Laksekonsum og helse - hvor mye laks skal man spise?

Edel Elvevoll, Dekan/ ProfessorUiT - Norges Arktiske Universitet

Innhold

• Hvorfor spør vi?

• Helseeffekter av sjømat

– Hjerte og karsykdom

– Neurologisk utvikling hos barn

• Media som kostholdsrådgiver

– Nasjonalt råd for ernæring: (2011 +2013)

– FAO/WHO Expert Consultation on Benefits and Risks of Seafood

• Effekter av marine fettsyrer – omega 3 (EPA+DHA)

• For høyt inntak av – omega 6 i moderne kosthold

• Neste månelanding CCS Produksjon av mer marint fett – mikroalger

• Hvor mye laks kan en trygt spise?

• Hvor mye laks skal en spise?

2

Livsstilssykdommer – er den viktigste kilden til for tidlig død og redusert livskvalitet

e‐ og karsykdom, fedme, diabetes, osteoporoseentale lidelser

utgjorde i 1999:60% av alle dødsfall43% av alle sykdommer

vil være i 2020 :73% av alle dødsfall60% av alle sykdommer

e  kan  forhindres ved endringer (WHO) 

old  og sjømat er en del av dette bildet 

Betydning av et marint kosthold for hjertekarsykdom; ”Eskimoene - lite hjerte- og karsykdommer”…

1978 Dyerberg og Bang, Lancet

nsum  av sjømat er assosiert med lavere  dødelighet av hjerte‐ og karsykdom

• Sytten studier (15.9 år)• 315 812 deltagere

• Sammenlignet med de som ikke  spiser  fisk (mindre enn tre porsjoner, 105g, per måned) viste den samlede relative  risikoen (RR) av dødelighet av  hjerte – og karsykdom en reduksjon på

• 16% ved lavt inntak av fisk (1 porsjon/uke)

• 21% for moderate inntak av fisk (2–4 porsjoner/uke)

15 g/d økning av inntak av fisk 

• Sytten studier (15.9 år)• 315 812 deltagere

• Sammenlignet med de som ikke  spiser  fisk (mindre enn tre porsjoner, 105g, per måned) viste den samlede relative  risikoen (RR) av dødelighet av  hjerte – og karsykdom en reduksjon på

• 16% ved lavt inntak av fisk (1 porsjon/uke)

• 21% for moderate inntak av fisk (2–4 porsjoner/uke)

15 g/d økning av inntak av fisk 

Sjømat beskytter  blant annet mot hjerte‐ og karsykdommer  oftest tilskrives effekten marint fett (EPA+DHA)

arint fett (EPA+DHA)– Gir et gode bidrag til  omega 3 fettsyrer, spesielt fet fisk– Lite mettet fett og god balanse av omega 3 og omega 6 fettsyrer– Omega 3 fettsyrer fra planter er mindre effektive

eptider som frigjøres ved fordøyelse av protein– Blodtrykksreduserende – Antioksidative– Vektregulerendeminosyrer (taurin)

taminer  (A, D, B12), mineraler og spormetaller (kalsium, magnesium, selen, jod)

Sjømat erstatter ofte produkter som ikke har tilsvarende positive egenskaper

• Proteinkilder og risiko for hjerte‐og karsykdom hos kvinner 

• Nurses’ Health Study (26 år)• 84 136 kvinner (30 ‐ 55 år) • Diet vurdert hvert 4 år

• Rødt kjøtt og fettrike melkeprodukter assosiert med økt risiko

• Fjærkre, fisk og nøtter assosiert med lavere risiko

• 1 servering (105 g) per dag av 

• Proteinkilder og risiko for hjerte‐og karsykdom hos kvinner 

• Nurses’ Health Study (26 år)• 84 136 kvinner (30 ‐ 55 år) • Diet vurdert hvert 4 år

• Rødt kjøtt og fettrike melkeprodukter assosiert med økt risiko

• Fjærkre, fisk og nøtter assosiert med lavere risiko

• 1 servering (105 g) per dag av 

Suboptimal prosocial score - SDQ, 7 y

n=1593n=4203n= 724

>340 g/w1-340 g/wNone

Suboptimal verbal IQ, 8 y

Suboptimal social development score, 42 m

1

Maternal seafood consumption

28

26

24

22

20

n=1897n=5197n=938

34

32

30

28

26

24

22

20

1816

Suboptimal fine motor score, 42 m

>340g/w 1- 340 g/wNone

Maternal seafood consumption

% c

hild

ren

subo

ptim

al%

chi

ldre

n su

bopt

imal

Motherconcordant

Motherconcordant

exceeds

Motherconcordant

exceeds

Mother

exceeds

concordant

exceeds

Nyhetsmedier, laks og kostholdsråd

ationen (2.2.2011): “Laks er ikke så sunn som du trodde”

n professor ved Oslo Universitetssykehus: aksen nærmer seg en svømmende grønnsak”elv 2 middager med oppdrettslaks dekker ikke ukesbehovet for Omega-3”

