ikke-neoplastiske forandringer i munnhule · 2019-03-14 · ikke-neoplastiske forandringer i...
TRANSCRIPT
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule Del 3 til munnhule, ØNH-kurs,
Oslo 8. og 9. februar 2018
Helene Laurvik
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer.
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
Inflammatorisk papillær hyperplasi
Verruciformt xanthom
Inflammatorisk papillær hyperplasi I ganen. Utbredte, gjerne symmetriske boblete ekskresenser. Ved kronisk irritasjon (protesebrukere). Knutet proliferasjon av fibrøst stroma med varierende lymfoplasmocyttære infiltrater. Hyperplastisk epitel, evt spongiose og exocytose av lymfocytter. Kan bli infisert med candida: spongiøse pustler.
DD: Plateepitelpapillom
Verruciformt xanthom Gane, gingiva eller tunge hos voksne, keratiniserte områder.
Vorteaktig forandring med lyst eller gulaktig preg.
Kan være flat lesjon
Oppstår i forbindelse med prosesser som bryter ned epitelet: Lichen planus, pemfigus vulgaris, kronisk GVHD
Rapportert også hos immunsvekkede og fra pasienter med hyperkolestrolemi.
Verruciformt xanthom
Histicyttær reaksjon på epiteliale nedbrytingsprodukter. Aktiverte T-lymfocytter rekruterer makrofagene.
Fettholdige skum-makrofager fyller opp stroma mellom langstrakte retelister.
Neppe epitelial proliferasjon.
S100 - CD68 +
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner
2. Medfødte lesjoner
3. Infeksjoner
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner
2. Medfødte lesjoner
Oral lymfoepitelial cyste
Oral inklusjonscyste
Oral lymfoepitelial cyste Unge voksne. Opptil 1 cm.
Uøm, myk og velavgrenset oppfylning hyppigst i munngulv, bløte gane eller baktil på tungen. Fylt av grøtede keratinmasser.
Embryonale rester av overflateepitel eller spyttkjertelganger, eller oppstå i blokkerte krypter av ectopisk tonsillevev.
Oral lymfoepitelial cyste Uniloculær, enkel oppbygging.
Parakeratinisert plateepitel, kan også ha mucøse celler eller respiratorisk epitel.
Lumen fylt av keratin eller evt. mucoid materiale.
Helt eller delvis omgitt av lymfoid vev. Gjerne med lymfocyttær eksocytose.
Få tilfeller har kommunikasjon med overflaten.
Epitelial inklusjonscyste (epidermoid).
Gjerne midtlinjen i munngulv hos barn eller unge. Flest gutter/menn (hormonelt?). Sjeldnere i kinnslimhinnen
Histologi:
Mangler det lymfoide vevet.
Ortokeratiniserende plateepitel
Utviklingscyster i spesielle lokalisasjoner Nasopalatin duct cyst , intraossøst.
Cyst of Insisiv papilla, ligger kun i slimhinnen. Fortil i den harde gane ved
fossa insisiva/canalis nasopalatiunus, med eller uten benet affeksjon.
Begge kan ha respiratorisk epitel med mucinøse celler, plateepitel og evt.
neurovaskulæt vev
Utviklingscyster i spesielle lokalisasjoner
Nasolabialcyste.
Voksne, 2 av 3 er kvinner
Utvikles mest trolig fra rester utviklingen av nedre del av nasolacrimale gang.
Respiratorisk epitel, evt med mucinøse celler og plateepitel.
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner. 2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner, herunder: HPV-relaterte benigne lesjoner HSV-infeksjoner,
actinomycosis, candida, «soppmucositt» granulomatøse infeksjoner
EBV CMV,
syfilis.
HPV Ex.
Plateepitelpapillomer
Verruca vulgaris
Exofyttiske hvite lesjoner hos unge. Low risk HPV.
Plateepitelpap., gjerne på bløte gane eller tunge. HPV 6 og 11
Verruca vulgaris gingiva, leppe, gane. HPV 1, 2, 4, 57
Verruca vulgaris Histologi som cutane virusvorter:
Exofyttisk og symmetrisk lesjon, konkav profil, hyperkeratinisering.
Cellerikt epitel uten atypi, prominent granulering og koilocytose
Mangler overflatekeratiniseringen, hypergranuleringen, koilocytosen og den konkave formen.
