GREVLINGENGREVLINGEN2-2012 årg. 31

Medlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

BLI STALLVAKT PÅ FRØNSVOLLEN – SE SISTE SIDE

DEILIG ER JORDEN– FREMDELES DEILIG ER JORDEN– FREMDELES

2 Grevlingen 2-2012

En av de gode stunder i livet er åsitte på en setervoll, Frønsvolleneller en annen, i det rolige sam-været med et dyr. Det er ikkemange som inngir en slik smit-tende ro som krøtter som leggerseg ned for å jorte. Det skaper ba-lanse i et barnesinn, og hosvoksne med. For denne redaktører det det fredeligste bildet somfinnes. Så lenge det finnes – skal visnart engste oss for det, også?For NOAs nyvalgte styreleder Øi-vind Grimmer, ikke ukjent i dissespalter, er eksempelet tiurleikennettopp en slik naturopplevelse.Med glede og forventning iler hanmot sin tiurleik. Rasert. Opple-velsen av en tiurleik gir helse, åfinne området flatehogd giruhelse. Hvordan kan det skje atvår felles utmark, vår viktigstearena for sunne ankler og harmo-niske sinn, forvaltes av et lite min-dretall til ubetydelig økonomiskgevinst, selv på kort sikt? Sett hel-sebudsjettet opp mot skogsdrift iverneverdige områder, da vel.

Bare dét skulle være grunn nok!«Nå skjer det så mye avgjørendeomkring Marka at det må bli ho-vedsaken.» Budskapet fra dagligleder Gjermund var klart og tyde-lig da vi planla foreliggende hefte,og denne redaktør var lett å fåmed på notene. Snart vil skjebnentil eventyrskogene og naturopple-velsene i Marka bli avgjort. Områ-der skal vernes for friluftsliv og viskal få en ny forskrift for skogbru-ket i Marka. Samtidig fattes detvedtak om drift og forvaltning avkommuneskogene i Oslo. Arbei-det med disse sakene blir sentraleoppgaver for NOA fremover. Mot-kreftene er usedvanlig seige, ogde har finansielle og politiskemuskler.Nylig pensjonert professor i natur-vern ved Ås (UMB) Sigmund Håg-var, nå også styremedlem i NOAog heller ikke ukjent i disse spalter,ser på manglene i lovverket. Nåreventyrskogens opplevelsesverdierikke får samme vern som bio-mangfold svekkes Markaloven.

Provokasjonshogst kaller han prak-sisen.Fylkesmannen i Oslo og Akershushar fått ansvaret for forvaltning avspesifiserte naturtyper og for å ut-arbeide handlingsplaner for tru-ede arter. «Men akk! Hvor lengevar Adam i paradiset?», spør bio-logen Jørn Bjørndalen, han også istyret, og orienterer om proble-mene med et nytt naturtypesy-stem, Naturtyper i Norge – NiN. Dette og mer til, kan du få meddeg fra dette heftet. Vi må væreoptimistiske – fremdeles er jordendeilig! Men vi må bite fra oss.

En særlig takkDenne redaktør vil gjerne få takkeKnut Frigaard for et svært godtsamarbeid gjennom de fire årenehan var styreleder i NOA. Fra hanstastatur strømmet det innsiktsfulleartikler. Han var med på å gjøre enredaktørs arbeid relativt bekym-ringsfritt.

Frithjof Funder, redaktør

LEDER

Deilig er jorden – fremdeles

GREVLINGENMedlemsblad for Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Maridalsveien 120, 0461 OsloTelefon 22 38 35 20 noa@noa.no www.noa.no

Bankgiro 1280.05.02347

Redaktør: Frithjof Funder, tlf. 22 21 14 71, e-post: hfunder@online.noRedaksjonsassistent: Tom Ekeli, tlf. 47 40 01 81, e-post: tomekeli@online.no

Redaksjonen avsluttet 20. april 2012.

Forsidebildet viser en jortende ku på setervollen, så fredfylt. Foto: red.

© Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 2012All tekst i artiklene kan fritt gjengis med referanse til Naturvernforbundet i Oslo ogAkershus’ kvartalsskrift Grevlingen, årgang, nummer, artikkelforfatter og artikkel.

Fotografiene skal kun kunne gjengis etter innhentet tillatelse av fotograf ogGrevlingens redaksjon.

ISSN 0803-6357

Grevlingen blir trykket på 100% resirkulert papir oger miljøvennlig produsert og derfor svanemerket.

Trykk: IT Grafisk Opplag: 5.100

Innhold• Aktivitetsplan • Noen tanker ved en tiurleik• Skjebnen til eventyrskogene• Eventyrskogene og truete

naturopplevelser• Kommuneskogene fortsatt

et forbilde?• Naturtyper til besvær• Det nye styret i NOA• Grønt dikt• Matpakke eller kompis i bilen?• Skogpolitikk i EU• Jørgen Stubbesitter• Sett og sakset • BokspaltenInnstikk: Har du lyst til å bli enav NOAs Grønne Venner?

3Grevlingen 2-2012

AK

TIV

ITET

SPLA

N

8. mai - Økofilsofi. Tur fra FrognerseterenTema: Det handler om at det ikke er noe mål å komme frem, men å være og ålære under vegs. NOA inviterer til tur med naturfilosofen, veglederen i friluftslivog grunnlegger av Norges Høgfjellsskole i Hemsedal. Nils Faarlund vil minne omrøttene i norsk friluftslivstradisjon og gå nærmere inn på hvordan vi kan levende-gjøre denne tradisjonen i vår tid med vegledning. Vi legger turen til Frønsvollen,men vi vil være underveis mesteparten av kvelden hvis været tillater det. Ved dår-lig vær kan foredraget flyttes under tak i Frønsstallen.Oppmøte ved Frognerseteren t-banestasjon kl 17.30. (linje 1 fra Stortinget kl16.59). Godt skotøy og varme klær anbefales. Ta gjerne med termos, niste og sit-teunderlag.Fellesarrangement med vandregruppa i DNT.

9. mai. Tur til Bygdøy Bygdøy er vernet! Kulturlandskap, kystnatur, folkepark og internasjonalt verne-verdig skog. En stor seier for Botanisk forening og NOA, som i 2005 fremmet etverneforslag som i store trekk er gjennomført gjennom vernevedtaket. Kommu-nens appetitt på arealer til alskens gode formål er avvist, og området har fåttvarig vern. Dette må vi feire med et besøk! Vi tar en runde gjennom området oggjør oss kjent med verneplanen og verneverdiene. Møt opp i krysset Bygdøy-veien – Dronning Blancas vei kl 18.00. Turleder: Gjermund Andersen.

13. mai. MarkadagMarkaorganisasjonene presenterer seg på Frognerseteren Friluftssenter (vest forrestauranten). NOA bidrar med mulighet for å bli kjent med eventyrskogeneinnenfor Frognerseteren og kulturlandskapet på Frønsvollen. Fra kl 12.00 til16.00 på Frognereseteren, og lenger ut over ettermiddagen på Frønsvollen.

23. mai. Tur til Strømsdammen, BogstadCathrine Curle, biolog og ansatt i miljøvernavdeling hos Fylkesmannen i Oslo ogAkershus, tar oss med på en vandring i området og forteller om biologisk mang-fold, men også om inntoget av fremmede arter. Oppmøte kl 17.45 på busshol-deplassen Voksen skog (endeholdeplass til buss nr. 32 – fra Nationaltheatret kl.17.17). Vandringen starter fra bussholdeplassen. Godt skotøy og varme klær an-befales. Ta gjerne med termos og sitteunderlag. Kort pause underveis. Turen av-sluttes ved Bogstad gård holdeplass hvor det er mulighet til å ta buss nr. 41 (kl19.58) fra Sørkedalen tilbake til Røa. Derfra t-bane til sentrum hver 15. min. Fel-lesarrangement med vandregruppa i DNT.

3. juni. Karlshaug i NittedalArr turkameratene i Nittedal. NOA medvirker. Se www.nittedalsturene.no

6. juni. Tur til KonglungenTema: Oslofjordområdet, landets rikeste for biologisk mangfold. Kalkrik grunn oggodt klima gir perfekte forhold for rike vegetasjonssamfunn. En av landets besteeksperter på kalkvegetasjon, NOAs Jørn Erik Bjørndalen er turleder. Vi møtes påparkeringsplassen ved Spirabukta kl 18.15. Tog mot Kongsberg fra Oslo Skl 17.17 til Asker, buss 713 mot Blakstad til Vettre. Derfra en kilometer å gå.

10. juni. Sidesprang til Øvre BlanksjøNOA gir et tilbud til Marka-publikumet om en annerledes opplevelse på veien fraStore Åklungen til Sognsvann. Eventyrskogstien er betjent fra kl 12.30 til 17.00.

20. juni. Sommerfest på Frønsvollen Ta med grillmat og drikke og nyt sommerkvelden sammen med NOAs mangehyggelige aktivister. Kuene er på beite, sommeren er på sitt fineste og feriennærmer seg. Tid for å feire jobben som er gjort og sommeren som er i emning!

