-sak 152/15) på 4,5 mill.kr fra fylkeskommunens

rentebufferfond til tiltak innenfor innovasjon og verdiskaping, tilføres de regionale utviklingsmidlene som en styrking av fylkeskommunens samlede satsing på innovasjon og verdiskaping.

3. Dagens ordning med kommunale næringsfond er et lavterskeltilbud nært innbyggeren og lokalt næringsliv. Skal vi innføre en ny struktur, bør den ha en dokumentert bedre effekt og utgjøre en forskjell. Det er stilt spørsmål om Næringshagene får en enda tydeligere rolle som førstelinje ved eks. regionale næringsfond. Dette bør utredes nærmere. Forslag til endring i ordningen med tildeling av midler til kommunale-/regionale næringsfond som beskrevet og med de beløp som fremgår av vedlegg 2. sendes på høring til kommuner, regionråd og virkemiddelapparat.

4. Fylkesutvalget gir Fylkesrådmannen fullmakt til å betale ut tilskudd for 1.halvår (50 %) til godkjente næringshager som deltar i det nasjonale næringshageprogrammet, forutsatt godkjenning av innsendte mål- og handlingsplaner og budsjett for kommende år.

5. Forslag til tildelingsbrev for 2016 til Innovasjon Norge framlegges som egen sak i Komite for kollektivtrafikk og regional utvikling og vedtas av Fylkesutvalget i februar 2016.

6. Skjetlein Grønt Kompetansesenter evalueres ift måloppnåelse, ressursbruk og organisering. Dette både for å få status, men også som kunnskapsgrunnlag for

side 7 av 9

etablering for tilsvarende senter innen prosessindustri i Orkdalsregionen. Erfaringene med organisasjonsform og finansiering fra Blått Kompetansesenter tas også med i denne vurderingen.

7. I fordeling av regionale utviklingsmidler 2016 økes prioriterte innsatsområder Skog/tre fra 2,5 mill til 5 mill. Ufordelte midler blir da 2,48 mill.

Komiteen vedtar følgende endringer i Handlingsprogrammet: Sammendrag (side 2) Vi må skape for å ha noe å dele. Utvikling av et framtidsrettet og miljøvennlig næringsliv er derfor avgjørende for å kunne opprettholde det sterke velferdssamfunnet vårt. Den norske samarbeidsmodellen er en viktig suksessfaktor i arbeidslivet som må legges til grunn for trøndersk arbeidsliv. Kunnskap- og teknologimiljøene i Trondheim skaper også mange nye virksomheter, og trekker til seg tunge internasjonale selskaper på jakt etter kompetansen og talentene som klekkes ut ved NTNU, Sintef og HiST. For å skape et bedre samspill mellom kunnskapsmiljøene og arbeidslivet må medarbeiderdrevet innovasjon fremmes som et konkurransefortrinn for trøndersk arbeidsliv. Innkjøpspolitikk: STFK har som ambisjon å foreta flere innovative anskaffelser. I den forbindelse vil offentlige forsknings og utviklingskontrakter bli vurdert som virkemiddel når det er aktuelt. Fylkeskommunen er videre opptatt av at anskaffelser også skal bidra til mer miljøvennlige løsninger, og vil derfor sette tydeligere krav til dokumentert bærekraft i framtidige anbudsinnbydelser». Det offentlige er en betydelig markedsplass for kompetente leverandører. Innovative utviklingsprosesser vil være en vinn vinn situasjon, hvor leverandøren får tilgang på et nytt marked/ en viktig referanse, og det offentlige får bedre løsninger tilpasset sitt behov" Bioøkonomi / Det grønne skifte side 6 Klimapolitikken vil skape flere arbeidsplasser enn den koster, både på kort og lang sikt.. Det grønne skiftet er en omstilling som må komme i hver verdikjede, og i hver eksisterende næring, og ikke minst i samspillet mellom ulike næringer og kompetanseområder. Et godt initiativ er utvikling av Norsk senter for prosessindustri. Sør Trøndelag fylkeskommune vil følge opp dette initiativet med nødvendige ressurser for å løfte prosjektet. Dette er av nasjonal interesse og viktig for flere bransjer. Det er en forutsetning at aktørene selv er aktiv med morgendagens løsninger i utarbeidelsen av mulig innhold i forprosjektet. Marin sektor:

side 8 av 9

Prioriterte oppgaver side 11 Marin sektor har opplevd en stor vekst de siste årene. Fylkeskommunen har et ansvar for å bidra til å utvikle den marine næringen, slik som vi blant annet gjør gjennom Blått Kompetansesenter. Fylkeskommunen har også er ansvar når det kommer til fiskerinæringen. Vi ber derfor administrasjonen om å komme tilbake med en vurdering av muligheten for å ta mer midler ut av det marine utviklingsfondet. Saken fremmes deretter for komite og fylkestinget med formål om å endre vedtak fra sak 122/2010. Skog side16 Bedre fremkommelighet for tømmertransport/Infrastruktur. Det er nødvendig med en videreutvikling av dispensasjon for bla. tømmertransporter både for enkelttilfeller og i perioder med dyp tele, både på egne riksveier og på fylkesveier. Prioriterte oppgaver side 19: Styrke vegplanleggerressursen med et ekstra årsverk i form av en vegpådriver/veileder. Stillingen vil fungere som et supplement til dagens vegplanlegger. Den vil og fungere som veileder og pådriver ovenfor skogansvarlige i kommunene og Lensa-pådriverne. Hovedplanene for skogsveger i kommunene bekrefter et stort behov for nye, og ikke minst opprusting av skogsbilveger. For å få realisert det store potensialet trenger hovedplanene oppfølging i form av pådriving og veiledning. Dette vil bidra til økt overføring av vegkompetanse i kommune, vegeiere og Lensa-pådrivere. Forbedret egenskapsbeskrivelse for enkeltveger om teknisk tilstand og tiltaksbehov. Dette inkluderer klimatilpasning og sårbarhet i forhold til klimaforandringer. Ved planlegging av skogsbilveier må funksjon som avlastningsvei for fylkesvei, vurderes. Flere veistrekninger i fylket, f.eks. FV 30, er i større og større grad utsatt for hendelser som følge av et stadig våtere klima. Steinras og jordskred kan føre til lange omkjøringsveier og store ulemper for trafikanter, og næringsliv, offentlig tjenesteproduksjon og beredskap. Så lenge økonomiske rammer ikke tillater å utbedre veien i tilstrekkelig grad, vil alternativ omkjøringsvei være av avgjørende betydning for å unngå de store ulempene stengt vei medfører. Kompetanse/FoU/teknologi side 20 Det vil for å nå klima og miljømål være nødvendig å opprette et Teknologisk innovasjonsfond med fokus på Klima og miljøtiltak Kollektiv. Fondet settes av under porteføljen kollektiv, Hensikten er å ta en nasjonal rolle som utvikler av miljøvennlig transport Vi skal ha gode muligheter for å lykkes ved å koble sammen regionens teknologimiljø og fylkeskommunens fremtidig behov for reduksjon av CO utslipp på hurtigbåt og ferge. Midlene hentes innenfor kollektivområdet. Nytt kapittel Mineralsatsing Dagens regjering har kuttet bevilgningene til NGUs kartleggingsprogram, som stanses helt opp og NGU må nedbemanne i stor skala. I kartleggingsprogrammet for Sør-Norge sto nå