Ekte papillære strukturer med karførende stroma
Plateepitelpapillom
HPV , low risk
Herpes Simplex virus, HSV
Multinucleære epiteliale celler.
«Molding»
Cowdry-inklusjoner
DD: varicella zoster
Actinomycosis
Relativt vanlig forekommende, men lite kartlagt infeksjon.
Gram-positiv filamentøs bakterie
Kolonier av actinomycetes i tonsillekrypter, i dentale plaques og på eksponert kjeveben uten infeksjon.
Infeksjoner i vestlige land: oftest omkring apex av kariøs tann, ofte få symptomer.
Candida «soppmucositt»
Erythematøs candidiasis.
Pseudomembranøs candidiasis: hvite plakk med erythem.
Candida «soppmucositt»
20% har candidasporer i munnhulen.
Å påvise hyfer overflatisk epitelet er diagnostisk for soppinfeksjon
Epitelial hypeplasi, ofte psoriasiform.
Parakeratinisering. Neutrofil exocytose. Ektatiske kar.
Reaktive cytologiske og strukturelle forandringer kan være vanskelig å skille fra reell dysplasi.
Candida «soppmucositt»
Epitelial atrofi, pustler, kronisk inflammasjon Reaktive celleforandringer som kan bli betydelige.
Kasus 4.
69 år gammel mann med leukoplaki på tungerand.
Biopsi.
Infectiøs granulomatøs betennelse. Sjelden primærdiagnostikk fra munnhule. Hos utsatte pasienter: Phycomycoser (vi har sett mucor), ubehandlet diabetes. Aspergillus (bildet nederst), immunsupprimerte. Øverst: histoplasma. Kan gi malignitetssuspekte sår. DD: sarkoidose, Crohns sykdom, fremmedlegemer
EBV, håret leukoplaki EBV-indusert verruciform hyperkeratotisk lesjon ved tungerand hos immunsvekkede. Virus fra blodbanen kommer inn i epitelet og reaktiveres.
Rapportert som tidlig markør for EBV-assosiert posttransplantasjon lymofoproliferativ sykdom, PTLD
Kan være første indikasjon på HIV-positiv status.
Asymptomatisk, men koloniseres ofte av candida (50%).Eksisterer ofte sammen med soppmucositt.
Trenger i seg selv ingen behandling.
EBV, håret leukoplaki
Epitelial hyperplasi med tråd- eller hårformede projeksjoner. Hyperparakeratose i et lag skarpt adskilt fra karakteristisk lag av virusinfiserte keratinocytter. Svære lyse celler med Cowdry inclusjoner. Ingen dysplasi. EBV in situ-hybridisering
• DD, hairy tongue: dårlig avgrenset flekk
dorsalt på tunge som også har hyperkeratose med filiforme papiller. Ofte brunlig (black hairy tongue). Reaktiv tilstand, ukjent etiologi, men ikke EBV-assosiert.
• DD, verrucøst karsinom
EBV-positivt mucocutant sår Eldre pasienter med persisterende sår.
Klinisk suspekt, men fredelig selvbegrensende forløp.
Histologisk:
Hodgkinliknende preg
Blandet infiltrat med store lymfocytter, enkelte HRS-liknende celler, små lymfocytter og histiocytter.
HRS-cellene farger for CD30, PAX5
I tillegg +EBER1,
dvs EBV-infiserte B-lymfocytter.
CMV Immunsupprimerte.
Smertefulle sår, ofte solitære Virus infiserer
monocytter, endotel og fibroblaster nede i stroma.
OBS kan også opptre
sekundært til f.eks HSV
CMV
Ulcerasjon, nekroser. Viruset infiserer epiteliale og endoteliale celle.
Infiserte celler med«ugleøye-kjerner»:
dvs. prominente nucleoli. Eosinofile granula i cytoplasma.
CMV-immunfarging
Syfilis: treponema pallidum, en spirochete
Munnslimhinner er hyppigste ekstragenitale lokalisasjon for primærfokus, ett smertefritt sår
Sekundær syfilis:
Opptrer som følge av hematogen spredning av bakteriene, ofte gane og tunge
Plaque, grålig.
