Hva er en god lærer?

Internasjonal utveksling

Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen

www.pedagogstudentene.no

2 Under Utdanning

Postboks 9191 Grønland0134 OsloTlf: 24 14 22 90ps@utdanningsforbundet.nowww.pedagogstudentene.no

LederJan Ola Ellingvåg

NestlederBjørnar Bjørseth Rønning

Arbeidsutvalget (2012-2013)Linda ThuMartin AsheimMarie Furulund

UNder UtdANNiNg

redaktørElisabeth Udnes Johannessen

redaksjonenMarja-Leena EriksenDag Atle Lee EksundKris Leslie MuntheVictoria Refsnes

BidragsytereNils-Jakob HerleiksplassLise KaraCamilla R. SolheimNina NaklingLine MelvoldLinda ThuGunn ImsenStudio LL – foto

tips ossredps@udf.no

designbyBrickwww.bybrick.se

trykkeriÅtta.45 Tryckeri ABwww.atta45.se

Opplag 12 000

PedAgOgstUdeNteNe i UtdANNiNgsfOrBUNdet

Konkurranse

Brenner du inne med noe? Har du noen gode studenttips? Hva vil du lese i bladet? Hva synes du om studiesituasjonen din? Hva gjør deg forbanna?

Send oss en kortfattet tekst på redps@udf.no, eller lik Under Utdanning på Facebook og post det på veggen vår. Slik kan du komme på trykk og bli med i trekningen av tre flaxlodd.

Sjekk ut Pedagogstudentenes hjemmeside.

Her kan du lese nyheter om skole og utdanning,

kommende arrangementer eller endre kontaktinfor-

masjonen din. Bli også venn med oss på Facebook,

følg oss på Twitter og se bilder på Flickr.

Hjemmeside: www.pedagogstudentene.no

Facebook: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Twitter: Pedagogstud_

Flickr: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Er du på nett?

Under Utdanning 3

Innhold3

4

6

8

10

12

14

16

18

20

22

24

Leder og redaktør

Nybakt lærer

Studentmedvirkning i utdanningssystemet

Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen!

Fremmedspråk på mellomtrinnet

Student – møt livet som førskolelærer med KRAFT!

RLE – et ikke-obligatorisk basisfag

Hjelp! Pers far er psykisk syk!

Internasjonal utveksling?

Hva er en god lærer?

Studenten

Husk forsikring

Jan Ola EllingvågLeder – Pedagogstudentene

i Utdanningsforbundet

Elisabeth Udnes JohannessenRedaktør

Kjære leser!Under Utdanning har gjennomgått mange endringer gjennom årene. Det har vært nye redaksjonsmedlemmer, flere redaktører, ny design og nye satsninger. I jubileumsåret øn­sker vi å forbedre bladet ytterligere. Vi ønsker oss flere bidrag fra medlemmene, flere god­biter fra anerkjente forskere, pedagoger og andre kjente fjes. Dette nummeret synes vi er en god start.

Gunn Imsen skriver om den gode læreren, Nina Nakling og Line Melvold skriver om KRAFT, Lisa Kara skriver om norsk ungdoms forhold til religion, og medlemmene har virke­lig stått på og sendt oss mange flotte bidrag.Det eneste vi savner er flere tilbakemeldinger og meningsytringer fra studenter. Derfor har vi nå lansert ”Studenten” på siste side. Her kan du bruke oss som en slags ”på tråden” som vi husker fra aviser og andre tidsskrift. Følg Un­der Utdanning på Facebook, for det er der det kommer til å skje. Vi vil også starte konkur­ranser hvor du kan vinne flotte premier. Kan­skje kommer du på trykk i neste utgave?

Vi i redaksjonen gleder oss til å høre hva du har på hjertet. Kanskje skaper du debatt med ditt innlegg?

Jeg vil også benytte anledningen til å oppfor­dre alle nye medlemmer til å engasjere seg i Pedagogstudentene. Det er garantert noe du kan bidra med!

God lesing!

Kjære medlem!Et nytt studieår er i gang. Noen av dere skal begynne på deres første studieår av lærerut­danningen, til dere vil jeg si; Gratulerer med å ha valgt verdens viktigste yrke. Vi som skal ut å jobbe i skole og barnehage har valgt verdens viktigste og beste jobb!

Vi i Pedagogstudentene jobber for å styrke lærer utdanningene. Dette gjør vi fordi vi mener det vil skape en bedre barnehage og skole i fremtiden. Det er gjennom utdanningen at vi skal bli de kompetente lærerne og førskolelæ­rerne som vi ønsker å bli.

Første semester som student kan for mange virke både spennende og litt skummelt. Flere har flyttet hjemmefra, og sitter nå alene i en by eller bygd et eller annet sted i landet. Stu­dentlivet byr heldigvis på flere arenaer for å bli kjent. Vi i Pedagogstudentene ønsker å skape arenaer der man kan møte andre lærerstuden­ter og få venner for livet, samtidig som man får muligheten til å påvirke sin egen utdanning. Ta kontakt med ett av våre 14 lokallagstyrer dersom du ønsker å bli del av et fellesskap som har de samme interessene som deg selv, du kommer ikke til å angre. Selv ble jeg med i lokallaget da jeg gikk andre året på lærer­utdanningen ved Høgskulen i Volda for snart 4 år siden. Mitt engasjement i PS har gitt meg en unik innsikt i lærerutdanningene og jeg har møtt venner jeg vil ha resten av livet. Jeg er utrolig stolt av å være leder for organisasjonen, og håper jeg får møte flere engasjerte lærer­studenter i løpet av det kommende året.

Med ønske om et godt studieår!

Under Utdanning 3

4 Under Utdanning

Fortell litt om deg selv, hva gjør du på fritiden din?

Jeg er en rapper og beatmaker i gruppa Evig poesi. Der har jeg vært i 12 år og elsker å holde på med det. Vi har hatt noen låter som er spilt på radio, men lever ikke noe kjendisliv for å si det sånn. I tillegg har vi lagd noen musikkvideoer og hatt konserter i Skandinavia og Tyskland.

Får du brukt musikkerfaringen i læreryrket?

Ja, jeg kan bruke mye av erfaringen min med å henvende meg til barn og ungdom, i tillegg til det å kunne improvisere og ikke være redd for publikum.

Hvordan vil du beskrive deg selv som person?

Lesehest og nerd, samtidig som jeg er batt­lerapper og beatmaker. Og jeg har jo mange roller som kjæreste, lærer og kommende far. Jeg er en alvorlig person, samtidig som jeg er glad i humor.

Hvorfor valgte du å bli lærer?

Jeg setter kunnskap og utdanning ekstremt høyt og jeg liker lærerrollen. Det er noe av det som gjør oss til et samfunn og en kultur, det at verdier og kunnskap formidles videre. I tillegg så har det å formidle alltid ligget meg nær, en­ten det gjelder kunst eller kunnskap. Lærere på sitt beste har vært en veldig inspirerende faktor i livet mitt. Det at lærere er forskjellige med ulike innfallsvinkler og standpunkter, er noe jeg tror jeg kan bidra med.

Hvordan føles det å begynne som lærer til høsten?

Jeg trivdes veldig godt i praksis og det var noen av høydepunktene i utdanningen min. Jeg er veldig spent på det å begynne og jobbe fordi det er en veldig omstilling fra det frie studentlivet og musikkjobben. Jeg blir også far nå på sensommeren og er spent på hvor­dan det blir med familieliv og jobbovergang. Man går jo inn i noe som er til dels ukjent, selv om jeg vet litt om hva som venter meg. Men fordi det er mennesker man har med å gjøre, så kan jeg ikke forutse hvordan det blir. Det er en usikkerhet som ligger der, ikke i valg av yrke, men hvordan det kommer til å bli.

Hvilke gleder og bekymringer har du rundt det å begynne i læreryrket?

Når jeg leser den generelle delen av lærepla­nen, så opplever jeg at den beskriver mitt eget verdigrunnlag. Jeg gleder meg til å jobbe med barn og unge på bakgrunn av et verdigrunnlag jeg står inne for. Når jeg jobber med musikk så representerer jeg en sjanger jeg selv liker, men det er alltid noen ting man er ukomforta­ble med. I utdanningssektoren så handler det om å formidle kunnskap og få frem samfunns­deltagende individer. Det er en av de mest høyverdige rollene man kan ha. Samtidig så snakkes det jo mye om praksissjokket, at man blir overveldet av arbeidsmengden, intensite­ten og tidsklemma.

Forventer du veiledning som nyutdannet på arbeidsplassen din?

Ja, først og fremst fra kollegaer på trinnet som jeg kommer til å samarbeide med. I tillegg så er det en person på skolen som har ansvar for oppfølging av nye lærere. Hvis ikke samarbei­det fungerer godt så må jeg ta tak i det selv, fordi jeg har hørt at de første årene er kjempe­viktige for det å være lærer på sikt.

Jon Petter (31) er nettopp ferdig med lærerstudiet og denne høsten går han inn i skolegården som fullverdig lærer. I denne overgangen venter ikke bare spenning på lur, men også bekymringer for en ny og ukjent hverdag. Samtidig som det er mye nytt og fremmed i vente, må han også sjonglere mellom jobb, musikkarriere og familieliv. Vi under søker hvordan Jon Petter takler bekymringene sine, og ikke minst hvordan det føles å stå ved dørterskelen som nyutdannet lærer.

