ikke-neoplastiske forandringer i munnhule · 2019-03-14 · ikke-neoplastiske forandringer i...

Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule Del 3 til munnhule, ØNH-kurs,

Oslo 8. og 9. februar 2018

Helene Laurvik

Ikke-neoplastiske forandringer i munnhule

1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner.

2. Medfødte lesjoner.

3. Infeksjoner.

4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander

5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer.

6. Pigmenterte lesjoner

7. Bløtvevssvulster



Inflammatorisk papillær hyperplasi

Verruciformt xanthom

Inflammatorisk papillær hyperplasi I ganen. Utbredte, gjerne symmetriske boblete ekskresenser. Ved kronisk irritasjon (protesebrukere). Knutet proliferasjon av fibrøst stroma med varierende lymfoplasmocyttære infiltrater. Hyperplastisk epitel, evt spongiose og exocytose av lymfocytter. Kan bli infisert med candida: spongiøse pustler.

DD: Plateepitelpapillom

Verruciformt xanthom Gane, gingiva eller tunge hos voksne, keratiniserte områder.

Vorteaktig forandring med lyst eller gulaktig preg.

Kan være flat lesjon

Oppstår i forbindelse med prosesser som bryter ned epitelet: Lichen planus, pemfigus vulgaris, kronisk GVHD

Rapportert også hos immunsvekkede og fra pasienter med hyperkolestrolemi.

Verruciformt xanthom

Histicyttær reaksjon på epiteliale nedbrytingsprodukter. Aktiverte T-lymfocytter rekruterer makrofagene.

Fettholdige skum-makrofager fyller opp stroma mellom langstrakte retelister.

Neppe epitelial proliferasjon.

S100 - CD68 +


1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner

2. Medfødte lesjoner

3. Infeksjoner


5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer




1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner

2. Medfødte lesjoner

Oral lymfoepitelial cyste

Oral inklusjonscyste

Oral lymfoepitelial cyste Unge voksne. Opptil 1 cm.

Uøm, myk og velavgrenset oppfylning hyppigst i munngulv, bløte gane eller baktil på tungen. Fylt av grøtede keratinmasser.

Embryonale rester av overflateepitel eller spyttkjertelganger, eller oppstå i blokkerte krypter av ectopisk tonsillevev.

Oral lymfoepitelial cyste Uniloculær, enkel oppbygging.

Parakeratinisert plateepitel, kan også ha mucøse celler eller respiratorisk epitel.

Lumen fylt av keratin eller evt. mucoid materiale.

Helt eller delvis omgitt av lymfoid vev. Gjerne med lymfocyttær eksocytose.

Få tilfeller har kommunikasjon med overflaten.

Epitelial inklusjonscyste (epidermoid).

Gjerne midtlinjen i munngulv hos barn eller unge. Flest gutter/menn (hormonelt?). Sjeldnere i kinnslimhinnen

Histologi:

Mangler det lymfoide vevet.

Ortokeratiniserende plateepitel

Utviklingscyster i spesielle lokalisasjoner Nasopalatin duct cyst , intraossøst.

Cyst of Insisiv papilla, ligger kun i slimhinnen. Fortil i den harde gane ved

fossa insisiva/canalis nasopalatiunus, med eller uten benet affeksjon.

Begge kan ha respiratorisk epitel med mucinøse celler, plateepitel og evt.

neurovaskulæt vev

Utviklingscyster i spesielle lokalisasjoner

Nasolabialcyste.

Voksne, 2 av 3 er kvinner

Utvikles mest trolig fra rester utviklingen av nedre del av nasolacrimale gang.

Respiratorisk epitel, evt med mucinøse celler og plateepitel.




3. Infeksjoner






1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner. 2. Medfødte lesjoner.

3. Infeksjoner, herunder: HPV-relaterte benigne lesjoner HSV-infeksjoner,

actinomycosis, candida, «soppmucositt» granulomatøse infeksjoner

EBV CMV,

syfilis.

HPV Ex.

Plateepitelpapillomer

Verruca vulgaris

Exofyttiske hvite lesjoner hos unge. Low risk HPV.