Mucosal inflammatorisk lesjon ved primær og sekundær syfilis: Epitelial atrofi eller hyperplasi Spongiose, leucocytteksocytose. Plasmacellerike infiltrater, gjerne båndformet subepitelialt og omkring kar og nerver (helt til høyre).
Kan ha ulcerasjon og forholdsvis dyp inflammasjon
Sirocheten som liten trådformet «korketrekker». Immunfarging eller sølvfarginger (bildet).
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
Residiverende aphtøse sår
TUGSE
Residiverende aphtøse sår.
De fleste er idiopatiske, ofte familiært. Rammer primært ikke-keratinisert slimhinne. Svært vanlig, 10-15 %. Gjerne svært smertefulle, i kontrast sparsomme objektive funn. • Minor • Major • Herpetiform Major, undergruppe med større og dypere sår. Tilheler med arrdannelse. Herpetiform (minner om herpes-sår), ofte små, men multiple sår. Hyppige recidiv.
Residiverende aphtøse sår.
Ukjent etiologi, trolig multifaktoriell.
Assosiasjon med: Behçets sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, cøliaki, Reiters sykdom, immunsuppresjon…
Ikke spesifikke serumfunn.
Histologi ved aphtøse sår: Uspesifikke forandringer.
Ved langvarig klinikk vil man biopsere for å utelukke bl.a blemmedannende sykdommer, senere.
Residiverende aphtøse sår.
Behçets sykdom er en kronisk betennelsessykdom som kan ramme mange organer. Mest fremtredende er smertefulle sår i munnhulen, ved kjønnsorganene og på huden. Uspesifikt histologisk bilde.
I likhet med Wegeners granulomatose (granulomatose med polyangitt) er Behçet en sårdannende prosess på bakgrunn av vaskulitt. Men Behçet er ikke ANCA-assosiert som Wegener.
Korrelere til klinikk!
Residiverende aphtøse sår (og traumatiske sår).
Overflatisk ulcerasjon med spongiose og lette reaktive forandringer i epitelet til sidene.
Ved traumatisk sår gjerne parakeratinisering.
Infiltrater med lymfocytter og rikelig med nøytrofile granulocytter. Alt relativt overflatisk
Kan se fibrinutfellinger, små blødninger i epitelet
DD: HSV, neutropene sår
Residiverende aphtøse sår (og traumatiske sår).
Tilhelingsfase med fibrose og lette reaktive forandringer.
TUGSE=Traumatisk ulcererende granulom med stromal eosinofili= eosinofilt sår
Skarpt utstanset sår, hvitlig brem.
Varighet noen uker.
Smertefri, men kan være malignitetssuspekt.
TUGSE=Traumatisk ulcererende granulom med stromal eosinofili= eosinofilt sår
Uspesifikk inflammasjon med rikelig innhold av eosinofile granulocytter. Når dypt, gjerne »infiltrerende» blant muskelfibre.
TUGSE=Traumatisk ulcererende granulom med stromal eosinofili= eosinofilt sår
Riga-Fedes sykdom, hos barn i forbindelse med tannfrembrudd.
Utvikles granulasjonsvev kan formen bli polypøs (stort bilde).
Kasus 5
62 år gammel kvinne med
ca 15mm stor hard oppfylning
i tungerand.
Klinisk kan man ikke utelukke
malignitet.
Resektat.
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.
2. Medfødte lesjoner.
3. Infeksjoner.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:
Lichen planus
Plasmacellemucositt
2. Autoimmune tilstander:
Bulløs Pemfigoid
Pemfigus vulgaris
Lupus erythematosus
3. Granulomatøs inflammasjon:
Mb.Crohn/Orofacial granulomatose
Sarkoidose
Fremmedlegemegranulomer
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:
Lichen planus
Plasmacellemucositt
2. Autoimmune tilstander:
Bulløs Pemfigoid
Pemfigus vulgaris
Lupus erythematosus
3. Granulomatøs inflammasjon:
Mb.Crohn/Orofacial granulomatose
Sarkoidose
Fremmedlegemegranulomer
Lichen planus.
Immunmediert mucocutan lidelse.
35% av pasientene har kun orale manifestasjoner.
Middelaldrene,
hyppigere kvinner enn menn.
Flere kliniske former som
gjenspeiles i histologiske funn:
• Retikulær (papulær eller plakkliknende),
• erythematøs (atrofisk),
• erosiv (ulcerativ eller bulløs).