Av: KRIS L. MUNTHE, REdAKSjoNEN

Nybakt lærer

Under Utdanning 5

Hvordan bør arbeidsplassen hjelpe deg som nyutdannet?

Tett oppfølging og klare rammer. Jeg kan se for meg at det å være lærer når man er usik­ker på jobben sin lett gir skyldfølelse. Jeg øn­sker klare rammer sånn at jeg vet hva jeg skal gjøre, men også det å vite når noe er godt nok. Når jeg er ny kommer jeg sikkert til å lære like mye som jeg har gjort på disse årene så langt. Det burde også være god kommunikasjon mel­lom meg, ledelse og kollegaer.

Har utdanningen gitt deg nok bagasje til å takle yrket?

Det gjenstår å se, men det føles som om jeg har fått en god utdannelse. Men igjen, der lig­ger usikkerheten fordi jeg ikke har jobbet som lærer før.

Hva har vært bra og hva kunne vært bedre i utdanningen din?

Jeg skulle ønske at karakteren ikke ble be­stemt på bakgrunn av eksamen. I tillegg skulle vi hatt mer praksis og bedre oppfølging mens vi var i praksis. Jeg har vært heldig med øvingslærerne mine, men det er det ikke alle som har vært, og det er veldig synd. Jeg har også hatt gode forelesere som har gjort fagene interessante og de har vært veldig tilgjenge­lige for studentene. Man får følelsen av at de liker å jobbe med oss som studenter og ikke bare faget. Men jeg skulle ønske at det hadde vært mer samarbeid mellom studentene når det gjelder lesing av pensum.

Mye av kritikken jeg har hørt fra andre lærere om høyskolen er ikke noe jeg kjenner meg igjen i. Enten har høyskolen forbedret seg, el­ler så oppfatter jeg ting annerledes.

Hva slags kritikk snakker du om?

Jeg har hørt at utdanningen er lite praksisnær og at den er veldig teoretisk, og at skolehver­dagen er en helt annen verden. Det gjenstår jo å se, men min erfaring er at mye av un­dervisningen har vært praksisnær. Når vi for eksempel har hatt matte, så har vi hatt mange konkrete øvelser, og når vi jobbet med tall­systemer fikk vi selv erfaringen med å lære noe for første gang. Det tror jeg ideelt sett kan hjelpe oss å forstå elevenes opplevelse.

Hvordan opplever du overgangen fra studie til yrke?

Det er veldig godt å kunne gå inn i en fast jobb hvor jeg vet at jeg ønsker å bli værende, og hvor jeg kan tenke langsiktig fra starten av.

Kunne utdanningen gjort denne overgangen lettere for deg?

Det første året kunne man hatt forelesninger fra høyskolen sin side. Siden praksissjokket er stort for veldig mange så kunne jo dette vært en måte å løse det på. Men da måtte man jo hatt vikarer på skolene, så det er jo mange problemer knyttet til dette også.Vi ønsker Jon Petter lykke til i ny jobb!

6 Under Utdanning

Øyvind Wistrøm er delaktig i et inter nasjonalt prosjekt i Palestina hvor vi som studenter kan bidra direkte i forbindelse med utdanning.

Prosjektet omhandler en tettere kobling mellom praksisfelt og tre universiteter. Vi i Pedagogstudentene har tydelig politikk på hva vi forventer av praksis og av våre lærerutdannere. Dette prosjektet er spennende med tanke på selve erfaringen som tilreisende student­representant for Norge i Palestina, men også fordi undertegnede sitter i Internasjonalt Utvalg for Pedagog­studentene.

STUdENTMEdvIRKNINg i utdanningssystemet

HVEM ER ØYVIND WISTRØM?Øyvind Wistrøm er en engasjert lærerutdanner på Høgskolen i Vestfold. Han begynte å undervise i lærer­utdanning i 1994. I dag er han foreleser i naturfag for grunnskolelærere, men også foreleser i Interasjonal Forståelse og Samarbeid (IFoS).

I tillegg til å være en dyktig foreleser, er han medlem av den humanitære organisasjonen Flyktninghjel­pen. Wistrøm har vært delaktig i en rekke prosjekter som omhandler internasjonalt samarbeid. I 2001 var han med i et prosjekt hvor man sammenlignet praksis på Universitetet i Betlehem og Høgskolen i Vestfold. Dette prosjektet ble avsluttet i 2007, men Øyvind har opprettholdt kontakten med universitetet.

INTERNaSJONalT UTValG (IU)Internasjonalt Utvalgs opp­gave er å bringe et inter­nasjonalt perspektiv inn i organisasjonen, samt fronte Pedagogstudentene utad overfor andre lærerstudentor­ganisasjoner i Norden.

Nils-jakob Herleiksplass

Av: NILS-jAcoB HERLEIKSPLASS, INTERNASjoNALT UTvALg og LoKALLAgSLEdER vEd HøgSKoLEN I vESTFoLd

Under Utdanning 7

STUdENTMEdvIRKNINg i utdanningssystemet

Situasjonen i det palestinske utdanningssystemetØyvind forteller om store forskjeller i pales­tinsk utdanningssystem i forhold til Norge. Han snakker om et patriarkalsk syn på utdan­ning og sier “Det er i grunn ingen lærerau­tonomi. De er lærebokstyrt!” Øyvind forteller om inspektører som besøker ulike skoler for å vurdere og kartlegge at lærerne faktisk lærer bort det de skal. Han beskriver dessuten et ut­danningssystem som i stor grad er privatisert, men hvor departementet for utdanning blant annet utnevner praksisskoler.

StudentinvolveringØyvind understreker at det er essensielt å ha med engasjerte studenter inn i dette ar­beidet. I dialogmøtene mellom høgskolen og tre universiteter i Palestina, blir det viktig å inkludere studentene og lytte til deres innspill på hva god tilknytning til praksisfelt er, sier han. Departementet ønsker å legge føringer for universitetene med utgangspunkt i en ma­nual som i første omgang skal gjelde for de tre universitetene Øyvind jobber opp mot.

“Praksisordningen i dag er bra, men den kan forbedres.

Vi henger litt etter, og har problemer med å tenke profesjonsutdanning”

”Her i Norge er vi i en særegen posisjon, og det er ingen selvfølge at vi har slike rettigheter og goder som studenter.”

”Universitetene må bli flinkere til å tenke mer

profesjonsrettet!”

Studentinvolvering er i liten grad prioritert når det snakkes om utarbeiding av utdannings­systemet i Palestina. Øyvind forteller om en konkret situasjon, hvor innspill fra den nor­ske delegasjonen medførte at palestinske læ­rerstudenter fikk rett til å uttale seg overfor veiledere og øvingslærere i praksisperioden. Dette var en form for studentmedvirkning som ikke var gitt, men hvor impulser fra norske studenter var med på å endre innflytelsesmu­lighetene for studenter i Palestina. Dette blir nå innført i deres instrukser. Han påpeker at studentene er engasjerte, men at det mangler organisert studentmedvirkning i tilknytning til den demokratiske styringen av de palestin­ske universitetene. Her mener Øyvind det er viktig at de tilreisende studentene får presen­tere hvordan studentpolitikk aktivt påvirker utdanningsløpet både nasjonalt og lokalt. Her i Norge er vi i en særegen posisjon, og det er ingen selvfølge at vi har slike rettigheter og goder som studenter. Derfor er denne dialo­gen verdifull for studentene både i Norge og Palestina.

Mangel på profesjonsrettet tenkningNår man arbeider med utdanning gjelder det å være løsningsorientert. Det er mange parter hvis interesser skal ivaretas, og Øyvind fortel­ler om en rekke utfordringer ved skolesystemet både i Norge og Palestina. “Praksisordningen i dag er bra, men den kan forbedres. Vi henger litt etter, og har problemer med å tenke profe­sjonsutdanning” Han forteller om utfordringer ved at lærerutdannere skal ha høy akademisk

utdanning, samtidig som de trenger praktisk og relevant erfaring. Her mener han at de pa­lestinske universitetene ligger et stykke bak oss fordi de er enda mer akademisk orienterte enn oss. Som en løsning har det blitt innført praksisveiledere som skal fungere som binde­ledd mellom utdanningsinstitusjon og prak­sisfelt. Dette er utdannede pedagoger eller erfarne lærere som har utmerket seg.

Øyvind sier at universitetene må bli flinkere til å tenke mer profesjonsrettet! Her kommer vi som studentrepresentanter inn. Han ser for seg at vi kan formidle viktigheten av en hel­hetlig lærerutdanning med stor vekt på profe­sjonsaspektet, samt å aktivisere studenter ved å henvise til vår påvirkning i forhold til egen utdanning. De heldige studentene som får reise sammen med Øyvind er fremdeles ikke avgjort, men jeg krysser fingrene!

Av: NILS-jAcoB HERLEIKSPLASS, INTERNASjoNALT UTvALg og LoKALLAgSLEdER vEd HøgSKoLEN I vESTFoLd

8 Under Utdanning

Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen!

Jeg jobber som RLE­lærer for en 5.klasse i Akershus hvor elevene er oppegående, ivrige og kunnskapstørste. De fryder seg over gude­rikdommen i hinduismen, fniser over Budd­has perfekte navle, forbauses over jødenes kosher­deling av kjøkkenet og fascineres av katolisismens sankter og sanktaer. Kristen­dommen? Joda, det er jo stilig at Jesus gikk på vannet og sånn, men dette er jo eventyr. Det skjedde jo ikke?