side 9 av 9

Trøndelag for tur. Det blir det nå ikke noe av. Trøndelag har gode muligheter for nye prospektive funn, men vil tape i kampen om å tiltrekke seg leteselskaper og investorer så lenge datagrunnlaget er betydelig dårligere her enn i våre naboland. Nå når alle sentrale myndigheter snakker om behovet for omstilling, er det å gå baklengs inn i framtida når en spenner beina under det som kan være ei voksende næring og viktige framtidige arbeidsplasser. Vi reagerer derfor sterkt på regjeringens kutt i kartleggingsressursene. Nå trengs en kraftig politisk mobilisering for å sikre bevilgninger til kartlegging av Trøndelag sine mineralforekomster og at mineralstrategiens mål og tiltak følges opp med midler. «Skattejakten» som forrige regjering la opp til i mineralstrategien, må ikke avsluttes, men tvert om trappes opp. Det er viktig både for Trøndelag og resten av landet! Noe som får konsekvenser for vår allerede vedtatte satsning. Digitalisering side 22 Bredbånd og mobil Dagens regjering har endret og redusert tilskuddsordningen. I forbindelse med Trøndelagsutredningen, og grunnlaget for nye oppgaver til sterkere regioner vedtok fylkesutvalget at tilskuddsordningen bør være en av de nye oppgavene til den nye regionen. Tilgang til Bredbånd og mobildekning er et avgjørende konkurransefortrinn, og vi ser nå at det haster med å gi ikke kommersielle lønnsomme områder den samme tilgangen. Det bør derfor jobbes med å øke den statlige potten med midler til formålet betydelig.

Budsjett 2016-regionale utviklingsmidler Vedlegg 2

Kommunale/regionale næringsfond – forslag til endring av ordningen

Fra 2014 opphørte tidligere ordning med øremerking av midler fra KMD til kommunale/regionale

næringsfond. Det er opp til den enkelte fylkeskommune evt. å bevilge midler til dette formålet. En er

kjent med at enkelte fylkeskommuner har kuttet ut hele denne ordningen og noen bevilger kun til

regionale næringsfond (ikke kommunale). Noen har imidlertid gjort som STFK og fortsatt bevilget til

både kommunale og regionale fond.

Alle kommuner i Sør-Trøndelag har de siste årene fått tildelt midler til næringsfond. Kommunene i det

distriktspolitiske virkeområdet har fått midler til den enkelte kommune, mens kommunene i

Trondheimsregionen får midler til felles regionalt næringsfond for å følge opp tiltak i strategisk

næringsplan for Trondheimsregionen. I tillegg er det etablert felles regionale næringsfond i

Holtålen/Røros og på Fosen.

Med unntak av Oppdal er alle kommunene i Sør-Trøndelag deltakere i regionråd:

Fosen Regionråd (Leksvik, Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord)

Det er utarbeidet et eget strategidokument for regionalt næringssamarbeid på Fosen og

Næringsalliansen på Fosen har fått et ansvar for videre oppfølging og gjennomføring.

Opprettet regionalt næringsfond i 2015 og mottok tilskudd fra STFK på kr 600.000,-

Værnesregionen (Frosta, Meråker, Stjørdal, Malvik, Tydal og Selbu)

Kommunene har utarbeidet en felles strategisk næringsplan for Værnesregionen. Næringsalliansen

(næringsforeningene og næringsmedarbeiderne i kommunene) bidrar med konkrete tiltak og

gjennomføring av planen.

De tre nord-trønderske kommunene har felles næringsfond. Kommunene i Sør-Trøndelag har

vært invitert inn, men har valgt å stå utenfor. STFK har derfor ikke bevilget midler til

Værnesregionen.

Orkdalsregionen (Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Rennebu, Agdenes, Snillfjord, Rindal)

Næringsalliansen i Orkdalsregionen har utarbeidet strategisk næringsplan som skal være en felles

regional plan for alle 10 kommuner. Planen er nå under behandling i det enkelte kommunestyre.

Regionen har meddelt at de har intensjon om å etablere et regionalt næringsfond i løpet av

2016. STFK har ikke bevilget midler til Orkdalsregionen så langt.

Trondheimsregionen (Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre-Gauldal, Rissa,

Stjørdal og Leksvik)

Trondheimsregionen har sitt hovedfokus på oppfølging av felles Strategisk Næringsplan. Overordnet

mål er å øke regionens andel av landets verdiskaping.