Oral lichen planus
Erosiv form.
Smertefulle sår.
Atrofiske rødlige områder med sentral ulcerasjon. Ofte retikulære forandringer perfert.
På gingiva: bilde av deskvamerende gingivitt
(DD: pemphigoid): biopseres.
Retikulær form:
Asymptomatisk.
Gjerne baktil i kinnslimhinnen bilateralt og symmetrisk. Men også på tunge (rand og rygg), gingiva, gane og leppe.
Ved manifestasjon på tungerygg: plakkform.
Oral lichen planus, mange tilstander kan likne:
Slimhinnepemfigoid.
Kronisk graft-versus-host disease, GVHD.
Diskoid lupus erythematosus.
Lichenoide reaksjoner på medikamenter eller lokale midler.
Premaligne:
Keratiniserende dysplasi.
Proliferativ verrucøs leukoplaki.
OBS klinikk:
Lichen planus multifokal prosess, gjerne symmetrisk og bilateral.
WHO har faktisk definert LP som en premalign tilstand.
Vi ser hyppig lichenoid inflammasjon til siden for SCC.
Minimumskriterier: Veldefinert båndformet infiltrate overflatisk i stroma, overveiende bestående av lymfocytter. Basallagsdegenerasjon. Ingen epithelial dysplasia.
Kan forøvrig ha epithelial atrofi eller akantose, hyperkeratose (orto- eller para-). Sagtagget form på retelistene (ikke så gjennomgående som i huden). Dyskeratotiske celler /civattelegemer OBS: reactive forandringer ved soppaffeksjon. PAS LP har ikke infiltrater med: • perivaskulær distribusjon • høyt innhold av plasmaceller, • utviklede lymfoide follikler
Hyperparakeratose, spongiose, exocytose båndformet lymfocyttinfiltrat
Basallagsdegenerasjon, civattelegemer, akutt og kronisk betennelse
Erosiv lichen planus,
DD. blemmesykdom Direkte immunfluorescens: diffuse fibrinogennedslag ved basalmembransonen. Skiller fra immunmedierte sykdommer, se senere
Oral lichen planus, postinflammatorisk hyperpimentering
Civattelegemer
og pigmentlekkasje.
GVHD, lichenoid mucositt
ofte rikelig med civattelegemer
Kasus 1.
63 år gammel mann med retikulære forandringer i kinnslimhinnen i ca. 6 mnd.
Biopsier fra høyre og venstre side.
Kasus 2.
64 år gammel mann.
Erosive forandringer i munnhulen.
Pasienten gjennomgikk året før allogen stamcelletransplantasjon for mantelcellelymfom.
Biopsi fra kinnslimhinne.
Plasmacellemucositt
Tydelig erythematøs, avgrenset hevet flekk.
Ofte gingivalt
Hypersensitivitetsreaksjon.
Tyggegummi, tannpasta…
Tap av normal keratinisering.
Spongiose, nøytrofil exocytose.
Intense plasmacelleinfiltrater.
DD:
Banal gingivitt eller periodontitt
Plasmocytom.
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:
Lichen planus
Plasmacellemucositt
2. Autoimmune tilstander:
Bulløs Pemfigoid
Pemfigus vulgaris
Lupus erythematosus
3. Granulomatøs inflammasjon:
Mb.Crohn/Orofacial granulomatose
Sarkoidose
Fremmedlegemegranulomer
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:
Lichen planus
Plasmacellemucositt
2. Autoimmune tilstander:
Bulløs Pemfigoid
Pemfigus vulgaris
Lupus erythematosus
Bulløs pemfigoid og pemfigus vulgaris,
er blant de vanligste autoimmune tilstander
som danner blemmer.
Slimhinnepemphigoid, deskvamerende gingivitt
70-80% av
deskvamerende gingivitt
er enten lichen planus eller
slimhinnepemphigoid.
Middelaldrene kvinner.
Smertefullt ved tannpuss.
Uvanlig med ulcerasjoner.
Slimhinnepemphigoid, deskvamerende gingivitt
Subepiteliale blemmer
Slimhinnepemphigoid
Subepitelial avløsning.