Plateepitelpap., gjerne på bløte gane eller tunge. HPV 6 og 11

Verruca vulgaris gingiva, leppe, gane. HPV 1, 2, 4, 57

Verruca vulgaris Histologi som cutane virusvorter:

Exofyttisk og symmetrisk lesjon, konkav profil, hyperkeratinisering.

Cellerikt epitel uten atypi, prominent granulering og koilocytose

Mangler overflatekeratiniseringen, hypergranuleringen, koilocytosen og den konkave formen.

Ekte papillære strukturer med karførende stroma

Plateepitelpapillom

HPV , low risk

Herpes Simplex virus, HSV

Multinucleære epiteliale celler.

«Molding»

Cowdry-inklusjoner

DD: varicella zoster

Actinomycosis

Relativt vanlig forekommende, men lite kartlagt infeksjon.

Gram-positiv filamentøs bakterie

Kolonier av actinomycetes i tonsillekrypter, i dentale plaques og på eksponert kjeveben uten infeksjon.

Infeksjoner i vestlige land: oftest omkring apex av kariøs tann, ofte få symptomer.

Candida «soppmucositt»

Erythematøs candidiasis.

Pseudomembranøs candidiasis: hvite plakk med erythem.


20% har candidasporer i munnhulen.

Å påvise hyfer overflatisk epitelet er diagnostisk for soppinfeksjon

Epitelial hypeplasi, ofte psoriasiform.

Parakeratinisering. Neutrofil exocytose. Ektatiske kar.

Reaktive cytologiske og strukturelle forandringer kan være vanskelig å skille fra reell dysplasi.


Epitelial atrofi, pustler, kronisk inflammasjon Reaktive celleforandringer som kan bli betydelige.

Kasus 4.

69 år gammel mann med leukoplaki på tungerand.

Biopsi.

Infectiøs granulomatøs betennelse. Sjelden primærdiagnostikk fra munnhule. Hos utsatte pasienter: Phycomycoser (vi har sett mucor), ubehandlet diabetes. Aspergillus (bildet nederst), immunsupprimerte. Øverst: histoplasma. Kan gi malignitetssuspekte sår. DD: sarkoidose, Crohns sykdom, fremmedlegemer

EBV, håret leukoplaki EBV-indusert verruciform hyperkeratotisk lesjon ved tungerand hos immunsvekkede. Virus fra blodbanen kommer inn i epitelet og reaktiveres.

Rapportert som tidlig markør for EBV-assosiert posttransplantasjon lymofoproliferativ sykdom, PTLD

Kan være første indikasjon på HIV-positiv status.

Asymptomatisk, men koloniseres ofte av candida (50%).Eksisterer ofte sammen med soppmucositt.

Trenger i seg selv ingen behandling.

EBV, håret leukoplaki

Epitelial hyperplasi med tråd- eller hårformede projeksjoner. Hyperparakeratose i et lag skarpt adskilt fra karakteristisk lag av virusinfiserte keratinocytter. Svære lyse celler med Cowdry inclusjoner. Ingen dysplasi. EBV in situ-hybridisering

• DD, hairy tongue: dårlig avgrenset flekk

dorsalt på tunge som også har hyperkeratose med filiforme papiller. Ofte brunlig (black hairy tongue). Reaktiv tilstand, ukjent etiologi, men ikke EBV-assosiert.

• DD, verrucøst karsinom

EBV-positivt mucocutant sår Eldre pasienter med persisterende sår.

Klinisk suspekt, men fredelig selvbegrensende forløp.

Histologisk:

Hodgkinliknende preg

Blandet infiltrat med store lymfocytter, enkelte HRS-liknende celler, små lymfocytter og histiocytter.

HRS-cellene farger for CD30, PAX5

I tillegg +EBER1,

dvs EBV-infiserte B-lymfocytter.

CMV Immunsupprimerte.

Smertefulle sår, ofte solitære Virus infiserer

monocytter, endotel og fibroblaster nede i stroma.

OBS kan også opptre

sekundært til f.eks HSV

CMV

Ulcerasjon, nekroser. Viruset infiserer epiteliale og endoteliale celle.

Infiserte celler med«ugleøye-kjerner»:

dvs. prominente nucleoli. Eosinofile granula i cytoplasma.

