«Mange spør om jeg kjeder meg? – Ja, i blant, svarer jeg, men det hendte det jeg gjorde i Levanger også.»

13Levanger-Avisa - lørdag 03. september 2011

Han snakker om mennesker med stor M, om å ta vare på hverandre. Om livskvalitet og myke verdier. Hva har egentlig skjedd med den gamle fagforeningskjempen fra Levanger?

mange andre nordmenn veien til «paradiset»Pythagorion. Da vin-terstormene herjet som verst i feb-ruar døde hun. Inges rygg krang-let, han greide ikke den lange rei-sen til Levanger for å ta farvel. Norunn besøkte Samos over tretti ganger.

– Sommeren her er ikke den samme uten Norunn, sier han. Og en tåre finner veien fram i øyekroken.

– Mange spør; kjeder du deg?

– Ja, i blant, svarer jeg, men det hendte det jeg gjorde i Levanger også. Så kommer neste spørsmål; er det ensomt? Da er svaret nei. Her kan det være både stille, bløtt og kaldt i vintermåne-dene, men ensomt, nei, det er det aldri. Det var mer ensomt de tretti årene i Levanger.

– Hva med framtida?– Jeg blir boende her så lenge

det er mulig, svarer Inge. Men jeg betaler fortsatt til den norske fol-ketrygden og har derfor fulle ret-tigheter. Det kan komme en dag da helsen gjør det nødvendig med retur.

Når den norske sommeren snart er på hell sitter det fortsatt en Levangermann i en liten blå stol på Samos. Han har flere varme måneder foran seg før den greske vinteren tar grep.

Han har skrevet sitt testamente. Om hjertet stopper på Samos blir han gresk, - for alltid, Inge Inge Strømsnes.

INGRID BJERKEredaksjon@levangeravisa.no

arbeid. Og EU styrer landet med hard hånd. Det jobbes beinhardt for å få bort korrupsjon, svart han-del og svart arbeid.

– Men fra mitt ståsted merkes ikke den økonomiske krisen i lan-det. På de små øyene går livet sin vante, rolige gang. De grekerne jeg kjenner er avslappet; for meg ser det ut til at de trives med det livet de har, sier Inge.

Også Inge trives med sitt liv. Han lever i en rolig rytme, på hvi-lepuls. Starter dagen på kafé nede i den lille havnen. Har sitt eget kaffekrus med bilde av den avdøde huskatten Polykrates tryk-ket på. Han ser på fiskebåtene og de store havseilerne som kommer inn og legger seg side om side. En rødbrun katt, Princess, hopper opp og trives i hans vide fang. Mellom to og fire er det hvile, mesemeri. Hele året igjennom er hverdagene akkurat slik. Kaféverten Sandy fra New Zealand er den fødte fest-arrangør. I alle høytider og ved spesielle anledninger ber hun sammen det lille innvandrermiljø-et på øya der Inge er eneste nord-mann.

Inge har utvidet sin bekjents-kapskrets med mange nye kontak-ter. Han har egen blogg, er aktiv på facebook og dyrker sin store hobby foto. Via internett tilbyr han turer og annen bistand til feriegjestene på øya.

– Gratis, selvfølgelig, sier han. Jeg har jo min lønn fra NAV. Som bevis på det nye livet er 260 hilsener på facebook siste burs-dag!

Det er en person Inge savner i sitt nye liv; kollega og venn Nor-unn. Hun som viste både ham og

e barn gå til og fra skolen.

INGES GODE HJELPER: Greske Efi, hun er alltid hjelpsom og positiv.

PÅ HAVNEPROMENADEN: Nydelig kveldsmåltid inntas på gresk taverna. Innehaveren spiller avslappende gresk musikk hver kveld.