Epitelial hyperplasi,
ukarakteristisk kronisk betennelse
uten interfaseaktivitet
Lineære nedslag av IgG i basalmembransonen
Pemfigus vulgaris Smertefulle sår og erosjoner.
Middelaldrene og eldre.
Manifestasjoner i munnslimhinne kommer ofte før hudforandringer
Kan være medikament-utløst
Suprabasal avløsning av epitelet
Plasmaceller i infiltratene
Kan stå igjen stromapapiller med ett eller to basale cellelag fra epitelet
Direkte immunfluorescens ved pemphigus vulgaris:
intercellulær avleiring av IgG
Kasus 3
38 år gammel mann med recidiverende /vedvarende sår i munnslimhinnen.
Manifestasjoner også i hud. Behçets sykdom? Bulløs lidelse?
Biopsi fra kinnslimhinne.
Lupus erythematosus. Både diskoid og systemisk LE har hyppig orale manifestasjoner. Kan minne om lichen planus Dypere infiltrater og fortykket basalmembran. «positivt lupus-bånd», lineær eller granulær avsetning av IgG, IgM eller IgA på basalmembranen.
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:
Lichen planus
Plasmacellemucositt
2. Autoimmune tilstander:
Bulløs Pemfigoid
Pemfigus vulgaris
Lupus erythematosus
3. Granulomatøs inflammasjon:
Mb.Crohn/Orofacial granulomatose
Sarkoidose
Fremmedlegemegranulomer
Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt Ukjent etiologi. Rammer i økt grad atopikere.
Diskuteres relasjon med Mb.Crohn og sarkoidose
Smertefri forstørrelse av bløtvevet i munnhulen, samt i og omkring leppe.
Sjelden sårdannelser
Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt
Ødem og granulom (lite fremtredende )
Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt Vi kan histologisk ikke sikkert skille OFG fra Mb.Crohn eller sarkoidose.
Sjekke ut fremmedlegeme-reaksjone evt. nekrotiserende granulomatøs betennelse som peker mot infectiøs etiologi.
Mb.Crohn Ulcerasjoner,
uttalt granulomatøs
betennelse
Granulomer, enkelte eosinofile
Sarkoidose, nakne granulomer
Fremmedlegeme-granulom
Alcian
Dermal fillers, hyaluronsyre
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner, herunder inflammatorisk papillær hyperplasi og verruciformt xanthom
2. Medfødte lesjoner, herunder oral lymfoepitelial cyste, inklusjonscyster
3. Infeksjoner : herunder actinomyces, HSV-infeksjoner, CMV, HPV-relaterte benigne lesjoner og syfilis.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander, herunder Behçets og TUGSE
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Pigmenterte lesjoner Biopseres av og til pga klinisk ønske om å utelukke slimhinnemelanom. Exogene pigmenteringer: amalgamtatoveringer medikamentinduserte pigmenteringer, Endogene pigmenteringer: postinflammatorisk hypermelanose. melanotisk makel Black hairy tongue
Amalgam- tatoveringer
Andre tatoveringer:
Graphitt tatoveringer (fra blyant) er hyppigst i ganen.
Kull, metall, plantemateriale…
Ser vanligvis kornet mørkt fremmedmateriale med kun sparsom kronisk inflammasjon.
Kan ha fremmedlegemereaksjon.
Medikamentinduserte pigmenteringer
Minocyklin, antimaliariamidler, p-piller, imatinib
Ofte svakere, diffuse pigmenteringer å se på slimhinnen. Nedbrytingsprodukter som reagerer med jern eller melanin. Vil kunne reagere med Perls eller melaninfarging.
Ligger ofte mellom collagenfibre som uniforme spheriske partikler. Perls
Postinflammatorisk hypermelanose, gjerne ved lichenoide betennelser
Acanthose, spongiose, og kronisk
inflammasjon. Melanin i basalceller, samt i makrofager i stroma.
Sparsom lentiginøs melanocytthyperplasi.
MelanA
Fysiologisk pimentering/ melanotisk makel
Fysiologiske pimenteringer, melanotisk makel Økt mengde melanin i basale epitelceller. Ingen atypi eller mitotisk aktivitet i melanocyttene. De ligger enkeltvis uten tegn til rededannelser eller Pagetoid vekst.
Melanininkontinens, dvs gjenfinnes i stromale makrofager.
Mild akantose.