26. august. Tur til Ravndalen i NittedalArrangeres av turkameratene i Nittedal. NOA medvirker. Se www.nittedalstu-rene.no

4 Grevlingen 2-2012

Finnes det en større naturopple-velse i Norge enn å overvære ti-urenes spill og kamp en tidligvårmorgen? Trollfuglene samlespå utvalgte steder i gammelsko-gene i en kamp om røyenesgunst. Spenningen kan være stornår det lavmelte spillet går overi kamp med dundrende vinge-slag som får teltduken til å dirre.For å unngå at fuglene blirskremt fra spillplassen, bør en gåinn i det kamuflerte teltet før kl.21 om kvelden og ikke forlatedet før etter kl. 09 neste morgen.Mellom spillets høydepunkterkan det følgelig bli god tid til å latankene vandre:Vil våre etterkommere ha mulig-heten til å oppleve det samme ien rimelig avstand fra sentrumav landets hovedstad? De vilnok kunne oppleve tiurleiker,men bare i de vernede områdenei Oslomarka. Gammelskogenehogges nå ned for fote. Der dettidligere var opplevelsesrike sko-ger, ligger det nå vidstraktehogstfelt eller tette industrisko-ger nærmest uten liv og slettikke tiurleiker. Er dette mulig siernoen – vi har jo fått Markaloven.Denne loven regulerer området,men skogbruket er ikke regulert.Skogeierne må riktignok sendeinn en hogstmelding til skogsje-fen i kommunen. Undertegnedehar fortsatt til gode å se en av-slått hogstmelding. Naturvern-forbundet i Oslo og Akershus(NOA) har klaget på en rekkehogster i unike gammelskoger,men klagene tas ikke til følge.Årsaken er at Mat- og Land-bruks-departementet (MLD) til-synelatende aldri får den nyeMarkaforskriften ferdig til tross

blir inntil videre satt til side.Skogeierne har plikt til å kjennetil Miljøregistreringer i Skog(MiS) i sine eiendommer. Slikeområder skal spares. Registre-ringene er dessverre ofte mang-elfulle. Skogeierne kan dessutenvelge å utelate enkelte MiS-om-råder dersom det får økono-miske konsekvenser for dem.Blir et område spart, er det oftestpå bare få dekar. Gjelder dette entiurleik, hjelper det lite hvis fu-glenes leveområde med beitefu-

Noen tanker ved en tiurleikav Øivind Grimmer, styreleder i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)

for at Stortinget i 2009 ba om atden skulle gjennomgås blantannet i lys av regjeringens mar-kapolitikk. Den gang sa Erik Sol-heim at Markaloven vil sikreMarka som en enestående res-surs for friluftslivet, naturopple-velse og folkehelse. Så langt serdet ut til at Marka er sikret somen enestående ressurs for skog-bruket. Intensjon om at hensy-net til friluftsliv og natur-opplevelse skal gis forrang i for-hold til annen bærekraftig bruk,

Foto

: Øiv

ind

Grim

mer

.

Flatehogst ved Øskjevallsbrenna.

Foto

: Øiv

ind

Grim

mer

.Fra Øskjevallsbrenna.

5Grevlingen 2-2012

ruer og nødvendig gammelskoger borte. Tiuren er sky og fore-trekker store urørte områder.Den trives tilsynelatende lite påde åpne hogstfeltene. Etter hvertgror disse til og blir nærmestufremkommelige både for men-nesker og dyr. Norge må være etfattig land. Enhver ressurs måutnyttes. I stedet for å vernevanskelig tilgjengelige skoger,gir staten tilskudd slik at hog-stene kan finne sted. Hvert tremå utnyttes. En gaupe kan jodrepe sauer. Tilsynelatende harvår grunnholdning til natur en-dret seg lite de siste hundre år.Det er gledelig at Miljødeparte-mentet (MD) og Fylkesmanneni Oslo og Akershus (FMOA) hartatt initiativ til å verne 32 områ-der i Oslomarka som vil ha storbetydning for friluftslivet. Initi-ativet dekker flere av NOAseventyrskoger. Områdene er fer-dig befart og evaluert. Nå pågåren diskusjon om økonomiskkompensasjon til de berørteskogeierne. Det burde være sole-klart at grunneierne skal få skik-kelig betalt. Det er et paradoks atet land som har avsatt enormesummer for å sikre etterkom-merne økonomisk, ikke er inter-essert i å gi etterkommernemuligheter for unike opple-velser. Dette landet donerer mil-liarder av kroner til vern avtropiske regnskoger, mens deikke vil sikre våre egne gammel-skoger. Dette til tross for at en-kelte hevder at vern av borealegammelskoger kan ha vel så storbetydning for reduksjon av CO2

som vern av tropiske skoger. Endelig har regjeringen utpekten miljøvernminister på heltid –Bård Vegar Solhjell. Erik Solheimhadde mange baller i luften.Han skal imidlertid berømmesfor Markaloven, vernet av Trille-marka og for vern av en rekke

Nå avgjøres skjebnentil eventyrskogene

av Gjermund Andersen

andre områder. Det skal blispennende hva den nye miljø-vernministeren vil konsentrereseg om og arbeide for. Blir detbare klimavern? Dette er et vernsom folk flest har forståelse for.Mange bytter ut oljebrenneremed varmepumper, kjøper min-dre biler og reiser med kollektivtransport. Dette er meget pris-verdig. Vi skal alle gjøre vårtbeste for å redusere utslipp avCO2 og andre klimagasser, slik atden globale oppvarmingen ikkefortsetter. Som uttrykket global

oppvarming tilsier, er klimavernikke et lokalt anliggende. Alleland må bidra for at målet skalnåes. Vi skal gjøre vårt aller besteog gjerne fremstå som en fore-gangsnasjon, men det må ikkegå på bekostning av det tradisjo-nelle naturvernet. Vi må ikkehogge ned våre skoger for å fådet noen hevder er klimavenn-lig oppvarming. Vi må hellerikke sette opp vindmøller overhele landet for at noen skalkunne hevde at Norge er best iklassen.

Det kommende året vil avgjøreskjebnen til eventyrskogene ogandre verdier for naturopplevelsei Marka. Områder skal vernes forfriluftsliv etter Markaloven. Vi skalfå en ny forskrift for skogbruket iMarka. Og det skal fattes avgjørelseom framtidige drift og forvaltningav kommuneskogene i Oslo. Tilsammen vil dette være avgjørendefor hva våre etterkommere skalkunne få oppleve i Marka. Arbei-det med disse sakene blir sentraleoppgaver for NOA – det er nå ar-beidet gjennom de siste tiåreneskal «opp til eksamen».

OpplevelsesvernSom kjent oppnådde NOA en be-tydelig seier da Markaloven fikken egen hjemmel for å kunneverne områder, utelukkende ut fraderes verdi for friluftsliv og natur-opplevelse. Kriteriene for vern ernær identiske med NOAs kriterierfor eventyrskog. Derfor kalles § 11for «eventyrskogparagrafen». Nå skal lovbestemmelsen fyllesmed innhold. Etter oppfordring

fra myndighetene har Markaor-ganisasjonene sendt inn forslagpå til sammen 174 områder sometter deres mening er de mest ver-difulle områdene for friluftsliv ognaturopplevelse i Marka. Da Mar-kaloven ble vedtatt, sa et stortflertall i Stortinget « … at egnedeområder for vern etter § 11 må re-gistreres og sikres mens vernepro-sessene pågår. I registreringsar-beidet bør kunnskap og kompe-tanse fra de frivillige naturvern-og friluftslivsinteressene benyttesi arbeidet med å identifisere aktu-elle områder.»

På denne bakgrunn trodde vi atvåre forslag skulle ha en sikringmens verneprosessen pågikk. Såfeil kan man ta. Av de 174 områ-dene ble bare 32 tatt med i denførste verneprosessen. De reste-rende arealene har ikke fått noenform for beskyttelse, og blir avskogbruket ansett som helt ordi-nære skogsområder. Eller rettere:førsteprioritets hogstområder. Tilnå er 18 områder helt eller delvis

6 Grevlingen 2-2012

annet vern, med helt identiske re-striksjoner. For å gå utenom pro-blemet, ser det nå ut til at alleområder som kan vernes etter na-turmangfoldloven vil få sitt vernher – for å unngå konflikten medskogeierne. Men dette bryter medStortingets forutsetninger. De gaen klar hjemmel for at verdi forfriluftsliv og opplevelseskvaliteterskulle være en tilstrekkelig be-grunnelse for vern. Å gå utenomundergraver den hjemmelen somer gitt og den seieren opplevelses-vern utgjorde da loven ble ved-tatt. Enden på visa er det ingen foruntå kjenne – foreløpig. I den situa-sjonen som er oppstått har NOAfått med seg tre landsdekkende,tre regionale og 21 lokale organi-sasjoner på et opprop til Statsmi-nisteren, med krav om at verne-prosessen fullføres for de 32 om-rådene og at de øvrige forslagenegis en midlertidig beskyttelse inn-til deres verneverdier registrert ogvurdert.Det pågår i skrivende stund et ar-beid med å etablere et felles kravfra skogbruks- og friluftslivssidenom å harmonisere erstatningsre-glene i Markaloven og natur-mangfoldloven. En slik like-stilling vil langt på vei fjerne mot-standen mot vern i skognæ-

ringen, og vil kunne være red-ningen for mange av de sisteeventyrskogene.