Opprettet regionalt næringsfond i 2010 og har siden mottatt tilskudd fra STFK.

2015: 1,7mill.kr.

Fjellregionen (Røros, Holtålen, Alvdal, Tynset, Folldal, Os, Rendalen, Tolga)

Regionrådet for Fjellregionen driver sitt arbeid med utgangspunkt i vedtektene og Strategisk plan for

Fjellregionen, der det er prioritert fem innsatsområder: Næringsutvikling, Rekruttering,

Kompetanseutvikling, Kultur og Idrett samt Infrastruktur.

Så langt ikke felles regionalt næringsfond, men de to sør-trønderske kommunene etablerte

regionalt næringsfond i 2012 og har siden mottatt tilskudd fra STFK. 2015: kr 200.000,-

Fordeling 2015

I 2015 ble det bevilget en ramme på 12 mill.kr. til regionale/kommunale næringsfond i Sør-Trøndelag:

Kommuner: Beløp Kommuner i ST i reg.fond

Hemne 550.000

Snillfjord 550.000

Hitra 550.000

Frøya 550.000

Agdenes 550.000

Bjugn 3)

550.000

Åfjord 3)

550.000

Roan 3)

550.000

Osen 3)

550.000

Oppdal 550.000

Rennebu 550.000

Meldal 550.000

Røros 2)

550.000

Holtålen 2)

550.000

Tydal 550.000

Selbu 350.000

Ørland 3)

350.000

Rissa1) 3)

225.000

Midtre Gauldal 1)

225.000 1)

Trondheimsregionen

1.700.000 Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik,

Skaun, Orkdal, Rissa og Midtre-

Gauldal 2)

Holtålen-Røros 200.000 Holtålen, Røros 3)

Fosen Regionråd 600.000 Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa,

Åfjord

Ubenyttede stimuleringsmidler 100.000

SUM 12.000.000

Det forventes en søknad fra Orkdalsregionen om tildeling av midler til regionalt næringsfond i 2016, og

dersom dette blir realisert så er det kun 3 kommuner i Sør-Trøndelag som ikke blir omfattet av et

regionalt fond. Dette er Oppdal, Selbu og Tydal. Selbu og Tydal har som tidligere nevnt full anledning

til deltakelse i det regionale fondet i Værnesregionen, dvs. at det i realiteten bare er Oppdal kommune

som faller helt utenfor.

Vurdering

I 2013 ble det foretatt en gjennomgang av hvilke tiltak kommunene har prioritert i bruken av midlene

(regional utviklingskomite, sak 23/14). Rapporteringen viste at ca. 65 % av midlene har gått til

næringsrettede formål og ca. 35 % til samfunnsmessige formål. Av næringsrettede formål er de

største bevilgningene gitt til etablererstøtte, til etablerte bedrifter og til entreprenørskapstiltak innen

grunn- og videregående skole. Av de samfunnsmessige formålene som er støttet er det først og fremst

profilering og markedsføring av områder og stedsutvikling som prioriteres. Tidligere evalueringer viser

at midlene har bidratt til å styrke arbeidsplasser i lokalt næringsliv og de har hatt en utløsende effekt

på andre midler. De har også bidratt til et lokalpolitisk engasjement i næringsutviklingsarbeidet.

Regionalt samarbeid er ønsket i Sør-Trøndelag og erfaringer gjort andre steder viser også at

samarbeid gjennom regionale fond har gitt en tilleggseffekt av satsingen. Det bidrar til økt samarbeid

og til mer helhetlig regional næringsutvikling. Regionalt samarbeid er viktig både for å kunne ha

tilstrekkelig fagkompetanse og god ressursutnyttelse. Mer midler gir også rom for større satsinger som

har betydning for den regionale næringsutviklingen. For å stimulere til dette er det de siste årene

avsatt kr 100.000,- som en bonus pr. kommune dersom kommunene legger inn minimum 50 % av de

kommunale fondene i et felles regionalt fond. Utviklingen i Sør-Trøndelag er at en stor andel av

kommunene nå er med i regionale fond eller har planer om å bli det. Alle regionrådene er

fylkesoverskridende, men det er bare de sør-trønderske kommunene som utløser tilskudd fra STFK.

