grisebra, roberta!

TexT claes nero

bild helena willis

almqvisT & wiksell

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

n i vå

TeksT: claes nero

illUsTrasJoner: helena willis

Grisebra, Roberta!

Grisebra, Roberta!Damms leseunivers består av bøker fordelt på 11 vanskelighetsgrader.

Serien er systematisk oppbygd og har en tydelig struktur, som gjør den enkel å ta i bruk. Her skal alle barn kunne finne en bok tilpasset det nivået de er på, helt fra dem som skal begynne å lære å lese, til dem som leser fly-tende og er funksjonelle lesere.

Opplevelse-bøkene inneholder fortellinger der barna vil kjenne seg igjen.

Bøkene er samlet i bokser for at det skal bli lettere å administrere bruken av dem i klasserommet.

Felles kriterier for serien:• Lett tilgjengelig budskap i tekst og bilder• En rød tråd i tekst og bilder• Tekst og bilder skal vekke leselyst og gi kunnskap, liv og spenning

OPPLEVELSE – BOKMÅL

• kapittelinndeling• overskrifter• språklige bilder og skildrende språk

nivå 8 – leser med innlevelse

Kjennetegn:

• 24 sider • 1300–1500 ord • ca. 20 linjer per oppslag • ca. 8 illustrasjoner

www.cappelendamm.no

ISBN 978-82-02-37684-0

8 Grisebra Roberta omslag.indd 1 11.10.11 15.03

Grisebra, Roberta!

Tekst: Claes NeroIllustrasjoner: Helena Willis

8 Grisebra Roberta.indd 1 11.10.11 15.01

Innhold

prolog Julen 2118 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

kapittel 1 Det var en gang . . . . . . . . . . . . . . . 5

kapittel 2 Roberta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

kapittel 3 Volvo-mannen . . . . . . . . . . . . . . . 13

kapittel 4 Fritz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2


3

PROLOG

Julen 2118

Herlig, det er jul igjen! Familiene Hansen og Frigård har nettopp spist middag sammen . Julestemningen er nesten perfekt . Nå er det bare én ting som mangler . At pappa Mikkel Hansen forteller om grisejenta Roberta .


4

– Den fortellingen har dere jo hørt tusen ganger! sier Mikkel og ler .– Vi vil høre den likevel! Vær så snill og fortell, maser alle sammen .– Okei da! sier Mikkel . – Ærlig talt hadde jeg nok blitt skuffet dersom dere ikke hadde bedt meg om å fortelle .

Og så setter alle seg godt til rette . Endelig er tiden kommet for å nyte den underlige fortellingen om grisejenta Roberta .


5

kaPitteL 1

Det var en gang …

Det var en gang en grisejente som levde på en stor grisegård . Det var én ting som gjorde at hun skilte seg ut fra de andre grisene . Grisejenta hadde en fantastisk evne til å herme .

Bonden, som het Simon, pleide å gå inn til grisene av og til . Grisejenta lyttet alltid godt til det bonden sa . Ofte hørtes Simon litt sorgfull ut .– Stakkars små . Dere vet ikke hva som venter dere . Men folk må jo få juleskinka si, kunne bonden si .


6

Grisejenta lærte seg stadig flere ord . Hun pleide å snakke for seg selv mens hun gikk og rotet i halmen . Grisejenta torde aldri snakke når bonden var der . Hun tenkte at han kanskje ville bli sint fordi hun hermet etter ham .

En dag da grisejenta gikk der og snakket, hørte hun plutselig en stemme bak seg .– Hva! Kan du snakke?


7

Grisejenta kjente igjen stemmen . Det var sønnen til bonden, Ole . Hun hadde ikke sett ham!– Ja, litte grann, svarte grisejenta blygt .– Men du er jo en gris! ropte Ole .

Først så det ut som om Ole skulle til å besvime . Så sprang han og hentet pappaen sin . Simon stilte noen spørsmål til grisejenta . Hun svarte lydig . Grisejenta la merke til at ordene kom lettere når hun hadde noen å snakke med . Det var én ting hun absolutt ville vite .– Hva er juleskinke? spurte grisejenta .Simon og Ole kikket på hverandre . De så plutselig litt rare ut . Det gikk en stund før Simon svarte . Nå var stemmen hans bestemt:– Det finnes ting som griser ikke bør vite noe om . God natt, sa han .Så dro han Ole raskt med seg derifra .


8

kaPitteL 2

Roberta

Neste ettermiddag kom Simon inn i grisehuset . Han så veldig alvorlig ut . I hånden holdt han et hundebånd .– Jeg har tenkt å flytte deg til et annet sted, forklarte Simon .– Men hvorfor det? Dette er jo hjemmet mitt! Jeg har alle vennene mine her, sa grisejenta .Simon kikket lenge på henne .– Det får ikke hjelpe, sa han til slutt . – Folk blir urolige av en snakkende gris .