Skogbruksforskriftenfor Marka

I løpet av året skal det komme enny forskrift for skogbruket iMarka – mer enn tre år etter atStortinget ba Landbruks- og Mat-departementet (LMD) om å prio-ritere denne oppgaven. Oppdra-get er å tilpasse skogsdriften iMarka til de nye lovene som skalsikre friluftslivs-, natur- og opple-velsesverdier miljøverdier ogmedvirkning: Markaloven, natur-mangfoldloven og miljøinforma-sjonsloven.For en vanlig leser vil Markafor-skriften slik den foreligger, se utsom et godt verktøy for friluftslivog naturvern. Men det er to ve-sentlige begrensninger som gjørat skogbruket i Marka faktisk dri-ves hardere enn i resten av landet:Reglene er utformet slik at de kre-ver tolkning – og tolkningen erforbeholdt skoglaugets menn. Ogda blir det alltid umulig å innfrifriluftslivets ønsker. Det finnes all-tid en forstlig begrunnelse for å lanæringsmessig skogbruk gå foranhensynet til friluftsliv og natur-vern. Resultatet etter 35 år medegne forskrifter i Marka er at det

ødelagt av skogbruk, til tross forat NOA i de fleste tilfellene harklaget på hogstvedtakene og hen-vist til at områdene har spesieltstore friluftsverdier. Til tross for atreglene for skogsdrift i Marka på-legger skognæringen å «sikre[at]utøvelse av skogbruk i Markabidrar til å bevare og utvikle om-rådets kvaliteter knyttet til fri-luftsliv, naturmiljø, landskap,kulturminner og vannforsyning.»og «Det skal vises særlig hensyntil friluftslivet ved skogbehand-ling og skogdrift.», har skogopp-synet totalt neglisjert hensynet tilfriluftsliv og avfeid NOAs kravmed at friluftsliv og naturopple-velse er «subjektive verdier». AtStortinget har fastsatt en ny lov,som definerer kriterier for områ-der av spesielt stor verdi for fri-luftslivet, overses glatt. Dermed står vi igjen med en ver-neprosess som omfatter 32 områ-der, som til sammen utgjør ca 2,5prosent av Markas areal. Områ-dene er registrert etter en metode,som etter NOAs mening reduse-rer vurderingene til en ren skog-takst i stedet for vurdering avopplevelseskvalitet, slik lovenforeskriver. Imidlertid er så godtsom alle områdene funnet verne-verdige etter Markaloven, og 23av dem også etter naturmang-foldloven. I skrivende stund serdet ut til at 28 av områdene, ogdet aller meste av arealet, går tilvidere verneprosess. Men også for disse områdene erdet betydelige skjær i sjøen: FordiFinansdepartementet motsatteseg at vern etter Markalovenskulle erstattes på samme måtesom etter naturmangfoldloven,risikerer skogeierne ikke å få er-statning for vern som bare om-fatter mindre deler av eien-dommen. Det er lett å forstå mot-standen mot et vern som gir langtdårligere kompensasjon enn Fo

to: G

jerm

und

And

erse

n.

Trollvann – vår nærmeste eventyrskog.

7Grevlingen 2-2012

er langt mindre gammel skog,langt mindre variert skog og langtmer ensaldret, overtett ungskogenn i resten av Østlandet ogresten av landet. Og det til trossfor at dette er landets desidert vik-tigste område for friluftsliv.I den juridiske verden er det slikat nyere lover veier mer enn eldre.Da naturmangfoldloven og Mar-kaloven ble vedtatt i 2009 ble detetablert en ny rettstilstand iMarka. Problemet er at alt skog-bruk skjer i medhold av skoglo-ven. Og så lenge denne, ellerforskriftene hjemlet i den ikke en-dres eller gis en ny fortolkning,får alt fortsette som før. Dette for-utså Stortinget da Markaloven blevedtatt, og et stort flertall pålaLMD om å prioritere arbeidetmed å harmonisere skogbruksfor-skriften til Markalovens intensjo-ner. Så langt uten resultat.Markalovens formålsparagraf pri-oriterer friluftsliv, naturopplevelseog idrett framfor annen virksom-het. Men som det heter: «Det skalsamtidig tas hensyn til bærekraf-tig bruk til andre formål.» Hvabetyr det? Hvilke føringer harStortinget gitt for avveiningenemellom friluftsliv og skogbruk?«Bærekraftig bruk innebærer idenne sammenheng at verdiene iMarka skal forvaltes i et langsik-tig perspektiv, slik at framtidigegenerasjoner minst kan ha desamme muligheter til friluftsliv,naturopplevelse og idrett som nå-værende generasjon har.Til tross for at landbruketgjennom tidene har vært med påå forme Markas rike kulturland-skap, er landbruk og annen næ-ringsvirksomhet samtidig enfaktor som vil kunne være tilskade for Markas landskap ognatur- og kulturmiljø, og slik for-ringe Markas unike verdi for fri-luftsliv og naturopplevelse. Land-bruk eller andre næringer i Marka

I naturvernarbeidet er vi opptattav å redde truete arter og truetenaturtyper. Vi ønsker nemlig å tamed oss hele naturens biolo-giske mangfold inn i fremtiden.Men hva med truete naturopp-levelser? Burde vi ikke også hatten redningsaksjon for dem? Ogburde vi ikke bevare potensialetfor alle typer naturopplevelser? Spørsmålet er relevant fordi for-slagene til eventyrskoger i Oslo-marka nå er til vurdering hos

Fylkesmannen. Markalovens §11 gir hjemmel til å verne områ-der ut fra opplevelsesverdier, ogNOA har pekt på de opplevelses-verdiene som knytter seg til desiste partiene med skikkeliggammelskog i marka – gjernekombinert med spennende to-pografi, vann eller andre ele-menter som bidrar til variasjon.Til sammen 174 områder iMarka er foreslått vernet etter §11, og beliggenheten av disse er

Eventyrskogene ogtruete naturopplevelser

av Sigmund Hågvar

som for eksempel bergverksdrift,kan derfor i henhold til formåls-paragrafen bare tillates dersomslik drift er forenlig med natur-vern-, naturopplevelses- og fri-luftshensyn. Friluftsliv og natur-opplevelse i Marka er gitt forrangi forhold til all næringsvirksom-het, herunder landbruk.»(Ot.prop nr 23(2008-2009))

Med kun en tiendedel igjen avden gamle, opplevelsesrike og va-rierte skogen, skulle en tro at detville være opplagt at ikke dissesiste restene også omformes til in-dustriskogens ensformighet. Ateventyrskog og naturskog nå fikken permanent beskyttelse. Mendet skjer ikke, så lenge LMD fårfortsette å trenere revisjon av for-skriften, eller viderefører skogbru-kets eget «kontrollregime».Naturmangfoldloven er det andrelovverket som skulle kunne mo-difisere skogbrukets praksis iMarka. Men etter et utall klagerpå hogst med denne loven sombegrunnelse, kan det virke somom skogoppsynet ikke forstår,

eller vil ta inn over seg, dennelovens krav til hensyn til natur-verdier, eller de krav til saksbe-handling som der er fastlagt: Alloffentlig saksbehandling somomfatter arealforvaltning skalvurdere om kunnskapsgrunnlageter tilstrekkelig til å unngå muligskade på naturen og at den sam-lede virkningen av det foreslåtteog andre inngrep ikke overstigernaturens tålegrenser. Uten å gå idetalj på det her, har NOA utfor-met en meget velbegrunnet argu-mentasjon for hvordan regist-reringer må foregå, og argumen-tert sterkt for at den samlede be-lastningen på Markas økosys-temer allerede er for stor til atmangfoldet vil kunne bevares.Hele dette sakskomplekset skal nåtil en vurdering. NOA summereropp alle sine innspill og klager påvedtak og sender Sivilombuds-mannen. Vi vil påvirke prosessenrundt nytt regelverk så godt vi kanog vi fortsetter å klage på konkretehogster – i håp om å redde i allefall noen av Markas siste eventyr-skoger og andre gammelskoger.