CMV-immunfarging

Syfilis: treponema pallidum, en spirochete

Munnslimhinner er hyppigste ekstragenitale lokalisasjon for primærfokus, ett smertefritt sår

Sekundær syfilis:

Opptrer som følge av hematogen spredning av bakteriene, ofte gane og tunge

Plaque, grålig.

Mucosal inflammatorisk lesjon ved primær og sekundær syfilis: Epitelial atrofi eller hyperplasi Spongiose, leucocytteksocytose. Plasmacellerike infiltrater, gjerne båndformet subepitelialt og omkring kar og nerver (helt til høyre).

Kan ha ulcerasjon og forholdsvis dyp inflammasjon

Sirocheten som liten trådformet «korketrekker». Immunfarging eller sølvfarginger (bildet).




3. Infeksjoner.








3. Infeksjoner.


Residiverende aphtøse sår

TUGSE

Residiverende aphtøse sår.

De fleste er idiopatiske, ofte familiært. Rammer primært ikke-keratinisert slimhinne. Svært vanlig, 10-15 %. Gjerne svært smertefulle, i kontrast sparsomme objektive funn. • Minor • Major • Herpetiform Major, undergruppe med større og dypere sår. Tilheler med arrdannelse. Herpetiform (minner om herpes-sår), ofte små, men multiple sår. Hyppige recidiv.


Ukjent etiologi, trolig multifaktoriell.

Assosiasjon med: Behçets sykdom, inflammatorisk tarmsykdom, cøliaki, Reiters sykdom, immunsuppresjon…

Ikke spesifikke serumfunn.

Histologi ved aphtøse sår: Uspesifikke forandringer.

Ved langvarig klinikk vil man biopsere for å utelukke bl.a blemmedannende sykdommer, senere.


Behçets sykdom er en kronisk betennelsessykdom som kan ramme mange organer. Mest fremtredende er smertefulle sår i munnhulen, ved kjønnsorganene og på huden. Uspesifikt histologisk bilde.

I likhet med Wegeners granulomatose (granulomatose med polyangitt) er Behçet en sårdannende prosess på bakgrunn av vaskulitt. Men Behçet er ikke ANCA-assosiert som Wegener.

Korrelere til klinikk!

Residiverende aphtøse sår (og traumatiske sår).

Overflatisk ulcerasjon med spongiose og lette reaktive forandringer i epitelet til sidene.

Ved traumatisk sår gjerne parakeratinisering.

Infiltrater med lymfocytter og rikelig med nøytrofile granulocytter. Alt relativt overflatisk

Kan se fibrinutfellinger, små blødninger i epitelet

DD: HSV, neutropene sår

Residiverende aphtøse sår (og traumatiske sår).

Tilhelingsfase med fibrose og lette reaktive forandringer.

TUGSE=Traumatisk ulcererende granulom med stromal eosinofili= eosinofilt sår

Skarpt utstanset sår, hvitlig brem.

Varighet noen uker.

Smertefri, men kan være malignitetssuspekt.


Uspesifikk inflammasjon med rikelig innhold av eosinofile granulocytter. Når dypt, gjerne »infiltrerende» blant muskelfibre.


Riga-Fedes sykdom, hos barn i forbindelse med tannfrembrudd.

Utvikles granulasjonsvev kan formen bli polypøs (stort bilde).

Kasus 5

62 år gammel kvinne med

ca 15mm stor hard oppfylning

i tungerand.

Klinisk kan man ikke utelukke

malignitet.

Resektat.




3. Infeksjoner.





5. Immunmedierte, autoimmune og granulomatøse slimhinneforandringer 1. Immunmedierte tilstander:

Lichen planus

Plasmacellemucositt

2. Autoimmune tilstander:

Bulløs Pemfigoid

Pemfigus vulgaris

Lupus erythematosus

3. Granulomatøs inflammasjon:

Mb.Crohn/Orofacial granulomatose

Sarkoidose

Fremmedlegemegranulomer


Lichen planus

Plasmacellemucositt


Bulløs Pemfigoid

Pemfigus vulgaris

Lupus erythematosus



Sarkoidose


Lichen planus.

Immunmediert mucocutan lidelse.

35% av pasientene har kun orale manifestasjoner.

Middelaldrene,

hyppigere kvinner enn menn.