Simon satte hundebåndet på grisejenta . Så leide han henne stadig lenger inn i skogen . Til slutt kom de fram til en liten grisebinge med gjerde rundt . Plankene var helt nye .


9

Grisejenta tenkte at Simon nok hadde bygd alt sammen samme dag .Simon slapp grisejenta løs innenfor gjerdet .– Jeg skal komme med mat og vann hver dag . Her får du det bra, sa Simon og gikk .

Svinebingen var helt fin, og det var fullt med ny halm der . Men likevel gråt grisejenta seg i søvn . Så ensom hadde hun aldri kjent seg før .


10

Dagen etterpå kom bonden, akkurat som han hadde lovet . Og om kvelden kom det noen igjen . Det var Ole .– Jeg har sneket meg hit . Pappa har sagt at jeg ikke får hilse på deg, sa Ole alvorlig .– Men hvorfor må jeg være her ute i skogen? spurte grisejenta .– Pappa er redd for at noen skal høre deg snakke .– Hvorfor det? spurte grisejenta .– Fordi hvis folk får greie på det, så kommer ingen til å ville spise griser . Og da tror pappa at han kommer til å bli fattig .


11

Grisejenta sperret opp øynene .– Spiser dere oss? spurte hun med svak stemme .Ole nikket . Nå så han like rar ut som dagen før .– Men hvorfor? spurte grisejenta .– Folk synes at skinke er godt, svarte Ole og kikket ned .Grisejenta gråt stille . Ole prøvde å trøste henne:– Men du slipper å bli spist . Pappa sa at han aldri ville sende en snakkende gris til slakt .


12

Grisejenta tittet opp .– Men alle vennene mine . . .? spurte hun .Ole svarte ikke . Han sukket bare dypt .

Nå gråt grisejenta enda mer . Hele kroppen hennes ristet .– Men kanskje jeg kan bli vennen din? spurte Ole .– Ja, gjerne! sa grisejenta og så litt gladere ut .– Hva heter du da? undret Ole .– Griser har ikke navn . Det vet du vel, din dumming! ertet grisejenta .

Ole tenkte seg om en liten stund .– Hva synes du om å hete Roberta? spurte han .– Fint navn! Roberta vil jeg gjerne hete, sa Roberta og kikket takknemlig på Ole .


13

kaPitteL 3

Volvo-mannen

Ole hadde ingen søsken, og det var langt til neste gård . Derfor var han veldig glad for å ha fått en ny venn . Hver kveld snek han seg ut for å treffe Roberta .Roberta sa til Ole at hun gjerne ville treffe de andre grisene . Men Ole syntes ikke noe om det . Han var redd for at pappaen hans skulle få greie på det .


AB 1234514

Men Roberta fortsatte å mase . Og det var ikke så lett å si nei til en venn .Til slutt gikk Ole med på å følge Roberta til grisehuset . Ole undersøkte først nøye om pappaen hans var i nærheten . Så åpnet han forsiktig døra og slapp Roberta inn til vennene hennes .

De hemmelige spaserturene mellom skogen og grisehuset ble en vane . Ole pleide å være på rommet sitt mens Roberta besøkte vennene sine . Det gjorde ingenting om bonden kom inn i grisehuset . Han kunne likevel ikke oppdage Roberta blant alle de andre grisene .

Men en kveld var Roberta forsvunnet fra innhegningen i skogen . Ole så et hull i bakken nær gjerdet . Han forsto at Roberta hadde greid å grave seg under gjerdet .


AB 1234515

Akkurat da sto Roberta nede ved den store veien . Hun vinket med det ene frambeinet hver gang en bil nærmet seg . Til slutt var det en eldre mann i en Volvo som bremset opp .


16

– Hei! Så snill du er som stoppet! sa Roberta til mannen .

Mannen kikket seg mistenksomt omkring . Han ropte inn i mørket:– Jeg forstår nok at dere har en høyttaler et sted . Man skal ikke drive ap med gamle mennesker!– Nei, det er faktisk jeg som snakker, svarte Roberta rolig . – Kom helt nær, så hører du det .

Mannen satte seg på kne og holdt øret inntil Robertas munn . Nå kunne han høre at det var grisen som snakket .– Fantastisk! Hva kan jeg hjelpe deg med, da? spurte mannen


17

– Jeg vil gjerne at alle mennesker skal få vite at det finnes griser som kan snakke, sa Roberta .Mannen klødde seg i skjegget en stund .Jaha, da får vi vel ta deg med til fjernsynshuset, sa han .