8 Grevlingen 2-2012

ta opp med regjeringen fordi enslik avklaring ville lette fylkes-mannens arbeid med vern aveventyrskogene.• De eventyrskogene som ikkekommer med i denne første ver-nerunden bør få et ”sikkerhets-nett” slik at de ikke blir utsatt forprovokasjonshogster. Ved hogst-planer bør også opplevelsesver-dier trekkes inn. Det vil kreve toting: Omforente kriterier foropplevelsesverdier, og en pliktfor skogeier til å gjøre rede fordisse. I dag gjelder naturmang-foldlovens kapittel 2 allerede iMarka, det vil si at en søknadom hogst alltid skal inneholdeen vurdering av mulige skaderpå biologisk mangfold. Derfor erfølgende spørsmål interessant:Kan den nye markaforskriften(som ennå ikke er kommet påhøring) ta inn et krav om athogstplaner skal redegjøre bådefor effekter på biomangfold ogopplevelsesverdier? I så fall erdet håp om at de eventyrsko-gene som faller utenfor vernetkan bli overvåket og bevart.• Dersom vi likestiller hensyn til

biomangfold og opplevelsesver-dier, kan vi si det slik: På sammemåte som vi bevarer truete arterog naturtyper ved å verne be-stemte arealer, bør vi bevare are-aler som inneholder trueteopplevelsesverdier. Det oppnårvi ved å bevare mangfoldet aveventyrskoger, fordi dette mang-foldet representerer et potensialfor et helt spekter av opplevel-seskvaliteter. • Til slutt: Helseaspektet. En rap-port fra Nordisk ministerrådkonkluderer slik: Fysisk aktivitet,helst i form av friluftsliv, er detviktigste tiltaket for å bedre fol-kehelsa i Norden. Med helsemenes her både fysisk og psykiskhelse. En truet folkehelse kanaltså bedres ved å redde trueteopplevelsesverdier. Og truete sy-kehusbudsjetter.• Hvor er det politiske initiativetsom ser helheten? Gi grunnei-erne erstatning for vern etter §11, hegn om eventyrskogene iMarka, og gi innbyggerne i ho-vedstaden mulighet for naturbe-tinget livskvalitet. Det er godvelferd. Grønn velferd.

gjort kjent for alle parter. Menfølgende problemer er dukketopp:1. Fylkesmannen sliter med åfinne ”objektive” kriterier foropplevelsesverdier. Til hjelp harSweco laget en rapport der opp-levelsesverdier er forsøkt defi-nert og rangert.

2. Bare en liten del av de fore-slåtte eventyrskogene har fore-løpig gått videre i prosessen.Swecos rapport omhandler 32områder som Fylkesmannen harpekt på som særlig verdifulle.Resten av de 174 områdene lig-ger ikke an til å få noen spesiellrettsbeskyttelse med det første,og står i fare for å bli hogget.

3. Markaloven og dens forarbei-der inneholder intet løfte om er-statning til grunneierne for vernetter § 11. Dette er en beklageligmangel ved loven, siden erstat-ning gis ved vern etter natur-mangfoldloven. På et informa-sjonsmøte for grunneiere (Bog-stad gård 15. mars) stilte ikkegrunneierne seg direkte motvil-lige til vern av områdene i Swe-cos rapport, så sant de fikkerstatning. En måte å oppnå er-statning på er å benytte natur-mangfoldloven på de områdenesom oppfyller kravene til natur-reservat, og dette kan bli aktueltfor noen av eventyrskogene.Men dersom § 11 i liten grad be-nyttes, undergraver det formåletmed Markaloven, hvor man vilsynliggjøre at opplevelsesverdierer et legitimt og tilstrekkeligmotiv for vern av skog.

Utfordringer• Det må arbeides for å sikre er-statning til grunneierne vedvern til friluftsformål etter mar-kalovens § 11. Dette spørsmåletkunne fylkesmannen med fordel Fo

to: E

line

Håg

var.

Et vintereventyr på Oppkuven.

Har du lyst til å blien av NOAs Grønne Venner?

NOA 100 ÅR I 2014

VELKOMMEN!

Bli en av NOAs Frem mot jubileet i 2014 arbeider vi for å nå sekskonkrete mål:• Vern av Markas siste eventyrskoger• Utvikling av et læreopplegg for skolen, med fokuspå helse, naturopplevelse og friluftsliv i nærmiljøet• Jubileumsbok, der fagfolk skriver om historien, sa-kene og personene• Synliggjøre naturverntankegangen og behovet fornaturvern i forbindelse med jubileet• Øke medlemstallet fra 6 600 til 10 000 • Skaffe NOA et permanent kontorlokale

Vern av eventyrskogene er vårt faglige hovedmål.Hvorfor og hvordan vi arbeider med dette ser du ifaktaboksen på baksiden.

NOA har en liten administrasjon – en daglig lederog en sekretær i deltidsstilling. Det meste av arbeidetutføres av frivillige i lokallag og arbeidsgrupper. Ogsåstyremedlemmer arbeider på frivillig basis og brukersin spesialkompetanse til å arbeide med utvalgtesaker for NOA.

For å nå målene våre for 2014 vil det være til storhjelp om vi kan styrke staben og engasjere noen pro-sjektmedarbeidere. Dette vil gi grunnlag for å frigjørede beste kreftene til å arbeide med eventyrskogene,samtidig som vi ikke mister det daglige arbeidet ogde andre målene av syne.

For å få økonomi til dette har vi økt innsatsen medsalg av Markakalenderen – for 2011 ga dette en inn-tekt på 158 000,-, en økning på 50% i forhold til2010. I 2012 vil vi også satse på selge dette popu-lære produktet til bedriftsmarkedet. Vi har også værtaktive med å søke om tilskudd fra fond og stiftelser,noe som årlig gir omlag 760 000,- til foreningen.Dette er midler som kan brukes på konkrete pro-sjekter, som utvikling av læreopplegg for skolen.

I 2014 er Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) 100 år. ØstlandskeKredsforening for Naturfredning i Norge, som vi het den gang, ble stiftet29. april 1914 – som den første naturvernforening i Norge.

Grønne Venner!Den største utfordringen er fortsatt å få frigjort nokressurser til å arbeide med vern av eventyrskogene.

Å være Grønn Venn koster kr 500,- per år, men deter anledning til å gi mer. Beløpet vil være fradrags-berettiget på skatten dersom du ønsker det. Bådemedlemmer og andre kan bli Grønn Venn. Å væreGrønn Venn gir ingen medlemsrettigheter i Natur-vernforbundet, og er dermed en mulighet til å støttevårt arbeid uavhengig av om du er medlem.

Som Grønn Venn vil du få et eksemplar av Markaka-lenderen. I tillegg vil du få vårt medlemsblad Grev-lingen og vår månedlige informasjonsoppdateringNOAs ark. Begge tilsendt elektronisk for å begrensekostnadene. Både i Grevlingen og NOAs ark vil virapportere om arbeidet med å verne eventyrsko-gene. Du vil også få invitasjon til arrangementer ogturer i Marka.

Du blir Grønn Venn ved å sende følgendeinformasjon til noa@noa.no:

NavnAdresseE-post

Skriv «Grønn Venn» i emnefeltet. Du kanogså sende et brev eller kort til:

Naturvernforbundet i Oslo og AkershusMaridalsveien 120

0461 Oslo

Når vi mottar din e-post eller brev/kort, vil visende deg betalingsinformasjon og informa-sjon om hvordan du går frem for å få skatte-fritak for beløpet du gir NOA.

Om et års tid vil du få en e-post med fore-spørsel om å fortsette som Grønn Venn. Øn-sker du ikke å fortsette, sender du bareinformasjon om det.

Ved spørsmål ring NOA: 22 38 35 20.

SLIK BLIR DU EN GRØNN VENN:

Du får nå en mulighet til å gi enekstra støtte til NOA gjennom åbli en av NOAs Grønne Venner.

Marka har stått i sentrum for NOAs aktivitet de siste40 årene. Dette er landets viktigste område for fri-luftsliv, med tanke på at det er turområde for merenn 25% av Norges befolkning. Undersøkelser viserat tre av fire innbyggere i Oslo bruker Marka må-nedlig eller oftere. I 2009 fikk vi loven om Oslo-marka, som sikrer Marka som friluftsområde. NOAvar en av pådriverne for loven og særlig for en hjem-mel som gjør det mulig å verne områder uteluk-kende ut fra deres verdi for friluftsliv ognaturopplevelse.

Dessverre regulerer ikke loven skogbruket i Marka,og dette drives mer intensivt her enn i annen skog ilandet. NOA går i bresjen for å gjøre noe med dette,gjennom å arbeide aktivt for å få vernet de mestopplevelsesrike delene av Marka, de områdene vikaller eventyrskoger. En eventyrskog kjennetegnesav høy alder på trærne, uberørt natur, variasjon ogmangfold, vilt og kupert terreng, utsikt og rennendevann. Mange av eventyrskogene har unike kultur-minner, som setre, fløtningsanlegg og dyregraver.Og ikke minst skal en eventyrskog ha et eventyrligog trolsk preg. NOA har så langt registrert 150 om-råder eller delområder med eventyrskog og sendtinn i overkant av 100 verneforslag som tilsammenomfatter nær alle de registrerte områdene. Ca 1/3av arealet vi har registrert som verneverdig er nå tilvurdering for vern hos myndighetene. En avklaringer ventet i 2013.