Endogene pimenteringer, black hairy tongue
Bakre tungerygg.
Reaktiv tilstand av ukjent etiologi.
Bedre hygiene, børste tungen, redusere røyking.
Sjelden biopsert.
Filiforme papiller fra hyperkeratose med høyespir av ortokeratin. Overflatiske kolonier av bakterier og soppelementer.
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner, herunder inflammatorisk papillær hyperplasi og verruciformt xanthom
2. Medfødte lesjoner, herunder oral lymfoepitelial cyste, inklusjonscyster
3. Infeksjoner : herunder actinomyces, HSV-infeksjoner, CMV, HPV-relaterte benigne lesjoner og syfilis.
4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander, herunder Behçets og TUGSE
5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer
6. Pigmenterte lesjoner
7. Bløtvevssvulster
Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule
7. Bløtvevssvulster
Fibrøse
Lipomatøse
Neurogene
Vaskulære
Muskulære
Irritasjonsfibrom
Reaktiv proliferasjon av fibrøst stroma dekket av regelmessig epitel. Mange synonymer: traumatisk fibrom, fokal fibrøs hyperplasi, fibrøs knute, fibrøs epulis, fibroepitelial polypp. Flest kvinner, unge voksne. Vanligvis i kinnslimhinnen (bittlinjen), gingiva, leppe, tunge. Enkelte opptrer uten forhistorie med traume, ekte neoplasmer?
Irritasjonsfibrom Reaktiv proliferasjon av fibrøst stroma dekket av regelmessig epitel.«Diffust avgrenset» Varierende tetthet på det fibrøse vevet: tett (fibroma durum) eller løsmasket (fibroma molle). Spindelformede fibroblaster med beskjedne sigarformede kjerner. Lite fremtredende cellegrenser. Kollagenfibrene kan være kryssende, parallelle eller random. Brede hyaline bånd (kelloid), eller fine fibre
Irritasjonsfibrom i bittsone i kinnet (over til venstre) Fibrom i ganen med nerver, kar og brusk (nærhet til canalis nasopalatinus)
Irritasjonsfibrom
DD:
Desmoplastisk fibroblastom (kollagenøst fibrom). Har en bestemt translokasjon, men benign.
Epulis fissuratum, irritasjonsfibrom ved kanten av protese, ofte med erosjon og markert kronisk betennelse.
«Epulis», uspesifikk betegnelse på enhver benign knute på gingiva.
Kjempecellefibrom Benign stromal fibrøs tumor med kjempeceller, mono- og multinukleære.
Undergruppe av irritasjonsfibromet ? dog enkelte forskjeller:
Store barn og unge voksne.
Gingiva, tunge, gane,
kinn og leppe.
Gjerne under 5 mm.
Ikke assosiert med traume.
Kjempecellefibrom
DD: Irritasjonsfibrom Perifert kjempecellegranulom
Kjempecellegranulom/ perifert kjempecelle- granulom Proliferasjon med osteoklastliknende kjempeceller.
Store likheter med aneurysmal bencyste.
Intraossøst beliggende:
sentralt kjempecellegranulom.
Beliggende i bløtvevet:
perifert kjempecellegranulom,
Kjempecellegranulom/perifert kjempecelle- granulom
Perifert GCG: Ofter hos kvinner enn menn,
under 30 år.
Gingiva, alveolarmucosa.
Smertefri, fast knute. Intakt mucosa eller ulcerert.
Antatt reaktiv prosess.
Sentralt GCG: Oftere kvinner enn menn, under 30 år.
Mandibel fremfor maksille.
Kan gi tannløsning. Smertefri.
Reaktiv eller neoplastisk prosess diskuteres.
DD, sentralt kjempecellegranulom:
Brun tumor ved hyperparathyreoidisme. Hører med å sjekke serum-calsium.
Histologisk like.
Ved multiple symmetriske intraossøse forandringer: Cherubisme (skjelettdysplasi, selvbegrensende).
Kjempecellegranulom/ perifert kjempecelle- granulom
Cellulært fibroblastisk stroma med multinucleære kjempeceller.
Kan ha rikelig med kar og endotelprolifersjon. Blødninger, fersk og eldre. Ser mitoser i fibroblaster, men ikke kjempcellene.
Kan ha cystedannelser, ben eller osteoid.