Dagens unge er født inn i underholdnings­generasjonen. Sjeldent finner du den ty­piske norske elev sittende i kirka på søn­dager med salmeboka i fanget. I stedet er de mer interessert i å slå vennenes rekord på dataspill, oppdatere Facebook­profilen sin, sjekke ut de populære ungdomsseri­ene på tv, eller å drive med sport på fritida. Kontemplering over livets store spørsmål? – Nei. En smeltedigel av ulike livssynVi har et kongehus med link til new age. Vi ser Hollywood­kjendisenes digre halskors og sym­bolske røde kabbala­bånd rundt fasjonable håndledd, leser om deres sverging til buddhis­tisk meditasjon eller troen på gjenfødsel. Avi­ser og blader har et sterkt fokus på individets muligheter og sjølutvikling. I tillegg utgis det årlig utallige bøker innenfor coachingsegmen­tet. Det er et gjennomstrømmende fokus på at det er du sjøl som bestemmer over ditt liv og hvor suksessrik du vil være. Vi har bestselgere

som The Secret som understreker at det er hvor mye du ønsker noe som avgjør om du oppnår det; du er din egen lykkes smed. Med andre ord, vi har per i dag et samfunn der det ikke er uvanlig å hente litt fra flere religioner og sette det sammen til et personlig skred­dersydd livssyn; trosshopping.

Kirka og Jesus i 2012Men hvor står kirka og Jesus i 2012? I 1979 ble filmen Monthy Python’s Life of Brian nek­tet oppsett på norske kinoer av norsk filmsen­sur og stemplet som blasfemisk. Hadde fil­men blitt laget i dag, ville ikke det samme ha skjedd. Filmen er også for lengst blitt tillatt å vises i det protestantiske kristne kongeriket Norge. Er det ikke lenger noe som provoserer den offentlige kristenheten? Det virker som om ”den norske kristenhet” har blitt mer av­slappet. Like fullt er samfunnet gjennomsyret av referanser til Bibelen. Som det kristne lan­det Norge har vært i lang tid nå, har kulturen og religionen blitt spunnet inn i hverandre, og

Det er ikke gull alt som glitrer; det er ikke kristendom i alt som tros. I dagens Norge er ikke kristendommen så enerådende som i den organiserte skolens barndom. Mange klasserom har innslag av buddhisme, hinduisme, jødedom, ulike varianter av new age, humanisme og ateisme. Det er ingen tvil om at Norge er et samfunn bestående av mennesker med forskjellige livssyn.

Av: LISA KARA FRøyLANd, LæRERSTUdENT vEd HøgSKoLEN I TELEMARK og RLE-FAgLæRER

”Det er et gjennom­strømmende fokus på at det er du sjøl som bestemmer

over ditt liv og hvor suksessrik du vil være.”

– om norske skole elevers forhold til sin kristne kulturarv

Under Utdanning 9Under Utdanning 9

danner i dag et hele det er vanskelig å dele opp igjen. Bibelske uttrykk finnes som refe­ranser i alle deler av samfunnet; i skjønnlitte­raturen, i faglitteratur, i politiske debatter, på twitter, i dagligtale – overalt. Samtidig oppfat­tes Bibelen som ”gammeldags”. Jesus levde i en tid da esler ikke var et ueffent framkomst­middel. Facebook og Idol var uoppdagede far­vann. Unge i dag er født inn i dataalderen; de forventer at alle livets spørsmål kan googles, og de krever ”action” i hverdagen. Jesus har ingen lignelser om kviser og mobilbilder på avveier verken hos Matteus, Markus, Lukas eller Johannes – men mange lignelser kan med litt godvilje overføres til dagens hverdag likevel.

Vil ikke lignelsen om den bortkomne sønnen (Luk 15,11­33) kunne appellere til ungdom som føler de har kommet litt på kant med foreldrene sine etter tenårenes mange små og store kamper? Kan ikke lignelsen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25­38) vekke toleransen og nestekjærligheten i det daglige når en ukjent blir mobbet i skolegården. Når man lurer på om man skal gripe inn til ved­

kommendes forsvar eller ikke? Elevene sitter ofte med den oppfatning at historiene rundt Jesus, og det øvrige materialet i Bibelen, er en blanding av eventyr og historisk materiale fra en fortid uten fellesnevnere med dagens Oslo, Bergen eller Tromsø.

Blir ikke evangeliene formidlet godt nok, eller er de faktisk utdaterte og uinteressante?

Er Bibelen utdatert?Rap­artisten Ravi gjør narr av de som har valgt å ha Bibelens ord som rettesnor i livets ver­sjon av The Monroes’ ”Cheerio”. Han følger muligens et tidstypisk samfunnsspor når det gjelder synet på de bibelske tekstene. Men å avskrive Det nye testamentets allmenngyldig­het på grunn av skriftenes alder vil være for lettvint når vi fremdeles kjenner oss igjen i den greske filosofen Sokrates’ store og små undringer. Eller når vi hedrer Isaac Newtons tanker og finner Shakespeares tematikk dags­aktuell. Når vi går inn i materien, viser det seg at vi av den moderne tid faktisk kan identifi­sere oss med tematikk, motiv og hovedperso­ner i tekster som ble skrevet langt forut for vår egen tid. Enkelte ting ser ut til å være knyttet til menneskeheten mer enn til tid og rom.

Bibel­oppussingDen nye utgaven av Det nye testamentet, pu­blisert som den nye Bibel­versjonen på sein­høsten 2011, har tatt til følge at språket er i utvikling, og at språk og formuleringsmåter

Av: LISA KARA FRøyLANd, LæRERSTUdENT vEd HøgSKoLEN I TELEMARK og RLE-FAgLæRER

”Joda, det er jo stilig at Jesus gikk på vannet og sånn,

men dette er jo eventyr. Det skjedde jo ikke?”

”Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen! Å navigere ut

fra antikvare brevær ike bare fårykt, dær fan ike trygt”

(Utdrag fra sangen ”Tsjeriåu” av Ravi)

>>>

10 Under Utdanning

kan skygge for essensen og meninga bak det som blir sagt. Bibelselskapets 2011­overset­telse tilbyr en bibel med oppdaterte formu­leringer der det tidligere hørtes fremmedartet og kunstig ut i fortidens språkdrakt. Man har også søkt å finne tilbake til den opprinnelige meninga bak ord som i dag høres merkelige ut, som ”jomfru Maria”, og i stedet benyttet det mer tidsaktuelle ”den unge jenta Maria”.

Religion kun for fattige og trengende?Når folk lever i et overflodssamfunn uten si­destykke som Norge, og ikke mangler noen ting i tilværelsen, ville man kanskje tro at det åndelige spilte liten rolle. Er det ikke bare de fattige og materielt trengende som har behov for en tro å støtte seg til? Det har likevel vist seg at det ikke mangler åndelighet i dagens Norge. Mange har en tro og mange har al­lerede i tidlig voksen alder gjort seg opp en mening om hva de tror på. Troen er ikke au­tomatisk en arv fra foreldrene, men påvirkes også av ytre elementer som populærkulturen, kjendiser man ser opp til, hva som anses for å være ”kult” i miljøet man vanker i og erfarin­ger man har gjort seg. Mange kommer til det

punkt i livet da de djupere spørsmåla trer inn i hverdagen og gjør seg gjeldende; døden, ond­skapen, frykten, håpet. Troen blir for mange en vei ut av håpløsheten og det negative. De finner svar, og de finner roen i det å ha funnet en retning for seg sjøl, et livssyn. Nytt og gammeltEn viktig lærdom i løpet av skoletida er at historie ikke bare er noe som har vært, men også noe som menneskeheten bringer med seg inn i framtida. Det er en del av noe en kan lære noe av. I lys av å være beretninger i en historisk setting, vil Bibelens innhold by på en tidskoloritt som vil danne et historisk startpunkt for vår kristne kultur. Vår egen samtid er et speilbilde av datidas utfordringer med folk fra ulike kulturer og religioner, ulike språk, gnisninger mellom ulike interesser, høy og lav i samfunnet, folk som anses mindre verdt og folk som opphøyer seg til dommere over andre. Alt dette er tidløse elementer vi finner igjen i vår egen hverdag og i vårt eget samfunn. Utfordringa ligger i å åpne opp for det allmenngyldige perspektivet på gamle re­ligiøse skrifter for elevene. Ved å utfordre dem til sjøl å dykke inn i hvilke likhetspunkter vi ser til det å leve i Norge i dag, fra det som har blitt skrevet i en annen tid og et annet miljø, kan vi gi dem flere knagger å henge det på. De vil som sagt finne forbløffende mange lik­heter, og muligens også et redskap til å finne sin egen retning i livet.

”Jesus levde i en tid da esler ikke var et ueffent framkomst­middel, og Facebook og Idol var uoppdagede farvann.”

Forts. Ska jæ ta din tro? Tro åm ijen!

>>>

Under Utdanning 11Under Utdanning 11

Fremmedspråk på mellomtrinnet

Av: cAMILLA R. SoLHEIM, LoKALLAgSLEdER NTNU

”Lånekassen har en ordning med kutt i studiegjeld for de som tar master i

fremmedspråk.”