For å sikre biologisk mangfold og opplevelsesverdierer vårt langsiktige mål er at 20% av Marka skal værebeskyttet mot skogbruk og andre inngrep. Nå er tal-let ca 10%, 4.6% av Marka er reservat, 2.3% land-skapsvernområde (ikke vernet mot skogbruk) og3.2% nøkkelbiotoper. Uten NOAs innsats haddemange av områdene ikke vært vernet eller vært be-tydelig mindre, og verning av nøkkelbiotoper er etresultat av vår skogkrig i 1994/95 som førte frem tilskogsertifisering.

Fakta ommarkaarbeidet og

vern av eventyrskogene

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA)Maridalsveien 120, 0461 Oslo

Telefon 22 38 35 20 noa@noa.no www.noa.no

9Grevlingen 2-2012

KOMMUNESKOGENE– FORTSATT ET FORBILDE?

av Gjermund Andersen

I 1986 førte NOA, i samarbeidmed den kjente naturfotografenog forfatteren Sverre M. Fjelstad,en veritabel krig mot Skogvese-nets behandling av kommune-skogene. Dobbeltsider i avisenog høyt støynivå medførte at By-styret nedsatte et eget målset-tingsutvalg, som skulle se påforvaltningen. Selv med et fler-tall av skogbrukere i utvalget,lykkes det folkene fra Markaor-ganisasjonene å få snudd for-valtningen: Fra å drive et heltordinært flatehogstskogbruk, blemålet å være ledende innen enbærekraftig og friluftslivsvennligbruk og forvaltning av skogen.Og det har man klart. Og derforer NOA nå i fremste rekke i«skogvesenets» forsvarere. Oslokommune har blitt et forbilde vikan skryte uhemmet av når vidiskuterer med våre kollegerrundt i landet eller i utlandet.Spørsmålet er om politikerne lardette fortsette? En av de viktig-ste grunnene til at omleggingenvar vellykket, var den oppslut-ning den fikk i Skogvesenets or-ganisasjon. Med meget kunn-skapsrike og dyktige medarbei-dere greide skogsjefene Andreas-sen og Fredriksen å få etablert enhelt ny praksis, og ikke minst:De fikk på bena et fortrolig ognært samarbeid med organisa-sjonene. For første gang følte vien innflytelse på den praktiskeforvaltningen.Å drive en skog som skal væreinternasjonalt forbilde i flerbrukkrever mye mer enn papirbe-stemmelser. Det krever fagligkompetanse og lokalkunnskap,det krever at oppgavene kan seesi sammenheng, og det krever en

smidig organisasjon som kangripe fatt i og løse utfordringenepå et effektivt sett. Denne smi-dige organisasjonen er politi-kerne nå i ferd med å bygge ned.I rådhuset ris det på en bølge avtro på rasjonalisering, etats-sammenslåing, på skille mellomdrift og forvaltning, på anbud ogkonkurranse, og på at alt lar segkjøpe for penger. Dette kan blibanesåret for kommuneskogenesom forbilde for publikumsrettetog bærekraftig skogbruk. I stedetfor å ha egne mannskaper somkan gjøre en rekke oppgaver tilgagn for brukerne ut fra sinkompetanse, skal alle oppgaverbeskrives ned i minste detalj,settes ut på anbud og utføres avfirmaer som ikke har ansvaretfor ett beinbrudd eller én veltetsøppelkasse ut over den kon-krete deljobben de blir betalt for.Mens Skogvesenets (nå: Bymil-jøetatens) folk hele tiden harvært personlig engasjert i atkommuneskogene skulle ta segbest mulig ut, skal ansvaret nåpulveriseres. En veltet søppel-kasse skal kontraktørene kjøreforbi, og i stedet skal det sendesinn noen andre som skal ta segav den jobben. Etaten skal sittepå kontoret og være «bestillere»og ikke lenger sikre gjennomfø-ringen i praksis.

De utrolig sammensatte oppga-vene driften av en byskog med-fører er totalt uegnet for en slikoppsplitting og teoretisk drifts-modell. Det er brukerne avMarka og naturen som blir ta-perne. Vinnerne om noen, blirprivate entreprenører og libera-listiske teoretikere som får lov åherje med 125 års oppsamletkompetanse og forvaltningstra-disjon. Oslo kommunes omorganise-ringsiver begynner å bli en trus-sel mot de grønne verdiene. Ifjor sa man opp alle fagfolkene iparkvesenet, slik at kommunennå står uten praktisk kompe-tanse på drift og skjøtsel av par-ker, grønne lunger og trær. Nåstår kommuneskogene overforsamme faren. I løpet av året kas-tes loddet.Kan prosessen stoppes, kan for-bildet reddes? Ja. Dersom det erpolitisk vilje. I Byrådsavdelingfor Miljø og Samferdsel (MOS)regjerer miljøpartiet Venstre.Her er en sak hvor vi virkeligskal måle partiets grønnfarge.Er de på parti med Markaorga-nisasjonene og Markanaturen,eller står også de på rasjonalise-ringsiveren og de teoretiskelønnsomhetsberegningene? Viventer i spenning. Og ennå ihåp.

Tre nye æresmedlemmer i NOAPå NOAs årsmøte 26. mars i år ble det utnevnt tre nye æresmed-lemmer: Erik Sture Larre, Finn Otto Kvillum og Frithjof Funder. Alle trehar gjort en innsats for vår sak i svært lang tid, på en svært dyktigmåte, og langt ut over det vanlige. I stor takknemlighet er de dermedført inn i rekken av NOAs forbilder, der Jens Gram, Bredo Berntsen ogJørgen Huse befinner seg fra før. Den fullstendige begrunnelsen forutnevnelsen kan du lese på www.noa.no, eller få tilsendt fra sekreta-riatet.

10 Grevlingen 2-2012

NATURTYPER TIL BESVÆR– ELLER NYTTIG REDSKAP FOR BEVARING

AV BIOLOGISK MANGFOLD?av Jørn Erik Bjørndalen, styremedlem NOA

En viktig del av det moderne na-turvernet er knyttet til verdiensom ulike naturtyper har somgrunnlag for biologisk mangfold.Det kan dreie seg om habitatersom utmerker seg med stor arts-rikhet, inneholder sjeldne og tru-ete arter, gjenspeiler spesielleøkologiske prosesser og fenome-ner, utgjør svært produktive øko-systemer, fungerer som leve-områder for spesialiserte artereller representerer miljøer som erpå sterk tilbakegang som følge avnegative inngrep eller endretbruk. Dette arbeidet er i særliggrad ment å være et kommunaltansvar fordi det er kommunenegjennom planprosessene som for-valter det meste av naturarealenesom ikke er båndlagt som natur-reservater eller andre statlige ver-neområder. Føringer for dettearbeidet ble gitt gjennom Direk-toratet for naturforvaltningshåndbok nr. 13 fra 1999 om ver-difulle naturtyper. Tanken var atregistrering av naturtyper, rødlis-tearter, viltbiotoper og områderviktige for ferskvannsorganismerog marine forekomster skulleinngå som en integrert del av are-alplanleggingen.Dere som driver med naturvernpå kommunenivå/lokalplan,kommer ofte borti problemstil-linger knyttet til konflikter derinteressante naturområder truesav utbyggingsplaner og andre ak-tiviteter et flertall i kommunesty-ret eller sterke økonomiskeintressenter vil presse igjennom.Kommunene har sjelden priori-tert kompetanse på arbeidet med

biologisk mangfold, mange kom-muner har snarere fjernet stil-lingen som miljøvernleder nårstaten ikke lenger har gitt tilskuddtil denne type virksomhet. Dettesammen med en svak vilje til å tavare på spesielle naturforekomsternår det butter mot en mer gloriøs«utvikling» fører til tap av viktigenaturarealer. Det er nettopp dereute i lokalmiljøene som må hjelpetil med å identifisere slike natur-typer og å være «vaktbikkjer» nårnaturverdiene trues.Fokus på naturtyper er på ingenmåte nytt i norsk naturvern. Detstore nettverket vi har i dag av na-turreservater og andre verneom-råder er i stor grad knyttet tilbestemte typer naturmiljøer. Mestkjent er vel verneplanene fra1970-tallet og framover som tokfor seg blant annet edelløvskog,

myr, våtmark, sjøfuglbiotop,havstrand og ikke minst barskog.Gjennom DN-håndboka ble detvidere definert et vidt spekter avnaturtyper som er viktige for bio-logisk mangfold. De er ordnet isyv hovedgrupper, slik som skog,fjell, berg/rasmark/kratt, myr,feskvann, havstrand og kultur-landskap. Med undergrupper ut-gjør de tilsammen 56 mer ellermindre klare enheter som dannergrunnlaget for kartfesting og pri-oritering i forbindelse med kom-munenes arealplaner.Mange av naturtypene skulle velvære velkjente for de som har ar-beidet med naturvern en stundog som er kjent med naturen iOslofjordområdet, for eksempelkalkberg/kalktørrenger, skjellsand-enger, varmekjære kantkratt, kalk-furuskog, gammel barskog,

Foto

: Jør

n Bj

ørnd

alen

.