G (10.6.2013): “Ikke spis oppdrettslaks”

ved Universitetssykehus i Bergen “slår alarm til kvinner, ungdom og barn” Usikkert hvor mye giftstoffer laksen inneholder og hvordan disse påvirker barn, unge g gravide”

G (10.6.2013): “Et kg oppdrettslaks i uka er ingen helserisiko”ningsdirektøren en ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

attilsynet (VG 10.6.2013): Farligere ikke å spise laks

Er kostholdsråd i tabloidmedier sunt?

EI - mediehverdagen: Intens konkurranse - 13 på dusinet, en dag til neste

riøse kostholdsråd må basere seg på det totale globale kunnskapsgrunnlaget –ke på oppfatninger til enkeltforskere

keltforskere må/skal stille kritiske spørsmål til «vedtatte» sannheter – men forumet å være rett

ammenheng mellom kosthold og helse er kompleks og den internasjonale skning er omfattende

----------------------------------------------------------------------------------

asjonalt råd for ernæring: 2011 Kostråd (11 medlemmer + 5 i arbeidsgruppa)

int FAO/WHO Expert Consultation on the Benefits and Risks of Seafood onsumption

3 spesifikke kostråd gis i oppsummeringen• Det anbefales et kosthold som

hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer

• Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uka

Presisering i 2013:

• Unge kvinner og gravide anbefales å spise 2 til 3 fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det presiseres at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk, f

• Det anbefales et kosthold som hovedsakelig er plantebasert og som inneholder mye grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk, og begrensede mengder rødt kjøtt, salt, tilsatt sukker og energirike matvarer

• Spis fisk tilsvarende 2-3 middagsporsjoner i uka

Presisering i 2013:

• Unge kvinner og gravide anbefales å spise 2 til 3 fiskemåltider i uka, hvorav halvparten bør være fet fisk. Det presiseres at en skal holde seg innenfor to måltider fet fisk, f

FAO/WHO oktober 2011Vurdering av helsemessig risiko og gevinst ved onsum av sjømat

illing fra Codex

eview data on nutrient and specific chemical (MeHg and DLCs) ontaminant levels in a range of fish species

eview recent scientific literature covering the risks and benefits of fish onsumption

onsider risk-benefit assessments for specific end-points of benefits and sks

En ekte risiko ved å ikke spise sjømat!- bare effekter av n-3 fettsyrer godt nok dokumentert

Endring i dødelighet per million mennesker:

• ”livsvarig” konsum 

• ett måltid (100 g) per uke

• tapte liv ved dioxin eksponering 

• redusert dødelighetmed bakgrunn i EPA og DHA konsum

Endring i dødelighet per million mennesker:

• ”livsvarig” konsum 

• ett måltid (100 g) per uke

• tapte liv ved dioxin eksponering 

• redusert dødelighetmed bakgrunn i EPA og DHA konsum

Laks oppdrettet i FAO rapport

Laks vill

-100

-190

-330

4550

9100

18200

31900

1

2

4

7

Redusert dødelighet (EPA+DHA)Tapte liv (Dioksiner)

-600

-1200

-2400

-4200

39800

39800

39800

39800

-5000 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000

1

2

4

7

Redusert dødelighet (EPA+DHA)Tapte liv (Dioksiner)

Antall måltid

er à 100

 gram per uke

Torsk

Laks

ekte risiko ved å ikke spise sjømat!”Størst positiv effekt ved 250 mg EPA+DHA per dag

Størst positiv effekt ved 250 mg EPA+DHA per dag

Suboptimal utvikling av barn

Endring i IQ per million mennesker:

• ”livsvarig” konsum 

• ett måltid (100 g) 

• tapt IQ ved MeHg eksponering 

• økt IQ med bakgrunn i mors EPA og DHA konsum

Endring i IQ per million mennesker:

• ”livsvarig” konsum 

• ett måltid (100 g) 

• tapt IQ ved MeHg eksponering 

• økt IQ med bakgrunn i mors EPA og DHA konsum

Laks oppdrettet  FAO (0.07)

WHO anbefaler sine medlemsland:

phasize the benefits of fish consumption on reducing mortality from coronary heart disease (and e risks of mortality from coronary heart disease associated with not eating fish) for the general ult population.

phasize the net neurodevelopmental benefits to offspring of women of childbearing age who nsume fish, particularly pregnant women and nursing mothers, and the neurodevelopmental risks offspring of women of childbearing age who do not consume fish.

godt utgangspunkt!

kefett/marine oljer - mengder og assosierte effekter (CVD)

Er laksen blitt en svømmende grønnsak?

Internasjonale anbefalinger:

0,2–0,5 gram (EFSA 0,25 g) EPA + DHA/dag

200 gram oppdrettslaks: 2 gram EPA + DHA

8 dager

Grønnsaker inneholder ikke EPA og DHA …. men mye annet sunt

Internasjonale anbefalinger:

0,2–0,5 gram (EFSA 0,25 g) EPA + DHA/dag

200 gram oppdrettslaks: 2 gram EPA + DHA

8 dager

Grønnsaker inneholder ikke EPA og DHA …. men mye annet sunt

0g Villaks Oppdretts‐laks

20:5, n‐3 260 ± 100 410 ± 100

C22:6, n‐3 520 ± 100 620 ± 100

EPA+DHA n‐3

780 ± 200 1030 ± 200

ALA+ARA  n‐6

70 ± 0 680 ± 0

n‐6/n‐3 0,07 0,44

Ny livsstil og nytt kosthold

ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3

er marint omega-3 må inntas for ønsket effekt

drag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er

dusert

et anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver

m til en

ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3.

ersom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke

rholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av

mega-6 i laksen øke ytterligere

ks inneholder mer omega-6 som «utkonkurrerer» effekten av omega-3

er marint omega-3 må inntas for ønsket effekt

drag til å påvirke forholdet mellom omega-3 og omega-6 i positiv retning er

dusert

et anbefales at dette forholdet omega-6 / omega-3 i kosten vår ikke overskriver

m til en

ks produsert i 2011 inneholder om lag samme mengde omega-6 og omega-3.

ersom fremtidens oppdrettslaks fremdeles skal være i stand til å påvirke

rholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer positivt bør ikke mengden av

mega-6 i laksen øke ytterligere

00g Reinsdyr Torsk Villaks Oppdretts‐laks

Kylling(Soya)

Kylling (Raps/Linfrø)

20:5, n‐3

10 ± 4 40 ± 10 260 ± 100 410 ± 100 4.5 ± 0,2 (SEM) 21.2 ± 0,6 (SEM)

22:5, n‐3

40 ± 10 0 100 ± 0 210 ± 0 20,0 ± 1,0 (SEM)

39,3 ± 1,9 (SEM)

22:6, n‐3

3 ± 1 110 ± 30 520 ± 100 620 ± 100 14,1 ± 1,0 (SEM)

20,4 ± 1,1 (SEM)

m n‐3 talt

70 ± 20 170 ± 40 950 ± 300 1560 ± 200 68,5 ± 4,7 (SEM)

84 ± 13,3 (SEM)

18:2, n‐6

150 ± 50 10 ± 0 70 ± 0 680 ± 0 379 ± 43 (SEM) 245 ± 21 (SEM)

20:4, n‐6

90 ± 40 0 0 0 73 ± 2 (SEM) 43 ± 1 (SEM)

m n‐6 260 ± 90 10 ± 0 70 ± 0 680 ± 0 452 288

n‐6/n‐3 3,71 0,06 0,07 0,44 6,48 1,56

• Om en bare legger til grunn anbefalinger om minimum 250 mg (EPA + DPA + DHA) per dag så må en spise henholdsvis:

• 640 gram kylling (soya) • 500 gram rein• 310 gram kylling (raps/linfrø)

• 170 gram torsk,• 30 gram vill laks• 20 gram oppdrettslaks

• Om en bare legger til grunn anbefalinger om minimum 250 mg (EPA + DPA + DHA) per dag så må en spise henholdsvis:

• 640 gram kylling (soya) • 500 gram rein• 310 gram kylling (raps/linfrø)