Flere kliniske former som

gjenspeiles i histologiske funn:

• Retikulær (papulær eller plakkliknende),

• erythematøs (atrofisk),

• erosiv (ulcerativ eller bulløs).

Oral lichen planus

Erosiv form.

Smertefulle sår.

Atrofiske rødlige områder med sentral ulcerasjon. Ofte retikulære forandringer perfert.

På gingiva: bilde av deskvamerende gingivitt

(DD: pemphigoid): biopseres.

Retikulær form:

Asymptomatisk.

Gjerne baktil i kinnslimhinnen bilateralt og symmetrisk. Men også på tunge (rand og rygg), gingiva, gane og leppe.

Ved manifestasjon på tungerygg: plakkform.

Oral lichen planus, mange tilstander kan likne:

Slimhinnepemfigoid.

Kronisk graft-versus-host disease, GVHD.

Diskoid lupus erythematosus.

Lichenoide reaksjoner på medikamenter eller lokale midler.

Premaligne:

Keratiniserende dysplasi.

Proliferativ verrucøs leukoplaki.

OBS klinikk:

Lichen planus multifokal prosess, gjerne symmetrisk og bilateral.

WHO har faktisk definert LP som en premalign tilstand.

Vi ser hyppig lichenoid inflammasjon til siden for SCC.

Minimumskriterier: Veldefinert båndformet infiltrate overflatisk i stroma, overveiende bestående av lymfocytter. Basallagsdegenerasjon. Ingen epithelial dysplasia.

Kan forøvrig ha epithelial atrofi eller akantose, hyperkeratose (orto- eller para-). Sagtagget form på retelistene (ikke så gjennomgående som i huden). Dyskeratotiske celler /civattelegemer OBS: reactive forandringer ved soppaffeksjon. PAS LP har ikke infiltrater med: • perivaskulær distribusjon • høyt innhold av plasmaceller, • utviklede lymfoide follikler

Hyperparakeratose, spongiose, exocytose båndformet lymfocyttinfiltrat

Basallagsdegenerasjon, civattelegemer, akutt og kronisk betennelse

Erosiv lichen planus,

DD. blemmesykdom Direkte immunfluorescens: diffuse fibrinogennedslag ved basalmembransonen. Skiller fra immunmedierte sykdommer, se senere

Oral lichen planus, postinflammatorisk hyperpimentering

Civattelegemer

og pigmentlekkasje.

GVHD, lichenoid mucositt

ofte rikelig med civattelegemer

Kasus 1.

63 år gammel mann med retikulære forandringer i kinnslimhinnen i ca. 6 mnd.

Biopsier fra høyre og venstre side.

Kasus 2.

64 år gammel mann.

Erosive forandringer i munnhulen.

Pasienten gjennomgikk året før allogen stamcelletransplantasjon for mantelcellelymfom.

Biopsi fra kinnslimhinne.

Plasmacellemucositt

Tydelig erythematøs, avgrenset hevet flekk.

Ofte gingivalt

Hypersensitivitetsreaksjon.

Tyggegummi, tannpasta…

Tap av normal keratinisering.

Spongiose, nøytrofil exocytose.

Intense plasmacelleinfiltrater.

DD:

Banal gingivitt eller periodontitt

Plasmocytom.


Lichen planus

Plasmacellemucositt


Bulløs Pemfigoid

Pemfigus vulgaris

Lupus erythematosus



Sarkoidose



Lichen planus

Plasmacellemucositt


Bulløs Pemfigoid

Pemfigus vulgaris

Lupus erythematosus

Bulløs pemfigoid og pemfigus vulgaris,

er blant de vanligste autoimmune tilstander

som danner blemmer.

Slimhinnepemphigoid, deskvamerende gingivitt

70-80% av

deskvamerende gingivitt

er enten lichen planus eller

slimhinnepemphigoid.

Middelaldrene kvinner.

Smertefullt ved tannpuss.

Uvanlig med ulcerasjoner.

Slimhinnepemphigoid, deskvamerende gingivitt

Subepiteliale blemmer

Slimhinnepemphigoid

Subepitelial avløsning.

Epitelial hyperplasi,

ukarakteristisk kronisk betennelse

uten interfaseaktivitet

Lineære nedslag av IgG i basalmembransonen

Pemfigus vulgaris Smertefulle sår og erosjoner.