Drakehode er en av de sjeldne artene som nå får sin egen handlingsplan. Arten er kalkkre-vende, og finnes i naturtyper som også er viktige generelt for biologisk mangfold slik somkalkberg, kalktørrenger og tørr, kalkrik slåttemark. Bildet er tatt på Heggholmen i Oslo.

11Grevlingen 2-2012

skap av fagfolk.Men akk! Hvor lenge var Adam iParadis? Et splitter nytt naturty-pesystem har nylig sett dagenslys, Naturtyper i Norge – NiN.Dette er et altomfattende systemsom er ment å favne over absoluttALT av habitater/biotoper fra denhøyeste fjelltopp (les: Galhøpig-gen) til de store havdyp utenforNorskekysten og i alle skalaer franaturgeografiske regioner og helelandskapsrommet ned til kon-krete vegetasjonsbestander og vi-dere til det enkelte vertsindividetfor artsspesifikke parasitter. Syste-met er utarbeidet av en faggruppesom favner over det meste av spe-sialkunnskap om terrestriske, lim-niske og marine organisme-grupper og økosystemer, samtgeologi. Det er Artsdatabankensom har ansvaret for systemet,som også er laget slik at man lø-pende kan oppdatere det mednye naturtyper etter hvert somman får økt kunnskap (f.eks. omspesielle havbunnsmiljøer). Refe-ranse til disse naturtypene vil bliviktig framover, både i vitenska-pelige sammenhenger og ikkeminst for naturforvaltningen. Herkan nevnes overvåking av sårbarnatur eller naturarealer under en-dring (gjengroing o.l.), vurderingav skjøtsel og forvaltningstiltak,mer effektiv og spesifisert bruk avlover og forskrifter som omfatternaturarealer, bedre vurdering avhvor mye av viktige naturtypersom er fanget opp i verneplanerog eksisterende verneområder,samt å øke kunnskapsgrunnlagetgenerelt om norsk natur.Det nye naturtypesystemet leggeri særlig stor grad vekt på livsme-dium som et grunnleggende be-grep. Det er også tatt hensyn til atnaturtypene kan variere langsulike økologiske gradienter både imikroskala og på makronivå, så-kalte økokliner. Ellers opererer

systemet med fem nivåer medøkende kompleksitet: livsme-dium, natursystem, landskapsdel,landskap, region. Innenfor hvertav nivåene kan man ha ytterligeredifferensiering. Man skiller mell-om hovedtyper og grunntyper ihvert av dem. Det kan også tasmed ytterligere undertyper somgjenspeiler ulike former for varia-sjoner som blant annet i forholdtil økologiske gradienter, domi-nansforhold og geografisk varia-sjon. For mer praktisk bruk er detre laveste nivåene viktigst (unn-tak er når naturtyper for større be-vegelige dyr skal defineres, f.eks.bjørn og ulv). Livsmedium (32hovedtyper og 248 grunntyper) erhabitatet de enkelte artene sominngår i naturtypene er knyttettil, som substratet for planter ogfastsittende organismer, fersk-vann for limniske organismer,saltvann for marine organismer,vertstrær for lav, moser og andre

edelløvskog, gråor-heggeskog, riksumpskog, rikmyr, intakte myr-områder uten særlig inngrep, bek-ker, næringsrike innsjøer, gårds-dammer, kalksjøer, flommarker,strandenger, rike fuktenger, gamleslåtterenger, hagemarker og små-elementer i kulturlandskapet(gamle trær, kantsoner, steingjer-der, åkerholmer, o.l. ).Med den nye Naturmangfoldlo-ven er forvaltning av spesielle na-turtyper ytterligere vektlagt, blantannet i form av den nye verneka-tegorien biotopvern og mulighe-ten til å vedta forskrifter forprioriterte arter og naturtyper.Som den første praktiske tilnær-ming har Fylkesmannen i Oslo ogAkershus fått ansvaret for forvalt-ning av fem spesifiserte naturty-per (slåtterenger, slåttemyrer,kalklindeskog, hule eiker og kalk-sjøer) og for å utarbeide hand-lingsplaner for de truete artenedrakehode, honningblom, rødskogfrue, dverggås, svarthale-spove, eremitt, klippeblåvinge ogelvesandjeger (disse er også i høygrad knyttet til flere av naturty-pene). Man vektlegger i dagens(og morgendagens) naturforvalt-ning i større grad enn før også na-turtyper og elementer knyttet tilberggrunn, kvartære forekomsterog geomormologi og geologiskeprosesser (geologisk mangfoldeller geodiversitet), selv om detallerede finnes en rekke geolo-giske verneområder (f.eks. fossil-lokaliteter i Oslofeltet).Da er vel alt såre vel, og vi kanmed iver og glød gripe fatt i dekonkrete naturtypene og kjempefor hva vi har kjært! Med litt inn-sats lærer man seg de viktigste na-turtypene, og merker seg hvor definnes i kommunen eller nærom-rådet, godt hjulpet av rapporterlaget i forbindelse med biologiskmangfold-registreringene, fagligeartikler eller ved å «melke» kunn- Fo

to: J

ørn

Bjør

ndal

en.

Drakehode.

12 Grevlingen 2-2012

epifytter, vert for parasitter, osv.Natursystem (68 hovedtyper og385 grunntyper) omfatter mer av-grensede økosystemer. Her vil vikjenne igjen vegetasjonstyper ogmange av de naturtypene somogså har vært brukt i den tidligerekartleggingen av biologisk mang-fold. Landskapsdel (54 hovedty-per) utgjør større, mer kompleksesystemer som fungerer som øko-logiske og geomorfologiske enhe-ter, for eksempel myrkomplekser,flommarkssystemer, deltaer, ras-marker, ravinedaler, havstrenderog korallrev.Systemet kan ikke direkte beskyl-des for å være særlig praktisk an-vendbart – i hvert fall ikke uten atman gjør en solid innsats for åsette seg inn i det. Det er etenormt antall enheter man måforholde seg til, og i mange tilfel-

ler kan systemet virke svært teo-retisk og vanskelig å trenge inn ihvis man ikke har biologisk ut-dannelse. Men likevel vil manogså ut fra dette komplekse syste-met kunne forenkle og finne framtil en oversikt over viktige natur-typer som man kommer i kontakti det nære naturvernarbeidet. Detforeligger også en «oversettelses-nøkkel» mellom de nye naturty-pene og de man finner iDN-håndboka.Jeg har tenkt å lage en serie omulike naturtyper som forekommeri området rundt Oslofjorden. Devil bli lagt ut på NOAs hjemme-side. Kanskje kan det bli et litehefte etter hvert? Jeg vil ogsågjerne hjelpe til med å «skolere»lokallag som ønsker å sette segnærmere inn i denne vidunder-lige verden som heter naturtyper!

DNs håndbok om naturtyper (ogandre dokumenter om kommu-nenes forvaltning av biologiskmangfold) kan dere finne påhjemmesiden til Direktoratet fornaturforvaltning: www.dirnat.no.For de som vil finne ut mer omdet nye naturtypesystemet kangå inn på Artsdatabankens hjem-meside: www.artsdatabanken.no.Ved å klikke seg inn på Naturty-pebasen kan man gå så langt inni systemet man bare ønsker.Også de faglige grunnlagsrap-portene finnes utlagt på Artsda-tabankens hjemmeside. Her ersærlig oppsummeringsrapportenet godt hjelpemiddel. Referanse:Halvorsen, R., m.fl. 2008. Natur-typer i Norge – et nytt redskapfor å beskrive variasjonen i na-turen. Naturtyper i Norge Bak-grunnsdokument 1: 1-17.

Det nye styret i NOA hadde sitt første styremøte på Vøienvol-den den 12. april kl. 18. Det ble tatt et fotografi av styret påtrappen foran hovedhuset. På bildet sees i første rekke fra ven-stre: styremedlem Aud Kvam, styreleder Øivind Grimmer, sty-remedlem Sigmund Hågvar og styremedlem Mari Ann Vinje.I annen rekke fra venstre: styremedlem Marianne Ballin, dagligleder Gjermund Andersen og vara-styremedlem Helen Svens-son. Følgende var ikke tilstede da fotografiet ble tatt: vara-sty-remedlem Jørn Erik Bjørndalen, vara-styremedlem ChristofferBråthen og styresekretær Elen M. Søreide Lie.

DET

NY

E ST

YR

ET I

NO

A GRØNT DIKTHakkevett og ha’kke vett(Hakkespettene er nøkkelarter iskogen.)

