hi b samf f sept 2011

Medier og påvirkning

Pressens rolle

Pressens utfordringer

Dagsaktuell undervisning

Robotjournalister 5080

http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related

Johannes Bøyum


Pressens/Journalistikkens

rolleVær Varsom

Redaktørplakaten Hva er journalistikk?

Ideelle

organisasjoner

Politikere

Profesjoner

Kommunikasjonsbyråer

Medieeiere

Idrett og kultur

”publikum”

Myndig-

heter

Utfordrere ? Medspillere?











Plattform-

leverandørerSosiale medier

Annonsører

Næringsliv

Pressens rolle

• Informere

• Kritisere

• Debattere

• Underholde

• markedsplass

Tilbake til utgangspunktet

1. Pressens samfunnsrolle

1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et

demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i

demokratiske samfunn.

1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og

samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.

1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og

offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre

åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om

eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri

nyhetsformidling.

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke

kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan

mediene selv fyller sin samfunnsrolle.

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot

overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private

foretak eller andre.


RedaktørplakatenRedaktørens plikter og rettigheter.

En redaktør skal alltid ha frie mediers ideelle mål for øye. Redaktøren skal ivareta

ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening

tjener samfunnet.

Gjennom sitt medium skal redaktøren fremme en saklig og fri informasjons- og

opinionsformidling. Redaktøren skal etterstrebe en journalistikk som gjør det klart for

mottakeren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er

mediets egne meninger og vurderinger.

En redaktør forutsettes å dele sitt mediums grunnsyn og formålsbestemmelser. Men innenfor

denne rammen skal redaktøren ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen og full

frihet til å forme mediets meninger, selv om de i enkelte spørsmål ikke deles av

utgiveren eller styret. Kommer redaktøren i uløselig konflikt med mediets grunnsyn, plikter

han/hun å trekke seg tilbake fra sin stilling. Redaktøren må aldri la seg påvirke til å hevde

meninger som ikke er i samsvar med egen overbevisning.

Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.

Redaktøren leder og har ansvaret for sine medarbeideres virksomhet, og er bindeleddet

mellom utgiveren/styret og de redaksjonelle medarbeiderne. Redaktøren kan delegere

myndighet i samsvar med sine fullmakter.

Denne erklæring er blitt til i samarbeid mellom Norske Avisers Landsforbund (nå Mediebedriftenes Landsforening) og Norsk

Redaktørforening,

vedtatt av begge organisasjoner 22. oktober 1953, revidert i 1973 og i 2004.


Myndigheter. Aktiv mediepolitikk.

Pressestøtte

Konsesjoner


Medieeierne. Eiermakt?


Politikere.

Dagsorden. ”Gi og ta”


Ideelle organisasjoner


”Gateteater”

Profesjoner

Fremme egen sak?


Idrett og kultur.Oppmerksomhet.

Media del av underholdningskulturen?


KommunikasjonsbyråerHvordan brukes pressen? Samspill eller utnytting?


NæringslivRedaksjonell markedsføring?


PublikumKritisk presse. Bli hørt. Bli ”tatt vare på”?



Kommersialisering av journalistikk? Fri presse?


Ikke-redigerte medier.

Kilder? Integritet?

OBS! Tilfelding valgt illustrasjonannonse


Annonsører vs kritisk presse?

http://www.tv2.no/underholdning/hjelperdeg/trenger-du-vaar-hjelp-1685160.html

Hva er journalistikk?


Journalistikk er å velge

Du skal velge:

- Hva vil du skrive om?- Hvor skal du hente informasjon?- Hvem skal du snakke med? Flere?- Hva skal du ta med i artikkelen, og hva skal du ikke ta med?- Hvordan vil du vinkle stoffet?- Hvilken tittel du vil ha?- Hvilket bilde eller illustrasjon vil du ha?-Hvordan vil du presentere stoffet?

-Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK


http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related


Nyhetskriterier

• Vesentlig

• Identifikasjon

• Sensasjon

• Aktuelt

• Konflikt

De seks hjelperne

• Hva

• Hvem

• Hvor

• Når

• Hvorfor

• Hvordan

Det viktigste?

Det mest interessante?

Det morsomste?

...?

Førstesiden

Side 7

Mandag

..også

mandag

Informasjonssamfunnet

• Informasjonstrykk- Mange kanaler- Mange aktører- Mange budskap

• Hvordan velge ut det som er viktigst for oss?

• Hvordan skal vi orientere oss i virkelighetens verden?