Middelaldrene og eldre.

Manifestasjoner i munnslimhinne kommer ofte før hudforandringer

Kan være medikament-utløst

Suprabasal avløsning av epitelet

Plasmaceller i infiltratene

Kan stå igjen stromapapiller med ett eller to basale cellelag fra epitelet

Direkte immunfluorescens ved pemphigus vulgaris:

intercellulær avleiring av IgG

Kasus 3

38 år gammel mann med recidiverende /vedvarende sår i munnslimhinnen.

Manifestasjoner også i hud. Behçets sykdom? Bulløs lidelse?

Biopsi fra kinnslimhinne.

Lupus erythematosus. Både diskoid og systemisk LE har hyppig orale manifestasjoner. Kan minne om lichen planus Dypere infiltrater og fortykket basalmembran. «positivt lupus-bånd», lineær eller granulær avsetning av IgG, IgM eller IgA på basalmembranen.


Lichen planus

Plasmacellemucositt


Bulløs Pemfigoid

Pemfigus vulgaris

Lupus erythematosus



Sarkoidose


Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt Ukjent etiologi. Rammer i økt grad atopikere.

Diskuteres relasjon med Mb.Crohn og sarkoidose

Smertefri forstørrelse av bløtvevet i munnhulen, samt i og omkring leppe.

Sjelden sårdannelser

Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt

Ødem og granulom (lite fremtredende )

Orofacial granulomatose, Granulomatøs cheilitt Vi kan histologisk ikke sikkert skille OFG fra Mb.Crohn eller sarkoidose.

Sjekke ut fremmedlegeme-reaksjone evt. nekrotiserende granulomatøs betennelse som peker mot infectiøs etiologi.

Mb.Crohn Ulcerasjoner,

uttalt granulomatøs

betennelse

Granulomer, enkelte eosinofile

Sarkoidose, nakne granulomer

Fremmedlegeme-granulom

Alcian

Dermal fillers, hyaluronsyre


1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner, herunder inflammatorisk papillær hyperplasi og verruciformt xanthom

2. Medfødte lesjoner, herunder oral lymfoepitelial cyste, inklusjonscyster

3. Infeksjoner : herunder actinomyces, HSV-infeksjoner, CMV, HPV-relaterte benigne lesjoner og syfilis.

4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander, herunder Behçets og TUGSE




Pigmenterte lesjoner Biopseres av og til pga klinisk ønske om å utelukke slimhinnemelanom. Exogene pigmenteringer: amalgamtatoveringer medikamentinduserte pigmenteringer, Endogene pigmenteringer: postinflammatorisk hypermelanose. melanotisk makel Black hairy tongue

Amalgam- tatoveringer

Andre tatoveringer:

Graphitt tatoveringer (fra blyant) er hyppigst i ganen.

Kull, metall, plantemateriale…

Ser vanligvis kornet mørkt fremmedmateriale med kun sparsom kronisk inflammasjon.

Kan ha fremmedlegemereaksjon.

Medikamentinduserte pigmenteringer

Minocyklin, antimaliariamidler, p-piller, imatinib

Ofte svakere, diffuse pigmenteringer å se på slimhinnen. Nedbrytingsprodukter som reagerer med jern eller melanin. Vil kunne reagere med Perls eller melaninfarging.

Ligger ofte mellom collagenfibre som uniforme spheriske partikler. Perls

Postinflammatorisk hypermelanose, gjerne ved lichenoide betennelser

Acanthose, spongiose, og kronisk

inflammasjon. Melanin i basalceller, samt i makrofager i stroma.

Sparsom lentiginøs melanocytthyperplasi.

MelanA

Fysiologisk pimentering/ melanotisk makel

Fysiologiske pimenteringer, melanotisk makel Økt mengde melanin i basale epitelceller. Ingen atypi eller mitotisk aktivitet i melanocyttene. De ligger enkeltvis uten tegn til rededannelser eller Pagetoid vekst.

Melanininkontinens, dvs gjenfinnes i stromale makrofager.

Mild akantose.

Endogene pimenteringer, black hairy tongue

Bakre tungerygg.

Reaktiv tilstand av ukjent etiologi.

Bedre hygiene, børste tungen, redusere røyking.