Hva hører jeg? – en hakkespett Som hakker løs(t) med hakkevettHva hører jeg? – en hogstmaskin Som gyver løs på skogen din

Hakkespett så lett, så lettHakker løs med evig vettSkogsmaskin med hvin og voldHa’kke vettet i sin knoll

Ha’kke vett – maskinens rettHakkespett har hakkevettHakkevett og ha’kke vettTo ord på kant i alt og ett

Aner jeg et tankesettHelt uten spettens hakkevett?

Med hilsen Mose-Kjell (Kjell Sand-aas) Fra en feltmanns dagbok«Hvorsomhelst og nårsomhelst»Nesoddmarka september 2010.

13Grevlingen 2-2012

holde internasjonale forpliktelserom reduserte klimautslipp. Fullutnyttelse av veikapasiteten girkøer. Men selv om veiene på endel strekninger er fullt utnyttet, erikke kapasiteten det. Hver bil harplass til fem personer, men kapa-sitetsutnyttelsen er i gjennomsnittpå vel 25 prosent. Til sammenlig-ning er kollektivtrafikkens utnyt-telse det tredoble i rushtida. Slik erdet også på Fetveien. Det er viktigikke bare å telle antall kjøretøyersom står i kø, men antall perso-ner i kø. Befolkningsveksten i Osloregio-nen vil kreve vesentlig kapasitets-økning i samferdsel, ifølge enrapport som Urbanet Analyse lafram for KS i sommer: ”Kollektiv-trafikk, veiutbygging eller kaos?”.Ulike modeller for de neste 20årene viser at ensidig bilbasertvekst vil kreve investeringer påoppimot 300 milliarder kroner, oger betydelig dyrere for samfunnetenn en vekst med kollektivtrafikk.All vekst på kollektivtrafikk (inkl.sykling og gange) vil koste halv-parten så mye. En fortsettelse avdagens kurs, med forventet tra-fikkvekst i hovedsak på bil og mednoe kollektivt, vil koste nesten likemye som ensidig bilbasert vekst.Verken Oslo eller andre bynærekommuner vil være i stand til åabsorbere alle privatbilene på sinearealer og ta belastningene detmedfører (bl.a. helseplager). Der-for må flere busser og tog settesinn. Vi skal fortsatt kjøre privatbi-ler på Rv.22, men vi ønsker ossaktiv offentlig tilrettelegging ogengasjement for miljøvennlig ogkostnadsbesparende kompiskjø-ring. Er det ikke på tide med etstørre perspektiv på utfordringenerundt Rv.22 enn vitsing med fros-ker og sutring over køer?

SKOGPOLITIKK I EU

Skogområder utgjør ikkemindre enn 42 prosent avEUs totale landområde. Deter derfor en viktig del av EUsarbeid innenfor naturvern åbevare og forbedre disse sko-gene.

EU-traktatene har ikke noenbestemmelser som forpliktermedlemslandene til å føre enfelles skogbrukspolitikk. Deter likevel en lang tradisjoninnenfor EU for å utarbeideog støtte aktiviteter som gjel-der skogbruk og skogvern. Foreksempel la kommisjonen i1998 frem en strategiplan forskogbruk og skogvern, somsenere er blitt fulgt opp av enhandlingsplan.

Prosjektene innenfor hand-lingsplanen er inndelt i firetematiske grupper: bærekraf-tig middelhavsskog, bære-kraftig skogforvaltning, habi-tatbevaring og habitatforbed-ring av skog.

Innenfor hver av disse kate-goriene er det satt i gang enlang rekke konkrete prosjek-ter i forskjellige EU-land medmedfinansiering fra EUs LIFE-program, for å bevare og for-bedre skogen i landene.

Som eksempler på prosjekterkan nevnes et omfattendeprosjekt for å forbedre skogenlangs kysten av Østersjøen,tiltak for å forbedre forskjel-lige typer dårlig vedlikeholdtskog i Irland, og flere prosjek-ter for å bevare taiga i Fin-land.

Så interessen for å bevareskog er ikke begrenset tilNordmarka.

Knut Bakkevig

Selv om det er godt å vite at en harmatpakka med seg i bilen, menervi at en kompis kan være vel såhyggelig. Energi- og klimaplanenfor Fet kommune beregner at der-som kompiskjøring øker gjen-nomsnittlig antall passasjerer fra1,1 til 1,2 pr bil, så gir det en re-duksjon på 2000 biler i døgnet og10 prosent reduksjon i årsdøgn-trafikk (ÅDT). Tenk om det kunnevært to personer i annenhver bil,altså 1,5 pr bil! Busser frakter igjennomsnitt 35 personer hver,og utgjør ca 15 prosent av kjøret-øyene i bynære køer i rushtrafik-ken. Vi mener det går an å tenkenytt i forhold til biltrafikken, spe-sielt med tanke på privatbilismenssvært dårlige kapasitets- utnyttelse.Statens vegvesen begrunner sinemål for den 5 km lange veiutvi-delsen mellom Vigernes og Ho-vinhøgda: ”Hovedhensikten medprosjektet er å forbedre kapasitets-forholdene og øke trafikksikker-heten langs vegen, og gjennomdette også gi bedre flyt for kollek-tivtrafikken”. "Utbyggingen vil gien positiv miljø- og trafikksikker-hetsmessig effekt ved at vegen ut-vides fra 2- til 4-feltsvei.”Vi avviser på det sterkeste at en ut-videlse av veien vil ha en positivmiljøeffekt. Vi tror heller ikke atflere biler i høyere fart fører til færreulykker. Men hva vil skje med mil-jøproblemene og kapasitetsforhol-dene ved en utvidelse til fire-feltsvei? Flere pendlere vil bruke bilframfor tog eller buss, så lenge deter plass nok på den nye veien.Forarbeidene til Nasjonal Trans-portplan (NTP) 2014-2023 sier atframtidig vekst i persontranspor-ten i Oslo-området må skje kol-lektivt dersom vi både skal bedreframkommeligheten, unngå flerealvorlige trafikkulykker og over-

MATPAKKE ELLER KOMPIS I BILEN? av Liv Grøtvedt og Mette Sperre, Naturvernforbundet i Fet

14 Grevlingen 2-2012

Krea

tivSt

rek/

Sund

hell Jørgen

Stubbesitter

KnokkelguttaDa man på bulevardene ville si noe riktig nedsettende om FridtjofNansen, sa man gjerne «denne skiløperen». Det var naturligvis dahan var aktuell som sendemann til England under opptakten til 1905.Hvor meriterende var dét, liksom. Ja, engang var det faktisk slik. Som vanlig trives jeg godt i solhellinga oppe i Lauvåsen sammen medmin gode bikkjekamerat, naboens puddeltispe Leika. Vi er åndsfren-der, Leika og jeg, med visstnok syv-åtteognitti prosent felles gener,målt av folk som har god greie på slikt. Leika er glad i luktene, jeg pri-ser utsikten utover hele Groruddalen, fjorden langt borte, og åsene. En stor gapahuk forseggjort i laftet tømmer, reist av en glad gjeng selv-ironikere som kaller seg Knokkelgutta, er et godt alternativ til minevante stubber. Det sier noen om livslang glede ved det enkle frilufts-livet. På samme måte som meg nærmer disse gutta seg støvets år, jeghar truffet noen av dem, men det er det med støv at det skal ikkestore vindpustet til før det virvles opp. «Kjerringfred» kaller de stedet,og mener naturligvis det motsatte i all sin velbevarte ukorrekte gutt-aktighet. Vi har ikke råd til å gi knokkelfolket skikkelig pleie når det ebber, vi harikke råd til ny Follo-bane, vi har ikke råd til sykkelveier, vi har ikke rådtil å innløse Løvenskiold.Men altså skiløperne. Ikke familiene ved kaffe- og pølsebålet og ikkehverdagsidrettsmenneskene naturligvis, men konkurransefolket. Entime i solen med en matpakke på deling med lykkelige Leika, og noendagers avisutklipp: Våre skistjerner har opptil sytti tjenende ånderrundt seg. Eksperter på skismøring, snøfuktighet, formkurver, puls-slag, muskulatur, psykologi, geitostmat, alt mulig, står til disposisjon.Med årelang utdannelse bak seg. Underlig ressursbruk, spør man meg.En gang i fjern fortid da knokler, sener og muskler var elastiske ogsterke, var skihopping en hobby for ungdommer som preppet bak-ken og lagde sprøytehoppet selv. «Mens sana in corpore sano», ensunn sjel i et sunt legeme, var den første latinen vi lærte.Vi høres av.