Demokratisk tanke

Informasjon

Engasjement

Handling

SPØRSMÅL:

Hjelper mediene oss til å få

informasjon som skaper engasjement

og som gjør at vi ”tar affære”?

Eller som i ”gullfiskloven”

Det vi opplever i vårt sinn når vi leser om en million kinesere som sulter i hjel,

er like stor som når ti tusen indere dør i en flom, et par franske ungdommer blir myrdet på teltferie, en svenske dør i et terroristangrep, en tidligere klassekamerat kommer ut for en bilulykke, nabokona brekker beinet,- og gullfisken dør i vårt eget akvarium.

George Klein

Fremmedgjøring og handlingslammelse?

Massekommunikasjon:

En skapelsesprosess der både sender og mottaker er samhandlende i forhold til budskapet.

Sender budskap medium mottaker

Mål

Vinkling

Kultur

Virkelighets-

modell

Ensartet

Uensartet

Fragmentarisk

strukturell

Avis

Radio

Tv

nett

…

Persepsjon

Personlighet

Evner

Intereser

Kultur

Virkelighets-modell

Informasjonsnivå

Nyhetskriterier

• Nytt fremfor gammelt

• Nært fremfor fjernt

• Drama fremfor harmoni

• Person fremfor sak

”Den viktigste informasjonen får jeg i nyhetene”

NyhetskriterierGaltung / Holmboe Ruge

• Hendelse med høy grad av intensitet

• Dersom den skal forbli i nyhetsbildet, bør intensiteten øke.

• Negativ hendelse.

• Presentere eliteperson

• Frekvens: Hendelse som foregår / utvikler seg innenfor et avgrenset (kort) tidsrom.

Kunne fortelle en historie med nye kapitler

Ekstreme føljetonger

Breaking news

Onsdag 3/11

Hvordan presenteres ”virkeligheten”?

Hvordan presenteres ”virkeligheten” 3

• Punktbelysning

- enkelthendelse / - sak som ikke settes inn i en større sammenheng

• Strukturbelysning

- Saken settes i et helhetlig perspektiv, bakgrunn…

Om nyhetsformen

”Nyhetsformen er for enkel til å kunne

sammenfatte komplekse

samfunnsforhold.

De enkelte øyeblikksinntrykk blir for

fragmenterte til å danne noen ramme

for helhetsforståelse”

(Natur, samfunn og miljø s 180)

Hvilke miljønyheter får vi i pressen?

• Aksjoner

• Gateteater / demonstrasjoner

• Akutte katastrofer

• Enkeltsaker

AKTØRER:

• Natur og miljøvernorganisasjoner

• Forskere

• Myndigheter

Eksempler på alvorlige miljøsaker / strukturproblemer som ikke er intense i startfasen og ikke slår gjennom som ”nyheter”

• Klimaendringer• Nedbryting av ozonlaget• Reduksjon av det biologiske mangfoldet• Langsom forurensing av grunnvannet• Forsuring• Avskoging• Forørkning• Jorderosjon• …

Hvor opplysende er medienes dekning av miljøsaker?

• Avhengig av fragmentarisk eller strukturellfremstilling

• Språkbarriere(fagspråk, vanskelige ord og begreper)

• Informasjonskløfter”Nyheter for den kunnskapsrike elite”Demokratisk problem?

Ulike medier, ulik informasjon

• De store ressurssterke mediene har større mulighet for å belyse saker strukturelt, ikke alltid i nyhetene, men i reportasjer, feature og magasin.

• NRK, TV2, regionavisene

Dagsaktuell undervisning

Aviser ( …) som læremiddel kan motivere og engasjere fordi innholdet handler om virkeligheten.

- Aktualisere fag og emner

- Lesing

Hva skjer

Hvor ..?

Når…?

Hvorfor…?

Hvordan…?

Hva skjer

Hvor ..?

Når…?

Hvorfor…?

Hvordan…?

Samfunnsfag

Økonoimi /

matematikk

Lesing i matematikk

Ord- / begrepsliste:Røde tall

Utgifter

bringe i minus

andre tertial

underskudd

Dekke inn pensjonskostnader

overforbruk

vekst i etterspørselen

andelen eldre øker

…

Kunnskapsløftet: Trene grunnleggende ferdigheter

Å uttrykke seg muntlig

Å uttrykke seg skriftlig

Å kunne lese

Å kunne regne

Å kunne bruke digitale verktøy

… i alle fag på fagets premisser

Kunnskapsløftet:

Å kunne lese i matematikk

• - innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde ulike matematiske uttrykk, diagrammer, tabeller, symboler, formler og logiske resonnementer.