”Tilbakemeldingene fra elever, lærere, ledelser,

rektorer og forskere er positive i forhold til fremmedspråk på mellomtrinnet, i følge

forskningsrapporten fra Sintef.”

Det er mange tiltak som er satt i gang for å øke språkforståelsen i fremmedspråk i Norge. Fordypning i fremmedspråk i den videregå­ende skole gir språkpoeng på samme måte som fordypning i realfag gir realfagspoeng i følge Samordna opptak. Grunnen for poeng i spesielle fag i videregående skole er for å få flere elever til å fordype seg i tidlig alder. Til­leggspoeng for fremmedspråk ble implemen­tert våren 2011. Lånekassen har en ordning med kutt i studiegjeld for de som tar master i fremmedspråk. Dette for å gi økt rekruttering til fremmedspråk til høyere utdanning.

Det har vært et prøveprosjekt med fremmed­språk på mellomtrinnet med hovedfokus på 6. og 7. trinn, og det kan bli en permanent ordning etter høringsrunden nå til høsten. Dette prøveprosjektet ble iverksatt i 2010 og avsluttet våren 2012. I Stortingsmelding 23 står det at lingvister mener elever lærer seg

Det er varierende tilbud om valgfag på de forskjellige utdanningsinstitusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanning. På enkelte utdanningsinstitusjoner eksisterer ikke frem­medspråk som valgfag tilrettelagt for utdan­ningsløpet. Andre steder tilbyr fremmedspråk som valgfag, men dette er kun et reelt tilbud dersom nok studenter velger dette faget. Det er usikkert hvor mange grunnskolelærere som kan undervise i fremmedspråk etter endt ut­danning.

„Utdanningen skal inneholde aldersspesiali-sering (…) Spesialisering som senere retter seg mot de lavere trinnene skal ha fokus på faglig bredde, og spesialisering mot de høyere trinnene skal ha fokus på faglig fordypning. Differensieringen må komme tydelig frem i fagets innhold. Det må sikres gode overgangs-muligheter mellom utdanningsløpene.“ står det i „Politisk plattform for Grunnskolelæ­rerutdanningen“. Denne usikkerheten, samt mangelen på utdanningskapasitet i frem­medspråk i grunnskolelærerutdanningen, og mangelen på overgangsmuligheter, gjør det vanskelig å oppnå ambisjonen om mer frem­medspråk på mellomtrinnet.

Elevene og andre parter kommer uheldig ut av situasjonen ved å få lærere som ikke er kvali­fisert eller faglig trygge. Tilbudet for lærerstu­denter i høyere utdanning med fremmedspråk må gjenspeile hvordan ordningen er i grunn­skolen. Ved å få kvalifiserte og trygge lærere til å undervise på mellomtrinnet vil trolig flere fortsette med fremmedspråket, og dermed oppnå målet med styrking av fremmedspråk.

camilla R. Solheim, NTNU

Regjeringen har satt i gang tiltak for å øke rekrutteringen til fremmedspråk i skolen. For å kunne gjøre et prøveprosjekt til en permanent ordning må noen utfordringer og problemstillinger bli behandlet. Slik kan ordningen blir helhetlig og gjennomførbar og i samsvar med det dagens og fremtidens samfunn etterspør.

fremmedspråk i en særdeles utfordrende livs­fase og vil derfor starte undervisningen tidli­gere. Lingvistene reagerer også på at avstan­den fra første til andre fremmedspråk er 8 år. Fokuset i fremmedspråk på mellomtrinnet er nysgjerrighet, lek og praksisrettet tilnærming av språket. Tilbakemeldingene fra elever, læ­rere, ledelser, rektorer og forskere er positive i forhold til fremmedspråk på mellomtrinnet, i følge forskningsrapporten fra Sintef.

Det er bekymringsverdig at det ikke er en ut­dannelse som kvalifiserer til å kunne under­vise i fremmedspråk på mellomtrinnet dersom dette blir en permanent ordning. Lektorut­danningen er under revidering og skal på hø­ring til høsten 2012. Den skal etter planen igangsettes høsten 2013. En av endringene i lektorutdanningen er hvilke trinn utdanningen kvalifiserer til å undervise på. Dagens ordning er slik at utdannede lektorer kan undervise på 5.­13. trinn og den nye ordningen vil gjelde 8.­13. trinn. PS har tidligere vedtatt et prin­sipprogram som er PS’ øverste styringsdoku­ment. På linje 94 i prinsipprogrammet står det: «Lærerutdanningene skal hele tiden søke etter å bli best mulig for å ruste lærerstu-dentene til å møte dagens og morgendagens barnehage og skole». Dette står i kontrast til de foreslåtte endringer til utdanningsløpet til lektorutdannelsen og dagens grunnskole­lærerutdannelse.

12 Under Utdanning

Student – møt livet som førskolelærer med KRAFT!Du har sikkert hørt om det før, praksissjokket. livet som ferdig utdannet førskolelærer er ikke det samme som å ha praksis i studietiden. Vel, den diskusjonen skal vi ikke ta nå. Vi ønsker derimot å skrive noe om førskolelæreres profesjon. Hva venter deg når du etter 3 år på skolebenken vandrer ut av utdanningsinstitusjonen full av både kunnskap og forvent­ninger? Det er ingen enkel oppgave å besvare, men vi har kokt det ned til noen klare områder, som uansett barnehageform, vil ha påvirkning og innvirkning på ditt daglige virke. Vi skal ta for oss det vi har valgt å kalle K-R-A-F-T.

Kjenn deg selv var en av læresetningene til Sokrates, og vi synes at dette er en passende anledning å bringe læreset­

ningen frem i lyset. Livet er forunderlig og et klokt menneske sa en gang at hvis du ikke en­drer deg, så blir du allikevel en annen. Mange av dere kjenner også uttrykket ”på seg selv kjenner man andre”. Vi er enige med Bente Marie og Heidi Ihlen, som har skrevet boken ”På seg selv kjenner man ingen andre”. Den eneste personen du har kraft til å gjøre end­ringer på er deg selv, selv om det er fristende å gi andre skylda. Kierkegaard beskrev det på denne måten: Det er enklere å se til høyre og venstre enn inn i seg selv.

Du må vite hvilken enorm påvirkningskraft du som person har på menneskene rundt deg, både små og store. Du har valgt et yrke som stiller store krav til deg og din måte å møte disse menneskene på. Vi ønsker å under­streke betydningen av å kjenne dine styrker og svakheter i alt det arbeidet du gjør som førskolelærer i barnehagen. Det er nemlig én ting vi kan garantere vil skje i løpet av yrkes­karrieren: Du kommer til å stå i situasjoner der du ikke vet hva du skal gjøre. Hvem er du i slike situasjoner, og hva styrer din døm­mekraft? Dette er helt grunnleggende spørs­mål du bør stille deg selv både under og etter utdanningen.

Relasjoner. Den kanskje viktigste rela­sjonen er den du har til deg selv, og du må stadig gå nye runder med deg

selv. Hva gjorde jeg nå, hvilke tanker gjorde jeg meg, hva er grunnen til at jeg valgte denne strategien? Vær glad i deg selv (vi vet det er en klisjé, men den er viktig), og vær villig til å gjøre stadige ”oppussinger” i denne veldig nære relasjonen. Og så er det alle disse mø­tene vi har i løpet av en dag, både de vi selv spiller en rolle i og alle relasjoner vi observerer og legger til rette for. Alle barnas unikhet og særegenhet som du først og fremst må sanse, men kanskje enda viktigere også forstå. Kolle­gaer som skal ledes (for dere utdanner dere til ledere folkens) og foreldre som skal møtes og samarbeides med på ulike måter på bakgrunn av mange ulike behov. Det er så mye du gjerne vil fortelle om hvert enkelt barn, men som vips forsvinner fra tankene dine fordi du må hjelpe et barn på do rett før foreldrene kommer for å hente. Og på do forteller Kaja om hvor utrolig spennende det var å finne den døde(!) kro­kodillen under steinen ved båten. Tenke seg til! En død krokodille i barnehagen…. Og da glemte du selvfølgelig at du skulle fortelle til foreldrene at Anders endelig hadde klart å gå opp hele bakken uten å falle. Og ikke minst at han nynnet da han lekte med togbanene sammen med Fredrik. Han trives bedre i bar­nehagen nå…(NB! du husker det i morgen tidlig, så ikke vær engstelig for at du ikke får fortalt det idag)

ansvar. For det er dét det handler om. Å ha øyne og ører åpne for å ta inn det som skjer, både med enkeltbarn og

med barna i gruppe. Mange førskolelærere kan uttrykke at det er deres ansvar å se alle barna hver dag – hele tiden. Da vil vi under­streke en gang for alle at ja, det er deres an­svar å sørge for at alle barn blir sett, men det er et felles ansvar i kollegiet at alle bidrar i dette arbeidet. Hvis du går ut i barnehagen og tror det er ditt ansvar å se alle barna, kommer det sakte men sikkert til å snike seg inn en følelse av utilstrekkelighet nettopp fordi det skjer noe HELE TIDEN! Og da må dere jobbe sammen som medarbeidere og ikke motarbei­dere. Alltid med et fokus på hva som er til barnas beste.