• 170 gram torsk,• 30 gram vill laks• 20 gram oppdrettslaks

yrking av marine mikroalger kan være en mulighet

e mest produktive organismene på jorda

an doble biomassen på ett døgn

ordlige arter har høy produksjon ved vakt lys, lav næringstilførsel og lav mperatur

an inneholde 50-60 % marine oljer, 20-0 % proteiner, karbohydrater og edisinske komponenter

vært effektive CO2-bindere

an brukes til medisiner kosttilskudd

parison of levels of exposure to PCDD/Fs estimated 99 and 2005 for the general population for the n food categories.

ner og DL-PCB i filet av laks (Sjømatdata, S, Bergen). EUs grenseverdi = 8 ng TEQ/kg

Tolerabelt ukentlig inntak (TWI) av en miljøgift

Hvor mye laks kan en trygt spise?

TWI) Dioxiner + DL-PCB = 14 pg/kg kroppsvekt

e: 70 % av Dioxiner og DL-PCB fra sjømat

0 pg Dioxiner + DL-PCB/kg kroppsvekt kan komme fra sjømat

0 kg kroppsvekt: 0,7 ng Dioxiner + DL-PCB per uke fra sjømat

s (2012): 0,51 (0,26 - 0,8) ng Dioxiner + DL-PCB/kg filet

ikke å overskride TWI:

ng/0,8 ng/kg filet = 0,9 kg laksefilet/uke

nomsnittet gir 1 4 kg laksefilet/uke

ygt å spise et kg oppdrettslaks per uke

et er anbefalt å øke inntaket av n-3 PUFA og redusere n-n-3 ratio

ppdrettslaks møter ennå disse anbefalingene

aglig anbefaling for EPA + DHA er minimum 250 mg

0 g oppdrettslaks dekker dette 200 g dekker ukebehov

Konklusjon - Hvor mye laks skal en spise?

Som utdanningsinstitusjon er kompetente

sh Consumption: Effects on Disease Outcomes

• Heart– Coronary Death / Sudden Death ‐ convincing– Nonfatal Coronary Events ‐ possible– Atrial Fibrillation ‐ possible– Congestive Heart Failure ‐ limited/insufficient

• Brain– Neurodevelopment ‐ convincing– Ischemic Stroke ‐ probable– Mood and Depression ‐ possible/probable– Cognitive Decline and Dementia ‐ possible– Peripartum Depression ‐ possible

• Other– Inflammatory Diseases  ‐ possible

ation Between Omega‐3 Fatty Acid Supplementation and Risk of Major Cardiovascular Disease Events

Overall, omega‐3 PUFA supplementation was not associated with a lower risk of all‐cause mortality, cardiac death, sudden death, myocardial infarction, or stroke based on relative and absolute measures of association.

Overall, omega‐3 PUFA supplementation was not associated with a lower risk of all‐cause mortality, cardiac death, sudden death, myocardial infarction, or stroke based on relative and absolute measures of association.

Heavily debated in media as well as in the research community:

• Elected studies

• Primary (healthy individuals) vs.  mixed or secondary prevention (patients)

• Development in drugs or therapy (statins, antithrombotic, antihypertensive, lipid modifying etc.)

• Enhanced seafood consumption

• Refining technology/ product technology

Heavily debated in media as well as in the research community:

• Elected studies

• Primary (healthy individuals) vs.  mixed or secondary prevention (patients)

• Development in drugs or therapy (statins, antithrombotic, antihypertensive, lipid modifying etc.)

• Enhanced seafood consumption

• Refining technology/ product technology

tive k of diac th

.2

.4

.6

.8

1

1.2

0 500 1000 1500 2000 25000 500 1000 1500 2000 2500

1.2

1.0

0.8

0.6

0.4

0.2

Total risk reduction = 36% (95% CI= 20 to 50%; p<0.001)

Pooled Analysis of Studies of Cardiac Deatha-analysis of 16 prospective cohort studies (n=326,572) and 4 randomized

controlled trials (n=29,456) from the U.S., Europe, and Asia.

050ning av de miljømessige utfordringene.ende etterspørsel etter laks i markedene

e og viktige innovasjoner innen fôr, fiskehelse, og teknologi

n politiske viljen er til stede.

Verdi 2050 Knapphet på mat, økte ønsker og krav til å spise sunne 

produkter Mer kunnskap bygd inn i produktene Økt kjøpekraft i middelklassen  Økt verdi knyttet til restråstoff Økt bearbeiding til filet andre halvfabrikata