Kommunale/regionale næringsfond har vært den nest største enkeltposten i budsjettet og en betydelig

reduksjon av totalrammen i 2016 tilsier at også denne posten må reduseres. En videreføring av

dagens ordning med at alle kommuner utenfor Trondheimsregionen får tildelt midler til egne

kommunale næringsfond, synes ikke å være hensiktsmessig når rammen blir så kraftig redusert.

Beløpene til den enkelte kommune blir såpass lave at det vanskelig kan forsvares med tanke på

optimal ressursbruk av de regionale utviklingsmidlene. En videreføring av ordningen der de skal legge

inn 50 % av beløpet dersom de har et regionalt fond, gjør at beløpet til kommunens eget næringsfond

blir ytterligere redusert.

I tråd med argumentasjonen foran foreslås det at ordningen legges om til bare å gjelde regionale

næringsfond fra 2016. Som en følge av dette vil ordningen med stimuleringsmidler på kr 100.000,- pr

kommune og kravet om medfinansiering fra kommunalt næringsfond, falle bort. Nord-Trøndelag

fylkeskommune har for øvrig innført tilsvarende ordning for et par år siden og overgangen rapporteres

å ha vært vellykket. Primært satser de kun på regionale fond, men Flatanger og Leksvik har valgt å ha

kommunale næringsfond. NTFK har akseptert dette og disse kommunene får tildelt midler direkte.

Det har siden oppstart i 2010 vært en egen modell for finansiering av fondet for Trondheimsregionen.

Denne baserer seg på at STFKs midler matches 50/50 med egne midler fra kommunene i

Trondheimsregionen. Dette foreslås videreført.

Fylkesrådmannen foreslår følgende fordeling 2016:

Støttemottaker Beløp Merknad

Fosen regionråd

Ørland, Bjugn, Osen, Roan, Rissa, Åfjord

2 100 000 350’ x 6

Holtålen/Røros

(Fjellregionen)

700 000 350’ x 2

Trondheimsregionen

Trondheim, Melhus, Klæbu, Malvik, Skaun,

Orkdal, Rissa og Midtre-Gauldal

1 200 000 150’ x 8

Orkdalsregionen

Orkdal, Skaun, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal,

Rennebu, Agdenes, Snillfjord

3 150 000 Avsetning for å kunne imøtekomme

mulig søknad (350’ x 9)

Værnesregionen

Selbu, Tydal, Malvik

1 050 000 Avsetning for å kunne imøtekomme

mulig søknad (350’ x 3)

Oppdal kommune 300 000 Direkte tildeling til kommunen inntil

videre

SUM næringsfond 8 500 000

Beløp pr. kommune foreslås differensiert med kr. 150.000,- for de kommunene som inngår i

Trondheimsregionen og kr. 350.000,- til kommunene i de øvrige regionene. Pga. overlappende

regioner vil enkelte av kommunene (Rissa, Orkdal, Malvik og Skaun) kunne dra fordel av regional

prosjektfinansiering fra to ulike næringsfond. Disse kommunene må imidlertid bevilge egne midler for å

matche STFKs tildeling når det gjelder Trondheimsregionen. Fylkesrådmannen ønsker å oppmuntre til

regionalt samarbeid og foreslår derfor et noe mindre beløp for kommuner som velger å stå utenfor

(Oppdal).