Kunnskapsløftet:

Å kunne regne i norsk

• - er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon.

Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske fremstillinger, tabeller og statistikk viktig forståelse.

Å regne i

norsk

Å lese i

matematikk

Hva skjer

Hvor ..?

Når…?

Hvorfor…?

Hvordan…?

Sammensatte tekster…

Hensikt

Estetikk

tekst

Bilde

Tegninger

Tittel

Grafikk

Lyd

Film

Kunnskapsløftet:

Utvidet tekstbegrep: Nytt hovedområde i norsk:

bilde

bildetekst

tittel

ingress

byline

mellomtitler

faktaboks

spalter

Presentasjon

Tekstinnganger for å skape forventning / forforståelse

• Du har en forståelse av saken før du har lest saken.

Dette gjør lesingen lettere fordi du i lesingen vil leite etter bekreftelser, ev. svar på spørsmål som

dukker opp.

Tittel,

ingress

og bilde

…

Egne kunnskaper

og erfaringer,

Idé om hva

saken/teksten

handler om.

Avis som læremiddel:

Aviser ulike typer stoff og sjangrer som gir muligheter for både

sterke og svake lesere.

Redaksjonelt stoff

Avisen skal informere, kritisere underholde, være debattorgan

Redaksjonelle sjangrer:• Nyhet• Notis• Reportasje• Feature• Intervju• Enquete• Leder• Kommentar• Leserbrev• Anmeldelse• Petit

Annonser

Aviser er markedsplass

Ulike annonser:SalgsannonserRubrikkannonserKunngjøringer

Oppsummering: Avis som læremiddel:

Mål læremiddel

Leseferdighet

Fagkunnskap

Tekster som

• er autentiske

• er aktuelle

• er vesentlige

• gir identifikasjon

• som vekker interesse

• Virkelighetsnære tekster ofte med lokalt innhold.

Presentasjon som er leservennlig:

• Sammensatte tekster

Dagsaktuell

undervisning

• Pedagogikk med med utgangspunkt i

nåtida som læringsarena.

• Læremidler:

Presse og andre aktuelle medier.

• Den kompetente lærer relaterer

dagsaktuelle problemstillinger til

skolefagene og tverrfaglige emner.

Dagsaktuell

undervisning

UTFORDRING til deg som lærer:

1. Hvordan kan jeg aktualisere min

undervisning i dag / denne uken

/neste uke?

2. Øv deg på å ”snu på flisa” når noe

aktuelt og vesentlig skjer.

3. En aktuell hendelse /sak kan være

en engasjerende inngang til

temaarbeid.

Dagsaktuell

undervisning

Hvorfor?

• Å begripe dagen er å føle at en

forstår, og kan noe om viktige

spørsmål.

• Kunnskap gir selvtillit.

(Vekstpedagogikk)

• Å bruke nyheter i undervisningen

kan gjøre skolen aktuell og

meningsfylt..

.. også for deg som er lærer!

Om journalistikk og nyheter. Både seriøst og ironisk.

• http://www.youtube.com/watch?v=10SDSIkTwUM Bore, om journalistikk, informasjonskløft osv.

• Http://www.youtube.com/watch?v=4MTvpUUfdzM&feature=related Selvironisk øvelse fra NRK

• http://www.youtube.com/watch?v=NFaYK8WXgF0&feature=related Journalistikk Manchoustig

• Robotjournalister 5080

• http://www.youtube.com/watch?v=voGsnOhvdw4&feature=related

• http://www.youtube.com/watch?v=PMuMxYa8QiM kommentatorens hemmelighet 5080

• http://www.youtube.com/watch?v=IXwyM8oUeAw&NR=1 Total journalist SKUP SHOP

• http://www.youtube.com/watch?v=B54i3mOnV1g&feature=mfu_in_order&list=UL Piss piss


http://www.youtube.com/watch?v=10SDSIkTwUM


http://www.youtube.com/watch?v=NFaYK8WXgF0&feature=related


http://www.youtube.com/watch?v=PMuMxYa8QiM

http://www.youtube.com/watch?v=IXwyM8oUeAw&NR=1

http://www.youtube.com/watch?v=B54i3mOnV1g&feature=mfu_in_order&list=UL

hi b samf f sept 2011

Documents