Av: NINA NAKLINg & LINE MELvoLd

Under Utdanning 13

Fag. Dette handler både om styrende dokumenter og levende planer. Om fag­lig oppdatering og etterutdanning, men

alltid med et grunnleggende fokus på det vi startet artikkelen med: kjenn deg selv! Skal du endre noe i forhold til deg selv og de re­lasjonene du er i hver dag, må du alltid ta utgangspunkt i deg selv. Det hjelper lite å gå på kurs og kun tenke at det skal bli deilig med påfyll. Det kan være vel og greit med påfyll, men kurset starter i virkeligheten når kursda­gen avsluttes. Hva gjør du med kunnskapen du har blitt servert? Hvilken betydning har det for deg i din hverdag, for dine kollegaer og det viktigste, for barna i barnehagen? Vi vet det kan være krevende å lese og oppdatere seg, men vi påstår at det gjør opplevelsen av ar­beidet i barnehagen så mye mer meningsfullt og spennende. Kari Killen (2012) skriver det så genialt når hun hevder at barnehagefolk kan så mye, de vet bare ikke alt hva de kan. Vi vet at når ny innsikt møter gammel må det settes av tid til refleksjon, og gjerne sammen med andre. Det er da vi lærer både oss selv og andre å kjenne, det er da fagligheten vokser.

Tilstedeværelse. Du vil kjenne tidspress og det vil til tider oppleves som en tra­vel og hektisk hverdag. Kunsten er å be­

holde tilstedeværelsen i travelheten. Dette er ikke alltid like enkelt. Men, det handler om å være tilstede både fysisk OG psykisk. Det hjelper lite om du er tilstede kun med krop­pen, om ikke hodet er på samme sted. Ta deg tid til å stoppe opp og bruk tid på det viktigste i hverdagen, nemlig barnas uttrykk og innspill om hvordan de opplever sin verden. Her om dagen fikk en førskolelærer følgende tilbake­melding av et barn (4,5 år):

Det er veldig bra at du jobber her altså. Vet du hvorfor Taran? (Nei… svarer førskolelæreren). Jo du vet, av og til så får jeg lyst til å slå noen og da plutselig så popper det opp et bilde av deg inne i hodet mitt, og da skjønner jeg at jeg ikke skal gjøre det. For du vet hva som er bra å gjøre. Så jeg er glad du jobber her…

Barn kan sette ord på de enkle tingene som virkelig teller i hverdagen, men du vil ikke kunne oppleve de eller ta de til deg hvis du ikke er tilstede i deg selv. Det er først da du kan gå åpent inn i en dialog med nysgjerrig­het for den andre og hva vedkommende måtte ha på hjertet.

Dette er slik vi oppfatter det, nøkkelen til å lykkes som førskolelærer i barnehagen i dag. Å starte med seg selv i de relasjonene dere står i, at dere tenker gjennom hvilket ansvar dere har som førskolelærere for barna og de­res foreldre, og at dere på denne måten også fanger opp hva dere trenger av ny innsikt og ny kunnskap. Da er dere til­stede­i­eget­væ­relse!

Så, finn din K­R­a­F­T og la den styre din dømmekraft. Vær alltid ute etter andres per­spektiver og forståelse i de mange og kom­plekse situasjoner du er i og må stå i. Vær stolt over yrket du har valgt, men også ydmyk for oppgavene yrket har gitt deg. Vær en rol­lemodell for deg selv og andre. Ha et godt studieår og velkommen til et fantastisk og viktig yrke!

Av: NINA NAKLINg & LINE MELvoLd

Nina Nakling www.ninanakling.no

Line Melvold www.styd.no

14 Under Utdanning

RLE – et ikke-obligatorisk basisfag

Norsk skole er politikerstyrt. Storting og regjering vil noe med skolen; den skal realisere samfunnets ideologiske verdigrunnlag. Det er ikke noe dokument som uttrykker dette klarere enn læreplanverket for den 10­årige grunn skolen. l­97 var i høy grad Gudmund Hernes verk, og den generelle delen av læreplanen ble slutt behandlet av Stortinget uten endringer.

1 Direktør Jens­Petter Johnsen i Kirkerådet, Aftenposten 15. mai 2012

Av: gUNNAR NEEgAARd, doSENT RLE

gunnar Neegaard, dosent RLE

Det samme skjedde med de nye formålsbe­stemmelsene for opplæringen i skole og lære­bedrifter (2008) og barnehagen (2010). Også disse ble enstemmig vedtatt av Stortinget. Disse dokumentene etterlater ingen tvil om hva samfunnet vil med skolen. Generell del setter mennesket i sentrum: det meningssø­kende, skapende, arbeidende, allmenndan­nede, samarbeidende, miljøbevisste og inte­grerte menneske. Det fremste formålet med opplæringen er å bygge og danne mennesker.

I de nye formålsbestemmelsene blir skolens formål ytterligere presisert og aksentuert. Igjen er det mennesket som settes i sentrum: Skolen skal hjelpe elevene og lærlingene til å mestre livene sine, slik at de kan delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. I dag kan man få inntrykk av at skolens fremste opp­gave er å lære elevene å lese, skrive og regne. Formålsbestemmelsen sier at det er noe som er viktigere enn dette og som derfor må ha før­steprioritet: Det er omsorgen for den enkelte elev. Det fremgår også klart av den rangord­ningen departementet gir dokumentene: Først kommer formålsbestemmelsen, dernest gene­rell del og til slutt læreplanene i fagene.

Med endringen av grunnloven 21. mai 2012 vedtok Stortinget en reform av den norske staten. Staten skal ikke lenger skal være kon­fesjonsbundet, og staten skal ikke lenger ha en «offentlig religion». Men, staten skal fort­satt ha et verdigrunnlag. Paragraf 2 har fått

et nytt innhold: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. I tillegg gis Grunnloven et formål: «Denne Grundlov skal sikre Demokrati, retsstat og Menneskeret­tighederne».1 Dermed har staten bestemt at den skal bygge på det samme verdigrunnlaget som den selv har fastsatt for skolen.

Heller ikke skolen er bundet til ett bestemt livssyn. Den nye formålsbestemmelsen er derfor åpen og inkluderende, og består av en rekke universelle verdier. Det vises til grunn­leggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, til respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgi­velse, likeverd og solidaritet, verdier som også kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Opplæringen skal gi innsikt i kulturelt mang­fold og vise respekt for den enkeltes overbe­visning. Den skal fremme demokrati, likestil­ling og vitenskapelig tenkemåte.

Meningen med formålsbestemmelsen er at den skal styre alt arbeid i skolen. Det må også bety at formålsbestemmelsen skal være syn­lig i arbeidet i hvert enkelt fag. Men er den det? Er det slik at lærerne har et så bevisst forhold til verdiene i formålsbestemmelsen og generell del at disse «får bein å gå på» i de enkelte fagene? Jeg tviler på det. De nære, daglige utfordringene i fagene vil nok i stor ut­strekning ta det meste av oppmerksomheten. Bevisst eller ubevisst vil man også lett tenke

Under Utdanning 15

RLE – et ikke-obligatorisk basisfag

at dette er oppgaver RLE­faget kan ta seg av. «Det er derfor vi har dette faget». Det er jo utvilsomt riktig: RLE er fortsatt et ordinært skolefag, men vi er i ferd med å miste det i lærerutdanningen.

I allmennlærerutdanningen var RLE et obli­gatorisk fag for alle, men i den nye faglærer­utdanningen er RLE et valgfag. Nå er det stu­dentens eget personlige fagvalg som gjelder. Resultatet er blitt at det bare er en mindre gruppe studenter som vil forlate høgskolen med RLE i fagkretsen. Denne situasjonen er bekymringsfull, av flere grunner:

• Hvis det er slik at det erRLE-faget somfaktisk ivaretar verdiformidlingen i skolen, så vil lovgivers formålsbeskrivelser etter hvert mangle virkelighet og miste verdi. Det vil føre til at antallet lærere med fag­utdanning i RLE­faget, vil bli dramatisk redusert.

• Vivetfratidligereundersøkelseratdeterstørst mangel på lærere som har fagutdan­ning i RLE og Mat og helse. Når RLE ikke lenger er et obligatorisk fag, vil denne si­tuasjonen forverres ytterligere.

• Vierfareratmangestudenterharetman­gelfullt faglig grunnlag for å studere RLE på høgskolenivå. Det er en krevende opp­gave å kompensere for manglende forkunn­skaper hos studentene. I mange tilfeller vil resultatet være at det faglige nivået ikke vil være fullt ut tilfredsstillende.

• Under overskriften: Formålet med faget,heter det i Læreplan i RLE i lærerutdan­ningen: «Kunnskap om religioner og livs­syn er vesentlig for enkeltmennesket, for å kunne tolke tilværelsen og for å forstå kulturer i ens eget samfunn og i samfunn verden over. – Religiøst og livssynsmessig mangfold setter i stadig større grad preg på samfunnet. Kjennskap til ulike religioner

og livssyn, etikk og filosofi er en viktig for­utsetning for livstolkning, etisk bevissthet og forståelse på tvers av tros­ og livssyns­grenser. – Videre skal faget bidra til dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av tros­ og livssynsspørsmål. Dette innebærer respekt for religiøse verdier, menneskeret­tighetene og menneskerettighetenes etiske grunnlag.»