I perifert GCG kan man se kronisk inflammasjon med mastceller og hemosideringholdige makrofager i omgivende stroma.
Lipom
Herniering av fettvev snarere enn ekte neoplasmer
Hyppigst kinn og tunge
Voksne over 40 år.
Spindelcellelipom Ekte neoplasme. Forekommer generelt i hode-hals-området, også munnhule
Proliferasjon av spindelceller og (spredte) lipocytter, smale kollagenstrenger («ropy or wiry»), mastceller og dilaterte kar. m/ floretteformede flerkjernede celler: pleomorft lipom
Gingival fibromatose Arvelig, idiopatisk eller medikamentelt indusert.
Relativt tett og avaskulært kollagenisert stroma med sparsom kronisk inflammasjon. Lav cellularitet, fibroblaster og enkelte myofibroblaster.
Kan ha myxoide områder og forkalkninger.
Kan ha ekstremt lange, smale retelister. Anastomoserende lister.
Ikke relatert til «oral submucøs fibrose» som er en aggressiv premalign tilstand relatert til tygging av arecanøtt.
Neurogene svulster
Granulærcelletumor
Mucosalt neurom.
De vanligste av dem jeg ikke omtale:
neurofibrom, schwannom,
traumatisk neurom….
Granulærcelletumor
Granulærcelletumor
En rekke lokalisasjoner, men nest etter hud, er tunge den vanligste.
Hyppigere hos kvinner enn menn.
Ukjent etiologi.
Neurale, av Schwannceller: derav: Positive for S100, CD57 og NSE. Også CD68+
CD68 +
S100 +
Granulærcelletumor
Pseudoepiteliomatøs hyperplasi
Granulærcelletumor
DD:
rhabdomyom.
Plateepitelkarsinom pga pseudoepiteliomatøs hyperplasi.
«Ikke still karsinomdiagnose ved tilstedeværelse av granulærcelletumor»
Malign granulærcelletumor,
i ekstremitetene, >4 cm.
Mucosalt neurom
Benign nerveskjedetumor som opptrer i munnhule, øyelokk, tarm.
Relatert til multiple endokrine neoplasia 2b.,
Som ellers har medullært thyreoideakarsinom, pheochromocytom, adenomer og hyperplasier parathyreoidalt, mucosale neuromer, intestinale ganglioneuromer.
Noe hyppigere hos kvinner enn menn, oppdages i tidlig barndom.
Orale manifestasjoner i form av små slimhinnekledte knuter på lepperødt, mobile tunge og kinn
Mucosalt neurom
Stromalt sees irregulære snodde og forgrenede nervefibre som ligger løsmasket anordnet. Nervefibrende har varierende tykkelse og fremtredende perineurium. S100 og NF.
Kan ha myxoid degenerasjon.
Ingen reaktiv perineural fibrose.
DD: amputasjonsneurom
(Klinikk, øm, fibrose)
DD: plexiformt neurofibrom.
Bilde fra egen pasient som også hadde medullært thyreoideakarsinom
Vaskulære svulster
Pyogent granulom
«Hemangiom»
Venøs malformasjon
Gingiva, overleppe, kinnslimhinne Kan ha blødd
Reaktiv proliferasjon av endotelceller og små blodkar. Oftest lobulær oppbygging, ofte ulcerert
Overflate, akutt og kronisk inflammasjon Kan ha reaktiv pleomorfi Overgang i fibom?
Sees hyppigere etter cyklosporinbehandling og etter allogen stamcelletransplantasjon
Pyogent granulom, lobulært kapillært hemangiom
Pyogent granulom, lobulært kapillært hemangiom
Hemangiom, varix
Blålige blemmer på leppe, tunge, kinnslimhinne
Middelaldrene, eldre
Skyldes dilatasjon av preeksisterende venuler.
Dilaterte, slyngede tynnveggede kar, kan være muskulær vegg. Trombosering med reaktive endringer
Venøs malformasjon:
proliferasjon av venuler med varierende
kaliber og veggtykkelse.
Hemangiom, varix Venøs mal- formasjon
Venøs malformasjon: proliferasjon av venuler med varierende kaliber og veggtykkelse.
Muskulære svulster
Leiomyom
Vaskulært leiomyom
Overleppe eller gane hos voksne