Kontaktpersoner i kommuner uten lokallagAURSKOG-HØLAND: Yvonne Ødegaard, Nannestadgata 1, 2000 Lillestrøm ENEBAKK: Kjell Arild Ødegård, Vestbyveien 69, 1914 YtreEnebakk, 47382810, tobjoelo@online.no FROGN: Sylvi Ofstad Samstag, Badehusgaten 15, 1400 Drøbak, 64935943, s-ofstad@online.noOSLO ØST: Marit Bache, 21913183, marit.bache@gmail.com SØRUM: Helge Njaa, Brinken 2, 1920 Sørumsand, 63827933

LOKALLAG I NOANaturvernforbundet i Asker: Arild Jansen, Pb 332, 1371 Asker, 66846814, ariljans@online.noNaturvernforbundet i Bærum: Bjørn Kåre Salvesen, Bankv. 15 A, 1362 Hosle, 97676690, bjorn.salvesen@c2i.netNaturvernforbundet i Fet: Liv Grøtvedt, Rovenveien 47, 1900 Fetsund, 63885210, 92097204, liv.grotvedt@gmail.comNaturvernforbundet i Lørenskog: Unni Aas, Løkenkollen 11, 1473 Lørenskog, 67902810, unniaas@getmail.noNaturvernforbundet i Nannestad/Gjerdrum: Kåre Homble, Sør-Kringler, 2030 Nannestad, 92696375, k.homble@online.noNaturvernforbundet i Nes: Marit Frøystad, Myrullveien 4, 2150 Årnes, 63903193, 92463277, nes@naturvernforbundet.noNaturvernforbundet på Nesodden: Peter Schølberg, Pb 251, 1450 Nesoddtangen, 66914850, pschjo@hotmail.comNaturvernforbundet i Nittedal: Hiltrud Hemmersbach, Marja Olsens vei 2, 1481 Hagan, 67079544, hiltrud.hemmersbach@c2i.net Naturvernforbundet i Oppegård: Mariella Memo, Pb 291, 1410 Kolbotn, 66807841, marimemo@online.noNaturvernforbundet Oslo Nord: Elin Tyse, Jutulveien 11, 0852 Oslo, 22690526, elintyse@c2i.netNaturvernforbundet Oslo Vest: Eystein F. Husebye, Pb 3157 Elisenberg, 0208 Oslo, 22141513, ey-f-hus@online.noNaturvernforbundet i Skedsmo: Elisabet Bolstad, Pb 27, 2001 Lillestrøm, 47623917, elisbo@gmail.comNaturvernforbundet i Ski: Stein Martinsen, Pb 232, 1401 Ski, 64872806, gaupestein@online.noNaturvernforbundet i Vestby: Kristian Vahl Østbye, Uglevn 15, 1555 Son, 64950099, kristian.ostbye@bym.oslo.kommune.no Naturvernforbundet i Ås: Hans Erik Lerkelund, Pb 130, 1431 Ås, 98849397, lerkelund@gmail.comStudentlaget i Ås: naturvern.umb@gmail.comOslo Studenlag av NU og NNV: Hallvard Surlien, h-surli@online.no

Sett og saksetEn varslet forvaltningskriseSaksbehandlerne er flyttet ut i direktorater og ytreetater, mens rådgivere og informasjonsmedarbeidereer rekruttert inn. Selv om det fortsatt er solide kunn-skaper om forvaltning i departementene, er det ar-beidet for politisk ledelse som gir høyest prestisje.Dekan Hans Petter Gravir i Morgenbladet 13.–19. april 2012

Ved foten av StetindHver gang det regnet, satt de [Arne Næss og NilsFaarlund] og pratet om hvordan gleden og me-ningen i livet besto i at du og «ditt lille selv» kunneidentifisere deg med «det store selvet», naturen. Såkom denne tanken klart frem: Naturen har verdi i segselv, den er kulturens hjem. Nærmere naturen kom-mer du ikke enn i møte med det livsfarlige. Da får duen intens følelse av hva det handler om.Fra Fjell og vidde, nr 2 april 2012, side 59

Ikke skygg for KyprosLeser du i april at det blir en regnfull sommer, kan duikke skylde på familien Gislefoss. Nedbørsvarsler offentlig-gjøres aldri så lang tid i forveien. Den slags vær er van-skelig å forutsi. Sommervær er også vanskeligere ennvintervær. Trykksystemene er mye mer utvisket. De dan-nes som følge av temperaturmotsetninger.Kristen Gislefoss i =Oslo april 2012

Noe å strekke seg etter – en mellomting, kanskjeDem førtælt om hu tante. Hu bodd i Lierne. I eigamme. Framfør døra i gamma lå der en sten. Huhadde vatn i ei kjelde som lå en 50 meter unna dengamma. Når hu henta vatn der så sto hu på en sten.Mellom de to stena var det itj sti. Hu hoppa så lett fråside til side på førskjellig måte kvar gong. Det vart itj stimellom de to stena. Av det skulle vi førstå at når vi førlotdenne verda så skulle det itj visast at vi hadd vorre her.Fortalt av Jon Bojer Godal i Veglederen Et festskrift til Nils Faarlund, Oslo 2007

Frender imellom«Det er først etter inngående kjennskap til andre dyrsatferd, særlig primatenes, at det er mulig med en noen-lunde objektiv analyse av menneskets følelser og reak-sjonsmønstre.»Kåre Elgmork (1924–2011): Aper – mennesker, slektskap og utvikling, Oslo 1988

Send rettelser til red.

15Grevlingen 2-2012

bo

ksp

alte

nEn liten grevling

har den lykke å hafri adgang til et lite

bibliotek.

En rypejegers dagbokDenne rypejegerens dagbok er en av de bøkene jeg oftest trekker fremfra bokhylla for å bla litt, lese litt, lese mye og hygge meg over iaktta-gelser. Blyantstreker i margen markerer høydepunkter. Rypejegere lærerseg med årene å lese terrenget bedre enn de fleste andre brukere avfjellet. De følger ikke stiene i samme grad som oss som bare vandrer. Vilærer å lese terrenget fra nut til nut, og hvor det er lettest å gå. Hanlærer seg i tillegg å lese terrenget hvor det er mest sannsynlig at fuglentrykker. For så vidt har soppsankeren, multeplukkeren og naturfotogra-fen samme utfordring og glede. Det kommer an på hvor godt man harsublimert 50 000 generasjoners jaktinstinkt.Samspillet med hundene er fascinerende. For vår rypejeger er ingen like,og han kan beskrive alle fuglehundene han har jaktet med, ned til egen-skaper i detalj. Det gir en større innsikt enn jeg har hatt med minehunder. Mine par hunder har vært gjeterhunder, blitt familiemedlemmerog har vært ellevilt fornøyde bare med å få løpe og å få snuse. Hanshunder har hatt en oppgave å tilfredsstille sin herre med. Det gir hun-deglede og hundestolthet.Når denne bokomtaler vandrer i fjellet og støkker et rypekull, går det enfrydefull liten iling gjennom krop-pen – lykke på reisen, lille fugle-flokk, jeg er ingen lystjeger. Det erdere ryper som har deres habitather, mitt er noen punkter nede påflatlandet. Skal dere først drepesog spises, slik naturens orden er,vel så har fjellreven en forrang formeg. Der kan et slikt rypekull bliet være eller ikke være. Johan B. Steen er både rypeforskersom utdannet zoolog, og liden-skapelig rypejeger. Det er en kom-binasjon som gir innsikt, en innsikthan er god til å formidle. I tillegghar han talentet. Som han selvskriver, kjente han småfuglene ihagen før han lærte bokstavene.For ham er det lystjakten som dri-ver ham, og da er bare drapet ennaturlig følge. Han gir god plass tildenne evige diskusjonen for ogimot slik jakt, og den mest reflek-terte jeg kjenner til. Red.

Johan B. SteenFra en rypejegers dagbokTegninger av Marianne AndresenGyldendal, Oslo 1985ISBN 82-05-15394-9

Returadresse: NOA, Maridalsveien 120, 0461 Oslo

Stallvakter på Frønsvollen,mai, juni og høsten 2012

Kan du tenke deg å bidra til informasjonsarbeidet på Frønsvollen? Vi har behov forflere medlemmer som kan sikre at stedet holdes åpent for markavandrere. Ta kontakt.Enda hyggeligere er det hvis du synes aktiv deltagelse i NOAs arbeid på Frønsvollenkunne være interessant. Håper vi sees!

Sommerutleie på FrønsvollenNOA ønsker å leie ut hovedhuset på Frønsvollen i skolens sommerferie. I denne tidener det dyr fra Bogstad gård på beite på vollene som trenger et enkelt tilsyn. Stallen,NOAs informasjonssenter for markaarbeidet, skal holdes åpent for forbipasserende. Vi leier fortrinnsvis ut til de som vil kombinere en ferie i skogen med ønske om åbidra til NOAs arbeid på Frønsvollen. Hovedhuset har faste sengeplasser til fem, medflatsengsplasser kan det overnatte maksimalt ni personer. Leietakeren, minst enperson, må være NOA-medlem.

Leiepriser for hel uke (ikke nødvendigvis uke nr.) ...........................................kr 600,-Midtuke, opptil tre netter/flere personer........................................................kr 300,-Midtuke en natt pr. person............................................................................kr 100,-Helg (fredag til søndag kveld) .......................................................................kr 400,-

Påmelding skjer til NOA 22 23 83 20 eller e-post til noa@noa.no Leien betales forskuddsvis innen 15. juni.

Refusjon av leien ved avbrudd eller fravær kan ikke påregnes.