• RLEeretordinærtskolefagogetsentraltkulturfag som setter disse spørsmålene på dagsorden. Utfordringene på dette området er formidable, ikke bare i verden, men også i vårt eget land. Derfor trenger vi lærere med utdanning i RLE­faget som kan hånd­tere så kompliserte problemstillinger med kunnskap og forstand. Hvis ikke, vil vi stå svært dårlig rustet til å løse de mest pres­serende utfordringene vi står overfor som samfunn i tiden som kommer.

• Mange høyskoler tilbyr ikke lenger RLEsom en del av utdanningen. I inneværende år kan man ikke studere RLE ved noen høg­skole nord for Trondheim. Der det ikke gis noe studietilbud, finnes det heller ingen studenter.

• Når studietilbudet i RLE forsvinner, blirogså faglærerne borte. Faglærerne forlater nå høgskolene og fagmiljøene demonteres.

Men nå er det ikke bare RLE og en del andre fag som går en høyst usikker fremtid i møte. Også lærerutdanningen som sådan, er under press.

I følge en melding fra NTB gjengitt i Aftenpos­ten 14. mai, opplyser Statistisk Sentralbyrå (SSB) at nyutdannede lærere slutter i hopetall før de har jobbet to år som lærere. Hele fire av ti slutter det første av halvannet år etter endt utdanning. I den samme meldingen blir det også opplyst at det ble uteksaminert færre læ­

rere i 2011 enn i 2007. Som om ikke dette er nok, minner SSB oss om at mange lærere nå skal gå av med pensjon. I følge SSBs bereg­ninger er fasiten denne: Om åtte år – i 2020 – vil vi mangle 18.000 lærere.

På denne bakgrunn kan man spørre om det blir flere lærere i skolen når allmennlæreren forsvinner og faglæreren overtar? Hvilken be­tydning får studentens eget fagvalg for opp­slutningen om læreryrket? Når lærermangelen inntreffer, hvem vil rektor ansette, allmennlæ­reren eller faglæreren?

Et viktig mål med reformen var å styrke basis­fagene og lærernes faglige kompetanse. Gitt at det er god lærerdekning, kan dette ha mye for seg. Men hvis det blir lærermangel, kan det være grunn til å frykte at en del nyutdan­nede lærere kan bli satt til å undervise i fag de ikke har utdanning i. Det var ikke formålet med reformen, men det kan raskt bli resul­tatet.

Situasjonen er temmelig parallell i barneha­gen. Det er etter hvert bygget mange barne­hager, og ungene strømmer på. Men det er en skrikende mangel på fagutdannede førskole­lærere.

1 Direktør Jens­Petter Johnsen i Kirkerådet, Aftenposten 15. mai 2012

Av: gUNNAR NEEgAARd, doSENT RLE

16 Under Utdanning

HjELP! Pers far er psykisk syk!

”Personlig er jeg redd for at jeg ville føle meg maktesløs

i en slik situasjon.”

Under Utdanning 17

Foreldresamtaler kan være skummelt for en nyutdannet lærer. Foreldre kommer inn til en avtalt samtale hvor det skal snakkes om hvor barnet deres er på det sosiale planet, og hvordan barnet deres presterer faglig. Slik er i hvert fall a4­versjonen vi får servert. I løpet av utdanningen får en forhåpentligvis en innføring i hva disse samtalene kan inneholde, og hvordan en kan arrangere dem. Men foreldresamtaler og foreldresamarbeid kan romme så mye mer enn a4­versjonen. I denne artikkelen vil jeg sette fokus på aspekter rundt dette med psykisk sykdom.

Av: LINdA THU, ARBEIdSUTvALgET

”I løpet av min utdanning har det vært for lite dialog

rundt slike dilemma.”

”Det finnes ikke så mye informasjon om hva en skal gjøre om foreldre

eller foresatte er syke over lengre tid.”

Læreren har en stor rolle i elevenes liv, og vi er lovpålagt samarbeid med deres foreldre/foresatte. På Utdanningsdirektoratets sider står det blant annet følgende om foreldresam­arbeid:

«Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deri­blant tiltak mot krenkjande åtferd som mob­bing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova».

Hva skal jeg gjøre?Hvem skal lære oss studenter hvordan vi skal takle, svare, tolke og veilede foreldre som en­ten har et barn med spesielle behov, eller som kanskje selv har spesielle behov? Hvor er fo­kuset i utdanningene våre på slike komplekse spørsmål?

Vi vet at det finnes mange personer med pro­blemer som ikke automatisk synes ”utenpå”. Hva bør, må og skal vi som lærere kunne? Hvor mye bør, skal og må vi gjøre? Er det lærers jobb å gjøre noe? Er det ikke derfor det finnes andre instanser? Jeg stiller mange spørsmål, og kan dessverre ikke gi så mange svar. I løpet av min utdanning har det vært for lite dialog rundt slike dilemma.

Det sies ofte at en ikke er ferdig utdannet selv om en er ferdig med studiene. Dette er jeg enig i, men hvem skal lære oss opp i de spørsmålene som er trukket frem ovenfor? Ny­utdannede kan bli kontaktlærere allerede det første året etter endt utdanning. Hvordan skal de eventuelt takle slike utfordrende oppgaver, i tillegg til alt det andre som er nytt?

Hva skjer om du får en telefon hvor du blir informert om at far til Per er innlagt på grunn av psykisk sykdom? Hva skal du som profesjo­nell yrkesutøver gjøre i forhold til skole/hjem­samarbeidet, og ikke minst hva og hvordan skal du tilnærme deg Per? La oss si at Per i tillegg er en gutt du til tider sliter med, og som i etterkant av fars innleggelse gråter om du gir ham et strengt blikk. Personlig er jeg redd for at jeg ville føle meg maktesløs i en slik situasjon. Noe jeg antar jeg ikke er alene om. Når en leser på Utdanningsdirektoratets sider, står det en del om hva en skal gjøre når en elev er syk over lengre tid. Det finnes ikke så mye informasjon om hva en skal gjøre om foreldre eller foresatte er syke over lengre tid.

Hva gjør jeg nå?Skolen vil kanskje ha permer eller skriv hvor en kan lese seg opp på kriser i familien. En kan snakke med helsesøster eller sosiallærer på skolen, eller en kan kontakte PPT. Men hva sier en om en ikke har oppsøkt slik informa­sjon når moren til Per en dag ringer? En kan ikke si at dette er noe du kan lite om, for så å legge på. Noe må en kunne svare henne.

Jeg undres på om dette er en oppgave som kan knyttes opp mot veilederordningen, som en har krav på gjennom den lovpålagte ordnin­ga om veiledning for nyutdanna. Det kan være en løsning, men da må det legges til rette for en god veiledningsordning med et reelt tilbud til hver enkelt nyutdannet lærer. Kanskje må noe av den grunnleggende teorien rundt barn

med psykisk syke foreldre være på plass alle­rede når en er ferdig med lærerstudiet, slik at en har et teoretisk grunnlag å bygge praktiske erfaringer på.

Foreldre med rusproblemerJeg har i denne teksten tatt utgangspunkt i psykisk sykdom. En nærliggende problemstil­ling som er naturlig å nevne i denne sammen­heng, er barn med foreldre som har rusproble­mer. I faglitteratur blir disse to familiesituasjo­nene ofte behandlet under ett, på grunn av en del likhetstrekk. Ved Universitetet i Stavanger (UiS) tilbys ekstrakurset Forebygging av psy­kososiale problemer med hovedvekt på rusom­rådet. Dette er et kurs på 15 studiepoeng som ligger utenfor lærerutdanningen. Kurset er et godt supplement for de som velger (og har ka­pasitet til) å ta det. Det gir ikke kunnskap om hva som konkret kan gjøres i situasjonene som er trukket frem i denne teksten, men det gir begreper og en innføring i fagområdet, slik at en kan opparbeide en bedre forståelsesramme rundt slike dilemma. Spørsmålet er hvorvidt kurset, eller deler av kurset, burde være en integrert del av utdanningene som kvalifiserer til arbeid med barn og ungdom. Jeg ønsker at dette er et område som lærerutdanningen må ta mer tak i, samt videreføres inn i veiledning for nyutdannede.

18 Under Utdanning

Internasjonal utveksling

Hvert eneste år reiser tusener av norske studenter på kryss og tvers av landegrenser for å studere. Tallene har vokst i årene etter at Stortingsmelding nr. 27 krevde at alle studenter skulle få mulighet til å ta deler av sitt studium ved et utenlandsk lærested eller gjennomføre forskning i utlandet. Det ble da stilt krav om at alle norske læresteder skulle bygge opp et nettverk for studentutveksling og fag­ og forskningssamarbeid. På noen studier har skoler lagt til rette for at man kan ta praksisperioder i utlandet. Men hvordan skal man gå frem for å få dra på utveksling?

SKREvET Av vIcToRIA F. REFSNES, REdAKSjoNSMEdLEM.

http://www.lanekassen.no/Hovedmeny/Stipend­og­lan/Utland/http://www.utdanningsforbundet.no/Hovedmeny/Medlemsfordeler/Gunstige­forsikringer/Studentforsikringe/http://helfo.no (Privat helsetrygdekort for reiser i Europa).http://www.regjeringen.no (Stortingsmelding nr. 27). http://www.hivolda.no/nyn/hivolda/studietilbod/studere­i­utlandet/for­avreise/aktuelle­stipend

Nyttige nettsted for deg som planlegger utveksling:

Under Utdanning 19

Det finnes flere veier til utveksling for oss lærerstudenter. Enten man velger å ta et or­ganisert semester i utlandet, eller om man øn­sker å stå mer på egne ben så er mulighetene mange. Selv har jeg hatt et feltarbeidsopphold i Australia, som en del av mitt førskolelærer bachelorsstudium ved Høgskulen i Volda.