Sjelden biopsert.

Filiforme papiller fra hyperkeratose med høyespir av ortokeratin. Overflatiske kolonier av bakterier og soppelementer.


1. Ikke-infektiøse papillære lesjoner, herunder inflammatorisk papillær hyperplasi og verruciformt xanthom

2. Medfødte lesjoner, herunder oral lymfoepitelial cyste, inklusjonscyster

3. Infeksjoner : herunder actinomyces, HSV-infeksjoner, CMV, HPV-relaterte benigne lesjoner og syfilis.

4. Sårdannende ikke-infektiøse tilstander, herunder Behçets og TUGSE






Fibrøse

Lipomatøse

Neurogene

Vaskulære

Muskulære

Irritasjonsfibrom

Reaktiv proliferasjon av fibrøst stroma dekket av regelmessig epitel. Mange synonymer: traumatisk fibrom, fokal fibrøs hyperplasi, fibrøs knute, fibrøs epulis, fibroepitelial polypp. Flest kvinner, unge voksne. Vanligvis i kinnslimhinnen (bittlinjen), gingiva, leppe, tunge. Enkelte opptrer uten forhistorie med traume, ekte neoplasmer?

Irritasjonsfibrom Reaktiv proliferasjon av fibrøst stroma dekket av regelmessig epitel.«Diffust avgrenset» Varierende tetthet på det fibrøse vevet: tett (fibroma durum) eller løsmasket (fibroma molle). Spindelformede fibroblaster med beskjedne sigarformede kjerner. Lite fremtredende cellegrenser. Kollagenfibrene kan være kryssende, parallelle eller random. Brede hyaline bånd (kelloid), eller fine fibre

Irritasjonsfibrom i bittsone i kinnet (over til venstre) Fibrom i ganen med nerver, kar og brusk (nærhet til canalis nasopalatinus)

Irritasjonsfibrom

DD:

Desmoplastisk fibroblastom (kollagenøst fibrom). Har en bestemt translokasjon, men benign.

Epulis fissuratum, irritasjonsfibrom ved kanten av protese, ofte med erosjon og markert kronisk betennelse.

«Epulis», uspesifikk betegnelse på enhver benign knute på gingiva.

Kjempecellefibrom Benign stromal fibrøs tumor med kjempeceller, mono- og multinukleære.

Undergruppe av irritasjonsfibromet ? dog enkelte forskjeller:

Store barn og unge voksne.

Gingiva, tunge, gane,

kinn og leppe.

Gjerne under 5 mm.

Ikke assosiert med traume.

Kjempecellefibrom

DD: Irritasjonsfibrom Perifert kjempecellegranulom

Kjempecellegranulom/ perifert kjempecellegranulom Proliferasjon med osteoklastliknende kjempeceller.

Store likheter med aneurysmal bencyste.

Intraossøst beliggende:

sentralt kjempecellegranulom.

Beliggende i bløtvevet:

perifert kjempecellegranulom,

Kjempecellegranulom/perifert kjempecellegranulom

Perifert GCG: Ofter hos kvinner enn menn,

under 30 år.

Gingiva, alveolarmucosa.

Smertefri, fast knute. Intakt mucosa eller ulcerert.

Antatt reaktiv prosess.

Sentralt GCG: Oftere kvinner enn menn, under 30 år.

Mandibel fremfor maksille.

Kan gi tannløsning. Smertefri.

Reaktiv eller neoplastisk prosess diskuteres.

DD, sentralt kjempecellegranulom:

Brun tumor ved hyperparathyreoidisme. Hører med å sjekke serum-calsium.

Histologisk like.

Ved multiple symmetriske intraossøse forandringer: Cherubisme (skjelettdysplasi, selvbegrensende).

Kjempecellegranulom/ perifert kjempecellegranulom

Cellulært fibroblastisk stroma med multinucleære kjempeceller.

Kan ha rikelig med kar og endotelprolifersjon. Blødninger, fersk og eldre. Ser mitoser i fibroblaster, men ikke kjempcellene.

Kan ha cystedannelser, ben eller osteoid.

I perifert GCG kan man se kronisk inflammasjon med mastceller og hemosideringholdige makrofager i omgivende stroma.