18

kaPitteL 4

Fritz

Roberta steg inn i bilen, og mannen kjørte til fjernsynshuset i Oslo . Journalistene i Dagsrevyen ble helt fra seg .– For en sensasjon! Roberta blir den største nyheten i kveldens sending! ropte sjefen ut .

Roberta ble litt nervøs av alle menneskene og kameraene og lampene . Programlederen stilte mange spørsmål . Til slutt ba Roberta om å få si noen ord selv .


19

– Kjære mennesker, bonden min har sagt at dere ikke vil spise snakkende griser . Jeg håper virkelig at han har rett! sa Roberta og så rett inn i kameraet .

Nå kom det en stor mann og satte seg i stolen ved siden av Roberta . Programlederen presenterte mannen . Han het Fritz Nilsen og eide en stor pølsefabrikk . Pølsene til Fritz ble laget av prima svinekjøtt .


Programlederen spurte:– Jaha Fritz, kommer du til å fortsette å lage pølser av griser?Fritz la armene i kors . Han så bestemt på programlederen .

20


21

– Ja visst! Vi mennesker har spist griser i tusenvis av år . Svinekjøtt er godt . Og mennesker trenger god næring, sa Fritz .Roberta husket noe Ole hadde fortalt henne:– Man klarer seg utmerket uten kjøtt . Det finnes massevis av mennesker som aldri spiser kjøtt, i India for eksempel, svarte Roberta .

Programlederen snudde seg til Fritz igjen .– Nå, Fritz, ville du ha spist Roberta? spurte han .Fritz rynket pannen og så på Roberta, som smilte tilbake .– Nei, Roberta ville jeg ikke ha spist, svarte Fritz til slutt . – Men alle andre griser lager jeg gjerne pølser av . De snakker ikke, heldigvis .Roberta hadde gjemt det beste til slutt:– Men jeg er ikke alene, sa hun . – På gården til bonden min kan hver minste grisunge snakke!


22

Ole og Simon hadde sett alt sammen på TV . Nå holdt de på å ramle ut av sofaen . Ole forsto plutselig hva Roberta hadde gjort da han tok henne med til grisehuset om kveldene . Hun hadde lært de andre grisene å snakke!Hun måtte ha bedt dem om å være stille når pappa og jeg var i grisehuset . Så smart hun er! tenkte Ole for seg selv .

En time seinere var det hundrevis av journalister på gården til Simon . Alle krevde å få snakke med grisene hans .


23

Til slutt måtte han gi opp, og journalistene fikk slippe inn . Nesten hver eneste gris ble intervjuet på fjernsynet, i radioen og i avisene . Alle grisene snakket veldig bra . Og alle ba om å få slippe å bli spist .

Neste dag var det ikke et menneske som kjøpte pølser eller koteletter . Menneskene sluttet snart å spise kjøtt i det hele tatt . Grisene fikk leve i fred . Etter hvert ble mennesker og griser venner .


24

– Og det synes jeg vi skal skåle for i julebrus, sier Mikkel Hansen .


ISBN 978-82-02-37684-0© Cappelen Damm 2011

1. opplag

Originalens tittel: Grisbra, Roberta!© Claes Nero og Liber AB 2005

Til norsk ved Kåre Vigestad

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar

og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Redaktører: Thomas Tønnessen og Elisabeth Flood StrømGrafisk design: Framnes Tekst & Bilde

Tekst: Claes NeroTegninger: Helena WillisTrykk: Ednas Print 2011

www.cdu.no

Oppgaver

• Denne boka begynner med en «prolog». Slå opp ordet i en ordbok og se hva det betyr.

• I hvilket år utspiller handlingen seg? Hvorfor har forfatteren valgt å legge handlingen så langt fram i tid, tror du?

• Fortellingen begynner og slutter med at familiene Hansen og Frigård feirer jul sammen. Hvilken familie består av griser, og hvilken familie består av mennesker? Hvordan kan vi vite det?

• Hvorfor lærer Roberta de andre grisene på gården å snakke?

• Vet du hva en person som ikke spiser kjøtt og fisk, kalles?

Diskuter sammen:• Hva er fordelene og ulempene med å spise kjøtt?

Flere oppgaver fins i Arbeidsoppgaver 2 Opplevelse.

Nivå 8 Opplevelse inneholder disse titlene:

Grisebra, Roberta!

Ivan og Irina

Kan man skru tiden tilbake?

Lyve-Mina

8 Grisebra Roberta omslag.indd 2 11.10.11 15.03

grisebra, roberta!

Documents