Første steg er å undersøke hvilke samarbeids­avtaler din høgskole eller universitet har med andre skoler, og om det er tilrettelagt for even­tuelle feltstudier eller praksisperioder som kan gjennomføres i utlandet. Mange skoler har en internasjonal koordinator som kan veilede deg i prosessen, og som kanskje kan hjelpe deg å finne interessante studier i utlandet gjennom andre skoler. Det er viktig å starte planleg­gingen tidlig, da det kan hende du må gjen­nomføre språktester før du får studieplass ved enkelte studieinstitusjoner. Noen kan også ha gitte opptakskrav. Dersom man reiser til tro­piske land er det kanskje noen vaksiner man bør ta. Dette må du rådføre deg med legen din om. Noen vaksiner må kanskje tas minst 6 måneder før avreise. Husk å snakke med for­sikringsselskapet ditt! Det er ofte en begrens­ning på hvor mange dager man kan oppholde seg i utlandet per år, og dette kan det hende du må endre på før du drar. Har du forsikring gjennom PS, er du dekket på utenlandsopp­hold inntil 3 måneder sammenhengende.

Videre er det viktig å undersøke hva slags ut­gifter du får i forbindelse med skolepenger og oppholdskostnader. De fleste studier kvalifi­

serer til ekstra stipendstøtte fra lånekassen. På Lånekassen sine nettsider er det en egen side for de som skal studere i utlandet. Det kan være lurt å ta kontakt med Lånekassens kundeservice ved å bruke egen meldingsboks på ”din side”. Da vet du at du har alt skriftlig i tilfelle noe av informasjonen du får skulle vise seg å inneholde feil. Her snakker jeg av erfaring. Noen studier og forskningsprosjekter kvalifiserer også for andre stipendordninger. Noen studieinstitusjoner har såkalte Erasmus­stipend eller friplasser som blir loddet ut gjen­nom skoleåret.

Dersom du planlegger å reise sammen med andre, bør dere på forhånd bli enige om noen grupperegler som alle signerer. Dette høres kanskje litt unødvendig ut, men når man skal bo tett på hverandre kan disse reglene være greie å ha. Eksempler på hva som bør stå i slike regler er om man skal ha en rullerings­liste på hvem som går først i dusjen, vasker klær, lager middag og annet. Selv om man er gode venner fra før, er det lett for at det oppstår konflikter, og da er det viktig å kunne tenke seg om; Er dette noe det er verdt å lage konflikt over?

Det finnes mange gode grunner til å ta deler av utdanningen i utlandet. Dersom man rei­ser til fremmedspråklige land kan man forbe­dre sine språkferdigheter. Man lærer om nye kulturer og det er en opplevelse bare å være der. Noen har kanskje hørt om det man kaller ”kultursjokk”. Dette er noe som er helt vanlig

å oppleve når man reiser til fremmede land. Dette går over og på kort tid så føler du deg som hjemme. Et av regjeringens argumenter for å tilrettelegge for internasjonalisering er det at vi kan lære av andre. En utvekslings­student er med på utveksle kunnskap med andre. Og sist men ikke minst er det bra å ha på CV´n sin at man har vært i utlandet i løpet av utdanningen.

Da jeg skulle søke på førskolelærerstudiet valgte jeg studiested på bakgrunn av hva slags tilbud de hadde når det kom til inter­nasjonalisering. Noen bekjente hadde vært på feltarbeid i utlandet og anbefalte dette på det sterkeste. Dermed var jeg solgt. For var det et mål jeg hadde i utdanningen min, i til­legg til å bli kunnskapsrik, så var det å få et utenlandsopphold som en del av studiet. Jeg valgte å reise til en barnehage i Melbourne, sør i Australia. Vi måtte selv danne grupper, velge problemstilling, finne institusjoner å besøke og organisere reisen vår. Selve feltar­beidsrapporten ble levert inn som en gruppe­eksamen med bestått/ ikke bestått. Vi lærte mye av både planleggingsfasen, australiaopp­holdet og ikke minst av vårt forskningsarbeid. Det var hektisk både før og etter turen, men alle minnene jeg sitter igjen med, og de erfa­ringene jeg gjorde meg, vil jeg ha med meg resten av livet. Nå planlegger jeg bare hva det neste skal bli. Man må vel ha en fordypning etter hvert?

20 Under Utdanning

Hva er en god lærer?

Av gUNN IMSEN. PRoFESSoR, PEdAgogISK INSTITUTT, NTNU.

Det har skjedd en stille okkupasjon av skolen de siste 10 – 15 årene. Den økonomiske forestillingsverdenen har invadert skolen, tatt makten over det pedagogiske profesjons språket og forsøker å styre våre tanker om en god skole i bestemte retninger. Det er det kommersielle maktspråket som taler gjennom termer som kvalitet, effektivitet, resultater, måloppnåelse og utbytte. Dette språket forsøker også å fordreie vår forståelse av hva en god lærer er for noe.

Som lærstudent er du selvfølgelig interessert i å bli en god lærer. Det handler om å finne sin egen stil, å være levende, ryddig og struk­turert, og å bruke hele seg selv til å skape en meningsfylt læringssituasjon for elevene. Det fins mange måter å være en god lærer på, kanskje like mange måter som det fins lærere. Samtidig opplever vi at både forskningen og den utdanningspolitiske debatten forsøker å etablere oppskrifter på hvordan du skal utføre en god lærerpraksis. Det diskuteres lekser og leksehjelp, baseskoler versus tradisjonelle klasserom og prosjekt versus fagsentrert un­

Denne forskningen er som nevnt omfattende, og har nærmest eksplodert de siste to tiåre­ne. Den har fått mye oppmerksomhet, også i Norge, noe populariteten til John Hatties bok «Visible learning» fra 2009 er eksempel på. Dermed er det duket for såkalte metastu­dier, som sammenholder mange forskjellige enkeltundersøkelser. Framtredende «school effectiveness»­forskere har konkludert med at det som skjer i klasserommene er langt vikti­gere enn de kollektive forholdene ved skolene når en skal forklare hvordan elevene gjør det på skolen. Dermed er vi tilbake til det indivi­duelle lærerperspektivet som sier at læreren er viktigst når det kommer til stykket. Fortsatt er det elevenes «læringsutbytte» målt gjen­nom ulike tester som er kriteriet på en god skole. Oppmerksomheten ledes vekk fra de viktige struktur­ og rammefaktorene, og legger ansvaret på den enkelte lærers skuldre.

Dette er forskernes stemmer. De er bundet av forskningsverdenens oppfatninger av hvordan god forskning skal være, og det er et faktum at det er den kvantitative forskningen med målinger og avansert statistikk som har størst gjennomslagskraft, i alle fall på det politiske planet. Dermed blir mye av mangfoldet i sko­lens praksis skrellet vekk, og vi står igjen med nakne tall som forteller om faktorer, kvalitet, effektivitet, resultater, måloppnåelse og ut­bytte.

Hva sier så elevene om hva en god lærer er for noe? Ved årets skoleslutt hadde Aftenposten den 16. juni en interessant reportasje hvor de presenterte resultatet fra en invitasjon til landets skoleelever om å fremme forslag på

gunn Imsen. Professor, Pedagogisk institutt, NTNU.

dervisning. Spøkelset i bakgrunnen er hele ti­den hensynet til skolens kvalitet, som mange politikere oppfatter som ensbetydende med resultater på nasjonale prøver.

Forskningen om lærere er rikholdig og om­fatter mange sider ved lærernes virke, som lærersosialisering, hvordan lærere tenker og hvordan lærerkulturer fungerer. Den mest om­fattende forskningstradisjonen er den såkalte «teacher effectiveness»­forskningen, som be­fatter seg med hva effektive lærere gjør for at elevene skal oppnå gode testresultater. Den viser blant annet at gode lærere underviser mye, har klar progresjon i undervisningen, de retter klare forventninger til elevene om hva de skal kunne, de stiller tydelige spørs­mål og gir relevant tilbakemelding til elevene, de utnytter undervisningstiden maksimalt til læring, elevene er i liten grad overlatt til seg selv, og det er tett oppfølging av elevenes ar­beider. Med andre ord: De står på hele tiden.

Forskningen har også vært opptatt av det kol­lektive nivået, det vil si hva som kjennetegner gode skoler og gode lærerkulturer. Igjen er det effektivitets­forskningen som taler, i og med at det i hovedsak er skolens testresultater som er målestokken for kvalitet. Faktorer som ofte peker seg ut, er profesjonelt lederskap, at lærerne har felles visjoner og mål, og at de drar i samme retning, at hovedfokuset er på undervisning og læring, at undervisninger er målrettet og strukturert, det er god disiplin og løpende vurdering av elevenes framgang. Det er godt samarbeid mellom skole og hjem, og det arbeides mye med utvikling av lærernes kompetanse og endring av skolens praksis.