Regionrådet i Orkdalsregionen c/o Orkdal kommune, 7300 Orkanger

Tlf: 72 48 33 08 | Mob: 90 89 51 34 www.orkdalsregionen.no

Sør-Trøndelag fylkeskommune

HØRINGSVAR TRØNDELAGSUTREDNINGEN

Dette høringssvaret kommer fra regionrådet i Orkdalsregionen som omfatter kommunene Hemne,

Agdenes, Hitra, Meldal, Frøya, Orkdal, Snillfjord, Skaun, Rennebu og Rindal (Møre og Romsdal).

Disse kommunene har omkring 45 000 innbyggere.

Orkdalsregionen er positiv til at Nord- og Sør-Trøndelag fylker slår seg sammen til Trøndelag fylke.

Vi tillater oss å nevne noen momenter vi mener er vitale ved sammenslåing av fylkene.

Etter Orkdalsregionens oppfatning skal en sammenslåing av de to Trøndelagsfylkene være med å

bygge oppunder en motmakt mot sentralmakten i Oslo. Det naturlig midtpunktet i det nye fylket er

Trondheim, og Orkdalsregionen er skeptisk til at viktige administrative funksjoner blir lagt til

Steinkjer. Selv om vi arealmessig blir av de største fylkene i landet, så er det andre elementer som må

være på plass for at vi skal få den rettmessige og styrkede betydningen vi mener vi fortjener her i

Trøndelag. Skal den nye regionen bli en kraftfull enhet er det avgjørende at vi hegner om Trondheim

som det naturlige maktsentrum for det nye fylket. Med å flytte fylkesadministrasjonen, og

Fylkesmannen til Steinkjer, er vi redd for at dette svekker Trondheim som regionmidtpunkt i forhold

til sentralmakten. Det foregår en betydelig verdiskaping i Orkdalsregionen og om lag 40% av det som

eksporteres fra Sør-Trøndelag kommer fra denne regionen. Vi er verdensledende innen oppdrett av

laks, og Elkem Thamshavn og Wacker Holla har sammen med NTNU og SINTEF en tilsvarende

posisjon innen silisiumproduksjon og tilhørende forskning. I tillegg har flere av Orkdalsregionens

kommuner et nært samarbeid med Nordmøre, samt at Rindal ligger i Møre og Romsdal.

Orkdalsregionen registrerer at det er en økende interesse blant flere kommuner på Nordmøre for å

vurdere fylkestilhørighet til Trøndelag. Orkdalsregionen mener med bakgrunn i dette at det er uheldig

at makten i det nye Trøndelag konsentreres langs aksen Trondheim-Steinkjer.

Enkelte funksjoner må gjerne legges til Steinkjer, men symbolmessig mener vi at det er Trondheim

som skal kalles «fylkeshovedstaden». Det tas til orde for en delt løsning på administrative funksjoner.

Skal funksjoner dubleres vil dette legge unødig beslag på ressurser. Vi mener også det er et uheldig

signal at Trøndelag sprer funksjoner i forhold til hvordan dette fremstår sammenlignet med de andre

storbyregionene i Norge. På mange områder konkurrerer Trondheim og Trøndelag med

Bergensregionen og Stavangerregionen, og da mener vi det er viktig at vi fremstår med en tydelig

definert regionhovedstad. I utredningen står det at «Administrasjonssenterets symbolske betydning bør

søkes nedtonet, og det må heller fokuseres på praktiske og effektive måter for ledelse og styring.» Vi

mener at derimot at det symbolske er viktig for å vise at vi er en betydningsfull og synlig region

utenfor Oslo.

Regionrådet i Orkdalsregionen c/o Orkdal kommune, 7300 Orkanger

Tlf: 72 48 33 08 | Mob: 90 89 51 34 www.orkdalsregionen.no

Skaun, 5. februar 2016

Med vennlig hilsen

Oddbjørn Bang Håkon Kibsgaard Jordet

Leder i regionrådet for Orkdalsregionen daglig leder i regionrådet for Orkdalsregionen

sign sign