Lipom

Herniering av fettvev snarere enn ekte neoplasmer

Hyppigst kinn og tunge

Voksne over 40 år.

Spindelcellelipom Ekte neoplasme. Forekommer generelt i hode-hals-området, også munnhule

Proliferasjon av spindelceller og (spredte) lipocytter, smale kollagenstrenger («ropy or wiry»), mastceller og dilaterte kar. m/ floretteformede flerkjernede celler: pleomorft lipom

Gingival fibromatose Arvelig, idiopatisk eller medikamentelt indusert.

Relativt tett og avaskulært kollagenisert stroma med sparsom kronisk inflammasjon. Lav cellularitet, fibroblaster og enkelte myofibroblaster.

Kan ha myxoide områder og forkalkninger.

Kan ha ekstremt lange, smale retelister. Anastomoserende lister.

Ikke relatert til «oral submucøs fibrose» som er en aggressiv premalign tilstand relatert til tygging av arecanøtt.

Neurogene svulster

Granulærcelletumor

Mucosalt neurom.

De vanligste av dem jeg ikke omtale:

neurofibrom, schwannom,

traumatisk neurom….

Granulærcelletumor

Granulærcelletumor

En rekke lokalisasjoner, men nest etter hud, er tunge den vanligste.

Hyppigere hos kvinner enn menn.

Ukjent etiologi.

Neurale, av Schwannceller: derav: Positive for S100, CD57 og NSE. Også CD68+

CD68 +

S100 +

Granulærcelletumor

Pseudoepiteliomatøs hyperplasi

Granulærcelletumor

DD:

rhabdomyom.

Plateepitelkarsinom pga pseudoepiteliomatøs hyperplasi.

«Ikke still karsinomdiagnose ved tilstedeværelse av granulærcelletumor»

Malign granulærcelletumor,

i ekstremitetene, >4 cm.

Mucosalt neurom

Benign nerveskjedetumor som opptrer i munnhule, øyelokk, tarm.

Relatert til multiple endokrine neoplasia 2b.,

Som ellers har medullært thyreoideakarsinom, pheochromocytom, adenomer og hyperplasier parathyreoidalt, mucosale neuromer, intestinale ganglioneuromer.

Noe hyppigere hos kvinner enn menn, oppdages i tidlig barndom.

Orale manifestasjoner i form av små slimhinnekledte knuter på lepperødt, mobile tunge og kinn

Mucosalt neurom

Stromalt sees irregulære snodde og forgrenede nervefibre som ligger løsmasket anordnet. Nervefibrende har varierende tykkelse og fremtredende perineurium. S100 og NF.

Kan ha myxoid degenerasjon.

Ingen reaktiv perineural fibrose.

DD: amputasjonsneurom

(Klinikk, øm, fibrose)

DD: plexiformt neurofibrom.

Bilde fra egen pasient som også hadde medullært thyreoideakarsinom

Vaskulære svulster

Pyogent granulom

«Hemangiom»

Venøs malformasjon

Gingiva, overleppe, kinnslimhinne Kan ha blødd

Reaktiv proliferasjon av endotelceller og små blodkar. Oftest lobulær oppbygging, ofte ulcerert

Overflate, akutt og kronisk inflammasjon Kan ha reaktiv pleomorfi Overgang i fibom?

Sees hyppigere etter cyklosporinbehandling og etter allogen stamcelletransplantasjon

Pyogent granulom, lobulært kapillært hemangiom

Pyogent granulom, lobulært kapillært hemangiom

Hemangiom, varix

Blålige blemmer på leppe, tunge, kinnslimhinne

Middelaldrene, eldre

Skyldes dilatasjon av preeksisterende venuler.

Dilaterte, slyngede tynnveggede kar, kan være muskulær vegg. Trombosering med reaktive endringer

Venøs malformasjon:

proliferasjon av venuler med varierende

kaliber og veggtykkelse.

Hemangiom, varix Venøs malformasjon

Venøs malformasjon: proliferasjon av venuler med varierende kaliber og veggtykkelse.

Muskulære svulster

Leiomyom

Vaskulært leiomyom

Overleppe eller gane hos voksne

ikke-neoplastiske forandringer i munnhule · 2019-03-14 · ikke-neoplastiske forandringer i...

Documents