Under Utdanning 21

Av gUNN IMSEN. PRoFESSoR, PEdAgogISK INSTITUTT, NTNU.

landets kuleste lærer. Over 800 elever svarte, og fem av lærerne som hadde fått flest «stem­mer» ble presentert i reportasjen.

En mattelærer i videregående skole i Bergen fikk flest favoritt­innlegg. Han beskrives som en tvers igjennom god mann, han har fans på hele skolen, og han er en kjempegod mat­telærer. Matte blir et fag elevene gleder seg til, han er tålmodig, svarer på alle spørsmål, uansett hvor dumme de er. Han laget sang om annengradsligninger, og sender julekort til alle elevene krydret med mattevitser. Hans oppskrift til elevene er enkel: Følg drømmene dine og studer det du har lyst til. Har du en jobb som også er en hobby, vil du lykkes bedre enn om du velger et yrke ut fra andre hensyn.

Den andre læreren var en ung idrettslærer ved en videregående skole i Oslo. Hun framheves fordi hun «var ung i hodet og forsto en gjeng som oss veldig godt». Hun var motivert og hadde lyst til å få til noe, og sparte seg ikke. Hun holdt elevene i aktivitet, jobbet mye med det sosiale miljøet i klassen, fikk dem til å se det positive hos hverandre og klarte å snu en skoletrøtt klasse til en motivert gjeng med ungdommer. Også denne læreren anbefaler elevene å følge drømmen sin, for man kan få til det utroligste om man bare vil det nok.

Den tredje læreren er ungdomsskolelærer i Groruddalen. Han omtales av elevene som en far for klassen sin, sørget for at alle hadde fått seg frokost, inspirerte til hardt arbeid med skolesakene og beskrives som enestående til å formidle kunnskap. Han har et viktig tosi­dig syn på jobben: Du må vise følelser, men

først og fremst må du bruke fornuften. Du må se hvordan elevene har det og jobbe med det sosiale miljøet i klassen. Hans viktigste motto som lærer var å aldri gi opp en elev. Hans råd til elevene er å være strukturert, og å lære seg å samarbeide med andre mennesker.

En norsklærer ved Steinerskolen er den fjerde superlæreren. Takket være ham var eleven som nominerte ham blitt forfatter. Læreren ro­ses fordi han ikke hengte seg opp i formalia og skrivefeil, men la vekt på det som fungerte i elevens stiler. Dermed fikk hun tro på seg selv og sin egen stemme, noe hun omtaler som et viktig vendepunkt i livet sitt. Som lærer sår du en masse frø, sier læreren, men du vet ikke om de spirer eller ikke. Og du kan ikke lykkes hver gang. Men når du gjør det, setter du uen­delig stor pris på det. Hans råd til elevene er å jobbe med sin virkelighetsopplevelse, som han mener er truet av det digitale. Lær deg noe ikke­digitalt veldig godt, foreslår han, et håndverk, noe med dyr eller å skrive. Lag din egen buffer mot Facebook og andre tidstyver som stjeler tiden din og passiviserer deg.

Den femte læreren er av samme type. Han er dypt engasjert i jobben sin, liker å jobbe med mennesker, og er bevisst på å vise respekt for elevene. Han husker bursdagene til alle elev­ene sine og ringer dem for å gratulere. Han takker foreldrene for at han får lov til å være lærer for barnet deres. Som råd på livets vei oppmuntrer han elevene til å være positive ja­mennesker, og å være takknemlige for at de har det så godt.

Disse historiene forteller om lærere med høy personlig integritet, og som er dypt engasjert i arbeidet sitt, både faglig og sosialt. De er ge­nuint interessert i elevene sine, og at det skal gå dem bra i livet. De har forstått at læreryrket har noen dypt menneskelige dimensjoner, at det ikke primært er metodiske grep i undervis­ningen som er viktigst, men at det etableres en relasjon med gjensidig respekt mellom læ­rer og elever. De er faglig dyktige og er flinke formidlere, men det er deres engasjement og omsorg for elevene som er bærebjelken i deres lærergjerning.

Hvordan passer så disse lærerne inn i det nye pedagogiske språket om kvalitet, effektivitet, resultater, måloppnåelse og utbytte? Det er språk fra to helt ulike verdener. De nye ter­mene tilhører en verden hvor det handler om makt over skolen gjennom målstyringssyste­mer og kontrollmekanismer, basert på man­glende tillit til at lærerne gjør jobben sin. Dis­se systemene definerer kompetansemål som elevene skal oppnå, og sjekker om målene er nådd. Ferdig med det. Det vi må spørre oss om, er om det nye systemet er i ferd med å forme en ny type funksjonærlærere som følger oppsatte lister av lærebokstyrte kompetanse­mål, og hvor den menneskelige dimensjonen forsvinner i målsystemer, effektivitetstenkning og måloppnåelse. Om vi bruker Aftenpostens fem superlærere som målestokk, er det grunn til bekymring for hva som er i ferd med å skje med våre idealer om den gode lærer.

22 Under Utdanning

STUdENTEN

Blakk på byenHvis du egentlig ikke har råd til å gå ut, men bare MÅ, så kan du bestille en Gin Tonic og deretter bestille isvann med sitron resten av kvelden. Slik sparer du penger og våkner mer opplagt dagen etter.

ByttefesterArranger byttefester der alle tar med seg en ingrediens til et måltid og egen drikke. Ta med klær, gjenstander og andre ting dere ikke bruker lenger. Kanskje du kan bytte det bort mot noe du har lyst på.

Gratis bilferieMange bilutleieselskaper sø­ker sjåfører som kan frakte bilene tilbake til utleiestedet. På denne måten kan du få en gratis bilferie både i Norge og i utlandet.

Hvordan overleve på student­ budsjett?

studentlue, penger, reisebilder og typiske studentting.

Gratis ”kino”Noen studieinstitusjoner er åpne for studentene også på kveldstid. Arranger filmkveld i et av klasserommene. Sosi­alt, billig og hyggelig.

Frivillig arbeidNoen steder kan man jobbe frivillig i bytte mot hyggelige priser, konsertbilletter og inn­gang til arrangementer. Dette er også en bra måte å få nye venner på.

Turist i egen byUtforsk studiestedet ditt. Gå turer, bestig fjell, reis med buss eller ferge og opplev naturen der du bor. Dette er spesielt hyggelig sammen med andre, i tillegg til at det gir mosjon og godt hu­mør.

Under Utdanning 23Under Utdanning 23

På disse sidene kommer vi til å poste korte kommentarer, synspunkter, tips eller klager fra medlemmene våre.

Hva synes du om din studiesituasjon?

Har du opplevd at skoler prioriterer å

ha vann i svømmebassengene fremfor

oppdaterte skolebøker? Hvordan var det

på din skole? Er det noe som gjør deg

skikkelig glad?

lik oss på Facebook og kommenter på veggen vår, eller send oss en mail på redps@udf.no!

Dersom ditt innlegg kommer på trykk, kan du vinne flaxlodd, noe som kan komme godt med om du er riktig heldig.

Bli venn med oss på Facebook, søk på Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og trykk på «liker»»

Arbeidsutvalget (fv) Linda Thu, Marie Furulund, Bjørnar Bjørseth Rønning, jan ola Ellingvåg, Martin Asheim.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo. Tlf. 24 14 22 90. • ps@utdanningsforbundet.no • www.pedagogstudentene.no

Husk forsikringForsikringer er kanskje ikke det første man tenker på ved semesterstart, men det er det siste man vil stå uten dersom noe skulle skje. Har du forsikring slipper du å blakke deg helt hvis noen for eksempel stjeler sykkelen din, mobilen din, eller det skulle bli brann eller vannskade der du bor.

Det er ikke alltid like lett å vite hva slags forsikringer man bør ha, derfor har Peda-gogstudentene, Utdanningsforbundet og Tryg sammen laget en forsikringspakke som er spesielt tilpasset deg som student. Den koster 1.296 kroner i året og inneholder fire ulike forsikringer:

INNBOFORSIKRINGForsikringssum kr. 500.000

Egenandel kr. 2.000

Lavere egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (PC, mobiltelefon, ipod etc) kr. 1.500.

REISEFORSIKRING FOR EN PERSONGjelder hele døgnet i hele verden, med unn­tak av i hjemmet og på arbeid/studiested.

Dekker reiser med inntil 90 dagers varighetIngen egenandel

UlYKKESFORSIKRINGForsikringssum kr. 500.000

Dekker invaliditet etter en ulykke, samt behandlingsutgifter

Gir utbetaling på kr. 5.000 ved bruddskade. (ben, arm, skulder, hodebrudd).

UFØREFORSIKRINGDekker 5G (ca kr 400.000) ved minst 50 % varig arbeidsuførhet.

Det kreves ikke helseerklæring for å kjøpe forsikringen.

Uføreforsikringen er viktigere enn mange tror. Blir man ufør som student, risikerer man å ende opp med samme inntekt som en minstepensjonist, siden studenter vanlig­vis ikke har opptjent noen pensjonsordning. Vi har derfor inkludert en uføreforsikring i pakken, som du får uten å levere inn helse­erklæring, noe man vanligvis må.

Enkelt å bestilleStudentforsikringen kan enkelt bestilles ved å sende SMS «udf 223» til 2080. Du kan også bestille på e­post forsik­ring@udf.no, eller via forsikringskalkulatoren på www.udf.no.